


Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 2,451 to 2,500 of 17,413
# | Notes | Linked to |
---|---|---|
2451 | Bosatt på Gravdal. | Family: Syver Amundsen / Rønnaug (Rønne) Haraldsdatter (F4515)
|
2452 | Bosatte seg i Barngate, NJ, USA etter krigen. | Johansen, Gunnar Edvard (I97)
|
2453 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Willa av Burgund, "av Arles" (F4840)
|
2454 | Bosted er Eidsvolds gt. 23 B. | Eide, Johan Finn (I604)
|
2455 | Bosted Evje. | Fleischer, Hedvig (I6884)
|
2456 | Bosted for Torbjørn var Børsheim, og han døde av tæring. | Torbjørnsen Lille Linge, Torbjørn (I259)
|
2457 | Bosted i 1910 var Nedre Gjellegate 17. Dette er også oppgitt som Peders bosted ved hans død i 1924. I 1910 bor Peder og Karen Holm her sammen med barna: Hildur og Kasper Olaf. | Holm, Peder (I17551)
|
2458 | Bosted på Ulefoss. | Hoff, Hans Christian Martinus (I12652)
|
2459 | Bosted Strandgaten. | Hoff, Fredrikke Sophie (I8687)
|
2460 | Bosted under folketellingen 1801 var Biørnestad Strand Ved Filtved Strand. Her finner vi: Hendrich Schlanbusch Coucheron, 34 år, Kgl.toldbetient og hustru Kirsten Malling, 24 år. Begge Gift 1te gang. De har to døtre: Chatrine Medea Coucheron, 4 år, og Barbro Magrethe Coucheron, 1 år. | Coucheron, Henrich Schlanbusch (I2892)
|
2461 | Bosted vad sønnene Tharald, Håkon og Finns fødsler. | Trondsen Sværen, Knut (I1786)
|
2462 | Bosted ved død var Haugen. | Kristoffersen Haugen, Ole (I7778)
|
2463 | Bosted ved død var Haugen. | Olsdatter Moe, Kjersti (Kjersten) "Haugen" (I1192)
|
2464 | Bosted ved død: 7633 Adams Street. | Marx, Paul W. (I10374)
|
2465 | Bosted ved død: Hæggens asyl. Fra dødsannonsen i Bergens Annonce Tidende: Vor kjære Far og Svigerfar forhenv. Rebslagersvend Petter Johan Johnsen døde Lørdag, 73 Aar gml., hvilket herved bekjendtgjøres. Bergen den 8de Juni 1903. Jens Pettersen. Lina Pettersen, født Knudsen. Børnebørnene. Begravelsen foregaar fra Hæggens Asyl Fredag Kl.11 3/4. | Johnsen, Petter Johan (I21206)
|
2466 | Bosted ved sin død var Angelske Stiftelser. | Klingenberg, Cornelia Susanne "Dons" (I2110)
|
2467 | Bosted ved sin død: 6404 So. Laflin. | Waaland, Bertha "Zinow" (I14280)
|
2468 | Bosted ved sin død: Bjørngaard. | Hansen, Anette Hansine Marie "Hjorth" (I993)
|
2469 | Bosted ved sin død: Stortingsgd. 32, II. | Kammeyer, Carl Hendrik "Kammermeyer" (I17568)
|
2470 | Bosted: Dalen ved Bolkesjø. | Sigurdsen Waale, Ole (Ola) "Vaale" / "Dahlen" (I14857)
|
2471 | Bosted: Sandnes. | Rosenberg, Christopher Eidsen (I17464)
|
2472 | Bosted: Skinnerheia 24. | NO01914/04, R Z Ingrid-alexandra-kira (I17430)
|
2473 | Bostedsadresse ved død: Hjelmsgate 2 B. Døde av Bronchit chronica. Søndags morgen kl.6 den 25.juni 1911 døde Johs Reitan. Som sønnen Ole skriver i et brev den 28.: St.Hansaften blev min far saa syg, at vi forstod han ikke havde mange dage igjen at leve... Søndags morgen kl 6 den 25 ds døde min far, og da nu min mor ingen anden har at holde sig til end mig, er hun allerede flyttet hjem til mig. Fra dødsannonsen i Aftenposten lørdag 1.juli 1911: Min kjære Mand, vor Far og Svigerfar og Bedstefar Telegrafbestyrer Johs. Reitan døde stille og fredfuldt idag 72 Aar gammel. Kria. 25.Juni 1911. Hanna Reitan, født Hytten. Karen Blomberg, født Reitan, Otto Blomberg. Ole Reitan, Livy Reitan, født Hoff. Barnebarn. Begravelsen foregaar paa Vestre Gravlund Lørdag 1ste Juli Kl.2. | Reitan, Johannes (I1758)
|
2474 | Bostedsadressen til foreldrene er nevnt som Apotekersmuget. | Reitan, Signe Alice (I12450)
|
2475 | Bostedsadressen til foreldrene er Sørhauggaten. | Reitan, Svend Nilsen (I12451)
|
2476 | Boten som foreldrene måtte betale for leiermålet og sitt uægte barn ble bokført i fogdens regnskap for 1678. | Povlsen Bø, Niels "Vålen"/"Morstuen" (I25682)
|
2477 | Bottbrenna | Johnsen Kolbranden, Lars "Kluften" (I10547)
|
2478 | Botten Soot var en sterk personlighet, og hun ble i 1920-årene ofte omtalt som en av norsk revys djerveste og mest fantasifulle kunstnere, som gjorde sterkt inntrykk på både publikum og kritikere. Dagbladets Gunnar Larsen omtalte henne slik (en ganske ekstraordinær kritikk fra en teaterkritiker): Hvor strålende vakkert hennes ansikt er! – som meislet i laste- og lidelsesfull passion. Aftenposten skrev: Hun er et eventyr, – temperament og eiendommelig charme. De kunstneriske anlegg var sterke i både fars- og morsslekten, og teateret fikk hun nærmest inn med morsmelken. Moren hadde prøvd seg som skuespiller lenge før hun engasjerte seg i barneteater, og etter skilsmissen fra maleren Eyolf Soot (da Botten var 5 år gammel) giftet hun seg med skuespilleren Harald Stormoen. Som barn var Botten elev ved Thora Hals Olsens ballettskole; senere studerte hun sang med Bergljot Ibsen, Wilhelm Kloed og von zur Mühlen og harmonilære med Carsten Carlsen. Hun debuterte 1911 som barfotdanserinne à la Isadora Duncan i Brødrene Hals' konsertlokale i Kristiania, et sted hun skulle bli godt kjent med senere. I 1914 debuterte hun som sanger på Nationaltheatret med den 16 år gamle Reimar Riefling som akkompagnatør. Etter et kort besøk på Chat Noir i 1913 ble hun fra 1915 fast knyttet til denne scenen, hvor hun ble størstedelen av sin kunstnerkarriere, bare avbrutt av kortere gjestespill ved andre revyteatre og turneer rundt omkring i landet. Odd Bang-Hansen beskrev henne på denne måten: Botten Soots genre var den vilt groteske. Hennes operaparodier og parodien på 'Svanens død' eller Gåsens endeligt, var så bisarr at Per Kvist en gang sa at hun vel mer hørte cirkuset enn kabaretscenen til. Men kritikerne tok godt imot dikterhøvdingen Bjørnsons grandniese. Dagbladet skrev: Hun er simpelthen et fandenivoldsk fruentimmer – i ordets beste betydning. Umiddelbar, lunefull og eksotisk, – uten tvil en sjelden kabaretfugl. Chat Noir, som i årene 1919–1927 hadde tilholdssted i det tidligere Brødrene Hals' konsertlokale, fikk i starten en noe blandet mottakelse. Det ble især nevnt at det gamle konsertlokalet nå var blitt et ordinært forlystelsessted, der - Per Krohgs sorte kjempekatter hadde jaget de olympiske musene på flukt. I begynnelsen bestod ensemblet blant annet av Botten Soot, hennes gode venninne Lalla Carlsen, Per Kvist, Egil Hjorth-Jenssen og Victor Bernau. Førstnevntes glansnummer var som danserinnen Exotina BortiNata. Både Botten og halvsøsteren Guri Stormoen medvirket 1920 i revyen Spiritus og 1922 i Per Kvists og Arne Svendsens revy Midt i Planeten. En av datidens landeplager ble Botten Soots og Lalla Carlsens versjon av Ernst Rolfs vise om Maggedutti. Etter hvert ble konkurransen mellom revyscenene sterkere. Mayol-teateret, hvor Botten Soot opptrådte sammen med Einar Rose og Harald Heide Steen, måtte innstille alt julen 1925. Kritikerne savnet sin Botten, og det tok ikke lang tid før hun var tilbake på revyscenen. Finn Bøs revy For fulle Seil ble 1926 oppført på Casino, og det ble en ny seier for Botten Soot som Gretchen i hennes Faust-parodi. Men tidene hadde forandret seg, og både billettprisene og honorarene gikk ned. Revyscenene Maxim, Casino og Den røde Lykte med flere forsvant, og det ble en kamp om engasjementene. Chat Noir flyttet 1927 til Tivoli, hvor den ble frem til 1937. Nå var det utstyrsrevyene som dominerte, med et ballettkorps på 20 Bernau-girls. Bestevennene Botten og Lalla fulgte med, og de ble stadig fremhevet i kritikken for sin visekunst. Botten opptrådte også sammen med Ernst og Tutta Rolf på Bygdøynes sommeren 1932, men året etter var det sønnen Svend Soot von Dürings (1915–1969) tur til å debutere. Kritikken var god: ...en slags mannlig Botten Soot i lommeformat. Det groteske syn gjorde kolossal furore. Revyscenen Scala åpnet 1934 under ledelse av Victor Bernau og Einar Rose, og Botten var med, sammen med den senere Leif Juster og Arvid Nilssen. Krigsåret 1941 stod hun på Søilen Teaters scene i revyen Mot lysere tider. Nå ble det dessuten skuespillerstreik i protest mot nazimyndighetene. De siste krigsårene ble det mer tilfeldige engasjementer. Stedet var som regel Folkets Hus, som nå kalte seg Maxim. Her spilte hun mot Per Kvist og senere mot Otto Nielsen. Etter krigen turnerte Botten Soot med sitt one-woman-show landet rundt, og hun kan gjerne kalles Norges første kvinnelige stand up-artist. På denne tiden beredte hun dessuten sitt publikum en annen og sjelden begivenhet – en forestilling der ikke bare Botten Soot selv, men også hennes mor Inga Bjørnson, datteren Berit Soot Kløvig (1920–1975) – som senere ble billedkunstner, og sønnen Svend Soot von Düring opptrådte. I nyere tid har 4.generasjon overtatt på scenen - Inga Bjørnsons oldebarn og Bottens dattersønn Eyolf Soot Kløvig (1947–) er også skuespiller. Botten Soot var blant de første kvinnelige revykunstnere som selv skrev deler av sitt eget materiale. Mest kjent er hennes Vårvise og De gammeldagse Piger. Hun utgav også boken Mamma i fint selskap (1946). | Soot, Ingeborg (I24647)
|
2479 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F7985)
|
2480 | Bradsberg Adelig Sæde-gaard Med Folloug i 1801: Her finner vi 12 årige Karen Jørgine Jacobsdatter som Opforstrings barn. Her finner vi også Snedker Jacob Nielsen Bergman 49 år og kona Johanne Marie Christensdatter 40 år, begge i første ekteskap, samt deres barn Niels 10 år og Ingebor Maria 2 år. | Nielsen Bergman, Jacob (I7014)
|
2481 | Brandt var SPDs kanslerkandidat i 1961, men tapte for sittende kansler Konrad Adenauer. I 1964 etterfulgte han den avdøde Erich Ollenhauer som formann for SPD. Året etter var han igjen partiets kanslerkandidat, men tapte på nytt for Ludwig Erhard. I denne tiden var han den mest omstridte politiker i landet, og høyresiden brukte også hans fortid og det faktum at han ikke hadde kjempet for fedrelandet mot ham. I 1965 uttalte han at - denne valgkampen har etterlatt sår. Etter Erhards avgang i 1966 ble Kurt Georg Kiesinger valgt til ny kansler i en storkoalisjon bestående av CDU/CSU og SPD. I denne koalisjonen ble Brandt utnevnt til utenriksminister og visekansler. | Frahm, Herbert Ernst Karl "Brandt" (I15985)
|
2482 | Braut-Anund, Braut-Ånund var en legendarisk svensk konge i ynglingeætten. Navnet betyr - Vei-Anund - dvs. den som bryter vei ... idet braut betyder i en skog brudt vei (af brjóta, bryde). Han levde sannsynligvis midt på 600-tallet. | Yngvarsen, Anund (I3757)
|
2483 | Bredericke | Gerber, Johan August (I10149)
|
2484 | Bredo Claudii ble immatrikulert på universitetet i København 20.desember 1652. | Clausen Stabel, Brede (I12964)
|
2485 | Bredsted i Sleswig. | Hansen Seehuusen, Morten (I8854)
|
2486 | Bredtveit fengsel i Groruddalen i Oslo var NS-myndighetenes sentrale fengsel i Norge. Fengselet var operativt fra 1941 til 1945. Bygningen fra 1918 ble anlagt på eiendommen der Bredtveit gård opprinnelig lå. Bygningen var først lærehjem, deretter arbeidsskole for unge kriminelle. Siden 1945 har Bredtveit fungert som kvinnefengsel. | Tangen, Roald (I23233)
|
2487 | Bremer blev student 1826 fra Metropolitanskolen, tog 1831 kirurgisk og 1832 medicinsk eksamen. Fra 1834 var han ansat i armeen, fra 1842 til sin død som overlæge i Kbh. med rang af kaptajn. Under den første slesvigske krig var han i længere tid overlæge p? Augustenborg. Han var en meget virksom mand med levende interesse for alle medicinalforhold og deres reform; også i videnskabelig henseende udfoldede han en betydelig virksomhed i medicinsk-historisk og i epidemiologisk henseende. I sine akademiske dissertationer, 11.juni 1836 for licentitat- og 18.oktober 1837 for doktorgraden gav han en udførlig fremstilling af Paracelsus' liv og meninger som vakte megen opmærksomhed i udlandet. I 1844 udgav han Haandbog i Lægevidenskabens Historie, og på epidemiologiens område har han publiceret værdifulde afhandlinger. Ridder av Danebrog. | Bremer, Andreas Frederik (I13481)
|
2488 | Bremer tog lægeeksamen 1868, dyrkede derefter specielt studiet af øresygdomme og tog doktorgraden 1880 ved en afhandling om døvstumhed. Han virkede som specialist i Kbh., var overlæge ved De kellerske abnormanstalter 1887?96, fra 1890 læge ved døvstummeinstituttet og fra 1904 ved Statens institut for talelidende. Tit. professor 1904. Dansk øre-næse-halslæge. Sønn av A.F. Bremer. Han var assistent hos Wilhelm Meyer 1868-1869, egen klinikk fra 1874. Han var den første, som holdt kurs i otologi på Københavns Universitet. Disputeret 1880, Om det patologiske fund hos døvstumme. Ridder av Dannebrog 1896 og titulær professor i 1904. | Bremer, Christian Victor (I13482)
|
2489 | Bretagne? | av Normandie, Hedwig (I12181)
|
2490 | Bretislaus 1 (Czech: Bretislav 1.) (1002/1005 – 10 January 1055), known as the Bohemian Achilles, of the house of the Premyslids, was Duke of Bohemia from 1035 until his death. Bretislaus was the son of Duke Oldrich and his low-born concubine Bozena. As an illegitimate son could not obtain a desirable wife by conventional means, he chose to kidnap his future wife Judith of Schweinfurt (Czech: Jitka), a daughter of the Bavarian noble Henry of Schweinfurt, Margrave of Nordgau, in 1019 at Schweinfurt. During his father’s reign, in 1019 or 1029, Bretislaus took back Moravia from Poland. About 1031 he invaded Hungary in order to prevent its expansion under king Stephen. The partition of Bohemia between Old?ich and his brother Jaromír in 1034 was probably the reason why Bretislaus fled beyond the Bohemian border, only to come back to take the throne after Jaromír’s abdication. In 1035 Bretislaus helped Emperor Conrad 2 in his war against the Lusatians. In 1039 he invaded Little and Great Poland, captured Poznan and sacked Gniezno, bringing the relics of St. Adalbert, Radim Gaudentius and the Five Brothers back with him. On the way back he conquered part of Silesia including Wroclaw (Czech: Vratislav). His main goal was to set up an archbishopric in Prague and create a large state subject only to the Holy Roman Empire. His raid had an unintended enduring influence on Polish history, as the plundering and destruction of Gniezno pushed the next Polish rulers to move their capital to Kraków, which would retain this role for many centuries ahead. In 1040 the German King Henry 3 invaded Bohemia, but was forced to retreat after he lost the battle at Brudek (a pass in the Bohemian Forest). The following year Henry 3 invaded again, skirted the border defences and laid siege to Bretislaus in Prague. Forced by a mutiny among his nobles and betrayed by his bishop, Bretislaus had to renounce all of his conquests save for Moravia and recognize Henry 3 as his sovereign. In 1047, Emperor Henry 3 negotiated a peace treaty between Bretislaus and the Poles. This pact worked in Bretislaus' favour, as the Polish ruler swore never again to attack Bohemia in return for an annual subsidy to Gniezno. Bretislaus was the author of decrees concerning the rules of Christianization, which included a ban on polygamy and trade on holidays. It was in 1030 that Bretislaus married the afore-mentioned Judith. Before his death, Bretislaus organised the succession (in 1054) and issued the famous Seniority Law, introducing agnatic seniority for order of succession. Younger members of the dynasty were supposed to govern fiefs (technically, parts of Moravia), but only at the Duke's discretion. Result of this institution was relative indivisibility of the Czech lands, but also alternation of rules of stronger (or perhaps more political) dukes with periods of bitter fraction wars of members of the dynasty. It was effectively ended by elevation of Bohemia to kingdom under Ottokar 1 of Bohemia, when primogeniture became the ruling principle. His eldest son Spytihnev was to succeed him as Duke of Bohemia with control over that territory. Moravia was incorporated into the Bohemian duchy, but divided between three of his younger sons. The Olomouc Appanage went to Vratislaus; the Znojmo Appanage went to Konrad; and the Brno Appanage went to Otto. The youngest son, Jaromír, entered the church and became Bishop of Prague. Bretislaus died at Chrudim in 1055 during his preparation for another invasion of Hungary and was succeeded by his son Spytihnev 2 as Duke of Bohemia. His younger children were left the region of Moravia. Otto and Vratislav were shut out of the government by Spytihnev, but after his death both gained control of Moravia and Bohemia, respectively. | av Böhmen, Bretislav "Bretislav 1." (I4525)
|
2491 | Brev 1.august 1932: Ingeleivs datter Ellen er hos Aasta og Atle Aune: .. jeg er saa glad for hver dag hun er der, jeg vilde bare ønske at hun kunne faa være der ivinter saa hun kunne faa de lidt godt, hun er saa snild hos Aasta men saa er da Aasta snild med hende ogsaa, Ellen spør Aasta og Aune om dem aldrig brukker og kjækle, hun synes vist at de er rart at dem er forlikte.. Brev 24.august 1932: De to gamle i Hommelvik har vært på besøk hos datteren Aasta, og Klara skriver at vi havde de saa godt hos Aasta, lille Liv er jo alles glede nu hun er saa kjæk og morsom, guttene er friske og snille. Ellen er hos Aasta i ferien og har de saa godt, ja Aasta er da god baade mot store og smaa, og Aune er ikke daarligere. | Hågensen, Ellen Marie "Olsen" (I898)
|
2492 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I87)
|
2493 | Brev fra Aastas søster Ruth i Chicago var kjærkomment og veldig populært i Aune-familien. Kjæreste Ruth. Tusend takk for det kjære brev. De som stod nede på st. da jeg fikk brevet fra dig, trodde vist at jeg fikk heteslag. Det var en krigsdans både på mig og ongene. Op gjennem trappene og til å læse brevet. Jeg må bestandig læse det høit for dem. Det er den eneste stund tuppa kan sitte rolig, ellers er hun som kviksølv.. Slik lyder starten på Aastas brev tilbake til Ruth fredag den 3.juli 1936. Aasta forteller så at - svinongan - Gerd, Aasta og Erna har vært - heldig og får i kjække og reale mannfolk - og skal forlove seg uka etter. Ja, familiehistorier er det nok av i brevet. n'Eide, dvs svogeren Johan Eide sitter visstnok inne i fengsel på denne tiden, og Aasta uttrykker bekymmer for søsteren Kirsten og familien, som nå sliter økonomisk. Kirstens datter Clary har også slått opp med en Oslomann som også sitter inne - bak lås og lukke for sine skumle meritter.. Humor hadde Aasta masse av, og jammen får Ruth og de andre i Amerika høre det: ..Det er ingen av dere på bildene som ser - underærnært - ut. Det måtte isåfall være onkel Fred. Skal alle dere damer reise over samtidig må dere ta en svær båt. Ingrid er jo blitt den rene matrone.. Ruth m.fl. skal visstnok komme over til gamlelandet og være over jul. Julen skal feires hos Aasta og familien på Agle skriver hun. Hun avslutter så brevet med litt humor igjen: ..Hils Zinow. Han må bremse litt med vekttiltagningen eller har vi ikke rom nok for han. Han ser svær ut. Tusend kjærlige hilsener fra os alle 6. din Aasta.. | Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
|
2494 | Brev fra faren til hans bror Christopher og hans kone Erika om sønnens fødsel: Kr.ia. 15 juni 88 Kjære C. og E.! I aften kl.4 fik Henny en velskabt gut på 16 merk. Uendelig glad. Henny rask efter omstendighederne. Hun blev ildebefindende imot kl.11, vågnet til 6, gikk så med mig på stiftelsen hvor den hårdeste kamp stod på fra 12 til 4, Det gikk naturlig og heldig. Gud vist var med os og takk Gud for hans nåde! Ja, det har været en prøvelsens dag, men nu er det bare solskin. Hils alle dine, Erika. Hvordan lever i? Lever i? Hører inten! Har i fået Brekkes hængelampe. Eders Ludvig. | Brinchmann, Alexander Leth (I460)
|
2495 | Brev fra farens søsken etter fødselen: Fra onkel Ludvig og tante Henny Brinchmann i Kristiania: Kjære Chr. og Erika! Vor hjerteligste lykønskning med den lille datter. Gid alt fremdeles går godt. Lad os høre siden, hvordan tilstanden er, om den lilles ernæring o.s.v. Alt vel Eders L. Ogsaa mine hjerteligste lykønskninger med den lille skal, ja, det er deilig at have et sligt lidet væsen, som man kan kalde sit. Jeg har siden jeg kom hjem ordnet en del barnetøi og savnede da en del smaa ting, kan du sige mig, Erika, om ikke du har det? Det haster naturligvis ikke med det, men naar du kommer op, vil du da sende mig det ved leilighed, thi jeg vilde gjerne kampe ned alt det, som jeg ikke bruger af sommertøi. Nu skal vi i kirken. Venlig hilsen Eders Henny Fra tante Hanna Brekke i Kristiania: Kjære Chr. og Erika! Tak for den glædelig nyhed og tusinde hilsener fra os alle og gratulation med den lille datter. Gud ske lov, at alt er vel over og at alt er bra, jeg håber, det er så fremdeles. Vil Du, Chr. sende et brevkort herom, er Du snil. Stakkels Erika er vel glad nu, over at alt er over, Alt vel her og hjertelig hilsener fra os alle til Hiorths og Eder begge. Eders Hanna. Fra tante Ragnhild Hansen i Molde: Molde, 5. september 1889. Kjære Erika og Christopher! Af mit inderste hjerte ønsker jeg eder til lykke med lille Maesa. Der ser du nu lille mama, at det blev, som vi allerede i gamle dage ved kakkelovnen i spisestuen saa det i sanden, og det glæder mor Hansens gamle hjerte, at - Maesa - has vist sig hendes tillid værdig og ikke blev til en liden fyr. Ja – et spøg, et andet alvor, hvor deiligt det er at vide det er overstaaet og vel overstaaet, hvor inderlig jeg tager del i eders lykke og fornøielse over hvert lidet fremskridt den lille gjør. Og dem ser man da strax fra første stund, det varer jo ikke mange dage før de vender øinene efter som man bevæger fingrene foran dem o.s.v.; bare de gnider sine små øine med haandbagen eller gjæsper saadan paa skjeve spiller de en hel liden komedie. Gid jeg kunde tittet indom og seet of stelt med den lille, ja jeg haaber nu det ikke varer saa længe til hun aflægger os et besøg, at jeg ikke kan faa dandset en - Ola fola - med hende. Det var saa pudsigt, den morgen Maesa kom sad mine smaapiger netop og talte om smaabarn og det var et eller andet som VIsse foreslog at arbeide eller gjemme til tante Erikas lille barn. Ja men hun har da intet barn endnu sagde jeg, - har hun ikke endda - spurgte Visse i største forundring medens M.J. med gammelklog mine svarede: Ja men saa er jeg nu sikker paa at hun faar et rigtig snart, hvortil jeg jo ikke kunde svare andet end at jeg troede og haabede det. Da hun saa om formiddagen kom fra skolen og hørte om begivenheden sagde hun strax: Ja der kan du nu høre da mama at jeg sagde sandt. Visse undrede om hun var kommet med jernbane eller med dampskib, og er undselig stolt af hende alt paa afstand. Det er nu som vi vare medeiere i hende da ser du, hun er jo Visses gode bekjendt naturligvis. Nu maa du være rigtig fornuftig da du lille mama, staa nu ikke fortidlig op, og spis ikke for stærke mater i førstningen, tro en gammel erfaren mor Hansen, man faar det igjen, det siger nu jeg, trods det er moderne at proppe sig med stærk kost, store maver og andre ulemper kommer efter. Idag fik vi Chr’s brev, stakkels lille pige, du fik nok føle hvad det betyder at blive mama, aa hvor ondt jeg havde af dig. Men nu er du dobbelt glad er du ikke? Visse kom netop ind nu og spurgte om jeg skrev til eder, - aa kjære hils den lille pigen fra mig og tante Erika og onkel Christopher. Her hos os er det fælt om dagen alleslags arbeidere rumsterer og larmer og søler, saa her ser ud, jeg ved ikke som hvad, men jeg bare glæder mig til det blir færdigt, da blir her vist svært koseligt. Til vinteren skal jeg have to herrer ovenpaa, samt frk. Dahl, dessuden maaske en fjerde til middag. Nu maa jeg ud for at stoppe pølser derfor lev vel begge og vær hjertelig hilset fra eders Ragnhild Fra tante Louise Bjørset i Molde (utdrag): Molde, 11/9 89. Kjære Erika og Christopher! Det er dessværre bleven forsent med mine lykønskning ianledning Eders lille datter. Men vær forvisset om, at den er lige velment, nu, naar den kommer. Ja, tillykke da begge to med den lille skat! Vi længes svært på at faa høre lidt igjen nu fra Eder, om hvordan det staar til baade med Dig, kjære Erika, og med Din datter. Tænk hvilken ung moder, Du er! Tak, kjære broder, for Dit brev, som satte os ind i begivenheden. Vi deler alle Eders glæde og dobbelt stor maa den jo være, siden det var med nød og neppe, at barnet kom levende til verden. Ja nu er det vel 14 dage imorgn og maaske Du, kjære Erika, atter er oven senge. Ja gid vi ret fik høre gode tidender fra Eder snart igjen... | Brinchmann, Therese Hiorth "Gauthier" (I383)
|
2496 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1290)
|
2497 | Brev fra Gusta Loholt til Karen og Klara Lorentzen, datert Trondhjem den 2.mai 1921: Gusta forteller at hun har hatt mye å gjøre den siste tiden og at hun venter Aasta på besøk fra Amerika: Jeg har hat saa meget at gjort i det sidste, da jeg tror sikkert at Aasta kommer nu onsdag. Jeg for min del har ikke hat brev fra Amerika siden før jul, men Andersen har hat brev fra sin søster derover, og hun sier at Aasta og Olaug Gaustad kommer med Stavangerfjord først i mai, og da maa vi nu næsten tro at de kommer. Baade jeg og fru Gaustad har nu vasket og ordnet og hængt op rene gardiner s-aa det blir nu en stor skuffelse hvis de ikke kommer. Jeg har ogs-aa kjøpt en divan til 80 kr. s-om hun skal faa ligge paa naar hun kommer. Gusta skriver videre: Gustav fik faar en 14 dage siden en stor s-øn. Jeg var nu ogsaa der mens det stod paa, og det gikk da bare bra. Gutten er s-aa lik Gustav. Hun nevner Eides som har fått familieforøkelse: Eide var ni s-om en helt anden mand denne gang da Kirsten var syk. Da jeg kom ind til ham om natten og fortalte at det var en søn hoppet han i sengen saa glad var han. Hun skriver om flere slektninger: Du spørg hvordan det er med Johanne. Ja det er nu likedan. Hun er nu oppe om dagene og gaar tur. Naar det blir rigtig godt veir kommer hun hjem om dagene. Karen var her igaaraftes og bad os til konfirmation nu søndag. Magnhild og Andersen er ogsaa buden. Hos Marie er det me det s-amme. Hun er ute baade nat og dag og vasker. De har vel kanske hørt at det har været brand hos Jakob Matheson og Marie har nu vasket der om dagen og om natten paa Folkets Hus. Hun er me sjelden hjemme, og stakkars Kora og Tullis ser s-aa daarlig ut. | Moe, Gusta Jensine "Loholt" (I1367)
|
2498 | Brev fra Gusta Loholt til Karen og Klara Lorentzen, datert Trondhjem den 2.mai 1921: Gusta forteller at hun har hatt mye å gjøre den siste tiden og at hun venter Aasta på besøk fra Amerika: Jeg har hat saa meget at gjort i det sidste, da jeg tror sikkert at Aasta kommer nu onsdag. Jeg for min del har ikke hat brev fra Amerika siden før jul, men Andersen har hat brev fra sin søster derover, og hun sier at Aasta og Olaug Gaustad kommer med Stavangerfjord først i mai, og da maa vi nu næsten tro at de kommer. Baade jeg og fru Gaustad har nu vasket og ordnet og hængt op rene gardiner s-aa det blir nu en stor skuffelse hvis de ikke kommer. Jeg har ogs-aa kjøpt en divan til 80 kr. s-om hun skal faa ligge paa naar hun kommer. Gusta skriver videre: Gustav fik faar en 14 dage siden en stor s-øn. Jeg var nu ogsaa der mens det stod paa, og det gikk da bare bra. Gutten er s-aa lik Gustav. Hun nevner Eides som har fått familieforøkelse: Eide var ni s-om en helt anden mand denne gang da Kirsten var syk. Da jeg kom ind til ham om natten og fortalte at det var en søn hoppet han i sengen saa glad var han. Hun skriver om flere slektninger: Du spørg hvordan det er med Johanne. Ja det er nu likedan. Hun er nu oppe om dagene og gaar tur. Naar det blir rigtig godt veir kommer hun hjem om dagene. Karen var her igaaraftes og bad os til konfirmation nu søndag. Magnhild og Andersen er ogsaa buden. Hos Marie er det me det s-amme. Hun er ute baade nat og dag og vasker. De har vel kanske hørt at det har været brand hos Jakob Matheson og Marie har nu vasket der om dagen og om natten paa Folkets Hus. Hun er me sjelden hjemme, og stakkars Kora og Tullis ser s-aa daarlig ut. | Family: Johan Martin Eide / Kirsten Margit Lorentzen, "Eide" (F71)
|
2499 | Brev fra Gusta Loholt til Karen og Klara Lorentzen, datert Trondhjem den 13.oktober 1920: Hun skriver blant annet: Jeg er nu sjelden paa Møllenberg siden dere reiste. Som dere vet s-aa findes der ingen hygge at gaa dit. Vi hadde jo mangen hyggelig stund s-ammen hos Karen. Jeg s-avner forfærdelig mine vante turer paa Møllenberg om kveldene. Eneste fornøielsen jeg har nu er at gaa paa kino sammens med Anna og Johan Ophaug og saa hjem igjen. Magnhild hadde barndaab forrige søndag og da var vi samlet alle s-ammen. Barnet heter Jorun Synøve Andersen. Hun fik gaver til barndaapen som til et bryllup. 7 sølv spiseskeer, 1 decertske, 1 barneske, 1 gaffel 5 bordkaker og blomster. 1 stor pen plante fra Aagot og Karl. Konen til bror til Andersen fra Ørkedalen bar barnet. I begravelsen til Johanne var det rigtig koselig. Hun fik mange kranser og blomster og hadde stor følge efter sig. Der var baade strykeorkester og sangkor i gravkapellet og det var visst bryggeriet som kostet det. Naboerne rundt omkring der blev opbuden paa chocolade og kaffe. Som dere vet saa fik Karen skapet efter Johanne, men et par dage efter begravelsen kom Olaf til byen og gikk op til Sofus og han har ment fra om det at skaapet skulde han ha og ingen anden. Da Sofus hørte det blev han arg og bar saa skapet bort hos Bye igjen. Han vilde ikke ha det naar det var ham saa missundt, og om er skapet havnet paa Bynæsset. | Moe, Gusta Jensine "Loholt" (I1367)
|
2500 | Brev fra Härdis Lorentzen til datteren Ruth, fange nr.1419 på Innherad Fangeleir. Poststemplet 3.mars 1946, hvor Ingeleiv Johnsen ble nevnt: ...I familien fortelles det at tante Ingeleiv Johnsen skal reise til Falstad som kok, i neste uke. Jeg kan ikke tro at det er sandt. Med hennes meritter gjennom hele livet og NS medlemskap fra 1940 m.m. synes jeg det er udelukket at hun kan få ansettelse der. Men du får jo se om det er sandt... - Et avhør av Ingeleiv 7.mars samme år i Innherad fangeleir, ble hun nevnt som - for tiden kokke - i leiren. | Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
|