Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 3,251 to 3,300 of 16,357

#	Notes	Linked to
3251	Den 26.juni 1710 søkte 64 år gamle Anton om å få gifte seg med 28 år gamle Dorothea, uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen.	Family: Antonius (Anthoni) Brinchmann / Dorothea Hansdatter Stub, "Brinchmann" (F860)
3252	Den 26.mai 1805: Jon Larsen Havsteenhouens og Christina Sivertsdatters børn Johana. Faddere var: Tante Karen Sivertsdatter Uglen, Randi Olsdatter Havsteenshouen, Kirsten Rasmusdatter Stavnmyren (?), Jon Eliasen Uglen og Ingebrigt Nielsen Stavne. Johanna var født pp husmannsplassen Nedre Havstenshaugen.	Jonsdatter Havstenshaugen, Johanna "Lorentzen" (I1170)
3253	Den 26.mars 1718 fikk Jacob og Sophie Catharina Matheson en sønn, Jacob, i Hamburg i Tyskland. Denne Jacob hadde visstnok 2 søstre, men var eneste sønn.	Jacobsen Matheson, Statius Jacob (I1810)
3254	Den 27 år gamle adjunkt Alexander Brinchmann ble gift med 23 år gamle jomfru Maren Johanne Hoffmann. Fedre og forlovere var toldkasserer Kristofer Brinchmann og distriktslege Jakob Hoffmann. Tillysningsdagene var 27.mars, 3. og 10.april. Artig å merke seg: Eneste datter på Brinchmann-siden (Louise Fredrikke, Alexanders søster) ble gift Hoffmann (Johan Christian, Maren Johannes bror). Eneste datter på Hoffmann-siden (Maren Johanne) ble gift Brinchmann (Alexander). Alexander selv skriver i 1863 om deres bryllup slik: Under saadanne Sysler løb Vinteren hurtigt, og Brylluppet blev fastsat oprindelig til 13de April, mine Svigerforældres Bryllupsdag, men da Marenjohannes broder Gottfred til den Tid ikke kunde naae hjem fra en Udenlandsreise, hvorpaa han befandt sig, omberammedes Dagen til den 24de April, en Søndag. Klar og sommervarm fremskinnede endelig den længselsfuldt forventede Dag, Gottfred kom om Formiddagen og Alt var færdigt. Mathilde Pettersen i Forening med de to Brudepiger, Maren Johannes Barndomsveninder, daværende Trina Rechdal (nu Fru Lind), og Sara Gørvell (nu Fru Greger) havde pyntet Bruden. Hendes Dragt var simpel, men fiin - hvit klar Bobinetskjole med hvidt Slør over Myrtekrandsen: ikke engang som Brud vilde hun svigte det Princip, hun hyldede og i sit hele Liv gjennemførte Tarvelighed i Klædedragt; (af Guldstads bar hun sjælden andet end sin Forlovelsesring; hun havde ikke engang, som de fleste af hendes Veninder, Huller i Ørene til Ringe). Kl. 2 om Eftermiddagen rullede det store Vogntog afsted fra Brudehuset foruden Brudeparret og Brudepiger, Forældre og de talrige Søskende paa begge Sider samt Andre af de nærmeste Slægtninge; de fjærnere staaende Bryllupsgjæster, paa nogen faa Familier nær saagodtsom alle Byens conditionerede Indvaanere, vare tilsagte til Møde i Kirken. Denne var af Brudens Veninder festligt udsmykket, Sangen udførtes af et indstuderet Mandschor af Brudeparrets Venner, og efter en gribende Tale forrettedes Vielsen af den alderstegne Præst, Provst Deinboll, der i sin Tid havde confirmeret os begge. Hjemkomne til Brudehuset modtoge vi den hele Bryllupsskares Lykønskninger, hvorpaa man begav sig til Middagsbordet. Her havde Venskab beredt os en ny Overraskelse i nedenstaaende to af Adjunct P. G. O. Dørum og Corpslæge Chr. Smith forfattede Sange, der i elegant utstyrede Exemplarer fandtes omlagte ved hvert Couvert, og som ved Bordet bleve afsungne af samtlige Gjæster, saa mange, baade Damer og Herrer, som kunde synge. Sange ved Adjunct Alexander Brinchmanns og Jomfru Maren Johanne Hoffmanns Bryllup den 24de April 1853. Mel. For Norge Kjæmpers Fødeland. 1. Da I for Altret knælede En Lysets Alf var inde I Eders Bo og levnede Hva vist I der vil finde. Gid selv den Skat fra Himmelen I silde bære hjem igjen ! Thi holde I kun fast ved den, Som Leg vil Livet svinde. 2. Det er en kostbar Ædelsteen : O, Hvor dens Straaler tindre ! Et Kors med Farve sølverreen Fremskinner fra dens Indre. Den Steen, som hedder : M u n t e r t S i n d I N ø i s o m h e d bør fattes ind : Og havde I end Jasons Skind, Da var dets Værd vel mindre. 3. En Plante fiin staaer tæt derved, En Blomst af Edens Have, Og Blomsten kaldes : H u u s l ig F r e d, Er Himlens bedste Gave. Med varsom Haand den kjærlig plei, Den da for Eder visner ei, Og saares I paa tornet Vei, Af den I Balsom have. 4. Saa deiligt lyser Brudekrands, De fagre Lokkers Smykke : Vi see i Haabets Straalekrands Vor Brinchmanns Fremtidslykke : Thi K j æ r l i g h e d er Glædens Lyst Og Kjærlighed er Sorgens Trøst. Gid mange Aar du til dit Bryst Din elskte Viv maa trykke ! ! ! Mel. Vær du kun rolig, du skal gaa fri. 1. Nu har I ventet i trende Aar - de var jo vistnok lange - men naar i dag I hinanden faaer, kan I ei meer forlange. 2. Jeg selv har gaaet i hele ni - tro mig, det var for mange - og ventet paa, at jeg skulde i Ægteskabshavn anlange. 3. Jeg lærte dengang den Kunst at spaae, for at fordrive Tiden. Nu skal I deraf Profiten faae, Takken faaer jeg nok siden. 4. Jeg seer i Aanden nu Parrets Hjem - Kjærligheds lille Eden - der kommer Lykken og kroner dem med alle Goder herneden. 5. Ja rigtig er det et yndigt Hjem - inderlig peent og propert - det passer netop saa vel for dem, smagfuldt og smukt og sobert. 6. Men skjønt det ret er et deiligt Huus - Vægge med Glandstapeter - er der ei Rum dog for Suus og Duus, og ei for store Fêter. 7. Nei smaae morsomme Vennelag vil der i stedet vanke, Munterhed og Musik og Smag og lidt fornuftig Tanke . 8. Om ei jeg feiler - et Aar i dag, - lyver vel Almanakken ?- da staaer det netop et saadant Lag midt op`i Kirkebakken. 9. Men Bakkehuset blir snart for smaat, - Stakler I maa udvandre - dog faae I altid det saare godt, hvor I følge hverandre. Disse Sange bidrog ikke lidet til at forhøie den glade Stemning ved Bordet, og denne udstrømmede i en rig Afvexling af Skaaltaler. Efter Middagen, der indtoges i 2den Etage, fordeelte Gjæsterne sig i de nedre Værelser og udenfor Huset, hvor den deilige Sommerdag tillod selv de Ældre at færdes uden Overtøj. Ud paa Aftenen dandsedes atter i de gamle Fridandses minderige Stue, og, som rimeligt kunde være, var Bruden Ballets lykkelige Dronning. Denne Dags glade Begivenheder, o hvor klart staae de for min Erindring, og dog hvor tungt falder det mig at fæste dem paa Papiret nu, efterat jeg har fulgt min unge Hustru til Graven. Fortid og Nutid med sine skjærende Modsætninger storme for voldsomt ind paa mig til at min Skildring kan formaae at give et endog nogenlunde anskueligt Billede af den Lykke, hvorom jeg nu alene kan sige: den har været. Derfor - hvor gjerne jeg end ønskede at dvæle noget længere ved dette det betydningsfuldeste Afsnit i min Marenjohannes Liv, den Dag, der førte hende ud fra Forældrehjemmet for at skabe hende et nyt Hjem, jeg tør ikke engang forsøge paa i sammenhængende Fremstilling at gjengive de Betragtninger, som Tilbageblikket paa hiin Tid fremkaller. Ledsagede af Forældre og Søskende paa begge Sider begave vi os efter endt Bryllupsgilde til det lille Huus i Kirkebakken, som vor Bryllupssanger med altfor smigrende Hentydning har kaldet Bakkehuset. Her stod Alt saa blankt og nyt lige fra Kjælderen til Mørkeloftet og Bordet i vort Stadsværelse overlæsset med rige Gaver, Kjærlighedsgaver fra Slægt og Venner. Alle disse Gjenstande maatte naturligviis beskues og beundres endelig bleve vi ladt ene for sammen med Tjenestepigen at udgjøre den hele Befolkning i Huset, vi to, som hver i vort Hjem havde været vante til at omgives af saa mange Kjære. Og dog følte vi os ei forladte: vore Forældre og de allerfleste af vore Søskende vare os jo saa nær, og i Tillid til den Almægtiges Bistand og i den gjensidige Kjærlighed til hinanden følte vi Kraft til at gaae det nye Liv imøde, som nu skulde udfolde sig for os. Det var en deilig Sommer paa Molde hiint Aar, og i den herlige Natur, der lokkede os ud fra vort koselige Hjem, henrandt mange af vore Fristunder, naar de ikke optoges af de selskabelige Glæder, som Slægtninge og Venner kappedes om at berede de Nygifte.	Family: Alexander Brinchmann / Maren Johanne Hoffmann, "Brinchmann" (F38)
3255	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5566)
3256	Den 28.april 1880 reiste Hans Sivertsen, 27 år gammel - Arbeidsmand - fra Dovre, til Amerika. Reisemålet var Hancock, Michigan. Reisen gikk med Stjerne-linjens dampskip Tasso. Nevnt også: Frakt 616 sp.d./kr. 20 øre.	Sivertsen Skrogstad, Hans (I2257)
3257	Den 28.august 1625 skrev Anders i svogeren Lars Holgersens dagbok følgende linjer: Mundus immundus pluat justicia. Rorate cæli desuper. Andreas Johannis Bernhovius 1625 28/8. Betydning: I verden skal regne ned rettferdighet. La det dryppe ovenfra, du himmel.	Hansen Bernhoft, Anders (I1712)
3258	Den 28.august 1953 skrev moren Astri at Betty hadde fått kontorjobb hos grosserer Bache-Andreassen på Hoff ved Schøyen. Hun bor da i en hybel like ved arbeidsplassen.	Frisak, Betty "Ringnes" / "Sem" (I712)
3259	Den 28.februar 1725 lånte han 167 riksdaler av bispinne Anna Munch for å kjøpe Peder Helgesens forhen ejende og mig nu tilkiøbte gaard beliggende her i staden imellem Jørgen Salmagers gaard paa den ene og Samuel Bundtmagers paa den anden. Gården solgte han 23.mai 1737 til den Velagte Danne Qvinde Johanne salig Vermands for salgssummen 160 riksdaler.	Jacobsen Brøstad, Jens "Smedstad" (I11584)
3260	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17069)
3261	Den 28.mars 1767 introduseres Joen Thorsøn Hamres qv., Marithas mor.	Jonsdatter Hamre, Maritha (I4288)
3262	Den 28de September 1849 kom hun, efterat have benyttet sit Ophold i Christiania, blandt Andet til at erhverve Uddannelse i Modepynt og i Musik (fornemmelig Sang, hvori hun tog Information hos Fru Hoff), tilbage til Molde.	Hoffmann, Maren Johanne "Brinchmann" (I392)
3263	Den 29 år gamle Henrikka er i 1865 på gården Haugset østre, Solberg sokn, Beitstaden prestegjeld, hos gårdbruker Peter Ingebrigtsen og hans hustru Anne Lisa Pedersdatter. Henrikkas fødested står nevnt som Inderøens prestegjeld.	Nilsdatter Hjulstad, Henrikke (Henricha) "Møller" (I1237)
3264	Den 29 år gamle ungkar Fredrik Kristian Lorentsen og den 22 år gamle Karen Olsdatter Sletnan giftet seg 16.februar i Strinda, Lade kirke. Hans far var trompeter Svend Lorentsen. Hennes far var Ole Moe. Lysningsdatoer var 5., 12. og 19.januar 1862. Fredrik Christian ble født 25.mars 1832 i Elling Bakke, Danielsveiten i Trondheim. Han ble døpt 23.april samme år i Vår Frue kirke. Foreldrene hans var Svend Andreas og Johanna Jonsdatter Lorentzen. Fredrik Christian hadde flere søsken. Han ble gift med Karen Moe, som var født 9.mai 1840 på Sletne i Selbu. Hun ble døpt der 8.juni. Karen var yngst av 10 søsken, og foreldrene hennes var opprinnelig fra Sør-Moe i Budalen. De het Ole Jonsen og Gjertru Andersdatter Moe. Fredrik Christian var sjøfarer; fisker. Han skal visstnok også ha arbeidet som los i Sanden. Selv fikk Karen og Fredrik Christian trolig 10 barn: 1. Laura Gjertine, som ble født 10.desember 1861 på Christiansten. Hun ble døpt 2.mars 1862 på Strinda. Faren Fredrik Christian er nevnt som inderst. Laura var ca. 19 år gammel da hun dro til USA. Der fikk hun arbeid hos en prestefamilie. Senere ble hun også gift i USA med Tobias Larsen. Sammen fikk de 3 barn. Hun døde i Chicago i november 1938. 2. Oskar Lorentzen ble født 23.februar 1865 i Lillegårdsbakken, hvor foreldrene bodde midlertidig. Han ble gift med Klara Hugaas fra Strinda. 3. Albert W. Lorentzen som var tolloppsynsmann. 4. Olaf Lorentzen, som ble født 1867. Han arbeidet som dykker, og hans hustru var Hanna Marie. Hun døde 30.august 1961, og da var hun enke. De 2 fikk i alt 7 barn, og en del av disse dro til USA. 5. Ludvig Lorentzen som ble begravet tirsdag 12.januar 1954. 6. Johan Sophus Munch Lorentzen, som ble født 17.august 1874 og døpt i Vår Frue kirke den 3.september samme året. Foreldrene bodde da i Sandgata i Trondheim. Sofus arbeidet som garver (farver) bl.a. hos Schjølberg bak Harmonien. Han var gift med Karen, som døde av kreft i august 1936 etter et lengre sykehusopphold. De hadde 7 barn. Han døde 29.august 1943 i Trondheim, og kremasjonen var fredag 3.september kl.13.00. 7. Fredrik Christian Lorentzen (Fred), født 24.januar 1877 i Sandgata, ble døpt i Vår Frue kirke den 2.april. Han reiste til Chicago, USA. Fred var gift med Ragna. De hadde 2 barn. Fred døde i Chicago i 1940. 8. Gusta, født 21.juni 1881, reiste også til Chicago, USA. Der giftet hun seg med Peter Petersen, en sporvognskonduktør av dansk avstamning. De 2 fikk 4 barn. Gusta døde i 1968.	Family: Fredrik Christian Lorentzen / Karen Olsdatter Moe, "Lorentzen" (F69)
3265	Den 29.august 1956 skrev faren Alex at Marit var ved Bærum sykehus.	Brinchmann, Marit "Halvorsen" / "Kleiberg" (I1114)
3266	Den 29.januar 1943, skriver Aslaug Bjørnson, datter av Bjørn Bjørnsons bror, Erling Bjørnson, et brev til ministerpresident Vidkun Quisling der hun mellom annet skriver: Det har alltid vært en skamplett på familien at hun (Eileen) som jødinne kom inn i familien, og vi har heller ikke brydd oss videre om henne, men min onkel var glad i henne, og det har vi prøvd å respektere. Den som omtales er Eileen Bjørnson, enken etter teatersjef Bjørn Bjørnson, eldste sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, som er hadde flyktet til Sverige: En desember natt i 1942 stamper en 59-årig kvinne (Eileen) seg gjennom snøen over grensen til Sverige. Hun er i likhet med mange andre jøder på flukt fra jødeforfølgelsen som har nådd klimaks med arrestasjoner og deportasjon. Hun bærer på en koffert og er i følge med flere fra kultur- og teatermiljøet i Oslo. Den tyske okkupasjon av Norge førte til dyp splittelse i mange norske familier der noen sto på okkupantens side mens andre var aktive i motstandsbevegelsen. Så også blant barna til nasjonal ikonet Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørn Bjørnson var en uredd motstander av de tyske okkupanter og deres norske medløpere. Uredd gikk han til politiminister Jonas Lie og skjelte ham ut i forbindelse med at en av Bjørns bekjente skulle stilles for den nazistiske folkedomstolen. På den andre siden av skillelinjen sto Bjørns 2 brødre Erling og Einar. Særlig Erling var et aktivt NS-medlem som i skrift og tale søkte å bruke farens navn og pan-germanistiske synspunkter til støtte for politikken til tyskerne og Quisling-regimet.	Bjørnson, Aslaug "Braadland" (I24661)
3267	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10)
3268	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I746)
3269	Den 29.september 1342 fikk Sigurd pavelig dispensasjon til å gifte seg med Ingebjørg, datter til herr Erling Vidkunnsson, som han ifølge pavebrevet var beslektet med i 4. ledd. De var begge etterkommere til Alv Erlingsson den eldre av Tornborg.	Family: Sigurd Havtoresen på Sudrheim / Ingebjørg Erlingsdatter (F1846)
3270	Den 29.september 1780 får presten i Als, Jokum Irgens, og Katrine Elisabet Smidt kongelig bevilling til å hjemmevies av vedkommende prest. Ved Jokums død 1787 er nevnt datter Lene Johanne 5 år gammel. Hun, Anne Lene Johanne, ble hjemmedøpt i Als 17.juni 1783.	Family: Jochum (Joachim) Irgens / Katrine Elisabeth Smidt, "Irgens" (F5655)
3271	Den 3.april 1724 utstedte han avkall for sin morsarv på 234 riksdaler 2 skilling.	Jacobsen Brøstad, Jens "Smedstad" (I11584)
3272	Den 3.februar 1649 satt kong Frederik 3 på Frederiksborg slott i Danmark og underskrev et privilegiebrev til fire menn som ville anlegge et jernverk på gården Hassel i Modum prestegjeld i Norge. Et slikt privilegiebrev var helt nødvendig når en skulle begynne med industri. Uten Kongens tillatelse kunne ingen starte et jernverk eller andre større industriforetak, og det var Kongen som bestemte at bøndene som bodde rundt verket kulle levere kull og trevirke og utføre forskjellig former for pliktarbeid. Dette var ett av mange jernverk som ble startet i Norge i løpet av 1600-tallet. En viktig årsak til dette, var at Danmark-Norge var involverte i mange store kriger. Hæren trengte kanoner, kuler og andre typer våpen. Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere var det helt andre produkter som gjorde Hassel berømt. Det var fire mektige menn som sto bak dette jernverket på Eiker og Modum. Peder Vibe var rentemester, en høy stilling ved sentraladministrasjonen i København. De tre andre bodde i Norge og hadde viktige stillinger her. Hans Eggertssøn var borgermester i Christiania (som Oslo het den gang), Johan Gaarman var slottsskriver på Akerhus, og Christian Mogenssøn var fogd i Gudbrandsdalen. Ingen av disse eierne hadde noe å gjøre med oppbyggingen av jernverket eller den daglige driften. Det ble satt bort til en franskmann som het Francois Coudrioux. Han var bergmester og hadde ansvaret for driften av Hassel jernverk de første årene.	Cudrioux, Francois (I722)
3273	Den 3.søndag i advent skriver Oskar til datteren Ruth i Chicago. De er ferdige med å fordele de to pakkene hun har sendt hjem til jul. Erna har reist til Selsbak med gavene til Sverres og Ragnars familier, ifølge fordelingen som mor Klara forklarte i sitt brev fra lørdagen. Han beskriver julepakkene fra datteren slik: det var en indholdsrik pakke som det var en spendende og underholdende avfære at pakke ut, - av indholdet gik det meste til mig og Erna - hun blev mer og mer forstyrret efter som utpakningen skred frem. Jeg må sige Dere så mange tak for alt vi fik - det var nytige og kjærkomne ting - som sparte mig for mange kroner. Ruth og Einar har begynt sparing, ved å sende penger til Oskar, for at han skulle sette pengene inn på en bank i byen. De modtagne 140 kr: er indsat i Thms spareskillingsbank det glæder mig at mit forlag blev godt optat - og jeg håper De fra nytår går på med krum hals og lar bankkontoen vokse så De vil ha et rygstø når De er kommet hjem - for start av et eller andet - jeg tror helst i Oslo - det vilde være lettere. Vi vilde da også flytte dit - forutsat at Einar ikke har noget derimot, ja dette er kun en tanke som kan snakkes nærmere om. En glædelig jul og et godt nytår for Dere begge to ønskes av Eders Mor og Far.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
3274	Den 30. oktober 1665 utgikk det en ordre til biskopene i Norge at ogs? de under 12 ?r n? skulle inn i manntallet. Samtidig ble de prestene som overhodet ikke hadde svart eller m?tte sende inn rettet manntall, purret. Resultatet av dette var manntallet av 1666. Det har en varierende karakter; noen steder er bare de under 12 ?r tatt med, andre steder er det fullverdige manntall, og igjen andre steder er det forskjellige melloml?sninger. De fleste svarte i l?pet av 1666, men noen brukte lenger tid, og de siste svarene kom f?rst inn i 1669. Det virker som om Titus B?lche etterhvert ikke hadde samme tid til ? engasjere seg i manntallsarbeidet. H?sten 1665 var han blitt borgermester i K?benhavn, og han delte seg n? mellom de to embetene til kommiss?rembetet for kirkene i Norge ble opphevet i 1670. Videre bearbeidelse strandet tildels ogs? p? prestenes sommel med ? sende inn lister. De siste bearbeidete manntallene fra Titus B?lche stammer fra januar 1666. I 1684 d?de Titus B?lche, og hele hans arkiv ble da oversendt til Rentekammeret. De originale preste- og fogdelistene var dengang bare l?se lister som var buntet sammen; de er senere bundet inn, og sogneprestenes manntall utgj?r idag 36 protokollbind, mens fogdenes manntall er samlet i 20 bind. Bindene er ordnet topografisk, og hvert bind har innholdsfortegnelse som viser hvor i protokollen listene for 1664 og-66 (evt. andre ?r) st?r for hvert prestegjeld. Manntallet er tiln?rmet fullstendig, med unntak av byene og Finnmark, som ikke ble registrert. Det er rubrikker med opplysninger om g?rdenes navn og skyld og derunder navn og alder p? oppsittere, deres s?nner, tjenestedrenger og husmenn. Den siste fungerte ogs? som samlerubrikk for dem som ikke passet i de andre rubrikkene. Manntallet av 1666 kan v?re f?rt p? litt forskjellig vis. I eksempelet fra Fet p? Romerike, som er brukt som illustrasjon, kan vi se at rubrikken ?S?nner?fra 1664 er forandret til ?S?nner som ey i forrige Mandtaler ere indf?rde? i 1666. Manntallet av 1663-66 er et rikt kildemateriale. Som nevnt er det s? godt som fullstendig bevart, og dertil kommer at de to prestemanntallene med noen ?rs mellomrom gir oss mulighet til ? kontrollere opplysningene, og da s?rlig sammenholdt med fogdenes manntall. Disse kan ofte ha egen kildeverdi med selvstendige opplysninger, men de kan ogs? bare v?re kopier av prestemanntallene. Den f?rste som foretok en statistisk totalbehandling av opplysningene i manntallene 1663-66, var T. H. Aschehoug i 1848; han var da 26 ar gammel. Dengang manglet atskillig fler av listene enn i dag, men utfra de som fantes, sannsynlighetsberegnet han den mannlige befolkning for hvert prestegjeld, likeledes for Finnmark og byene (med forholdstall fra folketellingene i 1769, 1801 og 1815) og la til 107% for kvinnene. P? den m?ten kom han frem til at det var en totalbefolkning p? ca. 450.000 mennesker i Ncrge rundt 1665.	Source (S51)
3275	Den 31.januar fylte bror Martin Hugaas 74 år, skriver Klara. Det fortelles at han nylig hadde - falt paa gaten og slaat Ryggen sin, og at Johanne - laa og har haft et let slag.	Family: Martin Karelius Hugaas / Johanne Petrine Endresdatter Sporstøl, "Hugaas" (F695)
3276	Den 31.juli 1882 ble han befordret til korpslege i Bergenske brigade.	Hoffmann, Reinholdt (I474)
3277	Den 36 Aar gamle kone Anne Gurine Gundersdatter døde 4 dager etter en slags feber 4 dager etter sin siste fødsel.	Gundersdatter Fossum, Anne Gurine (I6748)
3278	Den 39 år gamle Aurelia bor sammen med sin mor og ugifte søster Wirginie.	Cudrio, Aurelia (I989)
3279	Den 4.februar 1760 står enkemand Lars Hansen Qvistad og enkefru Beritte Ingbritsdatter brudgom og brur på Inderøya. De to ble trolovet 13.november året før.	Family: Lars Hansen Kvistad, "Qvistad" / Beritte (Beret) Ingbritsdatter Snerting (F1640)
3280	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1068)
3281	Den 4.oktober 1782 tar han borgerskap som høker og øltapper i Kristiania. Anv. 28.januar 1873.	Jørgensen Abelbom, Peder (I8206)
3282	Den 41 år ugifte Wirginie bor sammen med sin mor og ugifte søster Aurelia i Tomtegaden 11.	Cudrio, Virginia (Wirginie) (I990)
3283	Den 42 år gamle Helen Lorentzen bor i Bronx, New York under folketellingen i 1950, registrert 4.april. Der står det at hun jobber som "Tilling Master Molds" i en "Plaster Factory". Hun er skilt og bor sammen med: Sønnen George, 20 år og født i New York, og hans kone Gertrude, 19 år, og deres datter Linda, født i juni i New York. Sønnene Frederick, 18 år, og Edvard, 13 år, og datteren Florence, 3 år. Alle født i New York.	Ayers (Ayres), Helen Lula "Lorentzen" (I3838)
3284	Den 46 år svenskefødte skomagermanden Johan Fredrik Bjurvald som bor i Sandefjord ble ægteviet 7.oktober 1868 med sin 31 år gamle Gunhild Marie Stenersdatter.	Family: Johan Fredrik Bjurvall / Gunhild Marie Stenersdatter Moejet, "Bjurvald" (F92)
3285	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17472)
3286	Den 5.desember skriver Klara et nytt brev til Amerika: ..tirsdags morgen reiste Aasta og lille Atle til byen for at reise til Heimdahl men da hun kom til byen fik hun høre af Ingeleiv at Kirsten var meget syk gik saa op til hende og da har dem netop sent bud after Doktoren saa Aasta blev der hele dagen. Doktor Halse kunne ikke gjøre noget alene saa maatte dem ringe op Doktor Brant, saa dem var da to, og om kvelden var hun da lidt bedre men hun skal nu ligge og alt maa være stille om hende, Sukkersyken har tat sig op saa nu maa hun begynde med fuld og streng diæt ijen, og dertil en voldsom blødning saa de stod nok om livet ijen, og de er da ikke at undres over saa megen motgang som hun har. idag skal jeg ned for at se om hende, jeg har ikke fred før jeg for se hende ijen, Aasta reiste hjem igaaraftes, men hun kommer snart en tur ijen for at se om Kirsten..	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
3287	Den 5.februar 1936 skriver farmor Klara Lorentzen til sin datter Ruth Zinow i Chicago, og nevner sin sønn Karl Kristians familie: Hos Carl er alt også bra. Alle barna ...er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske...	Lorentzen, Turid "Møller" (I35)
3288	Den 5.februar skriver farmor Klara Lorentzen til sin datter Ruth Zinow i Chicago og forteller om sønnens familie: Hos Carl er alt også bra. Alle barna ...er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske...	Lorentzen, Asbjørg "Trulsen" (I43)
3289	Den 5.februar skriver farmor Klara Lorentzen til sin datter Ruth Zinow i Chicago og forteller om sønnens familie: Hos Carl er alt også bra. Alle barna ...er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske...	Lorentzen, Randi Aagot "Nedrelid" (I45)
3290	Den 5.januar var Aasta og Atle Aune med barna på jernbanens juletrefest i Steinkjer, utenom sønnen Halvard, som var hjemme på Agle med mormor, morfar og Erna. På juletrefesten var også familien Haugnæss, Ellinor, Herbjørn og lille Klaus.	Haugnæss, Klaus Helge (I610)
3291	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1099)
3292	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F28)
3293	Den 5.september 1728: Christopher Johan Mohrsen (I12569) ble ihjelstukket av kaptein Hans Christoph Lillienskiold på hjemveien fra et middagsselskap hos løytnant Ole Blichfeldt på Hedmark.	Lillienskiold, Hans Christopher (I7491)
3294	Den 56-årige Berit Hansdatter Estenstad ble gravfestet fra Soknedal kirke 12.november 1735.	Hansdatter Østhus, Berit "Estenstad" (I13011)
3295	Den 5te August 1859 flyttede vi ind i Rectorboligen, der vel i visse Henseender var rummelig, men hvad Indredning og Værelsernes Udstyr angik lod Meget tilbage at ønske Mangler, som dog for største Delen lidt efter lidt bleve udbedrede.	Brinchmann, Alexander (I32)
3296	Den 6. søndag etter Trinitatis 1768 i Ranum kirke, ble soldat Erich Larsen Hildrum copuleret med sin pige Siri Larsdatter Vægloe. De skulle få 4 barn: John Erichsen ble født 1768. Ved skifte etter Erik Larsen Eliasnesset 16.desember 1800, er både han og broren, Lorentz Erichsen, oppført som gift, ogbosatt som soldater i Trondheim. Lorentz Erichsen. Døpt i Ranum kirke 16.desember 1770. Reiste til Trondheim, giftet seg med Hjertrud Svensdatter, og ble opphavet til Lorentzen-slekten i Trondheim. Beret Margrete, født ca. 1776. Konfirmert 23.oktober 1791. Ved skifte 16.desember 1800, som nevnt ovenfor, er Beret ugift. Lars Erichsen, født og døpt i 1772, døde før 1800.	Family: Erich Larsen Navlus, "Hildrum" / "Eliasnesset" / Siri Larsdatter Vægloe, "Hildrum" / "Eliasnesset" (F738)
3297	Den 6.desember 1878 ble et tog med personell og deres bohave penset inn på feil spor og kjørte i fjellveggen. Ulykken krevde ett menneskeliv. Fra Flekkefjordsposten, fredag 11.desember 1903 under overskriften - Et trist 25-Aars Minde: Søndag var det 25 Aar, siden det første Tog paa Smaalensbanen rullede ud fra Østbanestationen i Kristiania. Toget var meget langt, 2 Lokomotiver og c. 35 Vogne. Det medbragte Betjening med Familier og Flyttegods, Inventarielager og Kontorrekvisita m.v. til den nye Bane. Kl.9 om Morgenen forlod Toget Kristiania under livlig Hilsen og Viften til gjenstaaende Slægt og Venner. I Kupeerne herskede bare Fryd og Glæde. Der var nemlig yderst faa, som ikke ved Banens Aabning havde opnaaet Avancement. Nu sad de der saa fornøiede, tittet gjennem Vinduerne ud paa de ukjende Landskaber, som de drog forbi, tænkte paa sin nye Stilling og maled Fremtiden lys og god for sig og sine. Men Glæden skulde snart forvandles til Sorg og Jubelen til Graad. Ved Oppegaard Station, 18 km. fra Kristiania, blev Toget ved Misforstaaelse af en Anlægsfunktionær ledet fra Hovedlinjen ind paa et Bretspor, der endte mod en Fjeldvæg. Begge Lokomotiver og de 7 forreste Vogne blev aldeles ødelagte, dels betydelig ramponerede. Lokomotiverne kløv opover Fjeldvægen, væltede ned igjen og blev liggende, det ene paa Siden, det andet paa Ryggen med hjulene iveiret. Paa Lokomotiverne var foruden Maskinfolkene Ingeniør Hoff. Han kom heldigt fra det. Men to af Maskinfolkene kom tilskade. Værst gik det dog to Funktionærer, som opholdt sig i forreste Brætvogn. Overkonduktør Gulbrand Ihle blev trukket frem fra Ruinerne frygtelig lemlæstet. Han var død. Det var hans første Tur som Overkonduktør. Materialforvalter Evensen hadde ogsaa faaet svære Kvæstelser, som medførte aarlange Lidelser. Ved Eidsvold-Hamarbanens Aabning blev han Stationsmester ved Minne (det gamle Minnesund). Forresten var der jo mange, som fik Buler og Saar, men ikke af nogen alvorligere Betydning. Overbestyrer Engelstad var ogsaa med Toget, og det var heldigt. Han tog strax med Ro og Koldblogighed Ledelsen. Medens Redningsarbeidet paagik, sendte han Bud til Kristiania - Telegrafen var ikke færdig enda - efter Maskinhjælp. Den Del af Toget, som var ubeskadiget, returnerede til Kristiania om Eftermiddagen Kl.3. Atter Møde med Slægt og Venner, men ingen Jubel. Enhver gik stille og bedrøvet hjem til sine. 25 Aar er nu svundet siden den Dag. Mange, mange af dem, som dengang stod i Arbeide og Ansvar, er nu gaat til Hvile. Men der er vel ogsaa endel Funktionærer igjen, som Søndag med Vemod mindes 6te December 1878. Kilder: Flekkefjordsposten, 11.desember 1903. http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/opphistalfa.pdf http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/opphistkrono.pdf	Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
3298	Den 6.juni 1676 Philosophiæ Baccalaureus.	Christophersen Withe, Sebastian "With" (I2008)
3299	Den 6.november 1763 introduseres Joen Thorsøn Hamres qv. i kirken. Dette er Licias mor.	Joensdatter Hamre, Licia (I13309)
3300	Den 6.oktober er Anders Svenungsen Velund og hustru Olaug Olsdatter døbt. Faddere: Ole Svenungsen Eng, Hans Hansen Vatnemellem, Jøran Vatnemellem, Ingeborg Larsdatter ibid og Anne Pedersdatter Græsholet.	Andersen Velund, Ole (I6727)