- Sigrun Svenningsen var en norsk skuespiller.
Hun hadde stor suksess på scenen, blant annet som primadonna på Chat Noir i 1920-årene. Blant annet hadde hun en av hovedrollene i suksessrevyen Ikke mas, alle får i 1925-1926.
Hun medvirket kun i 2 stumfilmer.
Svenningsen debuterte i 1924 i Harry Ivarsons Til sæters, hvor hun spilte den større rollen som Sigrid.
Til sæters er en norsk stumfilmkomedie fra 1924 regissert av Harry Ivarson (hans første norske film). Han skrev også manuset, som bygger på Claus Pavels Riis' syngespill Til Sæters : dramatisk Idyl med Sange fra 1850. Handlingen i syngespillet var svært tynn og tjente mest som et påskudd for å knytte sammen ulike danseopptrinn til framførelsen av kjente norske folketoner. Ivarson la derfor til flere personer i handlingen og litt mer intrige, men beholdt grunnstemningen til syngespillet.
Til sæters er et eksempel på den nasjonalromantiske filmsjangeren som ble populær i Norge i 1920-årene.
Handling:
Gunhild, enken på storgården Sollia, har to døtre, Ragnhild og Sigrid. Ragnhild og en fattig bondegutt Asmund er blitt glade i hverandre, men hennes mor vil at hun skal gifte seg med bygdas intrigante og smiskende skolemester.
Asmund gir Ragnhild et sølvkors, som alle konene på Nordheia har båret, og overtroisk som han er pålegger han henne å passe godt på det, da han tror det er trolldom i korset, så ulykken vil ramme den som mister det.
Skolemesteren stjeler korset fra Ragnhild, som blir fortvilet over tapet og prøver å unngå Asmund. Denne tror på sin side at Ragnhild flørter med den rike gårdmannsønnen Halvor.
Etter en del forviklinger kommer sølvkorset til rette igjen og skolemesteren får sin velfortjente straff. Halvor har hele tiden vært oppriktig glad i Sigrid, og snart blir det dobbeltbryllup på Sollia.
I 1927 medvirket Svenningsen i Ivarsons Den glade enke i Trangvik. Hun spiller enkefru Helene Dyring.
Den Glade enke i Trangvik er en norsk stumfilm fra 1927. Regien og manus er ved Harry Ivarson. Han laget manus basert på stoff fra satiremagasinet Trangviksposten av Jacob Hilditch, men manuset var knapt ferdig før innspillingen begynte. Dette førte til gnisninger mellom Ivarson og produsenten Hugo Hermansen.
Handling:
Hele Trangvik kommer en vakker sommerdag i opprør over en ung dame, som viser seg på promenaden i en elegant, åpen badekåpe over stramtsittende trikot. Byens besteborgere med redaktør Syversen i spissen samles i klubben, hvor de enes om at opptrinnet er egnet til å skade stedets moral, hvoretter redaktøren underkaster den frivole dame et mislykket intervju på hotellet. Det bringes imidlertid på det rene at hennes navn er enkefru Helene Dyring, at hun er styrtrik og at hun er kommet til Trangvik for å nyte badelivets gleder.
Kort tid etter ankommer det en ung mann til byen, og da den samlede politistyrke, det vil si Fladnes senior og junior ser ham nede ved stranden gjøre noe som kan tyde på at han kan stå i forbindelse med en smuglerbande, blir han etter et voldsomt slagsmål arrestert. Men han blir straks løslatt, da det blir oppklart at mannen er ingeniør Vang, som er kommet til stedet for å undersøke mulighetene for å bygge et nytt mondent badehotell på stedet.
På hotellet treffer han Helene Dyring og det utvikler seg raskt en kjærlighetsidyll, som riktignok forstyrres av stedets dikterinne Bergtora, som har forelsket seg dødelig i Vang, som ubetenktsomt har kurtisert henne et lite øyeblikk.
Etter forskjellige episoder og sjalusiscener kulminerer begivenhetene med en oppføring av Den glade enke, som byens dilettanter gir til ære for fotograf Haarbye som feirer bryllup med frøken Salvesen. Ingeniør Vang, som en tid har holdt seg på avstand fra Helene Dyring, da han er redd hun skal tro han er ute etter hennes penger, får under bryllupet et telegram om at han har vunnet en stor rettssak og blitt tilkjent en halv million kroner.
Jublende stormer han bort til Helene, griper henne i sine armer og bærer henne bort foran nesen på de bestyrtede bryllupsgjestene.
Sigrun Svenningsen var gift med Per Kvist. [3]
|
1902 - 1971 (68 years)
[1, 2]