Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 9,101 to 9,150 of 16,366

#	Notes	Linked to
9101	Gunder Engelbertsson og Gunnil Rollevsdatter.	Family: Gunder (Gunner) Engbretsen Fossum / Gunhild (Gunnil) Rollefsdatter (F3199)
9102	Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården Nordsæter i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her. Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837: Landeiendom. Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne. Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet: Idag. Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag. Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837. Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837: Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet. Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837. P.F. Helssen. Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838: Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes. Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838. P.F. Helssen. Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april. Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.	Gundersen Mørch, Johan Christian (I6779)
9103	Gunder Nilsen Engelsviken nevnes i drenge- og håndverksskatten 1655-1656, men hans far ennå var i live. I kvegskatten 1657 oppføres han som eier av 5 hester, 15 storfe, 17 sauer og 3 svin. Gunders kone, Elen Olsdatter, var trolig søster av Elling Olsen, og datter av Ole Ellingsen på Strømnes i Råde. Hennes søster, Kirsten Olsdatter, var gift med Paul Mikkelsen Strømnes. Mikkel solgte 1,5 lispund tunge jordegods i Haraldstad i Rakkestad 24.juni 1673, med sin hustrus samtykke. Dette godset var i Ole Ellingsens eie iflge lensregnskapene omkring 1630. I 1661 eide Gunder Engelsviken, sammen med sine søsken, i Varteig, Råde og i Borge på Onsøy 2 skippund korn og 7,5 bismerpund smør. Ifølge manntallet 1666 var Gunder Nilsen Engelsviken da 62 år gammel. Da hadde han 2 sønner, Nils 9 år og Kjønik 8 dager gammel. Gunder Engelsviken og Paul Strømnes anla sak i 1666 mot Nils Støkkens arvinger for 4 lispund gods i Opsal i Kråkstad, som disse arvingene hadde pantsatt til Oluf Ellingsen Strømnes i 1640. Fra Follo sorenskriveri, Tingbok 6, folie 35. I 1669 innstevnet Paul Strømnes Gunder Engelsviken angående odelsskifte. Simon Rød opplyste imidlertid om at skiftebrevet var ødelagt. Det sies ikke etter hvem det var skifte, men trolig var det etter Ole Ellingsen Strømnes. Tune sorenskriveri, Tingbok 17, folie 4. Omkring 1670 ble Gunder Engelsviken eier av 1 skippund 10 lispund mel i Unum i Svinndal, og 12.juni 1677 solgte Elling Olsen til han 1,5 skippund mel i Grimsrød, også i Svinndal. Gunder Engelsviken og Simon Røds enke solgte 1.mars 1678 Nordre Tasken i Råde til Elling Olsen, som da bodde på Støtvik. På Engelsviken var det gjestgiveri, men Gunder ble ifølge fogdregnskapet 1688 fritatt for kopp- og ildstedsskatt, da han var - af den menige Almue en gemene Bunde. Etter fogdregnskapene døde Gunder Nilsen Engelsviken omkring 1688.	Nilsen Engelsvigen, Gunder (I25035)
9104	Gunder Nilsen var bygdelensmann i Østre Bærum 1687-1724, og i denne tiden var da Nadderud lensmannsgård i Østre Bærum. Kona Karen Jensdatter døde 1695, og etter sin svigerfar arvet Gunder Nilsen en part i gården Grav, men solgte den til svogeren Peder Jensen Øverland i 1728. Samme året kjøpte han gården Haug i Vestre Bærum og flyttet dit. Hans sønn Morten Gundersen på Nes ble lensmann etter han. Hans øvrige barn finnes oppført under Haug, Vestre Bærum.	Nilsen Nadderud, Gunder "Haug" (I24784)
9105	Gunder står som eier på Nordre Mørk fra 1788, da han kjøpte eiendommen for 1.499 riksdaler. Gården var i hans eie fram til 1801, da han selger gården til Lars Evensen Ambjørnsrud for 3.499 riksdaler. På grunn av eierskiftet lå gården ubebodd ved folketellingen i 1801. Gunder Mørk og hans familie er da registrert boende på Nordsæter i Aker.	Kiøstelsen Roverstad, Gunder "Østbye" / "Mørch/Mørk" (I6122)
9106	Gunder var sønn av afdøde Gunder Mørch og hustru Marie paa Nordsæter.	Gundersen Mørch, Gunder (I6782)
9107	Gunders 2.ekteskap.	Family: Gunder Kiøstelsen Roverstad, "Østbye" / "Mørch/Mørk" / Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch" (F2209)
9108	Gunheim, Nes.	Halvardsen Kamp, Jon (I15027)
9109	Gunhild falt ned fra loftet og slo seg ihjel.	Bjørnsdatter, Gunil (Gunhild) "Solem" (I18145)
9110	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Siffert Olsen Solem / Living (F7092)
9111	Gunhild Kongemor (levde første halvdel av 900-tallet) var norsk dronning, gift med Eirik Blodøks, og mor til Eirikssønnene: Harald Gråfell, Gamle, Gudrød og Sigurd Sleva. Ifølge Ágrip, Fagerskinna og Heimskringla var hun datter av en høvding fra Hålogaland ved navn Ossur Tote. Fagerskinna og Heimskringla hevder at Gunhild ble oppfostret av samer, og opplært i trolldom av dem. Heimskringla forteller at Eiriks menn i Finnmark kom over en gamme med en kvinne så vakker at de aldri hadde sett noe lignende. Hun forklarte at hun var der for å lære trolldom av 2 trollmenn, de viseste i Finnmark. Nå er de ute på veiding, men de vil ha meg begge 2, og begge er så dyktige at de kan følge spor som hunder, både i mildvær og på skare. Ingen unnslapp dem, og alt de skjøt på, traff de. Blir de sinte, snur jorden seg opp ned når de ser på den. Og om de setter øynene på noe levende, falder det dødt ned. Hun tilbød å gjemme Eiriks følge i gammen, så får vi friste om vi kan få drept dem. Gunhild dro sekker over hodene på de hjemkomne trollmennene mens de sov, så de ikke kunne bruke trolldommen sin; dermed kunne Eirik og følget hans drepe dem. Eirik tok så med seg Gunhild sørover, men stanset på Helgeland for å be om tillatelse fra faren hennes. Mer sannsynlige kilder som Historia Norwegiæ gjør Gunhild til datter av Gorm den gamle og Thyra Danebod, og dermed søster til Harald Blåtann. Denne versjonen forklarer hvorfor Gunhild og Eirik kalte en av sønnene sine Gorm, som var et sjeldent navn med tilknytning til Jelling-ætten; og hvorfor Blåtann senere støttet Eiriks krigstokter, slik at Eiriks sønn Harald Gråfell vant tilbake makten i Norge, noe som var med på å gjenopprette et dansk overherredømme i deler av Sør-Norge. Gunhild beskrives i sagaene som den vakreste blant kvinner, men liten av skikkelse. I Snorre Sturlasons framstilling i Heimskringla blir hun skildret som manipulerende, grådig og usympatisk, og hennes tilknytning til finnene gir henne magiske evner. Idéen om ondskapsfulle kvinner som lokker menn på avveie, går imidlertid tilbake til Bibelens Adam og Eva, og var standardfigurer i middelalderens litteratur på den tiden da sagaene blev nedskrevet. Historien om at Gunhild hadde lært trolldom nordpå, ligner påfallende på historien om Harald Hårfagres samiske kone, Snøfrid Svåsedatter, som trollbandt sin kongelige ektemann slik at han mistet både dømmekraft og autoritet fullstendig. Det er en type litterær gjentagelse som er typisk for sagaene, og reduserer deres verdi som historiske kilder. Etter at Eirik forlot Norge, egget hun sønnene sine til å kjempe mot Håkon den gode, og la opp råd sammen med Håkon jarl mot de andre småkongene. Hun konspirerte også for å ta livet av barnet til Tryggve Olavsson og dronning Astrid, den senere Olav Tryggvason. Sammen med Eirik levde hun i eksil i York med tillatelse fra kong Adalstein av England, som hadde vært fosterfar for Håkon den gode. Ekteparet måtte godta å la seg døpe som en del av avtalen. Gunhild og Eirik fikk en rekke barn sammen, men listene stemmer ikke overens. Orknøyingenes saga forteller om datteren Ragnhild, oppkalt etter sin farmor, som fikk et like stygt rykte som sin mor. Sønnenes navn er Harald Gråfell, Gamle, Guttorm, Erling, Ragnfrød og Sigurd. Nevnt er også Gorm (Guttorm?), Halvdan, Gudrød, Øyvind, Sigvard (Sigurd?) og Gunrød (Gudrød?). Noen av navnene kjennes fra lister over Eiriks halvbrødre, så her kan det være en skjedd en forveksling av Eiriks brødre med sønnene hans. Etter Eiriks død i slaget ved Stainmore i 954, ble Gunhild og barna sagt å ha søkt tilflukt hos Harald Blåtann i Danmark. Ifølge Heimskringla og Orknøyingenes saga dro de først til Orknøyene, hvor de overtok makten etter Torfinn Skallekløyver, bror til jarlene Arnkjell og Erlend, som var blitt drept sammen med Eirik. De ble der i noen vintre, og herjet Skottland og Irland om somrene. Her giftet datteren Ragnhild seg med Torfinns sønn Arnfinn, mens Gunhild og sønnene fortsatte til Danmark. Historien om Ragnhilds giftermål finnes imidlertid ikke i andre sagaer, og Snorre har ikke tatt den med i Heimskringla, selv om det ellers er stor overensstemmelse mellem den og Orknøyingenes saga. Ifølge sagaene ankom Gunhild og sønnene Danmark mens Blåtann var konge, og det ble han i 958, 4 år etter Eiriks død. Med hans hjelp igangsatte Eirikssønnene en serie hærtokter for å gjenerobre Norge fra farbroren Håkon den gode. Gamle ble drept av Håkon i slaget ved Freidarberg, Guttorm døde i et slag i Østersjøen, mens Sigurd ble drept av hersen Klypp som hevn fordi han hadde bortført Klypps kone. I Njåls saga gis et inntryk av Gunhild. Den døende Håkon den gode sendte menn til Harald Gråfell og tilbød ham den norske tronen, og bad sine egne tilhengere om å godkjenne brorsønnen hans. Gunhilds tjener Ogmund dro med en innbydelse fra henne til Rut og Ossur, som sa: I det øyeblikket vi avviser hennes innbydelse, vil hun jage oss ut av landet, og beslaglegge alt vi eier. Godtar vi den, vil hun behandle oss anstendig, som hun har lovet. Gunhild kan ha dødd hos datteren Ragnhild på Orknøyene, siden Ragnhild var gift der, angivelig først med Arnfinn og deretter 2 av hans brødre. Ágrip forteller imidlertid at hun ble tatt til fange av Håkon jarl, og av danekongens menn søkket ned i en myr nær Vejle. Det samme angir Theodoricus Monachus. Selv om Gunhild i virkeligheten var Blåtanns søster, kan han likevel ha ønsket henne død. Hun hadde rykte på seg for å oppmuntre sin sønn, kong Harald, til onde handlinger slik hun hadde gjort med sin mann, og for å bruke trolldom til å forføre islandske reisende. Ca.970 fikk Harald Blåtann lurt Harald Gråfell til Danmark, hvor han ble drept i et bakhold. De gjenlevende sønnene etter Gunhild og Eirik Blodøks gjenvant aldri makten i Norge. I oktober 1835 ble det funnet et myrlik i torvfeltene ved Haraldskær vest for Vejle. Kvinnen var vel bevart, og ble undersøkt ved Vejle sykehus, hvor man konkluderte med at det nok var tale om liket av dronning Gunhild. Ifølge Ágrip skulle hun være narret til Danmark for å giftes med Harald Blåtann, og på hans ordre være druknet i en myr. Kong Frederik 6. bekostet en kiste, så dronningen kunne bli standsmessig gravlagt i et sidekapell i St.Nikolaj kirke i Vejle. I virkeligheten dreier funnet seg seg om en kvinne i 30-årene som ble drept ca.490 f.Kr, enten ved en forbrytelse eller en ofring, siden liket ble festet til torvmosen ved hjelp av trekroker festet til kne- og albuledd, noe som er uvanlig hos myrlik.	Gormsdatter, Gunhild (I15700)
9112	Gunild Maria var enke etter den rike kjøpmann og skipsreder Jean Borrelly, hvis tredje hustru hun var. Henrick Erboes 2.ekteskap bød på store økonomiske fordeler. Jean Borrelly etterlot ved sin død 1793 en formue på nær 18.000 riksdaler, hvorav Gunild Maria Aschildsen som hans enke hadde krav på det halve. Mot dette gjorde imidlertid Borrellys barn fra 2 foregående ekteskaper innsigelser. Hvilket resulterte i en om fordeling av arven hvorved Gunild Maria måtte slå seg til tåls med ca. 1/4 part av formuen (ca. 4.500 riksdaler). Den unge Gunild Maria, som var 2,5 år yngre enn Henrick Erboes eldste datter, tok med seg sine barn Lars og Mette Marie Borrelly til Langesund, hvor disse vokste opp og til dels kalles Erboe i kirkeboken.	Family: Henrick Erboe / Gunild Marie Aschildsen (F4746)
9113	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Thomas Asada / Living (F583)
9114	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18637)
9115	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18292)
9116	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Gunleik Olsen Åsen / Living (F7067)
9117	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18321)
9118	Gunleik tok over gården Bondal nordre, Vestigard, etter svigerfaren Lars Jespersen.	Høljesen Hofde, Gunleik "Bondal" (I18627)
9119	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18292)
9120	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I23252)
9121	Gunnar begynte å jobbe med plantegenetikk ved universitetet i Tucuman. Utga i 1963 Quantitative Genetik. Das vorliegende Buch entstand durch Umbearbeitung eines Manuskriptes yom halben Umfang, das im Jahre 1958 in Buenos Aires geschrieben wurde, damals aber wegen ungiinstiger okonomischer Verhaltnisse zu einem vorzeitigen Abschluf3 gebracht werden muf3te. Die Neubearbeitung erfolgte in den Jahren 1961-1962 an den Bibliotheken der niederlandischen Landwirtschaftlichen Universidit Wageningen mit okonomischer Hilfe von Norwegens allgemeinwissenschaftlichem Forschungsrat, dem ich auch an dieser Stelle meinen besten Dank aussprechen mochte. Zahlreichen Biblio theken in Buenos Aires und in Wageningen bin ich fUr eine effektive UnterstUtzung meiner Studien zu grof3em Dank verpflichtet. Die Mehrzahl der Gesichtspunkte, die der Ausformung dieses Buches zugrunde liegen, waren schon im ursprUnglichen Manuskript des Jahres 1958 enthalten. Aber erst im Jahre 1962 gelang es bei der Reinschrift der einzelnen Kapitel eine Reihe von anscheinenden Widerspriichen zwischen diesen Gesichtspunkten zu beseitigen oder zu reduzieren und auf diese Weise zu einer einheitlicheren Interpretation der fund amen talen Probleme zu gelangen. Die Konklusionen, die sich hierbei ergaben, sind in ver schiedenen Abschnitten des Buches schon eingehend behandelt. Andererseits war es bei dem heutigen Stand der Dinge noch nicht moglich, solche Gesichtspunkte und Konklusionen auf alle Probleme der Quantitativen Genetik zu erstrecken. In Teilen des Manuskriptes wurden daher altere Auffassungen noch nicht eliminiert. Vielfach wurde auch auf eine Interpretation der Phanomene verzichtet, urn grof3eres Gewicht auf ihre Beschreibung zu legen. Die Diskussionen der Dominanzverhaltnisse der Gene der Quantitativen Genetik wurden stark reduziert, da sie nach neueren Erkenntnissen weniger Bedeutung haben als man dies fruher annahm.	Hiorth, Gunnar Eilert Normann (I1256)
9122	Gunnar døde etter bare 1/2 års ekteskap.	Family: Gunnar Björkman / Ingrid Hedvig Hellström, "Björkman" (F8869)
9123	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Gunnar Edvard Johansen / Living (F8070)
9124	Gunnar vokste opp i Tyskland, og var lojal mot Nasjonal Samling, det norske nazistpartiet. Han ble beskyldt for forræderi i 1948 (Landssviksak D 1/48). Han ble sparket fra sin jobb på Ås i desember 1947. Han emigrerte deretter til Argentina. Gunnar Eilert Hjorth hadde vært i komiteen som utarbeidet - Lov til vern om folkeætten - som gjaldt fra 1.januar 1943 til 8.mai 1945. In 1951, it appears he was no longer married to his Norwegian wife Margit. His wife, Lisbeth Listervik, was accused of trying to kill him with a hammer. She was kept in Tucuman prison but was eventually released. She was a celebrity in the late 1930s for walking around the world with her sister Greta.	Hiorth, Gunnar Eilert Normann (I1256)
9125	Gunnhild flyttet med faren og stemoren til Årdal i 1780-årene og ble der gift med Peder. De tok over som husmannsfolk på hennes heimplass, Naustbakken under Hovland i Årdal, før de flyttet til Aukra på Møre i 1809 og ble gårdbrukere på Klauset store. Folketellingen for 1801 viser at Peder og Gunhild bodde på Hovland, Luster i Sogn og Fjordane, som da hørte til Lærdal prestegjeld. Familien flyttet derfra i 1809 og kommer via Godøya ved Ålesund til gården Store Klauset på Sør-Aukra. Der var Peder gårdbruker, men fikk også bevilling fra Kongen i Danmark på brennevinsproduksjon. Klauset Store blir imidlertid slått konkurs i 1826, økonomien ble skral og ungene måtte ut å tjene. Gjertrud kom da til Meeg ved Molde mens andre kom til Sommernes. Slektsforum Riksarkivet ved Osvald Rydjord: I følge Midsund Gard og slekt står at Peder kom flyttende hit frå Bergen. I militærrullene står det at Peder hadde utført 4 års militærteneste, men på grunn av en skade i høyre foten ble han overført til ekstrarullane. Han overtok dette bruket (Klauset) samt et annet bruk ca 1814. I 1826 er det holdt eksekusjonsforretning på gården etter krav fra futen Bull. Skylden var på 45 spesidaler 4 ort 16 skilling. som ble tatt i løsøreverdier og dessuten 5 kyr. Dyra skulle bli stående hos Peder til de hadde blitt auksjonerte bort. I bygdeboka burde det nok stå Lerum i Luster, Sogn og fjordane som fødested for Peder. Gårdene Hovland og Naustbakken ligger omlag 1 km fra hverandre i Naddvik.	Nilsen Lerum, Peder "Klauset" (I16044)
9126	Gunnhild står nevnt som fosterdatter til Sadelmager og Leieboer Hans Heier, født 1821 i Christiania, og hustru Kirstine, født 1822 i Christiania. Foruten Gunnhild Ellefsen, ugift fosterdatter født 1850 i Skien, så nevnes også Alvilde Dahl, født 1858 i Christiania, som fosterdatter.	Ellefsen, Gunhild Marie "Pedersen" (I3849)
9127	Gunnhild var 13 år ved farens skifte 11.august 1693.	Sigfredsdatter Mosserød, Gunnhild (I6860)
9128	Gunnild Toresdatter Ruste gl: 93 Aar.	Toresdatter Ruste, Gunnild (I10673)
9129	Gunnille Stub fød 1654 den 27 Xbr. Strax hiememdøbt Død in Sept. 1717 og begraven den 4 oct. i Spydeberg Kirke.	Kjeldsdatter Stub, Gunhild (Gunille) (I1561)
9130	Gunstad.	Hansdatter, Magnhild (Magnille) "Lyche" (I15673)
9131	Gunvor ble ansatt for å arbeide som lønningsassistent 3 dager i uken, mandag, tirsdag og onsdag, og arbeidstiden var fra klokken 8.00 til klokken 16.00. Begynnerlønnen var kr.1.100,- per måned.	Moum, Gunvor "Aune" (I857)
9132	Gunvor var ansatt på deltidsbasis med 20 timers uke. Arbeidet besto av fakturering, listeføring, korrespondanse, ekspedisjon og ellers forefallende kontorarbeide. Innehaver Odd Staw Lund skrev i sluttattesten hennes 26.juni 1964: Fru Gunvor Moum Aune har vist en uvanlig evne til å sette seg inn i alle faser av kontorarbeidet og til å arbeide helt selvstendig. Hun arbeider meget raskt og sikkert, og har hele tiden utført sitt arbeid til min fulle tilfredshet. Det er derfor med glede jeg gir henne mine beste anbefalinger.	Moum, Gunvor "Aune" (I857)
9133	Gunvor var tvilling, hun hadde en tvillingsøster som var dødfødt.	Brinchmann, Gunvor (I8174)
9134	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Trygve Ugland / Living (F458)
9135	Guri døde i oktober 1740, 59 år gammel.	Einersdatter Vollum, Guri "Gynnild" (I13010)
9136	Guri Stormoen ble landskjent gjennom sine mange filmroller, men hun var også en fremtredende skikkelse ved Oslos revyscener og senere ved Rogaland Teater. Guri Stormoen ble født inn i et skuespillerdynasti. Begge foreldrene var aktive innen teateret, i likhet med halvsøsteren Botten Soot og nevøen Svend von Düring. Hun fikk sin utdannelse ved Nationaltheatrets ballettskole under ledelse av Gyda Christensen, senere i København, hvor hun studerte sceneplastikk med Emilie Walbom fra Den Kgl. Danske Ballet og ved Sofie Bernhofts teaterskole. Hun fikk også veiledning av faren og debuterte 1918 under en av hans turneer som Hulda i Peter Egges Kjærlighed og venskab. Filmkarrieren begynte beskjedent med stumfilmen Felix 1921, men skjøt fart 1937 med To levende og én død, og spesielt med rollen som fantekjerringa Mathilde i Fant samme år. Senere medvirket hun blant annet i filmene Ungen (1938), En herre med bart (1942), Vigdis (1943), Storfolk og småfolk (1951), Ung frue forsvunnet (1953) og Toya (1956). Det var særlig revyscenen som fikk glede av den unge frøken Stormoen. Etter et kort intermesso på Grünerløkkens Parkteater kom hun 1920 til Chat Noir i revyen Spiritus, hvor hennes halvsøster Botten Soot var Tidens Ånd, og hvor både hun og Lalla Carlsen medvirket som ånder under en spiritistseanse. Hennes parodi på den nye dansen shimmy i Kálmán-operetten Bajaderen på Mayol-teateret sesongen 1923-1924 ble en stor suksess. Men teateret fikk bråk med politimester Grung i Kristiania, som syntes at damene på scenen var for lett påkledd. Guri Stormoen opptrådte ved de fleste av revyteatrene i Oslo. I 1929 var hun med i Chat Noir Kabareten på Cirkus Verdens-teater før kveldens filmforestilling og med Einar Rose som konferansier. I 1932 medvirket hun i Baldevins bryllup på Casino, og i 1935 spilte hun på Scala med Einar Sissener og Fridtjof Mjøen. Fra mars 1940 var hun ved Carl Johan Teatret med Arne Svendsens revy Mannfolk vil ha det sånn, men den fikk kort levetid på grunn av krigsutbruddet. I august 1941 gjestet Guri Stormoen Søilen Teater, det senere Edderkoppen, i Alf Fehns revy Med megen aktelse, som var iscenesatt av Lalla Carlsen. Revyen ble allerede etter 2 kvelder stoppet av NS-myndighetene, og Fehn havnet i fengsel. I 1944 spilte hun igjen på Chat Noir i operetten Tre gamle jomfruer, og senere spilte hun sin gamle filmrolle som Fante-Mathilde i revyen Det smaker av fugl. Så kom freden, med Book Jenssens revy Når katten er borte danser Book'en på bordet. Det ble også flere revyer og filmroller, men fra 1953-1954 ble Rogaland Teater Guri Stormoens nye hjem. Her fikk hun vist at hun hadde flere strenger å spille på enn bare de lystige. Roller som Hønse-Lovisa i Oskar Braathens Ungen og, ikke minst, tittelrollen i Brechts Mutter Courage ble på mange måter et nytt gjennombrudd og et nytt bevis på hennes store og omfattende talent. Hun overbeviste også i store roller innen Holberg-repertoaret, som fru Peachum i Brechts Tolvskillingsoperaen og som Thabita i Arthur Millers Heksejakt, og i de mer komiske som Abby i Arsenikk og gamle kniplinger 1960 og tittelrollen i Alle elsker Opal 1966. I 1969 kunne Guri Stormoen feire sitt 50-årsjubileum som skuespiller, og teateret hyllet henne med en egen aften, en skuespillerkabaret laget og fremført av hennes egne kolleger. Da Rogaland Teater i 1972 feiret sitt 25-årsjubileum, medvirket hun i jubileumsforestillingen, Tsjekhovs Onkel Vanja. Hun ble etter hvert plaget av sykdom og fikk vondt for å bevege seg, noe som gjorde at hun opptrådte sjeldnere enn før. Hennes siste rolle ble koblersken i Molières Den gjerrige. Men da hun døde 1974, var det som en av Rogalands Teater bærende krefter.	Stormoen, Gudrun (Guri) (I24648)
9137	Gurru Sivertsdr Enlie 34 aar.	Siursdatter Krigsvold, Guru (Guri) "Enlie" (I2593)
9138	Guru Anna fikk bruksrett til plassen Mosve, grunnummer 119 bruksnummer 4, av sin far, Søren Stormo, på grunn av hennes uførhet, for at livet skulle bli lettere for henne. Hun hadde oppholdssted på Stormosve når hun døde 29.februar 1836.	Larsen Støre, Ole "Buran" / "Stormoval" (I2307)
9139	Guru Anna fikk bruksrett til plassen Mosve, grunnummer 119 bruksnummer 4, av sin far, Søren Stormo, på grunn av hennes uførhet, for at livet skulle bli lettere for henne. Hun hadde oppholdssted på Stormosve når hun døde 29.februar 1836.	Sørensdatter Stormoval, Guru Anna (I2308)
9140	Guru Annas halvsøster Berit ble gift med Ole Larsen Dullum, sønn til Guru Annas tredje mann, Lars Johnsen Dullum.	Family: Lars Johnsen Dullum / Guru Anna Sørensdatter Stormoval (F1396)
9141	Guru Arnesdatter giftet seg igjen 1756 etter Arnes død med Arent Brynjolfsen. De flyttet til Nerøien i Støren.	Family: Arent Brynjolfsen Aasenhus, "Nerøien" / Guru Arnesdatter Solem, "Estenstad" / "Nerøien" (F5069)
9142	Guru var fra Lyshaug i Nordre Fron.	Hansdatter Lyshaug, Guru (I13871)
9143	Gusta Petersen omtaler George's død i et brev til niesen Ruth Skøien datert 22.oktober 1962.	Larsen, George (I509)
9144	Gustas dødsannonse lød som følger: Enkefru Gusta Loholt (f. Moe) døde 76 år. Trondheim 18/1-1944.	Moe, Gusta Jensine "Loholt" (I1367)
9145	Gustav Adolf Lorentsen ektefødt 10.februar 1875 Far Søfarende Gustav Lorentsen bosted: Kongensgade f.1844 gift 1869. Mor H. Oline Gurine bosted: Kongensgade f.1844 gift 1869 Faddere Trompeter Johan Lorentsen, onkel Fadder Garversvend Robert Wilner Fadder Garversvend Oskar Gellein Fadder Kone Christine Andersen Fadder Pige Anna Fallan Fadder Pige Anna Sundland	Lorentzen, Gustav Adolf (I3315)
9146	Gustav Christoffer Brinchmann var ombord på M/T Britamsea og døde av forgiftning 25.januar 1943. Departure: Jan. 24 1943 from Trinidad to Gitmo, arrival Jan. 29 1943. Convoy: TAG 38, TAG convoys. The TAG series was the reverse of GAT series sailed from Trinidad to Guantanamo, Cuba. The series ran from August 1942 and ended in May 1945. There was one special TAG convoy running in two sections from Trinidad to Kingston, Jamaica, and then on to Guantamino in January 1943. TAG.205 sailed from Curacao. Kilde: http://minnehallen.no/personer-2/gustav-christoffer-brinchmann	Brinchmann, Gustav Christopher (I8172)
9147	Gustav Christoffer Brinchmann var ombord på MT. Britamsea og døde av forgiftning 25 januar 1943. Kilde: http://minnehallen.no/personer-2/gustav-christoffer-brinchmann	Brinchmann, Gustav Christopher (I8172)
9148	Gustav Mørch er nevnt som Gaardbruger, selveier på Ormerud øvre under folketellingen i 1900. Han er født 1828 i Frogn pr. Drøbak Ak. Hans hustru og Gaardmandskone er Kaspara Johansen Mørch, født 1841 i Soner Vestby Ak. De har 3 barn på gården: Johan, født 1872 i Kristiania. Gaardbrugersøn og driver jordbrugsarbeide. Ragnhild, født 1870 i Nesodden. Husgjerning. Jørga, født 1878 i Nesodden. Husgjerning.	Fredriksen Mørch, Carl Gustav (I17194)
9149	Guttorm bodde på Rein og synes å ha levd meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt. Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid. Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga: Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger. Kilder: Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. Snorre Sturlasson: Inges saga, avsnitt 1. Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1923), side 334. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 345. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 833. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 22, 84.	Åsulvsen på Rein, Guttorm (I3558)
9150	Gyda var datter av kong Eirik fra Hordaland og var oppfostret hos en storbonde i Valdres.	Eriksdatter, Gyda (I4540)