Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 2,501 to 2,550 of 16,357

#	Notes	Linked to
2501	Böhm var en ung tysk soldat som ble sendt til Norge under den tyske okkupasjonen. Han ble kjent med Ellen, og de fikk Hertha Marie sammen 12.september 1946. I et brev (fra rett etter krigens slutt) til sin tante Ruth i Oslo, underskriver Ellen med: Ellen Böhm, Flykninglageret, Brakke 14, Rosenborg, Trondheim.	Family: Arthur Böhm / Ellen Marie Hågensen, "Olsen" (F563)
2502	Böhm var en ung tysk soldat som ble sendt til Norge under den tyske okkupasjonen. I oktober 1945 er han nevnt som tysk sjømann, for tiden i Hasselvika.	Böhm, Arthur (I907)
2503	Bødde på Tråer i 1720, men i 1721 flyttet han fra Jore til Skårdal, som han kjøpte - derav 2 tønner ved skjøte i 1721 for 190 riksdaler av Torstein og Torkel Hanssønner, og i 1723 kjpte han 4 mæler for 200 riksdaler av Jakob Lauritsen Siljudalen. Ved flere brev senere kjøpte han resten, så at han i alt eide 4 tønner før 560 riksdaler. Ved sin død hadde han alt i Jore, 1/2 tønne, men til Tråer hadde det kommet nye folk.	Samulesen Tråer, Halvor "Skårdal" (I18572)
2504	Bødker Ole Hytten, f.1813 i Slagen, og fv Husmoder Kirsten Dorthea Hytten, f.1828 i Slagen, bor hos sin datters familie under folketellingen i 1900: Familien besto av: Kjøbmand Haavald Bjerkelund, f.1847 i Stokke, og Husmoder Christine Blondine Marie Bjerkelund, f.1857. Deres barn (alle født i Tønsberg): Lene Marie Bjerkelund, f.1884. Oscar Carsten Bjerkelund, f.1886. Harald Bjerkelund, f.1888. Bertha Emeline Bjerkelund, f.1891. Carl Johan Bjerkelund, f.1894. Kokke Inga Olette Olsen, f.1876 på Ramnæs og Barnepige Ingeborg Marie Sørensen, f.1885 i Sandefjord, har også bopel på denne adressen. Ved sin død i desember 1901 er Ole boende i Prestegaden 42 C.	Christophersen Hytten, Ole (I12538)
2505	Bønder på Einum i Horg.	Family: Arnt Arnesen Estenstad, "Einum" / Guri Johnsdatter Hugdal, "Einum" (F5076)
2506	Bønder på Sørbakken, som senere ble Larshus. Endres far skjøter bort halvparten av Sørbakken, 1 øre 15 marklag (med Bøxel og Landbohold men ikkun landskyld af 1 øre 3 mkl. i gd. Fossum) til Endre i 1756 for 65 riksdaler. Datert 5.mars 1756, tinglyst 15.juli samme år. Denne delen ble senere kalt Larshus. I 1760 lar faren Endres bror Joen få skjøte på den andre halparten i Sørbakken. Dermed er Sørbakken blitt to bruk, men begge brukerne bodde på samme tuft. Endre dør i 1766, og enken selger bruket to år senere til Haldoe Taraldsen Fagerbech. Kona hans var fra Haugen, og dermed fra samme slekt som Endre. Skjøte på 1 øre 15 marklag med bygsel og landbohold og landskyld over 1 øre 3 marklag i Fossum. Datert og tinglyst 9.februar 1768.	Evensen Fossum, Endre (I13005)
2507	Bønder på Voll.	Family: Anders Arnesen Estenstad, "Voll" / Ingeborg Pedersdatter Voll (F5079)
2508	C.F.Feilberg var enkemann da han giftet seg med den 16 år yngre Julie Christence.	Family: Carl Fredrik Feilberg / Julie Christence Augusta Daae Brinchmann, "Feilberg" (F864)
2509	Ca 1330? Peder (Nilsson?) er den første sikkert registrerte person i Hackåslinjen. Denne linjen lever fortsatt på mannssiden og har utviklet flere slektslinjer i Norge, som meget tidlig tok slektsnavnet Skanke med varierende skrivemåter. Den gren som ennå idag besitter setesgården Hov i Hackås har på 1800-tallet antatt slektsnavnet Hoflin. En annen gren som bosatte seg på Næcksta i Hackås har tatt slektsnavnet Skuncke. Ættens senere besittelse av jordeiendommer i Hackås taler for et slektsskap med Nils Halsteinsson (Skanke). Hans hustru Kristina Halvardsdatter eide i 1348 jord i Våle, Hackås som en Karl Joensson (Jørsson) i 1427 selger til Olof Fastesson taler eventuelt for et slektsskap. Historikeren Barney Young på Isle of Man antar at Peder Nilsson kan være en sønn av Nils Halsteinsson (kFR. Young, G.V.C., Fra Skanke-slektens historie, Isle of Man 1985). Det er også en annen teori som går ut på at Peder skulle være identisk med væpner en Peder Alexandersson til Børøn, nevnt 1371 (DN XXI, 138,139), kong Håkon Magnussons håndgangne mann. Roger de Robelin antar at ingen av disse to teoriene er sannsynlige. Han heller mer i retning av slektsskapsforhold med adelsfamilier i Pommern og Mecklenburg.	Nilsson, Peder (I5793)
2510	ca 1657	Kristensen Vårvik, Sakarias (I3998)
2511	ca 1703	Kittilsen Omnes, Torbjørn "Tjønn" (I18263)
2512	Ca. 100 meter sør for gårdsplassen ligger en haug - kalt for Ketilhaugen.	på Ringnes, Kjetil (I15150)
2513	Ca. 1471	Graupe, Mogens (I12717)
2514	ca.1371?	Erlendsdatter til Losna, Ingebjørg (I4793)
2515	Ca.1450	Gulbrandsen Hemstad, Sjonde "Frang" (I12719)
2516	Ca.1515? I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter: Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener. Fødselsår og fødested er derfor usikre, noen kilder hevder at han ble født i Holland, mens andre hevder Bergen. Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Det har vært hevdet at slekta Falch skulle stamme fra en Jan van Valckenier, omkring 1500 bosatt i Kampen i Heerlijkheid Overijssel, et område som på den tid var en av - De sytten nederlandske provinsene. Han skulle visstnok ha en sønn Laurens van Valckenier, død 1513 i Trondheim, som igjen skulle være far til Adrian Rotgertssøn (Falkener). En annen teori går ut på at en ellers ukjent Rockert van Valckenier må inn som mellomledd mellom Laurens og Adrian. Erik Lie påpeker at da verken Rockert eller Laurens kan påvises i kilder, må disse teoriene avvises. Gudrun Johnson Høibo, som skrev om slekta Falch i 1962, kunne heller ikke finne grunnlag for disse teoriene. Det for øvrig som om hans patronym de første årene han opptrer oftest gjengis med en skrivemåte som tilsier Rotgerson og ikke Rochertsen.	Rochertsen Falkener, Adrian (I2059)
2517	ca.1565? Gildeskål, Nordland?	Lauritsen Blix, Hans (I2789)
2518	Ca.1598. Ølstad eller Syltingli.	Rolfsen Vang, Anders (I10935)
2519	ca.1621 ?	Henningsen Arnisæus, Christian (I2006)
2520	Ca.1660	Haagensdatter Schøyen, Anne "Blindern" (I24928)
2521	ca.1678?	Jacobsdatter Matheson, Margrethe Malene "Lillienskiold" (I3218)
2522	ca.856	Family: Ethelwulf (Aethelwulf) av Wessex / Osburga av Isle of Wight (F2517)
2523	Cahuzac ligger i Castillonnes i distriktet Villeneue-sur-Lot i Lot-et-Garonne, region Aquitaine.	de Cahuzac, Jeanne (I13501)
2524	Cains Chapel Methodist Church.	Stephenson, Robert James (I13394)
2525	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F2924)
2526	Cand theol. med karakteren laud 19.februar 1715, dimispreknen med karakteren laud 5.april samme år.	Andersen Bernhoft, Christopher (I1697)
2527	Cand.med. 1917.	Rønneberg, Joakim Holmboe (I6172)
2528	Cand.med. i juni 1910 med embetseksamenskarakter laud (19.18). Dr.med. 1916 (Om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt). Var i studentdagene et meget ivrig medlem av studentsangforeningen.	Brekke, Alexander Brinchmann (I458)
2529	Cand.phil, besidder af det Raben-Billeske fideikommis og det billeske sølvfideikommis, har bla. skrevet digtsamlingen Til dig og sangen Klokke ring fred.	Bille, Steen Andersen Christopher Josias (I24682)
2530	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I21726)
2531	Cantor, Lector og Canonicus Capituli. Kilder: Danske Magazin Tom. VI p. 311. Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere,... (Kiøbenhavn 1779-1786).	Amundsen, Sigurd (Sjur/Sigvor/Sevald) (I2053)
2532	Careme.	av Bayern, Emma Andech (I6581)
2533	Carl Andreas Schultz gift 2.gang 2.april 1925 i Oslo med Ragnhild Raabe (f.24.desember 1887, Kristiania).	Family: Carl Andreas Schultz / Caroline Louise Hiorth, "Schytte" / "Schultz" (F6990)
2534	Carl August Cudrio var med i den amerikanske borgerkrigen mellom Nord- og Sørstatene i alle 4 årene som krigen raste, og det på Nordstatenes side.	Cudrio, Carl August "Coudrio" (I498)
2535	Carl begynte som overlærer i skolen i Frankfurt etter søknad den 1.oktober 1901, og professor i mars 1912. Hans undervisningsfag var statistikk, fasthetslære, brobygging, jern- og jernbetongskonstruksjoner. Han var medarbeider i Hütte-håndboka, avsnittet ombrobygging, og skrev en del kritikker i tyske ingeniørtidsskrifter. Carl var en verdig representant for hjemlandet sitt i Tyskland. Teknisk Ukeblad skrev om Carl i 1925: Han forstod den kunst å virke utviklende på sine medmennesker, fordi han sjøl eiet en i sjelden grad rettlinjet karakter. Derfor vandt han også sine kollegers og elevers høgaktelse og takknemlighet. Ved hans båre ble uttalt: Den bortgangne var en lærer av Guds nåde. Hans mål var å oppdra elevene sine til menn som stod fast i livet og som greide å skape og yte det rette. Direktøren for Høgskolen i Frankfurt am der Oder, skrev ved hans død: Han var en sann ven med en edel karakter, en rastlaus medarbeider som alltid var ferdig til å hjelpe.	Hiorth, Carl Mathias (I29)
2536	Carl Bernhard Askvig (født 6.september 1885 i Søndre Land, død 31.oktober 1954 i Wuppertal) var en norsk politiembetsmann. Han var politipresident i Oslo under NS-regimet under 2.verdenskrig. Etter krigen ble han dømt til 12 års tvangsarbeid for samarbeidet med okkupasjonsmakten. Han var sønn av gårdbruker Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856) og Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856), og vokste opp på Askvik i Søndre Land. I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode statsadvokat i Buskerud og Oppland. I 1915 ble han politifullmektig i Drammen. I 1930 ble han så statsadvokat. Noen år senere ble han sjef for Statspolitiet, og politimester i Aker politidistrikt. Han ble utnevnt til politimester i Oslo av den tyske okkupasjonsmakten da politimester Kristian Welhaven ble avsatt i april 1940. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra Fornebu møtte han dem ved Lysaker og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med Vidkun Quisling samme kveld. Formelt var det kommandanten for Sipo, Franz Walter Stahlecker, som utnevnte ham til politimester. Dagen etter at han ble utnevnt til politimester meldte han seg inn i Nasjonal Samling.	Askvig, Carl Bernhard (I24462)
2537	Carl Bernhard flyttet til hovedstaden som ugift kjøbmand en gang før 1899. Under folketellingen i 1900 bor han som enkemann og Kjøbmand på Grønland, sammen med sin datter Margit Annette, født 14.november 1899 i Kristiania.	Rosenberg, Carl Bernhard (I17534)
2538	Carl Carlsen kjøpte Øvre Ullern (b.nr.1) ved skjøte 27.april 1838 av bakermester B.P. Bordoe. Etter Carls død solgte enken, Maren Carlsen, gården til daværende løitnant, sener oberst og hoffsjef, Herman Severin Løvenskiol, ved skjøte 2.januar 1866.	Carlsen Schøyen, Carl (I7539)
2539	Carl Carlssøn og broren Johannes Carlssøn overtok hver sin like halvpart av farsgården ved skiftet etter faren 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøyen eller Hovedgården ligger. Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl: Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet. I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del: Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)... Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen d.e. kjøpte Arentz' part allerede 11.januar 1838 for 7.000 speciedaler, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part. I skjøtet av 11.januar 1838 nevnes at det hviler følgende panteheftelser på eiendommen: - til Krigshospitalscassen, 500 speciedaler. - til enken Pernille Jonsdatter, 779 speciedaler, 2 ort, 30 skilling. - til hennes datter Anne, gift med garver Kent, 84 speciedaler, 2 ort, 21 skilling. - til Carl Carlsen Schøyen, 1.935 speciedaler, 3 ort, 21 skilling. Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen jr. overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard. Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda. I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom. Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart. Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946. Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen. Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født. Andre kilder: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.	Carlsen Schøyen, Carl (I7539)
2540	Carl Christensen kjøpte Vestre Sogn ved skjøte 3.juli 1798 av enken etter Iver Laugesen, Kari Christopersdatter. Carl overdro gården til sønnen Christen ved skjøte 26.september 1833. - Ved skjøter 27.oktober 1788 og 10.juli 1797 ervervet Carl Christensen Sogn også de øvrige arvingers parter i Østre Sogn, som han ved skjøte 26.september 1833 overdro til sønnen Jochum Carlsen, og denne igjen ved skjøte 9.januar 1866 til sin sønn, cand.jur. Carl Jochumsen Sogn. Etter dennes død i 1890 gikk gården over til barna, hvor Ragnvald Sogn fikk skjøte av medarvingene 14.juli 1898. Hans enke, fru Anna Sogn (født Frøen), eide gården etter 1937.	Christensen Sogn, Carl (I24889)
2541	Carl hadde utpregede vitenskapelige anlegg og omfattende kunnskaper, noe som naturlig førte han over til det tekniske undervisningsvesen. Særlig var han en dyktig statikker. Professor Müller i Breslau karakteriserte Carl som en av sine dyktigste elever.	Hiorth, Carl Mathias (I29)
2542	Carl Jansson skal ifølge kirkebøkene ha vært - läskunnig och med gott förstånd - og skal ifølge husförhörsbøkene 1836-1840 ha - gått til skrift - omtrent 2 ganger i året.	Jansson Hälltorp, Carl "Fintatorp" (I165)
2543	Carl Johan Edvard eide og bebodde gården Heleneberg, ca. 4 kilometer utenfor Lindesberg til 1865, da han gikk konkurs.	Hellström, Carl Johan Edvard (I178)
2544	Carl Johan var svensk fra Bohuslän.	Gustafsson Bjurvald, Carl Johan (I6825)
2545	Carl Johannessøn Schøyen var vaktmester og eier av Søndre og Nordre Skøyen. Carl Johannessøn løste ut moren, Marthe Carlsdatter, og søsknene og overtok dermed halvparten av gården etter 1773 en gang. Carl overtok så den andre halvpart, ved kontrakt 16.juni 1781, fra sin onkel Even Jonssøn Schøyen. Even var yngste sønn av Jon Johannessøn Schøyen, og overtok farens halvpart 11.november 1773, for deretter å selge til brorsønnen Carl Johannessøn Schøyen i 1781. - I 1801-tellingen for 0218 Agger under Schøyen finner vi: Carl Johanesen Husfader 35 i 2det ægtesk. Bonde og gaardbruger. Pernille Jonsdtr Hans kone 32 i 1ste ægtesk. Barn: Inger Martine Carlsdtr Af 1te ægtesk. 13 år. Ugift. Johanes Carlsen Deres søn 10 år. Marthe Maria Carlsdtr Deres datter 8 år. Inger Carlsdtr Deres datter 4 år. Anne Carlsdtr Deres datter 2 år. Marthe Carlsdtr Husbondens moder 67 år. Enke efter 2.ægtesk. Levebrød af gaarden. Dessuten: Kari Christophersdtr Tjeneste pige 27 år. Ugift. Tjener f.løn. Inger Tostensdtr Tjeneste pige 20 år. Ugift. Tjener f.løn. - Johannes Carlssøn og Carl Carlssøn, sønner av Carl Johannessøn Schøyen, overtok hver sin like halvpart av gården ved skifte 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøyen eller Hovedgården ligger. Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl: Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet. I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del: Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)... Barthold Nicolai Knoph (d.1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part ved makeskifte 14.april 1821. Denne parten ble overtatt av professor Hans Henrik Maschmann på auksjon 9.januar 1833. Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part ved skjøte 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen kjøpte Arentz' part 11.januar 1838, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part. Gården hadde skiftende eiere før Nicolai Andresen d.e. kjøpte Skøyen 11.januar 1838. Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard. Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda. I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom. Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart. Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946. Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen. Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født. Andre kilder: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.	Johannessen Schøyen, Carl (I6111)
2546	Carl og Dore fikk ingen barn sammen.	Family: Carl Mathias Hiorth / Dore Tolle, "Hiorth" (F36)
2547	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20200)
2548	Carl Schwensen Aaser ble uteksamaminert med artium i 1908. Dyrlægeeksamen tok han i 1913, ved Den kongelige veterinær- og landbohøiskole i København.	Aaser, Carl Schwensen (I17820)
2549	Carl Schwensen Aaser tok den filosofiske doktorgrad (Dr. philos) ved Universitetet i Oslo i 1925, og ble bydyrlege i Oslo fra 1927. I arbeidet med videreutdanning dro Aaser på stipendreise til København i 1919. I 1925 var han på nytt i Danmark og i Sør-Sverige, før han i 1926 dro med pasteurlegatet til Frankrike. I 1928 gav Oslo kommune kommunalt stipendium til Aaser for ytterligere studier i Sverige og Danmark. På sine studiereiser studerte Aaser hovedsakelig bakteriologi, munn- og klovsyke og næringsmiddelhygiene. Vinteren 1926–1927 var Aaser leder i kampen mot munn- og klovsyke i Aust-Agder fylke, og fra 1927 ble han medlem av det departementale arbeidsutvalg til humanisering av reinslaktningen.	Aaser, Carl Schwensen (I17820)
2550	Carsten Smith var norsk offiser, jurist og embetsmann. Hans far var skipsreder og kjøpmann. Carsten Smith tok artium i 1834, eksamen fra Krigsskolen i 1837, og fortsatte deretter med studier. Han ble cand.jur. i 1842. Fra 1843 var han fullmektig hos byfogden i Stavanger. 1855-1858 var han fiskeridommer i Søndre distrikt, fra 1858 var han amtmann i Nordlands amt og fra 1867 til sin død i 1884 var han amtmann i Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag). Både i Nordland og Nord-Trøndelag engasjerte han seg i utviklingen av næringslivet. Han deltok også i kommunsjoner vedrørende de nordiske samene, matrikkelen og i jernbanekommisjonen av 1874. Han ble i 1866 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og i 1879 forfremmet til kommandør av 1.klasse. Smiths person og hjem på Inderøy blir omtalt litterært i Haakon Løkens bok Urolige tider (1923). Kilder: Steinkjerleksikonet. Nord-Trøndelag, amtmenn og fylkesmenn 1804-1972. Steinkjer, 1972.	Smith, Carsten (I11625)