Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 8,901 to 8,950 of 16,366

#	Notes	Linked to
8901	Gmd Michel Jonsen Hestflot 74 aar.	Joensen Hestflotten, Mikkel (I6505)
8902	Gmd. 77 aar.	Pedersen Bjerkenaas, Ole (I1536)
8903	Gmd. Erich Siversen Krigsvold 45 aar.	Siursen Krigsvold, Erich (I1640)
8904	Godkjent som spesialist i kirurgi i 1918.	Brekke, Alexander Brinchmann (I458)
8905	Godred 4 Magnusson, sønn av Magnus 3 Olavsson, var kortvarig konge av Man (Mann) i 1275. Han falt i slaget ved Ronaldsway den 8.oktober 1275 mot en skotsk hær sendt av kong Aleksander 3 av Skottland. Med Godreds død ebbet den norrøne mannslinjen til den gamle kongeslekten på øya Man i Irskesjøen ut, og hans øvrige familie flyktet til Norge. Det er ikke nevnt om Godred var gift eller om han hadde noen sønn. Derimot kan han ha hatt en datter ved Magnhild som skal ha reist til Norge i tiden etter Godreds død. Navnet hans var blitt etablert på Man fra og med Godred Crovan, en av Godred Magnussons forgjengere, men navnet var uansett populær fra tidlig middelalder med varianter som Godfred, Godfrey, Giotto og videre, og betyr Guds fred. Godred var et resultat av en lang rekke dynastiske forbindelser i og rundt Irskesjøen. Han var sønn av Magnus 3, også konge av Man, men underlagt den norske kronen som vasall og Man som norsk skattland. Man var blitt annektert av Skottland etter Magnus' død i 1265. Godreds onkel var Harald 1 Olavsson Svarte, også konge av Man, men mer engasjert på Hebridene. Han døde sammen med sin brud på bryllupsreisen tilbake fra Norge hvor han var blitt gift med Cecilia Håkonsdatter, datter av kong Håkon Håkonsson av Norge. Magnus Olavsson var en yngre bror av Harald, og ble siden selv konge av Man. Han følte sin posisjon truet av sterke monarkier rundt seg, både Skottland og England, og søkte anerkjennelse som konge av Man i Norge. Magnus deltok i Håkon Håkonssons store felttog mot Skottland, og slåss i slaget ved Largs i 1263. Magnus Olavsson døde i Castletown den 24.november 1265 og ved Perthtraktaten i 1266 oppga Håkons sønn og arvtager Magnus Lagabøte alle norske krav på Man og de andre øyene mot Skottland. Man havnet uvillig inn under Skottland som sendte representanter for den skotske kronen til øya. Svært lite er kjent fra Mans historie i årene mellom 1266 og 1275. Hans mor var Maria eller Mary av Argyll, en uklar skikkelse, som giftet seg som enke etter Magnus 3 først med Maol Íosa 2, jarl av Strathearn, og deretter med sir Hugh de Abernethy, og til sist med en William FitzWarin og døde en gang før 1303 og skal ha blitt gravlagt i Christ Church Greyfriars i London. Hun var datter av Eóghan av Argyll (anglifisert som Ewen av Argyll) og nedstammet i direkte linje fra Somerled, en høvding av både gælisk og norrøn bakgrunn, og som selv erobret Man fra sin svoger for en kortere tid. Hun fikk også barn med sine andre ektemenn. Vi vet ikke når Godred ble født og hvor gammel han var i den urolig tiden mellom 1266 og 1275. Hva som synes klart er at det gamle maktgrunnlaget for kongene på Man var gått i oppløsning. Det var kun Man tilbake mens den skotske kongen hadde tatt kontroll over øygruppene Hebridene, Skye, Islay, Mull of Kintyre, Arran og fastlandsområdet Argyll, hvor hans mor kom fra. Også Man var formelt underlagt Skottland, men vi vet lite om hva som skjedde på Man i denne tiden, unntatt at den skotske kongen utpekte bailiffer (en form for lensmenn) til Man, noe som nevnes den skotske Lanercost-krøniken. I 1275 ble det strid om utnevnelsen av en ny biskop på Man, og det brøt ut stridigheter. At de skotske representantene ble dårlig mottatt synes opplagt, og kom i konflikt med lokale interesser. Over tid må striden ha toppet seg. Folket og mennene på Man valgte i 1275 å utrope Godred Magnusson som sin konge og leder, og således gjeninnføre det gamle norrøne styret. Det var en åpen krigserklæring mot den skotske kongen. Godreds maktbase synes å ha vært i landsbyen Castletown som hadde en trygg havn og en mindre festning, Castle Rushen, som hans far hadde øyensynlig begynt å reise i stein fra en tidligere festningsverk i tømmer. Den skotske kongen så på Godred og mennene på Man som ulydige opprørere, og sendte en flåte og en hær mot Man. Hæren var ledet av den skotsk-normanniske adelsmannen John de Vesci, herre av Alnwick. Hvor stor den skotske styrken var er uvisst, men det nevnes at det var andre adelsmenn i følget. Antagelig var disse riddere i rustninger, profesjonelle soldater, mens mennene på Man, både de av mansk som de av norrøn bakgrunn, var bønder og fiskere som sluttet opp om sin leder. Skottene gikk i land ved St Michael's Isle rett nord for Langness den 7.oktober 1275. Folket på Man må ha vært så forberedt som de kunne være og da skottene sendte bud til Godred og hans menn om Guds og kongen av Skottlands fred på betingelse at de la til side deres absurde innbilskhet og overga seg til kongen og hans adel. Godred og hans menn avslo tilbudet om betingelsesløs overgivelse, og slaget kom i gang før soloppgang den påfølgende dagen 8.oktober, mens mørket fortsatt dekket jorden. Stedet hvor slaget utspilte seg var Ronaldsway mellom Castletown og St Michael's Isle. Lanercost-krøniken slår kun fast at mennene fra Man ble drept, og blant de store tapene som de manske krigerne fikk var antagelig Godred selv blant de drepte da han ikke nevnes siden. I henhold til Krøniken om kongene av Mann og Øyene døde 537 menn. Med ham døde også den mannlige slektslinjen av det gamle norrøne dynastiet på Man ut. Det har vært spekulert om Godred kanskje likevel overlevde og flyktet til Wales. Godred nevnes siden ikke i klartekst i noen kilder slik at det er sannsynlig at han var en av de drepte. Ved en utbedring av Mans flyplass på Ronaldsway i 1936 ble funnet et stort antall skjeletter som synes å ha blitt kastet sammen på uordnet vis. Det ble antatt av arkeologene fra Manx museum at denne samlingen av skjeletter kan ha vært en massegrav for de soldatene som falt i slaget ved Ronaldsway i 1275. Muligens var Godred en av de døde som slengt ned i graven. Den mannlige slektslinjen døde ut med Godred Magnusson, men han synes å ha kvinnelige etterkommere. Bortsett fra den nevnte datteren Magnhild må det antagelig ha vært andre. I 1293 nevnes det om en viss kvinne ved navn Affreca, en mulig datterdatter av Godred, og som hevdet å være hans lovlige arving ved et brev av 15.juni 1293 av Edvard 1 av England til hans skotske vasall Johan Balliol. Den Affreca som ble gift med John de Courcy var datter av en annen mansk konge, Godred 2 Olavsson Svarte (død 1187) som Godred Magnusson her muligens blir forvekslet med. Kravet på Man er dog reelt da hun uansett var i samme slekt. Den 25.mars 1305 utsendte Affreca en beskjed at hun hadde overført sin rettigheter til Man til en Simon de Montacute, og ved 1307 synes det som om Edvard 1 av England hadde gjenopptatt og gjennomført sitt krav på Man. Maria eller Mary, en datter av Ragnvald 2 Gudrødsson, også en tidligere konge av Man, skal også ha gjort krav på Man, og hennes barnebarn, John Waldebeof, skal ha henvendt seg til Edvard 1 av England, uten at den engelske kongen lot til å bry seg større.	Magnusen, Godred "Godred 4" (I15728)
8906	Godseier Jens Ringnes fra Stange var blitt eier av 2 huder med bygsel i Næss i 1660. Kronen hadde 1 hud. I Biri og Snertingdal bygdebok antas det at sønnen Thor Jensen overtok denne gården. Det er ikke riktig.	Thorsen Rolid, Jens "Bratberg" (I9540)
8907	Godtzen-epitafiet i Domkirken: Av de 5 gjenværende epitafier i Stavanger Domkirke, er Epitafium overborgermester Sefren Pedersenn Godtzen og hustru Elisabeth, f.Trane det eldste. Det ble til i årene 1660-1662 og tilskrives billedhugger og maler Andrew Smith. Den Høiestis Høire Haand, Alle Ting Omskifte Kand. Gud Ær oc Dyd Er al min Fryd: 1660. Om det saa behager den Almectige Gud, da Bliffuer her den Ehrlig Welvise oc actbar Mand Borgemester Severin Pedersøn Godtzen, oc Hans Kiere Høstru den Erlig, Gudfrüctig oc Dyderig Matron Elisebæt Christensdatter Trane, oc deris Kiere Børns Begraffüelse, Alleting udspørgis i døden. Anno: Christi, 1662. Fra Torkel Oftedal, Hinna, har vi fått utlånt kopi av et gammelt fotografi av Godtzen-epitafiet, med påtegninger på baksiden signert A. Kielland (Axel eller Alexander L?). Dette photogr.., hvis Original er malet i 1661 antagelig av H Backer og hmger i Stavanger Domkirke, hvor det rjente til Epitaphium over den godtzenske-smithkiellanske Farnilebegravelse, forestiller Borgermester i Stavanger Sofren Pedersen Godtzen f.8.september 1599 d.26.januar 1665. 10.januar 1630 gift med Elisabeth Christensdatter Trane f.1613 d.26.oktober 1683. Familie Godtzens Vaaben var: I blaat feldt en Hand, der uttrekkes ef en Sky og holdes udbredt over et Døhingehoved; på Hjelmen en tredelt Blomst. Til dette Vaaben slutter sig formodentlig Borgermesterens Valgsprog: Den Haiste haue Haand alle ting ontskrifre kam Tranemes Vaaben var: En for at Trane holdende en Kugle i Grønt Feldt og paa Hjelmen enten en forgvldt Trane eller en saadan Figur. Elisabeth Tranes Valgsprog var: Gi me og dyd - er al min Fryd. Deres Barn, der paa Maleriet formodentlig er malte efter Alderen, sua de alakte stua overs?, vare: 1. Peder Godtzen, Provst, Prost til Kvinesdal, f.4.september 1631 d.4.april 1707. 2. Anne Godtzen, f.10.november 1632 d.12.april 1685. Gift med Provst Kjeld Hansen, d.1679. 3. Maren Godtzen. f.9.november 1634 d.18.juni 1690. Gift med Tolder i Stavanger Peder Pedersen Saxe, f.25.januar 1635 d.15.november 1686. 4. Christen Godtzen, Kjøbmand i Kristiansand, f.16.mars 1636 d.1706. Gift med Adriane Henriksdatter. 5. Jens Godtzen, f.5.april 1637 d.29.juni 1713. Provst, Sogneprest i Stavanger, jubellærer. I 1664 gift med Christine Sorensdatter Brunsten, f.1647, begravet 2.desember 1666. Deres sønnedatters datter (f.Scheen) gift 12.februar 1751 med Jacob Kielland, kjøbmand og Sta?captaine i Stavanger; deres sønnedatters datter (f.Schanche) ægtede 6.februar 1753 samme Jacob Kielland. Jens Godtzens datter regrede Magister Jorgen Prahl, d.1716. 6. Karen Godtzen, f.7.august 1638, begravet 10.mars 1721. Gift med Sognepræst Theophilus Schanche 8.desember 1660, og Nils Olsen Sylvius f.1630 d.2.januar 1683 (Schanches sønnesønns datter ægtede 6.februar 1753 Jacob Kielland). 7. Elisabeth Godtzen, f.26.august 1639 d.4.november 1714. Den 13.februar 1659 gift med Raadmand Morten Seehuusen, f.5.juni 1629 d.25.mai 1694. Deres datterdatters datterdatter ægtede 12.juli 1763 Kjøbmand i Stavanger Gabriel Kirsebom Kielland; deres datterdatters sønnesønn (f.Smith) ægtede 18.februar 1775 Margarethe Kielland; deres sønnedatters dattersønn (f.Zetlitz) ægtede 24.august 1780 Frøchen Kielland. Deres datterdatters datterdatter (f.Bull) ægtede 8.april 1783 Agent Ridder Gabriel Schanche Kielland; deres datterdatters datterdatters datter (f.de Rytter) ægtede 2.august 1799 Pastor Morten Henrich Kielland; deres sønnedatters dattersønns datter (f.Zetlitz) ægtede 24.mai 1811 Consul Jacob Kielland. 8. Severin Godtzen, Sogneprest til Klep, f.12.mars 1641 d.1.mars 1690. Gift med Karen Olsdatter, d.27.februar 1719. 9. Anna Godtzen, f.10.juni 1642 d.26.desember 1710. Gift med Sognepræst til Bjelland Søren Schive; deres sønnedatters sønnedatter ægtede 6.februar 1753 Jacob Kielland. 10. Christian Godtzen, f.20.juni 1644 d.april 1675. Sogneprest til Lund. 11. Huleborg Godtzen, f.10.oktober 1645 d.16.mars 1698. Den 18.oktober 1674 gift med Lagmand Nils Christensen Sandborg, f.1634 d.5.juni 1708. 12. Godzke Godtzen, f.3.januar 1647 d.11.april 1647. 13. Weniche Godtzen, f.7.mai 1648 d.2.august 1648. 14. Agnete Godtzen, f.7.mai 1648 d.1700. Gift med Sognepræst Severin Brunsten, d.17.august 1683 (Brunstens dattersønns datterdatter ægtede 12.februar 1751 Jacob Kielland og hans dattersønns datterdatter (f.Schanche) ægtede 6.februar 1753 Jacob Kielland). 15. Hartvig Godtzen, f.10.august 1649, begravet 16.november 1737. Prest i Stavanger, Jubellærer. Den 14.desember gift med Elen Reimer, begravet 26.august 1772. 16. Godzke Godtzen, Foged i Stavanger, f.3.januar 1651, begravet 15.oktober 1709. Gift med Maren Hvid, begravet 22.juli 1704. 17. Henrich Godtzen, Sorenskriver, f.31.januar 1653, begravet 27.november 1733. Gift med Ingeborg Reimer, begravet 26.juni 1713. 18. Hans Godtzen, cand theol., f.5.april 1654. Den 7.november Gift med Sophie Hvatz. A.Kielland.	Family: Søren (Sofren) Pedersen Godtzen / Elisabeth Christensdatter Trane, "Godtzen" (F1747)
8908	Golberg Lutheran Cemetery	Skrogstad, Irene "Tollefson" (I8424)
8909	Golberg Lutheran Cemetery	Tollefson, Manley (I10289)
8910	Golberg Lutheran Cemetery	Tollefson, Candice A. (I10302)
8911	Golberg Lutheran Cemetery	Tollefson, Carol I. (I10303)
8912	Golden Gate National Cemetery.	Grootman, Paul Gerhardt (I10146)
8913	Golla Lars Datter Jolstad gammel 82 Aar, syg i 13 Dage... døde af Blodgang.	Larsdatter Kvistad, Golla (Gollaug / Godluf) "Jølstad" (I2289)
8914	Golla Sørmoen 1/2 aar.	Jonsdatter Sørmoen, Golloug (Golla) (I2619)
8915	Gollaug står nevnt som 68 år gammel ved sin død i 1765.	Svendsdatter Rogstadøyen, Gollaug "Rogstad" / "Rønningen" (I2432)
8916	Golloug død 71 år gammel på Lillebudal.	Jørgensdatter Brubakk, Golloug (Golla) "Lillebudal" (I1427)
8917	Gollug Solem og Endre Ryttum var faddere for lille Esten Olsen.	Jørgensdatter Solem, Gollaug (I1481)
8918	Gomalandet.	Rødahl, Adolf Oskar (I5290)
8919	Gomalandet.	Kjørsvik, Ellen Dorothea "Rødahl" (I5292)
8920	Goose River cemetery.	Stavens, Philip Charles (I15050)
8921	Goose River Lutheran Cemetery.	Stavens, Ernest Theodore (I15046)
8922	Goose River Lutheran Cemetery.	Thirud, Josephine Oline "Stavens" (I15047)
8923	Gorm den Gamle omtales av Snorre Sturlason og Adam av Bremen. Snorre kaller ham for Gorm Hardeknutsson. Det er derfor man har gått ut ifra at Gorm var sønn av Hardeknut. Gorms forfedre kan ha sin opprinnelse hos danske herskere i East Anglia i England. En av disse het Guthrum, som er en form av navnet Gorm. Hans far kom til Danmark rundt 916 eller 917 og avsatte den unge kongen Sigtrygg Gnupasson. Da Hardeknut selv døde, arvet Gorm kongetronen. Antagelsen at han tok den med makt er sannsynligvis ikke riktig.	Knutsen av Danmark, Gorm (I4508)
8924	Gorm den Gamle var dansk konge i årene 934-940, med drottsete i Jelling på Jylland, og skal ha vært av Skjoldungeætten. Gorm var sønn av den danske kongen Hardeknut og var selv far til Harald Blåtann, som etterfulgte ham som konge. Gorms senere slektning, Svein Estridsson, refererte til både Gorm og hans far som - konger av Danmark - men det er vanskelig å presisere Danmarks geografiske omfang under Gorm. Moderne historikere mener at Gorm styrte fra Jelling og at han neppe var konge over hele Danmark, snarere over Jylland og Sønderjylland. Han regnes likevel ofte som den første konge i den danske kongerekken. Det skyldes at han er den første konge som nevnes i samtidige, danske kilder, det vil si de 2 runesteinene på Jelling. Det ser ut som at Gorm kjempet seg frem til makten ved å riste av seg svenskene, som ville erobre Danmark. Gorm felte sin motstander Gnupa som hadde makten over grensestrøkene i sør. Store erobringer fulgte i Gorms regjeringstid, deriblant Danelagen i England. Gorm la drottsetet til Jelling på Jylland. Gorm er en av de mest misforståtte figurer i dansk historie. Han ble ofte svertet som en grusom og senil gamling og i tillegg en innbitt hedning. I virkeligheten var han verken gammel eller uklok. De tidligste kildene peker isteden på en pragmatisk og framsynt konge i forhold til Danmarks kristne naboer i syd. Gorm nevnes en gang i tyske skrifter da han i 936 skal ha gitt erkebiskopen av Hamburg en kjølig mottakelse når erkebiskopen besøkte Danmark. Tidligere historikere har ofte blandet sammen Gorm med hans far Hardeknut. Sistnevnte sto antagelig imot misjonering av kristendommen hele sitt liv. Dog kan den lille runesteinen på Jelling tolkes som om Gorm forsvarte Danmark mot kristendommen ettersom han upresist defineres som Danmarks beskytter. I den grad folk flest ble kristne skjedde det langsomt og møysommelig. I Gorms tid var det store flertallet hedninger, men under Harald Blåtann ble landet offisielt kristent. I løpet av kanskje de neste 2 generasjonene ble kristendommen også en naturlig del av hele befolkningens tro og tankesett. Gorm ble gift med Tyre Danmarksbot (Danebod). Idag er han mest kjent for den minste av Jellingesteinene som han reiste til minne over sin hustru Tyra. Jelling var hovedsetet for danekongene i sen vikingtid. Minner etter disse ligger fortsatt og er noen av Danmarks mest kjente fortidsminner. Jelling kirke ligger midt mellom 2 store gravhauger, Danmarks største, hver på over 70 meter i diameter og opp mot 10 meter høye. Sagnet sier at det er Danmarks grunnleggere og første kongepar – Kong Gorm og dronning Tyra – som ligger begravet her i hver sin haug. Ved kirken står 2 berømte runesteiner, de såkalte Jellingsteinene. Disse står ikke på opprinnelige sted, men de er sikkert opprinnelig reist i tilknytning til kongesetet. Kong Gorms stein er minst, og eldst. Den er reist av kong Gorm den gamle til minne om hans dronning. Teksten lyder: Kong Gorm gjorde disse kumler (minnesmerker) etter sin kone Danmarks bod. Kong Haralds stein går i faglitteraturen ofte bare under navnet Jellingsteinen. Innskriften er spesiell, i og med at den er ordnet i vannrette linjer, ikke loddrette som er det vanlige ved runesteiner. Innskriften lyder: Kong Harald bød gjøre disse kumler etter Gorm sin far og etter Thyre sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne. Fortidsminnene ved Jelling; gravhaugene, kirken og runesteinene er nå oppført på UNESCOs liste over verdens kulturminner.	Knutsen av Danmark, Gorm (I4508)
8925	Goslar	Eide, Clary Amalie "Hartig" (I602)
8926	Goslar	Hartig, Werner Ernst Max Albert (I633)
8927	Gotfred som var blitt en kjent som en aktiv kommunist var tidlig i tyskernes søkelys. Etter en razzia hjemme hos han og Hildur natt til 16.august, skjønte de at de ikke var trygge i Norge, og flyktet landet. Flukten startet 24.august for den lille familien med barna 2 og 6 år i en åpen nordlandsbåt med motor til Murmansk. Gotfred kunne språket, etterlot familien i Ural, og dro til Moskva hvor han beskjeftiget seg i kringkasting/radio. Familien kom etter til Moskva etter hvert. Retur til Kirkenes 8.september 1945.	Jørgensen, Gotfred Johan "Hølvold" (I20470)
8928	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Gottfried Hoffmann Greve / Henriette Prebensen Nissen, "Greve" (F5644)
8929	Gottskalks annaler (Isl. Ann. VIII) beretter under året 1363 etter omtalen av kongssønnen Håkon Magnussons giftermål med Margrete Valdemarsdatterav Danmark: Var þetta hof j Kaufmannahofn, var þar svikin frv Blancia drottning og frv Herdis Þorvaldsdotter og hertugi Christoforus son Valldimars kongs. Opplysningen om at dronning Blanche, fru Herdis og hertug Christopher skulle være tatt av dage beror vel bare på et rykte, det er sikkert ikke historisk. Sannsynligvis har imidlertid fru Herdis ledsaget dronningen til Danmark og at hun døde der eller kort etter hjemkomsten til Norge. Sikkert er at fru Herdis var død noen tid før 26.september 1363. Denne dag lot nemlig hr. Sigurd Havtorsson ved sin ombudsmann føre vidner for lagmannen i Bergen om sitt slektskapsforhold til fru Herdis (DN II 375). Det opplyses herunder at hr. Havtore og fru Ragndid var fullsøsken og lagmannen tildømte deretter hr. Sigurd arven etter fru Herdis inntil noen annen kunne bevise seg å være nærmere arveberettiget. At Havtoressønnene virkelig var fru Herdis' nærmeste arvinger er sikkert riktig, og hennes søsken og deres eventuelle etterkommere må altså være døde før henne. Kilder: Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 126-129.	Torvaldsdatter, Herdis (I4713)
8930	Goute Cane er nevnt ca. 1548 i en slektstavle. Gaute Cane er sønn av Nils Cane og far til Christin. Kilde: NST 36 (1997), s. 93 og skjematisk i NST 2 (1930), s. 157.	Nilsen Kane, Gaute "til Strøm" (I11411)
8931	Gr?nland	Kock, Eleonore Hanette (I11706)
8932	Gr?nlandsleiret	Kock, Hans Christian (I11707)
8933	Graceland Cemetery.	Grosser, Lucy Louise "Richter" (I10368)
8934	Graceland Cemetery.	Richter, John J. (I10373)
8935	Graduated from NDSSS in Wahpeton as a legal secretary and was employed at Onstad-Twichell Law Firm in West Fargo.	Hurtt, Laurie "Johnson" (I10285)
8936	Graduated from NDSSS in Wahpeton where she took general office training.	Hurtt, Kathy "Hagen" (I10251)
8937	Graduated from NDSSS in Wahpeton where she took general office training.	Hurtt, Barbara "Cortese" (I10252)
8938	Grafton Lutheran Cemetery.	Svaren, Evelyn Lorraine "Lanes" (I16697)
8939	Grafton Lutheran Cemetery.	Lanes, Donald Gordon (I16698)
8940	Grand Forks	Skrogstad, Mabel A. (I8428)
8941	Grandview cemetery.	Jordahl, Louina "Stephenson" (I13372)
8942	Grandview cemetery.	Stephenson, Benjamin Carlyle (I13373)
8943	Grandview Cemetery.	Stephenson, Stanley Lee (I13377)
8944	Grandview Cemetery.	Srnec, Jane Frances "Stephenson" (I13378)
8945	Gransherad?	Olsdatter Bøen, Taran "Tiøn" (I18284)
8946	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I878)
8947	Gravfestet Dom. 4 a Epiph.	Augustinsen Syltingli, Søren (I10939)
8948	Gravfæst 80 aar gl.	Johannessen Irgens, Johan Joachim (I2004)
8949	Gravlagt enke Marit Sivertsdatter Finne 13.august 1786, 73 år gammel. Rette Marit?	Sivertsdatter, Marit "Schiele" (I19679)
8950	Gravlagt fra Petrus kirke. Dette var en onsdag, og hun er nevnt som enkefru. Ved W.J.Guidottis begravelsesbyrå.	Schøyen, Inga Marie Laurentze "Zinow" (I62)