- Om Disen:
Gårdsnavnet er sammensatt av dis (gudinne) og vin. Gården nevnes allerede i middelalderen. Ifølge biskop Eysteins jordebok eide Oslo Bispestol i 1396 hele 9 hæfsældebol i gården. Også i de eldste jordebøker far 1550-årene føres Disen opp som tilhørende Bispestolen, likeså i 1599. I 1617 sies gården å være tillagt Lagstolen i Oslo, skylden var 2 skippund tunge.
Ved kongelig skjøte 14.november 1668 ble Disen kjøpt av Ole og Paul Torstenssønner Arneberg, som solgte gården igjen til assessor Anders Simonssøn ved skjøte 11.januar 1669.
Ved makeskifte 1.februar 1689 overdro Anders Simonssøn 1/2 skippund i Disen til oppsitteren Hans Halvorsen Disen mot 1 fjerding i Voksen og 1 ort i Stubberud. Skiftet må visstnok senere være omgjort.
Gården tilfalt etter Anders Simonssøns død i 1696 svigersønnen, toller i Drammen Henrik Lachmann, som døde i 1707. Enken etter Henrik Lachmann, og Anders Simonssøns datter, Dorothea Andersdatter beholdt parten til sin død i 1740. Henrik og Dorotheas datter, Inger Catharina Lachmann (enke etter toller i Drammen Amund Solberg) solgte sin morsarv, bl.a. 1/4 av Disen, ved skjøte 13.mars 1748 til sin bror lagmann Andreas Lachmann, som selv hadde arvet halvparten av gården. Han ervervet også siste 1/4 av Disen av søstersønnen, justisråd Paul Lachmann Vogt, ved skjøte 17.mai 1748, og eide dermed hele Disen. [2]
|