Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 451 to 500 of 17,413

#	Notes	Linked to
451	1700 om Høsten ved Allehelgens tiide døde Jacob Christensen - 57 Aar 7 Maaneder gammel. Kilde: Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4	Christensen Hvam, Jacob "Ingier" (I25517)
452	1702 d. 28. Aug. blev Sahl. Helle Hvam forrædelig ihielskudt mod Soelens Nedgang paa Moen i Ul(lensaker) Sogn. Drept på veien mellom Hauger i Ullensaker og Olstad i Gjerdrum av en tidligere vaktmesterløitnant på Kongsvinger, Jens Kreutz, som skjøt han ned med pistol bakfra. Etter udåden flyktet gjerningsmannen om kvelden nordover til Eidsvoll og Oppland. Han ble pågrepet i Sverige - som han stod i begreb med at ombringe sig selv. Rettssaken etter drapet tok til på Lauten tingstue i Ullensaker 14.september 1702, ca. 14 dager etter drapet. Fra avisen Raumnes 19.september 1958: Ut på sommeren 1702 kom dragonen Erik Hansen fra Greni i Nes kjørende hjem fra Kristiania. Ved Kløfta hvilte han, og her ble han snakket til av en løytnant Jens Kreutz, tilhørende hjemme på Kongsvinger, som kom ridende til Kløfta samtidig. Løytnanten spurte Erik hvor han var fra, og Erik svarte at han var fra Nes. Da sa Jens Kreutz at fordi han var fra Nes, skulle han få en dram. Mens Erik drakk fortalte Kreutz at nå dro han tilbake til København, og når han kom tilbake om en måneds tid, skulle de sannelig få høre nytt i Nes. Fodgen skulle komme på Bremerholm (fengsel), og Helle Hvam skulle få lide steile og hjul. Hva løytnanten egentilg hadde utestående med Helle Hvam ble aldri oppklart, men uttalelsen på Kløfta lød som et varsel om at uhyggelige ting var i vente. Da løytnant Kreutz vendte tilbake til Nes, dro han så hjem til Helle på Hvam. - Flere vitner fra Nes hadde hørt at Jens Kreutz hadde ønsket ondt over Helle Hvam, kom det frem ved ekstrating i 1703, bl.a. hadde Mari Ingeborgrud hørt at han - svor - over Helle en gang. Hans Olsen Vesle-Hvam fortalte at han så Kreutz på Hvam den dagen ulykken skjedde. Kreutz og Helle var da venner og vel forlikte, og Helle ville kjøpe hesten til Kreutz. Kreutz ville ha 10 riksdaler for den, men Helle måtte spørre sin kone først, og det ble ingen handel. Jens Kreutz hadde - beteed sig venlig imod Helle Hvam, ja besøgt ham hjemme paa Hvam... oc lod sig... trachtere af den salige mand, som han venlig imodtog, oc saaledis sig ingen fare befrøchtede eller gaf sig tanche om, indtil han fick ham offuertalt at følge sig, til fogden Christian Clausøn, som boer paa Wang i Gjerdrum sogn. De red dit på hver sin hest som venner i fortrolighet. Rønnaug Gulbrandsdatter, som tjente hos Haakon Rolstad, fortalte at Helle Hvam og en kar med grå kledeskjol kom ridende over fjellet vegen fra Hvam og nedom Rolstad, Helle på en blakk hest, den andre på en brun. Hun hørte ikke at de talte sammen. Helle gikk av hesten og leide den over broen, men den andre red over. Skomaker Ole Olsen Holen så dem ri forbi, og snakket litt med Helle. Ole Børgersen Holen vitnet at de gikk inn hos han, og Jens Kreutz festet skoen på hesten sin. Ole spurte om de nå var gode venner siden de red sammen. Jens svarte ja, og la til at Helle skulle hjelpe han hos futen til å bli lensmann i Eidsvoll. De drakk litt øl, men var ikke fulle, for de var 4 mann om 2 krus. De snakket vennlig med hverandre, og Jens minnet Helle på at de burde skynde seg, for dagen led mot slutten. Ole så at Jens hadde en pistol under - gehenget. Oles kone, Mette Gløersdatter, fortalte at Jens var stille og - fåmælt - men Helle var - skjemtsom og blidlåten - som han alltid pleide å være. Da han reiste tok Helle henne hardt i hånden, så på henne og på Kreutz og lo samtidig, men kom ikke til å si det han kanskje ville ha sagt, fordi Kreutz var der. Mari Johansdatter. som tjente hos presten i Ullensaker, sto med 4 jenter ved tiendebua da de red forbi. Helle hilste og løftet på hatten, men ikke den andre. Kokkepiken sa da at det måtte være et - asen - som ikke ville hilse på folk. Mari svarte at de kunne gjøre hva de ville, ønsket han ikke Guds fred, fikk han heller ikke Guds signe igjen. Kristoffer Rasmussen Hauger så bare snurt av dem da de red forbi, og han kjente ingen av dem, og det var bare 2 jorders lengde fra der han så dem til det stedet hvor mordet foregikk. Han hørte skuddet straks etter at de 2 hadde ridd forbi, men kunne ikke forstå hva det var. Kristoffer var med neste dag da liket ble tatt opp, og så at det var skutt nedenfor venstre skulderblad. Kjolen var brent av kruttet omkring hullet så stort som en tallerken, og skinntrøyen under var også brent. Fra avisen Raumnes 19.september 1958 og A-magasinet 11.desember 1937: Når Helle Hvam falt død om fra hesten og ble liggende ved veien, snudde løytnant Kreutz hesten sin rundt og galopperte nordover mot Eidsvoll. Liket av Helle Hvam ble først funnet dagen etter av dragonen på Olstad, som hadde ridd vestover for å levere noen brev. Kreutz ble pågrepet i sitt fødeland Sverige, i Landskrona våren 1703, akkurat i det han prøvde på å begå selvmord. Han sto Han ble utlevert til Norge. I rettssaken sa Kreutz at det hele var et uhell, et vådeskudd. Vådeskudd? Aldri! Dommen gikk ut på at Kreutz - for sin onde misgjerning og morderiske drap bør bøte liv for liv, og det under sverdet at miste sin hals og hans hode på retterstedet settes på en stake. Så havnet han lenket på hender og føtter og bundet til veggen med en ekstra kraftig jernkjetting i stuen hos lensmann Kristoffer Frogner på Ullensaker. - I 1703 rømte Jens Kreutz fra lensmannsarresten i Ullensaker. De vakthavende fortalte at Kreutz var så frekk og befalte dem stadig om å gjøre et eller annet. Den dagen han rømte hadde han bedt om at det ble hentet - ei så - med vann på Frogner, og et par av vaktene hadde dratt avsted. Da de kom til bryggerhuset, hadde de stoppet og tatt seg en pipe tobakk, for de mente at de andre vaktene passet fangen. En av vaktene fortalte at han i sin enfoldighet hadde klipt et skjørt for en av lensmannens jenter, og hadde aldri trodd at Kreutz om dagen skulle få boltene av beina sine. Den andre vakten opplyste om at hadde sagt til han at han bare kunne gå fpr å spre møkk på lensmannens jorder, og det hadde han gjort. De vakthavende ba for Guds skyld om nåde for sin enfoldighet. Kreutz unnslapp henimot kveld den dagen. Boltene som han hadde hatt om beina ble funnet utenfor grindleet ved Frogner, med låsene låst opp. Håndjernene ble funnet på veien til Sørum sammen med en skarp fil. Nøklene til låsene bar lensmannen på seg. Fra avisen Raumnes 19.september 1958: Selv om kreutz greide å rømme, så ble han tatt senere av lensmannen i Vestby. Denne gangen tok ikke myndighetene sjanser på en lensmannsarrest, men han ble brakt til Akershus festning, hvor han ble plassert i et fangehull, som man måtte passere gjennom flere låste dører for å komme til. Men, Kreutz greide å rømme igjen i 1705, trolig ved hjelp fra fangevokterens kone. Han ble aldri funnet siden, og det var nærliggende å tro at han rømte til Sverige igjen. Der så han nok muligheter for en løytnant som kunne fortelle litt av hvert om grensefestningen på Kongsvinger. - Kilde: Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4	Christensen Hvam, Helle (Helge) (I25499)
453	1702?	Eriksdatter Blix, Sophia "Schanke"/"Svaboe" (I5776)
454	1705?	Eriksen Navlus, Lars "Hildrum" (I1608)
455	1709?	Olsen Broch, Peder Jacob (I7091)
456	1713?	Sivertsen Lorvik, Thore "Grande" (I19912)
457	1716?	Family: Christian (Christian Sigfrid) Lillienskiold / Margrethe Malene Jacobsdatter Matheson, "Lillienskiold" (F1787)
458	1717?	Lillienskiold, Abel Cathrine "Motzfeldt" (I3219)
459	1717?	Olsdatter Bergen, Ingeborg "Særsland" (I18507)
460	1718?	Søfrensdatter Godtzen, Agnethe "Tønder" / "Brunsteen" (I8864)
461	1719 blef afgagne Proustenke Maren sal. Hr. Peder Resens i en fyrre liigkiste nedsat.	Mikkelsdatter, Maren "Brunus / Pristroph / Resen" (I9186)
462	1721	Bårdsen Skulhus, Lars (I9439)
463	1722?	Family: Christopher Johnsen Normann / Anne Elisabeth Vincentsdatter Meintz, "Normann" (F1206)
464	1724?	Henriksen Floer, Peder (I1980)
465	1724?	Johnsen Traaer, Tarald "Omdal" (I18505)
466	1725	Family: Hans Rasmussen Müller / Maria Lucia Vincentsdatter Meintz, "Müller" (F1270)
467	1725 ?	Bårdsdatter Skulhus, Berte (I9442)
468	1729?	Jensdatter Schjelderup, Christine Dorothea "Bugge" (I2114)
469	1732?	Fredriksdatter Lorentzen, Anna Margaretha "Steenbuch" (I2346)
470	1732?	Larsen Woxen, Christen (I15903)
471	1733 ?	Søfrensen Godtzen, Hartvig (I8867)
472	1733 ?	Søfrensen Godtzen, Hartvig (I8867)
473	1735?	Theophiliussen Schancke, Sofren (Søren) (I3132)
474	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19744)
475	1738?	Thoresdatter Kjeverud, Guro "Berg" (I19955)
476	1740 4de Martius. Byens Kirkegaard. Afg. Anthonj Brinchmands (gl. 94 aar) Liigsbegravelse paa Byens Kirkegaard med alle Klokkers ringing paa eengang Jorden samt Klokkernis ringing betalt med penge 8 riksdaler 1 mark.	Brinchmann, Antonius (Anthoni) (I1508)
477	1740-1748 Skifteprotokoller 6a 264b. Skiftet sluttet 23.november 1746.	Casparsen Cudrio, Frants (I716)
478	1746 - Ildjernet festeseddel Niels Dorph, biskop over Aggershuus stiftt og concicstorialraad giør vitterligt, at, eftterat Ole Gabrielsen, som havde fæstet den halve part Jldjernet, Bispestoelen tilhørig, ved døden er afgaaen, og Hans Pedersen haver taget Ole Gabrielsens eftterladte encke til egte, jeg haver til bemelte Hans Pedersen fæstet den deel af Jldjeernets øe, som benæfnte Ole Gabrielsen havde fæstet og brugt, hvilken deel Hans Pedersen maae tiltræde, bruge og beholde, saalenge hand beviiser mig, som landherre all pligtig lydighed og intet saadant sig foretager, hvorved hand sit fæste kand forbryde. Christiania bispegaard den 18 juny 1746. N. Dorph. Betalt til Christiania Vejsenhuus een rixort. Wold tingstue den 16 nov. 1746. Kildeinformasjon: Panteboknummer: I 1, f. 360. Sted: Follo sorenskriveri. www.tjernshaugen.net	Gabrielsen Villingstad, Ole "Ildjernet" (I10923)
479	1746?	Stephensen Holan, Hans "Krokstad" (I19629)
480	1749?	Henriksen Calmeyer, Christopher (I15332)
481	1750?	Arensdatter Skjerli, Ingri "Ertshus" (I12978)
482	1751 ?	Hansdatter Spydeberg, Laurentia "Kongel" (I3225)
483	1752? Far var Sivert Joensen Frøset (1712-), som tjente i Skjerliløkka, og mor var Kari Haftorsdatter Engen (1726-).	Sivertsen Skjerli, Joen (I13089)
484	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19635)
485	1757?	Andersdatter Grefsen, Anne "Oxhud" (I11580)
486	1765 - Hethøl leiekontrakt: Kildeinformasjon: Protokollnummer: I 3, folie 135b, Sted: pantebok for Follo sorenskriveri. Saasom jeg underskrevne Christopher Christensen ey længere, efter opsiigelse vedbliver den hidentil af mig brugte og beboede plads Hettholl under gaarden Digeruud: Saa haver Jens Kieldsen, som efter fleedføering med sine sviiger forældre, nærværende tiid er gaarden raadig, til mig betalt, mine paa bemelte plads anvendte bekostninger, efter opgivende reigning , med 37 rd 1 ort 8 s. Thi vorder herved for disse 37 rd 1 ort 8 s, kravesløs qvitteret. Datum Hettholl den 19de novbr. 1765. Christopher Christensen. Casper Michelsen. Ms. Larsen. Vii underskrevne og bekræftede, kiendes og herved vitterligiør at have med hinanden indgaaet følgende leye contract. Jeg Jens Kieldsen tilstaaer at have, med mine sviiger forældre og fledføringer, for mig gaarden Digeruud til brug og raadighed haver overladt, deres raad og samtykke, overdraget til velagte unge karl Christen Christophersen., een under denne gaard udi Froens annex beliggende plads Hetthull kaldet, til beboelse og nyttiggiørelse, i den tiid og saalænge som mig gaarden Digeruud er raadig, med disse vilkaar: 1. Pladsens huusebygninger, samt een dertil liggende eng, skal hand nyde og bruge med hvis viidere af hands fader Christopher Christensen hidentil haver været brugt, samt med liige rætt og tættighed uden modsiigelse. 2. Huuserne sætter ieg ved hands tiltrædelse du vedbørlig stand, men herefter skal hand være forpligtet samme, at vedliigegolde aaboeds føer, hvortil hand efter anmodning skal nyde udviisning af gaardens skaug. 3. Skal hand af gaardens skaug ligeleedes have frie brændeveed efter udviisning, samt frie havn udi gaardens udmark, for saa mange crearure, som af det paa plad sen aflende foeder vinteren over kand fremføedes. Derimod svarer hand til mig: 4. Aarlig leye efter foreening, som udi rætte tiid betahler med 8 rd. siger 8 rd. 5. Forskaf(f)er hand mig naar forlanges frie ferd til at bortfahre med hvor maatte behøves, uden mindste betahling. og 6. Udi slaataanden skal hand anskaffe mig een mand, som ieg dog selv for sit arbeide betahler. Jeg Christen Christophersen tilstaaer liigeledes herved, at ieg paa forestaaende vilkaar og efter saadan foreening skal bruge og beboe pladsen hetthull under Digeruud; Thi forbinder ieg mig, denne contract i alle sine puncter fra min side siide at opfylde og efterleve. Dette til bekræftelse under vores hænder og signetter i overværelse af underteignede vitterligheds vidner. Datum Digeruud den 19 novbr. 1765. Til vitterlighed Christen Christophersen. Jens Kieldsen. Ms: Larsen. Casper Michelsen. Kilde: www.tjernshaugen.net	Christensen Hethøl, Christopher (I11006)
487	1769: Sjøkadett. 1775: Surnumerær Kancellist i Generalitets-og Kommissariatskollegiets Depechekontor. 1779: Privat innskrevet ved universitetet i København. 1781: Juridisk eksamen. 1785: Virkelig Kancellist. 1787 (fra folketellingen): Sekretær og Cancellist i Generalitetet. 1789: Fullmektig. 1799: Medlem av Københavns fattigvesens politirett. 1801 (fra folketellingen): Sekretær. 1805: Chef for 1.Departements Kontor under Generalitetet, fratrådte samtidig Københavns fattigvesens politirett. 1815: Virkelig Etatsråd. 1819: Afskjed i nåde med Vaartpenge. 1796, Debut i bogform: Grunden til den almindelige formel for selskabsregning. Kilde: http://www.litteraturpriser.dk/1850/hjohanchristianhedegaard.htm Dansk biografisk Lexikon / VII. Bind. I. Hansen - Holmsted Forfatteren er omtalt i følgende forfatterleksika: Bibliografi Erslew: Almindeligt forfatter-lexicon. Bind 1-6, 1843-68	Hedegaard, Johan Christian (I8231)
488	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18987)
489	1774 d: 17de April er min Datter Maria Lucia fød, død 1786.	Jensdatter Schive, Maria Lucia (I1597)
490	1775 d: 2 Maj er min Datter Knerche Dorethea Døbt i Svorkmo Kierke.	Jensdatter Schive, Knerche Dorthea (Knerke Dorothea) "Høyem" (I1450)
491	1776 d: 21 July Fød Anne Fredriche døbt d: 8 Aug. i Ørchedallens K.:	Jensdatter Schive, Anna Fredrikke (Anne Fredriche) (I1598)
492	1777 d: 8de September er fød min Datter Apollona Catharina.	Jensdatter Schive, Appolonia Catharina "Pind" (I1599)
493	1792?	Andersen Berg, Andreas Mathias (I5741)
494	1797?	Toresen Nørstegård, Siver (I4019)
495	18 mars 1916 (skrevet til sin avdøde fars 90-årsdag). Mel: Aften er stille. Mindernes klokker manende lokker, slegten er samlet ikveld om sin far. For hvad han var os alt fra han bar os takken sin vei til ham tar. Barnetid lyse kan ikke fryse gjemmer en glød under hverdagens graa, om vi blir gamle vil vi os samle om ham som da vi var smaa. Minde fra Molde kjær vi vil holde, holme og fjelde bak sommerblankt speil. Mens vi det samler, ser vi en hamler sagte bak blaabaatens seil. Hvis I vil hædre mødre og fædre, lyder et ord som har seklernes sagt, da skal I sande, vokser i landet lykke og kraft i jer slegt. Derfor vi ville trofast og stille takke for minder og love os selv at holde sammen, grener paa stammen, ham som vi hædrer ikveld.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
496	18 mars 1916 (skrevet til sin avdøde fars 90-årsdag). Mel: Aften er stille. Mindernes klokker manende lokker, slegten er samlet ikveld om sin far. For hvad han var os alt fra han bar os takken sin vei til ham tar. Barnetid lyse kan ikke fryse gjemmer en glød under hverdagens graa, om vi blir gamle vil vi os samle om ham som da vi var smaa. Minde fra Molde kjær vi vil holde, holme og fjelde bak sommerblankt speil. Mens vi det samler, ser vi en hamler sagte bak blaabaatens seil. Hvis I vil hædre mødre og fædre, lyder et ord som har seklernes sagt, da skal I sande, vokser i landet lykke og kraft i jer slegt. Derfor vi ville trofast og stille takke for minder og love os selv at holde sammen, grener paa stammen, ham som vi hædrer ikveld.	Brinchmann, Alexander (I32)
497	18.desember 1951 står det om Ruth Eva: Orden: Godt Oppførsel: Meget godt Meget flink i regning og norsk. I de øvrige fag er hun også meget flink. Signert: Wenche Hinze. Gruppebilde fra 4-5.klasse: Ruth Eva nummer 3 fra venstre bakerste rekke. Venninnen Inger Ann nummer 2 fra venstre i neste rekke.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
498	18.juli begravet eller død?	Johansen Trygge, Hans (I2811)
499	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24412)
500	18.september?	av Schweinfurt, Heinrich (I3705)