Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 2,301 to 2,350 of 17,413

#	Notes	Linked to
2301	Bjørn var først deleier fra 1718, deretter fra 1720 eier av hele Nordby.	Torgardsen Nordby, Bjørn (I25028)
2302	Bjørndalen under Hjellum.	Nilsen Hjellum, Nils "Østhaug" (I15405)
2303	Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i Østre Gausdal. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i fattigstyret. Innenfor bondebevegelsen hadde Bjørnson mange tillitsverv - han var landsstyremedlem i Bondelaget og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Han skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene. Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for Oppland på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen. I 1937-1940 var han med i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann Alf Mjøen fra Gjøvik. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren Jon Alfred Mjøens jubileumsfest for Vinderen Laboratorium - 5 år seinere samarbeidet Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I mai 1934 var Bjørnson saksordfører for steriliseringsloven som Stortinget vedtok mot én stemme (Gjert E. Bondes stemme), en lov som åpnet for tvangssteriliseringer.	Bjørnson, Erling (I24656)
2304	Bjørnstjerne Bjørnson var en av Norges og Europas viktigste forfattere i andre halvdel av 1800-tallet. Hans produksjon er svært omfattende og inkluderer romaner, noveller, teaterstykker og lyrikk. I tillegg til dette var han også journalist, debattant, teatersjef og politisk aktivist. I Norden var han pioner i en rekke litterære sjangre, blant annet senromantiske fortellinger (Synnøve Solbakken), historisk drama (Sigurd Slembe), borgerlig drama (En fallit) og den moderne romanen. Han var både venn med og rival av Henrik Ibsen. Han var også en av de første nordiske forfatterne som fulgte opp kritikeren Georg Brandes' oppfordring om å skrive litteratur om datidens sosiale problemer. I Norge var Bjørnson dypt involvert i den litterære og politiske debatten og fikk ord på seg som nasjonalskald. Det er han som har skrevet teksten til - Ja, vi elsker dette landet - Norges nasjonalsang. Han var også kjent i andre europeiske land, i det minste inntil sin død. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903. - Bjørnson var sønn av presten Peder Bjørnson og Inger Elise Bjørnson, født Nordraak. Faren var prest i Kvikne, nå Tynset i Østerdalen, hvor Bjørnson ble født i 1832. Fra 1837 bodde han i Nesset i Romsdal etter at familien flyttet dit. I 1844 begynte Bjørnson på skolen i Molde og utviklet raskt et sosialt og politisk engasjement og en interesse for skriving. I kjølvannet av de internasjonale opprørene i 1848 skrev han 16 år gammel sin første artikkel, Frihedens Tale til Moldenserne, som viser mye av det ildfulle temperamentet som skulle karakterisere ham i årene som skulle komme. - I 1850 flyttet han til Kristiania, der han ble kjent med blant andre Henrik Ibsen, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje. Han tok artium i 1852, men forlot raskt studiene for å prøve seg på en karriere som forfatter og skribent. Bjørnsons posisjonering i det norske litterære feltet kom i 1854, da han i en anmeldelse av en antologi over en rekke kjente norske diktere gikk til angrep på Johan Sebastian Welhaven og romantikerne og spådde at tiden var omme for - denne drømmende, sygelige måneskinsvandring - en anmeldelse som vakte stor debatt i Kristiania og gjorde Bjørnson til et kjent navn i byen. I samme periode begynte han som teaterkritiker i Morgenbladet. Der ga han uttrykk for sine meninger i en av sine første nasjonale kamper, nemlig den mot danske skuespillere og dansk språk på Christiania Theater. Kampen kulminerte i 1856 med en berømt pipekonsert mot bruken av danske skuespillere. Kampen for det norske språket og norske skuespillere var typisk for den samme søken etter det nasjonale som han ga uttrykk for i Illustreret Folkeblad, tidsskriftet han grunnla samme år. Bjørnsons forfatterdebut kom i 1857 med det historiske skuespillet - Mellem Slagene - som er satt i borgerkrigstiden. Her viser Bjørnson sin interesse for Norges nasjonale røtter, men også for det moderne samfunnet. Forholdet mellom krigeren Halvard og hans kone Inga er preget av mannens fravær, et fravær som undertrykker kvinnens rolle i familien. Den samme spenningen mellom fortid og nåtid er synlig i Bjørnsons berømte bondefortelling - Synnøve Solbakke - også fra 1857, som balanserer en senromantisk fascinasjon for bondesamfunnet med en bevissthet om dets problemer som alkoholisme, skinnhellighet og ulykkelige ekteskap. Dannelses- og kjærlighetshistorien om bondegutten Torbjørn og Synnøve utfoldes i et miljø som er halvt idealisert og halvt realistisk skildret. Fortellingen er siden blitt en del av den norske litterære kanon og av den norske kulturarven generelt. - Bjørnson flyttet til Bergen i 1857, der han tok Ibsens plass som teatersjef ved Det Norske Theater, og der han ble fram til 1859. I Bergen fikk Bjørnson erfaring med teaterarbeid og satte opp sine og Ibsens skuespill. I tillegg satte han opp verker av Johann Wolfgang von Goethe og William Shakespeare samt av franske borgerlige dramatikere, noe som kom til å påvirke hans senere dramatiske produksjon. I 1858 ble han også kjent med Karoline Reimers som han forlovet og giftet seg med samme år. I samme periode skrev han også ferdig det historiske skuespillet - Halte-Hulda - fra 1858, andre bondefortellinger som - Arne - fra 1859 og - En glad gut - fra 1860 i tillegg til den første versjonen av nasjonalsangen - Ja, vi elsker dette landet - skrevet i Bergen sommeren 1859: Den 1.oktober 1859 stod - Norsk Fædrelandssang - tilegnet Norges konge, Kong Carl, anonymt på trykk i Aftenbladet. Det var den første versjonen av det som siden skulle bli den norske nasjonalsangen. Ja, vi ælsker dette landet, som det stiger frem, furet, vejrbitt over vandet, med de tusen hjæm, — ælsker, ælsker det, og tænker på vor far og mor og den saganat, som sænker drømme på vor jord. Dette landet Harald bærget med sin kjæmperad, dette landet Håkon værget, medens Øjvind kvad; Olav på det land har malet korset med sit blod, fra dets høje Sverre talet Roma midt imod. Bønder sine økser brynte, hvor en hær drog frem; Tordenskjold langs kysten lynte, så den lystes hjæm. Kvinner selv stod op og strede, som de vare mænn; andre kunde bare græde, men det kom igjæn! Visstnok var vi ikke mange; men vi strak dog til, da vi prøvdes nogle gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brænte, æn det kom til fall; husker bare, hvad som hændte ned på Fredrikshald! Hårde tider har vi døjet, blev tilsist forstøtt; men i værste nød blåøjet frihed blev os født. Det gav faderkraft at bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære — og det gav forlig. Fienden sit våben kastet, op visiret fór, vi med undren mot ham hastet; ti han var vor bror. Drevne frem på stand av skammen gik vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå! Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet vilde han beskytte, skjønt det mørkt så ud. Alt, hvad fædrene har kjæmpet, mødrene har grætt, har den Herre stille læmpet, så vi vant vor ret. Ja, vi ælsker dette landet, som det stiger frem, furet, vejrbitt over vandet, med de tusen hjæm. Og som fædres kamp har hævet det av nød til sejr, også vi, når det blir krævet, for dets fred slår lejr.	Bjørnson, Bjørnstjerne (Bjørn) Martinius (I24634)
2305	Bl.a. fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1951/52 Vol.13 Nr.1-4: I 1778 søkte Peder Jørgensen, sammen med sin kollega tobakkspinnermester Ole Andreas Bech, om å oppnå laugsartikler for sitt håndtverk, i likhet med tobakkspinnerne i København. Magistraten i Kristiania uttalte i den anledning i en betenkning til stiftamtmannen at antallet av mestere i denne profesjonen var ubetydelig, og at de ikke drev sitt håndtverk for egen regning, men arbeidet for fabrikkeierne. Man antok derfor at hensikten med andragendet bare var for å som mestere å kunne drive sine lønninger i været, og man anbefalte derfor ikke dette. Kanselliet fulgte magistratens innstilling, og andragendet ble ikke innvilget. Den 4.oktober 1782 tar han borgerskap som høker og øltapper i Kristiania. Anv. 28.januar 1873. Peder Jørgensen Abelbom finnes i skattelistene fra 1787 til 1794 som tilleieboende høker i forstedene. I kirkeboken fra begravelsen til Peder Jørgensen, ble han titulert som Tobakspindermester.	Jørgensen Abelbom, Peder (I8206)
2306	Bl.a. fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1951/52 Vol.13 Nr.1-4: Peder Jørgensen var tobakkspinnermester av fag, og han førte en stilisert tobakkplante i sitt segl. Han har også gått under navnene: Peder Tobakspinder og Peder Spinder. Han drev et lite tobakkspinneri i Moss og bodde i 1758 i svigerfarens hus ved Lille Bro, matr.82. Noen særlig økonomisk fordel synes han ikke å ha hatt av sin tobakkspinnervirksomhet, og han drev annen næring ved siden av for å klare seg. Hans økonomi var aldri god, og i slutten av 1758 måtte han selge sine løsøreeffekter og tobakkspressen ved offentlig auksjon for å dekke fordringer på 100 riksdaler, som hans svogers svigerfar, kjøpmann Jørgen Frost, hadde på han. Auksjonen brakte i alt inn 108 riksdaler. I januar 1758 døde hans svigermor, Marie Gade, og trolig flyttet Peder og familien inn i svigerfarens hus kort tid etter. Huset kjøpte han i 1761 av svogeren Svend Olsen. Huset lå i Kongens gate, ved Lille-broen, og hadde matrikkelnummer 82. Det besto i 1765 (Brandtakst) av en frembygning på 4 rom, hvorav 1 stue, 2 kammere og 1 kjøkken, samt 1 ny frembygning på vestsiden på 3 rom, og dertil 1 bygning på vestsiden med stall, fehus og forloft. Her drev Peder, som sin svigerfar tidligere, en liten husnæring og bevertningsvirksomhet, hvor det av og til kunne gå ganske livlig for seg når noen av byens befolkning kom innom for å få seg en forfriskning og et slag kort. Det synes ikke å ha lagt noen demper på stemningen at øvrighetens representant underfogden fremdeles bodde i huset. Han har vel også tatt imot losjerende. Det siste sees av et rettsforhør hvor han ved en anledning hadde forsømt rettidig å anmelde en losjerende omreisende svensk medisiner. Det kunne gå voldsomt for seg i huset. I en rettssak fra 1761 heter det: ...når man etterlese de forhengående recesser... hva der er forstått ved kro-hus, mølle-hus og smede-hus, hvilke i de tider var ansett som steder hvor adskillig gemene folk fra alle kanter komme, hvor der subponderedes megen dårlighet forfalt, sådant er ikke Peder Abelboms hus at anse, der som andre stadens innvånere holder for byens og andre skikkelige folk husnæring. Påskeaften 1761 var imidlertid noen av byens borgere samlet i hans hus, spilte kort og drakk, hvilket stred mot helligdagsforordningen. For dette forholdet kom de for politiretten: ...De innkalte vidner Halvor Coch og Ole Moestuen ble først fremkalt. Halvor Coch var kommet inn for å se efter en person, men fant ham ikke. Derimot var en stor del folk der. Straks etter kom politiet inn og la deres tegn på bordet. Svend Olsen Moestuen skjelte da politibetjent Nadelsten for en slyngel fordi denne hadde skjelt Ole Moestuen for det samme. Det var for mange folk i stuen til at han hadde kunnet se hvem som spilte kort. Ole Moestuen forklarte at han ikke nøyaktig visste hva som var foregått, fordi han gikk inn i sitt kammer aftenen før og la seg til sengs. Om ettermiddagen ved 3 tiden tok han sin kjepp og gikk ut for å gå til lensmannen. Han så da politiet i stuen, og adskillige tilstede som hadde spilt kort fra natten av. De holdt på å gjøre opp spilleregnskapet. Han kunne ikke si hvilket spill det hadde vært. dietmachen eller polspas. Det ble drukket øl og brennevin. Verten Peder Jørgensen kunne ikke nekte at de anklagede hadde vært der og at de ble skjenket øl og brennevin når de forlangte det, men det var ikke forgått noe usømmelig eller stridende mot forordningen. De hadde først spilt om øl og siden om en skilling, men spillets navn hadde han ikke fått greie på. I årene 1762 betalte han ekstraskatt for seg selv, sin hustru, samt en tjenestedreng (25 1/32). Av og til måtte Peder Jørgensen reise utenbys for å skaffe seg arbeid, og det hendte at han også tok på seg plankekjøring ved sagene i Moss. I 1765 hadde Peder Jørgensen påtatt seg kjøring ved sagene, som resulterte i krangel og injuriesak. Hans svar på beskyldningene var benektelse for å være bankerott spiller samt en bedrager. Han hadde på redelig måte solgt sine effekter og fornøyet sine kreditorer. Peder Jørgensens anseelse var ikke dårligere enn at han i 1765 var lagrettemann i Moss, og at han fungerte som dette i november dette året også, til tross for at han allerede 8.januar hadde tatt borgerskap i Fredrikstad. I 1767 nevnes han fortsatt boende i sin gård i Moss. I 1769 pantsatte han gården sin i Moss sammen med sitt løsøre for 300 riksdaler. Da gjelden ikke ble betalt, gikk pantet til auksjon i mars 1773, som innbrakte totalt 290 riksdaler. Han skal da også ha bodd på sin gård i Moss. Den 30.oktober 1773 tok han borgerskap i Bragernes. Han nevnes 25.oktober 1773 å ha vunnet sitt borgerskap allerede, og er oppført som høker. Peder Jørgensen er kommet til hovedstaden Kristiania før 1778. Den 4.oktober 1782 tok han borgerskap i Kristiania som høker og øltapper.	Jørgensen Abelbom, Peder (I8206)
2307	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5645)
2308	Blanche married Guillaume 1 (William 3) Taillefer, Count Of Provence, son of Raimond 3 Toulouse and Garsinde. Guillaume was born in 947 in Toulouse, Haute-Garonne, Midi-Pyr?n?es, France and died in Sep 1037. Children: Constance de Toulouse, of Arles was born in 986 in Arles, Bouche-du-Rhones, Provence, France and died on 25 Jul 1032 in Melun Castle, Melun, Aquitaine, France. Constance married Robert 2 "The Pious" Capet, King of France , son of Hugh Capet, King of France and Adelaide of Aquitaine, Queen of France, in 1003 in Roches, France. Robert was born on 27 Mar 972 in Orleans, France, died on 20 Jul 1031 in Melun Castle, Melun, Aquitaine, France, and was buried in St Denis Abbey, St Denis, Seine, France.	Family: / Blanche av Anjou (F4850)
2309	Blanches utdannelse til sykepleier nevnes i flere av morens brev. 21.11.1966: Blanche går på skole i Paris for ergo-therapie, lære opp handikappede til å arbeide igjen. Desember 1968; Blanche har tatt utdannelse som kinesi-therapeute.	Gauthier, Blanche Erika "Skauge" (I1027)
2310	Blandinberg. 2.januar?	av Flandern, Balduin (Baldwin) "Balduin 2" (I4534)
2311	Blant annet på skolene Bekkevold ungdomsskole og på Fuglset skole. Sistnevnte var der han hadde sin første lærerjobb.	Brakstad, Torkild (I5732)
2312	Blant de institusjonene Molde fikk i 1840-årenes nydannende bevegelse var Molde Sparebank ikke den minst viktige. Den ble stiftet allerede i 1839, og mottok de første innskudd 1.juni samme år. Den første direksjonen besto av overlærer Hammer, Bastian Dahl, fogd Qvinsgaard, tollkasserer Brinchmann og apoteker Aas. Hammer ble dens første formann.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I484)
2313	Blant Dødsfald, anmeldte i Kristiania den 29de August i Kristianiaposten, torsdag 1.september 1892, finner vi: Trine Lovise Zinow 2 Aar 3 Mdr.	Zinow, Thrine Louise (I3851)
2314	Blant fadderen er Arne Hugaas og Johan Loholt.	Lorentzen, Paul Arthur (I69)
2315	Blant fadderene var fru Sadolin, som mor Elen Elisabeth tjente hos da hun giftet seg.	Pedersdatter, Dorothea (I11700)
2316	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5145)
2317	Blant fadderne er nevnt tante Sophie Cathrine Høyem.	Høyem, Andreas Severin (I5693)
2318	Blant fadderne finner vi Adam Hjorth og Mad. Christina Hjorth.	Hjorth, Karen Caroline Adamine "Christensen" (I14347)
2319	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5023)
2320	Blant fadderne finner vi Olava Johansen, Sandefjord.	Johansen, Aslaug Marie (I94)
2321	Blant fadderne nevnes onkel styrmann Jens Høyem og tante jomfru Dorothea Høyem, samt mormor Madame Høyem.	Bae, Ane Dorthea Peerson "Rødahl" (I4935)
2322	Blant fadderne til Asbjørg finner vi besteforeldrene Johan og Anna Hugaas.	Johansen, Asbjørg Jensine "Svendsen" (I5021)
2323	Blant fadderne var farfar Christen Poulsen Hytten.	Christophersen Hytten, Niels (I12535)
2324	Blant fadderne var Hans Christensen.	Poulsdatter Hytten, Karen Marie (I12526)
2325	Blant fadderne var Karen Guldbrandsdatter.	Olsen Ildjernet, Mads (I11015)
2326	Blant fadderne var Kirsti Christensdatter, Christen Poulsen og Hans Christensen.	Poulsen Hytten, Lars (I12540)
2327	Blant fadderne var lieutenent Lemveg.	Hjorth, Carl Herman (I980)
2328	Blant fadderne var Marie Christensdatter.	Poulsdatter Hytten, Maria (I12528)
2329	Blant fadderne var onkel Pouel Christensen Hytten.	Christophersen Hytten, Christen (I12534)
2330	Blant fadderne var onkel Poul Christensen.	Christophersdatter Hytten, Johanne (I12537)
2331	Blant fadderne var Samuel Pless.	Andersdatter, Pauline (I11698)
2332	Blant fadderne var tante Emilie Zinow, og onklene Theodor og August Zinow.	Gauer, Georg Friedrich (Fritz Georg) Zinow (I6874)
2333	Blant fadderne var tante Kirsti Christensdatter og onkel Povel Hytten.	Christophersen Hytten, Ole (I12538)
2334	Blant lederne for de nye orkestrene som dukket opp i Haugesund i 1890-årene var organist Lorentz O. Reitan, som også var ledende i byens sangliv. Bl.a. fikk Haugesund Turnforeningsitt eget orkester i 1894 med Reitan som leder. Lorentz O. Reitan kom til Haugesund fra Visnes i 1892 som musikklærer. Han gjorde gratis arbeid i kor og orkester på tross av at han skulle leve av å undervise i sang og musikk. I slutten av 1890-årene ble det gitt noen konserter til inntekt for han. I Bedehuset, hvor han var ulønnet organist, fikk han et årlig offer. Lorentz var en aldrende mann da han kom til Haugesund, og han fikk ikke utrettet så mye for musikklivet i byen som sin yngre kollega og forgjenger, M. Aarsvold.	Reitan, Lorentz Oluf (I12437)
2335	Ble 23.april 1698 fenrik ved livkompaniet av Hausmanns gevorbne infanteriregiment, men ble samme år forflyttet til kaptein Stocfleths og 1700 til oberstløytnant C. G. von der Ostens (dette kompaniet fikk kort etter kaptein J. W. Stuart som sjef) kompanier av samme regiment. Han ble 1.mai 1706 premierløytnant ved kaptein Landsbergs kompani av samme regiment (der Caspar Hermann Hausmann nå var erstattet av generalmajor Johan Caspar Cicignon som sjef). Den 9.mars 1708 ble han karakterisert kaptein (altså midlertidig forfremmelse til kaptein) og fast premierløytnant ved major H. J. von Rummelhoffs hadelandske kompani av det Opplandske nasjonale infanteriregiment. Den 5.oktober 1710 ble han kapteinløytnant ved oberst J. O. Brockenhuus' livkompani av regimentet og den 23.mars 1714 ble han fast kaptein og sjef for Land og Valdres kompani av samme regiment. Han utmerket seg ved forsvaret av Krokskogen i 1716 slik at han av generalmajor Barthold Heinrich von Lützow den 7. mai samme år ble innstilt til, og av kong Fredrik 4 den 27.juli ble utnevnt til sekondmajor av regimentet. Den 15.august 1718 ble de Coucheron ansatt som premiermajor og sjef for Gran og Jevnakers kompani av det 2. Opplandske nasjonale infanteriregiment. Den 3.august 1719 ble han forfremmet til oberstløytnant. Den 10.januar 1729 ble Anthon Jacob de Coucheron utnevnt til oberst og sjef for det 1. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment. Han døde på Vange i Vik den 2.oktober 1736. Det skal stå mer i Personalhistorisk tidsskrift, 1. rekke, VI. bind.	Coucheron, Anthony Jacob (I2859)
2336	Ble 5.august 1705 ordinert til residerende pastor til Hillesøy i Senja, hvor han (iflg. Hammonds Miss. historie side 334) skal ha levd i så stor armod, at han nesten uten klær og som en annen bonde måtte arbeide for livets opphold.	Andersen Schjelderup, Rasmus (I8508)
2337	Ble alkoholiker under krigsårene 1940-45, da han seilte i konvoiene mellom USA og England.	Johansen, Gunnar Edvard (I97)
2338	Ble angrepet av en dalmantiner hos noen venner av eier. Ble bitt i brystet og døde på veien til veterinæren.	NO54584/16, Rz Kikkan (I17443)
2339	Ble ansatt som adjunkt ved Fredrikstad Kommunale høgre almenskole (Middelskolen) fra 1883 til 1900, og en meget avholdt sådan. I folketellinga i 1885 i Fredrikstad er Christopher nevnt som cand.mag. lærer på Middelskolen. Han er fortiden bortreist, akkurat som hans kommende hustru står nevnt i samme folketelling.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
2340	Ble av hr.Barsøe kallet til personlig kapellan, og dertil ordinert Trinitatis søndag 1653.	Sebastiansen Withe, Christopher (I1912)
2341	Ble bare 9 dager gammel.	Thorsen Borlaug, Johannes (I2862)
2342	Ble begravet i Cysoing, Nord, Nord-Pas-de-Calais, Frankrike.	av Friaul, Eberhard (I3711)
2343	Ble begravet Nytaarsdag.	Erichsen Solberg, Bersvend (I1446)
2344	Ble dimittert av sin onkel Peder Andersen Bernhoft.	Jensen Bernhoft, Anders (I1840)
2345	Ble fenrik ved 2. Opplandske nasjonale infanteriregiment 17 år gammel 24.juni 1761. Han døde som premierløytnant ved 3. Listerske kompani bare 33 år gammel og ugift.	Stiilou, Joachim Johan (I13875)
2346	Ble født noen mnd etter farens død i 1816. Jobbet i unge år sammen med broren Gabriel på Bakker gård i Frogn som var eiet av eldstebroren Kaspar. Drev deretter en kort periode (?) gård i Kristiania før kjøp av Øvre Ormerud i Oppegård i 1846. Ormerud er en navne- og matrikkelgård i Oppegård kommune. Navnet er skrevet Ormerwdt (1537) og Ormerud (1723). Den eldste gården ble antagelig skilt ut fra gården Kullebund og ryddet rundt 1100 eKr. Selve gården lå mellom Dalsveien og Skiveien litt syd for grensen til Oslo. Gårdens størrelse var på ca.880 mål. Jordveien besto for det meste av leirjord og var tung å drive. Tidlig frost var også en plage. Noen ganger måtte en røyklegge dalen for å redde avlingen. Først etter 1749 bodde og drev eieren gården selv. Før den tid var det leilendinger. Nedre Ormerud Gnr 38.1 (38.54) Vestre Ormerud. Dette er den eldste av Ormerud-gårdene og er en av de 17 middelaldergårdene som er illustrert i kommunevåpenet. Gården ble kjøpt av Peder Hansen Ormerud i 1832 og driver den til 1870. I 1804 ble gården utpekt til postgård, men det var trolig Øvre Ormerud (s.d.) som utførte oppdraget. Eiere: 1749 Lars Larsen Lie. Før 1769-1778 Jacob Halvorsen. 1778-1832 Samme eiere som Øvre Ormerud sd. 1832-(?) Peder Hansen. 1870-1911 - Theodor Hansen. Øvre Ormerud Gnr 38/2 Ormerudbråten, Mørck-gården, Augestad. Var opprinnelig en plass under Ormerud (nedre), men var nok den sentrale Ormerud-gården etter at Den Fredrikshaldske kongevei ble anlagt forbi gården på 1600-1700-tallet. De siste husene på gården ble revet i 1970-årene, for å gi plass til Tårnåsen senter. Grunnmursrester etter hovedhuset er fortsatt synlige. Eiere: Antoni Müller selger 1741 og 1744 eierparter til Gunder Hansen. I 1749 kjøpt av Henrik Christensen som straks selger den videre. Den er på salg hele 5 ganger til 1752. Da blir den kjøpt av Christian Sax. 1763-1769 Nils Evensen. 1769-78 Jacob Halvorsen (svigersønn). Igjen på salg 5 ganger. 1790-1801 Peder Christiansen. 1801-1826 Jacob Jacobsen Ormerud. 1826-1831 Christian Lund. 1831-1846 bokbinder Kampe. 1846 Theodor Pedersen. 1846-1871 Gunder Mørck. 1871-ca.1900 Karl Gustav Mørck (bror). Ca.1900-1934 Johan Fredrik Mørck (sønn). 1934-ca.1960 Anders Augestad. Eier også Nedre Ormerud. Husmannsplasser: Høyås, Jomfrubråten og Langebroe. De 2 siste eksisterte på slutten av 1700-tallet, men forsvant på 1820-tallet. Ormerud ble solgt, og Gunder kjøpte Lillebystuen, en plass på Thyslevseter. Kilde: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Ormerud	Gundersen Mørch, Gunder (I6782)
2347	Ble i 1623 avsatt fra presteembedet fordi han med almuen i Aure hadde ulovlig - kaldet Hr. Hans Hansen til Sognepræst - samme sted, i stedet for den som var beskikket av lensherre Thage Thott, Peder Lauritzen Krabbe.	Eriksen Kvernes, Anders (I9215)
2348	Ble i 1790 uten ansøkning utnevnt til sokneprest i Trondenes og provst til Senja, hvorav han takket nei til det siste embede. Etter et besøk i Trondenes for å se på sitt nye hjem, ble han syk og døde på Nesna prestegård. Han led av dårlig syn sine siste leveår.	Christophersen Bernhoft, Friderich Christian Vogt (I1702)
2349	Ble i april 1989 hedret av DNT med gullnål for 40 års medlemsskap i avholdsforeningen.	Vada, Kjellmod (I5391)
2350	Ble ihjelskudt paa en Postvogn af sin Tiener af Vanvare.	Jürgens, NN (I2171)