Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 3,751 to 3,800 of 16,357
# | Notes | Linked to |
---|---|---|
3751 | Drept | av Italia, Berenger "Berenger 1" (I6587)
|
3752 | Drept | av Bretagne, Gottfried (Godfrey) (I12201)
|
3753 | Drept av Herbert 1 av Vermandois. Raoul (Rodulf) (c.869 – murdered 896) became Count of Cambrai around 888, but he and his brother Baldwin 2 joined king Zwentibold of Lotharingia in 895. In 896 they attacked Vermandois and captured Arras, Saint-Quentin and Peronne, but later that year Raoul was captured by count Heribert and killed. | av Flandern, Raoul (Rodulf) (I12074)
|
3754 | Drept av markgreve Ekbert 1 av Braunschweig-Meissen i Nederhemert da han reiste fra Zaltbommel. Floris 1 ble begravet i Egmond, Noord-Holland. | av Holland, Floris "Floris 1" (I12104)
|
3755 | Drept av sin svigerdatter Drahomira. Wenceslaus' wife Drahomíra became jealous of Ludmila's influence over Wenceslaus. She had two noblemen murder Ludmila at Tetín, and part of Ludmila's story says that she was strangled with her veil. Initially Saint Ludmila was buried at St. Michael's at Tetín. Sometime before the year 1100 her remains were removed to the St. George's Basilica, Prague. Saint Ludmila is venerated as a patroness of Bohemia. Her feast day is celebrated on 16 September. She is considered to be a patron saint of Bohemia, converts, Czech Republic, duchesses, problems with in-laws, and widows. She was canonized shortly after her death. | Ludmila (I12079)
|
3756 | Drept da hun ble påkjørt av et godstog. | Schultz, Ida (I10683)
|
3757 | Drept i et slag ved Seneschal. | av Anjou, Gottfried (Geoffrey) "Gottfried 1" (I12202)
|
3758 | Drept i St. Albani kirke. | Sveinsen av Danmark, Knut "Knut 2" / "Knut 4" (I4483)
|
3759 | Drept på tilbaketog fra hærferd til Gotland. Arbeidstrell kastet høygaffel inn i flokken og traff Dag, det ble hans bane. Fra Ynglingesagaen: 18. Dag heitte son til kong Dygve, som vart konge etter honom. Han var so klok at han skyna fugle-maal. Han hadde ein sporv, som fortalde han mange hendingar og flaug til ymse land. De var ein gong, at sporven flaug til Reidgotland (64), til ein gard som heiter Vorva. Han flaug i aakeren til bonden og aat. Bonden kom til og tok upp ein stein og slo i hel sporven. Kong Dag vart ille ved, daa sporven ikkje kom heim, og gjorde eit sonings-blot (65) til aa faa vita korleis de var, og fekk de svare, at sporven hans var drepin paa Vorva. Siden baud han ut ein stor her og fór til Gotland; men daa han kom til Vorva, gjekk han upp med heren sin og herja. Folke flydde undan lang leid. I kveldingi snudde kongen ned til skipi med heren, og daa hadde han drepi mykje folk, og mange hadde han fanga. Men daa dei fór yvi ei aa ein stad som heiter Skjotansvad eller Vaapnavad, sprang de ein arbeidstræl fram or skogen ut paa aabakken, og skaut med ein høy-tjuge inn i flokken, og skote kom i hovude paa kongen; han stupte strakst av hesten og døydde. I den tidi kalla dei ein hovdingen, som herja, for gram, men hermennane for gramir. So segjer Tjodolv: De veit eg, at til Dag kom daudens ord; til Hel fór hovdingen huga paa storverk, daa til Vorva kom den vise kongen, han som sverde kan svinga, vilde sporven hemna. Od de ord i Austerveg stridsmennar fraa slage bar, at høy-tjuga gav gramen dauden, ho som aat Sleipne (66) slengjer fóre. Forklaringer: (64) Med Reidgotland er her meint Danmark, ser de ut til; andre stadir er de brukt om Jylland. Reidgotar var i si tid ogso gotane i søre Europa kalla. (65) Sonings-blot var ei høgtidleg ofring; de vart daa ofra ein galt til gudane, til aa raadspyrja deim. (66) Hesten hans Odin. Her vil de segja de same som hest. | Drigvesen, Dag (I4767)
|
3760 | Drept. | Capet, Robert "Robert 1" (I6603)
|
3761 | Drept. | Olafson, Joen (I5785)
|
3762 | Dreux eller Drogo/Drogon, var en uekte sønn til den frankiske kongen Karl den store. Hans mor var Regina, en såkalt sidekone. | av Metz, Drogon (Dreux) (I11999)
|
3763 | Dreyers gård. Far Alexander skriver kort om sin tredje datters fødsel: Den 19de Novbr. (Kl.6 Eftmdg.) forløstes hun (mor Maren Johanne) med den 3die Datter... Da Hanna saavelsom da Ragnhild blev født, var jeg fraværende ude i Byen... | Brinchmann, Hanna "Brekke" (I395)
|
3764 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I644)
|
3765 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I609)
|
3766 | Driver senere verksted som mester på Munkhagen, og skattet som en ganske velstående borger. | Olufsen Broch, Peder (I7036)
|
3767 | Dro fra Kristiania med Stavangerfjord med reisemål New York. Reiseårsak: Bedre fortjeneste. | Sæthre, Ole Ansgar (I6816)
|
3768 | Dro på hærferd til Finland og underla seg landet etter slag mot høvding Froste. Tok Frostes datter Skjålv med hjem til Svitjod, likeså hennes bror Loge. La til ved Stokksund og tok Skjålv til kone. Agne hadde gullringen til Visbur rundt halsen og da han sovnet etter all drikken, bandt hun et tau i ringen og fikk ham hengt i nærmeste tre. Skjålv rømte med sine menn til skipene og rodde bort. Agne ble brent, og siden heter det Agnafit der på nordsiden av Taur sør for Stokksund. Fra Ynglingesagaen: 19. Agne heitte son hans Dag, som var konge etter honom, ein megtug og framifraa mann, ein stor hermann og ein hæv kar i alle maatar. De var ein sumar, at kong Agne fór med heren sin til Finnland og gjekk upp der og herja. Finnane samla mykje folk og fór til aa slaast med han. Froste heitte hovdingen deira. Der vart de eit stort slag, og kong Agne vann; der fall Froste og mykje folk med honom. Kong Agne fór med herskjold umkring i Finnland og lagde de under seg, og fekk ovmykje herfang. Han tok og hadde med seg Skjalv, dotter hans Froste, og Loge, bror hennar. Daa han siglde vestetter, lagde han inn til Stokksund (67) og sette tjeldi sine sør paa strandi; der var daa skog. Kong Agne aatte de gullhalsbande som Visbur hadde aatt. Kong Agne gifte seg med Skjalv. Ho bad kongen gjera erve-drykkje etter far hennar. Han baud daa til seg mange stormenn og gjorde eit stort lag. Han hadde vorti namngjetin av denne ferdi. De vart drukki mykje der, men daa kong Ange vart full, bad Skjalv han skulde agta vel paa gullhalsbande, som han hadde paa seg. Han tok daa og batt de fast um halsen paa seg, fyrr han gjekk stad og lagde seg. Landtjelde stod attmed skogen, og eit høgt tre yvi tjelde, som skulde skyggja for solsteiken. Men daa kong Agne var sovna, tok Skjalv eit digert snøre og feste under halsbande. Mennane hennar slo ned tjeldstengane og kasta lykkja paa snøre upp i greinine paa trée og tok i og drog, so kongen hekk heilt uppe ved greinine, og de vart banen hans. Skjalv og mennane hennar sprang um bord og rodde burt. Agne vart brend der, og denne staden heiter fraa den tidi Agnafit (68), paa austsida aat Tauren (69) vestan Stokksund. So segjer Tjodolv: Underlegt var de, um Agne-heren svik-fulle Skjalv skulde lika, daa syster hans Loge upp i lufti drog kongen gode med gullhalsbande, han som ved Taur temja skulde hesten svale, at høy-tjuga gav som Hagbard (70) reid. Forklaringer: (67) Stokksund er sunde millom Mælaren og have (saltsjøen) og heiter no Norrstrøm, paa nordsida av Staden, de gamle Stockholm. (68) Agnafit, av fit eller fet, engslette, lav græsplan ved vandet (Ivar Aasen). Paa Agnafit ligg no den eldste luten av Stockholm, i sudkanten av Staden. (69) Tauren, i gmlsvensk Tør, er halv-øyi millom Mørkøfjorden, Mælaren og Østresjøen. Austsida aat T. skulde rettare vori nordsida aat T. og vestan S. rettare sunnanfor S. | Dagsen, Agne (I4765)
|
3769 | Dro til Dresden for å studere språk, med tanke på videreutdannelse som lærerinne, men musikkinteressen tok overhånd. Hun lot skolegjerningen fare, og ga seg hen til studiet av sang. I 3,5 år studerte hun sang med Frl. Gertrude Gliemann i Dresden og Hamburg, og holdt sin debutkonsert i Bergen i 1912. | Brekke, Sara Sophie (I457)
|
3770 | Dro, 17 år gammel, til hovedstaden for å studere på Heltbergs studentfabrikk. Der traff han Henrik Ibsen, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje. Herfra gikk han ut i 1852 og begynte å arbeide som journalist. Han skrev da mest teateranmeldelser. | Bjørnson, Bjørnstjerne (Bjørn) Martinius (I24634)
|
3771 | Drogo døde ved et uhell og er begravet i Sankt Arnulfs kirke i Metz. | av Metz, Drogon (Dreux) (I11999)
|
3772 | Drogo var en stor kunstelsker. Han fikk katedralen i Metz utsmykket med kunstverk som er blant det ypperste av karolingsk kunst, bl.a. 3 håndskriftsmanuskript, hvorav det yngste og kanskje peneste er Drogon-sakramentet. Sakramentboken ble skrevet og malt for personlig bruk av Karl den stores sønn Drogon de Metz, biskop av Metz. Bispesetet var fremstående i middelalderens Frankrike. Biskop Drogons posisjon tillot ham å bli en av de store patroner av 800-tallets kunstfremstilling. Han prydet sin katedral i Metz med verker som står fram som høydepunkter i karolingst kunst i henhold til skjønnhet og kostelighet. Blant dem er 3 bevarte manuskripter fra hoffskolen hvor Drogon-sakramentet var det mest modne og mest forseggjorte. Denne sakramentboken er ikke et produkt av et scriptorium, klosterskrivestue, men avslører en opprinnelse i hoffskolen. Det inneholder kune de liturgiske seksjonene som en biskop prekte. Et eksempel av de individuelle figurene i dens ikonografi er initialen O for bønnene for palmesøndag som inneholder en korsfestelse av en ny ikonografisk type, et som har blitt kalt for christus patiens framfor den triumferende Kristus på korset (christus triumphans) som hadde vært normen. I bildet er den døde og lemlestede kroppen til Kristus rennende av vann og blod som blir samlet opp av en kvinnelig figur gjenkjennbar som allegoriske Ecclesia, kirken selv, i et beger som ville bli tilknyttet den framtidige legenden om Den hellige gral. Slangen fletter seg rundt korsets støttepunkt og figurene representerer solen og månen som er vitne ovenfra. Manuskriptets stil er også betraktet som påvirket av patronens innflytelse ved å være et uvanlig forent verk av en liten gruppe håndverkere som har arbeidet i nært samarbeid. Verkets størrelse er 264 mm ganger 214 mm, og består av 130 folioblader som alle er rikt illuminert. | av Metz, Drogon (Dreux) (I11999)
|
3773 | Drogset, Biri? | Pedersen Drogset, Mads (I9374)
|
3774 | Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, ofte bare kalt Dronning Mauds Minne Høgskole og forkortet DMMH, er en høgskole i Trondheim for utdanning av barnehagelærere. | Lorentzen, John Olav (I769)
|
3775 | Drude var datter av sokneprest til Selø/Selje Claus Frimann og Anna Pedersdatter Harboe. | Frimann, Drude "Arentz" (I3829)
|
3776 | Druknet 4 år gammel. Fra dødsannonsen i Aftenposten 8.juli 1939: Vår elskede lille Jan døde 3/7 og blev begravet idag. Tønsberg, 7/7 1939. Margrethe og Sven Oscar Hytten. Familien. | Hytten, Jan Oscar (I12503)
|
3777 | Druknet da han falt i vannet når båten hans lå på reia. Dødsannonsen i Finnmarken, lørdag 7.april 1962: Min kjære sønn, vår bror, onkel og svoger sjømann Frank Godtfred Hurr omkom på sjøen 1.april 1962, 24 år gammel. Kirkenes, den 4.april 1962. Southwold, Stockholm, Kirkenes. Vårt budskap om at du er død, er noe som vi ei forstår. Du som var så full av glød, og kun i din ungdomsår, men selvom havet på deg gjemmer, jeg (vi) deg aldri, aldri glemmer. Sonja Hurr, mor. Sonja Grahn og Kenneth Hurr, søsken. Arne Grahn, svoger. | Hurr, Frank Godtfred (I20506)
|
3778 | Druknet i elven ved Einang. | Johansen Berrig, Kristoffer (I4035)
|
3779 | Druknet i elven, trolig under fløting. Han skulle på tinget, og hadde en - mellomrekning - med en mann fra Skien, men så kom det en melding om at han hadde druknet omkring krossmessetider. Døde 40 år gammel. | Olsen Tråer, Tarald (I18045)
|
3780 | Druknet i en brønn. | Sivertsdatter Skrogstad, Anne Marie (I2264)
|
3781 | Druknet i Kvæfjorden etter å ha rodd ut fra Aspenes med Kasper Arnold Pedersen for å sette line. Et vindkast veltet båten og guttene falt i det iskalde vannet. De 2 ble aldri funnet igjen. Dødsannonsen i Finnmarken, fredag 3.desember 1948: Herved kinngjøres for fraværende slekt og venner at min kjære sønn, vår snilde bror og vårt barnebarn Benn Johan Hurr omkom ved drukningsulykke ved Aspenes, Kvæfjord, den 24.november i en alder av 17 år. Kirkenes/Southwold, England 26.november 1948. Sonja Hurr, mor. Kenneth, Sonja-Doreen, Frank, søsken. Anna og Johan Hølvold, Hetty og Ernest Hurr, besteforeldre. | Hurr, Ben Johan Ernst (I20503)
|
3782 | Druknet i Numedalslågen på vei hjem fra nyttårsfest. Ble ikke funnet før 4.april. Fra dødsannonsen i Drammens tidende 11.april 2005: Vår kjære sønn, gode bror, kjære barnebarn, nevø og fetter Fred Alexander Svorkmo født 21.mars 1983, ble revet fra oss 1.nyttårsdag. Den største glede en kan ha, det er å gjøre andre glad. Konnerud, 8.april 2005. Marit (mor), Kai. Brynjulf (far), Mette. Sebastian og Oliver. Lars-Petter og Stian. May, Knut. Aud, Jostein. tanter og onkler fettere og kusiner. Øvrige familie og venner. Bisettes fra Konnerud gamle kirke fredag 15.april kl.14.00. Sørgehøytideligheten avsluttes ved kirken. | Svorkmo, Fred Alexander (I21160)
|
3783 | Druknet i Stavilla. | Arnesen Solberg, Knud (I1554)
|
3784 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18160)
|
3785 | Druknet på Byfjorden. | Larsen Moss, Niels (I17161)
|
3786 | Druknet på en reise til Lekø/Leka. Om ham skriver Melchior Augustinussen: vi ventorum oppressus misere undis suffocatur Dnus Christophorus Resen, Pastor Nærøensis, cum qvinqve aliis in Febræ. ario 1703. Vir mirus et fragilis in vita, infelix in morte. Sacerdotio præficitur diuturnus loci Sacellaneus Dnus Daniel Michaælis. Oversatt: Hr. Christopher Resen, Præst i Nærø, omkom paa en sørgelig Maade paa Søen under en voldsom Storm tilligemed 5 andre i Febr. 1703. En besynderlig og svag Mand i Livet, ulykkelig i Døden. Til Sognepræst kaldtes Stedets gamle Kapellan Hr. Daniel Michelsen. | Paulsen Resen, Christopher (I7104)
|
3787 | Druknet under et forlis utenfor kysten av Bordeaux. | Nielsen Moss, Niels (I19815)
|
3788 | Druknet under laksefiske i Fossemfossen. | Brandsegg, Knut Sigvart (I14054)
|
3789 | Druknet, trolig i Steinsfjorden på sommeren. Døde ugift 28 år gammel. Fra Norske Intelligenssedler, onsdag 8.september 1784: For nogen Tiid siden er ved Døden afgangen Anders Joensen Schiorvold af Nordrehaugs Præstegield paa Ringeriget, hvis Efterladenskab nu staaer under Stifte-Behandling imellem hans Moder og Sødskende, i hvilken Anledning Boets saavel Debi- som Creditorer og andre Vedkommende indfaldes at møde paa Gaarden Schiorvold den 20de November førstkommende, da enhver skal vederfares hvad de i Medhold af Loven kand tilkomme. Frøshoug den 31te Augusti 1784. Voll. | Jonsen Schiørvold, Anders (I11512)
|
3790 | Druknet. | Jacobsen Schøyen, Jon (I7592)
|
3791 | Druknet. | Broch, Jacob Peder Wessel (I9208)
|
3792 | Druknet. | Nilsen Lerum, Peder "Klauset" (I16044)
|
3793 | Druknet. | Olsen Berger, Hans (I19113)
|
3794 | Druknet. | Hugås, Nikolas Hafstad (I12670)
|
3795 | Druknet. | Povelsdatter Aunet, Lucie (I20838)
|
3796 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2668)
|
3797 | Dunbar Cemetery. | Fladeboe, John Oliver (I4122)
|
3798 | Dunbar Cemetery. | Pannkuk, Everett D. (I4250)
|
3799 | Dunbar Cemetery. | Fladeboe, Edna Louise "Pannkuk" (I4248)
|
3800 | Dunbar Cemetery. | Bøyum, Britha (Bertha) "Fladboe" (I4105)
|