Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 9,501 to 9,550 of 16,366
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 9501 | Heiberg-Jacobsen høyrde med til dei store prestekulla i 1930-åra, og det var ikkje lett å få fast presteteneste. Han vart ein av mange som måtte reise frå stad til stad for å gjera teneste i kristne organisasjonar og i ledige prestestillingar. Si første oppgåve fekk han i Møre og Romsdal krins av Blå Kors i 1934. Frå 1939 og heilt til 1967 var han så redaktør for avisa til Norges Kirkelige Landslag - Kristenfolket. Det gjekk nok opp og ned med økonomien, og han hadde aldri løn for arbeidet. Når underskotet vart heller stort, ...betala han ...av eiga kasse. Den siste redaksjonssekretæren seier om bladet si line: Det måtte bli den kirkelige og kristelige...og etter godt ortodoks mønster. Han vart landssekretær i Menighetsbevegelsen frå 1943, og i 1953 vart han utnemnd til stiftskapellan i Bjørgvin. I denne tida styrde han ledige prestekall svært mange stader, ikkje minst på Sunnmøre, og han var i ei årrekkje busett i - jugend-og indremisjonsbyen - Ålesund. Frå Ålesund Prestegjeld har vi to vitnemål: Han hadde slik en god evne til å komme på talefot med sine medmennesker, i alle lag av befolkningen. Han var også slik en villig og trofast tjener,- ikke minst når det galdt de små tjenester som ikke pranget for mengden. Sin forkynnelse tok han meget alvorlig for å kunne gi sine tilhørere det aller beste... Den ikkje ukjende soknepresten i Ålesund på den tida, den seinare - Ishavsbispen - Monrad Norderval, sende telegram til minnestunda etter gravferda frå Herdla kyrkja mandag 10.mars: Uforglemmelige venn. Takk for din trofasthet i vennskap helt fra ungdommen av! Takk for din uselviske gjerning i Den norske Kirke! Jeg tror den er godkjent av Den Høyeste! I 1959 var han assisterande sjømannsprest ved Sjømannskyrkja på First Place, i Brooklyn, NY. Arbeidet i Sjømannsmisjonen var han seinare sterkt engasjert i. Då den omtykte sokneprest Einar Tesdal flytta frå det som då var Herdla Prestegjeld, var det nett Heiberg-Jacobsen som vart utnemnd til hans etterfølgjar i 1960. I 1964 vart Øygarden Kommune oppretta, og i 1967 Øygarden Prestegjeld. Men sjølv om Arnulf Kvarstein då vart sokneprest her, fortel kjeldene at Heiberg-Jacobsen heldt fram som prest ved kyrkjestaden vigd til Den Heilage Nikolas til han då brått vart teken ut or tida i 1969. Det ser ut som - rest-Herdla - Prestegjeld vart lagt ned etter dette, og gjort til sokn i Askøy Prestegjeld. Dagen-journalist Ludvig Jerdal skriv om prestetenesta hans mellom oss: I Herdla kom han snart i særs god kontakt med alle. Han var eit sjarmerande og festleg menneske og ein god ven. Han gløymde aldri ei velgjerning, og han ytte alltid mangefald att. Hjarta hans var veikt i dei seinare år, so det var rett som det var at han måtte på sjukehuset. Men han heldt ut, og han kunne, som dei gamle nordmenn, skjemta med sine sår... Han var ortodoks i teologien, og på bylgjelengd med lekmannsrørsla. Men vidsynt i beste meining. Kilde: https://docplayer.me/16477253-Kyrkjeblad-for-oygarden.html | Heiberg-Jacobsen, Thomas Celius (I16891)
|
| 9502 | Heidal. Foreldre Eystein Guttormsson Bratt og Tora Tordsdatter fra Tjerne på Ringsaker. | Øisteinsdatter Bratt, Sidsel (Cecilie) "Busvold" (I9505)
|
| 9503 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F760)
|
| 9504 | Heilt sidan Ludvig Daae 1897 skreiv sin - Krønike om Erkebiskoperne i Nidaros - har det gått att i litteraturen at Gaute var frå Aspa i Frei på Nordmøre, son til Ivar Trondsson og brorson til føremannen på erkestolen, Olav Trondsson. Men det kan no avkreftast. Det finst ei slektstavle for Aspa-ætta frå reformasjonshundreåret, der både Olav og Ivar Trondssøner er innførde, den siste med 8 born. Gautes namn vantar i lista, og det er heilt usannsynleg at ein så framståande medlem av ætta skulle bli utegløymd. Tilkoplinga til Aspa-ætta kan ha skjedd fordi Gaute som ei av sine første handlingar som erkebiskop utnemnde Ivar Trondsson til ombodsmann for domkyrkja. Men både 1475, 1483 og 1489 er Ivar i Aspa omtala i heilt nøytrale vendingar, like eins 1484 då erkebiskopen makeskifte jord med Ivar. Derimot er det sannsynleg at Gaute høyrde til same sosialgruppe som Olav Trondsson, og det har vorte gissa på at han hadde tilknyting til den vidt forgreina Aspa-ætta gjennom ei anna sentral lågadelsætt, nemleg Teiste-ætta. Dette må førebels berre stå som ein hypotese. | Ivarsen, Gaute (I9101)
|
| 9505 | Heini falt mellom 3. og 5.september under slaget ved Verdun i Frankrike under den 1.verdenskrig. Dette er det som har blitt fortalt. Men, slaget sto ikke da. Slaget ved Verdun var et slag under første verdenskrig, et av de største slagene noensinne utkjempet. Kampen stod mellom franske og tyske tropper, litt utenfor byen Verdun i Frankrike ved den tyske grensen. Både i Tyskland og Frankrike er slaget ved Verdun blitt stående som symbol på krigens redsler, tilsvarende som slaget ved Somme er for britene og de deltakende land fra Det britiske samveldet. Kampene varte fra februar til desember 1916, og innen en radius på 10 km, hadde rundt 730 000 soldater blitt drept. Ved slagstedet ligger det i dag flere minnesmerker og kirkegårder. Verdun, som ligger i departementet Meuse i Lorraine og ved elven Meuse, har gjennom historien spilt en viktig strategisk rolle for forsvarerne av Frankrike. Verdun var for tyskerne et viktig sted for framrykning mot Paris over slettene i Champagne. For Frankrike hadde byen stor historisk og psykologisk verdi, og den var et bolverk mot tyskernes framstøt mot Paris. I 1914 sto imidlertid de franske befestningene mot det tyske presset, selv etter en intens beskytning blant annet av den tyske kanonen Tjukke Bertha. Etter dette ble området nordøst for byen en del av den stillestående, men krevende skyttergravskrigen. | Duhme, Heinrich (I129)
|
| 9506 | Heinz Fitz was born in 1942. He is an actor, known for The Edukators (2004), Vals (2014) and Die Skrupellosen.com (2003). Zersplitterte Nacht – 9. November 1938, als die Nacht am kältesten war...(Shattered Night - November 9th, 1938, when the night was at its coldest)(2013). | Halbeisen, Heinz Josef "Fitz" (I20510)
|
| 9507 | Hej! Jag är ganska säker på Carl Johan Bjurvall är son till Johannes Bjurvall och Britta Maria Röding. Jag är själv ättling till Johannes Bjurvalls och Johanna Peterssons son Johan Adolph Ström. Släktkedjan ned till mig är sedan: Amanda Ström Lovisa Mollberg Gerhard Kjellström Olof Kjellström Tor Kjellström. Se här: http://web.comhem.se/tor/Genealogi/ff/default.html Anm. mor till Johan Adolph är fel, det är hans svärmor som heter så. med vänlig hälsning Tor Kjellström | Bjurvall, Carl Johan (I6636)
|
| 9508 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F385)
|
| 9509 | Hele familien er nevnt som besøkende på Skutevik i 1920, onkel Rasmus og tante Karen. | Family: Rasmus Hansen / Karen Hiorth, "Hansen" (F34)
|
| 9510 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F9062)
|
| 9511 | Helen var en prisbelønt norsk skuespiller, kjent fra teater og fjernsyn. Hun er datter av legen Alex Brinchmann (1888-1978). Hun debuterte på Trøndelag Teater i 1940 og var i et par år, før hun hadde sine hovedår ved Det Nye Teater i 2 perioder og Nationaltheatret i 3 perioder, tidvis avbrutt av opphold ved Carl Johan Teatret i 1944 og Den Nationale Scene i Bergen 1949-1951. Var i England 1948-1949 for å studere scenekunst. På Nationalteatret i Oslo: 1983 26.04: SKUESPILLER: RÅDGIVEREN I NABOLANDET: DE VILLE SVANENE 26.04: SKUESPILLER: RÅDGIVEREN I HJEMLANDET: DE VILLE SVANENE 26.02: SKUESPILLER: ANNE MARIE: ET DUKKEHJEM 1981 04.12: SKUESPILLER: GRETE DAHL, INSPISIENT: ROSER ER RØDE 1980 06.10: SKUESPILLER: KONTORSJEFEN: ATTEST 20.03: SKUESPILLER: HERTUGINNE AV OLIVAREZ: DON CARLOS 1979 10.05: SKUESPILLER: FONSIA DORSEY: KORTSPILL 1977 10.03: SKUESPILLER: MARIA VASILJEVA: ONKEL VANJA 1976 04.11: SKUESPILLER: EDITH: BALLERINA 1975 11.11: SKUESPILLER: VARVARA STAVROGINA: DE BESATTE 1974 16.11: SKUESPILLER: MRS. SLATTERY: FARMEN 1973 29.08: SKUESPILLER: FRU RAGNHILD: KONGSEMNERNE 1972 04.10: SKUESPILLER: FRU HELENE ALVING: GENGANGERE 01.03: SKUESPILLER: CLAIRE LANNES: HJERTET OM VINTEREN 1971 23.10: SKUESPILLER: ANNA: DENGANG. 27.03: SKUESPILLER: GONERIL: KONG LEAR 1970 01.09: SKUESPILLER: FRK. HESSEL: SAMFUNDETS STØTTER 1969 11.09: SKUESPILLER: FRU ALINE SOLNESS : BYGMESTER SOLNESS 1968 27.11: SKUESPILLER: ESTHER FRANTZ: PRISEN 28.02: SKUESPILLER: LEONORA, CATHERINES KUSINE: FILOSOFI OG FORVIKLINGER 1967 15.10: SKUESPILLER: OLGA: TRE SØSTRE 15.02: SKUESPILLER: KAREN: GEOGRAFI OG KJÆRLIGHET 1966 15.10: SKUESPILLER: NETTIE CLEARY: VI SNAKKET OM ROSER 24.05: SKUESPILLER: CONSTANCE: MISS PLINCKBYS KABAL 1965 23.09: SKUESPILLER: MRS. GARNSEY: FALSK FORKLARING 20.03: SKUESPILLER: KAJSA: VÅRE TORSDAGER 1964 30.09: SKUESPILLER: GREVINNE CAPULET: ROMEO OG JULIE 25.08: SKUESPILLER: HOLGA: ETTER SYNDEFALLET 1963 05.12: SKUESPILLER: LYSISTRATA: KEISEREN AV AMERIKA 01.10: SKUESPILLER: DONATA GENZI, SKUESPILLERINNE: Å FINNE SEG SELV 1961 11.04: SKUESPILLER: FRU X: DEN STERKESTE 1958 11.02: SKUESPILLER: LADY CHILTERN: EN IDEELL EKTEMANN 1955 16.08: SKUESPILLER: ANN WHITEFIELD: MANNEN OG HANS OVERMANN 1954 05.12: SKUESPILLER: HELENE: DEN VEGELSINNEDE 13.08: SKUESPILLER: VALERIE BARTON: FLODLINJEN 1953 19.09: SKUESPILLER: ROSALIND: AS YOU LIKE IT 10.02: SKUESPILLER: THERESE: DEN SOM ELSKER SIN FAR 1952 07.10: SKUESPILLER: IRENE: SØSKEN 1948 27.04: SKUESPILLER: CECILIE, LEGE: UNDERVEIS Helen fikk Teaterkritikerprisen 1948 for Cecilie i Helge Krogs Underveis. 04.02: SKUESPILLER: MARIANNE DE VIRELADE: OG LIKEVEL ELSKER VI HVERANDRE 1947 05.10: SKUESPILLER: BARBARA: MØTE MED LYKKEN 30.05: SKUESPILLER: ALEXANDRA GIDDENS: DE SMÅ REVENE 06.05: SKUESPILLER: BARBARA: MAJOR BARBARA 03.03: SKUESPILLER: CELIA WINGFIELD: GLASSMENASJERIET 17.01: SKUESPILLER: AMELIA: BERNARDA ALBAS HUS 1946 24.10: SKUESPILLER: ALEGRE D'ALCALA: KEY LARGO. Filmografi: 1970 – En hanske fru Riis (TV) 1967 – Liv en dame 1966 – Nederlaget Elise Thiers (TV) 1966 – Skrift i sne journalistens kone 1951 – Ukjent mann Mona Dahl 1949 – Vi flyr på Rio Berit Thorsson 1946 – Så møtes vi imorgen Marit Kraft 1945 – Rikard Nordraak Erika Lie | Brinchmann, Helen (I8167)
|
| 9512 | Helene bodde i byen som enke i 1793. Samme er hun nevnt som under folketellingen i 1801. Da er hun 75 år, enke etter 1te ægteskab og lever af hospitalet. | Hermansdatter Franch, Helene Hermanna "Schweder" (I2900)
|
| 9513 | Helene Hansdatter Ugjesteby fra Asak. Foreldre er Hans Iversen og Mari Nielsdatter. | Hansdatter Haakenby, Helene (I2375)
|
| 9514 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Brinchmann, Alexander (I32)
|
| 9515 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Brinchmann, Hanna "Brekke" (I395)
|
| 9516 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Heyerdahl, Fredrikke Sophie Schwabe "Brinchmann" (I493)
|
| 9517 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Brinchmann, Ragnhild "Brinchmann-Hansen" (I393)
|
| 9518 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Brinchmann-Hansen, Alexander (I399)
|
| 9519 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
|
| 9520 | Helge Dinesen Rosenberg ble trolig eier av Rød etter svigerfaren. Han eide samtidig store Burum 1707-1721, og det kan være grunnen til at gården lå øde og ubebodd i hans eiertid. Det er neppe trolig at Helge Dinesen eide hele Rød, da svigerfaren hadde flere barn, bl.a. sønnen Sti Stiesen (nevnt som løytnant i 1736). | Dinesen Rosenberg, Helge (I17459)
|
| 9521 | Helge Dinesen Rosenberg kjøpte Burum store 17.november 1707 av major de Rochlinges arvinger. Den 24.februar 1721 ble sorenskriveren i Onsøy, Jørgen Bliemester, eier. Han eide også Hvitsten i Hobøl. | Dinesen Rosenberg, Helge (I17459)
|
| 9522 | Helge Dinesen Rosenberg, 1666-1732, var bruker på Meum fra 1690 til 1707 da han kjøpte Burum. | Dinesen Rosenberg, Helge (I17459)
|
| 9523 | Helge ektet sin egen datter Yrsa etter hærferd til Svitjod mot kong Adils: Kong Helge Halvdansson rådde den gang for Lejre, han kom til Svitjod med så stor hær at kong Adils ikke så seg annen råd enn å flykte unna. Kong Helge gikk i land med hæren og herjet og tok svært bytte; han tok dronning Yrsa til fange og hadde henne med seg til Lejre og tok henne til kone; deres sønn var Rolv Krake. Da Rolv var 3 år gammel, kom dronning Ålov til Danmark, hun fortalte Rolvs mor Yrsa at hennes mann, kong Helge, var Yrsas far og Ålov selv hennes mor. Da vendte Yrsa tilbake til Svitjod til Adils og var dronning der så lenge hun levde. Helge døde på hærferd da sønnen Rolv var 8 år. | Halvdansen, Helge (I4605)
|
| 9524 | Helge Krog var en av de sentrale skikkelsene i mellomkrigstidens kulturradikalisme. Han var en frihetssøkende og sannhetselskende polemiker og en ivrig og engasjert deltaker i kulturkampen. Som journalist og essayist skrev han om både litteratur og politikk og gjorde seg særlig bemerket med sine heftige angrep på kirken og kristendommen. I kvinnekampen stilte han seg på kvinnenes side, noe som særlig kommer til uttrykk i hans dramatiske verker. Krog vokste opp i Kristiania i et frisinnet borgerlig miljø, preget av 1870- og 1880-årenes radikalisme. Faren var høyesterettsadvokat og aktiv i Venstre; moren var Norges første kvinnelige student. Helge Krog vantrivdes på skolen, men da han ble utvist fra Aars og Voss i 3. gymnasklasse, tok han seg sammen og tok examen artium som privatist 1907. Deretter studerte han statsøkonomi og ble cand.oecon. 1911. Som ung var Krog lite politisk interessert, men en lynende intelligent diskusjonspartner som dyrket viddet og den treffsikre replikk som skrive- og samtaleform. Disse egenskapene ble rendyrket i en krets av noe eldre skjønnånder og kaféløver, med Nils Kjær og Carl Nærup i spissen, en krets som Krog tidlig ble trukket inn i. Han ble også tidlig kjent med Arnulf Øverland og Sigurd Hoel. Kirken var den viktigste anstøtssteinen for samfunnskritikeren Krog. Han omfattet kristendommen med dyp forakt, og i sin polemikk er han vel så krass og perfid som Øverland. Han satte sitt håp til fremtiden og kalte seg fremtidsromantiker, men var likevel med en betydelig del av seg selv knyttet til fortiden og det overklassemiljø han stammet fra. Rollen som fri intellektuell var alfa og omega for ham, og han var dypt skeptisk til dogmatiske tankebygninger av enhver art. Mens Hoel og især Øverland gikk til høyre etter krigen, forble Krog trofast mot sin radikale fortid og knyttet seg til kretsen omkring Orientering, som han leverte bidrag til, og han ble en ihuga talsmann for det tredje standpunkt. Sannhetstrang og intellektuell redelighet paret med polemisk snert og heftig engasjement preger Krogs skribentvirke. Helge Krog var utdannet økonom, et yrke han aldri praktiserte. Fra 1911 var han teater- og litteraturanmelder i Verdens Gang. Senere jobbet han også i Tidens Tegn, Dagbladet og Arbeiderbladet. Han kom i denne tiden i kontakt med Gunnar Heiberg og Olaf Bull, som han ble sterkt påvirket av. Han debuterte som dramatiker i 1919. Tidlig viste han som kritiker og essayist stor artistisk evne, var sikker i sin smak, selvstendig, ofte aggressiv i sine dommer, poengtert og klar i sin stil. En del av hans artikler er samlet i Meninger om bøker og forfattere (1929), Meninger om mange ting (1933), Meninger. Litteratur, kristendom, politikk (1947) og Sant å si (1956). Rent ut sagt (1954) er et utvalg av artikler fra de to første samlingene. Som dramatiker var Krog kjent som en samfunnsrefser i tradisjonen etter Heiberg og Henrik Ibsen. Selv om Krog var uttalt sosialist, spilte imidlertid aldri arbeiderklassen noen rolle i skuespillene hans, i motsetning til hos forfattere som Oskar Braaten og Rudolf Nilsen. Frigjøringsaspektet handler snarere om den individuelle frigjøringen, gjerne innenfor et borgerlig miljø. Rundt 1924 kom Krog med i kretsen rundt Mot Dag, og selv om han aldri ble medlem av organisasjonen blir han ofte regnet som en av organisasjonens fremste kulturpersonligheter, og sammen med Arnulf Øverland og Sigurd Hoel ble han beskrevet som en del av den røde troika. I motsetning til disse opprettholdt imidlertid Krog sitt radikale engasjement til sin død. På 1930-tallet, etter Mot Dags oppløsning og tilslutning til Det norske Arbeiderparti, ble Krog en del av det lille miljøet rundt det trotskistiske tidsskriftet Oktober. Inspirert av Romas - snakkende statuer - skrev han infame epistler i Dagbladet under pseudonymet Pasquino. Krog tilbragte store deler av annen verdenskrig i landflyktighet i Sverige. Der arbeidet han blant annet med utgivelsen av avisen Håndslag, en publikasjon som fra 1942 ble laget i Sverige, smuglet over grensa og spredt som en illegal avis i det okkuperte Norge. Han ga i 1944 anonymt ut pamfletten 6-te kolonne, et skrift som etter krigen, da forfatteren ble gjort kjent, skapte stor debatt og avfødte til dels sterk kritikk mot Krog. I pamfletten gikk Krog til angrep på ledelsen av Hjemmefronten, som i følge ham førte et dobbeltspill der de, samtidig som de gikk hardt ut mot de norske quislingene, tjente penger på handel med de tyske krigsindustrien. Han trakk blant annet frem det faktum at Milorg ikke drev med industrisabotasje. Da skriftet ble nyutgitt, under forfatterens eget navn, i 1946 inkluderte han også en kritikk av landssvikoppgjøret der han ga uttrykk for at han mente at industriherrene og krigsprofitørene – den sjette kolonne – slapp alt for lett unna. I 2015 ble 6-te kolonne kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. Etter krigen markerte Krog seg som en tidlig kritiker av norsk medlemskap i NATO, og han var også fra starten av blant medarbeiderne i avisa Orientering. Han bidro også til andre blader og tidsskrifter, som Aktuell og Fossegrimen. Sistnevnte ga i 1964 ut et spesialnummer om Krog i forbindelse med det som ville vært hans 75-årsdag. Som dramatiker står Krog i gjeld til Ibsen og særlig til Gunnar Heiberg. Komedien Det store vi (1917), som foregår i avismiljø, ble oppført under stort bifall på en rekke nordiske scener. Det store Vi (1917), har en klar sosialkritisk tendens med brodd mot kapitalister som underbetaler sine arbeidere, og en korrupt presse som later som den er fri og uavhengig – med Krogs egen avis som modell. Sosialpolitisk emne har også Jarlshus (1923). Det handler om klassekamp, der Krogs senere sosialistiske overbevisning ligger i kim. Lettere sosietetslystspill over erotiske motiver er På solsiden (1927, oppført på mange scener, filmatisert 1956), Blåpapiret (1928) og Treklang (1933), mens Konkylien (1929), Underveis (1931) og Opbrudd (1936) behandler erotisk-sosiale konflikter. Det siste, som er det betydeligste, vakte livlig diskusjon. Kjærlighetens farce skrev han sammen med Olaf Bull og peker fremover mot de erotiske lystspillene På solsiden, Blåpapiret, Don Juan (skrevet sammen med Sigurd Hoel) og de tre enakterne i Treklang. Flørt og erotiske forviklinger er hovedmotiver, og handlingen er gjerne lagt til et miljø der penger er av underordnet betydning fordi man har nok av dem. Større dybde har Konkylien (1929), der vi for første gang møter den selvstendige kvinnen som med sitt krav til ærlighet i følelseslivet stilles i kontrast til unnfalne og konvensjonelle menn. I Underveis rykker konflikten mellom den frie kvinnen og mannssamfunnet helt i sentrum. Forfatterens egen mor har stått modell til hovedpersonen, og satiren er ikke bare rettet mot borgerskapets menn, men i like høy grad mot Krogs egne radikale meningsfeller, som viser seg å være like tradisjonsbundne i sitt kvinne- og kjærlighetssyn som deres fedre. Oppgjøret med den forlorne kvinne- og kjærlighetsdyrkingen, hvis røtter føres tilbake til renessansen, er enda skarpere i trekantdramaet Opbrudd (1936), Krogs dramatiske hovedverk, om en kvinne som på samme dag bryter opp både fra sin mann og sin elsker etter å ha avslørt at deres påståtte kjærlighet bare er et skalkeskjul for egosentrisme og nærhetsangst. Linjen tilbake til Et dukkehjem er klar, men Krog setter kjærlighetstematikken i sammenheng med den individualismens krise som han mente det borgerlige samfunn nå befant seg i. Både Underveis og Opbrudd fikk ny aktualitet under det nye kvinneopprøret i 1970-årene. Alle Krogs skuespill er oppført på en rekke norske scener; flere er også oppført i utlandet, bl.a. i Sverige, Danmark, Finland, England og Ungarn. Sammen med Rolf Hiorth-Schøyen skrev Krog farsen Mine damer og herrer (oppført 1919), sammen med Olaf Bull Kjærlighetens farce (oppført s.å.), og i samarbeid med Sigurd Hoel Don Juan (1930, oppført på Det Nye Teater). Senere gav han ut to énaktere, Kom inn (oppført Radioteatret 1972) og Levende og døde (oppført på Det Norske Teatret 1945). 1948 kom hans Samlede skuespill i tre bind, og 1953 hans siste skuespill, Tankeleken. Verker: SKUESPILL: Det store Vi, 1917 Kjærlighetens farce (sm.m. O. Bull), 1919 Jarlshus, 1923 På solsiden, 1927 Blåpapiret, 1928 Konkylien, 1929 Don Juan (sm.m. S. Hoel), 1930 Underveis, 1931 Treklang. Små komedier om erotikk, 1933 Opbrudd, 1936 Kom inn!, 1945 Levende og døde, 1945 samleutg. Skuespill I–III, 3 bd., 1948 Tankeleken, 1953 ESSAYS OG ARTIKLER: Meninger om bøker og forfattere, 1929 Meninger om mange ting, 1933 6. kolonne –? Om den norske storindustriens bidrag til Nazi-Tysklands krigføring, 1946 (rev. og utvidet utg. 1969) Meninger. Litteratur, kristendom, politikk, 1947 Rent ut sagt, 1954 Sant å si, utvalgte artikler, 1956 Pasquino, 1963 Meninger om religion og politikk, utg. ved H. Heiberg, (posthumt) 1971 Meninger om bøker og forfattere, utg. ved H. Heiberg, 1971. Kilder: HEH, flere utg. Stud. 1907, 1932, 1957. E. Skavlan: biografi i NBL1, bd. 8, 1938. E. Ofstad: Tre kvinneskikkelser i moderne norsk litteratur, 1946. H. Groth: Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur, 1947. S. Hoel og R. Thesen (red.): Festskrift til Helge Krog på sekstiårsdagen, 1949. H. Heiberg: Peilinger, 1950. E. Vendelfeldt: Helge Krogs dramatik, i Ord och bild 1950. S. Hoel: Tanker om norsk diktning, 1955. F. Havrevold: Helge Krog, 1959. L. Longum: To kjærlighetsromantikere. En studie i Gunnar Heibergs og Helge Krogs erotiske dramatikk, 1960. E. Sørensen: Underveis, i Horisont 1963. E. Krog: Lek med minner, 1966. J. Lunde: Helge Krogs dramatikk, i Edda 1973. J. Øverland: Kvinnelige kjønnsroller og dramatisk konflikt i Henrik Ibsens realistiske skuespill og Helge Krogs dramaer, i Edda 1974. L. Longum: Helge Krog. Kulturradikalismen som tenkemåte, i Nytt norsk tidsskrift 1986. | Krog, Helge (I11567)
|
| 9525 | Helgerud. | Bø, Harald (I1098)
|
| 9526 | Helle Margrethe og Nils var søskenbarn. De fikk 6 barn sammen. | Family: Nils Ottosen Arentz / Helle Margrethe Brun, "Arentz" (F5019)
|
| 9527 | Heller ikke i Innvik klarte Meistar-Jo å leve et kristent, rolig og sederlig liv. Han ble flere ganger stevnet for retten for konemishanling og utroskap. Den 11.september 1613 stevnet tjenestejenta Ragnhild Torsteinsdotter presten inn for domskapitlet i Bergen for usømmelig omgang, men oppnådde selv å bli stemplet som både tjuv og hore. To år senere mottok Herr Jon en kraftig advarsel fra slottsherren og bispen. Til sist leverte prestekona og kirkelyden inn et nytt klagemål på presten til futen i Nordfjord, Jakob Andersson Foss. Herr Jon ble stevnet for hele 3 forbrytelser: 1. Ulovlig handel og æreskjending av futen, hvilket han fikk en stor bot for. 2. Forsømmelser i embetet, som han ble frikjent for. 3. Voldsbruk og troskapsbrudd mot sin hustru. Dr.Peder Alvson førte saken for kona og menigheten og lyktes i å få Herr Jon fradømt sitt embete, og kona fikk rett til å ta ut skilsmisse. Presten påkjærte avgjørelsen til Christian 4, og lensherre Knut Urne ved Bergenhus fikk i oppdrag å etterforske saken. Undersøkelsen førte til en enda mer alvorlig anklage mot presten, og den endelige dom lød på halshugging. | Mogenson Schancke, Jon (I3129)
|
| 9528 | Helles far var sokneprest til Melhus Anders Mogensen. | Andersdatter, Helle "Darre" / "Falch" (I1844)
|
| 9529 | Hellingshusen | Hoffmann, Friedrich (I8200)
|
| 9530 | Helmstedt, Niedersachsen eller Soltquelle (Salzwedel), Altmark. | Götz, Elisabeth "Arnisæus" (I2005)
|
| 9531 | Helt til faren Karl den store nærmet seg 70-årsalderen fikk han beholde sin jernhelse usvekket. Men de siste 4 årene han levde, var den svære, kraftige mannen ofte plaget av feber, og en halting på den ene foten tydet på gikt. Sorgen over å miste 3 av barna, som døde i sin kraftigste alder i løpet av årene 810 og 811, bidro også til å undergrave hans motstandskraft. I 810 døde de 2 eldste og uten sammenligning mest lovende av sønnene. Tyngst var nok tapet av den førstefødte, yndlingssønnen Pipin, som Karl hadde satt alt sitt håp til. Aldri hadde man sett den gamle keiseren så beveget som etter dette dødsfallet. Kilder: Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 322. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 249. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 61, 99. | av Italia, Pipin (Pepin) "Pipin 1" (I4864)
|
| 9532 | Helvig er nevnt mellom 1597 og 1615. Det er Helvigs patronym som har gjort at man forestiller seg at hun kan ha vært datter av Adrian Rottgertssøn. | Adriansdatter, Helvig (I6007)
|
| 9533 | Hemstad østre (Gnr.129, bnr.1) Tre store flintflekker og stykke av en fjerde, fra stenalderen. Helmastadir er nevnt i 1414, da Arne Gulbrandsen på Hemstad solgte til sin bror Sjaunde en halv markebol og 15 penningebol jord i s.Harstad i Stange Sjaunde eide Frang og Arne har antagelig bodd på Hemstad. Disse var sønner av Gulbrand Sjaundesen, som er nevnt 1389 (se Frang). De samme navn har vi på Hemstad i 1600-tallet. Arne er oppsitter på Hemstad v. 1612-1624, Gulbrand på ø.Hemstad 1640, Gunbjørn 1612-1644 og Sjøne Gunbjørnsen 1647-1675, og dennes sønn, Gunbjørn Sjønesen (f.o.1660), er eier av Harstad. Gården var fullgård og krongods. Ved matrikuleringen 1669 er skylden 2 1/2 skpd. tg., oppsitter Sjøne. Johan Dirichsen har kjøpt gården av Kongen. Det heter da: Engen temmelig god, sameierskog med sine grender, og en liden hage. Hemstad sæter på Morskogen. Hommelhage. Ved tinget 8.april 1673 stevnes Kjell Rotli av Sjønne Hemstad til fravikelse av Rotli, men Kjell frifinnes. 1678-1679 betaler Sjøne i tiende: 1 1/2 kvarter rug, 2 1/2 t. bygg, 1 1/2 t. havre. Frang (Gnr.130, bnr. 1, 2, 7) Gudbrand Sjaundesen er nevnt 1384, bodde antagelig på Hemstad. Hans sønn, Sjaunde Gulbrandsen, eide Frang den 8.oktober 1412, da det foregikk en grenseoppgang mellom Frangsmarken og Husebyteigen. Sjaunde hadde en bror, Arne Gulbrandsen, som i 1414 solgte til sin bror Sjaunde ½ markabol og 15 penningebol jord i søndre Harstad i Stange. Kilde: http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka | Sjondesen Hemstad, Gulbrand (I12721)
|
| 9534 | Hendis Fader war Dend Erlige fromme, Dog nu Sal: Mand Michel Adrianssøn, fordum Borger udj Bergen, Barnfød udj Trundhiem, Huis fader war Adri(an) Rochertssøn, som war Borgemester udj Trun(dhiem). | Michelsdatter Falkener, Margrete (I6005)
|
| 9535 | Hennes alder var 50 år ved hennes død. | Olsdatter Berg, Siri (I1692)
|
| 9536 | Hennes bestevenninne Inger-Ann Schjønning Larsen ble konfirmert samtidig. Hilsen til konfirmanten per telegram: Fra Oslo: Tillykke med dagen. Knut (Lorentzen). Konfirmant og foreldre gratuleres hjerteligst. Olga og Arthur Høglund. Hjertelig tillykke med dagen. Hilsen Gaarders. Gratulerer. Tillykke med dagen. Thordis og Gustav Brauk. De hjerteligste gratulasjoner og beste ønsker for dagen og fremtiden. Hilsen Solveig og Kåre Gundersen. Gratulerer med dagen. L. Christensen. Konfirmanten gratuleres. Turid Holmen. Konfirmant og foreldre gratuleres på høitidsdagen. Hilsen Hilma Hagle. Til lykke med dagen. Hilsen Cleo Løvik. Tillykke med dagen og framtida. Thore og Tove. Gratulerer med konfirmasjonen. Signe Skullerud. Tillykke med dagen og fremtiden. Familien Larsen. Tillykke med dagen og fremtiden. Familien Løken. Fra Trondheim: Tillyke med dagen. Magnhild og Ivar (Andersen). Tillykke med dagen. Hilsen Arvid, Ellen og Otto (Olsen). Gratulerer hjerteligst. Aasta og Olaf (Fossum). Fra Selsbakk: Hjertelig til lykke med dagen. Familien (Sverre) Lorentzen. Gratulerer hjerteligst med konfirmsjonsdagen. Alfrida (Häss). Fra Heimdal: Tillykke med dagen og framtia. Familien Finn Eide. Fra Marnardal: Eva liten, Eva stor, Eva barnet til far og mor. Eva voksen, Eva moden, Eva varmer ved hjerteroten. Hilsen Tante Aasta, onkel Atle, Halvard (Aune). Gratulerer med dagen. Familien Jørgensen. Fra Årdalstangen: Tillukke med dagen. Helsing familien Jørgensen. Hilsen til konfirmanten på kort: De beste ønsker for dagen og fremtiden. Hilsen Inger-Ann, Aagot og Arne (Schønning-Larssen). Med de beste ønsker for dagen og fremtiden. Klarissa og Waldemar Schønning-Larssen. Hjertelig lykkeønsking. Ada og Kjell Bergersen, Halfrid Kristoffersen. De beste ønsker for konfirmasjonsdagen og fremtiden. Valens, Eilert Sundts gate 13. Med de beste ønsker for dagen Ruth Eva. Hilsen Bjørg og Grethe. Hjertelig tillykke med konfirmasjonsdagen 13/5-1956. Familien Nossum. Hjertelig gratulasjon og alle gode ønsker fra Ann og Hans. Tillykke med dagen. Hilsen Signe og Otto (Røsæg). Tillykke med dagen. Tante Kirsten (Eide), Klaus (Haugnæss). De beste ønsker for konfirmanten. Ellen Christensen. Gratulerer med dagen. Fra Liv og Paul (Bones), Gerd og Atle (Aune), Ole og Gunvor (Aune), alle barna. Hjertelig tillykke med dagen. Aagot (Lorentzen) og Rigmor (Hegle). Hjertelig tillykke med din konfirmasjonsdag. Hilsen Ingeleiv og John (Olsen). Hjertelig tillykke med konfirmationen. Jørgen og Ellinor (Dehn). Tillykke med dagen 13.5.1956. Åsta og Olav Fossum, Einar Eide Fossum, Arne (Fossum), Selsbakk. Hjertelig gratulasjon. Lida og Gunnar Christensen, Dalsveien 13, Smestad. Gratulere med konfirmasjonsdagen. Åsta Scherven. Vi ønsker deg hell og lykke for dagen og fremtiden. Hjertelig hilsen familien Frantssen. De beste ønsker for dagen og fremtiden. Jørgine og Roald Kvam, Sorgenfrigata 29. De beste ønsker for konfirmasjonsdagen og fremtiden. Familien Finsand, Schønings gate 9. Motta de hjerteligste gratulasjoner i anledning dagen. Astri Nåstad. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 9537 | Hennes far er nevnt som skomaker og inderst. | Jacobsdatter Schjefte, Ragna Antonie (I13983)
|
| 9538 | Hennes plass i søskenrekken er usikker. I likprekenen anføres hun foran sine søsken. I optegnelsene sies det uttrykkelig at hun var eldste datter. Her sies det også at hun var opnævnet efter bispinde Jesper Brochmand og derfor i spæde år kom her til Danmark for at være i denne hendes Fasters Huus. I 1660-årene har hennes mann, daværende kapellan i Kirkehelsinge Thomas Kingo skrevet et kjærlighetsdikt - Chrysillis du mit Verdens Guld — det er på seksten 20 linjers vers og fyller 15 sider i Kingos - Samlede Skrifter - utg. 1945. Av dette, som tydelig er skrevet til hans hustru, kan man om henne lese: Hun er en hyrdes (o: en prests) datter (v. 2), hun har fulgt sin far rundt i bjergsognet (— kan passe på den trange Sundalen —), hun har minner fra fiskernes handel med fangsten som blir kjøpt av handelsmenn (v. 3) — hvilket passer på Sundalsøra. — Hun har også gode minner om en kjærlig mor, og det sies i vers 7 at hun straks i ugdoms vår (o: ung, men ikke i spede år) reiste fra sitt hjem over havet. Det er i diktet så mange detaljer, også om jakt og annet, at det er stor sannsynlighet for at Kingo her vesentlig må ha bygget på det hans kone har fortalt fra selvsyn i sine første ungdoms år i Sundal. Det tør derfor settes et stort spørsmålstegn ved optegnelsene spæde år. | Lambertsdatter Balchenborg, Sille (Chrysillis) "Worm" / "Kingo" (I8250)
|
| 9539 | Hennes slektning rektor Alexander Brinchmann nevner Gina Krog og hennes foredrag i Molde i 2 av sine brev til sine barn. 5.mars: ...Gina Krog siges idag at skulle passere sydover fra Xsund til Ålesund, for der at holde - foredrag - og så på søndag at returnere hid; uheldigvis har jeg ikke nogen sterk sympathi for denne min kusinedatters virksomhed... 12.mars: ...En annen slags begivenhed i ugen dannede Gina Krogs foredrag her søndag på rådhuset ”Om stemmeret for kvinder”. Også jeg var – nærmest på grund af slegtskabet – blandt de talrige tilhørere og –inder, der samtlige fandt hendes fremtræden og personlighed tiltalende, medens der naturligvis var en stor meningsforskjel m.h.t. argumenternes logik. I går var hun på visit hos mig (vin & appelsin); hun så da meget ældre ud end på katheteret... Unggutten Olaf Brinchmann-Hansen (også slekt - sønn til Alex' datter Ragnhild) skrev i brev 12.mars 1889: ...Igår var frøken Gina Krogh her til aftens og iforgårs holdt hun foredrag på Rådstusalen om stemmeret for kvinder... | Krog, Jørgine Anna Sverdrup (I11564)
|
| 9540 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I19403)
|
| 9541 | Henning. | Bruheim, Nanna Kathrine "Hermann" (I13987)
|
| 9542 | Henning. | Hermann, Johannes (I13988)
|
| 9543 | Henrettet ved halshugging. I sagnene som fortelles om Herr Jon rettes anklagene i stedet mot hustruen, og henrettelsen forklares med at det var hun som hadde forrådt sin mann og løyet på ham. Av bygdehistorikeren Peder Fylling fikk Henrik Ibsen høre sagnet om Meistar-Jo da han i 1862 samlet folkeminner på Sunnmøre. Som kriteriumsmotiv tjener stedsnavnet Mordskogen, som er en bjørkeskog like nedenfor prestegården, hvor Jon i følge sagnet påstås å ha blitt henrettet. Folketradisjonen hevder således at presten var uskyldig dømt og ble halshugd på stedet, og at prestekona selv var den som beordret eksekusjonen i det samme hun så båten stevne inn fjorden med benådning fra kongen i København. Historien om benådning må være diktet opp for å styrke holdningsaspektet ved sagnet. Jon ble anklaget for: 1: Ulovlig handel og ærekrenkelser av futen Jacob Andersen (Foss) som selv ble avrettet 1623. 2: Vanstyre og forsømmelser i embetet. 3: Ekteskapsbrudd og vold mot sin hustru. På det første punktet ble han dømt til 1.000 Riksdaler i bøter, på det andre punktet ble han frikjent. Det ble verre med det tredje punktet der 2 kvinner i bygden anga ham. Dødsdommen over Magister Jon Mogenssøn Skanke ble fullbyrdet på Nordnes ved Bergen i 1618-1619. | Mogenson Schancke, Jon (I3129)
|
| 9544 | Henrich Jürgens var registrert som leverandør til det Danske Kongehus i 1600, dvs han leverte klær til kong Christian 4. På sønnen Johannes Irgens gravsten sto det at hans far var kjøpmann. Henrich var også - vestiarius - (garderobeforvalter) ved den danske kong Christian 4.'s hoff. | Jürgens, Henrich (I2017)
|
| 9545 | Henrich Slanbusch Coucheron gl 17 aar. | Coucheron, Henrich Schlanbusch (I2892)
|
| 9546 | Henrich var sønn av Johannes Hesling og hustru Helene Hansdatter. | Johannesen Hesling, Henrich (I11894)
|
| 9547 | Henriette var trolig faster til Friedericha Lovisa Lilliensciold, som overtok etter henne som priorinne. Henriette var priorinne iallefall i året 1782. Det Harboiske Frue-Kloster, beliggende i Stormgaden, er en mild Stiftelse for Enker af adelig Stand, hvis Mænd have tient Kongen og Fædrenelandet, men ikke efterladt dem det, hvoraf de kunde leve utrængende til anden Hielp. Dette Kloster bærer Navn af sin Stifterinde, afgangne Geheimeraad Jens Harboes Enkefrue, Geheimeraadinde Christiana Harboe, fød Baronesse Fiuren, som gav ved et Testamente sin her paa selvsamme Sted beliggende og iboende Gaard til et Enke-Frue-Kloster, saa og alle sine anseelige Midler med alt sit Efterladenskab, tillige med sit Baronie Støfringgaard i Jylland, at deles i lige Dele for at oprettes af disse Hendes Midler baade dette Enke-Frue- Kloster i Kiøbenhavn, saa og Jomfrue-Klosteret Støfringgaard i Jylland. Dette Harboiske Frue-Kloster blev indrettet Aar 1741. Men da Bygningen var for liden til sin Bestemmelse, blev Aaret 1758 opført en anden nye til alle Sider grundmured Bygning, som var parallel med den gamle, men begge Bygninger bleve sammenføiede ved en lavere Forbygning, saa at begge Cops de Logis forestille et Par store Pavillons. Hver af disse to Hoved Fløie eller Pavillons ere tre Etager høi og sex Fag bred. Udi hver Pavillon ere Logementer til sex Fruer og deres Piger, saa og sex Kiøkkener i en Linie. I hver Etage ere fire Værelser til to Fruer og det femte til deres Piger. Hver Frue har et Kiøkken, et Spisekammer paa tre Fag alt i en Linie. Derforuden har hver Frue sine Kieldere i samme Bygning. Imellem disse to Pavillons er Mellem-Bygningen, som er to Etager høi og sex Fag bred med en Altan over, ziret med Sandsteens Lendeverk og Stifterindens Vaaben ud til Gaden. I den anden Etage af Mellem-Bygningen er Priorindens Værelser og den Sal, hvor Prædiken og Bøn holdes. Saa og Directeurens Værelse, hvori giemmes Klosterets Obligationer, Brevskaber og Protocoller. Under denne Bygning ere Kieldere til Priorindens og Directeurens Brug. Neden under er et Kiøkken og Pigekammer for Priorinden, saa og en Stue til Portneren. Samme Portner nyder aarlig Løn 60 Rdlr. og 10 Rdlr. til Ildebrand. Ved Stiftelsen er et Vaskerhuus og to Material-Huse. Ligeledes ogsaa en smuk liden Hauge, som kom i Stand Aar 1760. Paa Bygningen ere tre Porte, nemlig en Port ved hver Ende, hver paa to Fag, og en Hoved Port i Mellem-Bygningen som er Hoved-Indkiørselen. Dette Frue-Kloster er en Stiftelse for en Priorinde og 12 Enke-Fruer, hvis Mænd have været af de fem første Classer i Rangen. Priorinden nyder foruden fri Logemente aarlig i Pension 260 Rdlr. og hver af de 12 Fruer foruden fri Logemente nyder aarlig 160 Rdlr. I dette Kloster prædiker hver Sønog Helligdag en Student, som derfor nyder aarlig 60 Rdlr. Løn og med Tiden mere, saa og Offer af Conventualinderne. Der findes tvende Skilderier, som er Salig Geheimeraad Iver Harboes og Frue Christina Fiurens, §. 18. Grev. Holstein Lethr. Hotel. §. 19. Kalleboe-Kanal. 89 med nogle af deres Familiers Skilderier, hvorom dog ingen Oplysning haves formedelst deres Ælde og Ukiendelighed. Frue Geheimeraadinde Harboes Fundats paa Enke-Frue Klosteret er dateret den 23 Nov. Aar 1735, og er at læse i H. de Hofnmnns Samling af Fundatser og Gave-Breve, Tom. 10. pag. 5. Aftegningen paa dette Harboiske Frue-Kloster findes i Pontoppid. Atlas Dan. Tom. II. | Lillienskiold, Henriette Antonette "Coucheron" (I2860)
|
| 9548 | Henrik 1 Vilhjalmsson (født ca. 1068, død 1. desember 1135), var den femte sønnen til Vilhelm Erobreren og det første barnet som ble født i England etter den normanniske erobringen i 1066. Han etterfulgte sin eldre bror Vilhelm 2 Rufus) som konge av England i 1100. Engelsk konge 1100-1135 . Utstedte Charta Libertatum 1101 som er grunnlaget for den engelske forfatning. Han beseiret sin eldste bror hertug Robert Curthose og erobret Normandie i 1106. Henrik ble på 1300-tallet kalt for Beauclerc grunnet sine interesser i boklig kunnskap. Henrik ble født mellom mai 1068 og mai 1069, sannsynligvis i Selby, Yorkshire i nordøstlige England. Hans mor, dronning Matilda av Flandern, var en etterkommer av Alfred den store, men ikke direkte gjennom den vestsaksiske kongelige linje. Dronning Matilda navnga prins Henrik etter hennes onkel Henrik I av Frankrike. Som den fjerde og yngste sønnen i familien var hans framtidsutsikter å bli biskop og ble derfor gitt en mer omfattende skolegang enn hva som var normalt for en ung adelsmann. Kronikøren William av Malmesbury hevdet at Henrik en gang bemerket at en konge som ikke var lesekyndig var en kronet esel. Han var bestemt den første normanniske konge som snakket engelsk flytende. William av Malmesbury har gitt følgende samtidsbeskrivelse: Han var av middels statur, hans hår var sort, men skrinn nær forhodet; hans øyne var mildt og klart, hans brystkasse kraftig, hans kropp muskuløs. Han var spøkefull i høvelige tider, hverken mangfoldighet i forretninger som fikk ham til å være mindre behagelig når han var blant folk. Ikke utstrakt for personlig bekjempende, han bekreftet et utsagn fra Scipio Africanus, - Min mor fødte som general, ikke som soldat - derfor var han ikke mindre i visdom enn til noen annen konge i moderne tid; stridende ved beslutninger heller enn ved sverd. Om han kunne erobret han uten blodsutgytelse; om det ikke var til å unngå, med så lite som mulig. I 1086 ble Henrik gjort til ridder av sin far i Westminster, men før den tid er lite kjent om hans liv. Han skal ha vært en favoritt hos sin mor og hun testamenterte flere eiendommer til ham som han dog ikke fikk benytte i sin fars levetid. Uten å arve noe landområdet utnyttet Henrik broren Roberts pengevanskeligheter og for en mindre sum fikk han kjøpt distriktet Cotentin i Normandie. Han forhandlet med sin andre bror, Vilhelm Rufus, om å få råde over arven etter sin mor, men det vekket kun hertugens mistenksomhet og som kastet ham i fengsel. I 1090 kunne Henrik vise sin lojalitet ved på vegne av Robert å slå ned et opprør i Rouen (som broren Vilhelm Rufus hadde oppmuntret). Begge de eldre brødrene ble forsont året etter og sammen fikk de Henrik jagd fra Cotentin. Henrik ble tvunget til å svelge denne fornærmelsen og levde i nær to år i den franske delen av Vexin i relativ fattigdom. Han aksepterte deretter fra borgerne i Domfront et tilbud om å forsvare dem mot den anglo-normanniske Robert av Bellême, 3. jarl av Shrewsbury. Det førte til at han igjen kom til en enighet med Vilhelm Rufus, og gikk da med i brorens krig mot den eldste broren Robert. Henrik forsøkte å spille sine brødre opp mot hverandre, men til slutt, vaktsomme over Henriks manøvreringer, gikk Vilhelm Rufus og Robert sammen og undertegnet en avtale som var ment å forhindre at prins Henrik fikk tilgang til deres riker ved at de gjensidig forpliktet seg til at om enten kong Vilhelm eller hertug Robert døde uten en arving, skulle deres to herredømmer fra deres far igjen bli forent av den overlevende som den andre. I 1096 dro hertug Robert for å delta i det første korstoget. På den tiden var han ekstremt pengelens og han pantsatte sitt hertugdømme Normandie til sin bror Vilhelm for en sum av 10 000 mark. Henrik var da i Vilhelms tjeneste, og han deltok i det kongelige jaktselskapet på den dagen da Vilhelm døde, den 2. august 1100. Hadde Robert vært i Normandie kunne han ha krevd den engelske tronen etter sin bror, men Robert kom først tilbake til sitt hertugdømme en måned etter Henriks kroning. Henriks regime er bemerkelsesverdig for dens politiske opportunisme. Hans plass i rekkefølgen til tronen ble bekreftet mens han bror Robert var unna av vegen på det første korstoget og begynnelsen av hans kongedømme var opptatt med krigføring mot broren for kontroll over både England og Normandie etter deres atskillelse etter farens død i 1087. Da han ble kronet konge signerte han et historisk frihetsbrev som underla kongen loven. Dette frihetsbrevet bebudet Magna Carta. Her lovte Henrik å sikre kirken og adels rettigheter og stille kongen inn under loven. Han fengslet den mislikte Ranulf Flambard, Vilhelm Rufus’ sjefsminister og fikk således populær støtte blant det engelske folk. Henriks kongedømme var fylt med lovmessige og finansielle reformer og han var en dyktig administrator. Han etablerte et system av reisende dommere og et profesjonelt statsbyråkrati, med blant annet en finansminister, exchequer, for å håndtere kronens finansier. På mange måter var Henriks styre den spede begynnelsen på den moderne statsmakten England. Ulikhetene og motsetningene mellom den engelske og normanniske befolkningene begynte å jevne seg ut i løpet av hans regime. Selv giftet Henrik seg med en datter av det gamle engelske kongehuset, noe som var en stor symbolhandling. Henrik kranglet med Anselm, erkebiskop av Canterbury, som hevdet at kongen ikke hadde rett til å utnevnte biskoper, og for en tid gikk Anselm i landflyktighet, men til slutt måtte Henrik bøye av og inngikk fred med kirken. Henrik tilbakekalte også erkebiskop Anselm fra hans landflyktighet og Anselm ga prekener til kongens ære. Til tross for den nye alliansen mellom kirken og kronen kunne ikke Anselm komme tilbake uten bestemte betingelser. Anselm måtte motta fra Henrik, i egen person, innsettingen til hans tidligere posisjon som erkebiskop, noe som var i konflikt med pavens beordring. Henrik nektet å frafalle de privilegier som hans forgjengere hadde sittet med, at kongen hadde retten til å utnevne biskoper. I drakampen mellom Anselm og Henrik førte til at det politiske spørsmålet skulle legges fram for paven. To ambassadører ble sent til Roma og pave Paschalis II med spørsmålet om berettigelsen av Henriks innsettingsrett. Paven dømte til fordel for sin erkebiskop, men Henrik holdt likevel fast på sin rett, og i 1103 dro Anselm selv og utsendinger fra kongen til Roma. Paven bestemte igjen til fordel for kirken, og truet med bannlysing for alle de som forhindret den. Uten mulighet til å dra tilbake til England dro Anselm til Lyon for å vente på pavens neste handling. I 1105 bannlyste paven den engelske kongen. Henrik ble nå tvunget til å reagere, fikk arrangert et møte med pave Paschalis 2 og en forsoning ble etablert. I 1106 fikk Anselm tillatelse til å komme tilbake til England og med pavens autoritet for å fjerne bannlysningen. Først i 1107 ble den lange krangelen om innsettingsrett endelig løst med et kompromiss i et konkordat i London hvor Henrik hevdet hans rett til å innsette hans biskoper og abbeder, men uten at disse fulgte sedvanen å gi hyllest for temporalities (landområdene knyttet til bispedømmene), og de gjenstående årene av Anselms liv var da knyttet til hans arbeid ved sitt erkebispesete til han døde i 1109. Den 11. november 1100 giftet Henrik seg med Edith, datter av kong Malcolm 3 av Skottland. Ettersom Edith også var niese av Edgar Ætheling og oldebarn av Edvard Bekjennerens halvbror på farsiden, Edmund 2 av England, var ekteskapet en forening av den normanniske slektslinjen med den gammelengelske kongeslekten. Ekteskapet var ikke noe som gledet de normanniske baronene og som en konsesjon av deres følsomhet endret Edith navn til Matilda da hun ble dronning. Den andre siden av den samme saken var at Henrik ble langt mer akseptabel for den angelsaksiske befolkningen. Edith vise seg som en god og meget respektert dronning. Hun fulgte sin mors eksempel, den hellige Margaret av Skottland, og henga seg til gode gjerninger, og skal etter sigende ha vasket beina til de fattige. Selv om Henrik var notorisk utro til sin dronning, var deres ekteskap tilsynelatende lykkelig. Dronning Matilda (Edith) døde den 1.mai 1119 ved palasset i Westminster. Hun ble gravlagt i Westminster Abbey. Henrik fikk 2 barn med sin dronning: - Maud av England (Matilda) (ca.februar 1102 – 10.september 1167). Hun ble først gift med Henrik 5 av Det tysk-romerske rike, og andre gang med Geoffrey 5, greve av Anjou, og fikk en arving i andre ekteskap. - William Adelin, (5.august 1103 – 25.november 1120). Han giftet seg med Matilda (død 1154), datter av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou. William døde i skipsulykken med Det hvite skip. Ranulf Flambard, som satt fengslet i Tower of London, gjorde en dristig flykt, kom seg over Den engelske kanal og slo seg sammen med hertug Robert Curthose i Normandie i 1101. Robert, ved å være den eldre bror, betraktet England som hans farsarv og det brøt ut krig over spørsmålet. I 1101 forsøkte Robert Curthose å erobre den engelske kronen fra kong Henrik, egget av Ranulf Flambard og andre anglo-normanniske baroner. I juli samme år gjorde Robert invasjon ved Portsmouth. Robert av Bellême og andre normanniske baroner gikk over til Roberts side, men Vilhelm Rufus’ tidligere hoff ledet av Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester, sammen med kirken, støttet den innsatte kong Henrik. Beaumont og broren hadde vært tilstede ved New Forest da Vilhelm Rufus døde under mystiske omstendigheter, men sverget straks troskap til Henrik som belønnet ham med jarledømmet Leicester. Samtidig mistet han sine eiendommer i Normandie ved at disse ble konfiskert av Guillaume av Evreaux og Raoul de Tosny med makt under påskuddet at Beaumont hadde voldt dem skade gjennom sine råd til kongen. Mot denne makten verget Robert Curthose og hans å møte disse i åpen kamp. Han manglet også populær støtte i England. Isteden ble det forhandlet en fredsavtale, den såkalte Alton-traktaten, hvor de to brødrene signert på at Robert anerkjente Henrik som konge av England i bytte for en årlig utbetaling på 2 000 mark og andre innrømmelser som at den engelske tronen overga sine normanniske landområder. Avtalen avsluttet den den truende krisen midlertidig. Robert og hans hær trakk seg tilbake til Normandie uten at et sverdslag var blitt utvekslet. For Henrik var avtalen åpenbart kun ment for å skaffe seg et pusterom. I 1105, for å få sluttet på utbetalingene til broren, ledet Henrik en invasjonsstyrke over den engelske kanal. Det var første gangen i historien at England invaderte det som siden skulle bli arvefienden Frankrike. Han erobret først Bayeux og Caen, men ble deretter personlig tvunget til avbryte felttoget grunnet de pressede politiske problemene med erkebiskop Anselm og innsettingsretten (se overfor). Med disse løst var han igjen tilbake i Normandie i løpet av sommeren 1106. Etter hurtig å ha erobret det befestete klosteret i Saint-Pierre-sur-Dives i nærheten av Falaise vendte Henrik og hæren sørover og beleiret festningen Tinchebray på en høyde overfor byen av samme navn. Tinchebray lå på grensen av fylket Mortain i sørvestlige Normandie, og ble holdt av en av de få betydningsfulle grevene som fortsatt var lojale til hertug Robert. Hertug Robert kom med sine styrker for å bryte Henriks beleiring, og etter noen fånyttige forhandlinger var kamp uunngåelig. Om morgenen den 28. september 1106, nøyaktig 40 år etter at Vilhelm Erobreren invaderte England, sto det avgjørende slaget mellom hans to sønner, Robert Curthose og Henry Beauclerc. Kampen var uventet og uforberedt. Henrik og hans arme kom marsjerende sørover fra Barfleur mot Domfront mens Robert marsjerte Falaise mot Mortain. De møttes ved vegkryssingen ved Tinchebray og slaget strakte seg ut over flere kilometer. Stedet hvor det meste av slaget foregikk er ved landsbyens idrettsplass i dag. Den viktigste delen av kampen i seg selv varte kun en time, og da Henrik lot en skjult reserveavdeling angripe fikk han overtaket. Robert forsøkte å ta til flukten, men ble tatt til fange ved et sted 3 km nord for Tinchebray. En bondegård ved navn - Prise - står i dag på samme sted ved motervegen D22 og en gravstein dekorert med tre riddere står ikke langt unna ved den samme vegen. De fleste i Roberts hær ble tatt til fange eller drept. Foruten Robert Curthose selv ble også følgende tatt til fange: Edgar Ætheling, onkel av Henriks hustru og tidligere krevd Englands trone, og William, greve av Mortain, en uforsonlig fiende av Henrik. De fleste av fangene ble løslatt, men Robert Curthose og William av Mortain tilbrakte resten av livet i fangenskap. I overmot lot Henrik brorens sønn, William Clito, bli satt i et behagelig forvaring som han senere rømte fra og siden bisto opposisjonen mot den engelske tronen. Robert Curthose ble derimot sittende innesperret resten av livet. Først ble han oppbevart i Tower of London, deretter overført til festningen Devizes Castle i den engelske byen Devizes i Wiltshire i de neste tyve årene før han ble flyttet til Cardiff Castle. Ved Cardiff gjorde han et forsøk på rømme. Mens han var ute og red gjorde han et desperat forsøk på å ri vekk, men hesten ble dratt ned i myr og han ble tatt til fange på nytt. For å forhindre nye rømningsforsøk fikk Henrik sin brors øyne brent ut. Robert døde ved Cardiff i 1134. Han var da i begynnelsen av 80-årene. Henrik tok hertugdømmet Normandie som en besittelse under kongeriket England og forente således sin fars rike. Selv etter at han hatt tatt kontroll over hertugdømmet verget han seg fra å bruke tittelen hertug. Han styrte det som konge av England. Grunnen var at hertugen av Normandie var formelt en vasall under den franske krone, og den franske kongen presset på for at han skulle gi sin hyllest som vasall. Som konge i sin egen rett var Henrik uvillig til adlyde og fikk isteden sin sønn William Adelin utnevnt, om enn i navnet, som hertug i 1115 og den franske kongen aksepterte til slutt dette i 1120. I 1131 i et forsøk på å redusere vanskelighetene i Normandie fikk han forlovet sin eldste sønn William Adelin til datteren av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou, den gang en bekymringsfull motstander. Ekteskapet ble inngått i 1119. Åtte år senere, etter Williams beklagelige død, ble en langt mer betydningsfull allianse inngått mellom Henriks datter Maud (Matilda) og Fulkos sønn Geoffrey Plantagenet, som til slutt førte til at de to rikene ble forent under av konge Huset Plantagenet. Henrik var også kjent for å være hardhendt når det var behov for det. Han lot en gang en forrædersk borger ved navn Conan Pilatus bli kastet fra tårnet i Rouen, tårnet har siden blitt kjent som - Conan's Leap - eller - Conans sprang. Ved en annen anledning som skjedde i 1119 utveksling Henriks svigersønn, Eustace de Pacy, og Ralph Harnec, constable av Ivry, gisler i form av den enes sønn og den andres døtre. Av en ukjent grunn lot Eustace den unge mannen bli blindet, og den rasende Ralph Harnec forlangte å gjøre det samme med pikene. Kong Henrik ga ham tillatelse til å gjøre dette mot de to pikene som også var hans egne barnebarn. Eustace og hans hustru Juliane ble rasende og truet med å gjøre opprør. Henrik arrangerte et møte med sin datter i Breteuil. Der forsøkte Juliane å rette en armbrøst mot sin far og myrde ham. Hun ble tatt til fange og holdt i forvaring i en festning, men unnslapp ved å hoppe ut av et vindu og ned i vollgraven. Først noen år senere ble Henrik forsont med sin svigersønn og datter. Tragedien rammet England og Henrik 1 som et sjokk da hans eneste legitime sønn William Adelin på veg tilbake fra Normandie druknet i Den engelske kanal, i tragedien med Det hvite skipet den 25.november 1120 Han var kun 17 år gammel da skipet grunnstøtte. Blant de omkomne var flere av Henriks slektninger og kremen av Englands unge adel. William hadde kommet seg ombord i livbåt, men snudde for å redde sin halvsøster, men de desperate skipbrudne kastet seg ombord i livbåten, veltet den og alle unntatt en druknet. Her døde også med William, Richard, en annen av kongens sønner, som en kvinne uten rang før hans tiltredelse hadde født ham, en tapper ungdom, og kjær for sin far for sin lydighet; Richard d'Avranches, andre jarl av Chester, og hans bror Otheur; Geoffrey Ridel; Walter av Everci; Geoffrey, erkediakon av Hereford; grevinnen av Perche, kongens datter; grevinnen av Chester; kongens niese Lucia-Mahaut of Blois; og mange andre... Intet annet skip brakte så mye sorg til England, skrev William av Malmesbury. Katastrofen var middelalderens utgave av Titanic-forliset. Henrik var overveldet av personlig sorg, men sto også overfor politiske problemer da han ikke lenger hadde en opplagt arving til det rike han møysommelig hadde fått konstruert ved hjelp av diplomatiske evner og allianser. I et håp om å skaffe seg en ny mannlig arving giftet Henrik seg den 29.januar 1121 med den unge og vakre Adeliza av Louvain, født samme år som hans avdøde sønn, datter av Godefroid 1 av Louvain, hertug av Nedre Lorraine og landgreve av Brabant, men dette ekteskapet produserte ingen arving. Sittende uten en mannlig arving tok Henrik det hittil ukjente skritt å få sine baroner til å sverge troskap til hans datter keiserinne Maud av England, enke etter keiser Henrik 5, som hans arving og etterfølger. Henrik besøkte Normandie i 1135 for besøke sine unge barnebarn, barna til Maud og Geoffrey. Han hadde store glede av sine barnebarn, men kom snart i krangel med sin datter og svigersønn, og disse stridene førte til at han ble lengre i Normandie enn han opprinnelig hadde planlagt. Henrik døde den 1. desember 1135 fra matforgiftning etter - en forspising på niøyer - noe han var spesielt glad i, ved Saint-Denis-en-Lyons (i dag Lyons-la-Forêt) i Normandie. Liket ble sydd inn i en okse for å bevare legemet ved frakten til England, og ble gravlagt i Reading Abbey, som han hadde grunnlagt 14 år tidligere. Hans testamente betinget at han skulle bli etterfulgt av sin datter, keiserinne Maud (Matilda). Selv om Henriks baroner hadde sverget troskap og lydighet til hans datter som deres dronning, var hennes kjønn og hennes ekteskap med Huset Anjou, en fiende av normannerne, et problem, og tillot Henriks nevø, Stefan av Blois, å komme til England og kreve tronen med populær støtte. Mens England hadde hatt stort fredelige tider og vekst under Henrik, blant annet ved at han tok krigen og slagene i Normandie framfor England, betydde hans død en slutt på den innenlandske stabiliteten og til en opprivende strid mellom tidligere keiserinnen Maud og Stefan. Den førte til en lang borgerkrig som karakterisert som kaoset eller anarkiet - det engelske kaos under Stefan. | Vilhelmson av England, Henry "Henry 1" (I15712)
|
| 9549 | Henrik av Burgund, portugisisk Henrique de Borgonha, var greve av grevskapet Portugal (1093-1112) i Kongeriket Leon og Castilla. Han var dermed stamfar til det eldste portugisiske kongehuset, og hans sønn Alfonso 1 av Portugal var Portugals første konge. | av Burgund, Henrik (Henrique) (I12619)
|
| 9550 | Henrik Gerners Gade 2, som beskrives som et 1.etasjes Vaaningshus med 1 sidebygning til beboelse og skurer. | Brinchmann, Harald (I486)
|