- Torfinn Einarsson eller Torv-Einarsson, med tilnavnet Hausakljuv, var jarl på Orknøyene, trolig fra omkring 935 til 963. Han er omtalt blant annet i Orknøyingasagaen, i sagaen om Håkon den gode (kap.4), sagaen om Olav den hellige (kap.96). I sagaene er det opplyst at Torfinn var sønnen til orknøyjarlen Einar Ragnvaldsson (Torv-Einar) og at han hadde 2 brødre: Arnkjell og Erlend. Torfinn hadde trolig også en søster som het Tordis, slik det er nevnt i Landnåmaboken (kafli 74).
I sagaen om Olav den hellige og i Landnåmaboken (kafli 36) er det fortalt at Torfinn Hausakljuv giftet seg med Grelod, datter av Dungad jarl frå Katanes, og med henne fikk han sønnene Arnfinn, Håvard, Lodve, Ljot og Skule.
I Orknøyingasagaen blir det fortalt at Arnfinn Torfinnsson ble gift med Ragnhild, datter til Eirik Blodøks. Ragnhild lot Arnfinn drepe, giftet seg deretter med broren hans, Håvard (den årsæle), men han også lot hun drepe. Siden giftet hun seg med den tredje broren, Ljot Torfinnsson. Ragnhild Eiriksdotter var myy lik på Gunnhild, moren sin, og hun er omtalt som en vond og svikefull kvinne.
Torfinn og Grelod hadde også 2 døtre som vi ikke kjenner navnet på. Hver av de fikk en sønn som het Einar; Einar Klinig (kliningr) og Einar Hardkjeft (harðkjotr).
Etter at Torv-Einar døde, ble Torfinn og brødrene hans jarler på Orknøyene. Det blir ofte reknet med at Einar døde i 910, men tidsregningen er usikker. Dette dødsåret gir en uvanlig lang regjeringstid for sønnene hans (fra 910 til 954/963), og det virker mer sannsynlig at Einar kan ha levd lenger, kanskje til midten av 930-årene. Snorre skriver i sagaen om Olav den hellige (kap.96), at Eirik Blodøks kom til Orknøyene etter å ha blitt forvist fra Norge, og da var Torv-Einar død. Trolig skjedde dette helt mot slutten av 930-årene.
Fra Orknøyene dro Eirik Blodøks på hærferd til de britiske øyene og brødrene Erlend og Arnkjell var sammen med han. I Orknøyingasagaen (kap.8) er det opplyst at begge brødrene Erlend og Arnkjell falt i et slag, sammen med Eirik Blodøks, trolig skjedde det i slaget ved Stainmore i 954. I den angelsaksiske krøniken for årene 948 og 954, finn vi også støtte for at Eirik sitt herredømme over Northumberland var slutt på denne tiden. Etter at brødrene var borte, ble Torfinn alene som jarl på Orknøyene til han døde.
Orknøyingasagaen skildrer Torfinn Einarsson jarl som en stor høvding, stridslysten - men folk syntes at han var en gjev kar. Han levde til å bli en gammel mann og døde på sotteseng en gang i styringstiden til kong Harald Gråfell, trolig omkring 963. Han skal ha blitt gravlagd på Haugaheidi på Rognvaldsøy (i dag Howe of Hoxa på South Ronaldsay). [1]
- .
Orkney er en skotsk earl- og duketittel som har sin opprinnelse i det gamle norske jarledømmet på Orknøyene. Jarledømmet på Orknøyene skal være grunnlagt av Harald Hårfagre omkring 900, da han erobret øyene og gav dem til en gren av Mørejarlenes slekt. Den første Orknøyjarlen var Torv-Einar. Flere av jarlene hadde også riker i Irland og jarledømmet Caithness i Skottland. I 1379 fikk den første skotten, Henry Sinclair (død cirka 1400), jarletittelen. Han var dattersønn av den siste jarl av Møreslekten, Malise (død ca.1350), og ble forlenet med øyene av kong Håkon 6. Hans sønnesønn William Sinclair, den 3.earl, makeskiftet i 1470 jarledømmet bort til den skotske kronen i bytte med Caithness. [1]
|
- Abt 0963
[2]