Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 2,701 to 2,750 of 17,413

#	Notes	Linked to
2701	Byseim, nordre og søndre. Skyld 15.83. Største brug 3.93. Laa i 1648 under Mjøs, og beboedes i 1665 af kaptein senere Major, Jakob Bortwicke, der var gift med Margrete Juel, datter af Børge Juel til Lungegaard.	Bortwicke, Jakob (I15006)
2702	Både Halvor Hansen, 17 år, og hans kommende brud Johane Pedersdatter, 18 år, er nevnt blant de som er tienestefolk på Leer i Nes prestegjeld under folketellingen i 1801.	Hansen Ingeborgrudhaugen, Halvor (I15412)
2703	Både Halvor Hansen, 17 år, og hans kommende brud Johane Pedersdatter, 18 år, er nevnt blant de som er tienestefolk på Leer i Nes prestegjeld under folketellingen i 1801.	Pedersdatter Bøler, Johane "Ingeborgrudhaugen" (I15413)
2704	Både Harald og Ellen var lærere på Moen skole. I både 1955 og 1956 blir det nevnt i et brev fra faren Alex, at Ellen driver alene på Moen skole. Harald har permisjon og er da på lærerhøyskolen i Trondheim.	Bø, Harald (I1098)
2705	Både Harald og Ellen var lærere på Skui skole. Den 5.juni 1958 skrev dr.Alex Brinchmann at datteren Ellen og hennes mann hadde fått skolepost i Bærum. Senere det året, 29.september, skrev han at Ellen også skulle begynne på Skui skole etter jul. Hun skulle bare avslutte et kurs for håndarbeidslærere på Industriskolen i Oslo.	Bø, Harald (I1098)
2706	Både i 1875 og i 1885 er ekteparet Holm registrert boende i Liegaden i Skien. I 1875 bor de sammen med sin datter Jeanette Katrine Regine, født 1847 i Skien, og sønnen Styrmand Peder Holm, født 1849 i Skien.	Holm, Ole Peter (I17466)
2707	Både Klara og Aasta skriver noen ord til Ruth i Oslo våren 1940. Dette er like etter den tyske invasjonen og det ser ut som det er litt kaos i landet. Dette skriver Klara: Selsbakk den 28/5 40 Kjære Ruth og Einar og William Ja nu er de lenge siden jeg hørte noget fra dig, og vi undres paa hvor du er, vi har forsøkt at sende hilsen ijennom Radio men du har vist ikke hørt den, vi har vært Evakuert og vært borte en maaned, og er nu hjemme ijen og har de rigtig, bra stille og roligt, har du hvert borte? nu maa du forsøke at komme dig herop en tur til os, til den 11te Juni da du vet at jeg er 76 aar, jeg er rigtig bra frisk og har de godt her er nydelig veir bare sol og alt staar nu saa pent hos Eide er alt bra enskjønt Eide er hjemme har intet Arbeide da alt nu er stille i den brancen, Sverres er alt bra Clara har nu en liten smaapige paa fem maaneder en yndig onge, Clara var her med hende forige dagen og hun er saa kjæk, hvorledes har lille William de, er han frisk, kan han gaa nu, vi stunder alle efter at faa se ham, lille Per Arne er stor og kjæk rigtig en røveronge Ingeleiv er bra Ellen er nu hos mama ijen hun er bra frisk nu, jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til eder alle tre, hils alle kjente fra mor skriv nogle ord er di snild. Åsta forteller videre i sin del av brevet: Mai 28-1940 Kjæreste Ruth! Hvad syns du? herlige tider. Mor Herdis Ragnar barna Ellen Erna samt jeg med mine barn var på Ulseng i 1 mnd. Reiste så hjem da det blev langsomt å være hjemmefra så lenge. Det var deilig å få være hjemme igjen og nu venter vi bare på at dere skal komme til mors store dag. Du hvor vi snakket om dere på Villys 1 års dag. Vi tenkte så helt anderledes. Ole blir konfirmert her 30te juni så vi håper dere kommer til da. Aasta venter sig i menneske tid så det blir nok av begivenheter. Hørte du hilsen i radio. Det er nu bra med oss alle. Humøret har vi i behold. Masse hilsen fra oss alle Aasta.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
2708	Både Ole Moss (30 år) og Inger Hammer (40 år) er i første ekteskap under folketellingen i 1801.	Christophersen Moss, Ole (I2234)
2709	Både som biskop i Bergen og som riksråd sette Olav Harniktsson kraft inn på å styrkje makta og autoriteten til kyrkja, i tråd med ideane frå Basel-konsilet (1432–38). På lokalplanet tok han oppgjer med hanseatane og var sentral i arbeidet med å sikre engelske kjøpmenn rett til handel i Bergen. Olav Harniktsson hadde ein slektsbakgrunn som i utgangspunktet sikra han ein framskoten plass i samfunnet. På farssida var han i slekt med erkebiskop Aslak Bolt og kunne som han føre lina til adelsætta Rømer. Ættesamanhengen er ikkje klårlagd, men namnelikskapen er påfallande, og det er gissa på at biskop Olavs farfar var syskenbarn til Aslaks far Harnikt Henningsson. Som våpenmerke hadde både faren og broren ein fugl, same merket som også riddaren Nils Henriksson til Austrått opphavleg førde. Morfar til biskop Olav, Sunnulv Ivarsson, høyrde til ei austnorsk stormannsætt og var ei tid syslemann på Hedmark. Sonen Arnbjørn, onkel til Olav, vart biskop i Hamar (1420–30). Olavs bror Benkt Harniktsson var riddar og syslemann i Gudbrandsdalen og vart slått i hel i ein bondeoppreist 1445. Slektsgodset som dei to brørne delte 1442, femnde om ca. 60 eigedomar, dei fleste i Gudbrandsdalen, og viser to mellomstore adelege godskompleks, som før Svartedauden kan ha hatt eit samla boltal på ca. 100 markebol. Olav vart innvia til biskop i Bergen mellom 4. januar 1438 og 14. mai 1440. Føremannen heitte også Olav (Nilsson), og det er uvisst kven av dei to som er omtala i brev 1438 og 1439. Det er ikkje kjent noko om hans geistlege karriere og korleis han vart biskop, men truleg vart han oppnemnd innanlands, på same vis som den samtidige biskop Gunnar i Stavanger (vald av domkapitlet der 1445). Det er grunn til å tru at det var erkebiskop Aslak som sikra den unge frenden sin eit ettertrakta geistleg embete; Olav kan ikkje ha vore mykje over 30 år 1439. På alle norske bispestolar, bortsett frå Oslo der dansken Jens Jakobssøn residerte, sat det i 1440-åra menn frå sosialgruppa lågadel/storbønder: Aslak Bolt i Trondheim, Olav i Bergen, Audun Eivindsson og Gunnar Eiriksson i Stavanger og Gunnar Torgardsson i Hamar; til same sosialgruppe høyrde også prosten ved Apostelkyrkja i Bergen og seinare biskop i Stavanger Alv Torgardsson. Det gav det norske riksrådet tyngd og gjorde at det kunne hevde seg godt i innanlandske saker. Biskop Olav var til stades i riksrådssamlingane 1440–42 då Erik av Pommern vart oppsagd og Christoffer av Bayern vald til ny konge, like eins seinare i 1440-åra. Men vi finn ikkje namnet hans i dei viktige rådssamlingane 1449 i interregnet etter at kong Christoffer døydde, kanskje fordi han då var sjuk. Det var mange som fekk merke den myndige biskopen. 1447 bannsette han tyske valdsmenn som med våpen hadde trengt seg inn i Munkeliv kloster og myrda ein av lensherrens tenarar. Same år greip han inn mot to personar som hadde brote seg inn i domkyrkja, og kravde at dei gjorde bot før dei på ny kunne få tilgang til kyrkja og sakramenta. Moralsk forfall ved Munkeliv kloster gjorde at han, truleg 1449, vende seg til Vadstena kloster i Sverige for å få hjelp til å normalisere tilhøva ved klosteret. Det var ofte gnissingar mellom hanseatane og bymennene i Bergen, og motsetningane toppa seg i 1440-åra. Målet til lensherren Olav Nilsson var å avgrense privilegia og tvinge dei tyske – både kjøpmenn og handverkarar – inn under norsk lov, og han hadde biskopen og kapellmagistraten som gode hjelparar. Dei tre – biskop Olav, Alv Torgardsson og Olav Nilsson – gav 1442 engelske kjøpmenn fripass til å drive handel på Bergen. Biskop Olav var også med i den kommisjonen som 1444 vart sett ned for å granske stridane, og som gav grunnlag for ein oppfølgjande kongeleg skipan om rettane til hanseatane. 26. februar 1450 godkjende paven, etter søknad frå biskop Olav, at erkediakonatet i Bergen vart slått saman med augustinarklosteret i byen. Slik brevet er forma, er det grunn til å tru at biskopen var i live då. Men han må ha døydd like etter, ikkje mykje over 40 år. Kilder: DN, bd. 1 nr. 713 og 783, bd. 2 nr. 848, bd. 3 nr. 721, bd. 5 nr. 566 og 646, bd. 7 nr. 737, bd. 8 nr. 276 og 284, bd. 10 nr. 175, bd. 17 nr. 590. NgL, rk. 2, bd. 1, 1912. O. Kolsrud: Den Norske Kirkes Erkebiskoper og Biskoper indtil reformationen, i DN, bd. 17B, 1913, s. 177–360. L. Daae: Om Bergens Bispedømme i Middelalderen, i HT, rk. 4, bd. 2, 1904, s. 66–70. NHfNF, bd. 3, del 2, 1917. H. Sollied: Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken, i NST, bd. 6, 1938, s. 145–148. d.s.: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. 1. Rømer-Gyldenløve, sst., s. 245–279. O. Kolsrud: biografi i NBL1, bd. 10, 1949. K. Helle: Kongesete og Kjøpstad. Fra opphavet til 1536, bd. 1 i Bergen bys historie, 1982.	Hartniktsen?, Olav "Nikulasen" (I5993)
2710	Bård Guttormssons sønner Guttorm og Skule, Inge Bårdssons halvbrødre, ble oppfostret hos sin morfar Erling Alvsen. Biskop Nicolas sendte folk opp til Valdres for å bemektige seg guttene. Erling fikk nyss om dette og sendte dem straks til en avsides skogsbygd hvor de var trygge så lenge baglerne var der oppe. Deretter sendte Erling dem til deres halvbror, kong Inge, hvor de siden oppholdt seg. Erling kalles - Erling Bonde - det er angitt at han har vært lendmann, men dette er tvilsomt. Oppholdssted på Kvie i Vågå i Oppland. Kilder: Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1923), side 334, Bind XIV (1940), side 22. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 895. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.	Alvsen på Kviden, Erling (I4371)
2711	Bård kjøpte 5/9 av gården i 1784 for 455 riksdaler. I 1801 bodde Bård (63 år) her med sin kone Kari Torsdatter (59 år) og barna Tor (25 år), Lars (19 år), Marte (22 år) og Berte (17 år).	Olsen Rotterud, Bård "Mælum" (I9427)
2712	Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes. - Lendmann var i Norge i vikingtiden og middelalderen de mennene som hadde fått jordegods av kongen mot å verne landefreden og å administrere et område på vegne av kongen. Lendmennene ble vanligvis valgt blant bygdearistokratiet, men stillingen og tittelen var formelt ikke arvelig. I løpet av 1000- og 1100-tallet ble lendmennene sveiset sammen til et aristokrati som i samvirke med høygeistligheten utgjorde - den statsbærende klassen - og i hvert fall tidvis kontrollerte kongedømmet. Ifølge Magnus Lagabøtes hirdskrå utgjorde lendmenn den høyeste rangklasse blant kongens håndgangne menn, nest etter jarler. De hadde 15 mark i veitsler (inntekt) om året, mot å stille sine huskarer til krigstjeneste for kongen. I 1277 ble lendmannstittelen offisielt byttet ut med baron, og i 1308 opphevet Håkon 5. verdigheten.	Guttormsen på Rein, Bård (I3604)
2713	Bård og Gyrid etterlot seg kun 2 døtre, Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, som i 1497 med sine barn skifter det store jordegods etter foreldrene. Kilder: Tore H. Vigerust, s.6-43. Anders Bjønnes, s.44-60. Tor Weidling, s.61-88. Lars Løberg, s.89-98. Alan Hutchinson, s.101-110. Per Swensen, s.111. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s.167.	Family: Bård Sigurdsen på Torsnes, "Galtung" / Gyrid Torbergsdatter til Brandvik (F258)
2714	Bård Sigurdsson er nevnt fra 1400 til 1446. Han er nevnt i et diplom fra 18.april 1409. Han kjøpte gods av Gyrid Halbjørnsdatter i 1410. Bård Sigurdssøn på Torsnes, nevnes 1410, 1421 og 1446, hadde sitt fornavn etter sin mor, som var søster av Svein Bårdssøn på Norheim. Nevnt på Torsnæs i 1416. Kilder: D.N. IV 781, VIII 265, V 738. Tore H. Vigerust, s.6-43. Anders Bjønnes, s.44-60. Tor Weidling, s.61-88. Lars Løberg, s.89-98. Alan Hutchinson, s. 101-110. Per Swensen, s.111. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s.165, 167. Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4.	Sigurdsen på Torsnes, Bård "Galtung" (I432)
2715	Bårds 1.ekteskap. De 2 var søskenbarn.	Family: Bård (Baard) Lauritsen Hoff / Gjøa (Gjør) Olsdatter Bratberg (F4022)
2716	Bårds 2.ekteskap.	Family: Bård (Baard) Lauritsen Hoff / Sidsel Guttormsdatter, "Hoff" (F4052)
2717	Bærengen i Berg.	Jørgensdatter Bærengen, Hanna Bolette (I6720)
2718	Bærumsboka: En bygds historie, bd.1, s.285. Fornebu: Bruker Gunder Mogensen, som var fra Holmen i Aker, var f.ca.1604 og levet til omkr.1681, da der holdes skifte etter han på Fornebu. Han var gift med Gjertrud Hansdt. og som arvinger oppføres: 1. Hans Gundersen på Øverland (Bærum) 2. Marte Gundersdt. på Tveiter 3. Anne Gundersdt. gift til Haug i Bærum 4. Malene Gundersdt. (Rustad). Dessuten oppføres Alhed Jensdt. og Sara Jensdt. På deres vegne møtte Claus Andersen og Alf Hval, som er Saras bestefar. Disse 2 arver etter deres mor Ragni Gundersdt. som altså var død før den tid skiftet holdes, og som var datter av Mogens Gundersens første hustru Alhed Diriksdt. Så nevnes også Magnus og Peder Gundersønner som er myndige, deslige Alhed og Anne Gundersdtr. som også har deres myndige år, Ingeborg 15 år og Anne 12 år som den salige mann har avlet med Gjertrue (Rp. Aker 407 s.125). Der oppføres også på den tid på gården 19 kuer, 7 stuter og kvier, 3 kalver, 17 sauer og 10 lam, 3 hester, 3 svin, 1 svin, 2 purker, og 2 griser. Der var meget løsøre, sølv, kobber, tinn og messing klær og bøker: 1 postil av Rasmus Hansen, 1 lite postil og 1 bønnebok, 3 gamle pistoler og 1 bøsse. Av jordegods er der 1/2 sk.. i Oppen i Ullensaker og 1 fj. i Holmen i Aker. Arvesummen ble 797 riksdaler. Pantegodset skiftes.	Mogensen Holmen, Gunder "Fornebu" (I15795)
2719	Böhm var en ung tysk soldat som ble sendt til Norge under den tyske okkupasjonen. Han ble kjent med Ellen, og de fikk Hertha Marie sammen 12.september 1946. I et brev (fra rett etter krigens slutt) til sin tante Ruth i Oslo, underskriver Ellen med: Ellen Böhm, Flykninglageret, Brakke 14, Rosenborg, Trondheim.	Family: Arthur Böhm / Ellen Marie Hågensen, "Olsen" (F563)
2720	Böhm var en ung tysk soldat som ble sendt til Norge under den tyske okkupasjonen. I oktober 1945 er han nevnt som tysk sjømann, for tiden i Hasselvika.	Böhm, Arthur (I907)
2721	Bødde på Tråer i 1720, men i 1721 flyttet han fra Jore til Skårdal, som han kjøpte - derav 2 tønner ved skjøte i 1721 for 190 riksdaler av Torstein og Torkel Hanssønner, og i 1723 kjpte han 4 mæler for 200 riksdaler av Jakob Lauritsen Siljudalen. Ved flere brev senere kjøpte han resten, så at han i alt eide 4 tønner før 560 riksdaler. Ved sin død hadde han alt i Jore, 1/2 tønne, men til Tråer hadde det kommet nye folk.	Samulesen Tråer, Halvor "Skårdal" (I18572)
2722	Bødker Ole Hytten, f.1813 i Slagen, og fv Husmoder Kirsten Dorthea Hytten, f.1828 i Slagen, bor hos sin datters familie under folketellingen i 1900: Familien besto av: Kjøbmand Haavald Bjerkelund, f.1847 i Stokke, og Husmoder Christine Blondine Marie Bjerkelund, f.1857. Deres barn (alle født i Tønsberg): Lene Marie Bjerkelund, f.1884. Oscar Carsten Bjerkelund, f.1886. Harald Bjerkelund, f.1888. Bertha Emeline Bjerkelund, f.1891. Carl Johan Bjerkelund, f.1894. Kokke Inga Olette Olsen, f.1876 på Ramnæs og Barnepige Ingeborg Marie Sørensen, f.1885 i Sandefjord, har også bopel på denne adressen. Ved sin død i desember 1901 er Ole boende i Prestegaden 42 C.	Christophersen Hytten, Ole (I12538)
2723	Bønder på Einum i Horg.	Family: Arnt Arnesen Estenstad, "Einum" / Guri Johnsdatter Hugdal, "Einum" (F5076)
2724	Bønder på Sørbakken, som senere ble Larshus. Endres far skjøter bort halvparten av Sørbakken, 1 øre 15 marklag (med Bøxel og Landbohold men ikkun landskyld af 1 øre 3 mkl. i gd. Fossum) til Endre i 1756 for 65 riksdaler. Datert 5.mars 1756, tinglyst 15.juli samme år. Denne delen ble senere kalt Larshus. I 1760 lar faren Endres bror Joen få skjøte på den andre halparten i Sørbakken. Dermed er Sørbakken blitt to bruk, men begge brukerne bodde på samme tuft. Endre dør i 1766, og enken selger bruket to år senere til Haldoe Taraldsen Fagerbech. Kona hans var fra Haugen, og dermed fra samme slekt som Endre. Skjøte på 1 øre 15 marklag med bygsel og landbohold og landskyld over 1 øre 3 marklag i Fossum. Datert og tinglyst 9.februar 1768.	Evensen Fossum, Endre (I13005)
2725	Bønder på Voll.	Family: Anders Arnesen Estenstad, "Voll" / Ingeborg Pedersdatter Voll (F5079)
2726	C.F.Feilberg var enkemann da han giftet seg med den 16 år yngre Julie Christence.	Family: Carl Fredrik Feilberg / Julie Christence Augusta Daae Brinchmann, "Feilberg" (F864)
2727	Ca 1330? Peder (Nilsson?) er den første sikkert registrerte person i Hackåslinjen. Denne linjen lever fortsatt på mannssiden og har utviklet flere slektslinjer i Norge, som meget tidlig tok slektsnavnet Skanke med varierende skrivemåter. Den gren som ennå idag besitter setesgården Hov i Hackås har på 1800-tallet antatt slektsnavnet Hoflin. En annen gren som bosatte seg på Næcksta i Hackås har tatt slektsnavnet Skuncke. Ættens senere besittelse av jordeiendommer i Hackås taler for et slektsskap med Nils Halsteinsson (Skanke). Hans hustru Kristina Halvardsdatter eide i 1348 jord i Våle, Hackås som en Karl Joensson (Jørsson) i 1427 selger til Olof Fastesson taler eventuelt for et slektsskap. Historikeren Barney Young på Isle of Man antar at Peder Nilsson kan være en sønn av Nils Halsteinsson (kFR. Young, G.V.C., Fra Skanke-slektens historie, Isle of Man 1985). Det er også en annen teori som går ut på at Peder skulle være identisk med væpner en Peder Alexandersson til Børøn, nevnt 1371 (DN XXI, 138,139), kong Håkon Magnussons håndgangne mann. Roger de Robelin antar at ingen av disse to teoriene er sannsynlige. Han heller mer i retning av slektsskapsforhold med adelsfamilier i Pommern og Mecklenburg.	Nilsson, Peder (I5793)
2728	ca 1657	Kristensen Vårvik, Sakarias (I3998)
2729	ca 1703	Kittilsen Omnes, Torbjørn "Tjønn" (I18263)
2730	Ca. 100 meter sør for gårdsplassen ligger en haug - kalt for Ketilhaugen.	på Ringnes, Kjetil (I15150)
2731	Ca. 1471	Graupe, Mogens (Magnus) (I12717)
2732	ca.1371?	Erlendsdatter til Losna, Ingebjørg (I4793)
2733	Ca.1450	Gulbrandsen Hemstad, Sjonde "Frang" (I12719)
2734	Ca.1515? I kildene er mellomnavnet/farsnavnet skrevet på forskjellige måter: Rotkersson, Rothkertsøn, Rockertsøn, Rotgarsøn, Rutgersøn, Rochertssøn, Richartssøn og Roghartsen. Det finnes imidlertid få kilder til informasjon om Falkener. Fødselsår og fødested er derfor usikre, noen kilder hevder at han ble født i Holland, mens andre hevder Bergen. Falkener hadde trolig hollandske røtter, og bodde i Bergen fram til han, sannsynligvis rundt 1520, kom til Trondheim. Det har vært hevdet at slekta Falch skulle stamme fra en Jan van Valckenier, omkring 1500 bosatt i Kampen i Heerlijkheid Overijssel, et område som på den tid var en av - De sytten nederlandske provinsene. Han skulle visstnok ha en sønn Laurens van Valckenier, død 1513 i Trondheim, som igjen skulle være far til Adrian Rotgertssøn (Falkener). En annen teori går ut på at en ellers ukjent Rockert van Valckenier må inn som mellomledd mellom Laurens og Adrian. Erik Lie påpeker at da verken Rockert eller Laurens kan påvises i kilder, må disse teoriene avvises. Gudrun Johnson Høibo, som skrev om slekta Falch i 1962, kunne heller ikke finne grunnlag for disse teoriene. Det for øvrig som om hans patronym de første årene han opptrer oftest gjengis med en skrivemåte som tilsier Rotgerson og ikke Rochertsen.	Rochertsen Falkener, Adrian (I2059)
2735	Ca.1598. Ølstad eller Syltingli.	Rolfsen Vang, Anders (I10935)
2736	Ca.1660	Haagensdatter Schøyen, Anne "Blindern" (I24928)
2737	ca.1678?	Jacobsdatter Matheson, Margrethe Malene "Lillienskiold" (I3218)
2738	ca.856	Family: Ethelwulf (Aethelwulf) av Wessex / Osburga av Isle of Wight (F2517)
2739	Cahuzac ligger i Castillonnes i distriktet Villeneue-sur-Lot i Lot-et-Garonne, region Aquitaine.	de Cahuzac, Jeanne (I13501)
2740	Cains Chapel Methodist Church.	Stephenson, Robert James (I13394)
2741	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F2924)
2742	Cand theol. med karakteren laud 19.februar 1715, dimispreknen med karakteren laud 5.april samme år.	Andersen Bernhoft, Christopher (I1697)
2743	Cand.med. 1917.	Rønneberg, Joakim Holmboe (I6172)
2744	Cand.med. i juni 1910 med embetseksamenskarakter laud (19.18). Dr.med. 1916 (Om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt). Var i studentdagene et meget ivrig medlem av studentsangforeningen.	Brekke, Alexander Brinchmann (I458)
2745	Cand.phil, besidder af det Raben-Billeske fideikommis og det billeske sølvfideikommis, har bla. skrevet digtsamlingen Til dig og sangen Klokke ring fred.	Bille, Steen Andersen Christopher Josias (I24682)
2746	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I21726)
2747	Cantor, Lector og Canonicus Capituli. Kilder: Danske Magazin Tom. VI p. 311. Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere,... (Kiøbenhavn 1779-1786).	Amundsen, Sigurd (Sjur/Sigvor/Sevald) (I2053)
2748	Careme.	av Bayern, Emma Andech (I6581)
2749	Carl Andreas Schultz gift 2.gang 2.april 1925 i Oslo med Ragnhild Raabe (f.24.desember 1887, Kristiania).	Family: Carl Andreas Schultz / Caroline Louise Hiorth, "Schytte" / "Schultz" (F6990)
2750	Carl August Cudrio begynte som læregutt i Christopher Grøndahls officin.	Cudrio, Carl August "Coudrio" / "Smith" (I498)