- Litt om gården Østre Grefsen (tatt fra en historisk særoppgave skrevet av Ingerid Andersson, elev ved Grefsen høyere skole):
Dersom noen i dag kommer og spør hvor Østre Grefsen gård er, vil de neppe få noe positivt svar. Selve gården eksisterer nemlig ikke lenger. Men hvis de spør etter Kjelsåsveien 43 eller Kastanjebakken, vil de finne en del av det som engang var Østre Grefsen gård. Kastanjebakken er en eiendom som ligger nedenfor Grefsen Sanatorium, en 2-3 minutters vei fra Kjelsåsbanens holdeplass, Sanatoriet. Eiendommen er noe større enn de en ellers kan finne på Grefsen, nemlig på 9 mål. Hvis en tar seg en runde rundt på eiendommen, vil en finne flere ting som tyder på at det har vært en gård her. Her er et stabbur og en bygning som sannsynligvis har vært vognskjul. Det blir nå benyttet som vedskjul. Både stabburet og det forhenværende vognskjulet er glisne og sprukrie i treet, et tegn på at bygningene er svært gamle. Dessuten er det også noen gamle steinruiner, restene etter et gammelt fjøs. Her er 2 beboelseshus, et stort, som er den forhenværende hovedbygningen, og et mindre som før har vært drengestue.
Først fra midten av det 17.århundret kan en sammenhengende få en noenlunde grei oversikt over de forskjellige eiere gården får etter hvert. Ved manntallet i 1665 oppføres Østre Grefsen, som fra gammelt av besto av det senere Mellom-Grefsen og den største delen av Grefsenåsen. På gården bodde den gangen en mann ved navn Amund Bruger, som hadde en 12-år gammel sønn. Ellers nevnes 4 andre menn, en tjenestedreng og en husmann med 2 sønner, som også bodde her. I folketellingen ble bare mennene nevnt, hvor mange kvinner gården hadde, står det ikke noe om. Om Bruger vet en bare at hans kone Marte døde i 1666, og at han og sønnen snart etter må ha kommet bort fra gården. En vet ikke hvorvidt han var selveier eller leilending. Hvem som overtok gården etter Bruger, er usikkert, men den ble i hvert fall solgt til oppsitteren på Vestre Grefsen, Hans Torstensen ved skjøte av 17.juni 1682.
Hans Torstensens slekt eide gården gjennom fire generasjoner i omkring 100 år. Denne slekten var til midt i det neste århundret selveiere. Hans Torstensen som døde i 1684, hadde vært gift med Anne Haagensdatter og hadde med henne 2 sønner og 3 døtre. Etter sin manns død solgte hun gården til den eldste sønnen, Anders Torstensen. Han og hans hustru Johanne Halvorsdatter fra Vestre Grefsen, hadde 4 sønner og 2 døtre.
Etter Anders' død ble gården, på skifte den 15.oktober 1731, delt mellom barna. Hver av sønnene fikk 4 løpepund og døtrene fikk 2 løpepund hver. Den eldste sønnen, Torsten Andersen, samlet etter hvert det meste av gården. Første halvdelen av Østre Grefsen på sin hånd, den andre halvdelen Mellom-Grefsen ble benefisert Kristianias sogneprest. Fra nå av ble denne siste delen kalt Præste-Grefsen.
Torsten Andersen levde midlertid ikke lenge etter at han hadde samlet Østre Grefsen. Ved skiftebrev av 30.oktober 1754 ble gården overlatt til hans sønn Anders Torstensen d.y. som fikk sin mors, sine brødres og sin søsters skjøte, slik at han også eide hele Østre Grefsen.
I den tiden Anders Torstensen bodde på gården, ble skogen som hørte til den delt mellom den selveiende og den benefisertedelen. I 1776 utstedte han en kjøpekontrakt til assessor Peter Vogt Krefting, som overtok gården i 1778. Fra nå av forsvinner familien Torstensen helt fra Grefsen.
Navnet Kastanjebakken var det Ingerid Anderssons farfar som ga gården. Det var fra før av en del kastanjetrær på eiendommen, og det ble senere plantet fler langs gjerdet. Disse er imidlertid blitt fjernet siden, da de skygget for alle frukttrærne og bærbuskene i hagen. Som mange andre på Grefsen, har de på Kastanjebakken en flott utsikt over byen og fjorden. I klarvær har de utsyn fra Ekerbergåsen i øst over byen og fjorden til Tryvann og Holmenkollen i vest.
|
- Etter Anders' død ble gården, på skifte den 15.oktober 1731, delt mellom barna. Hver av sønnene fikk 4 løpepund og døtrene fikk 2 løpepund hver.
Den eldste sønnen, Torsten Andersen, samlet etter hvert det meste av gården. Første halvdelen av Østre Grefsen på sin hånd, den andre halvdelen Mellom-Grefsen ble benefisert Kristianias sogneprest. Fra nå av ble denne siste delen kalt Præste-Grefsen.
|