Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 2,551 to 2,600 of 16,357

#	Notes	Linked to
2551	Casimir 1 the Restorer (Polish: Kazimierz 1 Odnowiciel; b. Kraków, 25 July 1016 – d. Poznan, 28 November 1058), was a Duke of Poland of the Piast dynasty and the de jure monarch of the entire country from 1034 until his death. He was the only son of Mieszko 2 Lambert by his wife Richeza, daughter of Count Palatine Ezzo of Lotharingia (of the Ezzonids) and granddaughter of Emperor Otto 2. Casimir is known as the Restorer because he managed to reunite all parts of the Polish Kingdom after a period of turmoil. He reinstated Masovia, Silesia and Pomerania into his realm. However, he failed to crown himself King of Poland, mainly because of internal and external threats to his rule. Relatively little is known of Casimir's early life. He must have spent his childhood at the royal court of Poland in Gniezno. In order to acquire a proper education, he was sent to one of the Polish monasteries in 1026. According to some older sources he initially wanted to have a career in the Church (it is probable that he held the post of oblate) and even asked for a dispensation to become a monk. This hypothesis, however, is not supported by modern historians. Regardless, he left church work for good in 1031. Casimir's father, Mieszko 2, was crowned King of Poland in 1025 after the death of his father Boleslaw 1 the Brave. However, the powerful magnates of the country feared a strong central government like the one that existed under Boleslaw 1's rule. This led to considerable friction between the King and the nobility. Taking advantage of the King's precarious situation, Mieszko 2's older half-brother Bezprym and younger brother Otto turned against him and allied themselves with the Holy Roman Emperor Conrad 2, whose forces attacked Poland and regained Lusatia. Years of chaos and conflict followed, during which Mieszko 2 was forced to cede the throne to Bezprym in 1031, fled to Bohemia, was imprisoned by Duke Old?ich and castrated, returned to rule a portion of the kingdom, eventually regained the kingdom, and then died in May 1034 under suspicious circumstances. Sometime during the reign of Bezprym, Casimir and his sisters were taken by their mother to Germany (her native land) for refuge. It has been reported that Queen Richeza brought the Polish royal crown and regalia to Emperor Conrad II at Bezprym's request to indicate his acceptance of the primacy of his western neighbor, although the Queen could have taken them for safekeeping, or they could have been brought to the Emperor by another means. At the time of his father's death in 1034, Casimir was about 18 years old and in Germany at the court of his uncle Hermann 2, Archbishop of Köln. The central district of Greater Poland (Wielkopolska) revolted against the nobles and Catholic clergy in a mass rebellion. A pagan revival in the area lasted for several years. The district of Masovia seceded and a local lord, Mieclaw, formed a state of his own. A similar situation occurred in Pomerania. In 1037 both the young prince and his mother returned to Poland and attempted to seize the throne. This precipitated a rebellion by local barons, which coupled with the so-called - Pagan Reaction - of the commoners, forced Casimir and Richeza to flee to Saxony. However, soon Casimir returned to Poland and in 1038, once again, tried to regain power with the aide of his influential mother. This also failed and he had to flee again, this time to the Kingdom of Hungary where he was imprisoned by Stephen 1. The Dowager Queen remained in Germany as a nun until her death, in 1063. Taking advantage of the chaos and his neighbour's weakness, Duke Bretislaus 1 of Bohemia invaded and ravaged the country in 1039. Lesser and Greater Poland were severely pillaged, Pozna? was captured, and Bretislaus sacked Gniezno, taking the relics of Saint Adalbert, Radim Gaudentius, and the five hermit brothers with him. On the way back he conquered part of Silesia, including Wroclaw, destroyed religious buildings which were built by Mieszko 1 during the feast of the conversion of Poland, and plundered Mieszko 1's tomb. After initially escaping to Hungary, Casimir went to Germany, where in 1039 his relative the Emperor Henry 3 (who feared the increased power of the Bohemian ruler) gave him military and financial support. Casimir received a force of 1,000 heavy footmen and a significant amount of gold to restore his power in Poland. Casimir also signed an alliance with Yaroslav I the Wise, the Prince of Kievan Rus', who was linked with him through Casimir's marriage with Yaroslav's sister, Maria Dobroniega. With this support, Casimir returned to Poland and managed to retake most of his domain. In 1041, Bretislaus, defeated in his second attempted invasion by Emperor Henry 3, signed a treaty at Regensburg (1042) in which he renounced his claims to all Polish lands except for Silesia, which was to be incorporated into the Bohemian Kingdom. It was Casimir's success in strengthening royal power and ending internal strife that earned him the epithet of the Restorer. The treaty gained Casimir a period of peace on the southern border and the capital of Poland was moved to Kraków, the only major Polish city relatively untouched by the wars. It is probable that the Holy Roman Emperor was pleased with the balance of power that had been restored to the region and forced Casimir not to crown himself the King of Poland. In 1046 Emperor Henry 3 held royal and imperial courts at Merseburg and Meissen, at which he ended the strife among the Duke of Pomerania (Dux Bomeraniorum), Duke Bretislaus of Bohemia, and Casimir 1. In 1047 Casimir, aided by his Kievan brother-in-law, started a war against Masovia and seized the land. It is probable that he also defeated Mieclaw's allies from Pomerania and attached Gda?sk to Poland. This secured his power in central Poland. Three years later, against the will of the Emperor, Casimir seized Bohemian-controlled Silesia, thus securing most of his father's domain. In 1054 in Quedlinburg, the Emperor ruled that Silesia was to remain in Poland in exchange for a yearly tribute of 117 kg. of silver and 7 kg. of gold. At that time Casimir focused on internal matters. To strengthen his rule he re-created the bishopric in Kraków and Wroclaw and erected the new Wawel Cathedral. During Casimir's rule heraldry was introduced into Poland and, unlike his predecessors, he promoted landed gentry over the dru?yna as his base of power. One of his reforms was the introduction, to Poland, of a key element of feudalism: the granting of fiefdoms to his retinue of warriors, thus gradually transforming them into medieval knights. Casimir married Maria Dobroniega (ca. 1012–1087), daughter of Grand Duke Vladimir 1 of Kiev. There is no consensus among historians as to when it took place. Wladymir D. Koroliuk said that it was in 1039, Aleksej A. Szachmatow and Iwan Linniczenko 1041, while Dymitr S. Lichaczew 1043. Casimir and Maria had 5 children: 1. Boleslaw 2 the Bold (ca. 1043 – 2/3 April 1081/82). 2. Wladyslaw 1 Herman (ca. 1044 – 4 June 1102) 3. Mieszko (16 April 1045 – 28 January 1065). 4. Otto (ca. 1046–1048). 5. Swietoslawa (ca. 1048 – 1 September 1126), married ca. 1062 to Duke (from 1085, King) Vratislaus 2 of Bohemia.	Karol, Casimir "Casimir 1" (I3684)
2552	Caspar Schøller (født ca.1665 i Trondheim, død 28.november 1716) var sønn av viselagmann Christopher Caspersen Schøller og Maren Andersdatter. Han var oberst og interimskommandant på Fredrikstad festning i 1716. Schøller var gift med Isabella Elisabeth Stockfleth (1676–1711), datter av etatsråd og stiftsamtmann Christian de Stockfleth og Isabella Margrethe Mechlenburg. Deres sønn Christoffer Schøller (1707–1774) var overbergamtsforvalter nordafjells. Schøller var underkonduktør i Danmark fra 1689, og ble fenrik i 1693. Han var med de danske tropper til Flandern fra 1693 til 1696, og ble kaptein ved Smålenenes nasjonale infanteriregiment og sjef for Hobølske kompani fra 1699. Fra 1707 var han major og inspektør over festningsarbeidene ved Fredrikstad, Kongsten, Akerøy fort, Stavern, Kristiansand og Bergenhus festning. Caspar Schøller ble 11.oktober 1710 utnevnt til oberstløytnant og sjef for den norske fortifikasjonsetaten. Han ble oberst i 1715, og utnevnt til interimskommandant i Fredrikstad 10.juli 1716. Han fikk satt i stand palisadene, og det ble bygget en ny stor høylåve nedenfor kurtinen mellom Gyldenløves og Prinsesse Charlottes bastion i hans tid. Han døde brått 28.november 1716.	Christoffersen Schøller, Caspar (I15319)
2553	Casper Cudrios søn Frantz. Faddere var Madame Cudrio, Jomfru Jonsøn, Auditeur Engelhardt, Uldrich Cudrio og Poul Laungh (?).	Casparsen Cudrio, Frantz "Coudrio" (I713)
2554	Cassi Andersdatter Huusmandskone under Oppum. Alder oppgitt til å være 66 år.	Andersdatter, Karen "Oppem" (I14042)
2555	Castelnau.	de Mauleon-Narbonne, Antoine (I13502)
2556	Catharina Stub fød 1653 den 5te Juli, Døbt den 10de Ditto.	Kjeldsdatter Stub, Katharina (I2205)
2557	Catharina var datter av Bergens største skipsreder og kjøpmann, kommerceraad Jørgen Thor Møhlen. Da hun giftet seg med Christopher Johan Mohrsen, var hun enke. Hennes avdøde mann var Bastian Reimers (C.J.'s bror Christian Friedrich giftet seg med Bastians datter, Rebecca). Hun fikk 6 barn med hr. Mohrsen: Bastian, døpt 18.juli 1703. Kaptein ved Oberst Mathesons dragoner, Oberstløytnant ved 3.Søndenfjeldske dragonregiment. Gravlagt 19.september 1758 i Ringsaker. Christopher Johan, døpt 06.august 1704. Drept under et slagsmål/duell på kårder 5.september 1728 av kaptein Hans Christopher Lilienschiold. Magdalena Christina, døpt 14.august 1709. Hun døde 1761, gravlagt fra Stiklestad hovedkirke. Gift med Søren Nielsen Meyer, kaptein ved oberst Jacob Mathesons nordenfjeldske dragonregiment. Søren døde 1769, 71 år gammel. Barn, blant annet: Bastian Mohrsen von Meyer, major. f.ca 1740 d.før 10.desember 1805. Gift med Frideriche Sophie f.Meyer. De fikk 7 barn. Adolph Christopher, d.1711. Herman Peter, d.1712. Mechtele (Megtilde) Margaretha, f.1712 d.før 10.juni 1790, da hun ble gravlagt. Gift 1.gang med kapteinløytnant Nicolay Ernst Wulff. De fikk 2 døtre. Gift 2.gang med oberstløytnant Friedrich Wein Igell (d.1785). Skilt 1762.	Family: Christopher Johan Mohrsen / Catharina Thor Møhlen, "Mohrsen" (F1484)
2558	Catherine Hermana var søster av Joachims bror, Christian Friderichs første kone Cathrine Hedevig.	Family: Joachim Henrik (Joachim Henrich) Stiilou, "Stilau/Stielou/Stilow" / Catharine Hermana Brockenhus, "Stiilou" (F518)
2559	Catherine of Mecklenburg (1487 – 6 June 1561, Torgau), Duchess of Saxony, was the daughter of the Duke Magnus 2 of Mecklenburg and Sophie of Pomerania-Stettin. She married on 6 July 1512 in Freiberg Duke Henry the Pious of Saxony. Catherine sympathized early with Martin Luther's teachings, while her husband suppressed the Reformation until 1536 for fear of his brother, the reigning Duke George the Bearded. Later, the Freiberg area became Lutheran. When duke George tried bear down on Catherine, she told the envoy: You could do me a big favor by leaving Freiberg right now. In 1539, after the death of Duke George, the couple moved to Dresden and brought the Reformation there. Duke Henry died on 18 August 1541. Catherine outlived him by 20 years. She spent her days in Wolkenstein castle. In 1560, she published a book on etiquette for ladies, which is culturally and historically very interesting.	Family: Heinrich av Sachsen, "Heinrich 4" / Katarina av Mecklenburg (F4936)
2560	Cathrine Hedevig var søster av Christian Friderichs brors, Joachim, første kone Catherine Hermana.	Family: Christian Friderich Stiilou / Cathrine Hedevig Brockenhus, "Stiilou" (F5358)
2561	Cathrine, enkepension efter stiftsamtmand Hoffmann, bor sammen med sin ugifte datter Beata og en tjenestepike under folketellingen i 1910.	Dahl, Anne Cathrine "Hoffmann" (I8225)
2562	Caut. var Joen Schøyen og Steener Woyen.	Family: Jacob Jonsen Schøyen / Karen (Karie) Carlsdatter Woxen, "Schøyen" (F3208)
2563	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17350)
2564	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17350)
2565	Cautionister var Anders Drogsæt og Ole Lønnum. Spons. Hans Siversen.... og Inge	Family: Sivert (Syver) Pedersen Drogset / Eli Svendsdatter Hoff, "Drogset" (F3278)
2566	Cecilie Thoresen ble landskjent da hun som første norske kvinne fikk adgang til å avlegge examen artium 1882. Det kostet henne kamp, som for de andre pionerene i Norden. Faren hennes støttet henne. Det var ingen selvfølge. Hennes far var - en god høiremand, som læste sit Morgenblad. Hun selv holdt Dagbladet for egne penger, - sværmet - for Sverdrup, og - var venstre, naturligvis, fordi jeg var ung. Da hun endelig kunne sette seg til eksamensbordet, var hun 24 år gammel – flere år senere ute enn brødre og venner. Det var Hagbard E. Berner, ledende i venstreopposisjonen mot den konservative regjering, som påtok seg å være hennes politisk forlengede arm da det ble klart at det måtte en lovendring til for at kvinner skulle få ta examen artium. Hennes far rettet en skriftlig henvendelse til Kirkedepartementet; avslagsbrevet var datert julaften 1880. Cecilie tok nå selv kontakt med kirkeministeren, mistolket hans vennlighet og trodde han ville sørge for at det ble fremmet en kongelig proposisjon. Men ministeren sparket ballen over til universitetet for en uttalelse fra kollegiet; den var også negativ, mot én stemme. Høsten 1881 henvendte hun seg til Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag. Det ble vedtatt i Odelstinget 30.mars 1882 mot én stemme. Lagtingets vedtak var enstemmig. Den tilsynelatende enigheten kan forklares ut fra den politiske situasjon. Valgkampen til - riksrettsvalget - var i full gang. Saken var for liten og lite egnet som kampsak, sympati måtte man dessuten få med denne unge kvinnen fra Eidsvoll, hun var et enkeltstående tilfelle, et unntak. Innstillingen fra regjeringen er full av motforestillinger: Loven var et brudd på hevdvunne prinsipper, det var urettferdig mot - kvinden - og skadelig for samfunnet, - der først vil drage den fulde Nytte af hendes Arbeide, naar der ved hendes Opdragelse og Uddannelse tages tilbørligt Hensyn til hendes naturlige Dispositioner og eiendommelige Gemytsliv, Anlæg og Fortrin. Enda en kjelke ble lagt i veien for Cecilie Thoresen. Teologiprofessor Fredrik Petersen innvendte at hun hadde middelskoleeksamen med innskrenket matematikkpensum, som loven foreskrev for jenter. Hun fikk i all hast tatt en tilleggsprøve; matematikk var hennes beste fag. Dermed var en lang og kronglete vei gått til ende, og hun kunne gå opp til examen artium noen uker senere. Hun fikk en god eksamen og var blant de 30 som fikk meget godt; to fikk utmerket godt. Examen artium ble fremdeles avlagt ved universitetet. I 1884 kom loven som gav kvinner full adgang til universitetet. Cecilie Thoresen begynte straks på realfagstudiet, et års tid studerte hun i København, men avbrøt studiene da det gjenstod et par semestre. Årsaken var ekteskap og barn.	Thoresen, Ida Cecilie "Krog" (I11566)
2567	Cecilie Thoresen var mye syk de siste årene. Hun led av infektiøs endokarditt, en betennelse i hjerteposen, som den gang ikke kunne helbredes. Hun døde i sitt hjem 1911, 53 år gammel.	Thoresen, Ida Cecilie "Krog" (I11566)
2568	Chalon, Nievre.	av Chalon, Adelaide (I12212)
2569	Chalon, Nievre.	av Chalon, Gilbert (I12213)
2570	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17647)
2571	Charibert 1 (ca. 517–november eller desember 567) var frankisk konge av Paris. Han var den nest eldste sønnen til Klotar 1 og Ingund. Hans eldre bror Gunthar døde en stund før brødrenes far Klotar 1. Da Klotar døde i 561, ble hans kongedømme delt mellom hans gjenlevende sønner. De nye kongedømmene som oppstod ved denne delingen fikk navn etter hovedstaden i det geografiske området den nye kongen hersket over, og hvert nye kongedømme kunne ellers bestå av en rekke landområder som ikke nødvendigvis grenset opp mot hverandre. Charibert ble hersker over området mellom Somme og Loire, Aquitaine og Novempopulana, med Paris som hovedstad. I tillegg til Paris var Rouen, Tours, Poitiers, Limoges, Bordeaux, Toulouse, Cahors og Albi de viktigste byene i Chariberts kongedømme. Hans nest yngste bror, Guntram fikk Burgund. Sigibert fikk Austrasia (inkludert Reims) med sin hovedstad i Metz (dette var hovedsakelig kongedømmet til Teodebald, Klotars grandnevø). Den yngste broren, Chilperik, fikk Soissons som sin hovedstad. Valget av biskoper i merovingernes territorium var preget av manipulering og at kongen la ned veto, men når de først var innsatt, hadde biskopene kontroll i byene, selv om denne kontrollen kanskje ikke var like fast som i Tours hvor biskop Gregorius klarte å trekke ut et kroningsløfte på ed fra Charibert: At han ikke ville legge byrde på folket med nye lover og vaner, men at han ville bare bruke de som de tidligere hadde levd under i hans fars tid, og han lovet at han ikke ville innføre nye ordninger som ville føre til tap for dem. På denne måten var han begrenset i å skaffe midler og under slike forpliktelser om ikke å skape ny politikk eller lov, var den merovingiske kongens operasjoner alvorlig begrenset. Charibert praktiserte - seriemonogami - som var en mellomting mellom ekteskap og konkubinat. Med sin første hustru Ingoberga fikk han datteren Bertha, eller Aldeberge (539–ca.612), som i tidens fylde ble giftet bort til Æthelbert av Kent. Charibert tok en rekke elskerinner, og Ingeberga kom derfor med et mottrekk. Hun sørget for at en ullspinner og hans 2 døtre fikk innpass ved hoffet. Charibert giftet seg først med ullspinnerens datter Merofleda og fikk datteren Berteflede med henne. Da Merofleda døde, giftet han seg med hennes søster Marcoveifa, som var nonne. Ifølge datidens kanoniske rett ble det regnet som incest å gifte seg med en nær slektning av sin tidligere ektefelle, og straffen for dette var ekskommunikasjon. Det var også forbudt for en nonne å gifte seg. For disse 2 lovovertredelsene ble Charibert senere ekskommunisert. Denne straffen førte til at han forlot sine hustruer, og han giftet seg deretter med Teodogilda, som foruten å være datter til en kveggjeter også var nonne. Med Teodogilda fikk han en sønn som imidlertid døde ganske ung. Charibert var knapt mer enn konge i Paris da han giftet bort datteren Bertha til den hedenske Æthelbert av Kent, kongen av Kent, som antagelig besteg tronen i 590. Bertha tok med seg biskop Liuhard som sin private skriftefar. Den kristne Berthas innflytelse ved hoffet i Kent var avgjørende for at Augustin av Canterbury lykkedes da paven sendte ham som misjonær for å omvende det hedenske Kent. Da Charibert døde sønneløs i 567, kjempet hans brødre Guntram, Sigibert 1 og Chilperic 1 en bitter kamp om kongedømmet hans. De delte det til slutt mellom seg i 568, men Paris klarte de ikke å komme til enighet om. De inngikk derfor en overenskomst om å dele skatteinntektene fra Paris i 3 like deler, og avla løfte om at ingen av dem skulle besøke byen uten de 2 andres samtykke. Også Senlis forble udelt.	av Paris, Charibert "Charibert 1" (I12026)
2572	Charles Ellingsen, NST XXII 1970 Omkring skiftet etter konsistorialassessor, titulær biskop Nicolai Christian Friis og hustru Sophia a Møinichen Kolderup.	Family: Michel Olufsen Storm / Sophia Christensdatter Bloch, "Storm" (F3217)
2573	Charles Kent, født 1880, død 1938, født i Oslo, norsk journalist og forfatter. 1910–1914 redaktør av Helgeland (Mo i Rana). 1914–1919 redaktør i Norsk Næringsliv. Fra 1926 norsk redaktør av Ord och Bild. 1919–1923 sekretær i Foreningen Norden. 1934–1937 formann i P.E.N.-klubben. Han debuterte 1900 med et lite bind Digte, siden fulgt av diktsamlingene Juninætter (1916), Min Ungdoms By og andre Vers (1921), Den gode strid (1928), Det står skrevet (1937). Utgav også antologien Norsk lyrikk gjennom tusen år (1929, ny utg. 1950), essaysamlingen Dagdrømmen (1919) og En lægmand orienterer sig i tilværelsen (1931). Videre utgav han novellesyklusen Palmeøerne. Historien om ungdom og længsel (1924), reiseskildringene Under norsk flag (1925), Amerika rundt (1926) og Vestindiefart (1929). Charles Kent, født 4.september 1880, fødested Kristiania, død 27. februar 1938, dødssted Oslo. Forfatter og journalist. Foreldre: Prest og filosof Georg Kent (1842–92; se NBL1, bd. 7) og Ragna Rosenqvist (1848–23). Gift 8.mars 1905 med Anna Martha Kent f.Backlund (f. 9.november 1870), datter av bakermester Magnus Backlund, Värmland, Sverige og Katharina Persson. Bror av William Kent (1882–1946; se NBL1, bd. 7). Charles Kent var en ledende skikkelse innenfor den nyhumanistiske retning i norsk åndsliv i mellomkrigstiden og tilhørte som sådan det som er blitt kalt den annen front. Han var en fornufts- og viljesdyrker som forsvarte åndelige verdier i opposisjon mot både et naturalistisk menneskesyn og en åndsforlatt mystikk. I sin moralfilosofi var han kantianer og la vekt på det kategoriske imperativ som moralsk rettesnor. Av karakter var han et utpreget åndsmenneske og av vesen reservert og tilbakeholdende. Kents far, presten og forfatteren Georg Kent, var elev av M.J. Monrad og overbevist hegelianer. Selv tok Charles Kent examen artium 1899 og studerte senere ved universitetet. 1910–14 var han redaktør i avisen Helgeland i Mo i Rana, 1914–19 redaksjonssekretær i avisen Norsk Næringsliv (Bergen), 1919–23 sekretær i Foreningen Norden, fra 1926 norsk redaktør i det svenske tidsskriftet Ord och Bild, 1934–37 formann i den norske P.E.N.-klubben. Han hadde flere verv i Forfatterforeningen og mottok en rekke stipender. I en årrekke var Kent litteraturanmelder i radioen. Både her og i tidsskrifter var hans virke som kritiker preget av en noe tørr saklighet, med vekt på filosofiske og til dels sosiologiske tilnærmingsmåter. Best kom hans kritiske begavelse til sin rett i lengre oversiktsartikler. Som kritiker var han åpen for andre åndsretninger enn den han selv tilhørte, bl.a. skrev han positivt om Sigurd Hoel, som han hevdet holdt døren åpen for metafysiske betraktningsmåter. Kent skal visstnok også være den første norske kritiker som har anlagt en psykoanalytisk betraktningsmåte på et litterært verk. Kent debuterte 1900 med Digte, som er skrevet i 1890-årenes ånd. Tre senere diktsamlinger, Juninætter, Min ungdoms by og andre vers og Den gode strid, rommer stemnings- og erindringslyrikk i en melodiøs, men litt ensformig stil. Holdningen er preget av vemod og resignasjon, og tapt ungdom er et hovedmotiv. Som i sine essays legger han også som lyriker vekt på indre fordypelse og nødvendigheten av å foreta valg som man står inne for. Dette kommer enda klarere til uttrykk i hans “litterære testamente”, diktsamlingen Det står skrevet, som utkom noen måneder før han døde 1937. 1923–24 drog Kent jorden rundt, og 1927 foretok han en reise til Vestindia. Inntrykk fra den første reisen ligger til grunn for novellesamlingen Palmeøerne, som regnes som hans fremst skjønnlitterære verk. Fra sine reiser beretter han også i reiseskildringene Under norsk flag, Amerika rundt og Vestindiefart. I 1929 skrev Kent forordet i det nyhumanistiske programskriftet Skillelinjen, som bl.a. to av hans næmeste åndsfrender, Eugenia Kielland og A. H. Winsnes, bidrog til. Her tar han et oppgjør med den - følelsesreligion - som han hevdet at Rousseau og hans moderne disipler stod for. Men han stilte seg også kritisk til teologien og psykologien og insisterte på åndens primat over menneskets - dyriske - sider. Både her og i essaysamlingene Dagdrømmen fra 1919 og En lægmand orienterer seg i tilværelsen fra 1931 legger han avgjørende vekt på den enkeltes valg og selvstendige moralske vurdering. Til Kents store forbilder hørte Ludvig Holberg, som han anså som en tidlig representant for den humanisme han selv forfektet. I likhet med Holberg underkjente han ikke vårt drifts- og følelsesliv, men hevdet med styrke at det måtte bringes under kontroll av vilje og fornuft. Som A. H. Winsnes hevdet i en minneartikkel, var menneskets trang til selvstyre et hovedanliggende for Kent. Verker: Digte, 1900 Juninætter, dikt, 1916 Dagdrømmen, essays, 1919 Min ungdoms by og andre vers, 1921 Palmeøen. Historien om ungdom og længsel, noveller, 1924 Under norsk flag, reiseskildring, 1925 Amerika rundt, reiseskildring, 1926 Den gode strid, dikt, 1928 Vestindiefart, reiseskildring, 1929 Norsk lyrikk gjennom tusen år, antologi, 1929 (ny utg. 1950) En lægmand orienterer seg i tilværelsen, essays, 1931 Det står skrevet, dikt, 1937 Kilder og litteratur: Stud. 1899, 1924 K. Elster: Illustrert norsk litteraturhistorie, bd. 6, 1934 S. Balstad: biografi i NBL1, bd. 7, 1936 A. H. Winsnes: C.K., i Samtiden 1938 HEH 1948 NLH/Bull, bd. 6, 1955 Portretter m.m.: Maleri (brystbilde) av Anders C. Svarstad, 1920; p.e.	Kent, Charles (I7549)
2574	Charles, 31 år, og Hazel, 23 år, bor i Kings sammen med barna Hazel, 1 år og 7 måneder, og Adele, 2 måneder.	Knispel, Karl Franz Joseph (I9849)
2575	Charles, 41 år, og Hazel, 34 år, bor i Queens sammen med barna Hazel, 11 år, Adele, 10 år, og Henry, 6 år.	Knispel, Karl Franz Joseph (I9849)
2576	Charles, named after his maternal grandfather, died at a young age.	av Flandern, Karl (Charles) (I12073)
2577	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
2578	Chasseneuil	av Franken, Lothar (I11992)
2579	Chelles	av Franken, Gisela (I11980)
2580	Chelles. Han var sønn av Dagobert 3, fransk konge.	av Autun og Toulouse, Theoderik (Thierry) "Theoderik 4" (I12123)
2581	Chicago Ill Jan 23-39. Kjære Ruth og Einar. Du undres vel kanske paa hvad det er som stak me, naar efter saa lang tid jeg skriver. Jeg faar vel først og fremst be tusinde gange om forladelse fordi det tok saa lange. Well hvordan staar det til, haaper at alt er paa de bedste. Jeg havde saa smaat haapet og vented paa at di skulde komme tilbake til de forenede Stater. Jeg skulde like at høre aarsaken hvorfor du bestemte dig paa at stoppe hjemme. Som jeg forstaar saa er det værre at leve hjemme nu end nogen sinde, det er i hvert fald reportene som kommer over her. Well so much for that. Du maa skrive saa snart du faar dette brev og fortæl alt af interesse. Her er det stille og roligt paa denne tiden af aaret, men alle siger at det kommer til at bli et travelt aar. Jeg selv har haapom at faa noget at gjøre snart. Som du alle rede vet saa har vi solgt huset paa Keating ave vi maatte sælge billig. Vi lever nu paa 3405 N Lockwood ave vi har en leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water. Vi ønsker bare at di to havde vært her og set hvordan vi har de. Som du kanske vet saa har Margaret and Ed faat en arving det er en kjæk gutte barn spiser og vokser saa det er en lyst. Det hviskes i krogene her at du er paa veien? Du vet vel at Gunnar er gift. Han har en meget pen og forstandig hustru. Gusta har vel fortalt dig at Laura er død. Cora tok det nok saa haardt. Jeg vet ikke hvordan det skal gaa med hende. Nu er en anden gammel Trønder død, han blev begraven igaar. Hans navn var Louis Odin Lykke fra Sandgaten. Jeg faar nu slutte med di kjærligste hilsner fra os alle. Hils alle kjendte og slæktninge. Din Onkel. Fred. P.S. Jeg bliver 62 aar imorgen 24 Januar. Jeg rykker nu op i gammelkarenes rækker bynne æ aa bli gammel sei du nei ka fan. Det ser ikke ut som det blir nogen Norges tur for mig, de be ror paa om vi faar gode tider. Det skulde ha vært morsomt og seet Norges fjelde endnu engang og alle slæktninge, som jeg for staar saa er Sophus syk haaper han kommer over det. Du maa be Einar skrive nogle linjer naar du skriver. Fred. Dont do like I did, and wait so long before you answer my letter. You hear.	Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
2582	Chicago Ill Jan 23-39. Kjære Ruth og Einar. Du undres vel kanske paa hvad det er som stak me, naar efter saa lang tid jeg skriver. Jeg faar vel først og fremst be tusinde gange om forladelse fordi det tok saa lange. Well hvordan staar det til, haaper at alt er paa de bedste. Jeg havde saa smaat haapet og vented paa at di skulde komme tilbake til de forenede Stater. Jeg skulde like at høre aarsaken hvorfor du bestemte dig paa at stoppe hjemme. Som jeg forstaar saa er det værre at leve hjemme nu end nogen sinde, det er i hvert fald reportene som kommer over her. Well so much for that. Du maa skrive saa snart du faar dette brev og fortæl alt af interesse. Her er det stille og roligt paa denne tiden af aaret, men alle siger at det kommer til at bli et travelt aar. Jeg selv har haapom at faa noget at gjøre snart. Som du alle rede vet saa har vi solgt huset paa Keating ave vi maatte sælge billig. Vi lever nu paa 3405 N Lockwood ave vi har en leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water. Vi ønsker bare at di to havde vært her og set hvordan vi har de. Som du kanske vet saa har Margaret and Ed faat en arving det er en kjæk gutte barn spiser og vokser saa det er en lyst. Det hviskes i krogene her at du er paa veien? Du vet vel at Gunnar er gift. Han har en meget pen og forstandig hustru. Gusta har vel fortalt dig at Laura er død. Cora tok det nok saa haardt. Jeg vet ikke hvordan det skal gaa med hende. Nu er en anden gammel Trønder død, han blev begraven igaar. Hans navn var Louis Odin Lykke fra Sandgaten. Jeg faar nu slutte med di kjærligste hilsner fra os alle. Hils alle kjendte og slæktninge. Din Onkel. Fred. P.S. Jeg bliver 62 aar imorgen 24 Januar. Jeg rykker nu op i gammelkarenes rækker bynne æ aa bli gammel sei du nei ka fan. Det ser ikke ut som det blir nogen Norges tur for mig, de be ror paa om vi faar gode tider. Det skulde ha vært morsomt og seet Norges fjelde endnu engang og alle slæktninge, som jeg for staar saa er Sophus syk haaper han kommer over det. Du maa be Einar skrive nogle linjer naar du skriver. Fred. Dont do like I did, and wait so long before you answer my letter. You hear.	Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
2583	Childerik 1 var de saliske frankernes konge fra 457 til han døde. Han tilhørte merovingerdynastiet. Han etterfulgte sin far Merovech som konge, ifølge tradisjonen var dette i 457 eller 458. Med sin frankiske krigerbande etablerte han sin hovedstad i Tournai på områder han hadde fått som foederati av romerne, og for en tid levde han i fred med sine allierte. Han beseiret i 463 sammen med den romerske generalen Aegidius, som var basert i Soissons, vestgoterne som håpet å utvide sitt rike langs breddene til Loire. Etter at Aegidius døde, hjalp Childerik først comes (greve) Paul av Angers i å beseire goterne og ta bytte. Odoaker nådde Angers først, men Childerik ankom dagen etter og et slag fulgte. Grev Paul ble drept og Childerik tok byen. Etter å ha befridd Angers, fulgte han etter en saksisk krigerbande til øyene ved munningen til Loire, og massakrerte dem der. Han sluttet seg senere til Odoaker i en allianse, ifølge Gregorius av Tours, for å stoppe en bande av alemannere som ønsket å invadere Italia. Dette er alt som vites om ham, og det er ikke sikre fakta. Fortellingene om at han ble utvist av frankerne, viss kvinner han tok, om hans opphold på 8 år i Thüringen med kong Basin og hans kone Basina, om hans retur da en trofast tjener rådet ham om at han trygt kunne gjøre dette ved å sende ham et halvt stykke gull som han hadde brutt med ham og om dronning Basines ankomst i Tournai som han giftet seg med, er legender som kommer fra Gregorius' Libri Historiarum. Han døde i 481 og ble gravlagt i Tournai, og hans sønn Klodvig ble frankernes konge.	av Franken, Childerik "Childerik 1" (I11976)
2584	Children: 1. Charles 3 King of France was born on 17 Sep 879 in Laon, Aisne, France, died on 7 Oct 929 in Peronne, Somme, France, and was buried in St Fursi, Peronne, Somme, France. 2. Ermentrude Princess of West Franks was born about 870 in Roches, France.	Family: Louis (Ludvig) av Frankrike, "Louis 2" / Adelaide (Judith) av Paris (F2628)
2585	Children: 1. Conrad, count of Paris and Sens (died 882). 2. Welf, abbot of Sainte-Colombe-de-Sens (died 881). 3. Hugh, rector and lord of Saint-Saulve, in Valenciennes (died 867). 4. Rudolf of Augstgau, count of Augstgau, father of count Hagano the Bold, founder of Hageneter line in Piedmont.	Family: Rudolf av Ponthieu / Hruodun (F4894)
2586	Children: 1. Edmund 1 The Elder - The Magnificent, King of England was born about 921 in Wessex, England, died on 26 May 946 in Murdered, Pucklechurch, England, and was buried in Glastonbury Abbey, Somersetshire, England. 2. Eadgyth Princess of England was born about 910 in Wessex, England, died on 26 Jan 946 in Saxony, Germany, and was buried in St Maurice Cathedral, Magdeburg, Germany. Eadgyth married Otto 1 - The Great - King of the Germans, Holy Roman Emperor, son of Henry 1 - The Fowler - Duke of Saxony, King of Germany and Saint Matilda, Countess of Ringelheim, Queen of the Germans. Otto was born on 23 Nov 912 in Brunswick, Germany, died on 7 May 973 in Thuringia, and was buried in St Maurice Cathedral, Magdeburg, Germany. 3. Aelgifu Princess of England was born about 904 in Wessex, England and died about 951. Aelgifu married Charles 3, King of France, son of Louis 2 - The Springer - King of France and Adelaide (Judith), Queen of Franks.	Family: Edward av England, "av Wessex" / Eadgiva (Eadgifu) (F2620)
2587	Children: Count Hugh 3 d'tours was born in Alsace France and died in 839. Hugh - Le Mefiant - Count of Tours was born in 765 in Tours, Ingre-et-Loire, France and died on 9 Nov 836.	Family: Luitfride av Alsace, "Luitfride 2" / Hiltrude av Franken (F3121)
2588	Children: Adwige Princess of France was born about 972 in Roches, France and died after 1013. Robert 2 - The Pious - Capet, King of France was born on 27 Mar 972 in Orleans, France, died on 20 Jul 1031 in Melun Castle, Melun, Aquitaine, France, and was buried in St Denis Abbey, St Denis, Seine, France. Gisaele Capet, Princess of France was born in 976 in Bourgogne, Champagne, France	Family: Hugh Capet / Adelaide av Aquitaine (F4839)
2589	Chr. Elisab.	Reitan, Lorentz Oluf (I12437)
2590	Chr. Elisab.	Nilsen, Kristine Sofie "Reitan" (I12449)
2591	Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, kong Christian 4 var tilstede i bryllupet. Anne Jensdatter var en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker.	Family: Christen Christensen Trane / Anne Jensdatter, "Trane" (F3804)
2592	Christen bodde på Øyen til han i 1697 kjøpte Holtan.	Nilsen Brun, Christen (I10094)
2593	Christen drev handel, eide skip og var toller. Rektor M. Bemtsen skriver om ham i sin bok Stedsnavn i Stavanger: I 1612 kjøpte (?) han av Stavanger Domkapitel det gamle handelshus med fasade mot Torvet,som har fått så bredplass i Alex.Kiellands romaner, det hus hvor skipper Worse bodde. Senere blev det kjøpt av kjøpmann (?) Johan Prahl. Siste eier var huset Jacob Kielland & Søn, som i 1852 solgte det til kommunen, som rev det... til utvidelse av Torvet.	Christensen Trane, Christen (I8841)
2594	Christen kjøpte i 1697 gården Holte på Innset. Nevnt brann på Holte i 1703. Ved en lokal grenseforretning av 1704 mellom Østerdalen og Orkdalen er nevnt Sr. Christen Brun som eier av Holte gård, også nevnt Jon Brun. Christen solgte Holtan i 1704 til brødrene Toresen fra Vingelen.	Nilsen Brun, Christen (I10094)
2595	Christen Pallesen Trane, f.omkring 1575, Stavanger, d.1650, Høyland i Sandnes. At hans mor var Gro Jonsdatter (Dal) til Lokna, framgår uten tvil av flere tvister om jordegods på 1600-tallet. Et rosende Testimonium for ham af 14.juni 1600, da han var bleven Præst, findes i Kirkehistorisk Samling III, 1, s.751. Han var sogneprest til Gand (Høiland). Han eiede det fra Moderen arvede Jordegods samt 4 Vetter 3 Spd. Korn i Næs, 2 Vetter 2 Spd. 18 Sk. Korn i Hage, kjøbt 1637 for 56 Rd. Specie, 3 Vetter Korn i Skare, 1 Pd. Korn i Rege, 2 Grunde i Stavanger. Levede 1649, men var død 18.juni 1650. Kilder: Randi Rostrup: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen (artikel i Genealogen nr. 2 år 2002, medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening), s.29. H.J. Huitfeldt-Kaas: Bidrag til den norske Adels historie. I. Familien Dahl. Meddelelser fra det norske rigsarkiv bd.2 (Kristiania: Det Norske Rigsarkiv, 1903), s.112. Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania. 1897), s.254-255.	Pallesen Trane, Christen (I11498)
2596	Christen Trane døde som borger i Stavanger - civis Stavangriensis. Tidspunktet tilsier at han kan ha dødd i pesten (Kielland, 1935, side 8).	Christensen Trane, Christen (Christiern) "Tranne" (I9000)
2597	Christen var 58 år ved sin død.	Sigfredsen Mosserød, Christen (I6838)
2598	Christen var såkalt nordlandshandler med leie i Survika på Otterøya, den gang i Fosnes prestegjeld, senere en del av Namsos kommune.	Gjertsen, Christen (I12947)
2599	Christens hustru het Beret(h)e eller Birgitta Andersdatter. Hennes herkomst er ukjent. Imidlertid tyder eiendomsforhold og annet på at hun var datter til Anders Jonssøn Benkestok. Anders Benkestok kan være født i 1560-årene og Berete Andersdatter omkring år 1600 eller noe før. Anders var sønn til Jon Benkestok. Om denne Anders Jonssøn Benkestok til Meløen vet man at han var myndig i 1593 - han var altså født før 1569. Ved skiftet etter hans far, Jon Benkestok, 8.august 1599 var han fullmektig for sine 2 yngre søsken, Thord og Christopher. Han levde fortsatt i 1630 da han utstedte - et Pandtebref paa 5 Voger Jordegods i Meløen. Berethe og Christen hadde barna: 1. Anne, f.ca.1620 i Salten. Gift 1.gang før 1645 med Elias Hansen Fiigenschow, Gift 2.gang etter 1660 med Otte Ottesen (Lorch?). Gift 3.gang etter 1667 med Lauritz Hansen Løfberg. Hun levde 1689 i Helgøy i Troms og døde der før 1711. 2. Sophia, f.1620-1625. Gift 11.november 1649 i Gildeskål, Nordland, med Michel Olufsen Storm. Hun døde etter 1689 i Gildeskål. 3. Jens, f.28.september 1625 i Salten. Gift omkring 1650 med Maren Hansdatter Blix. Han døde i Hadsel 31.mai 1691. Etter at Christen døde, giftet Berethe/Birgitta seg 2.gang etter 1637 med den nye fogden i Salten, Christian Christopherssøn. De fortsatte å bo på Christen Jenssøns gård Horsdal i Gildeskål.	Family: Christen Jensen Bloch / Berethe (Birgitta) Andersdatter Benkestok, "Bloch" (F3219)
2600	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10221)