Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 2,251 to 2,300 of 16,282

#	Notes	Linked to
2251	Bosted: Skinnerheia 24.	NO01914/04, R Z Ingrid-alexandra-kira (I17430)
2252	Bostedsadresse ved død: Hjelmsgate 2 B. Døde av Bronchit chronica. Søndags morgen kl.6 den 25.juni 1911 døde Johs Reitan. Som sønnen Ole skriver i et brev den 28.: St.Hansaften blev min far saa syg, at vi forstod han ikke havde mange dage igjen at leve... Søndags morgen kl 6 den 25 ds døde min far, og da nu min mor ingen anden har at holde sig til end mig, er hun allerede flyttet hjem til mig. Fra dødsannonsen i Aftenposten lørdag 1.juli 1911: Min kjære Mand, vor Far og Svigerfar og Bedstefar Telegrafbestyrer Johs. Reitan døde stille og fredfuldt idag 72 Aar gammel. Kria. 25.Juni 1911. Hanna Reitan, født Hytten. Karen Blomberg, født Reitan, Otto Blomberg. Ole Reitan, Livy Reitan, født Hoff. Barnebarn. Begravelsen foregaar paa Vestre Gravlund Lørdag 1ste Juli Kl.2.	Reitan, Johannes (I1758)
2253	Bostedsadressen til foreldrene er nevnt som Apotekersmuget.	Reitan, Signe Alice (I12450)
2254	Bostedsadressen til foreldrene er Sørhauggaten.	Reitan, Svend Nilsen (I12451)
2255	Bottbrenna	Johnsen Kolbranden, Lars "Kluften" (I10547)
2256	Botten Soot var en sterk personlighet, og hun ble i 1920-årene ofte omtalt som en av norsk revys djerveste og mest fantasifulle kunstnere, som gjorde sterkt inntrykk på både publikum og kritikere. Dagbladets Gunnar Larsen omtalte henne slik (en ganske ekstraordinær kritikk fra en teaterkritiker): Hvor strålende vakkert hennes ansikt er! – som meislet i laste- og lidelsesfull passion. Aftenposten skrev: Hun er et eventyr, – temperament og eiendommelig charme. De kunstneriske anlegg var sterke i både fars- og morsslekten, og teateret fikk hun nærmest inn med morsmelken. Moren hadde prøvd seg som skuespiller lenge før hun engasjerte seg i barneteater, og etter skilsmissen fra maleren Eyolf Soot (da Botten var 5 år gammel) giftet hun seg med skuespilleren Harald Stormoen. Som barn var Botten elev ved Thora Hals Olsens ballettskole; senere studerte hun sang med Bergljot Ibsen, Wilhelm Kloed og von zur Mühlen og harmonilære med Carsten Carlsen. Hun debuterte 1911 som barfotdanserinne à la Isadora Duncan i Brødrene Hals' konsertlokale i Kristiania, et sted hun skulle bli godt kjent med senere. I 1914 debuterte hun som sanger på Nationaltheatret med den 16 år gamle Reimar Riefling som akkompagnatør. Etter et kort besøk på Chat Noir i 1913 ble hun fra 1915 fast knyttet til denne scenen, hvor hun ble størstedelen av sin kunstnerkarriere, bare avbrutt av kortere gjestespill ved andre revyteatre og turneer rundt omkring i landet. Odd Bang-Hansen beskrev henne på denne måten: Botten Soots genre var den vilt groteske. Hennes operaparodier og parodien på 'Svanens død' eller Gåsens endeligt, var så bisarr at Per Kvist en gang sa at hun vel mer hørte cirkuset enn kabaretscenen til. Men kritikerne tok godt imot dikterhøvdingen Bjørnsons grandniese. Dagbladet skrev: Hun er simpelthen et fandenivoldsk fruentimmer – i ordets beste betydning. Umiddelbar, lunefull og eksotisk, – uten tvil en sjelden kabaretfugl. Chat Noir, som i årene 1919–1927 hadde tilholdssted i det tidligere Brødrene Hals' konsertlokale, fikk i starten en noe blandet mottakelse. Det ble især nevnt at det gamle konsertlokalet nå var blitt et ordinært forlystelsessted, der - Per Krohgs sorte kjempekatter hadde jaget de olympiske musene på flukt. I begynnelsen bestod ensemblet blant annet av Botten Soot, hennes gode venninne Lalla Carlsen, Per Kvist, Egil Hjorth-Jenssen og Victor Bernau. Førstnevntes glansnummer var som danserinnen Exotina BortiNata. Både Botten og halvsøsteren Guri Stormoen medvirket 1920 i revyen Spiritus og 1922 i Per Kvists og Arne Svendsens revy Midt i Planeten. En av datidens landeplager ble Botten Soots og Lalla Carlsens versjon av Ernst Rolfs vise om Maggedutti. Etter hvert ble konkurransen mellom revyscenene sterkere. Mayol-teateret, hvor Botten Soot opptrådte sammen med Einar Rose og Harald Heide Steen, måtte innstille alt julen 1925. Kritikerne savnet sin Botten, og det tok ikke lang tid før hun var tilbake på revyscenen. Finn Bøs revy For fulle Seil ble 1926 oppført på Casino, og det ble en ny seier for Botten Soot som Gretchen i hennes Faust-parodi. Men tidene hadde forandret seg, og både billettprisene og honorarene gikk ned. Revyscenene Maxim, Casino og Den røde Lykte med flere forsvant, og det ble en kamp om engasjementene. Chat Noir flyttet 1927 til Tivoli, hvor den ble frem til 1937. Nå var det utstyrsrevyene som dominerte, med et ballettkorps på 20 Bernau-girls. Bestevennene Botten og Lalla fulgte med, og de ble stadig fremhevet i kritikken for sin visekunst. Botten opptrådte også sammen med Ernst og Tutta Rolf på Bygdøynes sommeren 1932, men året etter var det sønnen Svend Soot von Dürings (1915–1969) tur til å debutere. Kritikken var god: ...en slags mannlig Botten Soot i lommeformat. Det groteske syn gjorde kolossal furore. Revyscenen Scala åpnet 1934 under ledelse av Victor Bernau og Einar Rose, og Botten var med, sammen med den senere Leif Juster og Arvid Nilssen. Krigsåret 1941 stod hun på Søilen Teaters scene i revyen Mot lysere tider. Nå ble det dessuten skuespillerstreik i protest mot nazimyndighetene. De siste krigsårene ble det mer tilfeldige engasjementer. Stedet var som regel Folkets Hus, som nå kalte seg Maxim. Her spilte hun mot Per Kvist og senere mot Otto Nielsen. Etter krigen turnerte Botten Soot med sitt one-woman-show landet rundt, og hun kan gjerne kalles Norges første kvinnelige stand up-artist. På denne tiden beredte hun dessuten sitt publikum en annen og sjelden begivenhet – en forestilling der ikke bare Botten Soot selv, men også hennes mor Inga Bjørnson, datteren Berit Soot Kløvig (1920–1975) – som senere ble billedkunstner, og sønnen Svend Soot von Düring opptrådte. I nyere tid har 4.generasjon overtatt på scenen - Inga Bjørnsons oldebarn og Bottens dattersønn Eyolf Soot Kløvig (1947–) er også skuespiller. Botten Soot var blant de første kvinnelige revykunstnere som selv skrev deler av sitt eget materiale. Mest kjent er hennes Vårvise og De gammeldagse Piger. Hun utgav også boken Mamma i fint selskap (1946).	Soot, Ingeborg (I24647)
2257	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F7985)
2258	Bradsberg Adelig Sæde-gaard Med Folloug i 1801: Her finner vi 12 årige Karen Jørgine Jacobsdatter som Opforstrings barn. Her finner vi også Snedker Jacob Nielsen Bergman 49 år og kona Johanne Marie Christensdatter 40 år, begge i første ekteskap, samt deres barn Niels 10 år og Ingebor Maria 2 år.	Nielsen Bergman, Jacob (I7014)
2259	Brandt var SPDs kanslerkandidat i 1961, men tapte for sittende kansler Konrad Adenauer. I 1964 etterfulgte han den avdøde Erich Ollenhauer som formann for SPD. Året etter var han igjen partiets kanslerkandidat, men tapte på nytt for Ludwig Erhard. I denne tiden var han den mest omstridte politiker i landet, og høyresiden brukte også hans fortid og det faktum at han ikke hadde kjempet for fedrelandet mot ham. I 1965 uttalte han at - denne valgkampen har etterlatt sår. Etter Erhards avgang i 1966 ble Kurt Georg Kiesinger valgt til ny kansler i en storkoalisjon bestående av CDU/CSU og SPD. I denne koalisjonen ble Brandt utnevnt til utenriksminister og visekansler.	Frahm, Herbert Ernst Karl "Brandt" (I15985)
2260	Braut-Anund hadde en sønn som het Ingjald. Da var det en konge i Fjadrundaland som het Yngvar, han hadde 2 sønner med sin kone, den ene het Alv, den andre Agnar; de og Ingjald var mest jevnaldrende. Det var bygdekonger mange steds omkring i Svitjod den gang. Braut-Anund rådde i Tiundaland, der er Uppsala, og der er alle-svears-ting. Der var det store blot, og dit kom mange konger, især midtvinters. En vinter det var kommet fullt av folk til Uppsala, var kong Yngvar og sønnene hans der også, de var 6 år gamle. Alv, kong Yngvars sønn, og Ingjald, sønn til kong Anund, fikk i stand en gutteleik, hver skulle rå for sin flokk; men da de leikte, var Ingjald mindre sterk enn Alv, og det syntes han var så ille at han storgråt; da kom Gautvid, fosterbror hans, til, og leide han bort til Svipdag Blinde, som var hans fosterfar, og sa til ham at det hadde gått så ille, og at Ingjald var ikke så sterk og så kraftig i leiken han som Alv, sønn til kong Yngvar; Svipdag svarte da at det var en stor skam. Men neste dag lot Svipdag ta hjertet ut av en varg og steike det på spidd, og så gav han Ingjald kongssønn det å ete, og fra den stund av fikk han vondere og verre sinn enn noen andre. Da nå Ingjald ble voksen, bad Anund om kone for ham, det var Gauthild, datter til kong Algaut; han var sønn til kong Gautrek den milde, sønn til Gaut, som Gautland har fått navn etter. Kong Algaut var viss på at dattera måtte bli vel gift, når hun fikk sønn til kong Anund, om han hadde slikt lynne som faren; og så ble hun sendt til Svitjod, og Ingjald holdt bryllup med henne. Ingjald, kong Anunds sønn, ble konge i Uppsala. Uppsalakongene var de fremste av kongene i den gang det var mange bygdekonger; det var fra den tid Odin hadde vært høvding i Svitjod. De som satt i Uppsala, var høvdinger alene over hele Sveavelde helt til Agne døde; men da ble riket først delt mellom brødrene, slik som før er skrevet, og siden ble riket og kongedømmet spredt i ætta, ettersom den greinte seg ut; noen konger ryddet store skoger og bygde der og fikk større rike på den måten. Så da Ingjald fikk riket og kongedømmet, var det mange bygdekonger, som før er skrevet. Kong Ingjald lot stelle til stort gjestebud i Uppsala og ville holde arveøl etter sin far kong Anund; han lot bygge en sal som var like stor og like gildt utstyrt som Uppsal, den kalte han Sjukongesalen, det var satt opp 7 høgseter i den. Kong Ingjald sendte menn over hele Svitjod og bød til seg konger og jarler og andre stormenn; til dette arveølet kong Algaut, Ingjalds måg, og kong Yngvar fra Fjadrundaland og de 2 sønnene hans, Agnar og Alv, kong Sporsnjall fra Närike og kong Sigverk fra Åttundaland; men kong Granmar fra Södermannland kom ikke. De 6 kongene fikk sete i den nye salen, ett høgsete stod tomt av dem som kong Ingjald hadde latt sette opp. Alt folk som var kommet, fikk sete i den nye salen. Kong Ingjald hadde gitt sin hird og alt sitt eget folk sete i Uppsal. Det var skikk den gang at når en skulle holde arveøl etter konger og jarler, så skulle den som holdt det, og skulle ta imot arven, sitte på trinnet foran høgsetet helt til ei skål ble båret inn som de kalte Brageskåla; da skulle han stå opp og ta imot Brageskåla og gjøre et løfte, og så drikke ut skåla; så skulle de leie ham til høgsetet som hans far hadde hatt, da var han kommet til full arv etter faren. Slik ble det gjort her òg; da Brageskåla kom inn, stod kong Ingjald opp og tok imot et svært dyrehorn; så gjorde han det løfte at han skulle øke riket så det ble én gang til så stort mot alle himmelhjørner eller også dø; så drakk han ut hornet. Og da folk var blitt drukne om kvelden, sa kong Ingjald til Folkvid og Hulvid, Svipdags sønner, at de og deres menn skulle væpne seg om kvelden slik de hadde tenkt. De gikk ut til den nye salen, de satte ild på den, også tok salen til å flamme opp, og der brant det inne 6 konger og alle deres menn, og de som prøvde å komme ut, ble straks drept. Etter dette la kong Ingjald under seg alle de rikene som kongene hadde hatt, og fikk skatter av dem. Kong Granmar fikk høre om dette, og han mente han kunne vite at samme lagnad var eslet ham også, om han ikke var på vakt. Samme sommer kom kong Hjorvard, han som de kalte Ylving, til Svitjod med hæren sin, han la til i en fjord som heter Myrkvafjord. Da nå kong Granmar hørte det, sendte han menn til ham og bad ham til gjestebud med hele hæren; han tok imot dette, for han hadde ikke herjet i kong Granmars rike. Da han kom til gjestebud, ble det stor glede. Om kvelden, når de skulle drikke skåler, var det skikk hos konger som satt hjemme i eget land og i gjestebud som de lot holde, at de skulle drikke tvimenning om kveldene, en mann og ei kvinne sammen så langt det rakk, de som ble til overs, skulle drikke hver for seg. Men det var vikinglov å drikke alle i en flokk, om det så var i gjestebud. Kong Hjorvards høgsete var satt rett imot høgsetet til kong Granmar, alle hans menn satt på samme benken. Da sa Granmar til Hildegunn, dattera si, at hun skulle bu seg og bære øl til vikingene, hun var den vakreste kvinne en kunne se. Hun tok en sølvkalk og fylte den, så gikk hun fram til kong Hjorvard og sa: Alt godt for Ylvinger, ved Rolv Krakes minne! drakk kalken halvt ut og gav den til kong Hjorvard. Han tok kalken og handa hennes med, og sa hun skulle komme og sitte hos ham; hun svarte at det var ikke vikingskikk å drikke tvimenning med kvinner. Hjorvard sa at det var ikke umulig at han kom til å skifte skikk, gi opp vikingloven og heller drikke tvimenning med henne. Da satte Hildegunn seg hos ham, og de drakk sammen og talte om mange ting om kvelden. Dagen etter, da kongene Granmar og Hjorvard møttes, fridde Hjorvard og bad om Hildegunn. Kong Granmar talte saken for sin kone Hild, og for de andre stormennene, og sa at de ville få god hjelp av kong Hjorvard, og nå ble det høye rop, og alle mente dette var et godt råd, og det endte med at Hildegunn ble festet til kong Hjorvard, og han holdt bryllup med henne; kong Hjorvard skulle så bli hos kong Granmar, for han hadde ingen sønn til å ta vare på riket sammen med seg. Samme høst samlet kong Ingjald en hær og ville gå mot kong Granmar og Hjorvard, mågen hans; han hadde hær ute fra alle de rikene han hadde lagt under seg før. Og da de 2 mågene hørte om dette, samlet de folk i sitt rike, og til hjelp kom kong Hogne og Hilde, sønn hans, de rådde for Östergötland. Hogne var far til Hild, som kong Granmar var gift med. Kong Ingjald gikk i land med hele sin hær og hadde mange flere folk, hærene støtte sammen og kampen ble hard, men da de hadde kjempet en liten stund, flyktet de høvdingene som rådde i Fjadrundaland og for vestgøtene, og de fra Närike og Åttundaland og hele den hæren som kom fra disse landene, og de løp til skipene. Nå var kong Ingjald kommet i stor nød etter dette og fikk mange sår og kom seg så vidt på flukt til skipene; men Svipdag Blinde falt der, fosterfaren hans, og begge Svipdags sønner, Gautvid og Hulvid. Kong Ingjald vendte tilbake til Uppsala og var lite glad for denne ferden; han syntes han skjønte nå at en hær han fikk fra den delen av riket som var tatt med hærferd, ville være utro mot ham. Deretter var det stor ufred mellom kong Ingjald og kong Granmar. Da det var gått lange tider på denne måten, fikk deres venner demtil å forlike seg, og kongene satte stevne med hverandre og møttes og sluttet fred, det var kong Ingjald og kong Granmar og hans måg kong Hjorvard; den freden skulle vare så lenge alle 3 kongene levde; det ble bundet med ed og trygdemål. Våren etter tok Granmar til Uppsala og blotet for fred om sommeren, som skikk var; da falt spådommen for ham slik at det så ut som om han ikke skulle leve lenge. Han vendte da hjem i riket sitt. Høsten etter fór kong Granmar og mågen hans, kong Hjorvard, til ei øy som heter Sela og tok veitsle der på gardene sine, og mens de var der på veitsle, kom kong Ingjald dit ei natt med hæren, kringsatte huset og brente dem inne med hele følget. Deretter la han under seg hele det riket som kongene hadde hatt, og satte høvdinger over det. Kong Hogne og Hilde, sønn hans, rei ofte opp i Sveavelde og drepte kong Ingjalds menn, som han hadde satt over det riket kong Granmar, mågen deres, hadde hatt. Den varte i lange tider denne ufreden mellom kong Ingjald og kong Hogne, men kong Hogne greide da likevel å holde riket sitt for kong Ingjald så lenge han levde. Kong Ingjald hadde 2 barn med kona si, den eldste het Åsa, den andre Olav; Gauthild, kong Ingjalds kone, sendte gutten av sted til Bove i Västergötland, som var hennes fosterfar. Der vokste han opp sammen med Sakse, Boves sønn, som de kalte Flette. Folk sier at kong Ingjald drepte 12 konger, og alle sveik han med løfte om fred; de kalte ham Ingjald Illråde, han var konge over størstedelen av Svitjod. Åsa, sin datter, giftet han med kong Gudrød i Skåne, hun liknet sin far i sinn; det var Åsa som fikk Gudrød til å drepe sin bror Halvdan; Halvdan var far til Ivar Vidfavne. Åsa fikk også drept Gudrød, sin husbond. Ivar Vidfavne kom til Skåne etter at farbroren Gudrød var falt, han drog straks sammen en stor hær og fór like opp i Svitjod. Åsa Illråde var kommet dit til sin far i forvegen. Kong Ingjald var nettopp på veitsle på Räning da han fikk vite at kong Ivars hær var kommet der like ved; kong Ingjald skjønte at han ikke hadde noen styrke til å slåss med Ivar, han så også grant at om han la på flukt, ville fiendene hans komme drivende til fra alle kanter. Da valgte han og Åsa en utveg som det går sagn om, de drakk alle folkene døddrukne, og så lot de tenne ild på hallen, og der brant hallen og alt folk som inne var, kong Ingjald med. Ivar Vidfavne la under seg Sveavelde, han tok også hele Danevelde og en stor del av Saksland og hele Østrike og femtedelen av England. Av hans ætter de siden kommet de av danekongene og sveakongene som har vært enekonger. Etter Ingjald Illråde gikk Uppsalavelde ut av ynglingeætta i rett linje, den som en kunne rekne fra far til sønn. Fra Ynglingesagaen: 36. Ingjald, son til kong Onund, vart konge i Uppsalir. Uppsala-kongane var dei høgste kongane i Svitjod, den tid daa de var mange herads-kongar der, alt fraa di Odin var hovding i Svitjod. Dei som sat i Uppsalir var einvaldshovdingar yvi heile Sviavelde, til dess Agne døydde. Men daa vart rike fyrst skilt millom brør, som fyrr er fortalt, men sidan vart rike og kongedøme smaabytt, etter som ættine greina seg; men sume kongar rudde store skogland og bygde der og auka soleis rike sitt. Men daa kong Ingjald tok rike og kongedøme, var de mange herads-kongar, som fyrr er fortalt. Kong Ingjald lét laga til eit stort gjestebod i Uppsalir og etla seg til aa gjera erve-drykkje etter kong Onund, far sin. Han lét stella til ein sal, som var likso stor og gild i alle maatar som Uppsalen var, og den kalla han Sjaukongesalen. Han gjorde sjau høgsæte i han. Kong Ingjald sende menn yvi heile Svtjod og baud til seg kongar og jarlar og andre stormenn. Til denne erve-drykkja kom kong Algaute, verfar hans Ingjald, og kong Yngvar fraa Fjadrundaland og dei tvo sønine hans, Alv og Agnar, kong Sporsnjall fraa Nærike, og kong Sigverk fraa Aattundaland; men kong Granmar fraa Sudermannland var ikkje komin. Desse seks kongane vart sessa i den nye salen. De stod eit høgsæte tomt av deim som kong Ingjald hadde lati gjera. Alle dei, som var komne dit, vart sessa i den nye salen, men si eigi hird og sitt eigi folk hadde kong Ingjald sessa i Uppsalen. De var skikk i den tidi, naar dei skulde gjera erve-drykkje etter kongar eller jarlar, at den, som gjorde erve-drykkja og skulde taka mot arven, skulde sitja paa troppestige framanfor høgsæte, alt til dess dei bar inn den skaali, som dei kalla Brage-skaali. Daa skulde han standa upp imot Brage-skaali og lova eitkvart og drikka ut skaali; so skulde dei leida han til høgsæte, som far hans hadde havt; daa hadde han fengi rett til all arven etter han. Soleis vart de gjort no med, og daa Brage-skaali kom inn stod kong Ingjald upp og tok mot eit stort dyrehorn, og lova at han skulde gjera rike sitt ein gong til so stort til alle fire himils-ættir, eller so døy; sidan drakk han av horne. Og daa dei vart drukne um kvelden, daa sagde kong Ingjald til Folkvid og Hulvid, sønine hans Svipdag, at dei skulde væpna seg og folke sitt, som dei hadde avgjort seg imillom um kvelden. Dei gjekk ut og burt til den nye salen og kveikte eld paa han, og strakst tok salen til aa loga upp. Der brann seks kongar inne og alt folke deira; men dei, som freista paa aa koma seg ut, vart radt drepne. Etter dette lagde kong Ingjald under seg alle dessa riki, som kongane hadde havt, og tok skattar av deim. 37. Kong Granmar spurde alle desse hendingane, og han tottest vita, at de same var etla honom, soframt han ikkje agta seg. Same sumaren kjem kong Hjørvard, som dei kalla Ylving, med heren sin til Svitjod, og lagde inn i ein fjord som heiter Myrkvafjorden (111). Men daa kong Granmar spør de, sender han bod til han og bed han sjølv og heile heren hans til gjestebod. Han tok mot dette, av di han hadde ikkje herja paa rike til kong Granmar, og daa han kom til gjestebode, vart de stor glede. Um kvelden, daa dei skulde drikka skaalir, var de skikk hjaa dei kongane som sat heime og heldt gjestebod, at dei skulde drikka tvo og tvo i lag, ein mann og ei kvinne, so langt de rakk, men for seg sjøve dei som de var flest av. Men vikingane hadde den lovi, at dei skulde drikka alle i lag med kvarandre, endaa dei var i gjestebod. Høgsæte til kong Hjørvard var tilstelt gjegnt imot høgsæte til kong Granmar, og paa same benken sat alle mennane hans. Daa sagde kong Granmar ved Hildegunn, dotter si, at ho skulde laga seg til og bera øl aat vikingane. De var ei overlag væn gjente. Daa tok ho eit sylvstaup og fyllte og gjekk til kong Hjørvard og sagde: " Heile og sæle alle Ylvingar, til minne Rolv Krake", og drakk helvti og gav de til kong Hjørvard. No tok han staupe, og handi hennar med, og sagde at ho skulde setja seg hjaa han. Ho segjer, at de ikkje var viking-skikk aa drikka tvo og tvo i lag med kvende. Hjørvard sagde, at de var von um, at han heller vilde skifta skikk og slutta med viking-lovi og drikka i lag med henne. Daa sette Hildegunn seg hjaa han, og dei tvo drakk ihop og svalla um mangt og mykje um kvelden. Dagen etter, daa kongane Granmar og Hjørvard raakast, fridde Hjørvard og bad um Hildegunn. Kong Granmar bar denne saki fram for kona si, Hild, og andre stormenn, og sagde at de vilde vera god hjelp i kong Hjørvard. Alle ropte daa at dei samtykte og totte at dette var raadelegt, og enden vart, at Hildegunn vart trulova med kong Hjørvard, og han heldt brudlaup med ho. Kong Hjørvard skulde verta verande hjaa kong Granmar, for di han hadde ikkje nokon son til aa hjelpa seg med aa taka vare paa rike. 38. Same hausten samla kong Ingjald seg folk og etla seg mot Granmar og Hjørvard, maagen hans. Han hadde ein her ute fraa alle dei riki, som han hadde lagt under seg. Daa Granmar og Hjørvard spør de, samlar dei folk i sitt rike, og kong Hogne og Hilde, son hans, som raadde for Øystre-Gautland, kjem til hjelp. Hogne var far hennar Hild, som var gift med kong Granmar. Kong Ingjald gjekk upp paa land med heile heren sin og hadde mykje meir folk. Daa seig herane ihop, og de vart eit hardt slag. Men daa dei hadde slegist ei liti stund, so flydde dei hovdingane, som raadde for Fjadrundaland, og for vest-gautane og dei fraa Nærike og Aattundaland, og heile den heren som var komin fraa desse landi, og fór til skipi sine. Dermed kom kong Ingjald i stor naud og fekk mange saar og kom seg undan og flydde til skipi sine. Men der fall Svipdag Blinde, fosterfar hans, og baae sønine hans, Gautvid og Hulvid. Kong Ingjald fór attende til Uppsalir etter dette og var ille nøgd med ferdi, og han tottest merka, at den heren var utru, som han hadde fraa de rike som han fekk med herferd. Etter dette var de stor ufred millom kong Ingjald og kong Granmar. Men daa de hadde gjengi ei lang stund paa den visi, fekk venine deira forlik i stand, og kongane sette stemnelag med kvarandre og møttest og gjorde fred med kvarandre, kongane Ingjald og Granmarr og Hjørvard, maagen hans; denne freden skulde standa ved lag so lengi dei tri kongane livde. Dette gjorde dei eiden sin paa og lova kvarandre truskap. Um vaaren etter fór kong Granmar til Uppsalir til aa blota for fred, som skikk var, naar de leid mot sumaren. Spaadommen (112) fall daa slik aat han, at han ikkje skulde liva lengi; sidan fór han heim til rike sitt. 39. Um hausten etter fór kongane Granmar og Hjørvard, maagen hans, i gjestebud paa gardane sine paa ei øy som heiter Sile (113). Daa dei var i gjestebode, kjem kong Ingjald dit ei natt med heren sin og kringsætte huse og brende deim inne med alt folke deira. Etter dette lagde han under seg heile de rike, som kongane hadde havt, og sette hovdingar yvi. Kong Hogne og Hilde, son hans, reid tidt upp i Sviavelde og drap mennane til kong Ingjald, som han hadde sett yvi de rike som kong Granmar, maagen hans, hadde aatt. De var lang stund stor uvenskap millom kongane Ingjald og Hogne, men kong Hogne fekk likevel hava rike sitt for kong Ingjald alt til sin døyande-dag. Kong Ingjald hadde tvo born med kona si, den eldste heitte Aasa og hin Olav Tretelgja; Gauthild, kona til kong Ingjald, sende guten til Vester-Gautland, til Bove, fosterfar sin; der vart han uppfødd baade han og Sakse, son hans Bove, som dei kalla Flette. Folk segjer, at kong Ingjald drap 12 kongar og sveik deim alle ihop, endaa han hadde lova deim fred, og han vart kalla Ingjald Illraade; han var konge yvi mesteparten av Svitjod. Aasa, dotter si, gifte han med Gudrød, konge i Skaane (114). Ho liktest far sin i huglynde. Aasa var skuld i at Gudrød drap Halvdan, bror sin. Halvdan var far hans Ivar Vidfamne. Aasa var skuld i de med, at husbonden hennar, kong Gudrød, vart drepin. 40. Ivar Vidfamne kom til Skaane, etter Gudrød, farbror hans, var fallin, og drog straks ein stor her ihop og gjekk radt upp i Svitjod. Aasa Illraade var reist til far sin i fyrivegen. Kong Ingjald var nett i gjestebod paa Ræning (115), daa han spurde at heren til kong Ivar ikkje var langt undan. Ingjald totte ikkje han hadde magt til aa slaast med Ivar; han totte de var berrsynlegt og, at um han gav seg til aa fly, vilde fiendane hans driva til fraa alle leidir. Han og Aasa gjorde daa noko, som hev vorte vidgjeti; dei drakk alle folk dauddrukne, sidan lét dei leggja eld i halli. Daa brann halli upp og alt de folk som inne var, kong Ingjald med. So segjer Tjodolv: Og fraa Ingjald elden rjukande skulde paa Ræning røva live, daa hus-tjuven (116) med heite solar gude-kongen (117) gjenom tro. Den hending totte heile folke sjeldsynt var i Sviavelde, daa den gjæve gjeva vilde utrædd aat elden sitt eigi liv. 41. Ivar Vidfamne lagde under seg heile Sviavelde; han eigna til seg Danavelde med, og ein stor lut av Saksland og heile Aust-rike (118) og femteparten av England (119). Av hans ætt er sidan danakongane og sviakongane komne, dei som hev havt einvelde der. Etter Ingjald Illraade kom Uppsala-velde ut or ætti til Ynglingane; so lenge styrde dei, son etter far. Forklaringer: (111) Myrkvafjorden, no Mørkøfjorden, gjeng inn mot nord til Sødertelje i Sødermanland. (112) Dei spaadde paa den vis, at dei fellte blot-spon, d.v.s. spreidde sponar eller tre-pinnar (kanskje med runir innrista) paa fyriskrivin maate, og søkte med dette upplysningar hjaa gudane um framtidi. (113) Sili, no Sela-øn i Mælaren, nordaust fraa Strengnes, høyrde til Sødermanland. (114) Skáni eller Skáney, Skaane, høyrde den til med til Danmark. (115) Gard paa Tosterøyi i Mælaren, vest for Sela-øn, høyrde like eins til Sødermanland. (116) Elden, som øydelegg huse. (117) Kongane var ætta fraa gudane. (118) Aust-rike er Russland eller Øystresjø-landi her: de var ikkje fyrr i 9de hundrad-aare at svenskane fekk velde der. (119) Med femteparten av England er meint Northumberland; de var likevel ikkje fyrr i 866 at danske vikingar vann de.	Anundsen, Ingjald (I3756)
2261	Bredericke	Gerber, Johan August (I10149)
2262	Bredo Claudii ble immatrikulert på universitetet i København 20.desember 1652.	Clausen Stabel, Brede (I12964)
2263	Bredsted i Sleswig.	Hansen Seehuusen, Morten (I8854)
2264	Bredtveit fengsel i Groruddalen i Oslo var NS-myndighetenes sentrale fengsel i Norge. Fengselet var operativt fra 1941 til 1945. Bygningen fra 1918 ble anlagt på eiendommen der Bredtveit gård opprinnelig lå. Bygningen var først lærehjem, deretter arbeidsskole for unge kriminelle. Siden 1945 har Bredtveit fungert som kvinnefengsel.	Tangen, Roald (I23233)
2265	Bremer blev student 1826 fra Metropolitanskolen, tog 1831 kirurgisk og 1832 medicinsk eksamen. Fra 1834 var han ansat i armeen, fra 1842 til sin død som overlæge i Kbh. med rang af kaptajn. Under den første slesvigske krig var han i længere tid overlæge p? Augustenborg. Han var en meget virksom mand med levende interesse for alle medicinalforhold og deres reform; også i videnskabelig henseende udfoldede han en betydelig virksomhed i medicinsk-historisk og i epidemiologisk henseende. I sine akademiske dissertationer, 11.juni 1836 for licentitat- og 18.oktober 1837 for doktorgraden gav han en udførlig fremstilling af Paracelsus' liv og meninger som vakte megen opmærksomhed i udlandet. I 1844 udgav han Haandbog i Lægevidenskabens Historie, og på epidemiologiens område har han publiceret værdifulde afhandlinger.	Bremer, Andreas Frederik (I13481)
2266	Bremer tog lægeeksamen 1868, dyrkede derefter specielt studiet af øresygdomme og tog doktorgraden 1880 ved en afhandling om døvstumhed. Han virkede som specialist i Kbh., var overlæge ved De kellerske abnormanstalter 1887?96, fra 1890 læge ved døvstummeinstituttet og fra 1904 ved Statens institut for talelidende. Tit. professor 1904. Dansk øre-næse-halslæge. Sønn av A.F. Bremer. Han var assistent hos Wilhelm Meyer 1868-1869, egen klinikk fra 1874. Han var den første, som holdt kurs i otologi på Københavns Universitet. Disputeret 1880, Om det patologiske fund hos døvstumme. Ridder av Dannebrog 1896 og titulær professor i 1904.	Bremer, Christian Victor (I13482)
2267	Bretagne?	av Normandie, Hedwig (I12181)
2268	Bretislaus 1 (Czech: Bretislav 1.) (1002/1005 – 10 January 1055), known as the Bohemian Achilles, of the house of the Premyslids, was Duke of Bohemia from 1035 until his death. Bretislaus was the son of Duke Oldrich and his low-born concubine Bozena. As an illegitimate son could not obtain a desirable wife by conventional means, he chose to kidnap his future wife Judith of Schweinfurt (Czech: Jitka), a daughter of the Bavarian noble Henry of Schweinfurt, Margrave of Nordgau, in 1019 at Schweinfurt. During his father’s reign, in 1019 or 1029, Bretislaus took back Moravia from Poland. About 1031 he invaded Hungary in order to prevent its expansion under king Stephen. The partition of Bohemia between Old?ich and his brother Jaromír in 1034 was probably the reason why Bretislaus fled beyond the Bohemian border, only to come back to take the throne after Jaromír’s abdication. In 1035 Bretislaus helped Emperor Conrad 2 in his war against the Lusatians. In 1039 he invaded Little and Great Poland, captured Poznan and sacked Gniezno, bringing the relics of St. Adalbert, Radim Gaudentius and the Five Brothers back with him. On the way back he conquered part of Silesia including Wroclaw (Czech: Vratislav). His main goal was to set up an archbishopric in Prague and create a large state subject only to the Holy Roman Empire. His raid had an unintended enduring influence on Polish history, as the plundering and destruction of Gniezno pushed the next Polish rulers to move their capital to Kraków, which would retain this role for many centuries ahead. In 1040 the German King Henry 3 invaded Bohemia, but was forced to retreat after he lost the battle at Brudek (a pass in the Bohemian Forest). The following year Henry 3 invaded again, skirted the border defences and laid siege to Bretislaus in Prague. Forced by a mutiny among his nobles and betrayed by his bishop, Bretislaus had to renounce all of his conquests save for Moravia and recognize Henry 3 as his sovereign. In 1047, Emperor Henry 3 negotiated a peace treaty between Bretislaus and the Poles. This pact worked in Bretislaus' favour, as the Polish ruler swore never again to attack Bohemia in return for an annual subsidy to Gniezno. Bretislaus was the author of decrees concerning the rules of Christianization, which included a ban on polygamy and trade on holidays. It was in 1030 that Bretislaus married the afore-mentioned Judith. Before his death, Bretislaus organised the succession (in 1054) and issued the famous Seniority Law, introducing agnatic seniority for order of succession. Younger members of the dynasty were supposed to govern fiefs (technically, parts of Moravia), but only at the Duke's discretion. Result of this institution was relative indivisibility of the Czech lands, but also alternation of rules of stronger (or perhaps more political) dukes with periods of bitter fraction wars of members of the dynasty. It was effectively ended by elevation of Bohemia to kingdom under Ottokar 1 of Bohemia, when primogeniture became the ruling principle. His eldest son Spytihnev was to succeed him as Duke of Bohemia with control over that territory. Moravia was incorporated into the Bohemian duchy, but divided between three of his younger sons. The Olomouc Appanage went to Vratislaus; the Znojmo Appanage went to Konrad; and the Brno Appanage went to Otto. The youngest son, Jaromír, entered the church and became Bishop of Prague. Bretislaus died at Chrudim in 1055 during his preparation for another invasion of Hungary and was succeeded by his son Spytihnev 2 as Duke of Bohemia. His younger children were left the region of Moravia. Otto and Vratislav were shut out of the government by Spytihnev, but after his death both gained control of Moravia and Bohemia, respectively.	av Böhmen, Bretislav "Bretislav 1" (I4525)
2269	Brev 1.august 1932: Ingeleivs datter Ellen er hos Aasta og Atle Aune: .. jeg er saa glad for hver dag hun er der, jeg vilde bare ønske at hun kunne faa være der ivinter saa hun kunne faa de lidt godt, hun er saa snild hos Aasta men saa er da Aasta snild med hende ogsaa, Ellen spør Aasta og Aune om dem aldrig brukker og kjækle, hun synes vist at de er rart at dem er forlikte.. Brev 24.august 1932: De to gamle i Hommelvik har vært på besøk hos datteren Aasta, og Klara skriver at vi havde de saa godt hos Aasta, lille Liv er jo alles glede nu hun er saa kjæk og morsom, guttene er friske og snille. Ellen er hos Aasta i ferien og har de saa godt, ja Aasta er da god baade mot store og smaa, og Aune er ikke daarligere.	Hågensen, Ellen Marie "Olsen" (I898)
2270	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I87)
2271	Brev fra Aastas søster Ruth i Chicago var kjærkomment og veldig populært i Aune-familien. Kjæreste Ruth. Tusend takk for det kjære brev. De som stod nede på st. da jeg fikk brevet fra dig, trodde vist at jeg fikk heteslag. Det var en krigsdans både på mig og ongene. Op gjennem trappene og til å læse brevet. Jeg må bestandig læse det høit for dem. Det er den eneste stund tuppa kan sitte rolig, ellers er hun som kviksølv.. Slik lyder starten på Aastas brev tilbake til Ruth fredag den 3.juli 1936. Aasta forteller så at - svinongan - Gerd, Aasta og Erna har vært - heldig og får i kjække og reale mannfolk - og skal forlove seg uka etter. Ja, familiehistorier er det nok av i brevet. n'Eide, dvs svogeren Johan Eide sitter visstnok inne i fengsel på denne tiden, og Aasta uttrykker bekymmer for søsteren Kirsten og familien, som nå sliter økonomisk. Kirstens datter Clary har også slått opp med en Oslomann som også sitter inne - bak lås og lukke for sine skumle meritter.. Humor hadde Aasta masse av, og jammen får Ruth og de andre i Amerika høre det: ..Det er ingen av dere på bildene som ser - underærnært - ut. Det måtte isåfall være onkel Fred. Skal alle dere damer reise over samtidig må dere ta en svær båt. Ingrid er jo blitt den rene matrone.. Ruth m.fl. skal visstnok komme over til gamlelandet og være over jul. Julen skal feires hos Aasta og familien på Agle skriver hun. Hun avslutter så brevet med litt humor igjen: ..Hils Zinow. Han må bremse litt med vekttiltagningen eller har vi ikke rom nok for han. Han ser svær ut. Tusend kjærlige hilsener fra os alle 6. din Aasta..	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
2272	Brev fra faren til hans bror Christopher og hans kone Erika om sønnens fødsel: Kr.ia. 15 juni 88 Kjære C. og E.! I aften kl.4 fik Henny en velskabt gut på 16 merk. Uendelig glad. Henny rask efter omstendighederne. Hun blev ildebefindende imot kl.11, vågnet til 6, gikk så med mig på stiftelsen hvor den hårdeste kamp stod på fra 12 til 4, Det gikk naturlig og heldig. Gud vist var med os og takk Gud for hans nåde! Ja, det har været en prøvelsens dag, men nu er det bare solskin. Hils alle dine, Erika. Hvordan lever i? Lever i? Hører inten! Har i fået Brekkes hængelampe. Eders Ludvig.	Brinchmann, Alexander Leth (I460)
2273	Brev fra farens søsken etter fødselen: Fra onkel Ludvig og tante Henny Brinchmann i Kristiania: Kjære Chr. og Erika! Vor hjerteligste lykønskning med den lille datter. Gid alt fremdeles går godt. Lad os høre siden, hvordan tilstanden er, om den lilles ernæring o.s.v. Alt vel Eders L. Ogsaa mine hjerteligste lykønskninger med den lille skal, ja, det er deilig at have et sligt lidet væsen, som man kan kalde sit. Jeg har siden jeg kom hjem ordnet en del barnetøi og savnede da en del smaa ting, kan du sige mig, Erika, om ikke du har det? Det haster naturligvis ikke med det, men naar du kommer op, vil du da sende mig det ved leilighed, thi jeg vilde gjerne kampe ned alt det, som jeg ikke bruger af sommertøi. Nu skal vi i kirken. Venlig hilsen Eders Henny Fra tante Hanna Brekke i Kristiania: Kjære Chr. og Erika! Tak for den glædelig nyhed og tusinde hilsener fra os alle og gratulation med den lille datter. Gud ske lov, at alt er vel over og at alt er bra, jeg håber, det er så fremdeles. Vil Du, Chr. sende et brevkort herom, er Du snil. Stakkels Erika er vel glad nu, over at alt er over, Alt vel her og hjertelig hilsener fra os alle til Hiorths og Eder begge. Eders Hanna. Fra tante Ragnhild Hansen i Molde: Molde, 5. september 1889. Kjære Erika og Christopher! Af mit inderste hjerte ønsker jeg eder til lykke med lille Maesa. Der ser du nu lille mama, at det blev, som vi allerede i gamle dage ved kakkelovnen i spisestuen saa det i sanden, og det glæder mor Hansens gamle hjerte, at - Maesa - has vist sig hendes tillid værdig og ikke blev til en liden fyr. Ja – et spøg, et andet alvor, hvor deiligt det er at vide det er overstaaet og vel overstaaet, hvor inderlig jeg tager del i eders lykke og fornøielse over hvert lidet fremskridt den lille gjør. Og dem ser man da strax fra første stund, det varer jo ikke mange dage før de vender øinene efter som man bevæger fingrene foran dem o.s.v.; bare de gnider sine små øine med haandbagen eller gjæsper saadan paa skjeve spiller de en hel liden komedie. Gid jeg kunde tittet indom og seet of stelt med den lille, ja jeg haaber nu det ikke varer saa længe til hun aflægger os et besøg, at jeg ikke kan faa dandset en - Ola fola - med hende. Det var saa pudsigt, den morgen Maesa kom sad mine smaapiger netop og talte om smaabarn og det var et eller andet som VIsse foreslog at arbeide eller gjemme til tante Erikas lille barn. Ja men hun har da intet barn endnu sagde jeg, - har hun ikke endda - spurgte Visse i største forundring medens M.J. med gammelklog mine svarede: Ja men saa er jeg nu sikker paa at hun faar et rigtig snart, hvortil jeg jo ikke kunde svare andet end at jeg troede og haabede det. Da hun saa om formiddagen kom fra skolen og hørte om begivenheden sagde hun strax: Ja der kan du nu høre da mama at jeg sagde sandt. Visse undrede om hun var kommet med jernbane eller med dampskib, og er undselig stolt af hende alt paa afstand. Det er nu som vi vare medeiere i hende da ser du, hun er jo Visses gode bekjendt naturligvis. Nu maa du være rigtig fornuftig da du lille mama, staa nu ikke fortidlig op, og spis ikke for stærke mater i førstningen, tro en gammel erfaren mor Hansen, man faar det igjen, det siger nu jeg, trods det er moderne at proppe sig med stærk kost, store maver og andre ulemper kommer efter. Idag fik vi Chr’s brev, stakkels lille pige, du fik nok føle hvad det betyder at blive mama, aa hvor ondt jeg havde af dig. Men nu er du dobbelt glad er du ikke? Visse kom netop ind nu og spurgte om jeg skrev til eder, - aa kjære hils den lille pigen fra mig og tante Erika og onkel Christopher. Her hos os er det fælt om dagen alleslags arbeidere rumsterer og larmer og søler, saa her ser ud, jeg ved ikke som hvad, men jeg bare glæder mig til det blir færdigt, da blir her vist svært koseligt. Til vinteren skal jeg have to herrer ovenpaa, samt frk. Dahl, dessuden maaske en fjerde til middag. Nu maa jeg ud for at stoppe pølser derfor lev vel begge og vær hjertelig hilset fra eders Ragnhild Fra tante Louise Bjørset i Molde (utdrag): Molde, 11/9 89. Kjære Erika og Christopher! Det er dessværre bleven forsent med mine lykønskning ianledning Eders lille datter. Men vær forvisset om, at den er lige velment, nu, naar den kommer. Ja, tillykke da begge to med den lille skat! Vi længes svært på at faa høre lidt igjen nu fra Eder, om hvordan det staar til baade med Dig, kjære Erika, og med Din datter. Tænk hvilken ung moder, Du er! Tak, kjære broder, for Dit brev, som satte os ind i begivenheden. Vi deler alle Eders glæde og dobbelt stor maa den jo være, siden det var med nød og neppe, at barnet kom levende til verden. Ja nu er det vel 14 dage imorgn og maaske Du, kjære Erika, atter er oven senge. Ja gid vi ret fik høre gode tidender fra Eder snart igjen...	Brinchmann, Therese Hiorth "Gauthier" (I383)
2274	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1290)
2275	Brev fra Gusta Loholt til Karen og Klara Lorentzen, datert Trondhjem den 2.mai 1921: Gusta forteller at hun har hatt mye å gjøre den siste tiden og at hun venter Aasta på besøk fra Amerika: Jeg har hat saa meget at gjort i det sidste, da jeg tror sikkert at Aasta kommer nu onsdag. Jeg for min del har ikke hat brev fra Amerika siden før jul, men Andersen har hat brev fra sin søster derover, og hun sier at Aasta og Olaug Gaustad kommer med Stavangerfjord først i mai, og da maa vi nu næsten tro at de kommer. Baade jeg og fru Gaustad har nu vasket og ordnet og hængt op rene gardiner s-aa det blir nu en stor skuffelse hvis de ikke kommer. Jeg har ogs-aa kjøpt en divan til 80 kr. s-om hun skal faa ligge paa naar hun kommer. Gusta skriver videre: Gustav fik faar en 14 dage siden en stor s-øn. Jeg var nu ogsaa der mens det stod paa, og det gikk da bare bra. Gutten er s-aa lik Gustav. Hun nevner Eides som har fått familieforøkelse: Eide var ni s-om en helt anden mand denne gang da Kirsten var syk. Da jeg kom ind til ham om natten og fortalte at det var en søn hoppet han i sengen saa glad var han. Hun skriver om flere slektninger: Du spørg hvordan det er med Johanne. Ja det er nu likedan. Hun er nu oppe om dagene og gaar tur. Naar det blir rigtig godt veir kommer hun hjem om dagene. Karen var her igaaraftes og bad os til konfirmation nu søndag. Magnhild og Andersen er ogsaa buden. Hos Marie er det me det s-amme. Hun er ute baade nat og dag og vasker. De har vel kanske hørt at det har været brand hos Jakob Matheson og Marie har nu vasket der om dagen og om natten paa Folkets Hus. Hun er me sjelden hjemme, og stakkars Kora og Tullis ser s-aa daarlig ut.	Moe, Gusta Jensine "Loholt" (I1367)
2276	Brev fra Gusta Loholt til Karen og Klara Lorentzen, datert Trondhjem den 2.mai 1921: Gusta forteller at hun har hatt mye å gjøre den siste tiden og at hun venter Aasta på besøk fra Amerika: Jeg har hat saa meget at gjort i det sidste, da jeg tror sikkert at Aasta kommer nu onsdag. Jeg for min del har ikke hat brev fra Amerika siden før jul, men Andersen har hat brev fra sin søster derover, og hun sier at Aasta og Olaug Gaustad kommer med Stavangerfjord først i mai, og da maa vi nu næsten tro at de kommer. Baade jeg og fru Gaustad har nu vasket og ordnet og hængt op rene gardiner s-aa det blir nu en stor skuffelse hvis de ikke kommer. Jeg har ogs-aa kjøpt en divan til 80 kr. s-om hun skal faa ligge paa naar hun kommer. Gusta skriver videre: Gustav fik faar en 14 dage siden en stor s-øn. Jeg var nu ogsaa der mens det stod paa, og det gikk da bare bra. Gutten er s-aa lik Gustav. Hun nevner Eides som har fått familieforøkelse: Eide var ni s-om en helt anden mand denne gang da Kirsten var syk. Da jeg kom ind til ham om natten og fortalte at det var en søn hoppet han i sengen saa glad var han. Hun skriver om flere slektninger: Du spørg hvordan det er med Johanne. Ja det er nu likedan. Hun er nu oppe om dagene og gaar tur. Naar det blir rigtig godt veir kommer hun hjem om dagene. Karen var her igaaraftes og bad os til konfirmation nu søndag. Magnhild og Andersen er ogsaa buden. Hos Marie er det me det s-amme. Hun er ute baade nat og dag og vasker. De har vel kanske hørt at det har været brand hos Jakob Matheson og Marie har nu vasket der om dagen og om natten paa Folkets Hus. Hun er me sjelden hjemme, og stakkars Kora og Tullis ser s-aa daarlig ut.	Family: Johan Martin Eide / Kirsten Margit Lorentzen, "Eide" (F71)
2277	Brev fra Gusta Loholt til Karen og Klara Lorentzen, datert Trondhjem den 13.oktober 1920: Hun skriver blant annet: Jeg er nu sjelden paa Møllenberg siden dere reiste. Som dere vet s-aa findes der ingen hygge at gaa dit. Vi hadde jo mangen hyggelig stund s-ammen hos Karen. Jeg s-avner forfærdelig mine vante turer paa Møllenberg om kveldene. Eneste fornøielsen jeg har nu er at gaa paa kino sammens med Anna og Johan Ophaug og saa hjem igjen. Magnhild hadde barndaab forrige søndag og da var vi samlet alle s-ammen. Barnet heter Jorun Synøve Andersen. Hun fik gaver til barndaapen som til et bryllup. 7 sølv spiseskeer, 1 decertske, 1 barneske, 1 gaffel 5 bordkaker og blomster. 1 stor pen plante fra Aagot og Karl. Konen til bror til Andersen fra Ørkedalen bar barnet. I begravelsen til Johanne var det rigtig koselig. Hun fik mange kranser og blomster og hadde stor følge efter sig. Der var baade strykeorkester og sangkor i gravkapellet og det var visst bryggeriet som kostet det. Naboerne rundt omkring der blev opbuden paa chocolade og kaffe. Som dere vet saa fik Karen skapet efter Johanne, men et par dage efter begravelsen kom Olaf til byen og gikk op til Sofus og han har ment fra om det at skaapet skulde han ha og ingen anden. Da Sofus hørte det blev han arg og bar saa skapet bort hos Bye igjen. Han vilde ikke ha det naar det var ham saa missundt, og om er skapet havnet paa Bynæsset.	Moe, Gusta Jensine "Loholt" (I1367)
2278	Brev fra Härdis Lorentzen til datteren Ruth, fange nr.1419 på Innherad Fangeleir. Poststemplet 3.mars 1946, hvor Ingeleiv Johnsen ble nevnt: ...I familien fortelles det at tante Ingeleiv Johnsen skal reise til Falstad som kok, i neste uke. Jeg kan ikke tro at det er sandt. Med hennes meritter gjennom hele livet og NS medlemskap fra 1940 m.m. synes jeg det er udelukket at hun kan få ansettelse der. Men du får jo se om det er sandt... - Et avhør av Ingeleiv 7.mars samme år i Innherad fangeleir, ble hun nevnt som - for tiden kokke - i leiren.	Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
2279	Brev fra Härdis til svigermor Klara Lorentzen på Foynland, skrevet etter 1.mai 1921: Kjære Mor! Tusind tak for brevet vi fik. Det var riktig saa morsomt at det ogsaa var til mig for jeg liker svært godt at faa brev jeg. Ja, nu for vel 1 uke siden var vi paa kirkegaarden og ordnet lit. Vi plukket en stor buket hvitveis og satte paa graven. Hildur hadde det meget hyggeligt den dag vi var der, og Klara var riktig søt. Hedevig hadde faat nogen saar bak øret, men hun var i bedring. Vi har begyndt at gaa saa ofte til Eide , at det er rent forgalt – 3 gange i uken omtrent, men saa har dem det jo saa koselig bestandig. Det blev en hel liten cene da Ragnar flytet hit, men det gaar vel over med tiden. Vi har jo ikke været hos Aagoth siden. 1 mai var ikke noget videre her, vi var bare nede og saa toget som hadde liten tilslutning. 8-10 personer under de fleste faner. Jeg er sikker paa at De er forlængst lei av alt dette sluderet mit og derfor slutter jeg med en masse hilsener til Dem, Ruth og de smaa. Mamma hilser Dem saa meget. Hjertelig hilsen fra Heardis.	Family: Ragnar Lorentzen / Härdis Kristine Eklund, "Lorentzen" (F74)
2280	Brev fra Härdis til svigermor og svigerinne Ruth på Foynland, datert Trondhjem 25.april 1922: Härdis skriver til: Kjære Mor og Store Ruth! Hun forteller om sin datter – Lille Ruth – som vokser og som de snakker my tull med. Hun forteller om en episode: Igaar fik hun ondt i maven og vi har hat i hende lakserolje, men du store min for et fjes hun satte op og saa graat hun saa rent ynkelig. Hun er enestående mild, er Härdis’ beskrivelse av datteren, og hun - har ikke hat nogen møie med hende all denne tiden... men som Ragnar siger findes der ikke maken til pike. Ifølge Härdis trives ikke bestemor Karen Lorentzen der hun er, og håper å kunne flytte et annet sted: Stakkar hun fik bare tynt med margarin paa brødet sit, ingen ost, og ikke noget av hvad hun var vandt til saa det er nok ikke saa greit for hende. Härdis har kjøpt seg kåpetøy som hun får sydd til om 14 dager, og samtidig håper hun at de får kjøpt vogn til datteren Ruth. Hun skriver om Ragnar: Jeg gruer saa frygtelig for at Ragnar skal bli arbeidsledig i mai. Har han bare arbeide klarer vi os saa udmærket og kan da lit efter hvert raade os paa forskjellige ting. Ragnars store haap staar til at han faar arbeide paa fjeldet isommer og kjære snak med Lorentzen om det. Ja, ja jeg tror nu at alt ordner sig nok med tiden, saa det er vel dumt at gaa slik omkring og ængste sig forend vi vet med sikkerhet hva det blir til.	Family: Ragnar Lorentzen / Härdis Kristine Eklund, "Lorentzen" (F74)
2281	Brev fra Karl Kristian Lorentzen til foreldrene på Foynland, datert Trondhjem 22.desember 1920: Kjære Far og Mor! Glædelig Jul – Godt Nytår! I år tegnet det til å bli en svart jul, men nei det lysnet op så nu kan vi julen trøstig imøte. Vi fik igår løning for 14 daga så vi greier os nu bra til jul – vi har kjøpt ind mat – plenty – dyresteg fiskeboller 6 hele bayer 6 halve bok diverse andet så dere ser vi greier os bra iår også. Ragnar og jeg sendte igåraftes en boks til dere – dyresteken ifra mig osten fra Ragnar vi skulle ha sendt det før, men vi skulle da vendte for Kirsten skulle sende noget samtidig, men så fik hun fuldt op at gjøre med flytningen Stakkars Kirsten hun får sandelig nu vite av at hun er gift. Flytte nu dagen før jul hun lå her igårnat da var her livlig- fik først opover sengene gåraftes – skal flytte resten idag så dere sjønner hun kommer neppe iorden til jul, men hun får det nu meget mere letvindt deroppe end hun hadde det ute i ila. Penge har dem nu så der er heldigvis ingen nød. Vi har nu heldigvis gjort ifra os streiken og kommet os i gang med det gamle arbeide. Jeg har gjort en tur til Hamar hilste der på den nye togkontrolør S.O. Koppang. han var i den nye uniform allerede og tog sig fanden så godt ut han bad mig hilse dere. Ja lev vel! Glædelig Jul Godt Nytår. Hilsen Karl.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
2282	Brev fra Karl Kristian Lorentzen til foreldrene på Foynland, datert Trondhjem 22.desember 1920: Kjære Far og Mor! Glædelig Jul – Godt Nytår! I år tegnet det til å bli en svart jul, men nei det lysnet op så nu kan vi julen trøstig imøte. Vi fik igår løning for 14 daga så vi greier os nu bra til jul – vi har kjøpt ind mat – plenty – dyresteg fiskeboller 6 hele bayer 6 halve bok diverse andet så dere ser vi greier os bra iår også. Ragnar og jeg sendte igåraftes en boks til dere – dyresteken ifra mig osten fra Ragnar vi skulle ha sendt det før, men vi skulle da vendte for Kirsten skulle sende noget samtidig, men så fik hun fuldt op at gjøre med flytningen Stakkars Kirsten hun får sandelig nu vite av at hun er gift. Flytte nu dagen før jul hun lå her igårnat da var her livlig- fik først opover sengene gåraftes – skal flytte resten idag så dere sjønner hun kommer neppe iorden til jul, men hun får det nu meget mere letvindt deroppe end hun hadde det ute i ila. Penge har dem nu så der er heldigvis ingen nød. Vi har nu heldigvis gjort ifra os streiken og kommet os i gang med det gamle arbeide. Jeg har gjort en tur til Hamar hilste der på den nye togkontrolør S.O. Koppang. han var i den nye uniform allerede og tog sig fanden så godt ut han bad mig hilse dere. Ja lev vel! Glædelig Jul Godt Nytår. Hilsen Karl.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
2283	Brev fra Karl Kristian Lorentzen til sin bror Sverre, datert Trondhjem 1.februar 1914: Kjære Broder! Tak for kortet som jeg har faat du sier det er langsomt, men du maa finde paa noget saa at du ikke længes for da blir tiden for dig saa lang. Jeg tænker det blir bedre for dig naar du blir kjendt og kommer dig ut og kan gaa rundt og se dig om. Her i Thjem er alt ved det gamle – mildt og regn paa Selsbak er det vist ogsaa bare bra. Kalven trives og hopper over galen saa den maatte bygges høiere. Jeg tænker det blir saa at Skrogstad kjøper Kalven for 12 Kroner og det er jo bra pris for en okskalv. Jeg skal underhandle med Far om kjøpet imorgen eller naar jeg træffer ham. Idag har jeg og Aagot været langt oppover paa Tyholdt og seet paa hus, vi tænkte saa smaat paa flytte, men dem forlangte 35 kr per maaned for 3 værelser og kjøkken, men det var for langt og for dyrt saa vi maa vist betænke os. Men det hadde jo været prægtig at bod paa landet og saa var der anledning til at ha høns. Men vi faar tænke paa det for det blir saa langt for mig at gaa. Den siste uge har jeg kjørt smaatog imellem Thjem – Heimdal til uken skal jeg kjøre godstog til Hommelvik saa du ser jeg driver mig bare paa livet løst. Hjemme hos mig er alt godt - Knuten – trives og er stor og kjæk alle som ser ham tror han er minst 6 maaneder og han er jo bare 3. Og det er bare bra at han blir stor og stærk saa kan han snart ut at tjene for brødet. Eidet & Co er nu i fuld gang med fiskhandelen igjen jeg skal nu prøve at faa solgt lidt for ham mens jeg kjøre, jeg fik solgt en 1/2 tønde igaar.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
2284	Brev fra Karl Kristian Lorentzen til sin bror Sverre, datert Trondhjem 1.februar 1914: Kjære Broder! Tak for kortet som jeg har faat du sier det er langsomt, men du maa finde paa noget saa at du ikke længes for da blir tiden for dig saa lang. Jeg tænker det blir bedre for dig naar du blir kjendt og kommer dig ut og kan gaa rundt og se dig om. Her i Thjem er alt ved det gamle – mildt og regn paa Selsbak er det vist ogsaa bare bra. Kalven trives og hopper over galen saa den maatte bygges høiere. Jeg tænker det blir saa at Skrogstad kjøper Kalven for 12 Kroner og det er jo bra pris for en okskalv. Jeg skal underhandle med Far om kjøpet imorgen eller naar jeg træffer ham. Idag har jeg og Aagot været langt oppover paa Tyholdt og seet paa hus, vi tænkte saa smaat paa flytte, men dem forlangte 35 kr per maaned for 3 værelser og kjøkken, men det var for langt og for dyrt saa vi maa vist betænke os. Men det hadde jo været prægtig at bod paa landet og saa var der anledning til at ha høns. Men vi faar tænke paa det for det blir saa langt for mig at gaa. Den siste uge har jeg kjørt smaatog imellem Thjem – Heimdal til uken skal jeg kjøre godstog til Hommelvik saa du ser jeg driver mig bare paa livet løst. Hjemme hos mig er alt godt - Knuten – trives og er stor og kjæk alle som ser ham tror han er minst 6 maaneder og han er jo bare 3. Og det er bare bra at han blir stor og stærk saa kan han snart ut at tjene for brødet. Eidet & Co er nu i fuld gang med fiskhandelen igjen jeg skal nu prøve at faa solgt lidt for ham mens jeg kjøre, jeg fik solgt en 1/2 tønde igaar.	Lorentzen, Sverre (I72)
2285	Brev fra Karl Kristian Lorentzen til sin bror Sverre, datert Trondhjem 1.februar 1914: Kjære Broder! Tak for kortet som jeg har faat du sier det er langsomt, men du maa finde paa noget saa at du ikke længes for da blir tiden for dig saa lang. Jeg tænker det blir bedre for dig naar du blir kjendt og kommer dig ut og kan gaa rundt og se dig om. Her i Thjem er alt ved det gamle – mildt og regn paa Selsbak er det vist ogsaa bare bra. Kalven trives og hopper over galen saa den maatte bygges høiere. Jeg tænker det blir saa at Skrogstad kjøper Kalven for 12 Kroner og det er jo bra pris for en okskalv. Jeg skal underhandle med Far om kjøpet imorgen eller naar jeg træffer ham. Idag har jeg og Aagot været langt oppover paa Tyholdt og seet paa hus, vi tænkte saa smaat paa flytte, men dem forlangte 35 kr per maaned for 3 værelser og kjøkken, men det var for langt og for dyrt saa vi maa vist betænke os. Men det hadde jo været prægtig at bod paa landet og saa var der anledning til at ha høns. Men vi faar tænke paa det for det blir saa langt for mig at gaa. Den siste uge har jeg kjørt smaatog imellem Thjem – Heimdal til uken skal jeg kjøre godstog til Hommelvik saa du ser jeg driver mig bare paa livet løst. Hjemme hos mig er alt godt - Knuten – trives og er stor og kjæk alle som ser ham tror han er minst 6 maaneder og han er jo bare 3. Og det er bare bra at han blir stor og stærk saa kan han snart ut at tjene for brødet. Eidet & Co er nu i fuld gang med fiskhandelen igjen jeg skal nu prøve at faa solgt lidt for ham mens jeg kjøre, jeg fik solgt en 1/2 tønde igaar.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
2286	Brev fra Karl Kristian til mor Klara og far Oskar, datert Bergen den Mandag 2-3-1908: Kjære Far & Mor! Tak for deres brev som jeg har modtaget. Og hvoraf jeg ser at det er haab om at komme hjem igjen. Jeg vil haabe det maatte ske snarest. Du ved det er bra nok at være her og tjene penge; men det bliver ingenting udaf det. Jeg begyndte hos Bak idag. Vi var borte ved Turnhallen og stak det er nogsaa kjækt og være med paa stikningen. Vad tid tror far at jeg faar plads. Er det sikkert at jeg faar. Jeg ser af deres brev at dere har baade dans og fest, men her er det ikke noget af delene. Det eneste som er fornøielse her er karneval og det koster penge og penge det har ikke jeg, ikke nu for øieblikket. Saa jeg maa slaa mig tilro. Hos Rogne er alt med det gamle baade Anna og Marta gaar ligedan som før. De bliver hvist aldrig Forlovet. Jeg var hjemme hos Berg igaar Borghild og madammen sad hjemme allene. Saa det ser trist du allesteds. Hos Evensen har jeg ogsaa været flere gange. Halftan er nu kommen igjen dere har vel læst af avisene. Han er den samme som han har været. Jeg havde brev fra Emil Hugaas igaar han beklager at han ikke har faat svar fra Kirsten. Du maa bede hende skrive til ham. Hvorledes er det med hende hun er vel bra frisk ogsaa Rutha er hun All-Rikt. Hvorledes er det med Gusta Loholt – er hun bra synger hun fremdeles sine valser? Hils Magnhild og alle kjendte. Bed far at gjøre hva han kan - men det er vel ikke noget at gjøre med et jeg faar vel brev fra Driftsbestyreren i 4 Distrikt saafremst at jeg faar Plads. Men hva tid tror far at det bliver? Bliver det over en maaned? Hvis det bliver i denne maaned saa slap jeg at reise tilfjelds igjen. I begge tilfælder saa maa jeg se at faa kjøbt mig en del undertøi. Ved første løning og saa har jeg en større udgift nu, som dere ikke har nogen – anelse hva det er - - - nu kan dere jætte hva det er.- Kanske du faar hvide det naar jeg kommer hjem. Jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til dere alle. Men mest er du Mor hilset fra Din sønn - Carl. Du hilses fra Ingeborg hun har det saa travel med sine smaa. Hildur gaar i Frelsesarmeen hver kvæld. Hilsen Carl.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
2287	Brev fra Karl Kristian til mor Klara og far Oskar, datert Bergen den Mandag 2-3-1908: Kjære Far & Mor! Tak for deres brev som jeg har modtaget. Og hvoraf jeg ser at det er haab om at komme hjem igjen. Jeg vil haabe det maatte ske snarest. Du ved det er bra nok at være her og tjene penge; men det bliver ingenting udaf det. Jeg begyndte hos Bak idag. Vi var borte ved Turnhallen og stak det er nogsaa kjækt og være med paa stikningen. Vad tid tror far at jeg faar plads. Er det sikkert at jeg faar. Jeg ser af deres brev at dere har baade dans og fest, men her er det ikke noget af delene. Det eneste som er fornøielse her er karneval og det koster penge og penge det har ikke jeg, ikke nu for øieblikket. Saa jeg maa slaa mig tilro. Hos Rogne er alt med det gamle baade Anna og Marta gaar ligedan som før. De bliver hvist aldrig Forlovet. Jeg var hjemme hos Berg igaar Borghild og madammen sad hjemme allene. Saa det ser trist du allesteds. Hos Evensen har jeg ogsaa været flere gange. Halftan er nu kommen igjen dere har vel læst af avisene. Han er den samme som han har været. Jeg havde brev fra Emil Hugaas igaar han beklager at han ikke har faat svar fra Kirsten. Du maa bede hende skrive til ham. Hvorledes er det med hende hun er vel bra frisk ogsaa Rutha er hun All-Rikt. Hvorledes er det med Gusta Loholt – er hun bra synger hun fremdeles sine valser? Hils Magnhild og alle kjendte. Bed far at gjøre hva han kan - men det er vel ikke noget at gjøre med et jeg faar vel brev fra Driftsbestyreren i 4 Distrikt saafremst at jeg faar Plads. Men hva tid tror far at det bliver? Bliver det over en maaned? Hvis det bliver i denne maaned saa slap jeg at reise tilfjelds igjen. I begge tilfælder saa maa jeg se at faa kjøbt mig en del undertøi. Ved første løning og saa har jeg en større udgift nu, som dere ikke har nogen – anelse hva det er - - - nu kan dere jætte hva det er.- Kanske du faar hvide det naar jeg kommer hjem. Jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til dere alle. Men mest er du Mor hilset fra Din sønn - Carl. Du hilses fra Ingeborg hun har det saa travel med sine smaa. Hildur gaar i Frelsesarmeen hver kvæld. Hilsen Carl.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
2288	Brev fra Karl Kristian til mor Klara, datert Bergen den 11-3-1908: Bergen den 6-3-08 Kjære Mor! Tak for dit brev som jeg har faaet idag, Hvoraf jeg ser at de alle er friske untagen Ruth. Og jeg ser ligeledes at du og Oskar har det godt samens. Det er jo bra at at det er noget ellernogen som har det godt. Jeg kan ikke skryde over jeg har det for bra nu ialfald. Jeg har det bra hos Ingeborg men det er saa daarligt arbeide, jeg maa være med paa alt mulig. Du har vel faaet mit andre brev ogsaa nu. Har far hørt noget? Jeg skal hilse dig fra Madame Rogne hun er fremdeles daarlig i Halsen. Foresten er alt bra. Hos Bergs er det hvist ogsaa med det gamle. Jeg var hos Berg i gaaraftes og spiste Flaksild. røget, den var meget god. Du hilses fra madammen og Borghild. Jeg skal nu fortælle dig at Peder har været her og reist igjen Emil er i Bergen han fik arbeide hos Sævig idag. Jeg spurgte for ham. Vi staar nu sammen og arbeider paa tomten. Det er bedre for Emil at han slaar sig til ro og arbeider paa et sted end og fare og flakke med …. Peder er nemlig i Haugesund nu for tiden, men han kommer vel hid igjen. Emil spiser hos Ingeborg men ligger hos Amanda Fillyn (?) Han liker sig bra her nu. Vi er stadig sammen. Kjære mor dette er et rart brev. Jeg har sluttet og begyndt mange gange men er bleven afbrudt. Nu skal de snart begynde paa fjeldet igjen antagelig om en 14 dagers tid. Du maa bede Kirsten og skrive til Emil da han vendter paa brev fra hende, han snakker svært meget om Kirsten. Hils hend fra mig hils Far og alle smaa hils alle kjendte. Mest er du hilset fra din Carl. Nu maa jeg slutte for nu kommer Olaf krybende henover bordet. Hilsen Carl.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
2289	Brev fra Karl Kristian til mor Klara, datert Bergen den 11-3-1908: Bergen den 6-3-08 Kjære Mor! Tak for dit brev som jeg har faaet idag, Hvoraf jeg ser at de alle er friske untagen Ruth. Og jeg ser ligeledes at du og Oskar har det godt samens. Det er jo bra at at det er noget ellernogen som har det godt. Jeg kan ikke skryde over jeg har det for bra nu ialfald. Jeg har det bra hos Ingeborg men det er saa daarligt arbeide, jeg maa være med paa alt mulig. Du har vel faaet mit andre brev ogsaa nu. Har far hørt noget? Jeg skal hilse dig fra Madame Rogne hun er fremdeles daarlig i Halsen. Foresten er alt bra. Hos Bergs er det hvist ogsaa med det gamle. Jeg var hos Berg i gaaraftes og spiste Flaksild. røget, den var meget god. Du hilses fra madammen og Borghild. Jeg skal nu fortælle dig at Peder har været her og reist igjen Emil er i Bergen han fik arbeide hos Sævig idag. Jeg spurgte for ham. Vi staar nu sammen og arbeider paa tomten. Det er bedre for Emil at han slaar sig til ro og arbeider paa et sted end og fare og flakke med …. Peder er nemlig i Haugesund nu for tiden, men han kommer vel hid igjen. Emil spiser hos Ingeborg men ligger hos Amanda Fillyn (?) Han liker sig bra her nu. Vi er stadig sammen. Kjære mor dette er et rart brev. Jeg har sluttet og begyndt mange gange men er bleven afbrudt. Nu skal de snart begynde paa fjeldet igjen antagelig om en 14 dagers tid. Du maa bede Kirsten og skrive til Emil da han vendter paa brev fra hende, han snakker svært meget om Kirsten. Hils hend fra mig hils Far og alle smaa hils alle kjendte. Mest er du hilset fra din Carl. Nu maa jeg slutte for nu kommer Olaf krybende henover bordet. Hilsen Carl.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
2290	Brev fra Karl Kristian til mor Klara, datert Jensvold (?) 7.mars 1913: Kjære Mor! Ja nu har jeg snart uttjent min værneplikt ogsaa for denne gang. I morgentidlig begynder marsen over fjeldet til Meraker. Jeg er glad for at vi er komt saa langt det har været en tung tid her oppe – Snestorm og elendighed, men jeg har greiet mig utmærket. Jeg har haft nok mat og drikk penger har jeg endnu saa jeg kan kjøbe hva jeg vil. Jeg har ingen nød. Jeg havde brev fra Aagot igaaraftes – hun er i godt humør, hun er nu sluttet hos Djønne (?), saa det bliver nu morsommere at komme hjem for mig. Hun har vist noget i bakhaanden for mig for hun er saa spisfindig i sine brev til mig. Hvordan lever dere paa Selsbak. 14 dage siden var jeg i byen tænkte da at træffe dig hos Kirsten, men nei, dere var og blev borte! Vi fik en bedre middag og havde det hyggelig; men det havde vært morsomt at se dere ogsaa. Hvorledes er det med Rut? Næste Fredag er jeg i byen saa faar vi træffes, hvis du har tid saa kom op paa Baklandet saa kunde det blive en hyggelig aften Aagot har lovet at stelle til lidet gran. Jeg har mangen gang ønsket mig hjem og hyggelig skal det blive at komme sig til byen igjen. Ja de gaar vel disse 8 dage ogsaa saa er det slut for denne gang saa er jeg fri i 4 aar. Ja lev vel Mor! Hils alle kjendte Rut og alle – mest er du Mor hilset fra din Søn Karl. Vi skal være i Meraker Tirsdag – Hils Kirsten og lille – Klary –	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
2291	Brev fra Karl Kristian til mor Klara, datert Jensvold (?) 7.mars 1913: Kjære Mor! Ja nu har jeg snart uttjent min værneplikt ogsaa for denne gang. I morgentidlig begynder marsen over fjeldet til Meraker. Jeg er glad for at vi er komt saa langt det har været en tung tid her oppe – Snestorm og elendighed, men jeg har greiet mig utmærket. Jeg har haft nok mat og drikk penger har jeg endnu saa jeg kan kjøbe hva jeg vil. Jeg har ingen nød. Jeg havde brev fra Aagot igaaraftes – hun er i godt humør, hun er nu sluttet hos Djønne (?), saa det bliver nu morsommere at komme hjem for mig. Hun har vist noget i bakhaanden for mig for hun er saa spisfindig i sine brev til mig. Hvordan lever dere paa Selsbak. 14 dage siden var jeg i byen tænkte da at træffe dig hos Kirsten, men nei, dere var og blev borte! Vi fik en bedre middag og havde det hyggelig; men det havde vært morsomt at se dere ogsaa. Hvorledes er det med Rut? Næste Fredag er jeg i byen saa faar vi træffes, hvis du har tid saa kom op paa Baklandet saa kunde det blive en hyggelig aften Aagot har lovet at stelle til lidet gran. Jeg har mangen gang ønsket mig hjem og hyggelig skal det blive at komme sig til byen igjen. Ja de gaar vel disse 8 dage ogsaa saa er det slut for denne gang saa er jeg fri i 4 aar. Ja lev vel Mor! Hils alle kjendte Rut og alle – mest er du Mor hilset fra din Søn Karl. Vi skal være i Meraker Tirsdag – Hils Kirsten og lille – Klary –	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
2292	Brev fra Karl til moren i Bergen: Brevpapir fra Dampskibet Lindholmen, Arendals Dambskibsselskab. Trondhjem den ... (ca.1906). Kjære Forældre! Nu er jeg her i Trondhjem igjen. Jeg har været oppe hos bestemor hun er meget bedrøvet. da jeg kom op saa laa hun og graad. Laura har nu skrevet til America for at faa rede paa dødsaarsagen. Fredrik og Bestemor har nu faat bilet til America de skal reise i midten af August. Det gaar nogsaa bra her paa baaden det er meget arbeide og jeg kan ikke trives. baaden skal nu gaa og jeg har liden tid. igaar gav jeg bestemor lorntsen et spand erter. Nu maa jeg slutte med at skrive. Du faar hilse alle kjendte. hils Rutta Ingeleiv Aasta Ragna Sverre Arthur Kirsten. Mest er du hilset fra din søn Carl Hils Far Senere skriver han (og er trolig på Hurtigruta nå): Paa veien til Hamerfest den 17-6-06. Kjære Moder! Du har antagelig faat det brev jeg sendte fra Trondhjem. Det skrev jeg i al hast strakst før baaden skulde gaa. Jeg var i saant daarligt humør den dagen.Det er nogsaa trist her oppe i Nordland her ligger sneen lige ned i søkanten. Det er nogsaa koldt. Jeg har forlidet vidt før saa jeg maa nu vaske selv. Bedstemor vasket et sæt uldtøi og et sæt vit jeg gav hun de 50 ørene som jeg havde. Hvist du har faat brev fra Fredrik saa ved du vel at Bedstemor og Fredrik har faat bileter til America. Du kan tro jeg har faat bestilling paa sprit fra Hamburg Olav og Gusta maa nu apsolut have sa de. Jeg var ude hos Laura i sanden hun var meget daarlig humør over Arne. Bedstefar forstod vidst ikke at Arne var død, men han kjendte mig igjen fra forige gang. Fredrik arbeider hos Brænne, nu er det forbi igjen med forlovelsen hans jeg skal gaa ud og snakke med jenta for hun har nogsaa gaat kaffebrød. Og saa skal jeg gjøre hvad jeg kan for at gjøre det godt igjen. Du maa skrive til mig til Trondhjem og førtælle mig om di har bestemt dig at reise. det er marked i Trondhjem naar vi kommer did. Jeg kan ligesaa godt førtælle dig at jeg er lei hele Kogsmatsarbeidet her ombord er det meget at gjøre du kan selv sjønne naa der er imellem 20-30 paa 1ste Plads. Jeg har angret mangen gang paa at jeg sluted paa Lindholmen. Du maa hils koka ifra mig vist hun kommer oppover. Hils Far i mig og bed ham at gjøre hvad han kan for at faa arbeide oppe i Rundalen eller et andetsted. I Narvik snakked jeg med en Jernbaneman og skulde varskue Sigurd Hansen om at jeg var med, saa paa sydgaaendes saa kanske jeg faar snakke med ham, jeg tænker paa at spørge ham om det kunde gaa an at komme ind paa Jernbanen. Det er under farten at jeg skriver dette breve saadet er saa stykt skrevet. Du maa hilse alle kjendte og saa alle mine sødskende og saa Utta mest er du Hilset fra din søn Carl.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
2293	Brev fra Kirsten Eide til moren Klara, datert Aalesund 4.mai 1938: Kjære Mor! Tusen takk for brevet, som jeg fikk i går. Jeg synger nu på siste verset her nede. Blir ferdig her fredag, og reisre til Trondhjem lørdag middag. Da er jeg altså hjemme søndag morgen. Jeg skal ta en tur inover så snart som mulig, en dag i den første uken. Her har det vært godt vær hele tiden efter påske men svært langsomt. I nat har jeg nesten ikke sovet for i går aftes fikk jeg brev fra Eide, hvor han skriver, at Herbjørn var i byen søndag, og fortalte, at det var galt igjen mellem ham og Petra. Herbjørn hadde ment at det nu blev skilsmisse. Hvad det var for noe galt, skrev ikke Eide noget om, men det får jeg vel høre når jeg kommer hjem. Og nu når jeg var så glad, for alt var så bra mellem dem. De var i byen alle tre i påsken, og det så ut til å være det beste forholl. Hun gir sig selvfølgelig ikke, før hun har ødelagt alt. Jeg har enda ikke hørt fra Oslo, om hvor jeg nu skal begynne å arbeide, men jeg får besked til Trondhjem. Antagelig blir det Stenkjær, Levanger. Jeg glædet mig til å bo hos Petra, men nu kommer det nu an på hvordan det går. Jeg har vært sjaber siden jeg kom nedover efter påske, men er nu bedre igjen. Jeg har skrevet til Ruth, men har ikke hørt fra henne. Skal senne henne noen blade i dag. Har heller ikke havt brev fra Petra, nei hun har det vel for travelt. Eide skrev at Petra skulle ha Klaus og bo hos Alver isommer. Men hvis hun endelig vil skilles, så skal hun ialfall ikke ha gutten. Jeg forstår ikke, at voksne folk steller sig slik. Eide skriver bare at jeg skal slutte og arbeide å være hjemme, men det er ikke så godt, når han tjener så lite, og alle de som går hjemme. Skal jeg nu igjen have samme historien med Ellinor, som i fjor så må jeg sige, at jeg synes det blir fælt. Hun kunne jamen tenke litt på oss også. Ja nu har jeg ikke mer å skrive om, jeg skal også skrive noen ord til Ellinor. Vi treffes altså en dag i neste uke, så vi får snakke sammen. Mandag er det bestemors gebursdag. Da skal jeg på kirkegården. Ja hils nu Sverre, Erna og Håkon fra mig og vær selv hilset fra Kirsten	Family: Johan Martin Eide / Kirsten Margit Lorentzen, "Eide" (F71)
2294	Brev fra Kirsten Eide til moren Klara, datert Aalesund 4.mai 1938: Kjære Mor! Tusen takk for brevet, som jeg fikk i går. Jeg synger nu på siste verset her nede. Blir ferdig her fredag, og reisre til Trondhjem lørdag middag. Da er jeg altså hjemme søndag morgen. Jeg skal ta en tur inover så snart som mulig, en dag i den første uken. Her har det vært godt vær hele tiden efter påske men svært langsomt. I nat har jeg nesten ikke sovet for i går aftes fikk jeg brev fra Eide, hvor han skriver, at Herbjørn var i byen søndag, og fortalte, at det var galt igjen mellem ham og Petra. Herbjørn hadde ment at det nu blev skilsmisse. Hvad det var for noe galt, skrev ikke Eide noget om, men det får jeg vel høre når jeg kommer hjem. Og nu når jeg var så glad, for alt var så bra mellem dem. De var i byen alle tre i påsken, og det så ut til å være det beste forholl. Hun gir sig selvfølgelig ikke, før hun har ødelagt alt. Jeg har enda ikke hørt fra Oslo, om hvor jeg nu skal begynne å arbeide, men jeg får besked til Trondhjem. Antagelig blir det Stenkjær, Levanger. Jeg glædet mig til å bo hos Petra, men nu kommer det nu an på hvordan det går. Jeg har vært sjaber siden jeg kom nedover efter påske, men er nu bedre igjen. Jeg har skrevet til Ruth, men har ikke hørt fra henne. Skal senne henne noen blade i dag. Har heller ikke havt brev fra Petra, nei hun har det vel for travelt. Eide skrev at Petra skulle ha Klaus og bo hos Alver isommer. Men hvis hun endelig vil skilles, så skal hun ialfall ikke ha gutten. Jeg forstår ikke, at voksne folk steller sig slik. Eide skriver bare at jeg skal slutte og arbeide å være hjemme, men det er ikke så godt, når han tjener så lite, og alle de som går hjemme. Skal jeg nu igjen have samme historien med Ellinor, som i fjor så må jeg sige, at jeg synes det blir fælt. Hun kunne jamen tenke litt på oss også. Ja nu har jeg ikke mer å skrive om, jeg skal også skrive noen ord til Ellinor. Vi treffes altså en dag i neste uke, så vi får snakke sammen. Mandag er det bestemors gebursdag. Da skal jeg på kirkegården. Ja hils nu Sverre, Erna og Håkon fra mig og vær selv hilset fra Kirsten	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
2295	Brev fra Klara Lorentzen til datteren Aasta Aune, skrevet i et av hennes siste leveår: Søndag morgen Ja idag er her en trist dag for 4 dager siden fik Sverre Blødning saa nat til Torsdag maatte vi ringe efter Dokter Kl.3 om natten og da var de frygtelig, og igaar fik han atter en blødning saa vi maatte ringe op Dokter ijen, og inat var de lidt roligere men idag er han saa daarlig og han kan ikke snakke og nu venter vi Carl og Ragnar, lille Sverre var her igaar og vi kommer nu ijen jeg var netop inne hos ham men han sa at ingen maatte komme ind til ham idag saa her er en alvorlig dag nu maa du straks sende bud til Ruth men ikke skrem hende ikke Jeg er bra og er nu oppe og sitter nu og venter paa Carl. Ja det var vel dette jeg skulde opleve før jeg fik død. Jeg fik brev fra Kirsten igaar, hun trives ikke i Norland, skal nu reise til lille Kirsten men jeg tror at hun kommer snar hjem du hilses fra Ingeleiv nu er hun her hver dag for at se om Sverre, stakels Sverre, Hildur er flink til at passe ham. hils Aune og min kjære Halvard. en kjærlig hilsen mor. Du hilses fra Hildur	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
2296	Brev fra Louise til Therese og Vesla 4.mai 1972: Det var så hyggelig å høre fra La Saucere, selv om nyhetene jo er sørgelige hvad deg, Therese angår. Søsteren Hanna Elisabeth, Vesla, var hos Therese allerede nå, og stelte for henne, trøstet henne og leste alle brev for henne. Brev fra Erika til Vesla 12.mai: Håper at hverken hun (Therese) eller du har det for ilde nu. Du skriver ikke noe om hvordan det går med liggesårene, det vanskeliggjør også pleien. Men det er jo viktig for hende å ha deg dernede. Samme dag skriver Louise også: Det ser jo ikke så bra ut, hvad vi heller ikke venter, men vi er glad over å bli holdt ajour med tilstanden. Den 26.mai skriver Vesla tilbake på et postkort: For 4 uker siden sa han (doktoren) at det var slutten.. Hun skulle få mediciner for å stille smertene når det var nødvendig. Disse kommer som kastet på henne.. svarte dager med ynking nesten uavbrudt trods sprøyter, piller osv.. Apetitten mangler helt.. Ingen kan vist se hvor lenge denne tilstanden varer. Noen ganger ser det ut som hun ikke kan leve dagen ut, men så våkner hun smilende neste morgen.. Barnebarna er rørende til å komme.. Så igjen den 6.juni kommer det brev fra Vesla i Frankrike til Louise: Hun (Therese) blir mere og mere som et lite barn som må ha en om seg.. Hun sier daglig når jeg kommer: der kommer søsteren som også er trøsteren.. Et par dager etter skriver Vesla til søsteren Astri om hvordan Therese har det: Det er en seig-pining, og vanskelig å forstå. Når hun har det vondt, sier hun at hun gjerne vil dø. Men er kanskje redd for det også, som rimelig kan være.. Den 14.juni skriver Vesla til Thereses datter Blanche, som er i Norge: Therese er svært svak og hvis du kommer, må du være forberedt på at hun er avmagret og vel er forandret fra februar/mars da du var her. Blanche dro nedover til sin mor, og 4.juli skriver hun til sin tante Louise: Jeg vil ønske det snart ta slutt på den lang pining til mor, selv ønsker hun det men på de beste stunder synes hun også det er vanskelig å løse seg fra sine kjære, hun er også redd for den dødskampen folk snakker om, men jeg tror mest hun kommer til å sove seg bort for alltid og da blir ikke noen smerter lenger. Therese Gauthier dør natten til torsdag 3.august 1972, og dette beskrives av Vesla i sitt brev 7.august til søstrene i Norge: Det har vært noen bevegede dager siden Thereses død.. tirsdag 1/8 var hun svært slapp.. onsdag likedan.. helt til om ettermiddagen. Da var hun urolig.. Antagelig følte hun at døden nærmet seg, for hun kysset meg på kinnet og sa: vesla jeg er engstelig! Jeg kan ikke be. Jeg tok hendene hennes og hun sa det gjorde godt.. Doktoren hadde vært der om formiddagen og blodtrykket var da svært lavt, bare 7, så han mente hun ikke ville leve dagen over.. Ved 2-tiden om natten vekket han (Jacques) oss og da var hun allerede død. Antegelig må hun ha vært død en times tid, for hun var begynt å bli stiv.. Jeg tror Therese bare har sovnet inn for ansiktet var så rolig og fredelig.. Hun lå som hun sov.. begravelsen allerede lørdag.. katolsk begravelse. Fra dødsannonsen i Aftenposten 5.august 1972: Vår kjære Therese Gauthier født Brinchmann døde på sitt hjemsted i Frankrike, 3.august 1972. Blanche Gauthier og hele familien i Frankrike. Louise Brinchmann. Astri og Arvid Frisak. Hanna Elisabeth Jelstrup. Alexander og Mathilde Brinchmann. Erika og Haakon Reitan. Nieser og nevøer.	Brinchmann, Therese Hiorth "Gauthier" (I383)
2297	Brev fra mamma Härdis Lorentzen til datteren Ruth, fange nr.1419 på Innherad Fangeleir. Poststemplet 3.mars 1946: Kjære Ruth. Det er bra at du er tilfreds med bytte av bopel. Viss Birgit får besøke deg den 18, så må du høre ut om hvordan hun skal få kjøre fra Rognland til Falstad. Det er vel neppe noen av bøndene som tar på seg den kjøringa nå? Selv om du ikke får besøk må vi vel få lov å sende deg en pakke til din dag? Stoppegarn, lær og skjørt skal bli sendt herfra mandag. Det blir vel lenge enda til din sak kommer opp siden du ble sendt innover igjen? Hverken glidelås eller trykknapper finnes. Men skulle jeg komme over skal jeg sende. Dragtjakken har jeg ikke lyst at du skal ødelegge. Den er for pen og solid til det. Ellers er det bare bra at du får til å sy. Har igjen fått brev fra Dusan. Han vil søke om innreisetillatelse til Norge. I familien fortelles det at tante Ingeleiv Johnsen skal reise til Falstad som kok, i neste uke. Jeg kan ikke tro at det er sandt. Med hennes meritter gjennom hele livet og NS medlemskap fra 1940 m.m. synes jeg det er udelukket at hun kan få ansettelse der. Men du får jo se om det er sandt. Nå er vi alle friske etter forkjølelsen. Har riksadvokaten besluttet reise tiltale mot deg? Har du fått oppnevnt forsvarer? Eller skal du fortsat sitte i håp om at det skal dukke opp noe mer? De beste hilsener til deg fra oss alle tre. Det er best at Birgit kommer. Det er vel skiføre så Birgit kan komme fram på den måten?	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
2298	Brev fra mamma Härdis Lorentzen til datteren Ruth, fange nr.1419 på Innherad Fangeleir. Poststemplet 3.mars 1946: Kjære Ruth. Det er bra at du er tilfreds med bytte av bopel. Viss Birgit får besøke deg den 18, så må du høre ut om hvordan hun skal få kjøre fra Rognland til Falstad. Det er vel neppe noen av bøndene som tar på seg den kjøringa nå? Selv om du ikke får besøk må vi vel få lov å sende deg en pakke til din dag? Stoppegarn, lær og skjørt skal bli sendt herfra mandag. Det blir vel lenge enda til din sak kommer opp siden du ble sendt innover igjen? Hverken glidelås eller trykknapper finnes. Men skulle jeg komme over skal jeg sende. Dragtjakken har jeg ikke lyst at du skal ødelegge. Den er for pen og solid til det. Ellers er det bare bra at du får til å sy. Har igjen fått brev fra Dusan. Han vil søke om innreisetillatelse til Norge. I familien fortelles det at tante Ingeleiv Johnsen skal reise til Falstad som kok, i neste uke. Jeg kan ikke tro at det er sandt. Med hennes meritter gjennom hele livet og NS medlemskap fra 1940 m.m. synes jeg det er udelukket at hun kan få ansettelse der. Men du får jo se om det er sandt. Nå er vi alle friske etter forkjølelsen. Har riksadvokaten besluttet reise tiltale mot deg? Har du fått oppnevnt forsvarer? Eller skal du fortsat sitte i håp om at det skal dukke opp noe mer? De beste hilsener til deg fra oss alle tre. Det er best at Birgit kommer. Det er vel skiføre så Birgit kan komme fram på den måten?	Eklund, Härdis Kristine "Lorentzen" (I797)
2299	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I872)
2300	Brev fra Ragnar Lorentzen til broren Sverre, datert Selsbak 8.mars 1914: Kjære Sverre Jeg maa nu til at skrive til dig. Mor har ikke tid til at skrive i dag, men hun skal skrive en anden dag. Jeg er nu begyndt som laborantgut i Ilens apothek for 8 kr uken, der er hyggelig at være i gaard var det første dag, jeg vasket flasker og morter, jeg har middag fra 12 til ½ 2 og spiser hos Laura, i gaard eftermiddag fik jeg the paa apotheket. Vi har det morsomt i logen nu, Ingeleiv skal gaa ind paa næste møte, logen har nu 56 medlemmer. Skal hilse dig fra Ansgar og Harald og brødrene Gellein. Vi er alle friske, en du? Sidste søndag var jeg paa Graakallen og saa paa rendet, Ole Kroppan var en av de bedste hoppere, der var meget krangling deroppe. Det er ikke noget at skrive om. I kveld skal jeg i kinomatograf. Hilser dig fra Karl, Aagot og Knut, og familien Eide. Hilsen fra mor og far og Aasta, Ingeleiv og Rut. Skriv snart. Hilsen Ragnar Karl skal bygge opi Bergsbakkene oppenfor Lilligaarden. Alt vell Se Baksiden Jeg skulde høre fra Far om du hadde lyst til at reise til Soknedalen i sommer, for hvis du vilde det saa skulde Far og Mor opover og snakke med Ola Hugaas om plads. Svar næste brev. Vi fyrer med høi til april	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)