Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes


Matches 801 to 850 of 17,413

      «Prev «1 ... 13 14 15 16 17 18 19 20 21 ... 349» Next»

 #   Notes   Linked to 
801 Abbey of Prum. av Franken, Lothar (Lothaire) "Lothar 1" (I3638)
 
802 Abbott Maurice Loy, Jr., 68, of Harrisburg, died unexpectedly on Tuesday, July 5, 2011, at his home.
Abbott was the owner-operator of Beer King, in the Uptown Plaza. He had a lifetime love of golf and was a member of various community and social organizations.
He was born November 5, 1942, in Harrisburg, to the late Maurice Abbott and Josephine Frances (Cowden) Loy, Sr. He was preceded in death by his wife, Joy D. (Wicker) Loy and son, Jeffrey A. Loy.
He is survived by a brother, Brian A. Loy of Mechanicsburg and three sisters, Marilyn A. Loy of Enhaut, Joselyn A. Stahl of Lancaster, and Susan A. Loy of New Cumberland.
Viewing will be from 10 a.m., until funeral services at 11a.m., Monday, at Parthemore Funeral Home, New Cumberland. Burial will follow in Mt. Olivet Cemetery, Fairview Twp.

Published in Patriot-News from July 8 to July 10, 2011 
Loy, Abbott Maurice (I25834)
 
803 Abel ble valgt til konge og kronet sammen med sin dronning i Roskilde 1.november 1250.

Under en ekspedisjon mot friserne for å tvinge igjennom skattekrav, led Abel nederlag, og ble drept under flukt 29.juni 1252 ved Husum Bro ut for halvøya Ejdersted.

Da Abel ble drept oppholdt hans eldste og halvvoksne sønn Valdemar seg i Frankrike. Han skyndte seg hjem for å overta kronen, men ble arrestert av erkebiskopen av Køln, Konrad Lotharsen av Ahr-Hochstaden. Her ble han holdt som fange, inntil de schauenburgske grever av Holsten betalte løsepengene for ham i 1253.
Da han kom til Danmark, var Abels lillebror Kristoffer imidlertid blitt valgt til konge. Herved var grunnen lagt for en strid mellom den eldre og yngre linje av kongehuset, som kom til at vare i flere årtier.
Kristoffer ble kronet i Lund Domkirke 1.juledag 1252.

Etter Abels død gikk hans enke dronning Mechthilde i kloster, men forlot det senere igen.
I 1261 giftet hun seg på ny, denne gang med Birger Jarl av Sverige. 
Valdemarsen av Danmark, Abel (I4927)
 
804 Abel var enke etter Jacob Nielsen (Barfod) når hun giftet seg med Erik. Family: Erik Eriksen Blix / Abel Frandsdatter Frøling (F2906)
 
805 Abel, nest eldste sønn av Valdemar og Bengjerd, ble gift med Mechtilde, datter av Adolf 4 av Holstein.

Abel var innsatt av faren til hertug av Sønderjylland i 1232 og med ekteskapet med Mechthilde, som var inngått mot farens vilje, kom han i motsetningsforhold til Erik.

Det var i 1237 at Abel giftet seg med Mechthilde, datter aa grev Adolf 4. av Holsten.
Da Adolf 4. trakk seg tilbake til et franciskansk kloster samme år, var Abel i flere år formynder for sine mindreårige svogere Johan og Gerhard.

På grund af Mechthildes afstamning bidrog ægteskabet til stor holstensk indflydelse på Abels og den senere Abelslægts sønderjyske hertugdømme.

Som hertug af Slesvig kom Abel i strid med sin bror Erik Plogpenning.

Ved Valdemar Seiers død i 1241 ble Abels bror, Erik, konge etter deres far. I de følgende år lå Abel i strid med sin storebror for at oppnå større uavhengighet for sitt sønderjyske hertugdømme. Det var anledningen til en mangeårig borgerkrig, hvor blant andet Randers ble brent av Abels tropper.

Stridighetene fortsatte inntil Abel og Eriks søster Markgrevinde Sophie av Brandenburg forhandlet på plass en skrøpelig våpenhvile.

Kong Erik Plogpenning ble drept i 1250, under et besøk hos Abel, og Abel ble mistenkt for at stå bak. Abel bedyret sin uskyld i Erik`s død og avla ed sammen med 24 av sine riddere ved landstinget i Viborg. Deretter ble Abel hyllet som konge.

På grunn av mordet på broren ble følgende vers diktet om kong Abel:

Abel af navn,
Kain af gavn. 
Valdemarsen av Danmark, Abel (I4927)
 
806 Abele Svanning er beskrevet som både smukk og begavet, og som nød anseelse. Hun var enke etter den kjente medisinprofessor og forstander ved Sorø skole, dr. Anders Christensen. Family: Hans Olufsen Mechlenburg / Abele Svanning (F10353)
 
807 Abelone var husholderske hos en gammel rik enke i et herskapshus i hovedgaten i Molde. Karoline var tjenestepike samme sted.

På våren 1867 dør enkemadam Maren Regisia Mahle, og både Abelone og Karoline var nå uten arbeid.

Abelone var nå 70 år og pensjonist, og leide seg et rom i byen. Karoline valgte da å reise nordover til Vardø. 
Høyem, Abelone Johanna (I1454)
 
808 Abelone var husholderske hos en gammel rik enke i et herskapshus i hovedgaten i Molde. Karoline var tjenestepike samme sted.

På våren 1867 dør enkemadam Maren Regisia Mahle, og både Abelone og Karoline var nå uten arbeid.

Abelone var nå 70 år og pensjonist, og leide seg et rom i byen. Karoline valgte da å reise nordover til Vardø. 
Monsen, Karoline Johanne Krantz "Bertheussen" (I20380)
 
809 Abigael ble gift senere med Westgård. Family: Jonas Angell Jørgensen Bernhoft / Johanna Abigael Lemvig, "Bernhoft" / "Westgård" (F1437)
 
810 Absalon Pedersen Beyer skriver i sin dagbok under 19.februar 1572:

Natten til den 20 dag Februarij ved tre slet om natten døde Carnelius borgemesters søn i Trondhiem her vdi byen hos sin søster Anna, Giert Borgersøns.
Same tid døde och hustru Synniue, Oluff Maansons hustru, Kirstines moder, Oluff Sögns hustru, hues dotter for Cornelius skulde hafft til hustrw, han skulde oc haffd Marine Fransis dotter, men det slo aff igjen, han hafde oc giuit henne goffuer.

Cornelius døde altså kl.3 natt til 20.februar 1572 i Bergen hos sin søster Anna. Tydeligvis hadde han fridd til en datter av Oluf Sögn, og dennes kone Kristine, hvis mor Synnøve døde omtrent samtidig med Cornelius.

Marine Fransdatter hadde vel gitt han kurven.

Cornelius døde mest sannsynlig ugift. 
Adriansen Falkener, Cornelius (I2062)
 
811 Absalon Pedersen Beyer skriver i sin dagbok under datoen 12.oktober 1567:

Døde noch en aff Adrians søner, som er borgemester vdi Trondhiem... 
Adriansen Falkener, NN (I6003)
 
812 Absalon Pederssen omtaler biskop Jens Schjeldrup som en jydsk mann. Pedersen Schjelderup, Jens (I1897)
 
813 Absalon Pedersson Beyer ble tidlig foreldreløs, og da han var 6 år gammel sendte onkelen ham til Bergen for å begynne på den lærde skole, der han gikk til han var 12-15 år.

Biskop Gjeble Pedersson, som var Norges første protestantiske biskop, la merke til hans begavelse, og tok ham til seg som sin egen.

Gjeble Pederssøn ble født ca.1490 på Helgeland. Etter noen studieår i utlandet, hvor han tok magistergraden, slo han seg ned i Bergen. Først virket han som magister og leder for den lærde skolen (forløper for Kathedralskolen).
I 1518 ble han kannik og prest ved Maria-kirken. I 1536 ble Gjeble Pederssøn valgt til katolsk biskop i Bergen. Men han rakk ikke å bli innviet i dette embete før reformasjonen var et faktum. I spissen for domkapitlet sitt sluttet han seg til kong Kristian 3's kirkepolitikk. I 1537 ble han så innviet til Bergens første protestantiske biskop.

Gjeble Pederssøn var på mange måter en mann forut for sin tid. Sett i lys av at han var utnevnt, først til katolsk og senere til protestantisk biskop, skulle en tro at han var en kontroversiell person i det gamle Bergen. Men han var tvert imot en høyt aktet mann i sin samtid. Noen fanatisk anti-katolikk ble han aldri. Han for lempelig frem. På en klok og heldig måte fikk han innført den nye kirkeorden i Bergen Stift. Kongen satte ham meget høyt og lønnet ham rikelig.

Gjeble Pederssøn brukte sine inntekter til å drive latinskolen. Her arbeidet han for å utdanne luthersk opplærte og humanistisk dannede geistlige i Norge. I det hele tok biskopen seg av kirkens skole med stor kjærlighet og interesse. Undertiden drev han selv undervisningen. Han sørget for skolemestrene og sikret dem bedre inntekter. Dessuten hjalp og støttet han fremmelige elever, både under skolegangen og senere, når de reiste til København for å studere. Så sant han kunne, hjalp han dem også når de etter endt utdannelse søkte prestekall. Bispegården hans var et fristed for evnerik ungdom.

I 1555 ble Gjeble Pederssøn rammet av slag og søkte derfor om å få gå av. Men kongen svarte at han skulle beholde sitt embete så lenge han levde. 2 år senere døde han.

Gjeble Pederssøn, som var ugift, var som nevnt velgjører for mange unge, begavede menn. En av dem, Absalon Beyer, ble hans pleiesønn. Ung og foreldreløs ble han sendt til Bergen av en onkel, som fikk ham opptatt som elev ved latinskolen i 1534. Her tok biskopen seg av ham og sendte ham senere til København og Wittenberg for å studere. 
Pedersen Beyer, Absalon (I3248)
 
814 Absalon Pederssøn skildrer Peder Simonssøn som en smuk lærder mand.

Imidlertid blev dog hans prestelige virksomhed gjennem hele hans embedstid kun en bisag lige overfor den gjerning, der helt optog hans tid og kræfter, og som han røgtede med stor dyktighed, nemlig stillingen som domkapitlets forretningsfører En og anden gang var han vel på sin prestegaard paa Fane.
Men den meste tid opholdt han sig i Bergen, hvor han boede i sit efter faderen arvede hus.
Derfor ser man også, at de fleste af hans børn blev døbte i Bergen, og at alle skriftlige dokumenter, der vides at være utstedte af ham, er daterede i denne by.

Som medlem af Bergens domkapitel sees han at have deltaget i alle dettes møder, enten der forhandledes om økonomiske spørgsmaal, eller det dømtes i ekteskabssager, ligesom det selvfølgelig var gjennem han, at der blev sendt pengehjelp til studerende i udlandet.

Baade i kraft af sin stilling og sin dygtighet var Peder Simossøn en almenagtet mand.

Da Geble Pederssøn havde faaet sit slaganfald i august 1555, sendte han ham og Nils Henrikssøn paa Voss til Danmark for at faa kongen til at udnevne en ny biskop.

Fra Absalon Beyers dagbok:

1562:

April:

VII. Var Byspen med mig, her Peder Simenson, her Matz Schøtte, her Matz Tierp, bag altarit, der wiste vi Jacob Christiernson sine vidnesbyrd som hand hafde vdgiuit paa Latine, saa at de vore vrange baade i skrifft, grammatica, oc mening.

XV. Bleff det beslutted paa Bergenhus i Erlige mends neruerelse Erick Rosenkrantz Slotzherre, doctor Jensis Superintendent, Mattz Størsons lagmand m. Absolon Lesemester, her Michels Sogneprest her Peder Simenson procurator Capituli at saa skal her effter holdis oc handles med Bergens Scholemester som effter denne dag det embede bruge skal, Først at hand skal haffue en taxset løn, som skal annamis af Scholens renthe oc foruendis vdi penninge, oc siden gifuis Scholemesteren effter leylig-
heden paa tuenne Terminer som er Sancte Michels tid oc paaske.
Item huad heller hand skal haffue det vdi vare heller penninge skal hand raade faare som renthen opbær, med Byspens oc Capitels samtycke. Framdelis der som hand er icke saa duelig och skickelig vdi alle de parter som hans embede, lerdom och leffnit er anrørendis effter kongens Ordinantz, heller vdi annen maade, vere sig geistlige heller verslige sager, som hand billich kunde straffes aff Byspen och Capitelit. da ville vi haffue oss det forbeholden, at hand skal strax afstaa same Schole, och giffuis hannom for den tid hand haffuer tient effter leyligheden, Oc icke at bide enthen til S. Michels tid heller paaske.
Same aar oc dag, var det forhandled att her Peder Simenson Cannick oc quæstor Capituli, skal vdi dette tilkommendis aar 1562 giffue en tax som er femti daler aff den ganske Scholens renthe til Scholemesteren, baade vdi vis och wuis renthe. Oc hues aabodsfald, som til kan falle effter Laagen, skal halff parten falle til forne her Peder, oc halff til gaarden, Item er det saa at
warene kand falle vdaff, da skal der forhandles saa med her Peder, at hand skall ingen skade haffue der aff, effterdi at varene er regnit paa det høgeste som er løben fore sex gyllen, oc huden fore tre gyllen, men vdi dette aar skal han haue det paa en forsøgelsse.
Same Aar, dag, oc tid vdi forne mends neruerelsse var det
besluted att alle Echteskabs sager skulle forhandles her effther paa fire besynderlige tider som er først

.1. Medfaste.
.2. Lagtingit om sommeren.
.3. S. Olluffs tid for Nordfare oc andre.
.4. Den første søndag vdi Aduent.

Saa at til desse forskreffne tider skulle alle folck som haffue echteskabs sager at vdrette komme saa vel aff bygden ssom aff Byen.

I 1565 fulgte han Erik Rosenkrands til Stavanger for at være ham til hjælp ved ordningen af de kirkelige forhold der.

I 1569, da han holdt barselgilde paa Fane prestegaard havde han blandt sine gjester baade lensherren og biskopen.

Med hensyn til Peder Simonssøns private forhold er det at merke, at hans prestegaard paa Fane nedbrændte i begynnelsen af 1580 eller slutningen af 1579.

Hans gaard i Bergen led i 1565 nogen skade, idet der kom ild i et nabohus. Under branden i 1582 gik den helt op i flammene og blev ikke gjenopbygget i hans levetid.

Kapellaner under Peder Crag:

Da, som ovenfor oplyst, Peder Simonssøn for det meste boede i Bergen maate han altid holde en kapellan paa Fane til at udføre den prestelige tjeneste. Følgende af disse kapellaner kjendes:

Engelbrigt Pedersøn, ordineret til prest i 1566.

Nils Hjelte, ordinert til Peder Simonssøns kapellan 1569.

Nils Bugge, ordinert til kapellan på Fane i 1570.

Jacob T. Larsen (Fana Bygdebok, 1. Fra de eldste tider til 1665. Utgitt 1980. Side 351, Sogneprest på Fana):

Når Hermod Hjellestad hevder at Peder Simonssøn - vart heile levetidi si knytt til byen - er det neppe riktig, (Fana I, side 404) (anm: Hjellestad synes å ha hentet dette synet fra Bang, se ovenfor).
Rett nok hadde han hus i byen. Huset hadde tilhørt faren, senere bodde moren der til hun døde i 1567. Senere var huset bortleid til borgere i byen. Allerede i 1562 hører vi om her Peders hus på Fana.

Vi vet også at herr Peder døde og blev gravlagt på Fana omkring årsskiftet 1580/81, noe som ytterligere bekrefter at han levde og virket på Fana. 
Simonsen Krag, Peder (Per) (I3303)
 
815 Acacia Park Cemetery and Mausoleum. Petersen, Lawrence Armand (I1325)
 
816 Acacia Park Cemetery and Mausoleum. Fell, Stanley H. (I2976)
 
817 Acacia Park Cemetery and Mausoleum. Sparks, Olga Henrietta Adeline "Fell" (I2970)
 
818 Acacia Park Cemetery and Mausoleum. Sparks, Eleanor Ann (I2972)
 
819 Acacia Park Cemetery and Mausoleum. Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
 
820 Acacia Park Cemetery and Mausoleum. Robertsen, Ragna Eline "Lorentzen" (I2618)
 
821 Acacia Park. Larsen, Laura "Zinow" (I7564)
 
822 According to earlier sources, Dobrawa urged her husband Mieszko 1 of Poland to accept baptism in 966, the year after their marriage. Modern historians believe, however, that the change of religion by Mieszko was one of the points discussed in the Polish-Bohemian agreement concluded soon before his marriage with Dobrawa. Her role in his conversion is not considered now to be as important as it is often represented in medieval chronicles.

In the second half of 964 an alliance between Boleslav 1 the Cruel, Duke of Bohemia, and Mieszko 1 of Poland was concluded. In order to consolidate the agreement, in 965 Boleslav 1's daughter Dobrawa was married to Mieszko 1. There was a difference of religion between the spouses; she was a Christian, he was a pagan.

Two independent sources attribute Dobrawa's important role in the conversion to Christianity of Mieszko 1 and Poland. The first is the chronicles of Thietmar, who was born two years before the death of Dobrawa. He wrote that the Bohemian princess tried to persuade her husband to accept Christianity (even at the cost of breaking their marriage and with it the Polish-Bohemian Alliance). It the end, she finally obtained the conversion of Mieszko 1 and with him, of all Poland.
In turn, the 12th century chronicler Gallus Anonymus says that Dobrawa came to Poland surrounded by secular and religious dignitaries. She agreed to marry Mieszko I providing that he was baptized. The Polish ruler accepted, and only then was able to marry the Bohemian princess.
However, modern historians allege that the baptism of Mieszko I was dictated by political benefits and should not be attributed to any action of Dobrawa, who according to them had virtually no role in the conversion of her husband. They note that the conversion of Mieszko 1 thanks to Dobrawa formed part of the tradition of the Church which stressed the conversion of Pagan rulers through the influence of women.
On the other hand, literature doesn't refuse to give Dobrawa a significant role in the Christianization of the Poles. In her wedding procession, she arrived to Poland with Christian clergymen, among them possibly Jordan, the first Bishop of Poland (since 968).

Tradition attributes to Dobrawa the establishment of the Holy Trinity and St. Wit Churches in Gniezno and the Church of the Virgin Mary in Ostrow Tumski, Poznan.
Dobrawa's marriage cemented the alliance of Mieszko 1 with Bohemia, which continued even after her death. On 21 September 967 Mieszko 1 was assisted by Bohemians in the decisive Battle against the Volinians led by Wichmann the Younger.

When, after the death of Emperor Otto 1 in 973, a struggle for the supremacy in Germany began, both Dobrawa's husband and brother Boleslav II the Pious, Duke of Bohemia, supported the same candidate for the German throne, Duke Henry 2 of Bavaria.

The marriage of Mieszko 1 and Dobrawa produced 3 children:

1. Boleslaw 1 the Brave (Chrobry) (b. 967 - d. 17 June 1025).

2. A daughter, perhaps named Swietoslawa, perhaps identical to the legendary Sigrid the Haughty (b. 968/72 - d. ca. 1016), perhaps married firstly with Eric the Victorious, King of Sweden, and later wife of Sweyn Forkbeard, King of Denmark, by whom she is said to have been mother of Canute the Great, King of Denmark, Norway and England.

3. Gunhilda of Poland, who married Swyen 1 Forkbeard, King of Denmark and England 
Family: Mieszko av Polen, "Mieszko 1" / Dobrawa (Doubravka) av Böhmen (F2460)
 
823 According to legend rendered by the medieval chronicler Cosmas of Prague, Duke Oldrich about 1002 married a peasant girl known as Bozena, daughter of Kresina, after discarding his first wife on the grounds that they were childless.

Together they had a son:

Bretislaus 1 (1002/1005–1055), Duke of Bohemia from 1035 until his death.
Though his parents were married, Bretislaus remained an illegitimate heir. He nevertheless was able to succeed to the Bohemian throne as sole descendant of his grandfather Duke Boleslaus 2. 
Family: Udalrik (Oldrich) av Böhmen, "Udalrik 1" / Bozena (F2492)
 
824 According to the newspaper account of his son Heinrich's retirement from Standard Oil, he was connected with it (the oil business) as early as 1864 at Humboldt, Pa. Later, he moved to Brooklyn to become oil treater at the Sone and Fleming plant...

The Humboldt refinery was located near Plumer in Venango County, Pennsylvania, south of Titusville.

In the 1866-1867 Jersey City Directory, he is listed for the first time as Frederick, oil refiner, h r 364 S Sixth.

In the 1870 Census, he is enumerated in (Greenpoint) Kings County, New York as - Wrager - with wife - Dinah - (this should have read Catherine; in what would appear to be an enumerator error, Catherine was listed as the same name as the wife at the previous address) and sons Henry and Frederick, daughter Minnie (Wilhelmina).

In 1880 Census, he is identifed as employed as - oil refiner - living at 105 Diamond Avenue, Brooklyn.

In 1900 Census, he is employed as - Saloonkeeper - with sons Henry, John and Albert as - Yachtsmen - son Charles as - housecarpenter - and Otto as - Boatsman - living at 130 Communipaw Avenue, Jersey City.

In 1910 Census, he is - Saloonkeeper - with wife Mader. In the 1900 Census, a Mater Weber, servant, is listed. Apparently they married between 1900 and 1910. 
Wrege, Friedrich Wilhelm Anton (I8773)
 
825 According to the State of Hawaii, the Association of the Free Lutheran Congregations, and the Waikiki Beach Gathering.

From Brady January 2nd 2020:

Barefoot and board shorts I leap off a 50-foot cliff under the hot Hawai’i sun free-falling forever above the crystal clear waters. This is living life to the fullest for me.

Jesus came into our world so that we may have life and have it to the fullest. Are you living life to the fullest?

A favorite quote of mine from Charles Spurgeon is a little faith will bring your soul to heaven; a great faith will bring heaven to your soul. Do you have confidence God will do great things?

I think a great faith and a full life are very connected. We can accept Jesus as savior then easily coast through life waiting for heaven or we can realize there’s more. We have the power of the Holy Spirit living inside of us bringing heaven to our souls allowing us to live life to fullest right now as His kingdom comes and His will is done. Let’s bring heaven down to Earth believing God is who He says He is and will do what He says He is going to do.

Can God plant a Free Lutheran church in Hawai’i? He did.
Can God finally build the Free Lutheran Bible College a gym? He’s doing it.
Can God plant 15 new Free Lutheran churches in the next five years? He will.

In order to reach people who have never been reached before we have to do things that have never been done before. Let’s take risks following the Spirit having great faith God will come through.

At the Waikiki Beach Gathering this fall we hosted our first ever “One Night with the King” fine dining banquet and live entertainment event for the homeless. Our church had never put on an event of this size before and we had zero money to pull it off, but we knew the Spirit was leading and God would come through.

God provided us with a spoken word poet, a stand up comedian, a Nashville singer/songwriter, and thousands of dollars for the event. The Pavilion Church of Nashville, Tennessee partnered with us sending eight young adults and their lead pastor to help us out. On the day of the banquet we prayed for 50 homeless people to attend and 45 came! We washed their feet, they enjoyed a three-course meal, and three people accepted Jesus as their Savior. We made a great impact in our community and now many of the homeless people are a part of the Gathering. God came through!

When we trust in the Lord with all of our heart we are living life to the fullest. Let’s follow the Spirit’s leading being open to change and trying new things. Let’s pray for big things because with God all things are possible. Let’s step out in faith jumping off the cliff into the oceans of God’s grace knowing He will do great things! 
Arneson, Brady (I10243)
 
826 Adalard is mentioned in documents from between the years 872 and 890 as Count in Metz and Mozelgau. Also in the years 878 to 890 he is referred to as the lay abbot of Echternach. On the basis of onomastics, and because before him this monastery was owned by Adalard the Seneschal, it is assumed that Adalard 2. is his son.
His wife's name is listed as Adalarda in some sources. On the basis of onomastic data the historian Eduard Hlawitschka believes that his wife Adalarda was the daughter of Matfrida 2., count of Ayfelgau. Their children were:

1. Stephen (d.aft.900), Count of Chamonix and Bidgau.

2. Gerhard (Gerard) 1. (c.870/875–22.juni 910), count of Metz from 890.

3. Matfried (d.19august ca.930), Count of Metz.

4. Richert (Richer) (d.23.juli 945), abbot of Prüm 899, Bishop of Liège 920. 
av Metz, Adalhard "Adalhard 2." (I26236)
 
827 Adalbert 1, greve av Ballenstedt (ca 970) var namsmann (tysk: Vogt) av Hagenrode (idag: Alexisbad) og Nienburg, og er den første sporbare av slekten Askanier.

Navnet på faren til Escio er ikke sikker. Adalbert er mulig navn. Navnet på mor, Hidda, er også gjetning.

Esiko's søsken var trolig:

Uta, gift med Ekkehard 2 (Markgreve av Meißen), også kjent som Uta av Naumburg.
Dietrich, prost av Ballenstedt.
Ludolf, munk til Corvey.
Hazecha, abbedisse til Gernrode.

Kilder:
Assing Helmut: Die frühen Askanier und ihre Frauen. Kulturstiftung Bernburg 2002, ISBN 978-3-9805532-9-2.
Thiele, Andreas: Erzählende genealogische Stammtafeln zur europäischen Geschichte Band I, Teilband 1. R. G. Fischer Verlag Frankfurt/Main 1993, ISBN 978-3-89406-460-0.
Hermann Wäschke: Geschichte Anhalts von den Anfängen bis zum Ausgang des Mittelalters. Otto Schulze Verlag, Cöthen 1912. 
av Ballenstedt, Adalbert (Albrecht) "Adalbert 1" (I3508)
 
828 Adalbert 2, Count of Ballenstedt (c.1030 – 1076/83) was a member of the House of Ascania and was Graf in Saxony and Vogt of Nienburg Abbey.

Adelbert was born at Ballenstedt in Eastphalia, the son of Esiko, Count of Ballenstedt and his wife Mathilde, probably a daughter of Duke Herman 2 of Swabia.

About 1068 he married Adelheid, daughter of Margrave Otto 1 of Meissen and his wife Adele. Their two sons were Otto the Rich and Siegfried of Orlamünde, later Count Palatine of the Rhine.

According to chronicler Lambert of Hersfeld, Adalbert supported Margrave Dedi 1 of the Saxon Eastern March in his 1069 conflict with King Henry 4. Dedi from the House of Wettin had married Adalbert's mother-in-law Adele, widow since 1067, and claimed the possessions of her deceased husband Otto of Meissen. Both had to surrender in short order, Adalbert however remained a fierce opponent of the king. From 1073 on he participated in the Great Saxon Revolt under Otto of Nordheim for which he was arrested in 1075. Even after his release he backed antiking Rudolf of Rheinfelden until he was finally killed in a feud at Westdorf near Aschersleben by one of Henry's liegemen.

Adalbert's widow married Count Palatine Hermann 2 of Lotharingia from the Ezzonid dynasty and – in her third marriage – Count Palatine Henry of Laach from the House of Luxembourg, father of her son Siegfried. 
av Ballenstädt, Albrecht (Adalbert) "Adalbert 2." (I3502)
 
829 Adalsteins mor het Egwina og var først kjent som ei fattig datter av en gjeter.
Edvard den eldre ble forelsket i henne. Det ble derfor stilt spørsmåltegn om Adalstein rettslig kunne bli konge ettersom han ikke var blitt født innenfor ekteskap, og tillegg var morens ætt ikke god nok.
Seinere ble moren skildret som - ei dame av adelsslekt. 
Egwina (Egwyn) (I6622)
 
830 Adam Berent var Korporal ved Bahuske regiment den 3.juli 1644.

Han var Sergeant ved samme regiment den 24.juli 1657.

Han ble fenrik samme år den 26.oktober.

Senere var han Løytnant ved Akershus nasjonale infanteriregiment den 25.august 1658.

Under Gyldenløvefeiden hadde han intendantstilling ved Coucherons regiment fra 1676, han stod der den 1.juni, men fra 17.mai 1679 var han igjen plassert ved Akershus regiment, hvor han sees lønnet til Gyldenløvefeidens slutt den 30.september 1679.

Han var også med ved Marstrands erobring i juli 1677. 
Berent, Adam (I10913)
 
831 Adam bodde tidligere på Slemmestad.

Han fikk gården Villingstad i Røyken for sin innsats i krigen mot svenskene (iflg tingbok for Lier, Røyken og Hurum 1686). 
Berent, Adam (I10913)
 
832 Adam giftet seg den 1.januar 1743 i Røyken kirke med enken Kari Svendsdatter Follestad.
De var barnløse.

Adam var bosatt på Selvig i Hurum ved sitt første ekteskap. 
Family: Adam Michelsen Auke, "Follestad" / Kari Svendsdatter Follestad (F4530)
 
833 Adam Hiorth eide gården Frydenberg på Hasle i Oslo fra ca.1860. Ei gate her er oppkalt etter ham, Adam Hiorths vei.

Fra folketellingen i 1865:

Fabrikejer, selvejer Adam Hjorth og hans kone Soffie Hjorth f.Sommerfelt, samt barna (alle født i Aker):

Vilhelm, 16 år.

Marie, 14 år.

Kristian, 12 år.

Sigurd, 10 år.

Olaf, 8 år.

Lovise, 4 år.

Adam, 2 år.

Det er også registrert flere tjenestefolk på Frydenberg i 1865.

Sønnen Christian Hiorth lot i 1879 bygge den staselige villaen Fagertun i Nordliveien 4 like ved. 
Hiorth, Adam Severin (I9775)
 
834 Adam Hiorth var en av pionerene i oppbyggingen av tekstilindustrien i Norge på midten av 1800-tallet.

Hiorth vokste opp i Drammen og gikk på latinskolen i byen, men sluttet i 14-årsalderen på grunn av foreldrenes anstrengte økonomi. Året etter ble han ansatt hos manufaktur- og bokhandler P.J. Hoppe i Kristiania. I løpet av de 7 år Hiorth var ansatt hos Hoppe, opparbeidet han seg en stadig mer betrodd stilling. Han ble gitt tid til å lese og lærte seg engelsk og fransk, som var nødvendig for å kunne bli handelsborger.

I 1836 tok Hiorth den nødvendige eksamen, og 1840 fikk han handelsborgerskap med dispensasjon fra kravene om minstealder og tjenestetid; allerede 1837 hadde han sammen med P.A. Ziener opprettet en agenturforretning for kolonial- og manufakturvarer.
I 1841 var han en av stifterne av den innflytelsesrike foreningen Handelens Venner, og han var foreningens første bibliotekar.

Importen av bomullsgarn og bomullstøyer til Norge hadde rundt 1840 fått et så stort omfang at det ble økonomisk interessant å erstatte importen med innenlandsk produksjon. Tollsatsene for import av råbomull var lave, mens satsene på importert bomullsgarn var høye. Dette kombinert med billig vannkraft som drivkraft gav grunnlag for lønnsom produksjon av bomullsgarn, forutsatt at det var mulig å skaffe maskiner og fagfolk.

Storbritannia var på denne tiden verdens ledende nasjon innen tekstilteknologi og Manchester den ledende tekstilbyen. Britiske myndigheter hadde gjennom en årrekke hatt strenge regler for eksport av tekstilmaskiner, men i 1843 ble eksportforbudet opphevet.
Etter dette drog flere nordmenn til Storbritannia for å kjøpe tekstilteknologi, og Hiorth var en av de første.

Allerede i sin tid hos kjøpmann Hoppe hadde han kommet i kontakt med tekstilprodusenter i Manchester, og etter et besøk i Manchester og Lancashire i 1843 utformet han planer for et moderne bomullsspinneri i hovedstaden. Men kapitalbehovet var stort, og Hiorth trengte samarbeidspartnere som torde satse på hans plan. Han visste at en rekke britiske maskinverksteder var villige til å selge komplette teknologiske pakkeløsninger: Leverandøren påtok seg å prosjektere bomullsspinneri, sørge for det riktige antall maskiner, fagfolk til å installere dem på stedet i Norge og om nødvendig også stå for driften når spinneriet kom i gang samt lære opp nordmenn i det nye faget.

Grosserer Hans Gulbranson, fogd Ole Gjerdrum og ingeniør og senere havnedirektør Oluf N. Roll hadde alle tro på prosjektet, og i 1845 dannet de et interessentskap sammen med Hiorth. Det ble kjøpt grunn og rettigheter til fossefall i Nydalen i Vestre Aker. Deretter drog Hiorth igjen til Manchester, denne gang for å sette seg inn i spinnerifaget, kjøpe de nødvendige maskiner og engasjere briter til å montere dem og stå for driften av den nye fabrikken. Briten Hargreaves Jameson ble ansatt som spinnerimester. Under Hiorths opphold i Manchester traff han Knud Graah fra Kristiania, som var ute i samme ærend.

Etter å ha lært spinneriteknikk i Manchester i Storbritannia, grunnla Adam Hiorth i 1845 Nydalens Bomuldsspinderi, ved Akerselva noen kilometer nord for Kristiania, sammen med foged Ole Gjerdrum (fetter av hans framtidige kone), grosserer Hans Gulbranson og ingeniør Oluf N. Roll.

De første fabrikkbygningene i Nydalen ble oppført av ingeniør Roll. Da driften tok til i 1847, hadde spinneriet 7.000 spindler.
Gulbranson var disponent og Hiorth fabrikkbestyrer. Driften gikk godt. I 1852 ble det oppført et garnblekeri, og i 1856 ble det bygd et nytt spinneri med 14.000 spindler. Arbeidsstyrken var på dette tidspunkt kommet opp i 450 personer, og bedriften ble skattlagt for en inntekt på 70.000 spesidaler.
I 1867 ble interessentskapet omdannet til et aksjeselskap med navnet Nydalens Compagnie.

I løpet av 1850-årene økte antall fabrikker langs Akerselva, og det ble behov for å koordinere de enkelte eieres interesser, ikke minst når det gjaldt anvendelsen av fossekraften. I 1857 var Hiorth med på å stifte Akerselvens Brukseierforening.

En rekke av utlendingene som besøkte Manchester i første halvdel av 1800-tallet, var imponert over den nye teknologien, men følte avsky for arbeidsforholdene i fabrikkene og de sosiale boforholdene. Flere industrigründere valgte å bygge sine fabrikker i landlige omgivelser i hjemlandet og med bedre boliger for sine ansatte enn det de hadde sett i Storbritannia. Til gjengjeld forventet de takknemlighet og lojalitet fra sine arbeidere.
Adam Hiorth tilhørte den nye kategorien av paternalistiske bedriftsledere. Rundt fabrikken i Nydalen ble det bygd arbeiderboliger, og det utviklet seg et eget sosialt system noe forskjellig fra det som var å finne i fabrikkene nede i byen. Men forskjellen til arbeidsforholdene i dagens fabrikker var likevel enorm, f.eks. var barnearbeid vanlig til det ble forbudt ved lov 1892.

Adam Hiorth var fabrikkbestyrer i perioden 1845–1860. Etter at driften ved fabrikken var kommet i godt gjenge, valgte Hiorth å gå av som fabrikkbestyrer 1860, men fortsatte som medlem av direksjonen fram til sin død.

Interessentskapet Nydalens Spinderi ble i 1867 aksjeselskap med en kapital på 1,2 millioner kroner og fikk navnet Nydalens Compagnie.

Hiorth var også medeier i andre tekstilfabrikker og i Jølsens Tændstikfabrik (senere Bryn) i Enebakk, og i Bentse Brug. Etter 1860 konsentrerte han seg om driften av sitt gamle handelsfirma A. Hiorth, som spesialiserte seg på import av maskinrekvisita og lysoljer.

Hiorth var medlem av Aker formannskap.

Han var også med i dannelsen av Creditbanken, Storebrand og Idun, Norsk Hovedjernbane m.m.

Kilder:
Nydalens Compagnie, i Norsk Industri i Text og Billeder, 1896.
P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.
Nydalens Compagnie 100 år, 1845–1945, 1945.
S. Grieg: Norsk Tekstil, bind 1, 1948, s. 293–301.
K. Bruland: British Technology & European Industrialization. The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge 1989. 
Hiorth, Adam Severin (I9775)
 
835 Adam Hiorth var en norsk jurist og forfatter.

Adam Hiorth ble cand.jur i 1904, overrettssakfører fra 1905, og virket som høyesterettsadvokat i Oslo fra 1914 til 1954.

I folketellingen i 1910 er han registrert som ugift overrettssakfører.

Ved siden av sitt virke som jurist skrev han humoristiske tekster for teater og revy, og han hadde også tekster på trykk.

I 1912-utgaven av humorårboken Humør hadde han 3 studenterviser med, og dessuten en parodi på Henrik Ibsens kjente dikt Borte! med innledningsstrofene De sidste gæster vi fulgte til grinden/farvellets rester tog nattevinden.

Adam Hiorths parodi Borte lyder:

De sidste Asparges
jeg putted i Maven.
Andægtig bares
de ind ifra Haven.
Hvor Dufte søde
nys steg fra Retten,
i tifold Øde
laa nu Assietten.

Hiorth skrev studenterkomedien Paa hybelen og en mengde studenterviser samt barnekomedien Peik og stortrollet, som ble oppført på Nationaltheatret i 1922.
Det var en Feststund
i Vaaren den forte.
Det var en Rest kun.
- Og nu er den borte. 
Hiorth, Adam (I17744)
 
836 Adam nevnes i 3 saker vedrørende landskyld til gården Slemmestad.

Ved tingmøte på Røyken den 19.oktober 1683 (Sak nr. 49 i tingboka Lier Røyken Hurum 1683) og ved tingmøte på Røyken den 18.desember 1686 (Sak nr. 74 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686), her nevnes han som far til Gabriel Adamsen Villingstad, samt ved tingmøte på Røyken den 26.september 1887 (Sak nr. 46 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687). 
Berent, Adam (I10913)
 
837 Adelahide Princess of The Holy Roman Empire was born about 824 in Tours, Ingre-et-Loire, France and died about 866 in Roches, France.

Adelahide married Robert - Fortis - Capet, Count of Paris & Orleans, Marquis of Neustria, son of Rutpert (Robert) 3, of Wormsgau and Wiltrud (Waltrada), of Orleans, in 864 in Roches, France.

Robert was born in 820 in Wormsgau, France, died on 25 Aug 866 in Brissarthe, Maine-Et-Loire, France, and was buried on 15 Sep 866 in St Martin's, Chateuneuf, France.

Children:

Bertha de Morvais (Capet) was born about 850 in Vermandois, Normandy, France and died in Vermandois, Normandy, France.

Robert 1 Capet, Count of Paris was born in 865 in Angers, Maine-et-Loire, Anjou, France and died on 15 Jun 923 in Killed, Soissons, France. 
Family: Robert av Tours / Adelaide (Adele) av Alsace (F2089)
 
838 Adelaide married Richard, Justicer of Autun, Duke of Burgundy, son of Buwin, Count of Autun, Lay Abbott of Gorze and Richilde, of Arles.
Richard was born in Bourgogne, France and died in 921 in Bourgogne, France.

Son:

Hugues Duke of Bourgogne was born in Bourgogne, France and died in 952. 
Family: / Adelaide av Auxerre (F3143)
 
839 Adele Johanna Roewer - Obituary.

Roewer Adele Johanna Roewer, born November 1, 1919 in Brooklyn, New York, daughter of Charles Francis Knispel and Hazel Mae Eucker, and passed peacefully on June 7, 2015.
She was preceded in death by her sister Hazel May and brother Henry Everett.

Married on September 2, 1945 to Frank Louis Roewer, who preceded her in death in 2000, she was the inspiring mother of David Charles (Janna Taylor), Thomas Frank (Barbara Hensley), and James Richard (Patricia Gardes); beloved Nana of Julie Caroline (Benjamin Niebauer), Benjamin David (Stephanie DiStasi), Molly Adele, Frederick Taylor, Maximilian George, Samuel James, Madeline Adele and Nicholas Alexander; and Great Nana to Katie Josephine and Grace Annabelle Niebauer.

Adele graduated from John Adams High School in Ozone Park, Queens, New York in 1937 and then began a secretarial career in New York City that was interrupted to raise her sons and concluded with her retirement from Denison University, Granville, Ohio in 1986.

A long-time resident of Granville, where she was an active member of St. Luke's Episcopal Church, Adele and Frank settled in Dublin in 1990. Their church affiliation transferred to St. Mark's Episcopal Church. A prayerful and faith-filled woman, she taught her family how to love and laugh, and to meet life's challenges with strength and confidence. With a creative intelligence and quick wit, Adele brought joy and laughter to family and friends. She accomplished what we all can aspire to: she made a difference. As a daughter, sister, mother, loving wife, grandmother, friend and neighbor, she enriched the lives of all those who had the good fortune to know her.

A memorial service will be held on Monday, July 6, at 4 p.m. at St. Mark's Episcopal Church, 2151 Dorset Rd., Columbus, OH 43221. Contributions may be made to St. Mark's Episcopal Church or charity of your choice in Adele's memory. 
Knispel, Adele Johanna "Roewer" (I9850)
 
840 Adele married Walter 1 de Gouy, Count of Valois, Amiens & Vexin, son of Raoul 1 de Cambrai , Count of Amiens, Valois & Vexin, and Liegard of Mantes, Countess of Mantes and Meulan. Walter was born about 919 in Vexin, Normandy, France and died in 998. Family: / Adele av Anjou (F4849)
 
841 Adele var også gift med Dedo 2. av saksisk Ostmark (ca.1005-1075). Family: Otto av Weimar-Orlamünde, "av Meissen" / Adele av Leuven (F1967)
 
842 Adelgunde var datter av Jens Henrik Gjertsen (28.november 1737-7.september 1796), eier av Lerbroen på Strinda, og frue Thale Charlotte Motzfeldt.

Trolig født i Stjørdal. 
Gjertsen, Adelgunda Christiane "Klingenberg" / "Schive" (I10868)
 
843 Adelheid også gift med pfalzgreve Hermann i Lothringen (død ca.1088), og pfalzgreve Henrik av Laach og Lothringen (død ca.1095). Family: Albrecht (Adalbert) av Ballenstädt, "Adalbert 2." / Adelheid av Weimar-Orlamünde, "av Meissen" (F1964)
 
844 Adelle var gift. Ferley, Adelle (I13302)
 
845 Adelus var datter av Christen Stensen Skancke.

Sønn:

Christen Olsen Mechlenborg, født ca.1640, død 1710.
Han drev Lurøgård i Helgeland, og levde ennå i 1701, 62 år gammel. Christens barn:

1. Jens Christensen Mechlenborg, f.1677.

2. Eva Christensdatter Mechlenborg, f.1680, d.1762.

3. Hans Christensen Mechlenborg, f.1683.

4. Peder Christensen Mechlenborg, f.1688. 
Family: Oluf Jensen Mechlenborg / Adelus Christensdatter Skancke, "Mechlenborg" (F4634)
 
846 Adelus var datter til Trond Torleifson Benkestok og Anna Jonsdatter Haard. Trondsdatter Benkestok, Adelus (I9078)
 
847 Adils (Aðils, Adillus, Aðísl at Uppsölum, Eadgils, Athisl, Athislus, og Adhel) var en semi-legendarisk konge i Sverige som er beregnet til å ha levd en gang på 500-tallet. Adils er nevnt som en hovedfigur i Rolf Krakes saga, særlig Rolf Krakes eventyrlige reise til svenskekongen i Uppsala. I danske sagn kjennes Adils som den som satte - Hundekongen - en hund som konge, til å herske i Danmark.

Både det angelsaksiske diktet Beowulf og norrøne kilder presenterer Adils som sønn av Ottar Vendelkråke (Ohthere) og av den herskende Ynglingeætten. Disse kildene handler også om hans krig mot Åle den opplandske fra Norge (Oppland) eller alternativt fra Sverige (Uppland), i Beowulf kalt for Onela. Adils vant krigen med støtte fra utenlandske krigere: i Beowulf fikk han tronen ved å beseire sin onkel Onela ved hjelp av gøtene, og i tre norrøne kilder (Ynglingesaga, Skaldskaparmål og Skjoldungesaga) får han dansk hjelp for å beseire Åle på isen av innsjøen Vänern. De norrøne kildene handler hovedsakelig om hans forhold til den legendariske danske konge Rolf Krake, og Adils blir således presentert i et negativt lys som en rik og grådig konge.

I henhold til Snorre Sturlason ble Adils gravlagt i kongehaugene på Gamle Uppsala, og det er antatt han er den som gravlagt i det som kalles for Adils’ gravhaug, også kjent som Den vestlige gravhaug eller Tors gravhaug, og er en av de største gravhaugene på Uppsala. En utgravningen av denne haugen avslørte at en mann ble gravlagt her en gang rundt år 575 på et bjørneskinn og med 2 hunder og rike gravgaver. Det var kostbare våpen og andre objekter, både innlandske og importerte, noe som beviser at den gravlagte hadde vært en mektig mann.
Disse levningene omfattet også et frankisk sverd smykket med gull, og et brettspill med romerske brikker gjort av elfenben. Han var kledd i en kostbar drakt gjort av frankisk tøy med gulltråder, og han bar et belte med en kostbar spenne. De var 4 kaméer (smykkestein med utskåret bilde i relieff) fra Midtøsten som antagelig var deler av en kiste. Disse funnene viste de fjerne kontaktene som Ynglingeætten hadde på 500-tallet.

Snorre Sturlasons redegjørelse at Adils hadde de beste hestene i sin tid og Jordanes' redegjørelse at svenskene på 500-tallet var berømte for sine hester er støttet av arkeologiske spor. Denne tiden var begynnelsen på Vendeltiden, en arkeologisk periode i Sveriges forhistorie, en tid karakterisert av tilsynekomsten av oppfinnelsen stigbøyle og en mektig krigerelite i Sverige, bevist av rike graver i eksempelvis Valsgärde og Vendel. 
Ottarsen, Adils (I3760)
 
848 Administrasjonsrådet satt i gang den frivillig arbeidstjenesten - Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste - sommeren 1940 for å hjelpe til i skog- og jordbruk og i anleggsvirksomhet. Den 25.september 1940 ble tjenesten overtatt av Nasjonal Samling (N.S.) og lagt under Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Den fikk da navnet - Norges Arbeidstjeneste - (forkortet AT). Tjenesten ble fra 1941 gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder.

For kvartermestere i arbeidsdistriktets stab var oppgavene planlegging og forvaltning. Under fylkestinget kunne de også fungere som kasserere. 
Eide, Johan Finn (I604)
 
849 Adolfinas 2.ekteskap.

De fikk et barn, som døde ung. 
Family: Johannes Bjurvall / Adolfina Natt og Dag (F6331)
 
850 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I10345)
 

      «Prev «1 ... 13 14 15 16 17 18 19 20 21 ... 349» Next»

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 15.0.1, written by Darrin Lythgoe © 2001-2025.

Maintained by Tor Kristian Zinow.