Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 6,101 to 6,150 of 16,357
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 6101 | Familien under den kommunale folketellingen i 1934: Agent Sverre Jørgen Teodor Rønning, født 7.september 1909 på Lurøy i Helgeland, og hustru Else Rønning, født 22.januar 1910 i Trondheim. Deres barn: Rolf Kåre Rønning, født 26.januar 1933 i Trondheim. Bjørn Sverre Rønning, født 19.september 1934 i Strinda. | Rønning, Sverre Jørgen Theodor (I22959)
|
| 6102 | Familien under den kommunale tellingen i 1923: Gravlundsarbeider Nils Kristiansen, f.23.november 1880 i Kristiania. Rengjøringskone Ellen Marie Kristiansen, f.7.februar 1879 i S. Odalen. Barn: Rørlegger Einar Oliver Kristiansen, f.12.september 1902 i Kristiania. Fabrikarbeiderske Borghild Kristiansen, f.4.februar 1905 i Østre Aker. Solveig Kristiansen, f.12.november 1907 i Kristiania. Marie Elisabet Kristiansen, f.14.april 1913 i Kristiania. Valter Norman Kristiansen, f.13.august 1915 i Kristiania. Sverre Rolf Kristiansen, f.20.juni 1918 i Kristiania. | Kristiansen, Nils (I15640)
|
| 6103 | Familien under folketellingen 1900 (alle født i Trondheim kjøpstad): Fyrbøder Martin Brækkan, født 1852, og hustru Inga Brækkan, født 1863. Deres barn: Jan Brækkan, født 1886. Ingolf Brækkan, født 1888. Sara Brækkan, født 1890. Karl Brækkan, født 1892. | Brækkan, Johan Martin "Brechan" (I22607)
|
| 6104 | Familien under folketellingen 1920: Murer Alwyn Julius Solberg, født 29.juli 1895 i Trondhjem, og hustru og husmor Ragna Solberg, født 1.desember 1894 på Røros. Deres barn (alle født i Trondhjem): Ester Solberg, født 9.februar 1917. Ragnar Alvyn Solberg, født 12.september 1919. Datter Solberg, født 30.november 1920. - Familien under den kommunale folketellingen 1925: Murer Alvyn Solberg, født 29.juli 1895 i Trondheim, og hustru Ragna Solberg, født 1.desember 1894 på Røros. Deres barn (alle født i Trondheim): Ester Solberg, født 9.februar 1917. Ragnar Solberg, født 12.september 1919. Ruth Solberg, født 30.november 1920. Bjørg Solberg, født 21.juni 1924. | Solberg, Alvin (Alvyn) Julius (I22589)
|
| 6105 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18750)
|
| 6106 | Familien under folketellingen i 1875: Huseier og Pottemager egen Reg. Johan Soelberg, født 1823 på Lade Strind. og hans kone Anna Soelberg, født 1838 i Malvig Str.. Deres barn: Alfred Soelberg, født 1862 på Lade Strind. Inger Soelberg, født 1864 på Lade Strind. Varda Soelberg, født 1868 i Trondhjem. Karl Soelberg, født 1872 på Lade Strind. Johan Soelberg, født 1875 på Lade Strind. Dessuten Konens Moder ugifte Kirstine Maursund, født 1811 på Hitteren. | Solberg, Johan Kristian (I9232)
|
| 6107 | Familien under folketellingen i 1885: Arbeider Søren Olsen, f.1851 i Odalen. Hustru Elen Olsen, f.1857 i Odalen. Deres barn (alle født i Odalen): Elen Marie Sørensen, f.1878. Olivia Sørensen, f.1880. Inga Elise Sørensen, f.1885. | Olsen Olsrud, Søren "Olsen" (I15642)
|
| 6108 | Familien under folketellingen i 1900 (alle født i Aker herred): Gårdbruger - selveier Carl Smestad, født 1849, og hustru Thelma Smestad, født 1861. Deres barn: Sømand Thorleif Smestad, født 1880. Husgjerning Tordis Smestad, født 1882. Husgjerning Gudveig Smestad, født 1883. Elev af middelskolen Eivind Smestad, født 1884. Cicilie Smestad, født 1886. Reidar Smestad, født 1888. Aage Smestad, født 1890. Lajla Smestad, født 1897. - Familien i 1910: Gaarbruker og isforretning Karl Smestad, født 1.oktober 1849 i Aker, og hustru Thelma Smestad, født 2.februar 1861 i Aker. Deres barn (alle født i Aker): Thordis Smestad, født 18.september 1882. Sissi Smestad, født 19.mars 1886, gartner paa gaarden. Aage Smestad, født 26.april 1890, tanlæge. Laila Smestad, født 4.mars 1897. - Fra folketellingen i 1920 under Hoffsveien: N.Smestad: Gaardbruker Isforetning Carl Smestad, født 1.oktober 1848 i v. Aker, og hans kone og Husmor Telma Waleska Marie Smestad, født 2.februar 1862 i V. Aker. Deres barn: Kontordame Tordis Gunvor Smestad, født 18.november 1882 i V. Aker. Masøse p. Gudveig Arneberg, født 27.oktober 1883 på Smestad. Gårdbruker Eivind Smestad, født 22.desember 1884 i v. Aker. Gartner Cisilie Fredrikke Smestad, født 19.april 1886 i V.Aker. Laila Smestad, født 4.mars 1897 i V. Aker. Barnebarn: Knut Arneberg, født 5.februar 1915 i Amerika. | Smestad, Karl (Carl) (I24403)
|
| 6109 | Familien under folketellingen i 1900: Reinholdt Hoffmann, f.1836 i Norderhov. Brigadelæge. Petra Hoffmann, f.1844 i Berge. Husmoder. Barn: Bernt Hoffmann, f.1875 i Ytterøen, ug Smed. Bertha Hoffmann, f.1877 i Trondheim kjøpstad, ug Kontorarbeide. Fredrik Hoffmann, f.1883 i Trondheim kjøpstad, ug Fotograflærling. Dessuten hadde de en tjenestepige hos seg: Serianna Østby, f.1872 i Tydalen, ugift. | Hoffmann, Reinholdt (I474)
|
| 6110 | Familien under folketellingen i 1910: Murersvendsarbeider paa en skole i Trondhjem Alfred Julius Solberg, født 29.mars 1862 i Strinden, og kone Josefine Solberg, født 18.juli 1874 i Trondhjem. Deres barn (alle ugifte og født i Trondhjem): Johanna Henriette Solberg, født 30.oktober 1893. Syk. Alvind Julius Solberg, født 29.juli 1895. Visergut i Trondhjem. Alma Josefine Solberg, født 9.mai 1898. Tjenestepike ligger hjemme. Ruth Alfhild Solberg, født 4.mars 1900. Peder Edvind Solberg, født 19.mai 1902. Sigurd Solberg, født 16.juli 1903. | Solberg, Alfred Julius (I9233)
|
| 6111 | Familien under folketellingen i 1920: Arbeidsformand Petter Stensheim, født 20.juni 1882 på Stensheim Ytterøen, og hustru Severine Stensheim, født 28.juli 1889 i Hemne. Deres barn (alle født i Trondhjem): Else Stensheim, født 22.januar 1910. Skoleelev. Solveig Alida Stensheim, født 24.oktober 1911. Skoleelev. Aase Wilhelmine Stensheim, født 3.februar 1913. Edel Lovise Stensheim, født 21.august 1915. Rolf Leonard Stensheim, født 28.april 1918. Peggy Synøve Stensheim, født 31.mai 1920. Under folketellingen i 1925 er familien også registret i Singsakerbakken: Arbeidsformand Petter Stensheim, født 20.juni 1882 på Ytterøen, og hustru Severine Stensheim, født 28.juli 1889 i Hemne. Deres barn (alle født i Trondheim): Else Stensheim, født 22.januar 1910. Solveig Alida Stensheim, født 24.oktober 1911. Aase Wilhelmine Stensheim, født 3.februar 1913. Edel Lovise Stensheim, født 21.august 1915. Rolf Leonard Stensheim, født 28.april 1918. Peggy Synøve Stensheim, født 31.mai 1920. Olav Kristoffer Stensheim, født 20.oktober 1923. | Lauritzen Stensheim, Peter (Petter) (I22950)
|
| 6112 | Familien under folketellingen i 1920: Murer. Murm. Christensen Alfred Julius Solberg, født 29.mars 1862 i Strinden, oghustru og husmor Josefine Solberg, født 18.juli 1875 i Strinden. Deres barn (alle født i Trondhem og ugifte): Alma Josefine Solberg, født 9.mai 1898. Hjemme. Rut Alfhild Solberg, født 4.mars 1900. Hermetikarbeiderske. Trondhjems preserving. Peder Edvin Solberg, født 19.mai 1902. Fabrikarbeider. Thjems Jernindustri. Sigurd Solberg, født 16.juli 1903. Fabrikarbeider. Thjems Jernindustri. Ivar Wilhelm Solberg, født 21.juli 1905. Hjemme. Kaare Johan Solberg, født 27.februar 1907. Går på Lademoens skole. Gunvor Solberg, født 28.mars 1909. Går på Lademoens skole. Astrid Solberg, født 15.april 1911. Går på Lademoens skole. Hilda Lovise Solberg, født 15.mars 1913. Går på Lademoens skole. Warda Kristine Solberg, født 25.mai 1915. P.f. - I den kommunale folketellingen i 1925 bor de på samme plassen. Alfred Julius er nevnt som murer, og Josefine som hermetikkarbeiderske, og de hjemmeværende barna er: Alma Josefine, Ruth Alfhild (hermetikkarbeiderske), Ivar Wilhelm (hermetikkarbeider), Kaare Johan, Gunvor, Astrid, Hilda Lovise og Varda Kristine. | Solberg, Alfred Julius (I9233)
|
| 6113 | Familien under forlketellingen 1900: Mursvend Alfred Julius Solberg, født 1862 i Strinden, og hustru Josefine Solberg, født 1875 i Trondheim kjøpstad. Deres barn (alle født i Trondheim kjøpstad): Anna Karoline Solberg, født 1890. Johanna Henriette Solberg, født 1893. Aldvin Julius Solberg, født 1895. Alma Josefine Solberg, født 1898. Ruth Alfhild Solberg, født 3.april 1900. | Solberg, Alfred Julius (I9233)
|
| 6114 | Familien under kommunal folketelling i 1912: Bud i Bg. Privatbank Salve Jørgensen Solheim, født 13.desember 1868 i Siredalen. Notat: Bosted 1910: Leitet 13b. Innflyttet: 14.april 1889. Hustru Ragna Birgitte Solheim f. Wibe, født 29.juli 1868 i Ongdalen. Notat: Bosted 1910: Leitet 13b. Innflyttet: 1893. Deres barn (alle født i Bergen): Solveig Margit Solheim, født 17.februar 1896, kontorarbeide. Ragnfrid Salmøy Solheim, født 10.juli 1898. Margareta Solheim, født 20.juli 1900. Jorunn Aslaug Solheim, født 14.februar 1904. Asbjørg Mildrida Solheim, født 20.august 1906. Odd Jostein Solheim, født 6.desember 1908. | Jørgensen Solheim, Salve (I13920)
|
| 6115 | Familien under tellingen i 1891: Matros Ingvald Daldorf, født 1867 i Meldalen, og hustru Varda Jullante Daldorf, født 1868 i Thjem. Sønn: Arthur Margido Daldorf, født 1889 i Strinden. | Dahldorff, Ingvald (I22599)
|
| 6116 | Familien vi finner i Verdalsøra i 1875 er: Bagermester Anton M. Møller, f.1838 i Trondhjem. Hustru Methe Magrethe Olsdatter, f.1842 i Verdal. Deres barn (alle født i Verdal): Marie Jonæthe Møller, f.1867. Antonie Magrethe Møller, f.1870. Olga Johanne Møller, f.1871. NN Møller, f.1875. I 1910 bor ekteparet Anton og Mette Møller på Holan søndre. | Møller, Anton Martin "Müller" (I9308)
|
| 6117 | Familien, bestående av mor og far og 4 barn, er registrert i Nyveien under folketallingen i 1900. De har også 2 tjenestepiker tilhørende sin husholdning. | Bennett, Alfred (I9797)
|
| 6118 | Familiene på Nerland under folketellingen i 1910: Peder Pedersen Nerland, f.26.desember 1843 i Indre Sogn, Jordbruker, og hustru Nekoline Hansdatter, f.20.november 1850 i Bud, Jordbrukerkone. Iver Martinusen Nerland, f.15.mai 1875 i Bud, Fisker og Træarbeider Hustømmermand, og hustru Augusta Pedersdatter, f. 3.juli 1876 i Bud, Fiskerkone. Sistnevnte par sine barn (alle født i Bud): Ivar Arthur Iversen, f.18.november 1902. Nanna Otidie Iversdatter, f.25.desember 1904. Marie Pauline Iversdatter, f.3.januar 1908. Jakob Ingvald Røhahl Iversen, f.29.april 1910. | Pedersen, Peder "Nerland" (I4943)
|
| 6119 | Familiene på Nerland under folketellingen i 1910: Peder Pedersen Nerland, f.26.desember 1843 i Indre Sogn, Jordbruker, og hustru Nekoline Hansdatter, f.20.november 1850 i Bud, Jordbrukerkone. Iver Martinusen Nerland, f.15.mai 1875 i Bud, Fisker og Træarbeider Hustømmermand, og hustru Augusta Pedersdatter, f. 3.juli 1876 i Bud, Fiskerkone. Sistnevnte par sine barn (alle født i Bud): Ivar Arthur Iversen, f.18.november 1902. Nanna Otidie Iversdatter, f.25.desember 1904. Marie Pauline Iversdatter, f.3.januar 1908. Jakob Ingvald Røhahl Iversen, f.29.april 1910. | Martinusen Øvrebø, Iver Anton "Nerland" (I4945)
|
| 6120 | Fana? | Lorentzen, Birgit Nikoline (I4352)
|
| 6121 | Fangeopphold, Falstad. Fangenummer: 1475. Fra 13.desember 1943 til 17.mars 1944 (Overført). Jul og nyår på Falstad - var den første nedtegnelsen til Ruth Lorentzen i hennes Fickdagbok 1944. På Falstad syntes Ruth at hun hadde kommet til himmelrik sammenliknet med oppholdet hun hadde hatt på isolasjoncellen på Vollan. Her fikk hun i det minste bevege seg og arbeide, fikk dusje ukentlig og spise mat sammen med de andre fangene. Hun arbeidet første tiden på Falstad med vask av fangeklær. Deretter ble hun overført til kontorarbeid for arkivet på fangeleiren. Under avhørene i Sverige våren 1944 fortalte Ruth Lorentzen Alstad om at hun og flere andre kvinnelige fanger, samt også koner og kjærester av mannlige fanger på Falstad, var gjenstand for tilnærmelser fra leirkommandanten Werner Jeck. Ruth sa hun også ble antastet av Jeck, men at hun avviste han skarpt. Videre sa hun at han lot henne være i fred deretter, men at hun ofte hadde lange politiske diskusjoner med han senere. Ved en anledning var hun, og en gatejente fra Oslo, blitt kommandert til kommandantboligen for vask og rydding, og at de 2 da hadde fått et glass akevitt av Jeck før de ble sendt tilbake til leiren - begge litt småpusset. Ruth hevdet at denne Oslojenta i ettertid hadde løyet om samværet med leirkommandanten til de andre medfangene. Ruth selv ble også idømt mørkecelle i 24 timer. Denne cellen hadde et triangelformet tverrsnitt, og var ikke større enn at en såvidt kunne stå oppreist helt inntil døren. Ligge ned gikk ikke, da gulvet var vått av ustanselige vanndrypp fra taket. Det fantes heller intet å sitte på i mørkecellen. - Fra avhørene i mottakssenteret på Kjesæter i Sverige 25.mai 1944: Ruth oppgir en del navn som satt på Falstad samtidig med henne, bl.a.; Styrmann Johan Karlsen (Carlson) som hadde lusket rundt i gangene der og meldte av alt mulig til tyskerne. Alle på Falstad hadde betraktet denne mannen som angiver og nazist. Harald Tønne - en nordlending trodde hun - ble hun advart mot straks hun ankom Falstad, fordi han var angiver. Grensepoliti Meltzner, også kjent fra Falstad, hadde hun ikke noe positivt å si noe om. Også han ble hun advart for at var en angiver. Harald Holmgren fra Trondheim hadde sittet i lengre tid på Falstad. Hans kone, som var billedhugger, hadde laget en byste av leirkommandantens datter, og fikk dermed besøkstillatelse til sin mann hver uke. Ruth fortalte at de da fikk komme til kommandantens privatbolig for middag, ettermiddagskaffe og aftens, og deretter fikk de være alene i boligen - uhørt (!) syntes Ruth om dette. Harald Holmgren skal ha blitt sluppet fri fra tyskerne, og arbeidet visstnok for dem i Trondheim Ruth visste ikke om det var blitt advart mot denne mannen. En Ranheim-mann ved navn Knut Tangvik, som hun tidligere hadde møtt full og snakkesalig hjemme hos en venninne på Selsbakk, hadde innrømmet overfor henne at han arbeidet for tyskerne. Han hadde også sittet på Falstad. En slags bestevenninne med Frida Partenheimer - den beryktede og brutale Tante Pose - var visstnok Alfine Kjølhaug fra Bergen, som hadde jobbet som vaskekone for tyskerne i Trondheim, og som ble arrestert fordi hun drakk seg full på arbeidsplassen. Alfine hadde gjentatte ganger blitt sett ved dørene, lyttende på sine medfanger, og som deretter sladret til Tante Pose. NS-medlem skulle hun være og derfor mistenkelig. På Falstad var også Alfhild Johansen fra Trondheim. Også hun sladret om alt til Tante Pose. Hun var visstnok sammen med en SD-mann (Lehmann). På Falstad satt også en mor og en datter, Svanhild og Åsta Enger fra Baklandet. De var neppe angivere, men stjal fra sine medfanger, det kunne være seg mat eller klær, og viste i det hele tatt dårlig oppførsel. De var begge tyskertøser i høyeste grad. En forferdelig type var også Falstadgutten Rolf Tårnes, som ikke sjelden hadde slått fanger. Han var medlem av NS og Hirden, og var sendt til Østfronten. - Ruth ble kjent med en mannlig medfange på Falstad, serberen Dusan Damjanowitsch Dutina (født 20.juni 1916 i Montenegro), som hun ble kjæreste med. Notater gjort i hennes Fickdagbok 1944: Mandag, 21.februar: Dusan ble fri fra celle, skulle arbeide sammen andre fanger. 22.februar: Dusan og jeg snakket sammen, ble rasende forelsket, tolken sladret, Dusan selle, jeg 1 døgns dunkelselle. Søndag, 5.mars: Dusan atter ned fra selle, den vankelige tiden forbi, vi er lykkelig, tross piggtråd og Gestapo. 6-11.mars: Dusan og jeg møtes hver dag hemmelig i den labyrinten kjelleren er, men vi er så forsiktige, ingen må vite noe, vi er overlykkelige, når vi har hele 5 min. å snakke i, et hastig håndtrykk, et brennende kyss, også... vips, må vi springe hver vår vei. Selv i et konsentrasjonslager blomstrer kjærligheten! Går det an å føle seg i den 7.himmel på et slikt sted, omgitt av Gestapo og tysk politi? Ja, man går sopp i disse følelser, at man om ikke helt, så delvis, kan trenge tilbake tankene på hva kroppen må lide, tankene på all råttenskapen rundt om. Forelskelsen hjalp altså, så vi ikke mistet troen på det gode, det vakre i livet, på tross av at vi så kammerater bli lemlestet, skutt, bli ødelagt fysisk og psykisk. I mars fikk Ruth beskjed om at hun sto på en liste over fanger som skulle overføres til fangeleire i Tyskland. Dette var skremmende nytt. Den 16.mars fikk hun beskjed om å gjøre seg klar for overflytting, men reisen gikk ikke til Tyskland, men tilbake igjen til Vollan fengsel. Notater gjort i hennes Fickdagbok 1944: Torsdag, 16.mars: Jeg får beskjed om å pakke mine saker, jeg skal sendes til Tyskland. All foriktighet til side: 1/2 time tok jeg avskjed med Dusan. Når treffes vi igjen? Jeg elsker deg, Dusan! Fredag, 17.mars: Kl.4 om morgenen til fredag gikk transporten til T.heim. Vedr. Ruth Lorentzens notater i hennes Fickdagbok 1944. Er den kjøpt i Sverige, og notatene skrevet etter ankomsten der? - Ex-Falstadfange Rolf Nevermo, uttalte i brev til Den kgl. norske legasjon ved ankenevnden i Stockholm, datert 3.januar 1945 om Ruth og hennes Falstad-opphold bl.a.: ...Jeg kan med sikkerhet uttale: at det i denne tiden, likesålitt som ellers, aldrig forekom noe slags angiveri blant fangene på Falstad. I den tiden jeg var der, fra 11 desember 1941 til 26 juli 1944... ...Når nu Ruth Lorentzen ber mig, ovenfor Dem, å bevitne at hun ikke optråtte som angiver i den tiden hun var på Falstad, så kan jeg med god samvittighet gjøre det. Men for sikkerhets skyll har jeg tilskrevet to andre fanger som var på Falstad i den tiden, og som nu er kommet hit til Sverige, og disse deler min mening om dette spørsmål... | Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
|
| 6122 | Fangeopphold, Vollan. Fangenummer: 1483. Fra 22.oktober 1943 til 13.desember 1943 (Overført). Opplyst under Ruth Lorentzen Alstads avhør på den norske mottaksleiren på Kjesæter i Sverige 25.mai 1944: I hele denne første tiden på Vollan satt hun på en mørk enecelle - 1,3 x 2,5 meter - hvor vinduene var spjelket for, kun en liten benk med tynn halm-madrass full av lopper var det å ligge på, og i det ene hjørnet sto det en bøtte hvor hun skulle gjøre sitt fornødne. Ikke en eneste gang ble hun sluppet ut for lufting. Med begrenset mulighet for renslighet var de hygieniske forhold forferdelige for den unge Ruth. Hun fikk også brennkopper under oppholdet, men ble nektet enhver behandling. De tyske fangevokterne opptrådte stadig pøbelaktig overfor de kvinnelige fangene, og stilte seg utenfor celledøren og - fordrev tiden med lidderlig snakk. På sidecellen det første døgnet hadde det først vært en person som kalte seg Einar Lerfald. Han hadde vært mistenkelig nysgjerrig på henne, og hun hadde fortalt han hva hun satt der inne for, og at hun ikke hadde kjennskap til det hun var arrestert for. Da han ikke ville svare henne på spørsmål om hans situasjon, fattet hun mistanke om at han ikke var det han utga seg for. Senere skulle hun få vite at han hadde sittet på Falstad en stund, og at han under den tiden hadde angitt medfanger slik at de hadde blitt forhørt, torturert og sendt til leire i Tyskland. Senere kom en student ved navn Fredrik Brekke inn på nabocellen, som hadde vært i Sverige, men hadde kommet tilbake til Norge for å skyte Rinnan. Han hadde vært i forhør hos tyskerne, og så hadde han blitt plassert der under oppfordring fra tyskerne å snakke med henne. Senere så hun han igjen på Falstad, og mente at han hadde meldt seg inn i NS av overbevisning og søkt seg til Østfronten i tysk tjeneste. Under forhørene som etter hvert kom i gang ble hun beskyldt for oppbevaring av arbeiderungdomslagets arkiv, samt den meget alvorlige beskyldningen om deltakelse i attentatplaner mot Henry Rinnan. Av de - kommunistene - som hadde vært med på planene for et attentat mot Henry Rinnan, Øystein Langset og Wiggenkarene, var hele 8 stykker skutt. De 3 jentene som var blitt arrestert i forbindelse med samme sak var avhørte, Lisken Sørensen (hadde blitt sluppet fri) og Dagny Sveen (sendt til Grini). Hun selv hadde ikke fått noen dom i saken. Grunnen til at hun hadde blitt arrestert var at Langset selv hadde oppgitt en del navn fra arbeiderungdomslaget under hans forhør hos Rinnan & co. | Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
|
| 6123 | Fangeopphold: Trondheim kretsfengsel avd. A (Vollan), fra 31.januar 1943 til 7.mai 1943. Deretter sendt til Tyskland. | Hugås, Minnor Jul (Minor Juel) (I5751)
|
| 6124 | Fanget av vikingene og led martyrdøden. | av Wessex, Edmund (I12364)
|
| 6125 | Far ? Kan far være Justits Raad Laers Pedersen Moss som blir begravet i Strømsø, Buskerud 21.mai 1742. Han skal være født omkring 1670-1675, sønn av trælasthandler paa Bragernes og senere også skipsreder Peder Sørensen Moss (1645-begravet 25.juni 1713, Bragernes) og Sara Nielsdatter (oktober 1649 - oktober 1692, Bragernes). Farfar og farmor ? Peder var sønn av handelsmann i Moss Søren Pedersen og Maren Samuelsdatter. Begge fra Moss. Sara var datter av Våle-fødte Niels Gundersøn (trelasthandler, kirkeverge og fattigforstander i Bragernes) og Elisabeth Lauritzdatter Holck (datter av Lauritz Iversen Holck og Karen Hansdatter Borge). De fikk barna: Søren (ca.1673-februar 1708), Lars (nevnt over), Niels (ca,1678-februar 1709), Maren (oktober 1682-desember 1745), Elisabeth (oktober 1684-mars 1772) og Anna Cathrine (mai 1689-august 1749). Kilde: Familien Elieson (Alf Collett 1881). Mor ? Mor er da Margrethe Norup, født ca.1680, død 1716 i Strømsø. Datter av Nils Matssøn Norup (borger i Strømsøe) og Magdalena Nilsdatter Berg. Magdalena (f.1662) var datter av Nils Nilsen Berg og Margarethe Falch. Søsken er da Peder Larsen Moss (senere adlet Mossencrone) (1703-1765), Magdalena Larsdatter Moss (ca.1710-1751) og Margrethe Moss (28.august 1715-30.oktober 1770, København). | Larsen Moss, Niels (I17161)
|
| 6126 | Far Alexander beskriver Ragnhilds fødsel slik: Næste Aars Sommer, den 6te Juli, blev Marenjohanne Moder; medens jeg om Eftermiddagen paa Skolen sat beskjæftiget med Deeltagelsen i Charakteercensuren efter endt Hovedexamen, fik jeg et Iilbud om at hun havde født en velskabt, trivelig Datter, og da jeg naaede hjem, laa hun allerede med Barnet ved Siden begge i et efter Omstændighederne lykkeligt Velbefindende, uagtet Fødselen havde været temmelig haard. Smilende under Taarer lykønskede hun mig som Fader, og modtog igjen mine Lykønskninger, medens vi i Forening med hendes Forældre, der begge havde assisteret under Fødselen, nedbad Himlens Velsignelse over Barnet. Afkræftet som hun var, kunde hun ikke blive mæt af selv at betragte Barnet og at fremvise det for mig, og dog var det, ligesom hun led under Trykket af en Skuffelse, for hvilket hun endelig skaffede sig Luft, idet hun, slyngende Armene om min Hals, udbrød: Men du havde dog været endnu gladere, Alexander, hvis det havde været en Søn. Vel kunde jeg ikke nu fornægte det Ønske, som jeg herom i tidligere Samtaler med hende havde yttret, men hun beroligedes dog snart i denne Henseende ved mine Bemærkninger, der stemte saa vel med hendes egne Anskuelser, at det ikke sømmede sig for os herom at gaae i Rette med Gud, der baade altid havde været os saa god og nu havde ladet os føle Forældreglædens Velsignelse, og at vi, hvis han vilde skjænke oss flere Børn, vel ogsaa turde haabe at see opfyldt vort Ønske om at faae en Søn. Marenjohanne vilde nødig, at jeg skulde forlade hende den Aften; jeg udvirkede derfor Permission fra Skolen og blev siddende hos hende, indtil jeg fandt det raadeligst at fjerne mig for at skaffe hende Rolighed til Hvile og Søvn. Jeg ilede ud i Byen til Slægt og Venner, der alle mødte mig med Lykønskninger, men jeg havde ikke Ro til at opholde meg længe paa noget Sted udenfor Hjemmet, hvorhen jeg derfor snart igjen søgte tilbage og fandt Maren Johanne endnu søvnløs og begjærlig efter at modtage alle de Hilsener, jeg bragte hende, og at høre hvad Enhver havde sagt om det Passerede o.s.v.; for ikke at anstrænge hende for meget, maatte jeg fatte mig saa kort som muligt og dog bidrog maaske ogsaa denne Forstyrrelse sit til, at hun hele den første Nat ikke fikk Søvn, uagtet hendes Moder vaagede over hende og Barnet med den samme Kjærlighed, Agtpaagivenhed og Udholdenhed, som hun altid har offret sine Kjære og ikke mindst den Datter, der ved Beatas Død, var bleven hennes eneste. Da efter et Par Døgns Forløb Søvnen havde indfundet sig, gik Alt saa regelmæssigt og naturligt, som ønskes kunde; baade Moder og Barn kom sig synligt Dag for Dag, og ved Moderens Bryst indsugede Barnet den samme sunde og rigelige Næring, hvorpaa hun havde Overflod til alle sine Børn. For Enhver som selv har været Moder, og for Enhver, som har kjendt Marenjohanne og været Vidne til den opoffrende Kjærlighed, hvormed hun i Forhold til Alle, der stod hende nær, og vel meest til sine Børn ofte glemte det tilbørlige Hensyn til sig selv, vil det være overflødigt at skildre den Ømhed, hvormed hun pleiede sin Førstefødte og for Andres Læsning ere heller ikke disse Blade bestemte. Hjemmets Glæder havde faaet en ny Skjønhed for hende som for mig, og det lille uskyldige Væsen, der var bleven os anbetroet, havde knyttet det Kjærlighetsbaand, der allerede før forenede os, om muligt endnu fastere. | Brinchmann, Ragnhild "Brinchmann-Hansen" (I393)
|
| 6127 | Far Batltzer Hemmingen Skonck? Hemming NN, han är måhända identisk med Hemming Eriksson som levde söndenfjelds i Norge 1613 och ägde del i Fäste och Gillsta i Hackås i Jämtland (Räfsten 1613, s.27). Barn: 1. NN Hemmingsen, omnämnd 1648. 2. Baltzer Skonck 1590-1648, föreståndare. Baltzer Hemmingsen Skonc eller Schuncke (son av Hemming NN), d. i Kristiania 1648 begr 14.mai. Byskrivare i Oslo 1622 (Herredagsdom 1622 30.juli). Hospitalsföreståndare i Gamlebyen. Efter hans död omtalas hans bror och omyndiga barn, at de tvende drenge Börn om mulig maatte forhjelpes hos godt folk at ærlaage deris ophold formedelst deris egen fattig vilkor, efter di morbrodereren udi Danmark det 3:die pigebarn have tagit til sig". Gift m NN, vars bror levde i Danmark (NPHT III, s.419). Axel Kielland har menat att Dorthea Baltzersdtr, fränka till Zacharias Joensen Skancke i Seljord, var en sannolik dotter av Baltzer Schonck (Kielland, s 216), hon bør ha varit född omkr 1590, medan Baltzer Sckoncks barn är födda omkr 1630-40, av vilket vi kan dra den slutledningen att han inte kan ha varit hennes far. Barn (Jonasen, J., NST XIV, s 279f): 1. Nicolaus Skonck, d i Kristiania 1654 begr 14.oktober. En skoleperson. 2. Adam Skonck, känd i Kristiania, Gamlebyen 1655. | Baltzersdatter Schanke, Dorothea (I11499)
|
| 6128 | Far Berthel Povelsen Resen? | Jacobsen Resen, Povel (Poul) "Reisner" (I7131)
|
| 6129 | Far biskop Nils Glostrup f. ca 1570. Mor Anne Andersdatter Plathe ? | Lauritsdatter Glostrup, Karen (I2203)
|
| 6130 | Far Christian Ditlev Hedegaard, 3.1.1700-13.7.1781, jurist. Født i Kbh. (Holmens), død i Odense, begravet sst. H. blev 1714 privat dimitteret til universitetet, 1715 baccalaureus, 1716 cand.teol., opgav et påbegyndt medicinsk studium til fordel for filosofi og jurisprudens som han studerede i Halle a. S. og Jena under mænd som Chr. Thomasius, N. H. Gundling og J. F. Buddeus og hjemkommet til Danmark på egen hånd. 1719 blev han volontør ved krigskancelliet, var 1723–26 mønsterskriver ved indrulleringen i Holsten, 1728–31 medlem af inkvisitionskommissionen ved Kbh.s toldbod, blev 1731 birkedommer ved rytterdistriktet i Fyn, fra 1746 tillige birkeskriver, 1742 dr.jur. med afhandlingen De eo, quod contradictorium videtur in jure danico (Om det som måtte forekomme modsigende i dansk ret), 1743, 1767 højesteretsadvokat, tog 1769 sin afsked som dommer. I sin selvbiografi meddeler H. selv at han tre gange, således 1770 ved højesteret, er blevet idømt mulkt pro meliori informatione, men subjektivt har der vistnok intet været at bebrejde ham. I adskillige af sine skrifter omtaler eller antyder H. den modgang han har lidt. H. var en velbegavet, altid studerende mand, på højde med sin tids dannelse, efter sønnen J. C. Hedegaards beretning var han dusbror med Holberg. Som forfatter var han meget frugtbar og har åbenbart haft lyst til at give sit besyv med også på områder der lå uden for hans faglige domæne. Han udtalte således sine tanker om en reformation af skolevæsenet, om moden m.m., skrev vers, forsøgte sig som skuespildigter – fx fragmentet Hovmod kommer for Fald (Iris og Hebe, juli 1808 64–79); i et brev af 27.8.1759 til P. F. Suhm fælder Benj. Dass den dom over H. at han - vel er en flittig, men ingen ret net og accurat Skribent. Et af H.s første større juridiske værker er Trifolium juridicum, bestaaende udi I. een kort Anviisning til at forene de Steder i den Danske Lov, som synes at være eller sige sig selv imod. II. Paaviisning til at finde Overensstemmelse imellem Guds og Kongens Lov. III. een Samling af gamle Danske Ordsprog. 1748 (nyt opl. 1766), som P. Kofod Ancher hædrede med en udførlig fortale; det efterfulgtes af en række dissertationer og mindre afhandlinger, Forsøg tilen dansk juridisk Dissertation i Anledning af Danske og Norske Lovens 1. Bogs 6. Cap. 1. Art. angaaende Voldgift, 1750 (3. opl. 1779) og elleve tilsvarende - forsøg - af strafferetligt og straffeprocessuelt indhold, 1753–63 (samtlige udkomne i 2. opl. 1769–74) o.a. Med Forsøg til en Tractat, angaaende den Danske Criminal-Ret, indeholdende den Siet te Bog af Kong Christian den Femtes Danske Lov, med Summarier, Paralleler og Anmærkninger, 1760 (2. opl. 1773) indledede H. sine egentlige brede kommentarer til Danske lov der efterhånden kom til at omfatte lovens 4. bog, søretten (1771), 3. – de Personers Ret der udgiøre den verdslige Stand (1774), 2. – Kirkeretten I–II, 1775 og 5. – Adkomst, Gods og Giceld, 1776. H. offentliggjorde 1764 en ny udgave af Andr. Hojers Juridiske Collegium saavidt den Danske og Norske Proces vedkommer og oversatte J. B. Dons' Academiske Forrelæsninger over den Danske og Norske Lov I-IV, 1780–81. Som juridisk skribent står H. ikke i første række, men hans arbejder har gjort god nytte og er i kraft af deres mængde og udførlighed et særsyn i hin magre litteraturperiode. Størst værd har vistnok hans Juridiskpractiske Anmærkninger til Danske og Norske Lov indeholdende adskillige merkværdige Tilfælde eller Spørgsmaal som ere forefaldne i eller uden Rettergang I-IV, 1764–67 (med to supplementsbind 1780) hvor hans praktiske erfaring har gjort sig gældende. Krigsråd 1734. Korresponderende medlem af landhusholdningsselskabet. H.s søn af andet ægteskab Johan Christian H. (1762–1831), kontorchef under generalitetet 1805–19, etatsråd, udgav Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve, den danske Krigsmagt til Lands angaaende, fra Aaret 1801 til 1831-XIII, 1805–31 og Samling aftrykte Forordninger, Placater og Patenter etc. Landmilitair-Væsenet betræffende for Aarene 1670–1823 I–III. 1807–24 med forskellige registre, var en flittig bidragyder til datidens tidsskrifter, offentliggjorde en mængde småskrifter af forskellig art, digte, oversættelser m.m. H.s Fragment af en Reisebeskrivelse (Iris og Hebe, 1796) er under titlen Rejse fra Kiøbenhavn til Wejle Anno 1796 på ny udgivet 1918 med indledning og oplysninger af Julius Clausen. Familie: Forældre: Fyrbøder ved gehejmekonseilets bygning Andreas Christian H. og Anne Christensdatter. Gift 1. gang 6.2.1733 i Odense med Else Deichmann, født ca. 1688, død 14.10.1755 i Odense, d. af dr.med. Peter D. (født 1667) og Mette Rosenmeyer (ca. 1669–1757, gift 1. gang 1722 med vinhandler i Odense Valentin Erik Wichmann, død 1732). Gift 2. gang med Johanne Marie Kryssing, døbt 18.6.1739 i Odense, 19.4.1793 i Kbh. (Helligg.), d. af sognepræst ved Frue k. i Odense Peder K. (ca. 1700–44) og Else Brøchner (1702–77, gift 2. gang 1749 med købmand i Odense Mogens Faber, ca. 1708–93). Bibliografi: Selvbiografi i Kbh.s kgl. priv. adressecont.s jur., med. og oecon. tidender I, 1767 nr. 30 og 31. – Chr. L. Scheidt i Dänische Bibl. V, 1744 481–83. J. C. Hedegaard i Iris og Hebe, marts 1808 193–233; samme sst. juli s.å. 63–84. – Om J. C. Hedegaard: Jul. Clausen i H.s Reise fra Kbh. til Weile, 1918 VIII-XII. Frantz Dahl i Festskr. i anledn. af tohundrede års dagen for indførelsen af jur. eksamen ved Kbh.s univ., udg. E. Reitzel-Nielsen og C. Popp-Madsen, 1936 140f. Ditlev Tamm i Juristen og økonomen, 1978 107f. | Hedegaard, Johan Christian (I8231)
|
| 6131 | Far er nevnt som Carl Schøy. | Carlsdatter Schøyen, Marte Maria "Aasen" (I6775)
|
| 6132 | Far er nevnt som ungkar og murer Peder Hugaas og mor er pike Amalie Pedersen. | Hugaas, Petra Eline "Jacobsen" (I14205)
|
| 6133 | Far grosserer Otto Stub Jervell (f. 26.april 1849, Molde, Møre og Romsdal - d. 17.desember 1887) og mor Valentine Marie f.Hansen (f. 8.januar 1855). | Jervell, Gudrun "Hoffmann" / "Hebb" (I8221)
|
| 6134 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I11281)
|
| 6135 | Far het Jens Andersen. | Andersen, Nicoline "Schøyen" (I6743)
|
| 6136 | Far het Johannes Kammermeyer. | Kammeyer, Carl Hendrik "Kammermeyer" (I17568)
|
| 6137 | Far het William Kent. | Kent, George William (I7544)
|
| 6138 | Far Lauritz Haaning var sogneprest i Vang/Valdres før han kom til Nesodden i 1776 og ble avsatt p.g.a. drukkenskap i 1778. Men Haaning fikk oppreisning senere. | Haaning, Elen Cathrine "Berner" / "Bye" (I11058)
|
| 6139 | Far Mathias Hjorth har tittel coffardiecapitain når Peter Christian dåpes. | Hjorth, Peter Christian (I982)
|
| 6140 | Far Ole Storrø. Dom.Misceric. Budal kirke. Døpt Ole Olsen Storøes sønn Ole. Faddere var Joen Hestflot og Ingrie Storøe. 1761 Dom: Miseric. Budal kirke: Konfirmert Lucia Olsdatter Storøe 15 år gammel. Dom: 17 p. Trin. 1762 Budal kirke: Døpt Ole Olsen Storøes datter Margret. Faddere Ole Hestflot og Marit Storøe. Begravet 3.advent 1773 Ole Olsen Storøe 56 år i Budal kirke. | Olsdatter Storrø, Siri "Bjerkenaas" / "Lillebudal" (I1532)
|
| 6141 | Far Olof Larsson og mor Boel Olofsdottar. | Olsson, Christina (I16511)
|
| 6142 | Far Oskar er syk og barna, bl.a. Karl er der for å hjelpe til hjemme hos dem. Klara skriver: ..Far er bedre, han har sovet godt inat, og smerterne har git sig noget, Doktoren var her igaaraftes og han sa at han var meget bedre, men han sa at de tok nok en tid før han blev helt bra, for dette er jo en saan langvarig sykdom før dem blir helt bra, og heldigvis saa er den jo ikke dødelig uten at de støter noget andet til, Doktoren sa at vi ikke skulde være ræd, for Far har et godt hjerte siger han, men jeg blir træt af at gaa trappen hele dagen, vi tenkte at flytte ham ned i Spisestuen men de vilde han ikke, han ligger nu paa Altanværelset, og der synes han at han har de bra.. Karl har vært og hjulpet til med å bytte på han, og med å få byttet på sengen. Søster Olga fikk ikke komme og hjelpe til med dette - men de er da umulig til at faa ham med paa, du vet da af far de maa da ingen fremmede komme nær ham, du vet da han er saa skjenert.. | Lorentzen, Karl Kristian (I40)
|
| 6143 | Far skrev på sin facebook-side 24.august 2017: Da har verdens fineste prins Jesper kommet til verden. Kom kl. 00.33 i natt. Alt står bra til med alle sammen. Er kjempe stolt av både mor og sønn. | Misund, Jesper (I16133)
|
| 6144 | Far står nevnt som Otto Hansøn. Faddere var: Margareta Rasmusdat, Boel Gaardman, Karen Offuisdat, H Jens Søffrensøn og Conrector Edward Edwardtsøn. | Ottosdatter Schreuder, Dorthea "Dauch" / "van Rechen" (I2539)
|
| 6145 | Far står oppført som Andreas Christensen Berner. | Berner, Agde Dorothea (I11059)
|
| 6146 | Far står oppgitt som Hans Johnsen, hvilket jo historien forteller er feil. | Møller, Anna Olava "Solberg" (I9230)
|
| 6147 | Far til Amund Jonson het Jon Holteson (trolig født midt på 1300-tallet) og bestefaren het Holte Gunnarson. For ytterligere opplysninger vises til Steinnes' artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8. Om Steinnes teori om at Erik og den ukjente Mats (ID I346) var brødre holder, så kan seglene til Matssønnene, lagmann Nils Jensson og Jens Nilsson til Semeleng ha blitt ført fra Mats og videre fra hans døttre til disse. I sin klassiske artikkel om Matssønnene drøftet Asgaut Steinnes spørsmålet om hvem Mats egentlig var. Steinnes tok utgangspunkt i de segl og bumerker som Matssønnene førte. Det dreier seg dels om det merket Fartegn Matsson førte i seglet sitt og om det - rute- og ormevåpen - som Tord Matsson, Nils Jensson og Jens Nilsson på Semeleng og som Samson Fartegnson på Store Linga og sønnen hans Fartegn Samsonson førte. Steinnes konstaterte at begge disse merker i 2. halvdel av 1400-tallet ble brukt av en og samme person, nemlig av lagmann Erik Amundson (Djakn) i Trondheim. Etter dette burde det være et nært slektskap mellom Erik Amundson på den ene siden og Matssønnene og slektningene deres i Valdres på den andre, iflg. Steinnes. Er det sannsynlig at Erik Amundson kan ha hatt en bror som het Anders? Et av hovedpoengene er at Erik og Anders i 1489 deltok i et møte sammen med riksrådet, lagmennene og noen andre og satte segl under brevet om at riksrådet hadde valgt hertug Christiern til å bli norsk konge når kong Hans døde. Enda viktigere, i følge Steinnes, var det at Erik og Anders var sammen om et brev datert 24.mai 1486. Brevet var egentlig ein vidisse av eit islandsk brev. Anders hadde sterk tilknytning til Island (hans andre kone var islandsk), men det interessante er at Erik (som ellers bodde i Trondheim), var i Bergen akkurat på dette tidspunktet, noe som bygger opp under teorien om at Erik og Anders var brødre, og at Anders må ha vært far til Jens Andersson. At Anders er far til Jens Andersson er senere motbevist i en artikkel i NST Bind 34/hefte 3 (1994): Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, skrevet av Anders Bjønnes, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. Når seglmerkene blir sammenliknet, trekker Steinnes den konklusjon at Erik ikke kan ha vært mindre i slekt med Matssønnene enn med Jens Andersson. Erik og Anders har altså en tredje bror, Mats, som ellers er ukjent. Det er grunn til å understreke at Steinnes selv karakteriserer analysen sin slik: Noko avgjerande prov på at dette er rett, kan eg ikkje gje. Eg set tanken fram nærast som ein arbeidshypotese til bruk for andre som måtte ha interesse av å arbeida vidare med problemet. Et av argumentene mot at Erik Amundson og Anders Amundson skulle være brødre, er at de førte forskjellige våpen. Våpenet til Anders var - ei seksodda stjerne under ei sperre - dvs. omtrent det samme våpenet som Holte Gunnarson hadde - han levde midt på 1300-tallet, mer om ham nedenfor. Til dette skriver Steinnes at et slikt faktum ikke trenger å være noe avgjørende bevis mot teorien. Det finnes en rekke eksempler på at søsken hadde forskjellig våpen, bl.a. ved at noen valgte våpen fra farsslekta, mens andre valgte våpen fra morsslekta. Dette gjaldt f.eks. Matssønnene og deres sønner igjen. Dersom teorien ovenfor holder, altså at Erik, Anders? og Mats var brødre, vil det være mulig å følge farsslekta til Matssønnene enda et par generasjoner bakover. I følge Steinnes het far til Erik, Anders og Mats (og Olav som var en fjerde bror) Amund Jonson. Det fins opplysninger om at Amund i 1474-1475 eide gården Holter på Nes på Romerike, og at han på det tidspunktet trolig også bodde der sammen med sin kone som er kalt - hustrv Gyridh - og som ut fra hustrunavnet uten tvil tilhørte en adelsfamilie. | Jonsen Seim, Amund "Holter" (I15625)
|
| 6148 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18891)
|
| 6149 | Far var Amund Hansen Frogner. | Amundsen Frogner, Ole (I11723)
|
| 6150 | Far var Andreas Mattson (f.3.januar 1805 i Kalmer, Sverige, d.25.april 1852 på Lillegården på Sundnes) og mor var Ingeborg Anna Lindeberg (f.20.oktober i Trondheim, d.14.juni 1881 på Ner-Hjulstad). | Mathson, Oline Amalie "Hjulstad" (I3940)
|