Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Haakon Hoff Reitan

Male 1902 - 1973  (70 years)


Personal Information    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Haakon Hoff Reitan 
    Born 13 Sep 1902  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2
    Christened 16 Nov 1902  Fagerborg kirke, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Gender Male 
    Education 1918  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Student på Christiania Kathedralskole. 
    Confirmation 12 May 1918  Uranienborg kirke, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Anecdote 1919  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Redaktør sammen med Ernst Motzfeld i avisen til Hegdehaugen Gymnas. 
    Anecdote Abt Apr 1920  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Formann i gymnastsamfunnet ved Hegdehaugen Gymnas våren 1920. 
    Education Bef 21 Jun 1921  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [4
    Eksamen artium. 
    Education Aft Aug 1921  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Medisinstudent. 
    Milit-Beg1 1922 
    Infanterist 2.sanitærkompani og rekruttskolen. 
    • Nr. 4021 Reitan var i infanteriet og tok rekruttskolen i 1922.

      Eksempelvis under forøvelsene på rekruttskolen for Gevær (karabin) oppnådde Haakon under hovedskytingen:
      - avstand 200 meter med anleggstilling l.m.st. på 4 skudd, 4 treff, hvorav 3 i første ring. Kravet var 4 og 2.
      - avstand samme, anleggstilling l.u.st. på 4 skudd, 4 treff, hvorav 2 i første ring. Samme krav.

      Oppnåelse under skyting på skoleskive, hovedskyting:
      - avstand 200 meter, 3 skudd, anleggstilling l.u.st., 3 treff, 2 innenfor sirkel 2.
      - avst. samme, 3 skudd, anl.st. kn.v.a.st., 3 treff, 1 innenfor sirkel 2.
      - avst. samme, 3 skudd, anl.st. st.frih., 2 treff innenfor sirkel 2.

      Deretter siste skyteøvelse igjen, omskyting, greide Haakon:
      - kn.v.a.st.; 3 treff, en innenfor sirkel 2, deretter 2 treff, 2 innenfor sirkel 2, igjen.
      - kn.v.a.st.; 2, 2, 3, 2.
      - st.frih.; 3, 1, 3, 2.

      Avstand 300 meter ble også brukt, samt skyting på figur. Haakons resultater sto til godkjent og god.

      Kilde:
      Håndbok for infanteristen for 4021 Haakon Reitan av 2.sanitær kompani.
    Occupation 1 Jul 1928  Tromsø, Troms, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Assistentlæge ved Tromsø sykehus i 1 år. 
    Occupation 1929  Bergen, Hordaland, Vestland, Norge Find all individuals with events at this location 
    Kandidat (14 måneder) ved Bergen kommunale sykehus' røntgenavdeling. 
    Occupation Abt Dec 1930  Rikshospitalet, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Assistentlæge ved Rikshospitalets røntgen-radiumsinstitutt. 
    Event-Misc Abt May 1931  Universitetet, Blindern, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [5
    Tildelt Dr. Gereon Ludvig Mordts legat. 
    • Fra Aftenposten 29.mai 1931:

      ...Doktor Gereon Ludvig Mordts legats renter er av Det medisinske fakultet tildelt cand. mag. Haakon Reitan med 500 kroner til en reise for å studere kreft, røntgendiagnostikk og radiumbehandling... [5]
    Occupation 15 DES 1932  Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge Find all individuals with events at this location 
    Radiolog ved Stavanger kommunale sykehus og ved Rogaland fylkessykehus. 
    Residence Aft 1931  Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Occupation 1 Sep 1932  Bærum sykehus, Gjettum, Bærum, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location 
    Kandidat ved sykehusets medisinske avdeling. 
    Residence Abt 1933  Stavanger, Rogaland, Norge Find all individuals with events at this location 
    Occupation 1 Jun 1935  Rikshospitalet, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Reservelæge ved Rikshospitalets radium- og røntgeninstitutt. 
    Residence 1938  Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge Find all individuals with events at this location 
    Reitans kommer hjem fra Skåbu. 
    • I et brev fra tante Louise Brinchmann, datert 13.september 1938, skrives følgende:

      Forrige mandag kom altså Reitan sine tilbake. (mrk: fra Havna/Skåbu) Knut skulde jo ha begynt på skolen 1ste september, men så blev det altså ikke mulig å komme frem. Ingenting hørte vi jo heller, for det gikk jo ikke post, og brudd på telefonlinjen, som jo ikke er noe å skryte av på forhånd. Fru Reitan hadde forresten telefonert med overlæreren på Majorstuen, og Håkon fulgte Knut på skolen den første dagen, først til overlæreren og siden inn i klassen, og alle kameratene hadde klappet da han kom, og så måtte han fortelle om flommen. Jeg tenker han har lagt ut!

      Hun fortsetter videre med:

      Ole er tykk og god og brun, men Erika synes han er liten i forhold til Reinholdt. Men han ser ut til å befinne sig utmerket og er god og blid som altid. Han likte sig ikke riktig i byen til å begynne med, forresten, blev redd for sterke lyder som trikker og biler, han var jo ikke vant til slikt på Havna. Erika fortalte at Knut en dag sat med ham på fanget og sang gravalvorlig:
      Aa dumpeli-dumpeli dusken, å sola skinner på slusken. [6]
    Occupation Abt 28 Jul 1938  Telemark, Norge Find all individuals with events at this location 
    Røntgenlæge ved Telemark fylkessykehus 
    Occupation Aft 28 Jul 1938  Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Occupation 1962  Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Overlege røntgenavdelingen. 
    • Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus åpnet 1938, og var spesialsykehus for pasienter fra hele landet med revmatiske sykdommer.

      Fikk felles styre med Rikshospitalet 1994, fra 1995 slått sammen med Rikshospitalet.

      Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR) var Nordens første revmatismesykehus. Sykehuset ble bygget og drevet av Oslo Sanitetsforening, den første pasienten ble mottatt 15. september 1938. Det var formannen i Oslo Sanitetsforening, Anna Dahl som startet det hele. Foreningen drev et elevhjem for sykepleiere i Akersbakken, tomten der var stor og der ble prosjektet realisert. Det var en felles innsats fra alle landets sanitetskvinner som bidro til at Norge fikk Nordens første spesialsykehus for revmatikere. Andreas Tanberg ble sykehusets første overlege, i 1963 overtok Erik Kåss denne stillingen. I 1966 ble Jan Pahle ansatt som revmakirurg. Kåss og Pahle utgjorde i nærmere en mannsalder et solid faglig tyngdepunkt i revmaomsorgen i Norge.

      Den 1.januar 1962 inngikk sykehuset faglig samarbeid med Rikshospitalet, og ble med dette en universitetsklinikk, der sykehusets leger var ansatt ved Rikshospitalet og hadde Revmatismesykehuset som tjenestested. I 1966 ble et professorat i revmatologi knyttet til sykehusets overlegestilling.

      Sykehuset var i 1970 Norges største spesialsykehus for revmatikere med 147 sengeplasser.Sykehuset tok på den tiden imot pasienter med komplisert sykdom fra hele landet, og skilte seg fra de øvrige spesialsykehusene i at 80-90% av pasientene led av betennelsesaktige revmatiske sykdommer, og et tilsvarende lavt belegg med pasienter med degenerative sykdommer.

      Driften ble nedlagt 1.mars 2000, og ansvaret for pasientbehandlingen overført til de revmatologiske avdelingene ved Diakonhjemmet sykehus og Rikshospitalet. [7, 8]
    Died 02 Sep 1973  Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge Find all individuals with events at this location  [9
    • Generelt sett i alle brev fra hustruen Erika gikk det frem at Haakon arbeidet veldig mye. Han holder stadig foredrag, har konsulentoppdrag for nye sykehus og avdelinger etc.

      Det at Haakon Reitan arbeidet så mye og så intenst, var gjenstand for bekymring hos hustruen Erika:

      ..diverse tilstelninger med taler, og det tar jo alltid tid med forararbeide, ialfald for Haakon, og så blir han ustanselig satt til å holde fordrag, så når jeg hører det ordet, ser jeg rødt!, skrev hun i mars 1971.

      Allerede 4.mai 1972 skrev Erikas søster Louise til søsteren Therese i Frankrike om Haakons første hjerteinfarkt:

      Haakon ligger på Ullevål med hjerteinfarkt! Heldigvis er det et lett tilfelle, og legen er fornøyet med tilstanden, men allikevel. Erika siger hun har vært forberedt på dette de siste 2 årene, for han har jo brent lyset fra begge ender. Men det har vært et sjokk for henne - de hadde gått søndagstur på Bygdøy og var nesten hjemme, på hjørnet ved Berles skole, da han plutselig grep fatt i gjerdet og seg sammen på gaten. En forbipasserende dame, som antagelig kunde førstehjelp, løste opp i halsen og trykket forsiktig så han fikk pusten igjen med et gisp, og to unge gutte ringte efter ambulanse, som kom i løpet av ca. 10 min. Som sagt ser det ut til at alting går fint, men han er aldeles umulig - vil ikke ligge der de foreskrevne 3 ukene og vil ikke høre tale om sykepermisjon, men vi håper da at legene der oppe er strenge mot ham. Det er jo særlig byggearbeidene på revmatismesykehuset som plager ham, for det er han som greier opp der, for direktøren er mer forsker enn praktisk administrator.

      Erika nevnte det i sitt brev á 12.mai til søstren Hanna Elisabeth, Vesla, som stelte for søsteren Therese som lå for døden i Frankrike:

      Av Louise har du jo hørt om Haakons besvimelse, til å begynne med bagatelliserte han det jo fullstendig, men nu skjønner han nok at det var mer alvorlig. Men det går fremover med ham, nu får han sitte oppe 1 1/2 time 2 ganger daglig, og han har hatt besøk av Kåss og anleggsingeniøren flere ganger, så han er blitt beroliget med hensyn til byggevirksomheten på sykehuset, for det hvilte nok hardt på ham at det skulde gått no galt med den. Så jeg går i fast rute mellem Revma og Ullevål med papirer og tegninger.

      Haakons død er også nedskrevet i hytteboka for Havna, hvor han døde.

      Fra dødsannonsen i Aftenposten morgen 5.september 1973:

      Vår kjære lege Håkon Reitan døde idag.
      Oslo, 2.september 1973.

      Erika Reitan.
      Eli, Arne Chr.
      Ole, Berit.
      Øyvind, Rigmor.
      Jon.
      Barnebarna.

      Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell, mandag 10.september kl. 13.30.

      Vennligst send ikke blomster til hjemmene. [6, 9]
    Buried 10 Sep 1973  Vestre gravlund, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [9
    Person ID I13  My Genealogy
    Last Modified 11 Jul 2019 

    Father Ole Nicolaus Reitan,   b. 18 May 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 2 Oct 1931, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 61 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Olivia Jensine Hoff, "Reitan",   b. 03 Mar 1867, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 20 Jul 1958, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 91 years) 
    Relationship Birth 
    Married 28 Jan 1897  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    • Viet borgelig
    Anecdote 1903  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [10
    Medlemmer i losjen Det norske teosofiske Samfund. 
    • Rudolf Steiner (født 27.februar 1861 i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevec i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goetheforsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. Steiner etablerte seg først som Goetheforsker og filosof. Ved begynnelsen av det 20.århundre grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme.

      Steiner gjennomgikk flere livsfaser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen som varte frem til 1902, forsøkte han å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Fra 1902 var han leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han begynte da å utvikle det han kalte antroposofi. I en tredje fase begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (der han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, Goetheanum. Like etter første verdenskrig arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser for antroposofien; og i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorf-pedagogikken (Steinerskole-bevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet, som etisk bankvirksomhet og den kristne menigheten Kristensamfunnet.

      Rudolf Steiner besøkte Norge i alt 8 ganger fra 1908 til 1923.
      Det var den skandinaviske seksjonen i Teosofisk Samfunn som inviterte Rudolf Steiner til en nordisk foredragsreise våren 1908. Steiner holdt 20 foredrag, hvorav tre i Kristiania den 4. og 5.april, med et offentlig foredrag i Turnhallen om - Johannesevangeliet i teosofiens lys.
      Rudolf Steiner kom tilbake til Norge allerede 7.juli samme år og holdt en stor foredragsrekke over - Johannesevangeliet i tilknytning til teosofien - fra 7. til 21.juli på Nordstrand Middelskole ( senere Rudolf Steinerskolen på Nordstrand).
      Ved Steiners neste besøk, 8. til 21.mai 1909, foreleste han om de gammelnordiske myter og deres forhold til kristendommen. I skaren av mennesker som var reist med ham fra Mellom-Europa for å høre hans foredrag, var en tysk dikter med spesiell tilknytning til Norge, Christian Morgenstern.
      Temaet de nordiske myter ble tatt opp året etter da Rudolf Steiner besøkte Norge fra 7. til 20.juni 1910 og holdt 11 foredrag i Nobelinstituttet.
      Den 2. til 12.juni 1912 kom Steiner på nytt til Norge og holdt 10 medlemsforedrag i Nobelinstituttet over temaet - Mennesket i lys av okkultisme, teosofi og filosofi.
      I 1913 besøkte han Norge fra 1. til 11.oktober – for første gang i Antroposofisk Selskaps regi – med en rekke på 5 medlemsforedrag i Nobelsalen, med tittelen - Det femte evangelium - og et offentlig foredrag i Brødrene Hals’ lokale med tittelen - Dødens port. Denne gangen besøkte Steiner også Bergen og holdt et offentlig foredrag over - Livets gåter - og - Okkulte undersøkelser over livet mellom død og ny fødsel. På togreisen over fjellet til Bergen oppdaget han den karakteristiske Vosseskiferen. Han falt straks for dens blågrønne fargespill, og etter en tid avgikk et stort lass skifer til de 2 kuplene på den første Goetheanumbygget.

      Etter 8 års fravær, blant annet som følge av 1.verdenskrig og byggingen av det første Goetheanum i Sveits, besøkte Steiner igjen Norge fra 23.november til 4.desember i 1921. Besøket hadde en halvoffentlig karakter og var anlagt for å gi en bred presentasjon av antroposofien og de impulser den hadde å bidra med på forskjellige områder, blant annet 2 foredragskvelder om temaet - Oppdragelses- og undervisningsmetoder på antroposofisk grunnlag - som senere dannet grunnlaget for Rudolf Steinerskolen i Oslo, grunnlagt 1926.
      Rudolf Steiner besøkte Norge for siste gang 14.-21.mai 1923, og i den forbindelse ble også Antroposofisk selskap i Norge grunnlagt 17.mai ved Steiners medvirkning.

      Rudolf Steiner la fundamentet til antroposofien gjennom sine filosofiske og erkjennelsesteoretiske arbeider fra 1880- og 1890-årene, hvorav Frihetens filosofi fra 1893 er den mest kjente.
      Fra århundreskiftet utarbeidet han en antroposofisk orientert åndsvitenskap i en rekke skrifter og et stort antall foredrag.
      Steiner brukte begrepene antroposofi og åndsvitenskap synonymt om det å utforske og skildre en oversanselig verden.
      En verden av krefter og vesener som ligger til grunn for og konstituerer sanseverdenens og menneskelivets fenomener.
      Antroposofien er likevel ikke en tro, men ifølge Steiner - en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet - en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener - som krever individuell tilnærming og systematisk begrepsdannelse.
      Antroposofiens mål kan sies å være en forening av vitenskap, kunst og religion i et helhetlig metodisk grep.
      Steiner hevdet derfor at antroposofien også kunne ytre seg direkte gjennom et kunstverk eller sosiale initiativer.
      I årene 1902–10 utarbeidet Steiner grunnbegrepene i åndsvitenskapen gjennom bøker som Teosofi (1904) og Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener? (1904).
      Boken Vitenskapen om det skjulte (1910) gir den mest omfattende og helhetlige fremstillingen av antroposofiens menneske- og verdensbilde.
      I denne fasen var Steiner tilknyttet Teosofisk Samfunn, men da selskapets ledelse etter hvert satte uakseptable betingelser for hans virksomhet, kom det til et brudd (1912). Fra da av benyttet Steiner konsekvent betegnelsen antroposofi om sin åndsvitenskapelige forskning.

      Ole og Livy Reitan var medlemmer av Teosofisk Samfunn siden 1890-årene, og hørte til de første som sluttet seg til Rudolf Steiner. M.D. (Misraim-Dienst) møtene foregikk alltid i Professor Dahls gate 17 tilhørende Ole og Livy før de fikk en egen losje - Vidarlosjen.
      Ved enkelte av møtene kunne det være over 70 mennesker tilstede.

      Foruten deres eget hjem, rommet Professor Dahlsgate 17 flere større og mindre leiligheter, fortrinnsvis bebodd av antroposofer. Vilkår nummer 2 skal ha vært at vedkommende leieboer spilte et instrument. Her vanket mennesker med samme interesser som vertskapet, og her ble viktige møter avholdt, deriblant sammenkomsten hvor man besluttet å stifte Vidarlosjen.

      Det går fram av brev datert i november 1903, at Ole og Livy Reitan var medlemmer i losjen Det norske teosofiske Samfund.

      I brevene gir de støtte til at Samfundet oppretter en nærmere forbindelse / samarbeide med Det norske teosofiske Forbund.

      Allerede i 1907 ble de første nordmenn tatt opp i første avdeling av den esoteriske skole. I 1908 ble Ole Reitan tatt opp, mens Livy ble tatt opp i 1909.

      Det var Ole og Livy Reitan som huset Rudolf Steiner under hans opphold sommeren 1908 og våren 1909, og en rekke bilder av Rudolf Steiner ble tatt av hobbyfotograf Ole Reitan.

      Sammen med Richard Eriksen, Marta Steinsvik og Helga Geelmuyden ble Ole Reitan valgt ut til - vokter (Aufseher) - for den kultiske avdelingen, og hos han ble også røkelseskar og andre effekter for seremoniene oppbevart.

      Den 23.januar 1910 skriver melder de seg ut av Samfundet for å kunne indtræde i logen Kristianialogen.

      Den 21.mars 1913 ble Vidarlosjen oppløst, og den 8.april ble Vidargruppen grunnlagt under navnet Den antroposofiske arbeidsgruppe Vidar med circa 60 medlemmer, herunder er Ole Reitan nevnt som sekretær i det første styret.

      Den 17.juni 1920 gikk det ut en - indbydelse til dannelse av et aktieselskap med formål gjennom industri- og handelsvirksomhet å fremme økonomiske og åndelige verdier. Navnet Verdande ble brukt på selskapet, men endres snart til Futurum, som fikk sete i Kristiania. Innbydelsen var underskrevet bl.a. av agent Ole Reitan.

      I antroposofien beskrives - liv, sjel og ånd - som 3 selvstendige oversanselige eksistensnivåer som gjennomtrenger den fysisk-materielle verden.
      Ved å utvikle sitt sjelelige potensiale kan mennesket oppnå erkjennelse av disse nivåene. Steiner betraktet en slik erkjennelse som en for vår tid eksistensielt nødvendig utvidelse av naturvitenskapens reduksjonistiske verdensbilde.
      Steiner hevdet at menneskets innerste vesen er en uforgjengelig kjerne (jeget eller individualiteten) som utvikler seg gjennom mange liv på jorden. Gjennom en ny forståelse av de gamle begrepene karma (skjebne) og reinkarnasjon (gjentatte jordliv) knyttet han dem til ideer om en individuell og kulturell evolusjonsprosess som har en forløper hos den tyske humanisten G. E. Lessing.
      Steiner hevdet at reinkarnasjonstanken ligger latent i fortsettelsen av en konsekvent tenkt evolusjonslære, idet hver enkelt menneskeindividualitet må betraktes som en egen «art» som utvikler seg gjennom jordlivene.

      Antroposofi, filosofisk bevegelse grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner. Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller åndsvitenskap som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon, og som hevder å gi en gradvis dypere innsikt både i den fysiske og den høyere, åndelige verden. Samtidig kommer antroposofiens grunntanker til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin.

      Ifølge antroposofien er mennesket av åndelig natur; det er utgått fra en åndelig verden, og skal vende tilbake til en åndelig tilværelse. Fra denne tilværelsen blir mennesket gjenfødt på Jorden. Denne læren om gjenfødelse blir kombinert med en lære om karma, og en lære om menneskets astrallegeme, som sammen med ånden stiger opp fra Jorden ved døden. I høyere sfærer kan mennesket utvikles videre (hjulpet av engler og høyt utviklede menneskeånder) inntil det påbegynner et nytt jordisk liv.

      En forutsetning for antroposofien er teosofien som Steiner var en ledende tysk representant for i årene 1902 - 1912. En konfllikt med ledelsen i Teosofisk selskap førte imidlertid til at Steiner brøt med teosofene og dannet Antroposofisk selskap i 1913.

      Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme, Goethes naturfilosofi og utviklingslæren.

      I 1913 fikk antroposofien sitt internasjonale senter, Goetheanum, i Dornach ved Basel. Ved Steinerskolene blir antroposofiens pedagogiske ideer lagt til grunn, og et biodynamisk jordbruk bygger på tanken om at ånd også kan påvirke dyr og planter.

      Antroposofien har særlig gjennom Steinerskolene fått en forholdsvis stor internasjonal utbredelse som et motkulturelt, spiritualistisk alternativ til de formative ideene i den vestlige verden. Og det finnes eksempler på at en del kunstnere har latt seg inspirere av antroposofien. Men ikke minst på grunn av Steiners radikale okkultisme, har hans åndsvitenskap hatt liten betydning utenfor kretsen av overbeviste antroposofer. [7, 8, 10]
    Anecdote Aft 1913  Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge Find all individuals with events at this location 
    Diverse slektsbilder fra Havna fra tidlige år. 
    Brinchmann Erika Reitan på Havna.jpg
    Brinchmann Erika Reitan på Havna.jpg
    Fra Havna, Skåbu, etter 1925:

    Erika Reitan.
    Family ID F20  Group Sheet  |  Family Chart

    Family Erika Hiorth Brinchmann, "Reitan",   b. 24 May 1906, Hønefoss, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 10 Jun 1998, Smestad sykehjem, Smestad, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 92 years) 
    Engaged Abt Jun 1927  [11
    • Haakon er nevnt som gjest på Skutevik i august 1925. [11]
    Married 05 Jan 1929  Uranienborg kirke, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    • Forlovere var lærerinne Ruth Geelmuyden og medisinstudent Agvald Vogt.

      Tillysningsdagene var 8. og 30.desember 1928.

      I Arbeiderbladet lørdagskvelden 8.desember står utlysningen for læge Haakon Hoff Reitan og hjv. Erika Hiorth Brinchmann. [3, 12]
    Event-Misc Abt Jul 1931  Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge Find all individuals with events at this location 
    Erika og sønnen Knut i Skåbu. 
    Brinchmann Erika W gReitan og Knut Havna.jpg
    Brinchmann Erika W gReitan og Knut Havna.jpg
    Erika og Knut på Havna.
    Event-Misc Sep 1936 
    Samling av søskenbarn. 
    Gauthier Elisabet Louis Francois Alex Ellen Knut Marit Nils Eli 1936.jpg
    Gauthier Elisabet Louis Francois Alex Ellen Knut Marit Nils Eli 1936.jpg
    Samling 1936:
    Elisabet, Louis, Francois og Alex Gauthier, Ellen Brinchmann, Knut Reitan, Marit og Nils Brinchmann og Eli Reitan.
    Gauthier Alex Francois Elisabeth Marit Ellen Eli Knut 1936.jpg
    Gauthier Alex Francois Elisabeth Marit Ellen Eli Knut 1936.jpg
    Samling september 1936:
    Alex, Francois og Elisabeth Gauthier, Marit og Ellen Brinchmann, Eli og Knut Reitan.
    Gauthier Brinchmann Reitan sept 1936.jpg
    Gauthier Brinchmann Reitan sept 1936.jpg
    På Tryvann september 1936:

    Bak f.v. Therese, Elisabeth og Louise.
    Foran f.v. Alexandre, Francois og Knut.
    Event-Misc 1938 
    Reitan-familien samlet. 
    At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
    Event-Misc 05 Jan 1954  Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [6
    Feiring av deres sølvbryllupsdag. 
    • I sitt brev 19.februar 1954 skrev Erika om denne minnerike dagen:

      Da vi gikk tilbords spilte alle ungene, Jon kornett, Ole trombone, Eli piano og Øyvind gitar, den bryllupsmarsjen vi hadde hatt, og det var jo rørende da, vet dere. [6]
    Event-Misc Abt 1970  Professor Dahls gate 17, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Brinchmann slekt samlet i hagen. 
    Brinchmann samling i PrDahlsgt 17 (1).jpg
    Brinchmann samling i PrDahlsgt 17 (1).jpg
    Brinchmann-slekt samlet utenfor Professor Dahlsgate 17 (1).
    Brinchmann samling i PrDahlsgt 17 (2).jpg
    Brinchmann samling i PrDahlsgt 17 (2).jpg
    Brinchmann-slekt samlet utenfor Professor Dahlsgate 17 (2).
    Children 
     1. Knut Brinchmann Reitan,   b. 19 Apr 1931, Stockholm, Sverige Find all individuals with events at this location,   d. 03 Jan 1949, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 17 years)  [Birth]
    +2. Living
    +3. Living
    +4. Living
    +5. Living
    Photos
    Frisak Henrik Frisak Haakon Reitan søskenbarn (1).jpg
    Frisak Henrik Frisak Haakon Reitan søskenbarn (1).jpg
    Søskenbarn Frisak og Reitan samlet.
    Frisak Henrik Frisak Haakon Reitan søskenbarn (3).jpg
    Frisak Henrik Frisak Haakon Reitan søskenbarn (3).jpg
    Søskenbarn Frisak og Reitan samlet.
    Frisak Henrik Frisak Haakon Reitan søskenbarn (4).jpg
    Frisak Henrik Frisak Haakon Reitan søskenbarn (4).jpg
    Søskenbarn Frisak og Reitan samlet.
    Frisak Henrik Frisak Haakon Reitan søskenbarn (6).jpg
    Frisak Henrik Frisak Haakon Reitan søskenbarn (6).jpg
    Søskenbarn Frisak og Reitan samlet.
    Last Modified 20 Jul 2019 
    Family ID F17  Group Sheet  |  Family Chart

  • Sources 
    1. [S907] Bok: Legatslegten Broch, S.H.Finne-Grønn, Forlag: Det Mallingske Bogtrykkeri, (Oslo, 1927) (Reliability: 1).

    2. [S110] Kirkebok Fagerborg, Kristiania/Oslo (Reliability: 3).

    3. [S1099] Kirkebok Uranienborg, Kristiania/Oslo (Reliability: 3).

    4. [S20] Morgenbladet, Kristiania/Oslo (Reliability: 2).

    5. [S23] Aftenposten http://www.aftenposten.no/ (Reliability: 2).

    6. [S532] Sirkelbrev av Brinchmann-søsken, Therese, Astri, Louise, Vesla, Alex og Erika, (fra 1950 -) (Reliability: 2).

    7. [S753] Store norske leksikon, http://www.snl.no (Reliability: 2).

    8. [S754] Wikipedia (Reliability: 1).

    9. [S115] Dødsannonse i media, Aftenposten (Reliability: 2).

    10. [S292] Rudolf Steiner: Min livsvei (Mein lebensgang), Rudolf Steiner og Niels Magnus Bugge, (Antropos 1999 (1.utgave 1925)) (Reliability: 2).

    11. [S531] Gjestebok Skutevik, Gumøy, Diverse Brinchmann-etterkommere, (fra 1919 -) (Reliability: 2).

    12. [S261] Arbeiderbladet, Oslo, Norge (Reliability: 2).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2022.

Maintained by Tor Kristian Zinow.