Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 8,251 to 8,300 of 16,365

#	Notes	Linked to
8251	Fra Norske Kongebrev 1671-72: 19.juni 1672: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 577a: Stadfesting av kallsbrev for Peder Mentsen som kapellan i Melhus prestegjeld. Han skal bli den nåværende sokneprestens etterfølger.	Mentzen, Peder "Darre" (I2743)
8252	Fra Norske Kongebrev 1671-72: 11.juli 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 442a: Kallsbrev for Peder Jensen Herdal som kapellan hos sin far, sokneprest Jens Mogensen Herdal i Åfjord prestegjeld. Han må først bestå sin eksamen til presteembetet. Han skal bli sin fars etterfølger.	Jensen Herdal, Peder (I8711)
8253	Fra Norske Kongebrev 1676-1680: 22.september 1677: Norske Aabne Breve. Norske Register XIII 228a-b: Kallsbrev for Mikkel Kjelsen Stub som kapellan hos sokneprest Otte Jacobsen i Norderhov. Han må først bestå sin eksamen for det geistlige embete. Han skal bli sokneprest Otte Jacobsens etterfølger.	Kjeldsen Stub, Michel (I2204)
8254	Fra Norske Rigstiende, tirsdag 4.september 1849: Afgang. Under Finants-Departementet. Under 29de August sidstleden er Overtoldbetjent i Bergens Tolddistrict Hans Brinchmann forundt Afsked i Naade fra bemeldte Embede med en aarlig Pension af 400 Spd...	Brinchmann, Hans (I1559)
8255	Fra NRK Radio 8.juli 1987: Mofjellet Gruber stenger. Tor Jacobsen forteller om Mofjellet Grubers historie. Driften har gått opp og ned, men spikeren i kista kom i 1981, da Stortinget ba A/S Sydvaranger, som da eide Mofjellet Gruber, om å selge ut alle sine tapsprosjekter... I Mofjellet Gruve, Rana kommune i Nordland, ble det drevet ordinær gruvedrift på en sulfidmalmforekomst fra 1928 til 1987. Etter at A/S Sydvaranger kjøpte opp norske sulfidmalmgruver på 1970-tallet, ble Mofjellet gruve modernisert og framsto som en av landets mest moderne underjordsgruver. Oppredningsanlegget i Åga ble ombygget til et moderne flotasjonsanlegg. Da DNN A/S innstilte driften 10.7.1987, ble oppredningsverket i Åga stående stengt. BVM anså Mofjellet gruve og oppredningsanlegget i Andfiskåga som interessante anlegg med sikte på bevaring. Kilde: https://norsk-bergverksmuseum.no/bergverksselskapet-nord-norge-as/	Hugaas, Cato Anton (I5199)
8256	Fra oktober 1914 praktiserte Alexander Brinchmann privat i Kristiania, hvor han blant annet var skolelege ved Vestheim skole og fra september 1922 lege ved Spedbarnhjemmet i Aakebergveien 23.	Brinchmann, Alexander Leth (I460)
8257	Fra omtale i Morgenbladet - Thorsdag den 3die September 1874: I et møte med sine nordiske jernbanekollegaer representerer maskiningeniør Hoff Norges interesser. Et av temaene som diskuteres er bruk av stenkull og torv som drivstoff, og som oppvarming av kupeene, hvor Hoff hadde opplest noen bemerkninger om prinsippene for kontruksjonen til oppvarmingen av jernbanevognene. For Norge blir maskiningeniør Hoff valgt inn i bestyrelsen for Jernvägsmanna Selskabet. De foretar også en togtur for å prøve nytt bremsesyste-apparat. Deterret er det forlystelser blant annet i Dyrehagen, og - Senere samledes man til et livligt Festmaaltid paa Klampenborg Badeanstalt, ved hvilket en stor Mængde Skaaler blev udbragte.	Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
8258	Fra Personalia i Aftenposten 20.august 1942: Bethanien 19 ds.: Finn kom i dag. Kiddy og Storm Darrel.	Smith, Finn Trygve (I14228)
8259	Fra Polititidende nr.17, fredag 7.september 1917: Ole Ansgar Sæthre, f.11/11-96 i Tr.hjem, 1,67, blaanr. ø., mørke øienbr., blondt haar, blekt ansigt, spæd, øverste del av v. øre borte, paa h. underarm en damefigur med flag under, paa v. underarm norsk og engelsk flag, matroshode, anker med damehode og damehode med vinger, er 31/8 arr. som s. for tyveri. Tr.hjems pkm.	Sæthre, Ole Ansgar (I6816)
8260	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17918)
8261	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2671)
8262	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I649)
8263	Fra registreringen i skifteretten 10.november. Madame Gunhild Marie Pedersen, 46 Aar, død igaar i Jernbanegaden 8. Av etterlatte er nevnt: Mand Telefonformand Petter Pedersen men ingen Børn; Derimod efterl. Afdøde 1 Søster - Enkefru Olsen, Dahlsbergstien - ogsaa en uægtef. Datter, Inga, g.m. Telefonarb. Synow, Arbeiderboligen Tøiengd. Videre står det: Anm. at Kone Emma Pedersen - Dronningensgd. 23 - der opl. at Afd. kun eide Møbler til 2 Værelser. Arbeider Synow meddeler af afdøde muligens efterl. en ... ligesaa hevdes hun skal have penge indestaaende i telefon... spare - og ... stiftelseskasse.	Ellefsen, Gunhild Marie "Pedersen" (I3849)
8264	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1)
8265	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1)
8266	Fra Romsdals Budstikke, torsdag 12.juli 1990: Det var med vemod jeg leste i Romsdals Budstikke at Per Sandhaug så plutselig var gått bort. Per var moldegutt, og vokste opp i Frænaveien, og blei, som vi andre i nabolaget, med i Bakkegjengen. Vi hadde Banehaugen og Ranvikhjørnet som vårt eldorado, og leiken gikk livlig med Titten på hjørnet og Tjuv og politi. Per var også interesserte i fotball, og spilte på begge byens lag, Træff og MFK. I ung alder begynte han å bringe telegram på Televerket, og fikk siden sin utdannelse der. Per hadde sine kunnskaper, og kunne ha nådd langt, men sykdom gjorde det umulig. Takk for barne- og ungdomsår. Fred med ditt minne. K.L.L. Fra Romsdals Budstikke, torsdag 19.juli 1990: Minneord over Per Sandhaug. En Moldegutt er gått bort, en som de siste 3 åra bodde i Kr.sund. Der møtte han dessverre sin brå, og for oss som var hos ham, sjokkerende død. Takk Per, for at du har gitt av din kjærlighet, latter, håp og drømmer. Takk for at jeg slapp inn i ditt liv. Hvil under stjernene. Marianne.	Sandhaug, Per (I5730)
8267	Fra Ruth Evas Kompanikort 1953: Juniorsersjantmajor var Liv Lundby. Ruth Eva har fått stjerne i boken for tilstedeværelse den første og andre søndag i januar. Resten er tomt. Ukebidrag andre søndag i januar var 17 kroner.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
8268	Fra s.206 i Copi Bog funnet på Havna i Skåbu: Kristiania 31-10-04. Til Drammens Politikammer. Undertegnede tillader sig herved at anmode om... at faa tilsendt Fraflytningsattest for min Mand, mig og vore Børn og vor tjenestepige. Familien flyttede fra Kristiania til Drammen 3de April 1903.. Øvre Storgade, Bragernæs), flyttede fra Drammen tilbage til Kristiania 18de Oktober 1904. Sidste bopæl i Drammen var... No.16 II, Øvre Storgade, nuværende Bopæl i Kristiania: Professor Dahls Gade 17 I. Familiens Medlemmer er følgende: Ole Reitan, Handelsreisende, født 18de Mai 1870 i Tønsberg. Livy Reitan, Hustru, f. 3de Marts 1867 i Kristiania Børnene: Eva Reitan, f. 18de Dec.r 1897 i Kristiania. Egil Reitan, f. 13de August 1899 i Kristiania. Haakon Reitan, f. 13de September 1902 i Kristiania. Agnes Reitan, f. 18de December 1903 i Drammen. Tjenestepige: Hanna Gulbrandsen, f. 28de Mai 1881 i Sandviken. Vedlagt følger Frimerke for Postforsendelsen af Attesten. Ærbødigst Livy Reitan Kristiania, Prof.Dahls Gd 17 I. En kommunal folketelling fant sted i Kristiania omkring 31.desember 1905. I Professor Dahls Gade 17 bor det 32 personer fordelt på 6 leiligheter over 3 etasjer. De 4 familieleilighetene har 4 værelser og kjøkken, og betaler en årlig leie på 600 kroner. Det er også 2 kvistleiligheter med 1/2 kjøkken, som betaler 72 kroner i årlig husleie. I 2.etasje bor blant annet forfatter Vilhelm Andreas Wexels Krag med sin familie. Familien Reitan bor i 1.etasje og teller nå 6 personer: Handelsreisende Ole Reitan, hustru Livy Reitan og barna Eva, Egil, Haakon og Agnes. Det opplyses om at alle barna er født i Kristiania, bortsett fra Agnes, som er født i Drammen. De har bodd her siden oktober 1904. I samme etasje bor også ugift husbestyrerinde Ingeborg Flak, f.1873 i Egersund. Hun flyttet hit 26.oktober 1905. Her bor også tjenestepike Olga Marthinsen, f.1880 i Kristiania. Omkring 1.februar 1907 ble det holdt en ny kommunal folketelling i hovedstaden. Også under denne folketellingen bor det 32 personer i denne bygården, som eies av Ole Reitan. Familien Reitan på 6 personer bor fortsatt i 1.etasje, og det opplyses at de flyttet hit den 18.oktober 1904, og at deres tidligere adresse var Øvre Storgate 74 i Drammen. Det er også registrert 2 tjenestepiker hos dem, Olga Berthine Moe (f.1884 i Kristiania) og Ingeborg Gurine Thorkildsen (f.1867 i Stavanger). Begge 2 flyttet til Professor Dahlsgate 17 i 1906. Familien til forfatter Krag bor fortsatt på samme sted. Olivia bodde sine siste leveår i Professor Dahlsgate 17, sammen med sønnen Haakon og hans familie.	Reitan, Ole Nicolaus (I436)
8269	Fra saksdokumentene i Tønsberg Extraret (Tønsberg Byfogd) 25.mai 1877: Aar 1877 den 25te Maj blev en Extraret sat paa Tønsbergs Raadhus betjent af Byfogden den faste Paaklager af Tønsberg Søret Kasserer Fr.Nyrerød og Skibskapt. Henrik Thue, den Sidste i det faste Medlem Skibsreder Johannes Harbitz Forfald. Hvorda foretagis i Justissag mod Matros Hakon Berg med Flere. Den beskikkede Referent, Sagfører Blom, meldte og fremlagde 1.Justisstevning forkyndt i Horten og Borre, 2de forkyndt i Ramnæs. 3.Forher paabegyndt 24de Novbr f.A. med derum den fremlagte Klage. 4. Do optaget i Drammen 5te Februar s.A. 5, Do optaget i Kristiania 19de Februar s.A. 6,. Udskrift af Kjendelse afsagt 24de d.M. 7, Skrivelse fra Kapt. Granmeds (?) af 24de Febr. d.A. 8, .... optaget i Kristiania den 13de og 24de f.M. 9, 10, 11 og 12, fire .... Presteattester. 13. Skrivelse til Forsvareren af 25te f.M. Derhos havdes tilsted foreløbig Fremstilling af 17de Marts d.A., hvilken har cirkuleret i lovbefalet orden. Med Bemerkning, at .... fra Sognepresten til Horten havde faaet underretning om, at de Tiltalte No 3 og 5, der af Indrulleringen være opgivne at være fødte paa Horten, ikke fandtes i Hortens Ministerialbog, bad han Aktiors (?) og Paaskattesterne (?) foreholdte de Tiltalte og Sagen fremmet efter nærmere Anledning. Som beskikket Forsvarer for de Tiltalte var Sagfører Meyer tilstede. Af de Tiltalte vare: No 1 Hakon Berg 2 Johan Georg Hansen, No 3 Helmer Marius Holm, 4, August Zinow og 5. Gustav Adolf Holm tilstede i Retten fri for Baand og Tvang, tømmermand No 6, Syvert Hansen, .... ikke var fremmødt. De mødte Tiltalte bleve foreholdte Aktionsorden. No 1, 2 og 4 bleve derhos foreholdte de dem vedkommende Presteattester, med hvilke de Intet havde at erindre (?) - Nu fremmødte ogsaa Tiltalte No 6, Syvert Hansen, som ligeledes blev foreholdt Aktionsorden den ham vedkommende Presteattest, som han erklærede omgik ham. Samtlige Tiltalte bleve derefter foreholdte saavel deres egne som Skipperens og Styrmandens Forhørsforklaringer tilligemed de under Forhørerne her og i Kristiania fremlagte Dokumenter, .... .... foreholdtes de af Skipperen og Styrmanden under .... i Kristiania afgivne Prov. De erklærede Samtlige, at de fremdeles foreholdt sig til deres Forhørsforklaringer, og at de ikke kunde erkjende Rigtigheden af, hvad Skipperen og Styrmanden i .... dermed havde forklaret. Tiltalte No 5 erklærede at det forholdt sig rigtigt, at Skipperen i Helsingør vilde afskedige ham, fordi han skulde være Ophavsmand til de nys forefaldne Optøjer, forsaavidt nemlig som han skulde have sladret (?) af Skole for Mandskabet, hvad der forefaldt i Kahytten, Kamparenten (?) var ogsaa villig til at lade sig afmønstre, skjønt han ikke erkjendte Rigtigheden af Skipperens Beskyldninger, men da han fremsatte Paastand om Godtgjørelse for sine Udgifter med Hjemrejsen, frafaldt Skipperen sit Forlangende og bad ham om fremdeles at følge Fartøjet. Samtlige Tiltalte erklærede at det foreholdt sig rigtigt, at Christian Johnsen i Helsingør ophengte et saakaldt - Sjøersignal - der bestod i en Skjorte, hvorimod de benegtede, at hver Enkelt blev opfordret til at nedtage samme. No 4, Zinow, fik vistnok saadan Opfordring, med der blev for hans Vedkommende ikke Spørgsmaal om at efterkomme samme, eftersom Kapteinen i næste Øjeblik beordrede No 5 til at nedtage Signalet, hvilket ogsaa No 5 forgjæves forsøgte at gjøre. Saavel No 4 som de øvrige Tiltalte nægted at have hørt Kapteinen spørge, om det var ham eller Christian Johnsen, som havde Kommandoen, og Ingen af dem .... følgende herpaa haver givet saadant Svar som af Kapteinen omforklaret, ligesaaledes som nogen af dem vilde have forhaant Officerernes Mangel paa Myndighed. Tiltalte No 2 erklærede, at det Overlæg mellom Mandskabet, som han i sin Forhørsforklaring havde nævnt, kun gik ud paa, at man vilde klage for Konsulen, og at man skulde sende No 6 og Nyrerød afsted for at forhøre, om det maatte være dem tilladt at rejse iland til Konsulen. Om hvad der videre skulde gjøres, fandt ingen Aftale Sted. Saavel denne som de øvrige Tiltalte benægted udtrykkeligen, at der nogensinde havde fundet Samraad Sted mellem dem om at vise Opsetsighed imod Skipper eller Styrmand. .... erklærede de enstemmigen, at der før Afmønstringen her i Tønsberg fandt Sted ikke paa nogen maade blev betydet dem, at deres Patenter vilde blive dem fratagne. Herom fik de først Kundskab paa Mønsterkontoret, efterat Afmønstringen var færdig, idet nemlig Ind...betjenten, da de skulde gaa, sagde til dem, at de med Hensyn til sine Patenter fik henholde sig til Byfogden. Kapteinen var selvfølgelig tilstede men ytrede fremdeles Intet om at Afmønstringen fandt Sted af den af ham angivne Grund. Tiltalte No 3, Helmer Holm, bad bemerket, at han ikke engang var nærværende, dengang der var Spørgsmaal at vedtage det ophængte Sjøensignal i Helsingør, han var nemlig dengang i Kabyssen beskjeftiget med at pudse Støvler for Styrmanden vidste kund saaledes ikke engang have modtaget nogen Opfordring til at nedtage Signalet. Samtlige Tiltalte oplyser dernest, at deres Mellemværende med Skibet blev opgjort paa Mønsterkontoret, og viste det sig da, at de Alle havde tilgode Mere elle Mindre paa deres Hyre. Efterat de vare afskediget og havde forladt Mønsterkontoret, bleve atter indkalte og Alle hver for sig tilspurgte, undtagen No 5, om de vare villige til at betale Udgifterne i anledning Skibets forsinkelse i Helsingør. No 6 nægtede at indgaa herpaa, hvorimod No 1, 2, 3 og 4 erklærede sig villige til at taale Afkortning idet de i Henhold til Kapteinens tidligere Ytringer troede, at de dermed vilde faa deres Patenter igjen. Heri tog de dog fejl. I Gjersø fik de det samme Spørgsmaal, men da svarede de Intet derpaa. No 5 erklærede, at han ikke kunde erindre nøjagtigt, i hvilke Udtryk Skipperen i Gjersø fremsatte det nævnte Spørgsmaal, men saavel denne som de øvrige Tiltalte erklærede, at de stod i den Formening, at Skipperen vilde lade enhver Tiltalte fare og udbetale dem, Hyre de efter saadant Fradrag maatte faa tilgode, ifald de undgik paa hans Forlangende. No 2 paastod endogsaa, at Skipperen udtrykkeligen sagde, at de skulde blive afmønstret - uden Videre - ifald de vilde betale Omkostningerne for opholdet i Helsingør. No 1 erindret derimod ikke, at der blev sagt Andet, end at de under den nævnte Betingelse skulde blive afmønstrede. De øvrige Tiltalte erindrede ikke nøjaktigt Udtrykkene. Forholdte Størrelsen af det Beløb, hvortil Skipperen under sin Vidneforklaring har avsat Udgifterne med Opholdet i Helsingør og tilspurgte, om de havde Noget derimod at indvende, erklærede de Samtlige undtagen No 5, at de ikke ansaa Fordringen ubillig, forsaavidt det maatte blive antaget, at de vare pligtige til at betale for Skibets ophold fra Søndag Morgen den 8de Oktober, indtil Afsejlingen fandt Sted, og at de følgeligen vedtage det nævnte Beløb 341 Kr. 36 Øre som Rettesnor for Erstatningen i Tilfelde af, at de maatte blive kjendt erstatningspligtige. Samme Erklæring afgaar samtlige Tiltalte, deriblandt ogsaa No 5, med Hensyn til det for Opholdet i Gjersø beregnede Beløb 15 Kr. 16 /. Paa videre Anledning erklærede hver enkelt af de Tiltalte at være ugift. Retten skjønner, at Tiltalte No 3 og 5 vare af den Alder, som de under Forhøret have opgivet. Referenten bemærkede, at han havde henvendt sig til Indrulleringskontoret for om muligt at faa Oplysning om, hvad der passerede ved Afmønstringen, man han havde faaet det Svar, at man ikke huskede, hvorledes Sammenhengen var. Forøvrigt vidste Kamparenten (?) ingen ytterligere Oplysning at tilnyebringe, idet han næmlig ikke fandt, at Sagen burde indsættes for at søge Bernt Johnsens og Aasenius Nyrerøds Prov indhentet. Forsvareren anførte, at han ikke havde Noget at minde (?) mod, at Bevisførselen sluttes. Eragtet: Bevisførselen sluttes. Referenten fremlagde den foreløpige Fremstilling og bemærkede, at han ved det Oplyste fandt det godtgjort, at de Tiltalte No 1 til 4 saavel No 6 havde under Opholdet i Helsingør vist sig opsætsige mod Skipperen og nægtet at udføre dennes Befaling, samt at samtlige Tiltalte under Skibets Henliggende i Gjersø havde gjort sig skyldig i Opsætsighed. Derimod fandt han det ikke godtgjort, at der havde fundet Samraad Sted. At Skipperen skulde havet tilgivet nogen af de paaklagede Forseelser, var ikke godtgjort. Kamparenten (?) havde saaledes, at de Tiltalte maatte ansees efter Søfartslovens § 115 med Straf af Fængsel, og at Straffen for de forskjellige Forseelser maatte .... efter Regelen i 6-12. Han foreslog derfor Straffen bestemt for No 1, 2, 3 og 4 til 10 Fængsel paa Vand og Brød for hver, for No 5 til lignende Straf i 4 Dage og for No 6 til lignende Straf i 20 Dage. Kamparenten fandt det videre godtgjort, at Skibet var opholdt i Helsingør, saaledes som af Kapteinen paastaaet, hvorfra han troede, at de Tiltalte maatte tilpligtes at .... Erstatning. Derimod troede han ikke, at de .... burde dømmes til at have sin tilgodehavende Hyre forbrudt (?). Han indstillede saaledes: At de Tiltalte No 1, Hakon Berg, 2, Johan Georg Hansen, 3, Helmer Marius Holm, 4 August Zinow, 5, Gustav Adolf Hansen, og 6, Syvert Hansen, for overtrædelse af Søfartslovens § 115 idømmes Straf af Fængsel paa Vand og Brød, No 1, 2, 3 og 4 hver i 10 Dage, No 5 i 4 Dage og No 6 i 20 Dage, samt at de tilf...tes at .... hver for sig Ankes .... med Straffens Fuldbyrdelse og in solidum passerede Salær til Referent og Forsvarer og Sagens øvrige .... efter Lov af 8.maj 1869 dem vedkommende Omkostninger, samt at derhos de Tiltalte No 1, 2, 3, 4 og 6 in sodium tilpligter at betale Erstatning til Xullas Rederi med 401 Kr. 89 Øre og at Tiltalte No 5 tilpligtes at deltage i dette Erstatningsbeløb solidarisk med de øvrige Tiltalte for et Beløb af 60 Kr. 53 Øre. Forsvareren begjærede Udsættelse til Fastsættelse af Forsvarsskrift i en vis Tid efter Aktens Modtagelse. Eragtet: Tilsvarende bliver at indsende inden 8 Dage efter Aktens Modtagelse. Kommentar: Den tidligere i Retten tilstede kan Revolver tilbageleveres Tiltalte No 6. Referentens Indstilling forehaaldtes de Tiltalte. Retten hevet, efterat Sesjonen havde været 3 3/4 Time. Signert av Holtermann, Nørregaard og Thue.	Zinow, August (I61)
8270	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
8271	Fra Se og Hør 5.desember 2019: Christine Koht og Pernille Rygg: Kona alvorlig syk Christine Koht (52) skriver på Facebook at kona hennes, Pernille Rygg (56) er innlagt på sykehuset. Min elskede Pernille som har vært så trygg og sterk, så kjærlig, og besøkt meg 2 ganger hver dag dette året, ligger nå på Rikshospitalet og er alvorlig syk, skriver komikeren. Årsaken skal være en sterk immunreaksjon på grunn av en farlig bakterie som har gitt henne nyresvikt. Det har nå gått 3 uker siden hun ble lagt inn på intensiven. Koht skriver at de første symptomene startet da kona var på besøk hos henne på Sunnaas, der hun nå bor for å komme seg etter flere runder med kreftbehandlinger. På 1 sekund, for 3 uker siden, ble hun en helt annen. Ble iskald i kroppen og sinnsykt trøtt. Det skjedde her på besøk på Sunnaas, for vi skulle, for første gang på 1 år, få sove i samme rom og få være sammen mer enn 2 timer, skriver Christine Koht, før hun legger til: Hun er så svak og sliten av å ha nyresvikt med dialyse, at hun nesten ikke greier å snakke i telefonen. Så nå må jeg hente all den styrke jeg greier, for det er så tomt og ensomt uten verdens nydeligste Pernille. Christine Koht har som kjent vært kreftsyk det siste året, og gjennom både Aftenposten-podkasten - Koht vil leve - og Facebook-innleggene sine har hun oppdatert det norske folk om hvordan det går hele veien. Under Se og Hørs kjendisgalla i begynnelsen av november, vant hun prisen som årets forbilde. Det var kona Pernille som leste opp juryens begrunnelse da hun vant prisen. Åpenhet er en viktig verdi, og årets prisvinner viser at utfordringene rundt kreft verken bør forties eller gjemmes bort. Årets forbilde har i stedet vist at selv det verste man kan gjennomgå også kan brukes til noe positivt. Både for seg selv, og for alle oss andre, sa Rygg i en video sendt fra Sunnaas, med kona ved sin side. Koht var på sin side svært takknemlig for prisen, og kunne ikke takke familien nok for støtten hun har fått fra dem det siste året. Vi er et team, Pernille, mamma, jeg og søsteren min. Jeg hadde ikke klart meg uten dem. De sier at jeg er - Bjørnesterk - det kaller vi det. Men jeg hadde ikke vært noe bjørnesterk hvis jeg var alene, fortalte Koht til Se og Hør da hun vant den gjeve prisen. Det var i slutten av oktober at Koht delte nyheten om at hun skulle få flytte inn på Sunnaas sykehus for rehabilitering. Kort tid seinere delte 52-åringen nok et innlegg hvor hun fortalte at hun hadde vært ute i frisk luft for aller første gang på lang tid. I videoen legger hun ikke skjul på at det ultimate målet var å få komme hjem til kona Pernille - og at dette er noe hun savner stort i hverdagen. Kjære Gud, la meg komme hjem og bo med henne. Jeg savner så innmari å bo med Pernille, sa Koht. Christine Koht og Pernille Rygg hadde vært kjærester og samboere i over 23 år da de giftet seg i 2013. Komikeren giftet seg i rosa kjole, mens kona hadde på seg hvit dress.	Rygg, Pernille A. Rønneberg (I14739)
8272	Fra sertifikatet: Ruth Zinow c/o Dr. William Nicolay Senn 1242 Astor Street Chicago Illinois Biltype: Chrysler 1927 Coach 21,6 hestekrefter.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
8273	Fra sirkelbrevene, Therese skriver: Og jeg antar at Henrik ikke lenger siger til Louis, som han sa, da han var liten: Offer kan du ikke snakke norsk da, gut du er saa dum, saa dum. Louis er på dette tidspunktet på besøk i Norge med familien, og Therese tenker tilbake på hvordan det var tidligere en gang når deres barn, Henrik og Louis, møttes.	Frisak, Henrik (I1077)
8274	Fra sitt hjem på Selsbak sender Klara et brev datert 7.juni til sin datter Ruths familie i Oslo. Det har vært mye som har skjedd i Norge denne våren. ..Aasta, og hun bor nu som du vel vet paa Selsbak i de nye huset til Lundereng, en meget pen leilighet og dem har de saa pent, nu om tre uker skal Ole Aune Confirmeres altsaa den 30 Juni, Aasta stræver nu med utstyr til ham, Atle har nu i disse dager Eksamen og vi tror sikkert at han klarer de godt..	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
8275	Fra sitt hjem på Selsbak sender Klara et brev datert 7.juni til sin datter Ruths familie i Oslo. Det har vært mye som har skjedd i Norge denne våren. Den 9.april angrep den tyske stormakten lille Norge, og startet en okkupasjon av landet som skulle vare i 5 lange år. Kjæreste eder alle tre! Nu vil jeg forsøke at sende nogle ord til eder ijen, om de kan komme frem, jeg motog igaar et brev fra dig som var skrevet den 18de April, og da var alt bra med eder, jeg ser deraf at du er hos Ragnhild i hytten, og de skjønte jeg at du var, jeg er saa glad for at dere er i god behold her hos os er alt bra stille og rolig, jeg har nu vært hos Sverre i fire dage, reiste op Lørdag og var til onsdags kvel der er alt bra alle er friske, du kan tro at Claras lille Brit er kjæk, er saa pen hun er nu 1/2 aar og er nu saa frisk og tyk og rund, du kan tro at de er stas for Sverre han gaar ind til Clara og henter barnet hver morgen, og de er saan glede, nu skal du høre. jeg sente Erna paa St for at høre om brev, og kom saa hjem med et Kort fra dig om at du var syk, men til min glede saa ser jig at alt er gaat bra, og de er da en stor glede for mig,, ja god bedring vil jeg ønske dig og maa du hilse Einar og lille Willy og tante Ragnhild fra mig, ja Ragnhild er snil Vi har de godt her paa Selsbak her er fred og ro, efter den turen vi havde til Ulsberg, de var bare tul av Herdis at vi maatte reise vi har havt de godt om vi har hvert hjemme hos Eide er de paa en vis bra untagen at Finn er fremdeles paa Levanger sykehus og er nok bedre nu men kommer ikke ut endnu, og Oskar er paa Sunnan som fange, Eide har ikke arbeide saa Kirsten gaar fremdeles paa Dagsposten, lille Åsta gaar.. nu men venter sig nu, hun er frisk og kjæk, hun er en tur hver dag hos mig og Aasta, og hun bor nu som du vel vet paa Selsbak i de nye huset til Lundereng, en meget pen leilighet og dem har de saa pent, nu om tre uker skal Ole Aune Confirmeres altsaa den 30 Juni, Aasta stræver nu med utstyr til ham, Atle har nu i disse dager Eksamen og vi tror sikkert at han klarer de godt idag skal vi ha kokt sild og Havresuppe til middag, her er rigtig bra med sild og iaar er den god, jeg er ikke ofte i byen bare for at hente lønning de er saa trist i byen da alle er reist paa landet, Tirsdag er min Gebursdag da skal jeg ha Kaffeselskab, Kirsten og Eide Aune og Aasta, Sverre og Hildur Aasta og Fossum, Ragnar og Herdis, ogsaa de voksne frøkener barnene skal jeg ha paa Cokolade onsdag,, jeg er nu bra frisk og er oppe og ute hver dag, ja lev nu vel og bliv frisk ijen en kjærlig hilsen fra os alle her, hilses fra Erna og os alle Kjærligste hilsen fra mor Kom hvis du kan Hjertelig velkommen.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
8276	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I735)
8277	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F545)
8278	Fra Skandinavien 12.juni 1914: Engebrethsen - Det bekjendtgjøres herved, at Mrs. Martha Engebrethsen, Mrs. Sophie Skrogstads Moder, Svigermoder til Thore Skrogstad, Bedstemoder til Sigurd, Edward, Harald, Martha, Aagot, Thore, Irene og Erland Skrogstad, Søster af Mrs. K. Johnson, Mrs. A. Andersen, Mrs. B. Olesen og Mrs. B. Lindstrøm, døde den 4de Juni.	Family: Thore Sivertsen Skrogstad / Sophie (Sophia) Engebrektsdatter Foss, "Skrogstad" (F1364)
8279	Fra Skandinavien, fredag 5.april 1940: Fru Signe Mathilde Dahl døde av Hjertelammelse i sit Hjem Tirsdag, efter et Par Maaneders Sygeleie. Hun var født i Bodø for 57 Aar siden og kom til Chicago i 25 Aars Alderen, og har bodd hele Tiden. Avdøde var Medlem av Aftenstsjernen, R. H. K. og var en Tid Sekretær av Nora Loge Nr.1...	Einseth, Signe Mathilde "Dahl" (I21391)
8280	Fra Skandinavien, onsdag 3.november 1909: Mrs. Nathalie Zinows Begravelse foregik Søndag Eftermiddag under meget stor Deltagelse. Mrs. Nathalie Zinow, født Nilsen, døde den 27de Oktober efter længere Tids Sygdom. Hun var fra Kristiania, og blev 53 Aar gammel. Hun kom til Chicago for 28 Aar siden. Hendes Mand, John Zinow, og Datteren Mrs. Dagmar Gundersen, overlever hende.	Nilsen, Nathalie "Sommer" / "Zinow" (I10127)
8281	Fra skattematrikkelen 1647 under - Læsszøe sougen - som Heellegaarder: Jffuer Nørstegaard 3 huder. Bøgger Croenen med bundegoedtz och alt. 3 dr. Eide også Husom N. i Folldal.	Olsen Nørstegård, Sivert (Siffr/Siffuer) (I2929)
8282	Fra skattematrikkelen 1647 under Fuldegaarder: Lauridz Baaberg - 6 huder 3 schind. Welbr. fru Elljn Marsuin 5 huder med bøxel off(ue)r 3 schind kierchenns. 9dr. I 1657 er Lars nevnt som bruker på Båberg. Han hadde dette året 29 kyr, 6 hester, 29 sauer, 10 geiter og 4 svin. Foruten Båberg 6 hud 3 skinn hadde han også 1 hud i Dal, og 1/2 hud i - Ribou - i Vang. Matrikkelen 1669 forteller at Lars skylder av Båberg 6 hud til Tjerne gods, 3 skinn til Biri kirke og 2 skilling til kronen. Gården før 32 kyr og 6 hester. Sår 13 1/2 tønne. Skatt 9 1/2 riksdaler. Homlehage, bråteland og seter og febed i Hjemskaugen.	Amundsen Båberg, Lars (Laurits) "Baaberig" (I9417)
8283	Fra skattematrikkelen 1647 under ødegaarder: Lauridz Rotterud 1 hud. Bunde goedtzs. 1 1/2 dr. I 1657 hadde Lars 10 kyr, 2 hester og 10 sauer på gården. I 1669 eier Lars 1/2 hud og Peder Freng i Ringsaker eier 1/2 hud. De har 13 kyr og 1 hest på gården. Sår 3 tønner. Skatt 2 riksdaler. Homlehage, tilstrekkelig skog, seter i Kalverud og fiske i Mjøsa.	Pedersen Rotterud, Lars (Laurits) (I9490)
8284	Fra skatteåret 1628-29 oppføres fogden Christen Jenssøn som eier av gården Telnes. Han var fra omkring 1630 også eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent fra samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste i hvis eie den ennå var i 1650-årene. Den 6.september 1570 ble det i Bergen foretatt skifte etter lensherren over Sunnmøre og fogden på Bergenhus, Trond Benkestok til Meløy og Jordanger. Blant de 17 gårdene som Meløygodset besto av i 1621, var også gården Østervik med skyld 1 våg i Ofoten fjerding. Det kan ikke ses av jordebøkene at Christen Jenssøn har eid denne gården. Det vil derfor være rimelig å anta at den - i tiden etter hans død - tilfalt hans hustru som en del av hennes arvepart av Benkestok-godset etter faren Anders Benkestok. I skattemanntallene for årene 1648-53 nevnes den imidlertid sammen med omkring 10 andre gårder - med en samlet skyld på omkring 25 våger - som angivelig tilhørende den nye fogden Christian Christopherssøn, gift med Christen Jenssøns enke og bosatt på Christen Jenssøns gård Horsdal. I 1656 eides imidlertid Østervik av Christen Jenssøns sønn, daværende residerende kapellan til Hamarøy hr. Jens Christenssøn Bloch som nevnte år makeskiftet denne og foran nevnte eiendom Stunes med en av kronens gårder (Norske Rigsregistranter, bind 12, side 60). Det kan også nevnes at fra omkring midten av det 17. århundre tilhørte 2 våger i den tidligere omtalte gård Fjær Christen Jenssøns svigersønn, fogden i Salten, Michel Olufsen Storm, i hvis eie den var inntil 1684, da den sammen med fogd Storms øvrige store jordegods - herunder Hordal og Telnes - ble utlagt til kronen, til dekning for det ansvar Storm var kommet i under sin embedsvirksomhet. Blant de eiendommer som oppgies å være i Christians eie finner en flere av Christen Jenssøns tidligere eiendommer, nemlig - foruten Horsdal og Telnes - Strandå i Folla og Stunes i Ofoten. Disse gårdene har neppe i virkeligheten tilhørt Christian Christopherssøn som må antas bare å ha besittet dem på vegne av sin hustru og sine 3 stebarn som han var verge for. Det var nok ikke lett for stebarna å få ham til å levere eiendommene fra seg igjen. Den 22.juni 1661 skrev hans stedatter Anne til kongen for å be om assistanse til å komme i besittelse av - min mig ongefehr for 24 aar siden tilfalden fædrene Arff - som hennes stefar og verge hadde vegret seg for å utlevere. Det fremgår av brevet at moren da var død noe tidligere. Dette må bety at Berethe døde senest i 1661. Det kan selvsagt ikke utelukkes at Benkestokkenes nevnte eiendommer kom i Christen Jenssøns og hans families eie gjennom kjøp og salg. Men man må ha rett til å anse det som sannsynlig at man her står overfor en slektssammenheng som forklarer eiendomssuksesjonene. Det er vel høyst tvilsomt om man noensinne får full klarhet over alle de spørsmål som her melder seg, men de kjensgjerninger som foreligger tyder på at Berethe Andesdatter var datter til Anders Benkestok.	Jensen Bloch, Christen (I6798)
8285	Fra skifteprotokollen juni 1680: Oluf Larsen Rodterud, Biri. Barn: Lars 1 år. Tilstede barnets farbroder og formynder Amund Neraas. I Rotterud er innpantet 1/2 hud gods dat 3/3 1669 til brukelig pant, og 4 skind odelsgods dat. 2/10 1677. Odelsgods som den sl. mand arvelig er tilkommen, 2 skind i garden.	Larsen Rotterud, Ole (Oluf) (I9487)
8286	Fra skifteprotokollen: Birette Michellsdtr Baaberg, Biri 3.juli 1663. Barn: Suend Amundsen Dall, Olle Bratberg, Peder Lunde, Laurits Baaberg. Odelsgods: I Brynstad og lille Brynstad 1 hud og 1/2 skind i Stumli og Stumli tomter? 7 skind m/b, I Vaker på Ringerike 1 fjerding m/b, I Dall med underliggende Gunild ?setter 1 hud m/b, i lille Brønstad 1/2 skind m/b.	Mikkelsdatter Klundby, Berte (Berette) "Båberg" (I9460)
8287	Fra skifteprotokollen: Gøe Andersdtr Baaberg, Biri 02.11 1675, x Lars Amundsen. Barn: Amund, Anders, Anne 22 år, Guri 19 år, Birte, Marthe.	Andersdatter, Gjøa "Båberg" (I9513)
8288	Fra skifteprotokollen: Hoffuer Skumsrud, Biri 27.oktober 1677. Barn: Lars 13 år, Østen 11 år, Olle 9 år, Peder 7 år, Mogens 3 år, Siri 8 år, Birdte 5 år. Sl. Hoffuer har tilpantet seg i garden 1 1/2 hud og 3 skind med underliggende england etter panebrev dat 4.mai 1664. Gjeld: Syver Sigstad fordrer for lånte penger og har derfor overtatt 1 hud av førnevnte pantebrev. Derav sl. Hofuer den halfue huud arueligen tilkommen og sielf eyende hvorfor dend ey videre herudi indføres til indtegt iblant boens formue. Reer Olufsens arvinger er boende på Hedemarken. Ole Uland og Peder Ringdal i Faaberg fordrer som på skifte etter sl. Halfuor Ofren i Faaberg dennem utlagt det Hoffuer var skyldig. Erik Kindsett fordrer sine barnes vegne som sl. Hoffuer var formynder for og resterer. Martha Torbiørnsdtr (lønn), Guri Oluffsdtr (lønn), Baar Meelbye, Toer Liusgard i Faaberg fordrer for lånte penger som enken vedgår at sl. Hoffuer har pantsatt et pantebrev dat 6.november 1654 på 4 skind u/b i Schumbsrud. Landskyld til Mattis Mellum i Øyer av 1 hud i Skumsrud som han er eyendes. Reer Galtestad forodnet til forynder tillige med Amund Hoff.	Østensen Skumsrud, Håvel (Hoffuer) (I9415)
8289	Fra skifteprotokollen: Laurits Baardsen Hoff, Biri 10.07 1665. x Karen Pedersdtr. Barn: Baard, Herman.	Bårdsen Hoff, Lars (Laurits) (I9524)
8290	Fra skifteprotokollen: Laurits Siffuersen Sigstad, Biri 27.november 1668, x Birette Andersdtr. Barn: Anders Tomble, Siffuer Sigstad x Martha Lauritsdtr, Sidsel ugift, Marthe Skombsrud, Anne ugift (1 leiermål). Enken har inngitt seg til sin sønn på garden. Den sl. mands odelsgods i Alm på Brøttum 1 1/1 hud og 1 1/2 skind m/b, derforuten i Rud i Torpen i Lands Prestegield som skal være innfrelst 1 hud aarlig landskyld.	Syversen Sigstad, Lars (Laurits) (I9389)
8291	Fra skifteprotokollen: Olle Amundsen Bratberg, Biri 26.11 1668. Barn: Giøa x Baar Lauritsen Hoff, Mari, Mette, Daarette , Elli. Tilstede Nils Olsen som forvalter over denne gard og dets mere eiende gods. Gjeld: Giøa Olsdtr Hoff fordrer resterende moderarv etter fremlagte forligelsesbrev dat. 28.juni 1643 og derfor utlagt 1 hud i Bratberg årlig landskyld, som hennes sl. fader hadde innpantet etter framlagte pantebrev dat Staboe på Toten 13.mars 1635. De 5 yngste døttre resterer i mødrearv etter skiftebrev dat 22.mai 1666. Odelsgods: I Bratberg 1 Hud u/b, i Stumnelien 4 skind m/b, i Bergs england 4 kalvskind m/b som brukes for et setter under garden Bratberg, i Tompter 3 skind m/b, i Karlstad 2 skind m/b. Samtlige arvinger samtykket i at eldste datter Giøe Olsdtr og hennes mand Baar Lauritsen Hoff må nyte på hennes lodd og anparter for landskyld, Formyndere: Farbrødrene Peder Amundsen Lunde og Svend Amundsen Dall.	Amundsen Båberg, Ole (Oluf/Olle) "Bratberg" (I9449)
8292	Fra skifteprotokollen: Siffr Lauritsen Sigstad, Biri 3.april 1684, x2 Maren Nielsdtr (x1 Martha Larsdtr). Barn 1. ekt.: Lars 18 år, Ole 15 år. Barn 2. ekt.: Niels 1 1/2 år. Tilstede enkens steffader Lars Torkildsen Lund, og på de eldste barns vegne Ole Larsen Bircke som og er formynder tillige med Knud Semb for deres sl. moders arv. Tilgode: Jens Schumbsrud, Birte Schlodt i Ringsager, Efuen Daphinrud. Enken har pantegods i garden Aas i Vardal 1/2 skippund m/b. I garden Larud til dette skiftets deling 1/2 hud pantegods samt odelsløsen. I Sigstad til dette skiftes deeling 3 1/2 fierding og 1 hud m/b som sl. Siffuer har kjøpt av laugmand Huid brev dat. 15.mars 1680. Gjeld: Sidsel Lauritsdtr den sl. mands søster, Ole Pedersen Berg(lønn), Jacob Pedersen Myre(lønn), Amund Gulbrandsen(lønn), Joen Olufsen Aalsedt(lønn), Ole Hoffuersen (lønn). Cornelius Hvid ble forordnet til formynder for barna i 1. ekt. for deres moderarv, mens Ole Larsen Bierke og Knud Semb svarer for deres faderarv. For den yngste sønn forordnes Lars Torkildsen Lund som fierdeholdsmand.	Larsen Sigstad, Syver (Siffr) (I9410)
8293	Fra skifteprotokollen: Siffuer Lauritsen Sigstad, Biri nytt skifte 23.mai 1688. Ydermere opplysninger etter skifte av 11.november 1687. Tilstede Peder Pedersen Colbiørnrud, Lars og Ole Siffuersønner, nærværende Ole Larsen Bierke som er sønnenes moderbroder. I Sigstad er til deling etter sl. Siffuer Larsen 3 1/2 fj. og 1 hud mellem enken og barna. Det vises til en laugmands dom etter forrige skifte.	Larsen Sigstad, Syver (Siffr) (I9410)
8294	Fra skifteprotokollen: 21.mai 1660, Magnild Baardsdtr Bratberg, Biri 22.mai 1660. x Ole. Barn: Mari , Mete, Berette, Darette, Ellen. Tilstede morbroren Laurits Hoff. Gjeld: Giør Olsdtr innestående barnepenge etter sin sl. moder Giør Gundersdtr, skiftebrev dat. 28.oktober 1643.	Bårdsdatter Bratberg, Magnhild (I9461)
8295	Fra skifteprotokollen: Afdøde Johannes Skøien, Sterboenken Maren Skøien på Nordsæter i Aker. Registrerings og Vurderingsforretning.	Carlsen Schøyen, Johannes (I6110)
8296	Fra skifteprotokollen: Afdøde Enkemadame Petronelle Jørgine Montagne Coudrio født Coucheron. Enke etter Afgangne Mand Copist Frantz Coudrio. Bosted: Tomtegaden No. 8. Registreringsforretning.	Coucheron, Petronelle Georgine Montagne (Petronelle Jørgine Montagne) "Cudrio" (I988)
8297	Fra Skifteregisteret for Skien: Arvelater var borger og kjøpmann i Scheen Caspar Frandsen Cudrio, som døde 2.juni 1732. Arvinger var: Kjøpmann Frans Casparsen Cudrio, 25 år, og sønn fra ekteskapet med Catrina Christophersdatter Flood. Petter Casparsen Cudrio, 28 år, med samme foreldre som ovennevnte Frans. Avdøde ektefelle Catrina Christophersdatter Flood, hvor skiftet sluttet 13.mai 1713. Arvinger fra senere ekteskap: Cornelius Casparsen 14 år, Catrine Caparsdatter 13 år, Johannes Casparsen 7 år. Skiftet sluttet 31.juli 1732.	Frandsen Cudrio, Caspar (I719)
8298	Fra skiftet etter Joachim: Skifteprotokoller 10b 730b Skiftet sluttet 22.12.1807; se også skifteforhandlingsprotokollen, fol. 382b, 385a, 396a og 415a. Arvelater Ioachim Schveder udi Ole Christophersens Huus i Gielden, styrmann, død 27.05.1806, formedelst Ulykkelig Hændelse; også nevnt som Iochum. Arvinger: Sønn Iens Schveder 13 år. Søstersønn Iens Gasmann, en skrivelse fra ham er dat. Porsgrund. Datter Ioachime Schveder 9 år. Avdød ektefelle Maria Margrethe Coucheron. Svoger von Coucheron, løytnant enkens bror.	Jensen Schweder, Joachim (Jochum) (I6892)
8299	Fra skiftet etter Maria Margrete: Skifteprotokoller 10b 587b Se også skifteforhandlingsprotokollen, fol. 347a. Skiftet sluttet 2.februar 1804. Arvelater Maria Margrethe Coucheron Scheen død. Arvinger: Sønn Iens Severin Schweder 9 år. Datter Ioachime Catharine Schweder 6 år. Ektefelle Joachim J: Schweder, styrmann. Svigerfar Schveder. Enken, arvelaterens svigermor, var fortsatt i live.	Coucheron, Maria Margrete "Schweder" (I2623)
8300	Fra Slektens gang, Prøsch-slekten 1700-2007, av Gerhard Prøsch & Ragnhild Prøsch: Glassmester G. K. Aspaas kom som 15-åring til Trondheim fra Røros, hvor han hadde bodd hos slektninger etter at foreldrene døde i 1877. Der begynte han som glassmester- og forgyllerlærling, tok svennebrevet og dro i 1889 på svennevandring til Frankrike og Tyskland. Det året fikk han statsstipend for opphold i utlandet for videre utdannelse, vesentlig i gull-liste-fabrikasjon. I 1891 bodde han i Kristiania og arbeidet som forgyller hos Blomquist. Samme året giftet han seg med Bereth Sophie Sevatdal fra Sevatdalen på Røros. Bryllupet stod i Gamle Aker Kirke. Sommeren 1892 ble travel for Gerhard Karl – familien stod på flyttefot til Trondheim, men Gerhard Karl skulle også på exersis. Samtidig ventet Bereth Sophie deres første barn, så på flytteturen nordover tok hun inn hos sin eldre søster Olava, gift Prøsch, på Røros. Olava og Bereth fødte hver sin gutt i kammerset på Sundet med få dagers mellomrom, og da Gerhard Karl var ferdig med exersisen, fikk han møte sin førstefødte sønn, Reidar, på Sundet. I februar 1893 startet han opp virksomhet i Trondheim, og begynte med produksjon av rammelister. Hustruen, Bereth Sophie, døde i 1903, bare 36 år gammel, og de 5 barna måtte tidlig lære å stå på egne ben. Glassmesteren giftet seg for annen gang i 1905, og fikk 2 barn i ekteskapet med Amalie Eggen Eide. Etter hvert utvidet han produktspekteret, og da sønnen Sverre overtok bedriften i 1932, omfattet den glassmesterarbeider, glassliperi, speilbelegg, fabrikk for bly- og messinginnfatning, innramming og salg av kunst. Gerhard Karl var en dyktig rammemaker, glassmester og forgyller. Han deltok på mange utstillinger, og hentet hjem mange medaljer for dyktig arbeid. Adresseavisen av 11.august 1949 omtaler Gerhard Karl på følgende måte: En av byens eldste håndverksborgere, glassmester Gerh. K. Aspaas , døde i går, 82 år gammel. Glassmester Aspaas var født på Røros, men kom for 67 år siden, - altså i 1882, da han var 15 år gammel, - i glassmester- og forgyllerlære i Trondheim. Han tok sitt svennebrev, arbeidet en stund i Oslo, og drog i 1889 på svennevandring til Frankrike og Tyskland. I 1891 fikk han statsstipendium til videre studieopphold i utlandet, kom tilbake til Trondheim i 1892, og etablerte i 1893 sin egen forretning. I 1932 overdrog han forretningen som han hadde opparbeidet til en av de ledende i faget, til sønnen Sverre Aspaas. To av hans andre sønner er selvstendige glassmestere i Kristiansand og Haugesund. Gerh. K. Aspaas stiftet i 1902 Forgyller- og Glassmestrenes forening i Trondheim og var foreningens formann og styremedlem i 20 år. I 1920 deltok han i stiftelsen av Glassmestrenes Landsforbund, og var i flere år medlem av forbundsstyret. Han var ved sin død en av Trondhjems Haandværks- og Indutriforenings eldste medlemmer, og har gjennom årene hatt flere tillitsverv i foreningen. Hans utrettelige virkelyst bragte ham i årenes løp i kontakt med mange interesser utenfor håndverket. Han var i yngre år en fremragende turner, og deltok som aktiv i en menneskealder. Han hadde en framskutt plass i Trondheimstroppen i 1886, og var å finne blant 50-års veteranene ved landsturnstevnet i Halden i 1936. I nærmere 50 år var han aktiv skytter, med medlemskap i Trondhjems Skytterlag. Han var i en årrekke medlem av skytterlagets styre. Han var også et skattet medlem av frimurerlosjen St.Olav. Aspaas hadde en jernhelse - det er neppe noen som før i det aller siste år har hørt ham klage over helsen. Siden han i vinter fikk en sykdom som gjorde det nødvendig med amputasjon av en fot, har han ikke vært å se utenfor hjemmet, men motet og humøret beholdt han til det siste. Med Gerh. K. Aspaas er en framsynt og overordentlig dyktig håndverker gått bort. Hans 3 sønner, Reidar, Sverre og Thorleif, ble alle glassmestere som faren – Reidar i Haugesund, Sverre i Trondheim og Thorleif i Kristiansand.	Aspaas, Gerhard Karl (I22893)