- Torv-Einar Ragnvaldsson, (Einar Ragnvaldsson, Torf-Einarr) sannsynligvis født før 880, død en gang i tiden 910-946. Han var jarl på Orknøyene og blir regnet som den virkelige grunnleggeren av det norske jarledømmet på øyriket. Han var også en god skald. Faren til Einar var Ragnvald Mørejarl og moren var en frillekone som vi ikke kjenner navnet på. I Orknøyingenes saga (kap.5 og 6) er det nevnt at han hadde 4 brødre eller halvbrødre, de var: Rollaug, Hallad, Rolv og Tore. Bare de 2 siste var ektefødte sønner av Ragnvald jarl. En femte bror var Ivar som falt under en hærferd sammen med Harald Hårfagre.
Det er ikke kjent hvem som var mor til Einar sine barn, men sagaene nevner at han hadde 3 sønner: Arnkjell, Erlend og Torfinn. Orknøyingenes saga (kap.8) forteller at alle sønnene ble jarler på Orknøyene etter faren. Torfinn, med tilnavnet Hausakljuv, var den lengstlevende av dem. Ifølge den islandske landnåmaboka (kafli 74) hadde Einar også minst en datter som het Tordis; hun ble gift på Island.
Vi vet lite om oppveksten til Einar. Faren, mørejarlen, må ha bodd på Møre og det har vært gjettet på Giske. Kanskje var det her Einar vokste opp. Som frillesønn, og trolig også yngste sønn, hadde Einar et dårlig forhold både til faren og brødrene, og da han overtok jarledømmet på Orknøyene etter broren Hallad Ragnvaldsson, virker det nærmest som at han ble utvist fra hjemmet. Sagaforfatteren legger disse ordene i munnen på faren:
...jo før du drar, og senere du kommer tilbake, jo bedre syntes jeg det var.
Einar fikk skip av faren og om høsten seilte han vest over havet. Sannsynligvis skjedde dette helt på begynnelsen av 890-årene. Etter at både onkelen og broren hadde mislyktes med å etablere styring over Orknøyene, var det Einar som sikret herredømet over jarleriket. Først seiret han over vikinger som herjet på øyene. Så kom en av sønnene til kong Harald Hårfagre, Halvdan Hålegg, og ville gjøre seg til konge over øyriket. Einar måtte først rømme over til Skottland, men kom så tilbake og drepte Halvdan. Om den hendelsen lagde han dette diktet:
Margr verðr sekr at sauðum
seggr með fogru skeggi,
en ek at ungs í Eyjum
allvalds sonar falli.
Hætt segja mér holðar
við hugfullan stilli;
Haralds hefk skarð í skildi
— skala ugga þat — hoggvit.
Mang ein mann med vent skjegg
blir fredlaus for eit saueran,
men eg for unge herskarsonen
som fall her på øyane.
Det seiest, ein fare meg trugar
frå den modige konge;
eg har hogge eit skar i Haralds skjold,
eg nærer ingen angst ved det.
Det hører med til historien at Halvdan før dette hadde vært med på å drepe Ragnvald Mørejarl, far til Einar, og slik fikk Einar hevn. Av diktene hans kan vi lese et visst overmot med brodd mot de mektige halvbrødrene, at det ble han, frillesønnen, som hevnet faren. I en lausavise nevnet han dette:
Rekit hefk Rognvalds dauða
— rétt skiptu því nornir —
— nús folkstuðill fallinn —
at fjórðungi mínum.
Eg fekk hemn for Ragnvalds død
for fjerdeparten som fell på meg
no er krigaren fallen
slik nornene det styrte med rette.
Etter disse hendelsene overtok Einar makten over øyene. Han blir regnet som stamfar til orknøyjarlene, og orknøyingenes saga forteller at han hersket lenge og døde i sotteseng. Snorre Sturlason skriver dette om ham i sagaen om Harald Hårfagre:
De kalte ham Torv-Einar fordi han lot skjere torv og brukte til ved, fordi det var skogløst på Orknøyene. Siden ble Einar jarl over øyene og var ein mektig mann. Han var stygg og enøyd, men mer skarpsynt enn andre folk.
I virkeligheten blir det regnet som usikkert hvorfor han fikk tilnavnet Torv-Einar (Torf-Einarr). Det er svært sannsynlig at folk på Orknøyene skar torv til brensel, også lenge før Einar ble jarl. Men navnet var trolig i bruk allerede mens han levde slik vi finner det i et lite skaldevers, riktignok av en ukjent skald:
Hann gaf Tréskegg trollum;
Torf-Einarr drap Skurfu.
Treskjegg han sende til trolla,
Torv-Einar drap Skurva.
Det blir som oftest regnet med at Einar døde i 910, men tidsregninger er usikker. Etter som han var yngste sønn til Ragnvald Mørejarl, kan han da ikke ha vært særlig gammel i 910. Dette dødsåret gir også en uvanlig lang styringstid for sønnene hans, fra 910 til 954, og det virker mer sannsynlig at Einar kan ha levd en del lenger, kanskje helt til midten av 940-årene.
Snorre (og Orknøyingenes saga) forteller at Harald Hårfagre først erobret Orknøyene på et hærtokt - vest om havet - og ga øyene deretter til Ragnvald Mørejarl i bot for sønnen Ivar. Versjonen er regnet som svært usikker og blir ikke støttet av andre kilder, for eksempel fra den latinske sagateksten Historia Norvegiae må en forstå det slik at det var mørejarlen som selvstendig og på egen hånd erobret øyriket. Når Orknøyingenes saga (kap.8) forteller at det senere ble krevd en bot på 60 merker gull til kong Harald Hårfagre, en bot som Einar tok på seg å betale, var dette ikke å regne som skatt til en lensherre, men derimot som bot for drapet på kongssønnen Halvdan.
Det er lite trolig at Einar rådde over Orknøyene i egenskap av den norske kongens jarl. Opprinnelig tok han over riket som en representant for den norske mørejarlætten, deretter taler alt for at han hersket over øyriket selvstendig og nokså snart sa seg fri fra både jarlemakt og kongsmakt i Norge.
Einar har satt spor etter seg som skald også med det at navnet hans er benyttet i versesamlingen Háttatal i Snorre Sturlasons Den yngre Edda, der et særskild versemål av drottkvede har fått navnet - Torf-Einarháttr - etter han. [1]
|
Bef 0880 - 0940 (> 30 years)
[1]