Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 9,801 to 9,850 of 16,366

#	Notes	Linked to
9801	Hugleik het Alvs sønn, som ble konge over svearne etter de 2 brødrene, for Yngves sønner var barn ennå. Kong Hugleik var ingen hærmann, han satt i ro hjemme i landet. Han var svært rik og glad i penger; i hirden hadde han ofte allslags spillemenn, folk som spilte på harpe og gige og fele; han hadde også seidmenn hos seg og alskens trollkyndige folk. Hake og Hagbart het 2 brødre, det var dugelige menn; de var sjøkonger og hadde stor hær, stundom seilte de ut sammen og stundom hver for seg. Hver av dem hadde mange kjemper med seg. Kong Hake fõr med hæren sin til Svitjod mot kong Hugleik, men kong Hugleik samlet hær imot. Da kom det 2 brødre for å hjelpe ham, Svipdag og Geigad, framifrå menn begge 2 og store kjemper, Starkad Gamle var også der med ham den gang, kong Hake var sjøl ei stor kjempe. De møttes på Fyrisvollene, der ble det et stort slag; Hugleiks folk tok snart til å falle; da gikk kjempene Svipdag og Geigad fram, men Hakes kjemper gikk 6 mot hver av dem, og de ble fanget; så gikk kong Hake inn i skjoldborgen til kong Hugleik og drepte ham der, både ham og de 2 sønnene hans. Etter dette flyktet svearne. Men Hake la landet under seg og ble konge over svearne. Han satt nå hjemme i landet i 3 år, og mens han satt i ro, drog kjempene hans fra ham i viking og fikk seg gods på den måten. Fra Ynglingesagaen: 22. Hugleik heitte son hans Alv, som tok kongedøme yvi sviane etter brørane, for di sønine hans Yngve var berre borni endaa. Kong Hugleik var ikkje hermann og sat heime i ro og fred. Han var rik, men knipin paa gods. I hirdi si hadde han mykje med allslags spelemenn, som spela paa horpe og gige (74) og fele; han hadde og med seg seidmenn og allslags trollmenn. Hake og Hagbard heitte tvo brørar, som var ovende vidspurde. Dei var sjøkongar og hadde mykje folk, og fór stundom baae tvo ihop, og stundom kvar for seg; mange kjempur var med baae tvo. Kong Hake fór med heren sin til Svitjod mot kong Hugleik, og kong Hugleik samla ein her imot; daa kom tvo brørar, Svipdag og Geigad, til aa hjelpe han, namnkjende menn og store kjempur baae tvo. Kong Hake hadde med seg 12 kjempur, og der var Starkad den gamle og med. Kong Hake var ei stor kjempe sjølv og. Dei møttest paa Fyrisvollane; der vart de eit stort slag, og snart fall mennane til kong Hugleik. Daa søkte kjempune Svipdag og Geigad fram, men kjempune hans Hake gjekk 6 mot kvar av deim og fanga deim. Daa gjekk kong Hake inn i Skjoldborgi mot kong Hugleik og drap han der og dei tvo sønine hans. Dermed flydde sviane, men kong Hake lagde lande under seg og vart konge yvi sviane. Han sat daa heime i lande i 3 vetrar, men medan han sat roleg, reiste kjempune hans fraa han og paa vikingferd og samla rikdom. Forklaringer: (74) Eit slag spel-reide med strengir.	Alvsen, Hugleik (I15191)
9802	Hugleik het Alvs sønn, som ble konge over svearne etter de 2 brødrene, for Yngves sønner var barn ennå. Kong Hugleik var ingen hærmann, han satt i ro hjemme i landet. Han var svært rik og glad i penger; i hirden hadde han ofte allslags spillemenn, folk som spilte på harpe og gige og fele; han hadde også seidmenn hos seg og alskens trollkyndige folk. Hake og Hagbart het 2 brødre, det var dugelige menn; de var sjøkonger og hadde stor hær, stundom seilte de ut sammen og stundom hver for seg. Hver av dem hadde mange kjemper med seg. Kong Hake fõr med hæren sin til Svitjod mot kong Hugleik, men kong Hugleik samlet hær imot. Da kom det 2 brødre for å hjelpe ham, Svipdag og Geigad, framifrå menn begge 2 og store kjemper, Starkad Gamle var også der med ham den gang, kong Hake var sjøl ei stor kjempe. De møttes på Fyrisvollene, der ble det et stort slag; Hugleiks folk tok snart til å falle; da gikk kjempene Svipdag og Geigad fram, men Hakes kjemper gikk 6 mot hver av dem, og de ble fanget; så gikk kong Hake inn i skjoldborgen til kong Hugleik og drepte ham der, både ham og de 2 sønnene hans. Etter dette flyktet svearne. Men Hake la landet under seg og ble konge over svearne. Han satt nå hjemme i landet i 3 år, og mens han satt i ro, drog kjempene hans fra ham i viking og fikk seg gods på den måten. Jørund og Eirik var sønnene til Yngve Alreksson, de lå ute på hærskip hele denne tida og var store hærmenn. En sommer herjet de i Danmark, da møtte de Gudlaug Håløygkonge og kom i strid med ham, og det endte med at Gudlaugs skip ble ryddet og og han sjøl fanget; de satte ham i land på Straumøynes, og der hengte de ham. Hans menn kastet haug etter ham der. De 2 brødrene Eirik og Jørund vant stor ære av dette, og de mente nå de var mye større menn enn før. De fikk høre at kong Hake i Svitjod hadde sendt fra seg kjempene sine. Da tok de vegen til Svitjod og samlet seg hær. Men da svearne fikk vite at ynglingene var kommet, drog store flokker av folk over til dem. Deretter seilte de inn Mälaren og styrte opp til Uppsala mot kong Hake, han gikk imot dem på Fyrisvollene, men hadde mye mindre folk. Der ble det et stort slag, kongen gikk fram så hardt at han felte alle dem som kom nær ham, til slutt felte han også kong Eirik og hogg ned merket for begge brødrene; da flyktet kong Jørund og hele hans hær. Kong Hake fikk så store sår at han skjønte han ikke hadde lenge igjen å leve. Da lot han laste et hærskip han hadde, med døde menn og våpen, han lot det seile ut til havet, lot styret legge i lag og seilene dra opp, han lot slå ild i tyrived og tenne bål på skipet; været stod fra land. Hake var døden nær eller død da han ble lagt på bålet; så seilte skipet brennende ut i havet. Dette ble det talt meget om i lang tid. Fra Ynglingesagaen: 22. Hugleik heitte son hans Alv, som tok kongedøme yvi sviane etter brørane, for di sønine hans Yngve var berre borni endaa. Kong Hugleik var ikkje hermann og sat heime i ro og fred. Han var rik, men knipin paa gods. I hirdi si hadde han mykje med allslags spelemenn, som spela paa horpe og gige (74) og fele; han hadde og med seg seidmenn og allslags trollmenn. Hake og Hagbard heitte tvo brørar, som var ovende vidspurde. Dei var sjøkongar og hadde mykje folk, og fór stundom baae tvo ihop, og stundom kvar for seg; mange kjempur var med baae tvo. Kong Hake fór med heren sin til Svitjod mot kong Hugleik, og kong Hugleik samla ein her imot; daa kom tvo brørar, Svipdag og Geigad, til aa hjelpe han, namnkjende menn og store kjempur baae tvo. Kong Hake hadde med seg 12 kjempur, og der var Starkad den gamle og med. Kong Hake var ei stor kjempe sjølv og. Dei møttest paa Fyrisvollane; der vart de eit stort slag, og snart fall mennane til kong Hugleik. Daa søkte kjempune Svipdag og Geigad fram, men kjempune hans Hake gjekk 6 mot kvar av deim og fanga deim. Daa gjekk kong Hake inn i Skjoldborgi mot kong Hugleik og drap han der og dei tvo sønine hans. Dermed flydde sviane, men kong Hake lagde lande under seg og vart konge yvi sviane. Han sat daa heime i lande i 3 vetrar, men medan han sat roleg, reiste kjempune hans fraa han og paa vikingferd og samla rikdom. 23. Jørund og Eirik var sønir til Yngve Alreksson; dei laag ute paa herskip heile tidi, medan dette stod paa, og var store hermenn. Ein sumar herja dei i Danmark, og daa raaka dei paa Gudlaug, konge yvi haaløygine (75), og heldt slag med han. Enden vart, at dei rudde skipe (76) hans Gudlaug, og han sjølv vart fanga. Dei hadde han i land paa Straumøy-nes (77) og hengde han der. Mennane hans kasta haug yvi han der. So segjer Øyvind Skaldespillar: Auster-herens hovdingar stolte lét Gudlaug temja den gruselege Sigars-hesten (78), daa sønine hans Yngve gjevmilde konge i galgen hengde. Med lik i fange luter paa nese trée hans Vinge (79), der viki seg kløyver. Namngjetin er haugen yvi hovding-like, med merke-steinar paa Straumøy-nese. Brørane Eirik og Jørund vart namngjetne av dette; dei tottest vera mykje meir til menn enn fyrr. Dei spurde, at kong Hake i Svitjod hadde sendt fraa seg kjempune sine; daa styrde dei til Svitjod og samla ein her. Men daa sviane spurde, at Ynglingane var komne dit, so dreiv de gruveleg mykje folk til deim. Sidan lagde dei upp i Logen og styrde til Uppsalir mot kong Hake; men han fór imot deim paa Fyrisvollane og hadde mykje mindre folk. Der var det eit stort slag; kong Hake gjekk so hardt fram, at han felte alle deim, som var næmast, og sistpaa fellte han kong Eirik og hogg ned merke til brørane. Daa flydde kong Jørund til skipe og heile heren hans. Forklaringer: (74) Eit slag spel-reide med strengir. (75) Haaløygine budde i Haalogaland (Nordland, fraa Helgeland til Malangen) i Norig. (76) Hogg ned mannskape. (77) Ukjent kor helst de er. (78) Galgen; Sigar, far henne Signy, lét hengja Hagbard, og galgen vart difor kalla hesten hans Sigar eller hesten hans Hagbard. (79) Galgen.	Yngvesen, Eirik (I8312)
9803	Humanistisk seremoni i Trondheim frikirke.	Moum, Gunvor "Aune" (I857)
9804	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2671)
9805	Hun begynte som byråsjef da Inger Louise Valle var statsråd på begynnelsen av 1970-tallet. Du skal være med å lage en familiepolitikk, sa Valle. Hva er det? spurte Karin. Det vet ikke jeg heller, men jeg er helt sikker på at vi trenger det! Vi har en offentlig politikk som gjør at det sitter 150 000 kvinner hjemme som gjerne vil ut i arbeidslivet, men som ikke får det til, svarte Valle. Så satte de seg ned og laget en helt ny politikk med lengre fødselspermisjoner, barnehager, rett til kortere arbeidstid, rett til fri når barn er syke etc. Karin var også en av pioneerene bak likestillingsloven og partnerskapsloven, og hun har utformet Stortingsmeldingen om selvbestemt abort. Den store forskjellen i kvinners liv er adgang til prevensjon og abort. Det har endret kvinners liv mer fundamentalt enn noe annet. Uten kontroll over egen fruktbarhet kunne det vi kaller kvinnefrigjøring overhodet ikke finne sted, sa Karin Stoltenberg i et intervju i 2012. I VG 18.oktober 2012, sto det mye om Karin: Tidligere barneminister Grete Berget (Ap) roser Karin Stoltenberg for pionerarbeidet med likestilling og familiepolitikk gjennom flere tiår... Karin Stoltenberg var glødende engasjert helt til det siste, sier Grete Berget. Berget var barne- og familieminister fra 1991 til 1996, og dermed sjef for det departementet der Stoltenberg var embetskvinne. Karin Stoltenberg var svært ærgjerrig i jobben, men samtidig tydelig på at hun tilhørte embetsverket og var der for å gi råd til politisk ledelse. Hun var lojal og behagelig, og ikke så lite kreativ for å få ny politikk på plass, sier Grete Berget. Den nye loven om partnerskap var noe av det siste Karin Stoltenberg arbeidet med i departementet, før hun ble pensjonist. Karin Stoltenbergs arbeid har også satt internasjonale spor etter seg. Hun ledet forhandlingene om FNs handlingsplan for likestilling, på FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995. Den planen ble så god at ingen har tatt sjansen på å reforhandle den, i frykt for at den skulle bli svekket, sier Berget til VG Nett. Bildet fra 1975: Underdirektør Karin Stoltenberg ved en presskonferanse i Norad med rapporten sin om Kvinnenes stilling i utviklingsland.	Heiberg, Karin "Stoltenberg" (I2670)
9806	Hun ble 87 1/4 år gammel.	Irgens, Gjertrud Maria "Broch" (I7082)
9807	Hun ble begravet fra Lademoen kapell kl.13.00 den 10.desember. Gravstedet ble betalt av Gusta Petersen fram til hennes død i 1971, deretter betalte Ole Nilsen, svigersønn av Sophus Lorentzen, fram til 1985. Graven ble slettet 10.mai 1995.	Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
9808	Hun ble begravet i Singsås Fest Om.. Sanchr (Omnium Sanchtærum, dvs. 1.november) det året.	Pedersdatter Kirkvold, Kari "Engan" (I4664)
9809	Hun ble begravet i St.Walburga-kirken.	av Sachsen, Gertrude (I12103)
9810	Hun ble begravet under stolene i kirchen paa den nordre side.	Jensdatter Schjelderup, Sostrate "Bergholst" (I2115)
9811	Hun ble født i Kristiania og døpt i Vor Frelsers kirke (nå Oslo domkirke) 26.juli 1816. Hennes foreldre var politibetjent Ole Johnsen og hustru Marthe Amundsdatter.	Olsdatter Johnsen, Oline "Cudrio" (I499)
9812	Hun ble gravlagt i St.Mary's Abbey i Winchester, Hampshire.	av Gaini, Ealhswyth (Ealswith) (I4762)
9813	Hun ble myrdet. Hun ble funnet død i sin leilighet i Rennes, hvor hun hadde bodd cirka 2 dager. Hun hadde blitt drept men en kniv (knivstukket ca.25 ganger), men den som gjorde det ble ikke arrestert.	Beydon, Lucie (I8551)
9814	Hun bodde hos sønnen Oskar og hans kone Klara i villa Fagerli i Hommelvik de siste årene før hun døde i desember 1925.	Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
9815	Hun dro sammen med sin mann på pilegrimsreise til Det hellige land da de begge begynte å trekke på årene. Erik Eiegod døde på Kypros, men hun selv skal ha nådd fram og døde deretter av sykdom på Oljeberget i 1103. Hun nevnes i den islandske Knytlinga saga fra 1200-tallet, men disse fortellingene om henne må regnes som upålitelige, blant annet blir hun i denne versjon gjort til en halvsøster av tyske keiser Henrik.	Thorgautsdatter, Bodil (I4417)
9816	Hun døde hos sønnen Ole i Oppemsplassen.	Gulbrandsdatter Vollhaugen, Anne Lisbeth "Berg" / "Semplass" (I14229)
9817	Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn.	Nilsdatter, Eline "Lykke" (I3424)
9818	Hun døde i Thomas Angells Hus natten mellom 20-21.mars 1806, som enke etter Mathias. Fra Gløersens Dødsfall i Norge: schive, - karen c., mad., t thm. natten 20-21/3 1806, 75 år, avertert av hans j. sommers enke.	Jacobsdatter Brun, Karen Kristine "Schive" (I8697)
9819	Hun efterl. 5 Børn , hvorav 4 mynd. og 1 umynd., men efterlater kun litt indbo, hvis værdi kun vil overstige begravelsesomkostninger. Med kun gandske lidt.	Frimann, Marie "Ryen" (I11726)
9820	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24694)
9821	Hun erholdt kongelig Bevilling under 22 Mai 1660 paa at vedblive efter Mandens Død i Forstanderskabet, og er uden tvivl død i 1664.	Mogensdatter Herdal, Margrethe "Bernhoft" / "Brunsmann" (I2190)
9822	Hun fikk sin utdannelse i SAS's salgsavdeling i reisebyrået i København. Hun var alle avdelinger igjennom, og sluttet som vakthavende på oversjøisk avdeling. Deretter begynte hun å fly som stewardesse. Hun og familien var blant annet stasjonert i Bankok i 1982 og 1986. I 1992 ble hun purser, og startet også opp med nyrekrutering av stewards og stewardesses. I rekruteringsgruppen satt hun fram til våren 1999.	Dehn, Siri Kirsten "Baltzer" (I622)
9823	Hun giftet seg først igjen med Frederick Roland, en jødisk tysker som flyttet med foreldrene sine til USA i 1935, og ble amerikansk statsborger i 1943, f.ca. april 1921, d. i Paris 10.mai 2011. Mary fikk et fjerde barn med ham. Da Mary døde var hun enke etter N.N. Hall, engelsk offiser som falt i krigen.	Jancolowicz, Mary "Martin" / "Roland" / "Hall" (I9429)
9824	Hun giftet seg med Balduin 1 av Flandern "Baldwin Jernarmen" (4561) cirka 863 på Auxerre, Yonne, Bourgogne, Frankrike. Judith hadde først vært gift med den engelske konge Ethelwulf som døde i 858, og deretter med dennes sønn fra første ekteskap, Ethelbald, død i 860. Baldiun bortførte henne i forståelse med hennes bror Ludvig "den stammende" og hennes fetter, kong Lothar 2. De dro til Roma og ba pave Nicolaus 1 om hjelp og fikk etter pavens forbønn hennes fars tilgivelse. Following her second husband king Æthelbald's death, Judith sold her properties in Wessex and returned to France. According to the Chronicle of St. Bertin, her father sent her to the Monastery at Senlis, where she would remain under his protection and royal episcopal guardianship, with all the honour due to a queen, until such time as, if she could not remain chaste, she might marry in the way the apostle said, that is suitably and legally. Around Christmas 861, Judith eloped with Baldwin, later Count of Flanders. The two were likely married at the monastery of Senlis at this time. The record of the incident in the Annals depicts Judith not as the passive victim of bride theft but as an active agent, eloping at the instigation of Baldwin and apparently with her brother Louis the Stammerer's consent. Unsurprisingly, Judith's father was furious and ordered his bishops to excommunicate the couple. They later fled to the court of Judith's cousin Lothair 2 of Lotharingia for protection, before going to Pope Nicholas 1 to plead their case. The Pope took diplomatic action and asked Judith's father to accept the union as legally binding and welcome the young couple into his circle, which ultimately he did. The couple then returned to France and were officially married at Auxerre in 863.	Family: Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 1" / Judith av Flandern (F2499)
9825	Hun hadde vært gift før med Christoffer Haagensen Løhren, 29.september 1780, og hadde datteren Anna og sønnen Rasmus (garversvend) med han. Senere gift med Peder Olsen, kjøpmann på Lilletorvet i Kristiania. Barn Carl (bundtmaker i Trondheim), Ellen (i København) og Jakob (trolig også København). Barn: 1. Christoffer, død 29.april 1814 i Kristiania. Han ble 17 år og 14 dager gammel. 2. Ingeborg Maria, født 29.oktober 1799 på Volden i Skedsmo, død 1844. Gift 16.april 1818 med Andreas Henriksen Berg fra Nes på Romerike, fullmektig på Ryen Brug, siden på Robsrud Brug (født i juli 1791, død 2.september 1842). Flere barn. 3. Joachim, født 1803, død 22.juli 1816.	Family: Hans Jochumsen Woxen, "Skedsmovolden" / Anna Mathea Rasmusdatter Wold, "Woxen"/"Skjedsmovolden" (F9786)
9826	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2671)
9827	Hun Levde i 1568. Ætten hennes var trolig fra Jemteland. Når det gjelder forfedrene til Kristoffer Trondsons kone, Karen, er lite eller ingenting dokumentert. Navna på denne tavla har riktignok stått sterkt historisk sett blant mange slekts historikere. Men usikkerheten og mangelen på dokumentasjon har de seinere årene gitt grobunn for mange nye teorier - som heller ikke er skikkelig dokumentert, f.eks: Karen kan ha vært datter av Joachim Lykke, og søster til Nils Lykke som ble henrettet av erkebiskop Olav Engel brektson i 1535 (Knut Handeland på Anbytarforum i januar 2003). Andre, f.eks. Tore Vigerust, har antydet at Karen kan ha hatt dansk opprinnelse. Hardest medfart blant de som står på tavla har nok Dorthe (Adelstein) fått. Hun blir - bl.a. av Vigerust - oppfattet som en ren fantasifigur. Man vet ikke sikkert om Kristoffers svigermor het Dorthe, men hun het slett ikke Adelstein. Når det gjel der Dorthes foreldre, er usikkerheten like stor, og det finnes i dag en rekke alternativer, men lite dokumentasjon.	Knutsdatter Skanke, Karine "Rustung" (I414)
9828	Hun sto nevnt som fadder Kone Gunhild Pedersen. Gunhilds pleiedatter Inga Pedersen var også fadder for lille Astrid Solveig.	Ellefsen, Gunhild Marie "Pedersen" (I3849)
9829	Hun søkte og fikk jobben på likningskontoret. Her var hun ikke lenge, fordi hun synes det var en ukultur der med å snoke i naboenes økonomi. Dessuten opplevde hun at flere kollegaer sov på jobben. Dette likte ikke Ruth Eva.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
9830	Hun tilhørte gainerne, en folkegruppe fra Mercia. Hennes mor var Eadburga Saxe-Mercia, og faren var Ethelred Mucil, ealdorman for gainerne.	av Gaini, Ealhswyth (Ealswith) (I4762)
9831	Hun utgav sitt første dramatiske verk, Uten ansikt, i Danmark. I 1965 utgav hun Kysset og samme år romanen Det leende vindu.	Ibsen, Irene "Bille" (I24680)
9832	Hun var 37 år gammel da hun døde.	Steenbuch, Maria Fredrica (I2348)
9833	Hun var 77 år gammel da hun døde.	Fredriksdatter Lorentzen, Anna Margaretha "Steenbuch" (I2346)
9834	Hun var antagelig født rundt 543 i Toledo, den vestgotiske hovedstaden. Hun var datter av vestgotiske kong Atanagild og dronning Ingund, og var yngst av hans 2 døtre. Hun var bare 11 år gammel da hennes far ble konge i 554 og ble oppfostret i Toledo som ariansk kristen. Hun blir også kalt Brunilda, Brunichildis, Brunechildis, Brunichild, Brunechilde, Brunichilda, Brunhild, Brunhilde, Brünnhilde, Brünhild, Brynhild eller Brynhildr.	av Austrasia, Brunhilda (Brunehaut) (I12060)
9835	Hun var datter av lensmann Christian Blom og Pernille Blom fra Laardal.	Christiansdatter Blom, Johanne Margrethe "Cudrio" (I8192)
9836	Hun var datter til sokneprest til Stod Ove Christian Broch.	Broch, Ovidia Christine "Matheson" (I15353)
9837	Hun var fengslet mange ganger for fyll osv. Sjøla er kommet hjem og hun vil ut å handle.	Johnsdatter Amdal, Serine (I6879)
9838	Hun var ugift.	Syversdatter Thomle, Margrethe (I9396)
9839	Hun var ulik sine søstre, liten, spe og kresen i mat og klær, men andletfager og kåt (vill, vilter). Tungt arbeid dugde hun ikke til, derfor fikk hun reise hjemmefra til slektninger i Trondheim straks hun var konfirmert. Det var ventet at hun skulle gå på skole i Trondheim for hun hadde lett for å lære, men brått ble hun borte. Det ble sagt at hun fulgte en gjøglertropp fra marked til marked Skandinavia rundt, som linedanser. Etter mange år dukket hun igjen opp i Molde som selskapsdame i finere hus.	Høyem, Abelone Johanna (I1454)
9840	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22422)
9841	Hunden - Vægter - som Alexander skriver om slik: Ud paa Efteraaret fik Ragnhild fra min ovenomtalte ven, der havde foreslaaet hende kaldt - Gro - o.s.v. tilsendt som Foræring en sort halvblods Newfoundlænder, der angaves at være født omtrent paa samme Tid som Ragnhild og hvis Fødselsdag derfor senere blev høitideligholdt sammen med Ragnhilds. Hunden, der lød, og endnu lyder navnet - Vægter - fortjener at nævnes i Marenjohannes Mindeblade, ikke blot som et Vidne om den Kjærlighed hvormed hun behandlede den saavelsom ethvert andet Huusdyr - hun glemte den ikke noget Maaltid med Mad; hun pleiede den, naar den var syg, hun lukkede den ind i et varmt Rum, naar det var for koldt om Vinteren -. men ogsaa for den Troskab, hvormed denne lønnede denne Kjærlighed, saavel ved at værne om Huset og Børnene, hvem den stedse har ledsaget paa deres Spadsertoure, som ved troligt at følge sin Herskerinde, naar og hvorhen hun vandrede, ogsaa paa den sidste Vandring til Graven. Jeg kan ikke nægte mig den Fornøielse at gjengive et Træk, der tydelig synes at røbe en høi Grad af Forstand hos dette Dyr og for hvis Sandhed jeg tør indestaae. Den var endnu ikke ganske fuldvoxen, da den en Dag havde omspredt paa Kjøkkengulvet en Mængde Fjær af en Støvevinge, som den havde iturevet. Da Kokkepiken kom til og saa hvad den havde gjort, skjændte hun paa den, hvorpaa den strax gav Tegn til at ville ud; hun lukkede op for den, men kun faa Minuter efter kom den tilbage, og kradsede udenfra paa Døren; neppe var denne bleven aabnet, førend Vægter stak Hovedet ind; bærende mellem Tænderne en anden Støvevinge, som den formodentlig havde hentet i Nabolaget og som den ligesom til Erstatning for den iturevne kastede ind paa Kjøkkengulvet. Da vi fikk - Vægter - havde vi allerede et Aars Tid havt en anden mindre Hund, som Marenjohanne havde stelt med næsten som med et Barn; men da vi ikke vilde føde to Hunde og Vægter blev foretrukken af Hensyn til Giveren og paa Grund af sin Størrelse, gave vi den mindre bort; Marenjohanne græd, da den førtes ud af Huset, men havde dog den Glæde at vide den i en kjærlig Pleierskes Eie.	Family: Alexander Brinchmann / Maren Johanne Hoffmann, "Brinchmann" (F38)
9842	Hungry Horse News, Columbia Falls, Montana, Thurs. Jan. 23, 1992, p.15. Alice A. Hanson, 87, Columbia Falls, died Jan. 17, 1992, at North Valley Hospital (Whitefish MT). She was born Sept. 23, 1904 in Calumet (Houghton Co.), Mich., to Mathias and Marit Skrogstad. The family moved to North Dakota in June 1905. They settled near Milton, N.D. She was married to Bernard Hanson on Feb. 26, 1931, in Milton (Cavalier Co.), N.D. They moved to Columbia Falls in 1956. She was a member of Our Savior's Lutheran Church and the Senior Citizens in Columbia Falls. She was preceded in death by her parents, her husband, three sisters and a brother. Survivors include two daughers, Marilyn Hurtt, Hoople, N.D., and Elaine Jensen, Columbia Falls; seven grandchildren; and two great-grandchildren. Services were Monday at Our Savior's Lutheran Church in Columbia Falls with burial at Woodlawn Cemetery. BERNARD HANSON's obituary of Feb. 6, 1970 of Hungry Horse News says they were married Feb. 27, 1931 at Crookston (Polk Co.), Minn. Daughter of Mathias Skrogstad (1868-1943) and Marit (Mary?) Skrogstad (1862-1936), both born in Norway and died in East Alma, Cavalier, ND.	Skrogstad, Alice Agnes "Hanson" (I3016)
9843	Husband Conrad 1 - The Pacific - King of France was born in 923 in Arles, Bouche-du-Rhones, Provence, France and died on 19 Oct 993. Son of Rudolph 2 King of Burgundy (was born in 902 in Bourgogne, France and died on 11 Aug 937) and Bertha von Swabia (Queen of Burgundy, daughter of Burchard 1, Duke of Swabia and Reginlinde, of Nellensburg). Bertha was born in 907 in Bourgogne, France and died on 11 Aug 967. Children? Conrad 2 Count of Auxerre was born in 825 in Arles, Bouche-du-Rhones, Provence, France and died in 876 in Burgundy, France. Conrad married Judith Waldrada, of Friuli, daughter of Eberhard, Count of Friuli and Gisela, Princess of The Holy Roman Empire. Judith was born about 845 in Friuli, Lombard Province, Italy. Gisele de Bourgogne was born in 955 in Bourgogne, France and died on 21 Jul 1006. Gisele married Henry - The Wrangler - Duke of Bavaria, son of Henry - The Quarrelsome - Duke of Lorraine, and Judith of Bavaria. Henry was born in 985 in Saxony, Germany and died on 7 May 1065.	Family: / Adelaide Logenahe av Bellay (F4830)
9844	Huseby ?	Knudsdatter Lejon, Birgitta (I2576)
9845	Huseby. Han ble 88 år gammel.	Nielsen Muus, Jens "fra Huseby" (I7155)
9846	Huset deres, kalt Grenda, lå i Strindveien ved Blusevollsbakken på Singsaker, bakenfor Oskar og Klara Lorentzens hus Bakkehell. De solgte dette huset og flyttet til et selvbygget hus på Selsbakk. Deretter, i 1920, kjøpte de huset i Lillegårdsbakken.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
9847	Huset Lorch sto som et av Trondheims første handelshus. Fra 1812 er handelshusets navn C. A. Lorck & Sønner, i det 2 - senere 3 - av hans Sønner indtraadte i samme. Rundt 1777 kom Flensburgeren Christian Andersen Lorck (1753- 1828) til Trondheim. Han var kjøpmannssønn fra Flensburg. Omtrent samtidig ankom også broren Thomas Lorck (f. 1750). En fetter av faren deres hadde bodd i byen tidligere, men var død i 1748. Enka hadde imidlertid levd mye lenger, så brødrene hadde antakelig både slekt og kontakter i Trondheim da de kom til Norge. Christian Andersen Lorck ble i 1785 gift med Elen Birgitte Schive (1763-1846). Hun var kusine av Thomas’ hustru Anna Helene, de to ble altså også svigerinner. Christian og Elen Birgitte fikk 6 barn. Eldste datter Marie Sophie Lorck(1787-1875) ble gift med Fredrik Nicolai Knudzon inn i kjøpmannsfamilien Knudtzon. Hun fikk et langt liv, var enke i over 50 år, og eide gården Stavne Øvre. Men det er, tradisjonelt nok, de tre sønnene Lorentz Lorck (1788-1842), Paul Bahnsen Lorck (1789-1841) og Jens Schive Lorck (1796-1834) som får betydning for firmaets videre drift. Rundt 1788 kjøpte Christian Lorck det som seinere er blitt kalt Lorck-gården. (Kjøpmanns- gata 20 i nyere tid). Det som er igjen av dette tidligere omfattende gårdsanlegget, er i dag integrert som en del av Trondheim folkebibliotek sin bygningsmasse. Gården ble betydelig på- og utbygd av Lorck, og anlegget strakte seg øst-vest i hele lengden mellom dagens Kjøpmannsgate og Søndre gate. Samtidig hadde firmaet egen brygge vis a vis, nede ved elva. Dette ble en vanlig disposisjon da Trondheim utviklet seg som handels- og sjøfartsby, og mens Nidelva var byens beste havn. I en periode eide Lorck to brygger- de nordligste naboene til Kongens gates allmenning. De velstående borgerne som etablerte seg på rad og rekke på denne måten, ble kalt - Søgadepatrisiatet - på folkemunne. Rundt 1820 kjøpte Christian Andersen Lorck også gården Lerchendal som landsted, og denne var i familiens eie fram til 1836. Og ikke nok med det: Eiendommen Dalen i Strinda (der blindeskolen seinere ble bygd) tilhørte Lorck-familien fra 1793 til 1852. Dette føyer seg inn i lystgårdtradisjonen på og ved Lade, der handelsborgerskapet i byen hadde praktfulle gårdsanlegg på rekke og rad. Antakelig tilbragte Christian og Elen Birgitte mye tid her på sine eldre dager. Seinere ble sønnen Lorentz eier av Rønningen på høyden opp for Dalen. Men dette var arv via svigerfamilien. Gjennom avhending av disse eiendommene i årene rundt 1850 ble det frigjort mye kapital, men nå var det også blitt mange interessenter i Lorck-klanen.	Andersen Lorck, Christian (I8610)
9848	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17197)
9849	Husleie i 1991, 1992 og til juni 1993 var kr.800,- per måned. Fra Juli 1993 var den kr.1.000,- per måned (notert til og med desember 1994). Fra tiden omkring salget. Tor Kristian skrev i dagboken: April 1999: ...I disse dager har vi så vidt begynt å titte på hus, Åse, jeg og farmor. Det vi har sett etter er en bolig hvor vi har muligheter for to separate leiligheter. Det hele startet med at vi fikk en takst/prisoverslag for de to leilighetene våre i Vittenbergveien og Romeriksgata, og med et overslag på ca. 900.000 for hver, så vi en mulighet vi ikke visste var der egentlig. Lån i banken på evt. Restbeløp var heller ikke noe problem... Mai 1999: ...Både vi og farmor hadde visninger i helga (8-9.mai). Det kom 5 stykker til oss, og 10 til farmor i løpet av lørdag og søndag. Ikke så altfor mange... Tirsdag 11. var leiligheten til farmor solgt. Høyeste bud kom på 900.000,-. Det var bra. Hun ga jo ca. 500.000,- for leiligheten i sin tid... Juni 1999: ...Tirsdag 15. var det nøkkeloverrekkelse i Vittenbergveien og i Romeriksgata...	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
9850	Husmandskone Sigrid Eriksdatter døde 28.desember 1886. Begravelsen var 3.januar og jordfestelsen 9.januar. Ektemannen var husmann Sakarias Kristoffersen. Hun står oppført som født i Ørkedalen i 1813. Bopæl: Skjefloplads (?)	Eriksdatter Præstrøningsplass, Sigrid (Siri/Sigri) "Skjefloplads" (I3778)