Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1424, Semeleng, Valdres, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Birth:
Nevnt 1415

Residence:
Fartegn Filippusson til Semeleng som mange tidligere antok var stamfar for Losna ættas etterkommere i Hardanger (og Valdres?). Han kom i følge Sollied og Velde som nevnt til Semeleng i Valdres, og må vel være født på slutten av 1300-tallet.

Velde skriver at Fartegn nevnes i et brev fra 15.mars 1424 (DN II nr. 679) sammen med Jogrim Audunson, som var far til hans kone, Magnhild Jogrimsdatter. Jogrim er i dette brevet nevnt sammen med Audun Rolvson, som Velde antar er hans far. Løberg stiller spørsmålstegn ved dette, og tviler også på at Fartegn kan ha bodd på Semeleng. Brevet er utstedt på gården Semeleng, og Fartegn må være gift til gården med Magnhild Jogrimsdatter.

Fartegn Filippusson er også nevnt i et brev datert 7.januar 1451 (DN II nr. 791) sammen med Magnhild, som da sies å være hans hustru.

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI). B.II s.506. Nummer: 679. Dato: 15 Marts 1424. Sted: Similengjar.
Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Ollom monnom þæim sæm þætta bref sia ædhær høyra sendha Audun Rolfs son Jogryma Audun son Farþækn Filippus son ok Siugurda Vlfreks son q. g. ok sina mær viliom ydhær kunnikt gæra at mær varom þær i hia ok høyrdom a en Ellinggar Sigvatz son kendest þæt firir os at han hafdhæ selt Finvidhæ Jons syne sva mykla jordh som han atte j Kios som liggær j Hordins kirkiu sokn a Valdresæ frialsa ok hæimola firir huorium manne vndan sær ok sinom ærvingiom honom ok hans ærvingiom til æuærdælego eygho mædhær lutom ok lunnyndom ok mædhær ollu þy til þæira jardar hæuær læget fra forno ok nygio vttan gards ok innan mædhær fiski ok fyglli mædhær tæighom ok til lægiom til rætra ændha mærkia. jtem kendest ok fyrnemdhar Erllingær Sigvasson mædhær fullo handabandæ at han hafdæ vp boræt af Finuidhæ Jons syne ii half stykkæ got ængelst klædæ ok fiorar gandgandæ kyr ok var þær mædhær loken fyrstæ peningar ok øf(s)tæ ok allær þær j milliom æfter þy som j kaup þæira kom firir allt øfra Kiios ok engho vndhan skildho j þæssaræ jordh. Ok til mæira stadfæsto ok sannynda hær vm sætter Erlinger Sigvatz son fyrnemdar sit insigllii mædhær vorom insigllum firir þætta bref ær giort var a Similængiom
midvikudagen fyrsta j fasto anno domini mo cdo xxo quarto.

Died:
Nevnt 1451

Fartegn married Magnhilda (Magnhild) Jogrimsdatter before 1430. Magnhilda (daughter of Jogrim Audunsen på Semeleng and NN Nissesdatter) was born in 1400; died after 1451. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Gunnar. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Anders Amundsen. Anders (son of Amund Jonsen and Gyrid) was born before 1468. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Nevnt 1525-1532, 1599.

Family/Spouse: Mats Samsonsen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1429, Jämtlands län, Sverige; Norsk riksråd og lagmann på Steig. (NgL 2R III)

Notes:

Occupation:
Forlenet med Kongsgården i Jämtland, som han fratrådte i 1493. Fogd i Jämtland 27.mai 1500.

Lagmann på Steig 1514-1525. Forlenet med Jämtland 1523?, riksråd 1524, var 1524 utsett til å være høvedsmann i Jämtland, men nevnes som nylig død i brev 28.februar 1525.

Kilder:
Olof Holm: Supplemment til Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium, 1999, nr. 1500a.
DN VII nr. 601, regest i JHD III nr. 42.

Olaf married Anne Pedersdatter til Hatteberg before 1518. Anne (daughter of Peder (Per) Karlsen and Bodil (Boltild / Botilda) Svalesdatter Smør) died after 1518. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fosdal Østre, Feda.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1532, Sunnhordaland, Hordaland, Vestland, Norge; Væpner Olav Matsson (Ormeruter) på Tysse nevnes av våpen i 1532.

Notes:

Occupation:
Olav Matsson (Ormeruter) på Tysse, nå Stord prestegård, Bergenhus len, Sunnhordaland nevnes av våpen i 1532.

Olav Matssøn til Tysse nævnes 1518 og 1519 og bodde da paa Ænes, som senere eides av hans bror Fartegn.

I 1530-aarene skriver han seg til Tysse. Mer vites ikke om ham; heller er det ikke kjendt om han efterlot sig barn, hvilket dog ikke er utelukket. Se nærmere herom nedenfor.

Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12.juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger. Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før nævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem de 2 søstre hustru Margrete og hustru Anna.
Disse maa sikkert være de 2 førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende.

En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift 1. med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og 2. med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes). Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse.

Orm paa Skiftun kan tænkes at være identisk med Orm Olufssøn paa Hauge i Skaanevik, nævnt i 1591. Denne hadde igjen en bror Ivar Olufssøn og en søster Birgitte Olufsdatter gift med Christoffer Hanssøn paa Iosnes (se H. C. Hjortaas i - Hardanger - 1924).

Orm paa Hauge var antagelig far til Samson Ormsøn paa Tokheim, død 1645, og den bekjendte Ivar Ormssøn paa Ebne.

Vi skal bare nævne at den bekjendte Olav Bagge paa Valen har tilhørt ætten;
en søn av ham bærer saaledes Losnanavnet Fartegn;
en sønnesøn av Samson Fartegnssøn paa Linga - Olav Fartegnsson (død 1670) - kaldes ogsaa Olav Bagge.

Dette bekreftes ogsaa av jordegodsforholdene.

Olav Bagge paa Valen har kanskje været en bror av Samson Fartegnssøn paa Linga og Samson paa Linga og Olav Bagge er da antagelig sønnesønner av Olav Matssøn til Tysse.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22.
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 24.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1532; Væpner i 1532. Lagrettemann i 1534.

Notes:

Occupation:
Sjurd Matsson (Ormeruter) på Tjalge, i Ryfylke, av våpen i 1532. Lagrettemann i 1534.
På Tjalge = Sør-Tjalge i Tjalge sogn, Sæbø skipsrede (= Gard på Tjalge).

Sigurd Matssønn til Talgø. I den før nævnte protokol (Thott 1279 fol.) findes ogsaa indtat avskrift av en herredagsdom, dat. 1557 onsdag efter Olai, som angaar arven efter ham og hans første hustru.

Dommen er nevnt i en nedenfor anført yngre herredagsdom uten at man hittil har hatt nærmere kjendskap til den. Dommens indhold er:

Peder Huitfeldt, N. R. kansler, Chr. Walckendorf, høvidsmand paa Bergenhus, Trond Benkestok til Melø, 7 lagmænd samt borgermester og raad i Bergen kundgjør at 1557 onsdag efter Olai kom for retten ærlig og velbyrdig mand Niels Jenssøn som fuldmægtig for Fartegn Matssøn og tiltalte Sæbjørn og Tore Toressønner og berettet at Fartegns bror Sigurd Matssøn hadde en hustru ved navn Cecilia, med hvem han hadde barn. Ved hendes død hadde Sigurd skiftet sit gods med barnene, men senere døde disse, og faren arvet dem da efter loven.

Da saa Sigurd døde tok hustru Cecilias arvinger til sig det faste gods, hvilket Niels Jenssøn mente var urett mot Sigurds arvinger. Dertil svarte Sæbjørn og Tore at Sigurd ikke hadde eiet saa meget fast gods som hustru Cecilia.

Der dømtes da, at det gods, som Sigurd og hans hustru hadde eiet, skulde deles i like parter, den ene til Sigurds arvinger og den anden til barnene efter hustru Cecilia. Det jordegods, som Sigurd hadde arvet efter sine barn, burde tilfalde Sæbjørn og Tore, og det gods, Sigurd hadde fått i medgift med hustru Cecilia, skulde ogsaa disse ha ret til at indløse. Sigurds gods skulde tilfalde hans arvinger som foran nevnt.

Sigurd har altså vært gift med en Cecilia, som først hadde værte gift med en forøvrig ukjendt Tore, med hvem hu hadde de 2 nævnte sønner Sæbjørn og Tore. Da Sigurd efter 1519 paa sin hustrus vegne arvet Talgø efter en Morten Jonssøn, turde denne være Cecilia's far.

Hustru Cecilia og hendes barn med Sigurd maa være død i begyndelsen af 1520-aarene, og da saa senere Sigurd døde, tok hustru Cecilias barn av første gifte til sig det faste gods. Sigurds arvinger anla da sak, som endte med den foran nævnte dom.

Av en senere herredagsdom, dat. Bergen 28 august 1578 (N. H. D. I 186) fremgaar at Sæbjørn, som da bodde paa Talgø, og Tore paa Rendø ikke hadde betalt Sigurds arvinger, hvad de var skyldig efter dommen av 1557. Brødrene som heller ikke hadde efterkommet stevningen, blev nu dømt til at betale.

Det synes videre at fremgaa av de to dommer, at Sigurds eneste arving var hans bror Fartegn, de øvrige brødre eller deres efterslekt turde saaledes være død før?

Det er eiendommelig at saksøkerne i 1578 er Axel Axelssøn i Bergen paa sin hustrus vegne (hun het Barbara Olufsdatter) og Johannes Lauritssøn i Valen paa sin mors (Magdalena Christophersdatter Rustung) og medarvingers vegne.
Om disse optrær som arvinger efter Sigurd eller som kreditorer er uklart. Acels hustru synes i hvert fald paa en eller anden maate at være knyttet til ætten.

Etter sin hustru Cecilias død blev Sigurd gift med Inga Torseinsdatter. Hun var datter av Torstein Askjellssøn paa Bjørke paa Voss - den bekjendte - Rike-Torstein - og bragte sin mand farens svære jordegods.

Sigurd og Inga nævnes i et brev av 1534 med 2 sønner, Børge og Amund Sigurdsønner.
Disse må imidlertid være døde før forældrene som heller ikke har efterladt sig andre barn. Dette fremgaar av de mange arvestridigheter om Rike-Torsteins gods, som førtes helt ned i det 17de aarhundrede. Det heter nemlig her at arven efter Torstein blev staaende hos hustru Inga.

Hustru Inga overlevde sin mand længe. Se forøvrig om hende og hendes slegt O. Olafsen: Rike-Torstein paa Voss i Tidsskr. for Hardanger 1925.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20 - 22.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1512, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Rådmann fra 1512. Senere også lagmann.

Notes:

Occupation:
Tidligere svein hos Henrik Krummedike.

I 1523 nevnt foran Jon Ellingsson (som tituleres av våpen i 1538) og Christen Torbjørnsson (som tituleres avvåpen 1531-1538). Tre av hans yngre brødre tituleres alle av våpen i 1532.

Tord Matssønn nævnes som raadmand i Bergen allerede i 1512 og fungerte senere ved et par anledninger som lagmand. Han er, som Espeland antar, sikkert den av brødrene som har oppnådd størst innflydelse. Det er rimeligvis han, som har drevet rettergangen mot de uretmæssige indehavere av Fredrik Fartegnssøns gods med det heldige resultat.
De gaarder i Lærdal, de da gjenlevende av brødrene i 1532 solgte til Esge Bilde, turde netop tilhøre deres part av dette gods.

Tord Matssøn døde 1531.

Hvem han var gift med vites ikke, men han efterlot seg en eneste søn Olav Tordssøn, som nævnes sammen med sine farbrødre i 1532, men visstnok er død ung. Om han er identisk med den Olav Tordson som nævnes 1548 (Y. Nielsen, Espeland) er usikkert. Gaarden Sundal i Kvinnherred, som Tord har eiet, er i hver fald senere kommet til etterkommerne av Tords bror Fartegn.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1518, Namdalen, Nord-Trøndelag, Norge; Fogd.

Notes:

Occupation:
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.IX s.459 Nummer: 494 Dato: 8 Septbr. 1518. Sted: Bergen.

Sammendrag:

Jörgen Hanssön, Embedsmand paa Kongsgaarden i Bergen, gjör vitterligt, at beskeden Mand Samson Matssön har betalt ham paa Hr. Henrik Krummediges Vegne 60 Rhinsgylden, som er Aarets Afgift af Numedals Len.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20.


Died:
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.II s. 814 Nummer: 1101 Dato: 29 Oktbr. 1530. Sted: Bergenhus.

Sammendrag:

Thord, Sigurd, Fartegn og Olaf Matssönner love Esge Bilde inden næste St. Olafs Dag at gjöre hans Svigermoder Fru Anna Rudsdatter fuld Rede for deres Broders Samson Matssöns Oppebörsler for Hr. Henrik Krumedike af Numedals Len og af hendes Gods omkring Bergen.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1518, Ønes, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Fartegn Matsson (Fforthen Matssen Wdj Quindehærrit) nevnes i Kvinnherad i 1518, og her ble han boende så lenge han levde.

Han var altså en forholdsvis ung mann under Kristian den 2.s terrorregime i perioden 1506-1523.

Fartegn er ofte nevnt som lagrettesmann.

Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige slektsgård før Kristoffer på 1540-tallet fikk det danske - Eskildsø - som sin setegård mot å love danskekongen at han ikke skulle vende tilbake til Norge. Før det var Kristoffer blitt forlenet med Ebeltoft Kloster på Sjælland. Fra 1530-årene til sin død, bodde Fartegn på Ænes i Kvinnherad.

Den 29.oktober 1530 (DN II nr. 1101) blir Fartegn Matsson nevnt sammen med brødrene sine. Han nevnes sammen med sine brødre som væpnere den 7.september 1532 (DN II nr. 1105) og i et diplom datert 27.november 1532 (DN III nr. 1128). Fartegn Matsson (Matssønnene) (Ormeruter) på Ænes nevnes av våpen 1532. På Ænes, Bergenhus len, og på Randa i Hjelmeland skipsrede, Ryfylke.

Slik står det:

...hiillsze wij efftherschreffne Farthen Mattszønn boendes paa Æness Siuordt Mattsszønn paa Tallge oc Oluff Mattsszønn paa Tysszenn, szamføddebrødre aff wabenn.

Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matsson har dog under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonson på Linga brukte i 1638 et våpen som likner litt på Losnavåpenet og på Tord Matssons våpen. Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bondestanden, der vi atter møter dem igjen i bondearistokratiet som lensmenn, lagrettesmenn og ofte som førere for bøndene.
I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen.

Fartegn Matssøn bodde 1518 paa Seim i Kvinnherad. Seim tilhørte senere Christoffer Trondssøn (Rustung) og kom derefter til dennes datter Margareta, (gift 1. med Jørgen Pederssøn til Onarheim, 2. Amund Lauritssøn Dal).

Dette sammen med herredagsdommen av 1578 tyder paa at det paa en eller annen maate har været en forbindelse mellom Fartegn Matssøns og Christoffer Rustungs ætter uten at det for tiden kan paavises.

I 1532 skriver Fartegns sig til Ænes, som han hadde overtatt etter broren Olav, her bodde han endnu 1563 og maa da ha været meget gammel...

Fartegn Matssøn hadde flere barn. Det maa saaledes sikkert være en søn av ham, som omtales i en dom, som ogsaa findes i den før omtalte protokol (Thott 1279 fol.). Denne avskrift som mangler indledningen. men vel maa være fra før 1570- eller 1580-aarene, er av følgende indhold:

For retten møtte Mats Farteignssøn med sin hustru Sigri (Syri) Jacobsdatter paa den ene side og paa den anden Sigrids barn med hendes første mand sal. Lauritz Gautessøn, Jacob og Samson Lauritssønner, som hadde stevnet hverandre ang. skiftet af Laurits' faste gods.

Dommen gik ut paa at Sigrid skulde beholde det odelsgods i Sogn, som hun hadde arvet efter sine forældre, mens Jacob og Samson skulde ha farens odelsgods, som denne hadde arvet efter sine forældre. Denne Mats Fartegnssøn, som altsaa var gift med Sigrid Jacobsdatter, har kanskje efter sin far bodd paa Ænes. Hans søn er sandsynligvis Anders Matssøn paa Ænes, som nævnes allerede 1603 og længe efter; denne eiet meget jordegods og hadde stor etterslegt. Hans datter Kristina var saaledes gift med Anders Hanssøn paa Vaage av den gamle Onarheimæt.

Mats Fartegnssøns stedbarn, Jakob og Samson maa være identiske med de 2 eldste kjendte medlemmer av slegten Slee, Jakob Slee i Uppdal (ca. 1600) og Samson Lauritssøn (Slee) paa Kjærland, død 1617. Disse har altsaa vært brødre og sønner av en Laurits Gautessøn, som maa ha levet omkring midten av det 16de aarhundrede og som sandsynligvis er identisk med Laurits Gautesson (Dal), som netop neævnes i 1550, men forøvrig et litet kjendt.

Slegterne Slee og Dal vites begge at ha eiet jordegods i Sogn. Herved blir da disse slegter agnatisk knyttet til hverandre; at de forskjellige grener ikke fører samme tilnavn har ingen betydning.
Navnet Dal føres saaledes kun av en enkelt gren av den slegt som almindelig gis dette navn.

Om disse slegter se:
Hardanger 1919, s. 9 ff., og 1924 s. 49. Medd. fra Det norske Riksarkiv II s. 153.

Fartegn Matssøn hadde, som bekjendt ogsaa sønnen Samfson Fartegnssøn, som nævnes 1563 som eier av jordegods i Strandebarm, hvor han endnu 1597 bodde paa gaarden Børseim (Birgisheim).

Nu nævnes der en yngre Samson Fartegnssøn paa Linga i 1591 og utover; denne døde 1627 og sies da at være over 90 aar gammel. Naar Espeland opfører Samson paa Linga som sønnesøn av lagmand Niels Jenssøn til Simling er dette efter tidsforholdene urimelig, da Samson jo er født i 1535. Samson paa Linga har imidlertid intet at gjøre med Niels Jenssøns slegtsgren.

Som barn av Samson paa Børseim nævnes Haldor Samsonssøn paa Vik og Gotskalk Samsonssøn paa Sundal, som var gift med Magdalena Lauritsdatter (Galtung), og mulig en datter Herborg.

Som barn av Samson paa Linga nævnes bl. a. Fartegn paa Linga, Holger paa Mæland i Ullensvang og Axel paa Mæland i Skjold. Et diplom av 1638 vedr. dette kuld er kjend (Medd. fra Riksark. II s. 140), men gir ikke klarhet.

Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12.juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger.

Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før neævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem de 2 søstre hustru Margrete og hustru Anna. Disse maa sikkert være de 2 førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende.

En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift I. med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og 2. med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes).

Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22 -24.

Fartegn married Karen Knutsdatter Cold, "til Nessa" before 1515. [Group Sheet] [Family Chart]

Fartegn married Magdalena Trondsdatter Rustung before 1536. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1547, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Jomfru Magdalena er nevnt ca. 1548 i en slektstavle som datter av Oluf Bagge og hustru Anna datter av Boltilda Svalesdotter (NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157).

Jomfru Magdalena Olavsdatter arvet Hatteberg, Hananger og en mengde annet gods, blandt annet også arvegods fra Losna-ætten. Hun var en av de største jord-drotter i sin tid.

I et brev av 20. september 1540 skjænker jomfru Magdalena sin kjære frænke Adelus Trondsdatter Benkestok Hananger og Hanangergodset, som hun hadde arvet efter sin mor.
Trond Benkestok, hendes frænde og jomfru Adelus' far, samtykker i gaven (D.N. I 1096, aaret 1540 nævnes i et sitat i Den Norske Adels Joredbøker 1665 i RA).

Allerede tidligere hadde jomfru Magdalena disponert over sin hovedgård Hatteberg, idet hun i et brev datert lørdag etter Kyndelsmesse 1535 (6.februar 1535?) skjenket denne til en annen fjern slektning, jomfru Anne Vincentsdatter Lunge, hvis morfar Hr. Nils Henrikssøn (Gyldenløve) var sønn av Eline Nilsdatter Kane og således tremenning av jomfru Magdalenas mor, hustru Anna Pedersdatter.

Kilde:
Svein Tore Dahl: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s. 163.

Died:
Da hun døde i 1547 etter lang tids sykelighet uten nære slektninger ble det en prosess mellom de forskjellige fjernere slektninger, som mente seg arveberettiget.

Stamtavlen i A.M. (Arnamagnæanske samling) 333 fol. (se tavlen i NST 36 (1997), s. 93) knytter sig utvilsomt til denne strid.

Kilde:
Svein Tore Dahl: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s. 161-162.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Abbedisse i Munkeliv kloster.

Notes:

Occupation:
Munkeliv kloster i Bergen ble opprettet av Øystein Magnusson ca. 1110. Det var et benediktinerkloster og viet til erkeengelen Mikael.

Det ble reist på det området i Bergen som fortsatt kalles klosteret. Kirken, Mikaelkirken, var en steinkirke og skal ha hatt påvirkning fra Nord-Italia. Den var opprinnelig en-skipet og hadde kor og skip i samme bredde, og en apside. Den hadde også en krypt i øst. I vest ble det bygget et tårn i løpet av 1200-årene.

I 1426 ble klosteret overtatt av birgittinerordenen etter at pest på midten av 1300-tallet hadde ført til forfall. Det ble da delt mellom munker og nonner.

I 1455 svidde hanseatene av klosteret da de jaktet på høvedsmannen på kongsgården i Bergen Olav Nilson, som hadde søkt tilflukt i klosteret. Hanseatene hadde havnet i konflikt med ham.

Nonnene, birgittinerne flyttet til Hovedøya, men kom tilbake i 1478 etter at klosteret var blitt gjenoppbygget av cistercienserne. Der ble de til 1531 da klosteret ble sekularisert.

I 1536 ble klosteret nedbrent og murene brutt ned.

Under utgravninger i 1860 ledet av Nicolay Nicolaysen fant man et marmorhode av Øystein Magnusson som skal være det eldste potrettet av en nordmann. Det er idag oppbevart på Bergen Museum.

Munkene dyrket urter i en urtehage i skråningen mot Puddefjorden. Hagen ble overtatt av Løveapoteket i Bergen som brukte den som apotekhage og dyrket medisinske planter til bruk i apoteket. Mot slutten av 1800-tallet ble området utbygget.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1550, Stavanger, Rogaland, Norge; Lagmann til 1558.

Notes:

Birth:
circa 1515?

Occupation:
En dattersønn av Fartegn Filippuson til Semeleng er far til Nils Jensson til Semeleng, som var lagmann i Stavanger.

I 1559 er han som lagmann tilsagt å møte ved Fredrik 2's kroning i København. Han opptrådte på herredagen i Bergen som fullmektig for sin fars fetter, væpneren Fartegn Matsson på Ænes i prosessen mot Tore og Sebjørn Toressønner.

Family/Spouse: Marta Gautesdatter Dall. Marta (daughter of Gaute Ivarsen til Valen, "Dall") was born in Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Nils married Lucretia Gautesdatter Dall before 1545. Lucretia (daughter of Gaute Ivarsen til Valen, "Dall" and Guri Pedersdatter Finne) was born about 1520 in Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Laurits Johannessen Valen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1563, Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; Store Linga.

Notes:

Residence:
Fartegn Matsons andre sønn, Samson Fartegnson, bodde på Store Linga i Strandebarm.

Han nevnes i lensrekneskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier.

I 1591 representerte flere kjente menn Sunnhordland ved kongehyldningen i Oslo. Blant de delegerte var Johannes Lauritsson (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsson på Linga og Olav Bagge i Valen.

I 1612 foregikk det et skifteforlik mellom barna til Samson Fartegnson og Herborg, der bl.a. Øyerhavn skog- og sagbruk, som eies av arvingene, er nevnt.

I 1613 nevnes - Sambsing - på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga.

I et annet dokument oppsatt under vårtinget på Strandebarm Skiprede den 13.mars 1638 finner vi dette:

Holger på Meland i Ullensvang sogn i Hardanger len, Pharten Samsonson på Storlinge i Strandebarm Skipreide og Magdalene Samsonsdatter på Nesse sammesteds, samtlige søskende, samt Axel Samsonson på Meland i Skjold sogn i Ryfylke Len på egne og Christen Philippussons vegne og Torger Sjuson på Lillefosse i Strandebarm skipreide på sin Hustru Doreta Samsonsdatters vegne - som er brødrebørn - erkjende at have med samtykke av hustruer, slekt og frender solgt til erl. og beskeden Md. Nils Brøneldsen på Nes i Strandebarn skipreide og hans hustru og arvinger halvparten i Ørhavns Sagegrund og fjerdeparten i Ørhavns skog på Varaldsø i Strandebarm skipreide, som Sjur (Sigvard) nu påbor, hvorfor de have modtaget den avtalte pris 27 riksdaler...

Under dette dokumentet ser vi at Fartegn Samsonson brukte et våpen, som i noen grad likner på det gamle Losna-våpenet.

I NST. b.I, s. 186 anføres:
Det kan ikke være minste tvil om at dette merke er en endring av Losna-våpenet.
Andre er senere kommet til å tvile på denne skråsikkerheten.

Died:
Samson døde circa 1627, og var da over 90 år gammel.

Samson married Herborg Samsonsdatter på Sundal, "på Linga" before 1564. Herborg (daughter of Samson Lodinsen på Sundal and Herborg Petersdatter på Torsnes, "på Sundal") died before 1612. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1590, Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; Samson Nilsson var blant adelen i adelens tilsigelser ved tronfølgervalget i Oslo 1591.

Magdalene married Christen (Christiern) Christensen Trane, "Tranne" about 1574 in Stavanger, Rogaland, Norge. Christen (son of Christen Pallesen Trane and Kirsten Pallesdatter, "Trane") was born in 1533 in Viborg, Jylland, Danmark; died on 12 Jul 1600 in Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1600, Børsheim, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Samson Samsonson er vel identisk med Samson på Børsheim i 1590 som antagelig er død omkring 1600 i Pestelentzårene 1599-1600.

Han hadde sønnen Axel Samsonson på Meland i Skjold og datteren Dorte Samsondatter.

Died:
Nevnt som avdød før 1638.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; Overtok Store-Linga etter faren.

Other Events and Attributes:

• Residence: Ullensvang, Hordaland, Vestland, Norge; Mæland i Ullensvang.

Notes:

Died:
Nevnt som død før 1638.

Family/Spouse: Brynjulf Sjursen på Nes. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1602; Student.
• Occupation: Bef 1644, Stavanger, Rogaland, Norge; Toller, borger og handelsmann.

Notes:

Occupation:
Christen drev handel, eide skip og var toller.

Rektor M. Bemtsen skriver om ham i sin bok Stedsnavn
i Stavanger:

I 1612 kjøpte (?) han av Stavanger Domkapitel det gamle handelshus med fasade mot Torvet,som har fått så bredplass i Alex.Kiellands romaner, det hus hvor skipper Worse bodde. Senere blev det kjøpt av kjøpmann (?) Johan Prahl. Siste eier var huset Jacob Kielland & Søn, som i 1852 solgte det til kommunen, som rev det... til utvidelse av Torvet.

Christen married Anne Jensdatter, "Trane" on 29 Apr 1607 in Stavanger, Rogaland, Norge. Anne died after 1645. [Group Sheet] [Family Chart]

Doreta married Torgeir Sjurdsen Lille Fosse before 1637. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Mæland i Skjold.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Bernt Svendsen. [Group Sheet] [Family Chart]

Anne married Thomas Cortsen Wegner on 10 Jan 1630 in Stavanger, Rogaland, Norge. Thomas was born on 23 Apr 1588 in Malmö, Skåne län, Sverige; died on 13 Dec 1654 in Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Anne married Marcus Christensen Humble about 1655. Marcus was born in 1601 in Humble, Langeland, Syddanmark, Danmark; died on 8 Apr 1661 in Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Elisabeth married Søren (Sofren) Pedersen Godtzen on 10 Jan 1630 in Stavanger, Rogaland, Norge. Søren was born on 08 Sep 1599 in Schleswig-Holstein, Tyskland; died on 26 Jan 1665 in Egersund, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Stavanger, Rogaland, Norge; Kjøpmann (i Stavanger?).

Notes:

Occupation:
En Christen Christensen Trane - Gandensis - immatrikulert fra Stavanger 26.april 1634, synes å være død ugift før faderen.

Studerte i København før 1646.

Kilder:
Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Chria. 1897), s. 255.
Axel Kielland: Stamtavle over Familien Kielland samt... (1878), s. 60.

Family/Spouse: Abigael Hansdatter Gammel, "Trane". [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Ingeborg Andersdatter, "Lille Fosse". Ingeborg died in 1701. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Mæland i Skjold, senere Vike i Balestrand.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1707, Kvinesdal, Vest-Agder, Norge; Sokneprest og prost.

Family/Spouse: Maren Wilhelmsdatter, "Godtzen". [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Kjeld Hansen Nykjøping. Kjeld was born about 1615 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 17 Jan 1679 in Høyland, Sandnes, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Peder Pedersen Saxe. Peder was born on 25 Jan 1635; died on 15 Nov 1686. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Adriana Henrichsdatter Schurmann, "Godtzen". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1684, Stavanger, Rogaland, Norge; Sokneprest og prost.

Jens married Christine Søfrensdatter Hegelund Brunsteen, "Godtzen" in 1664. Christine was born in 1647; died before 02 Dec 1666; was buried on 02 Dec 1666. [Group Sheet] [Family Chart]

Jens married Anne Jensdatter Hiermann, "Godtzen" in 1668. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
6.juli 1637?

Karen married Theophilius Jonsen Schancke about 1656 in Egersund, Rogaland, Norge. Theophilius (son of Jon Mogenson Schancke and Magdalena Andersdatter Foss, "Schancke") was born about 1605 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 08 Dec 1663 in Egersund, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Karen married Nils Olsen Sylvius before 1665 in Egersund, Rogaland, Norge. Nils (son of Ole Nilsen Medelfar, "Sylvius" and NN Mathiasdatter, "Sylvius") was born on 21 Jun 1630 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 02 Jan 1683 in Egersund, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Elisabeth married Morten Hansen Seehuusen on 13 Feb 1659 in Stavanger, Rogaland, Norge. Morten was born on 05 Jun 1629 in Sleswig-Holstein, Tyskland; died on 25 May 1694 in Stavanger, Rogaland, Norge; was buried on 1 Jun 1694 in Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1690, Klepp, Rogaland, Norge; Sokneprest.

Family/Spouse: Karen Olsdatter, "Godtzen". Karen died on 27 Feb 1719. [Group Sheet] [Family Chart]

Anna married Søren (Søfren) Thornsen Schive before 1668. Søren was born in 1623 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 29 Sep 1705. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1675, Lund, Skåne län, Sverige; Sokneprest.

Christian married Margaretha Lauritzdatter, "Godtzen" before 1675. [Group Sheet] [Family Chart]

Hulleborg married Niels Christensen Sandborg on 18 Oct 1674. Niels was born in 1634; died on 05 Jun 1708. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
1718?

Agnethe married Søfren Hegelund Frantzen Brunsteen on 11 Nov 1673 in Stavanger, Rogaland, Norge. Søfren was born about 1620 in Malmö, Skåne län, Sverige; died on 17 Aug 1683 in Skjold, Vindafjord, Rogaland, Norge; was buried after 17 Aug 1683 in Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Agnethe married Frederik Pedersen Tønder in 1691. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1737, Stavanger, Rogaland, Norge; Kapellan, prest og jubellærer.

Notes:

Died:
1733 ?

Buried:
1733 ?

Hartvig married Ellen Heinrichsdatter Reimer, "Godtzen" on 14 Dec 1682. Ellen (daughter of Heinrich Pedersen Reimer and Johanna Humble, "Reimer") died before 26 Aug 1772; was buried on 26 Aug 1772. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1709, Stavanger, Rogaland, Norge; Øverformynder, statskaptein og byfogd.

Family/Spouse: Anne Knutsdatter, "Godtzen". [Group Sheet] [Family Chart]

Godske married Maren Nielsdatter Hviid, "Godtzen" before 1704. Maren died on 22 Jul 1704; was buried on 22 Jul 1704. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1733, Rogaland, Norge; Sorenskriver i Karmsund.

Henrich married Ingeborg Heinrichsdatter Reimer, "Godtzen" on 22 Aug 1688. Ingeborg (daughter of Heinrich Pedersen Reimer and Johanna Humble, "Reimer") died before 26 Jun 1713; was buried on 26 Jun 1713. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1721, Nedstrand, Tysvær, Rogaland, Norge; Sokneprest i Nerstrand i Ryfylke.

Notes:

Died:
Nerstrand i Ryfylke.

Hans married Sophie Jacobsdatter Hvatz, "Godtzen" on 07 Nov 1688. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Anna Sjursdatter, "Lille Fosse". Anna was born in 1669; died in 1747. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1734, Klepp, Rogaland, Norge; Sokneprest.

Søren married Engel Petersdatter Arentz, "Godtzen" on 11 Feb 1691 in Stavanger, Rogaland, Norge. Engel (daughter of Peter Henrichsen Arentz and Sara Hansdatter Taraldsen, "Arentz") was born on 02 Aug 1666 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1724. [Group Sheet] [Family Chart]

Elisabeth married Hans Petersen Bowitz before 1700. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Bernt Johansen Seehusen. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 53 år gammel.

Anna married Henrik Olsen Sylvius about 1678 in Egersund, Rogaland, Norge. Henrik (son of Ole Nilsen Medelfar, "Sylvius" and NN Mathiasdatter, "Sylvius") was born in 1639 in Egersund, Rogaland, Norge; died in 1716. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
1735?

Sofren married Amalie Gundersdatter, "Schancke" on 16 Nov 1685 in Egersund, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 52 år gammel.

Elisabeth married Jonas Theophiliusen Schancke before 1706. Jonas (son of Theophilius Jonsen Schancke and Maren Christensdatter Trane, "Schancke") was born on 14 Jun 1646 in Høyland, Sandnes, Rogaland, Norge; died on 05 Jul 1728 in Høyland, Sandnes, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Elisabeth married Lars Pedersen Leganger before 1719. Lars (son of Peder Eriksen Leganger and Karen Lauritsdatter Lind, "Leganger") was born in 1679; died in 1719. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Lille Fosse.

Susanna married Jacob Nilsen Røen in 1734. Jacob (son of Nils Jacobsen Røen and Sigrid Steinsdatter Birknes, "Røen") was born in 1706; died in 1742. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Agerøens kirke.

Anna married Erik Pedersen Leganger on 27 Nov 1703 in Egersund, Rogaland, Norge. Erik (son of Peder Eriksen Leganger and Karen Lauritsdatter Lind, "Leganger") was born on 05 Aug 1679 in Hå, Rogaland, Norge; died on 21 Jun 1740 in Veøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge; was buried after 21 Jun 1740 in Veøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 32 år og 11 måneder gammel.

Karen married Lauritz Assersen Hiorth on 05 Dec 1702 in Egersund, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
10. Martii Bleff min Lille Søn Ole døbt, skrev faren i kirkeboken.

Died:
Død 62 år gammel.

Christina married Anders Assersen Hiorth on 05 Dec 1713. Anders was born on 27 Jun 1669 in Egersund, Rogaland, Norge; died in 1739 in Egersund, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Rebecca married Jens Assersen Hiorth before 1731. [Group Sheet] [Family Chart]

Theophilus married Johanne Cathrine Pedersdatter Leganger, "Schancke" before 1755. Johanne (daughter of Peder Eriksen Leganger and Karen Lauritsdatter Lind, "Leganger") was born in 1692; died on 13 Apr 1755. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Niels Jacobsen Lille Linge døde 70 år gammel.

Nils married Brita (Britha) Roaldsdatter Lille Linge on 24 Jun 1764 in Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge. Brita (daughter of Roald (Roal) Olavsen Lille Linge and Marta (Marita) Samsonsdatter Ljones, "Lille Linge") was born on 26 Dec 1730 in Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; was christened after 26 Dec 1730 in Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; died in Dec 1794 in Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; was buried in Dec 1794 in Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1740, Aremark, Østfold, Norge; Sokneprest og prost.

Notes:

Occupation:
Lars var først pers.kapellan hos faren i Veøy.

Etter farens død reiste Lars til København, og fikk Aremarks soknekall i Smaalenene, hvor han døde som Præpositus honorarius (titulair provst).

Family/Spouse: Else Cathrine Muus, "Leganger". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Borger på Strømsholmen i Overnæs prestegjeld.

Family/Spouse: Else Cathrine Andreasdatter Munch, "Leganger". Else was born about 1710 in Viborg, Jylland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef Nov 1779, Egersund, Rogaland, Norge; Skipper og handelsmann.

Notes:

Occupation:
Regnes for den mest innflytelsesrike person i Egersund på sin tid. Eide bl.a. Bjerkreim kirke.

Henrik married Karen Sofie (Cathrine Sofie) Jørgensdatter Hiorth, "Leganger" on 27 Dec 1734 in Egersund, Rogaland, Norge. Karen was born on 30 Jun 1708; died on 27 Mar 1771. [Group Sheet] [Family Chart]

Anna married Sigvard Andreasen Munch on 16 Aug 1730 in Veøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Karen married Anders Olsen Monsaas before 1788. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 24 Jul 1750, Sjælland, Danmark; Sokneprest til Haarløv.
• Occupation: 05 Jun 1776, Herfølge, Køge, Sjælland, Danmark; Sokneprest og prost.

Notes:

Died:
Elisabeth døde i sitt 59. år.

Elisabeth married Jacob Andreas Eeg before 01 Nov 1779. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1743, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Throndhjems skole. Dimitterte derfra 1743.
• Education: 1745; Teologisk eksamen med beste karakter.
• Occupation: Abt 1756, København, Sjælland, Danmark; At gaae Statsraad og General-Kirkeinspecteuren tilhaande på Værf han arbeidede.
• Occupation: 26 Aug 1757, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 1770; Prost over Dalernes prosti.
• Residence: Bef 1800, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Meelhuus Prestegaard.
• Event-Misc: 10 Apr 1801

Notes:

Birth:
Oppkalt etter farens - hjertensven - den i 1740 avdøde Prof.Teol. ved Kjøbenhavns universitet Hans Steenbuch. Derfra skriver det forandrede familienavnet seg.

Christened:
Veø Kirkebog 1722 13/5 blev min (dvs. Præsten E. Leganger) lille Søn: Hans Steenbuch døbt af Hr. Otto Friis. tls Inger Margrethe Hr. Otthos, Demosll. Elizabeth Engelhart, Fogden Børge Eeg, Ole Henrichsøn Sylbius, Studiosus Andreas Schjelderup.

Occupation:
Etter 11 år i Norge, reiste Hans til København for å søke befordring. Hans ble av Statsraad og General-Kirkeinspecteur Erik Johan Jessen-Schardebøl, antatt til at gaae ham tilhaande med Udgivelsen af det Værf, hvorpaa han efter kongelig Befaling arbeidede.

Occupation:
Han sløyfet navnet Leganger og tok Steenbuch som slektsnavn.

Hans fikk med kongelig tillatelse til å la kallet styre ved en personel kapellan, da han selv virket og bodde i København til circa 1763-64, da han selv inntok embedet, som han hadde blitt ordinert til i Vår frue kirke i København.

Trondhjemske Tidende – året 1799:

Den berygtede Hans Nielsen Hauge, Ypperstepræsten og Høvedsmannen for den hellige Bande, som flakker omkring og skal have fordelt seg i Landet, er ogsaa hidkommen, men er dog endnu ikke i Arrest. Saadanne Mennesker kunne blive skadelige for den offentlige Sikkerhed, dersom de ville, og hvo indestaar os for, at de ikke engang kunne faa Sligt i deres Hoveder? Især naar et Sprog af Bibelen skulde give dem Medhold; thi med Bibelen kan man jo bevise alt, hva man vil...
Det er derfor at haabe, at disse hellige Landstrygere med alvorlige Midler skulle standses i deres Fremfærd og som virkelige Løsgjengere transporteres til Tugthuset.

Motstand fra prest og biskop:

Presten Steenbuch i Melhus og biskop Schønheyder i Trondheim, lot seg ikke påvirke av Hauges vinnende vesen. De mente at han måtte fengsles snarest på grunn av sitt løsgjengeri. Dette var sannsynligvis i desember. Det ble sendt arrestordre til Leinstrand, hvor Hauge befant seg. Men lensmannen der, Iver Monsen, var en venn av Hauge, og ville ikke pågripe ham. Da gikk Hauge til Trondheim for selv å melde seg for øvrigheten. På den måten ville han spare lensmannen. Hauge møtte opp hos stiftsamtmannen den påfølgende dag, sammen med Hemstad, og det gikk ikke lenge før de begge satt i arresten. Der ble de sittende helt til slutten av januar neste år, da det falt dom i saken. Hauge ble dømt til en måneds tukthus, og Hemstad, som var militær, fikk en måneds festningsarbeid.

Julestemning i fengselet:

Slik gikk det til at Hans Nielsen Hauge satt i rådhusarresten i Trondheim og skrev sin julesang i 1799. Sangen har blitt til velsignelse for mange. Den er et sterkt vitnesbyrd om ekte glede. Bare den glede er sann, som springer fram fra et gjenfødt hjerte. De ytre omstendigheter kan være så forskjellige. Men å ha fred med Gud i en god samvittighet, i forvissning om frelse for Jesu skyld, gir grunn til virkelig lovsang.

Occupation:
Hans beskrives som en lærd mann og utmerket geistlig.

Residence:
Under Meelhuus Prestegaard i folketellingen i 1801 finner vi:

Anna Margaretha Steenbuch, 67 år,huusmoder, enke efter 1ste egteskab, provstinde og har i dette aar kaldets indkomster, hendes børn;

Maria Benedicta Busk Steenbuch, 40 år, ugift.
Maria Fredrica, 37 år.
Anna Sylvia, 34 år.
Hans Bernhard Jørgen, 32 år, Prem.lieutenant.
Elisabeth Christine, 30 år.
Hendrich Lauridtz Nicolay, 27 år, student.

Johan Erich Steenbuch, 36 år, Mand, personel capellan.
Anna Hermina, 24 år, hans kone, begge i 1ste egteskab.
Anna Sophia, 1, deres datter.

Event-Misc:
Biskop Johan Nordahl Brun holt en minnetale over Hans Steenbuch i det - kongl. norske Videnskabers Selskab - hvor Hans hadde vært medlem.

Died:
Død 78 år gammel.

Hans married Marie Benedicte Busch, "Steenbuch" about 15 Oct 1757. Marie died in 1759. [Group Sheet] [Family Chart]

Hans married Anna Margaretha Fredriksdatter Lorentzen, "Steenbuch" about 04 Sep 1760. Anna (daughter of Fredrik Lorentzen and Anna Maria Nilsdatter Larsen) was born in 1733; died before 12 Dec 1809 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 12 Dec 1809 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Vang

Anna married Isaach Wilhelm Tygesen Castberg on 12 Jun 1743 in Veøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; Linge lille hovedgaard.

Notes:

Christened:
Døpt 1.pinsedag.

Residence:
På Linge lille hovedgaard i Strandebarm under folketellingen i 1801 finner vi blant annet:

Torbiørn Nielsen, 35 år, husbonde, bonde og gårdbeboer.
Christie Andersdatter, 41 år, hans kone, begge i 1ste ekteskap.

Deres barn:

Britha 5 år.
Christie 1 år.

Dessuten:

Niels Jacobsen, 65 år, enkemann etter 1ste ekteskap, husbonde, bonde og gårdbeboer.

Anna Nielsdatter, 37 år, ugift.

Family/Spouse: Christie Andersdatter, "Linga". Christie (daughter of Anders Larsen Sandvik and Christi Nilsdatter Torgistveit, "Sandvik") was born in 1761; died in 1816 in Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde 72 år gammel på Klæbu prestegård.

Notes:

Died:
Hun var 37 år gammel da hun døde.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1779, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Bef 1782, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Deponeret fra Throndheims skole, exam.artium.
• Education: 1783; Exam.philos.
• Education: 1785; Exam.theol. og dimmispreknen.
• Occupation: 21 Apr 1786, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Pers.kapellan.
• Occupation: 12 Sep 1798, Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest i Molde og Bolsøe prestegjeld, og prost i Romsdal.
• Residence: 1801, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Udpaa Gaden No 80 - Ræstadgaarden.
• Occupation: 08 Apr 1820, Møre og Romsdal, Norge; Prost til Romsdals provsti.
• Illness: Abt 1831

Notes:

Birth:
Født på prestegården.

Occupation:
To av hans taler er trykt; talen ved amtmann Hammers grav i 1800 og talen ved Universitetsfesten i Molde Kirke 11.desember 1811 (i anledning av det norske universitetets stiftelse 2.september samme år), så han synes å ha vært en veltalende mann.

Når byens (Moldes) skoleungdom var alt for nærgående mot stedets originaler, ble det sendt bud på prest Steenbuch, som da innfant seg på skolen og holdt en tordentale til de unge - Skjelmsmestere.

Residence:
Ræstadgården kjøpte Steenbuch av provst Dreyers enke.

Under folketellingen i 1801 bodde i Romsdals amt i Molde Prestegield, Udpaa Gaden No 80:

Friderich Christian Steenbuch, 38 år, huusbonde og sognepræst ib - bulsøe præstegjeld.
Maren Johanna Krogh, 23 år, hans kone - begge i første ægteskap.

En datter:
Anna Bergetha 1 år.

Tjenestepikene var:
Ingeborg Christophersdatter, 33 år og ugift.
Karen Pedersdatter, 32 år og ugift.
Ingeborg Iversdatter, 13 år.

Fra 1801 bodde Steenbuchs i egen gård, matr., nr. 90 i Molde og i denne gården var det at datteren Hana Gabrielles bryllup med dr. Hoffmann stod 13.april 1825. Gården som omtales ble senere kjent som Ræstadgården, og brente under bombingen i 1940.

Occupation:
Prosten tok avskjed 20.august 1831, med årlig pensjon 300 Speciedaler, hvorav 200 Speciedaler av embedet og 100 Speciedaler av Oplysningsvæsenets Understøttelsesfond.

Han døde 10.september s.å. etter flere års svakelighet, som det het i dødsannonsen.

Illness:
Kræft i Lungen, som hindret han i å forette det siste kvartæret han var i stillingen.

Died:
Han led siste halvåret av et smertelig Tilfælde i Tungen, der hindrede ham fra selv at være Religionens Tolker for den Menighed, hvor han i en tid af 32 Aar har tilbragt sine Dage...

Friderich married Maren Johanna Krogh, "Steenbuch" on 01 Aug 1799. Maren (daughter of Nicolai Christian Krogh and Anna Johanna Kjerulff, "Krogh") was born on 13 Apr 1778 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was christened after 13 Apr 1778 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; died on 08 Aug 1828 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 15 Aug 1828 in Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1785, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Throndhjems skole. Dimmiterte i 1785.
• Education: 17 Jan 1793; Teologisk eksamen.
• Occupation: 19 Apr 1793, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Personel kapellan.
• Occupation: 18 Jun 1802; Residerende kapellan til Tunø i Agershuus Stift.
• Occupation: 23 Sep 1808, Eidanger, Porsgrunn, Telemark, Norge; Sokneprest.

Erich married Anne Hermine Hammond, "Steenbuch" on 08 May 1799 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. Anne was born on 13 Jun 1777. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1788, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Officier.
• Occupation: 1808, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Capitain.
• Occupation: 04 Jul 1823; Ridder af Sværdorden.

Notes:

Occupation:
Fenr à la suite ved 3. Trondhjemske nasjonale Infanteriregiment 23.oktober 1788.
Overført 2. Trondhjemske med samme grad og posisjon 29.mai 1789.
Sekondleutnant ved samme regiment’s Vigske kompani 10.mai 1793.
Forflyttet til 1. Gevorbne grenaderkompani 30.desember 1795, derfra til Opdalske kompani 1806 og endelig til Børsenske kompani fra 1807.

Occupation:
Kapteins karakter (grad uten stilling og lønn) fra 28.januar 1808.
Mobilisert og disponert som premierleutnantr i GrenBn Ræders 2. Divisjon vinteren 1808.
Utnevnt til kaptein og sjef for Hevnske kompani 4.juli 1808 (etter at Kapt Dreyer som hadde kompaniet falt i april, og kompaniet formelt ble ledig??). Stod ved dette kompani fortsatt i 1814.
Ble ved hærordningen av 1.januar 1818 satt ved Trondhjemske Infanteribrigade, og stod i 1823 ved Surendalske kompani.

Lovise married Jacob Hersleb Darre on 24 Mar 1795. Jacob was born on 29 Nov 1757 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died on 15 Dec 1841 in Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1793, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Throndhjems skole. Tok examen artium ved latinskolen i 1793.
• Education: 1801, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Jusstudent.
• Occupation: 1813, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Prokurator ved kongelig bevilling, først i Helsingør, deretter i Trondheim.
• Occupation: 25 Mar 1816, Kristiania, Oslo, Norge; Lector juris ved Norges Universitet.
• Occupation: 12 Feb 1818, Kristiania, Oslo, Norge; Professor juris ved Norges Universitet.
• Occupation: 1826, Kristiania, Oslo, Norge; Professor juris., statsrevisor og publisist.
• Occupation: 1827, Kristiania, Oslo, Norge; Stortingsmann for Kristiania i 1827 og 1828.

Notes:

Education:
Han tok latinsk juridisk Examen 1810 med karakter Laud, både i den teoretiske og praktiske eksamen.

Occupation:
Fra 1816 til sin død var Steenbuch virksom ved Det juridiske fakultet ved det nyopprettede universitetet i Kristiania, først som lektor fra 1816, siden som professor i lovkyndighet fra 1818.

Å besette de nye stillingene ved Det juridiske fakultet hadde vist seg vanskelig. Steenbuch fikk også først ansettelse etter åpen invitasjon. Han var ikke et selvsagt valg og var – som C. N. Schwach samtidig konstaterte – ikke forberedt til at beklæde en akademisk Lærestoel. Men gjennom sin lange karriere ved fakultet og universitet bidrog han til oppbyggingen av den nye institusjonen.

Occupation:
Ved et fakultet som i lange tider bare hadde 2 ansatte lærere, måtte han også forelese i alle fag. Etter hvert konsentrerte han seg særlig om statsrett og strafferett.

Senere foreleste Steenbuch over den samtidige Karl von Rottecks naturrett, som var den tyske radikale liberalismens fremste uttrykk. I sin allmenne rettsforståelse viser dette også til den spenning som ifølge Rune Slagstad fantes mellom - normativitet og positivitet - hos Steenbuch. Og så vel intellektuelt som politisk kom han på tvers av den nye - intelligenskretsen - rundt Anton Martin Schweigaard og Frederik Stang, som begge kom inn som lærere ved Det juridiske fakultet etter 1830.

Occupation:
Verker:

1. Bemærkninger over Norges Grundlov af 4de November 1814, 1815.

Steenbuchs viktigste bidrag til norsk rettsforskning var Bemærkninger over Norges Grundlov af 4de November 1814 fra 1815. Denne boken var det nye Norges første arbeid om grunnloven slik den ble endret som følge av unionen med Sverige høsten 1814.
Boken gir først en fin innføring i den nye grunnlovens prinsipper. Her slutter Steenbuch seg til den naturretts- og opplysningstidstenkning som lå til grunn for forfatningen.
Bokens andre del gir en systematisk tolkning av Grunnlovens paragrafer. I disse tolkningene viser Steenbuch seg som en forsvarer av Stortingets stilling overfor kongemakten.

Dette preget også hans neste bok, Anmærkninger ved Constitutionsforslagerne af 1815 og 1816. Et Bidrag til Grundlovens Fortolkning.

2. Anmærkninger ved Constitutionsforslagerne af 1815 og 1816. Et Bidrag til Grundlovens Fortolkning, 1817.

3. Afhandling om hvilke Benævnelser Norges Land, Folket og dets Sprog findes tillagte, 1828 (senere utg. 1834 og 1843).

Occupation:
Steenbuch var en aktiv deltaker i den politiske debatten etter 1814. 1824 ble han vararepresentant til Stortinget, 1827 og 1828 var han fast representant for Kristiania.

I en strøm av avisinnlegg (mange anonyme) førte han den politiske og statsrettslige debatt på et moderat patriotisk grunnlag. Han var kritisk til enhver videre utbygging av den norsk-svenske unionen. Og han var aktiv i kampen mot alle forsøk på å styrke kongemakten på Stortingets bekostning. I dette peker Steenbuchs forfatningspolitiske tenkning fremover mot Peder Krabbe Gaarder og den senere venstreopposisjonens synsmåter. Steenbuchs patriotiske innstilling fikk også utløp i det historiske arbeidet Afhandling om hvilke Benævnelser Norges Land, Folket og dets Sprog findes tillagte. Han var også blant dem som tok initiativ til å gi ut de gamle norske lover. Henrik Steenbuch ble aldri en sentral skikkelse i norsk rettsvitenskap, til det var hans forfatterskap for knapt. Men han var av stor betydning i oppbyggingen av universitet og fakultet. Og i sitt doble virke som politiker og rettsforsker var Steenbuch med på å gi norsk rettsvitenskap på 1800-tallet dens særpreg.

Died:
Ugift.

Notes:

Died:
Britha døde på Lille Linge, og ble 76,5 år gammel.

Brita married Torbjørn Nielsen Torvik, "Linge" before 1819. Torbjørn (son of Niels Larsen Torvik and Anna Torbjørnsdatter, "Torvik") was born in 1792 in Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; died after 1865. [Group Sheet] [Family Chart]