Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 8,851 to 8,900 of 16,366

#	Notes	Linked to
8851	Gift på Fastelavenssøndag. I 1552 giftet Anne Pedersdatter seg med brorens studiekamerat fra København, bergenshumanisten og presten Absalon Pedersen Beyer. Han var den teologiske lektor ved byens latinskole. De bodde i Bergen og fikk 8 barn, hvorav 3 vokste opp.	Family: Absalon Pedersen Beyer / Anne Pedersdatter, "Beyer" (F1804)
8852	Gift på Hallingstad. Joh. Garder RÆL. I 296: Et par av hans barn kom til Nes … Oluf Thommesen var bruker på Østre eller øvre Holter + før 1660, da fogden stevner hans enke Johanne Pedersdtr. for odelsskat, og det blir oplyst at det er barnas odel. Barnas formynder skal være hr Niels, spr Toten (Olufs bror) og her Mads på Biri … mulig g.m. før 1660 med en dtr av hr Thomas Laugesøn. Jens Thomasen … mulig begynt som prest, senere prokurator i Nes 1652-1670. G.m. en søster til hr Laurits Olufsøn i Grue. Joh. Garder RÆL. I 296: Antyder at hans sønn kan være Jens Thommesen som 1652-ca.1670 optrer i Nes – som prokurator – født 1622 (iflg alder ved folketell 1664). Denne måtte dog være av et senere ekte da hr Thomas Laugesen ble gift 1594 med Mrte Olufsdtr. Sønn: Anders Thomesen, pr. i Danmark (Ehrencron-Müller VIII 197f) Sønn: Niels Thomesen, spr. Toten (Ehrencron-Müller VIII 201) Sønn: Sevald Thomesen, spr. Ramnes (Ehrencron-Müller VIII 202).	Family: Thomas Laugesen, "Holter" / Marthe Olsdatter (F3168)
8853	Gift på Holmen. Barn: 1. Anne Sofie Mohrsen, f.2.mars 1747, d.6.mars 1779. Gift 6.mai 1767 i Fredrikstad med Andreas Bruun, f.25.november 1714, Slagelse Købstad, d.30.august 1798, København. Barn: Ernst Friederich Bruun, f.9.februar 1768, d.9.februar 1768. Philip Ernst Bruun, f.1.mars 1769, d.30.mars 1769. Johan Jacob Bruun, f.28.juni 1770, d.28.april 1842, København. Gift med Christine Margrethe von Bülow af Wedendorf, f.8.april 1775, d.21.juli 1851, København. 13 barn. Ulrich Christian Bruun, f.4.september 1771. Friderich Ludvig Bruun, f.2.november 1772, d.19 oktober 1800, Saint Croix, U.S. Virgin Islands. Christian Carl Bruun, f.28.november 1774, d.28.november 1774. Philip Ernst Bruun, f.17.februar 1776, d.16.januar 1779. Frederikke Louise Bruun, f.25.november 1777, d.14.juni 1800. Gift med Erich Møller, f.1770. En datter. Christian Friederich Bruun, f.12.februar 1779, d.9.august 1779. 2. Christiane Dorothea Mohrsen, f.10.mars 1750, Bislev (Hornum H., Aalborg), d.10.august 1789. Gift 1 gang 22.mai 1778 i Bislev med Christian Frederik lensbaron Juel-Rysensteen, f.27.august 1716, d.27 februar 1782, Lundbæk Gods, Bislev (Hornum H., Aalborg). Barn: Christian Frederik baron Juel-Rysensteen, f.7.oktober 1779, Lundbæk Gods, Bislev (Hornum H., Aalborg), d.15.januar 1842, Lundbæk Gods, Bislev (Hornum H., Aalborg). Til Lundbæk (1789), Pandum (1789-1805) og Sebberkloster (medejer) (1805-1810) (Sebber S., Slet H.), - 1801 (31. mar.) chef for 1. Bat. 1. Komp. af Østjyske Landeværnsreg., opførte 1804 Lundbæks nuværende hovedbygning, 1808 (15. febr.) forsat til 1. Jyske Infanterireg. Annekt. Bat., 1810 (2. jan.) chef for 4. Bat. Jægerkomp., 1814 (4. sept.) afsked som karakt, major. Gift med Ottilia Christine Bekker, f.27.april 1783, Svendborg Købstad, d.6.desember 1843, Lundbæk Gods, Bislev (Hornum H., Aalborg). 3 barn. Gift 2.gang med Conrad (Cort) Wilhelm baron Adeler, f.29.januar 1739, d.28.april 1785.	Family: Philip Ernst Mohrsen / Friderica Louisa Lillienskiold, "Mohrsen" (F4931)
8854	Gift på Stange prestegård. Barnløst ekteskap. Anne M. Thune skal tidligere skal ha vært gift med dansken Christen Hansen Galschiøt (ca.1628-ca.1684?), som døde i Holmestrand eller Bragernes.	Family: Christian Fredrik Johannessen Irgens / Anne Margrethe Nielsdatter Thue, "Irgens" (F1218)
8855	Gift på vårparten.	Family: Lars Larsen Estenstad, "Fossum" / Siri Andersdatter Gynnild (F5059)
8856	Gifte (med bygningsingeniør Rosenberg) Petra Theresia Rosenberg med bosted i Amerika, reiser 19.september 1924 tilbake til New York etter et besøk i gamlelandet. Hun reiser med Stavangerfjord.	Stamnæs, Petra Therese "Zahl-Olsen"/"Rosenberg" (I17541)
8857	Gifte Hansine Svendsdtr. Skrugstad begravet 10.desember. Ektemann snekker og gaardbr. Erland Skrugstad. Hansines fødselsdato står lik 27.november 1855 Skogn, Laanke, N.Stjørdal. Dødsårsak: Conc.ventri?	Sørensdatter Vensetval, Hansine "Skrogstad" (I79)
8858	Giftet seg i Middelfart. De fikk 2 barn.	Family: Fredrik Hansen Arentz / Juliane Marie Haxthausen, "Arentz" (F5012)
8859	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F382)
8860	Giftet seg i Sjømannskirken.	Family: Arne Johnsen / Unni Kathrine Pedersen, "Johnsen" (F9190)
8861	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F538)
8862	Giftet seg med den eldre enka Maria Pedersdatter og overtok husmannsplassen etter hennes avdøde mann. Sommeren 1789 får Lars bygsel på plassen: Da velagtede Soldat Lars Andersen har trædet i Ægteskab med Enken Maria Pederdtr. Wohlhaugen, saa bevilges bemeldte Soldat Lars Andersen at benytte og bruge bemeldte nye Rydningssted med lige Rett som hans Formand, hvorved han forbindes at oprydde samme til Skatteboel. Undertegnet fogd Sommer. Under folketellingen i 1801 er familien registrert på Oune i Mæhre sokn i Sparboe prestegjeld: Huusmand med jord Lars Andersen, 44 år, og hans kone Maria Pedersdatter, 49 år. Den første i 1ste den sidste i 2det egteskab. Hos dem bor også hennes ugifte datter Ane Gullbrandsdatter som er 19 år, og deres felles sønn Johan Larsen som er 11 år. I 1804 ble bruket skyldsatt. Lars opplyser at han da kan så 2 tønner havre og 1/4 tønne rug. Avlingen oppgir han til 4 fold. Han mente å kunne fore 2-3 kyr og 10-12 småfe med den høyavlingen han vanligvis fikk, 16-18 lass voll- og myrhøy. Etter at Maria døde i 1826 giftet Lars seg opp igjen i 1829 med en Marta Jonsdatter (f.1797) som var taus på Veie. De fikk en datter, Maria, i 1831, som ble gift med Lornts Sakkariassen Røskjeplass. Datteren Maria døde i 1871, Lornts i 1895. Maria Jonsdatter solgte bruket i 1850, da hadde Lars vært død i 4 år. Siden var det bare sporadisk bosetting på Volhaugen.	Andersen, Lars "Vollhaugen" (I14246)
8863	Giftet seg med enken Brunhilda og ble sin fars fiende.	Merovech (I12055)
8864	Giftet seg med tillatelse fra pave Nikolaus 4.	Family: Vidkun Erlingsen på Bjarkøy / Gyrid Andersdatter på Stovrheim (F2066)
8865	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6812)
8866	Gikk Balestrands lærerskole, under den kjente dr.Krogh-Tonnings bestyrelse, hvor han tok eksamen i 1868.	Thorsen Sværen, Johannes (I232)
8867	Gikk et semester ved Queen's College i London i 1920. Hun skrev: Husmor. Hjemmeværende til jeg giftet meg, da det var små barn og ingen husmor hjemme. Spesialinteresser var musikk og språk. Optimist, trass i at vi kvinner så sent gjør oss politisk gjeldende.	Rosenberg, Margit Annette "Stark" (I17547)
8868	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22368)
8869	Gina Krog døde under en influensaepidemi 1916, knapt 69 år gammel.	Krog, Jørgine Anna Sverdrup (I11564)
8870	Gina Krog gikk på fru Autenrieths Pikeskole før hun selv studerte videre og tok på seg ulik undervisning. Kvinnens rett til studier var enda ikke etablert. I 1880 reiste hun til England og fikk etablert kontakt med kvinnesaksmiljøet der, på Bedford College, og begynte en periode som aktiv skribent i dagspressen, for kvinnesaken. Den britiske og amerikanske kvinnesaksbevegelsen var med på å forme Gina Krog's kvinnepolitiske grunnsyn og strategier. I 1880 la hun ut på sin første utenlandsreise til Storbritannia for å studere kampen for kvinners stemmerett. I Storbritannia tok hun kontakt med stemmerettsorganisasjonen National Union of Women's Suffrage Societies og ble kjent med organisasjonens leder, Millicent Garrett Fawcett. I Storbritannia begynte hun å skrive artikler som hun sendte hjem til norske aviser, først under pseudonym, senere under navnet G–g. Da Cecilie Thoresen fra Eidsvoll som første kvinne fikk avlegge examen artium 1882, hadde Krog en finger med i spillet sammen med venninnen Agnes Lie: ...vi tre stak hoderne sammen, heter det i et sjeldent intervju hun gav 1912. Thoresen giftet seg senere med Ginas bror, advokat Fredrik Krog, som støttet Gina økonomisk da hun oppgav lærergjerningen og gikk inn i det hun selv kalte min kamptid. Kamptiden begynte da hun 1880, 33 år gammel, la ut på sin første utenlandstur, til Storbritannia. Der tok hun kontakt med stemmerettsorganisasjonen National Union of Women's Suffrage Societies og hadde et opphold ved Bedford College. Snart begynte hun å skrive i dagspressen; artiklene hadde talende titler som Det vidunderlige sker ikke saadan til hverdags, Det medicinske Fakultet og Kvindesagen og Kirkedepartementet og Kvindens Tarv. I Norge var Gina Krog blant de første medlemmene av den første norske kvinnesaksklubben, diskusjonsforeningen Skuld, dannet i 1883. Her satt hun blant annet sammen med Cecilie Thoresen Krog, Norge første kvinnelige student. Skuld dannet senere grunnlaget for opprettelsen av Norsk Kvinnesaksforening. I 1884 stiftet Krog Norsk Kvinnesaksforening sammen med Hagbard E. Berner, som også var foreningens første leder. Krog ble valgt inn i det første styret, hvor hun satt til 1887. Året etter stiftet hun Landskvinnestemmerettsforeningen sammen med blant annet Fredrikke Marie Qvam. Her var hun aktiv fram til norske kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913. I 1887 vedtok Norsk Kvinnesaksforening å utgi bladet Nylænde. Gina Krog ble redaktør med full redaksjonell frihet. Fra 1893 overtok hun også det økonomiske ansvaret, og utga bladet selv til hun døde i 1916. Berner gikk av som formann etter et års tid i protest mot at Krog slapp til med sitt foredrag Stemmeret for Kvinder 27.november 1885. Møtet var åpent, men da hennes forslag ble satt under avstemning på medlemsmøtet noen dager senere og fikk overveldende flertall, forfulgte hun ikke seieren. I stedet stiftet hun i desember samme år, i spissen for 10 kvinner, Kvinnestemmerettsforeningen (KSF). Her skulle menn være utelukket fra medlemskap; den politiske frigjøringen skulle være kvinners eget verk. Viggo Ullmann, stortingsrepresentant for Venstre, hadde allerede lovt å fremme forslag til grunnlovsendring for neste Storting – Frøken Krogs Grundlovsforslag - som Berner ironisk kalte det. Gina Krog hadde nådd sitt første mål: Stemmerett for kvinner var kommet på den politiske dagsorden, og den ble der til seieren var vunnet 1913. Da gjennombruddet kom for kvinners stemmerett til Stortinget 1907, ble den norske regjering anmodet om å utnevne en offisiell representant til Den Internasjonale Kvinnestemmerettsallianses neste kongress i Amsterdam 1908. Regjeringen oppnevnte Gina Krog. Det samme gjentok seg i Budapest 1913, da Krog møtte sammen med Fredrikke Qvam. På den sistnevnte kongressen ble de hyllet som representanter for den første suverene stat som hadde grunnlovsfestet allmenn stemmerett. Krog var kjent som en radikal og kompromissløs forkjemper for kvinners rettigheter. Hun var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen, særlig i kampen for kvinners rett til å stemme. Hun deltok også i det internasjonale arbeidet for kvinners stemmerett. Gina Krog var med og startet opp fire kvinneorganisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), Landskvinnestemmerettsforeningen (1898). Norske Kvinners Nasjonalråd (1904). Hun var en av de første kvinnene som deltok i den offentlige debatten i Norge, i Studentersamfunnet høsten 1884, under tre debattkvelder om kvinnesak. Krog ble etterhvert en nasjonal lederskikkelse som etablerte Norsk Kvinnesaksforening (1884, viseformann til 1888), Kvindestemmeretsforeningen (1885, formann), Landskvindestemmeretsforeningen (1898), Norske Kvinders Nasjonalråd (1904, Krog formann frem til 1916) og var regjeringens representant i Den Internasjonale Stemmerettsallianse. Hun var eneveldig redaktør i bladet Nylænde i perioden 1885-1916. Hun skrev også et kapittel om - kvinden i selvstændigt erhverv - i boken Forældre og Børn fra 1902. Krog var en av de første kvinnene som begynte å gå i Jotunheimen med Wilhelm Keilhau og venner. Hun giftet seg ikke, men levde som selvstendig kvinne hele sitt voksne liv. Gina Krog deltok også i andre debatter og ga i 1901 sin offentlige støtte til Johan Castbergs radikale - barnelover - som krevde bedre vern om ugifte mødre og økte barnebidrag. De Castbergske barnelover ble først vedtatt i 1915 (se barnelovgivning). Etter anmodning fra Det internasjonale kvinneråd stiftet Krog i 1904 Norske Kvinners Nasjonalråd, der hun var leder til sin død. Hun deltok også på flere internasjonale kvinnesaksmøter, og var blant annet den norske regjeringens delegerte på Den internasjonale stemmerettsalliansens kongresser i Amsterdam 1908 og Budapest 1913. Gina Krog ble tidlig medlem av partiet Venstre, og ble valgt som varamedlem til landsstyret i 1909. Krog var bare 69 år gammel da hun døde i 1916. I samtiden ble hun regnet som selve Høvdingen i norsk kvinnebevegelse. Hun var den første norske kvinne som ble gravlagt på statens bekostning, og en rekke statsmenn var til stede i begravelsen. Bergljot Bjørnson, datter av Bjørnstjerne Bjørnson, sang. Kvinnelige akademikere stod æresvakt. Gina Krogs vei på Lambertseter, og Gina Krog-prisen som deles ut av Norsk Kvinnesaksforening, er oppkalt etter henne. Gina Krog - en høvding i kvinnekampen. Den 20.juni 1997 var det 150 år siden kvinnesakspioneren og stemmerettsforkjemperen Gina Krog ble født. Hun var med på å organisere den norske kvinnesaksbevegelsen og fikk også oppleve den store seieren – stemmerett for kvinner i 1913. De som trådte frem i kvinnesakens oppmarsjtid i 1880-årene, stilte seg laglig til for hugg. Gina Krog var den mest sentrale aktør fra starten av den organiserte kvinnesaksbevegelsen, og hun arbeidet for kvinnesaken på heltid frem til sin død i 1916. Visst møtte hun motstand og harde angrep fra mange hold, men hennes dype overbevisning om at hun hadde en rettferdig sak, og den omfattende kunnskap hun la for dagen i skrift og tale om sakens historikk og fremdrift i internasjonal sammenheng, gjorde at hennes motstandere langt på vei ble fratatt de ellers så vanlige våpen: latterliggjøring, fortielse, utstøting. En radikaler. Gina Krog stilte seg på den radikale fløyen etter amerikansk og engelsk mønster, og hevdet uavkortet prinsippet om likestilling mellom kvinner og menn, i motsetning til den moderate grenen som la vekten på forbedring av kvinners økonomiske kår. Fra første stund krevde hun like rettigheter, også politiske. Hennes store kampsak ble dermed den mest omstridte av alle saker: stemmerett for kvinner på samme betingelser som for menn. Og her var hun kompromissløs. Der andre kunne være innstilt på å slå av på kravene for å oppnå noe, en gevinst om aldri så liten, men i riktig retning, var hun aldri villig til å fire en tomme. Det synes å ha vært noe steilt og utilnærmelig over den ranke, høyreiste skikkelsen. Hun hadde ikke mange nære venner, men de hun hadde, var henne urokkelig tro. Historikeren Wilhelm Keilhau beskrev henne som - en vakker statelig dame med rolige trekk og selvbevisst opptreden- og - Det var næsten ikke mulig å la være å nevne ordet representativ når talen falt på Gina Krog. Hun var en av de første kvinnene som begynte å gå i Jotunheimen, noe som gjorde henne til tindebestiger. Men hun gikk heller ikke av veien for et restaurantbesøk i godt lag med god mat og drikke. Økonomien tillot imidlertid sjelden den slags utskeielser. Oppvekst og unge år. Gina Krog ble født 20.juni 1847 i Flakstad i Lofoten, der hennes far var sogneprest. Hun ble født et par måneder etter farens død, og moren flyttet, som vanlig var for enker, til mannens familie på Karmøy. Da Gina var åtte år, flyttet moren til Kristiania med de tre barna for å skaffe dem høvelig skolegang. En søster døde, broren Fredrik gikk på Latinskolen, Gina på pikeskole, Fru Autenrieths. Hun begynte tidlig å undervise ved private pikeskoler, men hadde ingen formell utdannelse. Samtidig drev hun utstrakte selvstudier, særlig i språk og litteratur. Gina Krog var født for tidlig til å kunne gjøre seg nytte av reformer som retten til å ta middelskoleeksamen (1879), avlegge examen artium (1882) og adgang til Universitetet (1884). Da Cecilie Thoresen fra Eidsvoll som den første omsider fikk avlegge examen artium, hadde Gina Krog en finger med i spillet sammen med venninnen Agnes Lie, som drev nabogården Vegamot. Eidsvoll ble et fristed for henne livet ut. Vi tre stak hoderne sammen, heter det i et sjeldent intervju hun ga i 1912. Cecilie giftet seg senere med Ginas bror, advokat Fredrik Krog, som støttet Gina økonomisk da hun oppga sin lærergjerning og gikk inn i det hun selv kalte min kamptid. Kamptid. Kamptiden begynte da hun 33 år gammel satte ut på sin første utenlandstur til England. Der tok hun kontakt med den engelske stemmerettsorganisasjonen National Union of Women's Suffrage Societies, under ledelse av Millicent Garrett Fawcett, og hadde et opphold ved Bedford College. Snart begynte hun å skrive i dagspressen, særlig i Dagbladet. Artiklene hadde talende titler som - Det vidunderlige sker ikke saadan til hverdags - Det medicinske fakultet og kvindesagen - Kirkedepartementet og kvindens tarv. Gina Krog var primus motor i oppstartingen av hele fire organisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), Landskvinnestemmerettsforeningen (1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904). I tillegg var hun redaktør av kvinnesakstidsskriftet Nylænde fra da det første nummer utkom i 1887 og frem til sin død. Stiftelsen av Norsk Kvinnesaksforening. Forholdene omkring stiftelsen av Norsk Kvinnesaksforening var lenge omgitt av uklarhet og myter. Den mest seiglivede myten var – og er – at ingen kvinne hadde selvtillit nok til å påta seg formannsvervet. Det faktum at en mann ble foreningens første formann, Hagbard E. Berner, stortingsrepresentant for Venstre og tidligere redaktør i Dagbladet, skapte og befestet myten. Gina Krog fikk høyest stemmetall som styremedlem, men Berner kom henne i forkjøpet ved å innkalle til stiftelsesmøte 28. juni, mens hun ville vente til høsten. Han hadde regien og presenterte et forslag til program med moderat profil og en formålsparagraf som ikke forpliktet foreningen til å arbeide for stemmerett. Gina Krog hadde samme vår gått ut i Nyt Tidsskrift med en stort anlagt artikkel - Nogle ord om kvindesagens udvikling og nærmeste opgaver i vort land - men bare første del av dobbeltartikkelen var gått i trykken. Neste del, der hun skisserte opp programmet, kunne ikke komme før etter ferien. Gina Krog appellerte til kvinnene om selv å ta ledelsen, og de burde så snart som mulig få inn forslag til Stortinget om - ikke alene kommunal, men også politisk stemmeret. Denne artikkelen alene – myndig i form og innhold – burde være nok til å sprenge myten om manglende selvtillit. Kvinnestemmerettsforeningen. Berner gikk av som formann etter et års tid i protest mot at Gina Krog slapp til med sitt foredrag - Stemmeret for kvinder - 27.november 1885. Møtet var åpent, men da hennes forslag ble satt under avstemning på medlemsmøtet noen dager senere og fikk overveldende flertall, forfulgte hun ikke seieren. I stedet stiftet hun i spissen for ti kvinner Kvinnestemmerettsforeningen (KSF). Gina Krog ble formann, Anna Rogstad nestformann. Menn skulle være utelukket fra medlemskap. Den politiske frigjøringen skulle være kvinners eget verk. Viggo Ullmann, stortingsrepresentant for Venstre, hadde allerede lovet å fremme forslag til grunnlovsendring for neste storting. Frøken Krogs Grundlovsforslag - som Berner ironisk kalte det i kampens hete. Gina Krog hadde nådd sitt første mål: Stemmerett for kvinner var kommet på den politiske dagsordenen, og ble der – til seieren var vunnet i 1913. Landskvinnestemmerettsforeningen. Bakgrunnen for stiftelsen av Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) i 1898 var en ny splittelse, denne gang i KSF. En opposisjon mot Gina Krogs konsekvente likestillingslinje anført av Anna Rogstad fikk flertall for å gå til Stortinget med det Gina Krog kalte et prutningsforslag. Opposisjonen fikk også strøket den viktige formuleringen i formålsparagrafen: på samme betingelser som for menn. Gina Krog gikk av som formann, etter 12 år. Offisielt het det at hun fraba seg gjenvalg: i realiteten ble hun kastet. Alle visste at hun ikke kunne gå med på det hun kalte avslagstaktikk og opportunistisk signalforandring. Gina Krog avslo å stille som formann i den nye foreningen, og fikk overtalt Fredrikke Qvam til å påta seg vervet. Selv ville hun som redaktør av Nylænde sette alt inn på å forklare årsaken til splittelsen, agitere for tilslutning til LKSF og gjøre den landsomfattende som navnet tilsa. Det lyktes også. Det var LKSFs apparat – med 40 lokalforeninger spredt ut over landet, som ble tatt i bruk i 1905 da lister med 278 298 underskrifter for unionsoppløsning kunne overleveres Stortinget – en manifestasjon som også kunne oppfattes som en kjempepetisjon for stemmerett. Internasjonalt arbeid. LKSF ble opptatt som medlem av Den Internasjonale Stemmerettsallianse i 1904. Samme år ble Norske Kvinners Nasjonalråd stiftet og tilsluttet Det Internasjonale Kvinneråd (ICW). Gina Krog var initiativtager til Nasjonalrådet og formann til sin død. Hun hadde internasjonale kontakter, og på en kongress i London i 1899 hadde hun påtatt seg et verv som forpliktet henne til å stifte et norsk nasjonalråd. Når det drøyde, berodde det på at det samtidig forelå planer om en samling av alle kvinnesaks- og stemmerettsforeningene i et Norsk Kvinnesaksforbund med radikal profil. Nasjonalrådet, derimot, var en paraplyorganisasjon uten formålsparagraf som omfattet en rekke organisasjoner med ulike formål, som avholds-, sedelighets-, misjons- og husmororganisasjoner. Når Gina Krog satset på denne løsningen, hadde det sin bakgrunn i splittelsen i stemmerettssaken og utsiktene til internasjonalt samarbeid. Interessekonfliktene kunne virke lammende, men under Gina Krogs ledelse ble Nasjonalrådet høringsinstans i saker som særlig angikk kvinner, også i saker med tilknytning til sentrale kvinnesakskrav. I 1905 var Nasjonalrådet en viktig aktør. Selv forfattet hun et skrift - Norway - til orientering for de 19 medlemslandene i ICW. Æret for sin innsats. Nylænde var et møtested for alle disse foreningene. Tidsskriftet startet som organ for Norsk Kvinnesaksforening, men etter syv år overtok Gina Krog selv utgivelsen. Hun hadde måttet tåle kritikk for sin radikale linje, men ved 25-årsjubileet i 1912 høstet hun - gull og ære - fra alle hold; selv Høyre-pressen ga rosende omtale. Blomster og telegrammer kom i en jevn strøm fra inn- og utland, deriblant et telegram fra dronning Maud. En landsomfattende innsamling ga et betydelig beløp til et Nylænde-fond. Ære ble henne også til del da gjennombruddet for kvinners stemmerett til Stortinget kom i 1907. Den Internasjonale Stemmerettsallianse anmodet den norske regjering om å utnevne en offisiell representant til alliansens neste kongress i Amsterdam i 1908. Regjeringen oppnevnte Gina Krog. Det samme gjentok seg i 1913, nå sammen med Fredrikke Qvam. På kongressen i Budapest ble de hyllet som representanter for den første suverene stat som hadde grunnlovsfestet alminnelig stemmerett. Gina Krog døde 14. april 1916, knapt 69 år gammel. Hun ble begravet på statens bekostning, som den første kvinne i landet. Ved bisettelsen i Fagerborg kirke var statsmaktene representert ved stortingspresidenten, statsministeren og høyesterettsjustitiarius. Bergljot Ibsen sang, og kvinnelige akademikere sto æresvakt. Statsminister Gunnar Knudsen og stiftamtmann Otto Blehr var marskalker. En høvding var gått bort. Kamptiden var over. (Publisert som kronikk i Aftenposten, 7. juli 1997.)	Krog, Jørgine Anna Sverdrup (I11564)
8871	Gina Mathildes foreldre er husmand Olaus Pedersen og Helene Hansdatter fra Bøholen i Asak. Hun står nevnt som født på Holteberg i Asak. Karakter: Meget Godt +	Olausdatter Holteberg, Gina Mathilde "Harbo" (I2603)
8872	Gina Oselio var mot slutten av 1800-tallet Norges operadronning og berømt over hele Europa. Salmaker Aas' yngste datters talent for sang ble oppdaget av skuespillerinnen Johanne Juell. Fra 17-årsalderen fikk Ingeborg Aas sangundervisning av 2 av Sveriges beste sangpedagoger, først av Fritz Arlberg (som hadde flyttet til Kristiania) og fra 1877 av Fredrika Stenhammar i Stockholm, hvor hun debuterte på Kungliga Teatern (operaen) 11.desember 1879 som Leonora i Donizettis La Favorita. Året etter begeistret hun kong Oscar II slik med sin tolkning av Ortrud i Wagners Lohengrin at han spanderte videre studier i Paris hos den berømte Mathilde Marchesi og hedret henne med tittelen - kongelig Hofsangerinde – den eneste noen gang i Norge. Etter studieårene i Stockholm og Paris begynte fra 1882 hennes egentlige kunstnerliv. Hun fikk en rekke gjesteroller ved italienske operahus og turnerte, ikke ulikt Ole Bull før henne, landet rundt – til Padova, Firenze, Roma, Venezia og Palermo. Kunstnernavnet - Gina Oselio - tok hun i denne Italia-tiden. Senere stod andre europeiske storbyer for tur, med engasjementer i Budapest, London, København og Stockholm, samt turneer og gjesteopptredener i en lang rekke land. Frem til 1890 hadde hun sunget 22 roller i 13 ulike operaer, alltid til stor suksess. Da hun 1889 sang i Stockholm, fikk hun på det meste 22 fremkallelser! Stemmen var en mezzosopran, men Oselio mestret både sopran- og altpartier. Røsten var stor og omfangsrik, likevel ble hun aldri noen typisk Wagner-sangerinne; Bizets Carmen og Margarethe i Gounods Faust ble hennes glansroller. Hun var en god skuespiller, og hennes Carmen var ikke den søte og grasiøse publikum forventet: “Fru Oselio er en Carmen, der øver sin skjæbnesvangre Magt over Mændene ved en demonisk og vild Lidenskabelighed, en mørk Trods, der bøier alle under sin Vilje,” skrev en kritiker. Klar tekstuttale og dramatisk fargelegging supplerte den kraftige og omfangsrike stemmen, og hun trakk fulle hus både i Norge og utlandet. I 1890 ble hun engasjert av Christiania Theater for å synge i Faust. De 2-3 planlagte forestillingene ble til 9. Året etter ble Carmen satt opp, og grunnlaget for Oselios primadonnatilværelse i 1890-årenes Kristiania var lagt. Giftermålet med teatersjef Bjørn Bjørnson 1893 økte hennes innflytelse i musikklivet, og hun brukte den til å fremme operasaken og hjelpe frem dem hun trodde på. Hennes rolle som smaksdommer var ubestridt. Likevel hevdet nevøen B.A. Bjørnson-Langen at hun manglet gehør på både det musikalske og det menneskelige felt: Men for et temperament! For et spill! Og for et orgelverk av toner ut fra dette sonore bryst. Våren 1900 sang hun igjen hovedrollene i Carmen og Faust, nå på det nyåpnede Nationaltheatret, der hennes mann var teatersjef. Hyppige bronkitter utover i 1890-årene og en stor underlivsoperasjon 1903 knekket Gina Oselios helse og gjorde prestasjonene på podiet uforutsigbare. At Bjørnson forlot henne 1907 ble også et stort slag. Hun opptrådte nå mer sporadisk. I 1917 feiret hun 40-årsjubileum som sanger med en konsertturné. I Kristiania fikk hun strålende kritikker, men Sverre Jordan, som akkompagnerte henne i Bergen, beskrev senere en Oselio som kjempet seg gjennom repertoaret med tårer i øynene: Det er alltid trist når en stor kunstner overlever seg selv og ikke i tide kan renonsere på podium og publikum. Gina Oselio deltok ivrig i kulturlivet og operadebatten til det siste, og hun var en dyktig sanglærer og hjelper for unge talenter. Hun var innehaver av Oscar II's belønningsmedalje, den svenske medaljen Pro Litteris et Artibus med briljanter og den franske Officier de l'Instruction Publique, og hun mottok Statens kunstnerlønn fra 1929.	Aas, Ingeborg Mathilde Laura "Bjørnson" (I24638)
8873	Gisbert Balchenborg (Gisbertus Antonii Alburgensis), hadde 1599 kommunitet ved Københavns universitet hvor han da studerte, altså senest født omkring 1580, mulig ennå tidligere, da han ca.1599 skal ha vært nevnt som res. kapellan ved Aalborgs Frue kirke.	Tønnesen Balchenborg, Gisbert (I8246)
8874	Giselbert Count in the Maasgau was born about 830 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France and died about 892 in Rheims, Marne,	av Frankrike, Irmtrud (I3635)
8875	Gisnåsen, Jehanåsen ble omkring 1700 kjøpt av Christen Brun som nyttet den som avlsgård. Den var kjøpt av kongen. Videresolgt mellom 1710 og 1716 til en Peder.	Nilsen Brun, Christen (I10094)
8876	Gjennom Daniel Bildts ekteskap med Blanceflor Lunge kom Bildt-ætten i besittelse av Morlanda på Orust i Bohuslän.	Knutsen Bildt, Daniel (I3346)
8877	Gjennom det hele har Heidi hatt god støtte fra familien, fra venner hun ikke visste hun hadde, fra elever som har kastet seg rundt halsen hennes når hun har vært innom. Men det er én person som har vært en helt spesiell støtte: Martine, Heidis eldste datter på 17.	Rønning, Heidi Cicilie (I9027)
8878	Gjennom et kongebrev datert 16.mars 1678 (Norske Aabne Breve. Norske Register XIII 252a), får Sven Lauritsen Schive bestalling som rådmann iTrondheim, hvor det er 2 rådmannsplasser ledige etter Marcus Jacobsens og Peder Madsens død. I Byskatten 1683 står Raadmand Suend Lauridtzen Schifue nevnt under Dombkiercke Sogn med 2 riksdaler. Under Første Rode i manntallet 5.mars 1687 står nevnt: Raadmand Suend Larsen, hans kiereste, 1 søn, 1 datter, 1 tiennestdreng, 1 tienistpige. 6 personer.	Lauritsen Schive, Svend (I1961)
8879	Gjennom sin nabo Gerhard Nilsen i Sorgenfrigata fikk Einar jobb på verkstedsavdelingen hos NEBB på Skøyen. Herr Nilsen jobbet på NEBB og spurte for Einar der. Timelønnen hos Norsk Elektrisk Brown Boveri var ved fratredelsen 29.september 1972 kr. 11,88 pluss B. Den 2.oktober 1972, får Einar et brev fra Oslo Trygdekontor vedrørende FTP-alderspensjon: Av vårt kartotek ser vi at De fyller 70 år i år. Gjennom firmaet A/S NEBB har De fra 2/1-62 - 31/12-66 stått tilmeldt Fellesordningen for Tariffestet Pensjon. For beregning av eventuell alderspensjon av FTP ber vi dem fylle ut vedlagte skjema og sende det til trygdekontoret sammen med dåps- eller fødselsattest. Einar står nevnt i adresseboka i 1975/1976 som lagerekspeditør på NEBB. Einar jobbet på NEBB frem til han gikk av med pensjon.	Zinow, Einar "Skøien" (I8)
8880	Gjennom studiet utviklet han en sterk interesse for filologi som vitenskap, og skrev bl.a. en avhandling om dansk-norsk lydlære som ble lagt merke til. Etter en stipendreise til Portugal, Spania og Frankrike var det hans hensikt å gå videre med et systematisk studium av de romanske språk. Likevel ble det som engelskfilolog, og ganske spesielt som språkpedagog, han satte merker etter seg i norsk skolehistorie. Språklig-historisk lærereksamen (gruppe I og IV) i desember 1879 (ex. philol. med karakter laud.).	Brekke, Knut Olai (Knud Olai) (I456)
8881	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I11299)
8882	Gjenvalgt i august 1937, og i juni 1939.	Eklund, Härdis Kristine "Lorentzen" (I797)
8883	Gjermund er trolig sønn og en av arvingene etter Claus Tho. Han var gift, men konas navn kjennes ikke. Kanskje Ingebjørg? Gjermund eide 1/2 tønne i gården fra 1665, mens Tore Bekkhus eide resten. Gjermund kalte seg Tho i 1665, og eide også 1,5 tønne i SUd-Berge (halve gården) og 1/2 tønne i Løksli. Fra 1680-årene eide byborgeren Iver Jensen hele gården. Det ser ut som om diverse bøter Gjermund pådro seg kan ha kostet han noen eiendommer. Gjermund var den siste som brukte hele Nordre Mæland.	Clausen Tho, Germun "Meland" (I18326)
8884	Gjermund fikk bot i 1677 for å ha brukt kniv mot Ola Haugeberg, som selv var kjent for å være en slåsskjempe.	Clausen Tho, Germun "Meland" (I18326)
8885	Gjerpen Landkommisjonen 1661, Skien Lagdømme, Almindelig jordebok. Participanterne bøxel / Middelfossum. Hytteschriffueren Mester Frandtz Cudriou bruger. Schylder 6 huder som participanterne och med bøxel ehr tilhørig. J lige maade paa des Grund 2 Sauffr och 1 Aargangs Quern vnder Werchet. Kand scheris paa 15000 bor. I en oversikt de som hadde status som borgere i Skien, står en Coudrioux Francois nevnt som hadde tatt borgerskap i 1611.	Cudrioux, Francois (I722)
8886	Gjertru Dorthea ble drept, kvalt ihjel, av Elen Jonsdatter som havde undveget Tjenesten hos hende. Datteren Ellen Bergitte, født i oktober det året, lå i vuggen ved siden av moren da hun ble kvalt ihjel.	von Jonstrup, Gjertru Dorthea "Schive" (I1602)
8887	Gjertru er nevnt i kirkeboka i 1756: Dom. in Albis... Publ abs. Giertrud Olsdatter Bierkaas.	Olsdatter Bjerkenaas, Gjertru "Kjønnåsøyen" (I1645)
8888	Gjertru Susanna Svendsdatter var 50 år da hun døde.	Svendsdatter, Gjertrud Susanna (Hjertrud) (I1248)
8889	Gjertrud Dorthea døde ung.	Jensdatter Schive, Gjertrud Dorthea (I1603)
8890	Gjertrud og ektemannen Ingebrigt var bønder på Estenstad.	Andersen Estenstad, Ingebrigt (I13728)
8891	Gjertrud Olsdatter Kjønaasøyen 81 aar.	Olsdatter Bjerkenaas, Gjertru "Kjønnåsøyen" (I1645)
8892	Gjertrud var enke etter tidligere residerende kapellan til Nesna, Nils Krabbe.	Family: Henrik Henriksen Dinclow / Gjertrud Hansdatter, "Krabbe" / "Dinclow" (F6552)
8893	Gjertrud, Ruths venninne gjennom barneårene og livet ut, fortalte at de 2 ikke var så mye sammen daglig i de siste ungdomsårene. Familien til Ruth flyttet så ofte, og da de flyttet til Tønsberg i 1920 så var det vanskelig å treffes. De holdt likevel kontakt med hverandre via brevveksling, og Ruth kom jo alltid innom Selsbak og venninnene sine når hun var i Trondheim på besøk. Alltid når Ruth var i Trondheim, så var hun innom venninnene sine også, ikke bare familien og slekten. Dette var også tilfelle når Ruth senere flyttet til Chicago for noen år. Når hun var hjemme i gamlelandet besøkte hun også venninnene sine - Gjertrud, Alfrida og Louise. Gjertrud fortalte at Ruth ikke hadde tid til å være med venninnene sine så mye på dans - hu hadd' itj tia til å verra me på dains, hu - Ruth skulle bare dra rundt son au-pair og stelle for og hjelpe til rundt omkring. Ruth hadde flere voksne søsken som da hadde småbarn som de trengte hjelp til å få passet.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
8894	Gjordslev. Birgitte kalles - til Gyllebo - i Skåne.	Lauritsdatter Knob, Birgitte "til Gyllebo" (I9072)
8895	Gjøvik cellulose gikk konkurs og familien flyttet ca.1900 til Gjøvik der de en kort periode drev Gjøvik Hotel.	Mørch, Ferdinand Gunnerius (I17186)
8896	Gla'sangerne var et kor av sanglade pensjonister som hadde glede av sang og hyggelig samvær. Øvelsene var i Kolben kulturhus på Kolbotn (3.etasje, salong 2) hver tirsdag. Stiftet 1977 og besto hovedsakelig av medlemmer av Kolbotn Pensjonistforening. Fra Lokalavisen Oppegård 23.oktober 2010: ...Gla'sangerne fra Kolbotn med Marit Haave som dirigent og med fast pianist Berit Reitan...	Sværen, Berit Marie "Reitan" (I12)
8897	Glafva sokn. Fellingsbro	Hellström, Johan (I209)
8898	Glemminge kirke.	Hiorth, Erika Wilhelmine "Brinchmann" (I24)
8899	Glenn R. - Boge - Boyum, a lifetime resident of Kasson, passed away peacefully on Thursday, Sept. 2, at the age of 82. The funeral service will take place at 11 a.m. Tuesday, Sept. 7, 2010 at St. John's Lutheran Church in Kasson. Glenn was born to Sanford and Lillian Boyum on April 2, 1928. After graduating from Kasson High School in 1946, Glenn began a long career with Erdman's grocery store, working his way from bag boy to manager. On June 4, 1950, Glenn married Ellen Joyce Johnson. Together, they raised four children in the same home that Ellen continues to reside in today. They recently celebrated their 60th wedding anniversary with family. Hard working and nurturing, Glenn was a faithful member of St. John's Lutheran Church and is known for his many years of ushering on Sunday mornings and number calling at the church's annual Lutefisk dinner. Glenn was a volunteer firefighter for the City of Kasson for 34 years, second longest service ever for for the Kasson Fire Department. He was also a member of the Kasson Commercial Club, the Kasson Bicentennial committee, and served on church council. With his family, he planned and served the KM Golf Challenge for several years. He was instrumental in bringing senior housing to the city of Mantorville in the form of the Chestnut Street Apartments, which he co-owned and managed for many years. Dating back to his high school years, Glenn had a passion for athletics and was a fierce competitor in football, basketball, track, and baseball. His love for sports continued throughout his lifetime and was most evident in his enthusiasm for the activities in which all of his grandchildren and great-grandchildren participated. Athletic highlights during his lifetime included being named the Kasson Raiders Athlete of the Year in both 1945 an 1946, and at the age of 75, Glenn shot his first and only hole-in-one at the Zumbro Valley Golf Course. Glenn is survived by his wife, Ellen, and four children, Sharon (Dallas) Ness of Mantorville, David (Kim) Boyum of Mantorville, Sandee (Doug) Kimble of St. Anthony, and Kristine (Keith) Knutson of Pine Island; 12 grandchildren, Marlo Bungum, Katie Primmer, Jeremy Quandt, Maggie Fitch, Lee Kimble, Mark Kimble, Rachel Linbo, Glenn Boyum, Adam Kimble, Corey Kimble, Andrew Knutson, and Zachary Knutson; eight great-grandchildren; his sister, Dorothy Bennett of Plainview, and several nieces and nephews. He was preceded in death by his parents; a brother, Robert Boyum; and a brother-in-law, Archie Bennett. Visitation will take place from 9 a.m. to 10:45 a.m. Tuesday Sept. 7, 2010, at St. John's Lutheran Church in Kasson. Dibble Funeral Home of Kasson is in charge of arrangements. Post-Bulletin Rochester, MN. September 4, 2010 Family links: Parents: Sanford Boyum (1901 - 1961) Lillian Eleanore Boyum (1904 - 1988) Spouse: Ellen Joyce Johnson Boyum (1932 - 2016)* Sibling: Glenn R. Boyum (1928 - 2010) Robert Lee Boyum (1932 - 2009)	Boyum, Glenn R. (I15249)
8900	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F8246)