Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 6,301 to 6,350 of 16,357

#	Notes	Linked to
6301	Festebrev fra enken etter salige Hr. Jørgen Bernhoft, Anna Elisabeth Plade, til Anders Knudsen Hasselbraut på 1/2 spann i gården. Datert 21.januar 1769, tinglyst 10.oktober samme året.	Johansdatter Plathe, Anne Elisabeth "Bernhoft" (I1928)
6302	Festebrev til soldat Christopher Jensen Nyehuus på 1 spann i Kiøtterøe fra enken etter Salige hr. Jørgen Bernhoft, Anna Elisabeth Plade. Datert 4.januar, tinglyst 10.oktober 1769.	Johansdatter Plathe, Anne Elisabeth "Bernhoft" (I1928)
6303	Festegårdsmann Bertel Laursen Kjærulf, født i Nørhalne 1582; død på Øster Aslund 1672. Bruger af Øster Aslund i 1610. Han havde som så mange andre Kjærulfer, antaget sin moders navn. Hans bedsteforældre på mødrenes side havde boet på Aslund, men 1599 boede velbårne Ebbe Andersen Galt på denne gård, efter at han, på grund af ægteskab med en ufri kvinde, havde måttet afstå sin fædrende gård Birkelse til en slægtning. Det vides ikke hvem Ebbe Andersens hustru var, men hun kan muligvis have været en datter af Bertel Andersen Kjærulf og Gertrud Munk, og hun har i så fald været af anset slægt og gennem moderen af adeligt blod. Hvor længe Ebbe Andersen boede på Aslund er ubekendt; han boede 1604 i Aalborg, senere i Lübech, men 1610 og senere brugtes gården af Bertel Kjærulf, der utvivlsomt var en mand, der nød stor anseelse i Sydvendsyssel. Han foretog vidtløftige optegnelser vedrørende Kjærulfernes genealogi, og disse blev after hans død - continuerede - af hans slægtning Peter Dyrskjøt. I hans tid forefaldt 3 fjendtlige invasioner i Jylland, og traditionen beretter, at svenske soldater, der under krigen 1658-1660 lå indkvarterede på Øsgter Aslund, tog sig for at inddige gårdens mark. Ligeledes fortælles der, at en svensk officer gav Bertel Kjærulf lov til at tage noget indkrævet korn, som lå på Øster Hassing kirkeloft, men som svenskere ikke kunne føre med, da de drog bort, og derved blev Bertel hjulpet på fode igen. Bertel Kjærulf døde som nævnt 1672 og skal være bleven begravet i den for en år siden nedrevne Øster Hassing kirke. Fra Levine Pedersens slægtsbog. Bertel Laursen Kjærulf var fæster af gården Ø.Aslund, som oprindelig, antagelig indtil 1580, var bortfæstet til hans morfar Bertel Andersen Kjærulf. I 1599 nævnes imidlertid på gården velbårne Ebbe Andersen Galt, efter at denne på grund af ægteskab med en ufri kvinde havde måttet afstå sin fædrene gård Birkelse til en slægtning. Det vides ikke, hvor længe Ebbe Andersen Galt boede på Ø.Aslund, men 1610 var fæstet overgået til Bertel Laursen Kjærulf, der utvivlsomt var en mand som nød stor anseelse i Sydvendsyssel. Han var i øvrigt meget slægtsinteresseret og efterlod sig en hel del optegnelser om Kjærulf-slægten og dens afstamning, optegnelser der senere kom Bertel Laursen Kjærulfs søster Dorthes barnebarn, Peder Larsen Dyrskjøt tilgode, da denne udarbejdede en bog om slægten Kjærulf. Bertel Laursen Kjærulfs lillesøster Dorthe var i 1607 blevet gift med Peder Laursen fra Nr.Ravnstrup, og i dette ægteskab fødtes 1608 datteren Maren, som blev gift med den bekendte bondefører Lars Pedersen Dyrskjøt, der den 18 Jan 1644 faldt i slaget ved Sundby mellem de vendsysselske bønder og den svenske hær. I dette ægteskab fødtes omtalte genealog Peder Larsen Dyrskøt. I matriklen 1664 er Bertel Laursen Kjærulf opført som fæster af Ø.Aslund, der da havde et hartkorn på 12 tdr. 2 fjdk. 2 alb., hvortil kom et mindre stykke egeskov. Ø.Aslund var da ejet af Ide Lindenov. I Kjærulfske Studier fortæller Carl Klitgaard bl.a. følgende om Bertel Laursen Kjærulf: I hans (Bertel Laursen Kjærulfs) tid forefaldt de 3 fjendtlige invasion i Jylland, og traditionene beretter, at svenske soldater, der under krigen 1658-60 lå indkvarterede på Ø. Aslund, tog sig for at inddige gårdens mark. Ligeledes fortælles der, at en svensk officer gav Bertel Kjærulf lov til at tage noget indkrævet korn, som lå på Ø. Hassing kirkeloft, men som svenskerne ikke kunne føre med, da de drog bort, og derved blev Bertel hjulpet på fode igen; anledningen til denne velvilje skulle være, at Bertel Kjærulf frivilligt havde overladt sin sidste ko til proviant for svenskerne, men forøvrigt haves ingen anden hjemmel for historien, end mundtlig beretning. Af tingbogen (1660 17/4) ses, at Bertel Kjærulf havde udlagt korn for andre folk til en ritmester, som lå i kvarter på gården, og han måtte nu gå rettens vej for at få det refunderet. Bertel Kjærulfs navn forekommer naturligvis ofte i tingbøgerne; han levede jo så længe; 1623 var han med til at fri nogle kvinder fra heksebålet; de var beskyldte af en heks, som var bleven brændt, men Bertel Kjærulf og andre af beboerne vidnede til deres fordel, og de slap med skrækken, idet Landstingen frikendte dem, der var da brændt så mange hekse i egnen, at befolkningen åbenbart reagerede over for hekseforfølgelsen. 1638 5/6 mødte Bertel Kjærulf i retten på sin svoger, kapellan i Nykøbing Jylland Hr. Hans Hansens vegne og stævnede Karen Christensdatter i Ø. Hassing - barnefødt ved Hjørring - fordi hun for en tid lang siden havde lagt et barn i Sulsted Kirkes våbenhus, hvilket hun igen havde vedkendt sig til sig annammet. Derefter var der gået rygte og tidende, at hun skulle have sagt, at Hr. Hans Hansen i Nykøbing var fader til hendes barn. Pigen fremkom så for retten og svor ved sin sjæl og salighed, at Hr. Hans ikke var hendes barnefader, og dermed var den sag så endt for Bertel Kjærulfs vedkommende. Bertel Kjærulf døde som ovenfor nævnt 1672 og skal være bleven begravet i den for en del år siden nedrevne Ø. Hassing Kirke. Fru Roesdahl på Ø.Aslund har meddelt mig, at hun erindrer, at der lige ud for Aslund Kirkestol tæt neden for alterafsatsen i nævnte kirke lå en gravsten med navnet Bertel Kjærulf Laursen, Øster Aslund, men efter hvad jeg har kunnet få oplyst på egnen, er nævnte gravsten tillige med en anden over en Jens Kjærulf sandsynligvis bleven hugget i stykker og anvendt til beton af den mand, der købte kirken til nedrivning.	Laursen Kjærulf, Berthel (I8880)
6304	Festo Michaelis.	Bernhoft, Anna Catharina "Brinchmann" (I1507)
6305	Festo purif. Mariæ, dvs den 2.februar	Family: Peder Hansen Villman / Marit (Maritte) Sjursdatter Viggen (F914)
6306	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2332)
6307	Fhv. Distriktslæge, nå Pensionist, Johan Christian Hedegaard Hoffman, bor på Skovly i Aker herred, sammen med sin hustru Louise Fredrike Hoffman og datter Aagot. Sistnevnte er nevnt som ugift fhv. Lærerinde, Pensionist!!	Hoffmann, Johan Christian Hedegaard (I472)
6308	Fikk 10.august 1764 etter ansøkning av Henning Arnisæus Irgens, præst i Skibsted-L., fomedelst alder og skrøbelighed, kgl. konf. på å bli medtjener og kapellan pro pers. til nevnte sogn.	Irgens, Jochum (Joachim) (I12851)
6309	Fikk 1585 brev på Præbendam Edmundi i Trondheims domkapitel.	Nielsen Arctander, Lauritz (I8991)
6310	Fikk 1650 fornyelse på sitt adelskap. Adelsbrevet beror hos familien. Død ugift. Kilde: Mandrup D. Hjeltnæs: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev, Hardanger, 1885, s.106.	Lauritsen Galtung, Johan (I11471)
6311	Fikk 1689 bestalling som amtmand i Søndmør. Eier av en halvdel av Giske med tilliggende gods. Kilde: Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.	Hansen Lillienskiold, Jonas (I3196)
6312	Fikk 2 barn på Beitstad (i tillegg til 3 fra før). Alle havnet i Amerika.	Andersen, Ole (I14234)
6313	Fikk 25.4.1591 ventebrev på det første ledige kald i stiftet, ble i 1593 sogneprest til Toten, prost 1594.	Laugesen, Thomas "Holter" (I6662)
6314	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22818)
6315	Fikk etter ansøkning avskjed 13.mai 1778 med 400 riksdaler i årlig pensjon. Han bodde som pensjonist på Sofienlund (g.nr.98, l.nr.272) av gården Søreim i Aurdal.	Stiilou, Joachim Henrik (Joachim Henrich) "Stilau/Stielou/Stilow" (I836)
6316	Fikk fortjenestemedaljen for å ha vært en ildsjel i Møre og Romsdal for å få bygd ut institusjoner for psykisk utviklingshemmede, eksempelvis Hellandheim i Vestnes og Lykkebo i Kristiansund.	Halaas, Sverre (I5481)
6317	Fikk i 817 Bayern og de østlige områder, men ble opprørt da hans områder ble redusert i delingene av området i 829, 832 og 839. Ludvig - den tyske - gikk mot sin far, Ludvig - den fromme - og allierte seg etter farens død med sin bror Karl - den skallete - mot broren Lothar 1. I slaget ved Fontenay i 841 slo de Lothar og tvang ham til forlik etter lange forhandlinger i Verdun i 843. Ved forliket vant han landet på høyre side av Rhinen, med unntak av Friesland, og på venstre bredd de 3 bispedømmene Mainz, Worms og Speyer. M.a.o. Ludvig den tyske fikk landene øst for Rhinen og Weser, opprinnelsen til det tyske riket. Karl den skallede landene vest for Rhîne, Saîne, Maas og Schelde. Lothar fikk beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten. Ved forliket i Verdun var den germanske delen av Karl den store's rike blitt skilt fra den romanske, og dermed var også grunnen lagt for de senere nasjonalstatene Tyskland, Frankrike og Italia. Etter Lothar 2's død overtok han 22. januar 870 den østlige del av Lothringen ved delingsoverenskomsten i Werfen. I 870 fikk han Köln og Trier ved overenskomsten i Mersen. Med dette var grunnlaget lagt for det tyske rike. Han regnes for å ha vært en sterk hersker, støttet av kirken. Han og hans gemalinne Hemma etterlot seg 3 sønner og 3 døtre. Av de 3 sønnene lot han i 865 sin sønn Karloman overta styret over Bayern, mens Karl den tyske og Ludvig den unge fikk Franken og Sachsen.	av Øst-Franken, Louis (Ludvig) "Louis 2" (I3649)
6318	Fikk kallsbrev 8.november 1770 som præst i Als sogn etter avdøde Christian Nielsen Broch.	Irgens, Jochum (Joachim) (I12851)
6319	Fikk kallsbrev til embedet den 27.juli 1666 av Preben von Ahnen, og fikk 22.september samme år kongelig stadfesting av kallsbrevet. Brede fikk ytterligere stadfesting av kallsbrevet 13.juli 1671.	Clausen Stabel, Brede (I12964)
6320	Fikk kun en landskamp for Norge, før sommer-OL, mot Ungarn (0-6), spilt på Frogner stadion i Kristiania 23.juni 1912.	Broch-Due, Paul Gustav (I23042)
6321	Fikk skjøte på hele Reinaas fra sin morbror Jon Estensen for 1.400 speciedaler 14.februar 1832.	Henriksen Venset, Haldor "Reinås" (I19596)
6322	Fikk tilnavnet Svarte-Mons. I Dale kyrkje fekk han rissa inn og måla ættevåpenet til Skancke-ætta i preikestolen og på ei glasrute: Dette ættevåpnet er ein ryttarstøvel med spore og kneskinne. Det vert sagt at Skancke fekk bygt ein hemmeleg, underjordisk gang frå Dale-kyrkja til prestegarden like ved. På same vis som faren, vart det sagt om han at han hadde Svarteboka. Med denne boka i hand seier segna at han kunne mane onde ånder ut av menneske. Såleis skulle han ha mana Satan bort frå både ei ung Lustra-jente og ein dreng i bygda.	Jonsen Schancke, Mogens (I8835)
6323	Fikke	Jensen Schjelderup, Anders (I8523)
6324	Filippus Erlendsson til Losna og Odensland i Kirkebø i Sogn. Nevnes 1322 (da han gifter bort datteren Margreta) og 1338. Kan denne Filippus være etterkommer av baglerkongen Filippus Simonsson (1207-1217)? Opphavssted, kilde: Norsk slektshistorisk tidsskrift 1927 Vol.1 Nr.1.	Erlendsen på Osland, Filippus "på Odensland" (I351)
6325	Filippus Fartegnsen var gift med Gyrid Sigurdsdatter fra Torsnes (Tre-Liljer). De fikk 1 kjent barn, Fartegn Fillipusson på Semeleng i Valdres.	Family: Filippus Fartegnsen til Losna / Gyrid Sigurdsdatter på Torsnes (F218)
6326	Filippus Jarl er nevnt som deltaker på birkebeinerkongen Sverres side i operasjonene i Norge i årene fra 1193 til han ble drept i 1200.	Birgersson, Filip (Filippus) (I4728)
6327	Filolog. Foreldre: Lærer Nils Magerøy (1883–1961) og Sofia Apeland (1892–1922). Gift 1949 med førsteantikvar dr.philos. Ellen Marie Olsen (4.februar 1918–), datter av tegner Johannes Hartvig Olsen (1885–1928) og Ingeborg Marie Gudbrandsen (1882–1930). Hallvard Magerøy drev forskning på mange forskjellige områder innenfor faget norrøn filologi, men størst betydning har han som sagaforsker. Han var tilhenger av nyere islandske forskeres syn på islendingesagaene som litteratur, skapt av forfattere på 1200-tallet med utdannelse fra datidens skoler. Magerøy tok examen artium i Volda 1936 og embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1946 med latin og historie som bifag og norsk som hovedfag, med norrøn filologi som spesialområde. 1947–1950 var han utdanningsstipendiat ved UiO og hadde studieopphold i København og Reykjavík. 1949–1952 norsk lektor ved Islands universitet. 1952–1956 NAVF-stipendiat. Han tok doktorgraden 1958. 1956–1962 var han medarbeider ved kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum. 1962–1973 dosent i norrøn filologi. 1974–1984 professor i islandsk ved UiO. Utmerkelse: Sokneprest Alfred Andersson-Rysst fond (1983). Magerøy var særlig interessert i sagaer som var bevart i flere versjoner. En av dem, Bandamanna saga, ble emne for hans doktoravhandling, og han arbeidet med en ny utgave av den samtidig som han skrev doktoravhandlingen Studier i Bandamanna saga. Utgaven av sagateksten kom i 2 deler 1956 og 1976, avhandlingen 1957. Her drøfter han først om de 2 versjonene kan være 2 selvstendige opptegnelser av muntlig overleverte fortellinger, eller om de har et felles skriftlig opphav. Etter en grundig analyse av tekstene ble han overbevist om at de hadde et felles skriftlig grunnlag og at den lengste formen var den eldste og måtte legges til grunn for den nye utgaven. Og slik ble det. Ikke alle var enig i dette, og i en tidsskriftartikkel fra 1966, Dei 2 gjerdene (versjonane) av Bandamanna saga. Eit tilsvar og eit supplement, imøtegår han kritikk fra flere forskere. Som medarbeider ved kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum skulle Magerøy lede arbeidet med utgivelsen av denne viktige samlingen av norske dokumenter fra middelalderen, som hadde ligget nede siden bind 20 kom ut 1919. Arbeidet med bind 21 tok mye av hans tid også etter at han ble dosent, og ble først avsluttet 1976. I 1970-årene arbeidet han sammen med Finn Hødnebø med nye oversettelser av kongesagaene, som ble utgitt 1979. Dermed kom han igjen inn på et felt hvor det trengtes en ny utgave av en tekst som var bevart i to versjoner, en lang og en kort, nemlig Baglersagaen, som beskriver perioden mellom kong Sverres død 1202 og hyllingen av Håkon Håkonsson 1217. Etter grundig analyse både av innholdet og av den litterære utformningen i begge versjoner kom Magerøy til at sagaen fra først av var birkebeinerkongenes historie etter Sverres død, og handlet om krigen mellom birkebeiner og bagler inntil forliket mellom dem 1208, men har senere fått et tillegg som dekker tiden mellom 1208 og 1217. Den korte versjonen viser seg å være en noe revidert tekst der tendensen er baglervennlig. Det siste større verk som Magerøy gav ut, Soga om austmenn, er en oversikt over det bevarte kilder har å fortelle om forbindelsene mellom Norge og Island fra de eldste tider frem til 1500-tallet. Tidligere hadde han skrevet Norsk-islandske problem (1965), en god oversikt over saker som islandske og norske forskere har vært uenig om, og oversatt historikeren Jón Jóhannessons Islands historie i mellomalderen (1969). Til sin 75-årsdag 1991 fikk han et festskrift der en del av hans mindre arbeider er samlet, bl.a. den svært interessante Aristoteles og Snorre, opprinnelig utgitt i en essaysamling 1986, som dreier seg om forbindelseslinjene mellom antikkens litterære normer og retorikkundervisning i middelalderens skoler. Grundighet og fortrolighet med hele sagalitteraturen preget Magerøy som forsker, men særlig viktig er hans påvisning av de spor som skoleundervisningen i retorikk har satt i sagalitteraturen. Verker: -Bandamanna saga, København 1956–1976 -Studiar i Bandamanna saga. Kring gjerd-problemet, København 1957. -Norsk-islandske problem, 1965. -Dei to gjerdene (versjonane) av Bandamanna saga. Eit tilsvar og eit supplement, i Arkiv för nordisk filologi, 1966. -Diplomatarium Norvegicum, bd. 21, 1972–1976. -Jón Jóhannesson: Islands historie i mellomalderen, oversatt av Hallvard Magerøy med et tillegg om Jón Jóhannesson og hans vitenskapelige produksjon, 1969. -Red. Noregs kongesoger (sm.m. F. Hødnebø), bd. 1–4, 1979. -Aristoteles og Snorre, i A. Aarnes, H. Nordahl og S. Mathisen (red.): Poetikk fra Platon til Valéry, 1986 .(gjenopptrykt i festskriftet Norroena et Islandica, 1991) -Soga om birkebeinar og baglar. Boglunga sogur, 1988. -Norroena et Islandica. Festskrift til Hallvard Magerøy på 75-årsdagen den 15 januar 1991, Øvre Ervik 1991. -Soga om austmenn. Nordmenn som siglde til Island og Grønland i mellomalderen, 1993.	Magerøy, Hallvard (I5373)
6328	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22368)
6329	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2)
6330	Finn døde mens han jobbet i Nord-Norge. Han hadde ingen familie der, så kisten hans ble sendt sørover for å begraves i Oslo. Hans halvsøster Hanna Charlotte hentet kisten hans på jernbanestasjonen i Oslo. Fra dødsannonsen i Aftenposten 5.november 1946: Min mann, vår kjære far Finn Hiorth Hansen døde plutselig i Hammerfest 31/10. Lysaker, 2.november 1946. Marjorie Hiorth Hansen. Randi. Solveig. Olaf. Den 11.november tillegges: Bisettes i Det gamle krematorium onsdag 13 ds. kl. 12.30.	Hansen, Finn Hiorth (I1199)
6331	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I636)
6332	Finn og broren Oscar fikk jobb hos Lothe, hvor faren jobbet. Finn som sjåfør, Oscar som visegutt, til fem kroner måneden.	Eide, Oscar (Oskar) Lorentzen (I608)
6333	Finn og broren Oscar fikk jobb hos Lothe, hvor faren jobbet. Finn som sjåfør, Oscar som visegutt, til fem kroner måneden.	Eide, Johan Finn (I604)
6334	Finn og Elly leide først husvære på Lundåsen i 4 år før de i 1955 fikk kjøpt hustomt for å bygge egen bolig. Huset sto ferdig i 1956.	Eide, Johan Finn (I604)
6335	Finn spilte godt i Nordisk Cup mot Danmark i København i juli 1935. Dick Bjurstedt forteller: Med stor selvtillit lovet han å slå både Poul Henriksen og Einer Ulrich uten å avgi sett. Lagkaptein var Torkild, som for å sikre disse kampene veddet kr. 10,- på at Finn slett ikke kunne greie det. Så glad over å tape et veddemål har nok Torkild aldri vært før. Johan Haanes skrev i sin bok 1001 tenniskamp i 1942: I doublen hadde vi igjen spilt dårlig (fra kampen mot Sverige), og det samme gjentok seg i finalen om Nordisk Cup mot Danmark i København. Og det enda vi i mellomtiden hadde sittet og studert fenomenale doublekamper borte i Wimbledon. Så skitt gikk doublen at vi bestemte oss for å forsøke en gang til - i Båstad - og hvis det ikke gikk, skulle vi se oss om etter nye partnere. Finn vant imidlertid to singlekamper i København, over Einer Ulrich og Poul Henriksen, mens jeg vant en, og det var nok til at vi tok Nordisk Cup for annen gang.	Smith, Finn Trygve (I956)
6336	Finn-Trygve Smith representerte Norge i Davis Cup i perioden 1932 til 1934. Fra Norge i Davis Cup: ... Norge deltok i deres første Davis Cup i 1928 der Torleif Torkildsen tok Norge sin første seier hjemme i en 1-4-seier mot Ungarn. Torkildsen var en viktig funksjon fra Norge sin side i de tidlige sesongene med en 1-9-historie mellom 1928 og 1932. I 1932 fikk Norge hjemmekamp i Davis Cup, denne gang mot Monaco, og kampene ble spilt på centercourten hos OTK på Madserud. Finn Smith var en av de norske spillerne. Med ordene til Johan Haanes: ...det var heldig for Finn Smith og meg at våre forgjengere var så mye eldre enn oss. Uttagningskomiteen var på utkikk etter unge, nye spillere, vi fikk hoppe inn på nesten ledige plasser... Vi slapp ikke til i single med en gang, men debuterte i doublekampen mot Monaco i 1932. En dårlig debut forresten. Særlig tapte vi mange baller på fotfeil i serven... Det verste var at ingen fortalte oss hvilke feil vi gjorde, og der fikk vi oss en litt dyrkjøpt erfaring med en gang... Jeg skammer meg over å innrømme at jeg ikke kjente fotfeilsreglene, og det gjorde ikke Finn heller. Men det varte ikke lenge før vi kunne dem. Finn var snar til å rehabilitere seg. I en ekstrakamp etter doublen slo han den ene av monegasserne, Landau. Johan Haanes fikk også sjansen selv til å møte en annen av monegasserne i en singlekamp, nemlig Gallépe, men tapte. Haanes var nervøs, hadde repekt og spilte dårlig. Og Haanes skrev om det som skjedde deretter: ...og hvor liten grunn det var for meg til å synes det var så vanskelig, det viste Finn meg dagen etter. Ham slo han regelrett i en ekstrakamp, og det var nok en liten porsjon gremmelse blandet opp i min glede over Finns gode spill. At han skulle greie seg så mye bedre enn meg! Det var lærdom og inspirasjon på samme gang. Lærdom fordi Finn viste at det gikk å gjennomføre ens eget spill selv mot en utlending med navn... Og det var inspirasjon fordi jeg kjente hvorledes Finns tennis gjorde et hopp - det var noe som måtte tas igjen! Kilde: http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/ 1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt i 1942.	Smith, Finn Trygve (I956)
6337	Finne-Grønn sier i sin Norges Procuratorer I, s. 22, fra nå ukjent kilde at han skal være født 1655, - visstnok i Bergen, og i så fall sønn av rådmann Tage B. Dette forbehold kan nå utgå idet han med mellomnavn - Tagesen - nevnes 1689 blant dem der var tale om som verger for hans farbrors barn. På fru Margrete Nettelhorsts gård Berby i Idd, hvor der 1679 - ingen familie holdes formedelst dens nærhed ved Grændsen og Frygt for Fienden — finner vi i 1680 som ugift og 1681 som gift mann og som 1 av gårdens 2 forpaktere en Jesper Balchenberg. Han er her nede allerede ved nyttårstider 1680, og opptrer på fruens vegne 15.januar i Fredrikshald. Driften av gården omfattet laksefiskeri, 2 flomsager, 1 kvernbruk foruten selve jordbruket . Gjerlof Nettelhorst hadde kjøpt gården - som sin residens og adelig vaaning - så det nok var en betydelig eiendom Balchenberg her hadde å stelle med. Riktignok skulle han, hvis ovennevnte fødselsår er riktig, da bare være 25 år gammel, og altså vel noe ung og uerfaren til å kunne betros en slik eiendom. Han forsvinner herfra i 1682, og når vi i Kristiania, første gang i april finner en Jesper Balchenberg, må vi vel ha grunn til å anta at dette er samme mann. I Kristiania skal denne først ha praktisert noen år med magistratens bevilling, blir 24.mars 1685 beskikket som aukjonsforvalter ad interim med kongelig Bevilling som sådan 2.mai s.å., og får dessuten 24.april 1686 bevilling som prokurator ved alle over- og underretter. Om hans viderverdigheter i disse stillinger henvises til Finne-Grønns N. Proc. Avsatt både som auksjonsforvalter og prokurator ved Overhofrets dom av 18.juni 1694. Synes ennå i juli 1698 å oppholde i Kristiania, men deretter vet vi intet om ham på Østlandet. Har 1709 en uekte datter Maria til dåpen i Bergens Korskirke. Mange barn døpt i Kristiania: Margrete Elisabet , døpt 8.april 1682 Boel (Bodil), døpt 18.oktober 1683 Hilleborg, døpt 23.januar 1685-1686 Jesper, døpt 31.mai 1688 Hans, døpt 5.august 1690 Barbara, døpt 23.april 1692 Didrik, døpt 7.juni 1694 Karen, døpt 26.mars 1698, og vel det - barn - som ble begravet 10.juli 1698 (og altså synes å ha kostet moren livet). Eldste kjente sønn er altså Jesper, men der må ikke sees bort fra at der i Idd 1681 kan ha vært en (hittil ukjent) sønn Tage, oppkalt etter sin farfar, rådmannen i Bergen.	Family: Jesper Tagesen Balchenborg / Elisabet Mouritsdatter Dreyer, "Balchenborg" (F3649)
6338	Finner under Leikanger døde 1726.	Larsen Njøs, Hans (I3290)
6339	Finnr Gautsson er nevnt første gang blant lendmennene ved vigslingen av kong Håkon 29.juli 1247. Mulig at han er den samme Finn som er nevnt som Håkons sysselmann på Orknøyene i 1239. I 1263 er han med på skottetoget, og i 1266 er - Fynni filij Gouti - mellom de - nobilium virorum - som forsegler Perth-traktaten. På 1990-tallet ble det funnet via en metalldetektor på et jorde nær Wymondham i Ashwellthorpe i Norfolk nær Norwich, et seglstempel i bronse. Den haren diameter på 4,4 cm. og det står på latin: S(IGILLUM) FINNONIS BARONIS REGIS NORWAGIE (Seglet til Finn, baron i kongeriket Norge). Motivet: Ridder i full rustning med hjelm på hodet, med skjold og hevet sverd, sittende på hest som galopperer mot høyre. Seglet er datert til omkring 1250. Trolig er Finn eldste sønn til Gaut på Mel, og har derfor overtatt hovedsetet på Mel. Simon Ellefsen skriver: Hr. Finn Gautssøn paa Mel, baron og ridder, nævnes 1247 og var ilive endnu 1288; han hadde en søn, ridderen Hr. Jon Finnssøn, for hvem han kjøpte provent i Munkeliv (D.N. XII 10), og en datter Ingegerd Finnsdatter, som var gift med overfehirden i Bergen Hr.Jon Bjarnessøn.	Gautsen på Mel, Finn (I3453)
6340	Fire barn.	Family: Tore Sivertsen Nørstegård / Eldri Sivertsdatter Budsjord, "Nørstegård" (F1675)
6341	Firmaet Johan Eide & Co, Tordenskjoldsgata 13, hadde i 1942 6 ansatte og drev med lakseerstatning, kaviar, fiskepostei (fiskepurre), sildesalat og fersk fisk. De omsatte over hele landet. Det nevnes at firmaet var etablert i 1910. Firmaet har også vært innom Fjordgata 49. Årsomsetning nevnes også: 1938: 350.000,- 1939: 320.000,- 1941: 319.000,- 1942: 258.000,- og dette året og 1.kvartal 1943 går halvparten til tyske myndigheter. Den 19.februar 1946 inngår Eide og Thore Inderberg en ameta forretning vedrørende eksport av 35.000 kg røkt seifilet til firmaene JEGO og A/B Nordsvenska kjøpmannsforening, begge i Østersund. Så sent som 17.mars 1947 bestiller Johan Eide driftsmidler til sitt firma, et halvt år før hans død.	Eide, Johan Martin (I601)
6342	Firmaet Løchen & Meinhardt drev også med kortvaresalg, men Ruth sa at her var det ikke handel med tyskere. Ruth ble hos Løchen & Meinhardt far juni til slutten av 1941. Deretter var Ruth hjemme hos foreldrene i en kort tid.	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
6343	Firmaet syntes å ha blitt eiet sammen med Alf Frantzen. I bekreftelse datert 4.april 1899 skriver Johs. Reitan: Für die richtige Abrechnung für das meinem Sohn, Herrn O.Reitan... der Firma Frantzen & Reitan... übertagen vom... Herrn C.Ludwig Dressel... garantire ich für einem Betrag bis Kr. 5.000,00 Fünf Tausend Kroner. Christiania, 4.april 1899 Johs Reitan. For å få et innblikk i hva de drev med: Brev à 19.april 1899, til Henriksen, Konnerudkollen pr Drammen: Fra mine tidligere Forbindelser i England er fremkommet Forespørgsel om jeg kan skaffe Kobbergruber. Min Søn har anbefalt mig at henvende mig til Dem, som Eier af de gamle Konnerudgruber... I den anledning tillader jeg mig at forespørge om Deres Gruber er disponible... De kunde tenke Dem at ville stille for et eventuelt Salg... beder jeg Dem velvillig tilsende Karte over Feltet... Johs Reitan, ...bestyrer. Sønnen Ole følger opp senere for deres engelske forretnings-venner for overtakelse, som han skriver 27.april: ...maa vi have grubene fast paa haanden for mindst 1/2 aar à 9 mdr... først reise hid for at besiktige grubene og saa danne selskab til overtagelse af disse... Da jeg 19 ds telefonerede med Dem forstod jeg Dem derhen, at De vilde give os den fast paa haanden for 1 aar. Skulde De ikke ville haandgive grubene for mindst 1/2 aar beklager vi meget at have foraarsaget Dem saa meget bryderi. I modsat fald bede vi Dem... meddele hvem der sist eiede grubene, hvorfor de blev nedlagt, samt om mulig kobbergangens bredde... og bedes De da eventuelt opgive de nøieste betingelser ved et muligt salg...	Reitan, Johannes (I1758)
6344	First Lutheran Cemetery.	Jordahl, Joseph Selmer "Joe" (I13364)
6345	First Lutheran Cemetery.	Olson, Margaret Serine "Jordahl" (I13365)
6346	First Lutheran Church.	Family: Marvin H. Oines / Iola C. Nelson, "Oines" (F3526)
6347	First wife of Thorval B. Stavens, Sr. On November 26, 1905 She was united in marriage to Thorval B. Stavens by Rev. A.J. Eikeland at the Little Forks Church. To this union 6 children were born: 1. Gilmen of Hatton 2. Ernest of Hatton 3. Edwin of Hatton 4. Ruth (Stavens) Ovrid, husband Elmer of Seattle, WA 5. Lillian (Stavens) Groth, husband Gilbert of Hatton 6. Esther (Stavens) Liljenberg, husband Fred of Seattle, WA On November 23, 1915, Emma passed away two days shy of her 30th birthday. Inscription: EMMA R. STAVENS 1885 - 1915 North Dakota Public Death Index: STAVENS, EMMA R: Date/County of Death: 11/23/1915 - Traill Co. Gender/Age: FEMALE - 29 Years Date of Birth: 11/25/1885 State/County of Residence: North Dakota, Traill Co. Family links: Parents: John S. Hove (1846 - 1927). Randi Hove (1847 - 1924). Spouse: Thorval Bertenius Stavens (1882 - 1951). Children: Ernest Theodore Stavens (1909 - 1979). Siblings: Severt Hove (1871 - 1923). Inger Bertine Hove Olson (1873 - 1942). Joseph I. Hove (1879 - 1954). Robert Julius Hove (1881 - 1956). Emma Rosellen Hove Stavens (1885 - 1915). Elizabeth Hove Ferley (1888 - 1977).	Hove, Emma Rosellen "Stavens" (I13303)
6348	Fjellsund. Far var bonde Simon Kristensen, mor het Mina Kristensen.	Kristensen, Anne Marie "Møller" (I2654)
6349	Fjerdingen var et forstadsområde nord for Vaterland i Kristiania. Det lå fram til 1839 utafor byens grense, i Aker herred. Christian Krohgs gate gikk gjennom området, og het til 1896 Fjerdingens Gade. Noen andre gater, som Slåmotgangen, har beholdt sine gamle navn. Fjerdingen ble fullstendig sanert i etterkrigstida, omtrent på samme tid som saneringa av Vaterland. Kristianias første sykehus for fattige sivile ble grunnlagt i Fjerdingen i 1742 av rådmann B.S. Fleischer. Det lå på eiendommen som nå er Christian Krohgs gate 44. En rapport om sykehuset i Fjerdingen fra 1776 kunne berette om elendige hygieniske forhold. Mot slutten av 1770-åra gikk sykehuset over til å bli en slags pleiestiftelse for sengeliggende og funksjonshemmede, mens sykehusfunksjonen ble flytta andre steder. Fra 1807 kjenner man Fjerdingstuene, noen fattigstuer langs Fjerdingens Gade. Det var en del industri i området, knytta til Akerselva. Av denne er det lite som er bevart, men Brødrene Ottesens Dampchokoladefabrikk, tegnet av Ove Ekman og Einar Smith, står fortsatt i Nedre Vaskegang 2/4. Schous bryggeri (etablert som Youngs bryggeri i 1821, overtatt av Christian Schou i 1837) holdt til i Fjerdingen fram til det ble flyttet til Trondheimsveien 2 i 1873.	Zinow, August (I61)
6350	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I896)