Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 2,751 to 2,800 of 16,357

#	Notes	Linked to
2751	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
2752	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2668)
2753	Da Johannes sluttet i skolen flyttet han og Britha inn i eget hjem, Vestlund, like i nærheten av skolen. Her fortsatte Johannes med sine sysler til sin død 24.juli 1927.	Thorsen Sværen, Johannes (I232)
2754	Da Karen giftet seg med sin Werner styrte hun huset hos sine foreldre i Fredrikstad. Det hadde hun gjort siden 1838. Karen stelte for sine foreldre, først i Fredrikstad, senere på Solbrekke, fram til hun giftet seg med sin Werner i 1841-1842. Senere, etter at pleiedatteren Marie Therese var konfirmert i Trondheim i 1862, flyttet de tilbake til Fredrikstad, hvor Karen styrte huset for sin yngre bror Niels. Først i Forstaden, deretter på Gibraltar (boligen på Kråkerøy).	Family: Werner Nicolai de Seue Petersen / Karen Mathea Hjorth, "Petersen" (F615)
2755	Da Karl Kristian kom hjem til Trondheim med toget med de frigitte konsentrasjonsleirfangene fra Sverige, var Ruth på besøk hos sin mor Klara. De 2 var på en liten spasertur ned til Kirsten da de møtte fru Paulsen. Hun spurte de 2 forbauset: Er du ikke i byen i dag da fru Lorentzen? Vet du ikke at Karl kommer hjem i dag? Ruth gråt bestandig når hun fortalte denne historien. Det var fælt for - a' mor - å ikke vite at sønnen Karl skulle komme hjem, så lenge som de hadde levd i uvisshet om hvordan det gikk med han i fangeskapet i Tyskland. Karl kom oppom sin mor Klara på besøk en søndag formiddag etterpå.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
2756	Da Karl Kristian kom hjem til Trondheim med toget med de frigitte konsentrasjonsleirfangene fra Sverige, var Ruth på besøk hos sin mor Klara. De 2 var på en liten spasertur ned til Kirsten da de møtte fru Paulsen. Hun spurte de 2 forbauset: Er du ikke i byen i dag da fru Lorentzen? Vet du ikke at Karl kommer hjem i dag? Ruth gråt bestandig når hun fortalte denne historien. Det var fælt for - a' mor - å ikke vite at sønnen Karl skulle komme hjem, så lenge som de hadde levd i uvisshet om hvordan det gikk med han i fangeskapet i Tyskland. Karl kom oppom sin mor Klara på besøk en søndag formiddag etterpå.	Hugaas, Klara (Clara) "Lorentzen" (I68)
2757	Da mannen, Lars Gustaf døde i 1919, solgte Britta Kajsa eiendommen Hanevall (Svartnäs), Segerstad, og flyttet til sin datter Elin Maria, som var husholderske for sin svoger Oscar Sjögren i Karlstad. Anna-Britta Duhme, tok med sin datter, Anne-Marie, til Karlstad da Anne-Marie var ca. 5 år gammel. Anne-Marie husker Britta-Kajsa som en meget gammel dame.	Håkansdotter Norra Wiken, Britta-Kajsa "Finth" (I162)
2758	Da Martin var 17 år gammel, sluttet han som gårdsgutt på Presthus og ble bakerlærling hos baker Ludvigsen, og arbeidet etter læretiden for bakerne Hoff og Horn i Trondheim. Han er nevnt som bakersvenn ved sin førstefødtes dåp i september 1884. Under folketellingen i 1885 er Marthin Hugaas nevnt som Bagersvend hos Bagermester Jørgen Ludvigsen, fra Namdalen, i Munkegaden 58 (lå i en del av Midtbyen (3. distrikt)). Han er også registrert som Martin Carelius Hugaas registrert som Arbeider for Bagermester Ludviksen, bosatt i Nordre Jonsgade 5 i bydel Vollan/Øya. Deretter var han 4 år i Grong, før han fikk sin egen bakerforretning i Steinkjer. Under folketellinga 1900 er Martin Bagermester for egen Regning i Steinkjer. Margot Hugaas, gift med sønnen Øistein, fortalte i 1993 at Martin fikk problemer med redde kunder etter at så mange av barna hans døde allerede som spedbarn. Han returnerte noen år senere til Trondheim. I adresseboka for Trondheim i 1905-06 står Martin oppført med Bageri & Conditori Elisero, Tempe. I adresseboka for Trondheim i 1914 sto Martin oppført som bakersvenn. I annonsen på 70-årsdagen står det at Martin var en arbeidets og slitets mann, og han blir av slekt og venner ønsket en god og rolig livskveld.	Hugaas, Martin Karelius (I1157)
2759	Da Nina var 8 år gammel, flyttet familien til Danmark, der Nina fikk undervisning i sang og klaver. Hun debuterte som sangerinne 1864, og samme år forlovet hun seg med Edvard Grieg, som hadde kommet til København 1863.	Family: Edvard Hagerup Grieg / Nina Hagerup, "Grieg" (F9890)
2760	Da Olof giftet seg var det med en kristen kvinne, Estrid (et annet navn kan være Astrid), men som også var av slavisk bakgrunn fra folkeslaget obotritterne i nordøstlige Tyskland. Antagelig var Estrid av kongelig eller adelig byrd og at ekteskapet var en dynastisk allianse. Det er få kunnskaper om Estrid, bortsett fra at Snorre Sturlasson gir både Estrid og Olof dårlig attest i Olav den helliges saga. Olof blir fremstilt som tverr og sur og en mann som bryter sitt ord. Hans dronning Estrid blir beskrevet som stor på det og var ikke god mot stebarna sine.	Family: Olof Erikson av Sverige, "Olof 3" / Estrid av Mechlenburg (F1993)
2761	Da Oluff døde i 1680 var han eier av 9 1/2 skinn i Hegge, 1/2 hud i Dofre og 1/2 hud i Øfstedal. Heggebøndene rådde samlet over en meget stor gård. De eide også jord i andre gårder. I 1653 ble brukerne av Hegge, sammen med brukerne av Hov, Alset og Stuve, anmeldt av fåbæringer fordi de i 20 år hadde slått storhøy i almenningen mellom Biri og Fåberg. Oluff nevnes sammen med Narve Hegge i 1657. Da har de 30 kyr, 7 hester og 14 sauer. Matrikkelen i 1669 forteller at Oluff og Narve skylder 6 huder 3 skinn, derav eier kong.maj. 3 1/2 hud, kirken 3 skinn. Resten eier de selv. De før 32 kyr og 6 hester. Sår 11 1/2 tønne. Skatt 7 1/2 riksdaler. Homlehage og bråteland- Sæter i almenningen. Sønnen Ole overtok gården etter faren.	Andersen Hegge, Oluff (I9509)
2762	Da Peder Andreas og Anna Oline ble gift var fedrene deres forlovere, dvs Skolelærer Peder Arntsen Hugaas og skomaker Lars Mathisen. Tillysningsdagene var 15., 22. og 29. september 1889.	Family: Peder Andreas Munch Hugaas / Anna (Ane) Oline Larsdatter Mathisen, "Hugaas" (F698)
2763	Da Peder Gulbrandsen kommer til Vårdalsplassen våren 1828, heter kona hans Marit Larsdatter. Det er mest sannsynlig at de kom fra Røra som nygifte. De har ikke hatt plassen lenge, da i i 1843 er å finne som losjerende på Skurset. I 1845 losjerer de i en Valstadplass, da Peder i mars og i juni søker om - en lille Understøttelse, da jeg og min Kone formedelst Alderdom og Svaghed ikke er istand til at erhverve det fornødne til Livets Ophold. Begge søknader blir imøtekommet 1/2 speciedaler, 2 kroner. I 1847 kom de til sønnen Lornts Magnus i Semplassen, der Marit døde i 1852. Peder døde som legdslem i Brattåsen i 1856.	Gulbrandsen Tønneleira, Peder (I14239)
2764	Da Peder måtte slutte som lærer pga epilepsi - nedfallssyka - søkte Knerche Amalie arbeid/post ved Meråker militærleir. Dit flyttet de, men dit fikk de ikke ha med barna, så de ble plassert ut, hist og pist, på gårder i distriktet som pleiebarn. Martin kom til Ranheim. Her ble han sparket av en okse, og ble halt - låghalt. Klara og Laura måtte gå fra Meråker og inn til byen. Underveis lå de over på Ranheim en natt. Sent neste kveld kom de frem til Blakkli gård, hvor Klara skulle være. Laura dro videre dagen etter. Laura skulle til et sted ut i fjorden til en prest. Dette var en - faens prest (et uttrykk Klaras datter Ruth sikkert hadde hørt av moren når historien ble fortalt) - som ikke lot henne være i fred, så Laura så seg nødt til å flykte til byen når hun var 15 år gammel. På Blakklia var Klara til hun var 16 år. Her jobbet hun som budeie, passet kuene og sønnen i huset. På grunn av tungt arbeide og mange tungeløft, ble hun svak i ryggen og mer og mer bøyd. Hun fikk ikke sko, så i kalde perioder måtte hun fly fra den ene kuruka til den andre for å holde varmen på føttene. I 15-16 årsalderen forsto Klara at hun ikke ville få være i fred for herren på gården, Løhre het han. Som datteren Ruth sa det: De trodde de kunne gjøre hva de ville med slike jentunger. Som sin søster Laura, valgte Klara også å flykte til byen. To av de andre guttene reiste til slutt til Malmø, hvor en av dem, Ingvald, ble gift med en vertinne på et hotel der.	Arntzen Hugaas, Peder (I1154)
2765	Da Rolv var 3 år gammel, kom dronning Ålov til Danmark, hun fortalte Rolvs mor Yrsa at hennes mann, kong Helge, var Yrsas far og Ålov selv hennes mor. Da vendte Yrsa tilbake til Svitjod til Adils og var dronning der så lenge hun levde. Kong Helge falt i hærferd. Rolv Krake var 8 år gammel da, og han ble tatt til konge i Lejre.	Helgesen, Rolv (I4930)
2766	Da stefaren til Ole, Endre, døde i 1709 overtok Ole Olsen gården. Hans mor - Enchen Aas - betaler krigsskatt i 1712: 1/3 riksdaler 1 ort 25 2/3 skilling. Samme betaler Dagskatt 50 skilling i 1713. Armfeldtsoldatene kom til Ole Aas på førjulsvinteren 1718. Da de dro hadde de lettet han for: 1 tønne bygg 1 ku 2 pund kjøtt ½ pund smør 2 lass høy. På tinget 6.mars 1719 ble skadeboten på 8 riksdaler. Buskapen på gården i 1723 var på 1 hest, 3 kyr, 2 kalver og 6 sauer. Avlinga var på 1 ½ tønne bygg og 28 lass høy. I matrikkelframlegget i dette året står det: Skoug til brændefang. Hiemmel god boemarch. Er marchegaard, men ligger dog nærmere end de forige et stortbøygdelaug. Kand dog icke taale viderepaalegg. Betaler Engeskatt 12 skilling. 1 qværn 6 skilling. Sæd: 1 ½ tønne byg. Høeafling 28 læs. Videre omfattes også skatter: Tiende ½ tønne bygg, 24 skaalpund ost. I penger 1 riksdaler 12 skilling. Landskatt, takst etter forordning 1/10.	Olsen Aasen, Ole (I1655)
2767	Da Stoltenberg begynte i UD 1958, fikk han kontor sammen med Knut Frydenlund. Samarbeidet dem imellom varte helt til Frydenlund døde 1987. I Utenriksdepartementet var Stoltenberg blant de unge diplomater som ville reformere utenrikstjenesten. Tross sine eldre kollegers irritasjon overfor de reformivrige ble han raskt en tungvekter i departementet.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
2768	Da Svein Estridsen døde våren 1074, etterlot han seg mange sønner, men ingen av disse var født i lovlig ekteskap. Faste regler for tronfølgen fantes ikke. Den nye kongen skulle velges innenfor kongeslekten av bøndene på landstingene, man man kunne ikke være sikker på at valgte samme konge. Derfor så man i 1074 fremtiden i møte med uro og spenning. Erik herjet som ung i Østersjøen på mange vikingeferder. Erik Eiegod efterfulgte sin bror Olav (Hunger) på tronen 1095. Eriks regjering var begunstiget av gode år; han var tapper og folkekjær. Erik kjempet mot venderne og erobret Holsten, Vagrien og Rügen. På et møte i Konghelle 1101 meglet Erik fred mellom Inge d.e. av Sverige og Magnus Barfot av Norge. Han fikk paven til å kanonisere broren Knut (den hellige) og arbeidet for opprettelse av et nordisk erkebispesæte i Lund. Erik døde på en pilgrimsferd til Palestina. Videreførte sin bror Knut`s arbeid med å styrke kongedømmet i pakt med kirken, men viste større måtehold enn ham og ble likt av folket. Trengte venderne tilbake og inntok Rügen. Meglet fred mellom Norge og Sverige i Konghelle i 1101. Grunnla erkebispestolen i Lund og fikk utskilt Danmark fra erkestiftet i Bremen. Reiste til Italia 1098 for å påvirke paven i spørsmålet om kanoniseringen av Knut. Døde på Kypros under en reise til det hellige land. Erik giftet seg med Bodil Trugotsdatter, datter av Thrugut Ulvsson og Thorgunna Vagnsdatter, før 1086, og tok opphold i Sverige. Bodil Trugotsdatter døde i 1103 i Mount Of Olives, ved Jerusalem. Fra Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga: 5. Kong Svein Ulvsson døde sottedød ti år etter at begge Haralder hadde falt. Dernest var Harald Hein, hans sønn, konge i Danmark i 4 år, og så Knut, Sveins sønn, 8 år, og han er i sanning hellig. Så kom Olav, den tredje sønn til Svein, 8 år, så Eirik Gode, fjerde sønn til Svein, også i 8 år. Olav, Norges konge, ble gift med Ingerid, datter til Svein danekonge. Og Olav Sveinsson danekonge ble gift med Ingegjerd, datter til kong Harald, søster til Olav, Norges konge. Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdatter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen. Etter Oluf Hungers død i 1095 ble Erik valgt til konge av Danmark. I de voldsomme politiske kampene hadde Erik stått klart og åpent på Knud den Helliges side. Han hadde også vært med i forsvaret av Knud i kirken i Odense hvor Knud ble drept. Etter kongemordet hadde han flyktet til Sverige, han tilhørte jo det tapende partiet. Når han likevel så kort tid etter borgerkrigen kunne velges til konge, er forklaringen at mange hadde bøyd seg for den gudsdom, som forutspådde den hungersnøden som hadde plaget landet. For å sikre seg at det ikke skulle gå like galt som under Harald Hén og Oluf Hunger, måtte han avlegge ed på at han ville overholde. Erik lovet å straffe forbrytere og voldsmenn, og at skaffe hver mann hans rett. Derfor fikk han navnet Ejegod (ægóðr). Han sørget for at kong Knut ble helgenforklart. Erik støttet også Lunds domkirke, slik at denne ble sentrum for det nyopprettede nordiske erkebispedømmet. Hans regjeringstid utmerktes av gode skjørdeår og ble i senere kilder beskrevet meget positivt. En mer samtidig berettelse omtaler ham imidlertid som opphovsmann til urettferdige lover. I 1098 dro Erik på en lang pilgrimsreise til Syditalien. En islandsk skald skriver: Bari i Apulien var takket være relikvier av den hellige Nikolaus blitt ett av tidens mest berømte valfardssteder. Allerede i 1103 besluttet Erik seg overraskende til å dra på valfart igjen, og denne gang var det selve det Hellige Land som lokket. Det var en farefull og meget langvarig reise. Han reiste med sin dronning og ett betydelig følge. Reisen fulgte den vanlige handelsruten østpå, med skip over Østersjøen, opp Dvina-floden til Russland, og herfra videre til Byzans. Her var keiseren først meget betenkelig til å slippe den nordiske vikingekonge inn i byen, men det endte med at han mottok ham hjertelig. Fra Byzans gikk reisen videre, men han ble angrepet av feber og bragt i land ved Baffa på Kypros, hvor han døde. Dronning Bodil sørget for sin manns begravelse og fortsatte deretter pilgrimsreisen, men nådde heller ikke Jerusalem. Like utenfor byen, på Oljeberget, bukket hun under for sykdom. Kilde bl.a.: Gyldendals konversasjonsleksikon.	Sveinsen av Danmark, Erik "Erik 1" (I4416)
2769	Da svenskene kom i oktober 1718 tok de fra Erik ANdersen på Øvre Stavlo; 9 tønner bygg, 20 tønner havre, 3 tønner rug, 60 lass høy, 1 hest, 2 skjut, 5 kyr, 12 får og 2 svin, samt gårdsredskap og matvarer. De brant opp gjerdet og kornstauren. Det hele ble taksert til 144 riksdaler, og svenskene betalte 5 caroliner (svenske daler), eller vel 2 riksdaler. I 1720 står Erik på Øvre Stavlo på tiendelisten, sammen med Joen på Nedre Stavlo, med 1 skippund bygg og 6 skippund havre. I matrikkelverket av 1723 er ny landskyld på Øvre Stavlo fordelt slik: 1 spann 1 øre 8 marklag til Hospitalet, 20 marklag pantegods og 20 marklag til Bakke kloster, tilsammen 2 spann. Gården har ingen husmann, litt skog til brenne, ingen seter, ringe bomark og leilighet til fiske, og er tungvinn, men kornviss. Dens utsæd anslås til 1 pund rug, 1 tønne bygg, 10 tønner havre og 1 pund gråerter, høyavlingen til 40 lass vollhøy og 3 lass ekerhøy, og besetningen til 2,5 hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 14 får og 6 geiter. På tiendelisten i 1725 står Erik med 3 skippund bygg, 12 skippund havre, 8 merker rug, 16 merker gråerter, 1,5 merker lin og 20 skilling i ostepenger. I 1743 ble Erik enkemann, og i skiftet etter Marit 11.juni står det at hun etterlot seg enkemann og 4 døtre. Besetningen besto av 1 hest, 1 skjut, 3 kyr, 1 kvige, 1 fjorkalv, 6 sauer, 5 geiter og 1 svin. Åkeren var tilsådd med 1 1/4 tønne bygg og 8 tønner havre. Erik kjøpte det hele ved auksjon for 36 riksdaler 3 ort 14 skilling, og overskuddet er oppgjort til 5 riksdaler 1 ort 21 skilling, men når 2 regnefeil rettes blir det egentlig 7 riksdaler 1 ort 19 skilling.	Andersen, Erik "Stavlo" (I19704)
2770	Da sønnen Tor Kristian med sin familie kjøpte hus på Gressvik i Fredrikstad, ble det laget en egen leilighet til Ruth Eva i deres hus i Parkveien. De solgte hele huset i Kamphusveien på Strømmen, og flyttet nedover til Gressvik alle sammen helt på slutten av 2007.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
2771	Da Thomas i 1583 hadde gitt ut sitt verk - Geometriae Rotundi - kastet han seg med iver over legevitenskapen. Da denne fortrinnsvis ble dyrket i Italia, var ikke veien til universitetet i Padua lang. Her studerte Thomas i flere år og opparbeidet seg et ansett navn. Han grunnla, som - Consiliarius for den germanske nasjon - ved universitetet, nasjonens medisinske bibliotek og fremskaffet midler så denne skulle bestå. Dette blant annet gjorde at nasjonens medlemmer, etter at Thomas hadde sluttet ved universitetet, fikk oppreist en marmorstøtte til hans ære, hvor en kobbertavle med gyldne bokstaver minnet etterslekten om hans navn og betydning. Etter Padua reiste Thomas videre omkring i Italia. I Florens skal han ha vært noen måneder hvor et godt innrettet hospital og andre hjelpemidler for det legevitenskapelige studium fengslet hans oppmerksomhet.	Jacobsen Fincke, Thomas (I2123)
2772	Da Thomas' far dør i 1570 er Thomas bare 9 år gammel. Hans onkel, rådmann Reinholt Thorsmede, ivaretok farsarven inntil Thomas selv fikk råderett i 1580 19 år gammel.	Jacobsen Fincke, Thomas (I2123)
2773	Da Tomas og Anna giftet seg, var selveste kong Christian 4. med i bryllupet. Minst 7 barn i ekteskapet. Bl.a.: 1. Tomas Tomassen Wegner ble født den 7.januar 1631 i Stavanger og døde 4.september 1688 i Torvastad, Karmøy 57 år gammel. Prest i Torvastad 1670-1688. Tomas giftet seg med Anna Lauritsdatter Galtung. Tomas giftet seg deretter med Anna Villumsdatter Guldager. De var barnløse. 2. Cecilie Tomasdatter Wegner ble født den 7.januar 1632 i Stavanger og døde i 1692, 60 år gammel. Gravlagt 26.september 1692. Cecilie giftet seg ca. 1650 med Jonas Rasmussen Suldal, prest i Strand og Høle. 3. Susanne, født 3.november 1636, grl. i Stavanger 16.mai 1699, 63 år. Gift med Falk Jensen, fut på Jæren, og Hans Knudsen Bang, kapitelsfut. 4. Jens, født 3.juli 1634, død i Suldal 17.juni 1710, ugift. 5. Anna Tomasdatter Wegner d.e., født 20.juni 1639, grl. på Rennesøy 3.juni 1706. Anna giftet seg med Bjørn Christensen Løw, prest i Rennesøy, død 1693, født i Bergen av skredderborger Christian Madsen og Elin Botolfsdatter. 6. Christen, født omkring 1640. 7. Anna Tomasdatter Wegner d.y. ble født 24.november 1641 i Stavanger. Anna giftet seg med prest i Vanse Daniel Nilsen Lister. 8. Christen, født 14.mai 1643. Gift i Rennesøy 6.oktober 1679 med Marie Danielsdatter. Hofmann. 9. Jakob, født 13.juni 1645. 10. Bertel, født 4.oktober 1649, grl. 4.november 1737, gjestgiver i Jelsa, og gift med Karen Knudsdatter Friis.	Family: Thomas Cortsen Wegner / Anne Christensdatter Trane, "Wegner" / "Humble" (F3845)
2774	Da tyskerne hadde tatt Polen i september 1939, ble Johannes forflyttet fra Freiburg til Polen. Han omkom da Posen (Poznan) falt i 1945.	Lowag, Johannes Wilhelm Paul (I1263)
2775	Da tyskerne kom til Norge tidlig om morgenen 9.april 1940, var Ruth og Einar, som de fleste andre norske borgere, totalt uvitende om dette før de hørte de tyske flyene som tordnet inn over Oslo. Ruth fortalte at hun satt i kjøkkenvinduet med William på fanget, og så opp mot himmelen der de tyske flyene passerte over dem. Dette hendte mens Ruth gikk gravid med Ruth Eva. Det var krig og Norge var okkupert av tyskerne. Ruth ramlet, og så kom det en hjelpsom arm imot henne som ville dra henne opp igjen. Da hun fikk se armen og uniformen på den, så skal hun ha sagt - Ha dæ bort ditt hælvetes tysk-svin - og slått han på fingrene. Det skal ha vært en tysk offiser, en feltprest, som prøvde å hjelpe henne.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
2776	Daap 22. juni 1834 Aker. Julie. Foreldre: Arb. Hans Halvorsen og Hustru Gunhild Erichsdtr fra Grønland. Faddere: Mad. Gabrielsen, Jongfrue Rude, Mad. Amundsen, Høker Morten Larsen og Muurmester Jacobsen, alle paa Grønland.	Halvorsen, Julie (I11608)
2777	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I876)
2778	Dag Magne døde etter kort tids uhelbredelig kreftsykdom. Fra dødsannonsen i Haugesunds avis 10.november 2010: Vår inderlig kjære Dag Magne Førland f.24.juni 1945 døde i troen på Jesus. Tønsberg, 7.november 2010.	Førland, Dag Magne (I5815)
2779	Dagarbeider Peder Andreas Hugaas er nevnt som Politiarrestant under folketellingen i 1910.	Hugaas, Peder Andreas Munch (I1159)
2780	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2677)
2781	Daglønner Karine Rejersdatter, 24 år gammel, står nevnt som logerende i Østre Porsgrunn i 1801. I folketellingen er hun registrert Uden ægteskab og har mindreårige to sønner, Anthon Jacob og Henrich Anthon. Begge sønnene er registrert med Coucheron som slektsnavn. I samme strøk bor Joachim Schweder, borger og skipper i Porsgrunn, finner vi i tellinga i 1801. Han er da logerende i Øvre Porsgrund, i vestre sokn. Alder 40 år. Hans kone Maria Margrethe er 32 år. Begge i 1ste ægteskab. Barn: Jens Severin 8 år. Joachime Catharina 5 år.	Rejersdatter, Anne Karine "Coucheron" (I1151)
2782	Dagmar ble født i Odalen og var datter av sokneprest Fredrik Wilhelm Winsnes (1837-1920) og Agnete Helweg (1850).	Winsnes, Dagmar "Bassoe" (I13488)
2783	Dagny died of heart disease.	Skrogstad, Dagny Fredrikke "Lux" (I4616)
2784	Dagny var datter av kirkesanger Johannes Thorsen Sværen og Britta Linge.	Sværen, Dagny (I241)
2785	Dagny var forlovet med en ung mann. Det triste i denne historien, er at han slo opp forlovelsen med Dagny mens hun lå dødssyk med tuberkulose.	Family: / Dagny Sværen (F147)
2786	Dagobert døde i 639 og var den første av franske konger som skulle gravlegges i de kongelige gravene i Saint Denis.	av Franken, Dagobert "Dagobert 1" (I12009)
2787	Dagsarbeider og husbonde Østen Poulsen er 53 år under folketellingen i 1801. Han er gift for andre gang med Live Nielsdatter (som er i sitt første ekteskap), og sammen har de sønnen Niels, som liksom faren står oppført som dagsarbeider. Sammen bor de på stedet - England - i Sem prestegjeld.	Poulsen Aasen, Østen "Walløe" / "England" (I12512)
2788	Dal	Larsen Båberg, Anders "Dal" (I9515)
2789	Dal	Torsteinsdatter Hegge, Kari "Dal" (I9681)
2790	Dal ?	Andersdatter, Gjøa "Båberg" (I9513)
2791	Dal ?	Larsen Båberg, Anders "Dal" (I9515)
2792	Dal-ætten hadde en lilje i sitt våpen. Ved kongehyllingen i 1591 førte Kristoffer Dal en lilje og en stjerne mellom 2 - bisonoksehorn - på hjelmen. Seglet som Mads og Gaute Jonssønner brukte, hadde et skjold med en flekket lilje og der i en stjerne. Dalætti hadde hatt - lilje og stjerne - som adelsmerke, men da dansketiden tok til for alvor, fikk ikke arvingene fornyet adelskapet. Norsk adelsslekt som opptrer ved begynnelsen av det 16.århundre, og ennå lever på mannssiden i bondestand på Stord. Slekten hadde allerede lenge før 1660 tapt sin adel p.g.a. ufritt giftermål (Aschehougs Konversasjonsleksikon, bind IV). Dall/Dal ætten tilhørte den gamle norske adel, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn). Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert. Noen mener at Ivar Dal var sønn av Gaute Jonson til Semb, nevnt 1439 og 1442. Det er i alle fall rimelig at faren het Gaute, da Ivar Dals eldste sønn også het det (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn). Ivar Dal skal være av Smørætta og trolig sønn til Gaute Jonson (Ætter' Trykket i Sogndal Årbok VII). Enkelte mener Ivar Arnesson var sønn til Gaute Jonson. Hadde Gaute Ivarson på Valen vært hans ætling, ville han utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430. Noen mener at Dal-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn). Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheimsætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid (Lars O. Kindem: Vossaætter, Glimmeætti). Ivar Dal hadde 2 brødre, men en kjenner ikke navnene deres (Lars O. Kindem: Vossaætter, Glimmeætti). KJERLAND I KVINNHERAD: Dal (Slede) ætta grenet seg fra Valo i Sunnhordland og eide Sandvik, Seim og Kjerland m.fl. gårder i Kvinnherad. SANDVIK I KVINNHERAD: 1512? Ivar Dal skrev seg til Sandviki. VALEN I FJELLBERG: I første halvdel av 1500 årene tilhørte gården gamle adelige ætt Dall, og Gaute Ivarssøn Dals mor -hustru Herborg Torbjørnsdatter - har sannsynligvis bodd her, idet hun i et vitneprov (i Søndh. tingbok 1649) blir kalt for hustru Herborg i Valen. 1550? Gaute Ivarson Dal skrev seg til Valen. Herborgs søsterdatter - hustru Sunniva Eindridsdatter (Rustung) - kan også ha bodd på Valen mens Gaute var hennes formynder.	Gautesen Smør, Ivar (I313)
2793	Dalen.	Ellefsdatter Dalen, Gunhild (I14858)
2794	Dallas-Fort Worth National Cemetery.	Spurlock, Linda E. "Berg" (I14672)
2795	Dallas-Fort Worth National Cemetery.	Berg, John Ian (I14671)
2796	Daniel bygslet Nordre Elvran etter faren 29.oktober 1731. Han fikk skjøte av kaptein Johan v. Motzfeldt 28.oktober 1767 for 800 riksdaler.	Halvorsen Elvrom, Daniel (I4087)
2797	Daniel Georgii, sokneprest 1603-1635, Hr. Daniel var også prost i Ryfylke. Målarstykkje av hr. Daniel heng i Hjelmeland. Kona hans heitte Maren Nielsdotter og bilete hennar heng og i same kyrkja (Se boken s. 95). Under det bilete (målarstykkje) av hr. Daniel Jørgensøn som heng i Hjelmeland kyrkja stod skrive: Effigies D. Danielis Georgii pastori qvo ecclesiæ Hjelmelandis. Anno 1583 die 22. Aug. fuit natus vocatur 1601. Ordinatur 1603 pastorem veriannos 32 Mariebatur pie in Domine 1635 die 19 Aprilis ætatis suæ 52. Under målarstykkje av prestefrua stoud denne inskripsjon: Anno 1582 war Maren Nielsdotter fød udi Tønsberg, døde udi hendes alders Aar... Fryct Døden icke - betenk at det er saa skicket aff Herren offuer alt Kjød, baade offuer deris som haffue verit faar dig oc som sculle komme efter dig. Båe disse brystbilete er måla av G. Hentzschel, som var en lærling af Peter Reimers frå Neustadt i Tyskland. Daniel, besøkte sammen med broren Samuel, 23.juni 1610 sin svoger Laurits Nilsen, borgermester i Tønsberg, etter at de begge hadde deltatt ved kongehyldningen i Oslo den 16.juni.	Jørgensen, Daniel (I2754)
2798	Daniel John Bonshire, 49, passed away on Friday, January 24, 2020 at home in Muncie, Indiana. He was born in Muncie, Indiana on Thursday, July 9, 1970, the son of Fred Bonshire and Glenda (Hersley) Bonshire. He married the love of his life, Tracy Davies, on September 29, 1989, and she survives. Daniel loved playing pool, playing games on the X-Box, hunting, fishing, going out to eat, and hanging out with family and friends. Another pastime was taking family to stroll through Wal-Mart because he loved hanging out there. Survivors include his wife, Tracy (Davies) Bonshire; mother, Glenda Bonshire; daughters, Lacy Smith, Tabatha Cousins (husband, Davion), and Danyle Bonshire; brothers, Jake Bonshire (wife, Ashley), Will Bowen, and Richard Moreillan (wife, Carol); sisters, Karla Sloan and Lavora Cooper; grandchildren, Jaycob, Steven, and Jami Smith, Kay'Den Ware, Kai Ware, Tra'Kiyah Cousins, Aaliyah, Emmanuel, Ezekiel, and Solomon Bonshire; and several nieces and nephews. Daniel was preceded in death by his dad, Fred Bonshire; grandmother "Mom", Violet Hersley; grandfather, Ralph Hersley Sr.; several aunts and uncles; and paternal grandparents. Family and friends may call from 11:00 a.m. until 1:00 p.m. Friday, January 31, 2020, at Elm Ridge Funeral Home. Services will be held at 1:00 p.m. Friday, at Elm Ridge Funeral Home, 4600 West Kilgore Avenue, Muncie, Indiana 47304. Memorial contributions can be made to: Susan G. Komen Breast Cancer Foundation, 5005 LBJ Freeway, Suite 526, Dallas, TX 75244. Online condolences can be sent to the family at: www.elmridgefuneralhome.com. DONATIONS Susan G. Komen Breast Cancer Foundation.	Bonshire, Daniel John (I25183)
2799	Daniel Knudsen Bildt, født i Båhuslen, dansk-norsk offiser, oberstløytnant ved Båhuslen regiment, krigskommissær fra 1644. Bildt samlet seg store landeiendommer i Norge og hadde betydelige forleninger (som Oslo kannikdømme, Reins kloster og Bakke kloster). Stamfar til den svenske adelsslekt Bildt.	Knudsen Bildt, Daniel (I4297)
2800	Daniel Rasmussen beklaget seg over å ha blitt avsatt som fogd i Jämtland og fikk som plaster på såret skattefritak. Under sitt opphold i Jämtland kan det påvises at han hadde kontakt med Skancke-ene.	Rasmussen, Daniel (I2194)