Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 3,001 to 3,050 of 17,426

#	Notes	Linked to
3001	Da Olof giftet seg var det med en kristen kvinne, Estrid (et annet navn kan være Astrid), men som også var av slavisk bakgrunn fra folkeslaget obotritterne i nordøstlige Tyskland. Antagelig var Estrid av kongelig eller adelig byrd og at ekteskapet var en dynastisk allianse. Det er få kunnskaper om Estrid, bortsett fra at Snorre Sturlasson gir både Estrid og Olof dårlig attest i Olav den helliges saga. Olof blir fremstilt som tverr og sur og en mann som bryter sitt ord. Hans dronning Estrid blir beskrevet som stor på det og var ikke god mot stebarna sine.	Family: Olof Erikson av Sverige, "Olof 3" / Estrid av Mechlenburg (F1993)
3002	Da Oluff døde i 1680 var han eier av 9 1/2 skinn i Hegge, 1/2 hud i Dofre og 1/2 hud i Øfstedal. Heggebøndene rådde samlet over en meget stor gård. De eide også jord i andre gårder. I 1653 ble brukerne av Hegge, sammen med brukerne av Hov, Alset og Stuve, anmeldt av fåbæringer fordi de i 20 år hadde slått storhøy i almenningen mellom Biri og Fåberg. Oluff nevnes sammen med Narve Hegge i 1657. Da har de 30 kyr, 7 hester og 14 sauer. Matrikkelen i 1669 forteller at Oluff og Narve skylder 6 huder 3 skinn, derav eier kong.maj. 3 1/2 hud, kirken 3 skinn. Resten eier de selv. De før 32 kyr og 6 hester. Sår 11 1/2 tønne. Skatt 7 1/2 riksdaler. Homlehage og bråteland- Sæter i almenningen. Sønnen Ole overtok gården etter faren.	Andersen Hegge, Oluff (I9509)
3003	Da Peder Andreas og Anna Oline ble gift var fedrene deres forlovere, dvs Skolelærer Peder Arntsen Hugaas og skomaker Lars Mathisen. Tillysningsdagene var 15., 22. og 29. september 1889.	Family: Peder Andreas Munch Hugaas / Anna (Ane) Oline Larsdatter Mathisen, "Hugaas" (F698)
3004	Da Peder Gulbrandsen kommer til Vårdalsplassen våren 1828, heter kona hans Marit Larsdatter. Det er mest sannsynlig at de kom fra Røra som nygifte. De har ikke hatt plassen lenge, da i i 1843 er å finne som losjerende på Skurset. I 1845 losjerer de i en Valstadplass, da Peder i mars og i juni søker om - en lille Understøttelse, da jeg og min Kone formedelst Alderdom og Svaghed ikke er istand til at erhverve det fornødne til Livets Ophold. Begge søknader blir imøtekommet 1/2 speciedaler, 2 kroner. I 1847 kom de til sønnen Lornts Magnus i Semplassen, der Marit døde i 1852. Peder døde som legdslem i Brattåsen i 1856.	Gulbrandsen Tønneleira, Peder (I14239)
3005	Da Peder måtte slutte som lærer pga epilepsi - nedfallssyka - søkte Knerche Amalie arbeid/post ved Meråker militærleir. Dit flyttet de, men dit fikk de ikke ha med barna, så de ble plassert ut, hist og pist, på gårder i distriktet som pleiebarn. Martin kom til Ranheim. Her ble han sparket av en okse, og ble halt - låghalt. Klara og Laura måtte gå fra Meråker og inn til byen. Underveis lå de over på Ranheim en natt. Sent neste kveld kom de frem til Blakkli gård, hvor Klara skulle være. Laura dro videre dagen etter. Laura skulle til et sted ut i fjorden til en prest. Dette var en - faens prest (et uttrykk Klaras datter Ruth sikkert hadde hørt av moren når historien ble fortalt) - som ikke lot henne være i fred, så Laura så seg nødt til å flykte til byen når hun var 15 år gammel. På Blakklia var Klara til hun var 16 år. Her jobbet hun som budeie, passet kuene og sønnen i huset. På grunn av tungt arbeide og mange tungeløft, ble hun svak i ryggen og mer og mer bøyd. Hun fikk ikke sko, så i kalde perioder måtte hun fly fra den ene kuruka til den andre for å holde varmen på føttene. I 15-16 årsalderen forsto Klara at hun ikke ville få være i fred for herren på gården, Løhre het han. Som datteren Ruth sa det: De trodde de kunne gjøre hva de ville med slike jentunger. Som sin søster Laura, valgte Klara også å flykte til byen. To av de andre guttene reiste til slutt til Malmø, hvor en av dem, Ingvald, ble gift med en vertinne på et hotel der.	Arntzen Hugaas, Peder (I1154)
3006	Da Rolv var 3 år gammel, kom dronning Ålov til Danmark, hun fortalte Rolvs mor Yrsa at hennes mann, kong Helge, var Yrsas far og Ålov selv hennes mor. Da vendte Yrsa tilbake til Svitjod til Adils og var dronning der så lenge hun levde. Kong Helge falt i hærferd. Rolv Krake var 8 år gammel da, og han ble tatt til konge i Lejre.	Helgesen, Rolv (I4930)
3007	Da stefaren til Ole, Endre, døde i 1709 overtok Ole Olsen gården. Hans mor - Enchen Aas - betaler krigsskatt i 1712: 1/3 riksdaler 1 ort 25 2/3 skilling. Samme betaler Dagskatt 50 skilling i 1713. Armfeldtsoldatene kom til Ole Aas på førjulsvinteren 1718. Da de dro hadde de lettet han for: 1 tønne bygg 1 ku 2 pund kjøtt ½ pund smør 2 lass høy. På tinget 6.mars 1719 ble skadeboten på 8 riksdaler. Buskapen på gården i 1723 var på 1 hest, 3 kyr, 2 kalver og 6 sauer. Avlinga var på 1 ½ tønne bygg og 28 lass høy. I matrikkelframlegget i dette året står det: Skoug til brændefang. Hiemmel god boemarch. Er marchegaard, men ligger dog nærmere end de forige et stortbøygdelaug. Kand dog icke taale viderepaalegg. Betaler Engeskatt 12 skilling. 1 qværn 6 skilling. Sæd: 1 ½ tønne byg. Høeafling 28 læs. Videre omfattes også skatter: Tiende ½ tønne bygg, 24 skaalpund ost. I penger 1 riksdaler 12 skilling. Landskatt, takst etter forordning 1/10.	Olsen Aasen, Ole (I1655)
3008	Da Stoltenberg begynte i UD 1958, fikk han kontor sammen med Knut Frydenlund. Samarbeidet dem imellom varte helt til Frydenlund døde 1987. I Utenriksdepartementet var Stoltenberg blant de unge diplomater som ville reformere utenrikstjenesten. Tross sine eldre kollegers irritasjon overfor de reformivrige ble han raskt en tungvekter i departementet.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
3009	Da Svein Estridsen døde våren 1074, etterlot han seg mange sønner, men ingen av disse var født i lovlig ekteskap. Faste regler for tronfølgen fantes ikke. Den nye kongen skulle velges innenfor kongeslekten av bøndene på landstingene, man man kunne ikke være sikker på at valgte samme konge. Derfor så man i 1074 fremtiden i møte med uro og spenning. Erik herjet som ung i Østersjøen på mange vikingeferder. Erik Eiegod efterfulgte sin bror Olav (Hunger) på tronen 1095. Eriks regjering var begunstiget av gode år; han var tapper og folkekjær. Erik kjempet mot venderne og erobret Holsten, Vagrien og Rügen. På et møte i Konghelle 1101 meglet Erik fred mellom Inge d.e. av Sverige og Magnus Barfot av Norge. Han fikk paven til å kanonisere broren Knut (den hellige) og arbeidet for opprettelse av et nordisk erkebispesæte i Lund. Erik døde på en pilgrimsferd til Palestina. Videreførte sin bror Knut`s arbeid med å styrke kongedømmet i pakt med kirken, men viste større måtehold enn ham og ble likt av folket. Trengte venderne tilbake og inntok Rügen. Meglet fred mellom Norge og Sverige i Konghelle i 1101. Grunnla erkebispestolen i Lund og fikk utskilt Danmark fra erkestiftet i Bremen. Reiste til Italia 1098 for å påvirke paven i spørsmålet om kanoniseringen av Knut. Døde på Kypros under en reise til det hellige land. Erik giftet seg med Bodil Trugotsdatter, datter av Thrugut Ulvsson og Thorgunna Vagnsdatter, før 1086, og tok opphold i Sverige. Bodil Trugotsdatter døde i 1103 i Mount Of Olives, ved Jerusalem. Fra Snorre Sturlasson: Olav Kyrres saga: 5. Kong Svein Ulvsson døde sottedød ti år etter at begge Haralder hadde falt. Dernest var Harald Hein, hans sønn, konge i Danmark i 4 år, og så Knut, Sveins sønn, 8 år, og han er i sanning hellig. Så kom Olav, den tredje sønn til Svein, 8 år, så Eirik Gode, fjerde sønn til Svein, også i 8 år. Olav, Norges konge, ble gift med Ingerid, datter til Svein danekonge. Og Olav Sveinsson danekonge ble gift med Ingegjerd, datter til kong Harald, søster til Olav, Norges konge. Olav Haraldsson, som noen kalte Olav Kyrre (den rolige), og mange Olav bonde, fikk en sønn med Tora Jonsdatter. Han fikk navnet Magnus. Han var en vakker gutt og lovte godt; han vokste opp i hirden hos kongen. Etter Oluf Hungers død i 1095 ble Erik valgt til konge av Danmark. I de voldsomme politiske kampene hadde Erik stått klart og åpent på Knud den Helliges side. Han hadde også vært med i forsvaret av Knud i kirken i Odense hvor Knud ble drept. Etter kongemordet hadde han flyktet til Sverige, han tilhørte jo det tapende partiet. Når han likevel så kort tid etter borgerkrigen kunne velges til konge, er forklaringen at mange hadde bøyd seg for den gudsdom, som forutspådde den hungersnøden som hadde plaget landet. For å sikre seg at det ikke skulle gå like galt som under Harald Hén og Oluf Hunger, måtte han avlegge ed på at han ville overholde. Erik lovet å straffe forbrytere og voldsmenn, og at skaffe hver mann hans rett. Derfor fikk han navnet Ejegod (ægóðr). Han sørget for at kong Knut ble helgenforklart. Erik støttet også Lunds domkirke, slik at denne ble sentrum for det nyopprettede nordiske erkebispedømmet. Hans regjeringstid utmerktes av gode skjørdeår og ble i senere kilder beskrevet meget positivt. En mer samtidig berettelse omtaler ham imidlertid som opphovsmann til urettferdige lover. I 1098 dro Erik på en lang pilgrimsreise til Syditalien. En islandsk skald skriver: Bari i Apulien var takket være relikvier av den hellige Nikolaus blitt ett av tidens mest berømte valfardssteder. Allerede i 1103 besluttet Erik seg overraskende til å dra på valfart igjen, og denne gang var det selve det Hellige Land som lokket. Det var en farefull og meget langvarig reise. Han reiste med sin dronning og ett betydelig følge. Reisen fulgte den vanlige handelsruten østpå, med skip over Østersjøen, opp Dvina-floden til Russland, og herfra videre til Byzans. Her var keiseren først meget betenkelig til å slippe den nordiske vikingekonge inn i byen, men det endte med at han mottok ham hjertelig. Fra Byzans gikk reisen videre, men han ble angrepet av feber og bragt i land ved Baffa på Kypros, hvor han døde. Dronning Bodil sørget for sin manns begravelse og fortsatte deretter pilgrimsreisen, men nådde heller ikke Jerusalem. Like utenfor byen, på Oljeberget, bukket hun under for sykdom. Kilde bl.a.: Gyldendals konversasjonsleksikon.	Sveinsen av Danmark, Erik "Erik 1" (I4416)
3010	Da svenskene kom i oktober 1718 tok de fra Erik ANdersen på Øvre Stavlo; 9 tønner bygg, 20 tønner havre, 3 tønner rug, 60 lass høy, 1 hest, 2 skjut, 5 kyr, 12 får og 2 svin, samt gårdsredskap og matvarer. De brant opp gjerdet og kornstauren. Det hele ble taksert til 144 riksdaler, og svenskene betalte 5 caroliner (svenske daler), eller vel 2 riksdaler. I 1720 står Erik på Øvre Stavlo på tiendelisten, sammen med Joen på Nedre Stavlo, med 1 skippund bygg og 6 skippund havre. I matrikkelverket av 1723 er ny landskyld på Øvre Stavlo fordelt slik: 1 spann 1 øre 8 marklag til Hospitalet, 20 marklag pantegods og 20 marklag til Bakke kloster, tilsammen 2 spann. Gården har ingen husmann, litt skog til brenne, ingen seter, ringe bomark og leilighet til fiske, og er tungvinn, men kornviss. Dens utsæd anslås til 1 pund rug, 1 tønne bygg, 10 tønner havre og 1 pund gråerter, høyavlingen til 40 lass vollhøy og 3 lass ekerhøy, og besetningen til 2,5 hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 14 får og 6 geiter. På tiendelisten i 1725 står Erik med 3 skippund bygg, 12 skippund havre, 8 merker rug, 16 merker gråerter, 1,5 merker lin og 20 skilling i ostepenger. I 1743 ble Erik enkemann, og i skiftet etter Marit 11.juni står det at hun etterlot seg enkemann og 4 døtre. Besetningen besto av 1 hest, 1 skjut, 3 kyr, 1 kvige, 1 fjorkalv, 6 sauer, 5 geiter og 1 svin. Åkeren var tilsådd med 1 1/4 tønne bygg og 8 tønner havre. Erik kjøpte det hele ved auksjon for 36 riksdaler 3 ort 14 skilling, og overskuddet er oppgjort til 5 riksdaler 1 ort 21 skilling, men når 2 regnefeil rettes blir det egentlig 7 riksdaler 1 ort 19 skilling.	Andersen, Erik "Stavlo" (I19704)
3011	Da sønnen Tor Kristian med sin familie kjøpte hus på Gressvik i Fredrikstad, ble det laget en egen leilighet til Ruth Eva i deres hus i Parkveien. De solgte hele huset i Kamphusveien på Strømmen, og flyttet nedover til Gressvik alle sammen helt på slutten av 2007.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
3012	Da Thomas i 1583 hadde gitt ut sitt verk - Geometriae Rotundi - kastet han seg med iver over legevitenskapen. Da denne fortrinnsvis ble dyrket i Italia, var ikke veien til universitetet i Padua lang. Her studerte Thomas i flere år og opparbeidet seg et ansett navn. Han grunnla, som - Consiliarius for den germanske nasjon - ved universitetet, nasjonens medisinske bibliotek og fremskaffet midler så denne skulle bestå. Dette blant annet gjorde at nasjonens medlemmer, etter at Thomas hadde sluttet ved universitetet, fikk oppreist en marmorstøtte til hans ære, hvor en kobbertavle med gyldne bokstaver minnet etterslekten om hans navn og betydning. Etter Padua reiste Thomas videre omkring i Italia. I Florens skal han ha vært noen måneder hvor et godt innrettet hospital og andre hjelpemidler for det legevitenskapelige studium fengslet hans oppmerksomhet.	Jacobsen Fincke, Thomas (I2123)
3013	Da Thomas' far dør i 1570 er Thomas bare 9 år gammel. Hans onkel, rådmann Reinholt Thorsmede, ivaretok farsarven inntil Thomas selv fikk råderett i 1580 19 år gammel.	Jacobsen Fincke, Thomas (I2123)
3014	Da Tomas og Anna giftet seg, var selveste kong Christian 4. med i bryllupet. Minst 7 barn i ekteskapet. Bl.a.: 1. Tomas Tomassen Wegner ble født den 7.januar 1631 i Stavanger og døde 4.september 1688 i Torvastad, Karmøy 57 år gammel. Prest i Torvastad 1670-1688. Tomas giftet seg med Anna Lauritsdatter Galtung. Tomas giftet seg deretter med Anna Villumsdatter Guldager. De var barnløse. 2. Cecilie Tomasdatter Wegner ble født den 7.januar 1632 i Stavanger og døde i 1692, 60 år gammel. Gravlagt 26.september 1692. Cecilie giftet seg ca. 1650 med Jonas Rasmussen Suldal, prest i Strand og Høle. 3. Susanne, født 3.november 1636, grl. i Stavanger 16.mai 1699, 63 år. Gift med Falk Jensen, fut på Jæren, og Hans Knudsen Bang, kapitelsfut. 4. Jens, født 3.juli 1634, død i Suldal 17.juni 1710, ugift. 5. Anna Tomasdatter Wegner d.e., født 20.juni 1639, grl. på Rennesøy 3.juni 1706. Anna giftet seg med Bjørn Christensen Løw, prest i Rennesøy, død 1693, født i Bergen av skredderborger Christian Madsen og Elin Botolfsdatter. 6. Christen, født omkring 1640. 7. Anna Tomasdatter Wegner d.y. ble født 24.november 1641 i Stavanger. Anna giftet seg med prest i Vanse Daniel Nilsen Lister. 8. Christen, født 14.mai 1643. Gift i Rennesøy 6.oktober 1679 med Marie Danielsdatter. Hofmann. 9. Jakob, født 13.juni 1645. 10. Bertel, født 4.oktober 1649, grl. 4.november 1737, gjestgiver i Jelsa, og gift med Karen Knudsdatter Friis.	Family: Thomas Cortsen Wegner / Anne Christensdatter Trane, "Wegner" / "Humble" (F3845)
3015	Da tyskerne hadde tatt Polen i september 1939, ble Johannes forflyttet fra Freiburg til Polen. Han omkom da Posen (Poznan) falt i 1945.	Lowag, Johannes Wilhelm Paul (I1263)
3016	Da tyskerne kom til Norge tidlig om morgenen 9.april 1940, var Ruth og Einar, som de fleste andre norske borgere, totalt uvitende om dette før de hørte de tyske flyene som tordnet inn over Oslo. Ruth fortalte at hun satt i kjøkkenvinduet med William på fanget, og så opp mot himmelen der de tyske flyene passerte over dem. Dette hendte mens Ruth gikk gravid med Ruth Eva. Det var krig og Norge var okkupert av tyskerne. Ruth ramlet, og så kom det en hjelpsom arm imot henne som ville dra henne opp igjen. Da hun fikk se armen og uniformen på den, så skal hun ha sagt - Ha dæ bort ditt hælvetes tysk-svin - og slått han på fingrene. Det skal ha vært en tysk offiser, en feltprest, som prøvde å hjelpe henne.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
3017	Daap 22. juni 1834 Aker. Julie. Foreldre: Arb. Hans Halvorsen og Hustru Gunhild Erichsdtr fra Grønland. Faddere: Mad. Gabrielsen, Jongfrue Rude, Mad. Amundsen, Høker Morten Larsen og Muurmester Jacobsen, alle paa Grønland.	Halvorsen, Julie (I11608)
3018	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I876)
3019	Dag den vise er en mytologisk svensk eventyrkonge. I følge Ynglingetal og Ynglingesagaen tilhørte han Ynglingeætten og var konge i Svitjod. Han var sønn av Dyggve. Dag ble sagt å forstå fuglesang, og hadde tamme spurver som fløy vidt og bredt og kom tilbake med nyheter. En dag fløy spurven til Reidgotaland hvor den ble drept mens den plukket korn på en åker ved gården Vörve. Dag tok tapet av spurven hardt, og etter å ha blotet et villsvin fant han ut hva som hadde skjedd. Dag bestemte seg for å hevne fuglen sin og angrep Varra i Reidgotaland og tok mange fanger. Da han skulle snu, ble han imidlertid drept av en trell som kastet en høygaffel på han. Dag den vise ble etterfulgt av sønnen Agne Skjalfarbonde.	Dyggvesen, Dag (I4767)
3020	Dag Magne døde etter kort tids uhelbredelig kreftsykdom. Fra dødsannonsen i Haugesunds avis 10.november 2010: Vår inderlig kjære Dag Magne Førland f.24.juni 1945 døde i troen på Jesus. Tønsberg, 7.november 2010.	Førland, Dag Magne (I5815)
3021	Dagarbeider Peder Andreas Hugaas er nevnt som Politiarrestant under folketellingen i 1910.	Hugaas, Peder Andreas Munch (I1159)
3022	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2677)
3023	Daglønner Karine Rejersdatter, 24 år gammel, står nevnt som logerende i Østre Porsgrunn i 1801. I folketellingen er hun registrert Uden ægteskab og har mindreårige to sønner, Anthon Jacob og Henrich Anthon. Begge sønnene er registrert med Coucheron som slektsnavn. I samme strøk bor Joachim Schweder, borger og skipper i Porsgrunn, finner vi i tellinga i 1801. Han er da logerende i Øvre Porsgrund, i vestre sokn. Alder 40 år. Hans kone Maria Margrethe er 32 år. Begge i 1ste ægteskab. Barn: Jens Severin 8 år. Joachime Catharina 5 år.	Rejersdatter, Anne Karine "Coucheron" (I1151)
3024	Dagmar ble født i Odalen og var datter av sokneprest Fredrik Wilhelm Winsnes (1837-1920) og Agnete Helweg (1850).	Winsnes, Dagmar "Bassoe" (I13488)
3025	Dagny died of heart disease.	Skrogstad, Dagny Fredrikke "Lux" (I4616)
3026	Dagny var datter av kirkesanger Johannes Thorsen Sværen og Britta Linge.	Sværen, Dagny (I241)
3027	Dagny var forlovet med en ung mann. Det triste i denne historien, er at han slo opp forlovelsen med Dagny mens hun lå dødssyk med tuberkulose.	Family: / Dagny Sværen (F147)
3028	Dagobert døde i 639 og var den første av franske konger som skulle gravlegges i de kongelige gravene i Saint Denis.	av Franken, Dagobert "Dagobert 1" (I12009)
3029	Dagsarbeider og husbonde Østen Poulsen er 53 år under folketellingen i 1801. Han er gift for andre gang med Live Nielsdatter (som er i sitt første ekteskap), og sammen har de sønnen Niels, som liksom faren står oppført som dagsarbeider. Sammen bor de på stedet - England - i Sem prestegjeld.	Poulsen Aasen, Østen "Walløe" / "England" (I12512)
3030	Dal	Larsen Båberg, Anders "Dal" (I9515)
3031	Dal	Torsteinsdatter Hegge, Kari "Dal" (I9681)
3032	Dal ?	Andersdatter, Gjøa "Båberg" (I9513)
3033	Dal ?	Larsen Båberg, Anders "Dal" (I9515)
3034	Dal-ætten hadde en lilje i sitt våpen. Ved kongehyllingen i 1591 førte Kristoffer Dal en lilje og en stjerne mellom 2 - bisonoksehorn - på hjelmen. Seglet som Mads og Gaute Jonssønner brukte, hadde et skjold med en flekket lilje og der i en stjerne. Dalætti hadde hatt - lilje og stjerne - som adelsmerke, men da dansketiden tok til for alvor, fikk ikke arvingene fornyet adelskapet. Norsk adelsslekt som opptrer ved begynnelsen av det 16.århundre, og ennå lever på mannssiden i bondestand på Stord. Slekten hadde allerede lenge før 1660 tapt sin adel p.g.a. ufritt giftermål (Aschehougs Konversasjonsleksikon, bind IV). Dall/Dal ætten tilhørte den gamle norske adel, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn). Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert. Noen mener at Ivar Dal var sønn av Gaute Jonson til Semb, nevnt 1439 og 1442. Det er i alle fall rimelig at faren het Gaute, da Ivar Dals eldste sønn også het det (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn). Ivar Dal skal være av Smørætta og trolig sønn til Gaute Jonson (Ætter' Trykket i Sogndal Årbok VII). Enkelte mener Ivar Arnesson var sønn til Gaute Jonson. Hadde Gaute Ivarson på Valen vært hans ætling, ville han utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430. Noen mener at Dal-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn). Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheimsætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid (Lars O. Kindem: Vossaætter, Glimmeætti). Ivar Dal hadde 2 brødre, men en kjenner ikke navnene deres (Lars O. Kindem: Vossaætter, Glimmeætti). KJERLAND I KVINNHERAD: Dal (Slede) ætta grenet seg fra Valo i Sunnhordland og eide Sandvik, Seim og Kjerland m.fl. gårder i Kvinnherad. SANDVIK I KVINNHERAD: 1512? Ivar Dal skrev seg til Sandviki. VALEN I FJELLBERG: I første halvdel av 1500 årene tilhørte gården gamle adelige ætt Dall, og Gaute Ivarssøn Dals mor -hustru Herborg Torbjørnsdatter - har sannsynligvis bodd her, idet hun i et vitneprov (i Søndh. tingbok 1649) blir kalt for hustru Herborg i Valen. 1550? Gaute Ivarson Dal skrev seg til Valen. Herborgs søsterdatter - hustru Sunniva Eindridsdatter (Rustung) - kan også ha bodd på Valen mens Gaute var hennes formynder.	Gautesen Smør, Ivar (I313)
3035	Dalen.	Ellefsdatter Dalen, Gunhild (I14858)
3036	Dallas-Fort Worth National Cemetery.	Spurlock, Linda E. "Berg" (I14672)
3037	Dallas-Fort Worth National Cemetery.	Berg, John Ian (I14671)
3038	Daniel bygslet Nordre Elvran etter faren 29.oktober 1731. Han fikk skjøte av kaptein Johan v. Motzfeldt 28.oktober 1767 for 800 riksdaler.	Halvorsen Elvrom, Daniel (I4087)
3039	Daniel Georgii, sokneprest 1603-1635, Hr. Daniel var også prost i Ryfylke. Målarstykkje av hr. Daniel heng i Hjelmeland. Kona hans heitte Maren Nielsdotter og bilete hennar heng og i same kyrkja (Se boken s. 95). Under det bilete (målarstykkje) av hr. Daniel Jørgensøn som heng i Hjelmeland kyrkja stod skrive: Effigies D. Danielis Georgii pastori qvo ecclesiæ Hjelmelandis. Anno 1583 die 22. Aug. fuit natus vocatur 1601. Ordinatur 1603 pastorem veriannos 32 Mariebatur pie in Domine 1635 die 19 Aprilis ætatis suæ 52. Under målarstykkje av prestefrua stoud denne inskripsjon: Anno 1582 war Maren Nielsdotter fød udi Tønsberg, døde udi hendes alders Aar... Fryct Døden icke - betenk at det er saa skicket aff Herren offuer alt Kjød, baade offuer deris som haffue verit faar dig oc som sculle komme efter dig. Båe disse brystbilete er måla av G. Hentzschel, som var en lærling af Peter Reimers frå Neustadt i Tyskland. Daniel, besøkte sammen med broren Samuel, 23.juni 1610 sin svoger Laurits Nilsen, borgermester i Tønsberg, etter at de begge hadde deltatt ved kongehyldningen i Oslo den 16.juni.	Jørgensen, Daniel (I2754)
3040	Daniel John Bonshire, 49, passed away on Friday, January 24, 2020 at home in Muncie, Indiana. He was born in Muncie, Indiana on Thursday, July 9, 1970, the son of Fred Bonshire and Glenda (Hersley) Bonshire. He married the love of his life, Tracy Davies, on September 29, 1989, and she survives. Daniel loved playing pool, playing games on the X-Box, hunting, fishing, going out to eat, and hanging out with family and friends. Another pastime was taking family to stroll through Wal-Mart because he loved hanging out there. Survivors include his wife, Tracy (Davies) Bonshire; mother, Glenda Bonshire; daughters, Lacy Smith, Tabatha Cousins (husband, Davion), and Danyle Bonshire; brothers, Jake Bonshire (wife, Ashley), Will Bowen, and Richard Moreillan (wife, Carol); sisters, Karla Sloan and Lavora Cooper; grandchildren, Jaycob, Steven, and Jami Smith, Kay'Den Ware, Kai Ware, Tra'Kiyah Cousins, Aaliyah, Emmanuel, Ezekiel, and Solomon Bonshire; and several nieces and nephews. Daniel was preceded in death by his dad, Fred Bonshire; grandmother "Mom", Violet Hersley; grandfather, Ralph Hersley Sr.; several aunts and uncles; and paternal grandparents. Family and friends may call from 11:00 a.m. until 1:00 p.m. Friday, January 31, 2020, at Elm Ridge Funeral Home. Services will be held at 1:00 p.m. Friday, at Elm Ridge Funeral Home, 4600 West Kilgore Avenue, Muncie, Indiana 47304. Memorial contributions can be made to: Susan G. Komen Breast Cancer Foundation, 5005 LBJ Freeway, Suite 526, Dallas, TX 75244. Online condolences can be sent to the family at: www.elmridgefuneralhome.com. DONATIONS Susan G. Komen Breast Cancer Foundation.	Bonshire, Daniel John (I25183)
3041	Daniel Knudsen Bildt, født i Båhuslen, dansk-norsk offiser, oberstløytnant ved Båhuslen regiment, krigskommissær fra 1644. Bildt samlet seg store landeiendommer i Norge og hadde betydelige forleninger (som Oslo kannikdømme, Reins kloster og Bakke kloster). Stamfar til den svenske adelsslekt Bildt.	Knudsen Bildt, Daniel (I4297)
3042	Daniel Rasmussen beklaget seg over å ha blitt avsatt som fogd i Jämtland og fikk som plaster på såret skattefritak. Under sitt opphold i Jämtland kan det påvises at han hadde kontakt med Skancke-ene.	Rasmussen, Daniel (I2194)
3043	Daniel tok slektsnavnet Ramus, en latinisering av farens navn Green.	Ramus, Daniel (I16542)
3044	Daniel var svært aktiv i Høvik menighet og arrangerte bibeltimer hjemme.	Krüger, Daniel Schuman (I15946)
3045	Danielsveiten	Lorentzen, Anna (Anne) Christine "Jensen" (I1173)
3046	Danmark?	Lauritsen Blix, Hans (I2789)
3047	Danmarks nasjonalhelgen, Scs. Canutus Rex Danorum. Den hellige Knut (dk: Knud; lat: Canutus; eng: Canute) ble født ca år 1043 (1040?). Han var sønn av kong Svein 2 Estridsøn (1047-1076) og en ukjent frille - en av kongens 13 uekte sønner. Kong Svein ble suksessivt etterfulgt på tronen av 5 av sine sønner, hvorav Knut var nummer 2 etter Harald 3 Hein (1076-1080). Svein lot sønnen få en grundig undervisning av dyktige lærere både i den kristne religion og i alle andre vitenskaper. Han må ikke forveksles med Knut den Store av Danmark og England (1016-1035), hans grandonkel, eller den hellige hertug Knut Lavard (1096-1131). Knut betraktet den normanniske invasjonen av England som en usurpasjon, og flere ganger prøvde han å bryte Vilhelm Erobrerens grep om landet slik at England og Danmark igjen kunne forenes. I 1069 eller 1070 seilte han med en vikingflåte for å hjelpe engelske opprørere, og han dro til England igjen i 1075 som en del av kong Svends invasjon for å gjøre krav på den engelske tronen, da 3 jarler som gjorde opprør mot kong Vilhelm Erobreren, ba om hjelp. Han seilte av gårde med 200 skip, men de rakk bare et angrep på York før opprøret var slått ned og han måtte trekke seg tilbake. Han forsøkte å tiltre den danske tronen ved farens død i 1076, og fikk da broren Harald Hein (den dovne) til fiende. Men etter Haralds død ble han konge i 1080 som Knut 4 - han skrev selv - ego Cnuto quartus - men i dagens danske kongerekke står han oppført som Knut 2. Knut giftet seg med Edel (Adèle, Eltha, Alice) (ca.1065-1115), søster av grev Robert av Flandern. Rundt 1082 fikk de sin eneste sønn, den salige Karl den Gode, som senere ble grev Karl 1, den 13. greve av Flandern. De fikk også datteren Cecilie (Ingegerd?) Knudsdatter. Knut var konge i overgangen mellom vikingtid og middelalder, en tid som ikke bare var preget av krigstokter mot England og Estland, hvor han gjorde danske krav gjeldende, men også av indre spenninger mellom kongemakt og Kirke på den ene siden og rikets stormenn og bønder på den andre. Det var kongens oppgave å beskytte Kirken, og Kirkens oppgave å beskytte de små og svake, humanisere et primitivt samfunn hvor hedenskapet vel var fortrengt, men kristendommen ennå ikke riktig slått igjennom. De første litterære og historiske verk som ble skrevet i Danmark var - Passio - om Knuts død fra ca. år 1095 og munken Ælnoths krønike fra ca. år 1120 med Knuts biografi. Både disse eldre og nyere historieforskning vurderer Knut ikke bare som en vikingkonge, men som Kirkens mann. Han gikk med fasthet inn for de idealer om rettferdighet og barmhjertighet som den hellige pave Gregor 7 (1073-1085) i noen brev hadde fremholdt for hans bror Harald Hein. Det viste Knut i sin sosiallovgivning for de svakt stilte i datidens samfunn: Kvinner, frigitte og frikjøpte treller, utenlandske innvandrere og andre. Og det viste han fremfor alt ved å styrke den svakt stilte Kirken. Han var den første danske konge som forbedret Kirkens rettslige særstilling og geistlighetens økonomiske uavhengighet. Det gjorde han for eksempel med et stort privilegiebrev til Lund domkirke i 1078 som ga den eiendomsrett til en rekke gårder i Skåne og på Sjælland, som kunne høyne geistlighetens status og sikre dem økonomisk. Det gjorde han også med gaver til andre kirker, for eksempel i Roskilde og i Odense. Kirken i Roskilde ga han sin krone, og den ble begravelseskirke for de danske kongene. Til Odense brakte han også den hellige Albans relikvier fra England. Til Kirkens opprettholdelse ville han også, ved hjelp av skatteoppkrevere, drive inn tiende (en skatt som utgjorde 10% av bøndenes høst), men det gjorde jydene opprør mot. De var dessuten sinte over at et stort anlagt Englandstokt fra Limfjorden mot Vilhelm Erobreren i 1085 ikke ble til noe, selv om Knut samlet en enorm flåte ved hjelp av sine allierte i Norge og Flandern. Trusselen var så alvorlig at Vilhelm Erobreren hentet utallige leiesoldater og fjernet lagre fra kystbyene. Men toktet ble avblåst, noe Knut etter alt å dømme hadde sine politiske grunner til. Han kunne vanskelig forlate Danmark på et tidspunkt hvor det var krise sør for grensen, nemlig mellom den tyske keiser Henrik 4 (1056-1105) og pavestolen om retten til å innsette biskoper, den såkalte investiturstriden. Keiseren fordrev tyske pavetro biskoper, deriblant kom erkebiskopen av Magdeburg i 1085 til Slesvig, hvor kong Knut oppholdt seg. De jyske bønder følte imidlertid, på samme måte som rikets stormenn, sine egne interesser trådt for nær. De så på seg selv etter gammel germansk rett som småkonger, og holdt det ikke for nødvendig med en hersker over seg. Konflikten mellom dem ble trappet opp, og på sommeren i 1086 brøt opprøret ut i Vendsyssel. Jarlene tok Knuts bror Olav Hunger (1086-1095) som leder. Knut flyktet til Odense på Fyn for å bli herre over situasjonen, men ble forfulgt dit. Han ble hardt trengt og sammen med sin bror Benedikt (Bent) søkte han tilflukt i St.Albani kirke, Odenses første sognekirke, mens lojale menn forsvarte kirkeporten mot rasende bønder. Knut forberedte seg til døden med skriftemål og kommunion, mens bøndene knuste vinduene og hogde hull i veggen. De traff først kongen med en stein mens hans satt der og sang salmer. Til slutt ble han rammet av et spydkast gjennom korvinduet og døde på altertrinnet. Sammen med ham ble broren Benedikt og 17 ledsagere drept; deres navn var: Asmund, Blakke, Svend, Agge, Thurgot, Bernhard, Gudmer, Æskil, Toke, Palne, Atte, Sune, Rosten, Milo, Radulf, en annen Thurgot og Vilgrip. Kongen ble umiddelbart gravlagt i kirken sammen med sin bror, og mange jærtegn viste seg for de troende. Broren Olav med tilnavnet Hunger ble konge, for Gud straffet de opprørske danskene med en fryktelig hungersnød som varte i 8 år og krevde skrekkelige ofre. I 1095 ble Knuts relikvier overført tilen sarkofag i domkirken, den nåværende St.Knuts kirke, som han selv hadde påbegynt byggingen av, og der befinner de seg stadig. Få år etter oppnådde hans bror kong Erik 3 Eiegod (1095-1103) tillatelse hos pave Paschalis 2 (1099-1118) til en offentlig kult. Deretter fant den egentlige skrinleggelsen sted den 19.april 1100, da kirken var ferdig og det nylagede helgenskrinet ble plassert på alteret. Kirken ble viet til Vår Frue og de hellige Alban og Knut. Knut den Hellige var Danmarks første martyr og rundt den tiende helgen som overhodet fikk sin kult godkjent utenfor lokalkirken, av paven selv. Pilegrimsstrømmen til Odense fortsatte hele middelalderen gjennom. Mordet skjedde 10.juli, som i dag er hans minnedag, mens hans andre minnedag 13.januar antakelig var overføringen av hans hellige ben til den nye katedralen under bygging til hans ære i Odense. Der har relikvieskrinet til den hellige kongen fortsatt sin æresplass. 19.januar nevnes også som minnedag, det var den dagen han ble feiret i Evesham i England, moderklosteret for Odense, og denne datoen har gått inn i engelske kalendere. Hans minnedager 10.juli og 13.januar er også avmerket på den norske primstaven. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Etter kalenderreformen i 1969 æres han bare i lokale kalendere, som i Norden. Han fremstilles som nordisk konge med lanse eller pil. Han er avbildet i Odenses byvåpen. I fødselskirken i Betlehem lot en biskop på 1100-tallet søylene i hovedskipet bemale med store helgenbilder, blant annet Knut den Hellige med krone på hodet, i høyre hånd en lanse og et korsmerket skjold på venstre arm: Scs Canutus Rex Danorum. På neste søyle er Olav den Hellige avbildet; Scs Olavus Rex Norvegiae. I 1641 opprettet konvertitten Christian Payngk i Roma St.Knuts kapell i kirken Santa Maria in Traspontina. Og da den første katolske kirken etter reformasjonen kunne bygges i Fredericia i 1687, ble den viet til kong Knut den Hellige. Kilde: www.katolsk.no	Sveinsen av Danmark, Knut "Knut 2" / "Knut 4" (I4483)
3048	Dannelsen av en handelsforening i Fredrikstad startet på en oppfordring i februar 1873 av en av de klagende som var brent av kreditten. Noen dager senere uttalte nærmere 30-40 handlende enstemmig at det var ønskelig med en handelsforening, og en forberedende komite av kjøpmenn og trelasthandlere ble nedsatt. Den 23.november samme år ble det vedtatt statutter som disse hadde utarbeidet, og 33 medlemmer tegnet seg på Fredrikstad Handelsforening. 23.november 1873: Niels S. Hiorth var en av stifterne av Fredrikstad Handelsstandsforening, og medlem av dens første styre. Han betegnes av Plünnecke som en av veteranene i trelastbransjen i Fredrikstad......en av de nye menn som ble av betydning for utviklingen avstedets trelastbedrift som centralpunkt for hele Norge, og hans forretning som en av byens viktigste forretninger. Formann i Fredrikstad Handelsforening 1876: Grosserer Niels S. Hiorth. Han var formann her fra 28.januar 1876 og fram til 8.november 1877 (ref. bilde i Fredrikstad Handelstandsforenings hus). Ved hans 80-årsdag skrev Fredrikstad Tilskuer: Stille og lunt har Niels Hiorth vandret sin lange livsveg. Hans merkepæler har alltid båret hæderlighetenog den mest utpregede rettskaffenhet som innskrift. Og derfor omfattes han også av alle, som har den glede å kjenne ham, med den aktelse ogærbødighet som bare blir den uplettede hædersmann til del. Hans datter Erika Brinchmann ga sin far denne karakteristikk: Min far vil alltid stå for meg som den stillfarende, fredselskende mann han var. Han hadde et lyst sinn og elsket sitt arbeide. Han var så velsignet naturlig og menneskelig, like venlig mot alle, høi eller lav. Han var en hædersmann i all sin ferd. I Fredrikstad Tilskuer sto denne nekrologen: Grosserer Hiorth var en høyt anset og betroet mann, arbeidsom, dyktig, ordentlig, punktlig og nøyagtig i all sin ferd.	Hiorth, Niels Severin (I25)
3049	Dansk Demografisk Database. Samtlige personer i husstanden: Hjørring, Vennebjerg, Maarup, Lønstrup by, 15, FT-1801: Christian Coucheron 66 Gift mand afskediget korporal, pensionist, Anne Hansdatter Ejfler 54 Gift hans kone, Hans Christiansen 9 Ugift deres børn, Ingeborg Christiansdatter 11 Ugift deres børn, Laurs Vigilsen 31 Ugift tjenestefolk daglejer, Anne Christensdatter 33 Ugift tjenestefolk.	Coucheron, Christian (I13520)
3050	Darlene Miller. December 2, 1931 — January 10, 2024. Darlene (Leach) Miller passed away on January 10, 2024 at 92 years old. Born December 2, 1931 in West Concord MN to Mamie (Raleigh) and Louis Leach. She and her 3 sisters were raised on a farm and she graduated from West Concord HS in 1949. Darlene then worked in Minneapolis for Dayton's and Maytag before returning to West Concord where she married and had 4 children with Darrell Miller. They later divorced, tasking her with raising and putting the children through college alone. She worked for the US Agricultural Stabilization and Conservation Service of Dodge County for 10 years. She then worked for the Mayo Clinic for over 20 years where she was part of the inaugural Pacemaker Clinic prior to retiring. Raising her children and attending their many activities was Darlene's primary focus. At one point, she attended her youngest son's HS football game Friday night, her middle son's at Hamline University Saturday afternoon and her eldest son's at Mankato State on Saturday night. She was also active in her community and served as the only woman on the school board in the 1970s. Like her parents, Darlene was active in politics and volunteered at the DFL office in Rochester during her retirement. Until the end of life, she was engaged in what was happening in the state, the country and the world. She began playing organ at church at the age of 16 and continued for decades, along with playing for weddings and funerals. She maintained a deep affinity for a wide variety of music her entire life. She was active in the United Methodist Women and served in many officer roles throughout the years. Darlene reveled in hearing people's life stories and could recite every detail in her storytelling. Following retirement, she moved to Rochester where she enjoyed working part-time, volunteering her vast organ/piano talent, traveling and spending time with friends and family for 25 years. In 2020, Darlene moved to Bel Rae Assisted Living in Mounds View, MN to be near her family and enjoyed the many activities provided and care received by their wonderful staff. Darlene is preceded in death by her parents. She is survived by her children, Dan (Kathy), Doug, David (Pam) and Deanne (John Walker); 6 grandchildren, Jennifer (Gabe Mazorra), Melissa, Brandon (Molly), Bryant, Cameron and Monique; 4 great-grandchildren, Sebastian, Eli, Mason and Addison. She is also survived by her 3 adoring sisters, Elaine Leach, Alice Miller and Brenda (Duane) DeBlieck; nieces Paula (Ron Coomer), Shannon (Bill Rantz) and Kirsten Miller; nephews Chad DeBlieck (Erin) and Matthew Miller (Natalya) as well as very special great-nieces and nephews. A Celebration of Life service will be held at 2:00 pm, Saturday, May 11, 2024 at Ranfranz and Vine Funeral Homes (5421 Royal Pl. NW Rochester, MN 55901). A private family burial will take place at Concord Cemetery.	Leach, Darlene Frances "Miller" (I4720)