| Name |
Trygve Smith |
| Birth |
20 Sep 1880 |
Kristiania, Oslo, Norge  [2, 3, 4, 5] |
- Foreldre var teknisk konsulent, ingeniør og driftsbestyrer ved AS Kværner Bruk, Hjalmar Marinius Smith (f.5.desember 1839, Larvik-d.8.desember 1907) og Fanny Maria Firth (f.9.oktober 1850, Sheffield, England).
Under folketellingen i 1900 bodde familien i Fearnleys Gade 8 i Kristiania.
Trygve var yngst av 5 brødre, idrettsgutter alle sammen, og minstemann ble lært opp av de eldre brødrene. [1, 2]
|
| Gender |
Male |
| Education |
Bef 1899 |
Kristiania, Oslo, Norge |
| Elev på Gjertsens gymnasium. |
| Event-Misc |
Bef 1899 |
Kristiania, Oslo, Norge |
| Skihopper og kombinertutøver. |
- Trygve Smith representerte skiklubben Verdande og Oslo skiklubb. Verdande ble stiftet av 15 gutter i 1894, og tok navnet etter en hytte i Nordmarka. I årene 1899-1903 hadde klubben flere av landets beste skiløpere, hvorav Trygve Smith navngis som en av dem.
Han nevnes å ha vunnet følgende premier:
5.premie Holmenkollen hopp, yngste klasse, 1899.
3.premie Drammen hopp, 1899.
1899 Solberg (Bærum) Sprung 1. Preis. Machte 36 m, damals enorm!
1.premie Solbergrennet hopp, 1900.
2.premie Holmenkollen kombinert, klasse B, 1901.
4.premie Konnerudkollen og Nydalen hopp, klasse A, 1901.
10.premie Holmenkollen langrenn, 30 kilometer, 1901.
3.premie Nydalen hopp, 1902.
5.premie Konnerudkollen hopp, 1902.
1.premie Göteborg hopp, 1902.
1902 Holmekollen, Dauerlauf allein (Bester aus Städten) 1.Preis Klasse I.
1902 Holmekollen, kombinierter Lauf 2.Preis
Laut norweg. Jahrbuch beinahe Königspreis für 1902.
I eldste klasse vant han:
4.premie Holmenkollen hopp, 1914.
1.premie Holmenkollen hopp, 1915.
3.premie Modum hopp senior, 1915.
1.premie Holmenkollen hopp, 1917.
Trygves brødre Hjalmar og Harald Smith sees også på en del resultatlister fra denne tiden.
TRYGVE SMITH — einer der besten und weitesten Springer.
Kilde:
Norske skiløpere. Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, 1956.
Iselin, Christof: Unsere Freunde, die Norweger, in der Schweiz. Ski: Jahrbuch des Schweizerischen Ski-Verbandes = Annuaire de l'Association Suisse des Clubs de Ski 1929.
http://doi.org/10.5169/seals-541403
|
| Occupation |
1900 |
Kristiania, Oslo, Norge [1, 2] |
| Kadett. |
- Med Trygves egne ord:
Efter realartium, et bortkastet aar paa en pedantisk krigsskole, samt tegnepraksis, gjennemgik jeg den tekniske høiskole i Dresden... [2]
|
| Education |
1902 |
Göteborg, Västra Götalands län, Sverige [6] |
| Student ved Chalmerska Institutet, sammen med broren Harald. |
| Event-Misc |
1902 |
Göteborg, Västra Götalands län, Sverige [6] |
| Vant hopprenn i Bragebakken i Slottskogen som student på Chalmerska. |
- Konkurransen som gikk vinteren 1902 var delt i 2 klasser, hvorav den ene var for - innfødte - svensker og nordmenn som studerte på Chalmerska Institutet. Lengste hopp ble levert av Trygve Smith og målte 23 meter. Han vant også 1.premie, som var en aksje i en vandrepokal. Broren Harald Smith fikk 4.premie. [6]
|
| Education |
1903 |
Dresden, Sachsen, Tyskland [2, 7] |
| Student på Technische Hochschule. |
- Bygningsingeniør. Diplomeksamen 1907. Technische Hochschule Dresden.
Med Trygves egne ord:
...gjennemgik jeg den tekniske høiskole i Dresden, hvor jeg vinteren 1907 tok diplomeksamen som bygningsingeniør.
Trygve startet å spille tennis under studietiden i Dresden. Han ble raskt høyskolemester, og vant den store vandrepokalen til odel og eie etter 3 år. Det var hans vilje og energi som gjorde han til tennismester. Datteren Kiddy fortalte:
Far var utrolig ivrig. Jeg husker at han skyggebokset med racketen når han i perioder hadde arbeide på steder hvor det ikke fantes tennisbane.
Kilde:
Artikkel: Unsere Freunde, die Norweger, in der Schweiz, av Iselin, Christof
Zeitschrift: Ski: Jahrbuch des Schweizerischen Ski-Verbandes = Annuaire de l'Association Suisse des Clubs de Ski [2, 7]
|
| Occupation |
1906 |
St.Moritz, Sveits [6, 8, 9] |
| Skiinstruktør sammen med broren Harald. |
- Sammen med broren Harald var Trygve blant Kristianias fremste skiløpere på denne tiden.
Tidlig vinter 1906 dro brødrene Harald og Trygve Smith fra Kristiania til St.Moritz for å bli skiinstruktører.
Sammen med sin bror grunnla han skibakkene i Davos og St.Moritz.
Mens Harald startet med skiproduksjon, dro Trygve til Frankrike, hvor en av hans kunder, Noemie de Rotschild (baron Maurice de Rotschilds kone), ønsket å skape et feriested for skiaktiviteter, Det franske St.Moritz (senere Megève), i tiden etter 1.verdenskrig.
Haralds skiproduksjon flyttet til Diessenhofen, og ble senere kjøpt opp av Ettinger.
Trygve skrev i 1925:
Bortset fra en mængde konkurranser, hvor jeg fra min tidligste ungdom deltok med ideel begeistring, hadde jeg under mit ophold i utlandet rik anledning til at virke for skisportens utbredelse.
Allerede fra min studietid blev jeg hver vinter tilkaldt som skiekspert for at lede en række skikurser og lign. i Tyskland, Scweitz, Italien, Østerrike og Frankrike, for saavel foreninger som militære autoriteter. Blant de skikurser og ekspeditioner jeg særlig mindes, er kurset for de militære, Godthartbefæstningerne og et andet lign., som med støtte av Bundesrath, blev avholdt i Graübunden 1908 for ca. 100 officerer, utvalgt fra alle vaabenarter i Schweitz. Videre en ekspedition til Abruzzerne, hvor jeg efter indbydelse fra Rom skiklub ledet en avdeling italienske Alpini.
Om broren Harald Smith:
Harald Smith (f.29.juni 1879 i Østre Aker, d.16.april 1977, Bad Ragaz, Sveits) vant Holmenkollen medaljen i 1904.
Smith gikk for Skiklubben Verdande i Kristiania.
Flyttet etter 1905 til Sauze d'Oulx, Italia, og konkurrerte i de italienske alpene. Designet i 1908, sammen med den italienske skihopperen Paolo Kind, den første italienske hoppbakken i Bardonecchia. Bakken, kalt Trampolino Campo Smith, sto ferdig i 1909, og Harald tok bakkerekorden med 43 meter.
I 1910 la han den første slalåmløype i Sveits. Han grunnla også en skifabrikk i Sveits og har blitt mye av æren for at skisporten spredte seg til Sør-Europa.
I 1910 trakk han seg tilbake som aktiv skiutøver og giftet seg med en italiensk kvinne. Han var utdannet arkitekt.
Kilder:
https://www.swissskimuseum.com/swiss-ski-manufacturers
https://www.francetoday.com/learn/history/the_mystique_of_megeve/
Two Planks and a Passion: The Dramatic History of Skiing, av Roland Huntford.
Aftenposten, om Harald Smith: dødsannonse 5.mai og nekrolog 9.mai 1977.
Norske skiløpere. Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, 1956. [2, 8, 9, 10]
|
| Event-Misc |
1907 |
Bygdøy, Oslo, Norge [7] |
| Vant Kronprinsens pokal (herresingle/tennis). |
| Event-Misc |
1907 |
Bygdøy, Oslo, Norge [7] |
| Vinner nasjonal høstturnering i tennis. |
- Trygve vinner single for norske herrer i 6.nasjonale høstturnering i tennis. Kong Haakon overvar finalekampene. [7]
|
| Occupation |
Bef Dec 1907 |
Zürich, Sveits [2] |
| Ingeniør hos Locher & Cie, Ingenieurbureau. |
| Occupation |
1909 |
Davos, Sveits [2] |
| Ingeniør og byggeleder ved Electricitätswerke Davos AG. |
- Trygve var byggeleder ved større dam-arbeider.
|
| Event-Misc |
28 Feb 1909 |
Davos, Sveits [8] |
| Åpningsrennet i hoppbakken Bolgenschanze. |
- Bolgenschanze (norsk: Bolgenbakken) var en hoppbakke ved bydelen Davos Platz i Davos i Sveits. Bakken ble bygd i 1908, og var eid av Ski Club Davos. Det ble satt 2 verdensrekorder i bakken, begge av nordmenn.
I åpningsrennet 28.februar 1909 hoppet Harald Smith 45 meter og slo sin egen verdensrekord fra Bardonecchia samme vinter med 2 meter.
I det samme rennet falt broren Trygve Smith på et hopp på 48 meter.
Den 2.mars 1913 sto Thorleif Knudsen på 48 meter. Dette hoppet regnes også av mange som verdensrekord, men norskamerikaneren Ragnar Omtvedt hadde allerede forbedret verdensrekorden til 51,5 meter i USA et par uker tidligere.
Bakken ble utbygd rundt 1930. Under oppvisningshopping etter et internasjonalt renn 24.februar 1931 satte Sigmund Ruud verdensrekord med 81,5 meter.
Etter et mislykket forsøk på å få til ei hoppuke sammen med St.Moritz og Arosa på 1950-tallet, samt manglende midler til å oppgradere bakken, falt den ut av bruk. Området brukes imidlertid fremdeles som alpinbakke. [8]
|
| Event-Misc |
1911 |
Kristiania, Oslo, Norge [7] |
| Vant Conrad Langaards vandrepokal til odel og eie (tennis, herresingle). |
- Conrad Langaard, tennispiller med stjernestatus og med oppriktig tennisbegeistring, ga ofte pengebidrag til fremme for norsk tennis, og skjenket i 1911 den til da største vandrepokal som var oppstilt. Det var i herresingle, og den ble Trygve Smiths eiendom. Siden ga han pokaler til dameklassen, og andre store trofeer. [7]
|
| Event-Misc |
1912 |
Stockholm, Sverige [8] |
| Konkurrerte i tennis i sommer-OL. |
- Norsk tennisspiller, fra Oslo Tennisklubb, med 5 NM-titler i single herrer i perioden 1912-1915 og i 1918. NM titler i herredouble 1913-1914 og 1916, og NM titler i mixed-double i 1912 og 1924.
Trygve Smith var en av Norges OL-utøvere i tennis i OL i Stockholm i 1912.
I Aftenpostens utgave 29.juni kan vi lese under overskriften - Olympiaden begyndt:
...Lawn-tennisspillerne begynder kl.9 paa Østermalms tennisplads med enkeltspil og dobbeltspil for herrer...
I OL i Stockholm møtte han 29.juni svenske Wollmar Boström i 1.runde og tapte 6-2, 6-4, 6-1, og ble dermed slått ut av singleturneringen.
Wollmar Boström var i sin tid en av Sveriges beste tennisspillere. Han tok bronse i innendørsturneringen i double i OL 1908 i London, og var svensk mester i singel utendørs i 1902 og 1909, singel innendørs i 1905 og 1909, og double utendørs 1912.
Trygve deltok også i doubleturneringen sammen med makker Herman Björklund. De tapte i sin første kamp 29.juni mot det østeriske paret Fritz Felix Pipes og Arthur Zborzil 6-0, 6-2, 6-0, og var dermed ute av OL-turneringen.
Pipes og Zborzil vant sølvet. De tapte finalen for det sørafrikanske paret Harold Kitson og Charles Winslow.
A/S Stavern Sportsbaner
Den 20.oktober 1932 samlet en del Stavernsborgere seg til konstituerende generalforsamling for stiftelse av det som kom til å hete A/S Stavern Sportsbaner. Til stede var en rekke personer som drev overnattingsvirksomhet, forretningsvirksomhet og gode borgere av byen ellers. I møtet ble det enstemmig vedtatt å gå til stiftelse av A/S Stavern Sportsbaner med følgende formål:
Selskapets formål skal være anlegg og drift av bygninger og baner for sport og hvad dermed står i forbindelse, herunder også restaurantvirksomhet.
Aksjekapitalen ble vedtatt å være 3.650 kroner, fordelt på 73 - på navn lydende aktier - à kr.50,-. De som tegnet seg for aksjer var følgende:
Direktør Johannes Rieber (Kronprinsen) 5 stk., kaptein Herman Hummel 4 stk., sekretær Hans Paus Ohlsen 2 stk., kaptein Jens Hummel 4 stk., bankdirektør Frithjof Ohlsen 4 stk., kjøpmann Charles Brestrup 5 stk., hotelleier Fredrik Schiøler (Wassilioff) 2 stk., direktør Anton Schrøder 4 stk., Ragna Schjeldsøe 2 stk., doktor Halfdan Sundt 2 stk., banksjef Einar Schøning 5 stk., Gustav B. Lundevall 10 stk., professor Jan Jansen, Oslo 5 stk., pensjonateier Petrine Hansen 1 stk., handlende Cathrine Hansen 1 stk., fraktemann Ivar Rakke 1 stk., Margit Heiby 2 stk., hotelleier G. Gabrielsen (Krona) 2 stk., Fredriksværns Vel (senere Stavern Vel) 5 stk., Stavern Brochyren 2 stk., professor Øystein Ore, New Haven, USA, 5 stk.
Selskapets styre besto av 3 medlemmer. På et etterfølgende møte ble Einar Schøning valgt til formann i selskapet, med Anton Schrøder og Hans Paus Ohlsen som medlemmer. Varamedlemmer ble Ragna Schjeldsøe og Charles Brestrup.
Det ble samtidig vedtatt vedtekter for selskapet. Generalforsamlingen ga også styret fullmakt til å igangsette arbeidet med etablering av tennisbane på grunnlag av planer som allerede var utarbeidet av ingeniør Trygve Smith, Oslo.
Generalforsamlingen vedtok videre utkast til leiekontrakt med Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn for tennisbanetomta. Her het det bl.a. at leietiden settes til 10 år, med rett til forlengelse etter nærmere overenskomst med Sjømannshjemmet. Leien ble satt til kr. 150 årlig, men med forhøyelse til 200 kroner når selskapet anlegger bane nr.2 på tomta.
På den samme generalforsamling, 20.oktober 1932, ble det også vedtatt at arbeidet med tennisbanen skulle begynne straks med grunnarbeider og oppsetting av et 3 meter høyt gjerde, og videre etter ingeniør Trygve Smiths vedtatte plan.
Anleggsutgiftene var beregnet til kr. 4.889,60. Aksjekapitalen på kr. 3.650 viste seg ikke å strekke til. Den gang, og som også ofte er tilfellet i dag, henvendte man seg til kommunen, og fikk formannskapet til å garantere for et banklån på kr. 1.700 mot pant i anlegget. Lånet ble tatt som kassakreditt i Fredriksværns Sparebank. Selskapet fikk av formannskapet også skattefrihet i tre år, samtidig som det fikk anledning til å ta ut kultstein gratis fra kommunens steinbrudd ved Søndre Blokkhus. Vanntilknytning fikk man fra kommunens ledning i Larviksveien.
Den 17.mai 1933 sto banen ferdig til bruk. Men en del endringer med banedekket måtte til, slik at banen først var spilleklar primo juni samme år. I den gamle styreprotokollen heter det - at banen har gjennom hele sommeren høstet de varmeste lovord fra erfarne spillere, som setter vår bane i klasse med landets beste...
Kilde:
http://www.larvikstaverntennis.no/historikk/stavern/1 [8, 11, 12]
|
| Occupation |
1912 |
Kristiania, Oslo, Norge [2, 4, 5] |
| Ingeniør i Eyde's tjeneste, ved AS Grong Grubers anleggskontor. |
- Med Trygves egne ord:
Efter ca. 12 aars utlændighet vendte jeg tilbake til Norge, hvor jeg har indehat en række forskjellige stillinger, bl.a. som 1ste ingeniør ved ing. Dahls opmaaling ved undersøkelsen av Aurlandsvasdraget, en kort tid ved ing. Kincks vandbygningskontor, derpaa 3 1/2 aar som anlægsingeniør ved Grong gruber, hvorefter jeg en tid virket som konsulent. [2]
|
| Residence |
1912 |
Kristiania, Oslo, Norge [5] |
| Odins gate 19. |
| Event-Misc |
Sep 1912 |
Bygdøy, Oslo, Norge [7] |
| Trygve vinner NM i tennis, herresingle og mix-double. |
- NM ble arrangert på Bygdøy, med avslutningsfest på Holmekollen. Trygve Smith vant herresingle, og ble mix-double med partner Valborg Bjurstedt. [7]
|
| Event-Misc |
1913 |
| Vinner av Gray & Dickensons pokal for herredouble (med H. Bjørklund). |
| Event-Misc |
1913 |
| Vinner av Norges Lawn-tennisforbunds pokal for herredouble (med H. Bjørklund). |
| Event-Misc |
Sep 1913 |
Drammen, Buskerud, Viken, Norge [7] |
| Trygve ble Norgesmester i tennis. Vant herresingle og herredouble. |
- Norgesmester i herresingle, og i herredouble sammen med doublepartner H. Bjørklund. [7]
|
| Event-Misc |
1914 |
Bygdøy, Oslo, Norge [7] |
| Vant Kronprinsens pokal (herresingle/tennis). |
| Event-Misc |
1914 |
Bygdøy, Oslo, Norge |
| Vinner av Kristiania Lawn Tennisklubbs pokal (herresingle/tennis). |
| Event-Misc |
1914 |
| Vinner av Norges Lawn-tennisforbunds pokal for herredouble (med H. Bjørklund). |
| Event-Misc |
Sep 1914 |
Bygdøy, Oslo, Norge [7] |
| Trygve ble Norgesmester i tennis. |
- NM ble nok en gang arrangert på Bygdøy i september. Kongepokal i herreklassen vant Trygve Smith, med seier i herresingle. Han ble også Norgesmester i herredouble med sin doublepartner H. Bjørklund. [7]
|
| Event-Misc |
11 Oct 1914 |
Frogner stadion, Oslo, Norge [13] |
| Norgesmester i fotball med SK Frigg. |
- Norgesmesterskapet i fotball for menn 1914 ble vunnet av Frigg etter finaleseier 4-2 over Lyn, Gjøvik den 11.oktober.
Målskårere for Frigg var Torkel Trædal, som skåret i det 36. og i det 50. minutt, Einar Hansen, som skåret i det 51. minutt, og Sigurd Rasmussen, som skåret i det 55. minutt. For Gjøvik-Lyn skåret Einar Grønnerud i det 10. minutt og Martin Grimsby i det 30 minutt.
10.000 tilskuere så kampen som ble spilt på Frogner Stadion i Kristiania. Dommer var Daniel Eie, Lyn. Dette var 1.gang Frigg vann et norgesmesterskap.
Friggs vinnerlag:
Arne Wendelborg, Yngvar Kopsland, Thorleif Limseth, Thorbjørn Damgaard, Sigurd Rasmussen, Ragnvald Smedvik, Einar Hansen, David Andersen, Torkel Trædal, Rolf Nestor og Trygve Smith. [8, 13]
|
| Event-Misc |
1915 |
Bygdøy, Oslo, Norge [7] |
| Kristiania Lawn Tennisklubbs skandinaviske jubileumsturnering. |
- Norges Lawn-tennis uke, som var planlagt som en stor internasjonal turnering hvor circa 30 spillere fra bl.a. Tyskland, Belgia og Østerrike, ble avlyst da 1.verdenskrig brøt ut i 1914.
Som erstatning for fjorårets tapte - Norges Lawn-tennis uke - ble det avholdt en skandinavisk turnering med deltakelse av flere danske spillere. [7]
|
| Event-Misc |
1915 |
Bygdøy, Oslo, Norge [7] |
| Vant Kronprinsens pokal (herresingle/tennis). |
| Event-Misc |
1915 |
Holmenkollen, Oslo, Norge |
| Vinner av eldste klasse i hopprennet. |
| Event-Misc |
1915 |
Bygdøy, Oslo, Norge |
| Vinner av Kristiania Lawn Tennisklubbs pokal (herresingle/tennis). |
| Event-Misc |
Sep 1915 |
Bergen, Hordaland, Vestland, Norge [7] |
| Norgesmester i herresingle i tennis. |
| Event-Misc |
1916 |
Kristiania, Oslo, Norge [7] |
| Vant Kronprinsens pokal til odel og eie (tennis). |
- Kristiania Lawn Tennisklubb (senere Oslo Tennisklubb (OTK)) ble toneangivende som tennisklubb i Norge da de 5 banene på Bygdø ble ferdig i september 1902. Og nå kommer også tennissportens ildsjel - Mr. G - inn på arenaen.
Mr. G - Oscar Gustav Adolf (1858-1950) - var konge av Sverige, som Gustav 5., fra 1907 til 1950. Han var eldste sønn av kong Oscar 2. og dronning Sofie.
Ved farens tronbestigelse i 1872 var Norge og Sverige i union, og Gustav ble Norges og Sveriges kronprins.
Kronprins Gustav falt for tennissporten under et opphold i England i 1879. Han ble den ledende kraften i tennispropagandaen i Sverige, og fra 1902 OTK's høye beskytter. Som kronprinsregent tilbrakte han noen måneder i Kristiania, og sørget for at det ble spilt turneringer i den nybygde Turnhallen i St.Olavs gate, og skjenket vandrepokaler til klubben. Den største pokalen ble det spilt om hver sommer fra 1903, og vinneren ble betraktet som Norgesmester. I 1916 ble den vunnet til odel og eie av Trygve Smith.
Klubbens første Norgesmester var George Smith, broren til Trygve, begge var ingeniører. Trygve vant sin første aksje i Kronprinsens pokal i 1907, og vant den altså til odel og eie i 1916. I 1918 vant Trygve sitt 5. NM gull i single, i en alder av 38 år. Han var også på listen over de 10 beste 10 år senere, i en alder av 58 år.
[7, 11]
|
| Event-Misc |
1916 |
St.Moritz, Sveits [7] |
| Vinner av en internasjonal tennisturnering på innebane (karrierehøydpunkt?). |
| Occupation |
Abt Jan 1916 |
Megève, Haute-Savoie, Rhone-Alpes, Frankrike [2] |
| Engasjert for etablering av fransk senter for vinter- og sommersport. |
- Med Trygves egne ord:
...fik jeg i begyndelsen av 1916 et ualmindelig interessant opdrag. Paa grund av mit lokalkjendskap til Schweitz, dets enorme utnyttelse som sports- og turistcenter, blev jeg i begyndelsen av krigsaaret 1916 engagert av et fransk selskap til at forestaa valg av plads til og planlægning av en mondæn kur- og hotelby som center for al tænkelig vinter- og sommersport. Resultatet av mit arbeide er det bekjendte Megève, beliggende i Haute Savoie. Mit økonomiske utbytte var helt negativt, fraset enkelte hyggelige teer, grundet - la maison Rotschild - som var de finansielle spidser for foretagendet.
Efter denne franske visit til Fata Morgana... [2]
|
| Event-Misc |
Sep 1916 |
Bygdøy, Oslo, Norge [7] |
| Norgesmester i herredouble med partner H. Bjørklund (tennis). |
| Event-Misc |
1917 |
Holmenkollen, Oslo, Norge |
| Vinner av eldste klasse i hopprennet. |
| Occupation |
1917 |
Kristiansand, Vest-Agder, Norge [2] |
| Byggeleder for Fiskaa elektriske smelteverk. |
- Trygve Smith skrev i 1925:
Efter denne franske visit til - Fata Morgana - var jeg i 1917 byggeleder for Fiskaa elektriske smelteverk i Kristiansand S., og aaret efter konsulent for provianteringsraadets forskjellige bygg og lagere... [2]
|
| Event-Misc |
7 Oct 1917 |
København, Sjælland, Danmark |
| Debutant i fotballandskamp mot Danmark. Norge tapte 0-12. |
| Event-Misc |
Sep 1918 |
Bygdøy, Oslo, Norge [7] |
| Norgesmester i herresingle (tennis). |
| Occupation |
Abt Sep 1919 |
Kristiania, Oslo, Norge [2] |
| Avdelingsingeniør ved Kristiania Elektricitetsverks vandbygningsavdeling. |
- Med Trygves egne ord:
Høsten 1919 fik jeg en fremtidsstilling som avdelingsingeniør ved Kristiania Elektricitetsverks vandbygningsavdeling, som imidlertid blev opløst efter 3 1/2 aars virksomhet av en offentlig kommision med en læge i spidsen.
Efter denne tid har jeg grundet min egen konsulentvirksomhet.
Utenfor mit arbeide har jeg dyrket sporten med liv og sjæl, og da særlig ski- og tennissport. [2]
|
| Event-Misc |
1922 |
St.Moritz, Sveits [2] |
| Tennisspiller i verdensmesterskapet. |
| Residence |
1923 |
Kristiania, Oslo, Norge [14] |
| Eckersbergsgate 33. |
- Her finner vi Trygve f.20.september 1880 i Kristiania og hustruen Gudrun Emilie f.17.mai 1886 samme sted.
Han er ingeniør.
Barna Eldrid Bergljot f.12.februar 1911 i Davos, Sveits og Finn Trygve f.18.april 1912 i Kristiania.
De har også en Enepike Magnild Husaas f.1902 på Nes i Romerike. [4]
|
| Event-Misc |
May 1929 |
Madserud, Skøyen, Oslo, Norge [7] |
| Trygve fikk jobben å lage OTK's centercourt på Madserud. |
- Til Norges første hjemmekamp i Davis Cup i 1929 måtte det bygges en bane med internasjonale mål, større enn de som var på OTK fra før. Den gamle mesteren, Trygve Smith, fikk jobben. Planeringen på jordet nedenfor bane 7 og 8 begynte 7.april 1929, og en måned senere var centercourten ferdig.
Det ble arbeidet hektisk for å få ferdig centercourten. Finansieringen var ordnet med tegning av 37 livsverige medlemskap som hver betalte kr.500,-, og kjøp av rimelige tribuner som hadde stått på Universitetsplassen under kronprinsens bryllup.
En bane som hadde målene 19x39 meter, omgitt av bratte tribuner - det siste var viktig, for da fikk tilskuerne god kontakt med spillerne og slagene ga sterkere ekko - rødbrunt en tous cas banedekke som tålte regnvær, og alt var klart i siste øyeblikk for Davis Cup Norge-Ungarn i begynnelsen av mai.
Den 8.mai fylte en forventningsfull tilskuerskare tribunene. Etter 1.dag var stillingen 1-1 etter singlekampene, og det ble storm på centercourten doubledagen. Tilskuerkapasiteten på 1.600 mennesker holdt ikke, og en avis skrev at tribunen straks måtte bygges ut til å romme 5.000 mennesker.
Historien sier at Ungarn vant både double 2.dag og begge singlekampene 3.dag.
[7]
|
| Residence |
Bef 1931 |
Oslo, Norge |
| Bygdøy Alle 23. |
| Residence |
Bef 1944 |
Oslo, Norge [9] |
| Eckersbergsgate 33. |
| Residence |
Bef 1948 |
Røa, Oslo, Norge |
| Villa Trygdi på Hovseter/Røa. |
| Death |
10 Nov 1948 |
Oslo, Norge [10] |
- Fra dødsannonsen i Aftenposten 11.november 1948:
Min kjære, kjære mann og min kjekke far og svigerfar diplomingeniør Trygve Smith døde fra oss i dag.
Hovseter, Røa, 9.november 1948.
Randi Lie Smith.
Kiddy og Storm Darrel.
Mandag 15.november står samme dødsannonse i Aftenposten, men da med tillegget:
Bisettelsen har funnet sted. [10]
|
| Burial |
13 Nov 1948 |
Vestre gravlund, Oslo, Norge [9, 10] |
| Person ID |
I957 |
My Genealogy |
| Last Modified |
16 Aug 2018 |
1880 - 1948 (68 years)