Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 5,501 to 5,550 of 16,358

#	Notes	Linked to
5501	Etter at unionen med Sverige var komen i stand, s?g styresmaktene det som ei viktig oppg?ve ? f? utarbeidd ei statistisk oversikt over den ?konomiske situasjonen i Noreg. Dei ville difor skaffa seg kunnskap om folketalet i landet, og teljinga 1815 vart fastsett ved kongeleg reskript 7. mars same ?ret. Reskriptet og teljingsskjema vart sende til stiftamtmennene og biskopane, som delte dei ut til magistratane i byane og sokneprestane i landdistrikta. Teljedagen vart sett til 30. april og dagane etter. Det vart utarbeidd to skjema. Det eine gjev oppg?ver over den totale folkesetnaden som viser antal ektepar og fordelinga etter kj?nn og alder delt i sju aldersgrupper med summering for kvart kj?nn. I det andre skjemaet er folkesetnaden delt etter yrkesgrupper. Tenestefolk og fattige har kvar sin rubrikk, og er dei einaste som er delte etter kj?nn. Gifte kvinner og heimeverande born vart det ikkje spurt etter. P? landsbygda skulle dei einskilde rubrikkane berre fyllast ut for kvart sokn og prestegjeld og i byane berre for kvar rode. Noe av det f?rste de norske myndighetene gjorde etter l?srivelsen fra Danmark i 1814, var ? skaffe seg oversikt over befolkningen i landet. Ved kongelig reskript av 7. mars 1815 ble det bestemt at det skulle holdes folketelling allerede 30. april 1815. I den folketellingen ble det imidlertid ikke spurt etter navn, det var bare en s?kalt numerisk folketelling. Slik var det ogs? i 1825, 1835, 1845 og 1855. Bare unntaksvis er det bevart enkelte tellingslister med personopplysninger fra disse ?rene. Resultatene fra disse tellingene forteller oss blant annet at folketallet steg fra 885 431 i 1815 til 1 490 047 i 1855.	Source (S61)
5502	Etter begravelsen skrev familien i Aftenposten den 4.juli 1911: Hjertelig Tak for al Deltagelse. Johs. Reitans Efterladte.	Reitan, Johannes (I1758)
5503	Etter begravelsen, annonsert i Trondhjems Adresseavis mandag 29.september 1913, takker Oscar og Clara for deltakelse ved begravelsen: For al deltagelse ved vor kjære Arthurs sygdom, død og begravelse takkes hjerteligst. Clara Lorentzen, født Hugaas. Osc. Lorentzen, overkonduktør.	Lorentzen, Paul Arthur (I71)
5504	Etter Bergskolen jobba han ei stund på kraftanlegg, men fekk nokså snart stilling som stiger ved Fosdalen gruver i Malm, ei stilling han hadde til han gjekk av med alderspensjon. Kolbjørn var svært allsidig interessert og engasjert, og var lenge med i kommunestyret. Hovudinteresser, i prioritert rekkefølgje: Indremisjonen, fråhaldssaka, målsaka, oppteken av utvikling og framsteg innan teknikk og vitskap.	Vada, Kolbjørn (I5383)
5505	Etter biskop Olaf Engebretsens flukt kalte kong Kristian 3 Niels til første borgermester i byen. Siden er han nevnt som borgermester i 1549 og 1550.	Lauritzen Arctander, Niels (I8992)
5506	Etter Bjørns død giftet Kari seg igjen 24.juli 1747 med Ole Jensen på prestegården, og han drev visstnok Ske i noen år.	Family: Bjørn Pedersen Ske / Kari Larsdatter Skude, "Ske" (F9661)
5507	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
5508	Etter Christian ble søstersønnen Henning Irgens direktør ved kobberverket. Om Christian er det sagt at han var - en ukyndig, hidsig og grusom - mann, som ble sinnsyk.	Henningsen Arnisæus, Christian (I2006)
5509	Etter Claus Korens død i 1696 fikk soknepresten Peter Arentz Willum Friman som sin neste kapellan. Denne nye kapellanen giftet seg med sin forgjengers enke, og ble også han sokneprestens svigersønn. Friman ble også svigerfarens etterfølger i embetet som sokneprest i Kvinnherad.	Friman, Wilhelm (Willum) (I12867)
5510	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18576)
5511	Etter direktøren var det hans barn ingeniør Albert Hiorth, arkitekt Erling Hiorth og fru Thekla Campell som overtok eierskapet av Østre Hasle ved skjøte 22.mai 1919.	Hiorth, Fredrik Wilhelm Louis (I9773)
5512	Etter eksamen artium 1908 dro Christopher til Stuttgart.	Rønneberg, Christopher Brinchmann (I6179)
5513	Etter eksamen begynte Hans som personlig kapellan hos sokneprest til Nykirken i Bergen, Otto Schreuder, inntil dennes død, da en annen ble beskikket. Hans søkte da soknepreststillingen i Nærstrand, men utnevnes 4.juli 1696 til sokneprest til Statsbygda.	Petersen Arentz, Hans (I1867)
5514	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17893)
5515	Etter eksamen var Alexander 1/2 år vikar og amanuensis, utførte i 1913 kandidattjeneste ved Ullevål sykehus.	Brinchmann, Alexander Leth (I460)
5516	Etter ektemannen Oskars død solgte Klara Villa Fagerli og flyttet til Trondheim. Hun bodde først en stund sammen med barnebarnet Erna i 2.etasje hos Margit Karlsen, men det gikk ikke så bra. Deretter bodde hun vekselvis hos sine barn, i alle fall i perioder hos Aastas familie og hos Sverres familie. I et brev datert torsdag 24.august 1939 skrev Klara at alt var pakket og klart for flytting fra Hommelvik til mandag. I samme brevet skrev hun at hun savner mannen sin, og at det blir tungt å flytte derfra. Hun hadde så mange gode minner etter Far fra Hommelvik. Per 1940 bodde hun på Selsbakk hos familien til datteren Aasta Aune. Postadresse Selsbak stasjon. I mai 1945 bor hun fortsatt hos Aasta.	Hugaas, Klara (Clara) "Lorentzen" (I68)
5517	Etter ektemannens død hadde hun mye adgang hos - de Store - i København, og især hos grevinne Schach. Til henne dedikerte hun sønnens salmer under tittelen: Jesu Christi Pines og Døds historie. Hun har selv fått utgitt skrifter på dansk i de siste årene hun levde. Hun omtales som en Kvinde med megen Forstand og Lærdom, der beskjeftigerede sig med literære Sysler, og har ved sine poetiske Arbeider erhvervet sig et Navn i Samtiden. uden at dog nogen af disse hendes Frembringelser er bevaret i nutiden. Hun siges dog at være Forfatterinde af Salmen -Jesu styr du mine Tanker - (Landstads Salmebog). Hun er en af de faa Kvinder fra det 17de Aarhundrede, hvis Navn i Egenskab af - lærd - er bevaret til vore Dage. At hun som Præstekone i Opdal, omringet af mange Børn og optaget med Tilsyn af en stor Husholdnings Sysler, af Gjæster og endog af Eleverne ved den af Manden oprettede Skole, hvilke alle havde sit Ophold paa Præstegaarden, neppe har havt megen Tid tilovers for sine literære Interesser, er vel rimeligt. Opdals Præstegaard var nemlig et Hospitium for alle Forbireisende; den var af Hensyn hertil ogsaa tilstaaet adskillige Friheder. I 1685 overnattede saaledes endog Kong Christian 5. med stort Følge paa Reisen til Thjm. - den første Nat i Opdals Præstegaard, den anden i Meldalen. De boglige sysler synes først at have skaffet hende fuld Glæde, efterat hun havde fristet den tunge Sorg at miste sin Mand og sin Søn, begge i foholdsvis yngre Alder, og da hun, maaske paa Grund heraf, led af en nedbrudt Helbred. Hendes økonomiske Stilling var ogsaa trykkende, og hun sees i den Anledning at have indvilget en Ansøgning til Statholderen: Høybaarne Hr. Stadtholder Naadigste Herre. Udi dybeste ydmyghed fordrister ieg mig fattige og forlatte Encke til at indflye til Eders Høye Excellence, udj visse forhaabning at mig af Sædvaanlig medfødde Clementz een mild Resolution maa beverdiges. Min tilstand er diss værre saa kummerlig at Jeg icke alleeniste har mist min Sahl. Mand, men end ogsaa at Jeg med mine mange u-forsørgede Smaae Børn igiensidder udj stor Gjeld bunden i de mange Dyre Aaringer, som denne heldst u-frugtbahre Sted saa ofte har antreffet, fodfalder af dend Aarsage for Eders Høye Ecellence. som Stedze har været mit fattige Huuses Naadigste Patron, til mine Staekkels Børns Befordring, i Sær i de tvendes, som endnu Studentere ere, paa huilcken fortrøstning dend Eene til Kiøbenhafn er forreyst udj forhaabning om noget ledigt worder, da Ved Hr. Stadtholders Høy formuende Recommandation derom Allerunderdanigst ansøgning at giøre, Hernest som ieg Haardelig worder søgt af alle mine Creditorer, men i Synderlighed for at igientage de Koberwerckets Seddeler, som min Sal. Mand saa dyre kiøbt of fortiente udj Kongl. Contributioner for mange Aar siden har udlagt ( da dog Opdals Præster for alle Skatter Allernaadigst hafue været og ere befriede) understaar Jeg mig Allerydmugl. Eders Høye Excellence at erindre sine egne Ord i mit fattige Huus at: Det var May-tens allernaadigste Willie at Præsten af Opdal schulle hafue sine udgifne Skatter igien, hvilcketet (!) om kunne Obtineres Ved fromme Hr. Stadtholders hjelpemilde Dispensation, da kund det meget hjelpe til Creditorerne at afbetale. Endelig eferdj dend Lang Varige Dyretid her i Sognet, har sat mig og mine i saa Elendig een tilstand, at ieg det icke kand beschrifve, og frygter nu at Creditorerne sig gandske mit Naadsens-Aars tiende og Rettighed til min yderste Ruin vil bemægtige, alt saa anmoder Jeg sluttlig fromme Hr. Stadtholder ydmygeligst, at Creditorerne motte tilholdes med betalningen noget at lade beroe, saa som Jeg mig Willigst erbyder enn huer af dem noget aarligen al advenant at aflægge, hvortil baade min Søn, som er Præst i Kaldet, og de andre mine Børn samptlig noget Ville Contribuere, Naar Gud og dend Høje Øfrighed dem Naade til brød forhjelper, Alle Enckers og faderløses Fader, Dommere og forsvar Eders Høye Ecellenz til disse Rigers Gafn og Glæde Naadel. Spare og bevare. Opdal Præstegaard den 21 Julij Ao. 1689. Høybaarne Hr. Stadtholders Allerydmygste Tienerinde Elen sl. Hr. Hans Bernhoftes. I denne Tid, da hun synes at have lidt aandelige Anføgtelser, har hun øiensynlig fundet trøst og Glæde i Johannes Binchs - Skat over al Skat, den dyre trofaste Jesu Skat - hvis Oversættelse fra Tydsk hun leverede til Utgivelse 1699, dediceret til Dronning Louise af Danmark i anledning hendes Kroningsfest 15.april 1700. Den ledsagedes af 3 Ærververs, hvoraf de 2 vare digtede af hendes Sønner, det tredie af Mag. Joh. Dorschæus (f.1661 26.april, d.1706 19.november, Hofprædikant hos Chr. 5). Samtidig besørgede hun utgivet 2 Salmesamlinger, digtede af hendes Sønner Hans og Anders Bernhoft, den siste ledsaget med en af hende selv forfattet Dedication. Jöcher bemærker om hende: Helena Opdall, ein gelehtes dänisches Frauenzimmer und Wtiwe Johan Bernhofts, schrieb Daniam und anders mehr... Schönau betvivler imidlertid, at hun har skrevet andet end Oversættelsen af - Skat over al Skat - hvilket han forøvrig roser meget. Formodentlig reiste hun 1699 til Kbhvn., hvor hun levede sine sidste Aar, og hun havde Omgang med de bedste Kredse, navnlig hos Grevinde Schack, til hvem hun dedicerede ovennevnte Salmedigtning. Hendes Portræt skal findes i Opdals Kirke. Mer litteratur om Elen Opdal: A. Thuras Gynæc. Dan. litterat., 38. Jöchers gelehrt. Lex., III. 1079. Worm Lex., III. 73. Schönaus Lærde Fruentimmer, II. 1103 og 1557. Erlandsens Biogr. Efterr.	Andersdatter Opdal, Elen "Bernhoft" (I1909)
5518	Etter ektemannens død i 1841 overtok hun som selskapets direktør, med base i Bergen. I 1841 kom selskapet til Fredrikshald. Det var første gang siden 1734 (madame Elisabet Spiegelberg) at et teaterselskap ledet av en kvinne opptrådte i byen. Werligh hadde også året før besøkt Fredrikshald, den gang i Selmers teaterselskap. I juni-september 1843 ledet Werligh en turné i Danmark, med opptredener i Nyborg, Odense, Nakskov og Maribo. Hun oppga for det meste sitt virke som skuespiller da hun ble gift i 1844 med maltkontrollør Herman Didrik Hagerup (1816–1900). Teaterinstruktør. Fra desember 1850 til februar 1851 var hun instruktør ved Ole Bulls Det norske Theater i Bergen. Hun var den første kvinnen som hadde en slik stilling i Norge. Våren 1876 ledet Werligh dilettantforestillinger i Bergen, der den fremtidige forfatteren Amalie Skram var blant de opptredende. Som skuespiller ble Werligh berømmet for sin evne til å smelte sammen med rollen, til å forene kunst og natur og sitt nyanserte affektregister som ikke ble uttrykt gjennom skrik og skrål, men i mimikk og betoning. Som instruktør var hun opptatt av det utstyrsmessige, og hun gjorde et pionerarbeid i antrekksveien. I Bergen skjedde det også en betydelig fornyelse av dekorasjonene i hennes direktørtid.	Falck, Luise Adeline "Werlight"/"Hagerup" (I25102)
5519	Etter en kort tid som assistent hos amtmannen i Akershus og ved jernbanenes anleggstjeneste, ble han ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor i Kristiania og var der til 1880.	Hiorth, Fredrik Wilhelm Louis (I9773)
5520	Etter en lang og virksom dag i Oppdal døde han plutselig på hjemvei fra byen på gården Høyset i Støren.	Roaldsen Blik, Anders (I1910)
5521	Etter endt artium begynte Knut på ingeniørutdannelse på Norges tekniske høyskole i byen. Faren Karl Kristian Lorentzen forteller sin søster, Ruth Zinow, i Chicago, at hans eldste sønn skal begynne på Høiskolen på maskinlinjen 1.september 1934. Knuts mål er da å bli maskiningeniør. P.t. Hommelvik 29/8-34. Kjære søster og Svoger. Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik. Jeg strever ivei om dagene med Knut han skal nu den 1ste begynde ved Høiskolen så dere skjønner der vil være endel klær og skolematriel for å få ham igjennom den siste skole, han går nu ind for maskinlinjen og om fire år er han nåd målet som maskininginiør - hvis du Ruth får se Knut nu kjenner du ham ikke igjen han har blit stor og sver kraftig og energisk gir sig ikke før målet er nåd. Han deltar i marskonkuranser og boksing så du skjønner han blir også legemlig utviklet i ferien iår syklet han gjennem Sverige Gevle-Sundsvall-Stokholm og dalarne til Røros og Guldalen hjem til Theim. Turen kostet ham 35 kr han hadde da mat med hjemmefra som du ser, han er som bestemor sa: svert mineserlig (?)... Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent.... Lørdag den 1ste skal far og jeg på høiskolen og se og høre på immatrikuleringen av studenterne, om kvelden skal jeg holle en liten fest i anledning Knut så du forstår jeg ligger i det som en sagflis mu om dagene. Hjemme er alt bra, dykti langt mellem lønninga men det går. Iår er jeg skatlagt i Strinda men en formue på Kr.7700 så det går ret veien; men selv ser jeg ikke noe til formuen da den ligger hjemt i huset. så det blir bare Camourflage-Jou nou Vis du husker og kan så tenk på Knut med mansgetskjorte og slips da det vil falle i god jord. Jeg sier som Per Gynt med mig for det være det samme jeg for stande ved slottets port... Farmor Klara nevner han i et brev datert 5.februar 1936: Hos Carl er alt også bra. Alle barna ...er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske... Hans eksamensoppgave som maskiningeniør var å lage en dampmaskin. Knut Lorentzen ble Diplomingeniør (maskin) ved NTH i Trondheim, uteksaminert i 1939.	Lorentzen, Knut Arnljot (I42)
5522	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I23251)
5523	Etter endt utdannelse var Carl ingeniør i 6 måneder hos Gute Hoffnungs Hüttes brobyggeravdeling i Sterkerade.	Hiorth, Carl Mathias (I29)
5524	Etter et langt og smerteligt sykeleie dør Kumerina mellem Kl.8 og 9 Aften.	Coucheron, Cumerine (Kumerina) (I2890)
5525	Etter et par år dro Kjeld utenlands, til Nederlandene og Frankrike, nå som informatør for den norske adelsmann Gunde Langes barn, og dessuten understøttet av Ove Gjedde. Senere som informatør for stattholder Christoffer Urnes barn.	Lauritsen Stub, Kjeld (I1562)
5526	Etter et skiftebrev fra 1603 var det Torgrim som eide Øvre Dale. Det var sønnen Oluf (Ola) som arvet 4 kjørlag etter faren og som fikk gården.	Dale, Torgrim (I18075)
5527	Etter examen artium (1946), sjømanns-opphold (i utenriks) og cand.mag. (1955) virket han fast i NRK der han hadde arbeidet frilans siden 1947. Han var aktiv i nyhetsavdelingen (1959-88), i TV fra 1962. Senere ble han forflyttet til samfunns- og kulturavdelingen (1988-96). Ringnes ledet og medvirket i programseriene Pan, I bokhylla, Her og nå (1969), Tanker om tvil og tro, I solkorsets tegn (1981) og Der og da. Han har også skrevet flere bøker med bakgrunn i sitt journalistiske virke, som Alltid på en søndag. Seksti søndagsposter. Radiokåserier i utvalg med Johan Borgen (1968), Tanker om tvil og tro: Ni fjernsynsintervjuer (1969), I skyggen av solkorset: Notater fra en fjernsynsserie (1981), Johan Borgen, har vi ham nå? (1993), Samtaler med dronningen (1997) og Reflekser i trylleglass: Stemmer fra vårt århundre (1998). Videre har han vært redaktør for tidsskriftet Filologen. Yrke: Journalist, forfatter og programleder (NRK). NRK.no 2005. Sjømann eller radioreporter: Året er 1948. Den unge Haagen Ringnes (f. 10. august 1928 i Oslo) fristes av sjølivet. USA og Canada er målet for reisen. Sjømannen gikk i land for godt, men ikke i USA eller Canada. Radioen i NRK og studier ved Universitetet i Oslo fristet mer enn et liv til sjøs. Allerede i 1947 medvirker han i radioprogrammet: Ungdommens radiomagasin. Med eksamen artium fra realinjen i 1946 og tittelen cand. mag i fagene engelsk, musikk og historie fra Universitetet i Oslo 1955, vender han tilbake til arbeidet i radioen i 1959. Nyhets- og reportasjeavdelingen i radioen og Dagsrevyen i fjernsynet blir hans arbeidssted fram til han begynner i fjernsynets opplysningsavdeling i 1965. I 1988 arbeider han i samfunnsavdelingen, fjernsynet og i 1991 er det arbeidet i fjernsynets kulturavdeling som opptar han fram til 1996. Blant mange program som Haagen Ringnes medvirket i eller var programleder for, kan disse nevnes: I bokhylla, Her og nå, Tanker om tvil og tro, I solkorsets tegn og kjente portrettprogram av Jens Bjørneboe, Peter Wessel Zapffe og Torborg Nedreaas. I 1990-årene er han programleder for serien Der og da. Haagen Ringnes er pensjonist fra 1996.	Ringnes, Haagen Bergh (I1067)
5528	Etter examen artium 1950 gjorde han tjeneste i Tysklandsbrigaden. Han tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1957, men før det studerte han folkerett og internasjonale forhold i Østerrike, Sveits, USA og Finland. Han var vel kvalifisert da han tok Utenriksdepartementets aspirantprøve 1959. Han var formann i Norsk Studentunion i 1958.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
5529	Etter examen artium fra Oslo handelsgymnasium i 1939 ble han cand.oecon. i 1943 og cand.jur. i 1946. I 1945 jobbet han for Registreringsdirektoratet med registrering av bankinnskudd og verdipapirer i forbindelse med en sanering av pengevesenet. Året etter var han forflyttet til Kirkedepartementet. Fra 1947 jobbet han for Utenriksdepartementet (UD), stasjonert ved Kairo-legasjonen som sekretær i 1948, visekonsul i New York i 1950, sekretær i UD fra 1952, og ambassaderåd ved Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OEEC) i Paris fra 1956. Fra 1960 var han medlem av sekretariatet til European Free Trade Association (EFTA), samtidig som han i 1960 ble utnevnt til byråsjef i UD. I 1962 ble han ambassaderåd ved delegasjonen til EF i Brussel, i 1963 Norges faste delegat i Genève, og efter å ha kommet tilbake til Norge i 1965, underdirektør i departementet. Han ble siden utnevnt til Norges ambassadør i Ungarn i 1968, Egypt i 1973, Kina i 1979, India i 1982 (med sideakkreditering til Maldivene, Nepal og Sri Lanka) og Hellas i 1986, og gikk av med pensjon 1989. Han ble utnevnt til kommandør av St.Olavs Orden i 1972.	jr. Ibsen, Tancred (I24679)
5530	Etter Examen artium reiste Anders til Københavns Universitet samme år, hvor han tok Examen Philosophicum 1781. Så tok han filologisk embetseksamen 1783, siden teologisk 6.april 1786. Til alle sine eksamener fikk han karakteren Laudabilis (rosverdig), likeså fikk han i karakter til Dimisprekenen 1788. Studietiden til Anders var 8 år. Anders ble for sin tid en lærd mann, og han samlet seg etterhvert opp et stort og godt bibliotek.	Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
5531	Etter faren Neri ble det en uvanlig deling av gården - eller heller en ikke-deling. Sønnene Torkel, Halvor og Hølje drev gården sammen, med hvert sitt hushold. Hver av dem eide en ideell arvepart i gården. De eide sammen 1 hest, hadde 2-3 kyr og 4-6 småfe hver seg. Det var skifte etter Tore, kona til Torkel, i 1729. Boet eide 4 setting med bygsel i Gjuvstul til en verdi av 33 riksdaler. Boet var konkurs. Bruttoformuen var på vel 82 riksdaler, og gjelden på 97 riksdaler. Disse husdyrene var med i skiftet: 2 kyr, 3 kviger, 1 stut, 2 kalver, 5 sauer, 6 lam, 3 geiter, 2 kje, og sammen med sønnen eide Torkel en halvpart i en hest. Noe av det økonomiske uføret skriver seg nok fra et basketak Torkel hadde med Folkvard Flugon i 1707. Torkel fikk en stor bot etterpå.	Nirisen Gjuvstul, Torkel (I18415)
5532	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18486)
5533	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18488)
5534	Etter faren, Anders Diesens død i 1658 beholdt moren, enke Aase Haagensdatter, parten til sin død. Ved skiftet etter moren 5.april 1663 ble Nes delt mellom sønnene Halvor Anderssøn Grefsen og Laurits Anderssøn Stubberud. Sistnevnte overdro sin halvpart til broren ved kjøpebrev 11.juli 1664. Den 11.oktober 1664 ble det tinglyst et avkall fra Even O's værmor Birgitte Olsdatter og Hans Romsaas på sin hustru Kari Olsdatters vegne på odelsløsning til 3 lispund 3 rem. i Nes til fordel for Even O. som sies å ha tilforhandlet seg denne part. Birgitte og Kari synes å ha vært døtre av Oluf Østre Grefsen som i 1624 eide fjerdepart i Nes, 3,5 lispund 1 rem. Halvor Grefsen døde i 1672 og hans part i gården synes å være arvet av sønnen Hans Halvorssøn Oxhoved i Bærum, som ved skjøte 29.november 1692 solgte 6 lispund i gården til byskriver Mogens Lauritssøn. Ved skjøte 3.oktober 1694 overdro Mogens Lauritssøn de 6 lispund til Anders Torstenssøn Grefsen, som var gift med Halvor Grefsens datter Johanne. Mogens synes å ha eid mer i gården, for ved makeskifte 4.oktober 1694 avsto han til Anders Grefsen og hans svigerinne Ingeborg Halvorsdatter til hver 1,5 lispund i Nes mot like deler fra hver i gården Hauger i Nittedal.	Andersen Diesen, Halvor "Grefsen" (I11610)
5535	Etter farens død i 810 ble Bernhard av sin bestefar, Karl den Store, satt til konge og kronet i september 813. Senere følte han seg forurettet ved den ordning av rikets forhold som hans onkel, Ludvig den Fromme, innførte i desember 817, og som gjorde Lothar til medkeiser. Til tross for keiser Ludvigs umåtelige bigotteri, anvendte han flere ganger den grusomme bysantiske straffen å berøve sine motstandere synet. Til og med sin egen unge brorsønn, Bernhard, behandlet han slik, da han hadde latt seg forlede av sine rådgivere til å gjøre opprør. Og det skjedde til og med etter at den ulykkelige hadde oppgitt sitt forsett og frivillig hadde innfunnet seg hos sin onkel i Chalons-sur-Saone, kastet seg for hans føtter og bekjent sin skyld. To dager senere døde han. Denne grusomheten mot den folkekjære unge fyrsten på grunn av en forbrytelse som han hadde begått i ungdommelig ubetenksomhet, vakte alminnelig harme. Senere angret imidlertid keiseren det han hadde gjort, benådet alle som hadde deltatt i opprøret mot ham og gjorde offentlig kirkebot. Kilder: Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 330. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 248. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 99.	av Italia, Bernhard (I4861)
5536	Etter farens, Haagen Lauritsen, død i 1715 arvet Even Haagensen Holmen farsgården Store Frøen (dvs halvparten). Even solgte den videre ved skjøte 5.februar 1722 til Jens Toresen Vinderen. Denne solgte halvparten av denne (dvs fjerdeparten) til Lars Pedersen Haslum fra Bærum ved skjøte 9.oktober 1743, og den andre halvparten til Hans Andersen Ramstad fra Bærum ved skjøte samme dato. Førstnevnte del (senere br.nr.1, kalt Frogner) ble solgt igjen av Lars Pedersen ved skjøte 12.februar 1757 til Hans Evensen Holmen (sønn av Even).	Haagensen Frøen, Even "Holmen" (I15790)
5537	Etter forlydende skal den gode Berner ha forlatt sin hustru og reist til Danmark. I alle fall gifter Elen Cathrine seg i 1804 med Ole Christensen Bye. De gifter seg i Aker kirke 23.mars 1804. Problemet er at det ikke finnes spor etter den gode Berner - ikke når han ble født og hvor - og ikke når eller hvor han dro. I 1804 i ministerialboken står det at hun var separert, men i klokkerboken enke. I nr. 9/1803 av - Norsks Intelligenz-Seddeler - fantes dette avertissementet: At min kiære Moder Madame Elen Cicilia Haaning fød Debes i Gaar Morges Klokken 8te blev opløst fra sine langvarige Lidelser, maa jeg som ældste Datter herved sørgeligst bekiendt-giøre fraværende Venner. Aaraas i Schie Sogn den 23de Februarii 1803 Karen Kirstine Haaning. I nr. 10 (4.3.1803) samme år kunngjøres en etterlysning etter - hendes yngste Datter Elen Chatrine Haanings Mand Skræder-Svend Andreas Berner, som har forladt sin Kone, og efter Sigende skal være rejst til København. Det kan tyde på at hans fraseparerte kone i alle fall ikke visste at/om han var død på det tidspunkt. Etterlysningen 4.mars 1803 ser ut til å ha gitt resultater, kgl. bev. til ekteskapet med Ole Christensen Bye gis 30.desember 1803 og hun omtales som skilt.	Family: Andreas Christensen Berner / Elen Cathrine Haaning, "Berner" / "Bye" (F4542)
5538	Etter forrige brukers død ble gården solgt på auksjon i oktober 1802. Hans enke blir høystbydende med 2.780 riksdaler, men hun greide ikke å skaffe pengene. Dermed står det at hun - afstod fra Budet til Fordel for Ungcarl Peter Pedersen Grande - som først får skjøte i 1805. Da måtte han ut med 1.220 riksdaler til Jon Haldorsens eldste sønn for hans odelsrett her. Kort tid før, i 1803, hadde Peter tatt igjen gården Ramberg i kraft av odelsretten. Peders eldre bror Lars Grande hadde avstått fra sin odelsrett til Peder. Peder hadde forlant å få Ramberg for 190 riksdaler, samme pris som faren i sin tid hadde solgt gården for, men han måtte ut med 1.260 riksdaler. Eier av Ramberg ble ikke Peder lenge. Allerede i 1804 solgte han gården videre til Jonas Olsen Solberg for 499 riksdaler. Ved dette salget kaller Peder seg allerede for Lånkan. Da Eidsvollmennene skulle velges i 1814, var Peter Lånkan den ene av Sparbus 2 valgmenn. Den andre var kjøpmann P. Irgens Schaft Steinkjer. Begge valgt av tinget.	Pedersen Grande, Petter "Lånkan" (I19895)
5539	Etter fullført utdannelse kom Thorvald til Askøy i 1960. Først som lærer, seinere som rektor på Strusshamn barneskole i over tjue år. - Det har vært gode år og en enorm utvikling. Skolen har forandret seg enormt disse årene jeg har jobbet. Vi har hatt et godt miljø på barneskolen i Strusshamn, mange flinke elever og greie foreldre som har vært kjekke å samarbeide med. Losjen, kirka og folkets hus: Utenom gruveselskapet var det tre ting som stod sterkt i Sulitjelma, kan Thorvald fortelle. Det var losjen, kirka og folkets hus. Ja, avholdsbevegelsen i losjen stod veldig sterkt. Jeg ble med som 14 åring og har holdt meg unna alkoholen hele livet. Her på Askøy har jeg blant annet vært aktiv med i Motorførerens Avholdsforbund. Jeg har også vært aktiv med i idretten både fotball og hopp. Det var veldig morsomt å være stildommer i hopp under blant annet klubbmesterskap. Ellers har han alltid vært aktiv med i arbeiderbevegelsen, men å være med i kommunestyret for Arbeiderpartiet har Thorvald aldri likt. Det har vært mer en plikt enn lyst. Kirka og idretten: Men kirka har betydd mye for Thorvald. Faren tok han med i kirka fra han var en liten gutt. Søndagene ble enten brukt til å gå i kirke eller så var det å være ute i naturen eller være med på fotball eller ski. For meg er det ingen motsetning mellom det å være med på idrett og det å være aktiv med i kirka. Jeg har for eksempel aldri hatt problem med dansen på Bergheim. Det er alkoholen som er problemet og ikke dansen, og drikke kan du også gjøre hjemme. Ellers er jeg er en typisk lutheraner. Jeg er veldig glad i liturgien. Du vet jeg er vant med seremonier og liturgi fra logen. Men det aller fineste med kirka er at den favner alle uansett samfunnslag, misjonsorganisasjonen du er aktiv med, i eller annen bakgrunn du kommer fra. Menighetsblad og kirkekaffe: På 1980-tallet ble Thorvald utfordret til å bli redaktør for menighetsbladet på Askøy. Målet var å føre bladet fra et presteblad som bestod av en andakt av presten og ellers gudstjenestelister og en oversikt over døpte og døde, til et blad som skulle engasjere og ellers vise hva som skjedde i de ulike menighetene på Askøy. Jeg fikk nok litt kalde føtter da jeg hadde svart ja på utfordringen fra soknepresten den gang, Tor Nilsen. Men når vi kom i gang var dette en givende tid med mange morsomme redaksjonsmøter. Ellers har Thorvald vært veldig aktiv i få i gang kirkekaffe etter gudstjenesten i Strusshamn kirke. Da jeg kom til Askøy syntes jeg det var veldig merkelig at folk absolutt måtte hjem til middagen klokka tretten. For meg har det vært viktig at folk i menigheten fikk treffe hverandre så fikk middagen vente. I Sulitjelma var vi ofte ute i skog og mark etter kirketid og at middagen ble til kveldsmat gjorde ingenting.	Hugaas, Thorvald (I4986)
5540	Etter Gelertsen flytter Niels S. Hiorth inn med familien i - Gibraltar - som i den tid var en herskapelig bolig. I en salgsannonse i Morgenbladet våren 1849 er Gibraltareiendommens hus og hage beskrevet: Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie. Fra folketellingen 1865: Familien er registrert bosatt på Kragerøsiden. Det er registrert i alt 16 personer fordelt på 2 leiligheter. I den ene leiligheten bor ekteparet Niels Severin og Therese Marie Hiorth. Niels er trælasthandler, født i 1825 på Onsøe, hans hustru Therese er født 1843 i Fredrikstad. Hennes søster, Sophie Louise født 1844 i Fredrikstad, bor sammen med dem. Dessuten har de 2 tjenestepiker. I den andre leiligheten bor skibsbygmester Georg Andreas Stousland fra Christiansand med sin hustru Louise Mathilde og deres 7 barn og 2 tjenestepiker.	Hiorth, Niels Severin (I25)
5541	Etter handelsgymnasiet dro Finn til Tyskland, hvor han var i 2 år, deretter til Canada og Australia, deretter videre......	Hansen, Finn Hiorth (I1199)
5542	Etter Hans' død i 1759 solgte enken Cecilie Engebretsdatter og sønnen fenrik Engebret Hoff gården ved skjøte 14.april 1763 til Morten Leuch til Bogstad.	Johansen Schøyen, Hans "Hoff" (I7606)
5543	Etter hjemkomsten fra fangeskapet, leste Niels Moss til styrmann og fikk i 1775 eksamensbevis som sådan av matematikus og navigasjonseksaminator Diderich Christian Fester. Noen stilling som styrmann var ikke ledig, så han mønstret ut som kokk senere samme sommer på Trondhiems Paquet, hvor vennen Peter Albrigt Meyer var kaptein. Vinteren etter er han hjemme og ble 11.februar 1776 gift med enken Kirstina Ramberg. Den 4.mars seilte Tronhiems Paquet ut igjen med Niels Moss som kokk. Etter bare noen uker havarerte skipet utenfor Bordeaux. Kapteinen og de fleste av mannskapet overlevde, men Niels Moss forsvant i havet. Dødsfallet er ikke innført i kirkeboken, men skattemanntallene gir grei beskjed derom. Året etter står det nemlig at huset i Vår Frue sogn da beboes av avdøde matros Niels Nielsen Moss' enke.	Nielsen Moss, Niels (I19815)
5544	Etter hvert ble det vanlig at tilflyttede handelsmenn fra utlandet fikk sentrale posisjoner i Trondheim. I så måte var Adrian en av pionerene. I følge noen kilder ble han rådmann i 1526, men det er usikkert. Han ble utnevnt til borgermester i Trondheim ca.1540. Første gang Adrian er nevnt som borgermester i Trondheim, er i et diplom utstedt på Austrått 5.juli 1547. Byen hadde den gang, og langt inn på 1600-tallet, 2 borgermestre, den eldste og den yngste. Da den andre borgermesteren, Niels Lauritzen Arctander, døde i 1554, ble Adrian eldste borgermester. (Anders Daae: Borgermestre i Trondhjem før 1665 (1915)). Navnebruken tyder på at Adrian var aktiv som falkefanger til slutten av 1550-tallet, altså ved siden av sin gjerning som borgermester i Trondheim. Det er sagt at det ikke var mulig å kun leve av bare å være borgermester, og at Adrian forsøkte å få fotfeste i andre næringer ved siden av borgermestergjerningen, med tanke på tiden etter at han ble for gammel til å drive falkefangst på egen hånd. Falkefangeryrket krevde jo en viss grad av god fysikk og helse. I fortegnelsen i skipsskatten 1563 over alle skippere og styrmenn i Trondheim by som seiler til Nordlandene og Finnmark, er Adrian borgermester oppførtsom - Schipper till sin fractt xx voger j pund f - (20 våger 1 pund fisk). En Niels Mattssenn er styremannd po borgermesters pinncke aff Tronndhiem till sin halffue hyre iij daler (2 1/2 daler). Adrian eide altså en pinke som Niels var styrmann på, og som han lot seile nordpå for å kjøpe opp fisk. I 1565 ble - här Michell på Röden - avkrevd 15 mark som han var skyldig - Adrian borgemester i Trondheem - for noen kanner vin, som antyder at Adrian drev handel med annet enn fisk. Det er grunn til å anta at Adrian videresolgte fisk til utenlandske oppkjøpere (trolig mot Nederlandene), i bytte mot andre vareslag som vin, klær, krydder,salt, kramvarer m.m. I 1567 var han Trondheims største skipsreder med blant annet 2 skip som seilte på Finnmarken. Adrian Rochertsen hadde flere eiendommer i byen, bl.a. Falkenergården (idag Olav Tryggvasonsgt. 5). Han eide dessuten et par landsgårder. Ved Skansen hadde han en stor stall, kalt Adriansløkken (senere Arildsløkken i Ila), som strakk seg fra Nidelva mot Stavne. På herredagen i Trondheim 1597 kommer det fram at avdøde Adrian eide 2 øres leie med bygsel i gården Houge på Byneset (vurdert til 30 daler), og 1 øres leie i gården Kvåle i Orkdal (10 daler), dessuten ei øde tomt med stall (20 daler), ei løkke på Bakklandet (11 daler) og ei løkke utenfor - schandzen - (50 daler). Adrian hadde bygget seg et nytt hus (vurdert til 100 daler), som sto mellom det gamle huset hvor enka hans da bodde, og Wibike Adrians' hus. De andre gamle husene, med en humlehage, ble vurdert til 240 daler. Trolig lå disse omkring Brattøra eller Nedre almenning. Under den nordiske syvårskrigen støttet han svenskene, som så mange andre trøndere, da de i 1564 inntok Steinviksholmen og underla seg Trøndelag. Motivene for dette syntes å være kun økonomiske. Mange trøndere så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og mottok dem med åpne armer. Han var god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. Det sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. Adrian hadde store fordeler av dette vennskapet. Han mottok blant annet mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere. Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forsto Adrian å manøvrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men også sine eiendommer og sin stilling. Adriann Rotkersønn nevnes som borgermester i Trondheim i et diplom 17.mars 1574 (fra det svenske riksarkivet). I en dom avsagt 7.januar 1594, som ble lagt fram på herredagen i Trondheim 4.juni 1597, kalles Adrian - velacht mandt Adrian Rochertsen, borgermester ibidem - (i Trondheim). På denne herredagen henvises det til et brev Adrian hadde utstedt 9.mai 1575, hvor det framgår at han allerede da var gammel og skrøpelig (Norske Herredags-Dombøger). I 1591 unnslo Adrian og den andre borgermesteren i byen, Peter Erikssøn, seg for å møte til hyllingen av Christian 4. på Akershus med henvisning til at de var - tow fattige gamble och skrøbbelige Mend - og derfor ikke kunne møte personlig. Blant dem som fikk fullmakt til å dra fra Trondheim til hyllingen, var rådmannen Niels Jenssøn og borgeren Cornelius Povelssøn (Fullmakt datert 1.mai 1591, se A.Daae 1915 og Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661). Adrian hadde embedet til 1594, da han tok avskjed for alders og skrøbelighets skyld. Alt tyder på at Adrian ble en svært gammel mann, trolig minst 85 år gammel, og har tydeligvis vært borgermester i Trondheim så lenge hans mentale helse har vært tilfredsstillende. At dette fikk skje, vitner vel om at han nøt høy anseelse i byen. Adrian Rochertsen må være død før 13.januar 1597 (Norske Herredags-Dombøger). Adrian var opprinnelig falkefanger. Det var åpenbart en god del nederlendere som trakk hit til landet på 1500-tallet nettopp som falkefengere og som slo seg ned her. En slik innvandrer varAdrian Falkener, som kom til Trondheim på reformasjonstiden, trolig tilkalt av Olav Engelbrektsson. Adrian ble senere en av de fremste borgere i Trondheim. Om Olav Engelbrektsson hører vi i 1532 at han hadde falkeleier på Ørlandet - alt i høymiddelalderen hadde erkebiskopen fått rett til falkefangst på linje med kongen. (Steinar Imsen og Jørn Sandnes: Avfolkning og union 1319-1448, bind 4 i Norges historie (Oslo 1977)). Af hvide Falcher Island er Navnkundig udi Norden, Hvidkronet Falcher Himlen bær, Bortflyttede fra Jorden. Til Friderich den andens Jagt De Tydske lod henfare En Adrian, som har indbragt Til Kongen Falcher rare. Deraf fik han sit Ære-Navn, En Falch han maatte hede, Som siden drog fra Kiøbenhavn, I Trundhiem tog sit Rede. (fra Marcus Carstenssøn Volqvartz: Svane-Sang, skrevet i anledning begravelsen til Anne Pettersdatter Falch (1625-1709) i Tjøtta kirke på Helgleandden 1.august 1709). Lensregnskapet for Trondheim (Steinvikholm) len 1548-1549 nevnes Adrian aktiv som falkefanger: Falcheleyer liiggendiis wdhij Stenwiigholms lenn: Jtem for Granndhe: Øryenn Waale Frøenn Szmøølenn og Brimssness: Leffuereredt Adriiann falchenerviij dobbell duchather och ij rinssgyllenn. Navnet Adrian kommer opprinnelig fra en nederlandsk helgen, og viser tilknytning til Nederlandene. I perioden 1547 til august 1588 kalles han bare Adrian Falkener, og ble skrevet på flere måter: Adriann Falchener, Adrian Falkener, Adriiann falchener, Adrian Ffalkener. Han kalles også falkener 24.august 1569 og falkefenger 11.juni 1571 i dagboka til magister Absalon Pederssøn i Bergen. I perioden 1558-1577 kalles Adrian dels bare Adrian borgermester, dem Burgermeister Adrian og consul Adrianus, dels kalles han også med farsnavnet; Adrian Rothkertsøn, Adrian Rotgerson, Adrian Rotgerssønn, Adrian Rotgeirdzenn, Adryan Rotgeirdzenn, eller som tippoldebarnet Gert Henriksen Miltzowskriver: Hadrian Rotker. Adrian skulle være en god diplomat, og han var en nøktern personlighet. Navnet hans finnes ofte nevnt i Dipl. Norv. Jfr. I sidene 175, 177 og 1113, II side 1150, XI side 674 og "Norske MAgazin" I side 592. På herredagene i Trondheim 1578 15.september var han en av domsmennene, jfr, domsbok sidene 81-82 og side 87. I 1555 ble han tilkalt av lensherre Evert Bild til å føre tilsyn med og bevise riktigheten av at en stor pengekiste ble overført til Stenvikholm slott. Året 1570 var Adrian i København for å søke kongens hjelp i forbindelse med at hans sønn, Peder var myrdet. Drapsmannen var lagmann Christopher Grøn i Stavanger. Adrian sin underskrift finnes på et dokument som er oppbevart i det danske riksarkiv, datert - Trundheimb Den 1 maij Aar 1591. I dokumentet ber han sammen med den andre borgermester som het Peder Ericksen om å slippe å møte personlig under hyldningen på Akershus (den første norske stenderforsamling) da - Wij ere tow fattige gamble og skrøbbelige Mænd. Falk((e)ner) betyr en person som dresserer og passer falker, opprinnelig ved fyrstens hoff. Men, ble også brukt om dem som fanget falker for bruk i falkejakt. Adrian synes å ha tilhørt den siste kategorien, ut fra kildene. Begge kategoriene hadde høy sosial status og tjente godt. Tradisjonen antyder at Adrians virksomhet skaffet han høy anseelse hos kongen, og det er nærliggende å tro at dette var noe som veide tungt når han ble utnevnt som borgermester i Trondheim. I 1594 ba han om å få fratrede sin stilling pga. alderdom og skrøpelighet. Året etter er hustruen Margrethe nevnt som enke. Kilder: Terje Bratberg: Trondheim Byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996. ISBN 82-573-0642-8. Asbjørn Lund: Vandringer i det Trondhjem som svant, Bruns Libris 1991. ISBN 82-7028-491-2. Absalon Pederssøn Beyer: Absalon Pederssøns dagbok 1552–1572 (Dokumentasjonsprosjektet: Beyer). Wikipedia. Henry Ofstad: Glimt fra borgermester Adrian Rockertzsen Falkeners liv. Eget forlag, 2008.	Rochertsen Falkener, Adrian (I2059)
5545	Etter Håndverkerskolen, utdannet Thorolf seg videre i Frankrike, Tyskland og USA. I 1909 tok han svenneprøve og næringsbrev.	Bassøe, Thorolf (I1008)
5546	Etter Jens' død i 1734 gifter enken hans, Anne Ambjørnrud, seg igjen med Torer Evensen Svikebøl, og de beholdt gården. Det er sønnen etter de 2 sistnevnte, Anders Torerssøn, som overtok gården i 1763.	Tommesen Opsal, Jens "Midsem" (I25013)
5547	Etter Jespers død overtok sønnen Nils Søndre Aslaksrud.	Nilsen Loe, Jesper "Aslaksrud" (I24880)
5548	Etter kattekrigen ble Mathias Hjorth ansatt som undertollbetjent i Fredrikstad (Fredrikshalds toldsted), med stasjon på Slevik. Som tollbetjent arbeidet han til sin død sent i 1850. I kirkeboka ved begravelsen tituleres han som Toldbetjent.	Hjorth, Mathias (I496)
5549	Etter kona Erikas død i 1944 gikk eiendomsretten til Midtberg over til datteren Ingeborg Andrea og hennes mann Ove Munthe-Kaas.	Forseth, Ole (I24504)
5550	Etter konfirmasjonen, ble den unge Fredrik Christian i 1852 satt i snekkerlære i Trondheim. Læretiden var dengang 5 år. Læreguttene måtte begynne på verkstedet klokka halv 5 om morgenen, og de lå og sov på høvelbenken om natta. Fredrik Christian ble svenn i 1857, og fortsatte hos den samme mester til 1863, da han bosatte seg som snekker i Steinkjer. En tid før kong Karls kroning hadde mesteren fått bestilling på en kongelig seng til Stiftsgården i Trondheim. Spenningen blant svennene var stor innen de fikk vite hvem av dem som skulle utføre arbeidet på sengen. Endelig sa mesteren: Du gjør sengen til Stiftsgården, du Fredrik. Og slik ble det.	Møller, Fredrik Christian (I1236)