Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 8,151 to 8,200 of 16,365
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 8151 | Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13 og 15: Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig: 1. Datter Emilie Agathe Zinow. 2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer. 3. Søn Johan Theodor Zinow og 4. Do August Zinow. Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897. Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897. Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene. Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-. Skjøte av 27.oktober, tinglyst 29.oktober 1887 fra Th. (Theodor) Zinow til Frantz Gauer på hans 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 4.000,-. Kontrakt av 22.november, tinglyst 10.desember 1890, mellom Carljohansverns verft og fru Emilie Bjerke angående en kloakledning. Skjøte av 20.april, tinglyst 29.april 1893 fra Emilie Bjerke til Frantz Gauer på hennes 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 6.000,-. Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 465.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB). | Zinow, Emilie Agatha "Bjerke" (I441)
|
| 8152 | Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13 og 15: Skjøte av 27.oktober, tinglyst 29.oktober 1887 fra Th. (Theodor) Zinow til Frantz Gauer på hans 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 4.000,-. Kontrakt av 22.november, tinglyst 10.desember 1890, mellom Carljohansverns verft og fru Emilie Bjerke angående en kloakledning. Skjøte av 20.april, tinglyst 29.april 1893 fra Emilie Bjerke til Frantz Gauer på hennes 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 6.000,-. Obligasjon av 20.september, tinglyst 30.september 1893 fra Frantz Gauer til Carl Schjelsbak (?) for kr. 10.000,- med pant i nr. 13 og 15. Skjøte av 22.juni, tinglyst 26.juni 1897 fra Frantz Gauer til Jacob Matheus Jacobsen på nr. 13 og 15 ved Ollebakgaden for kr. 20.000,-. Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 1.549.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB). | Gauer, Herman Albert Frantz (I1243)
|
| 8153 | Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13: Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig: 1. Datter Emilie Agathe Zinow. 2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer. 3. Søn Johan Theodor Zinow og 4. Do August Zinow. Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897. Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897. Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene. Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-. Se fortsettelse under hennes ektemann Frantz Gauer som herfra står registrert i panteregisteret. --- Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15: Presteattest av 17.januar 1881 om arveforholdet etter Zinow (se Ollebakgaden 13). se også ovennevnte skjøter, grunnseddel, obligasjoner etc. gjeldende for nr. 15 også nevnt under nr.13. | Zinow, Fredrikke Birgitte "Gauer" (I1240)
|
| 8154 | Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13: Skjøte av 5.august 1854, tinglyst 13.februar 1855, fra Hans Jenssen Vægge (?), som hadde hjemmel, til Handelsmand Frederik Zinow. --- Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15: Grunnseddel av 2.november 1849 omfattende også denne tomt. Attest tinglyst 19.september 1883 om at avdøde handelsborger Fredrik Zinow har oppført hus nr. 15. | Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
|
| 8155 | Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret: Skjøte av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra ... til matros Carl Zinow. Zinow ingen grunnseddel. Obligasjon av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra Carl Zinow til far og handelsborger F. Zinow for 400 Spd. Avløst 19.juni 1877. Skjøte av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra F. Zinow, etter fullmakt av 25.juni 1867 fra Carl Zinow, til fyrbøter Lars Gustav Eriksen. Skjøtet inneholder flere innskrenkende betingelser til fordel for selgeren, Fr. Zinow. Eriksen ingen grunnseddel. Obligasjon av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 1.678,-. Avløst 30.mai 1891. Skadesløsbrev av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 2.880,- med prioritet etter obligasjonen. Utgår 6.mars 1869. deretter nevnes skadesløsbrev av 20.november, tinglyst 24.november 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 800,-. Utgår 6.mars 1869. | Zinow, Carl Frederik Anton (I439)
|
| 8156 | Fra Miljø og Energi Ministeriet: Cristiansø, Frederiks Kommune Christiansø og Frederiksø. Christiansø: Fæstningsværkerne og fæstningsmurene (1684-1687 af Gottfried Hoffmann og A. Coucheron og senere), hegnsmure, trapper og brønde samt følgende bygninger: Store Tårn (1684 af A. Coucheron, forhøjet 1843-1844, taget fjernet 1879, fyrtårn indbygget 1801-1805 af Westh og P. de Løvenørn). Bryggeri og bageri Bella Vista (1845). Kommandantboligen (ca.1730). Kommandantens stald, nu købmandsbutik (ca.1730 og senere). Forvalterboligen, Børsen (1735-1738 af H.B. Wolffsen, ombygget ca.1809) med bagved liggende hytte Hønsehuset (ca.1800) og gl. kværnhus Vaskehus (1680'erne). Store Magasin (1736, efter projekt 1710, ombygget 1813). Gamle Kro, tidl. ingeniørkaptajnens bolig (1736). Kommandantens bryggers og vaskehus, nu udsalgsbod Flisen (før 1750). Møllehus (1761). Soluret (1765). Hovedvagten (1767). Stibolts Minde, mindesten (1771). Kasernen, Gaden, vestre og østre længe (1789-1791). Pavillon i kommandantens have (ca.1800). Lighuset, tidl. bagerhus (ca.1800). Krudthus i Gyldenløves Batteri (ca.1800). Lille Krudtmagasin i Bielkes Batteri (1808, nu ruin). Pakhuset (1808). Krudthus i Juels Batteri (1810). Krudthus nord for Dronningens Batteri (1810). Det tidl. bombemagasin, Smedien. Brøndhus ved Kildenfals brønd (1810). Sprøjtehuset, Bohlendachhuset (ca.1812 af P. Suenson). Store Krudtmagasin (1813 af P. Suenson, nu ruin). Store Affutagehus (ca.1813 af P. Suenson, nu ruin). Den tidl. staldbygning, Hestehytten (mellem 1813 og 1820). Det tidl. møllemagasin ved kommandantens have (ca.1820). Bagerens hus, Rugmarkshuset (før 1843). Lægebolig, tidl. præstegård, Mindet (ca.1831, muligvis af J.H. Koch). Skolen (1831, muligvis af J.H. Koch). Lægekonsultation, Palivaren (1813, flyttet i 1860'erne). Ravelinvagten (1836, muligvis efter tegning 1807 af C.C. Magens). Krudthus i Hertugindens Batteri, Vaskehuset (ca.1840). Taljehytten, Kalvehytten (før 1843, udvidet mod nord). Ammunitionshus i Bielkes Batteri (1848). Kardusmagasinet (1848). Ammunitionshus i Kongens Batteri (1848). Soldaterhytterne på Møllebakkens vestside, langs vejen fra Kongens Batteri til Juels Batteri og bag Østre længe (1700-tallet, enkelte muligvis ældre, delvis ombygget i 1800-tallet og 1900-tallet). F. 1924. Frederiksø: Lille Tårn (1685-1687 af G. Hoffmann og Anthony Coucheron). Kasernen, Gaden, vestre længe (1685) og østre længe (ca.1709, delvis fornyet 1848). Feltskærernes bolig, næstkommanderendes bolig (1685, tilbygninger mod syd 1736 og nord efter 1811). Smedie og smedebolig (1680'erne, den sydlige tilbygning fra 2. halvdel af 1700-tallet). Lazaret (ca.1709, sydlige ende tilbygget 1848). Månen (opført 1709 som mandskabsbarak, senere danse- og teatersal, delvis fornyet 1848, halvdelen nedrevet efter 1865). Krudthus i Spanns Batteri (ca.1808). Bødlens hus, tidl. vagtstue (1684). Tovværksboden (1700-tallet). Bådsmandshytten (før 1808). Materialboden, tidl. brandstue (før 1808). Den tidl. studestald (ca.1820). Statsfængslet, Ballonen (1825, muligvis af Jørgen Koch, ombygget 1831). Kanonbådsskurene (1843, to opført 1820 på Kildendal, flyttet 1843). Gigtskuret, senere røgeri (flyttet 1844, ombygget i 1900-tallet). Vandhus ved Sehesteds Batteri. Soldaterhytterne mellem kanonbådsskurene og feltskærerboligen, mellem Månen og Lilletårn (1700-tallet muligvis ældre, delvis ombygget i 1800-1900-tallet). F. 1924. | Wilhelmsen Coucheron, Anthony (I2888)
|
| 8157 | Fra Morgenbladet 1. og 2.april 1880: Bekjendtgjørelser. Dødsfald. At Enkemadame Maren Schøyen, Enke efter forlængst afdøde Proprietær Johannes Schøyen af Østre Aker, afgik ved Døden Paaskeaften i en Alder af 81 Aar, bekjendtgjøres herved af hendes herboende Slægtninge. Begravelsen foregår Fredag Kl.1 fra Oslo Kapel. | Gundersdatter Mørch, Maren "Schøyen" (I3850)
|
| 8158 | Fra Morgenbladet 10.juni 1870 under Bekjenndtgjørelser. Dødsfald: At vor kjære Moder og Svigermoder Mad. Petronelle Georgine Montagne Cudrio, født Coucheron, efter længere Tids Svagelighed indgik til den evige Hvile Mandag 30te Mai i en Alder af 79 Aar, bringes herved til deeltagende Slægts og Venners Kundskab. For al udvist Deeltagelse og Kjærlighed i denne Sorgens Tid takkes paa det hjerteligste. Paa den Afdødes Børns og egne Vegne. J.Sabroe, Toldbetjent. | Coucheron, Petronelle Georgine Montagne (Petronelle Jørgine Montagne) "Cudrio" (I988)
|
| 8159 | Fra Morgenbladet, fredag 19.oktober 1883: Ankomne Reisnde. Den 18de Oktbr. Hotel Harald Haarfager. A. Zinow fra Drammen. | Zinow, August (I61)
|
| 8160 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I8367)
|
| 8161 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I8368)
|
| 8162 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6070)
|
| 8163 | Fra Nasjonalbladet, onsdag 21.februar 1923: Jernbanemateriell fra Rørosbanen til Island. ...På Island har man i lengre tid arbeidet med planer om bygning av en jernbane fra Reykjavik til de fruktbare distrikter omkring Ølveså. I siste alting blev regjeringen bemyndiget til å søke utenlandsk, sakkyndig assistanse; og efter innstilling fra hovedstyret for de norske statsbaner blev jernbaneingeniør Møller anmodet om å lede de nødvendige forundersøkelser. Hr.Møller har i lengere tid opholdt sig deroppe og drevet med projektering av banen. Hans beretning er nu oversendt regjeringen. Hr.Møller foreslår bygget en 63 km. lang smalsporet bane, drevet med kull... ...i den anledning reiser hr. Sverre Møller igjen til Island nu om nogen dager for ved vintertid å befare distriktet. For det annet må der skaffes penger til anlegget... - Fra Trondhjems Adresseavis, onsdag 6.februar 1924: Jernbaneplanerne paa Island. Et baneprjekt fra Reykjavik og østover utarbeidet av baneingeniør Møller, Hamar. Hamar ste februar. Som det muligens vil være bekjendt har baneinspektør Sverre Møller, Hamar, av den islandske regjering faat i opdrag at utarbeide planer og overslag til et eventuelt baneprojekt fra Reykjavik og østover, for at opnaa bedre forbindelse med de store jordbruksdistrikter som østenfor Reykjavik ligger noksaa isolert... - Fra Nidaros, lørdag 23.juli 1931: Kamp mellem bane og bil på Island. Jernbane-planen foran sin avgjørelse. Reykjavik, 22.juli. Spørsmålet om anlegg av Islands første jernbane vil bli avgjort i denne måned. Efter den plan som den norske ingeniør, kontorsjef Sverre Møller ved Hamar distrikt, har fremlagt skal jernbanen bli 67 1/2 km. lang og koste 6 millioner... Sverre Møller ble utnevnt til storridder av Den islandske Falkeorden for fortjenester av Islands kommunikationsvæsen i februar 1932. | Møller, Sverre (I11332)
|
| 8164 | Fra nekrologen i Sandefjords Blad 19.november 1970: Fritz Gauer er død, 89 år gammel. De eldre i Sandefjord kjente ham som en dyktig forretningsmann som var meget sprogkyndig. Fritz Gauer var født i Drammen. Han tok eksamen fra Handelsgym 1902 og Krigsskolen 1903. Han var en rekke år i utlandet. I 12 år var han kontorsjef hos H.A. Christensen i Sandefjord. Han kom til firmaet Johan Rasmussen & Co. i 1930 og arbeidet der som befrakter til han sluttet i 1948. Siden har han bodd i Sandefjord hver sommer, men vinterstiden har han reist til Syden. | Gauer, Georg Friedrich (Fritz Georg) Zinow (I6874)
|
| 8165 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I11)
|
| 8166 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5137)
|
| 8167 | Fra Nordisk Tidende, torsdag 20.mars 1958: I en artikkel - Sett og hørt på Norges gamle Saga-øy - skrevet av Carl Søyland, som omhandler forhold på Island står bl.a.a Leif Müller nevnt. Byen er Reykjavik. ...Nok en annen-generasjon var Leif Müller, hvis far kom fra Trøndelagen og grunnla en av byens mest kjente manufakturforretninger. Nordmanns-laget har hytte i skiterreng en halv times tid fra byen; den er innført fra Norge og stedet heter Heidmark. Det ligger i et strøk hvor mange klubber har hytter, og hvert lag har måttet forplikte seg til å plante 1,500 trær, man forsøker norsk gran og furu. Hva jeg har sett av Island er helt treløst, men det sies at det var store skoger da nordmennene kom; de er blitt ødelagt i århundrernes løp. Så Nordmanns-lagets oppgaver er blant annet å feire jul, syttende mai og plante trær. Leif Müller er Nordmanns-Forbundets kommissær; det er henved femti medlemmer... Fra Tidens Krav, lørdag 7.desember 1968: ...Nordmannslaget i Reykjavik feiret fredag kveld sitt 35-årsjubileum med fest på Saga Hotell. Lagets første formann var L.H. Müller. I jubileumsåret er hans sønn direktør Leif Müller formann. | Müller, Leif (Leifur) Roland (I22545)
|
| 8168 | Fra Nordlands Framtid 23.januar 1954. Her står bl.a. at NTB i Oslo melder om at Distriktsingeniør Knut A. Lorentzen ble beskikket fredag i statsråd som arbeidsinspektør i 9.arbeidsdistrikt, Tromsø, som bl.a. omfattet Troms og Finnmark. Dette nevnes også i Bergens Arbeiderblad samme dato. Her jobbet han i distriktet, inkludert Nordland og Svalbard. Svalbard fikk Knut et godt forhold til, og han var flere ganger der i yrkessammenheng. | Lorentzen, Knut Arnljot (I42)
|
| 8169 | Fra Nordlandsposten mandag 30.november 1931: Fra Harstad meldes i formiddag til Nordlandsposten: Lensmann Wessel-Nilssen i Lensvik arresterte lørdag på Finnsnes, i anledning av udåden i Narvik en mann ved navn Rolf Theodor Risvold eller Venseth (ment å være Grønseth) fra Salten, som er født i 1907. Han kunde imidlertid bevise sitt alibi, idet han kom til Harstad allerede mandag morgen og bodde der til torsdag. Han blev derfor løslatt. Vedkommende er flere ganger straffet for tyveri og driver nu som omstreifer. | Grønseth, Rolf Theodor "Risvold" (I21360)
|
| 8170 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21453)
|
| 8171 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17990)
|
| 8172 | Fra Norge i dansketiden, av Bagge og Mykland: Etter reformasjonen i 1560-årene fikk nye og mer hissige protestanter innta plassene etter de katolske biskopene. Med dem begynner den egentlige reformasjonen i Norge. I Bergen by ble Jens Schjelderup utnevnt til biskop. Jens Schjeldrup står nevnt ved flere anledninger i kongebrev. Fra Norske Kongebrev 1660-62: 15.desember 1660: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 6a: Brev til magister Jens Schjelderup om at student Jørgen Paasche skal få det første ledige kall i Bergen stift; tilsvarende for Stavanger stift ved magister Marcus Humble (Denne Jørgen Paasche fikk også ekspektansebrev på det første ledige prestekall han ønsket, i Bergen eller Stavanger stift. Han har selv søkt, og viser til sin lange tjeneste i Bergen skole). 3.april 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 18b: Befaling til biskop Jens Schjelderup om å bistå Anne, enke etter Jens Clausen i Bergen. 2.mai 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 24b: Befaling til Ove Bjelke og Jens Schjelderup om å gi student Nils Andersen Klimb den første ledige klokkerstilling i Bergen, unntatt ved Korskirken. 6.desember 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 52: Befaling til Ove Bjelke og magister Jens Schjelderup om å foreta en undersøkelse angående Peter Heltborgs innsettelse som kapellan i Fjelberg i Sunnhordaland på grunn av sogneprest Anders Jensens høye alder. Presten klager over utnevnelsen, som medfører tap for han. Norske Innlegg: a. Søknad fra Peter Heltborg, datert Bergen 6.mai 1661. Han har fått kallet som kapellan hos sognepresten i Fjelberg på grunn av dennes svakhet og alderdom og de lange embetsreisene til de fire kirkene. Sognepresten har imidlertid protestert mot ansettelsen til tross for at kansleren rådet han fra det på fylkestinget, og heltborg ber kongen om konformasjon av kallsbrevet. Bjelke har påtegnet søknaden og viser saken til kongen. b. Peter Heltborgs søknad til kansleren, datert Bergen 14.februar 1661. Han meddeler at sognepresten er imot hans ansettelse som kapellan fordi han hørte at han var gift. Sognepresten hadde skrevet til kongen at han ikke trengte noen medtjener, og i missivet til superintendenten hadde kongen sagt at han ikke skulle påtvinges noen kapellan. På dette svarer Bjelke at søkeren må vende seg til superintendenten, biskop Jens Schjelderup. 25.april 1662: Norske Aabne Breve. Norske Registre XI 185a-b: Benådingsbrev for student Cornelius Hansen Nidrosiensis for leiermål. Norske Innlegg: Cornelius Hansens søknad om benådning, datert Kristiania 12.juli 1661. Han nevner sine tjenester under Kjøbenhavns beleiring og viser til oberstens attest. Han ber om å få igjen retten til å søke et kall. Påtegnet av Jens Schjelderup, 3.august 1661. 22.mai 1662: Sjællandske missiver. Norske Tegnelser XI 77a: Brev til bispene om at de skal holde bønn for prinsen mens han er på reise i utlandet. 17.september 1662: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 97b-98a: Befaling til biskop Jens Schjelderup i Bergen om å sørge for at Johan Clausen får avgjort sin sak mot Thomas Gilbertsen uten videre utsettelse. 16.november 1662: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 105a-b: Befaling til Ove Bjelke og biskopen i Bergen om å sørge for at hr.Thomas Gilbertsen, sogneprest ved hospitalet i Bergen, gir Anne, enke etter Jens Clausen, de pengene han er dømt til å betale henne. Fra Norske Kongebrev 1663-64: 5.juni 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 135b-136a: Befaling til biskop Jens Schjelderup om å forordne magister Jens Gregersen, Præpositus Communitatis Regiæ, til rektor i Bergen etter magister Arnoldus de Fine. 6.juni 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 135b-136a: Brev ti bispen i Bergen om at Hans Clausen og Welmicke Lauritsdatter, som har fått et barn sammen, skal fritas for offentlig skriftemål mot å gi en gave til hospitalet i Bergen. 20.juni 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 136b-137a: Befaling til bispen i Bergen om å utnevne konrektor eller en annen dyktig person til rektor ved skolen i Bergen. Brev av 6.juni 1663 om utnevning av magister Jens Gregersen tilbakekalles. 18.juli 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 141a-b: Brev til biskop Jens Schjelderup om at Henrik Philips' enke, Margrete Venton, skal fritas for offentlig skrifte. Hun skal gi 30 daler til barnehuset i Bergen. 25.juli 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 144b-145a: Brev til samtlige bisper i Norge om å forkynne dommen over Corfitz Ulfeldt fra prekestolen (C.Ulfeldt fikk dom for forræderi, og alt hans gods, løsøre og tilgodehavende ble beslaglagt). 2.april 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 177b-178a: Melding til magister Jens Schjelderup om at Søren Nilsen Fox, fogd over Nordhordaland, har fått tillatelse til å bli vigd hjemme etter vanlig lysning fra prekestolen. 18.april 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 179b: Befaling til Ove Bjelke og bispen i Bergen om å pålegge herr Peder Finne å etterkomme kontrakten som er opprettet mellom han og presteenken. Det vises til kaptein Magnus Jacobsens søknad på sin mors vegne. 1.juli 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 193b: Brev til magister Jens Schjelderup om at Job Jakobsen og hans hustru må bli fritatt for offentlig skrifte i forbindelse med for tidlig fødsel etter giftermål. Fra Norske Kongebrev 1665-66: 3.mars 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 235b: Befaling til Ove Bjelke, Jens Schjelderup og borgermester og råd i Bergen om å fastsette hvor mye Peder Nilsen Hjerman, borger i Bergen, og forstanderen for barnehuset, skal ha av de tidligere bevilgede midler (bakgrunnen var at borgermester og råd hadde nektet forstander Hjerman bevilgede midler for å reparere brannskadde bygninger). 21.mars 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 242b: Befaling til Ove Bjelke og magister Jens Schjelderup om at Stevelin Reutz skal få Luster prestegjeld eller et annet kall i Bergenhus amt som blir ledig, og hvor kongen har jus patronatus, under forutsetning av at han består sin eksamen. 8.mai 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 250a: Befaling til magister Jens Schjelderup om å gi Nils Andersen Klein den første ledige klokkerstilling i Bergen. 3.juni 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 264b: Befaling til magister Jens Schjelderup om at Christoffer Gregersen som har gjort seg skyldig i leiermål, skal fritas for offentlig skrifte, men betale tyve daler til hospitalet i Bergen etter eget tilbud. 28.oktober 1665: Norske Aabne Breve. Norske Registre XI 575a: Bestalling for Nils Enevoldsen Randulf, sokneprest til Helliggeists sokn i København, som bisp i Bergen etter avdøde Jens Schjelderup. | Pedersen Schjelderup, Jens (I1889)
|
| 8173 | Fra Norge i dansketiden, av Bagge og Mykland: Etter reformasjonen i 1560-årene fikk nye og mer hissige protestanter innta plassene etter de katolske biskopene. Med dem begynner den egentlige reformasjonen i Norge. I Trondheim by ble Peder Schjelderup utnevnt til biskop. Faren Jens Schjelderup ble biskop i Bergen by. Skrev under et edsformular i 1622 som er å finne i Trondheims kapittelbok. I dagboken til kapellan ved domkirken Laurits Holgersen kan man lese - 1623 19de Febr. Kl.3 kom til Thjm. den agtværdige Peder Schjelderup, der var valgt til Biskop. Bodde i Degnegården ved Domkirken. Det var Peder Schjelderup som startet misjoneringen blant samene, først og fremst blant sørsamene. Presten i Snåsa fikk tilskudd for å drive slik misjon. I 1642 søkte biskop Peder Jensen Schjeldrup avskjed, hvilket var svært så uvanlig på denne tiden. Vanligvis forble man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen, på det vilkår at han betalte Peder Schjeldrup 500 riksdaler årlig. Kilde: Den norske kirkes biskoper, av Jakob Wilhelm Kvam s.78. | Jensen Schjelderup, Peder (I1891)
|
| 8174 | Fra Norge i Davis Cup: I midten av mai 1933 var det Australia som var Norges Davis Cup motstander. Igjen gikk kampene på centercourten på Madserud, og igjen var Finn Smith en av de norske spillerne. Australierne laget oppvisning. Smith fikk dog sett mot Quist. Kilde: http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/ | Smith, Finn Trygve (I956)
|
| 8175 | Fra Norge i Davis Cup: På grunn av omlegging av systemet slik at innledende runder skulle spilles sesongen før, ble det allerede høsten 1933 ny Davis Cup kamp for Norge, med Jugoslavia som motstander. Norge tapte 0-5. Norge rykket dermed ned til kvalifiseringsrundene etter 1933. Kilde: http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/ | Smith, Finn Trygve (I956)
|
| 8176 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24212)
|
| 8177 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5060)
|
| 8178 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Kristin Håkonsdatter (F6750)
|
| 8179 | Fra Norsk Kundgjørelsestidende 8.september 1923: Egtepagt. Mellem frøken Ellen Alice Hiorth og Erik Theodor Schjøth, som skal indgaa egteskap med hindanden, er oprettet egtepagt, hvorved fuldstændig særeie er etableret. Egtepagten er idag indleveret til tinglysning i Kristiania. Kristiania, 5.september 1923. Hans H. Schjøth, høiesteretsadvokat. | Family: Erik Theodor Schjøth / Ellen Alice Hiorth, "Schjøth" (F6993)
|
| 8180 | Fra Norsk Kundgjørelsestidende mandag 9.mars 1891: Bergen den 27 Februar 1891. Undertegnede Isakine Mathea Høyem driver Kommisionsforretning i Bergen under Firma I.M. Høyem. Jeg bor i Foswinckels Gade No.49. Firmaets Prukura har Hr. Andreas Høyem, Bolig Nedre Smørsalmending No.9. Han tegner: p.p. I.M.Høyem Andr. Høyem. I.M. Høyem. Anmeldt for Bergens Magistrat og indført i Handelsregistret 27 Februar 1891. H. Lund. - C.O. Christensen. | Høyem, Isakine Mathea (Mathilde) (I21205)
|
| 8181 | Fra Norsk Kundgjørelsestidende torsdag 29.august 1907: Ægtepagt er igaar oprettet mellem postekspeditør Hilmar Fredrik Møller og hustru posbetjent Laura Margrethe Møller, f.Nissen. Den er indleveret til thinglysning i Trondhjem. Trondhjem, 24de august 1907. Ragnv. Krum, overretssagfører. | Family: Hilmar Fredrik Møller / Laura Margrethe Nissen, "Møller" (F6120)
|
| 8182 | Fra Norsk Kundgjørelsestidende, fredag 4.august 1911: Trondhjem den 18.juli 1911. Til Trondhjems magistrat. Herved anmeldes, at undertegnede Johan Pettersen Eide, Krambodgaten 13, og Ludvik Pettersen Eide, Linerøen, Bjørnør, agter at drive handel i Trondhjem under firmaet Joh. Eide & Co. Hr. Johan Eideer eneberettiget til at tegne firmaet. Johan Eide, Ludvik Eide. Registreret idag. Trondhjems magistrat, 19.juli 1911. Olaf Løchen. - Sildehandler i Joh.Eide & Co., - fersk og saltet Sild og Fisk, tørrfisk med mer. Ex av sild. - Fra Norsk Kundgjørelsestidende 31.juli 1913: Trondhjem den 23de juli 1913. Til Trondhjems magistrat. Herved meddeles, at hr. Ludvig Eide efter venskabelig overenskomst er uttraadt av firmaet Joh. Eide & Co, her, og at firmaet fortsætter med Joh. Eide som eneindehaver under samme firmanavn Joh. Eide & Co. Ærbødigst Johan Eide. Registreret idag. Trondhjems magistrat, 24de juli 1913. Olaf Løchen. - Fra Adresseavisen 19.november 1913, samt fra Norsk Kundgjørelsestidende 22.november 1913: Konkursbo. Handelsfirmaet Joh. Eide & Co. (indehaver Joh. Eide) dets bo er idag tat under konkursbehandling. Som midlertidig bestyrer er beskikket hr. overretssakfører Sigv. Bratholm. Fordringshaverne opfordres til at møte i en samling, som holdes paa byfogedkontoret lørdagen den 6te december forstkommende kl,10 formiddag til forhandling om beskikkelse av bestyrer eller i tilfælde av inkassator, til valg av kreditorutvalg, avgjørelse av hvorvidt reviser bør beskikkes, bestemmelse om forretningens fortsættelse og uttalelse om underholdningsbidrag til skyldneren m.v. Samtidig opfordres enhver, som har nogen fordring at gjøre gjældende i boet, til at anmelde den skriftlig for skifteretten inden den 30te december førstkommende, og til at medsende (i original eller afskrift) de dokumenter, som fordringen støtter sig til. Til prøvelse av de saaledes anmeldte fordringer holdes en samling lørdagen den 24de januar førstk. kl.10 formiddag paa byfogedkontoret, hvor fordringshaverne opfordres til at møte for at delta i prøvelsen og i behandlingen av andre spørsmaal, som maatte foreligge. Trondhjems skifteret den 18de november 1913. H. Flock. - Fra Adresseavisen 15.mars 1914: Joh, Eide & Co.s konkursbo. Bestyrerens indberetning. 1,2 procent til de uprioriterte fordringshavere. Indberetningen foreligger nu færdig i firmaet Joh. Eide & Co.s konkursbo. Forretningens indehaver er Johan Eide. Han startet forretningen den 20de september 1910. Driftskapitalen som utgjorde 1.000 kroner, var laant. Aarsaken til konkursen er væsentlig de store tap som skydneren har hat paa utestaaende fordringer specielt i Sverige. Naar disse tap er blit saa store som de er, saa er grunden hertil efter skyldnerens opgivende den at han har været uheldig i valget av sine reisende som i mange tilfælde har anbefalt kredit hvor kredit slet ikke burde gives. En anden grund kan vistnok søkes i skyldnerens manglende kyndighet i eksportforretninger. Den nærmeste grund til konkursen er den at skyldnerens hovedkreditor, firmaet I.M. Westvig, maatte indstille sine betalinger. Westvig hadde ved konkursens aapning tilgode kr.35.835,97 samt 3.925 kroner for hvilket sidste beløp der løp papirer i bankerne. Bestyreren finder ikke nogen grund til strafferetslig forføining mot konkursskyldneren. Derimot henstiller medlemmerne av kreditorutvalget til paatalemyndigheten om nærmere at bringe paa det rene hvorvidt skyldnerens store kreditgivning til insolvente personer maa karakteriseres som i høi grad letsindig adfærd og som strafbar efter straffelovens §284. Av den opgjorde status i boet fremgaar at aktiva utgjør kr.48.258,58 og passiva kr.111.379,77. Underbalancen blir saaledes kr.63.121,19. Av gjælden er kr.47.470,23 pantegjæld, massegjæld og prioritert gjæld. Den uprioriterte gjæld utgjør saaledes kr.63.909,54. Til dækning av dette beløp blir der altsaa tilbake kr.788,35, hvilket gir en dividende av 1,2 procent. - Fra Bryggene i Trondheim: et blad av byens handelshistorie, fra 1964: Vedrørende matrikkel nummer 22. L.O. Helgeland solgte denne bryggen til Johan Eide den 22.september 1913 for kr.40.000, og den 24.juni 1916 kjøpte Sigurd Strøm eiendommen av Joh. Eide & Co.s konkursbo for kr.48.000. Vedrørende matrikkel nummer 25. Den 1.juli 1918 kjøpte A/S Joh. Eide & Co. eiendommen for kr.130.000, og 6.august 1926 ble bryggen skjøtet til N.W. Westin etter at den var kjøpt på auksjon 3.mars 1920 for kr.125.100. | Eide, Johan Martin (I601)
|
| 8183 | Fra Norsk Kundgjørelsestidende, Kristiania den 22.september 1908: Herved anmeldes, at undertegnede Fridolf Imanuel Carling, Bjerregaardsgade 13, og Thor Sværen, Fougstadsgade 25, agter at drive handel i Kristiania under firma Carlin & Sværen. Fr. Carling. Thor Sværen. Registreret den 24.september 1908. Kristiania magistrat, 3afd., 28 septbr. 1908. Horn. Chr. Lund. I 1910 er adressen Torvet 8, dvs Stortorget i hovedstaden. I 1911 flyttet forretningen til Storgaten 8, og i 1917 gikk Thor Sværen over til engrosvirksomhet. | Sværen, Thor (I235)
|
| 8184 | Fra Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 10.september 1904: Hr. fogden i Nordre Helgeland. Undertegnede Peter Bernhard Møller med bopæl Storforshei i Mo anmelder herved, at jeg under firma: P. Møller driver handel i Mo kommune. Mo den 2den september 1904. P. Møller. - Fra Norsk Kundgjørelsestidende, onsdag 21 desember 1904: Hr. fogden i Nordre Helgeland. Herved anmeldes, at den af undertegnede Peter Bernhard Møller under firma P. Møller i Mo kommune drevne handel er ophørt. Mo den 3die december 1904. P. Møller. | Møller, Peter Bernhard (I22939)
|
| 8185 | Fra Norsk Kundgjørelsestidende, onsdag 1.juli 1914: Til Bodø Magistrat. Undertegnede Peter Bernhard Møller, Bopæl Kongens Gate 10, herst., anmelder herved, at jeg under Firma P. Møller agter at drive Agentur, Kommisions og Exportforretning i Bodø. - Kontor Torvgaden 2. Bodø den 24 Juni 1914. P. Møller. Fra folketellingen i 1920: Export i fiskevarer agentur kommersionsforretning. | Møller, Peter Bernhard (I22939)
|
| 8186 | Fra Norsk Kundgjørelsestidende, tirsdag 28.mars 1905: Ved Skifterettens Beslutning af idag er Formuefællesskabet mellem Handelsmand Sigurd Eggen og Hustru Anna Eggen, født Strømsem ophævet i Henhold til Lov af 29de Juni 1888 §38. Trondhjems Skifteret den 24de Marts 1905. Chr.Blom, edsv. | Family: Sigurd Eggen / Anna Strømsem, "Eggen" (F9085)
|
| 8187 | Fra Norsk Kunngjørelsestidende 19. og 20.desember 1923: Proklama. Enhver, som maatte ha noget at fordre i boet efter avdøde enkefru Augusta Schøyen (Kirkeveien 77) opfordres til inden 3 - tre - måneder for undertegnede anmelde og bevisliggøre sine krav som ellers tapes. Kristiania, 12.desember 1923. Aage Schou, exec. test. N. Slotsgate 17. | Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
|
| 8188 | Fra Norsk Lysningsblad, mandag 8.juli 1957: Ved Trondheim vergemålsretts beslutning av i dag er Mildrid Dahldorff, født 3/2 1924 satt under vergemål i henhold til umyndiggjørelseslovens § 1, pkt. 1... | Dahldorff, Mildred Johanne (I22786)
|
| 8189 | Fra Norsk presse gjennom 200 år. Allverdens aviser. Utstilling i Universitetsbiblioteket 30-9 til 9-10 1960, av Norsk Presseforbund, Norske Avisers Landsforbund i samarbeid med: Universitetsbiblioteket og A/S Narvesens Kioskkompani: Tønsberg Blad ble grunnlagt i 1870 av boktrykker H.J. Hansen med redaktør telegrafist Johannes Reitan. Da Tønsberg Blad så dagens lys 3.august 1870 hadde det som undertittel - Avertissementsblad for Byen og Omegn - og som utgiver sto M. Hansen og som trykker J.P. Hals. Avisens grunnlegger var Hans Jürgen Magnus Hansen fra Plön i Holsten, og avisen utkom første gang på hans 41-årsdag. Han hadde fått borgerbrev som bokbinder og trykket snart avisen selv også (fra 12.august 1871). Det kan ikke være rett at Hansen bare hadde telegrafist Johannes Reitan ved siden av seg i redaksjonen gjennom avisens 2 første år. Ved siden av sin stilling som telegrafist var Johannes Reitan også formannssekretær i Tønsberg, og var dermed avskåret fra å legge noen personlig aggressivitet for dagen i lokalpolitiske spørsmål. Man merker i noen redaksjonelle innslag på det politiske plan som verken kan skyldes den unge Reitan eller den fredsommelige Hansen i skrivemåten. Som nevnt hadde Johannes Reitan bistilling som formannskapssekretær i Tønsberg, og derved kunne han skaffe avisen førstehånds kommunestoff og orientering om kommunens anliggender. Dette bærer Tønsberg Blad snart tydelig preg av. Det kan ikke sees at han noensinne trådte frem under navn i bladet, og det har ikke vært mulig å utpeke han som forfatter av noe polemisk stoff i det hele tatt. Man står sannsynligvis overfor en pliktoppfyllende og dyktig offentlig funksjonær, lojal og uklanderlig i sin ferd. Bare noen få nummer etter oppstarten inneholder avisen et inserat med oppfordring til utgiveren om å vie byens indre anliggender særskilt oppmerksomhet, og å gi påtale, råd og vink til - Politivæsenet, Brandvæsenet, Veivæsenet, Havnevæsenet - og dem som ellers måtte trenge det. Innsenderen tilføyer at hvis han ikke er feil underrettet, så er det nok ganske sterk misnøye med flere av disse - hersens Væsener - og særlig anbefaler han brannvesenet til grundig behandling. Redaksjonen svarer i samme nummer at den nok vil interessere seg for byens anliggender, men det er tydelig at redaksjonen ikke finner innsenderens omtale av - vesener - berettiget. Den vil tvert imot rose de menn som forestår byens forskjellige anliggender. Vanskelighetene skyldes den anstrengte økonomien, og gjelder i høy grad både brann- og vannvesenet. Den redaksjonelle replikk er tydelig preget av kommunalt syn, og dette er ett av de få tilfeller, som temmelig tydelig peker hen på den fungerende formannskapssekretær Johannes Reitan som avisens talsmann. De kommunale anliggender og andre lokale saker blir gjenstand for regelmessig orientering og behandling i avisen, men gjennomgående i lojalitet overfor kommunens ledelse og i fordragelighet overfor de - hersens Væsener. | Reitan, Johannes (I1758)
|
| 8190 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Christopher Henriksen / Living (F9935)
|
| 8191 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.3: Søfren Henriksen fikk på sin fars avståelse bestalling av Gyldenløve den 30.mars 1667 å forvalte oppebørslene av Skjeberg og Ingedals sokn med - sigt og sagefald - kongelig bestalling 16.april 1669. I 1684 kom han fra embedet for uordener, som førte til bondeoppløp. I 1689 ble hans kassemangel oppgjort til nær 5.500 riksdaler. Han kom i kasjotten, men ble på kausjon igjen løslatt 17.september 1698. Det var hans bror kaptein Peder Henriksen som sto for kausjonen. | Henriksen, Søfren (I25204)
|
| 8192 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25228)
|
| 8193 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25228)
|
| 8194 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Claus Clausen Køster / Living (F9943)
|
| 8195 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Claus Clausen Køster / Living (F9943)
|
| 8196 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: 1657 d. 4 Martij reiste min sl. Mand Clausz Clauszsen Køster fra mig til Danmark og Aaret der effter er saligen i herren hen soffuet,... Notater av Inger Pedersdatter Paus. | Clausen Køster, Claus (I25229)
|
| 8197 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Oluff (Olle) Tostensen / Living (F9944)
|
| 8198 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Oluff (Olle) Tostensen / Living (F9944)
|
| 8199 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: 1669 d. 14 febr. stod min sal. mors fæstenøl med min salig far mr. Frants Cudruoux, og den 7de mars holdt deres bryllup ved Fossum jernverk. Notater fra sønnen Caspar Frandsen Cudrio. | Family: Francois Cudrioux / Hedwig (Helwig) Pedersdatter Paus, "Cudrioux" (F435)
|
| 8200 | Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4: 1671 d. 6 mars kl. 11 formiddag er jeg Caspar Frantzen Cudrio barnefødt paa Tofte i Gjerpen, under Tvillingenes tegn. Notater av Caspar Frandsen Cudrio. | Frandsen Cudrio, Caspar (I719)
|