Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 8,451 to 8,500 of 16,366
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 8451 | Fra Ynglingesagaen: 49. Olav tok kongedøme etter far sin; han var ein megtug mann og ein stor hermann og utifraa væn og ein storvaksin kar. Han hadde berre Vestfold, av di kong Alvgeirr lagde under seg heile Vingulmark og sette kong Gandalv, son sin, yvi de. Dermed tok Alvgeir og Gandalv paa Raumarike og eigna til seg mesteparten av dette rike og fylke. Hogne heitte son hans Øystein den megtuge, som var kongen til upplendingane. Han lagde under seg heile Heidmarki og Toten og Hadaland. Daa snudde Vermeland seg og fraa Gudrødssønine og gav seg til aa leggja skatt til sviakongen. Olav var i tjugeaars-alderen, daa Gudrød døydde; men daa Halvdan, bror hans, vart med i styringi, so skifte dei rike millom seg; Olav fekk den øystre luten, og Halvdan synste luten. Kong Olav budde paa Geirstad (143). Han fekk verk i foten og døydde av de, og er hauglagd paa Geirstad. So segjer Tjodolv: Ei grein voks ut paa gude-tree (144), i Norigs rike de retteleg treivst. Sterkt kong Olav styrde lande, vidt og breidt han i Vestmar raadde, til dess fotverken paa Foldar-strandi (145) røva live fraa rauste kongen. No ligg paa Geirstad gjæve stridsmann, her-kongen under haugen gøymd. 50. Rognvald heitte son til kong Olav, som var konge paa Vestfold etter far sin. Han vart kalla Heidum-hære (146). Um honom dikta Tjodolv fraa Kvine Ynglinga-tal; der segjer han soleis: Aldri eg høyrde under himilen blaa, at konge bar betre namn, enn daa Rognvald, ror-styraren, Heidum-hære heita fekk. Forklaringer: (143) Geirstaðir, no Gjerstad i Tjølling sokn. (144) De same som kongsætti. (145) Folden er Kristianiafjorden. (146) Snorre gjev i teksti heiðumhæri, som skulde tyda: "høgre enn heidane", men i verse heiðum-hárr, som S. Bugge tyder med "høithædret, ærerig". på Vestfold, Norge. | Gudrødsen, Olav (I3748)
|
| 8452 | Fra ØB 6.juni 1944, referat fra Synnøve Aasens elevaften på Vellet: Til tross for sin unge alder var det Ole som vant publikums gunst med sine tolkninger av bl.a. Menuett av Paderevski og Gavotte av Nils Larsen, og høstet stor applaus. Videre sto det at en hadde all grunn til å vente seg meget av Ole Johannes. | Sværen, Ole Johannes (I23)
|
| 8453 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I4)
|
| 8454 | Fra Østlandets Blad 11.februar 2006: FASTELAVNSRISET, av Vivi Rian. I år er det 60 år siden Norske Kvinners Sanitetsforening solgte det første fastelavnsris. På Oppegård sitter flere sanitetskvinner som har buntet og solgt gjennom mer enn halvparten av den fargerike historien. Rundt bordet i speiderhuset har de benket seg, medlemmene i Oppegård og Myrvoll Sanitetsforening. Fargerike fjær flettes gjennom fingrene. Turid Hagberg bunter og forsyner damene med bjørkeris. Ute i snøføyka jobber Berit Reitan; sjefen sjøl kutter kvist fra greinene kommunen har levert. I pappesker inne på gulvet står de ferdige produktene. 1019 i tallet. Vi startet produksjonen 1. februar og oholder på så lenge vi orker, sier Reitan. I fjor solgte de 1350 fastelavnsris. Året før ble det produsert 1700, mens de året før der igjen kom opp i 2.000. Du vet: Både bunterne og selgerne blir eldre. Her i foreningen har vi ikke noe tilsig av nye medlemmer, fastslår Hagberg. Reitan fører frammøteprotokoll. 10-12 damer er notert dag for dag. Noen av dem har buntet fastelavnsris siden 1960-tallet. Den gang de hentet bjørka i skogen selv og buntet fjær hjemme hos hverandre. De kommer til å bunte så fjæra fyker langt ut i kommende uke også. Mandag 20. februar er det salgsstart. Sanitetskvinnene blir å finne på Mega Kolbotn, Landerudsenteret, Greverud senter og Oppegård senter. Fastelavnssøndag er 26. februar. 60 år etter at tradisjonen ble innført, og på datoen Norske Kvinners Sanitetsforenings 110-årsdag, forteller Reitan. Sanitetsforeningen sentralt har økt prisen til 40 kroner per ris i år. Oppegård og Myrvoll Sanitetsforening fikk inn 41.000 kroner på salget i fjor. I år går noe av inntekten til ballbinge ved Greverud skole. Dessuten skal vi gi et elektronisk orgel til Greverud sykehjem. I tillegg får vi noen penger til disposisjon som foreløpig ikke er fordelt. Ønskelisten er lang. Poenget er å støtte tiltak i nærmiljøet som kommer flest mulig til gode, påpeker Berit Reitan. Sanitetskvinnene begynte tradisjonen med fastelavnsris i 1946. Salget har etter hvert blitt lokalforeningenes største inntektskilde. Rundt 260.000 ris selges på landsbasis. Å pynte bjørkeris med fjær har hedensk opprinnelse. Man trodde at bjørkeris som ennå ikke hadde fått blader, kunne vekke til live fruktbarheten hos kvinner, dyr og på markene. Ellers har fastelavnsfeiringen røtter i middelalderen. I den katolske tro markerte fastelavn inngangen til den 40 dager lange fasten fram mot påske. Ordet fastelavn stammer fra det tyske orde "Faste Abend" og betyr kvelden før fasten. Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, for da kunne man unne seg god og feit mat før fasten begynte. Våre fastelavnsboller henger sammen med denne gamle skikken. (Kilde: NKS`medlemsblad, Fredrikke) For tredje gang kårer NKS Norges mest familievennlige arbeidsplass i forbindelse med fastelavn. Prisen består av Gullriset. Gullriset og kåringen skal sette søkelys på arbeidende småbarnsforeldres situasjon. De to foregående år har gullriset gått til AFJ-forlaget og Ullkorga. Over 1.000 fargerike ris med fjærpryd er produsert, og sanitetskvinnene gir seg ikke med det. Bildetekst 1: Sanitetskvinnenes fastelavnsris har 60-årsjubileum i år. Flere av damene i Oppegård og Myrvoll sanitetsforening har produsert fastelavnsris siden 60-tallet. Fra venstre: Aase Solberg, Berit Høibakk, Anne-mari Myrvold, Karin Rian. Turid Hagberg, Berit Reitan. Bilde 2: Berit Reitan er sjefen for sanitetskvinnenes fastelavnsris og forsyner damene med kvist. Bilde 3: Berit Reitan kutter kvist til de fargerike bjørkerisene. For fruktbarhet, ifølge hedensk skikk. | Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
|
| 8455 | Fra Østlandets Blad 15.april 2003: Fra Saniteten til skolekorpset, av Vivi Rian. Oppegård og Myrvoll sanitetsforening overrakte fredag 25.000 kroner til Oppegård skolemusikkorps. Pengene er del av overskuddet fra salget av fastelavnsris. Oppegård skolemusikkorps startet opp igjen i februar, etter et femårig samarbeid med Sofiemyr skolekorps. Vel 50 aspiranter har fått instrumenter og instruksjon i to måneder. Fredag holdt de sin aller første huskonsert. Her var celebert besøk. Berit Vamnes, Berit Reitan og Ambjørg Ellefsen fra Oppegård og Myrvoll sanitetsforening hadde med seg den store pengegaven. De overrakte sjekken til korpsets styreleder, Benedicte Fleischer. | Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
|
| 8456 | Fra Østlandets Blad 19.februar 2009: Bruser med fjøra igjen, av Unni Fjeld. Søndag er det fastelavn, og som vanlig er sanitetskvinnene i full gang med å selge riset sitt. For sanitetskvinnene betyr fastelavnsriset mange kroner i kassa som igjen pløyes ut til gode tiltak i nærmiljøet. I år lager vi 1300 ris, det gir oss 36 000 kroner i kassa etter at Kiwanis Siggerud har fått noen kroner for riset. Det er nemlig de som bunter sammen riset for oss. Vi bare pynter med fjør, forteller Margit Hind som er leder for fastelavnsris-komiteen. Både hun og de andre sanitetskvinnene minnes mang en strevsom tur ut i skog og mark den gang de hentet bjørkeriset selv. I fjor satte de den delen av jobben til Kiwanis Siggerud som får noen kroner fra hvert ris. Det samme har de gjort i år. Ingen vinter uten. Sanitetskvinnene på Oppegård samler seg alltid godt opp om fastelavnsriset. Dette er den nest største inntektskilden etter julemessa, så det gjelder å stå på. Arbeidet foregår inne på Grendehuset, men denne uken er de ute og selger riset over hele Oppegård. Vi står på fem steder og selger, og håper å få solgt alt. Som regel går det unna som bare det, særlig når det nærmer seg helgen. Og de som kjøper skal vite at inntektene går til gode tiltak i nærmiljøet, tiltak som kommer barn, unge og eldre til gode, sier Margit Hind. | Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
|
| 8457 | Fra Østlandets Blad 25.januar 2008: Bygdas våkne samvittighet fyller 100 år, av Stig Persson. De har vært vaktbikkje og sosialt samlingspunkt. Bygdas våkne samvittighet er historien om Oppegård Vel og lokalsamfunnet gjennom 100 år. Tidligere denne uken begynte utsendelsen av jubileumsboken til medlemmene av Oppegård Vel. Vi har i underkant av 400 medlemmer, og de får boken for 50 kroner. Alle andre må kjøpe den for 100 kroner. Selv det er selvkostpris, sier Ragnar Dahl i Oppegård Vel. Men redaksjonskomiteen vil rette en varm takk til de 18 bidragsyterne som har hjulpet til med finansieringen. Dette er blitt en lokalhistoriebok vel så mye som en bok om vellet, forklarer redaksjonskomiteen. De har valgt å presentere historien kronologisk, herunder sammenslåingen med Sætreskog nybyggerlag i 1945/1946. 16.februar 1908 ble Oppegård Vel stiftet. Den viktigste kilden vår har vært protokoller som finnes helt tilbake til da, sier Ragnar Dahl. Også Knut Torsteinsens gamle historiske artikler i ØB og 50-årsberetningen har vært gode å ha. Arbeidet startet i fjor sommer og har nå resultert i et rykende ferskt resultat. Det har vært en stor jobb, spesielt for Ragnar. Vi er ikke kommet i mål med alt vi hadde ønsket. Jeg tror dette er blitt en rettferdig, fyllestgjørende beretning, sier Geir Bagge-Skarheim, nåværende leder i Oppegård Vel. Skulle folk oppdage feil eller mangler ved boken, er det bare å ta kontakt med styret for å bringe utfyllende informasjon videre for ettertiden. Dette kan blant annet gjøres på oppegardvel.no. Oppegård Vel har spilt en sentral rolle for utviklingen av lokalsamfunnet, og har sagt klart fra hva de mener i en rekke saker. Blant annet har de fått gjennomslag i forbindelse med E6-utbyggingen som pågår for fullt nå om dagen. Dugnadsånden har også stått sentralt for Oppegård-folket. Sætreskogveien er den eneste som er bygd av det offentlige. Alle andre veier på Oppegård er selvbygd. Nettopp derfor går det mye på kryss og tvers. Å få kommunen til å overta veiene, var en genistrek! mener Geir Bagge-Skarheim. Utbyggingen av vann og kloakk har vært et viktig tema for vellet. De bygde egen vannforsyning fra Tusse via et sinnrikt grøftesystem opp til vanntårnet. Det ble overtatt av kommunen i 1968, mens kloakken drøyde helt til 1972. I disse årene ble Kolbotn prioritert, og mye av konflikten mellom nord og Syd stammer fra disse årene. Oppegård Vel er både initiativtaker, vaktbikkje, brobygger og kranglefant, beskriver redaksjonskomiteen. De har også skildret foreningslivet i bygda. Lørdag 16. februar feirer beboerne jubileet med stor fest - naturligvis på grendehuset, samlingspunktet i bygda. Her er påmeldingsfristen lørdag 2.februar. | Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
|
| 8458 | Fra Østlandets Blad 6.mai 2003: På vei opp mot Ozonlaget, av Ole Endresen. Vi spiller for å ha det gøy, for å vedlikeholde musikken og pleie det sosiale. Og tar det vi får av spillejobber. Mer høytidelig er det ikke, sier Anders Berger i Ozonlaget. Inngangsdøra står på gløtt for å slippe ut røyken og varmen. Da følger også musikken med som underholdning for den som er ute på en sen kveldstur forbi huset til Berit Reitan i Oppegård. Innenfor veggene formidler Anders Berger - Come fly with me - så oppfordringen smyger seg varmt rundt møblene og langs veggene. Mens musikerne er konsentrert om å gi låta det riktige lydbildet. Hva synes du? Dette swinger vel bra nok, både spør og fastslår Anders Berger og legger fra seg mikrofonen. Han slipper seg ned i en myk stol, de andre følger etter og benker seg rundt salongbordet med smågodt og røyk. Sekstetten som utgjør Ozonlaget bevilger seg ti minutters pause i den ukentlige øvelsen. Denne gang er det litt mer alvor enn vanlig. Fredag kveld står bandet på La Paz i Oppegård for å spille opp til dansekveld. Vi er et danseband, men har mye forskjellig musikk på repertoaret. Også er vi helt klart det eldste dansebandet i Oppegård, fastslår vokalisten. De andre nikker enig, vel vitende om at Ozonlaget kanskje også er det eneste. Med svært ujevne mellomrom står bandet på plakaten. Vi spiller mest i bryllup, konfirmasjoner, firmafester, 40-års lag, 50-års lag, 60-års lag, partnerskap og lykkelige gjenforeninger. Og vi har det innmari gøy sammen, fastslår Berit Reitan på 67. Hun er 20 år eldre enn yngstemann i bandet, men likevel den som kom med sist. Det var ved en tilfeldighet, fordi han som spilte piano uteble fra en jobb og Berit Reitan sa ja til å steppe inn for anledningen. Det var for 13 år siden. Siden har hun stilt hjemmet til disposisjon for ukentlige øvelser. Bandet har holdt det gående siden 1983, men det startet lenge før det, mener Eivind Bae på bassen og går helt tilbake til 1960-tallet da han, Anders Berger og gitaristen Tom Sunstad hadde et musikalsk fellesskap i fritidsklubben på Hellerasten. Siden ble det bandet Håvards med konserter på Ingierstrand. Deretter fulgte 20 år med damer og familier før diverse tilfeldigheter førte noen sammen igjen på begynnelsen av 80-tallet og bandet - Dimples - så dagens lys. Navnet er også et whiskymerke, vellagret, men vi lot oss etterhvert overtale til å bytte navn til Ozonlaget. Vet ikke helt hvorfor, men vi synes nok vi hører hjemme der oppe når vi spiller, smiler vokalisten. Minner og erfaringer farer som heftige gitarriff over salongbordet. Med ca.20 spillejobber i året har de mange opplevelser å ta av, selv om de fleste er i nærmiljøet og kjente omgivelser. Vi har også hatt spillejobb på Danskebåten og jeg husker en gang vi kjørte gjennom bomringen. Det blir nesten å regne som en turnè, skoggerler Eivind Bae. Bandet er satt sammen av musikere med mange forskjellige musikalske ståsteder, men Ozonlaget er selve pustehullet for å si det sånn. Flere i bandet utgjør det faste revyorkesteret til OI-revyen, Anders Berger pleier også en karriere som Evert Taube-sanger sammen med en annen gitarist, mens Dag Bergersen har plate bak seg og driver mye med egen musikk. Det har blant annet avstedkommet en heftig låt han kaller - Vi er grønne menn - klubbsangen som følger fotballaget til Ås IL i 4. divisjon denne våren. Det skyldes at Dag Bergersen, gitarist og vokalist er bosatt i Ås, hvor også trommeslager Stig Berg hører hjemme. Stig og jeg vant forresten Follo-mesterskapet i rock for 20 år siden. Husker du oss, vi spilte i Headgames, men var nok mer kjent under navnet Baksmell. Karer, la ham få høre hva vi er gode for, sier vokalist Anders og plutselig er stua fylt med musikk som skal smelte hjerter og fri til dansefoten når Ozonlaget spiller opp på La Paz fredag. Mills Brothers, Frank Sinatra, Elvis, Chuck Berry. Det er Ozonlaget, sier Anders Berger mellom to vers. - For voksne mennesker som har levet en stund. Også David Bowie. Ikke glem ham, roper Dag Bergersen, som har fått med låter av favoritten på repertoaret. Hvorfor nevner du ikke Ricky Nelson, den softe rockehelten, følger Tom Sunstad opp. Okey! Vi byr også på Evert Taube og har lært oss to svensktoppar, men våg ikke å kalle oss et svensktopp-band, legger vokalisten inn i sangteksten. Øvelsen nærmer seg de små timer, men det er ennå ingen antydning til oppbrudd. Repertoaret er langt. Come fly with me... Bildet: DET SWINGER: Ozonlaget er i ferd med å ta av under øvelsen i Oppegård. Fra venstre: Stig Berg (trommer), Dag Bergersen (gitar, vokal), Anders Berger (vokalist), Eivind Bae (bass), Tom Sunstad og Berit Reita (piano). | Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
|
| 8459 | Fra Østlandets Blad 7.november 2007: Allsang på lokalplan, av Vivi Rian. Sist var det smekkfullt, minnes Gangar Whist og Berit Reitan. De forbereder seg til fredagens allsangkveld på klubbhuset til Oppegård Idrettslag. Det er Klubbhusets Venner, med Knut Thorsteinsen og Helge J Størkersen i spissen, som nå vil puste liv i allsangtradisjonen. En selvfølge da, å utfordre Berit ved pianoet og Gangar som forsanger. På åttitallet hadde vi et par sånne allsangkvelder på Vellet. Smekkfullt og stor stemning! forsikrer Gangar. Han har skrevet de fleste visene i allsangheftet som er trykket opp i anledning fredagskvelden. Tekstene er hentet fra sangboken - Vel lystige sangar av Gangar. En samling sanger jeg har skrevet opp gjennom åra, til OI-arrangementer, julebord, revyer og ymse anledninger, forteller han. Noen favoritter fra andre bidragsytere har han også tatt med: Som Svantes lykkelige dag. Og den nydelige til Taube: Som stjärnor små, nynner Gangar mens Berit kjapt finner tonen. Begge tror på stor oppslutning om allsangkvelden fredag 9.november. Folk liker sånt, mener Gangar. Den ene av initiativtagerne, Helge Størkersen, har bitt seg merke i at Rikskonsertene nylig inviterte til en treårig satsning på sang for glede og livslyst under mottoet - Hele Norge synger. Vi følger opp på det lokale plan! forsikrer Størkersen. Kvelden blir dessuten en innvielse av pianoet som Størkersen og Thorsteinsen har skjenket klubbhuset. | Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
|
| 8460 | Fra: Courier Democrat. (Langdon, N.D.), 09 Feb. 1911. | Skrogstad, Myrtle Stella "Nygard" (I8425)
|
| 8461 | Fra: http://www.lynhistorie.com/historie/Marlow-Braathen.asp Debuterte på Lyns A-lag i fotball i 1936, 16 år gammel. Fast på A-laget fra 1937- 1956. Ga seg altså ikke før etter 20 år! Posisjon på banen: Ytre høyre og høyre half. Spilte aldri en hel A-landskamp, men som han selv sa: Jeg sleit ut reservebenken. Spilte utallige B-landskamper. Posisjon: Ytre høyre og høyre half. Arrangerte illegale fotballkamper på Lilleakerbanen under krigen. Fra Aktive fotballspillere, bind I, Idrettsforlaget 1952: Marlow Braathen er nevnt på Lyns A-lag. Det står om han at han er disponent i Oslo. Født 19.april 1920. Posisjon på banen H.h. Aktiv fra 1933 i fotball og bandy, driver nå dessuten med ishockey, slalåm og tennis. Har spilt 2 B-landskamper i fotball, 8 ganger for Oslo bylag og vært reserve på landslaget flere ganger. Kretsmester kl.A 1940 og Norgesmester 1945 og 1946. Var Oslomester i bandy 1950. Har spilt 2 ganger på bylaget, og vært reserve på landslaget 1 gang. Var idrettsinstruktør i hæren 1946. Har skoleidrettsmerket i gull. Interessert i biljard, bridge, teater og litteratur. Fra fotballklubben Lyn's nettsider: Selvfølgelig husker vi Marlow! I en B-landskamp mot Danmark på Bislett i 1945 fikk Norge straffespark. Mens de andre gutta kranglet om hvem som skulle ta det, la Marlow Braathen ballen på 11-meters merket og klinte ballen i mål. - Typisk Marlow, sier Einar Døhlen. Einar Døhlen er en av gamlegutta i Lyn som støtt og stadig møter opp på klubbkontoret og disker opp med lunsj for spillerne og ledelsen. Om noen av dem husker Marlow Braathen? Selvfølgelig husker vi Marlow. Han var en humørspreder av en annen verden! Axel Berg, Harald Leif Eriksen, Erik Bjerke, Geir Mellin-Olsen Per Dahl, Per Gjermshus og Einar Døhlen lar karbonader være karbonader mens de mimrer seg bakover til tiden like etter krigen. Da Marlow herjet. Vi har mange gode historier om den karen, selv om kanskje ikke alle egner seg på trykk. Men en gang ble han utvist på Ullevaal, og dette var lenge før både de gule og røde kortene. Marlow gikk rett bort til dommeren og sa: Følg med 'a dommer! Da var det rett ut gitt, forteller Einar og peker med strak arm rett opp mot Sognsvann. Kamelhårsfrakken. Rundt lunsjbordet på Lyn-kontoret er veteranene enige om Marlows enorme betydning for klubben, både på og utenfor banen. I alle år var han trofast til stede når Lyn spilte hjemme på Ullevaal. I sin gule kamelhårsfrakk og hatt kom han inn på stadion og spankulerte foran hovedtribunen, minnes Axel Berg. Marlow var på plass, kampen kunne begynne! | Braathen, Hans Marlow (I2702)
|
| 8462 | Fra: http://www.rogalyd.no/artist/noralf-garborg-1931-1994 Noralf Garborg var en usedvanlig dyktig barytonsanger fra Jæren. Sang og musikk var en stor del av Noralf Garborgs oppvekst på Jæren, og det ble fort klart at dette skulle bli et viktig element i livet hans, selv om det ikke kom lenger enn til amatørstadiet. Da Noralf var 18 år begynte han på skole i England, og bodde hos sin tante. Her var det en musikkpedagog som tilbød seg å hjelpe den unge mannen, om han valgte å satse videre på musikk-karrieren. Han reiste til Oslo og fikk undervisning i fiolin, men fant fort ut at stemmen var det viktigste. Noralf studerte sang under Morten Vatn. I 1955 fremførte solopartiet til Carl Orffs Carmina Burana ved Aulaen. Dette var en svært betydelig oppgave. Under studietiden jobbet han som drosjesjåfør, og fikk til slutt skarpt sammen nok penger til et Tysklandsopphold i 1957. Her var også hans kone med for å jobbe. Noralf studerte her sang under den anerkjente sangpedagogen professor Paul Lohmann i Wiesbaden. Deretter fikk Garborg arbeid ved Konservatoriet i Oslo, der han hadde sine faste elever. Han hadde sin skikkelige debut ved Aulaen i 1959, til stort sett gode kritikker. I 1962 ble Garborg ansatt ved Hamar lærerhøgskole. Her ble han i over 30 år. Arbeidsfeltet her var stort sett sang, og Noralf viste hver enkelt elev stor omsorg i undervisningen. Full av idéer var Garborg svært sentral og aktiv innen utviklingen av skolens musikklinje. Noralf tok bla iniativ til tilbudet om skolen korpedagogikk, der var planlegger og lærer. Hans karismatiske, engasjerende og fargerike vesen, gav stor inspirasjon til samarbeid og felleskap. Han var sangstemmen til karakteren Prins Aftenstjerne i Erik Diesens film Fru Luna. I 1969 tok Garborg på seg å undervise indianerjenta Lila Luz fra Peru i sang. Da hun opptrådte på norsk fjernsyn, vakte stemmeleiet hennes stor oppsikt. Noralf ble svært kjent som solist i Hamardistriktet ved ulike konserter. Spesielt godt mottatt ble hans romansetolkninger, særlig med verker av Schubert og Schumann. Noralf var sanger fremfor alt. Garborg tok frilansoppdrag for Musikkens venner, med konserter på det inn og utlands, samt opptredener på radio og TV. Han assistere mange kor, der flere dirigenter og sangere fikk stor nytte av hans rike kunnskaper. Noralf Garborg formidlet sin kunst med varme, høytidelighet og sjenerøsitet. Noralf Garborg var svigerfar til fotballspiller Jan Åge Fjørtoft. | Garborg, Noralf (I21871)
|
| 8463 | Fra: St. Paul daily globe. (Saint Paul, Minn.), 31 May 1887. | Sivertsen Skrogstad, Sivert (I2260)
|
| 8464 | Fra: The copper country evening news., April 21, 1898. | Sivertsen Skrogstad, Hans (I2257)
|
| 8465 | Fra: The copper country evening news., April 21, 1898. | Sivertsen Killihaug, Hans "Syvertson" (I2408)
|
| 8466 | Fra: The evening times. (Grand Forks, N.D.), 18 March 1910 og Courier Democrat. (Langdon, N.D.), March 24, 1910. | Family: Hans Olsen Skrogstad / Marian N. Olson, "Skrogstad" (F1442)
|
| 8467 | Fra: The evening times., October 09, 1909. | Family: Ole Hansen Skrogstad / Sigrid Poulsdatter Erlien, "Skrogstad" (F1392)
|
| 8468 | Fra: The pioneer express. (Pembina, Dakota N.D.), 14 July 1922. | Family: Carl Soli / Mildred Martha Skrogstad, "Soli" (F6344)
|
| 8469 | Francios hadde en tid tittel Le Capitaine de Corvette, som moren Therese Gauthier skrev. I mai 1956 er han allerede stasjonert på en u-båt. Mille het u-båten Francois var øverstkommanderende for i 1958, ifølge brev datert 18.desember fra moren Therese. I brev av september 1961 er Francois stasjonert i Toulon på u-båten Le Morse, med et mannskap på 60. Francois har hatt kommando på u-båt, og var bl. a. stasjonert i Brest i 1966. | Gauthier, Francois Jean (I1026)
|
| 8470 | Francis er nevnt som gjest på Skutevik i august 1928. | Family: Georg Francis Logn Jelstrup, "Francis" / Hanna Elisabeth Hiorth Brinchmann, "Jelstrup" (F232)
|
| 8471 | Francis Jelstrup var en velkvalifisert mann i stillingen som bibliotekar. Han hadde omfattende kunnskaper på det naturvitenskapelige og på det humanistiske området, og hadde gode språkkunnskaper. Han leste både russisk, japansk og delvis kinesisk. Derfor ble han brukt som oversetter ved instituttet og konsultert i språklige spørsmål. Hans interesse for bøker var enorm, og han nedla et stort arbeide i ordningen og katalogiseringen av instituttets store bibliotek. | Jelstrup, Georg Francis Logn "Francis" (I390)
|
| 8472 | Francois ble begravet i Bergs kirke i Brunlanes (Berrigs Kirke i Brunlaugnæs). | Cudrioux, Francois (I722)
|
| 8473 | Francois søkte først post i Stillehavet, men ble utkommandert til Indokina (Vietnam): Fredag 15.september 1950 fikk han bud om å innfinne seg snarest i Paris. Han fikk vaksine mot kolera, og fikk vite at avreise til Østen var satt til 29.september. Familien fulgte han til Orly flyplass, hvor han tok en stor skymaster (4 motors) til Saigon. Therese skrev: Det var ondt aa se ham gaa bortover flyplassen, og tenke paa at det er hele to aar før vi faar se ham igjen. Underveis mellomlandet de i Kairo, hvor han fikk se pyramidene, sfinksen etc. Deretter Bahrein, Karachi, Calcutta før Saigon, der båten hans ventet på han. I 1951 ble Francois overført til Phat Diem som nestkommanderende. Phat Diem lå ved elven Day. I desember dette året ble han såret i et Viet-Minh-angrep, og ble så dekorert av viseadmiralen med krigskorset. I tiden 14-16.mars 1952 skrev moren Therese at Francois vikarierte den tiden som kaptein på et flodskib, som patruljerer paa elvene; det er bygget for aa landsette soldater, er væbnet med flere kanoner.. Noe senere i 1952 ble han kalt tilbake til Phat Diem, hvor han nå tok overkommandoen. Han hadde kommandoen over 95 soldater som hadde ansvaret for blokkaden av elven Day. Francios selv skrev også noe om hvordan det var i Vietnam, som i 29.september 1952: Viet-Minh lever ved siden av oss,.. lar dem leve i fred. Brevet beskriver et nedtrykkende klima, med regntid og lummert utenom. Francios returnerte etterhvert hjem til Frankrike. Han kom hjem med fly 3.oktober 1952, og Therese skrev: Han er kanske litt magrere, og virker alvorligere og meget mere voksen end for to aar siden.. | Gauthier, Francois Jean (I1026)
|
| 8474 | Frandz Cudrio hadde oppholdt seg 14 år i London, da han i 1726 vendte tilbake til fødebyen og tok borgerskap som handelsmann der. | Casparsen Cudrio, Frants (I716)
|
| 8475 | Frang (Gnr.130, bnr.1, 2, 7) Gudbrand Sjaundesen er nevnt 1384, bodde antagelig på Hemstad. Hans sønn, Sjaunde Gulbrandsen, eide Frang den 8.oktober 1412, da det foregikk en grenseoppgang mellom Frangsmarken og Husebyteigen. Sjaunde hadde en bror, Arne Gulbrandsen, som i 1414 solgte til sin bror Sjaunde 1/2 markabol og 15 penningebol jord i søndre Harstad i Stange. Sjaunde Gulbrandsen hadde en datter, hustru Ronnog på Frang, som døde barnløs før 1471, og en datter, Brynhild, gift med Magnus på Graupe (Gudbrandsdal). Kilde: http://www.blix-dahle.no | Gulbrandsen Hemstad, Sjonde "Frang" (I12719)
|
| 8476 | Frang (Gnr.130, bnr.1, 2, 7) Om navnet sier Rygh, at det er vanskelig å si hva første ledd kan være, hvis det er et sammendradd navn. Gravhaug på gården. Gården tilhørte i middelalderen en adelig slekt - Dalene - som eide flere gårder i Stange. Den 22.november 1390 datert Løken, bevidnes at Amund Dalgardsen og kone Gudrun Erlingsdtr., selger 2 øresbol i Frang til Reidulf Ivarson. Reidulf er tilstede på Frang 8.oktober 1412. Gudbrand Sjaundesen er nevnt 1384, bodde antagelig på Hemstad. Hans sønn, Sjaunde Gulbrandsen, eide Frang den 8.oktober 1412, da det foregikk en grenseoppgang mellom Frangsmarken og Husebyteigen. Sjaunde hadde en bror, Arne Gulbrandsen, som i 1414 solgte til sin bror Sjaunde 1/2 markabol og 15 penningebol jord i søndre Harstad i Stange. Sjaunde Gulbrandsen hadde en datter, hustru Ronnog på Frang, som døde barnløs før 1471, og en datter, Brynhild, gift med Magnus på Graupe (Gudbrandsdal), og disses sønn, Sjaunde Magnussen, arvet Frang i 1471. Denne Sjaunde hadde 3 sønner: 1) Dale Sjaundesen på Frang (n. 1506-08-20). 2) Mogens. 3) Håkon Sjaundesen på Mykleby. Den 11/3 1520 var Mons og Håkon på Frang hos Dale Sjøndesen, lagrettemann i Stange, i nærvær av Mogens Trulsen, hvor Mons solgte til Håkon en ødegård, Vik i Stange (skyld 1 hud) og en ødegård, Steffanrud i Feiring. Den 23/2 1533 var Anders Styrson m. fl. tilstede på Mykleby - Mons og Håkons gård - og hørte på at Mons solgte til sin bror Håkon en tredjepart i Vik kvernstø. Kilde: http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Forrige brev i trykkrekkefølge(b.2 nr.878) Neste brev i trykkrekkefølge (b.2 nr.880) b.II s.655 Sammendrag: Den Samme erklærer, at han for 20 Aar siden hörte Lasse Mus kræve Nils Mus og Gertrud Eilifsdatter for sin Mödrenearv, hvorpaa Hustru Gertrud frembar forskjelligt Sölv, som han derpaa bad hende gjemme. (jfr. No. 850.) Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 879. Dato: 23 Februar 1471. Sted: Grefsheim. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Alle the men som thettæ breff see eller høræ helser iak Ra- wald Nielsson riddere ok lagman i Vplandom kerlighæ medh gudh kwnnuck giørandes ath iak war a Ronnestade ligendes a Toten wisth fore xx ar hemt til velboren manne Niels Mwss ok hwstrv Gertrud Eliff dotther ok war tha Lasse Mwss ny kommen hemt fran ergebiss- copens j Trondeim hemt til syn fadher. tha talæde forde Niels Mwss ok hustrv Gertrud ok Lasse Mwss mangh ordh om [hans] møderne, bar tha hustrv Gertrud in i [løp] ok satthe wppo borden ok ther war i smath silffwer spenger ok knapo i seppol ok ein forgylth kloo ok sagde tha Niels Mws ath thet war Lasse Mws mødherne ok fek tha forde Lasse Mwss thet hvstrv Gertrud ok sagde swa min kere modher gømmer thet ok bar hon thet tha vt ath gømma. tyl sanindh her om tha heng- ger iak mit insegle fore thettæ breff som giørt war a Greffsym a Wl- lonsa sokn wppa Noss sancti Mattie apthan anno domini m cd lxx primo. Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Forrige brev i trykkrekkefølge(b.2 nr.879) Neste brev i trykkrekkefølge (b.2 nr.881) b.II s.655 Sammendrag: Ragvald Nilsssön, Lagmand paa Oplandene, dömmer at Sjonde Magnussön er nærmere arveberettiget efter Hustru Ronnog Sjondedatter, end Borg- hild og Olof Arnesdöttre. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 2det Segl mangler. Nummer: 880. Dato: 22 Marts 1471. Sted: Hammer. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Þet see ollom godom monnom kunnikt, at ek Raguald Niels- son riddere och logman a Vpplandom war j Hambre iii daga syknæ nest firi Marie møssæ j langæ fasto anno domini mcdlxx primo, komo ther a stempno firi mek Sionde Magnusson aff einæ halfuo, en aff an- dre halfuo Ketill Nielsson j vmbode Borgildæ Arnæ dotter och Gud- brander Styrsson j vmbode sino a sinnæ moder vegnæ, deildo þæir vm arf som fallet hafde efther hustru Ronnoge Sionde dotter a Frongom, och rekned war þæires skyldæ a begges halfuo war Sionder fyrnemp- der son Brynildæ Siondæ dotter er war samfædd frillæsyster Ronno- ges aadernempdæ. en þær Borgildæ och Olof Arnæ døtter waaræ brø- der døtter och Ronnogh och skilgetnæ, kwaddæ their och krafdæ mek till dooms a begges halfuæ, hulkæ þeiræ nermeiræ waare till arfs kompnæ efter tiitnempdæ Ronnogæ. nu aff thy at logbook wattær at systerson swa tilkommen som nw fyr græiner stender j fymtæ ærfd, b.II s.656 en þæær aadernempdæ Borgild och Oloff j settæ erfd, þy dømdæ ek logligæ tilkrafder aadernempdom Siondæ allæn then arf som falledh hafdæ efter optnempdæ Ronnogæ baadæ j lausæ och j fastæ honom och hans ærwingæ til æuerdeligæ æigo och akærelausæ firi aadernemp- dom systrom och ollom theiris efterkomandom. till þess breffs yther- meiræ wissæ och forwaringh lather min wyrdæligæ herræ och fader herræ Gunnær med gudz miskun biscoper j Hamre heingiæ sith secretum herræ Alff Knutsson riddære och rikesens raadh Ewind Giwrdsson och Thorer Haquonsson logrettis men siin jnciglæ med mino firi thettæ breff er gort war stade degi och aare som fyr seigir. Spangen viser forøvrig at Gudbrand Styrson var tremenning av Sjonde Mogenson på Frang i Stange. De var begge sønnedatters sønn av Gudbrand Sjondeson (på Hemstad?), nevnt 1389. Hvis Eivind Mogensson var sønn av Mogens Sjaundeson, slik Spangen sier det ligger nær å gjette på, var Anders Styrson og Eivind Mogensson trolig 5-menninger. | Mogensen Graupe, Sjonde "Gyldenår" (I12716)
|
| 8477 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F588)
|
| 8478 | Frankish Hessengau. | av Hessengau, Berenger (I12138)
|
| 8479 | Frants Ludvik Emil var med og stiftet Det Musikalske Selskab i Molde i 1849. | Macé, Frants Ludvig Emil (I8233)
|
| 8480 | Frants nevnes første gang da han blir immatrikulert i København 21.februar 1624. Året etter passer han familiens forretninger i Christiania: Anno 1625 denn 7. Martij haffr ieg angiffuit xv. lispund Jord, i en gaard ved naffn Troutenn, liggendis Vdi Odallenn, paa min Moders Ronnoff Siffuersdaaters Vegne, boendis Vdi Tønzbierg. Actum Agershuusz Anno et die ut supra. Frans Lauritzsønn E. Handt. I 1647 eide herr Frants - feilaktig kalt - Her Hans Frandtz paa Netterøen - 2 skippund i Hoberg i Stange. | Lauritsen Flor, Frants (I17073)
|
| 8481 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Frants Lauritsen Flor / Living (F6704)
|
| 8482 | Fratreder som politikonstabel etter eget ønske 13.november 1908. | Eide, Johan Martin (I601)
|
| 8483 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1147)
|
| 8484 | Fred døde under et kirurgisk inngrep, hvor han fikk et massivt hjerteinfarkt. Fred Nelson Obituary. Fred Nelson, passed away on January 13th, 2024, aged 71. Beloved brother of Richard (Virginia), Douglas, Robert (Marrianne) and twin sister, Diane. Devoted uncle of Laura, Danny, Pam, Jeff, Christy and Michael. Born in Chicago, Illinois, Fred worked within the healthcare industry, retiring as Chief Financial Officer with Amita Healthcare in 2015. For many years Fred and his partner Ed were snowbirds living in Palm Springs during the winter months. Following Ed’s passing in 2015, Fred made Palm Springs his permanent home. Fred’s interests varied from collecting washing machines and vacuum cleaners to playing cards with friends. His passion was making quilts for friends, which involved many fun trips to his favorite fabric store in Big Bear and taking his sewing machines to be repaired in Temecula. Fred will be missed by his family and numerous friends, especially Bob Frydrych whom he met in College. A Memorial Service will be held on Friday, January 26th at 12 Noon at Wiefels & Son funeral home, 690 South Vella Road, Palm Springs, CA 92264. In lieu of flowers, donations in Fred’s name can be made to The LGBTQ Center of the Desert, 1301 N Palm Canyon Drive,Suite 301, Palm Springs, CA 92262 Kilde: https://www.wiefels.com/obituaries | Nelson, Frederick Oscar (I1323)
|
| 8485 | Fred og gode tider, styrte lenge, døde på sotteseng, brent ved Fyrisvollene (Fyrisvallarna ). Bautasteiner reist der. Siste som ble kalt drotten. Fra Ynglingesagaen: 16. Domar heitte son hans Domalde, som deretter raadde for rike. Han raadde lengi for landi, og det var gode aaringar og fred i hans dagar. Um honom er de ikkje fortalt anna, enn at han sottdøydde i Uppsalir og vart førd ut paa Fyrisvollane (58) og brend der paa aabakken, og der er bautasteinane hans. So segjer Tjodolv: Tidt eg hev etter haugen hans Yngve (59) vise mennar mykje spurt, um kor Domar paa den dynjande Halvs-banen (60) borin vart. No eg veit, at verk-bitin frenden hans Fjølne ved Fyri brann. Forklaringer: (58) Fyrisvollane er slettine attmed Fyrisaa millom Gamle Uppsalir og de nye Uppsala, der aai rann i sjøen. (59) Domar (ætting aat Yngve). (60) Halvs bane er elden, med di kong Halv vart innebrend. | Domaldesen, Domar (I4769)
|
| 8486 | Fred skriver: ...leilig hed paa 3 værelser stort kjøken Parlor og Bedroom. Steam heat and hot water. | Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
|
| 8487 | Fred's business career was spent with the investment firm of John Nuveen and Company, of which he was treasurer for many years and at the time of his retirement. He was a life-long member of the Forest Park Baptist Church, always active in its work, serving as Sunday School superintendent, as a deacon, and in other capacities. He was treasurer of the North American Baptist denomination, trustee of Sioux Falls Seminary, Sioux Falls, SD; member of the denomination's finance committee, Church extension committee, and trustee of the Central Baptist Home for the Aged. | Grosser, Frederick A (I10371)
|
| 8488 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F28)
|
| 8489 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F29)
|
| 8490 | Fredag 29.januar var det i alt 190 personer som på Horten avla ed til konstitusjonen, og det ble lest en kunngjøring ved Karljohansverns kirke søndagen etter: Herved innkalles samtlige etter grunnloven stemmeberettigede og i manntallet over disse innførte innvånere av ladestedet Horten til et møte torsdag den 4de februar anstundende kl.5 ettermiddag på dansevert Evensens sal, for i følge lov om formannskaper på landet av 14de januar 1837 §15 å avgi bestemmelse om hvorvidt stedet skla ha sin særskilte kommunerepresentasjon eller formanns- og representantskap atskilt fra det øvrige Borre prestegjeld. Møtet på Evensens sal samlet 180 av stedets 286 stemmeberettigede, og det ble enstemmig vedtatt at ladestedet skulle ha særskilt formannskap og representantskap. Den 22.februar valgtes Hortens første formenn og representanter. Fra Morgenbladet, mandag 8.mars 1858: Horten, den 4de Marts. Det i Mandags foretagne Valg paa Ræpresentanter for Ladestedet hadde følgende Udfald: Ole E. Braarød 141 St., Formand H. Knudsen 135, Skibsbygmester Paaske 132, Skibstømmermand Christian Haagensen 124, Bager Zinow 116, Assistent M. Hansen 110, Seilmagermester M. Johannesen 106, Bogtrykker Steenberg 105, Kompagnichirurg Bonnevie 104, Garver O. Hansen 104, Sergeant J. Knudsen 102, Smed U. Myhre 100, Mester J.W. Bergstrøm 99, Landhandler Barfod 98, Auditør Blom 94 St. Fra Aftenbladet, onsdag 11.januar 1860: Horten, den 5te Januar. Det i Tirsdags foretagne Valg paa Kommunerepræsentanter istedetfor de aftrædende Assistent Hansen O.E. Braarud, Handelsborgerne Barfoed og Zinow, Auditør Blom, C. Haagensen og J. Steenberg, havde saadant Udald... | Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
|
| 8491 | Fredag den 2den April 1819 står Mortina Hansdatter Bruum nevnt i - Den Norske Rigstidende - fra en sak som var oppe ved Trondjems Stiftsoverretsdom af 16de April 1818. Der var Mortina blant de som indstevnedes til Stadfæstelse, men som for Tiltale i denne Sag frie at være. | Hansdatter Fjeset, Mortina (I4054)
|
| 8492 | Frederick Christians 2 ekteskap | Family: Frederick Christian Petersen / Ellen Gustafsen, "Petersen" (F769)
|
| 8493 | Frederick Lorentzen, 32 år, født i Norge, er registrert som "Painter" under folketellingen 5.mai 1930. Han bor sammen med sin kone Helen, 21 år, født i New York, og deres barn Mildred, 3 år, og George, under 1 år. Barna er begge født i New York. Den 23 år gamle Pete Petersen bor også sammen med dem. Han jobber som kelner på en restaurant. | Lorentzen, Fredrik (Frederick) Kristian (I1277)
|
| 8494 | Fredericus Arentz 19 år gl ble innskrevet ved Københavns universitet fra Trondheims skole 4.mai 1718, og tok allerede 12-21. september 1719 theol.eksamen. Han studerte videre i utlandet, i Lübeck, Lüneburg, Magdeburg, Leipzig, men især teologi og filosofi i Halle. Han reiste hjem i 1720, og var informator i 6 år. | Hansen Arentz, Fredrik (I2325)
|
| 8495 | Frederik Lorentzen står oppført i Trondheims adressebøker i Øvre Møllenberggate 24 i 1893 som Sjauer. Sammen med sin mor Karen: 1897: Lorentsen, Fredrik, Arbeidsm., Ø.Møllenb.gd.24. 1909-1910: Lorntzen, Fredrik. Farversvend, Ø.Møllenberggd. 24. Han bodde under folketellingen i 1900 hos sin bror Johan Sophus og hans familie. Da nevnt som ugift Farversvend. | Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
|
| 8496 | Frederik Wilhelm Louis Hiorth var med i Mil.org. og arbeidet med dokumentfotografering, radio og annet. Han ble arrestert 4.september 1943, og sendt til Tyskland 9. desember 1943, der han døde 15.desember 1944 som NN-fange i konsentrasjonsleiren Mauthausen. Arbeiderbladet, 19.april 1948: Fikk Krigsmedaljen post mortem i 1948. Om leiren: Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir var et kompleks av konsentrasjonsleirer plassert rundt landsbyene Mauthausen og Gusen i Oberösterreich omtrent 20 kilometer øst av byen Linz. Leiren var i bruk fra omtrent da Anschluss fant sted i 1938, til få dager før det nasjonalsosialistiske Tysklands kapitulasjon. Det som begynte med en enkelt leir utenfor Mauthausen, ble utvidet over tid, og sommeren 1940 hadde Mauthausen blitt en av de største fangeleirene i den tyskkontrollerte delen av Europa. I tillegg til de fire hovedleirene ved Mathausen og Gusen, var det 50 tilknyttede leirer i et større område av Østerrike og sør i Tyskland som brukte fangene til slavearbeid. De tilknyttede leirene drev steinbrudd, ammunisjonsfabrikker, gruver, våpenfabrikker og fabrikker som leverte deler til jagerfly av typen Me 262. I januar 1945 hadde komplekset av leirer, som ble ledet fra et administrativt senter i Mauthausen omlag 85 000 fanger. Det eksakte antallet døde og drepte er ikke kjent, men de fleste kilder oppgir mellom 122.766 og 320.000 for hele leirkomplekset. Mauthausen-Gusen utgjorde en av de første massive komplekser av konsentrasjonsleirer i Tyskland, og var en av de siste som ble frigjort av de allierte. De to hovedleirene, Mauthausen og Gusen I, var betegnet som Grad III-leirer (tysk Stufe III), som innebar at disse skulle være de mest brutale leirene overfor de uforbederlige politiske fiender av der Reich. Mauthausen mistet aldri sin Stufe III-klassifisering. I RSHA's (Reichssicherheitshauptamt) administrasjon gikk leiren under navnet Knochenmühle — Beinknuseren. I motsetning til mange andre konsentrasjonsleirer som var tiltenkt alle typer fanger, var Mauthausen i større grad brukt til utryddelse gjennom hardt arbeid av intelligentsiaen, som var utdannede personer og medlemmer av de høyere sosiale klassene i land underlagt det nasjonalsosialistiske regimet under andre verdenskrig. Leirens politiske formål og dens økonomiske rolle gikk parallelt. Fram til 1942 ble leiren brukt til forvaring og drap på det nasjonalsosialistiske Tysklands politiske og ideologiske fiender, både virkelige og innbilte. Leiren bidro også med forsyninger til det tyske krigsmaskineriet, hvor innsatsfaktoren kom fra tvangsarbeid med formål å utrydde. Etterhvert som leirens fanger ble utmattet av tolvtimersdager i leirens steinbrudd, eller de ble for svake eller syke til å arbeide, ble de overført til leirens Revier (egentlig Krankenrevier, det vil si sykebrakke) eller andre steder for utryddelse. Opprinnelig hadde ikke leiren eget gasskammer, og de svakeste av leirens fanger, kjent som Muselmänner, som var så svekket på grunn av underernæring, utmattelse eller sykdom at de ikke kunne arbeide, ble fraktet til andre sentre for utryddelse, da først og fremst til det beryktede Schloss Hartheim 40,7 km unna. Alternativt ble de henrettet med en giftsprøyte, før de ble kremert i det lokale krematoriet. Leirens økende antall fanger gjorde systemet for henrettelser lite kostnadseffektivt, og Mauthausen ble fra 1940 av en av få leirer i den vestlige delen av Hitlers imperium som brukte gass på regulær basis. I begynnelsen ble det brukt et improvisert mobilt gasskammer – en varebil med et eksosanlegg som ledet gassen inn i bilen – som gikk i skytteltrafikk mellom Mauthausen og Gusen. I desember 1941 ble et permanent gasskammer med en kapasitet på 120 henrettelser om gangen, fullført. | Hiorth, Frederik Wilhelm Louis (I12001)
|
| 8497 | Frederiks Sogn | Dehn, Martin Malherbe (I6095)
|
| 8498 | Fredrik ble utnevnt som sokneprest til Askevold i Bergens stift 21.januar 1729. Ordinasjonen var 23.august. Han var her en avholdt prest, ivrig for folkeopplysningen, og utga i 1738 en Forklaring. | Hansen Arentz, Fredrik (I2325)
|
| 8499 | Fredrik Christian er nevnt som fisker ved sine sønners, Johan Sophus' og Fredrik Christians dåp, henholdsvis 3.september 1874 og 2.april 1877, samt i datteren Laura Gjertines konfirmasjon 23.april 1876. Også i folketellingen i 1875 er han fisker. Dette var han også i 1879 og 1882, ved sønnen Gustav Adolfs dåp og begravelse. | Lorentzen, Fredrik Christian (I500)
|
| 8500 | Fredrik Christian nevnes i 1889 som: Lorentzen, Chr., Arbeider i Øvre Møllenberggate 41 A. Han nevnes i 1892 - 95 som Arbeidsmand med adresse Øvre Møllenberggate 24. | Lorentzen, Fredrik Christian (I500)
|