Ruth Kristine Lorentzen, "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen"

1922 - 2000  (78 years)

• Name	Ruth Kristine Lorentzen
  Suffix	"Alstad" / "Hansen" / "Eriksen"
  Nickname	"Ruth"
  Birth	18 Mar 1922	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [1]
  	Lille Ruth er oppkalt etter sin tante Ruth Lorentzen.
  Christening	17 Apr 1922	Lademoen kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [1]
  	Foreldre til lille Ruth Kristine var lagerbetjent Ragnar Lorentzen og Härdis Kristine f.Eklund. De bodde i Aslak Bolts gt.3. Faddere var Kjører Henrik Eklund og hustru Kristine, Disponent Johan Eide og hustru Kirsten. [1]
  		Lorentzen Ruth Kristine dåp 1922 Lademoen.jpg Kirkebok.
  Gender	Female
  Event-Misc	27 Oct 1928	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
  	Ruth og kusine Ellen var brudepiker for tante Ingeleiv og Arne Johnsen.
  		Lorentzen Ingeleiv og Arne Johnsen bryllup.jpg Brudeparet Arne og Ingeleiv Johnsen 27.oktober 1928 med brudepikene Ruth Kristine Lorentzen (til venstre) og Ingeleivs datter Ellen Marie Hågensen (til høyre).
  Confirmation	28 Jun 1936	Havstein kirke, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [2, 3]
  	Mor Härdis skriver i sitt brev til svigerinnen Ruth i Chicago som har sendt kjoletøy til Ruths konfirmasjon: Ja, også var det det at Ruth så å sige har trådset sig til å konfirmeres iår. Alle hendes venninder skulde iår og neste år ingen. Så vilde hun apsolut nu eller også vente til 1938 da Birgit Hollum skal ivei. Ruth er jo både snild og flink så vi vilde gjerne glede henne og i hååp om at det blev vel en råd, fik hun lov å skrive sig. Nu har vi kommet langt på vei. Det kjoletøiet var aldeles bedårende og meget penere enn helt hvit. Underkjolen og det øvrige passet helt. Farmor Klara skriver også om Ruths konfirmasjon i et brev datert - Onsdag den 8de Juli 1936: ..Vi var forige Søndag i Ruths Confirmation og der var rigtig hyggelig der var bare jeg og Far til middag, di andre kom til Kaffe Kl 4 (innfelt: jeg og Far var paa Arthurs grav da vi var deroppe vi pyntet med pene blomster) og de var Sverre og Hildur Carl og Aagot og Erna og hendes Kavaler og Clara var der og hjalp til, Viktor og hans kone var der ikke dem er bitre uvenner, men Viktor sendte et pent smykke til Ruth, jo du kan tro at Ruth var pen Kjolen var nydelig og alt foresten av saa pent, baade jeg og far kjørte med dem til Kirken, ja de var rigtig en høitidsdag, et nydelig veir og saa pent i kirken Havsten kirke er nu opusset og er rigtig fin, og dem har nu faat egen Præst, en ungdom som heter Rian, han blev gift nu paa lørdag.. I brev av 6.august 1936 til sin tante Ruth i Chicago forteller Lille-Ruth fra sin konfirmasjon: Kjære dere! Jeg er endelig kommet til det resultat at jeg burde skrive til dere. Sender brev sammen med mamma. Først og fremst må jeg få takke dig, tante Ruth, for alt jeg fikk av dig til konfirmationen. Du må også bringe takken videre til tante Gusta og Åsta for mig. Vi var 60 konfirmanter i Havstein kirke iår. Det er det meste som hittil har vært der. Jeg hørte mange si at av alle 25 jenter hadde jeg den peneste kjole. Jeg er ordentlig glad for at du sendte kremgult tøi. Av billedene ser du fasongen på kjolen og hvor mange gjester vi hadde. Det var ikke noget stort selskap. Bestefar Eklund var også buden, men han hadde ikke anledning til å komme. Han sendte en presang til mig i posten. Det var et yndig grønt silkeundersett. Fra mor og far fikk jeg en stor rumkake, samt 10 kr. Fra Karls fikk jeg 10 kr. og fra fam. E.Eriksen 5 kr. Fra Erna og Håkon 3 kr., og av en arbeidskamerat av pappa 1 krone. Av andre presanter fikk jeg 4-fire ringer og et halssmykke i sølv, et negleetui, to flasker solbadolje, et stort, vakkert glass. Si-ko talkum, og en eske Eau De Cologne, såpe og parfyme. Av Hedvik fikk jeg et pent armbånd. Du vet hun har arbeid nu, barnepike hos fru Tuun. Av fru Tuun, som er en barndomsveninde av mamma, fikk jeg permanentkrøll og en kringle. Hun er jo frisørdame. Fra Gjertrud og Olav Garnes fikk jeg en stor bløtkake. Dette blev nu vel bare en tørr opramsing av alt jeg har fått, tross av at jeg har spedd med bløte kaker. Jeg vet desværre ingen annen måte å fortelle dig det på. Vi har vært på 14 dages ferie i Frol til Hognes. Du vet den familjen som kjøpte det siste huset far hadde på Selsbakk. Efterpå var vi i Hommelvik i 5 dager. Det vi si jeg og Birgit, mamma og pappa i to dager. En gang i denne måned skal jeg begynne middelskolen. Jeg har nettop begynt i en tramgjeng he. Vi, tramgjengen altså, har allerede flere angasemant. Den er nystartet. Draktene skal være rød bluse med sølvgrå benklær. Du kan tro jeg glær mig til at du og onkel Einar skal komme hjem. Skriv snart til mig, for det er svært morsomt å få brev fra dere derover. Tusen helsinga frå Ruth. Mor Härdis skriver også noen ord i brevet fra Ruth: Jeg undres på om du aner hvad en tramgjeng er for noe rart? Neppe. En del unge gutter og jenter som reiser rundt å snakker i kor, med solister e.t.c. De er gripende, rørende o.s.v. brukes under agitasjon foran valgene, og nu er det stortingsvalg i høst å da gjelder det som det aldrig har gjullet før. Mor sa at hendes svigersønner og døtre kom enten på bodsfengselet eller også på stortinget, ergo må vel Atle eller jeg i ilden i høst. Ja dette er leven forstås. Kommer nogen av oss på listen blir det så langt ut at vi ikke rekker så langt som til Storting. H.L. [2, 3]
  		At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
  		Lorentzen lilleRuth konf 1936 28juni.jpg Lorentzen-samling på Ruth Kristine Lorentzens konfirmasjon 28.juni 1936. F.v. Lille Thore, mor Härdis Lorentzen, Haakon Johnsen (Ernas kjæreste), Erna Lorentzen, Hedvig Lorentzen, konfirmanten Ruth Kristine med farmor Klara Lorentzen sittende foran, farfar Oskar Lorentzen, Hildur Lorentzen, far Ragnar Lorentzen, Aagot og Karl Kristian Lorentzen.
  		Lorentzen lilleRuth konfirmant 28juni1936.jpg Konfirmanten Ruth Kristine Lorentzen 28.juni 1936.
  		Lorentzen lilleRuths konfirmasjon m foreldre 28juni1936.jpg Konfirmanten Ruth Kristine Lorentzen mellom sine foreldre Härdis og Ragnar 28.juni 1936.
  		Lorentzen lilleRuths konfirmasjon samling 28juni1936.jpg Lorentzen-samling på Ruth Kristine Lorentzens konfirmasjon 28.juni 1936. Bak f.v. står farfar Oskar Lorentzen og Haakon Johnsen (Ernas kjæreste). Stående f.v. Hedvig Lorentzen, mor Härdis Lorentzen, lille Thore, Erna Lorentzen, konfirmanten Ruth Kristine Lorentzen, Hildur Lorentzen, far Ragnar Lorentzen, Aagot Lorentzen og Sverre Lorentzen. Foran sitter farmor Klara Lorentzen.
  		Lorentzen lille-Ruth brev til Ruth 6aug1936 nr1.jpg Lille-Ruth Lorentzens brev til sin tante Ruth Zinow i Chicago, datert 6.august 1936, del 1.
  		Lorentzen lille-Ruth brev til Ruth 6aug1936 nr2.jpg Lille-Ruth Lorentzens brev til sin tante Ruth Zinow i Chicago, datert 6.august 1936, del 1.
  		Lorentzens 1936 28juni.jpg Lorentzen karer samlet 28.juni 1936. F.v. Haakon Johnsen, Ragnar, Sverre, Karl Kristian og Oskar. Foran står lille Tore som bodde hos Ragnar og Härdis den gangen.
  Event-Misc	1937	Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Medlem av Trondheim Arbeiderungdomslag. Sekretær i Trondheim krets.
  	Det venstreorienterte Trondheim Arbeiderungdomslaget ble erklært ulovlig av de tyske okkupantene ganske så raskt etter at de fikk kontrollen i Norge. I den illegale aktiviteten under okkupasjonen var det nær kontakt mellom venstresiden i Arbeiderpartiet og kommunistgrupper. For mange av medlemmene av arbeiderungdomslagene i Trondheim ble motstandsarbeidet veien over til kommunistpartiet. Frem mot den tyske okkupasjonen var Ruth Lorentzen aktiv i det radikale Sentrum AUL. Gjennom AUL kjente hun den 4 år eldre Knut Løfsnes fra Namsos, som under okkupasjonen fikk en viktig rolle i etterretningsorganisasjonen XU, og som etter krigen ble jurist og stortingspolitiker. Han karakteriserte Ruth som en aktiv og ivrig AUL-medlem som var godt likt, som en svært intelligent og godt politisk skolert ung dame, og som var svært vakker, sensuell og gløgg. Han uttalte også om henne at han - aldri (hadde) tvilt på Ruths politiske pålitelighet. Kilde: Kvinnene i Rinnanbanden, av Idar Lind. Det Norske Samlaget, 2011.
  Education	Bef 1939	Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Middelskolen (eksamen i 1939).
  Education	Bef Mar 1940	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Solbergs handelsskole, 6 måneders kurs.
  Occupation	Aft 9 Apr 1940	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Byselger og tolk i firmaet Arild Væreth, kolonialengros og kortevarer.
  	Ruth fortalte under avhør i Sverige 25.april 1944 at hun befant seg i Trondheim morgenen 9.april 1940. Kort tid etter den tyske invasjonen, i slutten av april begynnelsen av mai, ble Ruth Kristine Lorentzen ansatt i firmaet Arild Væreth som selger og tolk i Trondheim. Firmaet solgte en del ti tyske kontakter, og hun som hadde gode tyskkunnskaper skulle være selger og tolk for firmaet. Innehaveren kunne selv ikke tysk. Hun var her i circa 3-4 måneder, før hun sluttet og begynte i Trøndersalg. Det var et firma startet av Olaus Petter Salberg Hamrum, som tidligere hadde vært ansatt hos Arild Væreth som kontorsjef. [4]
  Occupation	Abt Aug 1940	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Selger, reisende og tolk i Trøndersalg.
  Occupation	Bef Jun 1941	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Selger og kontordame i firmaet Johan Eide & co.
  Occupation	Abt Jun 1941	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Selger for Løchen & Meinhardt.
  	Firmaet Løchen & Meinhardt drev også med kortvaresalg, men Ruth sa at her var det ikke handel med tyskere. Ruth ble hos Løchen & Meinhardt far juni til slutten av 1941. Deretter var Ruth hjemme hos foreldrene i en kort tid. [4]
  Occupation	1 Feb 1942	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Kontordame og tolk på lønningsavdelingen ved tyske Kriegsmarinewerft i Nyhavna.
  Occupation	Abt Jun 1942	Stavanger, Rogaland, Norge   [4]
  	Kontordame og tolk ved tyske Ortskommandanturen.
  Occupation	Abt Jun 1943	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Assistent/kontordame (sommervikar) på distriktssjefens kontor ved jernbanen (NSB).
  	Vel hjemme i Trondheim var Ruth Lorentzen Alstad kun en kort tid uten jobb. Hun begynte et sommervikariat på jernbanen i byen. Her trivdes hun ikke særlig. For henne privat var mye av grunnen til mistrivselen grunnet at tidligere venner og bekjente trakk seg unna henne, med bakgrunn i at hun hadde jobbet mye for tyskerne i en lengre periode siden starten av okkupasjonen. De følte seg nok usikre på hennes ståsted i forhold til okkupasjonsmakten, og ryktene gikk på byen. Knut Løfsnes skrev et notat datert 8.juli 1944 at Arnfinn Johansen hadde fortalt han om Ruth som han var en del sammen med på denne tiden. Derigjennom ble det fortalt at sjefen hennes på jernbanen i Trondheim ikke hadde tillit til henne, og at dette også var en årsak til at hun ønsket seg bort derfra. I september søkte hun seg sørover. Det dukket opp jobbmuligheter for jobb for jernbanen i Oslo. Jobben fikk hun, og flyttet sørover før 1.oktober. [4]
  Occupation	1 Oct 1943	Oslo, Norge   [4, 5]
  	Assistent/kontordame på godsekspedisjonens kontor ved jernbanen.
  	Under avhørene av Ruth på mottakssenteret på Kjesæter i Sverige i slutten av mai 1944, samt i avhørene av hennes fetter Atle Røising Aune i juli samme år, fremkommer det at Ruth arbeidet sammen med Arnfinn Johansen under Oslo-oppholdet. Hun snakket aldri med tyskere da sa hun. Derimot hadde hun villet bli med i det illegale arbeidet som Arnfinn var en del av, men så langt kom det aldri. Arnfinn måtte rømme, og Ruth ble arrestert. Under det nevnte avhøret av fetter Atle, ble det sagt at Arnfinn Johansen var student i Oslo, og at han hadde rømt til Sverige han også, i forbindelse med aksjonen mot studentene i Oslo. Han skulle visstnok ha opphold i Stockholm under navnet Arnold Hansson, hadde Ruth fortalt til Atle. [4]
  Residence	Aft 1 Oct 1943	Oslo, Norge   [4, 5]
  	Schweigaardsgate 66.
  Event-Misc	20 Oct 1943	Oslo, Norge   [4, 5]
  	Arrestert av Gestapo og ført til Victoria terrasse for forhør.
  	Arrestasjon, Oslo 20.oktober 1943 (Overført). Om Ruth Lorentzen Alstad: Sivilstatus: Skilt. Registrert boende i Schweigaards gate 66, Oslo. Yrke: Assistent. Ruth ble arrestert den 20.oktober i Oslo, og ført til det beryktede Gestapo-hovedkvarteret i Victoria Terrasse. Her ble hun forhørt i 9 timer. Som arrestasjonsårsak av Ruth Alstad oppgis Aktion (Øystein) Langseth og et annet saksnummer. Ruth var mistenkt for illegalt arbeide, og delaktighet i et planlagt attentatsforsøk mot Henry Rinnan i Trondheim. Dette var en kommunistisk aksjon som bl.a. involverte Wiggen-karene. Ruth sa selv at dette ikke medførte riktighet. Hun hadde ikke deltatt i noe illegalt arbeide, bortsett fra å ha distribuert et fåtall illegale aviser ved et par anledninger. Hun hadde også oppbevart et arkiv fra arbeiderungdomslaget hun hadde vært medlem av. Senere samme dag, etter at forhøret var ferdig, ble Ruth sendt videre til fangeleiren på Grini. Fra Grini gikk reisen videre allerede dagen etter til Trondheim og Vollan fengsel. [4, 5]
  Event-Misc	Abt 22 Oct 1943	Vollan fengsel, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4, 5]
  	Plassert i enecelle i ca 2 måneder.
  	Fangeopphold, Vollan. Fangenummer: 1483. Fra 22.oktober 1943 til 13.desember 1943 (Overført). Opplyst under Ruth Lorentzen Alstads avhør på den norske mottaksleiren på Kjesæter i Sverige 25.mai 1944: I hele denne første tiden på Vollan satt hun på en mørk enecelle - 1,3 x 2,5 meter - hvor vinduene var spjelket for, kun en liten benk med tynn halm-madrass full av lopper var det å ligge på, og i det ene hjørnet sto det en bøtte hvor hun skulle gjøre sitt fornødne. Ikke en eneste gang ble hun sluppet ut for lufting. Med begrenset mulighet for renslighet var de hygieniske forhold forferdelige for den unge Ruth. Hun fikk også brennkopper under oppholdet, men ble nektet enhver behandling. De tyske fangevokterne opptrådte stadig pøbelaktig overfor de kvinnelige fangene, og stilte seg utenfor celledøren og - fordrev tiden med lidderlig snakk. På sidecellen det første døgnet hadde det først vært en person som kalte seg Einar Lerfald. Han hadde vært mistenkelig nysgjerrig på henne, og hun hadde fortalt han hva hun satt der inne for, og at hun ikke hadde kjennskap til det hun var arrestert for. Da han ikke ville svare henne på spørsmål om hans situasjon, fattet hun mistanke om at han ikke var det han utga seg for. Senere skulle hun få vite at han hadde sittet på Falstad en stund, og at han under den tiden hadde angitt medfanger slik at de hadde blitt forhørt, torturert og sendt til leire i Tyskland. Senere kom en student ved navn Fredrik Brekke inn på nabocellen, som hadde vært i Sverige, men hadde kommet tilbake til Norge for å skyte Rinnan. Han hadde vært i forhør hos tyskerne, og så hadde han blitt plassert der under oppfordring fra tyskerne å snakke med henne. Senere så hun han igjen på Falstad, og mente at han hadde meldt seg inn i NS av overbevisning og søkt seg til Østfronten i tysk tjeneste. Under forhørene som etter hvert kom i gang ble hun beskyldt for oppbevaring av arbeiderungdomslagets arkiv, samt den meget alvorlige beskyldningen om deltakelse i attentatplaner mot Henry Rinnan. Av de - kommunistene - som hadde vært med på planene for et attentat mot Henry Rinnan, Øystein Langset og Wiggenkarene, var hele 8 stykker skutt. De 3 jentene som var blitt arrestert i forbindelse med samme sak var avhørte, Lisken Sørensen (hadde blitt sluppet fri) og Dagny Sveen (sendt til Grini). Hun selv hadde ikke fått noen dom i saken. Grunnen til at hun hadde blitt arrestert var at Langset selv hadde oppgitt en del navn fra arbeiderungdomslaget under hans forhør hos Rinnan & co. [4, 5] . Øysten Johan Langset (født 4.mars 1912 i Trondheim, henrettet 17.november 1943 på Kristiansten festning i Trondheim) var en norsk anleggsarbeider, politiker og motstandsmann under 2.verdenskrig. Han var aktivt medlem av Wærdahl-gruppen, og ble arrestert, torturert og henrettet i forbindelse med Wærdahl-saken høsten 1943. Han var også leder av AUF i Sør-Trøndelag, og landsstyremedlem i AUF da han ble skutt på Kristiansten festning. Nasjonal Samling erklærte den 25.september 1940 at alle andre politiske organisasjoner var forbudt, og AUF måtte med det nedlegge sin ordinære virksomhet. Som et tilsvar til okkupasjonsmaktens diktatur, organiserte Langset seg raskt sammen med en rekke andre unge menn og kvinner i motstandsbevegelsen i Trøndelag. I samarbeid med personer tilknyttet blant annet Arbeideridretten, AUF og NKP, utgjorde Langset en del av Wærdahl-gruppen. Langset var en fremtredende person i det illegale motstandsarbeidet i gruppen, og er i flere sammenhenger nevnt som en av gruppens ledere. Langset var også involvert i produksjon og distribusjon av illegale aviser og blant annet var han sammen med AUFer Eli Aanjesen redaktør for den eneste utgaven av Fri Fagbevegelse utgitt i Trøndelag, på våren 1941. Under krigens tidlige fase deltok Langset på en lang rekke planleggingsmøter for motstandsarbeid i regi av personer tilknyttet AUF. Langset var en aktiv deltaker på et 14 dager langt hemmelig møte med AUFere fra andre deler av landet på Dovre 10.-24.august 1941. I tillegg til dovremøtet deltok han sammen med blant andre Trygve Bratteli på et møte med fremtredende AUFere hjemme hos Rakel Seweriin i Oslo på senhøsten 1941. Selv om den militære samordninga i Trøndelag under krigen forble vanskelig gjennom okkupasjonsårene, var Thingstad- og Wærdahlgruppens illegale motstandsarbeid av et betydelig omfang. I all hovedsak bestod denne delen av motstandsbevegelsens arbeid av kurervirksomhet, militær etterretning, trykking og spredning av illegale aviser, flyktningetransport, innsamling av penger til etterlatte familier, i tillegg til at de organiserte og bedrev opptrening av militære grupper. Wærdahlgruppens tilgang på stensilmaskin gjorde arbeidet med trykking av illegale aviser enkelt, og i årene 1941-1943 kom illegale aviser trykket av gruppen ut med jevne mellomrom med 1-2 ukers intervaller. Gruppene forberedte og gjennomførte også flere tilfeller av sabotasje. Nazistenes mann, Karl Adding rapporterte i 1943 til Henry Rinnan at det internt i Wærdahlgruppen var opprettet en egen likvidasjonsskvadron som av Adding og Rinnan ble omtalt som Terrorgruppen. I Rinnans testamente hevder Rinnan at Øysten Langset ledet denne gruppa, hvis hovedmål var å likvidere fremtredende nazister i Trondheim, og at dette var blant hovedgrunnene til at man slo så hardt ned på Wærdahlgruppas motstandsarbeid. Om ettermiddagen den 7.oktober 1943, gikk 4 motstandsmenn uten tilknytning til Wærdahl-gruppen til angrep på Henry Rinnan utenfor hans hjem i Landstadveien. Målet med angrepet var å kidnappe Rinnan og frakte ham til avhør i Sverige. Imidlertid mislyktes kidnappingsforsøket, og etter en skuddveksling ble Rinnans nære venn Karl Dolmen kritisk skadet. Som et tilsvar til attentatet, ble det foretatt omfattende arrestasjoner av personer tilknyttet den kommunistiske motstandsbevegelsen i Trøndelag, av tyskerne omtalt som - Sachen der Øysten Langset. Etter infiltrasjon av Wærdahl-gruppen, hadde okkupasjonsmaktens agent Karl Adding skaffet seg omfattende oversikt over gruppens arbeid, og kjente de fleste av medlemmene personlig. Adding forrådte motstandsmennene i gruppen, og ledet effektivt Henry Rinnan og Gestapo til personene i miljøet rundt Øysten Langset og Carsten Wærdahl. Etter opprullingene regissert av Rinnan og Adding, døde Adding 30.desember 1943. Flere kilder hevder at Adding angivelig skal ha blitt forgiftet som hevn for hans rolle i opprullingen av Wærdahl-gruppen, men ingen har påtatt seg ansvaret for Addings død. Wærdahl-gruppens leder, Carsten Wærdahl ble sammen med Øysten Langset utpekt som hovedmål for arrestasjonene, og Wærdahl ble arrestert kort tid etter angrepet mot Rinnan. Rinnan hadde etter bistand fra Karl Adding utpekt den nære kretsen rundt Wærdahl, herunder Langset som hovedmål for gjengjeldelsene. Rinnan hevdet senere at Wærdahl og Langset ledet en gruppe kalt - Terrorgruppen - hvis mål angivelig skal ha vært å likvidere fremtredende nazister i Trøndelag. Disse påstandene er ikke bli verifisert, og man vet med sikkerhet at ingen av medlemmene av Wærdahl-gruppen deltok i attentatet mot Rinnan og Karl Dolmen 7.oktober 1943. Den 16.oktober ble Øysten Langset arrestert av Gestapo, og lørdag 6.november ble han sammen med 7 andre medlemmer av Wærdahl-gruppen dømt til døden ved skyting. I vitneutsagnene fra motstandskvinnen Edel Sødahl forteller hun at Langset sammen med Wærdahl-gruppens leder, Carsten Wærdahl ble utsatt for grov tortur i Bandeklosteret til Rinnanbanden i Jonsvannsveien 46 i Trondheim. Langset og Wærdahl var med dette blant de første til å utsettes for den svært brutale torturen Henry Rinnan og hans bande senere ble dømt for under rettsoppgjøret etter 2.verdenskrig. [6]
  Event-Misc	13 Dec 1943	Falstad fangeleir, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge   [4, 5]
  	Fange nr.1475.
  	Fangeopphold, Falstad. Fangenummer: 1475. Fra 13.desember 1943 til 17.mars 1944 (Overført). Jul og nyår på Falstad - var den første nedtegnelsen til Ruth Lorentzen i hennes Fickdagbok 1944. På Falstad syntes Ruth at hun hadde kommet til himmelrik sammenliknet med oppholdet hun hadde hatt på isolasjoncellen på Vollan. Her fikk hun i det minste bevege seg og arbeide, fikk dusje ukentlig og spise mat sammen med de andre fangene. Hun arbeidet første tiden på Falstad med vask av fangeklær. Deretter ble hun overført til kontorarbeid for arkivet på fangeleiren. Under avhørene i Sverige våren 1944 fortalte Ruth Lorentzen Alstad om at hun og flere andre kvinnelige fanger, samt også koner og kjærester av mannlige fanger på Falstad, var gjenstand for tilnærmelser fra leirkommandanten Werner Jeck. Ruth sa hun også ble antastet av Jeck, men at hun avviste han skarpt. Videre sa hun at han lot henne være i fred deretter, men at hun ofte hadde lange politiske diskusjoner med han senere. Ved en anledning var hun, og en gatejente fra Oslo, blitt kommandert til kommandantboligen for vask og rydding, og at de 2 da hadde fått et glass akevitt av Jeck før de ble sendt tilbake til leiren - begge litt småpusset. Ruth hevdet at denne Oslojenta i ettertid hadde løyet om samværet med leirkommandanten til de andre medfangene. Ruth selv ble også idømt mørkecelle i 24 timer. Denne cellen hadde et triangelformet tverrsnitt, og var ikke større enn at en såvidt kunne stå oppreist helt inntil døren. Ligge ned gikk ikke, da gulvet var vått av ustanselige vanndrypp fra taket. Det fantes heller intet å sitte på i mørkecellen. - Fra avhørene i mottakssenteret på Kjesæter i Sverige 25.mai 1944: Ruth oppgir en del navn som satt på Falstad samtidig med henne, bl.a.; Styrmann Johan Karlsen (Carlson) som hadde lusket rundt i gangene der og meldte av alt mulig til tyskerne. Alle på Falstad hadde betraktet denne mannen som angiver og nazist. Harald Tønne - en nordlending trodde hun - ble hun advart mot straks hun ankom Falstad, fordi han var angiver. Grensepoliti Meltzner, også kjent fra Falstad, hadde hun ikke noe positivt å si noe om. Også han ble hun advart for at var en angiver. Harald Holmgren fra Trondheim hadde sittet i lengre tid på Falstad. Hans kone, som var billedhugger, hadde laget en byste av leirkommandantens datter, og fikk dermed besøkstillatelse til sin mann hver uke. Ruth fortalte at de da fikk komme til kommandantens privatbolig for middag, ettermiddagskaffe og aftens, og deretter fikk de være alene i boligen - uhørt (!) syntes Ruth om dette. Harald Holmgren skal ha blitt sluppet fri fra tyskerne, og arbeidet visstnok for dem i Trondheim Ruth visste ikke om det var blitt advart mot denne mannen. En Ranheim-mann ved navn Knut Tangvik, som hun tidligere hadde møtt full og snakkesalig hjemme hos en venninne på Selsbakk, hadde innrømmet overfor henne at han arbeidet for tyskerne. Han hadde også sittet på Falstad. En slags bestevenninne med Frida Partenheimer - den beryktede og brutale Tante Pose - var visstnok Alfine Kjølhaug fra Bergen, som hadde jobbet som vaskekone for tyskerne i Trondheim, og som ble arrestert fordi hun drakk seg full på arbeidsplassen. Alfine hadde gjentatte ganger blitt sett ved dørene, lyttende på sine medfanger, og som deretter sladret til Tante Pose. NS-medlem skulle hun være og derfor mistenkelig. På Falstad var også Alfhild Johansen fra Trondheim. Også hun sladret om alt til Tante Pose. Hun var visstnok sammen med en SD-mann (Lehmann). På Falstad satt også en mor og en datter, Svanhild og Åsta Enger fra Baklandet. De var neppe angivere, men stjal fra sine medfanger, det kunne være seg mat eller klær, og viste i det hele tatt dårlig oppførsel. De var begge tyskertøser i høyeste grad. En forferdelig type var også Falstadgutten Rolf Tårnes, som ikke sjelden hadde slått fanger. Han var medlem av NS og Hirden, og var sendt til Østfronten. - Ruth ble kjent med en mannlig medfange på Falstad, serberen Dusan Damjanowitsch Dutina (født 20.juni 1916 i Montenegro), som hun ble kjæreste med. Notater gjort i hennes Fickdagbok 1944: Mandag, 21.februar: Dusan ble fri fra celle, skulle arbeide sammen andre fanger. 22.februar: Dusan og jeg snakket sammen, ble rasende forelsket, tolken sladret, Dusan selle, jeg 1 døgns dunkelselle. Søndag, 5.mars: Dusan atter ned fra selle, den vankelige tiden forbi, vi er lykkelig, tross piggtråd og Gestapo. 6-11.mars: Dusan og jeg møtes hver dag hemmelig i den labyrinten kjelleren er, men vi er så forsiktige, ingen må vite noe, vi er overlykkelige, når vi har hele 5 min. å snakke i, et hastig håndtrykk, et brennende kyss, også... vips, må vi springe hver vår vei. Selv i et konsentrasjonslager blomstrer kjærligheten! Går det an å føle seg i den 7.himmel på et slikt sted, omgitt av Gestapo og tysk politi? Ja, man går sopp i disse følelser, at man om ikke helt, så delvis, kan trenge tilbake tankene på hva kroppen må lide, tankene på all råttenskapen rundt om. Forelskelsen hjalp altså, så vi ikke mistet troen på det gode, det vakre i livet, på tross av at vi så kammerater bli lemlestet, skutt, bli ødelagt fysisk og psykisk. I mars fikk Ruth beskjed om at hun sto på en liste over fanger som skulle overføres til fangeleire i Tyskland. Dette var skremmende nytt. Den 16.mars fikk hun beskjed om å gjøre seg klar for overflytting, men reisen gikk ikke til Tyskland, men tilbake igjen til Vollan fengsel. Notater gjort i hennes Fickdagbok 1944: Torsdag, 16.mars: Jeg får beskjed om å pakke mine saker, jeg skal sendes til Tyskland. All foriktighet til side: 1/2 time tok jeg avskjed med Dusan. Når treffes vi igjen? Jeg elsker deg, Dusan! Fredag, 17.mars: Kl.4 om morgenen til fredag gikk transporten til T.heim. Vedr. Ruth Lorentzens notater i hennes Fickdagbok 1944. Er den kjøpt i Sverige, og notatene skrevet etter ankomsten der? - Ex-Falstadfange Rolf Nevermo, uttalte i brev til Den kgl. norske legasjon ved ankenevnden i Stockholm, datert 3.januar 1945 om Ruth og hennes Falstad-opphold bl.a.: ...Jeg kan med sikkerhet uttale: at det i denne tiden, likesålitt som ellers, aldrig forekom noe slags angiveri blant fangene på Falstad. I den tiden jeg var der, fra 11 desember 1941 til 26 juli 1944... ...Når nu Ruth Lorentzen ber mig, ovenfor Dem, å bevitne at hun ikke optråtte som angiver i den tiden hun var på Falstad, så kan jeg med god samvittighet gjøre det. Men for sikkerhets skyll har jeg tilskrevet to andre fanger som var på Falstad i den tiden, og som nu er kommet hit til Sverige, og disse deler min mening om dette spørsmål... [4, 5]
  Event-Misc	17 Mar 1944	Vollan fengsel, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4, 5]
  	Overført til Vollan og Misjonshotellet for videre forhør.
  Event-Misc	17 Mar 1944	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Provokatør for Rinnan?
  Event-Misc	1 Apr 1944	Rennebu, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Påskeferien til Olsmeddalen, Rennebuskogen.
  	Jan Beran var en tsjekkisk Wehrmacht-soldat som hadde dessertert -rømt fra en tysk båt i 1940 - og som fikk nytt alibi (Jan Berg) og søkte tilflukt på gården til Karl og Ane Johnson i Rennebuskogen. Dvs. han bodde på stølen deres i Gisnadalen. Gestapo slo til i Rennebu den 18.desember 1944. Det tyske sikkerhetspolitiet hadde en liste på 11 menn i Rennebu som skulle arresteres, men verken Jan Berg eller Karl Johnson sto på denne listen. Det endte med at Jan Beran flyktet til Sverige, da han ble ansett som en risikofaktor av hjemmefronten, fordi han visste for mye, og på grunn av sitt jentetekke, ble det sagt. Kilde: Oppdal. Okkupasjonen, av Lars Gisnås. Utgitt 2011. Kvinnene i Rinnanbanden, av Idar Lind. Det Norske Samlaget, 2011. [4]
  Illness	14 Apr 1944	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Lå på sykehus, Håndverkernes Aldershjem, for difteri.
  	Notater fra Ruth Lorentzen Alstads Fickdagbok: Onsdag, 12.april (dagen etter hjemkomsten fra påskeferien): Birgit har difteri. Hvor har hun blitt smittet? Fredag, 14.april: Prøvene viser at jeg er smittebærer, har dift.basiller med fra Falstad, ble innlagt på sykehus. Lørdag, 15.april: No kan vel ikke Gestapo forlange at jeg skal arbeide for dem? Under sitt opphold på sykehuset, kom Ruth i kontakt med en gullsmed Størseth fra Stjørdal, som anviste henne en mulig fluktrute over til Sverige. I et brev datert 19.november 1944 til Rettskontoret ved Den kgl. norske legasjons flyktingekontor i Stockholm, skrev moren Härdis bl.a.: Den 20 april ble hun innlagt på sykehuset for løse difteribasiller. Hun ble der 9 dage. Da hun kom fra sykehuset var hun en kort tur på Falstad. Hun overnattet da hos Mette Ringe som var halv fange. Hun bodde på en bondegård. Den siste uken hun var heime var hun en tur i T.-heim hver dag, mest for å besøke søsteren som framleis lå på sykehuset for dirfteri. Hun planla da flukten hit med Størseth. Den 15 mai reiste hun. [4]
  Event-Misc	15 May 1944	Skalstugan, Åre, Jämtlands län, Sverige   [4]
  	Flyktet til Sverige via Stjørdal. Ankom grensestasjonen Skalstugan 22.mai.
  	Flyktet til Sverige sammen med kjæresten, serberen Dusan Dutina. Han hadde også blitt overført fra Falstad til Misjonshotellet. Han satt i forhør, og var under bearbeidelse for å bli vervet til å avsløre og angi kommunister som satt i fangeleire nordpå. Han fikk derfor lov til å bevege seg rundt i byen sammen med sine 2 voktere, som ble sagt at var russiske nazister. Ruth hadde klart å få vekslet noen ord med Dusan under disse spaserturene, og avtalt med han når han skulle rømme. Det var herunder at han greide å flykte. Han ble gjenforent med Ruth, som hadde ordnet med en bil som plukket han opp, og brakte dem i sikkerhet for Gestapo. Ruth selv skrev at hun: ...flyktet fra Norge fordi jeg ville undgå å gå Gestapos ærender, jeg ville ikke arbeide imot mitt eget folk. Hun og Dusan ble kjørt frem til en bonde som gullsmed Størseth hadde oppgitt til Ruth, og som hjalp dem videre mot grensen. Deretter gikk de over grensen nær Storlien til Sverige, etter å ha vært 7 døgn på flukt. I et avhør på Kjesæter 10.juli 1944 forteller flykting og glassmestersvenn Fritz Andreassen fra Trondheim at han hadde hørt fra en av losene som traff Ruth og Dusan på svensk side av grensen. Losen kunne fortelle F.A. at disse 2 var helt utsultet og ga inntrykk av å være sterkt nedfor. Losen hadde fulgt dem til en svensk bondegård. I samme avhør sa F.A. at han hadde hørt fra en fange på Falstad, advokat Cappelen, at Ruth hadde angitt folk som senere satt på Falstad, og at hun hadde hatt omgang med Gestapo. Om serberen Dusan sa han at han var svært mistenksom overfor han. At Dusan greide å komme seg ut fra Misjonshotellet, som folk i Trondheim regnet for en nesten håpløs oppgave, fant han urovekkende. Han ordla seg slik: Det er vel grunn til å tro, at denne serberen heller ikke har rent mel i posen. Dette førte bl.a. til at Dusan Dutina også ble etterforsket for provokatørvirksomhet før deres flukt til Sverige. - Avhøret av foreldrene og søsteren til Ruth, ledet av Harald Sjaastad, på Kjesæter 10.august 1944 fortalte bl.a.: ...Dagen før Ruth reiste til Sverige hadde hun fått et brev satt på døren om at hun måtte reise. Moren, Härdis, hadde spurt henne hvorfor hun måtte reise, og Ruth hadde da svart moren med - om de visste noe som heter kontraspionasje - og dette hadde moren slått seg til ro med. De kjente til at Ruth hadde rømt til Sverige med en tsjekker, at de fikk klær til turen av fru Manun, innehaverske av Jansens kunststopperi i Trondheim, og at det var Ole Olsen som hadde kjørt de to flyktntil Stjørdal. Han var en god venn av familien. Forbindelsene i Stjørdal hadde Ruth fått gjennom Størseth, som var innlagt på Håndverkernes Aldershjem samtidig med Ruth - begge innlagt for difteri. Fra Stjørdal til Hegra var det gårdbruker Sektnan som kjørte dem videre i fjellet, og derfra var det Overvigdnes som loset dem... [4]
  Residence	Bef 25 May 1944	Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige   [4]
  	Mottak for flyktninger fra det tyskokkuperte Norge.
  	Kjesäter er et slott i Vingåkers kommune, Södermanland. Slottet ble oppført i årene 1865–1870, tegnet av J.F. Åbom. Under 2.verdenskrig ble Kjesäter tatt i bruk som innslusningsport/mottak for flyktninger fra det tyskokkuperte Norge. Rundt 50.000 flyktninger passerte gjennom leiren, og verneplikteige mannlige flyktninger kunne bli sendt direkte derfra til de norske militærforlegningene, som huset de såkalte polititroppene. Flyktningene ble først avhørt av svenske grensemyndigheter som utstyrte flyktningene med nødfallsvisering for 14 dager. Deretter ble de sendt til Kjesæter, som lå circa 3 timers togreise fra Stockholm. Mot slutten av krigen kunne Kjesæter huse omkring 700-800 flyktninger, som bodde fordelt i de 30 brakkene som var blitt bygget omkring den svenske herregården. Flyktningene måtte igjennom lusekontroll, fotografering, registrering, legeundersøkelse og avhør. Flyktningene var ofte underernærte, sultne og slitne etter å ha vært igjennom en strabasiøs flukt fra Norge og over svenskegrensen. De kunne reise videre 3-4 dager senere, og da var de gjerne utstyrt med klær, pass, rasjoneringskort, litt penger og jernbanebillett for avreisen. Passet var sammen med flyktningenumret deres nasjonale ID-merke i Sverige. Men, flyktninger som ble betraktet som unasjonale og avvist av norske myndigheter, fikk ikke norsk pass - kun et svensk fremmedpass. På Rettskontoret på Kjesæter måtte alle innom, bli krysseksaminert og avgi rettslig forklaring om sitt personlige forhold. Alle ble bedt om å oppgi navn på dem hjemme som de selv mente på en eller annen måte hadde gjort seg skyldig i unasjonal holdning. De fleste satte sin ære i å fylle ut disse skjemaene så samvittighetsfullt som mulig. Kom det frem noe tvilsomme opplysninger, fikk eksaminatøren blod på tann og ville ha mer informasjon. Alle detaljer måtte på bordet. De som hadde rent mel i posen, gikk smertefritt igjennom, mens naziyngel, tyskertøser og tvilsomme ble gående litt lenger til saken deres var klar. Her på kontoret ble de avgitte forklaringer samlet, arkivert og kontrollert. Det hendte rett som det var at tvilsomme måtte forandre sine opprinnelige forklaringer, til langt mindre hyggelige forklaringer på den ene eller andre måten. Hver kveld gikk avhørsrapportene med kurer fra Kjesæter til Legasjonen i Stockholm. Det hendte at kurerer brakte med seg tilbake ordre om at vedkommende flyktning skulle sendes til spesialforlegninger. Dette samlede arkivet ble av uvurderlig verdi ved rettsoppgjøret med landssvikerne etter krigen. Det er også hevdet i ettertiden at arkivet var et av de mest upålitelige offentlige arkiver som noensinne har eksistert, mye på grunn av den pågående forhørsmetoden og søken etter å avdekke unasjonale holdninger og atferd. En som ledet og gjennomførte forhør av flyktninger på Kjesæter våren 1944 var Harald Sjaastad (senere lensmann i Romedal etter krigen). Han var også en av hovedetterforskerne i landssviksaken mot Henry Rinnan. Stilen var røff og ikke altfor fintfølende i valg av metoder - er en beskrivelse av hans forhørsmetoder. Kilder: I fengsel og landflyktighet, av E.O. Solbakken. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1945. To levende og to døde, av Egil Ulateig. Metope 1987. Ti unge liv. Hagebyen mot hakekorset, av Odd Tiller. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1982. Sjongørene. Seierherrenes spill med Henry Rinnan, av Ola Flyum. Aschehoug 1996. [6] . Ruth Lorentzen Alstad reiste videre til Stockholm 29.mai 1944. [4]
  Residence	29 May 1944	Enskede, Stockholm, Sverige   [4]
  	Guldsmedvägen 9, v/Grankvist.
  	Ruth reiste med jernbanen fra Kjesæter til Stockholm 29.mai. [4]
  Occupation	Aft 29 May 1944	Stockholm, Sverige   [4]
  	Kontordame ved pressekontoret ved Den Kgl. Norske Legasjon.
  Event-Misc	8 Jul 1944	Stockholm, Sverige   [4]
  	Vitnemål fra Knut Løfsnes ang. Ruth Lorentzen Alstad.
  Residence	Bef 11 Jul 1944	Bromma, Stockholm, Sverige   [4]
  	Strandaljvägen 17.
  Event-Misc	11 Jul 1944	Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige   [4]
  	Rapport fra avhør av Atle Røising Aune vedr kusinen Ruth.
  Event-Misc	12 Jul 1944	Stockholm, Sverige   [4]
  	Saken mot Ruth Lorentzen Alstad bygger seg opp.
  Residence	Bef 31 Jul 1944	Stockholm, Sverige   [4]
  	Eriksbergsgatan 36.
  Event-Misc	7 Aug 1944	Ramundberget, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige   [4]
  	Telegram fra Ragnar, Härdis og Birgit til Ruth om at de hadde ankommet Sverige.
  Event-Misc	8 Aug 1944	Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige   [4]
  	Avhør at tsjekkeren Jan Beran (AKA Jan Berg) om Ruth Lorentzen Alstad.
  Event-Misc	10 Aug 1944	Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige   [4]
  	Avhør på flyktningmottaket av Ragnar, Härdis og Birgit.
  Residence	Bef 11 Aug 1944	Enskede, Stockholm, Sverige   [4]
  	Adr. c/o Granqvist, Guldsmedvägen 9.
  Event-Misc	11 Aug 1944	Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige   [4]
  	Ekstra avhør av Birgit Lorentzen vedrørende søsteren Ruth.
  Event-Misc	11 Aug 1944	Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige   [4]
  	Ekstra avhør av Härdis Lorentzen vedrørende datteren Ruth.
  Event-Misc	11 Aug 1944	Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige   [4]
  	Ruth avvist som norsk flyktning av Den norske legasjonen i Stockholm, og krav om at hun må interneres.
  Event-Misc	13 Aug 1944	Stockholm, Sverige   [4]
  	Brev fra Ruth Lorentzen Alstad til ministeren etter avvisningen som politisk flyktning.
  Event-Misc	14 Aug 1944	Mora, Kopparberg, Ljusnarsberg, Örebro län, Sverige   [4]
  	Brev fra Härdis Lorentzen til Harald Sjaastad på Kjesæter.
  Event-Misc	14 Aug 1944	Kjesæter, Vingåker, Södermanlands län, Sverige   [4]
  	Ekstra avhør av Birgit Lorentzen vedrørende søsteren Ruth.
  Residence	Aft 13 Aug 1944	Gunnarpshemmet, Tjörnarp, Höör, Skåne län, Sverige
  	Internert i leir - for arbetsovilliga och övererotiska kvinnor.
  	Tjörnarp (även kallat Gunnarpshemmet) var ett av de 14 slutna hemliga koncentrationsläger som socialstyrelsen lät uppföra på order av den socialdemokratiskt ledda samlingsregeringen. Majoriteten av dessa 14 läger var utplacerade mycket avsides så allmänheten inte kände till dem samt att det blev svårare för fångarna att rymma därifrån. Skillnaden mellan dessa 14 slutna förläggningar och de över 1000 övriga läger som fanns runt om i Sverige under kriget var att dessa 14 läger drevs av socialstyrelsen och var topphemliga och helt avskärmade från militären och försvaret. Samtliga 14 läger var omgärdade med stängsel, taggtråd och beväpnade vakter. Skillnaden var också att fångarna inte var militärer, desertörer eller krigsflyktingar utan hade bara vad staten ansåg felaktiga och farliga politiska åsikter. I början var det mestadels antinazister och kommunister som satt inspärrade, men allteftersom krigslyckan vände för vännen Hitler blev socialdemokraterna allt mer tvingade att lägga om politiken från deras nazivänliga politik till att blidka Stalins kommunister och mot slutet blev det istället nazister och antikommunister som satt i lägren, vilket ledde till kraftiga motsättningar mellan gamla och nya interner. Det sydligaste koncentrationslägret fanns i Tjörnarp utanför Höör. Förhållandena i Tjörnarpslägret var inte jämförbara med behandlingen i de nazistiska lägren, men det visade ändå de svenska myndigheternas oförståelse för människor som kom med djupt traumatiska upplevelser. ?Interneringsskälen var – med dagens mått mätt - skrattretande: kvinnorna ansågs vara olydiga, odisciplinerade och lösaktiga. Tjörnarp blev ett kvinnoläger i april 1945 och där placerades bara kvinnor. Koncentrationslägret var omgärdat av ett över två meter högt taggtrådsstängsel och vaktat av fyra beväpnade vaktkonstaplar med en vakthund till sitt förfogande. Ortsbefolkningen var förbjuden att komma i närheten av lägret. Lägret i Tjörnarp sticker ut jämfört med övriga läger. Här blandades kvinnor som suttit fem, sex år i koncentrationsläger och kommit till Sverige med vita bussar med norska kvinnor som haft ihop det med tyska soldater och flytt till Sverige. Det uppstod enorma motsättningar och stämningen i lägret var otroligt dålig. Internerna kom från många olika håll och tycks ha haft gemensamt bara det att de misstänktes ha haft samröre med den tyska ockupationsmakten i sitt hemland. De kunde också beskyllas mer allmänt för lösaktighet, övererotiska eller arbetsovilja. Tjörnarp tycks som mest ha haft omkring 20 interner på en och samma gång av en rad nationaliteter: norskor, tyskor, holländskor, fransyskor, polskor och tjeckiskor. Totalt hölls 57 kvinnor internerade under lägrets existens. Skälen till att de utländska kvinnorna internerades är lika diffusa som åtskilliga av männens hade varit under krigsåren. I de protokoll utdrag från Utlänningskommissionen som har bevarats i lägerarkivet är interneringsskälen minst sagt mycket allmänt hållna. Lägret i Tjörnarp stängdes först i juni 1946, alltså mer än ett år efter krigsslutet. stängslet togs bort och taggtråden såldes till en lokal bonde. Idag är Gunnarpshemmet ett gulmålat hus i privat ägo och det enda som finns kvar av Tjörnarpslägret, Sveriges enda koncentrationsläger för kvinnor. Det går en bäck på ena sidan om huset som troligtvis hindrade flykt och i skogspartiet vid villan finns det små byggnader som troligtvis huserade vaktkonstaplarna och deras hundar. Adressen är Gunnarp 206. - Gunnarshemmet i Tjörnarp hade fungerat som - disciplinläger för kvinnliga flyktingar och var också förläggning för norskor, vilka nekats flyktinghjälp av norska legationen, och som av politiska eller andra skäl ej ansågos böra placeras i arbetsmarknaden. Tjörnarpslägret var taggtrådsinhägnat. I de slutna förläggningarna var det absoluta flertalet av internerna i slutet av kriget nazister, samarbetsmän och personer tidigare i tysk sold. Regimen i de förläggningar som hyste dessa utlänningar, liksom regimen i övriga förläggningar där internerna omhändertagits av politiska skäl, måste karaktäriseras som relativt mild. Kilder: https://www.s-sanningen.com/tjornarp. Gallringen av Statens utlänningskommissions lägerarkiv, av Reine Rydén och Tobias Berglund. Preprint, publicerad i Arkiv, samhälle och forskning nr.2, ny följd 2018. Slutna utlänningsförläggningar för civila i Sverige under andra världskriget. Ett systemperspektiv i en omvärldskontext, av Tobias Berglund.
  Event-Misc	Aft 22 Aug 1944	Stockholm, Sverige   [4]
  	Svar fra minister Jens Bull til Ruth Lorentzen Alstad.
  Event-Misc	4 Sep 1944	Gunnarpshemmet, Tjörnarp, Höör, Skåne län, Sverige   [4]
  	Ruths brev til sin fetter Atle Røising Aune.
  Event-Misc	7 Sep 1944	Gunnarpshemmet, Tjörnarp, Höör, Skåne län, Sverige   [4]
  	Ruths brev til Det norske Justisdepartementet i London.
  Event-Misc	29 Sep 1944	Hässleholm, Malmö, Skåne län, Sverige   [4]
  	Ruths brev til sin mor Härdis Lorentzen.
  Event-Misc	4 Oct 1944	Frufällan, Borås, Västra Götalands län, Sverige   [4]
  	Härdis Lorentzens brev til datteren Ruth i Skåne.
  Event-Misc	17 Oct 1944	Sverige   [4]
  	Dømt til 2 måneders fengsel (villkorlig) for olovlig förfogande (3.nov. 1944).
  Residence	Bef 6 Nov 1944	Frufällan, Borås, Västra Götalands län, Sverige   [4]
  	Familien Lorentzen samlet på ett sted, Ragnar, Härdis, Birgit og Ruth.
  Event-Misc	6 Nov 1944	Frufällan, Borås, Västra Götalands län, Sverige   [4]
  	Härdis Lorentzens brev til Biltvedt ved Rettskontoret i Stockholm.
  	Frufällan, 6/11-44. Hr. Biltvedt. Jeg har no fått min datter Ruth hit. Etter å ha snakket med henne om alt som har hendt henne, er jeg overbevist om at hun til Dem har sakt hele sannheten. Hun er sikkert ikke skyldig i alt hun mistenkes for, og det er vel det vi fikk høre på Kjesæter. Det som gjør oss mest vondt er at hun ansees for å ha angitt Paulsens, Selsbakk. I den anledning er det en ting jeg ber Dem undersøke. Mens Ruth satt på Vollan ifjor før jul, kom Atle Røysing Aune til meg med melding om Ruths forhør. Det han sa stemte med hva Ruth senere fortalte. Han betrodde meg dengang at han tilfeldigvis hadde fått vite at Kåre Paulsen var i Secret Service og hans registernummer der. På toget hadde Atle sakt dette til Kåre. De to hadde da blitt venner igjen etter uoverenstemmelser da Atle gikk inn i A.T. Når jeg no gjennom Kjesæter vet at Atle arbeidet for Gestapo uten å vite det, er det jo en mulighet for at det er fra Gestapo han har sine oplysninger om Kåre. De to guttene skrev og spredde nyheter sammen. Jeg synes at mye taler for at Gestapo hadde Kåre i kikkerten før Ruth kom fra Falstad. Dette om Kåre har jeg aldri fortalt noen, før fru Paulsen etter arrestasjonen kom og spurte om jeg visste om Kåre hadde vært borti noe illegalt. Jeg sa da dette uten å angi kilde. Grunnen til at fru Paulsen kom til meg var at Kåres kamerater hadde bedt henne gå. Ruth skulle for flere uker siden advart Kåre og sakt at han måtte komme seg undav. Jeg finner Skjåstads påstand om at Ruth advarte de hun angav samtidig med angivelsene temmelig ulogisk. Ruth har no fortalt meg alt som foregikk på Misjonshotellet. Jeg festet meg ved Rinnans uttalelse at han hadde makt og midler til å få henne heim fra Sverige, da han hadde mindst en mann i hver eneste illegal gruppe, så det var ingen ide for henne å reise dit. Dette har hun fortalt Knut Løfsnes og Arnfinn Johansen da hun kom. De hadde diskutert saken. Jeg spør da om det kan tenkes at Rinnan står bak alle de mistanker som er kastet på henne. Ruth ble helt overveldet. Hun tror fullt og fast, har bare ikke tenkt seg i at dette var den mest effektive måte å ødelegge henne helt på. Utelukkes kan denne mulighet ikke. Kort før vi reiste hit, kom min manns søster fru Eide, fedrelandsvenn og høyrekvinne, til oss. Hun ville fortelle hva hennes sønn, nazisten Finn Eide hadde sakt, men forbudt å si videre. [4]
  Event-Misc	19 Nov 1944	Frufällan, Borås, Västra Götalands län, Sverige   [4]
  	Härdis Lorentzens brev til Rettskontoret angående datteren Ruth.
  Event-Misc	8 Jan 1945	Stockholm, Sverige   [4]
  	Skrivelse fra Rettskontoret om at avvisningsbeslutningen ikke blir omgjort.
  Residence	27 Apr 1945	Baggbron, Skinnskatteberg, Västmanland, Sverige   [4]
  	Interneringleir, Uddens pensjonat.
  	. Pensionat Udden i Baggbron nära Baggå herrgård blev flyktingförläggning i april 1942. Tjänade först som, senare till norrmän, tyskar, danskar, holländare, polacker och även några sovjetryssar. Förläggningen stängdes i november 1945 efter att ha upplåtits åt norska kvinnor och deras barn vars fäder var tyska soldater. Kilde: https://militarpost.hembygdsfilatelisterna.se/internering/
  Residence	25 Aug 1945	Vollan fengsel, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	. Politifullmektig Harald Sjaastad sendte 28.august 1945 en begjæring om at Ruth Lorentzen Alstad, som fortiden satt i kretsfengsel A., rettslig avhørt som siktet for forbrytelse mot Landssvikanordningens §2, pkt.1, pos.a-b, pos.2-3-4. samt Straffelovens §86 ...derved at hun har arbeidet som betalt angiverske for angiveren Henry Rinnan og hans agent Salberg Hamrum, og derved ydet Tyskland bistand. [4] . Beslutning om arrestasjon av Ruth Lorentzen Alstad for å ha vært betalt angiverske kom fra Harald Sjaastad ved Trondheim politikammer den 1.september 1945, og ble sendt til vaktmesteren ved Kretsfengselet på Vollan hvor Ruth satt på celle. [4]
  Event-Misc	13 Sep 1945	Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Forhørsrettssak nr. 189/1945. Ruth Alstad Lorentzen for landssvik.
  	. Fra Adresseavisa lørdag 15.september 1945: ...Ruth Kristine Alstad, kontordame, ble 1943 arrestert av tyskerne fordi man mente hun hadde med Langset-saken å gjøre, og hun satt inne 1 års tid. I fengslet kom hun imidlertid i kontakt med Rinnan som truet henne med tysk konsentrasjonsleir hvis hun ikke gjorde sitt beste for å snuse opp illegalt arbeid. Siktede medgir å ha mottatt penger av Rinnan et par ganger og å ha angitt en person på Røros fordi hun mente han drev illegalt. Fengsling til 13.januar. Siktede som var gravid påkjærte dommen på stedet... Fra avisen Fjell-Ljom, mandag 17.september 1945: ...En kvinnelig Rinnan-agent, i Ruth Kristine Alstad, har Strinda og Selbu forhørsrett tilstått å ha angitt en person på Røros fordi hun mente han drev illegalt arbeid... Der ble avsagt fengslingskjennelse over henne til 13.januar, men denne kjennelsen påkjærte hun på stedet fordi hun var gravid... [7] . Den 17.september skrev Ruth til kjæresten Dusan (c/o Backelin, Birger Jarlsgatan 35, Stockholm) hvor hun fortalte fra rettsforhøret, om penger hun hadde mottat fra Rinnan, og om deres planer om å kunne gifte seg som så vanskelige ut i og med at hun nå satt fengslet. [4] . Den 1.oktober 1945 erklærer Frostating lagmannsrett at de var enige med forhørsretten, og Ruth ble orientert om dette samme dag. [4]
  Residence	3 Oct 1945	Innherad fangeleir, Falstad, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge   [4]
  	Fange nummer 1037 i Innherad fangeleir frem til 3.januar 1946. Overført til Trondheim.
  	Innherad tvangsarbeidsleir. Falstad var en brikke i det politiske etterkrigsoppgjøret med nazistene. Fra 1945 til 1949 var de innsatte NS-folk, frontkjempere og andre som var mistenkte og dømte for å ha støttet nazistene. Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 ble SS Strafgefangenenlager Falstad over natten omgjort til varetektsleir og senere tvangsarbeidsleir for landssvikdømte. Politi og fengselsmyndigheter overtok kontrollen og ledelsen over leiren i løpet av sommeren 1945. I november 1945 ble leiren soningsanstalt for landssvikdømte under navnet Innherad tvangsarbeidsleir. Myndighetene ønsket at de innsatte skulle gi inntekter til leiren og bidra til gjenreisingen av landet. Bruk av tvangsarbeid som straff og sysselsetting var viktig. Innenfor leirgjerdet var de viktigste oppgavene håndverk, vedhogst, rengjøring, kontorarbeid og kjøkkentjeneste. Utenfor leiren ble de fleste innsatte satt til byggevirksomhet og skogsdrift. Totalt er det oppført omlag 3.000 varetekts- og soningsfanger i registeret til Innherad tvangsarbeidsleir. I mange tilfeller er samme fange registrert flere ganger, så det nøyaktige fangeantallet er uvisst. Flertallet av soningsfangene disse var NS-medlemmer, frontkjempere og personer med offentlige verv og stillinger innsatt av NS-regimet. De mest profilerte fangene i Innherad tvangsarbeidsleir var NS-ordførere, fylkesmenn og fylkesførere. Dommene i Innherad tvangsarbeidsleir lå på mellom 60 dagers og 15 års tvangsarbeid. De fleste hadde dom på mellom 1 og 5 år. I tillegg til fengselsstraffen ble mange fradømt borgerlige rettigheter som stemmerett og rett til offentlige verv. Kvinnene var i sterkt mindretall blant fangene. Den siste kvinnelige fangen ble løslatt i 1947. Kilde: https://falstadsenteret.no/historie/innherad-tvangsarbeidsleir
  Residence	3 Jan 1946	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Innsatt ved Trondheim kretsfengsel A, deretter kretsfengsel B fra 4.januar.
  Residence	26 Feb 1946	Innherad fangeleir, Falstad, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge   [4]
  	Fangenummer 1419, kun 2 døgn. Overført tilbake til kretsfengselet 28.februar.
  Residence	28 Feb 1946	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Innsatt ved Trondheim kretsfengsel A.
  Residence	Bef 3 Mar 1946	Innherad fangeleir, Falstad, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge   [4]
  	Fangenummer 1419.
  	Brev fra mamma Härdis Lorentzen til datteren Ruth, fange nr.1419 på Innherad Fangeleir. Poststemplet 3.mars 1946: Kjære Ruth. Det er bra at du er tilfreds med bytte av bopel. Viss Birgit får besøke deg den 18, så må du høre ut om hvordan hun skal få kjøre fra Rognland til Falstad. Det er vel neppe noen av bøndene som tar på seg den kjøringa nå? Selv om du ikke får besøk må vi vel få lov å sende deg en pakke til din dag? Stoppegarn, lær og skjørt skal bli sendt herfra mandag. Det blir vel lenge enda til din sak kommer opp siden du ble sendt innover igjen? Hverken glidelås eller trykknapper finnes. Men skulle jeg komme over skal jeg sende. Dragtjakken har jeg ikke lyst at du skal ødelegge. Den er for pen og solid til det. Ellers er det bare bra at du får til å sy. Har igjen fått brev fra Dusan. Han vil søke om innreisetillatelse til Norge. I familien fortelles det at tante Ingeleiv Johnsen skal reise til Falstad som kok, i neste uke. Jeg kan ikke tro at det er sandt. Med hennes meritter gjennom hele livet og NS medlemskap fra 1940 m.m. synes jeg det er udelukket at hun kan få ansettelse der. Men du får jo se om det er sandt. Nå er vi alle friske etter forkjølelsen. Har riksadvokaten besluttet reise tiltale mot deg? Har du fått oppnevnt forsvarer? Eller skal du fortsat sitte i håp om at det skal dukke opp noe mer? De beste hilsener til deg fra oss alle tre. Det er best at Birgit kommer. Det er vel skiføre så Birgit kan komme fram på den måten? [4]
  Event-Misc	11 Mar 1947	Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Dømt for landssvik.
  Event-Misc	24 Mar 1947	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Anket dom til Høyesterett.
  Occupation	Bef Nov 1947	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Lørdagshjelp ved Conny Frisørsalong.
  Event-Misc	15 Sep 1952	Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Ruth søker om ettergivelse av krav om innbetaling iht dom av 11.mars 1947.
  Event-Misc	Abt 1960	Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
  	På besøk på Rimolshagan.
  		Lorentzens på Melhus.jpg Lorentzens på Rimolshagan omkring 1952. F.v. Aasta Aune, Ruth Eriksen med barna Ella og Matts, Hildur, Ragnar, Sverre, Halvard Aune og Härdis.
  		Lorentzen Ragnar Härdis Finn Eide Ruth Lorentzen Halvard Aune kaffeslabberas.jpg Bildet er trolig fra et kaffeslabberas omkring 1960. F.v. Härdis, Ragnar i munter prat med Finn Eide, Ruth Eriksen og Halvard Aune.
  		Lorentzen Ruth gEriksen og Halvard Aune på Melhus ca1960.jpg Bildet er trolig fra et kaffeslabberas omkring 1960. Ruth Eriksen og Halvard Aune m.fl.
  Occupation	Bef 1970	Orkanger, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge
  	Kontormedarbeider hos boktrykkeriet A/S Kaare Grytting.
  	Lønn kr.1.800,- per måned.
  Death	04 Apr 2000	Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge   [8]
  	Fra dødsannonsen i Adresseavisen 6.april 2000: Vår mor, svlgermor, bestemor og oldemor Ruth Eriksen døde fra oss, 78 år gammel. Orkdal/Trondheim/Fredrikstad/København, 4. April 2000. Hans Jørgen, Tove. Ragnar, Kirsti. Ella. Matts, Grete. Barnebarn, oldebarn. Bisettelse i Den Gode Hyrdes kapell tirsdag 11.april kl.13.00. Sørgehøytideligheten avsluttes i kapellet. [8]
  Burial	11 Apr 2000	Orkanger, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge   [8]
  		Lorentzen Ruth gEriksen gravsted.jpg Ruth Eriksens gravsted.
  Person ID	I796	My Genealogy
  Last Modified	15 Dec 2023

  
  

  Father	Ragnar Lorentzen,   b. 10 Dec 1897, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge d. 19 Jan 1984, St.Olavs hospital, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge (Age 86 years)
  Relationship	Birth
  Mother	Härdis Kristine Eklund, "Lorentzen",   b. 25 Jan 1901, Bodø, Nordland, Norge d. 11 Jul 1970, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge (Age 69 years)
  Relationship	Birth
  Anecdote	12 Apr 1920	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
  	Ragnar skriver til sin mor Klara.
  	Brev fra Ragnar Lorentzen til sin mor Klara, datert Trondhjem 12.april 1920: Ragnar starter brevet med å fortelle at – tøiet – hans blir stoppet og vasket av fru Eklund, hans svigermor. Videre forteller han at han snart skal ta seg en tur opp til Eides som har fått en liten gutt: Joda de er bare kry av gutten oppe hos Kirsten… skriver Ragnar. Om Sverres skriver han: …jeg og Herdis var hos Hildur søndag aften, vi gjik opover de har det bare korslig der nu Clara og Hedevig er bare friske, og Hildur likedan, hun er aldeles fri for ektemen nu. Hedevig har faat sandaler og et par sko, lak-kalosjering med hvite skafter, og en hvit kaape (litt brukt) hos Mandal, og saa skal Sverre kjøpe nye kjoler til dem begge næste gang han faar lønning, saa du hører dem har det bra der oppe. Han har vært hos Ingeleivs også: Jeg var hos Ingeleiv paa lørdag – hun holdt paa og vaske gulv, Ellen er ganske bra for saarene nu, naar de bare passer paa og har paa hende et par pap-mansjetter som hun fik paa sykehuset, saa hun ikke faar klø sig, det er bare bra der ogsaa. Han fortsetter: Herdis og jeg skal paa kirkegaarden søndag med platen paa graven til Arthur, saa skal vi prøve at ordne litt paa den. Ragnar er tydeligvis arbeidsledig for tiden, og håper å komme seg tilbake i jobb snart. Han skriver om mulighetene: Jeg glær mig til at bli med far, for dette blir det ingenting av, Karl har snakket med Balzersen paa toget inat, - om arbeide til mig, det kunde kanske bli, ikke sikkert altsaa!
  		Lorentzen Ragnar 1920 0412 (1).jpg Ragnars brev til sin mor Klara datert 12.april 1920 (1).
  		Lorentzen Ragnar 1920 0412 (2).jpg Ragnars brev til sin mor Klara datert 12.april 1920 (2).
  Anecdote	22 Dec 1920	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
  	Julebrev fra Ragnar til foreldrene på Foynland.
  	Brev fra Ragnar Lorentzen til mor Klara på Foynland, datert 22.desember 1920, skrevet på papir fra Norges Statsbaner Trondhjem distrikt, og vedlagt sammen med brev fra broren Karl datert samme dag: Jeg fik ikke til andet end osten nu til jul, da jeg maa ha mig ny hat og slips, og jeg ikke venter noen julegave i forretningen - saa blir det ikke saa meget igjen – men jeg faar sende det andre, de første 14 dage paa nyaaret. Jeg ser fremdeles intet til Aune – men han har vært flere ganger paa kontoret hos Eide og villet kjøpe sprit. Eide snakket om det far skulde ha - han skulde sende det senere sa han – og Kirsten vilde sende lille Aasta noget, men det blir vel ikke før i mellemjulen. Jeg snakket med Sverre paa lørdag han skulde ivei og kjøpe golfbluse til Hildur – og voksduk til kjøkkenet. Dem har det bare bra der oppe. Jeg har ikke mer at skrive om nu. Dere maa ha en glædelig Jul og et godt Nytaar allesammen. Hilsen fra Ragnar.
  		Lorentzen Ragnar 1920 1222 (1).jpg Ragnars brev til sine foreldre datert 22.desember 1920 (1).
  		Lorentzen Ragnar 1920 1222 (2).jpg Ragnars brev til sine foreldre datert 22.desember 1920 (2).
  Anecdote	22 Apr 1921	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
  	Ragnar skriver brev til sin mor Klara.
  	Brev fra Ragnar Lorentzen til moren Klara på Foynland, datert Thjem 22.april 1921: Kjære Mor! Ja nu er jeg flyttet fra Aagot og til Eklund, jeg flyttet sidste lørdag. Igaar snakket jeg med far da han reiste til Opdal, jeg fik ikke laane noget, det kan forresten være det samme ogsaa, for jeg maa vel greie det allikevel. Herdis og jeg skulde paa Havsten med platen sidste søndag, men saa blev det saa stykt veir – men vi skal gaa nu søndag isteden. Hvordan gikk det med huset? fik dere sælge? Kan ikke Ruth skrive nogen ord til os! Vi var hos Kirsten i gaarkveld - Sverre var der ogsaa – det er bare bra med dem alle der. Du skrev sidst at jeg maatte be fru Eklund om at ta sig av mig – og det gjør hun, du behøver ikke nu at bekymre dig for mig – jeg har det som blommen i et egg, jeg har tat hit feltsengen og alt som hørte mig til, da jeg skulle ta fiolinen begjyndte Aagot at sætte sig imot, hun sa at det var Karl som hadde kjøpt og betalt den, men jeg tok den allikevel, saa sa hun at du ikke vilde like at jeg tok den hit, men det har du vel ikke noget imot? Naar kommer du hit? Hvordan er med bedstemor og Ruth og de to smaa? Skal hilse saa meget fra fru Eklund og deres. Skal skrive igjen naar vi har vært paa graven. hils alle sammen. hilsen fra mig og Herdis. Ragnar.
  		Lorentzen Ragnar brev 1921 0422 (1).jpg Brev fra Ragnar til mor Klara datert 22.april 1921 (1).
  		Lorentzen Ragnar brev 1921 0422 (2).jpg Brev fra Ragnar til mor Klara datert 22.april 1921 (2).
  Engaged	Bef 1 May 1921
  	Brev fra Härdis til svigermor Klara Lorentzen på Foynland, skrevet etter 1.mai 1921: Kjære Mor! Tusind tak for brevet vi fik. Det var riktig saa morsomt at det ogsaa var til mig for jeg liker svært godt at faa brev jeg. Ja, nu for vel 1 uke siden var vi paa kirkegaarden og ordnet lit. Vi plukket en stor buket hvitveis og satte paa graven. Hildur hadde det meget hyggeligt den dag vi var der, og Klara var riktig søt. Hedevig hadde faat nogen saar bak øret, men hun var i bedring. Vi har begyndt at gaa saa ofte til Eide , at det er rent forgalt – 3 gange i uken omtrent, men saa har dem det jo saa koselig bestandig. Det blev en hel liten cene da Ragnar flytet hit, men det gaar vel over med tiden. Vi har jo ikke været hos Aagoth siden. 1 mai var ikke noget videre her, vi var bare nede og saa toget som hadde liten tilslutning. 8-10 personer under de fleste faner. Jeg er sikker paa at De er forlængst lei av alt dette sluderet mit og derfor slutter jeg med en masse hilsener til Dem, Ruth og de smaa. Mamma hilser Dem saa meget. Hjertelig hilsen fra Heardis.
  		Eklund Härdis gLorentzen brev etter 1mai 1921 (1).jpg Brev fra Härdis Lorentzen til svigermor Klara Lorentzen, etter 1.mai 1921. Del 1.
  		Eklund Härdis gLorentzen brev etter 1mai 1921 (2).jpg Brev fra Härdis Lorentzen til svigermor Klara Lorentzen, etter 1.mai 1921. Del 2.
  Anecdote	2 May 1921	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
  	Ragnar skriver til sin mor Klara på Foynland.
  	Brev fra Ragnar Lorentzen til moren Klara på Føynland, datert Thjem 2.mai 1921: Kjære Mor! Tak for brevet. Du tror vidst at fiolinen blev igjen hos Karl, men det blev den ikke, jeg tok den med mig hit til Eklund. Igaar kveld var Herdis og jeg hos Kirsten, vi spilte vist, Eide var med paa korta, det er kosligt aa gaa til Kirsten nu, Eide og Kirsten skal til konfirmation hos Sophus paa søndag – der skal være konfirmation hos Eklund ogsaa da, i det det er Wictor som skal. Jeg har ikke hørt no fra far enda, men haaper han har arbeide til mig i hvertfald efter pinse! denne uke arbeider jeg alle dage – saa jeg faar fuld lønning denne gang. Skal hilse dig fra Ane Stokke – jeg traf hende i byen en dag. Jeg fik laane penger hos Eide og Aasta til at betale frakken med, saa nu er jeg kvit den foreløpig. Blir Ruth med hit i pinsen?? Skal hilse saa meget fra fru Eklund. Jeg har saa litet at skrive om naar jeg skal skrive brev. Hvordan er det med bedstemor og Ruth og de smaa? du maa hilse dem fra mig. Hjertelig hilsen fra din søn Ragnar.
  		Lorentzen Ragnar 1921 0502 (1).jpg Ragnars brev til sin mor Klara datert 2.mai 1921 (1).
  		Lorentzen Ragnar 1921 0502 (2).jpg Ragnars brev til sin mor Klara datert 2.mai 1921 (2).
  Anecdote	20 Jun 1921	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
  	Ragnar og Härdis skriver brev til Foynland.
  	Brev fra Ragnar og Härdis til mor Klara på Foynland, datert Trondhjem 20.juni 1921: Kjære Mor! Tusind tak for brevet, vi fik det idag middag – vi har det bare bra – Kirsten og Ruth var her hos Eklund i gaarkveld til kl var 10, de kom kl 6 -. Det er bare bra med dem alle der, vi er deroppe ret som det er, hun har faat stampene nu de kostet 12 – kr. store og arbeidet. Du skal ha mange tak for de 10 kr. dem skal vi sette i banken, saa det blir det første vi begjynder med at lægge tilside, til gjifting, det blir altsaa den vi bygger vort hus paa. Sverre har reist til Opdal igjen, han fik igjen sit arbeide der. Jeg har hat meget lyst til at komme sydover i sommer men jeg har ikke raad, det blir jo saa kostbart. Vi – Herdis og jeg reiser antagelig til Kotsøien i ferien – baade Eide og Kirsten vil at vi skal komme, vi faar ferie i sidste halvdel av Juli. Ingeleiv og Haagensen skal til Kristiansund i ferien. Jeg vet ikke hvordan det er med Karl og Aagot, har ikke truffet nogen av dem siden du var her -. Du maa hilse bedstemor fra mig, hun længter vel hit til slegtspetakle igjen, det er rart at være utenfor. Skal hilse dig saa meget fra fru Eklund jo da hun er ganske frisk, skulde takke for hilsenen fra dig. Ja nu reiser Sverre Hugaas snart nordover igjen. Jeg har bestilt stamper til mig og Herdis nu. Med Hildur og barna er det bare bra -, hun kommer til byen ret som det er, med hatten paa snei og Clara slæpende efter. Jeg faar antagelig arbeide fuld uke isommer tænker jeg. Herdis fører til noen ord her. Med mange hilsener fra din søn Ragnar! Härdis legger til om deres drømmer og planer for framtiden: Nu sitter jeg inde hver aften og broderer Vil gjerne ha mest mulig pent til jeg faar mit eget hjem. Vi har haap om hus her i gaarden. Et værels og kjøkken. Vist dem flytter skal pappa pudse op og male saa det blir riktig pent. Gas er der ogsaa. Leien blir 30 kr pr maaned. Men detter er jo ikke helt avgjort enda. De synes nok at det er meget tidlig at tænke paa gifting, men mor synes ogsaa at det er bedst nu, vist far faar hus, ellers kan vi risikere at gaa både i 2-3 aar inden rimelig hus kan opdrives. I kommune gaarden koster det 95 - 145 – kr pr. månde for leiligheter paa 2-3 rum. Er det ikke svært? Fortæl mig saa hva de synes om disse vore planer og giv os raad.
  		Lorentzen Ragnar og Härdis brev 1921 0620 (1).jpg Ragnar og Härdis' brev til mor Klara datert 20.juni 1921 (1).
  		Lorentzen Ragnar og Härdis brev 1921 0620 (2).jpg Ragnar og Härdis' brev til mor Klara datert 20.juni 1921 (2).
  Marriage	15 Oct 1921	Lademoen kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [1]
  	Ragnar og Härdis Lorentzen, Aasta og Atle Aune giftet seg samtidig den 15.oktober 1921. Et dikt ble lest til deres bryllup i anledning regnværsdagen: Regn, regn, pøsende regn. Man skulle tro, de fire måtte til kirken ro. Men, bort fra regnet til hovedsaken: Vi ønsker de fire tillykke med dagen. Selvfølgelig regnet det denne dagen.. Fra kirkeboka: Ragnar og Härdis har adresse Aslak Boltsgt. 3 begge to. Ragnar var lagerbetjent, og hans forlover var Atle Aune. Härdis' far var kjører Henrik Eklund, og hennes forlover var Aasta Lorentzen. Lysningsdato i kirken var 9.oktober. [1]
  		Lorentzen Aasta og Ragnars dobbeltbryllup 1921 Lademoen.jpg Kirkebok.
  		Lorentzen bryllupsfest 15okt1921.jpg Fra Aasta og Atle Aune, og Härdis og Ragnar Lorentzens bryllupsfest på Selsbak 15.oktober 1921.
  Anecdote	23 Apr 1922	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
  	Ragnars brev til sin mor Klara.
  	Brev fra Ragnar Lorentzen til moren Klara på Foynland, datert Trondhjem 23. april 1922: Kjære Mor! Tak for brevet vi fik paa Torsdag. Joda Litj Ruth har det bare bra. Barnedaapen forløp bare heldig – Kirsten og Eide kom kl 11 pres. Barnet skreik ikke i kirken, hun var snild hele tiden. Härdis var hos A.Dahl igaar og kjøpte kaapetøi til sig, - hun faar kaapen syd om 14 dage, - samtidig skal hun sy sig en sommerhat og saa kjøper vi vognen, og saa gaar vi ut, og gjør os til. Jeg traf Sverre idag han har det bare bra. Karl og Aagot var her en kveld i uken de sa at barnet var like stort som gutten deres, de var her til kl var halv elve om kvelden. Vi har kjøpt os 12 talerkener i blaat mønster, 6 av hvert. Hvis jeg nu bare fik arbeide, saa skulde vi klare os fint. Jeg har skrevet og søgt om utsættelse av regimentsamlingen iaar, faar jeg ikke utsættelse maa jeg ind paa Værnesmoen 28 Juni til 26 Juli, for hvis jeg maa ind saa kan jeg jo ikke ta det arbeide far kanske kan skaffe mig. I tilfælde jeg faar utsættelse kan far da skaffe mig arbeide? Jeg har nu begyndt hos Rieber, fik løn første gang fredag. Jeg skal iaften halvsaale min frues tøfler – tøffelhelt for ikveld, jeg har ogsaa halvsaalet mine næstbedste sko, det er penger spart, altsaa penger tjent, husfliden leve. Naar kommer der nogen av dere nordover? Far kommer vel hit før han reiser paa Hjerkin. Idag snakket man paa bryggem om at snart skulde sæsongen for tjære, trau og tørfisk begjynde, saa der er muligheter for at det skulde bli job til ut Mai. Eide, Haagensen og Karl sat hos Ingeleiv igaarkveld og spilte casino, Haagensen homret, han hadde bra tur, han glante avvekslende opi lampen og i kortene, og smilte, saa ansiktet blev delt i to ulike dele. Holder dere Dagsposten nu? Jeg har ikke mere at skrive om for denne gang, mere næste. Derfor slutter jeg nu med en hilsen fra mig og familje. Hils Ruth hin store. fra Ragnar 25-4-22
  		Lorentzen Ragnar brev 1922 0423 (1).jpg Brev fra Ragnar til mor Klara datert 23.april 1922 (1).
  		Lorentzen Ragnar brev 1922 0423 (2).jpg Brev fra Ragnar til mor Klara datert 23.april 1922 (2).
  Event-Misc	25 Apr 1922
  	Brev fra Härdis til sin svigermor og svigerinne.
  	Brev fra Härdis til svigermor og svigerinne Ruth på Foynland, datert Trondhjem 25.april 1922: Härdis skriver til: Kjære Mor og Store Ruth! Hun forteller om sin datter – Lille Ruth – som vokser og som de snakker my tull med. Hun forteller om en episode: Igaar fik hun ondt i maven og vi har hat i hende lakserolje, men du store min for et fjes hun satte op og saa graat hun saa rent ynkelig. Hun er enestående mild, er Härdis’ beskrivelse av datteren, og hun - har ikke hat nogen møie med hende all denne tiden... men som Ragnar siger findes der ikke maken til pike. Ifølge Härdis trives ikke bestemor Karen Lorentzen der hun er, og håper å kunne flytte et annet sted: Stakkar hun fik bare tynt med margarin paa brødet sit, ingen ost, og ikke noget av hvad hun var vandt til saa det er nok ikke saa greit for hende. Härdis har kjøpt seg kåpetøy som hun får sydd til om 14 dager, og samtidig håper hun at de får kjøpt vogn til datteren Ruth. Hun skriver om Ragnar: Jeg gruer saa frygtelig for at Ragnar skal bli arbeidsledig i mai. Har han bare arbeide klarer vi os saa udmærket og kan da lit efter hvert raade os paa forskjellige ting. Ragnars store haap staar til at han faar arbeide paa fjeldet isommer og kjære snak med Lorentzen om det. Ja, ja jeg tror nu at alt ordner sig nok med tiden, saa det er vel dumt at gaa slik omkring og ængste sig forend vi vet med sikkerhet hva det blir til.
  		Eklund Härdis gLorentzen brev 1922 0425 (1).jpg Brev fra Härdis Lorentzen til svigermor Klara og svigerinne Ruth Lorentzen, 25.april 1922. Del 1.
  		Eklund Härdis gLorentzen brev 1922 0425 (2).jpg Brev fra Härdis Lorentzen til svigermor Klara og svigerinne Ruth Lorentzen, 25.april 1922. Del 2.
  Event-Misc	1925
  	Ragnar og Härdis sammen med henens foreldre (Eklund).
  		Lorentzen Ragnar Härdis Ruth med Eklunds 1925.jpg Ragnar og Härdis sammen med hennes foreldre i 1925.
  Event-Misc	Abt 1926
  	Lorentzen samling.
  		Lorentzen samlet ca1926 Kirsten Hardis GustaL Johnsen Ellen Ruth og Klara.jpg Lorentzen-samling fra omkring 1926. Stående f.v. Kirsten Eide, Härdis Lorentzen, Gusta Loholt, Arne M. Johnsen, Klara Lorentzen. Foran sitter Ellen Hågensen og lille-Ruth Lorentzen.
  Event-Misc	Bef 1928	Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
  	Besøk hos Oskar og Klara i Hommelvik.
  		Lorentzen gruppebilde Hommelvik4.jpg Fra Hommelvik hjemme hos Oskar og Klara Lorentzen. Bildet er trolig tatt i 1928. F.v. Ragnar Lorentzen, Johan Martin Eide, Oskar Lorentzen og Johan Finn Eide. Foran dem står lille-Sverre Lorentzen.
  		Lorentzen gruppebilde Hommelvik2.jpg Fra Hommelvik hos Oskar og Klara Lorentzen, trolig før 1928. Stående bak f.v. Ellen Hågensen, ?, Oskar og Klara Lorentzen, Gusta Loholt, Kirsten Eide med flere.
  		Lorentzen gruppebilde Hommelvik3.jpg Fra Hommelvik hos Oskar og Klara Lorentzen, trolig før 1928. Stående f.v. Sverre og Klara Lorentzen, ?, ?, Oskar Lorentzen, Kirsten Eide, Gusta Loholt og ?. Sittende nummer 3 f.v. er Ellen Hågensen.
  Event-Misc	11 Jun 1928	Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
  	Feiring av Klara Lorentzens 64-årsdag.
  		Lorentzen gruppebilde Hommelvik 1928 11juni 2.jpg Lorentzen-samling 11.juni 1928 i Hommelvik. Bakerste rekke f.v. Ragnar Lorentzen med Birgit, Oskar Lorentzen, Ingeleiv Hågensen, Kirsten Eide, ?, Härdis Lorentzen, ?, ? og Sverre Lorentzen. Sittende f.v. ?, Gusta Loholt, Klara og Hanna Marie Lorentzen. Foran sitter lille-Ruth Lorentzen og Ellen Hågensen.
  		Lorentzen gruppebilde Hommelvik 1928 11juni 3.jpg Lorentzen-samling 11.juni 1928 i Hommelvik. F.v. ?, Ragnar Lorentzen med Birgit på armen, Härdis Lorentzen, ?, Kirsten Eide, ?, Oskar Lorentzen, Ingeleiv Hågensen, Sverre og Hanna Marie Lorentzen. Foran står lille-Ruth Lorentzen og Ellen Hågensen.
  		Lorentzen gruppebilde Hommelvik 1928 11juni 4.jpg Lorentzen-samling 11.juni 1928 i Hommelvik. F.v. Kirsten Eide, Härdis Lorentzen, Gusta Loholt, ? og Klara Lorentzen. Foran står Ellen Hågensen og lille-Ruth Lorentzen.
  		Lorentzen gruppebilde Hommelvik 1928 11juni.jpg Lorentzen-samling 11.juni 1928 i Hommelvik. Hvem som står på terrassen er ikke så lett å se, men utenfor står f.v. Kirsten Eide, Härdis Lorentzen, Ingeleiv Hågensen, ?, ?. Helt foran f.v. Ragnar Lorentzen med Birgit på armen og Oskar Lorentzen.
  Anecdote	Bef 1930	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [9]
  	Arbeiderpartipolitikere.
  	I brev fra Härdis til svigerinne Ruth Zinow i Chicago, går det fram at hun og mannen Ragnar, samt svoger Sverre og hans kone Hildur, er aktive i politikken for Arbeiderpartiet. [9]
  Event-Misc	Abt Jul 1930	Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
  	På besøk i Hommelvik.
  		Lorentzens i Hommelvik somm1930.jpg Lorentzen samlet i Hommelvik sommeren 1930. Bak f.v. Oskar, Ruth, Ingeleiv og Arne Johnsen med Anny, Ragnar og Aasta. Foran f.v. lille-Ruth, Erna (?), Ellen, Atle R., Klara, Ole Martin og ?
  Event-Misc	Abt Apr 1931	Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
  	På besøk hos Oskar og Klara Lorentzen i Hommelvik.
  		Lorentzen Klara Ellen lilleRuth Ruth lilleSverre Härdis ca1931.jpg Fra Ruths hjemmebesøk i 1931. F.v. Ellen Hågensen, Klara, lille Ruth, Ruth lille Sverre og Härdis Lorentzen.
  Event-Misc	Aft May 1933	Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
  	På besøk hos Oskar og Klara i Hommelvik.
  		Lorentzen Härdis Kirsten Karl GustaP Klara Oskar Eide Ragnar 1933.jpg Fra Hommelvik 1933: F.v. Härdis Lorentzen, Kirsten Eide, Karl Kristian Lorentzen, Gusta Petersen, Klara Lorentzen (foran), Oskar Lorentzen, Johan Martin Eide og Ragnar Lorentzen.
  		Lorentzen Oskar og Klara 1933 mIngeleiv Anny Ragnar.jpg Besøk på Hommelvik. Bak står Ragnar og Oskar. Foran f.v. Ingeleiv, Anny, Klara.
  		Lorentzen Oskar og Ragnar ca1933 ved vedhaugen.jpg Oskar og sønnen Ragnar ute i hagen stående ved siden av vedhaugen. Bildet er fra omkring 1933.
  Event-Misc	13 May 1934	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
  	Rigmor Lorentzens konfirmasjon.
  		Lorentzen Rigmors konfirmasjon mai 1934.jpg På bildet ser vi konfirmanten i hvit kjole med Karen Lorentzen (Sophus Lorentzens kone), Härdis og Ragnar Lorentzen. Farmor Klara Lorentzen sittende. Damen til venstre er ukjent.
  Anecdote	Bef 28 Jun 1936	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [2]
  	Brev fra Härdis til svigerinnen Ruth i Amerika.
  	Härdis skriver til sin svigerinne Ruthemor i Chicago 16.mai, og takker for brev og innholdsrik pakke familien har fått av henne. Pakken inneholdt blant annet kjoletøy og underkjole til lille-Ruths konfirmasjon. Härdis forteller at hun er aktiv i politikken. Det var for Arbeiderpartiet hun og Ragnar var aktive for. Jeg steker hvalbiff til middag. Proletar middag som hr Snobbesen Eide i sin tid kalte det. Ja, for vort vedkomne er det jo helt i stilen da. Härdis forteller at lille-Ruth skal konfirmeres dette året, søndag 28.juni, og takker meget for Ruths bidrag til lille-Ruths kjole. Lille Thore, som bor hos Ragnar og Härdis, har også fått en drakt i pakken av Ruth, og Härdis skriver at Thores mor Tordis takker Ruth så mye for at hun husket gutten hennes. Härdis beskriver også en side ved sin svigerinne Ruth når hun beskriver sin egen datter lille-Ruth: Hun minder om dig når hun gir sig til å pusse og pynte sig når hun skal ut. Jeg har aldrig vært omhyggelig slik, men Ruth er som dig. Jeg er viss på du hadde kjendt dig igjen om du fik iakta henne. Om Sverre og Hildur sine døtre, Hedvig, Klara, Grete og Erna, forteller Härdis at de er flinke og flittige til å stelle i huset. Hus skriver at de pikene som mor Klara Lorentzen har hatt under behandling blir flinke til å stelle hus. Om Ingeleiv forteller Härdis at hun har flyttet til Byåsen. [2]
  		Lorentzen Härdis brev til Ruth 28juni1936 nr1.jpg Brev fra Härdis til svigerinnen Ruth, datert 28.juni 1936, del 1.
  		Lorentzen Härdis brev til Ruth 28juni1936 nr2.jpg Brev fra Härdis til svigerinnen Ruth, datert 28.juni 1936, del 2.
  		Lorentzen Härdis brev til Ruth 28juni1936 nr3.jpg Brev fra Härdis til svigerinnen Ruth, datert 28.juni 1936, del 3.
  		Lorentzen Härdis brev til Ruth 28juni1936 nr4.jpg Brev fra Härdis til svigerinnen Ruth, datert 28.juni 1936, del 4.
  		Lorentzen Härdis brev til Ruth 28juni1936 nr5.jpg Brev fra Härdis til svigerinnen Ruth, datert 28.juni 1936, del 5.
  		Lorentzen Härdis brev til Ruth 28juni1936 nr6.jpg Brev fra Härdis til svigerinnen Ruth, datert 28.juni 1936, del 6.
  Event-Misc	28 Jun 1936	Havstein kirke, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
  	Bilder fra Ruth Kristine Lorentzens komfirmasjon.
  	Mor Härdis skriver i sitt brev til svigerinnen Ruth i Chicago som har sendt kjoletøy til datteren Ruths konfirmasjon: Ja, også var det det at Ruth så å sige har trådset sig til å konfirmeres iår. Alle hendes venninder skulde iår og neste år ingen. Så vilde hun apsolut nu eller også vente til 1938 da Birgit Hollum skal ivei. Ruth er jo både snild og flink så vi vilde gjerne glede henne og i hååp om at det blev vel en råd, fik hun lov å skrive sig. Nu har vi kommet langt på vei. Det kjoletøiet var aldeles bedårende og meget penere enn helt hvit. Underkjolen og det øvrige passet helt. I brev av 6.august 1936 til sin tante Ruth i Chicago forteller Lille-Ruth fra sin konfirmasjon: Kjære dere! Jeg er endelig kommet til det resultat at jeg burde skrive til dere. Sender brev sammen med mamma. Først og fremst må jeg få takke dig, tante Ruth, for alt jeg fikk av dig til konfirmationen. Du må også bringe takken videre til tante Gusta og Åsta for mig. Vi var 60 konfirmanter i Havstein kirke iår. Det er det meste som hittil har vært der. Jeg hørte mange si at av alle 25 jenter hadde jeg den peneste kjole. Jeg er ordentlig glad for at du sendte kremgult tøi. Av billedene ser du fasongen på kjolen og hvor mange gjester vi hadde. Det var ikke noget stort selskap. Bestefar Eklund var også buden, men han hadde ikke anledning til å komme. Han sendte en presang til mig i posten. Det var et yndig grønt silkeundersett. Fra mor og far fikk jeg en stor rumkake, samt 10 kr. Fra Karls fikk jeg 10 kr. og fra fam. E.Eriksen 5 kr. Fra Erna og Håkon 3 kr., og av en arbeidskamerat av pappa 1 krone. Av andre presanter fikk jeg 4-fire ringer og et halssmykke i sølv, et negleetui, to flasker solbadolje, et stort, vakkert glass. Si-ko talkum, og en eske Eau De Cologne, såpe og parfyme. Av Hedvik fikk jeg et pent armbånd. Du vet hun har arbeid nu, barnepike hos fru Tuun. Av fru Tuun, som er en barndomsveninde av mamma, fikk jeg permanentkrøll og en kringle. Hun er jo frisørdame. Fra Gjertrud og Olav Garnes fikk jeg en stor bløtkake. Dette blev nu vel bare en tørr opramsing av alt jeg har fått, tross av at jeg har spedd med bløte kaker. Jeg vet desværre ingen annen måte å fortelle dig det på. Vi har vært på 14 dages ferie i Frol til Hognes. Du vet den familjen som kjøpte det siste huset far hadde på Selsbakk. Efterpå var vi i Hommelvik i 5 dager. Det vi si jeg og Birgit, mamma og pappa i to dager. En gang i denne måned skal jeg begynne middelskolen. Jeg har nettop begynt i en tramgjeng he. Vi, tramgjengen altså, har allerede flere angasemant. Den er nystartet. Draktene skal være rød bluse med sølvgrå benklær. Du kan tro jeg glær mig til at du og onkel Einar skal komme hjem. Skriv snart til mig, for det er svært morsomt å få brev fra dere derover. Tusen helsinga frå Ruth. Mor Härdis skriver også noen ord i brevet fra Ruth: Jeg undres på om du aner hvad en tramgjeng er for noe rart? Neppe. En del unge gutter og jenter som reiser rundt å snakker i kor, med solister e.t.c. De er gripende, rørende o.s.v. brukes under agitasjon foran valgene, og nu er det stortingsvalg i høst å da gjelder det som det aldrig har gjullet før. Mor sa at hendes svigersønner og døtre kom enten på bodsfengselet eller også på stortinget, ergo må vel Atle eller jeg i ilden i høst. Ja dette er leven forstås. Kommer nogen av oss på listen blir det så langt ut at vi ikke rekker så langt som til Storting. H.L.
  		Lorentzen lilleRuth konf 1936 28juni.jpg Lorentzen-samling på Ruth Kristine Lorentzens konfirmasjon 28.juni 1936. F.v. Lille Thore, mor Härdis Lorentzen, Haakon Johnsen (Ernas kjæreste), Erna Lorentzen, Hedvig Lorentzen, konfirmanten Ruth Kristine med farmor Klara Lorentzen sittende foran, farfar Oskar Lorentzen, Hildur Lorentzen, far Ragnar Lorentzen, Aagot og Karl Kristian Lorentzen.
  		Lorentzen lilleRuths konfirmasjon m foreldre 28juni1936.jpg Konfirmanten Ruth Kristine Lorentzen mellom sine foreldre Härdis og Ragnar 28.juni 1936.
  		Lorentzen lilleRuths konfirmasjon samling 28juni1936.jpg Lorentzen-samling på Ruth Kristine Lorentzens konfirmasjon 28.juni 1936. Bak f.v. står farfar Oskar Lorentzen og Haakon Johnsen (Ernas kjæreste). Stående f.v. Hedvig Lorentzen, mor Härdis Lorentzen, lille Thore, Erna Lorentzen, konfirmanten Ruth Kristine Lorentzen, Hildur Lorentzen, far Ragnar Lorentzen, Aagot Lorentzen og Sverre Lorentzen. Foran sitter farmor Klara Lorentzen.
  		Lorentzen lille-Ruth brev til Ruth 6aug1936 nr1.jpg Lille-Ruth Lorentzens brev til sin tante Ruth Zinow i Chicago, datert 6.august 1936, del 1.
  		Lorentzen lille-Ruth brev til Ruth 6aug1936 nr2.jpg Lille-Ruth Lorentzens brev til sin tante Ruth Zinow i Chicago, datert 6.august 1936, del 1.
  		Lorentzens 1936 28juni.jpg Lorentzen karer samlet 28.juni 1936. F.v. Haakon Johnsen, Ragnar, Sverre, Karl Kristian og Oskar. Foran står lille Tore som bodde hos Ragnar og Härdis den gangen.
  Anecdote	Bef 23 Mar 1939	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [10]
  	Brev fra Härdis til svigerinnen Ruth i Oslo.
  	Härdis skriver brev til sin svigerinne Ruth Zinow i Oslo. Her forteller hun litt om deres økonomi og om at de har fått innviglet lån til å bygge. Bygginga skal starte opp til sommeren. Mens de venter på dette skal de bo i en hytte på Lian fra 1.mai. Hun beskriver familiens økonomi som meget trang, og at de har problemer med å tilbakebetale et lån til Ruth. [10]
  		Lorentzen Härdis brev til Ruth 23mars1939 nr1.jpg Brev fra Härdis til svigerinnen Ruth, datert 23.mars 1939, del 1.
  		Lorentzen Härdis brev til Ruth 23mars1939 nr2.jpg Brev fra Härdis til svigerinnen Ruth, datert 23.mars 1939, del 2.
  Event-Misc	29 Apr 1941	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
  	Hedvig og Olav Aunes bryllup.
  		Lorentzen Hedvig og Olav Aunes bryllup2.jpg Fra bryllupet til Hedvig og Olav Aune. F.v. ?, ?, Sverre Lorentzen, bruden Hedvig, ?, brudgommen Olav, Hildur Lorentzen, ?, ?, Ragnhild. Bak står ?, ?, Elly Eide, Härdis Lorentzen og Kirsten Eide.
  		Lorentzen Hedvig og Olav Aunes bryllup3.jpg Fra bryllupet til Hedvig og Olav Aune. Bak står bl.a. Ingeleiv.
  		Lorentzen Hedvig og Olav Aunes bryllup4.jpg Fra bryllupet til Hedvig og Olav Aune. Foran f.v. ?, ?, Sverre og Ragnar Lorentzen, Johan Martin Eide, Einar Zinow, Ingeleiv Johnsen, Atle Aune, brudeparet, ?, Arne Margido Johnsen, ?. Bak f.v. ?, ?, ?, ?, Elly Eide, ?, Härdis Lorentzen, Ruth Zinow, ?, ?, Kirsten Eide og Aasta Aune.
  Event-Misc	Abt 1960	Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
  	På besøk på Rimolshagan.
  		Lorentzen Ragnar og Härdis på Rimolshagan.jpg Ragnar og Härdis hjemme på Rimolshagan.
  		Lorentzens på Melhus.jpg Lorentzens på Rimolshagan omkring 1952. F.v. Aasta Aune, Ruth Eriksen med barna Ella og Matts, Hildur, Ragnar, Sverre, Halvard Aune og Härdis.
  		Lorentzen Ragnar Härdis Finn Eide Ruth Lorentzen Halvard Aune kaffeslabberas.jpg Bildet er trolig fra et kaffeslabberas omkring 1960. F.v. Härdis, Ragnar i munter prat med Finn Eide, Ruth Eriksen og Halvard Aune.
  		Lorentzen Ruth gEriksen og Halvard Aune på Melhus ca1960.jpg Bildet er trolig fra et kaffeslabberas omkring 1960. Ruth Eriksen og Halvard Aune m.fl.
  Event-Misc	6 Oct 1966	Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
  	Besøk på Rimolshagan.
  		At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
  Family ID	F74	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

  Family 1	Arne Alstad,   b. 27 May 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge d. 25 Apr 1999, Ullensaker, Akershus, Norge (Age 85 years)
  Marriage	23 May 1942	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [7]
  	Arne Alstad ble senere gift med Nelly Konstanse Melkevik (9.november 1915 i Stavanger- 22.august 2012). Barn: Reidun Alstad, født 15.januar 1942. Åse Alstad, født 8.desember 1948. Arve Alstad, født 4.mars 1953. [11]
  Divorce	1945  [5]
  	Separert i mai 1943 i Stavanger. Ruth flyttet hjem til foreldrene i Trondheim. [4]
  Family ID	F486	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	6 Nov 2023

  
  

  Family 2	Hans Marius Gustav Hansen,   b. 16 Nov 1921, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge d. 5 Nov 1996 (Age 74 years)
  Marriage	27 Jun 1947	Havstein kirke, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [4]
  	Hans Marius Gustav Hansen ble gift igjen i 1955 med stenograf Irene Holst Torkildsen. [12]
  Divorce	1951  [4]
  Children	+ 1. Living + 2. Living
  Family ID	F484	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	4 Dec 2023

  
  

  Family 3	Kaare Peder Eriksen,   b. 24 Jan 1920, Sulitjelma, Fauske, Nordland, Norge d. 6 Mar 1992, Benidorm, Spania (Age 72 years)
  Marriage	Jul 1953	Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge   [13, 14]
  	Viet hos Byfogden. [13]
  Event-Misc	Abt 1960	Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
  	På besøk på Rimolshagan.
  		Lorentzens på Melhus.jpg Lorentzens på Rimolshagan omkring 1952. F.v. Aasta Aune, Ruth Eriksen med barna Ella og Matts, Hildur, Ragnar, Sverre, Halvard Aune og Härdis.
  Divorce	1975
  Children	+ 1. Ella Kristine Eriksen, "Berg",   b. 10 Jan 1956, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge d. 10 Mar 2001, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge (Age 45 years)  [Birth] + 2. Living
  Family ID	F485	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	20 Feb 2023

  
  

• Photos

  Lorentzen lille Ruth 1942.jpg Ruth Kristine Lorentzen (1922-2000).

  
  

• Sources

  [S1155] Kirkebok Lademoen, Trondheim, Sør-Trøndelag (Reliability: 3). [S524] Härdis Lorentzen, f.Eklund (797), Härdis Lorentzen, f.Eklund-brev 1936-1939, (1936 - 1939), 28.juni 1936 (Reliability: 2). [S516] Klara Lorentzen f.Hugaas (68), Klara Lorentzen f.Hugaas-brev 1932-1953, (1932-1953) (Reliability: 2). [S348] Rettsprotokoller (Reliability: 2). [S1434] fanger.no Norsk Digitalt Fangearkiv 1940-1945 (Reliability: 2). [S754] Wikipedia (Reliability: 1). [S610] Adresseavisa, Trondheim, Sør-Trøndelag (Reliability: 2). [S115] Dødsannonse i media, Adresseavisen (Reliability: 2). [S524] Härdis Lorentzen, f.Eklund (797), Härdis Lorentzen, f.Eklund-brev 1936-1939, (1936 - 1939) (Reliability: 2). [S524] Härdis Lorentzen, f.Eklund (797), Härdis Lorentzen, f.Eklund-brev 1936-1939, (1936 - 1939), 23.mars 1939 (Reliability: 2). [S178] WikiStrinda, Strinda historielags leksikon (Reliability: 1). [S261] Arbeiderbladet, Oslo, Norge (Reliability: 2). [S454] Avisen Nidaros (Reliability: 2). [S476] Dagsavisen (Reliability: 2).