| Name |
Nils Guttormsen |
| Suffix |
"Engelsvigen" |
| Birth |
Abt 1580 [1, 2] |
| Gender |
Male |
| Event-Misc |
1603 |
Skofteby, Varteig, Sarpsborg, Østfold, Norge  [3] |
| Skiftebrev av 1603 om halve Skofteby i Varteig. Ledet til rettstvist i 1663. |
- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1983/84 Vol.29 Nr.4:
Fra en sak i 1660-årene får vi en del opplysninger om Nils Guttormsen Engelsvikens slekt. Fra Tune sorenskriveri, tingbok 4, folie 5, og Fredrikstad lagdømme, tingbok 9, folie 25.
Et skiftebrev mellom Nils og hans søsken og halvsøsken angående Hauge i Onsøy blir nevnt 2.april 1603. Hvem Nils Engelsvikens far var fremkommer ikke, men han synes å ha vært gift et par ganger. Guttorms siste hustru, Randi Haldorsdatter, ble gift igjen med Herman Andersen. Han fikk, på sin hustrus og stebarns vegne, tilkjent Skofteby i 1634.
Som Nils Engelsvikens (halv-)bror oppgis Helge Guttormsen Grettenes i Skjeberg, hvis enke, Ingrid Kristoffersdatter, levde i 1660-årene. Helge Grettenes' barn fikk beholde Skofteby mot å betale noe gjeld.
Nils Engelsviken også et par (halv-)søstre. Den ene var Helle Guttormsdatter på Roer i Rygge, hvis sønn Guttorm Roer levde i 1660-årene. Den andre var, Maren Guttormsdatter, gift med Kristoffer Dælin i Tune.
Siden Nils Guttormsen skiftet med sine søsken i 1603, bør han dengang ha oppnådd Landslovens lagalder og må ha vært 20 år gammel eller mer. [3]
- .
Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1983/84 Vol.29 Nr.4:
Etter Nils Guttormsens død kom en stevning datert 21.januar 1663 fra enke Ingrid Kristoffersdatter salig Herman Andersens, mot Nils Guttormsens barn og arvinger angående 1/2 skippund korn og 1 1/2 bismerpund smør i Skofteby. Stevningen var forårsaket av at Nils Guttormsen i sin tid, etter at Herman Andersen var død, hadde drevet henne fra Skofteby, hvor hun bodde, uten hensyn til verken hennes giftingsrett til gården, eller at den var barnegods. Dette skjedde omkring 1647 ettersom Oluf Bjørnsen da var gårdbruker på Nils Guttormsens halvpart av Skofteby. Stevningen var også på hennes barns vegne fordi Nils Guttormsen under henvisning til et pantebrev på halve Skofteby, som senere ble underkjent, hadde forhindret hennes barn fra å få sin odelsrett til gården etter deres avdøde far.
Ingrid Kristoffersdatter stevnet også Niels Guttormsens barn, og viste til at de etter Nils Guttormsens død hadde skiftet halve Skofteby mellom seg, som om de var rettmessige eiere av gården.
Nils Guttormsens barn som ble stevnet var Gunder Nilsen Engelsviken, Simen Nilsen Rød og Malene Nilsdatter Møklegård. De 2 sønnene nevnt foran var også stevnet i egenskap av formyndere for sine brorsønner, Hans og Nils Kjønnikssønner.
De dokumenter som ble fremlagt for retten for Ingrid Kristofferdatters krav i 1623 var:
1. Kansler Jens Bjelkes makeskiftebrev med Helge Guttormsen Gretnes (Ingrid Kristofferdatters 1.ektemann), datert Elingård 25.juli 1621, angående halve Skofteby i Varteig og 2 huder i søndre Hauge i Onsø.
Dom: Det viste seg at Helge Guttormsen hadde makeskiftet fra seg jordegods i Hauge som var hans mors, Randi Halvorsdatters, giftingsgods, og det mens hun ennå var i live. Ettersom Hauge ikke var Randi Halvordatters odelsgods, hadde ikke sønnen Helge lovhjemmel for et slikt makeskifte.
2. Domsbrev utstedt på Skofteby 13.desember 1634 av sorenskriver Ole Christoffersen og 6 menn hvor Herman Andersen (Ingrid Kristofferdatters 2.ektemann), på sin kvinnes og sine stebarns vegne, tilkjentes retten til den omtvistede halvpart av Skofteby.
3. En kontrakt datert 10.mai 1621 i Fredrikstad mellom brødrene Nils og Helge Guttormssønner om deres odelsgods i søndre Hauge i Onsø.
4. En landsskyldseddel undertegnet Elingård 13.mars 1624 av Niels Andersen Biørn.
De dokumenter som ble fremlagt for retten for de innstevnedes sak i 1623 var:
1. Et pantebrev utstedt i Fredrikstad 8.februar 1631 av Kristoffer Dælin på sin værmors, Randi Halvordatters, vegne hvor 1/2 skippund korn og 1 1/2 pund smør i Skofteby pantsettes.
Dom: Pantsettelsen av jordegodset i Skofteby var i seg selv lovstridig, fordi Randi Halvorsdatter kun hadde gården som giftningsgods for sin livstid, hvoretter den fritt skulle tilfalle Helge Guttormsens barn som deres rette odel. Ved denne pantsettelsen begikk også Nils Guttormsen en urett, fordi han i særdeleshet som formynder for sin avdøde brors, Helge Guttormsens, barn, burde ha visst at Randi Halvorsdatter ikke kunne hjemle han noen panterett i Skofteby. Det forlå altså feilaktige disposisjoner hos begge parter.
2. En kopi av makeskiftebrev mellom kansler Jens Bjelke og Helge Gretne i Borge sokn, datert og underskrevet i Fredrikstad 24.januar 1635 av Niels Eriksen Krag og Anders Olufsen.
3. Kanslerens oppslagsbrev med forbehold på sistnevnte makeskifte datert Elingård 14.mai 1636.
4. Domsbrev fra sorenskriver Anders Michelsen og 6 menn datert Alvim, hvor jordegodset i Skofteby tilkjennes å følge Nils Engelsviken inntil han får tilbake sine pantepenger og 1 tønne høstmakrell, tilsammen beregnet for 49 riksdaler.
Dom: Brevet ga Nils Guttormsen brukspant på odelsjord, men ingen odelsrett til jorden. Hvis pantet ble innløst til rett tid inngikk det i pantehaverens eget kjøpegods. Stevners barns mistet ikke odelsrett til halve Skofteby, men gårdens avkastning (landskyld) og annen rettighet ble overført til Nils Guttormsen som pantehaver. Stevner hadde rett til å beholde halvparten av sin husbondes odelsjord for sin livstid, hvoretter den skulle tilfalle hennes og husbondens barn.
5. Lagmann Christen Laugesens utstedte seddel datert Fredrikstad 11.januar 1638.
6. Skiftebrev datert Hauge 2.april 1603 angående skiftet av Hauge på Onsø mellom Nils Engelsvik og hans søsken og halvsøsken.
7. Missiv (lukket brev) fra kansler Jens Bjelke til Herman Skofteby datert Elingård 28.august 1634.
Lagmannens dom var at det makeskiftede gods Skofteby skulle følge Helge Guttormsens barn. De skulle på sin side betale deres farmors, Randi Halvorsdatters, gjeld i prporsjon til hvor mye de beviselig hadde arvet etter henne. Randi Halvorsdatters resterende gjeld, etter det utstedte pantebrev til Nils Guttormsen, skulle Nils Guttormsens arvinger søke hos Kristoffer Dælins arvinger, siden han på sin kvinnes vegne hadde tatt en søsterlodd i arven etter Randi Halvorsdatter, og dessuten ved fullmakt hadde utstedt hennes pantebrev i 1631.
Hva kost og tæring angikk, måtte begge parter bestride sine egne utgifter, fordi ingen av dem hadde handlet etter loven i denne saken.
Trolig overtok Helge Guttormsens barn halve Skofteby etter denne dommen, men ved arveskiftet etter avdøde Lambret Mortensen innløste Gunder Engelsviken og Agnete Rød gårdsparten for 50 riksdaler, datert Fredrikstad 20.januar 1679, tinglyst på Hasle i Varteig 18.juni samme år. Så sent som i 1699 kunne de 2 fortsatt stå som eiere av 10 lispund (1/2 skippund = 10 lispund) og 1,5 pund smør i Skofteby. [3]
|
| Residence |
Bef 1611 |
Engelsviken, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge [1, 2, 4] |
| Gårdbruker og jordeier. |
- Onsøy-bøndenes muligheter til å selge tømmer og trelast betydde mye for styrkingen av næringsgrunnlaget i tidlig nyere tid, og brakte bøndene høyt tiltrengte inntekter. Særlig betydde trelastsalget mye for bøndene på den vestre delen av Onsøy. På Onsøylandet var det spesielt gode havneforhold en rekke steder der skip kunne seile inn og kjøpe tømmer av bøndene, nevnes kan Elinkilen, Stangesund - sundet ved Engalsvikøya - Hankesund, Fjellkilen, Krossnes og Gressvik. Selve utskiping kom etter hvert til å bli konsentrert til de 2 havnene ved Gressvik og Elingårdkilen.
Fra andre halvdel av 1500-tallet ble det innkrevd eksporttoll av trelast, en tolloinnkrevningsom fogden i Onsøy hadde ansvaret for. De førte regnskapslister, hvor noen få er bevart for ettertiden. Ut i fra disse ser vi hvilke utlendinger bøndene handlet mest med, og hva slags trelast som ble levert. Storparten av skipperne kom fra Vest-Frisland, Harlingen og Workum i Nederland, og flere av skipperne kom igjen år etter år, ja, ofte også flere ganger i sesongen. Sesongen tok gjerne til i slutten av mars og varte til ut i september. I Amsterdam ble så lasten viderefordelt til ulike markeder i inn- og utland.
Frisernes skip var ganske små, fra 10 til 30 lester, som var datidens mål for lasteevne. Bare i 1621 er det nevnt et større skip med en drektighet på 60 lester, dvs. omtrent 120 netto registertonn. Vanligvis kjørte ikke hver bonde så store partier til lasteplassen. Det ble levert fra 2 til 6 tylfter bjelker og stolper og noen få favner ved fra hver gård. Det var bøndene på de største gårdene som tidligst kom med i trelasthandelen, og som følgelig også solgte mest. De fleste leveransene sto Bård Borge, Nils og Tolv Engalsvigen for. Deres spesialitet var sperrer og bjelker og stolper av furu.
Nils Guttormsen Engalsvigen nevnes første gang i et skiftebrev fra 1603. Han er registrert på Engelsviken i 1613, da skipper Jacob Alkert kjøpte 10 tylfter små sperrebjelker av han. Det finner en i lensregnskapet (tollregnskapet) det året. I landskattemanntallet for Onsø til Mikkelsmesse (19.september) 1613 er Nils Guttormsen derimot ikke nevnt på Engelsviken. Da er en annen leilending (oppsitter) i Engelsviken nevnt, Tollef (Tolv/Tollev) Engelsviken, og husmannen Peder i Engelsviken. Det er trolig samme mann som lagrettemann Tolv Engelsvik, som var en av flere som skrev under fullmakten for de 3 bonderepresentantene som skulle til Oslo i 1591 i forbindelse med kong Christian 4's hylling. Tollev betalte bygningsskatt til Akershus slott i 1593 og 1594.
I forannevnte tollregnskaper for Onsøy i 1613, fremgår det at 8.juni fortollet skipper Glemb Klaussen van Herlingen 3 favner brenneved som han hadde kjøpt av Tolv Engelsviken. Senere samme sommer, 15.august, fortollet Jacob Alckers 10 tylfter små sperrebjelker, 7-9 alen lange, som var kjøpt av Nils Engelsvik. Dette viser at begge var gårdbrukere på Engelsviken, og at de brukte gården sammen i 1613. Det er mulig at de var felles brukere også i 1611.
Det ble tatt opp manntall over odelsbønder (jordeiende bønder) i Onsø fogderi 14.januar 1615, som inngikk i en større helhet med henblikk på å bevæpne bøndene. Dårlige erfaringer fra Kalmarkrigen 1611-1613 med en vervet hær var årsaken til dette. Etter svensk modell forelå det nå en plan om å organisere en norsk nasjonal hær på legdsinndeling. I 1617 fulgte våpenutdeling til bøndene, som en slags modernisering av det gamle bondeoppbud, og som en forløper til den i 1628 opprettede norske hær.
Nils Guttormsen på Engelsviken eide, ifølge jordeboken, i 1615 2 huders skyld i Hauge (i Onsø), 1 hud i Singeløen (på Hvaler) og 3 kalveskinns skyld i Vesten (i Borge).
Stattholderskapets odelsjordebøker 1624-1625 viser at Nils Guttormsen eide odelsgods (1 pund korn) i østre Borge (i Onsø), og i Vesten (4 skinn). Dessuten 1,5 skinn pantegods i Engelsviken. Godset i Hauge og Singeløen ikke nevnes lenger her.
I samme jordebøker fra 1624-1625 står det at Tolv Engelsvik eide odelsgods 1 hud i Engelsviken og - reiger - 1,5 skinn i samme gård, og 1 fjerding (= 5 lispund) korn i Ørmen, hvor Torbjørn bor.
Omkring 1628 tilpantet Nils Guttormsen seg 1,5 skippund i søndre Moum i Borge.
I 1639 eide Nils Guttormsen 1 skippund tunge (dvs. en tungde korn) i Borge, 4 skinn i Vesten, 1,5 skinn i Engelsviken, og 8 lispund tunge og 1 bismerpund smør i Skofteby i Varteig. I 1640 inkluderte også 1/2 skippund tunge i Gaupestad i Varteig i hans eierskap.
I skattematrikkelen for Onsøy i 1647 nevnes at - Niels Engelstuig schylder 6 huder. Lodsejer Onnsøe kierche, Jon Hestuold og boennden. Kongen bygger - 5 dr.
Det meste av Engelsviken var etter regnskapet i 1649 biskopgods og forlent kansleren og hustru på begges livstid, 6 huder. Medeier var Onsøy kirke 1 hud, Jon Hestvoll 10,5 skinn, mens Nils Engelsviken selv kun eide 1,5 skinn. Senere ble Engelsviken-slekten eiere av 1 hud i gården.
1 hud er lik 12 kalveskinn.
I 1650 eide Nils Guttormsen Tasken i Råde, av skyld 6 pund smør. Han var blant de 6 lagrettemennene i Onsø len som 16.april 1650 på Kolberg stevnestue liknet kontribusjonsskatten for 1650.
Kilde bl.a.:
Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1983/84 Vol.29 Nr.4. [2, 4]
|
| Death |
Abt 1655 |
Engelsviken, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge [1, 2, 3] |
| Person ID |
I25033 |
My Genealogy |
| Last Modified |
17 Feb 2025 |
Abt 1580 - Abt 1655 (75 years)