Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 2,251 to 2,300 of 17,413
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 2251 | Bisatt fra Haslum krematorium, store kapell, mandag 26.januar kl.13.00. Gravsted på Lesja. | Reitan, Agnes "Ziegler" (I1747)
|
| 2252 | Bisatt fra Haslum krematorium/kapell. Gravsted på Vestre gravlund i Oslo. | Backe, Arne Christian (I1108)
|
| 2253 | Bisatt fra Haslum krematorium/kapell. Gravsted på Vestre gravlund i Oslo. | Reitan, Eli Brinchmann "Backe" (I18)
|
| 2254 | Bisatt fra Haslum lille kapell. | Christiansen, Roar (I16327)
|
| 2255 | Bisatt fra Lademoen kapell. Gravsted på Havstein kirkegård. | Eide, Oscar (Oskar) Lorentzen (I608)
|
| 2256 | Bisatt fra Stokken kirke. | Erga, Kristine Moi "Aune" (I764)
|
| 2257 | Bisatt fra Søm kirke. | Bergslid, Eldrid "Eskedahl" (I5632)
|
| 2258 | Bisatt fra Vestre krematorium i Oslo. | Gauer, Rolf Martinius Franz (I16753)
|
| 2259 | Bisatt fra Vestre krematorium i Oslo. | Olsen, Kari (Karen/Karin) Oskara (I5229)
|
| 2260 | Bisatt fra Vestre krematorium, gamle kapell, kl. 9.45. | Darrel, Andreas Storm (I7570)
|
| 2261 | Bisatt fra Vestre krematorium, nye kapell. | Hiorth, Agnes Sofie Margaret (I17734)
|
| 2262 | Bisatt fra Vestre krematorium. | Brandt, Hjørdis "Andreassen" / "Kvam" (I15949)
|
| 2263 | Bisatt fra Østre gravlunds lille kapell kl.12.30. | Lødøen, Tove "Westrum" (I2687)
|
| 2264 | Bisatt fra Østre krematorium kl.11.30. | Zinow, Astrid Solveig "Gundersen" (I447)
|
| 2265 | Bisatt fra Østre krematorium, lille kapell kl.9.15. | Iversen, Arthur August (I2713)
|
| 2266 | Bisatt fra Østre krematorium, lille kapell, torsdag 19.juni 1986 kl.13.45. | Gundersen, Thor Asbjørn (I2711)
|
| 2267 | Bisatt i klosteret Lorisch. | av Øst-Franken, Louis (Ludvig) "Louis 2" (I3649)
|
| 2268 | Bisettelse fra Tilfredshet kapell. | Korsvik, Hans Oddmund (I14268)
|
| 2269 | Bisettelsen fant sted kl.13.00 fredag 3.september 1943 (H.Svanholms begravelsesbyrå). | Lorentzen, Johan Sophus Munch "Sofus" (I504)
|
| 2270 | Bisettelsen var fra Havstein kirke tirsdag 23.september klokka ett. Havstein kirke var vakkert pyntet med levende lys og blomster. Hans båre var dekorert med blomster fra nærmeste familie, og det var signerte kranser fra øvrige familie, Jern- og Metallarbeiderforeningen. Strykere og organist spilte Sibelius' - Stjernesangen, og Thor Grønnesby sang - Eg veit i himmerik ei borg. Sogneprest Solbu forrettet, og brakte hilsen og takk fra hustru Hildur, barna og deres familier. Solbu knyttet sin andakt til 1.Joh.4,9. Solisten sang - Blott en dag, før Jan Åsmul la krans på båren fra Jern- og Metallarbeiderforeningen. Minnestunden på Havstein ble avrundet med at musikerne spilte Nordraaks - Melodi, og sørgeskaren sang - Så ta da mine hender. | Lorentzen, Sverre (I72)
|
| 2271 | Bisettelsen var fredag 15.januar i Tilfredshet kapell i Trondheim. | Eide, Johan Finn (I604)
|
| 2272 | Bisettelsen var storslått, og titusenvis av mennesker dannet sørgeprosesjonen. Edvard Griegs urne er satt inn i en grotte ved Troldhaugen. Da Nina Grieg døde i 1935, ble hun bisatt ved siden av sin ektefelle. | Grieg, Edvard Hagerup (I25106)
|
| 2273 | Bisettelsesdagen | Hansen, Rasmus (I1196)
|
| 2274 | Biskop Bredahl holdt Ligprædiken over Mentz. | Christophersen Darre, Mentz (I8094)
|
| 2275 | Biskop Gjeble Pedersson sendte Absalon til universitetet i København i 1544, der han bodde hos Sjællands biskop, Peder Palladius, en av Europas fremste teologer på den tiden. Absalon studerte i København i 5 år. | Pedersen Beyer, Absalon (I3248)
|
| 2276 | Biskop Johan Nordahl Brun holt en minnetale over Hans Steenbuch i det - kongl. norske Videnskabers Selskab - hvor Hans hadde vært medlem. | Eriksen Steenbuch, Hans (I2345)
|
| 2277 | Biørn Bersvendsen Solberg og Chirsten Niels D. Hof. | Family: Biørn Bersvendsen Solberg, "Frøset" / Kirsten Nielsdatter Hoff, "Frøset" (F903)
|
| 2278 | Biørn og Kirstens 2 første barn er født på Solberg. Deretter har de flyttet til Nordstu på Frøset før deres tredje barn ble født i 1729. | Bersvendsen Solberg, Biørn "Frøset" (I1730)
|
| 2279 | Biørn Solbergs datter, noe, Carj. | Biørnsdatter Solberg, Kari (Carj) (I1733)
|
| 2280 | Bjerke nordre. Reinhold ble oppkalt etter sorenskriverfruen Reinholdine Gram, født Boll, på Ask gård i Norderhov. Foreldrene til Reinhold hadde vært leietakere hos henne før de kjøpte sin egen gård der i 1829. | Hoffmann, Reinholdt (I474)
|
| 2281 | Bjälbo. | Ingvaldesson, Folke (I4738)
|
| 2282 | Bjärme. | Jensson i Billingstad, Olof (I9057)
|
| 2283 | Bjärme. | Joenson i Bjärme, Kettil (I9106)
|
| 2284 | Björn Eriksson efterträdde sin far Erik Emundsson som kung och ska ha regerat i 50 år. Stabilt styre, greide å beholde de erobrede områder. Björn var enligt ett sent tillägg till Hervarar saga sveakung och far till Olof 2 Björnsson och Erik Segersäll. Tillägget innehåller en kungalängd med många uppenbara felaktigheter, tillägget tillhör alltså inte Hervarar saga utan lades till hundratals år efter sagan skrevs och har sedan kopierats tillsammans med Hervarar saga. Tillägget anger också att Björn var son till den Erik som krigade mot Harald Hårfager och efterträdde bröderna Björn på Håga och Anund Uppsale. Adam av Bremen, som är en samtida troligtvis sekundär/tertiär historisk källa, anger istället för Björn kungen Emund Eriksson. Adam hade hyfsad koll på läget med tanke på att han satt i Bremen, men hans primärkällor har en tendens att misstolka information. Man kan gissa att hans primärkällor bestod av frankiska missionärer som fick sin information genom tolkar blandat med litteratur. Man bör behandla all information från den här tiden med stor källkritik, även relativt pålitliga källor som Adam av Bremen. Det är mycket möjligt att Emund och Björn var bröder och delade tronen; Det fanns ett visst mått av tradition kring delad makt bröder emellan i det vikingatida samhället. Men deras existens måste ses som spekulation. Det finns ej tillräckligt mycket källmaterial för att kalla vare sig Emund eller Björn för historiska personer. Torgny lagman tog till orda och sade: Min fader Torgny var med kung Björn en lång tid och kände väl hans seder, och riket stod i Björns dagar i mycken styrka och makt och led aldrig minskning; dock var han vänlig mot sina män. Kilde: Den svenska historien s.80, Alf Henriksson. I den svenska kungakrönikan som finns bifogad till den isländska Hervararsagan nämns Björn och Anund, söner till sveakungen Erik Björnsson. Efter faderns död delade bröderna sveariket mellan sig, så att Björn satte sig vid Högen (at Haugi), en av de mäktiga gravhögarna i Hovgården på Adelsö, medan Anund, som i krönikan kallas Anund upsale, började residera i Gamla Uppsala. Björn var den kung som Ansgar mötte vid sitt första besök i Sverige, och Anund var den av svearna fördrivne kungen. Kilde: Tio uppsatser om Gamla Uppsala, Wladyslaw Duczko, 2000. Björn hette den kung som regerade i Uppland under förra delen av 800-talet och som enligt Rimberts krönika om Ansgar skall ha bett Ludvig den fromme att sända missionärer till svearna. Kilde: Bra Böcker. | Eriksson, Bjørn (I3533)
|
| 2285 | Bjølstad er en gård i Heidal i Sel kommune, nord for elven Sjoa og tettbebyggelsen Bjølstadmo i Heidal. Gården var i sin tid en av Gudbrandsdalens største jordeiendommer med store skogvidder. Bjølstad har gått i arv i samme slekt (Bjølstadætten Bratt) siden middelalderen, og nevnt i skriftlige kilder tilbake til 1270. | Eriksen Bratt, Endride "på Bjølstad" (I25338)
|
| 2286 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I738)
|
| 2287 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21161)
|
| 2288 | Bjørg, Petter og Svein Nordahl hadde bil og kom ofte inn til Oslo med familien for å hente med seg Ruth, Einar, Ruth Eva og William Skøien på biltur. Ofte kjørte de til Lier, eller Hønefoss og områdene omkring der, hvor de hadde picnic. Solihøgda var et populært utfartssted for de 2 familiene. | Family: Petter Olaus Nordahl / Bjørg Eide, "Nordahl" (F369)
|
| 2289 | Bjørg, Petter og Svein Nordahl hadde bil og kom ofte inn til Oslo med familien for å hente med seg Ruth, Einar, Ruth Eva og William Skøien på biltur. Ofte kjørte de til Lier, eller Hønefoss og områdene omkring der, hvor de hadde picnic. Solihøgda var et populært utfartssted for de 2 familiene. | Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
|
| 2290 | Bjørgs kusine Ruth Eva Skøien fortalte at Bjørg var tynn og spe. Hun hadde hatt tuberkulose og ble visst operert, hvor det ble fjernet noe av den ene lungen. | Eide, Bjørg "Nordahl" (I607)
|
| 2291 | Bjørkli. | Bjørkli, Aslaug Marie "Bye" (I10521)
|
| 2292 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10523)
|
| 2293 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10525)
|
| 2294 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10526)
|
| 2295 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10530)
|
| 2296 | Bjørn Bjørnson fikk sin sceniske utdannelse i Wien, og gjorde sin debut i 1880 ved hertugen av Sachsen-Meiningens selskap. I årene 1885 til 1893 hadde han som ledende instruktør det kunstneriske hovedansvar for Christiania Theater. Bjørnson moderniserte den gamle konservative institusjonen og ga personalet en ny og levende innstilling til kunsten - en realistisk menneskeskildring avløste deklamasjonen. Selv spilte han oppgaver som Peer Gynt, Sigurd Slembe og Richard III. Senere gjestet han i utlandet, og i 1895 var han fast instruktør ved Dagmarteatret i København. - Hans livs hovedverk var Nationaltheatrets reisning, som han gjennom sin pågående energi fremfor noen annen hadde æren for. I 1899–1907 var han dette teaterets første, vitale og inspirerende sjef. Han smeltet det unge, uensartede personale sammen til det ensemble som kom til å bære norsk scenekunst. I nedgangstiden 1923–1927 satte han for annen gang sin begeistring og arbeidskraft inn som sjef. Også etter den tid støttet Bjørnson gang på gang teateret som instruktør, fra Når den ny vin blomstrer til operettesuksesser som Czardasfyrstinnen. Under det altoppslukende arbeidet som sjef og instruktør trådte skuespilleren Bjørnson etter hvert mer i bakgrunnen. Med lange mellomrom møtte imidlertid Oslo ham på scenen, helt til 70-årsdagen i 1929. Her spente hans evner fra den fantasifulle professor Tygesen til den følsomme Paul Lange. Det var alltid fest og strid, humør og uro omkring Bjørnson både som skuespiller, instruktør og sjef. Noen fast linje var det kanskje ikke i hans innsats, og hans litterære smak vakte ofte kritikk. Mens hans sjeldne positive teateregenskaper var det aldri uenighet om. - Av hans skuespill er Johanne, oppført på Christiania Theater i 1898, det betydeligste. Lystspillene Solen skinner jo (1913) og En tørstig kamel (1919) har vært spilt på Nationaltheatret. Sin store fortellerevne tok han i bruk i sine erindringer Mit livs historier - fra barndommens dage (1922), Bjørnstjerne Bjørnson; hjemmet og vennerne (1932), Bare ungdom (1934) og Det gamle teater (1937). Disse bøkene betegner både en sterk personlig innsats og et stykke levende norsk kulturhistorie. Hans siste iscenesettelse på Nationaltheatret var Kongsemnerne (1938) og Geografi og kjærlighet (1941). Bjørn Bjørnson var sønn av Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson. Han er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. | Bjørnson, Bjørn (I24636)
|
| 2297 | Bjørn Farmann (død 927) var ifølge Snorres kongesagaer en småkonge i Tønsberg i Vestfold og sønn av Harald Hårfagre. I sagaen om Harald Hårfagre i Heimskringla forteller Snorre Sturlason at kong Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og omtykt mann, og var en god høvding. Bjørn Farmann skal ha blitt drept av Eirik Blodøks på Sem kongsgård og gravlagt i Farmannshaugen der. Ved utgravninger i 1917 og 1918 viste det seg imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav, men antakelig var en rituell haug fra jernalderen. Han hadde sønnen Gudrød, som ble far til Harald Grenske, som siden ble far til Olav den hellige. Fra Harald Hårfagres saga, Snorre: 36. Bjørn, kong Haralds sønn, rådde da i Vestfold, han satt for det meste i Tønsberg, og var lite på hærferd. Til Tønsberg kom det mange kjøpmannsskip både der fra Viken og lenger nordfra landet, og sør fra Danmark og fra Saksland. Kong Bjørn hadde også kjøpskip ute i fart på andre land og skaffet seg på den måten kostbare saker og andre varer som han syntes han trengte. Brødrene hans kalte ham farmann eller kjøpmann. Bjørn var en klok mann, rolig og sindig, og så ut til å bli en god høvding, han fikk seg et godt og høvelig gifte, og han fikk en sønn som het Gudrød. Eirik Blodøks kom fra austerveg med hærskip og stort følge. Han krevde at broren Bjørn skulle gi ham de skatter og skylder som kong Harald eide der i Vestfold; men før hadde det vært skikk at Bjørn sjøl førte skatten til kongen eller sendte menn med den. Slik ville han det skulle være nå også og ville ikke gi den fra seg. Men Eirik trengte mat og telter og drikk. Brødrene trettet om dette med strie ord, men Eirik fikk ingenting likevel og drog ut av byen. Bjørn drog også ut av byen om kvelden og opp til Sem. Eirik vendte tilbake, drog etter Bjørn opp til Sem om natta, og kom dit mens de satt over drikken; Eirik kringsatte huset, men Bjørn og hans menn gikk ut og kjempet; der falt Bjørn og mange menn med ham. Eirik tok stort hærfang, og drog nord i landet. Denne gjerningen var vikværingene fælt misnøyde med, og Eirik ble ille likt der; det gikk ord om at kong Olav nok ville hevne Bjørn, om han kunne komme til. Kong Bjørn ligger i Farmannshaugen i Sem. Bjørn er også nevnt i Øyvind Skaldespillers kvad Hákonarmál. Forfatteren av Fagerskinna omtaler Bjørn som Bjørn Farmann, som noen kalte Buna. Kanskje kan 2 Bjørn'er ha blitt forvekslet, for Bjørn Buna var ifølge blant andre Laksdøla saga en herse i Romsdalen. Are Frode omtaler Bjørn Farmann (også omtalt som Bjørn Buna) som herse i Sogn. Bjørn var igjen sønn til Vedrar-Grims, som også var herse i Sogn. Denne ætteopplysningene er satt opp av Are Frode kring år 1120 – omkring 100 år før Snorre. Det er derfor større grunn til å vektlegge denne opplysningen enn Snorres mye senere beretning. | Haraldsen, Bjørn (I3399)
|
| 2298 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I19785)
|
| 2299 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18394)
|
| 2300 | Bjørn Sverre: Husker godt da jeg lå over til bestemor og bestafar på Munkvoll. Jeg hadde med meg fotballspillet mitt. Bestefar skulle bestandig være HAMKAM. Han sa hver eneste gang: Du vet at jeg er født på Hamar. Jeg var selvsagt RBK. Da han scoret lo han så han ristet. Bestemor var som vanlig på kjøkkenet. Smurte brød med bondesmør!! ....Han ramset opp lagoppstillingen til HAMKAM helt utrolig! | Lorentzen, Sverre (I72)
|