| Name |
Carl Bernhard Askvig |
| Birth |
6 Sep 1885 |
Askvik, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge  [1, 2] |
| Gender |
Male |
| Occupation |
Apr 1940 |
Oslo, Norge [1] |
| Politimester. |
- Carl Bernhard Askvig (født 6.september 1885 i Søndre Land, død 31.oktober 1954 i Wuppertal) var en norsk politiembetsmann. Han var politipresident i Oslo under NS-regimet under 2.verdenskrig. Etter krigen ble han dømt til 12 års tvangsarbeid for samarbeidet med okkupasjonsmakten.
Han var sønn av gårdbruker Gudbrand Kristensen Askvik (f. 1856) og Gunda Nilsdatter Askvik (f. 1856), og vokste opp på Askvik i Søndre Land.
I 1906 ble han offiser, men begynte så å studere jus. Etter at han ble cand.jur. i 1910 var han en periode statsadvokat i Buskerud og Oppland. I 1915 ble han politifullmektig i Drammen. I 1930 ble han så statsadvokat. Noen år senere ble han sjef for Statspolitiet, og politimester i Aker politidistrikt.
Han ble utnevnt til politimester i Oslo av den tyske okkupasjonsmakten da politimester Kristian Welhaven ble avsatt i april 1940. Han hadde allerede 9. april vist at han var tjenestevillig; da tyskerne skulle marsjere inn til Oslo fra Fornebu møtte han dem ved Lysaker og eskorterte dem inn til byen. Han hadde et møte med Vidkun Quisling samme kveld. Formelt var det kommandanten for Sipo, Franz Walter Stahlecker, som utnevnte ham til politimester. Dagen etter at han ble utnevnt til politimester meldte han seg inn i Nasjonal Samling. [2]
|
| Naturalization |
1941 |
Oslo, Norge [2] |
| Politipresident i NS-regimet under okkupasjonsårene. |
- I 1941 ble Askvig konstituert politipresident i Oslo og ble formelt utnevnt 2 år senere. Presidiet omfattet stort sett alle politikamrene i det sentrale østlandsområdet.
Askvig var sentral i nazifiseringen av politiet, og arbeidet aktivt, sammen med Jonas Lie, for å få alle polititjenestemenn til å slutte opp om Nasjonal Samling.
Oppdagelsessjef Reidar Sveen ble kalt inn på kontoret til Askvig, og fikk beskjed om å fylle ut innmeldingskjema, eller å finne seg annen jobb. Sveen meldte seg straks inn samme dag. Året etter ble Sveen avsatt som oppdagelsessjef av Lie, og han ble ikke tiltalt etter krigen.
Mot slutten av krigen ble han beryktet for korrupsjon og for sin sosiale omgang med tyskerne. Etter krigen uttalte han at det var hans forkjærlighet for alkohol og sigarer som førte til at han gikk inn i NS - medlemskapet og stillingen som politimester førte til at han lett kunne skaffe slike varer under krigen. Under oppgjøret viste det seg at han hadde brukt midler fra et ekstrafond til representasjon, som i praksis betydde fyllekalas på hoteller i Oslo. Han brukte sammen med blant annet Karl A. Marthinsen, Jonas Lie og Egil Yngvar Olbjørn 78.100 kroner fra fondet, en sum som tilsvarte omkring 15 gjennomsnittlige årslønner.
Under rettsoppgjøret ble han tiltalt for samarbeidet med okkupasjonsmakten. Til sitt forsvar hevda han at han ble presset inn i partiet av Jonas Lie, og at han personlig mislikte NS. Han hevdet også at han bare hadde vært på 3 offisielle partimøter i løpet av krigsårene. Når det gjaldt press mot politifolk, sa han at han hele tiden hadde hatt jøssinger ansatt på forværelset, og at han foretrakk det. Like fullt ble det under rettssaken klart at han hadde avskjediget flere politifolk som hadde nektet å melde seg inn i NS, og at han hadde angitt flere personer til tysk sikkerhetspoliti, blant annet 3 av sine svigerinner. Han var også involvert i saken mot Gunnar Eilifsen, som nektet å uføre ordre. Etter at det var innført en særlov med hjemmel for dødsstraff for ordrenekt i politiet, var Askvig til stede under rettssaken mot Eilifsen, der han ble dømt til døden. Det var Askvig som meldte inn hendelsen i første omgang, men han skjønte trolig ikke hva konsekvensene ville bli – på det tidspunktet var ikke særloven innført.
Det ble lagt ned påstand på 15 års tvangsarbeid. Dommen falt i Eidsivating lagmannsrett 1.oktober 1947. Askvig ble under landssvikoppgjøret dømt til 12 års tvangsarbeid, 10 års rettighetstap, tap av embete for alltid og inndragelse av 52.280 kr.
Etter soningen flyttet han til Tyskland og døde i Wuppertal i 1954. [2]
|
| Death |
31 Oct 1954 |
Wuppertal, Nordrhein-Westfalen, Tyskland [2] |
| Person ID |
I24462 |
My Genealogy |
| Last Modified |
30 Oct 2023 |
| Father |
Gudbrand Christensen Askvig, b. 1856, Askvik, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge d. 1926, Askvik, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge (Age 70 years) |
| Relationship |
Birth |
| Mother |
Gunda Nilsdatter Hornslien, "Askvig", b. 1856, Engelien, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge d. 1932, Askvik, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge (Age 76 years) |
| Relationship |
Birth |
| Marriage |
1881 [1] |
| Family ID |
F9616 |
Group Sheet | Family Chart |
1885 - 1954 (69 years)