Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 7,151 to 7,200 of 16,357

#	Notes	Linked to
7151	Fra adresseboka 1892: Lorentsen, Oskar, Konduktør, Sandgaden 36.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
7152	Fra adresseboka 1894: Skrogstad, Erland, Snedker, Nedre Bakl.5. Samme står det videre i 1895 og 1896. I 1897, 1898, 1899, 1900-1901, 1902-1903 og 1904-1905 skrives Skrugstad. Under folketellingen for 1900 ble følgende personer telt med under adressen Nedre Baklandet 5: Erland Skrogstad, hf, Snækkermester Egen forrt, født 1856 på Dovre. Hansine, hm, hustru, født 1855 på Alstadhaug Skogn. Barna: Sigurd, snækkerlærling, født 1871 i Trondheim. Alfred, snækkerlærling, født 1880 i Trondheim. Hilmar, salmagerlærling, født 1883 i Trondheim. Erland, født 1886 i Trondheim. Thore, skolebarn, født 1887 i Trondheim. Helga, skolebarn, født 1889 i Trondheim. Sofie, skolebarn, født 1892 i Trondheim. Aagot, skolebarn, født 1895 i Trondheim. Dessuten Dora Hammer, enke, fattigunderstøttelse, født 1830 og Anna Skrogstad, svigerdatter, født 1880 på Vinje. Hilda Skrogstad, sønnedatter, født 27.desember 1899 i Trondheim. Fra folketellingen 1910: Erland Skrogstad, f.2.april 1856 i Gudbrandsd., Møbelsnedkermester og hustru Hansine Skrogstad, f. 3.september 1855, Alstadhaug, og datteren Aagot Skrogstad, f. 3.november 1894, Trondhjem. Snekkersvennene Ingebrigt Grøtte, f.1.april 1882 i Selbu og Aksel Bjørgan, f.3.oktober 1890 i Kabelvåg, er også nevnt på adressen, samt Alma Strøm, f.11.juni 1889 i Bodø, som arbeider i bakeri. Beskrivelsen fra 1910 er som følgende: Nedre Baklandet 5, våningshus, forhus, 2den etasje betaler årlig husleie på kr.300,-. Beskrivelse av adressen (av Ragnar Sørensen, eier og Bakklandspateriot): Deler av fremre del av blåbær-huset er ifra 1700 tallet. Låven i bakgården er fra midtre del av 1800 tallet. I ca 1910 ble det i første etage startet en kafe som fikk navnet Cafè Iris. I det ene utbygget i bakgården, drev Erlend Skrogstad, snekkerfabrikk. Kona hans hadde en del av snekkersvennene i kosten, og med 11 egne barn ble det en temmelig stor husholdning som krevde 2 tjenestejenter. En del av de faste spisegjestene på Cafè Iris leide rom i det andre utbygget i gården. Her var det også størhus og bakstrom, hvor det ble stekt flatbrød. Cafè Bare Blåbær ble etablert høsten 1997 - etter en lengere periode med oppussing. Cafèn ble skapt etter hva hjertet gav av ideer og impulser. Selv brukte jeg hele 7 måneder på riving og resturering av cafèn. Ett eksempel er det bulende taket i det første rommet på Blåbæret. Her brukte jeg hele 7 uker på å håndskrape det.Så en god del av sjela mi er lagt igjen her. Fargene brukte vi utrolig mye tid på - for at det skulle treffe. Lokalet skulle gløde i farger! Skiltet vårt på veggen på utsiden, er håndmalt, og er sammensatt av flere logoer som gamle E.C.Dahls har brukt fra gammelt av. Eiere av huset og Cafè Bare Blåbær er Ragnar Sørensen og Eva Jannicke Sørensen. Neste på historien om Blåbæret blir bakgården vår , som blir overbygd med glasstak, og som skal stå ferdig i løpet av Mars 2000. Bilde fra før 1899: Hansine og Erland Skrogstad med sønnene Sigurd og Alfred (stående bak), Thore, Hilmar og Erland (foran).	Sivertsen Skrogstad, Erland (I78)
7153	Fra adresseboka 1894: Lorensen, Oscar, Konduktør, Fjæregaden 1. Samme står i 1895, men Oskar nevnes ikke i 1896.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
7154	Fra adresseboka 1899: Lorentzen, Enkefru, Nd. Møllenbergade 15.	Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
7155	Fra adresseboka 1900-1901 og 1902-1903: Lorentzen, Gustava, Frk., Ø.Møllenbg. 12.	Lorentzen, Gustava Alette "Petersen" (I506)
7156	Fra adresseboka 1909-1910: Lorentzen, Olaf, Dykker, Nonnegaden 24.	Lorentzen, Svend Olaf (I503)
7157	Fra adresseboka 1909-1910: Lorntzen, Fredrik. Farversvend, Ø. MØllenberggd. 24. Lorntzen, Karen, Husbest, Øv. Melienberggd. 24. Enkefru Lorentzen bor sammen med sitt barnebarn telegrafbud Arthur Lorentzen under folketellingen i 1910. De bor i 1.etasje og betaler kr. 108,- i året i husleie.	Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
7158	Fra adresseboka fra 1897, 1899 og framover: Lorentzen, Sofus, Farver, Øvre Møllenberg 24. I 1900 finner vi i Øvre Møllenberg Gade 24 (et våningshus i 2 etasjer) blant annet: Sophus Lorntzen, Farverarbeider, født 1874 i Trondhjem, gift husfar. Karen Lorntzen, i Husvæsenet, født 1875 i Trondhjem, gift husmor. Barn: Inger, født 1898 i Trondhjem. Sigrid, født 16.april 1900 i Trondhjem. Under samme adresse bodde også Sophus' ugifte bror Fredrik, født 1877 i Trondhjem, som da var Farversvend. Videre er det skrevet om denne adressen: Leilighet No: 2, Type: Forhus, Etasje: første, Vær.etasje: 1, Ant.kjøkken: 1/2.	Lorentzen, Johan Sophus Munch "Sofus" (I504)
7159	Fra adresseboken 1945: Barnelege, Løvenskioldsg.11 B, 1.etasje, 13-14 1/2, ikke lørdag.	Brinchmann, Alexander Leth (I460)
7160	Fra adressebøkene i Kristiania: 1903, reisende Chr.a. Skofab. 1905, 1906 reisende Drammens Skofabr. I et brev datert 27.mars 1899 skriver Ole Reitan til Axel Holmstrøm i Helsingfors: ...har jeg modtaget Deres meget venlige skrivelse og har jeg i anledning heraf sendt Dem melprøve no 1, som jeg haaber De har modtaget... tillader jeg mig sende Dem prøve af Professor Waages fiskemel i haab over, at De kan gjøre nogen forretning i den vare. Som De ser af medfølgende brugsanvisninger kan se er det ren fisk, der kun er brøvet vandet og med tilsetning af dette faar man igjen fisken lige frisk. Det er saaledes en concentreret - næring - der bruges ombord i skibe, paa expeditioner, hvor det gjælder om at have meg en næring forenet med liden vægt. I de indrelandsdele, hvor fisk er vanskelig at faa fat paa vil det ogsaa være af stor nytte. Hvis jeg kommer østover til sommeren kommer jeg antagelig at sælge det i Rusland. Tror De forresten at forholdene i Finland bliver saa .....at det gaar an med fordel at reise der... Prisene paa fiskemelet er: I løsvægt i Tønde à ca 80 kilo netto netto netto Kr 2.50 pr kilo netto incl. fad. Prisen i Boxer à 1/2 kilo Kr. 175,00 pr 100 Boxer Prisen i Boxer à 125 gr Kr. 65,00 pr 100 Boxer. Prisen i Boxer er -20% rabat f.o.b. Christiania... Ole Reitan nevner at han - blev saa grundig snydt i min forretning... medens jeg var i Finland saa jeg arbeider noksaa tungt for tiden. Han skriver også om en konkurs, Stevenson & Corvie Leith and Bones, hvor han tapte hele provisjonen for 1898, men han synes det er synd å klage så lenge han er frisk. Denne saken kom opp i - Christiania Byret - skriver han til Scott i Edinbourgh 5.august. I senere brev går det fram at Ole er ingeniør, og driver med salg av gruver, bl.a. salg av gruvene ved Langø ved Kragerø til ingeniør Bergmann i mai 1899. I brev til Erik i Ekersund datert 20.juni samme år forteller han videre: ...Jeg har ventet paa resultatene af boringen, men for tiden er det ikke godt at gjøre forretning herinde, da folk er opskræmte af de siste dages begivenheter. Jeg har dog solgt en grube... siden jeg kom hjem og ligger i medforhandlinger om salget af nok en - faar nu se hvordan det gaar... Hjærtligste hilsener fra Din Ole. Han hadde kontakter i Tyskland, Finland, Russland, Sverige, Sveits, Skottland, England og Frankrike vises det av korrespondansene hans. Ole hadde også - endel vandfald med styrke fra 500-12.000 hestekræfter og beliggende i det sydlige Norges skovrige egne - som han skriver 21.juli 1899. I september 1899 tilbyr Ole Reitan flere ting for en forretningsforbindelse i Zurich: Fyrstikker: Jeg har sat mig i forbindelse med eieren af patentet og kan De anse som afgjort ifølge hans utrykkelige løfte, at De kan dette paa haandenfor Kr. 10.000... Det er compositionen som er patentert, ikke fremstillingsmethoden, hvilket jo vil bevirke, at det er lettere at hemmeligholde. Fiskemel. Selskinn (Sælskind, raa saltede). Oljer, til brug i garverier, grubelamper, smørelse af maskiner samt sæbefabrikationen. Prisen er Kr. 0.33 pr Kilo netto f.o.b. Kjøbmandskjør cash againstbill of lading. Hvaloljer. etc etc. I samme brev ber Ole om agentur på vin: Hvordan gaar det saa med vinen? Tror De at kunne skaffe mig agentur eller helst commisionslager af denne vare? Jeg skulde være taknemmelig for at modtage en prøve. Jeg bereiser aarlig hele Norge og eventuelt ogsaa Sverige, saa jeg vil kunne love en glimrende omsætning, saafremt kvalitet og pris viser sig at være i forhold til anden vare, som bringes i markedet. I mars 1900 skriver han også en adresse under sin underskrift: Sofies gate 15 IIII, i Christiania. Denne brukte også hans kone Livy i brev på samme tid. Samme måned bekrefter han i brev at han ved salg av fosser og gruber skal ha 5% av salgssummen i provisjon. Senere nevnes også at han tilbyr skotøy, som agent for 2 norske fabrikker. I desember 1901 holder de tydeligvis til i Rosenborggata 12 II, som han skriver under sin signatur. I januar 1902 er adressen Helgesens gate 12, og Rosenborggata 12 II. I april 1902 bekrefter Ole i et brev at han bor i Rosenborggata. I brev til English Rubber Manufactories c/o The British Consulate General, Kristiania skriver Ole: I have for several years been travelling over almost the whole Norway and Sweden. I am well introduced with the wholesaledealers and the greater retailers, so that I hope I should be able to sell a good deal of your goods, if these as well as the prices and conditions can compete with those of other manufacturies. At present I am the sole agent for the Kristiania Skofabrik Ltd, Helgesens gade 12 in this city and the Fjeldsaa Filtfabrik Ltd. Flekkefjord (som han har korrespondert med lenge), to which manufacturies I beg to refer. A leading American Rubber Manufactury has just offered their agency to me, but if you could make me quite as profitable an offer I should prefer an English agency to an American one, on account of the shorter distance. Svar fikk han, for i mai 1902 skriver han til Chas Macintosh & Co i Manchester. I brev av 6.november 1916 beskriver Ole seg som - reisende ved A/S De forenede Skofabrikker i Drammen - hvor han lønnes - med fast gage og provision af mit salg. Ole skriver videre: Mit reisedistrikt var i 1914 - kysten søndenfor Thjem, fabrikken var indtil januar 1914 representeret i Nordland ved et grossererfirma i Thjem. I Paa forsommeren 1915 overtog jeg ogsaa reiserne i Nordland og fik fra 1/7 1915 et gagetillæg Kr. 500. p.a. Med den utvidede reiserute forøgedes mit salg og derved ogsaa min provision.	Reitan, Ole Nicolaus (I436)
7161	Fra adressebøkene: 1888: Skrogstad, E., Snedk., Klosterg.6. 1889: Skrogstad, Erland, Snedker, Klost.g.6. Samme står i 1890, 1892 og 1893.	Sivertsen Skrogstad, Erland (I78)
7162	Fra Aftenbladet 1.juni 1855: Under 26de f. M. har følgende Udnævnelser fundet Sted, nemlig: ...Distriktslæge i det forhenværende Romsdals Distrikt og Læge ved Reknæs Hospital Jakob Ludvig Hoffmann til Distriktslæge i ytre Romsdals Distrikt, saaledes at han fremdeles vedbliver at være Læge ved bemeldte Hospital.	Hoffmann, Jacob Ludvig (I468)
7163	Fra Aftenposten 11.juni 1949: Ole Johannes Sværen, Oppegård, er blant de som spiller på Follos guttelag i fotball.	Sværen, Ole Johannes (I23)
7164	Fra Aftenposten 19.august 1946: ...Ada Werring må slite mere for laubærene... i single hvor kampen mot Kiddy Darrel gikk helt til 8/6 i tredje sett. Riktignok ledet fruen 5/2 i det siste settet, men så halte fru Darrel i land 4 games på rad, under publikums jubel. Fru Werring har sikkert ofte følelsen av å fighte alene mot resten av verden enda det jo er nok av dem som etter hvert forstår å vurdere hennes prestasjoner. Men jubelen går til motstanderen, og på 6/5 for motstanderen (mistet) hun motet, og ville gi seg på grunn av krampe i benene. Bestemte seg så til å spille det ene gamet, hvoretter hun ikke alene utlignet, men også etterat nye baller var fremtryllet vant de to følgende games og semifinaleplassen etter en matchball som gikk uendelig lenge fra linje til linje inntil en lobb fra fru Darrel blåste ut. Det var beundringsverdig av fru Werring å vinne mot fru Darrel som spilte utmerket og taktisk riktig...	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
7165	Fra Aftenposten 20.februar 1958: Kjøpt for kr. 225.000,-. Karl kjøpte hus på Grefsen, og søsteren Ragnhild og hennes mann Arthur Iversen flyttet også dit. De hadde til da bodd i Fjellgata. Det utviklet seg etter hvert til et uvennskap mellom Karl og søsteren Ragnhild, og det endte med at Ragnhild og Arthur måtte flytte ut fra huset på Grefsen. De fikk da en leilighet på Grønland. Fra Aftenposten 3.september 1971: Solgt for kr. 290.000,-.	Zinow, Karl Fredrik (I445)
7166	Fra Aftenposten 20.juni 1970: Tidl. kontorsjef Gunnar Hiorth Hansen ble bisatt i Vestre krematorium, Gamle kapell, igår. Sogneprest Asle Enger, Frogner, forrettet. Ved båren lå kranser og blomster fra familien og bekjentskapskretsen og fra Barbour Threads Ltd.	Hansen, Gunnar Hiorth (I1198)
7167	Fra Aftenposten 2006: Komplisert frihet. I neste uke debuterer Nini Stoltenberg som skribent. Etter 15 år med dop føler hun seg endelig fri. Kroppen skriker etter hvile. Du skriker etter frihet fra det som en gang var din beste venn, din store kjærlighet. Kanskje er det når det bare er livet igjen å miste, og døden ikke skremmer deg lenger, når rusen ikke lenger gir deg fri, men blir mer fiende enn venn - kanskje er det da tankene begynner å lete etter en vei som kan gi deg fri fra det som en gang ga ro og frihet. Sammen med kjæresten Karljohn Sivertzen (54) har Nini Stoltenberg (43) skrevet en omfattende artikkel om sitt rusmisbruk. I teksten, som publiseres neste onsdag i tidsskriftet Samtiden, går hun til frontalangrep på norsk narkotikapolitikk.I tre år har hun jobbet med artikkelen. Nå sitter de på utekafé, stolte og opprømte - men samtidig spente på reaksjonen. I bakhodet ligger planer om en bok om samme tema. Nini ser fornøyd ut. Hun er preget av et hardt liv, men helt klart lykkelig. Har du funnet friheten nå? Ja, nå føler jeg at jeg er fri. Og lykkelig. Endelig er jeg fornøyd med livet mitt sånn som det er. Jeg sier ikke at jeg er verdensmester og har funnet løsningen, men jeg er underveis til noe veldig bra, forteller hun. Men når vi spør hvor lenge hun har vært nykter, vrir hun litt på seg. Hva er det egentlig å være nykter? Folk assosierer det med illegale rusmidler, men alkohol og medisiner kan også være rus, sier hun. Spørsmålet blir hengende litt i luften. Karljohn griper ordet, og fyller pausen. I norsk ruspolitikk er det sånn at all rus er fy-fy. Hvis man holder seg helt nykter, men er totalt ulykkelig med livet, så regnes det som vellykket behandling. Hvis man er lykkelig, men ruser seg i blant, da har man mislykkes. Vi er uenig i dette, forklarer han. Paret mener det er urealistisk å tro at man kan kutte helt med rusen etter et langt liv med heroin. De mener de nå har funnet en fungerende balanse. I mange år hadde jeg ingen kontroll. Det var et helvete. Da var jeg virkelig en rusmisbruker, og jeg trengte hjelp til å komme meg ut av det. Men nå styrer ikke rusen livet mitt lenger. Jeg styrer rusen, hevder Nini. Ordstrømmen fortsetter før vi rekker å sette spørsmålstegn. Nei, jeg er ikke naiv. Jeg skjønner at ikke alle klarer å holde kontrollen. Jeg vet ikke engang om vi alltid vil klare det. Men jeg vet at det er feil å godta at man skal være ulykkelig, bare fordi samfunnet krever at du skal være 100 % rusfri og følge de absolutte reglene som følger med metadonbehandling, fortsetter hun. I Norge er det sånn at hvis du får metadon, skal du være fornøyd med det. Da skal du per definisjon ha et lykkelig liv. Slik er det ikke, supplerer Karljohn. Kan man ikke være lykkelig uten dop? Jo, men hvis man har rust seg i 30 år, er det urealistisk å mene at man skal være det. På institusjonene gir man inntrykk av at man blir lykkelig bare man slutter å ruse seg. Det er feil, sier Karljohn. Både han og Nini er klar over at dette er kontroversielle meninger. Likevel er de fast bestemt på å stå for dem. Begge gleder seg til debatten de håper vil følge i kjølvannet av artikkelen i Samtiden. Det fortoner seg komplett besynderlig at ingen - ingen! - etter 30 år med så mislykket narkotikapolitikk på alle plan, har tenkt på å spørre menneskene det gjelder selv. Spørre de egentlige ekspertene, de virkelige fagfolka på seg selv og sitt eget liv. Selv har jeg opplevd én gang å bli stilt et slikt spørsmål: Jeg skulle tenke på stedet og sosionomen som en ansatt i en butikk, som hadde et visst utvalg varer å tilby. Så var det opp til meg å vurdere om det var noe av dette som kunne fylle mine behov, om jeg ønsket disse varene. Det begynner å bli en del år siden jeg opplevde dette, men jeg har ennå ikke kommet meg helt av følelsen dette uventede, sjeldne spørsmålet ga meg. For første gang opplevde jeg at det betydde noe hvilke tanker jeg selv hadde. Mine ønsker og behov betydde noe! Etter at hun i 2001 fortalte offentlig om sitt rusmisbruk, har Nini Stoltenberg vært en av svært få rusmisbrukere i Norge som har fått sjansen til å uttale seg om norsk narkotikapolitikk. I 2003 nedsatte Bondevik-regjeringen et ekspertutvalg som skulle se på norsk ruspolitikk. Nini ble kalt inn som en av ekspertene. I pressen ble hun raskt fremstilt som en frontfigur for hele utvalget. Rusmiljøet jublet over muligheten til å bli hørt, og folk fra gatemiljøet strømmet til Nini for å snakke om ting de ville hun skulle ta opp med politikere og fagfolk. Men ting ble ikke helt som hun hadde trodd. Utvalget var fjernt fra gatenivå og virkeligheten. Hvis det kom noe ut av det utvalget i det hele tatt, så vet i hvert fall ikke jeg om det. Jeg har en mistanke om at jeg bare var der som et alibi. Når alt kom til alt, følte jeg at de ikke var så interessert i hva jeg mente. Jeg hadde nok ikke de meningene de hadde håpet jeg skulle ha, forteller hun. De manglende resultatene ble vanskelige å forsvare overfor venner i rusmiljøet. For Stoltenberg-navnet forplikter, også på gata. Folk på gata tror jo at Nini sitter i Regjeringen. De mener hun kan fikse hva som helst med en telefon, sukker Karljohn. Mange i rusmiljøet er sure på meg fordi jeg ikke får utrettet noe, innrømmer Nini. De kommer til meg med ønsker og ting de vil at jeg skal ta opp, og jeg lover å forsøke. Før ville de at jeg skulle ringe pappa, og nå vil de at jeg skal ringe Jens. Men jeg er jo maktesløs. Og når ingenting skjer, tror folk at jeg ikke gidder å prøve engang, sier hun. Tidligere har yngstejenta i Stoltenberg-familien uttalt seg selvsikkert i intervjuer. Sagt at hun har - hotline - til Jens, og lovet at hun skal være minst like engasjert i norsk narkotikapolitikk selv om det er broren som sitter i statsministerstolen. Men når alt kommer til alt, kan ikke en statsminister la lillesøsteren avgjøre hva som er best for landet. Likevel er Nini blitt en slags uoffisiell representant for rusmiljøet utad. Er det slitsomt? Både og. Det er jo veldig gøy å engasjere seg igjen. Jeg var et veldig engasjert menneske før jeg begynte med stoff. Men det er slitsomt også. Veldig slitsomt. Åh. Det var godt å få sagt det. Du skjønner, av og til vil jeg bare være Nini. Ikke en Stoltenberg. Fagfolk og eksperter synes å foretrekke den tragiske forklaringen på at noen velger rus for å komme seg lettere gjennom livet. Tragisk oppvekst og seksuelt misbruk, krydret med et alkoholisert hjem, er populære forklaringer... Det jeg savner er alle dem som faktisk har brukt og bruker rus fordi det er godt - så godt at du ikke vil slutte selv om du med åpne øyne ser at du spiller russisk rulett med alt og alle som er deg nær. Familie, kjæreste, barn. Ja, selve livet... Grunnene til at folk begynner å ruse seg er mangslungne. Du møter rusbrukere i alle samfunnsklasser og deler av befolkningen. Men finnes det en fellesnevner, må det være ønsket om frikvarter. Frikvarter fra hva? Ja, det varierer fra menneske til menneske. Det er faktisk slik at rusbrukere er like forskjellige som resten av befolkningen. Da Nini prøvde heroin for første gang, var hun 27 år. Hun var på slutten av et langt jusstudium, og jobbet i media. Hun hadde god kunnskap om narkotika, og visste omtrent hva hun gikk til. Likevel tok hun altså sjansen. Hva var det du trengte frikvarter fra? Nini tenker seg om. Lenge. Hele livet mitt, egentlig. Alt var et innmari slit. Og så var jeg i et forhold med utrolig mange problemer. Jeg fant liksom ingen løsning på livet mitt. Heroin ble det eneste frikvarteret. Når jeg var rusa, ble alle problemene mine uviktige. Følte du at jobben var et slit fordi omverdenen forventet så mye av deg? Hele Norge tror jo at det var det som skjedde. Jeg hadde jo så jævlig vellykkede søsken, så folk tror at jeg rett og slett ikke taklet presset. Men det var ikke sånn. Hadde det ikke vært for problemene i forholdet mitt, hadde det gått helt greit. Ønsket om et frikvarter. Toppen av glede er de korte, men sjeldne stundene du opplever et tanketomt, sorgløst frikvarter. Å få fri, få puste, uten tanke på hvor og hvordan du skal få fanget neste friskmelding. En dag uten å måtte forholde seg til verden der ute, breddfull av farer og ubehageligheter... Du lengter uendelig mye etter bare å kjenne ro, noen timer uten redsel og uro. Det nærmeste du kan komme en slik tilstand er å mure deg inne med nok dop, medisin. Snart ti år etter at Nini nådde bunnen som rusmisbruker, har hun bygget seg et liv der frikvarter ikke lenger handler om neste skudd. De siste månedene har hun og Karljohn bodd på hytta til Stoltenberg-familien utenfor Sandefjord. Nå er frikvarter for oss å sitte på verandaen og skrive og diskutere. Og å ha kjærligheten, forteller Nini. Karljohn nikker enig. Og man blir jo ikke spesielt potent når man går på heroin. Vi har en del å ta igjen der, kan du si. Det er også et frikvarter, smiler han. Nini kvitterer med et kyss. Kjæresteparet hvisker og tisker. De er forlovet, men har ikke satt bryllupsdato ennå. Men når de først kommer i gang, skal det bli heidundrende bryllupsfeiring. Helst flere ganger. Nini og Karljohn vil gifte seg 12 ganger, for å ha en merkedag å feire i hver måned. Men det haster ikke. Og inntil videre er det skrivingen som står i sentrum. Nini har de siste årene tatt noen eksamener i kriminologi, men nå har hun tatt pause fra studiene for å konsentrere seg om å skrive. Folk tenker at det er for sent å snu om og begynne med noe helt nytt når man er over 40. Men i vår situasjon kan man ikke tenke sånn. Sånn sett er vi veldig heldige. Vi er nødt til å starte på scratch, sier hun.	Family: Karljohn Sivertzen / Nini Stoltenberg (F1560)
7168	Fra Aftenposten 21.august 2018: ...under okkupasjonen utarbeidet Oslos byarkitekt, NS-mannen Frithjof William Rode - Et forarbeid til generalplan for Stor-Oslo. Der var drabantbyen i sin orginale tapning et hovedelement i - kampen mot storbyen. Til tross for NS-retorikk tok Rodes plan opp i seg mange av de internasjonale tendensene i arkitektfaget, tendenser som også påvirket etterkrigstidens sosialdemokrater, som hagebykonseptet... ...For Rode representerte drabantbyen en desentralisering av både boliger og arbeidsplasser. Flest mulig boliger skulle ha en hageflekk som kunne brukes til matproduksjon, og boligene skulle skape trivsel for å rette opp den lave fødselsraten i hovedstaden. Rode planla 4 drabantbyer i Stor-Oslo, i Holmen/Sandvika, Grorud, Østensjø og Lillestrøm...	Rode, Frithjof William (I23120)
7169	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I8269)
7170	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6070)
7171	Fra Aftenposten 29.mai 1931: ...Doktor Gereon Ludvig Mordts legats renter er av Det medisinske fakultet tildelt cand. mag. Haakon Reitan med 500 kroner til en reise for å studere kreft, røntgendiagnostikk og radiumbehandling...	Reitan, Haakon Hoff (I13)
7172	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F398)
7173	Fra Aftenposten mandag 8.januar 1962: Ingeniør Christopher Brinchmann Hoffmann ble bisatt i Vestre krematorium, gamle kapell lørdag. Res.kap. dr.theol. Erling Danbolt, Prestenes kirke, forrettet, og takket for de gode og lyse minner som avdøde har efterlatt seg gjennom sitt lange liv og lyste fred over minnet. Bisettelsen var kl.11.20. På samme gravsted står nevnt Erik Hoffmann, f.21.mai 1903, d.12.desember 1983.	Hoffmann, Christopher Brinchmann (I14420)
7174	Fra Aftenposten, lørdag 4.desember 1875: Overfald. Fra Horten skrives 2den dennes: Den 28de Oktober om Aftenen Kl. omtrent 8 1/2 medens 2de Personer stode i Gaden udenfor Kjøbmand Zinow og samtalede, kom en tredie Person til dem og spurgte dem, om de havde seet en Person, som denne navngav. Da hertil blev svaret Nei, fjernede han sig noget, men kom strax tilbage og spurgte om, hvem det var de raabte paa, og da hertil blev svaret, at de ikke raabte paa nogen, begyndte han at trampe i Gaden og spørge om de vare vorne, traadte hen til den ene og knyttede Haand mod ham, hvorpaa han blev tilspurgt, om ikke Folk fik Lov til at staa i Fred paa Gaden, hvortil blev svaret, at det skulde de blive To om, og blev i det samme den ene af de samtalende Personer bibragt 2 Slag i Natten med knyttet Næve. Efterat nu Angriberen var blevet holdt fra Livet og fjernet sig lidt, kom han atter tilbage og bibragte nu den Fornærmede med en Jungekniv et Skaar over Næsen og et over den ene Arm. Imidlertid kom Folk tilstede og blev Angjældende overmandet og arresteret. Han blev for sit Overfald begjært tiltalt, og er nu ved Dom afsagt 19de f.M. tilfunden 30 Dages Fængsel paa Vand og Brød.	Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
7175	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I858)
7176	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22366)
7177	Fra Aftenposten, tirsdag 24.september 1991: ...Ved FN i New York er hun president i - Kvinners internasjonale forum - som består av en gruppe diplomatfruer og medlemmer av FN-sekretariatet. Hensikten er å informere om FNs arbeide på forskjellige felter.	Stønjum, Kari Ørbeck "Shihabi" (I22466)
7178	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Karin Heiberg, "Stoltenberg" (F1558)
7179	Fra Aftenposten, torsdag 5.juli 1860: I Hortens vakre Lystlund var igaar en stor Menneskemasse samlet, lokket did dels af det deilige Veir og dels af en stor sværtfortærende Plakat, som - Hr. Müller med Selskab - havde ladet udhyre som Indbydelse til en stor Kunstrepræsenfation. I Dølernes Gruppe, hvor Hardangerfelen laat, og hvor Hr. Zinow talte høit til Dølernes Pris, aflagde man — uden Indbybelse — ganske overraskende Prøver paa kvikke og smidige Legemsbevægelser.	Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
7180	Fra Agderposten, lørdag 1.november 2008: ...Det var Kristine Aune (65) som omkom torsdag kveld etter at hun ble påkjørt i gangfeltet ved Statoil på Saltrød...	Erga, Kristine Moi "Aune" (I764)
7181	Fra Amerika muntret han sine søsken med å sende glimrende karikaturtegninger av personer og situasjoner fra ungdomstiden.	Hoffmann, Jacob Ludvig (I8223)
7182	Fra Anders Andersen Kierulf stammer to danske linjer, Holtet-linjen og Aslund-linjen. Til den førstnevnte hører entreprenøren, ingeniør Otto Schiøtz Kierulff (1891–1981), som bl.a. bygde ut jernbaner i Tyrkia og Iran. Anders Andersen Kierulf var også farfars farfar til sogneprest i Vessige Martinus Nicolai Kjerrulff (1634–85), som 1677 fikk gjort sitt sogneprestembete arvelig i sin slekt; denne ordningen ble endelig avskaffet 1900. Hans sønnesønn, svensk oberstløytnant Mårten Frederik Kjerrulff (1717–85), ble 1772 opptatt i den svenske adel med navnet Kjerrulff von Wolffen. Denne adelige slekt døde ut 1887.	Andersen Kjærulf, Anders (I9016)
7183	Fra Anders Helkand's Slægtebogsoptegnelser: Karen Hansdatter, datter til fogden Hans Lauritsen og Anne Ludvigsdatter, ble gift 3 ganger. Hennes 3. mann, Anders Jenssøn Helkand, har gjort en del Slægtebogsoptegnelser (Dette har E.A.Thomle meddelt i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 2 VI s. 1 ff): Udi denne Bog Findis Anteignit min Høstrus och Børns Fødssels Daugh och nogit om Voris Alder och Leffnidt. Wbi duplicantur, Lateris Venit Moses, Anndrs Jenss: E. Haand. Anno 1599 den 12 Maij er Jeg Anders Jenssøn Helkand Barnfød, vdj Judland i Aars, min Faders naffn var Jens Anderssøn, Helkand, min Moder Boelle Rassmus Daatter, Gud Wnde mig Christlig Att leffue sallig att døe, och effter dete liff Himmerig och det euig Liff Amen, Anno 1613 S. Micaæli daug drog fra min Forældre, och thil Velb: Her Vlrich Sandberigs Fougit paa Quelstrup, och var hans schriffuer Dreng thil Anno: 1615 Micaelj Igien huilchit er - ij Aar, Bett_ Aar och thid komb thil Welb: Holger, Wlffstand, och War hans Frues Drengh thil Anno 1618 om Paaschen er 21/2 Aar, Kom saa fra hinder, bete Aar och thid och thil Velb: Iffuer Lyche och Vor hans Dreng thil Anno 1619 om Micaelj, er - ij Aar Anno 1619 Micaæælj, Komb i thienest med, Ko. Ma: Cantzeler, Christen Friis och War hans Dreng och Nogen stund Haandschriffuer, thil Anno 1522 Micaelj, huilchit ehr - iij Aar. Anno 1622 Martinæ thid Satte Velb: Fru Barbra Cantzelers Frue mig thil hederlig och høylerd mand Mester pr. Schilderup som da Vor forordnit att Verre Biscop Vdj thrundhiemb att Verre hans Fougit Udj Norland, huilchit Jeg haffuer och Verit thil Anno 1642 som ehr thil hobe 20 Aar, I Medler thid Jeg haffuer thient Bisspen haffuer ieg och Verit Jens Juls Fogit offr. Herdallen, ij Aar, Ano 27 og 28: Sambt och Velb: olluf Porssberigs fogit offuer bette Herdallen, 3 Aar Anno, 29: 30: 31: ehr thil haabe ieg War Fougit i Herdallen - 5 Aar; Karen Hansdaater, - Anno 1590 den 14 Septemb: Er Karen Hans daatter Barnfød paa Øye i guldallen hindis Fader Hans Laurizen Moderen Anne loduigs daater, och Var hun hiemme, hos sine Forældre thil mand shreff 1609: och da komb i egteschab med, Vnge Her Christopher paa Melhus, och stod dieris Brølup, samme Aar om Høsten, och var thilhaabe, thil Anno 15 Høsten, och var det di var thil samen - 6 Aar, var enke - 2 Aar (Karens Modr døde 1601 hellig thre Kongers Dag). Anno 1617 om Høsten Komb hun i egteschab med Her peder Harchilssen och leffde di thil samen i Norlanden, i - 21/2 Aar och døde hand Ano 20. om Paasche thide, afflet it pige barn hed, Ane leffde 2 Aar, Var saa i sin enche sede paa 5te Aar, Anno 1625: søndagen effter Nyt Aars daug Komb hun i egteschab med mig fatig Jyde Anders Helkand, och haffuer Vi Afflit Børn samen som her effter Findis Anteignit gud Allerm: Vnde os leffue, sammen i en Christen Kierligh: och saa optugte Voris Børn di Kunde bliffue di med os och Vi med dennem gudtz børn, och hafr Vi Verit samen, i egteschab i Her skriver Simon Ellefsen, København: Herefter følger optegnelser om deres børns, liv og levnet (hvad han har ofret af penge på sine sønners uddannelse m.m. og hvad døtre fik i hjemgift ved deres bryllup m.m.) - Jeg har kun medtaget - dåbsafsnittene - hvor børnenes faddere måske kan vække en hvis nysgerrighed. Anno 1625, den 13 Decemb: bleff Voris liden søn Hans Anderss: fød i mellumb it och 2 om Natten om søndagen der effter døbt i thrundhiembs Domkierche hans Fadere War, M: Peder schielderup superintendent: M: Mogens Blix pastor (sogneprest til Trondheims Domkirke), Her Christopher Vdi Hospitallit (Hr. Christopher var i årene 1625-27 prest og forstander for Hospitalet i Trondheim), och Boelle, Her Jacobs (Hr. Jacob Jørgenssøn Fionus var sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim 1619-35), och Maren Eiller Christopersøns (Schøller), Hans Fadr. gaffue ehr giort en sølffkande aff 41 lod med sit naffn paa. Den fich Hr Hans med sig thil herøe p:. Anno 1627 den 3 Ianuarij imellumb 4 och 5 om Afftenen, ehr min Daatter Anne Andersdaatter fød, her i Thrundh: och Søndagen der effter døbt i Vor Frue Kierche, hindis Fadere var, Jon Robertssøn, Cassper, Christopherssøn (Caspar Christophersen Schøller, bror til ovennevnte Eiler), Giedsche, Bisspens Høstrue (Mag. Peder Schjelderups 2. hustru Gidske Lange), Øllegrd M: Mogenssis (Blix), Aasse, Olluff schriffuers (Oluf Skriver var borgermester i Trondheim), gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader (fadder!) gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en Koschen for, og 3 schedr aff S: Mogensis Sølff. Anno 1631 den 18 Januarij Klochen var femb, er min Daatter Boelle Andersdatter fød her i Thrundhiemb Søndagen der effter døbt i Domkierchen, hindis Fadere: Her Mens Christophersøn, Pastor, och Alexander Samson Borgemester, sambtt Welb: Fru Karen Krusse, velb: Olluff porsberigs, Karen Knudsdaatter paa Øie och Thorre, Dionus Pedersøns, Gud giffue hinder Løche och Velsignelsse, Hindis Fadr gaffue vor 201/2 Dr., som ieg ehr hindr schyldig. Anno 1632 den 30 Maij Bleff min Liden søn, Peder Anderssøn fød, Klochen 8 om Formidagen och Søndagen der effter døbt i Dombkierchen hans Fadere War, Welb: olluff parsberig, M: pedr schielderup, Hendrich engelstmand (Henrik Sommerschield, borger i Trondheim), och Maren Hr. Mensis (Maren Pedersdatter Schjelderup - M. Ments Christophersen Darre's hustru), och Karen Eillersdaater (Schøller - var gift med borgermester Lars Bastiansen Stabel) och var dete Barn det første Maren pedersdaater Bar thil Daaben: och Kaldet det effter sin Fader Bisspen. Gud giffue same barn løche och sallighed. Hans Fadr gaffue var = 38 Dr. i guld som ieg ehr hannem schyldig. Der aff ehr giort beslag paa thoe Kander, aff Thre, ehr dr vdj 68 Lod Sølff, Saa haffuer Jeg en Daatter lille Karen hun maa Jche glemes, huor omb Jeg Widere schal melde en anden thid, huemb Vid Jeg kand endnu leffue att følge hinder Brud, (nu Gud Raade for alting). Anno 1634 den 17 Nouemb: Bleff min Daatter Riborig Andersdaatter fød Klochen war 10 om Formidag:(mor Karen var nå 44 år) och siden Fredagen effter døbt, hindis Fadere, M: Hans Sørensen (Lector theol. og Rector ved Throndhjems Skole), Her Steen Hanssen (Hr. Sten Hansen var kapellan og senere sogneprest til Ørkedalen samt prost i Dalernes prosti. Han hadde i 1661 en sak med rådmann i Trondheim Morten Lauritssøn (Lerche), fordi han ikke ville begrave en tjenestepike som rådmannen og hans hustru Maren Eilersdatter (Schøller) var mistenkte for å ha drept), Anne Her. Michels, Ellse Lauritz Jensens, og Maren Hans Buschis, Gud lade hinder opuoxe vdj Guds sande Frygtt Amen, Hindes Fader Gaffue war = 26 Dlr. Rix. Anno 1641 den 27 Januarij: Klochen it qt: til otte døde denne min s: Daatter der jeg var paa min Reijse thil Dan: och er begraffuid den 30 dito i Throndhiembs Domb Kierche Gud giffue hinder en gledelig opstandelsse. Mor til Anders Helkand, Boel Rasmussdatter, ble begravet i St. Nicolai kirke i København, 10. oktober 1649 - Middel kirke gang - dvs inne i kirka (som sønnen Rasmus, død i sit 45. år 10. okt. 1648). Anders Helkand var 9 år yngre enn sin hustru Karen Hansdatter. Søster til Karen, Øllegaard Hansdatter (skifte 9.mai 1637), var gift med sogneprest til Trondheims Domkirke, Mogens Lauritssøn Blix (ca 1567- 26/12 1629 - se NST III, side 75). Anders Helkand ble i 1631 toller i Trondheim, 1633 byfoged, 1639 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et sagbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna). I 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeverge ved Domkirken. I 1647 eide han 1/2 spann i Kvål (Melhus), 2 øre i Stokkan (Melhus), 1/2 sp i Myrin i Børsa. S.å. betalte han 25 rdl i skatt av Hermanstad flomsag i Melhus, 25 rdl av Losen flomsag i Melhus, 10 rdl av Grøtan bekkesag i Hølonda, 10 rdl av Rogsta bekkesag i Støren, 25 rdl av Vigdals flomsag i Buvika og 10 rdl av Skjelbrei bekkesag på Byneset (mye av dette er kanskje arv etter svigerfaren, som bodde midt i dette området). Under Logstein gn 93, Frosna (?) for 1669 Herunder findes en kirsebærhauge taxert til 18 mekl. Til Laugtuns kirche i offuenschr. Landskyld inberegnet, som følger Borgermester Anders Hellekands arffgr. etter fremlagte beuise. I 1652 ble han borgermester i Trondheim (53 år). I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. Det ble fisket med not, og ofte gikk 2 til 6 sammen om en enkelt not. I Trondheims Historie, side 122, står: Når disse er folk som borgermester Helkand og rådmann Mads Christensen - de betaler sammen i mange år - da er det knapt nok fordi de ikke har råd til å skaffe seg hver sin not om de ønsket det. Helst bør vi oppfatte det hyppige notsamlaget som et uttrykk for forsiktighet med å investere noe større i en så usikker næring. De spredte oppgavene gjør det umulig å fastslå hva som mest brukes, not eller garn. Men det er ikke bare borgere som bruker not. I de siste årene fisket pågår, 50-årene, er det tydelig at borgernes grep på notfisket er sterkt. Denne tiden er listene ført slik at de to fangsttypene spesifiseres. I 1655-56 betalte trondhjemmerne tiende av notsild 12 ganger. 9 av disse gangene var betaling av Anders Helkands og Mads Christensens not. Også året etter leder borgerne tydelig i betaling av notsild... Også her skjer et skifte - noen få borgere får etterhvert større og større del av fangsten. I det minste betaler de relativt mer og mer. Den fremste er Anders Helkand, tett etter ligger Henrik Sommerschield og Mads Christensen. Helkand kjenner vi litt til. Han er jyde som Caspar Schøller, fra små kår. Han har etterlatt seg noen biografiske notiser, der han forteller at han aldri fikk for 20 skillings verdi av foreldrene... Anders Helkand skiller seg altså ikke ut fra de borgerne som ellers kom til makt og midler i byen. Han hadde vært fut som de andre. Derimot eier han ikke mange sager. Han har 4 i drift denne tiden, 3 i Gauldal og 1 i Strinda. Jord eier han heller ikke mye av, å dømme etter jordebøker fra samme tid. Det virker ubetydelig sammenlignet med det de store godseierne i byen hadde. Derimot var han den ivrigste av alle byens menn på sildefeltet, med notfangster som etter hvert stilte alle andre i skyggen... I samme historie er forresten avbildet et Sølvbeger fra 1649 av ukjent trondhjems gullsmed. Begeret bærer initialene A.I.H.K - K.H.D. som viser at det har tilhørt toller og borgermester i Trondhjem Anders Jensen Helkand d. 1679 (men årstallet er ikke riktig, for det var skiftet etter kona som var dette året, se under) og hustru Karen Hansdatter. I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel. Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Storvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere. Etter ledningen 1660-62 bodde han i sin gård nr. 136 i Trondheim, hadde 1 tj.pike, 3 tjenere, 6 drenger og 3 kvinnfolk i sin tjeneste og eide flere gårder i byen. Anders Jenssøn Helkand døde i Trondheim 17.10.1662 (63 1/2 år). Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m. Skiftet etter Anders er datert 8.desember 1670 (Overformynderprotokoll nr. 1 for Tr.hj.). Her står følgende barn: Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift. Oppgjøret så slik ut: 5 322 - 2 689 Rd. Skiftet etter Karen Hansdatter (som døde hos eldste datter Anne), er datert 14.november 1679. Vi får anta at hun døde en tid i forveien, og var da bort-i-mot 88-89 år (overlevde 3 ektemenn). Oppgjør: 1 874 - 1 240 derav 1/4 i brøstfeldig sjøbrygge m. boder, 2 løkker, 2 bytomter, reperbane, Selsbakk gård med 13 kuer m.v. og Hellekandseter med 4 karussdammer solgt med forkjøpsrett til Henr. Hornemann, gårdparter, portretter (ikke navngitt), intet sølv. Se også PHT 2-6 s. 1 ff og X 2 s. 104. I skiftet etter Thomas Hamond og hustru Elisabeth Sommerschiell 28.august 1682 er opplyst at sl. Per (Peder) Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskendes farmors arv 39 riksdaler. Arven er kanskje gårdpart(er) fra skiftet etter mora som ikke er blitt utløst ennå? Anders's datter Anne ble gift med Niels Pedersøn Schjelderup. Niels var sønn av biskop Peder Schjelderup i Trondheim, og sønnesønn av biskop Jens Pedersøn Schjelderup i Bergen. I Printz's samling i Riksarkivet finnes våpen for Helkand (samme som for Bendecke): Arm, 1 fra sky holder 1 krone. Våpenet har hjelm uten hjelmtegn.	Family: Anders Jensen Helkand / Karen Hansdatter, "Helkand" (F3340)
7184	Fra anmeldte dødsfall i Trondhjems Adresseavis, Søndag den 18de September 1910: Maskinist Oscar Bernhard Olsen, 48 aar.	Olsen, Oscar Bernhard (I1167)
7185	Fra annonse i Aftenposten 15.november 1898: Guttehjemmet Aug. Herm. Francke. Bazar til fordel for gjerningen afholdes i hjemmets nye bygning Kirkeveien 23 (ved Munthes gade) fra 21de novbr. Gaver modtages med taknemmelighed af... Blant de som har underskrevet står Fru Augusta Schøyen, Rosenborggd. 8.	Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
7186	Fra annonse i Dagsposten, Trondheim, onsdag 9.februar 1921: Fru Astrid Pedersen's bisættelse foregaar i Krematoriet paa Tilfredsheds kirkegaard torsdag den 10.februar kl.2.	Møller, Astrid "Pedersen" (I22881)
7187	Fra annonse i Fredriksstad Tilskuer 13.januar 1891: Karen Hiorth (elev af frk Ida Lie og fru Nissen) modtager elever i pianospill fra 12te januar. Annonse fra samme avis 24.februar 1891: Karen Hiorth modtager Elever i Pianospil, Begyndere og Viderekomne. Pris 1 Kr. pr. 1/1 Time, 70 Øre pr. 1/2 Time. Annonse i Fredriksstad Tilskuer 8.januar 1895: Karen Hiorth gjenoptager sine Musik- og Sanginformationer Torsdag den 17de Januar. Fra annonse i samme avis 27.august 1896: Karen Hiorth begynder sine Musik- og Sanginformationer den 1ste September.	Hiorth, Karen "Hansen" (I28)
7188	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F8861)
7189	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
7190	Fra annonsering i Trondhiems Kongelige allene privilegerede Adress-Contoirs Ugentlig Udgivende Efterretninger ved Commerce-Secreterer Rissen, som Forsendes med Posten Fredagen den 2 Julii 1773: Copulerede. Hr. Jens Schive og Frøken Matheson copulerede i Schognen. 1773 d: 22de Junii blev jeg Ægteviet med Sophia Chatarina Matheson. - Den 2.februar 1731 ble Jens Reinholtsen Schive født i Trondheim. Han ble døpt 7. samme måned i Nidarosdommen. Hans faddere var følgende; Commandant Motzfeldt, Raadmand Hagerup, Elias Woffert, furir Cancellie Raad ...., furir Cammer Raad .... og Madame Menke. Jens var yngst av syv barn til Reinholt Jenssen og Knerche Mattiasdatter Schive. Jens Reinholtsen Schive dimmiterte Trondheims Kathedralskole i 1750, og tok teologisk eksamen 3.juli 1756. I Dimisprækenen fikk Jens karakteren non contemnend. Han ble utnevnt til personlig kapellan for sokneprest Morten Lund i Overhalla den 24.september 1756, og ordinert 10.oktober(november) av biskop Nannestad i Trondheim, og var i samme egenskap en kort tid hos dennes ettermann i kallet, Jørgen Darre, inntil 1758, da utnevnt til residerende kapellan i samme kall. Jens var residerende kapellan i Orkdal fra 26.februar 1762, og prekte første gang i Svorkmo kirke 3.påskedag, 13.april, det året. Jens Reinholtsen Schive ble gift første gang 7.desember 1762 med Gjertru Dorthea von Jonstrup, datter av kaptein Joachim Fredrik von Jonstrup og Ellen Birgitte (født Møller). Hun ble drept, kvalt ihjel, av Elen Jonsdatter som havde undveget Tjenesten hos hende. De fikk et barn: 1. Ellen Bergitte, født oktober 1763 i Svorkmo annex i Orkdalen. Hun lå i vuggen ved siden av moren da hun ble kvalt ihjel. Ellen Bergitte ble gift 15.mars 1785, hjemmeviet i Vor Frue kirkes sokn med den ti år eldre Christian Andersen Lorch, kjøpmann og borger i Trondheim. Han døde i 1828. Huset Lorch sto som et av Trondheims første handelshus. Ellen Bergitte døde 25.oktober 1846 i Trondheim. Gården Svinsøya i Orkdal var eiet av en Ole, som måtte ut i pengelån hos Schiødt på Gjestvål, Lauritz Møller på Svorkmo og hos res.kap. Jens Schive. I 1773 kjøpte Ole gården Stubban av Schive for 2.700 riksdaler, som blir omtalt som en urimelig høy pris i Orkdalsboka, og igjen måtte Ole låne penger både hos Schive og andre. I 1776 var det så ille at gården ble eksekvert. Jens Schive møtte med krav på 2.883 riksdaler, noe underretten den 20.september 1773, hadde dømt Ole til å betale. Den enfoldige bonde Ole endte etterhvert som leilending, og senere ble han også husløs i 1783. Enkemann Jens ble gift for andre gang 27.november 1764 i Svorkmo kirke, viet av provsten Ole Ross, med sin første hustrus kusine, Marie Luisa Møller (1747-1772), datter av Lauritz Hansen Møller, og fikk gården Haugen med henne, men de hadde hus og bodde på Svorkmo. De fikk følgende barn sammen: 2. Gjertrud Dorthea, født 18.september 1765 på Svorkmo. Hun døde ung. 3. De fikk også en dødfødt sønn i 1766. 4. Reinholt Johannes Jenssen, født 26.desember 1767 i Svorkmo annex i Orkdalen. Han ble cand. theol.; I 1779 ble han elev ved Trondhjems Kathedralskole, og i 1787 begynte han på Københavns Universitet på det teologiske studiet. Teologisk eksamen tok han 13.juli 1795 med karakteren Haud contemnendus. Senere ble han proprietær til Elgeseter. Reinholt Johannes kom i besittelse av den gamle Klingenbergske eiendom ved skjøte av 29.april 1796, bare 29 år gammel, gjennom morens slektskap til Hans Fredrik Klingenberg. Han ble gift 26.juni 1800 på Elgeseter med sin to år yngre Adelgunde Christiane Gjertsen, enke etter nevnte Hans Fredrik Klingenberg. De fikk seks barn sammen. I november 1812 er han nevnt som Divisjonssjef ved det Trondhjemske Kystvern. Reinholt døde 17 år før sin kone den 2.juli 1835 på Elgeseter gård. 5. Laurits Møller Jenssen Schive ble født 30.august 1769 i Svorkmo annex i Orkdalen, kl.1 efter Middag. Han ble døpt 6.september samme året. Laurits tok dansk juridisk eksamen 13.november 1789, med karakter ei ubekvem. Han ble ved bestalling 5.juli 1797 ansatt som forstskriver ved Kongsberg sølvverk, og i 1803 som kasserer og skifteforvalter ved Modum blaaafarveverk. Laurits ble gift antakelig i København den 11.juli 1798 med Birthe Cathrine Snour, som var fem år yngre enn han. De fikk ti barn. Laurits ble enkemann i 1839, og døde selv den 27.september 1858 på Strømsgodset ved Drammen. Han ble begravet på Strømsø. Jens Reinholtsen Schive ble for tredje og siste gang den 22.juni 1773 med Sofie Catharina Matheson. Hun var født 29.juni 1752 på gården Øye i Melhus (eller i Trondheim). Hennes foreldre var Statius Jacob og Anne Fredrikke Matheson, og hun var yngst av fire søsken. Jens og Sofie Catharina fikk fem barn sammen: 6. Maria Lucia, født 17.april 1774 på Svorkmo annex i Orkdalen. Hun døde i 1786 i Svorkmo. 7. Knerche Dorthea, født på Svorkmo annex i Orkdalen, døpt 2.mai 1775 i Svorkmo kirke. Hun ble gift 15.mars 1795, hjemmeviet i Domkirkens sokn i Trondheim med daværende residerende kapellan, senere sokneprest Anders Isaksen Høyem, som døde efter 2 1/2 Aars vedvarende Sygdom, rørt af Slag og berøvet Fornuftens Brug. 8. Anne Fredrikke ble født 21.juni 1776 på Svorkmo annex i Orkdalen og døpt 8.august 1776 i Orkdalen kirke. Den 15.november 1797 ble hun hjemmeviet i Domkirkens sokn med den fjorten år eldre Elias Heltberg Lund, oberst og corpschef i Trondhjemske infanteribrigade. Han døde i 1824. Enke Anne Fredrikke døde den 20.juni 1851 på gården Minsås i Verdal. 9. Appolonia Catharina, født 8.september 1777 på Svorkmo annex i Orkdalen, ble gift med Christian Ludvig Pind, postmester i Larvik. Han var født i 1764 og døde i 1859, og da som enkemann. Appolonia Catharina døde 16.desember 1839 i Larvik. 10. Jensonetta Sophia, født 26.desember 1778, ca. 6 mnd. etter farens død, døde selv like etter fødselen. Hun ble begravet i Svorkmo kirke. I 1790 ga Jens Reinholtsen Schive ut en dansk bibelutgave med ætteførerit (familiebibelen arvet sønnen Lars (Laurits), og den finnes vistnok fortsatt i slekten (1947) og slektsnotater for hvert ledd er skrevet til). Om bibelutgaven Jens Reinholtsen Schive etterlot seg: Bibelen er trykket i København 1740, innbundet i sort chagrin med inskripsjonen H.M.M.D. 16.Oct.1760. Den har tilhørt sogneprest til Ørlandet, Hans Møller Meintz, onkel til både Schives første og andre hustru. I bibelen har Jens Reinholtsen Schive notert: Ao. 1731 d. 2den Febr. er fød Jens Schive. Faderen Reinholdt Schive, M: Knerche Jessen. Ao. 1762 blev Jeg gift med Gjertrud Dorethea von Jonstrup. Ao. 1763 d: 20 Octbr. er fød min Datter Ellen Birgitta Schive. Ao. 1764 d: 27 Nov: gift med Maria Luisa Møller. Ao. 1765 er fød Giertrud Dothea d: 18 Sept. Ao. 1766 er fød en Dødfød Søn. Ao. 1767 er fød den Anden Juule Dag en Søn Reinhold Johannes. Ao. 1769 er fød d: 30te Aug. Kl. 1 efter Middag en Søn Laurits Møller. Ao. 1747 d. 13de Janury er fød Maria Luisa Møller Kl. 1 om Natten. Faderen Laurits Møller, Mod. Apolona Müller. Ao. 1742 d. 3die Aug. er Martha Heints ne de Møller fød aar 1742. 1773 d: 22de Junii blev jeg Ægteviet med Sophia Chatarina Matheson. 1774 d: 17de April er min Datter Maria Lucia fød, død 1786. 1775 d: 2 Maj er min Datter Knerche Dorethea Døbt i Svorkmo Kierke. 1776 d: 21 July Fød Anne Fredriche døbt d: 8 Aug. i Ørchedallens K.: 1777 d: 8de September er fød min Datter Apollona Catharina. Her slutter presten Schives opptegnelser. Hans enke har tilføyd det yngste barnets fødsel - født etter farens død: 1778 d. 26 December Fød min Datter Jensonetta Sophia, Som døde og blev begraven i Svorchmo kierke. Sønnen Laurits Møller, har innført sin fars død: Aar 1778 den 28 Juni døde min Fader Jens Schive, res. Capellan til Ørkedalen. Jens, residerende kapellan Orkedalen, døde på Svorkmo hytteplass den 28.juni 1778.	Family: Jens Reinholtsen Schive / Sofie Catharina Jacobsdatter Matheson, "Schive" / "Tandberg" (F829)
7191	Fra Arbeider-Avisa, fredag 8.november 1963: ...allerede våren 1925 ble stiftet en kvinnegruppe på Selsbakk. og den første formannen i denne var Mari Hollum. Laget arbeidet godt en tid, men så dabbet interessen etter hvert av, og man så til slutt ingen grunn til å fortsette. I 1933, da så mange andre kvinnegrupper ble stiftet, kom det liv i arbeiderkvinnene på Selsbakk også, og etter initiativ av den daværende formannen i Selsbakk Arbeiderlag, Ragnar Lorentzen, ble det dannet en ny gruppe. På det første møtet valgte man Hærdis Lorentzen som formann. Under krigen ble det mer og mindre slutt på all foreningsvirksomhet, men i 1945 var det igjen Mari Hollum som tok fatt for å reorganisere laget...	Lorentzen, Ragnar (I73)
7192	Fra Arbeider-Avisa, torsdag 1.juli 1937: ...Telegrafist Atle Aune som i noen år har bestyrt jernbanestasjonen på Agle i Snåsa, er reist til Trondheim for å overta sin nye stilling som kontorist ved jernbanestasjonen her.	Aune, Atle (I839)
7193	Fra Arbeider-Avisa, torsdag 7.november 1940: Eiendomssalg: Skjøte fra Solveig Hansen v/verje Inga Aalberg til Arne Margido Johnsen på Bekkestuen 1 Strinda for 4.500 kr. Fra Adresseavisen, onsdag 27.september 1950: Skjøte fra Arne M. Johnsen til Ingeleiv Johnsen Lorentzen på Bekkestuen i Strinda for 8.000 kroner.	Johnsen, Arne Margido (I903)
7194	Fra Arbeiderbladet, lørdag 13.desember 1969: Tekstilingeniør, sivilingeniør Ørnulf Heiberg, Oslo, fyller 70 år måndag 15. desember. Han er født i Oslo, ble uteksaminert fra NTH kjemilinjen i 1923 og reiste samme år til USA. Han kom der tidlig inn i tekstilindustrien og ble sjefskjemiker og seinere produksjonsleder i Patterson, New Jersey. I 1930-åra kom han tilbake til Norge og var knyttet til Nydalen Compagnie og Teie Silkeveveri. Han utførte et stort planleggingsarbeid med sikte på å bygge et norsk bomullsspinneri i full internasjonal klasse, og selv om planene ikke ble realisert, har de ved sine ideer vært av stor betydning for norsk tekstilindustri. Heiberg reiste deretter til Canada der han planla og bygde et stort spinneri i Montreal og var dets daglige leder til han slo seg ned i Virginia som foreleser ved tekstilinstituttet der. Han drev også privat konsulentvirksomhet. På grunn av sviktende helbred kom han for et par år siden tilbake til Norge der hans rike erfaring og store kunnskapsmengde er kommet norske tekstilbedrifter til gode.	Heiberg, Ørnulf (I2667)
7195	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22365)
7196	Fra Askevold ble Fredrik på foranledning av biskop Ole Tiedemann, og uten å ha søkt om forflytning, utnevnt til sokneprest ved Nykirken 30.mars 1760. Utnevnelsen kom uventet, og Fredrik hadde mest lyst til å søke seg fritatt, men etter inntrengende brev fra biskopen ga han etter. To år senere ble han utnevnt til biskop over Bergens stift.	Hansen Arentz, Fredrik (I2325)
7197	Fra Aura Avis, tirsdag 1.april 2014: Kjellmod Vada, Tønsberg, er død, 91 år gammel. Bisettelse fra Sem kirke fredag 4.april.	Vada, Kjellmod (I5391)
7198	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I3089)
7199	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20716)
7200	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I845)