Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 3,501 to 3,550 of 17,426

#	Notes	Linked to
3501	Den 21.april 1838 ble det sendt ut en innbydelse til innbyggerne i Larvik om å tegne et bidrag til opprettelsen av en sparebank for byen. På et møte 19.juli ble det meddelt at - Indretningen efter de tegnede Bidrag maa ansees fundert. Kirkesanger Hoff og kjøpmann C.W. Barfoed finnes blant de bidragsytere, som etter den eldste plan for Sparebanken hadde å fungere som dens forstandere, og som ydet 5 speciedaler årlig i 3 år.	von Essen Barfoed, Carl Wilhelm (I5715)
3502	Den 22. april 1740 utsteder Halvor avkall til sin svigerinne Anne Schiltroed for utbetaling av Helenas resterende arvemidler (rdlr.5-2-16), og snart forlot ektefellene Skien med sin lille datter. Familien installerte seg på gården Øvre Bestum i Aker, som Halvor 12.februar 1740 hadde fått skjøte på fra veiermester i Kristiania Abraham Preutz for 870 riksdaler. Høsten 1742 var Halvor Jacobsen fraværende utenriks hvorpå hans kreditorer begynte å gjøre sine krav gjeldende overfor Helena, som satt på Bestum med to små døtre. At situasjonen var prekær viser et brev hun sendte til sin familie (?) og som ble opplest under auksjonen året etter: Christen Nielsen Grimmelund paa Enken Hellena Erboes Vegne indlagde et skrift dateret d: 3de Decembr: 1742, hvortil han sig reffererede af følgende ord: Høytærede goede Venner og kiere Svogere. Det er vel Eder ikke ubekiendt hvorledes min Mands Broder Lars Jacobsen Oxhovet og Jon Johansen Schøyen, for deres til højædle og Velbaarne Hr:Etats Raad og Laug-Mand Petter Vogt, oven paa Pandtet Gaarden Bæstum for min Mand Halvor Jacobsen indgangne Caution, har udi min Mands fraværelse, uden Riges med hans førende Skib, indgaaet udi Vores Boe med Arrest og Sequestration, og derved gaaet mig saa nær, at Jeg er fratagen, hvad Jeg baade til mig, folk og Creatures Underholdning behøvede, at Vi er ude paa Vejen til at sulte ihiel, endskiøndt den goede Mand ikke endnu har beviist eller kan beviise sig noget Tab, at have haft ved deres Caution for Os, ikke det alleene har paa nu sidst afholdte Høste Ting, da uden noget tilsvar i Sagen og Lavlags foregaaelse udbreed deres Jiherdighed saa sterkt at de har formaaet Soren-Skriveren til at give sig Dom i Sagen, hvorved min Mand som fraværende i all den Tiid er reent betaget hans forsvar; hvilken Dom de har ladet forkynde , og truer med at vil exequere den udi de arresterede Midler, og strax giøre samme i Penge ved offentlig Auction. Goede Venner og Svogere , hvad er nu herved at giøre, andet end Vores Boe maa blive aldeeles ruineret, uden J vil af medfød kiærlighed og Christen Medlidenhed komme til hielp, og paa een slags maade , saa disse saa hidsige folk tilfreds stilles, til min Mands hiemkomst, om gud vil; Thi beder Jeg derfor allervenligst at høytærede Venner og Svogere, vil beviise mig den Kiærlighed og giøre Eders Contra Caution til forbemeldte Lars Jacobsen Oxhoved og Joen Johansen Schøyen, paa det de ikke skal ruinere mit Boe med Execution udi min Mands fraværelse, derjmod og naar J vil beviise mig og min Mand den tieniste, skal J have fri Ret og adgang, til alle de arresterede Midler, efter Sequestrations forretningens Indhold, enten J vil tage dem udi Eders værge selv, eller om J vil betroe mig dem i min Mands hiemkomst, om han da ikke løser Eder ud fra Eders Caution, saa maae J, som udi saadan Nød hielper Os, uden nogen Dom eller Execution Straxen lade giøre alle de arresterede Midler udi Penge ved Auction til Eders Cautions Afbetaling; Saaleedes skal da Midlerne være Eders til forsikring for Eders Caution; Gud skal Velsigne Eder hielp udi det begierte, hvorjmod Jeg forbliver Eders tienstvilligste Tienerjnde. Bæstum i Aggersheret d:3de Decemb:1742. Hellena Halvor Jacobsens. Ole Madsen Smedstad, Jens Jacobsen Smedstad, Even Haagensen Hokmen, Christen Nielsen Grimmelund. Den 20.februar 1743 opprant og auksjon skulle avholdes hos Helena Erboe på Bestum. Selv var hun syk og sengeliggende og trodde ingenlunde at hendes Mand er død og omkommen, og derfor protesterede imod Auctionens Begyndelse, Drift og fremgang. På forespørsel om hun for inneværende års bruk og beboelse ville og kunne stille nøyaktig kausjon for all påkommende skade, på jorden og bygninger samt alle ordinære og ekstraordinære skatter og avgifter, og renter for kjøpesummen til den kjøpende, svarte Helena aldeeles ej at kan beboe eller befatte sig med Gaarden i nogen Maade. Foruten løsøret, som gikk under hammeren for 152 riksdaler, ble Bestum tilslått overvisitør i Christiania Bertram Petersen på budet 710 riksdaler (auksjonsskjøte utstedt 1.mars). Boets aktiva andro altså til 862 riksdaler, med gjelden i boet kjennes ikke. Ved Ingeborg Andersdatters død 1760 opplyses det på skiftet at hennes sønnedøtre Anne Sommer og Ingeborg oppholdt seg i Christiania , sistnevnte hos moren Lene Erboe i Møllergaten.	Jacobsen Smestad, Halvor "Bestum" (I7611)
3503	Den 22.januar 1714 ringes det i Nykirka i Bergen for Madam Anna Schielderobs, som gravlegges i korset med alle kl. og l.p.	Jensdatter Schjelderup, Anna "Schreuder" (I1872)
3504	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I11)
3505	Den 22.oktober 1636 ble Jens hoffpredikant ved Christiansborgs Slotts Kirke.	Pedersen Schjelderup, Jens (I1889)
3506	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1080)
3507	Den 23.mai 1946 ble Arnold Petter Guttelvik avhørt av samme Erling Berntsen på landsvikavdelingens kontor i Trondheim. Guttelvik var fra Stokksund, og hans mor Julie var søster til Johan Martin Eide. Han hadde tidliger jobbet som assistent ved Trygdekassen og som bokholder, og var ikke tidligere verken bøtelagt eller straffet. Han hadde ikke vært medlem av N.S. eller sympatisert med tyskerne, sa han. Bokholder ved firma Joh. Eide & Co. a/s hadde han vært inntil medio mars 1943, men hadde også vært behjelpelig under tilfeldige nærvær i Trondheim senere. Han bekreftet stort sett i sin forklaring det som hans onkel Johan Martin Eide hadde sagt ved sine avhør tidligere i mai. Om kontant betaling sa han: Når det av politiet framholdes at kontantomsetningen til tyskere har vært kr.195.000,- for tiden 1/1-1941 - ultimo april 1944, så er ikke dette riktig. I dette beløpet må være inkludert en hel del kontantbetalinger fra norske videreforhandlere (salg til norske forbrukere har ikke forekommet). Dessuten er formentlig endel sjekkbeløp inkludert i forannevnte beløp idet endel av sjekkene ble postert som kontantinnbetalinger - altså ikke kontoført. Jeg vil støtte J. Eides antakelse om kontantomsetningens størrelse for så vidt angår tyskerslagene. Såvidt meg bekjent er det fra firmaet ikke solgt noen varer uten at omsetningen er bokført. Det har sin riktighet at det ble drukket adskillig på firmaets kontor i Fjordgaten 49. Dette var både tysk og norsk brennevin. En rekke av J. Eides kamerater kom dit med brennevin og likeså kjøpte J. Eide endel brennevin hos tyskere. Det er derimot uriktig ikke tilfelle at flere tyskere brukte å delta i drikkeselskapene. Likeså er det uriktig at man brukte å betinge seg varer som vederlag for varer som solgtes til tyskere. At Ruth Lorentzen måtte slutte hos firmaet som følge av fyll og utskeielser, er fullstendig uriktig.	Eide, Johan Martin (I601)
3508	Den 23.mars 1762 giftet de seg i Bakke kirke (som den gang lå utenfor Trondheim). Major Dons`s bryllup sto på svigerforeldrenes gård Singsaker. Lorentz og Cornelia hadde 6 barn, bl.a.: 1. Paul, f.1764, Trondheim, d.1830. Gift med Susanna Elisabeth, og senere Bolette Katrine Greve (1759-1817). 2. Marcus Frederich, f.10.september 1768, d.16.august 1827. Han var Oberstløytnant. Gift 1.gang med Marianne Cathrine Kristine Schaffenberg f.1767, d.17.juni 1797 i Trondheim. Gift 2.gang med Anne Fredruke Klingenberg Matheson f.4. juli 1779 i Børsa, d.29. oktober 1857 i Trondheim. 3. Jens Bing, f.6.desember 1771, Stangvik, d.29.april 1823. Handelsmann og eier av Havnvig i Ibestad. Gift 1794 med Ingeborg Anna Normann (f.september 1758, d.22.juni 1843). Barn: 3.1. Cornelia Susanne, f.1796, d.1867. 3.2. Nikolai, f.1798, d.1891. 3.3. Maren Andrea, f.1801. 3.4. Jens Bing, f.22. april 1797 i Trondheim, d.15. oktober 1851 på gården Oksbåsen under Sildevåg i Halmøy sogn, Fosen prestegjeld. Gift 11. mai 1828 m. Clara Marie Lemvig Valderslev (f.1801, d.mars 1879).	Family: Lorentz Dons / Cornelia Susanne Klingenberg, "Dons" (F1276)
3509	Den 23.mars 1858 bekjentgjøres det i Trondhjems Adresseavis: Indtil Dato er Afgift erlagt til Throndhjems Kommunekasse at 163 Hunde, der eies eller besiddes af nedenanførte Personer. Saafremt Nogen her i Byenendnu maatte være i Besiddelse af Hund, for hvilken Afgift er erlagt, eller saafremt Nogen herefter i Aarets Løb maatte komme i Besiddelse af nogen Saadan, forventes Anmeldelse herom uopholdeligen afgivet til Politiet. Heunder nevnes så fisker Svend Lorentzen i Sandgaden 29.	Lorentzen, Svend Andreas (I1169)
3510	Den 24.august 1932 nevnes Erna i et brev fra bestemor Klara til hennes datter Ruth i Chicago: Klara skryter av Erna, som de snart vil skal konfirmeres, hvor flink hun er i huset. Hennes bror Johan Hugaas har vært på besøk hos dem, også - han var aldeles overgit over at Erna var saa flink.	Lorentzen, Erna "Søgård" / "Berg" (I730)
3511	Den 24.januar 1680 ble det til Domkikren betalt for begravelsen til Anne sl. Jørgen Schieldrops. Kilde: Joh.E.Brodahl: Trøndersk personalhistorie, Trondheim 1935.	Hansdatter Busch, Anna "Schjelderup" (I8092)
3512	Den 24.november 1895 står det i Trondhjems Adresseavis: For al deltagelse ved min mands sygdom, død og begravelse takkes hjerteligst. En særlig tak til min mands arbeidskamerater. Karen Lorentzen.	Lorentzen, Fredrik Christian (I500)
3513	Den 24.sepember 1720 fikk Lars Jacobsen Smestad bygselbrev av Johan Krefting på gården Oxhoved i Bærum. I Bærum - En bygds historie bind 1 (Kristiania 1920) side 189 står det følgende om brukere av Blommenholm: Lars Jakobsen, søn av Jakob Olsen Smedstad i Aker, var bruker fra 1720-aarene. Hans hustru var Anne Andersdatter. Info fra Tom s. Vadholm: Oxhud/Oxhode/Oxhoved er det gamle navnet på Blommenholm gård i Bærum. Den 20.oktober 1728 ble følgende dokument utstedt i Christiania: Underskrevne Lauritz Jacobsen boende paa gaarden Oxhovet i Bærum kiendes og giør Vitterligt, at som min kiære Fader Jacob Olsen der Eiede og beboede gaarden Smedstad i Aggersherret, nu ved døden er afgangen og Jeg som ælste Søn efter ham der til er aasædet berettiget, og min yngre broder Jens Jacobsen Corporal ved Hr.Major Harboes Dragun Compagnie forlanger, at komme til forbemelte Smedstads beboelse, saa haver ieg nu af fri Villie og Velberaad hue overladt bemelte min broder for sig og hustru, at nyde baade min aasædes og beboelses Rett til bemelte gaard Smedstad, til deris nøttiggiørelse som bæst vides kand, og som ieg for samme min aasædes og besiddelses Rett til gaarden Smedstad er skeet fuldkommen fornøyelse og mig betalte reede penge 400 rdl. siger.., Saa hiemler og tilstaar ieg min broder Jens Jacobsen at træde i min Stæd til gaardens beboelse.. til bekræftelse under min haand og Signete, samt tillige ombedis min kiære Moder brode Sr.Jens Hellesen og min fætter Siver Tomesen Holter med mig til vitterlighed, at stadfæste. Christiania d.20.October 1728. Lauritz Jacobsen Oxud. Jens Holter. Sivert Holter.	Jacobsen Brøstad, Lars (Lauritz) "Oxhud" / "Oxhoved" (I11579)
3514	Den 25 august 1762 ble det holdt skifte på gården Hermelien etter forrige direktøren på Løchens kobberverk Hans Rasmussen Muller. Flere barn oppgis. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1937 Vol.6 Nr.2: Skiftet ble sluttet 1.mars 1763, og boet ble oppgjort med aktiva 7.304 riksdaler 9 3/4 skilling, mens gjelden utgjorde 3.319 riksdaler 14 3/4 skilling. Til fordeling mellom arvingene ble 3.984 riksdaler 3 ort 19 skilling.	Rasmussen Müller, Hans (I2086)
3515	Den 25.februar 1876 ble han utnevnt til kompanikirurg i Trondhjemske brigade med stasjon i Trondheim. Familien flyttet da til Trondheim.	Hoffmann, Reinholdt (I474)
3516	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F8020)
3517	Den 25.juli 1766 ble Aage Christian Irgens beskikket til præst i Vejerslev.	Irgens, Aage Christian (I12842)
3518	Den 25.oktober 1664 ble Claus Stabel anmodet om å uttale seg i en skattesak, og da kalles han - forrige foged. Da det ble holdt åbodsforretning i fogdgården i januar 1660, må han ha frasagt seg fogdstillingen omkring 1659.	Bastiansen Stabel, Claus (I3163)
3519	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F8020)
3520	Den 26.august 1961 skriver Alex Brinchmann at den lille familien på tre har flyttet til Bodø.	Brinchmann, Marit "Halvorsen" / "Kleiberg" (I1114)
3521	Den 26.februar 1893 ble Otto Christian Hiorth forflyttet til Levanger legedistrikt. Her virket og bodde han fram til sin død 15.mai 1906, og her utførte han et mangesidig, tiltaksomt og velsignelsesrikt virke både som lege og offentlig tillitsmann: Sjelden faller det i noe menneskes lodd å vinne så mange hjerter og virke til så megen velsignelse som tilfellet var med Dr.Hiorth. Ved sykesenga ble han mottatt med forventning og tillit. Et godt ord, et lunt smil, som lyste av hjertens godhet, fulgte ham, hvor han gikk og stod... Men det største og bedste ved ham, var hans rike hjertelag, hans dype frimodige tillit. Han tålte ikke å se eller høre om nød uten å hjelpe med råd og dåd om han kunde. Dette skriver en Levangerbygding i dagsposten i 1906. Otto Christian Hiorth var lege ved Levanger lærerskole og Falstad skoleheim, styremedlem av frivillige ske- og fattigpleie, ledet nyordningen av byens hygieniske forhold etter brannen i 1897 som formann i Sundhetskommisjonen, og tok virksom del i arbeidet for de tuberkuløses pleie i Nord-Trøndelag fylke. I en nekrolog i Tidsskrift for den norske legeforening skrev mædicinldirektør Holmboe i 1906: Som læge vandt Hiorth befolkningens tillit og hengivenhet overalt hvor han virket, og han fortjente den også fullt ut, dyktig og samvittighetsfull og oppofrende som han var. Han var sine venners ven og neppenoens uven. Han var av de læger som i særlig grad har forstått å erobre seg den aktelse, tillit og sympati innen sin virkekrets, som er en nødvendig betingelse for at lægens virke skal lykkes og bære frukt. Dr. Hiorths gate er i Levanger, og ligger i området sykehuset - stadion.	Hjorth, Otto Christian (I995)
3522	Den 26.juni 1710 søkte 64 år gamle Anton om å få gifte seg med 28 år gamle Dorothea, uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen.	Family: Antonius (Anthoni) Brinchmann / Dorothea Hansdatter Stub, "Brinchmann" (F860)
3523	Den 26.mai 1805: Jon Larsen Havsteenhouens og Christina Sivertsdatters børn Johana. Faddere var: Tante Karen Sivertsdatter Uglen, Randi Olsdatter Havsteenshouen, Kirsten Rasmusdatter Stavnmyren (?), Jon Eliasen Uglen og Ingebrigt Nielsen Stavne. Johanna var født pp husmannsplassen Nedre Havstenshaugen.	Jonsdatter Havstenshaugen, Johanna "Lorentzen" (I1170)
3524	Den 26.mars 1718 fikk Jacob og Sophie Catharina Matheson en sønn, Jacob, i Hamburg i Tyskland. Denne Jacob hadde visstnok 2 søstre, men var eneste sønn.	Jacobsen Matheson, Statius Jacob (I1810)
3525	Den 27 år gamle adjunkt Alexander Brinchmann ble gift med 23 år gamle jomfru Maren Johanne Hoffmann. Fedre og forlovere var toldkasserer Kristofer Brinchmann og distriktslege Jakob Hoffmann. Tillysningsdagene var 27.mars, 3. og 10.april. Artig å merke seg: Eneste datter på Brinchmann-siden (Louise Fredrikke, Alexanders søster) ble gift Hoffmann (Johan Christian, Maren Johannes bror). Eneste datter på Hoffmann-siden (Maren Johanne) ble gift Brinchmann (Alexander). Alexander selv skriver i 1863 om deres bryllup slik: Under saadanne Sysler løb Vinteren hurtigt, og Brylluppet blev fastsat oprindelig til 13de April, mine Svigerforældres Bryllupsdag, men da Marenjohannes broder Gottfred til den Tid ikke kunde naae hjem fra en Udenlandsreise, hvorpaa han befandt sig, omberammedes Dagen til den 24de April, en Søndag. Klar og sommervarm fremskinnede endelig den længselsfuldt forventede Dag, Gottfred kom om Formiddagen og Alt var færdigt. Mathilde Pettersen i Forening med de to Brudepiger, Maren Johannes Barndomsveninder, daværende Trina Rechdal (nu Fru Lind), og Sara Gørvell (nu Fru Greger) havde pyntet Bruden. Hendes Dragt var simpel, men fiin - hvit klar Bobinetskjole med hvidt Slør over Myrtekrandsen: ikke engang som Brud vilde hun svigte det Princip, hun hyldede og i sit hele Liv gjennemførte Tarvelighed i Klædedragt; (af Guldstads bar hun sjælden andet end sin Forlovelsesring; hun havde ikke engang, som de fleste af hendes Veninder, Huller i Ørene til Ringe). Kl. 2 om Eftermiddagen rullede det store Vogntog afsted fra Brudehuset foruden Brudeparret og Brudepiger, Forældre og de talrige Søskende paa begge Sider samt Andre af de nærmeste Slægtninge; de fjærnere staaende Bryllupsgjæster, paa nogen faa Familier nær saagodtsom alle Byens conditionerede Indvaanere, vare tilsagte til Møde i Kirken. Denne var af Brudens Veninder festligt udsmykket, Sangen udførtes af et indstuderet Mandschor af Brudeparrets Venner, og efter en gribende Tale forrettedes Vielsen af den alderstegne Præst, Provst Deinboll, der i sin Tid havde confirmeret os begge. Hjemkomne til Brudehuset modtoge vi den hele Bryllupsskares Lykønskninger, hvorpaa man begav sig til Middagsbordet. Her havde Venskab beredt os en ny Overraskelse i nedenstaaende to af Adjunct P. G. O. Dørum og Corpslæge Chr. Smith forfattede Sange, der i elegant utstyrede Exemplarer fandtes omlagte ved hvert Couvert, og som ved Bordet bleve afsungne af samtlige Gjæster, saa mange, baade Damer og Herrer, som kunde synge. Sange ved Adjunct Alexander Brinchmanns og Jomfru Maren Johanne Hoffmanns Bryllup den 24de April 1853. Mel. For Norge Kjæmpers Fødeland. 1. Da I for Altret knælede En Lysets Alf var inde I Eders Bo og levnede Hva vist I der vil finde. Gid selv den Skat fra Himmelen I silde bære hjem igjen ! Thi holde I kun fast ved den, Som Leg vil Livet svinde. 2. Det er en kostbar Ædelsteen : O, Hvor dens Straaler tindre ! Et Kors med Farve sølverreen Fremskinner fra dens Indre. Den Steen, som hedder : M u n t e r t S i n d I N ø i s o m h e d bør fattes ind : Og havde I end Jasons Skind, Da var dets Værd vel mindre. 3. En Plante fiin staaer tæt derved, En Blomst af Edens Have, Og Blomsten kaldes : H u u s l ig F r e d, Er Himlens bedste Gave. Med varsom Haand den kjærlig plei, Den da for Eder visner ei, Og saares I paa tornet Vei, Af den I Balsom have. 4. Saa deiligt lyser Brudekrands, De fagre Lokkers Smykke : Vi see i Haabets Straalekrands Vor Brinchmanns Fremtidslykke : Thi K j æ r l i g h e d er Glædens Lyst Og Kjærlighed er Sorgens Trøst. Gid mange Aar du til dit Bryst Din elskte Viv maa trykke ! ! ! Mel. Vær du kun rolig, du skal gaa fri. 1. Nu har I ventet i trende Aar - de var jo vistnok lange - men naar i dag I hinanden faaer, kan I ei meer forlange. 2. Jeg selv har gaaet i hele ni - tro mig, det var for mange - og ventet paa, at jeg skulde i Ægteskabshavn anlange. 3. Jeg lærte dengang den Kunst at spaae, for at fordrive Tiden. Nu skal I deraf Profiten faae, Takken faaer jeg nok siden. 4. Jeg seer i Aanden nu Parrets Hjem - Kjærligheds lille Eden - der kommer Lykken og kroner dem med alle Goder herneden. 5. Ja rigtig er det et yndigt Hjem - inderlig peent og propert - det passer netop saa vel for dem, smagfuldt og smukt og sobert. 6. Men skjønt det ret er et deiligt Huus - Vægge med Glandstapeter - er der ei Rum dog for Suus og Duus, og ei for store Fêter. 7. Nei smaae morsomme Vennelag vil der i stedet vanke, Munterhed og Musik og Smag og lidt fornuftig Tanke . 8. Om ei jeg feiler - et Aar i dag, - lyver vel Almanakken ?- da staaer det netop et saadant Lag midt op`i Kirkebakken. 9. Men Bakkehuset blir snart for smaat, - Stakler I maa udvandre - dog faae I altid det saare godt, hvor I følge hverandre. Disse Sange bidrog ikke lidet til at forhøie den glade Stemning ved Bordet, og denne udstrømmede i en rig Afvexling af Skaaltaler. Efter Middagen, der indtoges i 2den Etage, fordeelte Gjæsterne sig i de nedre Værelser og udenfor Huset, hvor den deilige Sommerdag tillod selv de Ældre at færdes uden Overtøj. Ud paa Aftenen dandsedes atter i de gamle Fridandses minderige Stue, og, som rimeligt kunde være, var Bruden Ballets lykkelige Dronning. Denne Dags glade Begivenheder, o hvor klart staae de for min Erindring, og dog hvor tungt falder det mig at fæste dem paa Papiret nu, efterat jeg har fulgt min unge Hustru til Graven. Fortid og Nutid med sine skjærende Modsætninger storme for voldsomt ind paa mig til at min Skildring kan formaae at give et endog nogenlunde anskueligt Billede af den Lykke, hvorom jeg nu alene kan sige: den har været. Derfor - hvor gjerne jeg end ønskede at dvæle noget længere ved dette det betydningsfuldeste Afsnit i min Marenjohannes Liv, den Dag, der førte hende ud fra Forældrehjemmet for at skabe hende et nyt Hjem, jeg tør ikke engang forsøge paa i sammenhængende Fremstilling at gjengive de Betragtninger, som Tilbageblikket paa hiin Tid fremkaller. Ledsagede af Forældre og Søskende paa begge Sider begave vi os efter endt Bryllupsgilde til det lille Huus i Kirkebakken, som vor Bryllupssanger med altfor smigrende Hentydning har kaldet Bakkehuset. Her stod Alt saa blankt og nyt lige fra Kjælderen til Mørkeloftet og Bordet i vort Stadsværelse overlæsset med rige Gaver, Kjærlighedsgaver fra Slægt og Venner. Alle disse Gjenstande maatte naturligviis beskues og beundres endelig bleve vi ladt ene for sammen med Tjenestepigen at udgjøre den hele Befolkning i Huset, vi to, som hver i vort Hjem havde været vante til at omgives af saa mange Kjære. Og dog følte vi os ei forladte: vore Forældre og de allerfleste af vore Søskende vare os jo saa nær, og i Tillid til den Almægtiges Bistand og i den gjensidige Kjærlighed til hinanden følte vi Kraft til at gaae det nye Liv imøde, som nu skulde udfolde sig for os. Det var en deilig Sommer paa Molde hiint Aar, og i den herlige Natur, der lokkede os ud fra vort koselige Hjem, henrandt mange af vore Fristunder, naar de ikke optoges af de selskabelige Glæder, som Slægtninge og Venner kappedes om at berede de Nygifte.	Family: Alexander Brinchmann / Maren Johanne Hoffmann, "Brinchmann" (F38)
3526	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5566)
3527	Den 28.april 1880 reiste Hans Sivertsen, 27 år gammel - Arbeidsmand - fra Dovre, til Amerika. Reisemålet var Hancock, Michigan. Reisen gikk med Stjerne-linjens dampskip Tasso. Nevnt også: Frakt 616 sp.d./kr. 20 øre.	Sivertsen Skrogstad, Hans (I2257)
3528	Den 28.august 1625 skrev Anders i svogeren Lars Holgersens dagbok følgende linjer: Mundus immundus pluat justicia. Rorate cæli desuper. Andreas Johannis Bernhovius 1625 28/8. Betydning: I verden skal regne ned rettferdighet. La det dryppe ovenfra, du himmel.	Hansen Bernhoft, Anders (I1712)
3529	Den 28.august 1953 skrev moren Astri at Betty hadde fått kontorjobb hos grosserer Bache-Andreassen på Hoff ved Schøyen. Hun bor da i en hybel like ved arbeidsplassen.	Frisak, Betty "Ringnes" / "Sem" (I712)
3530	Den 28.februar 1725 lånte han 167 riksdaler av bispinne Anna Munch for å kjøpe Peder Helgesens forhen ejende og mig nu tilkiøbte gaard beliggende her i staden imellem Jørgen Salmagers gaard paa den ene og Samuel Bundtmagers paa den anden. Gården solgte han 23.mai 1737 til den Velagte Danne Qvinde Johanne salig Vermands for salgssummen 160 riksdaler.	Jacobsen Brøstad, Jens "Smedstad" (I11584)
3531	Den 28.mars 1767 introduseres Joen Thorsøn Hamres qv., Marithas mor.	Jonsdatter Hamre, Maritha (I4288)
3532	Den 28de September 1849 kom hun, efterat have benyttet sit Ophold i Christiania, blandt Andet til at erhverve Uddannelse i Modepynt og i Musik (fornemmelig Sang, hvori hun tog Information hos Fru Hoff), tilbage til Molde.	Hoffmann, Maren Johanne "Brinchmann" (I392)
3533	Den 29 år gamle Henrikka er i 1865 på gården Haugset østre, Solberg sokn, Beitstaden prestegjeld, hos gårdbruker Peter Ingebrigtsen og hans hustru Anne Lisa Pedersdatter. Henrikkas fødested står nevnt som Inderøens prestegjeld.	Nilsdatter Hjulstad, Henrikke (Henricha) "Møller" (I1237)
3534	Den 29 år gamle ungkar Fredrik Kristian Lorentsen og den 22 år gamle Karen Olsdatter Sletnan giftet seg 16.februar i Strinda, Lade kirke. Hans far var trompeter Svend Lorentsen. Hennes far var Ole Moe. Lysningsdatoer var 5., 12. og 19.januar 1862. Fredrik Christian ble født 25.mars 1832 i Elling Bakke, Danielsveiten i Trondheim. Han ble døpt 23.april samme år i Vår Frue kirke. Foreldrene hans var Svend Andreas og Johanna Jonsdatter Lorentzen. Fredrik Christian hadde flere søsken. Han ble gift med Karen Moe, som var født 9.mai 1840 på Sletne i Selbu. Hun ble døpt der 8.juni. Karen var yngst av 10 søsken, og foreldrene hennes var opprinnelig fra Sør-Moe i Budalen. De het Ole Jonsen og Gjertru Andersdatter Moe. Fredrik Christian var sjøfarer; fisker. Han skal visstnok også ha arbeidet som los i Sanden. Selv fikk Karen og Fredrik Christian trolig 10 barn: 1. Laura Gjertine, som ble født 10.desember 1861 på Christiansten. Hun ble døpt 2.mars 1862 på Strinda. Faren Fredrik Christian er nevnt som inderst. Laura var ca. 19 år gammel da hun dro til USA. Der fikk hun arbeid hos en prestefamilie. Senere ble hun også gift i USA med Tobias Larsen. Sammen fikk de 3 barn. Hun døde i Chicago i november 1938. 2. Oskar Lorentzen ble født 23.februar 1865 i Lillegårdsbakken, hvor foreldrene bodde midlertidig. Han ble gift med Klara Hugaas fra Strinda. 3. Albert W. Lorentzen som var tolloppsynsmann. 4. Olaf Lorentzen, som ble født 1867. Han arbeidet som dykker, og hans hustru var Hanna Marie. Hun døde 30.august 1961, og da var hun enke. De 2 fikk i alt 7 barn, og en del av disse dro til USA. 5. Ludvig Lorentzen som ble begravet tirsdag 12.januar 1954. 6. Johan Sophus Munch Lorentzen, som ble født 17.august 1874 og døpt i Vår Frue kirke den 3.september samme året. Foreldrene bodde da i Sandgata i Trondheim. Sofus arbeidet som garver (farver) bl.a. hos Schjølberg bak Harmonien. Han var gift med Karen, som døde av kreft i august 1936 etter et lengre sykehusopphold. De hadde 7 barn. Han døde 29.august 1943 i Trondheim, og kremasjonen var fredag 3.september kl.13.00. 7. Fredrik Christian Lorentzen (Fred), født 24.januar 1877 i Sandgata, ble døpt i Vår Frue kirke den 2.april. Han reiste til Chicago, USA. Fred var gift med Ragna. De hadde 2 barn. Fred døde i Chicago i 1940. 8. Gusta, født 21.juni 1881, reiste også til Chicago, USA. Der giftet hun seg med Peter Petersen, en sporvognskonduktør av dansk avstamning. De 2 fikk 4 barn. Gusta døde i 1968.	Family: Fredrik Christian Lorentzen / Karen Olsdatter Moe, "Lorentzen" (F69)
3535	Den 29.august 1956 skrev faren Alex at Marit var ved Bærum sykehus.	Brinchmann, Marit "Halvorsen" / "Kleiberg" (I1114)
3536	Den 29.januar 1943, skriver Aslaug Bjørnson, datter av Bjørn Bjørnsons bror, Erling Bjørnson, et brev til ministerpresident Vidkun Quisling der hun mellom annet skriver: Det har alltid vært en skamplett på familien at hun (Eileen) som jødinne kom inn i familien, og vi har heller ikke brydd oss videre om henne, men min onkel var glad i henne, og det har vi prøvd å respektere. Den som omtales er Eileen Bjørnson, enken etter teatersjef Bjørn Bjørnson, eldste sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, som er hadde flyktet til Sverige: En desember natt i 1942 stamper en 59-årig kvinne (Eileen) seg gjennom snøen over grensen til Sverige. Hun er i likhet med mange andre jøder på flukt fra jødeforfølgelsen som har nådd klimaks med arrestasjoner og deportasjon. Hun bærer på en koffert og er i følge med flere fra kultur- og teatermiljøet i Oslo. Den tyske okkupasjon av Norge førte til dyp splittelse i mange norske familier der noen sto på okkupantens side mens andre var aktive i motstandsbevegelsen. Så også blant barna til nasjonal ikonet Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørn Bjørnson var en uredd motstander av de tyske okkupanter og deres norske medløpere. Uredd gikk han til politiminister Jonas Lie og skjelte ham ut i forbindelse med at en av Bjørns bekjente skulle stilles for den nazistiske folkedomstolen. På den andre siden av skillelinjen sto Bjørns 2 brødre Erling og Einar. Særlig Erling var et aktivt NS-medlem som i skrift og tale søkte å bruke farens navn og pan-germanistiske synspunkter til støtte for politikken til tyskerne og Quisling-regimet.	Bjørnson, Aslaug "Braadland" (I24661)
3537	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10)
3538	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I746)
3539	Den 29.september 1342 fikk Sigurd pavelig dispensasjon til å gifte seg med Ingebjørg, datter til herr Erling Vidkunnsson, som han ifølge pavebrevet var beslektet med i 4. ledd. De var begge etterkommere til Alv Erlingsson den eldre av Tornborg.	Family: Sigurd Havtoresen på Sudrheim, "til Giske" / Ingebjørg Erlingsdatter (F1846)
3540	Den 29.september 1780 får presten i Als, Jokum Irgens, og Katrine Elisabet Smidt kongelig bevilling til å hjemmevies av vedkommende prest. Ved Jokums død 1787 er nevnt datter Lene Johanne 5 år gammel. Hun, Anne Lene Johanne, ble hjemmedøpt i Als 17.juni 1783.	Family: Jochum (Joachim) Irgens / Katrine Elisabeth Smidt, "Irgens" (F5655)
3541	Den 3.april 1724 utstedte han avkall for sin morsarv på 234 riksdaler 2 skilling.	Jacobsen Brøstad, Jens "Smedstad" (I11584)
3542	Den 3.februar 1649 satt kong Frederik 3. på Frederiksborg slott i Danmark og underskrev et privilegiebrev til 4 menn som ville anlegge et jernverk på gården Hassel i Modum prestegjeld i Norge. Et slikt privilegiebrev var helt nødvendig når en skulle begynne med industri. Uten Kongens tillatelse kunne ingen starte et jernverk eller andre større industriforetak, og det var Kongen som bestemte at bøndene som bodde rundt verket kulle levere kull og trevirke og utføre forskjellig former for pliktarbeid. Dette var ett av mange jernverk som ble startet i Norge i løpet av 1600-tallet. En viktig årsak til dette, var at Danmark-Norge var involverte i mange store kriger. Hæren trengte kanoner, kuler og andre typer våpen. Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere var det helt andre produkter som gjorde Hassel berømt. Det var 4 mektige menn som sto bak dette jernverket på Eiker og Modum. Peder Vibe var rentemester, en høy stilling ved sentraladministrasjonen i København. De 3 andre bodde i Norge og hadde viktige stillinger her. Hans Eggertssøn var borgermester i Kristiania, Johan Gaarman var slottsskriver på Akerhus, og Christian Mogenssøn var fogd i Gudbrandsdalen. Ingen av disse eierne hadde noe å gjøre med oppbyggingen av jernverket eller den daglige driften. Det ble satt bort til en franskmann som het Francois Coudrioux. Han var bergmester og hadde ansvaret for driften av Hassel jernverk de første årene. Hassel jernverk ble anlagt i 1649, og ble i sin tid det største i landet. Kilde bl.a.: Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1965 Vol.20 Nr.2:	Coudrioux, Francois (I722)
3543	Den 3.søndag i advent skriver Oskar til datteren Ruth i Chicago. De er ferdige med å fordele de to pakkene hun har sendt hjem til jul. Erna har reist til Selsbak med gavene til Sverres og Ragnars familier, ifølge fordelingen som mor Klara forklarte i sitt brev fra lørdagen. Han beskriver julepakkene fra datteren slik: det var en indholdsrik pakke som det var en spendende og underholdende avfære at pakke ut, - av indholdet gik det meste til mig og Erna - hun blev mer og mer forstyrret efter som utpakningen skred frem. Jeg må sige Dere så mange tak for alt vi fik - det var nytige og kjærkomne ting - som sparte mig for mange kroner. Ruth og Einar har begynt sparing, ved å sende penger til Oskar, for at han skulle sette pengene inn på en bank i byen. De modtagne 140 kr: er indsat i Thms spareskillingsbank det glæder mig at mit forlag blev godt optat - og jeg håper De fra nytår går på med krum hals og lar bankkontoen vokse så De vil ha et rygstø når De er kommet hjem - for start av et eller andet - jeg tror helst i Oslo - det vilde være lettere. Vi vilde da også flytte dit - forutsat at Einar ikke har noget derimot, ja dette er kun en tanke som kan snakkes nærmere om. En glædelig jul og et godt nytår for Dere begge to ønskes av Eders Mor og Far.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
3544	Den 30. oktober 1665 utgikk det en ordre til biskopene i Norge at ogs? de under 12 ?r n? skulle inn i manntallet. Samtidig ble de prestene som overhodet ikke hadde svart eller m?tte sende inn rettet manntall, purret. Resultatet av dette var manntallet av 1666. Det har en varierende karakter; noen steder er bare de under 12 ?r tatt med, andre steder er det fullverdige manntall, og igjen andre steder er det forskjellige melloml?sninger. De fleste svarte i l?pet av 1666, men noen brukte lenger tid, og de siste svarene kom f?rst inn i 1669. Det virker som om Titus B?lche etterhvert ikke hadde samme tid til ? engasjere seg i manntallsarbeidet. H?sten 1665 var han blitt borgermester i K?benhavn, og han delte seg n? mellom de to embetene til kommiss?rembetet for kirkene i Norge ble opphevet i 1670. Videre bearbeidelse strandet tildels ogs? p? prestenes sommel med ? sende inn lister. De siste bearbeidete manntallene fra Titus B?lche stammer fra januar 1666. I 1684 d?de Titus B?lche, og hele hans arkiv ble da oversendt til Rentekammeret. De originale preste- og fogdelistene var dengang bare l?se lister som var buntet sammen; de er senere bundet inn, og sogneprestenes manntall utgj?r idag 36 protokollbind, mens fogdenes manntall er samlet i 20 bind. Bindene er ordnet topografisk, og hvert bind har innholdsfortegnelse som viser hvor i protokollen listene for 1664 og-66 (evt. andre ?r) st?r for hvert prestegjeld. Manntallet er tiln?rmet fullstendig, med unntak av byene og Finnmark, som ikke ble registrert. Det er rubrikker med opplysninger om g?rdenes navn og skyld og derunder navn og alder p? oppsittere, deres s?nner, tjenestedrenger og husmenn. Den siste fungerte ogs? som samlerubrikk for dem som ikke passet i de andre rubrikkene. Manntallet av 1666 kan v?re f?rt p? litt forskjellig vis. I eksempelet fra Fet p? Romerike, som er brukt som illustrasjon, kan vi se at rubrikken ?S?nner?fra 1664 er forandret til ?S?nner som ey i forrige Mandtaler ere indf?rde? i 1666. Manntallet av 1663-66 er et rikt kildemateriale. Som nevnt er det s? godt som fullstendig bevart, og dertil kommer at de to prestemanntallene med noen ?rs mellomrom gir oss mulighet til ? kontrollere opplysningene, og da s?rlig sammenholdt med fogdenes manntall. Disse kan ofte ha egen kildeverdi med selvstendige opplysninger, men de kan ogs? bare v?re kopier av prestemanntallene. Den f?rste som foretok en statistisk totalbehandling av opplysningene i manntallene 1663-66, var T. H. Aschehoug i 1848; han var da 26 ar gammel. Dengang manglet atskillig fler av listene enn i dag, men utfra de som fantes, sannsynlighetsberegnet han den mannlige befolkning for hvert prestegjeld, likeledes for Finnmark og byene (med forholdstall fra folketellingene i 1769, 1801 og 1815) og la til 107% for kvinnene. P? den m?ten kom han frem til at det var en totalbefolkning p? ca. 450.000 mennesker i Ncrge rundt 1665.	Source (S51)
3545	Den 30.november 1939 angrep Sovjetunionen Finland. For å forsterke 6.divisjon i Nord-Norge ble det bestemt at til nøytralitetsvakten skulle beordres linjefeltbataljon fra IR 12 og IR 13. Ordren var datert 19.desember 1939, og innkalling av mannskaper var satt til 5.januar 1940. Bataljonssjef var major Sverre Spjeldnæs. Fra Trøndelag ble 2 bataljoner innkalt like før julen 1939, og sendt til Nord-Norge 10.-11.januar 1940 og lagt under 6.divisjon i nøytralitetsvernet. Hensikten var å skjerme nordnorske fiskerier. Om ettermiddagen 10.januar gikk D/S Lyra fra Bogakaien i Steinkjer med 21 befal, 297 korporaler og menige, samt 88 hester. Den 11.januar gikk D/S Leda fra samme sted med 39 befal og 382 korporaler og menige, samt 38 sleder og kjelker. På turen ut Trondheimsfjorden gikk D/S Leda innom Trondheim for å ta med personell og hester fra IR 12's bataljon. I Trondheim gikk 50 befal og menige fra IR 13 om bord i hurtigruteskipet Kong Harald for transport videre nordover. D/S Lyra ankom Narvik 12.januar, mens D/S Leda ankom samme sted 13.januar. Bataljonen var forlagt i Narvik. Trønderbataljonen, 1.bataljon infanteriregimet (IR) 12 (mannskap fra sørlige Trøndelag og deler av Møre og Romsdal) ble sendt til Gratangen i Øst-Finnmark, mens 1.bataljon IR 13 (mannskap fra den nordlige delen av Trøndelag) ble sendt til Elvegårdsmoen ved Narvik 3.februar. Fint lite visste 1.bataljon av infanteriregiment nr.13 (1/IR 13) på nøytralitetsvakt på Elvegårdsmoen, og ved Ofotbanen og i Narvik, om det som skulle komme til å skje på deres vakt. I aprildagene 1940 var sersjant Alf Møller stasjonert på Elvegårdsmoen nord for Narvik. Her virket han som sadelmaker i Hålogaland ingeniørbataljon. Bataljonen hadde antatt at de skulle avløses og dermed bli dimittert rundt 15.april, men den tyske invasjonen forpurret dette. Om ettermiddagen 8.april kom det ordre om at dimisjonen var utsatt på ubestemt tid. Bataljonen skulle være stridsklar og overføres til Narvik for å forsterke forsvaret av byen. Kilder: Nord-Trøndelag infanteriregiment nr.13: 1928-1995, av Willy Minsås. Utgitt 1996.	Møller, Alf Osvald (I34)
3546	Den 31.januar fylte bror Martin Hugaas 74 år, skriver Klara. Det fortelles at han nylig hadde - falt paa gaten og slaat Ryggen sin, og at Johanne - laa og har haft et let slag.	Family: Martin Karelius Hugaas / Johanne Petrine Endresdatter Sporstøl, "Hugaas" (F695)
3547	Den 31.juli 1882 ble han befordret til korpslege i Bergenske brigade.	Hoffmann, Reinholdt (I474)
3548	Den 36 Aar gamle kone Anne Gurine Gundersdatter døde 4 dager etter en slags feber 4 dager etter sin siste fødsel.	Gundersdatter Fossum, Anne Gurine (I6748)
3549	Den 39 år gamle ugifte Aurelia bor sammen med sin mor og ugifte søster Wirginie.	Cudrio, Aurelia (I989)
3550	Den 4.februar 1760 står enkemand Lars Hansen Qvistad og enkefru Beritte Ingbritsdatter brudgom og brur på Inderøya. De to ble trolovet 13.november året før.	Family: Lars Hansen Kvistad, "Qvistad" / Beritte (Beret) Ingbritsdatter Snerting (F1640)