Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 9,151 to 9,200 of 16,366

#	Notes	Linked to
9151	Gyldenløve er navnet på en middelalderlig norsk adelsslekt. Navnet er tillagt slekten av senere tiders forskere, grunnet deres våpenskjold med en gylden løve i rødt felt eller en rød løve i gyldent felt. Austrått er av våpen anvendt av to riddere, Vincents Lunge i 1525 og Nils Henrikson i 1523, samt av en kvinne, jomfru Magdalene Olavsdatter til Hatteberg. Tore Vigerust skriver om Nils: Tituleres en rekke ganger tidligere (enn Bergen 1523), helt fra slutten av 1400-tallet, som ridder. Død i 1523. Bosted visstnok på Østrått, selv om jeg er usikker på kildebelegg. Norges rikes råd og Norges rikes Hovmester. Herr Nils Henriksson het ikke Gyldenløve, og hans sønn, Henrik Nilsson, het heller ikke Gyldenløve. De to første personene i landet som i samtidskilder kalles Gyllenløve, var døtre av herr Nils Henriksson. Herr Nils' far var Henrik Jensson, som først førte et våpen med en gående fugl, for deretter å endre våpen til en gyllen løve. Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen var den rikeste og mektigste magnaten i landet på det tidlige 1500-tallet. I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for å føre kong Kristian 2's brud til Danmark. Beskrevet av Absalon Pedersen Beyer i sin dagbok: ...her Nils Henriksons ridder... oc Norrigis hofmester...	Henriksen, Nils "Gyldenløve" (I3350)
9152	Gyldenløvefeiden, krigen der Norge tok tilbake sitt tapte land, men til sist likevel tapte for en svensk kong Carl XI som slåss tappert og seirende mot danskene lenger syd. Gyldenløvefeiden var - isolert sett - en ærerik tid for norsk militærmakt. Ved freden i Lund høsten 1679 sto ikke én svensk soldat på norsk jord, og Bohuslän var stort sett på norske hender. I det store og hele var Gyldeløvefeiden en avledningsmanøver i Den skånske krig, og i svensk litteratur ser vi hvor lite akt samtiden gav på hendelsene i Bohulän. Det viktige var Skåne og Danmark; danskekongens norske arverike ble ikke ansett som viktig, militært sett. Historien har vist at den svenske krigsstrategien var riktig - men det legges samtidig vekt på at overkommandoen i Stockholm hadde vært for godtroende med hensyn til hvilke stridskrefter Norge kunne stille opp med. I Vårt Forsvars Historie av generalløytnant Bjørn Christophersen begynner avsnittet om Gyldenløvefeiden slik: Monarkiets ledelse ville vinne tilbake de tapte provinser så snart leilighet bød seg, og i 1664 ble Frederik IIIs sønn Ulrik Frederik Gyldenløve utnevnt til stattholder i Norge med hovedoppgave å styrke landets militære beredskap. Dette var i 1664, 6 år etter at de gamle, norske provinsene var tapt til Sverige under Krabbekrigen. Da den danske hær gjorde landgang i Skåne sommeren 1676, grep Gyldenløve i samsvar med felttogplanen offensiven i Bohuslän med 1.000 ryttere og dragoner, samt 4.000 fotfolk. Den 8.juni gikk de over Svinesund og inn i Bohuslän, støttet av seks-åtte galeier og et snes skjærbåter. Det kom til en mindre trefning ved Kvistrum, og 17. juni nådde de Uddevalla som ble besatt uten større motstand. Ved hjelp fra skjærgårdsfartøyer opprettet en der et magasin for Hæren med sjøverts forbindelse til Norge. Iht Den Nordiske Kriigs Krøniche ble 3 regimenter, nemlig gen-leutenant Ryssensteinss, oberste Gerssdorffs och oberste Coucherons, som var den halfue part aff dett norske infanterie, staaendiss ved Kobroe til at annamme det proviant, mens Gyldenløve gikk med resten av hæren mot Vänersborg. Vesterleningene var anført av oberst Wind, og bør således ha vært med mot Vänersborg, som falt den 26.juni 1676. Det er da også i - Oversigt over Vestlandsavdelingenes historie - anført at Gyldenløve kl.5 om ettermiddagen den 25.juni førte først en bataljon av Smaalenske regiment under oberst Eilerik Visborg til storm mot vestsiden av broen ved Karlsgraven syd om Vänerborg. Deretter fulgte en bataljon Bergenhusinger, og til sist et kompani Vesterleninger - uten at det er angitt hvilket kompani dette var. Kampene varte hele dagen og kvelden, og det kom etterhvert flere norske styrker til. Den svenske general Mörner med omkring 3.000 mann under seg gjorde god motstand, men kl.11 samme kveld rykket nordmennene inn mot byen. I selve byen satt en besetning på 200 mann som nektet å overgi seg, under oberstløytnant Johan Lillies kommando. Først etter bombardement og med det norske infanteriet stilt opp til storm dagen etter fant de det klokest å gi etter for presset. 190 mann og 9 faner falt i Gyldenløves hender, i tillegg til mer enn 100 fanger som var tatt i løpet av de 2 dagene. Gyldenløve oppgir at han mistet én løytnant og 10 mann i kampene om Vänersborg (mens Sthen Jacobsøn oppgir falne til én kaptein, én løytnant og 20 menige). Han etterlot 400 mann i byen, og rykket selv nærmere Gøteborg for å sluttføre oppdraget. Slik skulle det ikke gå. På grunn av mangel på tungt artilleri, uten støtte fra fellesflåten og uteblivelse av danske tropper fra Skåne, trakk han seg i september tilbake til Uddevalla, og senere helt tilbake til Svinesund hvor troppene overvintret på norsk side. Året etter skulle man gjenta oppdraget. Planen var igjen med felles norsk-dansk innsats å ta Gøteborg. Forut for dette ble det foretatt flere streiftog inn i Värmland og Dalsland for å ødelegge svenske militære installasjoner og hindre samling av tropper. Våren 1677 økte den norske hæren til en styrke på 16.000 mann, reserver medregnet, og i juni rykket Gyldenløve med 5.000 mann over Svinesund på en flytebro. Kort etter ble Uddevalla på ny besatt uten alvorlig motstand. En del av Hæren gikk så i stilling syd for byen mens resten vendte seg mot Marstrand. Angrepet på Marstrand skjedde i juli 1677, og Ahasverus de Créqui hadde kommandoen over 1 av de 4 kompaniene fra Vesterlenske regiment. De øvrige 3 var under kommando av oberst Vind, kaptein Hübert og kaptein Ripstorf. Totalt deltok følgende tropper i angrepet: 3 geværkompanier søndenfjells. 4 kompanier av Smålenske regiment under oberst Wisborg. 5 kompanier av Coucherons regiment. 2 kompanier av Trondhjemske og Bergenhus regiment formet som ett. 4 kompanier fra Vesterlenske regiment. Antakelig deltok også en del av Opplandske regiment. Sthen Jacobsøn beretter i - Den Nordiske Kriigs Krøniche - at oberst Wisborg (Smaalenske regiment) og oberst Coucheron (Coucherons regiment) ble kommandert til den nordre side, oberst Vibe (Opplandske regiment) til den søndre side og oberstløytnant Trischeler med generalløytnant Mohr på den østre side, rett overfor byen. Den 5.juli ble 2 bataljoner og endel kanoner satt i land på Koön, øst for Marstrand. Herfra er det et 200 meter bredt sund over til selve Marstrand og Marstrandsön. Fra 6.juli begynte beskytningen av befestningene på Hedvigsholm og Malepert. Hedvigsholm lå nær inntil Koön i sydøst, og Malepert nordøst for byen, også denne befestede, lille holmen på Koö-siden. Fortet på Malepert ble erobret natt til 13.juli, og samme natt prøvde man å ta Hedvigsholm. Hele 208 nordmenn ble drept eller såret under det mislykkede angrepet på Hedvigsholm denne natten. Størst var mannefallet da en kruttønne eksploderte blant nordmennene bak provianthuset, hvor de hadde søkt skjul for svenske bomber og stener som ble kastet fra skansen. I svenske kilder står det forøvrig at nordmennene gjemte seg inne i provianthuset, mens Gyldenløve sier at de var bak huset. 7 dødsdømte, norske soldater fikk anledning til å unngå henrettelse ved å ta seg ut til det underminerte fortet på Hedvigsholm da fortet der ble inntatt få dager etter. Gyldenløve brukte disse - frivillige - hvorav 5 var dødsdømt fordi de hadde nektet å gå opp stormstigene under tidligere angrep, til å lete opp og uskadeliggjøre miner. Slik slapp Gyldenløve å - hazardere saa mange Folk - når de gikk ut på holmen, og de 7 fikk sin pardon fra kongens halvbror. Det var mer vett i å - hazardere - dødsdømte enn soldater med livets rett. Selve byen Marstrand og skansen på Gustavsberg falt 18.juli i norske hender, og derfra gikk man løs på hovedfestningen Carlsten. I tillegg beskjøt de norske styrkene festningen fra batterier på høydedragene nord for byen, en stor militær bragd som er beskrevet i detalj av Gyldenløve. Her trakk de opp tungt artilleri som de i ro og mak kunne bruke til å hamre løs på festningsmurene. Den 23.juli sto de norske styrkene på pistolskudds avstand fra Carlsten, og situasjonen på innsiden av murene begynte å bli uutholdelig for de 400 som befant seg der. Klokken 3 på ettermiddagen samme dag overgav svenskene seg. Gyldenløve mente at svenskene hadde forsvart seg godt, og lot kommandanten, oberst Sinclair, marsjere fra festningen under full militær honnør. De totale norske tapene er oppgitt til omkring 300 døde og sårede, iberegnet den skjebnesvangre natten til 13.juli på Hedvigsholm. Kort etter Marstrands fall kom en svensk offensiv inn i Bohuslän fra Vänersborg. Dette førte blant annet til sammenstøt ved Uddevalla 29. august mellom 5.000-6.000 nordmenn og et noe større antall svensker. Her vant - ifølge norsk militærhistorie - vår hær den fremste seier den noen gang har vunnet i ett enkelt slag. Svenskene mistet 1.500 falne og sårede, 400 fanger og hele sitt artilleri og tren foruten 19 faner, mens våre tap i døde og sårede oppgis til under 100 mann. Gyldenløve etterlot Coucherons regiment som besetning i Marstrand, mens han lot den øvrige del av hæren støtte Løvenhjelms korps som hadde tatt stilling ved Uddevalla. En avdeling synes også å hablitt beordret tilbake til Norge for å dekke grensen mot en innfall fra Värmland. Etter slaget ved Uddevalla lå hele Bohuslen med unntak av Båhus festning åpen for nordmennene, som nå hadde håp om at denne landsdelen igjen skulle vende tilbake til moderlandet. I dette øyemed lot Gyldenløve de gamlke skanser utbedre og nye anlegge. Således fortsatte han de la Gardies festningsarbeider omkring Uddevalla, og ved Kvistrum og Svarteborg, på Orust og i Marstrand lagdes sterke befestninger. Hele den norske hær gikk deretter i vinterkvarter i Bohuslen, hvor årstiden og de sedvanlige vanskeligheter med å finne livsopphold snart la hindringer i veien for alle krigsforetagender. Seieren ved Uddevalla var kanskje lettkjøpt for den norske hæren, godt krigsvant som den var på dette tidspunkt. Men den som vinner slaget, vinner ikke alltid krigen. Ved utgangen av året 1677 var de norske styrkene i Bohuslän forlagt slik: Bergenhus Rgt. var desember trukket tilbake til den nordlige del av Viken (1 komp), dels til Uddevalla som festningsbesetning (1 komp), og dels til bygdene omkring Halden. I Marstrand sto 4 av Coucherons kompanier, og 4 kompanier fra Vesterlenske Rgt. På Orust: 1. Trondhjemske Infanteriregiment., og ved Uddevalla 1 kompani Fyrrørere (artillerister).	Jensen Wisborg, Eilerik (Eiler) (I15005)
9153	Gyrid Torbergsdatter nevnes som ganske ung 1403. Kilder: D.N. XII 139. Tore H. Vigerust, s.6-43. Anders Bjønnes, s.44-60. Tor Weidling, s. 61-88. Lars Løberg, s.89-98. Alan Hutchinson, s. 101-110. Per Swensen, s. 111. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s.167.	Torbergsdatter til Brandvik, Gyrid (I433)
9154	Gyrids far var Sigurd Torsnes og hennes mor var Herborg Bårdsdatter Nordheim.	Sigurdsdatter på Torsnes, Gyrid (I4803)
9155	Gyrstinge gård.	Hansen Hjorth, Hans (I822)
9156	Gårdbruker Johannes Johannessen Børsem 52 år gammel.	Johannessen Børsheim, Johannes (I315)
9157	Gårdbruker og selveier på Børseim under folketellingen i 1900 er ugifte Peder Torbjørnsen. På gården har de korn- og potetavlinger, frukthage og kreatur. Peders mor, enken Herborg, bor på gården som Føderaadsenke. Ugift tjenestejente som driver med kreaturstell er Botilde Halvorsdatter, født 1883.	Johannesdatter Børsheim, Herborg "Linga" (I260)
9158	Gårdbruker og selveier på Børseim under folketellingen i 1900 er ugifte Peder Torbjørnsen. På gården har de korn- og potetavlinger, frukthage og kreatur. Peders mor, enken Herborg, bor på gården som Føderaadsenke. Ugift tjenestejente som driver med kreaturstell er Botilde Halvorsdatter, født 1883.	Torbjørnsen Lille Linge, Peder Mikael (I361)
9159	Gårdeier Ole Frogner og hustruen Polla er registrert i Schweigaardsgate 70 under folketellinga i 1900, sammen med tjenestepiken Anna Kristiansen, født 1875 i Romsdalen.	Amundsen Frogner, Ole (I11723)
9160	Gårdeier under folketellingen i Tønsberg kjøpstad er Nicoline Louise Hytten. Her bor hun blant annet med sine barn Nicolea Kristine, Julie Mathilde, Carl Louis Oluf og Oscar. Sistnevnte er nevnt som Kontorfuldmægtig. Nevnt som tyende hos Necoline er Caroline Hansen, født 1870 i Sem.	Lorentzen, Necoline Lovise "Hytten" (I2024)
9161	Gårdeier under folketellingen i Tønsberg kjøpstad er Nicoline Louise Hytten. Her bor hun blant annet med sine barn Nicolea Kristine, Julie Mathilde, Carl Louis Oluf og Oscar. Sistnevnte er nevnt som Kontorfuldmægtig. Nevnt som tyende hos Necoline er Caroline Hansen, født 1870 i Sem.	Hytten, Oscar (I2028)
9162	Gården Aarhaugen var leilendingsbruk under kirken fram til høsten 1859. Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Anders Amundsen Aarhaug på 12 marklag i Aarhaug. Til tukthuset 8 skilling. Datert 23.januar og tinglyst 9.februar 1745.	Andersen Bernhoft, Christopher (I1697)
9163	Gården ble delt etter faren Svein. Det ble da delt i 2 jevnstore bruk, Ola fikk Nedre-Tho og halvbroren Halvor fikk Myljom-Tho. Det var vel tanken at halvbroren Halvor skulle ta over Myljom-Særsland etter sine foreldre. I mange år brukte han og kona Anne både Myljom-Tho og Særsland. Da Ola døde var det enken Margit og hennes nye mann Ola Gregarsen fra Seljord, som var brukere noen år. Margit døde og Ola Gregarsen giftet seg igjen med Kjersti Gunleiksdatter fra Nord-Tho. De 2 drev bruket til Ola Sveinsens datter Bergit og ektemannen Grimar Levorsen endelig kunne overta Nedre-Tho i 1781.	Svensen Toe, Ole (I18176)
9164	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19948)
9165	Gården Furuly (gnr.33, bnr.48), som Christian bygde selv, utskilt fra farsgården.	Jenssen, Christian Claudius Brun (I7730)
9166	Gården Kirkemyr ligger sørvest for Vatngårdsvannet og grenser i øst til elven, mot sør til utmarka på Skei, mot vest og nord er det gårdene Finserås, Bælingsli og Ytre Vatngård som støter til. Beliggenheten er 190 meter over havet. Gården var eid av Statsbygda kirke fra middelalderen til 1796. Fast boplass har Kirkemyr vært fra kristen middelalder, men i over 200 år etter Svartedauen var - Kjerkmyran - øde og forlatt. Sakarias Pedersen og Marit Isaksdatter var brukere på Kirkemyr fra 1721 til 1751, og er nevnt under ekstraskatten i 1762 og i manntallsregistreringen i 1763. De overlot deretter gården til datteren Ragnhild og hennes mann.	Pedersen Haarsager, Zacharias "Kirkemyr" (I1790)
9167	Gården Roverstad ble bondegods igjen i 1732, etter å ha vært proprietærgods i sin helhet tidligere, da Kiøstel Jacobsen kjøpte og overtok gården. I anledning dette gårdskjøpet lånte Kiøstel 400 riksdaler av fru gemeimeråd Hausman mot pant i Roverstad. Som så mye proprietær- og krongods ble Roverstad solgt etter den store nordiske krig, og ble selveiende bondegods. I forstinnberetningen i 1739 ble det sagt at Roverstad var den nordligste gård i Såner. Skogen besto av åser og sletter med god og middels god grunn, bevokst med 20-60 års furu, gran og bjørk. God tilvekst, men sterkt uthogd for sagtømmer og trekull. Noe sag- og byggetømmer kunne fremdeles avvirkes. Hvert år levering av 90 lester trekull til Verket i Moss. Skogen var fra sør til nord 1/8 mil og 100 roder bred. Ved hustruen Jøran Olsdatters død i august 1748, utbetalte straks Kiøstel hele stesønnen Hans Torstensen's arv etter moren. I 1763 bodde det i alt 12 mennesker over 12 år på Roverstad, foruten husbondfolket selv tjenestegutt og tjenestejente, samt to husmenn med sine hustruer. Ifølge skiftet etter Kiøstel 1772 var besetningen 1 hest (15 riksdaler), 6 kuer, 2 okser, 2 kvier, 7 sauer og 2 griser. Såkornet telte 10 tønner havre og 1/2 tønne bygg. En del sølv, 1 spisslede (6 riksdaler). Atskillige utestående fordringer: Lars Toresen skyldte ifølge obligasjon av 22.februar 1766 vel 36 riksdaler, Hans Hansen Kinne ifølge obligasjon av 3.februar 1758 84 riksdaler pluss renter fra 1771, og obligasjon av 27.april 1765 vel 101 riksdaler, Hans Hansen Stamnes 30 riksdaler ifølge obligasjon av 26.november 1771, Hans Laxå 40 riksdaler ifølge obligasjon av 2.desember 1771, Vebjørn Larsen søndre Mørk 240 riksdaler ifølge bevis 12.februar 1771, Even Hansen i Son 55 riksdaler ifølge obligasjon av 23.februar 1769, salmaker Daniel Henriksen 25 riksdaler av 6.juni 1765, kjøpmann Solgaard 95 riksdaler, kjøpmann Lars Frostes bo 200 riksdaler. Enken Helle mente dessuten å ha til gode av Morten Barby 100 riksdaler ifølge et mellomregnskap, og hadde i den anledning mottatt flere ting i pant (sølv lommeur, 8 riksdaler, slavannsegg, 3 riksdaler, 1/2 dussin sølv spiseskjeer, 13 1/2 riksdaler, brennevinskjele 12 riksdaler etc). Takst på jordegodset på Roverstad 1.200 riksdaler 2 skippund 4 1/2 lispund salt. Av gjeld nevnes bare de ordinære kongelige skatter og tienden for 1771, 4 riksdaler og skifteomkostninger på 51 riksdaler. Boets brutto circa 2.432 riksdaler, netto 2.374 riksdaler. Enken ble sittende på Roverstad og fikk i 1783 skjøte av sine to svigersønner på 5 9/16 lispund for 150 riksdaler. Sønnen Gunder solgte omtrent samtidig et skogstykke under Roverstad til broren Johannes for 199 riksdaler, som så i 1787 igjen ble tilskjøtet Gunder for 399 riksdaler. I 1783 døde Christen Kiøstelsen, som eide farsarven i Roverstad 5 9/16 lispund, 150 riksdaler. Samme året dør enken Helle, og Roverstad ble satt til 2.300 riksdaler. Utestående fordringer utgjorde 792 riksdaler, altså en brutto på 3.292 riksdaler. Sønnen Johannes overtok farsgården til takst, skjøte først 3.april 1793.	Jacobsen Roverstad, Kiøstel (Kiøstal) "Rovstad" (I9291)
9168	Gården Skain (dagligtale: Skæ'nna eller Skænn. Sønnenfjeldsk er skrivemåten bl.a. Skøien) er en av de eldste i Soknedalen, tidfestet til yngre jernalder. I 1788 kjøpte Niels Biørnsen Støver gården Skain på auksjon og flyttet dit. Auksjonsskjøte til Niels fra Sorenskriver Koefod på Skain 2 øre 4 marklag for 623 riksdaler, er datert 2.mai og tinglyst 7.august 1788. Folketallet på Skain i 1801 var 5 husfolk og 2 tjenere. Året etter står det i Landtaksten: Slæt til Korn, maadelig til Høeavl. Utsæd 4 Tønder (bygg), føder 2 Hæste, 15 Store og 16 Smaafæe. Oppsidderen i god Stand. Landtaksten var da på 500 danske riksbankdaler. Skain 2 øre 4 marklag ble overtatt av sønnen Knud Nielsen ved skjøte datert og tinglyst 3.desember 1806 for 300 riksdaler.	Biørnsen Frøset, Niels "Stavrum" / "Skain" (I1573)
9169	Gården var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble skilt ut fra denne 24.mai 1806, med skyld 1/3 lpd. tunge. Nordseters eier, Gunder Mørch, solgte gården til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806. Senere eiere var bl.a. Gunders sønn Hans Peter Mørch (auksjonsskjøte 29.januar 1851), H.P.s enke Emilie Petronelle Mørch (sener gift med Christian Fredrik Gulbrandsen (skifteskjøte 7.november 1873). Navnet har vært Berenthuus/Bernhus etter mannsnavnet Bernt. Bernhus ble solgt i 1806 for 1.000 spesidaler av Gunder Mørk på Nordseter gård til Arne Grue som var borger av Kristiania. Deler av den lille hovedbygningen på Bernhus var fra før 1806, og således en av de eldste bygningene på Bekkelagshøgda. Dette våningshuset lå på det som er dagens parkeringsplass hos den kjente kjøpmann Jacobsen som holder til ved krysset Ekebergveien/Raschs vei. Låven på Bernhus lå i bakken ned mot Kongsveien nedenfor, der Raschs vei går i dag. Bernhus strakte seg sydover til Sørli, og nordover til Holtet Øvre. Store deler av det man i dag kaller Holtet inklusiv tomten med trikkehaller og Bekkelaget Skole tilhørte Bernhus. Trikkeholdeplassen på Holtet ligger således på Bernhus grunn.	Kiøstelsen Roverstad, Gunder "Østbye" / "Mørch/Mørk" (I6122)
9170	Gården var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble skilt ut fra denne 24.mai 1806, med skyld 1/3 lpd. tunge. Nordseters eier, Gunder Mørch, solgte gården til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806. Senere eiere var bl.a. Gunders sønn Hans Peter Mørch (auksjonsskjøte 29.januar 1851), H.P.s enke Emilie Petronelle Mørch (sener gift med Christian Fredrik Gulbrandsen (skifteskjøte 7.november 1873). Navnet har vært Berenthuus/Bernhus etter mannsnavnet Bernt. I 1865 finner vi Hans Petter og Emilie som selveiere på Bergenhuus i Aker med 3 barn (Josefine M. 6 år, Inga E.M. 1 år og Petter F.G. 4 år) og 2 tjenestefolk.	Gundersen Mørch, Hans Petter (I11869)
9171	Gården Vestre Jong i Bærum (navnet ble i 1348 skrevet Jongre, og man antar derfor at det er en sterkt sammensatt form med angr. som betyr fjord. Første ledd kan være jor d. e. hest, altså hestvik. Uttales jång). Hovedparten av gården tilhørte 1625 Nesøgodset, 1663 kjøpt av Knud Frantzen, etter hvem den går over til Jakob Didriksen, hvis sønn, Nils Roll, i 1698 skjøtet gården til lensmann Hans Nilsen Bestum, som omkring år 1700 har solgt den til Krefting, Bærums verk, i hvis besittelse gården var til 1766. Kilde: Bærum, en bygds historie, bd I, s 321-323, Sandvika 1920. 49. Jong, vestre.	Nilsen Bæstum, Hans (I7603)
9172	Gården Viggen finner vi i Dalernes prosti, under Bynøes Præstegjeld og sokn, og Viggen er nevnt blant - fulde gaarder - og er på 9 spand 1 øre 18 marklag. I manntallet 1666 finner vi flere - opsidere - på Viggen: Ingebrict, 77 år. Bruksskyld: 3 spand 18 marklag. Find, 71 år. Bruksskyld: 3 spand 1 øre. Arn, 63 år. Bruksskyld: 1,5 spand Even, 74,5 år. Bruksskyld: 1,5 spand. Disse 4 var trolig brødre. Som sønner nevnes: Arn Findsen, 30 år vanfdfør. Oluff Findsen, 27 år. Knud Findsen, 20 år, Haffuer bøxlet gaard hos faderen. Siur Arnsen, 15 år, er siug. Ingebrict Arnsen, 18 år. Oluff Arnsen, 7 år. Joen Evensen, 35 år, bruger gaarden.	Arnsen Viggen, Sjur (I1799)
9173	Gården Viggen finner vi i Dalernes prosti, under Bynøes Præstegjeld og sokn, og Viggen er nevnt blant - fulde gaarder - og er på 9 spand 1 øre 18 marklag. I manntallet 1666 finner vi flere - opsidere - på Viggen: Ingebrict, 77 år. Bruksskyld: 3 spand 18 marklag. Find, 71 år. Bruksskyld: 3 spand 1 øre. Arn, 63 år. Bruksskyld: 1,5 spand Even, 74,5 år. Bruksskyld: 1,5 spand. Disse 4 var trolig brødre. Som sønner nevnes: Arn Findsen, 30 år vanfdfør. Oluff Findsen, 27 år. Knud Findsen, 20 år, Haffuer bøxlet gaard hos faderen. Siur Arnsen, 15 år, er siug. Ingebrict Arnsen, 18 år. Oluff Arnsen, 7 år. Joen Evensen, 35 år, bruger gaarden.	Findsen Viggen, Arn (I2466)
9174	Gården, beskrevet som en herskapelig liten, pen murvilla, ble bygget av Niels S.Hiorth i 1872, og omtalt som Hiorthegården. Hit flyttet familien i 1872 fra Gibraltar. Gården hadde stor hage ned til Fergestedsveien. Adressen var Wergelandsgate 6. Fra folketellingen i Fredrikstad 1885 i Færgestedgade: Kontorchef Niels S.Hiorth f.1825 Onsø Fru Therese Hiorth f.1846 Fredriksstad Barna: Karen Hiorth f.1866 Fredriksstad Karl Hiorth f.1868 Fredriksstad Erika Hiorth f.1869 Fredriksstad fortiden bortreist Nils Hiorth f.1874 Fredriksstad Tjenere: Mina Danielsen f.1859 Fredriksstad Johannes Andreassen f.1860 Berg Marie Opstad f.1863 Tune Hiorth flyttet igjen i 1892, og Julius C. Juel overtok eiendommen. Juel var svigersønn til Hiorths venn J.N.Jacobsen på Lykkeberg. Gården ble revet i 1952 av murermester Kolbjørn Bjørck. Han hadde kjøpt huset for nedrivning for å gi plass til det nye sykehuset som skulle bygges på tomta. Svært mange villaer ble revet for å gi plass til sykehusdriften, så byggingen medførte store endringer i strøket. Fergestedsveien var promenadegaten på Vestsiden eller Forstaden. Fra 1890-tallet lyder beskrivelsene slik: Fergestedsveien var Fredrikstads Karl Johan, dens promenadestrøk med litt musikk i Kirkeparken. I denne gate var også det fornemste boligstrøk, hvor fiffen bodde; forresten bodde både fiff og halvfiff, middelklasse og dels arbeidsfolk og håndverkere broderlig side om side i hele byen. Ved Fergestedsveien ovenfor bestyrerboligen, bodde J.C.Juel, men han makeskiftet huset med kontorsjef Nils S. Hiorths lille, pene murvilla frempå Fergestedsveien.... Fra Fredrikstad bys historie 1860-1914 står det: Ved ferjestedet bodde I.C.Juel før han makeskiftet sitt hus med Niels S. Hiorths villa lenger borte i Ferjestedsveien. I samme bok er forholdene beskrevet under kapitlet: Forholdene i Fredrikstad - Trelastgrossererne og deres miljø: Redaktør (i Østlandsk Tidende) Sørensens kritikk hadde blant annet rammet bebyggelsen i vestre Fredrikstad, hvor det mange steder så ut som om husene var kastet sammen i klynger på slump- Dette urolige, uferdige rent nybyggeraktige preg la mange merke til. Enkelte fant det sjarmerende med en by som ikke just så regelmessig ut, men var bygd der hvor livet selv og ikke et utenlandsk kongebud gav anvisning, hvor hver mann bygger som han tykkes og maler sin gård som han vil. Stort bedre var det ikke i den del av Forstaden som syntes å skulle bli stedets West-End, strøket fra Lykkeberg mot ferjestedet. Her ser man prøver på den kuriøse, karakterløse bygningsstil eller rettere mangel på all stil som dessverre i de senere år er kommet til skue i nesten alle landets velhavende byer - denne uskjønne streben efter middelalderformer, heter det i en drepende kritikk fra 1872. Ferjestedsveien ble kalt Fredrikstads Karl Johan med byens fornemste boligstrøk. Trelast-aristokratiet la ikke an på å skille seg ut hverken i boligforhold eller levemåte, heter det videre. Bare om enkelte sies det at han levde over evne. Trelastgrossererne var arbeidssomme og nøkterne menn, skriver redaktør Rustad av Fredrikstad Blad. I 1892 blir den prektige murvillaen Hiorthegården for stor for ekteparet Hiorth, og de bytter likeså godt hus med J.C. Juel i Fergestedveien 6.	Hiorth, Niels Severin (I25)
9175	Gårdens uttale er o'kksæl med tykk L. Betydning lik høytliggende gård. Eier fra før 1650 var Mogens Gregersen, som døde omkring 1670. Da overtar hans sønn Tommes farsgården.	Gregersen Opsal, Mogens (I25020)
9176	Gårdsnavnet Skøien/Schøyen i Bydel Ullern i Oslo er kommer av det gammelnorske Skodvin. Den norrøne formen av navnet var Skoðin, sammensatt av gammelnorske - skad - og - vin - som er blitt Skodin. Navnet viser at gården hører til de eldste i Aker, bebygd før vikingtiden. Første ledds betydning er uvisst, men det forekommer i mange gamle gårdsnavn i Norge, som Skodje, Skoden, Skaaen, Skåne, Skiu m.fl. Felles for de fleste gårdene er at de er beliggende på steder med praktfull utsikt. Det kan også komme fra gudenavnet Skade. Det andre leddet - vin - betyr naturlig eng, beite eller gressgang, og menes å skrives fra den eldste bosetningen for ca 2.000 år siden. Skøyens historie går tilbake til middelalderen, og nevnes som kirkegods tilhørende Hovedøya kloster. Den ble så krongods på 1500-tallet, og innen 1617 ble gården solgt og delt i Søndre Skøyen og Nordre Skøyen: Vestre Skiøding omtales i Hovedø klosters provsbrev av 1414. På en visitasreise i september 1594 beskriver biskop Jens Nilssøn sin reise fra Vaalen gård (Vålerenga) til Ringerike. Fra Frogner har bispen ridd vestover til Skøien: ...vester offuer en liten skoug til Skaadin, der som Johan Venstermand bodde, halffparten af 1/2 fierding, och haffde wi den paa høire haand och Ladegaardsøen paa den venstre haand 2 pileskud i Sønder af Skaadin. Saa fra Skaadin til suduest over en liden bro, til en gaard Haaff, som salig Oluf Glad haffde, liggende paa den høire haand strax hos veyen... Bispen var gift med Oluf Glads søster. Johan Venstermand omtales i kongebrev fra 1568 og 1572 som Norges Riges kansler. Skøiens grenser har i sin tid gått ned til stranden, omtrent ved Sjølystmessens beliggenhet. Kuene fra Skøien beitet i området mellom Drammensveien og Sjølystveien helt til slutten av 1800-tallet. - I begynnelsen av 1600-tallet ble det på Akers rette tingstue avsagt dom av 12 lagrettemenn, blant dem Lauritz Skøien, som viser at Skøien allerede den gang må ha vært en forholdsvis stor gård. Noen år senere ble gården delt i 2 bruk: - Fullgård Søndre eller Store Skøien, med skyld 25 skippund malt. - Halvgård Nordre, eller lille Skøien, med skyld 1 skippund malt. Opp gjennom 1600-årene, under byggingen av det nye Kristiania, fikk Akers bønder tunge byrder å utføre, ofte uten betaling. Skyssplikten var særlig hard for mange, men lensmann Haagen Schøien var fritatt fra denne. Ved midten av århundret kunne 14 bønder betale den frivillige forsvarsskatten. Listen viser at tyngdepunktet av private gårder i herredet lå i Vestre Aker i forhold til Østre Aker: Lauritz Woxen ga 1 riksdaler, Tore Frogner, Haagen Schøien, Nils Bestum, Jacob Hoff, Marie Smestad og Haagen O. hver 1,5 ort. Peder Grimelund, Anders Disen, Bjørn Frøn og Hans Ullern hver 1 ort. Inntil 1679 må brukerne av Skøien ha vært leilendinger under kronen, men fra 1679 overtar stattholder Urik Frederik Gyldenløve gården. Han selger den imidlertid ganske snart, og 3 år etter erverves Skøien av Bærumsgodsets mektige dame, Anne Jacobsdatter Felber, salig Johan Kreftings enke. I 1695 overdrar hun gården til svigersønnen Jørgen Paulssøn Neuman, som var gift med hennes datter Barbara Krefting. Etter Jørgen Paulssøns død ble begge Skøyen-gårdene (Søndre og Nordre) og Malurtskogen solgt til oppsitteren Jacob Jonssøn ved auksjonsskjøter av 2. og 30.april 1710. Altså, først i 1710 fikk oppsitteren Jacob Jonssøn Skøien anledning til å bli selveier, og gården forble i de neste 100 år i den samme Schøyen-families eie. Oversikt over eiere/brukere av Skøyen: - Jacob Madssøn, fhv. tøyhusskriver, priviligert i 1650-åra (gården var krongods). - Erik Banner, generalkrigskommissær, priviligert i 1650-åra (gården var krongods). - Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder, eier fra 1679. - Laurits Jacobssøn, magistratspresident i Kristiania, kjøpte i 1682 og solgte videre samme år. - Anne Jacobsdatter Felber, kjøpte 1682. Gift med Johan Krefting (1618–1674) på Bærums Verk. - Jørgen Paulsson Neumann, svigersønn av Anne Felber (gift med hennes datter Barbara), kjøpte i 1695. Kjøpte i 1697 også Nordre Skøyen. - Jacob Jonssøn Schøyen, var oppsitter i Jørgen Neumanns tid, kjøpte begge gårder på auksjon etter dennes død i 1710. Barn en kjenner: Marthe Jacobsdatter, gift med Johannes Hanssøn Schøyen. Før sin død skjenket Jacob Jonssøn Schøyen den ene halpart av Søndre Skøyen (1 skippund) til sine datterbarn: Jon Johannessen Schøyen, Hans Johannessen Hoff og Ambjørg Johannesdatter (gift med Nicolai Volkmanssøn). Datteren fik like stor part som sønnene. Disse tre barnas foreldre, Johannes Hansen Schøyen og Marthe Jacobsdatter, stadfestet denne ordningen og ga barna skjøte av 18.februar 1735. Den eldste av barna, Jon Johannessøn, ervervet deretter også søsknenes parter ved skjøte av 30.september 1738. Den andre halvpart av Søndre Skøyen synes Johannes Hanssøn å ha arvet etter svigerfaren, idet han solgte denne parten til sin yngste sønn, Hans Johannessøn Hoff, ved skjøte av 21.april 1736. Ved skjøte av 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn parten videre til sin svoger Nicolai Volkmannssøn. Imidlertid en kort tid senere kom denne i Johannes Hanssøns eie, som overdro denne videre ved kontrakt av 24.mars 1744 til sine ovennevnte 3 barn. Her også ervervet eldstesønnen Jon Johannessøn sine søskens parter ved skjøte av 14.februar 1752. Jon Johannessøn Schøyen ble dermed eneeier av Søndre Skøyen (gr.nr.3)! - Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av svigersønnen Johannes Hanssøn Schøyen, som han overlot til de ovennevnte barn ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn og Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen. Andre kilder: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.	Jonsen Schøyen, Jacob (I7605)
9177	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19768)
9178	Haagen og Betty bodde i et rekkehus like ved Bestum stasjon.	Frisak, Betty "Ringnes" / "Sem" (I712)
9179	Haagen Olsen er trolig sønn av tidligere bruker på Avelsgård Ole. Ole betalte landbohold i 1592. Han eide selv 1 øre 8 marklag. Samme Ole betalte forsvarsbøter i 1613 med 6 riksdaler 2 ort 12 skilling. Ole døde før 1641, for da giftet enken hans seg med Anders Olsen. Anders Olsen bygslet 2 spann i 1641, og i 1642 bygslet han 1 øre - som iblant hans Jordsmon oc indengierdis er beliggende og dog hidindtil haver ligget til Trelstad og Peder Trelstad ham velvillig oplader. Anders betalte koppskatt i 1645 for seg elv og kona, 2 drenger og 1 jente. Haagen Olsen var bruker i 1662. I 1669 er det framlagt å sette landskylden til 1 spann. Leidang 2 ort. Tiende 1 tønne bygg og 3 tønner havre. Småtiende 1 ort 8 skilling. Det er nevnt at gården har skog til hustømmer og en humlehage. Prinsesseskatt 1671 var 1 riksdaler 5 skilling. Tienden 1681 var 1 tønne bygg, 3 tønner havre. I 1684 var tienden 3 skjepper bygg og 1 tønne 3 skjepper havre. Ved avfellingsforretning i 1694 blir det opplyst at elven har tatt 50-60 mål jord, 7-8 mål i lengden og 5 mål i bredden. Oppsitteren nevner at tidligere bruker måtte flytte fra husene av samme grunn, og at disse husene sto - der hvor elven nå har sitt løp. Både Haagen Olsen og brukeren før han har ryddet jord i - udmarken nord for gaarden. Avfellingsforretning på Avelsgård 1694: Hendrich Dreier Kongl. Mayts Sorenschrifuer og Dommer ofuer Størdahl Fougderie og Selbo udj Trundhiems Ampt. Joen Gundersen Fordahl, Rolluf Biørngaard, Olluf Trøtte, Biørn Trøtte, Olluf Biugum, Peder Biugum, Siver Biertem og Siver Sollum Beediget Loug Rettes mænd udj Størdahls Præstegield Giør Witterligt at Anno Christi 1694 Dend 12te Juny Efter Lovlig Stefnelse vare vi forsamlet paa dend Gaard Auftsgaard beliggende udj Børstad Tinglaug som Enken Birgitte Haftorsdatter bruger og besidder efter denne fattige Enches skriftlige andragende Thill Høyedle og Welbaarne Stift-Ambtmand og Justitz Raad Hans Kaass eft. Dato 7de May 1693 næst afvigte formedelst den velholdende Tilføyede Elfuebruds beskadigelse paa hendes brugende og bøxlede Gaard som skylder Aarligen 7 Spd. 2 Øre 10 Marchlaug, hvoraf Raadmand Johan Wessel i Trundhiem bøxler og eier Et Soand 1 Øre 9 1/2 Marchlaug, Boedel Sahl. Niels Pedersen (enken etter fogden Niels Pedersen på By i Stjørdalen) 7 Øre, Hospitalled 6 1/2 Øre, Heires Kirche 4 Marchlaug og Wor Frue Kirche 2 Marchlaug. Hvilchen Enchen Ærbødigste andragende Tiligemed det fuldte Forseiglede Tingsvidner hafuer udvircget Hr. Stift-Ambtmands Høy-Gunstige Befahling af Dato Trundhiemb d. 12te Juny 1693. Til Tilføyede Skade af Elfuebrud til en Lovlig og forsvarlig affældingsforetagelse med videre dend indgifuende Skript af Indhold kand fornemmes som ordløudende Skript Følger. Høy Edle og Welbaarne Hr. Justits Raad og Stiftambtmand Hans Kaas. Høy Gunstige Herre. For Eders Høye Welbaarenhed foraarsager Ieg Underteignende fattige Enche at Størdahls Præstegield ydmygeligen, at andrage hvorledes min paaboende Gaard Aufelsgaard beliggende udj Børstad Tinglag af dend stridende Elf Continuerlig paabrydelse desværre baade paa Agger og Eng Heel merchelig Beschadiges. Saa er ieg ey Lenger kand eller er god for, de deraf gaaende Kongl. Contributioner og Rettigheder, uden mig til største Ruin og Endelig Ødeleggelse at udrede og bethale. Indfalder derfor udj allerydmygeste ombedende Eders Høye Welbaarenhed mig sin Høymyndig Befahling til Sorenschriveren og It Schrift at befahle Loug-Retted her sammestedz Gunstigere vilde behage at meddele som bemeldte min Bøxsel Gaard Schyldende 1 Spand 2 Øre 10 Marklaug hvorudj fleere Lodseiere udj Kongl. Mayts Fougetz beværelse, kand besigtige og etfer desens bonetet ved en høvlig affeldning beregnes hvorpaa Eders Høye Welbaarenhedz Høy Gunstig Resolution afventer, det Gud igien belønner. Og Ieg forblif Eders Høye Wellbaarenhedz Allerydmugeste og Ringe Tienerinde Bergitte Sahl. Haagen Afuelsgaardz. Skulle det sig saaledes som her andrages forholde, hvorom Rettens betienter sig flittig Informere, da haver Sorenskriveren Hendrich Drejer med behørige Laug-Rett udj Fogdens og Vedkommendes nærværelse Supplicantendens begiering se vad Kongl. Bogstafver Tillader og de Lovlige og forsvarlige Eragtes at Efterkomme. Trundhiem dj. 12te Juny Anno 1693 Hans Kaas. Denne Høy-Respective befahling De mødigst at Efterlefve, er Tiiden berømmet udj de Wedkommendes begiærelse d. 12te Juny Anno 1694. Testerer. H. Drejer. Er mig forevist d. 29de April Ao. 1694 udj min Mandz absence. Maren Johan Wessel. Efter at Indbemelte Supplication, og Høye Welbaarne Hrr. Stift-Ambtmands Høy-gunstige Resolution med des videre Skriftlige Paateignelse af De Vedkommende deds Indhold vj Pligtskyldigst foretog, og paa Aastaden begivet denne Gaardz Leilighed, ved tilføyende Schade af Elvebrud paa Agger og Eng, det møyeste os Mueligt var Grandschet og Ofverseet, saa befindes samme Gaard meget Ringe at være Imod dend Leye, som dend Hidindtil Hafver. Leyet, Nemblgl.: 5 Øre og 10 Marchlaug, Formedelst dend Stridende Elf, fra Meragger og Faarn (?) (fra Færen) Synden for Gaarden Dagligen paabryder, at udj Mandz Minde ofver 50 a 60 Mellinger som Øyensiunligen Sinnes schal være borttagen, saa fra dend Sted, hvor Elfuen nu Hafver taget sit Løb af dend igienblivende Agger og Eng, Indengierdes Synden for Gaarden ishun i behold findes 7 a 8 Mellinger brugendes, mens Lige fra denne Elf og til Huusene, befindes alleniste 5 Mellinger, som er at befrøgte. Det skal Gud naadeligen forbinde at det Øfrige med det meere, ey skal undergaa og paa Gaardens Biugning beschadiges, saasom det ansees Vandscheligt, erter som det Aar efter andet, ved deds aftagelse formindsches. I mod denne aftagelse hafver Elfuen Synden for igien lagt en Liden Pladz og Steenøre som Moxen er ofver gaaet med Olderschouv, dog icke til nogen Agger eller Eng at oprødde til noget brug, saasom dend er gandsche ofverschølt med Steen og Vand, hvilchet hafver været i Gammel Tiid Elfvens Udløb som endnu i lige maade ved paakommende Vandfloder gandsche af Løber. Bemeldte Gaardz for Biugning hafver standet medeste hvor Elfven nu hafver Største Løb, hvilchet af forrige Opsidere er Forfløedet oaa dend Sted som dend nu findes; hvorfor uden udj Sydvestre fra Gaarden i mellem dennes Leyermaal og Hosliggende Gaard Smaagaard forefindes en Bech som Udringer udj Elfven, hvilchet og med bortbrydelse betager en Stor Deel af forbemeldte Thilliggende Eng hvorved Elfven merchelig Indløber som og alminde Veyen udbryder saa der ofver Veyen i lige vil Lenger og paa Giedre forfløttes. Norden for Gaarden hafver Forrige Opsiddere søgt Leylighed med Rødning i mod dend Schade Elfuen hafver betaget Garrden igien at ville forbedre. Og optaget endel af dends Schouv og Boemarch Thil Agger og Eng, hvilche har bragt dennem meere thil Omkostning end Fordeel. Efter som det ichun er Høye Lerbachen hvor udj de undertiden har saaet Dobbelt meere end de igien hafver Høstet i forhaabning thil deris Ringe Creaturers underholdning som nu i 3de Aar efter Hverandre for dennem er gandsche bortschindet og afbrændt (årene 1691-1693 var magre år nordenfjells, da all avling slo feil). Findes aldeles intet Brug til denne Gaard og Ringe Schoug og mangel paa Huustømmer og Barch undtagen Brændefang og thil Skiegaards fornødenhed som ved stor Bekostning kand Bekommes. Sampt gandche Slet og Ringe Boehafn og March til deris Creatur. Da som bemeldte Gaardz forefindende Leyemaal udj alle Tilfælde befindes heel Ringe, som snart iche er at beschrive, mens efter Vores allerunderdanigste og nøyeste Schøn sannes dend ey er god for dend Leye som Tilforn har afgaaen og gifver af, hvorimod affældes 2 Øre. Og dend øfrige Agger og Eng med dessen Tilhørende Lotter og Lunder befindes eø bedre 1 Spand og 10 Marchlaug, hvorudj Tilkommer Signe Johan Wessel som er Bøxel Raadig 2 Øre 17 2/3 Marchlaug, Bodet Salig Niels Pedersen 8 1/3 Marchlaug, Vor Frue Kirche 1 2/7 Marchlaug, hvilchet allerunderdanigst henstiller thil Hans Kongl. Mayts Naade og Egen Despensation sampt denne Stadz Høygunstige Øfrighed Høye Welbaarne Hr. Stift-Ambtmandz Befordring saaledes som foreskrevet staar paa Aasteden at være forhandlet og passerit. Bevidner vj ved Vores Hænder og Zigneter. Actum Anno die et Loev utsupra (på samme tid og sted som nevnt lenger fremme). H. Dreier.	Olsen Afuelsgaard, Haagen (I19762)
9180	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24855)
9181	Haagen var en tid dragon ved oberst Buddes kompani. Den 22.desember 1719 fikk han overta bygselen på Nedre Blindern etter faren. Karen von Hausmann, enken etter generalmajor Fredrik Christopher de Cicignon, solgte Nedre (eller Søndre) Blindern til oppsitteren Haagen Halvorsen ved skjøte 11.juni 1734. Samtidig kjøpte Haagen også gården Haugerud av enken. Summen for begge gårdene var 1.300 riksdaler. Ved registreringen etter Haagens død i 1746, opplyses bl.a. - Boet efter ham eiede hverken Guld, rede Penge eller Sølv - men det var 2 hester, 10 kyr, noen sauer og geiter. Innbo og løsøre ble taksert til 315 riksdaler. Etter at gjeld var trukket fra ble skifte foretatt mellom enken og barna. For disse var det gården som var arven. Halvparten av gården tilfalt sønnen Halvor, mens den andre halvparten ble utlagt til Haagens enke, Anne Hansdatter. Ved skjøte 22.august 1759 overdro hun sin halvdel til sønnen Halvor, som da ble eier av hele Nedre Blindern. - Om Svartorsæter: Den 2.mai 1652 får oppsitteren på Skøyen, Haagen Mogenssøn, skjøte på Svartorsæter far Morten Lauritssøn. Den 28.juli 1684 fører Anne Felber sak på tinget mot Jochum Olssøn Skøyen, som var gift med Haggen Mogenssøns enke. Jochum ble frifunnet og fikk beholde skogstykket på Svartorsæter. Da enken etter Haagen døde i 1695, ble Svartorsæter delt mellom Haagens barn, Anne (gift med Halvor Erlansdssøn Blindern), Siri (gift med Hans Olssøn Wilsti) og Karen (gift med Daniel Torstenssøn). Ved skjøte av 18.mai 1696 solgte Hans Olssøn og Daniel Torstenssøn sine andeler til svogeren Halvor Blindern. Svartorsæter ble deretter arvet av Halvor Blinderns sønn Haagen. Etter Haagens død i 1746 ble eiendommen delt mellom enken Anne Hansdatter og barna, som igjen solgte sine andeler ved skjøte 23.januar 1762 til Haagens sønn, Halvor Haagensen Blindern. - Om Haugerud: Enken etter general Caspar Herman von Hausmann, Karen Toller, solgte gården Haugerud i Aker, sammen med Søndre Blindern ved skjøte 11.juni 1734 til Haagen Halvorsen. Etter Haagens død i 1746 overdro enken, Anne Hansdatter, og arvingene gården til medarvingen Halvor Haagensen Blindern ved skjøte 9.juli 1764. Ved dennes død igjen tilfalt Haugerud svigersønnen Arne Arnesen, gift med Anne Halvorsdatter.	Halvorsen Blindern, Haagen (I24919)
9182	Haakon er nevnt som gjest på Skutevik i august 1925.	Family: Haakon Hoff Reitan / Erika Hiorth Brinchmann, "Reitan" (F17)
9183	Haavard nevnes - ved 80 aar - i 1602.	Nerløs, Haavard (I24254)
9184	Hadde bl. a. barna Syver, Alv og Ingeborg, hvor sistnevnte ble gift med Engebret Taraldsen Askilsrud.	Family: Paul Alvsen Hval / Sara Jonsdatter Schiørvold (F9772)
9185	Hadde etter 1942 utenlandsopphold i Sverige, Vest-Europa, Tyskland og Polen, dels med oppdrag fra Forsvars- og Sosialdepartementet.	Brinchmann, Arild Ludvig (I8163)
9186	Hadde flere barn sammen: 1. Christopher, f.1681, d.etter 1712. 2. Johan, f.1685. Var klokker på Nærøy 13.mai 1748, og bodde på Lundring. Gift med Margareta Amundsdatter Lundring (d.ca.1747). etterlot seg 7 barn. 3. Hans, f.1686. Omtales 13.mai 1748 som Substitut og skolemester på Nærøy. Gift. 4. Elen Margrete. Nevnt 1712. 5. Maren Sophia. Nevnt 1712. 6. Petronelle. Nevnt 1712.	Family: Hans Christophersen von Aphelen / NN, "von Aphelen" (F6529)
9187	Hadde i alle fall 1 sønn.	Family: Lars Strømsvaag / Julie Alexandra Aarflot, "Strømsvåg" (F3043)
9188	Hadde i tillegg til Bøen eierskap i Landsverk, Øverland og Stuvrud.	Fingarsen Bøen, Halvor (I18559)
9189	Hag, Hol. I dødsliste 1916-1919 for Lofoten sorenskriverembete finner vi følgende informasjon om Peder Johansen: Peder Johansen, Hog, fattiglem, ca 79 aar, d. 7.august 1916, intet efterladt. Gravlagt ved Petvik kirkegård.	Johansen, Peter Cornelius (Peder) (I9252)
9190	Hagbart Brinchmann, stadsingeniør 1883-1889, planla og utførte utvidelse av nedslagsfeltet til Kirkelandets vannverk ved hjelp av murede renner og kommuniserende rør. Fungerte etter sin avgang som stadsingeniør som stadskonduktør og ledet flere byggearbeider, blant annet det eldste Grand hotell. Kilde: Byen vår. Kristiansund i bilder 1865-1940. Bind 1. Utgitt 1992.	Brinchmann, Hagbart (I489)
9191	Hainault	av Hennegau, Reginar (Rainier) "Reginar 2" (I3628)
9192	Haldoer Berrig er nevnt i Tienderegisteret 1607-1608, hvor han blir krevd for 5 skjepper korn. Da er det 3 gårder på Berg, hvor Anders og Jens har de 2 andre.	Joensen Berg, Haldoer "Berrig" (I2513)
9193	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20092)
9194	Halfdan Olaf Olsen bor hjemme med mor og søsken i Fjeldgaten 29.	Gundersen, Olav Halfdan (I515)
9195	Halff løhns dreng Siff(ue)r Sigstad 1/2 dr. er registrert i skattematrikkelen 1647 under Byrrie prestegield.	Larsen Sigstad, Syver (Siffr) (I9410)
9196	Hall Township	Boyum, Maria (I4107)
9197	Hallingstad, Hadeland	Knudsen Wincke, Peder (I12689)
9198	Hallstein Wilhelm von Hanno Bast (født 20.juli 1955) er en norsk sivilingeniør og politiker (V). Han er utdannet sivilingeniør fra NTH fra 1983. Han var selvstendig næringsdrivende i 10 år som konsulent innen stålberegninger for offshoreinstallasjoner. Han har også vært prosjektleder av multidisiplinprosjekt i Woodgroup, hvor han har vært ansatt siden 1999. Bast var leder i Larvik Venstre 1996–1999 og Venstres 1. kandidat til Stortinget fra Vestfold i 2005. Han har vært medlem av Larvik kommunestyre siden 1999, gruppeleder 1999-2011, leder i Vestfold Venstre 2007-2009. Bast har også innehatt en rekke andre kommunale verv. Han har særlig gjort seg bemerket innen skole- og kulturpolitikk og stod bak initiativet til å få bystatus tilbake til Stavern i 1996. Etter kommune- og fylkestingsvalget 2011 fikk han vervet som varaordfører i Larvik kommune, Rune Høiseth (Ap) ble ordfører. Hallstein Bast er sønn av kunstneren Ørnulf Bast.	Bast, Hallstein (I16388)
9199	Hallvard Jonson Smør (fl. 1368–1372) was a Norwegian knight. Hallvard was a son of Jon Smør. In 1368 Hallvard owned Røken and Hurum in Oslo syssel, which Gaute Eriksen of the Galte-family had owned the year before. He later gave land in Refvolom in Romerike for a Requiem Mass, which was confirmed by King Haakon 6 of Norway in 1372. He was married to an otherwise unknown sister of Svale Ølversson, an Ølversdotter, and had 2 known sons, Jon and Hallkjell.	Jonsen Smør, Hallvard (I5971)
9200	Haloe Taraldsen Fagerbechen kjøper Larshus av enken Gunhild Andersdatter, datert og tinglyst 9.februar 1768. Samme dato obligasjon fra Haldo Fagerbechen til Hr. Jørgen Bernhoft for 320 riksdaler, pantsett Fossum 1 øre 15 marklag.	Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)