Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 5,951 to 6,000 of 17,427

#	Notes	Linked to
5951	Etter å ha giftet seg i 1868, losjerte Rafael og Ane på Skei til å begynne med. Da plassen - Litlenget - ble ledig i 1871, slo de seg ned som husmannsfolk her. De fikk 2 barn. Ane og eldstesønnen døde av tyfus sommeren 1871, og Rafael giftet seg igjen 2 år senere med Serine. Under tiden på Bruemsplassen, drev Rafael som en slags veientreprenør. Det var nesten ikke det veianlegg i prestegjeldet Rafael ikke hadde befatning med, og er flere ganger nevnt i bind 2 av bygdeboken til Sparbu og Ogndal. De 2 sistnevnte ble boende på Litlenget til de i 1893 kjøpte gården Hollås, der de bodde fram til 1900.	Mortensen Fjesetplass, Rafael Edvard "Bruem" (I13965)
5952	Etter å ha gjennomgått Molde Skole og senere Holths Institutt tok han eksamen artium i 1848 med karakteren laud.	Brinchmann, Ludvig (I487)
5953	Etter å ha gått mot sin fars direkte ordre, reiste Merovech, sønn av Chilperik til Rouen med unnskyldning om å besøke sin mor, forelsket han seg i enken Brunhilda. Biskop Praetextatus viet dem for å forhindre en skandale, selv om ekteskapet var mot vanlig lov, som Gregorius er rask med å bemerke, siden hun var hans tante. Chilperik beleiret dem raskt i kirken til sankt Martin ved murene. Til slutt inngikk han fred med dem, men han tok Merovech med seg til Soissons. I et forsøk på å annullere ekteskapet, fikk Chilperik Merovech klippet og sendt til klosteret i Le Mans for å bli prest. Merovech flyktet i asyl i Sankt Martin i Tours, Gregorius sin kirke (som dermed er et øyevitne til disse hendelsene), og senere Champagne. Han returnerte til slutt til Tours i 578 hvor hans far fant ham og drepte ham.	Family: Merovech / Brunhilda (Brunehaut) av Austrasia (F4803)
5954	Etter å ha jobbet på Skanse-tomta med Ragnar, dro Sverre til sjøs. Først kjørte han på båt i rute innover mot Steinkjer med Fosen D/S, senere kjørte han utenriks, til Hamburg og Amerika. Søsteren Ruth fortalte at det var mens han var på sjøen at Sverre hugget av seg den ene pekefingeren. Datteren Erna mente at han mistet pekefingeren når en luke smalt over fingeren. Visstnok skal skipskameratene hans ha besvimt tvert når han kom opp på dekk med den løse fingeren. Fingeren var kappet av før det øverste leddet. Stumpen han hadde igjen brukte han senere til å skremme unger med. Han puttet den opp i nesen, så det så ut som om han hadde hele fingeren i nesen. Han hadde mye moro av det. Nevøen Per Arne Johnsen fortalte om en gang da Sverre sto vakt i en bod på dokken, så kom en mann og spurte etter telefon, og om det var dyrt å ringe riks. Ja, hvis du stammer så, svarte Sverre. Å kjøre i utenriksfart var ikke helt ufarlig, særlig ikke i årene omkring første verdenskrig 1914 - 1918. Selv om Norge da var nøytralt, hendte det stadig at norske handelsskip ble torpedert og sank med mann og mus. Familien Lorentzen hadde flere ganger opplevd redsel for at Sverre ikke skulle komme hjem igjen. Ved utbruddet av krigen var Sverre ute på sjøen, og de hjemme var redde for torpedering. Mor drømte en natt at sønnen skulle komme hjem igjen, og - morran - etter var han der.	Lorentzen, Sverre (I72)
5955	Etter å ha løst borgerbrev til Skien by 1755, for å drive handel i 1758, hører vi for første gang om ham i forbindelse med at han sammen med Simon og Niels Zachariassen i Porsgrunn i 1759, ble tatt for å ha 256 tylfter tømmer som var underdimensjonert. Dette skulle bety at han allerede i sitt første år som selvstendig drev med trelasthandel i distriktet, selv om nevnte forretning var omdiskutert. Det er også sannsynlig at han samme år bosatte seg i Langesund.	Olsen Cudrio, Jacob (I8190)
5956	Etter å ha mistet Hugåsgården flyttet Ingebrigt etterhvert til Trondheim, hvor han står nevnt under folketellingen i 1900: Ingebrigt Hugaas, Hospitalslem f.1822 i Soknedalen, Ekstrahusholdn. på Hospitalsstiftelsen. Han døde på Hospitalet i 1915.	Arntsen Hugaas, Ingebrigt (I1406)
5957	Etter å ha returnert til Norge, skrev Tancred Ibsen en rekke artikler om film og arbeidet med å få støtte til egne filmproduksjoner. I 1927 laget Ibsen i samarbeid med George Schneevoigt en lang dokumentarfilm, en propagandafilm om Norge beregnet på det utenlandske markedet, kalt Norges-Filmen. Han debuterte med spillefilmen - Den store barnedåpen - i 1931 etter Oskar Braatens skuespill, som også regnes for å være Norges første lydfilm. Tross lavt budsjett, kummerlige innspillingsforhold og uprøvd teknologi ble denne ildprøven vendt til stor suksess på kinoer over hele landet. Ibsen og medregissør Einar Sissener lyktes kanskje først og fremst i å motivere skuespillerne, som var hentet fra Nationaltheatrets oppsetning, til bevisst innsats i dette nye mediet. Med sine filmer i 1930-årene startet hans mest produktive tid, og han satte standarden for norsk film og bidro til en bra økning av antall norske spillefilmer mot slutten av denne perioden. Han regisserte da en rekke spillefilmer både i Norge og Sverige. AB Irefilm i Sverige henvendte seg til Ibsen med ønske om en nyinnspilling av filmen - Synnøve Solbakken - i 1934. Etter den svenske produksjonen Synnøve Solbakken, som ble tatt opp i Vågå, og lystspillet - Du har lovet mig en kone! - laget han sammen med regissøren og skuespilleren Ragnar Arvedsson 4 lette komedier for Ire-film i Stockholm, alle lansert i løpet av 18 måneder 1935–1936. I mellomtiden hadde Norsk Film fått sine atelierer på Jar i Bærum, og her ble Ibsen sentral i det som har vært kalt en gullalder i norsk film. Av nazi-regimet fikk Tancred Ibsen tilbud om sjefsstillingen på Nationaltheatret, men han takket nei. I 1943 ble han, som mange andre norske offiserer, arrestert og internert i fangeleir i Polen frem til freden. Filmografi: 1931 – Den store barnedåpen (regi) – Den første norske lydfilmen. 1933 – Vi som går kjøkkenveien (manus, regi). 1934 – Synnøve Solbakken (regi) – Første svenske filminnspilling av Ibsen. 1934 – Op med hodet (regi). 1935 – Kanskje en gentleman (regi). 1935 – Du har lovet mig en kone! (manus, regi, klipp). 1936 – Er vi gifte? (manus, regi). 1936 – Stakkars millionærer (manus, regi). 1936 – Spøkelset på Bragehus (regi). 1937 – Fant (regi). 1937 – To levende og en død (manus, regi, klipp). 1939 – Valfångare (regi). 1939 – Gjest Baardsen (manus, regi). 1940 – Tørres Snørtevold (regi). 1942 – Den farlige leken (regi). 1943 - Som du vil ha meg (maus). 1946 – Et spøkelse forelsker seg (regi og manus). 1948 – Den hemmelighetsfulle leiligheten (regi og manus). 1950 – To mistenkelige personer (regi og manus) – Etter Gunnar Larsens bok om det såkalte lensmannsmordet 1926. Den yngre av gjerningsmennene, som hadde sonet sin dom, anla sak for å få stanset filmen. Et visningsforbud ble stadfestet i Høyesterett. 1951 – Storfolk og småfolk (regi). 1952 - De VI Olympiske Vinterleker i Oslo 1952 (regi) - dokumentarfilm om vinter-OL i Oslo. 1955 - Savnet siden mandag (regi). Inkluderer en del opptak fra To mistenkelige personer (se 1950). 1959 - Kampen om Ørnefjellet (regi og manus). 1960 – Venner (regi). 1963 – Vildanden (regi) - en konvensjonell utgave av farfarens skuespill Vildanden, ble Tancred Ibsens siste. Priser: 1955 – Aamot-statuetten. 1961 - Utnevnt til Ridder av St.Olavs Orden. Bok: 1976 - Tro det eller ei - Selvbiografi med uttrykk for atskillig bitterhet overfor Norsk Film og NRK, som ikke lot ham realisere nye prosjekter og som han mente behandlet den kunstneriske arven etter tre generasjoner Ibsen lemfeldig.	Ibsen, Tancred (I24677)
5958	Etter å ha tatt embetseksamen i juni 1910 var Alexander B. Brekke amanuensis hos distriktslegen i Buksnes, Bugge, og fiskerilege under vinterfisket i 1911 (Steine).	Brekke, Alexander Brinchmann (I458)
5959	Etter å ha tatt jordbruksutdannelse, tok han 4.april 1890 over gårdsdriften på Aulestad. I sin brukstid forbedret han gården kraftig, bygde nye hus og fordoblet det dyrkede arealet. Faren måtte imidlertid ta gården tilbake i 1901 da sønnen ikke maktet å drive den.	Bjørnson, Erling (I24656)
5960	Etter å ha tatt medisinsk eksamen ved univeritetet i Kristiania, ble han i 1820 ansatt som distriktslege for Søndmøre med Romsdal, og var en tid samtidig konstituert som distriktslege også for Nordmøre. Boligen var i Ålesund. I mai 1821 la Hoffmann fram en plan om et hospital på Sunnmøre, og sendte denne til Romsdals amt. Boforholdene og levevilkårene til folk flest var så dårlige at legehjelp ofte var sett på som bortkastet. Det nyttet lite med medisinsk hjelp når folk flest var så fattige at de knapt hadde nok til mat. Husene deres var små, ofte med bare en stue der de skulle bo, sove, lage mat, spise og arbeide, rom som var mørke skitne og fulle av utøy. Mangel på renslighet og skikkelig stell kostet mange menneskeliv hvert år, bare fordi folk ikke viste hvordan sårskader, rift, blodforgiftning og fordøyelsessykdommer skulle pleies. I stedet for enkle og billige hjelperåd, la de ut penger på dyre legemidler, eller hentet legen lange veier til ingen nytte. Når de så fant ut at dette ikke hjalp, så var det legen som fikk skylden - uagtet Lægens omhyggelige Forsorg - deres eget vanstell brøt ned troen på medisinsk hjelp, og de vendte legen ryggen og søkte trøst hos kvakksalvere og - påtre-kjerringer. Skulle legen kunne gjøre noe for de syke, så måtte han ha et fast bosted i distriktet, helst en egen embedsgård med sykerom - til Pleie af Syge af Bondeklassen, som deri kunde optages. Til embedsgård kunne en gjøre bruk av benefisert gods (et gods som fra gammelt av hørte til et geistlig embete og som innehaveren av embetet hadde inntekt av. Dette var tiltenkt som lønn i det embete), og futen rådførte seg med Hoffmann om saken. Sammen tegnet de en skisse som viste hvordan en slik legebolig måtte se ut. Et offentlig sykehus kunne spare distriktet for store utgifter til reiser og diettpenger til legen, og legeboligen kunne dermed spares inn på kort tid. En god eiendom på Store-Nørve passet godt til en embedsgård for legen, og Hoffmann bød 500 speciedaler for denne eiendommen for sin egen regning. Utlegget kunne han få igjen senere. Hoffmann drev i denne tiden mye med vaksinasjon, og i 1822 søkte han om 20 skilling av hver vaksinert pasient. Planene om embedsgård fikk ikke medhold, og det påtenkte lasarettet i Borgund ble det ikke noe av. I 1824 blev distriktskirurg Hoffmann forflyttet til Ringerike, og Sunnmøre var uten lege i flere år.	Hoffmann, Jacob Ludvig (I468)
5961	Etter å ha tatt sin medisinske doktorgrad 1587 i Basel, dro Thomas først på en reise omkring i Østerrike og Tyskland, hvorpå han i begynnelsen av 1590 slo seg ned som lege i hjembyen Flensburg. Han praktiserte faktisk som lege i resten av sitt liv, først i hjembyen, siden blant annet som livlege for den svakelige hertug/greve Philip av Holstein-Gottorp.	Jacobsen Fincke, Thomas (I2123)
5962	Etter å ha tjenestegjort i Romsdalen, kom Johannes Reitan til telegrafstasjonen i Tønsberg i 1861. Johannes ble i 1880 forfremmet til telegrafbestyrer i Haugesund.	Reitan, Johannes (I1758)
5963	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10)
5964	Etter å ha vært skrøpelig i lengre tid måtte Michel Storm ved - Kyndelmisse Tid - 1689 legge seg til sengs. Han mottok jevnlig besøk av sin sjelesørger magister Jens a Møinichen, og sovnet stille hen 3.august i sin hustrus og datters armer. Hans levealder under likprekenen oppgis til å være 71 år og 6 dager, en måned kortere enn tidligere oppgitt fødselsdag.	Olufsen Storm, Michel (I6796)
5965	Etterfulgte faren Karl den store som enehersker over frankerne i 814 etter å ha vært medregent i 1 år. Han ble medkeiser 813 da faren lot ham krone seg selv i Aachen. Han fjernet straks sin fars dyktigste minister – Karl Martells barnebarn Mala, og lot seg krone på nytt i Reims av pave Stefan 4. Ødslet bort sine krongods, og sin nevø, Bernhard av Italia, som følte seg tilsidesatt ved å ha blitt forbigått ved delingen av riket i 817 og gjorde opprør, lot han blinde. Det året hadde han nemlig innsatt sin eldste sønn Lothar som medkeiser. Av hans 2 andre, yngre sønner, ble Pippin konge over Aquitaine, mens Ludvig fikk seg tildelt Bayern. Senere endret han imidlertid dette til fordel for en sønn han hadde med sin andre gemalinne, Judith. Hun fødte ham en fjerde sønn, Karl den skallete, og han ble i 829 innsatt som hersker over Allemain. Men med dette fikk han sine 3 eldste sønner mot seg. De gjorde opprør og fratok ham all makt. Da Ludvig i 832 overlot Aquitain til sin sønn Karl, sendte de 3 eldre sønnene faren til Coiffons, etter å ha beseiret ham på Rotfeld ved Colmar i 833. I Coiffons ble han i oktober 833 tvunget av Lothar til offentlig kirketukt (pønitens). Denne skammelige behandling av faren gjorde Pippin så forbitret at han slo seg sammen med Ludvig mot Lothar, og i 834 ble faren innsatt som hersker igjen. Lothar fikk bare beholde sin del av Italia. Da Ludvig etter Pippins død i 838 ville foreta en ny fordeling av makt slik at hans sønn Ludvig av Bayern fikk sitt herredømme innskrenket, drog denne i hærtog mot sin far. Men allerede før slaget skulle stå, døde Ludvig. Ludvig var strengt religiøs og kom under kirkens innflytelse, bl.a. lot han paven krone seg i Reims 816, og pavene gjorde seg helt fri fra avhengigheten av keiseren. I 831 opprettet han erkebispestolen i Hamburg som ledd i misjonsvirksomheten i de nordiske land. Kirken ble også nå den sterkeste makt til å holde riket sammen. Ludvig planla selv tidlig en riksdeling mellom sine 3 sønner. Disse gjorde imidlertid stadig opprør; han selv måtte en tid si fra seg keisermakten til fordel for sin sønn Lothar. Da Ludvig døde, var det ikke kommet til noen ordning mellom arvingene, og krigen mellom dem varte til Verdunforliket 843. Fra Ludvigs tid startet den føydale oppløsning av Frankerriket. I løpet av styret til frankerkongen Ludvig den fromme (Ludvig 1 av det tysk-romerske rike) hadde det tysk-romerske riket ingen effektiv flåte, og det gjorde kysten av Friesland sårbart for angrep fra sporadiske danske vikingangrep. I 826 innledet kong Ludvig forhandlinger med Harald Klakk og tilbød å gi denne deler av Friesland som len ved at Harald til gjengjeld forsvarte den frisiske kysten mot framtidige vikingangrep. Harald tok imot og senteret for lenet var lokalisert i nordvestlige Tyskland, vest for Oldenburg.	av Franken, Louis (Ludvig) "Louis 1" (I3648)
5966	Etterlot seg en datter, Anne.	Rasmusdatter Rosing, Claudia (I8503)
5967	Etternavnet skrives Schrøder i kirkeboken.	Pedersdatter Schreuder, Inger Beathe (Inger Beata) "Hjorthøy" (I12917)
5968	Ettersom Erik ektet sin mors kusine, måtte han og Karin flykte til utlandet etter bryllupet på grunn av for nært slektsskap - ekteskap i de forbudne ledd. Hun var søskenbarn til Eriks mor og de måtte derfor ha kongens tillatelse til å gifte seg, men da de ikke hadde tid til å vente til kongebrevet forelå, falt de i unåde og måtte oppholde seg i utlandet i mange år før de fikk kongens tilgivelse. De oppholdt seg visstnok for det meste i Skottland, hvor hun hadde slekt, og der skal han ha tjent til orlogs. Etter 18 år, i 1627, ble de tilgitt av kongen og fikk komme hjem igjen - vel egentlig fordi kong Christian 4. trengte dyktige sjøoffiserer. Karen var datter av Anders Mowat og Else Kristoffersdatter Tronds. Deres barn, født mens de var i landflyktighet: 1. Margrethe Eriksdatter Orning, f.1607. 2. Jørgen Eriksen Orning, f.1608, d.1643, Malmö, Sverige. Skipshøvedsmann. Han døde i en duell. 3. Erik Eriksen Orning, f.1609, d.1678, Mære i Sparbu. Han var skipshøvedsmann (kaptein) i den dansk-norske flåten, men gikk senere inn i hæren og endte som dragonoberst for Nordenfjeldske regiment. Gift med Mette Kristensdatter Harboe. 4. Christopher Eriksen Orning, f.1609, d.1678. Han var skipshøvedsmann (kaptein) på skipet - de Potter - som han selv eide. Han ble da tatt for tollsvik, og skip og last ble inndratt til statskassen. Han var befalingsmann på Bergenhus (1666) og lensherre på Vardøhus. Gift med Ingeborg Pallesdatter Rosenkratz. 5. Barbra Eriksdatter Orning, f.1611. Hun skal ha rømt med en franskmann og giftet seg med ham. 6. Otte Eriksen Orning, f.1611. 7. Bernt Eriksen Orning, f.1614, d.1677, Marstrand. Admiral. Kalt til Vatne og Orninggård. Gift med Sidsel Børgesdatter Juel til Lungegården. Bernt overtok etter faren flere gårder i Sunnhordland. 8. Ove Eriksen Orning.	Family: Erik Ottesen Orning, "til Vatne" / Karen Andersdatter Mowat (F4626)
5969	Ettersom rud betyr rydning, og jorden ble oppdyrket av munker i middelalderen, måtte gårdens navn selvsagt ble Munkerud. Gården tilhørte i senmiddelalderen Hovedøy Kloster. Gården nevnes første gang i lensregnskapene i 1557-58. Omkring 1610 kom gården inn under Kronen. Da Kronen (= kongen) om lag 1660 realiserte en del av sine eiendommer, kom den velkjente assessor Niels Toller i besittelse av Munkerud gård. Matrikkelforarbeide fra 1723: Her ble Munkerud høyest vurdert av gårdene i området, selv om det het at gården hadde måtelig jord og var utsatt for frost. Munkerud hadde 2 hester, 12 kyr, en utsæd på 10 tønner korn og kunne produsere 43 lass høy. Dessuten hadde gården en kvern. Vestre Sæter, Søndre Hellerud og Tungebråten hadde til sammen omtrent like stor utsæd og besetning som Munkerud. Nordseter kunne derimot måle seg med Munkerud, men at Munkerud ble høyere vurdert, kommer kanskje av at her var det kvern. Det ble mange eierskifter etter Niels Toller inntil Isach Been i 1749 solgte til krigsråd Wilhelm Falch. Bygningene var på dette tidspunkt i ganske dårlig forfatning. Taket var dekket med never og torv, men neveren var i dårlig forfatning og måtte skiftes. Bryggerhus og drengestue fantes ikke på gården. For noen år siden hadde gården brent, og siden den tid hadde man greid seg med en gammel løe til bryggerhus og stall, men også dette huset var nå råtnet opp. Det samme gjaldt stolpeboden, dvs. stabburet. Fjøset var lite og hadde dårlig tak. Wilhelm Falck hadde således meget å ta tak i. Han begynte med innredningen i våningshuset, fikk tak i snekker, glassmester og smeder til arbeidet. Han kjøpte også en kakkelovn av jern. Frem til 1757 bygget Falck nye uthus på gården. Tømmeret som var gått med, ble hugget i gårdens egen skog. Topper og vindfall ble til ved og kjørt til hans bolig i Kristiania. Det ble ryddet nytt åkerland så en kunne så omtrent 18 tønner korn mot tidligere 10-11 tønner. Av hensyn til gjødselen, holt Falck mange dyr, så mange at han måtte kjøpe en del for fra andre.	Henriksen Been, Isak (I7067)
5970	Eufemia var datter av fyrst Vitzlav 2 av Rügen (ca.1240-1302) og Agnes av Braunschweig-Luneburg. Eufemia vokste opp i en søskenflokk på 8: 4 jenter og 4 gutter. Eufemia var en av de yngste (kanskje den yngste).	av Rügen, Eufemia (I3154)
5971	Eunice and Nora were also teachers and Nora wrote several books, while Eunice wrote only one.	Fladeboe, Nora Beatrice "Mohberg" (I4126)
5972	Eunice and Nora were also teachers and Nora wrote several books, while Eunice wrote only one.	Fladeboe, Eunice "Whitinger" (I4180)
5973	Eunice F. Duden, 62, of Grand Forks, ND died Sunday, March 30, 2008 in her home, Grand Forks, ND, under the care of Hospice. Eunice Fern Skrogstad was born April 17, 1945 in Grafton, ND to Howard and Mabel (Flom) Skrogstad. She was raised in the Milton, ND area. She received her education in East Alma Township country schools, Mountain and Milton public schools, graduating from Milton High School in 1962. She attended Aaker?s Business College in Grand Forks. She then moved to Crookston, MN where she worked at St. Francis Hospital, Polk County Bank, Norgas, and finally Eco Lab in Grand Forks, retiring due to health reasons. On April 18, 1964 Eunice was married to Marlyn Duden. They lived in Crookston until 1980 when they moved to East Grand Forks, MN and in 1997 to Grand Forks, ND. Eunice is survived by her husband Marlyn, one daughter Brenda Duden (Tim Bachman), Detroit Lakes, MN and one son Brian Duden (Bethanie Oslund), Grand Forks, ND and one granddaughter Ashley Duden (Brett Vondal) Fargo, step granddaughter Nikki Stotesbery, Sioux Falls, SD. Also surviving are one brother Merlin (Jone) Skrogstad, Owasso, OK and one sister Melva (Ellerd) Boe, West Fargo. Several Nieces and Nephews. She is preceded in death by her parents, one daughter Lori Ann, one sister Sharon Sprague. Funeral Services will be Thursday, April 3, 2008 at 11:00 AM in Calvary Lutheran Church, 1405 South 9th St., Grand Forks ND. Visitation will be for the hour before the service in the church.	Skrogstad, Eunice Fern "Duden" (I10218)
5974	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F389)
5975	Eva von Hanno (født 13.april 1945 i Oslo) er en norsk skuespiller, kjent fra flere nordiske oppsetninger (blant annet Hamsun, 1996, Fanny og Alexander, 1982) og TV-serier (som Nini, 1998-1999). Biografi: Hun er utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole og Statens teaterhøgskole, samt Dramatiska institutet i Stockholm. Hennes debut kom i oppsetningen Cabaret (Den Nationale Scene, 1968). Ansatt ved Fjernsynsteatret 1969–1972, der hun leverte gnistrende samspill med Gisle Straume i Ionescos Privattimen (1970). Opptrådte på Nationaltheatret 1972–1974, senere frilans. Har på scenen bl.a. spilt Miriam i Agnes av Kent Andersson og flere roller i Bjørg Viks To akter for fem kvinner og Sorgenfri. Har turnert med enkvinnesforestillingen Oda – saaatans kvinne som Oda Krohg (fra 1988) og monologen Christian – fandens mannfolk! (fra 2000) som Christian Krohg. I 1991 gjestet hun Sogn og Fjordane Teater i tittelrollen i Willy Russels Shirley Valentine. Av filmroller kan nevnes Balladen om mestertyven Ole Høiland (1970), Høvdingen (1984) og Amorosa (1986). Hun er også kunstmaler, med debut i 1981. Filmografi: 2005 – Deadline Torp .... Gunnhild Anda (TV) 1998 – Nini .... Margrethe (TV-serie) 1997 – Flickor, kvinnor och en och annan drake 1996 – Hamsun .... sykesøster 1990 – Håkon Håkonsen .... fru Håkonsen 1988 – Brun bitter .... kontordame 1986 – På liv och död .... Rickos mamma 1986 – Amorosa .... sykesøster Maja 1985 – Hustruer - ti år etter .... Klasseveninne 1984 – Høvdingen .... Toril 1982 – Fanny og Alexander .... Ekdahlska huset - Berta 1982 – Ingeniør Andrées luftferd .... Gurli Linder 1980 – Fabel .... Sykesøster 1978 – Høstsonaten .... sykesøster (ikke kreditert) 1978 – Formynderne .... Madonna-Hansen 1977 – Bang! .... Rosita 1976 – To akter for fem kvinner .... Lilleba (TV) 1974 – Bobbys krig .... frk. Simonsen 1973 – Brannen .... servitrisen 1973 – Jentespranget 1972 – Lukket avdeling .... pleiersken 1972 – Fjeldeventyret .... Ragnhild (TV) 1972 – Fleksnes fataliteter - Visittid .... sykepleier (TV-serie, 1 episode) 1971 – Helten på den grøne øya .... Pegeen Mike (TV) 1970 – Balladen om mestertyven Ole Høiland .... Marthe Thoresdatter 1970 – En hanske .... Margit (TV) 1970 – Selma Brøter (TV) 1967 – Musikanter .... Nelly	von Hanno, Eva (I16392)
5976	Evelyn Lorraine Lanes died at home on Friday, Nov. 5, 2010. She was born on October 15, 1924, in Grand Forks, ND, to Erling Trondsen Svaren and Lillie Ackerson Svaren of Niagara, ND. She was baptized into the family of God on September 11, 1925, and confirmed at Elk Valley Lutheran Church on June 28, 1936. Evelyn graduated from high school in Niagara and received a Bachelor of Arts in Education from Mayville State Teachers College. During college, she spent one summer working in a WWII defense plant in Detroit, MI. She taught business education in Devils Lake and Grafton, ND. She married Donald Gordon Lanes of Grafton, ND, on May 26, 1948 in Crookston, MN. They initially lived in Grafton and moved to Grand Forks in 1957. Evelyn was a long-time employee of Minnkota Power in Grand Forks. She was an active member of Calvary Lutheran Church and Gyda Varden Lodge of Sons of Norway. Evelyn was a lifelong fisherwoman and stamp collector. She was an avid bird-watcher and an accomplished knitter. Many grandchildren and great-grandchildren are still warmed by the hats and scarves she made in her later years. Evelyn and Don had four children, Phyllis Johnson (Robert), Grand Forks; Audrey Arguijo (Pete), Pleasanton, TX; Ruth Rutten (Leo), Harvey, ND; and Richard Lanes (Tami), Grand Forks. She was preceded in death by her parents, two brothers and a sister, husband Donald, son Richard, and son-in-law Robert Johnson. She is survived by her three daughters, sister, Doris Johnson of Grafton, fourteen grandchildren, 45 great-grandchildren, three great-great-grandchildren, and numerous nieces and nephews. Memorials may be given to Calvary Lutheran Church or Meals on Wheels at the Grand Forks Senior Citizens Center. FUNERAL SERVICES: 11:00 a.m. Tuesday, November 9, 2010 at Calvary Lutheran Church, 1405 S. 9th St., in Grand Forks. VISITATION: 6:00-8:00 p.m. with a 7:45 p.m. prayer service Monday, November 8, 2010 at Amundson Funeral Home, 2975 S. 42nd St., Grand Forks, ND. INTERMENT: 2:00 p.m., Tuesday, November 9, 2010, at Grafton Lutheran Cemetery in Grafton, ND.	Svaren, Evelyn Lorraine "Lanes" (I16697)
5977	Even ble gift 2.gang med Allis.	Family: Even Toresen Auli / Åse Larsdatter Ullern (F7661)
5978	Even hadde sammen med sine søsken arvet mye jordegods etter foreldrene, om denne arven opstod stadig tvister. Even var bonde, oppsitter og selveier. De bodde på Vestre Røtnes i Nes på Romerike.	Erlandsen Røtnes, Even (I15594)
5979	Even kjøpte Bybot i Flå sammen med sin bror Peder i 1764. Even døde som husmann på Bybotshaugen.	Joensen Lien, Even "Bybot" (I12995)
5980	Even Refsæt og Marit Bonæsvold	Olsen Bonæs, Thomas (I6461)
5981	Even var 66 år i 1664.	Toresen Auli, Even (I19474)
5982	Evens bror, Colbanus Olsen Haugen, er bruker på Sørbakken i 1718. I 1720 er det en Lars Fossum som står som leilending. Colbanus flyttet hjem igjen til Haugen, og lot broren Even ta fatt som bruker av Sørbakken, fra 1724. I 1741 betaler Even 8 skilling i skoleskatt. I 1756 skjøter Even bort halvparten av bruket til sønnen Endre, og 2 år senere lar han sønnen Jon få skjøte på den andre halvparten (1 øre 15 marklag for 80 riksdaler, datert 12.oktober 1760). Dermed er Sørbakken blitt 2 bruk, men begge brukerne bodde på samme tuft.	Olsen Haugen, Even "Fossum" (I13115)
5983	Evergreen Cemetery. Inscription: Cpl US Marine Corp Vietnam.	Wrege, John F. (I10042)
5984	Evergreen Cemetery.	Wrege, John F. (I10009)
5985	Evergreen Cemetery.	Mahar, Mary T. "Wrege" (I10040)
5986	Evergreen Lawn Cemetery.	Wells, Leo Guy (I30)
5987	Evergreen Lawn Cemetery.	Cudrio, Marthe Pauline "Smith" / "Wells" (I2835)
5988	Evergreen Lawn Cemetery.	Cudrio, Carl August "Coudrio" / "Smith" (I498)
5989	Evergreen Lawn Cemetery.	Wells, Herbert (I25769)
5990	Evergreen Lawn Cemetery.	Turner, Jeanette G. (I25770)
5991	Evergreen Lawn Cemetery.	Wells, Martha Lucile "Slater" (I25771)
5992	Evergreen Lawn Cemetery.	Schlatter, Arnold Louis "Slater" (I25772)
5993	Evergreen Rest Cemetery.	Vorass, Karl Friedrich Adolph (I10132)
5994	Evergreen Rest Cemetery.	Volkman, Frederica "Vorass" (I10418)
5995	Evergreen Rest Cemetery.	Vorass, Lydia Pauline "Plowman" (I14153)
5996	Evergreen Rest Cemetery.	Plowman, Arthur Jabez (I14178)
5997	Evergreen Rest Cemetery.	Plowman, Barton Vorass (I14179)
5998	Evergreen Rest Cemetery.	Wahlgren, Frances "Plowman" (I14180)
5999	Evergreen Rest Cemetery.	Plowman, Elsa Lydia "Cappel" (I14181)
6000	Evergreen Rest Cemetery.	Cappel, Henry Robert G. (I14182)