Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 3,751 to 3,800 of 17,426

#	Notes	Linked to
3751	Det var den eldste sønnen til Jens Paulssøn Woxen, Christen Jenssøn, som hadde overtatt bruken av gården alt ved morfaren Lars Jonssøns død, men han eide ikke selv noe i gården. Etter Christens død i 1694 ble Voksen delt mellom arvingene. Hans enke, Karen Carlsdatter, makeskiftet en større del til seg. Hun giftet seg kort tid etter med Jochum Olssøn Skøyen, som overtok bruken av hele gården. Ved Jochum Olssøns død i 1727 hadde 2 sønner av Christen Jenssøn løst ut alle medarvinger og satt med hver sin halvpart i Voksen, Lars Christenssøn med Østre Voksen og Carl Christenssøn med Vestre Voksen.	Olsen Schøyen, Jochum "Woxen" (I15895)
3752	Det var det året Anders stod brudgom med Gudlaug, at han fikk skjøte på farsgården, Nordistu på Lillebudal. Det kostet han 50 riksdaler. Det var jevnt store hushold på Lillebudal. Og langt mer etter at gården ble delt. Det var hele 19 med smått og stort under folketellingen i 1801. Under - Lille Budahl - i Budalen under Størens prestegjeld, er følgende nevnt: Anders Larsen, Huusbonde, 39 år - Bonde og gaardbeboer - og hans kone Gola Jørgensdatter, 23 år. Den 1te i 2det og den siste i 1te ægteskab. Hans barn er nevnt: Kari Andersdatter, 7 år. Giertrue Andersdatter, 5 år. Dessuten nevnes også: Lars Andersen, Huusbondens fader, 70 år og enkemand efter 1te ægteskab. Kirsti Larsdatter og Kari Tullufsdatter er tauspiker. Sølvskatten i 1816 var på 5 daler. Av inderster er det under telling i 1825 Sivert Skindfeldmager og Tølløv fattiglem. Og fra tid til annen en omvandrende skredder og skomaker. Eldste sønn til Anders og Gudlaug, Lars Andersen overtok farsgården i 1826 for 50 speciedaler.	Larsen Lillebudal, Anders "Buedahl" (I1185)
3753	Det var eldste sønn til Christen Hvam, Helle, som overtok farsgården. På høsttinget i 1670 ble det tinglest et bevilgningsbrev fra Christen Hellesen til eldste sønn Helle. Det gikk ut på at hvis Helle flyttet til en annen gård, så ville faren ikke la andre av barna bruke gården mot Helles vilje. Hvis han var nødt til å flytte til Hvam før faren døde, skulle han få bruke halve gården. Helle ble eier av Nedre Holter i 1671, men overdro gården i slutten av 1670-årene til sin eldste svoger, Tommes Jensen Holter. I 1680 var det rettssak mellom Halvor Ingjer og Helle Hvam om noe odelsgods i Østre Måstad, under Ingjer brukende. Helle hadde i 1660 pantsatt Måstad for 230 riksdaler til Halvor. Saken ble forlikt med at Helle betalte pantepengene tilbake. I 1683 ble det tinglest en avligning av 23.juni 1682 i stedet for skiftebrev mellom Helle Christensen Hvam og hans barn med hans salige hustru Margrete Jensdatter. Den gikk ut på at Helle hadde forsikret barna 315 riksdaler i morsarv for løsøret. Hver brorlodd var på 90 riksdaler og søsterloddene det halve. Pengene skulle barna ha når de ble myndige. Andre gårder i Helle Hvams eie: Helle Hvam overtok eierskapet i gårdene Nyhus og Lund på Nes i Romerike ca.1692, men var ikke bruker på gårdene. I 1693 hadde gården Stubberud gått over i Helle Hvams eie. Han solgte den imidlertid videre igjen 18.februar 1695 til Amund Toresen fra Folvell, og som da tok gården i bruk. Arne Olsen pantsatte i 1694 10 lispund i gården Store Hofsrud for 30 riksdaler til soknepresten, og solgte 1 skippund til Helle Hvam, og av det var 6 lispund pantegods som tilkom barna til Jens Tomter for 20 riksdaler - og som Arne nå følger og har overlatt til Helle Hvam - sammen med 4 lispund som Ole Jensen Tomter hadde solgt. Salgssummen var 150 riksdaler. Helle Hvam bygslet hele gården til Lars Eriksen, som senere tok over Vesle Hofsrud. En sønn til Arne Olsen overtok hovedbruket. I 1696 overtok Helle Hvam som eier av gården Tomter fra arvingene til lagmann Christen Jensøn. I 1703 var brukeren blitt eier av det meste av gården. I 1705 utgjorde Helle Hvam sin part 1 skippund. Helle Hvam, som ble brutalt skutt og drept av løytnant Jens Kreutz 28.august 1702, var også kirkeverge i Nes, og en meget ansett mann. Ved skiftet i Helle Christensens dødsbo 31.august 1702 ble Hvam delt med en halvdel på enken Anne Antonisdatter, og den andre halvdel på barna. Deres parter ble etterhvert innløst av Christen Hellesen. Enken fortsatte bruken av Hvam, men etterhvert sto yngstesønnen Johannes for bestyrelsen av gården for henne. Under Annes tid hadde gården stor framgang, og hun må ha vært en sterk og dyktig husfrue. Hele 7 tjenestejenter hadde hun i sving på gården. I 1707 betalte Anne 13 riksdaler for at det skulle mures gravkammer til familien under koret på Udnes kirke. I 1715 solgte Helle Hvams arvinger gården Lund til brukeren. I 1722 var det følgende besetning på Hvam: 8 hester, 43 kuer og ungfe, 30 sauer og 8 griser. Hvam var en gangske stor gård i norsk målestokk. Hovedbygningen brant trolig i 1725, og et par år etter fikk Anne satt opp den store svalgangsbygningen som står ennå i nyere tid. Hun ga opp boet i 1730. Besetningen på gården var da 11 hester, 44 storfe, 2 kalver, 23 sauer, 18 geiter og 7 svin. Redskaper og kjøredoninger var velholdte. I skiftet fra 1730 finner vi en omtale av innredningen i dagligstuen i den nye hovedbygningen. Det var atskillig sølv; flere kanner, begre og bestikk. I alt sølv for 210 riksdaler. I tillegg var huset overmåte rikelig utstyrt med benkedyner, linvarer, kobber og tinn. Løsøret beløp seg i alt til 1.028 riksdaler. Ennå rikere må det ha vært, for enken og arvingene beklager: ...de fleere boeskabs ting af adskillige Sorter, udi den ulykkelige Ildebrand som gaarden for nogle aar siden overgik, at være bleven i aske lagt og opbrente. Kontanter fantes imidlertid ikke i boet: Hvor efter Enken og tilstedeverende børn og arvinger andviste os boetz formue, Ind- og Utgielden at bestemme udi efterfølgende... Ingen Reede Penge angivet. Det viste seg senere at en stor pengesum lå gjemt under gulvet i svalgangsbygningen. Under restaureringsarbeider omkring 1914-1918 ble det funnet 1.000 tolvskillinger av sølv under gulvet i den søndre stuen. Myntene var preget mellom 1710 og 1724. Ble disse gjemt av Anne i forbindelse med oppsettingen av svalgangsbygningen? Boppgjøret oppgir følgende arvinger: Herman Hellesen Sjåstad og Jacob Hellesen Mørdre fra Helles første ekteskap. Christen Hellesen på Oppaker, avdøde Antoni Hellesens 4 barn og Johannes Hellesen Hvam fra Helles andre ekteskap.	Christensen Hvam, Helle (Helge) (I25499)
3754	Det var Ellings bror Halvor som først overtok bygselen på farsgården. Senere lot han Elling få gården. Under manntallsregistreringen i 1666 ble 39-årige Elling nevnt som - opsidder - på ødegården - Lil Hugdael - 1 spann. Han har bruksskyld 1/2 spann. Den 45-årige broren Halvor er nevnt som dreng. Matrikkel 1667: Forelagt at plante Hommelhage. Ingen anden Wilchor uden Huus tømmer och Brændeschoug. Fra manntallet 1701: Hugdahl Elling Arense: 80 år. Sønner: Aren Ellingse: Saugdreng 39 år. Olle Ellingsen 35 år. Halver Ellingse: Saugdreng 27 år. Da hospitalets folk kom sommeren 1701 for å synfare gården som Elling hadde bygslet - af Margrethe udj Hospitalet - var det mange hus de festet seg nøye ved: 1 nye opbygget madstue. 1 stort fæehus med hølem, nytt. 1 sengestue, vil bordkledes med bekostning 1 rd. og 2 ort. 1 daglig stue, vil nedrifves og forbedres med tømmer, tag og sylder for 5 rd. 1 stald af alderdom forraadnet, vil opbygges med 6 rd. 1 stabur med bordkledning og tag, 2 rd. 1 gammel laafve med 2de staal, vil opbygges med 6 rd. Det vill koste tilsammen vel 20 riksdaler å sette alt i stand. Elling var nå blitt en gammel mann, og han leverte fra seg gården like etterpå til sønnen Arnt.	Arnsen Hugdal, Elling (I2368)
3755	Det var en dag i september 584 da han var på vei til sin kongelige villa i Chelles at Chilperik ble stukket i hjel.	av Neustria, Chilperik "Chilperik 1 av Soissons" (I12017)
3756	Det var en fredag enkefru fattiginderst Inga Marie døde, og oppgitt dødsårsak var Vit.Cordie (Vitium Cordis). Vitium betyr feil. Vitium Cordis betyr hjertefeil.	Schøyen, Inga Marie Laurentze "Zinow" (I62)
3757	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I751)
3758	Det var en tøff fødsel for Lucie ifølge farmor Therese. Eric ble tatt med tang. Alexandre sa: Gutten vor maa vere første kvalitet, for sandelig har Lucie betalt ham dyrt.	Gauthier, Eric Francois Joseph (I1056)
3759	Det var Erik som ryddet og bygde Aftenshaugen i 1750-årene. Bygselbrevet er satt opp til Erich Nielsen Hoff på 6 marklag i Hoff fra Hr. Christian Bernhoft 19.desember 1752. Kjøpte 6 marklag i Laukli i 1760.	Nielsen Hoff, Erich (Erik) (I13733)
3760	Det var faren Christen Jenssøn som hadde overtatt bruken av Voksen etter sin morfar Lars Jonssøn, men han eide ikke selv noe i gården. Etter farens død i 1694 ble Voksen delt mellom arvingene. Moren, Karen Carlsdatter, makeskiftet en større del til seg. Hun giftet seg kort tid etter med Jochum Olssøn Skøyen, som overtok bruken av hele gården. Ved stefaren Jochum Olssøns død i 1727 løste brødrene Lars og Carl Christenssønner inn alle medarvinger og satt med hver sin halvpart i Voksen. Lars Christenssøn satt med Østre Voksen og Carl Christenssøn med Vestre Voksen. Carl Christenssøn kjøpte Vestre Sogn. Ved Carl Christenssøns død i 1739 ble Vestre Voksen delt mellom enken, Anna Evensdatter, og deres 5 barn. Anna giftet seg igjen med Erik Didrikssøn, som døde i 1744, og atter igjen med Stener Hanssøn Sogn. Stener Hanssøn solgte hustruens og sine stebarns parter i Vestre Voksen til Lars Jokumsen på Østre Voksen (1742-1820), ved skjøter 30.april 1762 og 24.august 1768. Lars Jochumssøn ble den siste eier av hele Voksen. Sistnevnte kjøpte dessuten Hoff i 1780 og Nedre Smestad i 1784.	Christensen Vestre Woxen, Carl (Karl) (I6785)
3761	Det var faren Christen Jenssøn som hadde overtatt bruken av Voksen etter sin morfar Lars Jonssøn, men han eide ikke selv noe i gården. Etter farens død i 1694 ble Voksen delt mellom arvingene. Moren, Karen Carlsdatter, makeskiftet en større del til seg. Hun giftet seg kort tid etter med Jochum Olssøn Skøyen, som overtok bruken av hele gården. Ved stefaren Jochum Olssøns død i 1727 løste brødrene Lars og Carl Christenssønner inn alle medarvinger og satt med hver sin halvpart i Voksen. Lars Christenssøn satt med Østre Voksen og Carl Christenssøn med Vestre Voksen. Under Lars Christenssøn ble 8 listepund malt, 7 3/4 listepund salt med bygsel, som hans far Christen hadde arvet i fedregården Grav, makeskiftet med 13 1/2 listepund tunge, som hans farbror Lars Jensen hadde arvet i Voksen. Makeskiftet kom først istand fordi det hadde vært en prosess - om den ene Fjerding udi Woxen og Stubberud med Ole Simensen og Hans Disen. Etter Lars' død i 1730 ble gården delt mellom enken, Haakinna Jochumsdatter, og barna. Hun døde i 1733 og hennes part ble også oppdelt. Eldstesønnen Christen Larssøn døde ugift i 1737, og hans part ble delt mellom de andre søsknene. Broren Jochum Larssøn samlet etterhvert Østre Voksen i sitt eie, og overdro den igjen ved skjøte 21.oktober 1794 til sin eldste sønn Lars Jochumssøn, som tidligere hadde ervervet seg Vestre Voksen også.	Christensen Østre Woxen, Lars (Lauridz) (I15888)
3762	Det var i formannens og svigerfarens begravelse 5.mai 1633 Anders Roaldsen ble kalt til embetet. Om dette kallet ble det en bitter strid mellom bøndene som ønsket Anders Roaldsen, og prosten som hadde misbrukt bøndenes signeter og framstilt Anders Ellefsen som menighetens kandidat. De to søkerne var svogre, og det gjorde vel ikke saken bedre. Det ble den rettelig kalte som gikk av med seieren. Når bøndene satte så mye inn på å få Anders Roaldsen til prest i Oppdal, tyder det på at han har vært en dyktig mann. Den 12.oktober 1636 fik han konglig bevilling på å nyte - St. Antonii Præbende - likesom hans forgjenger (Erik Lauritssen Blix), hvilket på ny ble - confirmeret - den 24.august 1648. Det sies ay Anders ervervede sig et Navn hos sin Samtid ved sine poetiske Arbeider. På den nordre side av hovedkirkens kor henger et bilde med gravskrift over hr. Anders Roaldsen, og ved siden derav et annet bilde, på hvilken han og hans kone finnes avtegnet med deres 5 sønner og 5 døtre, foruten 1 datter, som forestilles liggende død (See Bings Norges Beskr. s.512 og Blochs Reiseiagttagelser s.10). Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4. Om inskripsjoner fra ornamenter ved Oppdal kirke: Det henger et epitafium med en lang latinsk minnetavle over svigerfaren Erik Larsen Blix i Oppdal kirke med teksten: Epitaphium Reverendi Et Probe Eruditi Viri Dn Erici Lavrentii Blixii Pastoris Opdalensis Qvondam Meritissimi Qvi Pie Diem Obiit 29 April Anno Salutis 1633 Ætatis 63. Mnisterii 38. Conjugii 26 Temtia Qvem Genuit, Docuit Pia Musa Fruentem. Illustris Frisi Præsidis Avxiliis Imbutum Sacris Symmysten Guldal Adoptat Indie Illum Mysten Obtinet Opdal Ovans Uxorem Is Duxit Castamqve Piamqve Mariam. Ex Qva Suscepit Pignora Pulchra Decem. Candidus In Dictis In Vita Criminis Expers Fidus In Officio, Largus Et Ipse Fvit Hunc Pater Accedit Grandævus Ab Hoste Fugatus Olim Adiit Gnatum Cev Patriarcha Suum. Et Langvens Ibidem In Christo Sua Lumina Clausit Qvippe Undersagrius Presbyter Ille Sacer. Gnatus Qvem Tandem Laror Atqve Senecta Gravarunt Ad Coelum Placida Morte Solutus Abit. Hig Patris Et Gnati Busto Iunguntur In Uno Corpora, Sed Vivunt Spiritus Ante Deum Corporibusqve Suis Jungi Expectant Redevivis Atqve Frui Coelo Perpetuoqve Bono: Par Fama In Mundo Manet His Par Gloria Coelo In Qvos Virtus Pariles Fecit Et Alma Fides T Doleant Orbi, Volvant Ad Sydera Vota Emetat Ut Lætus, Qvi Serit In Lacrymis. Parentavit Andreas Roaldus Gener Et Successor. Dette epifatum, reist av sogneprest Anders Roaldsen Blick i Opdal kirke over hans forgjenger og svigerfar Erik Larsen Blix er sannsynlig malt av Johan Hansen kontrafeier samme år som han malte Anders Blicks familiebilde i samme kirke. På det andre epifatiet står det: Epitaphium Erectum Reverendo Et Doctissimo Viro Vuv Ev Ayioc Dno Andreæ Roaldo Qvondam Pastori H. Loci Qvi Ano Æt. LV Post Natum Christum M. DC. LXII d. XI Sept. Dextræ Suscitaturæ Piam Reddidit Animam Hæc Quicunq. Venis Visum Penetralia Templi Disce Tua E Fatis Heus Moriture Meis Ut Christo Nomen Dederam Musisq. Dicaram Peste Cadit Pariter Dulcis Uterq. Parens Sed Domino Fisus Nunquam Confusus Egenus Divinam Felix Experiebar Opem Nidrosiæ Primis Artes Gustare Labellis Dum Libuit Tempus Rite Decenne Fuit Hafniaci Deinceps Invisi Castra Lycei Allatum Cultus Uberiores Opes. In Patriam Rediem Cathedræ Præfectus Utriq. Strindenses Docui Discipulosq. Scholæ Votis Inde Sacris Pastor Translatus Ad Opdal Annos Ter Denos Terrigenas Sex Vixi Præiit Sed Paritare Locum. Luciam Dico Superat Nam Candida Lucem In Caris Omnem Tuam (?) Sociata - Linqvuntur Terris Lacrymisq. Parentibus Orbi Nati Bis Qvini Quos Deus Ipse - Dum Religuis Stidii (?) Semper Servire Paratus Canus Eram Præ Annis Mortuus Ante Diem Hæc Sunt Quæ Volui Lector Te Fata Monere Sic Vixi Vivas Ut Supare Queas ... Abs Pio (?) & B.M. Genero & Successore Joh. A. Bernh. Dette epifatum er opprettet over Anders Roaldsen Blick av svigersønnen og etterførlgeren i embedet Hans Andersen Bernhoft. Det er antagelig utført av Peter Andersen Lilje, som har malt begge Bernhoft-portrettene.	Roaldsen Blik, Anders (I1910)
3763	Det var i sin tid gjestgiverier, også kalt øltapperier, med dagsreisers mellomrom på Nesodden. Blant dem var Ildjernet. Allerede Haakon 5 ga disse rett til å selge hjemmebrygget øl, og ganske visst også hjemmebrent eller innført brennevin. Byprivilegium av 1662 forbød dem å brenne brennevin for salg. Med den forandrede brennevinslovgivning i 1845 forsvant gjestgiveriene. Det oppsto senere delvis i deres sted ølutsalg. Handelen med trelast ble frigitt i 1443. Da fikk hollenderne privilegium på fritt å handle med og kjøpe inn trelast direkte fra bøndene i Norge. Den største utførsel fra Nesodden gikk over ladestedene Grisebo og Ildjernet. I 1662 fikk byborgerne enerett til handel med trelast med utlendinger. I 1668 fikk disse også enerett til å foredle trelasten ved sagbruk. Disse privilegiene vakte sterk misnøye og bøndene søkte mange steder å hevde sine rettigheter. Det fortelles om bøter for - dulgt - utførsel av trelast fra blant annet Ildjernet. Jordbruket på Ildjernet har hatt mindre betydning. Av større betydning var fiskeriene og handelsvirksomheten. I begynnelsen av 1700-årene bodde Gabrielsbrødrene Adam og Ole der og drev handelsvirksomhet. Ole må ha vært handelsmann på Ildjernet allerede 1688. Han blir i 1704 stevnet av rådmann Jens Nilsen på Bragernes for 12 tønner norsk salt som han - Ole Illjernet - hadde mottatt fra han for omtrent 16 år siden. Saltet var bestemt for en kjøpmann fra Rostock, men da skipet ikke kom, og Ole ikke hadde hørt mer fra Jens Nilsen, var salttønnene blitt stående. Av skiftene fremgår det at det var vanlig at handelsmannen på Ildjernet opptrådte som kreditor. I 1723 fikk de en skarp irettesettelse for ulovelig tømmerhandel med danske skuter, som hadde brakt korn til Kristiania.	Gabrielsen Villingstad, Ole "Ildjernet" (I10923)
3764	Det var ikke høykommissærjobben som skjøv meg hjemover, skriver han i sin bok Det handler om mennesker, når han skal forklare at han etter et knapt år lot seg overtale til å overta som norsk utenriksminister igjen. Han har aldri lagt skjul på at det har vært jobben som utenriksminister han har trivdes best i.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
3765	Det var Johannes' sønn Hans Johan Woxen som overtok farsgården. Etter skifte etter Hans Johan, sluttet 12.juli 1887, var det enken Inger Elisabeth (født Kyhn) som solgte Østre Voksen til deres sønn Johannes Woxen ved skjøte 7.januar 1895. Johannes Woxen døde i 1939, og gården gikk så i eie til hans hustru Martha, ifølge uskiftebevilling 4.juli 1939.	Jonsen Woxen, Johannes (I24934)
3766	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
3767	Det var kort tid før Anne og Tor Kristian Zinow skulle gifte seg sommeren 1988, mer presist skjedde dette mandag den 18.juli. Det var en varm sommerdag, veldig varm, og Tor Kristian hadde kommet hjem til leiligheten på Ammerud etter jobb. Han var alene i leiligheten og oppholdt seg på rommet sitt, da han merket at det plutselig ble så guffent kaldt og rart i leiligheten omkring han. Det var ubehagelig, for det var jo skikkelig varmt vær ute egentlig. Han syntes også at han kunne høre den karakteristiske hosten til sin mormor Ruth (Aastas søster) fra hennes soverom vegg i vegg. Men, hun hadde jo vært død siden august 1984. Det hang også en lukt i luften omkring Tor Kristian slik som han syntes han kjente igjen etter sin mormor. Først avfeide han dette som fantasier, slik han hadde forestilt seg ved tidligere anledninger. Likevel, var dette annerledes. Dessuten forsvant ikke kulden, lydene eller lukten heller. Tor Kristian ble urolig og litt redd. Han tittet inn på soverommet til sin mormor, og i de andre rommene, men så ingenting. Da gikk han ut i stuen og satte seg i stress-lessen til sin morfar, skrudde på TV-en, prøvde å lese litt, men det hjalp ikke. Det var fortsatt en urolighet i leiligheten, særlig ute i entreen og utenfor soverommene. Det var akkurat som om lufta var litt tåkete, uklar. Nå begynte han å bli mer redd, og ville ut av leiligheten. For sikkerhets skyld ringte han først Anne og fortalte henne om dette merkelige som skjedde, og at han måtte ut en tur, så hun ville ikke kunne nå han på telefonen med det første. Men, Tor Kristian gikk likevel ikke ut av leiligheten. Derimot gikk han inn på stuen igjen og satte seg i stress-lessen og tittet ut mot entreen gjennom glasset i døren som var lukket mellom stuen og entreen. Slik ble han sittende en liten stund og lytte, se og føle på det merkelige som skjedde i leiligheten. Så ringte telefonen. Tor Kristian gikk ut i entreen og svarte. Det var Atle Aune som ringte, Aastas sønn. Han fortalte da at hans mor døde for en halvtime siden. Det var en rar følelse som for igjennom Tor Kristian. Det var som om en stein falt fra hans bryst, og urolighetene , ja, de var plutselig borte. Det var varmt i rommet igjen, rolig og stille. Om han tenkte eller sa det høyt er ikke sikkert, men han sa noe sånn som at: Var det derfor. Var det dette du prøvde å fortelle meg, mormor. Ruth og Aasta hadde et veldig nært forhold og et sterkt søster-bånd dem imellom, så det var vel ikke så rart likevel at mormor prøvde å fortelle sin dattersønn om at Aasta nå døde.	Lorentzen, Aasta "Aune" (I74)
3768	Det var Marte Hansdatter og hennes ektemann Ole Toressøn som overtar Tallaksrud. Da Ole dør i 1735 ble Marte gift igjen med Anders Svensen Opsal, som altså ble eier av Tallaksrud sammen med svigermoren Lene Kiønigsdatter. I 1738 selges Tallaksrud ved auksjon for 346 riksdaler til Lars Rasmussøn Reitvet og hustruen Mari Nielsdatter Østvet.	Toresen, Ole "Tallaksrud" (I25029)
3769	Det var Mester Niels Andersen Foss, Prior i Antvorskov Kloster, som ansatte Anders.	Hansen Foss, Anders (I3145)
3770	Det var mye som skjedde i Norge denne våren. Den 9.april angrep den tyske stormakten lille Norge, og startet en okkupasjon av landet som skulle vare i 5 lange år. Både mor Klara og søsteren Aasta skriver noen ord til Ruth i Oslo denne våren 1940. Dette er like etter den tyske invasjonen og det ser ut som det er litt kaos i landet. Dette skriver Klara: Selsbakk den 28/5 40 Kjære Ruth og Einar og William Ja nu er de lenge siden jeg hørte noget fra dig, og vi undres paa hvor du er, vi har forsøkt at sende hilsen ijennom Radio men du har vist ikke hørt den, vi har vært Evakuert og vært borte en maaned, og er nu hjemme ijen og har de rigtig, bra stille og roligt, har du hvert borte? nu maa du forsøke at komme dig herop en tur til os, til den 11te Juni da du vet at jeg er 76 aar, jeg er rigtig bra frisk og har de godt her er nydelig veir bare sol og alt staar nu saa pent.. ..jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til eder alle tre, hils alle kjente fra mor skriv nogle ord er di snild. Aasta forteller videre i sin del av brevet: Mai 28-1940 Kjæreste Ruth! Hvad syns du? herlige tider. Mor Herdis Ragnar barna Ellen Erna samt jeg med mine barn var på Ulseng i 1 mnd. Reiste så hjem da det blev langsomt å være hjemmefra så lenge. Det var deilig å få være hjemme igjen og nu venter vi bare på at dere skal komme til mors store dag. Du hvor vi snakket om dere på Villys 1 års dag. Vi tenkte så helt anderledes.. ..Hørte du hilsen i radio. Det er nu bra med oss alle. Humøret har vi i behold. Masse hilsen fra oss alle Aasta. Fra sitt hjem på Selsbak sender mor Klara et brev datert 7.juni til sin datter Ruths familie i Oslo. ..Kjæreste eder alle tre! Nu vil jeg forsøke at sende nogle ord til eder ijen, om de kan komme frem, jeg motog igaar et brev fra dig som var skrevet den 18de April, og da var alt bra med eder, jeg ser deraf at du er hos Ragnhild i hytten, og de skjønte jeg at du var, jeg er saa glad for at dere er i god behold her hos os er alt bra stille og rolig.. ..nu skal du høre. jeg sente Erna paa St for at høre om brev, og kom saa hjem med et Kort fra dig om at du var syk, men til min glede saa ser jig at alt er gaat bra, og de er da en stor glede for mig,, ja god bedring vil jeg ønske dig og maa du hilse Einar og lille Willy og tante Ragnhild fra mig, ja Ragnhild er snil Vi har de godt her paa Selsbak her er fred og ro, efter den turen vi havde til Ulsberg, de var bare tul av Herdis at vi maatte reise vi har havt de godt om vi har hvert hjemme.. ..ja lev nu vel og bliv frisk ijen en kjærlig hilsen fra os alle her, hilses fra Erna og os alle Kjærligste hilsen fra mor Kom hvis du kan Hjertelig velkommen..	Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
3771	Det var naturlig at nettopp pensjonisten Thorvald Stoltenberg ble president i Norges Røde Kors etter at han hadde endt sin virksomhet som ambassadør. Det er en jobb som er skreddersydd for en mann som er seg bevisst at det i livets tilskikkelser alltid handler om mennesker. Mange mennesker har tilfeldig møtt Thorvald Stoltenberg og opplevd hans genuine interesse for deres liv og levnet. Ble senere æresmedlem av organisasjonen.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
3772	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24445)
3773	Det var Peder Birchenaas som i 1756 kjøpte seg til odelsmann på Bjerkenås, det gamle matrikkelnummer 518 i Singsaas Tinglav, for 50 riksdaler av Hans Hornemann. Peder var med å skrive under memorial om kirkebygg i Budalen. Den 18.august ble det på det Kongelige Rentekammere befaling foretatt besiktigelse av skogene i denne grenda. Birchenaas skog ble vurdert til årlig å kunne avgi 900 kjøpmannsbord. Fram til 1760 var det ennå en stortømret - lågstue - i bruk i Bjerkenås. Peder, som da var i sin beste alder, tuftet til ny stuelån med svalgang og sengeloft som han dog ikke rakk å få ferdig. Men trøskelåve, stabbur, ildhus og mastu fikk han under tak. Også flere utløer er fra Peders tid. Det var da 2 hester og både 10 og 12 kuer i stall og fjøs. Også denne Bjerkenåsmannen kjørte kullkorger til Eidet smeltehytte i Ålen. Med all den langveiskjøring som fulgte med gårdsdrift og kull- og tjærebrenning, var det ofte hardt både for hest og kar til sine tider. Om Peder Birchenaas er det sagt at han fikk en knekk når en unghest tro igjennom kavlene i myrlendet i seterveien og det var tungt å få den opp igjen.	Olsen Bjerkenaas, Peder (I1531)
3774	Det var på Byåsen stasjon på Gråkallbanen som søsteren Ruth så sin bror Karl for siste gang. Hun fortalte senere at hun hadde sett han når han gikk og trillet barnevogna for sin datter Tordun,	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
3775	Det var på Byåsen stasjon på Gråkallbanen som søsteren Ruth så sin bror Karl for siste gang. Hun fortalte senere at hun hadde sett han når han gikk og trillet barnevogna for sin datter Tordun,	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
3776	Det var på gaten utenfor hjemmet i Sorgenfrigata 29B som Ruth Eva traff Inger Ann Schjønning Larsen, som skulle bli hennes beste venninne gjennom barneårene, ungdomsårene og hele voksenlivet. En gang mens de var barn hendte det at de fant på å fylle en plastpose med vann for å kaste den fra vinduet oppe i leiligheten ned mot folk som gikk på gaten nedenfor. Meningen var å treffe foran personen som gikk på gaten, men uheldigvis traff de personen midt i hodet. Ruth Eva fortalte at hun møtte en sint mor etterpå som ga henne en - ørtæv - mens Inger Ann bare fikk - små irettesettende ord - fra sin mor.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
3777	Det var på Harmonien at Klara traff og ble sjarmert av servitøren Oskar Lorentzen.	Hugaas, Klara (Clara) "Lorentzen" (I68)
3778	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19946)
3779	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18578)
3780	Det var skifte etter moren Åste Bjørnsdatter i 1671. Boet eide jord i Vik, og i Bjørge og Langlim i Seljord. Arvingene var enkemannen Jon og sønnene Gjermund og Anders. Etter stemoren Aslaug var det skifte i 1676. Faren Jon var da død. Arvingene var sønnene til Jon og Åste, Gjermund og Anders, og 4 barn etter Rønnaug Torjusdatter Romme (som var niesen til Aslaug). Eiere av Vik etter skiftet var Gjermund og Anders Jonssønner, som delte gården. Gjermund tok øvre parten med ødegården Lien i Jondalen. Skylden på denne parten ble satt til 1 tønne 3 kv. Anders fikk nedre parten. Det var skifte etter Tone i 1698, men det er ikke nevnt noe eie i skiftedokumentene, og ser ikke ut til at arvingene mottok noen midler av noe slag. Gjermund kom i gjeld, og han pantsatte gården til Gunleik Høljesen Folsland nedre for et lån på 254 riksdaler. Ødegården Lien og plassen Huka inngikk også i pantet. Det var Gunleik Høljesen som overtok Vik øvre. Han fikk skjøte av Ingebret Gjermundsen i 1700.	Jonsen Vik, Gjermund (I18371)
3781	Det var skifte etter Neri i 1763. Nettoformuen var 67 riksdaler, og gjelden var like stor. Med i boet var 1 blakk hest med svart man til 4 riksdaler. Sønnen Svein tok over gården. Han løste ut Nord-Håtveit fra Gunhild Sætre i Heddal, og fikk skjøte på gården året etter for 240 riksdaler.	Sigursen Særsland, Niri "Kaasen" (I18667)
3782	Det var skifte etter Tarald Tråer i 1698. Boet eide Tråer, som var Taralds arveodel. Rådmann Hansen i Skien gikk god for boet. Rådmann Hansen hadde retten til furuskogen som lå til gården. Tråer ble taksert til 120 riksdaler. Gjelden må ha vært drøy. Disse dyrene var med i skiftet: 5 kuer til 16 riksdaler 6 ort, 1 kvige, 1 teungsstut, 3 vetrungar, 3 sauer, 5 lam og 1 geit. Jon skulle ha gården, men i mellomtiden styrte stemoren Rønnaug og hennes nye mann Ola Kjetilsen gården. De giftet seg i 1698. I 1698 er også Rønnaugs ugifte søster Helga som tjenestepike.	Olsen Tråer, Tarald (I18045)
3783	Det var som servitør på Harmonien Oskar møtte sin kommende hustru Klara, som jobbet på samme sted som barnepike. Datteren Ruth fortalte at det var distriktssjefen på NSB, som pleide å spise på Harmonien, som fikk Oskar inn på tanken å begynne og jobbe i NSB (Norges Statsbaner).	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
3784	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
3785	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F7094)
3786	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24433)
3787	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24460)
3788	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19917)
3789	Det var utvilsomt en lettelse for ham da han kunne avslutte sin diplomatiske karriere som norsk ambassadør i København fra 1996 til han gikk av 1999, 68 år gammel. Det er mulig han vil protestere, men i den posisjonen gav han inntrykk av å trives bortimot like godt som han gjorde som utenriksminister.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
3790	Det var ved innkallelsen av adelen til hyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591 at Knut ble nevnt, også brødrene Otte og Vincents fra Molande sogn i Bohuslän ble nevnt.	Danielsen Bildt, Knut (I3345)
3791	Det var visst ingen av lærerne i det filosofiske fakultet som hadde lyst og evne til å overta dette faget.	Jacobsen Fincke, Thomas (I2123)
3792	Det venstreorienterte Trondheim Arbeiderungdomslaget ble erklært ulovlig av de tyske okkupantene ganske så raskt etter at de fikk kontrollen i Norge. I den illegale aktiviteten under okkupasjonen var det nær kontakt mellom venstresiden i Arbeiderpartiet og kommunistgrupper. For mange av medlemmene av arbeiderungdomslagene i Trondheim ble motstandsarbeidet veien over til kommunistpartiet. Frem mot den tyske okkupasjonen var Ruth Lorentzen aktiv i det radikale Sentrum AUL. Gjennom AUL kjente hun den 4 år eldre Knut Løfsnes fra Namsos, som under okkupasjonen fikk en viktig rolle i etterretningsorganisasjonen XU, og som etter krigen ble jurist og stortingspolitiker. Han karakteriserte Ruth som en aktiv og ivrig AUL-medlem som var godt likt, som en svært intelligent og godt politisk skolert ung dame, og som var svært vakker, sensuell og gløgg. Han uttalte også om henne at han - aldri (hadde) tvilt på Ruths politiske pålitelighet. Kilde: Kvinnene i Rinnanbanden, av Idar Lind. Det Norske Samlaget, 2011.	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
3793	Det året Gunvor ble konfirmert, fikk alle jubilantene tilsendt en gratulasjon med signatur og stempel fra den såkalte minister-presidenten i det okkuperte Norge, Vidkun Quisling. Mamma satte himmel og jord i bevegelse for å returnere gaven, og ble som straff fradømt all rett til skolegang. Hun fikk riktignok fullføre realskolen, men så var det slutt, fortalte datteren Marit Moum Aune.	Moum, Gunvor "Aune" (I857)
3794	Dette brevet har Klara og Oskar, sammen med sønnen Sverre, skrevet til Ruth og hennes ektemann Einar i Chicago. - Far Oskar skriver først: Hallo Ruth og Einar! Mange tak for brevet og de 3 dollar, - er nu færdig med 71 årsdagen - den gik av i stilhed, Åsta - Dutte og Tuppa kom kvelden før - fra Byen kom kun Karl - flere var her ikke Søndagen den 23de. Sverre kom Mandagen og er her endnu - han har hjulpet mig med forskjellig - skal reise igjen imorgen men kommer hit igjen senere - da det er meget å gjøre både med hus og have, - noget nyt er ikke at fortælle om alt er med det gamle her. Sendte brev for 8 dage siden om de sidst modtagne penge... Du har fåt - når Du modtar dette brev. Mor skriver nogle ord - så jeg slutter nu en hilsen til Dere begge to fra Eders Far. - Sverre åpner sitt bidrag med: Hallo godtfolk - partifeller! Jeg skriver denne overskrift da jeg går ut fra at dere tilhører arbeiderpartiet. Som dere kanske vet går det nu ut på politikk alt mulig her. Vi skal nu ha en stor salgkamp til høsten, og går da ut fra at ialfall en av vor familie kommer på tinget, Aune, Härdis å Ragnar er blandt aspirantene, ja jeg og Hildur er også med, men er ennu bare menige. Har nu vært her i 8 dage, skal nu reise hjem en tur, men skal snart innom igjen, som jeg forstår så blir det meget å gjøre. Jeg skulde absolutt ha vært hjemme igår på Søndag, da jeg skulde ha vært med i gaukerennet på Selsbak, men da Erikson er her om kveldene måtte jeg heller være her å spille casino. Idag har Marry Erikson vært her å vasket klær, med det er så dårlig med klætørker, å lite vann i brønnen. Jeg venter snart svar på de brev jeg sendte forrige lørdag, å da skal jeg skrive et langt realt brev til dere. Må nu slutte da kaffen blir kald, far synes vist det går hårdt på kaffen, for kaffe drikkes helle dagen. Mange hilsener deres bror. Den 22de d m blir jeg 40 år, selskapet skal holdes i "Harmonien". Hommelvik 2/3-36. Sverre - Mor Klara avslutter brevet: Nu har jo baade far og Sverre skrevet, saa jeg vet næsten ikke noget nyt, Igaar var Carl og Aagodt og lille Oskar og Tordun her, dem kom Lørdag kveld, og reiste igaaraftes, alt var bra der, alle er friske Kirsten er bedre men ikke sterk, jeg vet ikke noget nyt fra byen da jeg ikke har vert i byen paa en maaned, her har vert saa kold vind at jeg ikke har dristet mig ut saameget, jeg er ræd for Lungebætendelse jeg vil være forsiktig om jeg kunne faa leve til jeg faar se eder ijen Kjærlig hilsen mor alt vi nu snakker om er hvorledes vi skal ordne de paa de beste til di kommer	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
3795	Dette brevet har Klara og Oskar, sammen med sønnen Sverre, skrevet til Ruth og hennes ektemann Einar i Chicago. - Far Oskar skriver først: Hallo Ruth og Einar! Mange tak for brevet og de 3 dollar, - er nu færdig med 71 årsdagen - den gik av i stilhed, Åsta - Dutte og Tuppa kom kvelden før - fra Byen kom kun Karl - flere var her ikke Søndagen den 23de. Sverre kom Mandagen og er her endnu - han har hjulpet mig med forskjellig - skal reise igjen imorgen men kommer hit igjen senere - da det er meget å gjøre både med hus og have, - noget nyt er ikke at fortælle om alt er med det gamle her. Sendte brev for 8 dage siden om de sidst modtagne penge... Du har fåt - når Du modtar dette brev. Mor skriver nogle ord - så jeg slutter nu en hilsen til Dere begge to fra Eders Far. - Sverre åpner sitt bidrag med: Hallo godtfolk - partifeller! Jeg skriver denne overskrift da jeg går ut fra at dere tilhører arbeiderpartiet. Som dere kanske vet går det nu ut på politikk alt mulig her. Vi skal nu ha en stor salgkamp til høsten, og går da ut fra at ialfall en av vor familie kommer på tinget, Aune, Härdis å Ragnar er blandt aspirantene, ja jeg og Hildur er også med, men er ennu bare menige. Har nu vært her i 8 dage, skal nu reise hjem en tur, men skal snart innom igjen, som jeg forstår så blir det meget å gjøre. Jeg skulde absolutt ha vært hjemme igår på Søndag, da jeg skulde ha vært med i gaukerennet på Selsbak, men da Erikson er her om kveldene måtte jeg heller være her å spille casino. Idag har Marry Erikson vært her å vasket klær, med det er så dårlig med klætørker, å lite vann i brønnen. Jeg venter snart svar på de brev jeg sendte forrige lørdag, å da skal jeg skrive et langt realt brev til dere. Må nu slutte da kaffen blir kald, far synes vist det går hårdt på kaffen, for kaffe drikkes helle dagen. Mange hilsener deres bror. Den 22de d m blir jeg 40 år, selskapet skal holdes i "Harmonien". Hommelvik 2/3-36. Sverre - Mor Klara avslutter brevet: Nu har jo baade far og Sverre skrevet, saa jeg vet næsten ikke noget nyt, Igaar var Carl og Aagodt og lille Oskar og Tordun her, dem kom Lørdag kveld, og reiste igaaraftes, alt var bra der, alle er friske Kirsten er bedre men ikke sterk, jeg vet ikke noget nyt fra byen da jeg ikke har vert i byen paa en maaned, her har vert saa kold vind at jeg ikke har dristet mig ut saameget, jeg er ræd for Lungebætendelse jeg vil være forsiktig om jeg kunne faa leve til jeg faar se eder ijen Kjærlig hilsen mor alt vi nu snakker om er hvorledes vi skal ordne de paa de beste til di kommer	Lorentzen, Sverre (I72)
3796	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2)
3797	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5883)
3798	Dette er opplysninger jeg har gitt selv, ut fra eget minne og viten, til min slektsforskning. Grunnen til at jeg begynte med slektsforskning er at jeg generelt sett er VELDIG interessert i historie. Jeg er oppvokst med ? h?re p? de voksne (eldre) fortelle om "gamle dager", og syntes dette var utrolig spennende ? h?re om. Mitt forhold til min kj?re mormor Ruth var veldig n?rt og godt, og ingen annen person har betydd s? mye for meg i min oppvekst som henne (joda, min mamma har ogs? betydd mye). Derfor vil jeg dedikere min slektsforskning til minnet av min kj?re, kj?re mormor. Tor Kristian	Source (S1)
3799	Dette partilaget av Det Norske Arbeiderparti ble stiftet på tillyst møte i Losjelokalet på Malm 9.april 1911, og her ble Johan Nicolay valgt til formann. Som formann satt han i 2 år. Den gangen var det 30 øre i innskrivningspenger, og kontingenten var på 35 øre kvartalet. Kilde: Begynte som en susen! Glimt fra arbeiderbevegelsens tilblivelse og utvikling i Malm, skrevet til Malm Arbeiderlags 70-årsjubileum av Asmund Gjørv og Arve Klingen. Bok om historien til Malmo Arbeiderparti.	Møller, Johan Nicolai (I38)
3800	Dette registeret best?r av data samlet fra en rekke ulike kilder, dels slektsb?ker, dels diskusjons-grupper p? Internett, dels andre nettsteder, og i sv?rt liten grad prim?rkilder. (I noen tilfeller er kilden angitt som note). Av denne grunn vil kvaliteten p? dataene variere. Enkelte tvilstilfeller er merket med f.eks. "(usikre foreldre)". Naturlig nok er data fra f?r 1700 mer up?litelig enn nyere data, og linjer som strekker seg bakover forbi 1600 er selvsagt til dels sv?rt tvilsomme og b?r behandles deretter. En stor takk til alle som har bidratt ved ? svare p? mine utallige sp?rsm?l via diskusjonsgrupper og gjennom privat e-mail ! Jeg h?per denne hjelpen vil fortsette, og at denne web-siden vil v?re til glede og hjelp for noen. Selv er jeg bare i slekt med et relativt liten del av det totale antall personer som er tatt med i dette registeret. S? jeg hevder alts? IKKE ? v?re etterkommer etter Harald H?rfagre !	Source (S703)