Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 6,701 to 6,750 of 16,357

#	Notes	Linked to
6701	Foreldre: Gaardmand Peder Johnsen Malm og hustru Ane Olsdatter.	Pedersdatter Støringen, Ane Dorthea "Vensetval" (I2292)
6702	Foreldre: Joen Hendrichsen Lev og Gurro Stephensdatter.	Joensen Ertsaas, Hendrich (Henric) "Venset" (I4024)
6703	Foreldre: Jon Stuve og Berte Kluke.	Jonsdatter Stuve, Marte (I9472)
6704	Foreldre: Kjøpmann Annar Theofil Herman Fredrik Stang og Bertha Rønneberg.	Stang, Henriche Wulff Rønneberg "Hoff" (I9594)
6705	Foreldre: Lensmann Jens Sanne Fleischer og Henriette Kristiane Fredrikke Vibe.	Fleischer, Ludvig Fredrik (I6882)
6706	Foreldre: Lærer Ansten Embretsen (Ingebretsen) og Marit Olsdatter Kalbækken.	Anstensen, Ansten (I6814)
6707	Foreldre: Major Theodor Emil Heyerdahl Stoltenberg (1900-1998) og Ingeborg Andresen (1904-1992). Hans onkel på morsiden var den kjente operasangeren Ivar F. Andresen.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
6708	Foreldre: Malermester Ole Martin Aune (1862-1938) og Olava Røising (9.februar 1858-3.februar 1914). Søsken: Karen, f.1888, Sparbu. Gift Dyrstad. Olav Aune, f.1891, Steinkjer. Arnold Aune, f.1892, Steinkjer. Borghild, f.1896, Steinkjer. Gift Hagstrøm. Omtale av Ole Aune: I 1900 brant store deler av Sørsia i Steinkjer. Brannen ble et arkitektonisk skille for Sørsia. 1800-tallets karakteristiske og idylliske småbypreget ble erstatt av en by preget av store, forseggjorte og utsmykkede bygg i jugendstil. Den 15.august 1900 brant mesteparten av Sørsia i Steinkjer. Et område avgrenset av Strandvegen i vest; Torggata (Nordre gade), kirka og elva i nord; Svein Jarls gate (Søndre gade) i sør og Kristofer Uppdals gate (Øvre Tværgade) i øst var lagt i aske. 62 hus ble totalskadet og 200 familier ble hjemløse. Det var en Sneppen-lignende bebyggelse som ble ødelagt. Etter brannen ble det gjenreist en jugendstilpreget by med store hus og forseggjorte utsmykninger. Den bebyggelsen som vokste fram etter brannen satte et markert preg på Steinkjer i årene 1900-1940. Brannen startet i malermester Ole Aunes verksted nede i Strandvegen, omtrent der hvor Strandvegen 14 ligger i dag. I 1900 var dette helt nede i strandkanten. Om morgenen den 15. august 1900 sto malermester Ole Aune i sitt verksted og kokte ferniss (en slags lakk) i en gryte over en beatrise (gammeldags parafinapparat). Klokken 0915 skjedde det: En person gikk i døra og sørvestkulingen slo inn. Beatrisenes oljebeholder tok fyr og apparatet eksploderte. Med et sto hele verkstedet i lys lue. Flammen slo opp gjennom taket og overtente Aunes hus umiddelbart, og brannen spredte seg meget rakst til nabohusene. Byens brannmester fra fraværende, og det tok noe tid før brannmannskapene fikk i gang slokningsarbeidet. Snart sto hele kvartalet mellom Svein Jarls gate og Torget i brann. Ved 11-tiden sto også området mellom Kongens gate og Strandvegen i lys lue. Kirka ble også antent. Oppe i Rismelen ved Kristofer Uppdals gate tok brannmannskapene oppstilling med alt de hadde av utstyr for å redde bebyggelsen oppover Sørsibakken. Brannmannskapene klarte jobben. Ved 1600-tiden var brannen stoppet. Men resultatet var at størsteparten av Sørsia var lagt i akse. Etter brannen var byen uten telegrafstasjon og telefon forbindelse. Skolebygningen og apoteket var gått tapt. Tre banker hadde mistet sine lokaler: Stod og Stenkjær Sparebank, Sparbu og Egge Sparebank og Stenkjær Privatbank. 62 hus brente ned. 200 familier ble husløse. Men ingen menneskeliv gikk tapt. Gjenreisingen av Sørsia kom raskt i gang. Den 15. november 1900 var bakermester Emil Falchs gård ferdig gjenreist som den første bare tre måneder etter brannkatastrofen. Kilde: https://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=850	Aune, Atle (I839)
6709	Foreldre: Melchior Falck Heiberg Rolfsen og Hanna Fredrikke Kordtz.	Rolfsen, Katarine Dorthea "Lorentzen" (I4349)
6710	Foreldre: Residerende kapellan Niels Juel og Christence Lund.	Nielsdatter Juel, Ingeborg Anna "Broch" (I9202)
6711	Foreldre: Rittmester Gerhard Conrad von Landsberg og Helene Engel von Hovel.	von Landsberg, Barthold Nicolai (I15308)
6712	Foreldre: Skipsfører Christopher Christensen og Catharine Brun.	Christensen, Ragnhild (Ragnhilda/Ragnhilde) "Hoff" (I3932)
6713	Foreldre: Skipsfører Isack Mathias Paus og Anne Cathrine Solum på Tangen.	Paus, Hilda Elise "Hoff" (I9592)
6714	Foreldre: Skipsfører Knut Otto Thune og Wilhelmine Fredrikke Wiborg.	Thune, Atle Wiborg (I9604)
6715	Foreldre: Skomaker Paul Malmsjø og Hanna Trulsdatter.	Malmsjö, Hans Gustav "Malmsjø" (I8689)
6716	Foreldre: Stiftsprost i Trondheim Jacob Thode og Hermichen Wessel Brown.	Jacobsdatter Thode, Hermichen Wessel "Broch" (I9206)
6717	Foreldre: Telegrafist Herman Christian Syvertsen, f.11.september 1827, Robakk, Våle, d.1.juni 1912, Kristiania, og Anne Henrika Hansdatter Apeness, f.21.januar 1827, Vestre Gulli, Sem, d.22.desember 1887, Tønsberg, Vestfold.	Syvertsen, Sofie Gondelle (Sofie Gunielle) "Hytten" (I12291)
6718	Foreldre: Wilhelm Charles Rabe og Maria Catharina Dorette Knigge.	Rabe, Louise "Vorass" (I10339)
6719	Foreldre: Handelsborger Fredrik Zinow og hustru Lovise, født Thollefsen. Faddere: Birgitte Thollefsen, pige Maren Lovise Nyrerød, faderen, Snedker Jens Smestad, Snedker A. Kopstad.	Zinow, August (I61)
6720	Foreldre: Ola Bentsen Haugnæss (1866-1934) og Hanne Jonsdatter Grønlie (1871-1950).	Haugnæss, Herbjørn Grønlie (I613)
6721	Foreldre: Skipsreder Carl August Dahlström og Albertina Christina Skarnstedt.	Dahlström, Thekla Pauline "Hiorth" (I9774)
6722	Foreldre: Frank T. Wahlgren (1873 - 1917) og Jensine Caroline Jensen (1872 - 1933).	Wahlgren, Frances "Plowman" (I14180)
6723	Foreldre: Anders Lorentzen og Jonette.	Lorentzen, Astrid Jørgine "Brinchmann" (I14795)
6724	Foreldre: Anton Kruge og Maren Cecilie Egersberg.	Kruge, Anton Olsen (I9585)
6725	Foreldre: Anton Nicolai Ophaug og Anne Marthe Larsdatter.	Ophaug, Johan Ludvig (I1370)
6726	Foreldre: Axel Heiberg, høyesterettsadvokat (1875-1952) og Ragnhild Krohg (1879-1947). Brorsønn av Eivind Heiberg (1870–1939); tremenning av Hans Heiberg (1904–1978) og Kirsten Heiberg (1907–1976).	Heiberg, Johan Bernt Krohg (I23036)
6727	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I760)
6728	Foreldre: Christian Fredrik Røhl og Marie Jørgensdatter Dahl.	Røhl, Henrikke "Broch" (I9557)
6729	Foreldre: Christian Groos Helmer og Levine Marie Holst.	Helmer, Jacob Holst (I11630)
6730	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I23033)
6731	Foreldre: Everhart den gamle og Wiltrud.	av Ufgau, Gebhard (I12175)
6732	Foreldre: Forvalter Christopher Calmeyer og Magdalene Elisabeth Dajon.	Christophersen Calmeyer, Henrik (I9543)
6733	Foreldre: Frederick og Kathrina Pebler ?	Pebler, Paulina "Grootman" (I10144)
6734	Foreldre: Fylkesskolebestyrer Erland Gudbrandson Grjotheim (1887–1969) og husstellærer Kaya Johanne Haarbye (1882–1963).	Grjotheim, Kai Gudbrand (I6148)
6735	Foreldre: Generalagent Alfred Aarberg og Sigrid Schyberg.	Aarberg, Sigurd (I9602)
6736	Foreldre: Gudrød Veidekonge og Åsa, datter av Agder-kongen Harald Granraude. Ifølge sen tradisjon gift med: 1) Ragnhild, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn. 2) Ragnhild, datter av Sigurd Hjort; i eldre tradisjon antakelig bare 1 ekteskap (det første). Far til Harald 1 Hårfagre; halvbror av Olav Geirstadalv. I den historiske overleveringen spiller Halvdan Svarte først og fremst en rolle som far til riksgrunnleggeren Harald Hårfagre. Det foreligger ingen beretninger om ham som kan spores lenger tilbake enn til lærde genealogier fra første halvdel av 1100-tallet. Her var slektslinjene til gamle kongeslekter hovedtema. Halvdan befinner seg i overgangen mellom 2 ætter, Ynglingeætten og Hårfagreætten, som halvbror av ynglingekongen Olav Geirstadalv og far til Harald Hårfagre. Han fikk en fast plass i de følgende kongesagaene, som ble skrevet senere på 1100-tallet og 1200-tallet, til tross for at sagaskriverne hadde lite å fortelle. Ingen samtidige kilder gir opplysninger om Halvdan eller sier direkte at han var far til Harald Hårfagre, om vi ser bort fra at Harald kalles for Halvdanssønnen i en enkelt strofe i Haraldskvæði, som ble diktet kort etter slaget i Hafrsfjord. Halvdan var et vanlig navn i vikingtiden, og den senere tradisjonen opererer også med en annen Halvdan Svarte, som gjøres til sønn av Harald Hårfagre. Alt i alt kan man derfor ikke gå ut fra som sikkert at den litterære tradisjonen om Halvdan Svarte svarer til historiske realiteter, selv om den godt kan gjøre det. Snorres bilde av Halvdan har en klar tendens: Det gjelder å gjøre Halvdans rike til en prototyp for sønnens senere og enda mer omfattende rikssamling. Derfor lar Snorre Halvdan – med utgangspunkt i Vestfold, som han skulle ha overtatt etter faren – gjøre omfattende erobringer på Østlandet, først i Viken og deretter i det indre østlandsområdet. I tillegg skulle Halvdan ha overtatt kongedømmet på Agder, der moren var kongedatter og han selv hadde sin oppvekst. Han skulle også ha fått fotfeste på Vestlandet gjennom arv etter sin første hustru, Ragnhild, som var datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn. Så vidt vi kan se, er dette et noe annet bilde enn det som forelå i den første fasen av norsk-islandsk historieskrivning, rundt 1130. I den latinske Historia Norvegiæ (ca. 1180), som bygger på Are Frodes eldre verk om de norske kongene (nå tapt), omtales Halvdan som opplandskonge, med et regnum in montanis (kongerike i fjellene), i likhet med faren Gudrød Veidekonge. Den samme innlandstilknytningen synes å være hovedsaken i kvadet Nóregs konungatal (ca. 1190), som er en kongehistorie på vers bygd på et verk av Ares forgjenger Sæmund Frode (heller ikke bevart). Mye taler også for at det først var de senere sagaskriverne som fant på å la Halvdan Svarte være gift 2 ganger – med kvinner som begge het Ragnhild og som begge fikk sønner som het Harald. Den siste ble Harald Hårfagre, og siden Ragnhild nummer 2 ble fremstilt som ætling av den danske sagnkongen Ragnar Lodbrok, fikk Harald dermed en like fornem ættlinje på morssiden som han angivelig hadde på farssiden. Alle kilder er samstemte når det gjelder omstendighetene rundt Halvdans død – at han gikk gjennom isen på Randsfjorden og druknet. Ifølge Nóregs konungatal ble han gravlagt på gården Stein i Hole på Ringerike. Senere sagaskrivere, som tilskriver Halvdan et stort rike, sier imidlertid at kongens lik ble delt og gravlagt flere steder, siden alle ville ha sin del av den døde kongen. Den såkalte Halvdanshaugen på Stein, som Halvdan Svarte særlig er blitt knyttet til, er aldri gravd ut, men undersøkelser 1998–1999 tyder så langt på at haugen er betydelig eldre enn 800-tallet. Kilder og litteratur: Heimskringla. Historie Norvegiæ. Fagrskinna. H. Koht: Innhogg og utsyn, 1921. d.s.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931. Ólafia Einarsdóttir: Harald Dovrefostre af Sogn, i HT, bd. 50, 1971, s. 131–166. C. Krag: Ynglingatal og ynglingesaga, 1991. d.s.: Vikingtid og rikssamling 800–1130, bd. 2 i ANH, 1995. Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv. Det er merkelig lite i overleveringen som knytter Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste, siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen, at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt, vel etter at Ragnvald Olavsson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet. Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Halvdan var årsgammel da faren falt og Åsa tok ham med til Agder og tok riket etter sin far. Fikk kongedømme på Agder 18 år gammel. Halvdan var en stor kriger og la under seg Vingulmark, Romerike, Hedmark og andre deler av Opplanda. Gift med Ragnhild, datter til Sigurd Hjort, konge på Ringerike. Mor til Ragnhild var Tyrne, datter til Klakk-Harald, konge på Jylland. Tyrne var søster til Tyre Danmarksbot som var gift med Gorm den gamle. Ragnhild og Halvdan fikk sønnen Harald. Halvdan kjørte gjennom isen på Randsfjorden ved Røykenvik og druknet på vårparten 860. Liket ble delt i 4 og hauglagt i hver sin landsdel. Snorre skriver: Halvdan var årsgammel da faren falt. Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som far hennes hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren Olav. Samme høst drog han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før. Etterpå tok kong Halvdan opp på Romerike og la det under seg. Dette fikk kong Sigtrygg greie på, sønn til Øystein; han holdt til på Hedmark og hadde lagt Romerike under seg. Så gikk kong Sigtrygg med en hær mot kong Halvdan, det ble et stort slag, og Halvdan vant; men da flukten begynte, traff ei pil kong Sigtrygg under venstre armen, og så falt han der. Nå la Halvdan hele Romerike under seg. En annen sønn til kong Øystein het Øystein, han var kong Sigtryggs bror og konge på Hedmark. Og da Halvdan hadde reist ut til Vestfold igjen, kom kong Øystein med hæren sin ut på Romerike, og la store deler av landet der under seg. Halvdan Svarte fikk vite at det var ufred på Romerike; han samlet da en hær og drog mot kong Øystein; det kom til strid, og Halvdan seiret; Øystein flyktet opp til Hedmark. Kong Halvdan fulgte etter ham med sin hær opp til Hedmark, der hadde de enda en strid, og Halvdan seiret; Øystein flyktet nord til Gudbrandsdalen til Gudbrand herse, og samlet seg en hær igjen der oppe. Lenger utpå vinteren kom han ned til Hedmark. Han møtte Halvdan Svarte på den store øya som ligger i Mjøsa, der ble det slag, der falt mange på begge sider, men Halvdan seiret. Guttorm falt, sønn til Gudbrand herse, han var den beste unge mannen de hadde på Opplanda. Øystein flyktet nord i Gudbrandsdalen igjen. Nå sendte han en frende, Hallvard Skalk, til kong Halvdan for å be om forlik, og for frendskaps skyld gav Halvdan fra seg halve Hedmark til kong Øystein. Halvdan la under seg Toten og det som heter Land; så tok han Hadeland også, og nå var han en mektig konge. Halvdan Svarte fikk ei kone som het Ragnhild, hun var datter til Harald Gullskjegg, som var konge i Sogn. De fikk en sønn, og kong Harald gav ham sitt eget navn; denne gutten vokste opp i Sogn hos morfaren kong Harald. Harald var blitt gammel og skral og dertil sønneløs, og så gav han riket til dattersønnen Harald og lot ham ta til konge. Litt seinere døde Harald Gullskjegg. Samme vinter døde datter hans, Ragnhild også. Våren etter ble kong Harald den unge sjuk og døde i Sogn; han var da 10 år gammel. Straks Halvdan Svarte fikk vite om sønnens død, tok han av sted med stort følge og reiste nord til Sogn, der tok de godt imot ham. Han krevde rike og arv etter sin sønn, og det var ingen motstand; han la under seg riket der. Da kom Atle jarl den mjove fra Gaular til ham; han var venn til kong Halvdan. Kongen satte Atle jarl over Sygnafylke til å dømme der etter landslov og kreve inn skatter. Kong Halvdan vendte tilbake til Opplanda igjen. Om høsten tok kong Halvdan ned til Vingulmark. Så var det ei natt, Halvdan var på veitsle, og midt på natta kom den mannen som hadde hatt hestevakt, til ham og sa at en hær var kommet og var like ved garden; kongen stod opp med en gang, og bad mennene væpne seg, og går så straks ut og fylker. I det samme kom Gandalvssønnene Hysing og Helsing med stor hær. Det ble et stort slag, men kong Halvdan måtte gi seg for overmakten, og derfor flyktet han til skogs, men mistet mange av sine menn; Olve den spake, kong Halvdans fosterfar, falt der. Etterpå samlet det seg folk om kong Halvdan igjen, og han fulgte etter Gandalvssønnene og nådde dem på Eid ved Øyeren, der kjempet de; Hysing og Helsing falt, og broren Hake kom unna ved flukt. Siden la kong Halvdan under seg hele Vingulmark, og Hake flyktet til Alvheim. Sigurd Hjort het en konge på Ringerike, han var større og sterkere enn noen annen mann, vakrere var han også enn alle andre. Far hans var Helge den kvasse, og mor hans Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-auga, Ragnar Lodbroks sønn. De sier han var 12 år gammel, drepte han i enekamp Hildebrann Berserk og 11 mann av samme slag, han gjorde mange andre karstykker, og det er en lang saga om ham. Han hadde 2 barn; Ragnhild het dattera, ei ualminnelig gjæv og vakker kvinne, hun var i 20-årsalderen den gang, og broren hennes Guttorm, var halvvoksen. Om hvordan Sigurd døde, er det fortalt slik: Han rei alene ut i ville skogen som han brukte, han jagde store og farlige dyr, det hadde han lagt seg etter og gjorde det ofte. Da han hadde ridd langt av sted, kom han fram til en rydning et sted bort imot Hadeland, der kom Hake berserk mot ham med 30 mann, de sloss og der falt Sigurd Hjort og 12 av Hakes menn, og han sjøl mistet en arm og fikk 3 andre sår. Etterpå rei Hake til Sigurds gard og tok Ragnhild, datter hans, og Guttorm, hennes bror; han førte dem bort og tok mye gull og sølv og mange dyre saker og hadde med seg hjem til Hadeland, der hadde han store garder. Så lot han stelle til gjestebud og tenkte å holde bryllup med Ragnhild, men det drog ut, for sårene hans blei verre. Hake Hadelendings-berserk lå til sengs av sårene hele høsten og første del av vinteren. Ved juletider kom kong Halvdan til Hedmark, han hadde hørt om alt dette. Tidlig en morgen da kongen hadde kledd på seg, kalte han til seg Hårek Gand, og sa at han skulle ta over til Hadeland og hente Ragnhild til ham, datter til Sigurd Hjort. Hårek gjorde seg i stand og tok med seg 100 mann; han stelte det så han kom over fjorden i grålysningen og fram til Hakes gard; der satte han vakt ved alle dørene på gjestehuset, hvor alle folkene sov, og så gikk de til buret der Hake lå, og brøt det opp, de tok med seg Ragnhild og Guttorm broren hennes, og alt som fantes av gull og sølv; gjestehuset brente de, og alle som var inne i det. Så tok de ei stor og gild vogn, slo et tjeld over den og satte Ragnhild og Guttorm oppi, så drog de ned mot isen. Hake stod opp og gikk etter dem en stund, men da han kom til isen på fjorden, vendte han sverdhjaltet ned og la seg på odden så sverdet stod gjennom ham; der fikk han bane og ble hauglagt på stranda. Kong Halvdan så at de kom over fjorden på isen, han var så skarpsynt; og da han så ei vogn med tjeld, skjønte han det hadde gått som han ville med utsendingene. Da lot han sette fram bord og sendte bud rundt om i bygda og bad mange mennesker til seg, og den dagen ble det stort gjestebud og i det gjestebudet fikk Halvdan Ragnhild, og siden ble hun ei mektig dronning. Mor til Ragnhild var Tyrne, datter til kong Klakk-Harald i Jylland; hun var søster til Tyre Danmarksbot, som var gift med Gorm den gamle som rådde for Danevelde den gang. Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var ei klok kvinne. En gang drømte hun at hun syntes hun stod ute i hagen sin og tok en torn ut av serken. Og mens hun stod og holdt på den tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorda og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt oppe i lufta; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tjukt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var fager og grønn, men oppe i greinene var det snøhvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger. Kong Halvdan drømte aldri. Han syntes det var merkelig, og gikk til en mann som het Torleiv Spake og fortalte det og bad om råd, spurte om han kunne gjøre noe med det. Torleiv sa hva han sjøl brukte gjøre når det var noe han gjerne ville vite; han la seg til å sove i et grisehus, og da slo det aldri feil at han drømte. Kongen gjorde dette, og så hadde han denne drømmen; han syntes han hadde fått langt hår, og hele håret hang i lokker, noen lokker var så lange at de rakk til jorda, andre til midt på leggen, noen til knes, noen til hoftene, noen til midt på livet, noen til halsen og noen var ikke mer enn så vidt kommet opp av hausen, likesom små horn. Lokkene hadde alle farger, men en lokk vant over alle de andre, så fager og lys og stor var den. Han fortalte Torleiv denne drømmen, og han tydet den slik: ei stor ætt skulle komme av ham, og den skulle rå land og rike med stor heder, men ikke alle av ætta med like stor. Og én skulle komme av hans æt, som skulle bli større og gjævere enn alle de andre, og det tror folk for visst at den lokken betydde Olav den hellige. Kong Halvdan var en klok, sannferdig og rettvis, han satte lover og holdt dem sjøl, og han lot andre holde dem, slik at ingen kunne velte lov med makt; han satte også faste bøter for hver sak, og rettet bøtene etter hver manns byrd og stilling. Dronning Ragnhild fikk en sønn, de øste vann over ham og kalte ham Harald. Han ble fort stor og svært vakker; han vokste opp der og lærte snart mange idretter; han hadde godt vett. Hans mor var svært glad i ham, men hans far mindre. Kong Halvdan var i julegjestebud på Hadeland. Det hendte noe så underlig der julaften; da folk hadde gått til bords, og det var en mengde mennesker der, så ble all maten borte fra bordene og alt ølet også; kongen satt sørgmodig igjen og alle andre gikk hvert til sitt. Men kongen ville ha greie på hva alt dette kom av, og så lot han fange en finn som hadde kjennskap til litt av hvert, og ville tvinge ham til å si det, og pinte ham, men fikk ikke noe ut av ham likevel. Finnen vendte seg til Harald, kongens sønn, og bad ham innstendig om hjelp, og Harald bad om nåde for ham, men det nyttet ikke; og så hjalp Harald ham å løpe bort mot kongens vilje og fulgte sjøl med. De drog av sted og kom til et sted hvor en høvding holdt et stort gjestebud, og der var de nok velkomne, så det ut for. Da de hadde vært der til utpå våren, var det en dag høvdingen sa til Harald: Det var svært så faren din tok seg nær av at jeg tok litt mat fra ham her i vinter; men deg skal jeg lønne med et gledelig budskap. Far din er nå død, og nå skal du reise hjem, da skal du få hele riket han har hatt, og dessuten skal du vinne hele Norge. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og vegen hans falt slik at han kjørte over Randsfjorden; det var på våren; det var varmt av sola og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykenvik, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, brast isen under ham, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker. Da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i 4 deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger. Kilder: Snorre Sturlasson: Halvdan Svartes saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 339. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 458. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 54.	Gudrødsen, Halvdan (I3526)
6737	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17894)
6738	Foreldre: Gullsmed Henrik Boldæus og Barbara Aabye.	Boldæus, Ingeborg Sophie "Broch" (I9553)
6739	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17898)
6740	Foreldre: Hamilton George Sr. (f.2.august 1896, d.14.mars 1955) og Olga Paulson Hurtt (f.3.august 1899, d.25.januar 1976).	Hurtt, Hamilton George (I10195)
6741	Foreldre: Hans Christen Mamen og Marie Lovise Horntvedt.	Mamen, Ellen "Hiorth" / "Daae-Qvale" (I12068)
6742	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I804)
6743	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I591)
6744	Foreldre: Herman T Flom (1867-1946) og Anna Gulbrandson Flom (1875-1944).	Flom, Mabel "Skrogstad" (I10215)
6745	Foreldre: Hotelleier Ole Johan Lindstrøm og Marie Elisabeth Helland.	Lindstrøm, Rut "Anstensen" (I9629)
6746	Foreldre: Håkon Grjotgardsson (død ca. 910); morens navn er ikke kjent. Gift med Bergljot Toresdatter, datter av mørejarlen Tore Teiande og Ålov Haraldsdatter Årbot (ifølge sagaen datter av kong Harald 1 Hårfagre, ca.860–ca.932). Far til Håkon Sigurdsson ladejarl (ca.935–ca.995). Sigurd Håkonsson var jarl på Lade ved Trondheim og hadde stor makt. Han var nært knyttet til kongene Harald Hårfagre og Håkon den gode, men stod i et motsetningsforhold til Eirik Blodøks og hans sønner. Sigurd tilhørte den såkalte Håløygætten, som ifølge tradisjonen hadde arbeidet seg sørover fra området ved Bjarkøy-Trondenes i nåværende Troms fylke. Hans far regnes som den første historisk sikre person i ætten, og han var også den første som slo seg ned på Lade i nåværende Trondheim. Jarlene ble kalt ladejarler etter denne gården. Herfra behersket de handelsveien nordover og også østover til Jemtland. De viktigste varene de handlet med, var antakelig pelsverk, hvalrosstann, reip av hvalrosshud, dun og andre luksusprodukter. Kanskje betydde også handel med jern noe for jarlenes økonomi. Ladejarlene var utvilsomt herskere i Trøndelag og Hålogaland, og de var nært forbundet med andre aristokratiske ætter i landsdelene. På mange måter dannet ladejarlene en motvekt mot konger sørfra, som hadde som mål å samle Norge, eller i hvert fall å få kontroll med den lukrative handelen på Nord-Norge. Imidlertid kunne det være viktig for jarlene å alliere seg med andre herskere langs leia, slik at de kunne få brakt varene sine til markedene i Europa uten altfor stor risiko og for store kostnader. Sigurd jarl skal ha vært gift med en datter av sin allierte, mørejarlen Tore; hun skal ha vært kong Harald Hårfagres datterdatter. Mørejarlen var kongens allierte og skal ifølge Snorre ha fostret 2 av Haralds sønner, hvorav den ene, Halvdan, kan godtas som en historisk person; han ble drept av kong Eirik Blodøks. Sigurd hadde under kong Håkon 1. den Godes regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Han søkte spesielt å megle mellomkonge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen. Sigurd jarl sluttet allianse med kong Håkon den gode da denne kom til Norge. Jarlen gav Håkon en god mottakelse, og han spilte en sentral rolle da trønderne hyllet Håkon som konge. Sigurd jarl støttet kongen militært og deltok i slaget mot Eirikssønnene ved Frei. Dette styrket forholdet til kongen ytterligere, men jarlen støttet ikke kongen i forsøket på å innføre kristendommen i landet. Det virker som om Trøndelag fremdeles var ramhedensk, og Sigurd jarl var den fremste stormannen i dette samfunnet og tok konsekvensen av hvilken tro som rådet. Snorre gjengir en tradisjon om at han skulle være en stor blotmann, som selv bar kostnadene ved storstilte blotfester på Lade, som enten allerede var et viktig kultsted, eller ble det i Sigurd jarls tid. Skalden Kormak diktet et delvis bevart dikt (en dråpa) til ham, og i diktet er det tallrike henspillinger på jarlens hedenske tro. Sigurd spilte likevel en viktig rolle som den som skapte kompromisser mellom Håkon den gode og de hedenske trønderhøvdingene, da disse ville tvinge kongen til å ta del i kulthandlinger. Etter kong Håkons fall 960 beholdt jarlen makten i Trøndelag et par års tid, men den nye kongen, Harald Gråfell, ønsket å eliminere ham. Kongen skal, sammen med sin bror Erling, ha alliert seg med jarlens yngre bror, som bar slektsnavnet Grjotgard, og de skal sammen ha overfalt jarlen mens han var i veitsle på gården Aglo i Stjørdal. Her ble han brent inne, ifølge de islandske annalene 962 eller 963. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: ...De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann... Kilder: Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50. G. Authén Blom: Trondheim bys historie, bd. 1, Trondheim 1956 H. Koht: biografi i NBL1, bd. 13, 1958. E. Gunnes: Rikssamling og kristning 800–1177, bd. 2 i CNH, 1976.	Håkonsen, Sigurd (I4475)
6747	Foreldre: Ingeniør Joachim Bang og Hanna Hermansen.	Bang, Sigrid Georgine "Calmayer" (I9582)
6748	Foreldre: Jabez Plowman (1835 - 1918) og Sarah Ann Shaw (1846 - 1882).	Plowman, Arthur Jabez (I14178)
6749	Foreldre: James Sprague og Norma Gunn.	Sprague, James Francis (I10227)
6750	Foreldre: Jeger, senere handelsborger Truels Nicolaisen Drolsum (ca.1821–1892) og Christine Evensdatter Knudsen (1821–1909).	Drolsum, Axel Charlot (I15937)