Other Events and Attributes:

• Occupation: 1579, Hof, Solør, Hedmark, Innlandet, Norge; Lensmann, og lagrettesmann.
• Occupation: Bef 1605, Stor-Finstad, Løten, Hedmark, Innlandet, Norge; Lensmann og bruker av Stor-Finstad.

Notes:

Occupation:
Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4:

Nevnes i 1591 som lagrettesmann og møter som 1 av 3 representanter for Hof ved Kristian 4. hylling i Oslo.

Er trolig flyttet til Finstad senere.

Occupation:
Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1943/44 Vol.9 Nr.1-4:

Arne Finstad nevnes første gang i 1605 som vitne i en domsforkynnelse, og deltar i 1610 som lensmann i Løten i prins Kristians hylling i Oslo.

I skattemanntallet for Hedmark i 1612 oppgis han å eie: Finstad 3 huder 1 skinn, Seter ødegård (trolig Grundset-Sæter) i Elverum 1 1/2 hud, Arneberg i Solør 6 huder, Bjertnes 1 hud og Ommestad 5 skinn.

I de følgende år til og med 1618 skatter han av samme gods, og forsvinner deretter fra odelsmanntallene, trolig død.

.
Fra Vangsboka 1, Gile:

Mari Helgesdatter gift med Arne Alvsen Gile, og datter gift med Hallvord Nashaug.

Arne Alfsen Gile er ikke den samme som Arne Alfsen fra Arneberg, se gardene han eide, og egne skriv om dette av Johan Garder.

Arne Alfsen Arneberg i Hof - Arne Alfsen Gile i Vang.

Og noen av dem som hadde odel til kansleren Oluf Kalips gods.

NYE BITER I ET GAMMELT PUSLESPILL av Lars Løberg. Om kalipsinnløsere i Solør pg slekten Colbjørnsens forbindelser til Arneberg, Vølsnes og Gile.. Kilder: NST 1998 xxxv hefte nr. 3 og Slækt & SLEKT nr. 4 i 1998, Slækt & SLEKT. nr.2 -1999. Av. Johan Gardner:

Det må være mange som er interessert i Arne Alfsen Arneberg og Arne Alfsen Giles efterslekt, hvis jeg kan dømme ut fra alle henvendelser jeg har fått.

Blandt henvendelsene er det da noen som har oppdaget at Arne Alfsen Gile i Vang var lagrettesmann i 1610 og har beseglet hyldningsfullmakten med et segl som ikke levner tvil om at han het Arne Alfsen.
Det er forståelig at disse mener de har gjort en verdifull oppdagelse. Dermed er det jo liketil å slutte at Arne Alfsen Arneberg som var hyldningsmann i 1591 og Arne Alfsen Gile som var lagrettesmann i 1610 og beseglet hyldningsfullmakten er en og samme person. Velger man å stole på navnelikheten uten å undersøke hvilke andre opplysninger man kan finne er dette meget enkelt.-- Men dette er et eksempel på hvor varsom man må være med å bygge bare på navnene, selv når som her både fornavn og farsnavn stemmer. Derfor tør det være grunn til å se litt nærmere på forholdet.
Arne Alfsen Arnebergs alder er ikke sikkert kjent, men som hyldningsmann i 1591 er det vel rimelig at han var ca. 40 år. Om hans eldre bror Berger Arneberg vet vi at han må være født 1550 eller noe før, da han i 1576 møter på lagtinget med fullmakt fra sin far. P.R. Sollied mener (NST b IX s 4) at Arne er født ca.1545 og går ut fra at han er død på Finstad i Løten ca.1618, altså i den ganske respektable alder av henimot 75 år. Nå finner vi hans eldre bror Berger i skattelistene for Hof og som eier av part i Arneberg til 1624. Senere er han ikke å finne i skattemantallene, men det kan se ut som om han har levet ennu noen år som vilkårsmann. Det er dermed rimelig å regne med hans yngre bror kan ha levd likeså lenge, selv om man vel kan regne med at en alder på over 70 år ikke var helt alminnelig på den tid, og vi vet om uår i begynnelsen av århundredet og pest i 1630.
Det som er det avgjørende for Arne Alfsen Arnebergs vedkommende er imidlertid eiendomsretten til Arneberg i Hof. Når P.R.Solied Alfsen Arneberg han finner igjen på Finstad i Løten, er det fordi Arne Finstad i 1612 er ført opp som eier av bl.a 6 huder i Arneberg i Solør? I Jordeboka for Løten i 1615 ble han anført med 6 skinn i Arneberg. Jeg har senere ment å påvise at dette må være en skrivefeil for Arnestad, da skylden på Arneberg var bare 4 huder, foruten at skattemanntallet for Solør viser at det var andre brukere og eiere av Arneberg i Hof. Sønnen Arne til Arne Alfson kom først til Ingeberg i Vang der han trolig via sin kone ble anført med 6 huder i matrikkelen. Denne Arne kom deretter til Skansgården i Vinger. Konferer i Vingerboka.

Dette var Sollied fullt oppmerksom på og skriver samtidig: "At fortegnelsen over Arnes (Arne Finstads) eiendommer ikke kan være fullt korrekt er helt på det rene. For det første utgjorde Arnebergs samlede skyld, som ovenfor nevnt, bare 4 huder og dessuten svarte Arnes formenlige brødre, Berger og Knut Arneberg, i de samme år odelsskatt av tilsammen 3 1/2 hud i gården altså hele bondegodset"

Og her er sakens kjerne:
Jeg har forsøkt å påvise at Arne Alfsen Arneberg i Hof må være død før 1604 mens den gamle arvelov gjaldt og finner ingen grunn til å tvile på dette selv om Arne Gile, gift med Helge Giles datter i annet ekteskap med Gjøa (Amundsdatter) fra Rotnes i Nes, også het Arne Alfsen.
Begrunnelsen for dette forekommer mig særdeles grei. På Arneberg i Hof har skattemantallet for 1605 brukerne Knut og Børgere Arneberg. I 1610 og 1612 står Knut som eier av 1 1/2 hud i Arneberg, 1 hud i Holstad, 1 hud i Bjertnes, og 1 hud i Grundset i Østerdalen. I alt 4 1/2 hud. Berger Arneberg står i de samme skattemantallet som eier av 1 1/2 hud i Arneberg og nøyaktig like store parter i de andre gårder som Knut Arneberg.

Sollied mener at Knut og Berger er brødre, isåfall må Arne Alfsen Arneberg være død før 1605 uten å etterlate seg livsarvinger. Arven etter Alf Arneberg er da i 1610 delt helt likt mellom Arnes 2 gjenlevende brødre. Jeg har ment og mener at Arne Alfsen Arneberg er død før 1604 og at Knut er hans sønn. Børger Alfsen og Arne Alfsen Arneberg har da før 1590 delt din fars gods. Efter Arnes død har så hans myndige sønn Knut overtatt farsarven og disponerer den. Om han har hatt søsken som var mindreårige og senere har overtatt noe av arven med ham, kan vanskelig avgjøres. I alle skattemantall hvor Arne Alfsen Gile er omtalt, er det ikke mulig å påvise at han eier part i noen av de gårder som eierne og brukerne av Arneberg disponerer i 1610-1612.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Arne Helgesen Gile. Arne (son of Helge (Helle) Olavsen Brandal, "Gile" and Living) was born after 1550 in Gile, Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; died about 1626 in Gile, Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1620, Ingeberg, Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; Bruker på gården.
• Residence: Abt 1629, Skandsgården, Vinger, Kongsvinger, Hedmark, Innlandet, Norge

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
I 1637-1638 fikk Tarald Lerhus bot fordi han hadde slått ihjel Helge Gile, men drapet var gjort i selvforsvar.

Helge married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Eller:

Rønnaug Gundersdatter Klækken.

Family/Spouse: Jon Olsen Sørum, "Schiørvold". Jon (son of Ole (Oluf) Jonsen Sørum and Kari (Karen) Pedersdatter Sørum) was born about 1624 in Nordre Sørum, Hole, Buskerud, Viken, Norge; died before Apr 1693 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Randi married Jesper Nilsen Loe, "Aslaksrud" before 1703 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Jesper was born about 1672 in Lo, Haug, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died in 1744 in Aslaksrud, Haug, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Paul Alvsen Hval. Paul was born about 1659 in Hval, Haug, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died in 1728 in Hval, Haug, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Oppsitter på Solberg i Sørkedalen.

Notes:

Died:
Død 51 år og 8 måneder og 3 dager gammel.

Engebret married Else Christiansdatter, "Schiørvold" about 1705. Else was born about 1670; died before 20 Dec 1745 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; was buried on 20 Dec 1745 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Alis married Klaus Andersen Aasa, "Gunnersud" before 1677. Klaus was born about 1650 in Jonsrud, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died after 1700 in Gunnersrud, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Oppsitter med broren Søren på Rakkestad i Vegaardsfjerdingen.

Other Events and Attributes:

• Residence: Oppsitter med broren Rasmus på Rakkestad i Vegaardsfjerdingen.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1748, Berg, Haug, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Gårdbruker og eier av halve Øvre Berg.

Notes:

Residence:
Ole kjøpte gården av svogeren Helge Veggersen Alme for 300 riksdaler, hvorav 140 riksdaler ble betalt kontant.
Ole døde våren 1764, og enken Mari fortsatte å bruke gården frem til sønnen Engebret overtok i 1770. Han solgte gården videre i 1772.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1748, Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Eier og gårdbruker etter broren Ole, som flyttet til Berg i Haug.
• Event-Misc: Aft 1758, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Stubdalsforliket.

Notes:

Event-Misc:
I tilknytning til Nordmarksgodsets ekspansjon på 1700-tallet står en hendelse fram blant de øvrige, fordi den er godt dokumentert og kildebelagt, godt debattert og viser konfliktskillelinjene på en ny og kompleks måte. Denne hendelsen har blant lokal- og rettshistorikere blitt kalt Stubdalsforliket, etter et forlik som ble gjort mellom en gruppe ringeriksbønder med almenningsinteresser i Nordmarka (Leuchmarka) og representanter for eieren av Bogstad på denne tiden, Morten Leuch.

Forliket ble underskrevet av partene 6.juni 1759 på gården Stubdal øverst i bygda Åsa på Ringerike, og har vært et omstridt tema helt opp til våre dager.

Foranledningen til Stubdalsforliket har indirekte sammenheng med konfliktene fra tidligere på 1700-tallet. Konfliktene med kullmilene og bråtebrenningen motiverte til økt årvåkenhet når det gjaldt bruken av skogressursene og økt kontroll for å forhindre misbruk og lovbrudd. Kontrollen ble utvidet til å gjelde større skogområder, og for familien Leuchs del gjaldt dette foruten Bærumsmarka, nordover i Krokskogen, i området senere kalt Leuchmarka.
En og annen kullmile til begrenset bruk ble også funnet i disse områder, men det var den mer omfattende barkeflåingen som her var hovedproblemet. Med barkeflåing menes flåing av bjørkenever, furu- eller granspon/-bark. Barken ble benyttet til taktekking og isolering av seter- og gårdsbygg.
Grunnen til at dette fremstod som et omfattende problem var at det regelrett tok livet av store skogsområder (tørrskog). Opptil 200 trær måtte til for tekking av et normalt setertak. Dette hadde vært tradisjon blant ringeriksbøndene, noe som også ble forfektet med sedvanerettslig - siden Arilds Tiid - retorikk i rettsprosessene forut for og i forbindelse med Stubdalsforliket.

I tillegg til kullmilekonfliktene mellom familiene Krefting og Leuch, må også den generelle økonomiske situasjonen ses som årsak.
Konjukturene var positive og i oppgang på 1750-tallet. Oppgangen på tømmermarkedet etter depresjonen i 1740-årene inspirerte tømmerhandlere som familien Leuch til økt fokus på effektiv tømmereksport.
Dette resulterte også i at man i sterkere grad overvåkte faren for rovhogst i et område så nær havnene i Kristiania. Samlet sett var det nødvendig for familien Leuch å komme barkeflåerne til livs. Barkeflåere hadde også blitt tatt tidligere og allerede i 1729 hadde Karen Müller Leuch (enken etter Morten Leuch den eldre) på Bogstad bragt problemet på banen. Et forbud mot dette forelå tinglyst samme år.
To av bøndene som senere undertegnet Stubdalsforliket, Lars Madsen og Anders Sørum, hadde dessuten blitt stevnet av Karen Leuch i 1739 for ulovlig hogst og barkeflåing til sine setre i Nordmarka. Og igjen tre år før forliket ble ført i pennen, ble 2 gårdeiere på Ringerike stevnet hver for seg.

Det spesielle ved denne prosessen var at den ene, Christian Palludan, var en dansk embetsmann ved at han var sorenskriver for Hallingdal og Ringerike. Sakene ble utsatt til rett etter Stubdalsforliket ble inngått og Palludan ble frikjent for forholdet, da retten ikke fant grunn nok til å fastslå at det var hogd tømmer og flådd bark på Karen Leuchs grunn.
De områdene Karen Leuch hadde kongeskjøter på var enkelte plasser i Nordmarka, med en viss skog-sirkumferens i direkte tilknytning. Familien Leuch hevdet privat eiendomsrett på hele området.
Frikjennelsen av Palludan bygget på at det var rettens oppfatning at setrene hvor barkeflåing og hogst skulle vært utført i nærheten av, lå i bygdealmenning. Retten la til grunn at skogområdene rundt plassene familien Leuch hadde skjøte på, ikke var familiens eiendom.

Den andre stevningen var mot bonden Jon Schiørvold for - schadetilføielse paa hendes (Karen Leuchs, min anm.) Schoug.
Her endte saken med et forlik hvor Schiørvold påtok seg å erstatte 25 riksdaler for ulovlig hugst. Også dette skjedde etter Stubdalsforliket ble inngått.

Tvisten ble ikke liggende med dette. Året etter disse stevningene skrev 12 ringeriksbønder som benyttet seg av almenningsrettigheter i Nordmarka til kongen i København, hvor de påklaget at Karen Leuch anså Nordmarka som sin eiendom. At 4 bønder ble stevnet for ulovligheter ble ikke vektlagt som hovedproblemet. Derimot stred det mot bøndenes oppfatning av området som bygdealmenning, at familien Leuch anså dette som sin eiendom. Bøndene poengterte videre at kongen aldri hadde solgt - deres - almenning, og at de felles rettigheter som bøndene kunne nyte godt av, skulle opprettholdes:

...om beskiærmelse imod en af de mægtigste familier her i landet, der nu søger at ville tilegne seg en skov og mark, som fra ældgammele tider af har væren holden for en bøygdealmending, uden at der er bevist at Hans kongelige majestæt eller allerhøist lovligste forfædre haver egentlig bortsolgt nogen almendingsskov...

Det er svært sannsynlig at den samme sorenskriver Palludan har vært en av de medsammensvorne i denne saken. Han er den eneste gårdeier fra Ringerike som ikke nevnes ved navn i oversendelsesbrevet, og argumentene er sammenfallende med Palludans utspill i andre kilder. Palludan hadde tilegnet seg flere gårder på Ringerike i sin embetstid og hadde tilsvarende allmenningsrettigheter som andre som drev jordbruk.

I forbindelse med en undersøkelse om rettighetene i Krogskogens almenning etter ordre fra amtmann Just Must i 1758, kan man se noe av bøndenes oppfatninger av rettighetsforholdet. Dette tingsvitnet ga den klare uttalelsen fra de tilstedeværende bønder at Leuch-familien hadde skaffet seg plassene på lovlig vis med kongeskjøter, men at de urettmessig hadde tilranet seg retten for hele området som var bygdas allmenning.

I tingsvitnet er det dessuten referert til en kommisjon hvor allmenningsspørsmålet skulle avklares. Kommisjonen ble ledet av generallandmåler og oberstløytnant Christian Frederik Knoph, og bestod videre av bygdelensmannen for Norderhov prestegjeld og 4 kyndige lagrettemenn.
Kommisjonen fikk inn flere henvendelser fra ringeriksbønder med allmenningsrettigheter i Nordmarka.

De mest ytterliggående anklagene mot familien Leuch gikk i retning av at deres sagtømmerhugst i skogområdet var ulovlig. Sagtømmeret skulle ha gått til sagbrukene i Sørkedalen og var rettet mot eksport og vedlikehold av egne og leilendingenes bygninger. Bøndene fikk ikke medhold i denne påstanden.
De fikk likevel medhold av Knoph i at kongeskjøtene til Leuch-familien, ikke omfattet hele allmenningen. Men i motsetning til bøndenes påstand og Palludan-sakens kjennelse, mente Knoph og kommisjonen at det tilfalt en viss sirkumferens skog til hver plass Leuch-familien hadde skjøte til.
Kongeskjøtene var ofte vage om hvor mye dette skulle tilsi, og lovgivningen ga heller ingen spesifikasjoner. Rentekammerets skriv av 28.september 1754 befaler at ingen skog eller utmark skal regnes som del av enkeltplasser i allmenningen, selv om dette står spesifisert i skjøtene.
Generallandmåler Knoph, som var oppnevnt av Rentekammeret, valgte dermed å inngå et kompromiss mellom de 2 ytterpunktene. Dette skjedde sannsynligvis fordi skogområdene som skulle ha tilhørt enkeltplassene var svært tydelig beskrevet i skjøtene for plassene.

Videre samme år, 1758, ble det holdt en landmålingsforretning av generalkonduktør Christopher Hammer etter forlangende av Karen Leuchs sønnesønn, Morten, den nye talsmann for Leuch-familien. Landmålsforretningen var en grenseoppgang for å avklare Bondeskogens grense mot allmenningen.

Foruten Hammer, var Leuch-familien representert ved Morten Leuchs kompanjong Peter Collett, prokurator Leonard Scheitlie og noen skogsarbeidere, sannsynligvis leilendinger fra Sørkedalen.

Bøndene var representert ved Anders Juel og Iver Wiig fra Hole prestegjeld, personer fra naboprestegjeldet til Norderhov hvor de impliserte bøndene kom fra.
Det kan spørres om disse bøndene egentlig var representative. Verken var de inneforstått med alle sidene ved konfliktene og hadde ikke de samme interessene for innholdet eller utfallet av saken. Ingen representanter for bondestanden på Ringerike var med under grenseoppgangen, med andre ord var kun 1 av partene representert ved et av de viktigste avgjørelsene som skulle ligge til grunn for Stubdalsforliket.

Selve grenseoppgangen ble utført ved at man staket ut landemerker i lendet, og merket punktene med - L - er i fast fjell eller større steiner.

Selve forliket:

Etter disse prosessene og grensemarkeringene fikk sakene en relativ merkelig utvikling. Det var som om selve saken mistet interesse fra bøndenes side, hvor man gikk fra en stor grad av opposisjon til et forlik hvor bøndene frasa seg de fleste rettigheter i allmenningsområdet, et område som fra forlikets ikrafttreden var å betegne som privat eiendom.

Stubdalsforliket ble skrevet under av 19 bønder fra Ringerike og inneholdt gjensidige betingelser for videre bruk av skogområdene. Det var langt flere rettighetsinnehavere blant bøndene på Ringerike, men kun de med de nærmeste brukene fra Norderhov prestegjeld som var delaktig i prosessen har underskrevet.

Grenseoppgangen mellom Krogskogen Allmenning (Bondeskogen) og Leuchs skogområde (Leuchmarka) kom detaljrikt fram i forliksdokumentet, og det ble henvist til generalkonduktør Hammers kart over grenseområdene. Morten Leuch trakk tilbake alle tidligere stevninger og tillot bøndene med eksisterende sætre i området fortsatt hevd på allmenningsrettigheter, med unntak av hogst og barkeflåing.
Bøndene frafalt alle tidligere påstander, erkjente generalkonduktørens nye grenseoppgang av 1758 og lovte å drive hogst for Morten Leuch i det samme området.

Forliket ble underskrevet av partene 6.juni 1759 på Stubdal.

Stubdal er en gammel plass som ligger vakkert til på vestkanten av Krokskogplatået med flott utsikt over bygdene rundt Steinsfjorden. Nedtegninger tyder på at det opprinnelig var en sætergrend her med historie langt tilbake i tid.
På 1650-tallet tok finnen Peder Madsen over stedet og det ble således en finneplass. Denne finnen var det forøvrig mye bråk med og etter en dom ble både finnene på denne plassen og andre steder på denne delen av Krokskogen fordrevet.
Stubdal var også målet for turen Peter Chr. Asbjørnsen skriver om i fortellingen - En sommernatt på Krokskogen. Få eller ingen tekster har betydd mer for skogsmystikken og folks oppfatning av den spesielle Nordmarks-stemningen som Peter Chr. Asbjørnsens tekst i denne fortellingen. Asbjørnsens malende ord om natur og mystikk har brent seg inn i mang en markagjenger. Og mange er dem som i årenes løp har fulgt Peter Christen Asbjørnsens fotspor fra Sørkedalen til Stubdal i Åsa.

Stubdalsforlikets konsekvenser:

Med Stubdalsforliket sa bøndene fra seg flere allmenningsrettigheter i Leuchmarka. Ingen fra embetsverket kom med innsigelser, verken fra fogden på Ringerike, Buskeruds amtmann eller fra Rentekammeret sentralt. Familien Leuch fikk dermed full tilslutning for eiendomsretten til Nordmarka.

Jon married Marthe Andersdatter Burud, "Schiørvold"/"Gomnæs" on 14 Sep 1752 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Marthe (daughter of Anders Knudsen Ringerige, "Burud"/"Bure" and Inger Paulsdatter Burud) was born about 1729 in Burud, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died in Jun 1803 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; was buried in Jun 1803 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde 88 år gammel.

Eli married Erik Knudsen Wager, "Aasa"/ "Gunnersrud" in 1709 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Erik was born about 1683; died in 1729 in Gunnersrud, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1775, Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Gårdbruker.
• Residence: 1805, Klekken, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Gårdbruker på Nedre Klekken i Haug.

Notes:

Residence:
I 1775 giftet Engebrets mor, Marte, seg opp igjen med Jørgen Haagensen fra Nordre Gomnes i Hole. Han overlot en halvdel av Skjørvold til stesønnen Engebret. Engebret var da 22 år gammel og ønsket å overta bruken av en del av farsgården i sitt eget navn.

I 1786 ble moren, Marte, igjen enke, og gikk da trolig over på livøre, men skjøte er datert først ved nyttårstid 1799.

-

Fra folketellingen i 1801. Beboere på Schjørvold:

Huusbonde, Bonde og gaardbeboer Engebret Joensen, 48 år, og Hans kone Inger Torgersdatter, 44 år. Begges 1ste ægteskab.
Deres barn:

Joen Engbretsen, 18 år.

Anne Maria Engbretsdatter, 12 år.

Anders Engbretsen, 9 år.

Huusbondens moder, Marta Andersdatter, 71 år. Enke 2den gang. Føderaadskone.

Tjenestefolk:

Kjerstie Halvorsdatter, 29 år, Lisbet Andersdatter, 17 år.

Dessuten:

Huusmand Knut Poulsen, 44 år, og Hans kone Anne Joensdatter, 21 år. Han Gift 2den gang. Hun Gift 1ste gang. Barn:

Ole Knutsen, 11 år. Mandens søn.
Ragne Knutsdatter, 2 år. Deres datter.

Huusmand Joen Haagensen, 41 år, og Hans kone Kari Sivertsdatter, 37 år. Begges 1ste ægteskab. Deres barn:

Siri Joensdatter, 9 år.
Berte Joensdatter, 7 år.
Poul Joensen, 5 år.
Ole Joensen, 2 år.

Jordløs huusmand Christopher Anunsen, 67 år, og Hans kone Mari Gundersdatter, 66 år. Begges 1ste ægteskab. Deres barn:

Gunil Christophersdatter, 25 år.
Christopher Christophersen, 8 år.

-

I 1805 makeskiftet Engebret med major og veimester Johan Jørgensen Krohn, hvorved han overtok Skjørvold mot å få bytte Nedre Klekken i Haug.

Residence:
Engebret (Ingebrigt) var bruker av en av Klekken-gårdene i Haugsbygda. Han eide Nedre Klekken udelt fra 1805 til 1811. Da solgte han en halvdel til sin eldste sønn Jon, og 10 år senere den andre halvdelen til sin yngste sønn Peder. Den tredje sønnen, Anders, var forlengst gift og flyttet til en av Lo-gårdene i Haug, som han senere byttet med en av Toen-gårdene i samme bygden.

Engebret married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Else married Jens Christoffersen Haug after 1772. Jens was born in 1719 in Tyristrand, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died in 1790. [Group Sheet] [Family Chart]

Else married Ole Henriksen Bøen after 1790. Ole was born in 1766 in Modum, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Druknet, trolig i Steinsfjorden på sommeren. Døde ugift 28 år gammel.

Fra Norske Intelligenssedler, onsdag 8.september 1784:

For nogen Tiid siden er ved Døden afgangen Anders Joensen Schiorvold af Nordrehaugs Præstegield paa Ringeriget, hvis Efterladenskab nu staaer under Stifte-Behandling imellem hans Moder og Sødskende, i hvilken Anledning Boets saavel Debi- som Creditorer og andre Vedkommende indfaldes at møde paa Gaarden Schiorvold den 20de November førstkommende, da enhver skal vederfares hvad de i Medhold af Loven kand tilkomme.
Frøshoug den 31te Augusti 1784.

Voll.

Notes:

Died:
Døde ugift.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 2 Oct 1791, Aker, Oslo, Norge; Gudmor til sin manns yngre kusine Anne Jacobsdatter Schøyen.
• Event-Misc: 18 May 1800, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for Ingebor Karine, datter av Nils Evensen og Marthe Jacobsdatter på Skougen.
• Residence: 1816, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Sølvskatt 25 speciedaler.
• Event-Misc: 20 Sep 1822, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Auksjon avholdt på Vestre Schøyen.
• Probate: 05 Sep 1843, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Residence:
Sølvskatten 1816:
Pernille og sønnene Johannes og Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, torsdag 12.september 1822:

Fredagen den 20de September førstkommende, klokken 10 Formiddag, bliver, ifølge Reqvisition fra Lensmand Poulsen, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden vestre Schøyen i Aggers Sogn over endeel hos Enken Pernille Schøyen for resterende Skatter udpantede Effecter, nemlig: et Ottedages-Stueuhr i Kasje, 2 Køer, en 3 Etages Kakkelovn og en 1 Etages Ditto. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.

Stabek den 9de September 1822. P.F. Helssen.

Probate:
Skifte etter Afdøde Livårskone Pernille Schøyen på Vestre Schøyen i Ager, Registreringsforretning.

Died:
Pernille døde 79 år gammel av alderdom ifølge kirkebøkene for Oslo hospital og Aker.

Fra Morgenbladet 31.august 1843 (s.4):

Dødsfald

At herren idag kaldte til sig vor kjærlige gamle Moder, Pernille Schøyen, i hendes 80de Aar, meddeles Beslægtede og Venner.
Nordsæter, den 16de August 1843.

Paa Sødskendes og egne Vegne, J.K.Schøyen.

Buried:
Enkemad. Pernille Skøien født Jonsd. står nevnt begravet både i kirkebøkene for Oslo hospital og for Aker.

Pernille married Carl Johannessen Schøyen on 27 Mar 1789 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Carl (son of Johannes Jonsen Schøyen and Marthe Carlsdatter Woxen, "Schøyen") was born before 03 Aug 1766 in Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was christened on 03 Aug 1766 in Aker, Oslo, Norge; died on 13 Feb 1813 in Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 22 Feb 1813 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1790, Modum, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Residence:
Det stemmer bra at Christophers far er Jens Christophersen Haug fra Tyristrand, og at Else Jonsdatter Skjørvold er Christophers mor.

Else giftet seg på ny med Ole Henriksen Bøhn fra Modum etter at mannen Jens døde i 1790, og dermed havnet Christopher der.

Hvorfor han kalles Aslaksbye når han gifter seg er fremdeles usikkert, men det kan være at han bodde på Aslaksby i Modum midlertidig. Det er tross alt en nabogård til Bøhn.

Under folketellingen i 1801 finner vi en Christoffer Jensen på gården Bøen som stesønn av Ole Henriksen og sønn av Else Johnsdatter. Han er i folketellingen 14 år, og er da født ca.1787.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 4 Feb 1814, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin søsterdatter Petronelle Maria Hansdatter.
• Residence: 11 Mar 1815, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Overtok halvparten av farsgården ved skifte 11.mars 1815.
• Event-Misc: 14 Mar 1817, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin søsterdatter Inger Marie Hansdatter.
• Residence: 1820, Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge
• Residence: 24 Jun 1820, Tungebråten, Aker, Oslo, Norge; Kjøpte Tungebraaten (gr.nr.183) (br.nr.1, Lensmannsæter).
• Event-Misc: 17 Dec 1831, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Forlover for sin bror Carl.
• Event-Misc: 8 May 1836, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Gutti Gløsgaard på Nordseter.
• Residence: 7 Nov 1838, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Byttet Tyslevsæter mot Nordsæter med sin svoger Johan Mørch.
• Event-Misc: 5 Mar 1840, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Event-Misc: 3 Feb 1841, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Event-Misc: 17 Apr 1841, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering etter bortkommet brev i avisen.
• Event-Misc: 18 Jan 1842, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Probate: 11 Jun 1847, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Foreldre var Karl Skøyen og hustru på Skøyen.

Residence:
Johannes Carlssøn og broren Carl Carlssøn overtok hver sin like halvpart av farsgården ved skiftet etter faren 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøien eller Hovedgården ligger.

Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:

Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.

I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:

Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...

Sølvskatten 1816:

Johannes, mor Pernille og bror Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler.

Barthold Nicolai Knoph (d.1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part ved makeskifte 14.april 1821. Knoph døde imidlertid senere samme år. Denne parten ble overtatt av kjemiprofessor og apoteker Hans Henrik Maschmann på auksjon 9.januar 1833. Professor Maschmann er forøvrig kjent for å ha laget grunnlaget for den gode norske Aquavit, fremstilt av poteter.

Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.

-

Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part ved skjøte 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen d.e. kjøpte Arentz' part allerede 11.januar 1838 for 7.000 speciedaler, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.

I skjøtet av 11.januar 1838 nevnes at det hviler følgende panteheftelser på eiendommen:

- til Krigshospitalscassen, 500 speciedaler.
- til enken Pernille Jonsdatter, 779 speciedaler, 2 ort, 30 skilling.
- til hennes datter Anne, gift med garver Kent, 84 speciedaler, 2 ort, 21 skilling.
- til Carl Carlsen Schøyen, 1.935 speciedaler, 3 ort, 21 skilling.

Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen jr. overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.
Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.

I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.

Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.

Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Residence:
En liten tur innom Lensmannseter og Tyslevseter.

Fra Vestre Sæter går vi opp til Kongeveien på den veien som nå heter Nordstrandsveien (fra 1904), men som tidligere har hett både Sæterveien og Kirkeveien. Vi går sørover og krysser Pilebekken, som selvfølgelig forlengst er lagt i rør, videre forbi Talbergveien på venstre hånd, som tidligere var gårdsveien til Munkerud, forbi kirken og finner Lensmannseter på høyre side av veien når vi har passert kirkegården.

Det er bare hovedbygningen som står igjen, sterkt ombygget, men likevel i sin opprinnelige skikkelse fra år 1800, samme år som lensmann Barthold Knoph kjøpte eiendommen.
Dette var søndre del av den gamle gården Tungebråten, som i 1768 ble kjøpt av en dansk prokurator (advokat) ved navn Christen Tødsleuf.

Christen Tødsleuf bygget et staselig våningshus på denne delen av Tungebråten, og som senere har fått hans navn:

Tyslevseter.

Dette kan beskrives i stor detalj på grunnlag av et takstdokument (Johannessen, s.22-23). Og kjelleren er fremdeles i bruk.

Han solgte den søndre delen i 1776 og beholdt den nordre delen selv og bygget noen staselige hus der. Det er denne gården som senere ble hetende Tyslevseter, med en folkelig fordreining av navnet Tødsleuf.

Lensmann Knoph kjøpte også denne gården i 1810, men solgte den igjen i 1820 til Johannes Carlssøn Skøien, som i 1838 byttet den bort mot Nordseter.

Kilde:
http://xn--nordsetergrd-2cb.no/historie/

Residence:
Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru.

Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården.
I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler.

Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen.

Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen.

Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre.

Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde Johannes Schøien 43 år gammel med kone og 2 barn på Tungebraaten.

På Tyslevseter i denne tellingen er 26-årige Carl Mørch registrert med 2 barn.
Videre er en Carl Schøien 30 år gammel med kone og 2 barn registrert under Lambergsæther.

Nordsetergården kom i Johannes Schøyens eie i 1838, og gården står i enke Maren Schøyens eie fram til 1851.
Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud, Setter og så Nordseter fra 1717.

Tilbake til Nordseter gård som har gårdsnummer 157.

Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Mathea i sitt andre ekteskap.

Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården i 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av Johannes Carlsen Schøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen.

Salg av Lensmannsseter:

Johannes Carlsen Schøyen la inn annonse i Morgenbladet, lørdag 27.juni 1840:

Tilsalgs.
Gaarden Lensmandssæter ved den frederikshaldske Kongevei i Ager er underhaanden tilkjøbs paa gode konditioner. Det Fornødne herom kan afhandles med Eieren.
Nordsæter, den 24de Juni 1840. Joh. Schøyen.

Ved skjøte 1.juli 1844 solgte Johannes Carlssøn Schøyen gården til blikkenslagermester Lars Olsen.

Residence:
Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord.

Het fram til omkr. 1700 Mølskerud. Nevnt i middelalderen. Gården har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud. Krongods til 1679. Drevet til 1978.

Jordveien så omregulert til boligområde. Tunet regulert til bevaring, og forvaltes av bydel Nordstrand. Våningshuset fungerer som grendehus.

Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Marie i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen.

Opptakten til overtakelsen av Nordseter-gården:

Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.

Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:

Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.

Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:

Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.

Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:

Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:

Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.

Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.

Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.

I 1847 (hjemmel av 11.november 1847):

Enken Maren Schøyen til 1851, da hun solgte gården til Niels Holmsen Haraldstad. Hjemmel av 29.april 1851.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, lørdag 17.april 1841:

Fra Kastellet til Lensmandssæter blev igaar af min Huusmand tabt et Brev, med flere, som han skulde bringe til Knudsen paa Printsdal. I dette Brev var indlagt 2de Politieforhøre over en Person ved Navn Christian Johannesen, hvoraf, saavidt jeg kan erindre, det ene var afholdt den 16de April 1839 og det andet den 15de Marts 1841, tilligemed en Regning fra Rigshospitalet til Agers Sogns Formandsskab for Kuur og Pleie til bemeldte Christian Johannesen. Hvis dette Brev med indsluttede Papirer er fundet af redelige Folk, bedes det afleveret enten til Lensmand Poulsen i Opsloe, Knudsen paa Printsdal eller Undertegnede, som gjerne vil betale en Douceur, om samme forlanges.

Nordsæter den 15de April 1841. Joh. Schøyen.

Event-Misc:
Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen i Akers Sogn for Aaret 1843.

Optagen i Dec. Maaned 1842, 16de til 31de, Johs. Schøyen.

Probate:
Fra skifteprotokollen:

Afdøde Johannes Skøien, Sterboenken Maren Skøien på Nordsæter i Aker.

Registrerings og Vurderingsforretning.

Died:
Dødsårsaken er gitt som tæring.

Fra Morgenbladet 2.mai 1847 (s.4):

Dødsfald
Herved bringes til Beslægtede og Venners kundskab, at min elskede Mand, Johannes Schøyen, ved en blid og rolig Død henslumrede Nat til 22de denne Maaned i en Alder af 55 Aar og 11 Maaneder, efterlatende 3 Sønner, der med mig begræde Tabet af en kjærlig Fader og ægtefelle.
Nordsæter i Aker, den 26de April 1847.

Maren Schøyen, født Mørch.

Johannes married Maren Gundersdatter Mørch, "Schøyen" on 04 Jun 1824 in Aker, Oslo, Norge. Maren (daughter of Gunder Kiøstelsen Roverstad, "Østbye" / "Mørch/Mørk" and Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch") was born before 17 Feb 1799 in Nordre Mørk, Vestby, Akershus, Norge; was christened on 17 Feb 1799 in Vestby, Akershus, Norge; died on 27 Mar 1880 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 02 Apr 1880 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Far er nevnt som Carl Schøy.

Marte married Hans Nielsen Aasen on 12 May 1813 in Aker, Oslo, Norge. Hans was born in 1790; died on 21 Apr 1826 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 29 Apr 1826 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Oct 1812, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Foreldre er nevnt som Carl Johannesen Schøyen og Pernille Jonsd.

Christened:
Gudmor var farmor Marthe Carlsdatter.

Inger married Fredrik (Fridrich) Gundersen Mørch on 13 Dec 1825 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. Fredrik (son of Gunder Kiøstelsen Roverstad, "Østbye" / "Mørch/Mørk" and Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch") was born before 13 Mar 1803 in Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; was christened on 13 Mar 1803 in Aker, Oslo, Norge; died after 1883. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1815, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Christened:
Gudmor var farmor Marthe Carlsdatter.

Died:
Bopel Vækkerøe.

Død i barselseng med et dødfødt barn samme dag.

Anne married George William Kent on 17 Sep 1834 in Aker, Oslo, Norge. George was born in Aug 1811 in London, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1815, Øvre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Arvet halvparten av farsgården.
• Confirmation: 1818, Aker, Oslo, Norge
• Residence: Bef 1834, Lambertseter, Østre Aker, Oslo, Norge
• Residence: 27 Apr 1838, Ullern, Vestre Aker, Oslo, Norge; Kjøpte Øvre Ullern (b.nr.1) ved skjøte 27.april 1838.
• Residence: 1 Nov 1851, Lilleaker (Øraker), Vestre Aker, Oslo, Norge; Øraker (b.nr.26) kjøpt av proprietær Carl Carlsen.

Notes:

Residence:
Carl Carlssøn og broren Johannes Carlssøn overtok hver sin like halvpart av farsgården ved skiftet etter faren 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøyen eller Hovedgården ligger.
Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:

Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.

I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:

Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...

Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen d.e. kjøpte Arentz' part allerede 11.januar 1838 for 7.000 speciedaler, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.

I skjøtet av 11.januar 1838 nevnes at det hviler følgende panteheftelser på eiendommen:

- til Krigshospitalscassen, 500 speciedaler.
- til enken Pernille Jonsdatter, 779 speciedaler, 2 ort, 30 skilling.
- til hennes datter Anne, gift med garver Kent, 84 speciedaler, 2 ort, 21 skilling.
- til Carl Carlsen Schøyen, 1.935 speciedaler, 3 ort, 21 skilling.

Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen jr. overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.
Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.

I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.

Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.

Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.

Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Residence:
Enken Sara Marie Brochmann fortsatte å sitte med gården Lambertseter etter sin første mann, Eilert Eilertsens død. Etter at hun hadde giftet seg med Carl Carlsen Schøyen i 1831, kalte han Lambertseter for sin - eiende og påboende gård - alt i 1832.

Fra Manntallet 1834 under Lambergsæther:

Carl Schøien 30 med kone og 2 børn.

I 1835 hadde Carl Schøyen 2 forpaktere i tillegg til 6 husmenn med jord, og 5 tjenestefolk. Gårdens utsæd var 21 5/8 tønne havre, 4 1/8 tønne blandkorn, 9/16 tønne bygg og 1/8 tønne hvete, samt 3/8 tønne erter og 28 tønner poteter. Det var 5 hester, 27 storfe, 14 sauer og 3 griser på gården.

Tallene fra 1845 var 18 tønner havre, 3 tønner bygg og 1/2 tønne rug, og dessuten 29 tønner poteter. Besetningen dette året var på 4 hester, 37 storfe, 7 sauer og 2 griser.

Det eldste tinglyste skjøtet på Lambertseter for proprietær Carl Schøyen, som er kjent, er først fra 18.august 1846. Likevel var han nok siden giftemålet med Sara Marie Brochmann vært gårdens reelle eier som sto for alt praktisk omkring gårdsdriften. At tinglysningen av skjøtet tok tid var trolig mer et økonomisk spørsmål. AT han gjorde det så i 1846 var kanskje fordi han planla å selge gården.

I 1846 var gårdens skyld 12 speciedaler 4 ort 7 skilling.

Lambertseter ble solgt av Carl Carlsen Schøyen i februar 1847 til Martinius Bratlie, Hans Hagerup og Bastian Schulerud. Summen var på 14.750 speciedaler.

Andre kilder:

Opsahl, Erik og Sekne, Ivar: Fra bønder til blokker. Historien om Lambertseter - Norges første drabantby, 1993.

Residence:
Carl Carlsen kjøpte Øvre Ullern (b.nr.1) ved skjøte 27.april 1838 av bakermester B.P. Bordoe. Etter Carls død solgte enken, Maren Carlsen, gården til daværende løitnant, sener oberst og hoffsjef, Herman Severin Løvenskiol, ved skjøte 2.januar 1866.

Residence:
Del av Lilleaker (Øraker) (nå bruksnummer 26) solgte grevinne Karen Wedel Jarlsbergs bo til proprietær Carl Carlsen ved skjøte 1.november 1851, og ved skjøte av 2.januar 1866 solgte Carls enke, fru M. Carlsen, gården til løitnant, senere oberst og hoffsjef Herman Løvenskiold.

Carl married Sara Marie Brochmann, "Ellertsen"/"Schøyen" on 17 Dec 1831 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. Sara was born about 1790. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 11 Aug 1828

Notes:

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

schøyen, jonette jørgine, t skøyen 11/8 1822, 16 år, y. d. av pernille sal. s.

Fra dødsannonsen i Christiania Intelligentssedler, torsdag 15.august 1822:

At min yngste Datter, Jonette Jørgine Schøyen, efter 10 Ugers haarde Lidelser omskiftede Tiden med Evigheden den 11te dennes i sin Alders 16de Aar, tilkjendegives herved for fraværende Familie og Venner.
Schøyen den 13de August 1822.

Pernille sal. Schøyen.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 06 Oct 1839, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge
• Event-Misc: 14 Jul 1844, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin fetter Peter Ludvig Mørch på Tyslevseter.
• Event-Misc: 22 Aug 1847, Vestby, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Natalie Mørch på Stamnes.
• Event-Misc: 21 Oct 1849, Nesodden kirke, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Randine Josephine Mørch på Fladeby.

Notes:

Birth:
Sæter.

Christened:
Hjemmedøpt, bekreftet i kirken 1.august.

Buried:
Gravlagt ved Forest hill Cemetery.

Died:
Trolig rette Carl Gustav Schøyen, oppgitt alder ved død 56 år.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 14 Apr 1844, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge
• Event-Misc: 21 Oct 1849, Nesodden kirke, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Randine Josephine Mørch på Fladeby.
• Occupation: 1857, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøbmand (kolonial), handelsborger og bygårdeier.
• Residence: 1864, Kristiania, Oslo, Norge; Akersveien.
• Residence: Bef 1869, Kristiania, Oslo, Norge; St. Halvards Gade 57.
• Probate: 19 Apr 1879, Kristiania, Oslo, Norge

Notes:

Occupation:
Nevnt som Handelsborger (fra 1857) av Kristiania i skifteprotokoll 19.juli 1858, med adresse Skippergaden No 10.

Diverse annonseringer fra Julius Schøyen i hovedstadens aviser:

Christiania Intelligentssedler, torsdag 27.juli 1854, under Tjenester ledige:

For en Bagerdreng er kondition ledig hos
Schøyen i Lakkegaden.

Christiania Intelligentssedler, tirsdag 19.mai 1857, under Bekjendtgjørelser:

Julius Schøyen,
Kæmner Torgersens forrige Gaard,
Skippergaden No.10,
tillader at anbefale sit idag aabnede Udsalg af alle mulige Ting, henhørende til Kolonialvarer, Husholdnings-Artikler & Skibsprovisioner, til billige Priser.
Christiania den 16de Mai 1857.

Christiania-Posten, 9-10.juli 1857:

Ost.
Ægte og norsk Schweitzer, Stoltzer, Edamer, Nøgel, dansk, holstensk og Sundhedsost samt extra fin Mysost ny ankommen anbefales af
Julius Schøyen,
Skippergaden No.10.

Røgede Sager.
Magdeburgs og holstenske Skinker, Pølser og Gaasebryster hos
Julius Schøyen.

Christiania Intelligentssedler, 4-5.august 1857, under Leiesøgende:

2 a 3 Værelser og Fjøsrum til 8 a 10 Kjør ønskes leiet fra Flyttetid. Man behage at melde sig hos Kjøbmand Julius Schøyen i Skippergaden.

Christiania Adresse-Tidende, 6-8.august 1857, under Ledige Tjenester:

Enordentlig Pige eller Kone kan strax faa Maanedskondition hos
Julius Schøyen,
Skippergaden Nr.10.

Christiania-Posten og Christiania Intelligentssedler, 14-15.september 1857:

Klude
af Lin & Uld, gammelt Fiskegarn. Tougværk samt Seildug kjøbes til høieste Priser af
Julius Schøyen,
Skippergaden No.10.

Christiania-Posten, tirsdag 15.januar 1861:

Fiinskaaren Hakkelse a 12 Skill.
Tønden faaes hos J. Schøyen i Lakkegaden.

Min velassorterede Colonialhandel samt Handel med hvidt og bruunt Steentøi anbefales paa det Bedste.
J. Schøyen
i Lakkegaden.

Fiint Røraassmør sælges i større og mindre Partier hos J. Schøyen i Lakkegaden.

Fransk Smør i Krukker a 13 Mk. pr. Bpd. Netto faaes hos J. Schøyen i Lakkegaden.

Godt og velbagt Husholdningsbrød anbefales fra mit Bageri.
J. Schøyen i Lakkegaden.

Been kjøbes til høieste Priis af
J. Schøyen i Lakkegaden.

Christiania-Posten, tirsdag 29.januar 1861:

Min velassorterede Colonialhandel samt Handel med hvidt og bruunt Steentøi anbefales paa det Bedste.
J. Schøyen
i Lakkegaden.

Tittel kjøbmand er nevnt ved barnas dåp fra 1872.

Residence:
Fra Kristiania bys matrikkel 1869:

St. Halvards Gade 57.

Handelsborger Julius Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 1133, ubebygd areal i kv.alen 0

Fra Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok. Nr.3, av Alf Næsheim. 1989:

Fra kapittelet, Et pust av gamle Galgeberg.

...to av de eldste husene på Galgeberg, nemlig St.Halvards gate nr.57 — trehuset til høyre, og nabohuset i mur — nr.59. Begge husene er oppført før byutvidelsen i 1859.

Nr.57 er et panelt tømmerhus med stall og uthus i bakgården. I 1866 bodde baker Eriksen her. Like før 1870 overtok handelsborger J.P.M. Schøyen. Han drev en Colonial & Fedevareforretning der på stedet. ButiKKen gikk godt ettersom den lå ved bygrensen langs en sterkt trafikkert innfartsvei. Siden har det helt frem til vår tid vært kolonial i første etasje i dette huset...


Fra folketellingen i 1875:

Kretsnr 57 Krets 3110:

Julius Petter Marthin Schoyen Handelsborger og eier av 57 St. Halvardsgade f.1829 Aker
Nicoline Schoyen kone f.1849 Kristiania

Barna:

Julie Maren Marie Schoyen f.1858 Kristiania
Ragnil Schoyen f.1871 Kristiania
Sigri Schoyen f.1873 Kristiania
Astri Schoyen f.1875 Kristiania

Marie Jordhøye ug Butikjomfru f.1848 Kristiania
Inga Jobine Olsen ug Stupige f.1858 Kristiania
Hansine Bendikte Hansen ug Barnepige f.1855 Kristiania

Ved datteren Astrid sin død i mars 1876 var adressen den samme, samt ved Julius' død i marts 1879.

Probate:
Ved skiftet etter Julius i april 1879 nevnes 1.Gaarden No 57 St.Halvards Gade,... Beholdning at Colonial varer m.v. i nevnte Gaard...
Videre nevnes at han etterlot seg en part i et fartøy (båt), aksjer i et fyr, i Sporveien og i Smaalenens-Jernbanen.

Died:
Julius døde av - Paralysis generalis - på Gaustad asyl.

Ved skiftet skrives det ...30te Marti d.a. afdød sindsyg Handelsborger Julius Petter Martin Schøyen...

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Julius married Nicoline Andersen, "Schøyen" on 08 Jun 1870 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. Nicoline was born in 1849 in Kristiania, Oslo, Norge; died after 1879. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1849, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Bosted ved konfirmasjonen var Lensmannsseter.
• Event-Misc: 19 Jun 1864, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Johannes Deist Schøyen i Akersveien.
• Occupation: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøbmand og handelsborger.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleiret 39.
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin brordatter Sigrid Schøyen.
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Sigrid Schøyen i St.Halvardsgate.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleret 33.

Notes:

Christened:
Niels Lauritz var ægtefødt av foreldrene Gaardbruger Johannes Carlsen Schøyen og Maren Gundersdatter fra Lensmandssætra.

Faddere var Reginald Mørch og Hellena Mørch, handelsbetjent (?) Ole Skappel, gaardbruger Carl Mørch på Tyslevseter og Stud.theol (?) Jørgen Jørgensen.

Occupation:
Kilder:

Kristianias adressebøker fra 1870-årene.

Folketellingen i 1865 og 1875.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Antall personer registrert var 7, og underskrevet av N.L.Schøyen:

Madam enke Maren Schøyen, født 1799 i Kristiania, 67 år.
Handelsborger Niels Lauritz Schøyen, ugift, født 1834 i Kristiania, 32 år.

Julie Schøyen, ugift, født 1859 i Kristiania, 7 år.

Helene Skattum, butikjomfru, ugift, født 1840 i Kristiania.
Ole Waaler, handelsbetjent, ugift, født 1848 i Kristiania.
Petter Pedersen, gaardsdreng, ugift, født 1847 i Kristiania.
Marie Thoresen, tjenestepige, ugift, født 1846 i Kristiania.

Fra Kristiania bys matrikkel 1869:

Gjengitt etter Christiania Byes Matrikul, tilligemed Oplysning om Bygningernes Skattetaxter og Brandforsikringssummer, om Grund- og Løkkeskattens og Vandafgiftens Beløb samt om Beboernes Antal for hver Eiendom i Aaret 1869. Utarbeidet efter Foranstaltning af Magistrat og Formandskab af A. Petersen, konst. Byskriver.
Christiania 1870 (eksemplar av den trykte boka finnes på Riksarkivets lesesal) (fra side 162. Gammelt matrikkelnummer før 1866 i parentes, men kun hvis det avviker fra nummeret i 1869).

Grønlandsleret 39.

Niels Lauritz Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 642 1/4, ubebygd areal i kv.alen 431 1/4, samlet 1073 1/2.

Grønlandsleret 63.

Kjøbmand N. L. Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 411, ubebygd areal i kv.alen 242, samlet 653.

Residence:
Fra folketellingen i 1875:

Handelsborger Niels Lauritz Schøyen og kona Augusta er registrert boende i Grønlandsleret 33.

De har en tjenestepike, Marie Olsen, født 1852 i hovedstaden.

Det står om moren, enke Maren Schøyen, at hun forsørges av sønnen kjøbm. N.L.Schøyen.

På hennes adresse, Grønlandsleret 39, er også disse registrert:

Pige, ugift, Marie Olsen, født 1855 på Furnæs, og resten i kjøb. Schøyens tjeneste:

Dreng, ugift, Anders Bredesen, født 1850 på Næs.
Handelsbetjent, ugift, Gulbran Christophersen, født 1855 på Eidsvold.
Butikjomfru, ugift, Marthe Skottum, født 1837 på Toten.

Died:
Død etter kortvarig sykeleie, Aaslog.12, dvs Oslogade 12. St.Halvards plads.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 4.februar 1879:

Min inderlig elskede Mand Kjøbmand Nils Lauritz Schøyen døde den 3den ds. efter et kortvarigt Sygeleie 44 1/2 Aar gammel.

Augusta Schøyen, Født Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Ahnfeldtløkkens Kapel, Oslo, Torsdag den 6te Februar Kl 1 1/2.

Buried:
Begravelsen var fra Ahnfeldtløkkens Kapel torsdag 6te Februar kl. 1 1/2.

Family/Spouse: Gunhild Marie Ellefsen, "Pedersen". Gunhild (daughter of Ellef Johnsen and Anne Gurine Gundersdatter Fossum) was born on 12 Mar 1850 in Skien, Telemark, Norge; was christened on 07 Jul 1850 in Skien, Telemark, Norge; died on 9 Nov 1897 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 13 Nov 1897 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Niels married Pauline Augusta Jacobsen, "Schøyen" before 1875. Pauline was born on 26 Sep 1847 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 07 Nov 1847 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 28 Nov 1923 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 3 Dec 1923 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Foreldre til dåpsbarnet var brukerne på Nordsæter Johannes Schøyen og Maren født Mørch.

Notes:

Christened:
Gudfar var onkel Johannes Carlsen Schøyen, og gudmor var tante Martine Carlsdatter Schøyen. Begge var morens søsken.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1832, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Lakkegaten.

Christened:
Gudfar var onkel Johannes Carlsen Schøyen og gudmor var tante Inger Matthea Carlsdatter Knoph. Begge var søsken til Ingeborg Maries mor.

Ingeborg married George William Kent on 24 May 1841 in Aker, Oslo, Norge. George was born in Aug 1811 in London, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Lakkegaten.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 22 Aug 1847, Vestby, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Natalie Mørch på Stamnes.
• Event-Misc: 21 Oct 1849, Nesodden kirke, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Randine Josephine Mørch på Fladeby.
• Event-Misc: 12 Apr 1852, Nesodden kirke, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Maria Amalia Fredrikke Mørch på Fladeby.
• Occupation: 1865, Nesodden, Akershus, Norge; Fuldmægtig.
• Residence: 1865, Nesodden, Akershus, Norge; Bor på gården Fladeby hos sin tante Ragnhild Mørch.
• Residence: 1875, Ormerud, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge
• Residence: 1900, Ormerud, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge; Ormerud øvre i Nesodden herred.

Notes:

Residence:
På gården Ormerud i Nesodden prestegjeld finner vi K.Gustav Mørch som Gaardbruger Selveier. Hans hustru Caspara Johansdatter født 1843 i Vestby.

Barn:

Inger Ragnhild, f.1870 i Oppegård sokn, Næsoddens prestegjeld.
Johan Frederik, f.1872 i Østre Aker prestegjeld.
Ludvig Petter, f.1874 i Oppegård sokn, Næsoddens prestegjeld.

Dessuten:

Abigail Olsen, ugift Føderaadskone f.1806?
Ragnhild Mørch, enke og logerende, Forsørges af K.G.Mørch. Født 1811 i Vestby. Gustavs tante.
Amalie Mørch, f.1852 i Næsoddens prestegjeld. Tilreisende ugift tjenestepike. Ragnhilds datter og Gustavs kusine.
Georg Reinholdt, f.1839 i Vestby, ugift tjenestegutt.

I 1891 er familien registrert på gården Ormerud i Oppegård:

Familiens overhode Karl Gustav Mørch, f.1828 i Aker, og hustru Kaspara Emilie Mørch, f,1841 i Vestby herred.

Barn:

Johan Fredrik, f.1872 i Kristiania.
Petter Ludvig, f.1874 i Oppegård sokn.
Jørga Abigel, f.1878 i Oppegård sokn.
Karl Julius Gustav, f.1883 i Oppegård sokn.


Residence:
Gustav Mørch er nevnt som Gaardbruger, selveier på Ormerud øvre under folketellingen i 1900. Han er født 1828 i Frogn pr. Drøbak Ak. Hans hustru og Gaardmandskone er Kaspara Johansen Mørch, født 1841 i Soner Vestby Ak.

De har 3 barn på gården:

Johan, født 1872 i Kristiania. Gaardbrugersøn og driver jordbrugsarbeide.
Ragnhild, født 1870 i Nesodden. Husgjerning.
Jørga, født 1878 i Nesodden. Husgjerning.

Died:
Døde av alderdomssvakhet.

Carl married Kaspara Emilie Johansen, "Mørch" before 1872. Kaspara was born in 1841 in Son, Vestby, Akershus, Norge; died on 29 Sep 1903 in Ormerud, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge; was buried on 7 Oct 1903 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Emilie married Hans Petter Gundersen Mørch on 26 Apr 1859 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge. Hans (son of Gunder Kiøstelsen Roverstad, "Østbye" / "Mørch/Mørk" and Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch") was born before 15 Dec 1805 in Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; was christened on 1 Jan 1806 in Aker, Oslo, Norge; died before 1875. [Group Sheet] [Family Chart]

Emilie married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1883, Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Overtok farsgården.

Notes:

Residence:
I 1883 overdro Fredrik Mørk gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett.

I 1891 er de ugifte brødrene registrert på Bakker.
August Fredrik er Familiens overhode, mens Ludvig Peter Martin er nevnt som Hovedpersonens Broder og Medeier of Gaarden.
Marie Josefine Mørk (f.1860) er nevnt som Tjenestetyende, Logerende hørende til Familien.

I 1900 er de to brødrene begge ugifte og gårdbrukere på Bakker - Gaardbruger (Selveier). 2 Brødre, som eier og bruger Gaarden i Fællesskab.
Husholdningen forøvrig besto av husholderske, 2 tjenestepiker og 1 tjenestegutt.

De 2 brødrene forble ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916.

Petter Georg var sønn av Ludvig og Augusts onkel, Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.

Died:
Ugift gårdbruker på Bakker døde av hjernelammelse.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1883, Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Overtok farsgården.

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt samme dagen som han ble født.
Stadfestet i kirken 24.mars 1839.

Residence:
I 1883 overdro Fredrik Mørk gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett.

I 1891 er de ugifte brødrene registrert på Bakker.
August Fredrik er Familiens overhode, mens Ludvig Peter Martin er nevnt som Hovedpersonens Broder og Medeier of Gaarden.
Marie Josefine Mørk (f.1860) er nevnt som Tjenestetyende, Logerende hørende til Familien.

I 1900 er de to brødrene begge ugifte og gårdbrukere på Bakker - Gaardbruger (Selveier). 2 Brødre, som eier og bruger Gaarden i Fællesskab.
Husholdningen forøvrig besto av husholderske, 2 tjenestepiker og 1 tjenestegutt.

De 2 brødrene forble ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916.

Petter Georg var sønn av Ludvig og Augusts onkel, Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.

Died:
Ugift gårdbruker på Bakker.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Vækerø.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1938, Madison, Dane, Wisconsin, USA; Machinist, Gisholt Mach.

Notes:

Buried:
Forest Hill Cemetery.

Theodore married Nellie Hyland, "Schoyen" before 1900. Nellie was born in Aug 1878; died in 1954; was buried in 1954 in Iron Mountain, Dickinson, Michigan, USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Bor med onkel Niels Lauritz Schøyen og bestemor Maren Schøyen i Grønlandsleiret 39.
• Residence: Bef 1879, Kristiania, Oslo, Norge; Bor hos bestemor Schøyen i Grønlandsleiret 2.
• Residence: 1900, Lesja, Oppland, Innlandet, Norge; Nestande søndre.

Notes:

Residence:
Ved skiftet etter Julius Peter Martin Schøyen i april 1879 står det om hans datter Julie at ..denne sidste opholder sig hos sin Bedstemoder Enkemadm Schøyen paa Grønland...

Residence:
Ugift lever frøken Julie Schøyen født 1859 på Nestande søndre, hvor hun lever av sine midler og underviser i språk.

Notes:

Died:
Døde av lungebetennelse. Bosted Akersveien.

Notes:

Christened:
Gudfar var onkel Niels Lauritz Schøyen.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: St.Halvards gate 57.

Christened:
Hjemmedøpt i St. Halvardsgate 57.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 12.
• Residence: Bef Oct 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Tøiengaden 21 B, 4.etasje.
• Confirmation: 02 Oct 1881, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge
• Occupation: 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Avisbud.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2 etasje.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Fatigunderstøtet avisbud.
• Residence: 1911, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 3.etasje.
• Illness: Bef 10 May 1929, Oslo, Norge; Dårlig til bens, vatersott.

Notes:

Birth:
Uægte født barn av kjøbm. Niels Lauritz Schøyen og pigen Gunild Marie Ellefsen.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Kongens gate 12:

Inga Schøyen sto oppnevnt som - Dos pleiebarn - faderens pleiebarn under folketellinga i 1875. Fødestedet hennes er oppgitt å være Kristiania.

Hennes mor ugifte syerske Gunhilde Marie Ellefsen, født 1851 i Skien, står nevnt som leierske.

Husfader står nevnt som sadelmager Hans Peter Høyer, f.1821 i Gjerdrum, og hans hustru Inger Kirstine Høyer, f.1822 i Skien.


Kongens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den var en del av det opprinnelige gatenettet i Christiania ved grunnleggelsen i 1624. Kongens gate er den eneste gata i området som har beholdt sitt opprinnelige navn. Den fulgte mer eller mindre den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra, men ble rettet ut noe for å passe inn i gatenettet i Kvadraturen.

Gata strekker seg fra Akershusstranda til Stortorvet. Den går parallelt med Kirkegata, og langs ruten krysser den Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate. Ved Stortorvet, rett nord for stedet hvor gata krysser Karl Johans gate (opprinnelig Østre gade) lå opprinnelig Store Voldport i byvollen.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867.

I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.

Confirmation:
Inga Marie Laurentze Schøyen, født 17.november og døpt 30.desember 1866 i Christiania, har bopel Tøjengaden 21 når hun konfirmeres 2.oktober 1881 i Grønland kirke.

Hennes foreldre nevnes som Gunild Marie Ellefsen og Niels Laurits Schøyen.

Anmærkninger (Konfirmandens Kristendomskundskab m.V.):
Godt minus.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Under den kommunale folketellingen 1.februar 1907, foretatt av vagtmester Augustin Julian Olsen, bor enke og avisbud Inga Marie Laurentse Zinow med barna Karl Fredrik, Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie og Einar i Karlstadgaden 10, 2.etage.
Der står nevnt at de flyttet hit fra Teglverksgaden 6 den 6.august 1906.
I de 15 leilighetene knyttet til denne adressen bor det totalt 72 personer.

Etter at August døde i 1907 var familiens økonomi så dårlig at Inga måtte se seg nødt til å sette bort sønnen Ivar som pleiebarn til August søster Fredrikke Gauer i Drammen.
Datteren Gudrun var allerede pleiebarn hos August søster Emilie Bjerke i Kristiania, fra før 1900.

I 1908 er enkefru Inga Zinow nevnt under Karlstadgata 10.

Samme under folketellingen i 1910.
Da bor enken sammen med sine ugifte barn Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie, Einar og Karl Fredrik.

Residence:
Fra folketellingen gjennomført 1.desember 1920:

Enke og husmor for barna Inga Marie Zinow, født 17.november 1884 i Kristiania.

Datter Astrid Solveig Gundersen, født 23.mars 1897 i Kristiania, gift husmor, i fuld kost.

Datter Ragnhild Sofie Iversen, født 5.juli 1900 i Kristiania. Gift husmor.

Sønn Einar Zinow, født 21.oktober 1902 i Kristiania. Ugift. Læregut hos Instrumentmaker Krogh i Solligt. 2 III etg.


Sønn Sverre Ingmar Hansen, født 29.januar 1913 i Kristiania. Ugift. Gartnerlærling.

Datterdatter Randi Aagot Iversen, født 14.juli 1920 i Kristiania.

Dessuten:

Alvilde Sofie Hansen, født 30.januar 1859 i Kristiania. Gift fhv. Skuespillerinde, nu Haandarbeide og losjerende

Karl Julius Hansen, født 15.januar 1854 i Larvik Vestf. Enkemann, losjerende agent.

-

I den kommunale folketellingen i 1923 er Inga Marie Laurence Zinow nevnt boende i Karlstadgaten 10 sammen med sine 2 sønner Einar og Sverre Ingmar.

Einar Zinow f.21.oktober 1902 i Kristiania.
Reiste til Amerika 23.november 1923.
Enke og husmor Inga Marie Laurence Zinow f.17.november 1866 i Kristiania.
Sverre Ingmar Hansen f.29.april 1913 i Kristiania.

Husleien blir nevnt til kroner 20,- per måned.

1923:
Id: 185/10/10
Kyrkjelyd: Petrus (Sofienberg)
Gateadr.: Karlstadgaten 10
Hustype: Forgaard
Eigar: Otto Bøhn/Johan Fossum
Heimehøyrande i hus (t-m-k): 87-49-38
Tal personlister: 16
Familiehusvære: sum:15-0-15
Statistikk: Person Beboelse
Original framside: Hus Leilighet
Original personliste: Personer
Etg: 3
Sideplassering: venstre
Oppgang: 1
Bebuarrom: 1
Tal kjøkken: 1
El-lys: ja
Husleige: 20,00 pr. mnd.
Heimehøyrande i leil. (t-m-k): 6-4-2
Adr des. 1922.

På samme adresse finner vi også datteren syerske Astrid Solveig med sin mann Halvdan Olaf Gundersen og deres sønn Thor Asbjørn.

Bopæl Karlstadgaten 10 er nevnt ved Ingas død i 1929.

Illness:
Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen, og benene hovner opp.

I et brev datert 10.mai 1929 skrev Inga til sønnen Einar i Chicago at det ikke sto så bra til med henne. Hun var veldig hoven i benene på grunn av sykdom.

Died:
Det var en fredag enkefru fattiginderst Inga Marie døde, og oppgitt dødsårsak var Vit.Cordie (Vitium Cordis).

Vitium betyr feil. Vitium Cordis betyr hjertefeil.

Buried:
Gravlagt fra Petrus kirke. Dette var en onsdag, og hun er nevnt som enkefru.

Ved W.J.Guidottis begravelsesbyrå.

Inga married August Zinow on 22 Nov 1884 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. August (son of Johan Friedrich Adolph Zinow and Thrine Lovise Tollefsen, "Zinow") was born on 01 Aug 1857 in Holmestrand, Vestfold, Norge; was christened on 23 Aug 1857 in Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; died on 03 Jan 1907 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 07 Jan 1907 in Sofienberg gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Carl Julius Hansen. Carl was born on 15 Jan 1854 in Brunlanes, Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 17 Apr 1854 in Brunlanes, Larvik, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Grønlandsleret 33.

Died:
Fra dødsannonsen i Morgenbladet, tirsdag morgen 9.februar 1886:

Mit elskede Barn Asta Margrethe afgik ved Døden den 6te dennes, henved 10 Aar gammel.
Meddeles kun paa denne Maade.
Kristiania den 8de Februar 1886.

Augusta Schøyen født Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag førstk. Kl.1.

Buried:
Den 12.februar 1886 står dette både i Morgenbladet og i Aftenposten:

For al udvist Deltagelse ved min kjære Astas Begravelse takkes hjerteligst.

Augusta Schøyen født Jacobsen.

Kristiania, 11te Februar.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Munkedamsveien 82.

Died:
Fra dødsannonsen i Morgenbladet mandag 19.november 1894:

Mit eneste, elskelige Barn Augusta (Lilli) 15 1/2 Aar gammel, gik idag lykkelig og tilfreds hjem til Jesus.

Christiania 16-11-94.

Augusta Schøyen, født Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag 21de November Kl.2 1/2.

Other Events and Attributes:

• Education: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Cand.theolog.
• Occupation: 1871, Kristiania, Oslo, Norge; Prest.

Notes:

Occupation:
George Kent, født 1842, død 1892, norsk teolog; dr.philos. 1886 på avhandlingen Det absolute Gudsbegreb, hegelianer og høykirkelig, utgav Hvorvidt kan man tillægge H. N. Hauge kirkehistorisk Betydning? (1884). Prest i Oslo fra 1871.

Georg married Ragna Rosenquist, "Kent" on 20 Sep 1876 in Horten, Vestfold, Norge. Ragna was born on 23 Oct 1848 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; was christened on 01 Jan 1849 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; died in 1923. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1870; Agent.

John married Emma Franzesca Eriksen, "Kent" on 10 Dec 1870 in Trefoldighetskirken, Kristiania, Oslo, Norge. Emma was born about 1843 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1875, Skedsmo, Lillestrøm, Akershus, Norge; Lærerinne.
• Residence: 1875, Fredrikstad, Østfold, Norge; Tilreisende på husmannsplassen Tomtnæset i Skedsmo, men bor i Fredrikstad.

Notes:

Residence:
Under folketellingen i 1875 finner vi Jenny Marie (f.1847 i Lillesand) som tilreisende på husmannsplassen Tomtnæset i Skedsmo. Hun står da oppført som ugift lærerinne med sedvanlig bosted Fredrikstad.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; St.Olafs Gade 27.

Notes:

Residence:
I 1875 er Eliza Ann nevnt som ugift, og at faderen er agent.

Valborg married Arni August Reymond on 04 Aug 1873 in Gamle Aker kirke, Oslo, Norge. Arni was born in 1845 in Sveits. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt, og bekreftet i kirken 29.juli.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 06 Oct 1872, Trefoldighetskirken, Kristiania, Oslo, Norge
• Residence: Dec 1892, Kristiania, Oslo, Norge; Hausmannsgaten 18.
• Occupation: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Ingeniør ved Gasværket.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Storgade 33, Landsfængsel for Kvinder.

Notes:

Residence:
Her finner vi familien Kent i 1900, sammen med Axels søster ugifte Nathalie Mathilde, som er nevnt med sedvanlig bosted Kristiania, senere Hallingdal.

Barna til Axel og Martha er nevnt:

George f.1892.

Ingeborg Marie f.1896.

Axel married Martha Backlund, "Kent" before 1892. Martha was born in 1870 in Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1908, Ormerud, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge; Husholderske (ugift).

Notes:

Died:
Døde av nyresykdom.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 13 Oct 1889, Aker, Oslo, Norge; Østre Aker kirke.

Notes:

Died:
Dødsårsak Typkoidfeber (?).

Notes:

Died:
Døde av tuberkulose.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1891, Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Tjenestetyende, Logerende hørende til Familien.

Notes:

Birth:
Bernhus

Residence:
Bor hos sine eldre fettere August Fredrik og Ludvig Peter Martin Mørk på deres gård Bakke i Frogn.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1902, Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Overtok sin onkels gård i Frogn.

Notes:

Birth:
Bernhus

Residence:
I 1883 overdro onkelen Fredrik Mørk gården Bakker i Frogn til sønnene August og Ludvig Mørk for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett. De 2 brødrene var ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk (1862-1936), som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916.

Petter Georg var sønn av Fredriks bror Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.
Petter Georgs hustru het Hanna Mørk, f.Hansen, fra Høland, 1860-1927, og deres barn var:

Lilly (gift med Karl Horgen), Henry, Emilie (gift med Johan Glenne), Einar (f.1896, eier Rød i Ås), Halfdan Mørch (på Skaug i Frogn), Lucie (gift med Olav Holmsen, Bovum i Hobøl), og Solveig.

På Bakker gjennomførte Petter Mørk bl.a. en utvidelse og modernisering av driftsbygningen.
I 1928 overlot han gården til sønnen Henry Mørk, f.1892, som drev til sin død i 1937.
Henrys hustru Martha, f.Smedbøl, solgte deretter i 1940 til Arthur Nordby, men etter odelssøksmål ble gården overtatt i 1941 av Solveig Glenne, f. 1906 (yngste datter av Petter Mørk) og gift med sivilingeniør Hans Glenne f.1898 på Glenne i Frogn.

Solveig og Hans Glennes barn er:

Halvor, f.1936, ingeniør.
Turi, f.1939, gift med lege Bjørn Sundal, Halden.

Per 1967:
Hans Glenne har nedlagt meget arbeid på å sette gårdens hus i god stand. Hovedbygningen lot han restaurere i 1948, og bryggerhuset ble oppusset og leilighet tilbygget 1947. Ny potetkjeller med leilighet og redskapsrom på toppen ble oppført 1950. Ved en konkurranse i 1964 ble Bakker premiert for vakkert gårdstun.
Han leder sitt elektrotekniske konsulentfirma i Oslo, men er også selv ansvarlig leder av gårdsdriften på Bakker. Her har han latt hele innmarka drenere, og alle åpne grøfter er blitt lukket. Hovedvekten legges f.t. på korndyrking.
Glenne har også kjøpt tilbake til gården gnr.60 bnr.6 Grønlund med 6 mål grunn, som i sin tid ble frasolgt Holt skog.

Petter married Hanna Hansen, "Mørch" before 1892. Hanna was born on 7 Dec 1860 in Høland, Akershus, Norge; died on 29 Aug 1927 in Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; was buried on 6 Sep 1927 in Frogn, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Bernhus

Notes:

Birth:
Bernhus

Other Events and Attributes:

• Residence: 1891, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Pleiesønn hos sin tante og onkel Gauer i Drammen.
• Confirmation: 9 Apr 1899, Horten, Vestfold, Norge
• Residence: Abt 9 Apr 1899, Brårud, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Vestre Braarudgade.
• Residence: Bef 3 Apr 1900, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Nybyen.
• Occupation: 03 Dec 1900; Sjømann, dreng (Norske skip i Atlanterhavet).
• Education: May 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Styrmandsexamen fra Kristiania offentlige Sjømandsskole. Karakter 2,83.
• Occupation: 1911, Hankou, Wuhan, Hubei, Kina; Ansatt i B&A Tobacco company, Hankow.
• Event-Misc: 6 Oct 1912, Frogner kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin dattersønn Finn Trygve Smith.
• Residence: Bef Aug 1930, Shanghai, Kina
• Occupation: Bef 1935, Oslo, Norge; Kontormann.
• Residence: Bef 1935, Oslo, Norge; Fredrik Stangsgate 46 A.
• Residence: Bef 1939, Horten, Vestfold, Norge; Strandgaten 9.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Grünersgade 1.

Christened:
Faddere var kone Gunhild Pedersen, Pige Sofie Dahl og Telefonarbejder Peter Pedersen.

Residence:
I 1891 er Adolf pleiesønn hos sin onkel, sebefabrikant Albert Hermann Franz Gauer, og tante Fredrikke Birgitte Gauer (faren Augusts søster).

Occupation:
Fra Drammen innrulleringsdistrikt, annotasjonsrulle 1900:

Hyre fra 3.april 1900 på skipet ... fra Moss til Amerika. Avmønstret 28.september 1900 i Porsgrunn.

Hyre 4.oktober 1900 på skipet Drammen fra Drammen til Liverpool.

Under folketellingen i slutten av året 1900 finner vi Adolf i skipslistene.
Han er på skipet Drammen fra Drammen på 1257 tonn med oppholdssted 24 grader nordlig bredde og 87 grader Lwf G.
Han er ugift og har fødested og bosted Kristiania.

Hyre 1.april 1902 på skipet Briess (?) fra Hartlepool. Avmønstret 19.november samme året i Gøteborg.

Nevnt Oslo sjømannskontor i 1936, register for Oslo mønstringskrets, patentnr. 11213.

Under avmønstret står det bare at Adolf Zinow er rømt fra skipet i Mobile, Alabama, USA.

Education:
Styrmandsexamen afholdtes i Kristiania i de sidste fire Dage af forrige Uge...

Kilde:
Kysten Dagblad, tirsdag 2.juni 1903.

Occupation:
I Nordmandsforbundets tidsskrit i 1911, under - Nordmænd i Kina - står Adolf Zinow registrert som ansatt i B & A Tobacco company, Hankow, Kina.

Han er hjemmehørende i Kristiania, Norge.

Fra Norges Handels- og Sjøfartstidende 11.juni 1927:

A.Zinow står nevnt blant nordmenn som hadde opphold i Hankow 20.april dette året.

---

Hankou (Hankow) er en av de 3 byer som i 1953 ble sammenslått for å danne storbyen Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. De 2 andre byene, nå bydeler, var Wuchang og Hanyang.
Byene/bydelene ligger ved elven Hans utløp i Yangtze.
Hankou er den viktigste elvehavnen i provinsen.

Residence:
Broren Einar søkte kontakt med sine 2 brødre, Adolf og Ivar August, og fikk svar fra generalkonsulatet i Shanghai.

Died:
Fra dødsannonsen i Gjengangeren 4.januar 1940:

Vår inderlig kjære Adolf Zinow døde 30/12 1939.

På familiens vegne
Fredrikke Gauer, tante.
Gudrun Smith, søster.
Klara Baggerød, forlovede.

Begravelsen foregår fra kapellet fredag kl.14.

-

Fra Vestfold Presse, fredag 16.februar 1940:

Døde i Horten i januar 1940:
Styrm. Adolf Zinow, Strandgaten 9.

Family/Spouse: Klara Pauline Baggerød. Klara was born on 11 Sep 1897 in Borre, Horten, Vestfold, Norge; was christened on 26 Sep 1897 in Borre, Horten, Vestfold, Norge; died on 26 Oct 1979 in Horten, Vestfold, Norge; was buried after 26 Oct 1979 in Horten, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1891, Horten, Vestfold, Norge; Pleiedatter hos tante Emilie Bjerke i Ollebakgaden.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Bjerregaards Gade 13.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Gjetemyrsveien 54, 1.etasje.
• Residence: 25 Aug 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Schønings Gade 14, 1.etasje.
• Event-Misc: Sep 1903, Bygdøy, Oslo, Norge; Deltok i tennisturnering med sin tilkommende Trygve Smith.
• Residence: Bef 31 Dec 1905, London, England; 35 Grove Park...
• Residence: 11 Oct 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Schønningsgate 14, 1.etasje hos sin pleiemor Emilie Bjerke.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Urtegata 4.

Christened:
Ægtefødte Gudrun Emilie, født 17.mai, ble døpt 25.juli 1886 i Grønland menighet.

Foreldre var Telephonarbeider August Zinow og hustru Inga Marie Laurentze Schøyen i Urtegata 4.

Faddere for den lille jenta var Telephonarbeider Peter Pedersen og hustru, Telephonarbeider Enok Berg og pige Nathalie Pedersen.

Residence:
I 1891 er disse registrert i Ollebakgaden:

Familiens overhode enke Emilie Agathe Bjerke, født Zinow.
Pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.
Tjenestejenter, Marie Pedersen og Jenny Elevine Larsen, fra Horten.

Residence:
I folketellingsåret 1900 ble det under kommunenummer 0301, Kristiania, i Bjerregaards Gade 13 registrert 4 personer:

Handelsborgerske Olea Eugenie Bjerke, født 1875 i Horten, ugift.

Tante Emilie Aagathe Bjerke, født 1850 i Holmestrand. Hun var da Bestyrerske af O.E.Bjerkes forretning.

Skolebarn Gudrun Emilie Zinow, Niece og Pleiedatter af Fru Bjerke, født 1886 i Kristiania.

Butikjomfru, ugifte Antonie Marie Hansen, født 1880 i Horten.

Residence:
Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1902 står fru Emilie Bjerke nevnt som Kjøbmand, boende med sin niese Gudrun Zinow og butikkjomfru Beda Andersen. De bor i 1.etasje i en leilighet med 4 værelser og kjøkken.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903 er enke og handelborgerske Emilie Bjerke registrert boende i 1.etasje i Schønningsgate 14. Sammen med henne bor hennes niese Gudrun Zinow - Til Hjælp i Hjemmet.

Residence:
Flyttet fra London tilbake til Schønningsgate 14 i Kristiania til sin pleiemor Emilie Agathe Bjerke den 11.oktober 1906.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1907 er enke og kolonialhandler Emilie Agathe Bjerke registrert sammen med sin pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.

Det står i denne folketellingen om Emilie Agathe:

Tilflyttet Kristiania 26.april 1897. Hun flyttet til nåværende adresse 25.august 1903 står det, fra Bjerregaardsgate 13.

Om Gudrun Emilie Zinow står det at hun hadde bopel i London i januar 1906, og at hun flyttet til nåværende adresse 11.oktober 1906.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 28.april 1944:

Min inderlig elskede, trofaste hustru og min elskede mor Gudrun Smith gikk stille og fredelig bort i dag.
Oslo, 27.april 1944.

Trygve Smith.
Kiddy.

Bisettelsen foregår i Det gamle krematorium onsdag 3.mai kl. 12.

Gudrun married Trygve Smith on 22 Feb 1910 in St.Moritz, Sveits. Trygve was born on 20 Sep 1880 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 10 Nov 1948 in Oslo, Norge; was buried on 13 Nov 1948 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1900, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Confirmation: 4 Aug 1903, Tangen, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Residence: Abt 4 Aug 1903, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Selmers gate 6.
• Occupation: 10 Mar 1905, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Sjømann.
• Residence: Aft 17 Oct 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Schønningsgate 14, 1.etasje. Midlertidig boende sømand.
• Residence: 1910, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Sundgaten 7.
• Occupation: 3 Sep 1910, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Styrmand.
• Education: 27 Oct 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Styrmandseksamen ved Kristiania offentlige sjømandsskole, hvorav Ivar fikk udmerkelse.
• Occupation: 13 Sep 1915, Shanghai, Kina; Skipsfører, loskaptein.
• Education: 30 Jun 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Skibsførereksamen ved Kristiania offentlige Sjømandsskole, karakter 2,78.
• Occupation: 2 Jul 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Skipsførercertifikat for dampskip i alle størrelser og alle farvann.
• Event-Misc: 08 Dec 1941, Shanghai, Kina; I japansk krigsfangeskap.
• Residence: Bef 1960, Bygdøy, Oslo, Norge; Langviksveien 15 B.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Tøyengata 32.

Christened:
Telephonarbeider August Zinow og hustru Inga Schøyen i Tøyengata 32 fikk sin lille gutt døpt 15.juli 1888.

Fadderne hans var Telephonarbeider Peter Pedersen og hustru, Skomager John Johannessen og pige Sophie Dahl.

Residence:
Ivar nevnes - Forsørges af Gauer - under folketellingen i 1900 i Drammen. De var:

Ivars onkel Franz Gauer, Sæbefabrikant, og Ivars tante Fredrikke Gauer.
De bodde i Bjørumgata. Dette var et 1 etasjes Vaaningshus med Sæbefabrik og Bødkerværksted.

Ivar August og hans søster Gudrun Emilie ble bortsatt til sine onkler og tanter i henholdsvis Drammen og Kristiania grunnet sin egen far og mors dårlige økonomi.

Særlig Ivar var bitter på sin mor, Inga, for dette, men i samtale med sin svigerinne Ruth senere, var han allikevel enig i at dette hadde gitt han en sjanse til å få seg en utdannelse i livet, i motsetning til de søsknene som ble igjen hos moren.

Occupation:
Fra Drammen innrulleringsdistrikt, annotasjonsrulle 1905:

Ivar August Zinow lot seg registrere som sjømann 10.mars 1905, kun 16 år og 10 måneder gammel. Da er hans bosted oppgitt å være Selmers Gate 6 i Drammen.

Hyre som dekksgutt på S/S Sterling 10.mars 1905 fra Tønsberg til ... Avmønstret 28.april samme året i Kristiania.

Hyre som jungmann på Flink 25.mai 1905 fra Drammen til Swansea. Avmønstret 17.oktober samme året i Fredrikshald (Halden).

Hyre som jungmann på Winnipeg 23.januar 1906 fra Fredrikstad til .... Avmønstret 16.juli 1907 i København.

Hyre på Heldos 16.desember 1907 fra Port Talbot i Wales til .... Avmønstret 26.juni 1909 i Valparaiso i Chile.

Videre overført til hovedrulliste 5/1909, nr.3991.

Residence:
Ugift sjømann Ivar August Zinow står registrert som midlertidig boende hos sin tante Emilie Agathe Bjerke i Schønningsgate 14 i hovedstaden under den kommunale folketellingen omkring 31.desember 1905. Hans bopel for 1 år siden var i Gauers Sæbefabrikk i nybyen i Drammen.


Residence:
Fra 1910:

Fredrikke Gauer, f.17.januar 1853 i Holmestrand, hm, e, pianoundervisning.

Asta Gauer, f.9.desember 1890 i Drammen, ug datter og elev paa telegrafkontor.

Ivar Zinow, f.27.mai 1888 i Kristiania, pleies., ug, styrmand.

Occupation:
Fra Drammen innrulleringsdistrikt, hovedrulle, overført 1909.

Den 3.september 1910 er Ivar August Zinow styrmandsertifisert for seilskip med gode karakterer.

Ivar August nevnt som rekrutt signalmann fra 1.november 1910 til 30.april 1911.

Hyre som styrmann på Flora 11.mai 1911 fra Kristiania. Avmønstret 7.juni samme året i Fredrikstad.

Hyre som matros på D/S Oddfred 23.juni 1911 fra Drøbak. Avmønstret 5.juli 1911 i Ostende i Vest-Flandern i Belgia.

Hyre på samme Oddfred 5.juli 1911 fra Ostende. Avmønstret 16.november samme året i Newcastle.

Hyre på Ocean 7.februar 1912 fra Cutw. Avmønstret 3.juli samme året i Bombay som 2.styrmann.

Tjenestegjør videre i Shanghai.

Occupation:
Fra Drammen innrulleringsdistrikt, hovedrulle:

Det står at Ivar August Zinow tjenestegjorde som 1.styrmann for Revenue Cruisers i Shanghai i 28 måneder.
Ifølge en attest fra marinedepartementet i Shanghai har han i alt tjenestegjort på disse fra 13.september 1915 til 30.september 1922. Datert 21.oktober 1922 og stemplet av Det norske Generalkonsulat.

Adressen oppgis å være:

Great Inspector, The Marine ...., Marine Department Shanhai.

Under 1.verdenskrig var det ikke noe problem for norske sjøfolk å få seg jobb, enten innenriks (som var dårligere betalt, men noenlunde sikker) eller utenriks (bedre betalt på grunn av krigsrisikotillegg). Hadde man i tillegg maritim utdannelse, var det som regel bare å velge og vrake.
I årene etter 1.verdenskrig var ikke enkle for norske sjøfolk. Da ble arbeidsmarkedet strammere. I Østen var sjøfolk med maritim utdanning ettertraktet. For unge ugifte nordmenn med livet foran seg var det flere spennende byer og havner i Østen hvor det fantes gode jobber.

Kilde:
Ingen nåde, historien om nordmenn i japansk fangeskap, av Kristian Ottosen. Utgitt 1996.

.
Fra Bergens Tidende 16.august 1930:

Kaptein Zinow nevnes som 1 av 3 loskapteiner som er tilknyttet farten på Yangtsekiang og fast stasjonert i Shanghai. De er i sjøfartskretser kjent som meget dyktige folk.
Kaptein Zinow tilhører Shanghai Licensed Pilot Association, og loser på strekningen mellom Woosung og havet. De 2 andre er ansatt i firmaet O.Thoresen Co., og er knyttet til trafikken mellom Shanghai og Hankow.
Shanghailosene har ord for å være de best betalte loser i verden.

I starten av 1932 angrep japanerne Woosung og Shanghai, både fra luften og fra sjøen, og inntok Woosung i februar. Uroen og kamphandlingene i området foregikk utover 1930-årene, og nevnes både i 1934 og i 1937.

.
Broren Einar søkte kontakt med sine 2 brødre, Adolf og Ivar August, og fikk svar fra generalkonsulatet i Shanghai.

Event-Misc:
Kaptein og los i Shanghai, Ivar August Zinow, ble tatt til fange av japanerne og satt som krigsfange i Kalgan, Mongolia, til krigens slutt i 1945.

Kilde:
http://www.warsailors.com/POWs/pows3.html

Registrert:
Arrestasjon Shanghai 8.desember 1941. Fangeopphold til freden.
Yrke: Skipsfører.
Bosted: Shanghai, Kina.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 23.september 1983:

Min kjære mann Ivar August Zinow døde i dag, 95 år gammel.
Oslo, 13.september 1983.

Larissa.

Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Ivar married Larissa Vishnevskij, "Zinow" about 30 Oct 1958. Larissa was born on 31 Mar 1898 in Albania; died on 24 May 1987 in Oslo, Norge; was buried after 24 May 1987 in Ullern kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Torvald Meyersgate 87.

Christened:
Thrine Louise ble døpt 10.august av sine foreldre Telefonarbejder August Zinow og Inga Marie Laurentze Skøien i Torvald Meyersgate 87.

Faddere var Kone Gunhild Pedersen, pige Karoline Halvorsen, Telefonformand Petter Pedersen, ... Olaj Halvorsen.

Died:
Blant Dødsfald, anmeldte i Kristiania den 29de August i Kristianiaposten, torsdag 1.september 1892, finner vi:

Trine Lovise Zinow 2 Aar 3 Mdr.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 07 Apr 1907, Petrus kirke, Oslo, Norge; Bostedsadresse er Karlstadgata 10.
• Event-Misc: Bef 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Ikke akkurat søskenkjærlighet mellom Karl og Fredrikke.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Fabrikkarbeider.
• Emigration: 03 Jun 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Reiste fra Kristiania til Chicago.
• Immigration: 19 Jun 1910, Chicago, Cook, Illinois, USA
• Event-Misc: 8 Apr 1912, New York, USA; Amerikansk statsborgerskap.
• Nationality: 09 Jun 1916, Chicago, Cook, Illinois, USA; Amerikansk statsborger
• Residence: 9 Jun 1916, Chicago, Cook, Illinois, USA; 1811 N.Kedzie Ave.
• Milit-Beg: 5 Jun 1917, Chicago, Cook, Illinois, USA; United States World War I. Draft Registration Cards.
• Event-Misc: 20 Sep 1919, Chicago, Cook, Illinois, USA; Opptatt som Frimurer.
• Occupation: 1920, Chicago, Cook, Illinois, USA; Bokbinder.
• Residence: 1920, Chicago, Cook, Illinois, USA; Chicago 35 Ward.
• Residence: 16 Oct 1923, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4233 N. St.Louis Ave.
• Occupation: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; Maskinist.
• Residence: 17 Apr 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA
• Residence: 1940, Chicago, Cook, Illinois, USA; Ward 41.
• Milit-Beg: 1942, USA; United States World War II. Draft Registration Cards.
• Residence: 21 Feb 1956, Chicago, Cook, Illinois, USA; 2558 N Hamlin Ave.
• Event-Misc: 2 Oct 1957, Oslo, Norge; Adoptert som Frimurer.
• Event-Misc: Bef 1958, Oslo, Norge; Karl bodde en stund hos sine søstre på omgang etter å ha returnert fra Amerika.
• Residence: Abt Feb 1958, Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Arilds vei 2.
• Residence: Bef 1968, Oslo, Norge; Raukveien 8.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Torvald Meyersgate 87.

Christened:
Telefonarbeider i Thv.Meyersgt. 87, August Zinow, og hustru Inga Marie Laurentze Schøyens lille gutt ble døpt 31.juli 1892.

Faddere:
Tante Emilie Agate Bjerke, nevnt som kone, Kone Gunhild Pettersen, Telefonarbeider Petter Pedersen og Skomager John Johansen.

Event-Misc:
Ranveig Lødøen, datter til Fredrikke, fortalte at moren ikke kom så godt overens med sin bror Karl. En gang, mens de fortsatt var unge og før Karl dro til Amerika, skulle hun hjelpe han med å knyte slipset. Det gikk ikke fort nok for den utålmodige Karl, som fiket til søsteren sin. Det var en av flere grunner til at Fredrikke var glad for at broren Karl dro til Amerika.

Emigration:
Eksp.dato: 30.mai 1910, reisedato: 3.juni samme år.

Karl Fredrik Zinow, høvleriarbeider, født 23.januar 1892.

Hjemsted: Karlstadgaten 10 III.
Bestemmelsessted: Chicago.
Penger: 40.
Agent: Kjerschow.
Skip: United States.
Betaling: Prp.
Formål: Bedre fortjeneste.
Tillatelse: R.

Immigration:
Også registrert denne:

Karl F Zinow.
New York, New York Passenger and Crew Lists, 1909.

Name: Karl F Zinow
Event Type: Immigration
Event Date: 1956
Event Place: New York City, New York, United States
Ship Name: 3027 K

Affiliate Publication Title: Passenger and Crew Lists of Vessels Arriving at New York, NY, 1897-1957.
Affiliate Publication Number: T715.
Affiliate Film Number: 8777.
GS Film number: 002322222.
Digital Folder Number: 007266753.
Image Number: 00796.

Milit-Beg:
Affiliate Publication Number: M1509.
Affiliate Publication Title: World War I Selective Service System Draft Registration Cards.
GS Film Number: 1613896.
Digital Folder Number: 005248486.
Image Number: 02446.

Residence:
Karl og Laura er registrert som gifte.

Residence:
Karl og hustru Laura registrert.

Residence:
Registrert Karl og hustru Laura.

Milit-Beg:
Affiliate ARC Identifier: 623284.
Affiliate Publication Title: World War II Draft Cards (4th Registration) for the State of Illinois.
Affiliate Publication Number: M2097.
GS Film Number: 2371360.
Digital Folder Number: 004135036.
Image Number: 05251.

Event-Misc:
Karls niese Ranveig Lødøen hadde ikke bare hyggelige ting å fortelle om sin onkel Karl. Hun karakteriserte han som sær, kravstor, ikke særlig omtenksom eller snill. Det hadde nok mye med at hun opplevde Karls første tid i Norge etter returen fra Amerika som belastende for hennes familie. Denne første tiden etter hjemkomsten bodde han hos sin søster Fredrikke Hansen, Ranveigs mor, som da var blitt enke. Karl regnet nok med at det var greit at han bodde der, og å få søsteren til å stelle for seg. Dette likte imidlertid Fredrikke dårlig, og da han var en tur tilbake til Amerika igjen, så benyttet hun muligheten til å kvitte seg med sin leierboer.

Da Karl igjen returnerte til Oslo, og fant ut at han ikke var velkommen til å bo hos Fredrikke, så ordnet hans søster Ragnhild slik at han kunne bo hos søsteren Astrid og mannen Halfdan Gundersen. De hadde en liten leilighet på 2 om og kjøkken, hvor Karl fikk overta soveværelset deres. Det endte ikke godt imellom dem. Karl ommøblerte rommet slik han ville ha det, men det var likevel i deres felles stue han for det meste oppholdt seg. Astrid og Halfdan fikk nesten ikke noe privatliv igjen, og det gikk ikke i lengden. Det endte med at de måtte kaste Karl ut av leiligheten til slutt.

Karl skal ha sagt til søsteren Astrid en gang, om hun ikke var stolt av den rike broren hun hadde fra Amerika. Astrid hadde svart broren kjølig at hun ikke hadde sett noe til denne broren.

Residence:
Fra Aftenposten 20.februar 1958:
Kjøpt for kr. 225.000,-.

Karl kjøpte hus på Grefsen, og søsteren Ragnhild og hennes mann Arthur Iversen flyttet også dit. De hadde til da bodd i Fjellgata. Det utviklet seg etter hvert til et uvennskap mellom Karl og søsteren Ragnhild, og det endte med at Ragnhild og Arthur måtte flytte ut fra huset på Grefsen. De fikk da en leilighet på Grønland.

Fra Aftenposten 3.september 1971:
Solgt for kr. 290.000,-.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 20.oktober 1983:

Min kjære mann og vår alles kjære Karl Fredrik Zinow sovnet stille inn i dag.
Oslo, 16.oktober 1983.

Margit.
Øvrige familie.

Bisettes i Østre krematorium, lille kapell, mandag 24.oktober kl. 10.45.
Vennligst send ingen blomster til hjemmene.

Karl married Laura Larsen, "Zinow" on 23 Jan 1915 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Laura was born on 20 Jun 1888 in Norge; died on 21 Feb 1956 in Chicago, Cook, Illinois, USA; was buried on 24 Feb 1956 in Chicago, Cook, Illinois, USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Margit Konstanse Rasmussen, "Lehn" / "Zinow" about Jan 1959 in Oslo, Norge. Margit was born on 2 Jul 1904; died on 05 May 1991 in Oslo, Norge; was buried on 14 May 1991 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 06 Oct 1907, Petrus kirke, Oslo, Norge; Bostedsadresse Karlstadgata 3.
• Event-Misc: Aft 6 Oct 1907, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Etter farens død vokste Fredrikke og broren Ivar opp hos sin tante Gauer.
• Event-Misc: Bef 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Ikke akkurat søskenkjærlighet mellom Karl og Fredrikke.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Syerske (nevnt også i 1913).
• Residence: 1951, Oslo, Norge; Tromsøgaten 25, 2.etasje.
• Event-Misc: Bef 1958, Oslo, Norge; Karl bodde en stund hos sine søstre på omgang etter å ha returnert fra Amerika.
• Illness: Aft 1970, Oslo, Norge; Kreftsyk.

Notes:

Birth:
Foreldrene bodde i Fjerdingen 28.

Event-Misc:
Fredrikke vokste opp hos sin tante Fredrikke og mann Frantz Gauer i Drammen. Det gjorde også hennes bror Ivar August. Moren Inga hadde ikke råd til å ha alle barna boende hjemme hos seg etter at faren August døde.

Det er blitt fortalt at Augusts bror, onkel Johan Zinow, som hadde dratt over til Amerika tidligere, ville at Fredrikke skulle komme over til han dit. Dette ville ikke Fredrikke. Senere skulle hennes bror, Einar, dra over til Amerika, etter sin bror Karl.

Event-Misc:
Ranveig Lødøen, datter til Fredrikke, fortalte at moren ikke kom så godt overens med sin bror Karl. En gang, mens de fortsatt var unge og før Karl dro til Amerika, skulle hun hjelpe han med å knyte slipset. Det gikk ikke fort nok for den utålmodige Karl, som fiket til søsteren sin. Det var en av flere grunner til at Fredrikke var glad for at broren Karl dro til Amerika.

Residence:
Enkefru Fredrikke Hansen ble boende i Trømsøgaten 25 etter sin manns død i 1951.

I 1970 og 1975 er sønnen Frode også registrert her. Han er da lastebileier.

I 1980 er hennes svigerdatter, enke etter sønnen Frode, Ely Hansen også registrert boende her.

Event-Misc:
Karls niese Ranveig Lødøen hadde ikke bare hyggelige ting å fortelle om sin onkel Karl. Hun karakteriserte han som sær, kravstor, ikke særlig omtenksom eller snill. Det hadde nok mye med at hun opplevde Karls første tid i Norge etter returen fra Amerika som belastende for hennes familie. Denne første tiden etter hjemkomsten bodde han hos sin søster Fredrikke Hansen, Ranveigs mor, som da var blitt enke. Karl regnet nok med at det var greit at han bodde der, og å få søsteren til å stelle for seg. Dette likte imidlertid Fredrikke dårlig, og da han var en tur tilbake til Amerika igjen, så benyttet hun muligheten til å kvitte seg med sin leierboer.

Da Karl igjen returnerte til Oslo, og fant ut at han ikke var velkommen til å bo hos Fredrikke, så ordnet hans søster Ragnhild slik at han kunne bo hos søsteren Astrid og mannen Halfdan Gundersen. De hadde en liten leilighet på 2 om og kjøkken, hvor Karl fikk overta soveværelset deres. Det endte ikke godt imellom dem. Karl ommøblerte rommet slik han ville ha det, men det var likevel i deres felles stue han for det meste oppholdt seg. Astrid og Halfdan fikk nesten ikke noe privatliv igjen, og det gikk ikke i lengden. Det endte med at de måtte kaste Karl ut av leiligheten til slutt.

Karl skal ha sagt til søsteren Astrid en gang, om hun ikke var stolt av den rike broren hun hadde fra Amerika. Astrid hadde svart broren kjølig at hun ikke hadde sett noe til denne broren.

Illness:
Datteren Ranveig Lødøen fortalte at moren fikk kreft og måtte fjerne et bryst. Circa 10 år senere ble det påvist kreft i bekkenbeinet. Hun hadde store smerter og ble dopet ned med medikamenter.
Hun flyttet fra Rodeløkka til Sofienberg sykehjem, hvor hun var i circa 2,5 år før hun døde. Hennes 90-årsdag ble feiret på sykehjemmet.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 5.mars 1986:

Vår inderlig kjære mamma, svigermor, mormor, farmor, oldemor og tippoldemor Fredrikke Hansen sovnet stille inn i dag.
Oslo, 2.mars 1986.

Ely.
Ranveig, Magne.
Gunnar, Synnøve.
Elna.
Barnebarn, oldebarn og tippoldebarn.
Øvrige familie.

Bisettes fra Sofienberg sykehjems kapell fredag 7.mars kl. 16.00.

Fredrikke married Karl Gustav Hansen on 09 Oct 1913 in Vålerenga kirke, Oslo, Norge. Karl was born on 22 Mar 1889 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 26 May 1889 in Kampen kirke, Oslo, Norge; died on 13 Aug 1951 in Oslo, Norge; was buried on 18 Aug 1951 in Nordre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 20 Apr 1911, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: Bef 23 Jul 1920, Kristiania, Oslo, Norge; Sydame, syerske.
• Occupation: Bef 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Syerske hos Carling & Sværen. Fabrik for finere Herreklær, Herreekviperingsforretning i Storgaten 8.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Kirkegata 23.

Buried:
Bisatt fra Østre krematorium kl.11.30.

Died:
Astrid døde hjemme alene i sin egen leilighet.

Astrid married Olav Halfdan Gundersen on 23 Jul 1920 in Petrus kirke, Oslo, Norge. Olav was born on 13 Jun 1895 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 21 Jul 1895 in Petrus kirke, Oslo, Norge; died on 24 Feb 1968 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 09 May 1915, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: Bef 19 Jun 1920, Kristiania, Oslo, Norge; Væverske og håndarbeiderske.

Notes:

Birth:
Lakkegata 40

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 5.desember 1986:

Vår kjære mor, svigermor, bestemor og oldemor, søster, svigerinne og tante Ragnhild Iversen døde plutselig fra oss i dag.
Oslo, 3.desember 1986.

Randi, Helge.
Per, Elsa.
Barnebar, oldebarn.
Øvrige familie.

Bisettes i Østre krematorium, lille kapell, tirsdag 9.desember kl. 10.45.

Ragnhild married Arthur August Iversen on 19 Jun 1920 in Petrus kirke, Oslo, Norge. Arthur was born on 27 Aug 1895 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 22 May 1982 in Oslo, Norge; was buried on 28 May 1982 in Nordre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1910, Rosenhoff skole, Kristiania, Oslo, Norge; Barneskole.
• Confirmation: 13 May 1917, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: Bef Dec 1920, Kristiania, Oslo, Norge; Læregutt hos Instrumentmaker Krogh i Solligt.2 III etg.
• Milit-Beg: 16 Jan 1922, Kristiania, Oslo, Norge; Jegerkorpset II Bataljon.
• Anecdote: 16 Oct 1923, Chicago, Cook, Illinois, USA; Brev fra broren Karl til Einar.
• Emigration: 23 Nov 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Avreise fra Kristiania til lykkelandet, Amerika.
• Residence: 23 Nov 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10.
• Immigration: 03 Dec 1923, Ellis Island, New York, USA; Ankomsten til Amerika.
• Occupation: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; Fabrikkarbeider.
• Residence: 1930, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3721 W.Fullerton Ave, Jefferson township.
• Occupation: Abt Jun 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør, tjener og oppasser for herskap som han og Ruth tjente hos.
• Residence: Aug 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch Street, West Chicago Township.
• Residence: Dec 1931, Chicago, Cook, Illinois, USA; 4609 Woodlawn Ave., som var Mrs. R.R. Donnelley's bostedsadresse.
• Residence: Bef Jul 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3206 Armitage Avenue.
• Event-Misc: 4 Jul 1932, Illinois, USA; På tur på River Crow.
• Residence: Dec 1932, Chicago, Cook, Illinois, USA; 2544 North Harding Ave c/o Lorentzen Gjellem.
• Residence: Jun 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3314 Sheridan Road, Lakeview township.
• Occupation: 12 Sep 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør og tjener for et herskap i byen.
• Residence: Dec 1933, Chicago, Cook, Illinois, USA; 734 Westminister Ave, Lake Forest.
• Occupation: 27 Jan 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Dr.William Nicolay Senn.
• Residence: Mar 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; 1242 Astor Street c/o Dr.William Nicolay Senn, North Chicago township.
• Occupation: Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Hymans.
• Residence: 01 Jun 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3431 Nabansia Ave.
• Occupation: 01 Oct 1934, Chicago, Cook, Illinois, USA; Sjåfør for Mrs. J.Simpson.
• Residence: 09 Jun 1935, Glencoe, Cook, Illinois, USA; 375 Sheridan Road, Glencoe, herskapets landsted utenfor byen.
• Event-Misc: 17 May 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Nasjonaldagsfeiring.
• Residence: Jul 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; 3236 Hirsch street.
• Emigration: 01 Oct 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Hjem til Norge for godt.
• Residence: Aft 10 Oct 1936, Oslo, Norge; Fjellgata 15, i kjellerleilighet.
• Occupation: Bef May 1939, Oslo, Norge; Korttidsjobb som sjokoladearbeider på Freia sjokoladefabrikk.
• Occupation: Aft 1941, Oslo, Norge; Arbeider, og vaktmester i Helgesens gate.
• Occupation: 1942, Årdal, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Veiarbeider i Årdal.
• Residence: Aft May 1943, Oslo, Norge; Helgesens gate 76 C, kjellerleilighet.
• Occupation: Bef 12 Mar 1945, Oslo, Norge; Sjokoladearbeider på Freia sjokoladefabrikk.
• Residence: Aft 08 May 1945, Majorstua, Oslo, Norge; Sorgenfrigata 29, 2.etasje.
• Name: 15 Mar 1946, Oslo, Norge; Endret familienavn fra Zinow til Skøien.
• Occupation: 16 Apr 1946, Oslo, Norge; Vaktmann, deretter oppsynsmann på kaien for Moore & McCormack A/S.
• Event-Misc: 1 Jan 1954, Majorstua, Oslo, Norge; Einar skriver i barnas minnebok.
• Occupation: 5 May 1958, Oslo, Norge; Kontrollør Tally & Vakt, Prinsensgate.
• Residence: 1959, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Feriestedet, påbegynt høsten 1959.
• Occupation: 11 Sep 1961, Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vaktmester og lagerekspeditør ved NEBB - Norsk Elektrisk Brown Boveri.
• Residence: 28 Feb 1968, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Ammerudveien 70, 4.etasje (eg. 3.etasje da 1.etasje var U.etasje). Leilighet nr. 342.
• Event-Misc: 20 Feb 1971, Oslo, Norge; Ny bil Volvo 142/124 90 HK, farge: Turkis. Kr.35.220,-.
• Occupation: Aft 29 Sep 1972, Kaldbakken, Oslo, Norge; Bud for Merkur Boktrykkeri.
• Event-Misc: 25 Jul 1977, Tyskland; Bussferie Rhindalen og Moseldalen for Ammerudfolket.
• Illness: Abt 1980; Diabetes 2.
• Event-Misc: 8 Mar 1985, Tenerife, Spania; Ferietur med hyttenabo Øivind Teien.
• Illness: Abt Jul 1988, Oslo, Norge; Hjerteinfarkt.

Notes:

Christened:
Fra kirkebok 16, Paulus kirke, nr. 306:

Foreldre:
August Zinow, telefonarbeider og hustru Inga Skøien, Teglverksgt. 6.

Faddere var Selma og Gunerius Kristiansen, Krosby og Krosby og Fredrik Koppe.

Education:
Klassebilde fra Rosenhoff skole på Sinsen:

Einar Zinow sees sittende på benken som nummer to fra venstre.

Confirmation:
Står i konfirmasjonsbibelen:
Einar Sinaav.

Nevnes i kirkeboka at han har fått koppervaksine av Berner 25.februar 1905.

Milit-Beg:
Fra Vernepligtsboken for Instrumentmaker Einar Zinow:

Tilhørte Kristiania indrulleringskreds, rode nr.125.

Bosted ved indrulleringen (16.januar 1922):

Karstadgata 10, 3.etg.

Ved utskrivningsmøtet for Kristiania den 9.juni 1922, signert av Krigskommissæren, kjendt:

Stridende.

Utskrevet til Jægerkorpset II bataljon med matr.nr. 2469/1923 - ikke stridende kusk. Signert Major Michelsen, Behrensg.2.

Fra legebedømmelsen:

Høide: 168 cm.

Paategninger:

Mandskapet kan utvandre til Amerika inden November maaneds utgang 1923.
Vender han tilbake inden fylde 44 aar, har han paa det sted, han tar fast bopæl, uopholdelig at melde sig i by for politiet paa landet for lensmanden.
Akershus Krigskommissariat 5/9-23.
Signert.

Anecdote:
I et brev fra Karl i Chicago, skriver han til sin mor Inga, at han har ordnet billetten for Einar til Amerika. Den kostet 143 Dollars og landgangspenger er 25 Dollars.

Dessuten skriver Karl at Einar må gå til den amerikanske konsulen i Kristiania og betale han 75 eller 80 kroner.

Karl har sendt 200 dollar som skal dekke alle disse utgiftene.


Emigration:
Einar reiste over fra Kristiania til Chicago, hvor han hadde sin bror, Karl Zinow, som skulle hjelpe han i gang over there.

I Kristiania var det ikke jobber å oppdrive for Einar.

I et brev fra Karl datert 16.oktober 1923, følger det at Einar har kr. 400,- i restskatt. Pris for reisen til Amerika var:
Båtbillett $143 og landgang $25. I tillegg skulle den amerikanske konsul ha kr. 75,- eller 80,-.
Støtte for disse opplysninger gis også av emigrantprotokollen.
Her ble det nevnt at Einar arbeidet som ugift kjører, bodde i Karlstadgata 10 i tredje etasje, og som merknad sto det:
utvandrer av Akershus med hensikt bedre fortjeneste. Agent for reisen var Henriksen.

Stempel i passet fra det amerikanske konsulatet 19.november 1923.

Kilde:
Billett fra S/S Stavangerfjord, Den Norske Amerikalinje:
Kristiania - New York - Chicago.
Avreise 23.november 1923.
Pass Einar Zinow.

Stavangerfjord var i mange år ett av Den Norske Amerikalinjens viktigste emigrantskip. Hver gang Den Norsk Amerikalinjens skip skulle seile til Amerika samlet det seg store menneskemengder i i tillegg til de som skulle ønske slekt og venner en god reise.
Skipet ble bygget i Liverpool og var ferdig i 1917.
Mellom 1918 og 1964 fraktet Stavangerfjord 800.000 passasjerer. Flesteparten var skandinaver. Dette var en dramatisk periode som omfattet masseutvandring, to verdenskriger og starten på jetalderen.

Kilde:
Roy Everson, Budstikken, mai 2000.

Det er beskrevet i Dagbladet en avgang fra Kristiania med Stavangerfjord 11.januar 1919. Denne sier kanskje litt om det liv og røre som var rundt bryggene omkring amerikabåtene:

Efterat de mange, lange ventende store oversjøiske og andre dampskibe fra utlandet endelig kom hertil utover november maaned,.... ...nu durer og surrer dampwincher og spil og elektriske kraner atter med liv og lystighet langs alle brygger. Ti en række store dampskibe fra utlandet ligger atter her inde for aa losse og laste, og flere er i vente. Og trods det væmmelige veir med søle og den slags har mann maattet drive losningen med al mulig kraft, saa bryggerne nu ligge fuldpakket med vældige varehauger. Men væk maa de, for aa skaffe plass for nye varehauger, trods det med det nuværende føre falder baade tungt og sent aa faa kjørt varehaugene bort.
Nede ved Amerikabryggen laa - Stavangerfjord - idagmorges færdig til aa dra av sted kl.11 paa sin næste Atlanterhavstur med ca. 250 passagerer om bord, mens dens vældige Amerikalast ligge opstablet paa bryggen...

Residence:
Under kommunetellinga i 1923 står Einar oppført på denne adressen sammen med sin mor enke Inga Marie Laurence Zinow og Sverre Ingmar Hansen.

Immigration:
Ved emigrantregisteret ved Ellis Island, New York, er 21-årige Einar skrevet inn med ankomst 3.desember 1923 med S/S Stavangerfjord fra Kristiania.

Einar reiste til sin bror Karl i Chicago, men de gikk ikke så godt sammen, derfor ble han ikke boende der så lenge.

Residence:
Einar bodde her alene og leide rom her.
Registrert som Boarder.

A boarder was someone who rented a room in a house and was given board, usually a light meal included.

Household registred:

Magda Berg, Head, 45, Norway.
Howard S Berg, Son, 13, Illinois.
Frank A Berg, Son, 9, Illinois.
Einar Zinow, Boarder, 27, Norway.
Magnus Ericksen, Boarder, 44, Norway.
Harold E Swensen, Boarder, 27, Norway.

Occupation:
Einar og hans kjære Ruth jobbet mye sammen for herskapsfolk i Chicago. Ruth som Maid, dvs kokkerske og hushjelp, mens Einar nevnes som oppasser, sjåfør og tjener.

Einar har skrevet selv: Driving for Miss Donnelly 1931:

Lørdag 24.juni: 5 miles for Mrs. E., blouses.
Mandag 26.juni: 2 miles tok Miss R. to Mr. D.
Fredag 30.juni: 2 miles erraved for Mrs. Erdman.
Samme dag: 2 trips 3 miles for Miss Donnelly, dinner.

Lørdag 1.juli: for Mrs. E., shoe & brush.
Søndag 2.juli: 2 miles tok Anna to station.
Mandag 3.juli: 2 miles tok Miss Miller home.
Samme dag: 2 miles tok Mrs. E. to lunch.
Samme dag: Evening: 2 miles tok Mr. - Mrs. E. to station.
Tirsdag 4.juli: 2 miles tok Emma to station.

Total 23 miles.
Got 30 cent from Miss D.

Mye av det de tjente ble sendt hjem til Ruths familie og slekt i gamlelandet, men også til egen sparing ble sendt hjem via hennes far Oskar Lorentzen, som satte pengene i banken for dem.

Ruth og Einar jobbet også sammen for Mrs. R.R.Donnelly, og fikk til sammen $60 i måneden ($30 på hver) pr. 1.juni 1933.

Residence:
Denne adressen er beskrevet som en Apartment building.

Occupation:
Ruth og Einar fortsatte å jobbe sammen for finere folk i byen. For herskapet fungerte de som, henholdsvis hun hushjelp (maid) og kokk, og han sjåfør.

Bl.a. for Mr. & Mrs. Dallstream fra 12.september 1933 til litt ute i november samme år.

Ruth og Einar jobbet sammen i 1362 Astor Street også, og fikk tilsammen $75 i måneden.

Ruth blir betegnet som a good cook and an usually good maid i sluttattesten.
Einar får skussmålet Einar serves well, is a good cleaner and drives a car carefully and efficiently.
I am pleased to recommend their employment by anyone needing the services of a couple.
Mrs Andrew John Dallstream.

Residence:
Lake Forest is a city located in Lake County, Illinois, United States, and is one of the most affluent communities in the United States, and ranked within the top three communities of the Central United States along with Winnetka, Illinois and Wayzata, Minnesota.

The population was 20,059 at the 2000 census.

The city is south of Waukegan, Illinois, on the shore of Lake Michigan, and is a part of the Chicago metropolitan area and the affluent North Shore.

Lake Forest was founded around its college and laid out as a town in 1857 as a stop for travelers making their way south to Chicago.

Occupation:
Ruth var hushjelp (maid) og kokk, Einar var sjåfør for Dr.William Nicolay Senn.

Dette engasjementet varte til juni 1934. Dr. William Nicolay Senn betalte Ruth og Einar $75 den første hver måned i fem måneder.

Ruth og Einars førstefødte ble oppkalt etter denne arbeidsgiveren, så han må ha gitt et dypt inntrykk på dem.

I søk på nettet på Find a grave finnes en William Nicholas Senn (juni 1875 - 2.januar 1947) begravet på Graceland Cemetery i Chicago.

Registrert Rush Medical College graduate i år 1900. Han var sønn av kirurg Nicolas Senn.

Occupation:
Igjen var Ruth hushjelp (maid), og Einar sjåfør, denne gang arbeidet de for Hymans.

Ruth og Einar startet hos Mrs. R.Hyman, 1430 Lake Shore Drive, for $75 i måneden, utbetalt $37,50 hver 1. og 15.

Her jobbet de til 15.august samme år.

Residence:
På denne adressen bodde Ruth og Einar fram til 1.august 1936.

I 1934 betaler de $5 per måned i husleie for denne 5-roms leiligheten i 3.etasje.

Dollarkursen 9.september 1935 blir oppgitt til å være kr. 4,-.

Occupation:
Her var Ruth hushjelp (maid) og Einar var sjåfør for Mrs. J.Simpson, 275 Sheridan Road.

For dette fikk Ruth og Einar $100 i måneden.

Med et opphold igjen som arbeidsledige fra 14.mai 1935, fikk de igjen jobb hos Mrs. J.Simpson, med samme betaling, fra 1.oktober 1935.

Her jobbet de to også på herskapets landsted i Glencoe, hvor de trivdes meget godt. Dette landstedet pratet de to mye om i ettertid.

Residence:
Denne adressen står også på et postkort datert 11.desember 1934.

Emigration:
Så reiste Ruth og Einar hjem til Norge for godt.

De reiste fra New York med S/S Gripsholm til Göteborg, hvor de ankom 10.oktober.

Einar Zinow i Hommelvik sender fra Forretningsbanken i Trondheim den 15.oktober 1936 en brevlig remisse:
- på $ 200 til fru Augusta A. Petersen, 5105 Oakdale ave, Chicago, Ill.
- på $ 26 til fru Esther Christensen, 3236 Hirsch St., Chicago, Ill.
via Pioner Bank, Crawford & North ave, Chicago, Ill.

Residence:
I Oslo fikk Einar ordnet leilighet gjennom sin søster, Ragnhild og mannen Arthur Iversen, som leide i et hus i Fjellgata 15. Der var det en kjellerleilighet som sto ledig. Her fikk Ruth og Einar sitt bo. Ragnhild og Arthur hadde kjellerleiligheten ved siden av.

Før Ruth kom til Oslo fra Trøndelag, hadde Einar og søsteren Ragnhild vært på auksjon og kjøpt seng, madrass, bord og stoler til leiligheten.

Det var fælt å bo i Fjellgata, fortalte Ruth. Her var det dårlige boforhold, og de hørte rotter tusle i veggene.

I denne leiligheten fødte Ruth sitt første barn, sønnen William Nicolay, den 21.mai 1939. Ruth fortalte at mens hun fødte William så satt jordmora og så på og spiste sjokolade. Ruth hadde ingen høye tanker om henne, hverken da eller siden. Dette kan heller ikke ha vært en hyggelig opplevelse, da det tross alt var hennes første fødsel.

Etter at Ruth Eva ble født i mars 1941, på Selsbak i Trondheim, bestemte de seg for å søke annet bosted. De kunne ikke fortsette å bo under så dårlige forhold som det var i kjellerleiligheten i Fjellgata 15. Nå hadde de jo 2 små barn å tenke på.

Occupation:
Arbeidskraft var flaskehalsen i tysk rustningsøkonomi i hele Europa, og naziregimet brukte stadig mer tvang fra 1941.
I Norge ble det utstrakt tvangsarbeid fordi tvangsmobilisering av nordmenn til arbeidstjeneste var mislykket. Løsningen var utenlandske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere.

Under krigen ble Einar sendt til Vestlandet for å arbeide for tyskerne med veibyggingen til Årdal.
Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre).

Einar ble meldt arbeidsledig 10.desember 1941 ved Oslo arbeidskontor.

Norge slapp på mange måter lettere fra krigsårene enn andre okkuperte land – fattigere og nedslitt, men likevel med en orden i finanslivet og økonomien som muliggjorde at gjenoppbyggingen kunne skje raskere enn i andre okkuperte land og uten store politiske rystelser. Da okkupasjonsregnskapet ble gjort opp, ble det på kapital- og kreditsiden blitt regnet med den styrking av infrastrukturen som hadde funnet sted: det var bygget 422 km ny jernbane, 511 km var bygget om fra smalspor til hovedspor, 277 km var elektrifisert, Nordlandsbanen var bygget til Rognan og Sørlandsbanen var ferdig – hertil kommer veiarbeider blant annet til Kirkenes, flyplasser, festningsanlegg, industriutvikling i Glomfjord, Sauda, Årdal, Herøya, Eitrheim, Tyin, Tysse, Mår osv.

I 1940 hadde Årdal eit av landets største kraftverk, bygd på eit svært mektig vassfall. Då tyskarane invaderte Noreg, var dei på jakt etter det kostbare metallet aluminium til krigsflya sine. Då dei oppdaga Årdal, vart den vesle bygda nøkkelpunktet i planane deira. Dei ville byggje ein oksydfabrikk for 50 000 tonn og eit aluminiumsverk for 24 000 tonn i året. Forhandlingane gjekk raskt, og i oktober 1941 selde Norsk Hydro Tyin-kraftstasjonen og alt dei eigde i Årdal, til det tyske aluminiumselskapet Nordag (Nordische Aluminium Aktiengesellschaft).

Skipinga av Nordag var eit ledd i nazistane sine planar for industriutbygging i det stortyske riket og kom i stand på initiativ frå Hermann Göring. Herman Göring var ansvarleg for gjennomføringa av den tyske fireårsplanen (militær opprustning i Tyskland), og han var dessutan øvste leiar for det tyske flyvåpenet. Nordag vart oppretta for å utnytte norsk vasskraft og norske aluminiumsressursar til fordel for den tyske rustningsindustrien. Det tyske flyvåpenet hadde eit stort behov for lettmetall, og det tyske Luftfahrtsministerium stod for størstedelen av kapitalen i det nystarta selskapet.

Nordag sine planar i Noreg møtte motstand i den norske NS-regjeringa og Terboven ønskte heller ikkje å sette til sides norsk konsesjonslovgivning. 3. mai 1941 vart difor A/S Nordag etablert som eit norsk dotterselskap av det tyske Nordische Aluminium A/G. Det norske Nordag (A/S Nordag) var fullstendig dominert av det tyske Nordag, som kort tid etter skifta namn til Hansa Leichtmetall, ettersom det tyske selskapet fortsatt satt med heile aksjekapitalen. Etter ordre frå Göring skulle det nystarta A/S Nordag prioritere utbygging av anlegga i Glomfjord, Tyssedal, Herøya, Sauda og Tyin/Årdal.

Ein av grunnane til at Årdal vart prioritert var at utbygginga av Tyin-fallene allereie var godt i gang. A/S Nordag sine planar for Årdal var å ferdigstille Tyin kraftverk og bygge oksidfabrikk på Årdalstangen og elektrolyseanlegg for råaluminium i Veshagen i Øvre Årdal. Alle tre anlegga skulle stå ferdig våren 1942. I 1941 kjøpte A/S Nordag Tyin-fallene av Hydro for 17,5 millionar kroner, og tidleg på vinteren same året tok bygginga til.

Årdal vart omdanna til den største anleggsplassen i Noreg. Det vart laga tunnelar og vegar, blant anna mellom Årdalstangen og Øvre Årdal, slik at transporten vart betre organisert. Tyskarane bygde ein bombesikker kraftstasjon inne i fjellet, men frå lufta såg Årdal allereie bomba ut, og vart difor aldri eit mål for engelskmennene.

Aktivitetsnivået toppa seg fram mot sommaren 1942. Talet på tilsette ved anlegga hadde då auka frå nokre få hundre til nærare 5000 arbeidarar og funksjonærar. Nokre sivile tyskarar og danskar jobba ved anlegga, men det store fleirtalet var nordmenn.

Men framdrifta gjekk likevel seinare enn planlagt. Effektiviteten låg berre på 30-40% av det tyskarane var vande med frå heimlandet. Ein av grunnane til dette var at nordmennene heldt tempoet nede, slik at tyskarane ikkje kunne nytte det eksklusive metallet i krigen.

Occupation:
Einar Zinow var meldt arbeidsledig 10.desember 1941 ved Oslo arbeidskontor.

Residence:
Einar fikk jobb som vaktmester i en gård i Helgesens gate i 1943. Der bodde det tyske offiserer. Med jobben fulgte det en leilighet, som familien flyttet inn i, vekk fra den kummerlige kjellerleiligheten i Fjellgata 15.

Einar hadde ikke noe krav på seg å måtte være medlem i Nasjonal Samling (NS) for å få jobben, og det ble han da heller aldri. Det sto Ruth hardt på. Da fikk de heller bli boende i Fjellgata 15.

I Helgesens gate bodde familien fra mellom mai og desember 1943 fram til og med 1945, da familien måtte flytte fra leiligheten i Helgesens gate.

Einars søstre, Ragnhild og Astrid, satte ut et rykte om at Einar hadde blitt nazist, noe som ikke var tilfelle. Dette gjorde at Einar og Ruth ikke hadde noe mer omgang med Einars søstre og deres familier i årene som fulgte.

Residence:
Da familien måtte flytte fra leiligheten i Helgesens gate etter krigens slutt, fant de en ledig leilighet i Sorgenfrigata 29 på ca.40 kvadratmeter med 2 rom og kjøkken og dumpedo i trappoppgangen.

Ruth Eva fortalte at hun husket en fæl lukt i gården når septikkbilen kom og skrapte møkka fra 1.etasje, særlig ille luktet det i varmen om sommeren.

Einar og Ruth sov i dobbeltseng, mens William og Ruth Eva sov i barnesenger, senere jernsenger, som senere ble brukt som køyesenger på hytta i Sande. Deretter sov de 2 på sovesofa i stua. William terget Ruth Eva slik at far Einar sov sammen med William til slutt, mens Ruth Eva flyttet inn til mor Ruth.

Når de hadde overnattingsgjester, så sov de på stua.

Alle måltider ble inntatt ved kjøkkenbordet.

Telegram til Einars bursdag 21.oktober 1945 er skrevet til Sorgenfrigata 29 II.

I adresseboka for Oslo fra 1946 er Einar Skøien registrert boende i Sorgenfrigata 29, 2.etasje.

Han jobber i 1946 som vaktmann i Maritime.
Han jobber i 1947, 1948 og 1949 i American Scantic Line.
I 1955, 1960/1961 og i 1965/1966 er han registrert som kontrollør i American Scantic Line.

Einar hjalp til med plenklipp o.l. i Sorgenfrigata når vaktmesteren hadde ferie.

I julen 1963 fikk familien sin første TV.

Naboer i Sorgenfrigata 29:

Jørgine og Roald Kvam.
Familien Gerhardt Nielsen.

.
Denne leiegården ble byggemeldt i 1896 på en tomt utskilt fra Majorstuveien 49 ved den tyske arkitekt Rudolf Haeselich for tømmermester Strand. Gården er en hjørnebygning bygget i pusset tegl over tre fulle etasjer, og som mange av gårdene langs denne delen av Sorgenfrigaten har huset en sammensatt bygningskropp. Her domineres fasadene mot Sorgenfrigaten og Hammerstadsgate av brede, langt fremskutte risalitter, som gir det brukne hjørnet med dets små balkonger en særegen, tilbaketrukket rolle. Fasadene er meget beskjedent ornamentert, og kan ha vært noe rikere utsmykket opprinnelig. Gården fremstår i dag i et sparsomt, senklassisistisk uttrykk. Det var et av arkitektens siste arbeider før hans død.

Gårdens eier ved århundreskiftet var fru Hilda Hille. Hun var enke og pensjonist, og bodde i en av gårdens leiligheter med sine barn. Ved folketellingen 1900 hadde huset 37 beboere fordelt på 11 leiligheter. Blant enkens leieboere på den tiden var frihandler Barbro Bjørnsen, brødkjører Ole Ingvaldsen, postekspeditør Christian Levanger og tømmermester Karl Pettersen.

Name:
Grunnet at Einar ikke fikk jobb etter krigen, da folk på grunn av etternavnet trodde han var tyskættet, tok Einar morens pikenavn til nytt slektsnavn, Skøien.

Søknad ble sendt 19.november 1945, mens innvilgningen er datert 15.mars 1946.

Dette er påført kirkeboka (Paulus menighet) sammen med dåpsopplysningene.

Fra Norsk Lysningsblad 21.mars 1946:

Justisdepartementet har i dag utferdiget bevilling for Einar Zinow, Sorgenfrigt. 29, Oslo, til å anta navnet Skøien som slektsnavn.

Occupation:
Vaktmann (Maritime), står det i adresseboken fra 1946, og i attesten hans fra Moore & McCormack A/S.

Han fikk lønnsøkning fra 1.januar 1948:

Effective from January 1st 1948. your salary per month will be:
Base pay: 500,- + 60% index: 300,-. Gross pay: Kr. 800,-.
Moore & McCormack A/S.

Fra Einars pass datert 30.september 1949:
Stilling: Kontrollør.

Einar jobbet på brygga i Oslo for Moore & McCormack A/S og var med å ta imot båtene bl.a. med papirer. Her møtte han og ble venner med herr Aas. Herr og fru Aas ble gode venner av Einar og Ruth, og de var flere ganger på besøk på hytta deres i Sandefjord.

.
The Moore-McCormack Lines was a series of companies operating as shipping lines, operated by the Moore-McCormack Company, Incorporated later Moore-McCormack Lines, Incorporated and simply Mooremack, founded in 1913 in New York City.

The aftermath of the war had Mooremack owning 41 ships and in 1946 76 chartered ships from the US Maritime Commission.

Fra Timeline finner vi bl.a. disse med ankomster i Oslo:

4.april 1946:
Several Mooremack vessels have been assigned to transport United States citizens stranded abroad and foreign nationalists waiting under the immigration quota system. On outbound voyages, the vessels will carry replacement troops and civilian passengers. Passage will be restricted to necessary passengers, most of whom probably will be businessmen.
The ships involved are the S.S. Argentina which leaves on April 13 to Southampton; Marine Tiger and Robin Line leave on April 17 to Cape Town, South Africa, and the Marine Lynx leaves from San Francisco to Australia and New Zealand. On April 18 the Marine Flasher will leave to Bremen, Oslo and Gothenburg. On April 20, the Uruguay and Marine Perch will leave to Bremen, Oslo and Gothenburg.

22.november 1946:
The Mormacmail left on her maiden voyage to Oslo, Copenhagen, Goeteborg, Stockholm, Malmo, Helsinki and Gdynia. Captain Thor Sorenson will command the vessel which is the fifth of a group of seven C-3 type ships to be built for the company. She is assigned to the American Scantic Line service which provides eight sailings a month to Scandinavian and Baltic ports.

Event-Misc:
Her er svarene fra den 51-årige Einar på noen av spørsmålene:

Glad i? Min kone
Min hobby? Øvrevoll
Vil bli? Direktør
Favorittfilmstjerne? Jane Russel
Har husdyr? Fisker og fugler
Livrett? Kjød i mørke
Beste film? Tatt av vinden
Beste gave? Hansker fått julen 1953
Beste sted i verden? Oslo
Beste ukeblad? Alle kvinner
Søstre og brødre? 3 søstre (Ragnhild, 53- Astrid, 56- Fredrikke, 58 år), 2 brødre (Karl, 62- Ivar, 66 år)

Occupation:
Einar jobbet som kontrollør for Tally & Vakt på brygga i Oslo fram til 7.september 1961.

Lønn ved fratredelsen var kr. 4,94 pr.time.

Residence:
Høsten 1959 var Ruth, Einar og Ruth Eva på besøk hos Petter og Bjørg Nordahl på deres hytte i Sande. Mens de var der spurte Ruth om det ikke var flere tomter i nærheten som skulle bygsles bort, og det var det. En helg senere dro den lille familien Skøien ut igjen til Sande og ble vist tomtene av bonden Ove Flågan på Gyltesø gård. Der bestemte de seg for å bygsle tomten de senere kalte Furulund.

Det ble inngått avtale om bygsling av tomta Furulund mellom Ruth og Einar og bonden på Gyltesø, Ove Flågan, høsten 1959. Avtalen ble gjort for 100 år, og bygslingsbeløpet var på 100 kroner i året.

Fra Ove Flågan til Einar Skøien på Furulund i 99 år mot årlig avgift 100 kr. (Avisen Fremtiden 24.oktober 1961).

Vinteren som kom fikk de hjelp til å få kjørt opp materialer med hest av Dyrdal, som hadde et lite småbruk like ovenfor Gyltesø gård. Dette måtte gjøres om vinteren, mens det var snø, så hesten kunne dra materialene opp fra hovedveien og et stykke opp mot hyttetomten. Likevel ble det et godt stykke til de selv måtte bære de tunge materialene. Terrenget var bratt og materialene var tunge, så de holdt på å bære materialer hele den påfølgende sommeren.

Einar kjente en mann som var kyndig og som hjalp dem å sette opp reisverket til hovedhytta. Mens dette pågikk fikk de bo på hytta til Petter og Bjørg Nordahl i nærheten. Da reisverket sto ferdig, bestemte Ruth likeså godt at de skulle sette opp reisverk til et anneks også med det samme.

Trolig startet byggingen av hytta tidlig våren 1960, da William i et brev fra Gaza nevner dette:

10.juni 1960:

Hallo alle tre!
Takk for brevet jeg fikk i dag. Det var fint å høre dere har begynt å bygge på hytta, skulle ønske jeg kunne vært hjemme å hjelpt dere. Dere som hvet ossen tomta er kan sette navn på den...

Til hyttebyggingen fikk Einar tak i materialer gjennom jobben sin som vaktmann på brygga i Oslo. Han fikk - dønners - tunge planker/bord som ble brukt som balast på båtene. Disse ble til solide reisverk på begge hyttene. Materialer fra pakker med biler og bildeler ble brukt som ytterpanel på hyttene.

Da han begynte på NEBB fikk han tak i en prøveproduksjon av bølgeplater i metall, som ikke rustet og som ble for dyrt til å masseprodusere, som nå ble brukt som takplater på hyttene.

Occupation:
Gjennom sin nabo Gerhard Nilsen i Sorgenfrigata fikk Einar jobb på verkstedsavdelingen hos NEBB på Skøyen. Herr Nilsen jobbet på NEBB og spurte for Einar der.

Timelønnen hos Norsk Elektrisk Brown Boveri var ved fratredelsen 29.september 1972 kr. 11,88 pluss B.

Den 2.oktober 1972, får Einar et brev fra Oslo Trygdekontor vedrørende FTP-alderspensjon:

Av vårt kartotek ser vi at De fyller 70 år i år. Gjennom firmaet A/S NEBB har De fra 2/1-62 - 31/12-66 stått tilmeldt Fellesordningen for Tariffestet Pensjon.
For beregning av eventuell alderspensjon av FTP ber vi dem fylle ut vedlagte skjema og sende det til trygdekontoret sammen med dåps- eller fødselsattest.

Einar står nevnt i adresseboka i 1975/1976 som lagerekspeditør på NEBB.

Einar jobbet på NEBB frem til han gikk av med pensjon.

.
Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873. FF ble i 1906 overtatt av Sveitsiske Brown Boveri, og skiftet da navn. NEBB produserte komplett elektrisk utstyr for de fleste vannkraftanlegg i Norge. I tillegg produserte firmaet elektrisk utstyr og maskineri for NSB og til sporvogner og busser samt elektrisk utstyr til industrien.
Den første industrietableringen på Skøyen kom etter at Drammensbanen hadde åpnet i 1872. Året etter etablerte Frognerkilens Fabrik seg på de gjørmete områdene mellom Skøyen stasjon og Frognerkilen. Dette var starten på et stort industrieventyr.
Fabrikken ble i 1906 et datterselskap av sveitsiske Brown Boveri, og skiftet navn til Norsk Elektrisk Brown Boveri (NEBB). Virksomheten på Skøyen ble et av Norges største industriforetak. Utstyr til vannktraftproduksjon og elektriske lokomotiver var noe av det som ble produsert på NEBB på Skøyen. Gjennom ulike oppkjøp, samarbeid og felles eierskap i Brown Boveri-systemet og svenske ASEA inngikk NEBB etter hvert i en stort konsern som omfattet det meste av norsk elektroteknisk inndustri. I 1988 ble alt samlet under ABB, og produksjonen ble samlet på ABBs hovedanlegg på Slependen.
Det meste av bygningene på Skøyen ble forlatt i 1987. Bare noen få bygninger ble bevart, deriblant verkstedhallen fra begynnelsen av 1900-tallet, kontorbygg fra 1920-tallet og 1960-tallet, og noen eldre lave verkstadsbygninger i rød tegl som opprinnelig var haller for Skabo Vognfabrikk.

Residence:
Einar og Ruth flyttet etter brannen i Sorgenfrigata 29 til Ammerud. Dette var i februar 1968, hvor de fikk en 4-romsleilighet sammen med datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian.

Occupation:
Etter at Einar ble pensjonist fra jobben på NEBB tok det ikke lang tid før han kjedet seg.
Etter circa 1/2 år begynte han å jobbe som bud for Merkur Boktrykkeri. Han jobbet ca. 2-4 timer hver dag for dem, og gikk med brev, dokumenter og pakker til diverse adresser i Oslo for dem.

Dette gjorde han i over 10 år, fram til han fikk slag sent i 1980-årene, og måtte slutte av helsemessige årsaker.

Utdrag fra et kort fra A.S. Merkur-Trykk 10.august 1989:

Kjære Einar Skøien!

Vi sender deg en hilsen med takk for alle de fine årene vi har hatt sammen...
Vi håper du blir så kjekk at du får lyst på en tur til oss igjen, men inntil videre sier vi fortsatt god bedring.

Med hilsen Åse Lund-Isaksen.

Illness:
Dattersønnen Tor Kristian forteller:

Vi var på bursdagsbesøk hos William og Berit på Abildsø, ikke så lenge etter at B-pappa hadde fått vite at han hadde sukkersyke. Tante Berit hadde laget en egen diabetikerkake til han, og den spiste han av. Men, etterpå så forsynte han seg likeså godt av sjokoladen som sto på bordet. Vi andre reagerte selvsagt, og Berit lurte på hvorfor hun hadde tatt seg ekstrajobben med å lage egen kake til han.

.
Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Men også stadig yngre mennesker får diabetes type 2, årsakene er mange og komplekse.
Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig (insulinresistens) og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.

Diabetes type 2 er en alvorlig sykdom. Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.

Utviklingen av diabetes type 2 kan være langsom med diffuse symptomer. Det kan derfor ofte gå lang tid før diagnosen stilles.

Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6.000–7.000 nordmenn diagnosen.

Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak:

Justering av kostholdet.
Økt fysisk aktivitet.
Vektreduksjon hvis det er nødvendig.

Mange (ca.70%) personer med diabetes type 2 trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

Kilde:
http://www.diabetes.no/Diabetes+type+2.9UFRnQ4P.ips.
Sist endret 10.april 2015.

Illness:
Dattersønnen Tor Kristian forteller:

Sommeren 1988 fikk jeg telefon fra mamma på jobben, Heigar & co. Bestepappa hadde kommet innom mamma på hennes jobb kl.14.00, etter at han hadde sluttet på sin jobb. Han hadde fortalt henne at han ikke følte seg så bra, og ville gå til sengs for en stund. Mamma ble mistenksom og spurte han ut.

Det kom frem at han kjente smerter i brystet og nedover venstrearmen. Han hadde kjent det fra morgenen av, men han måtte jo fullføre arbeidsdagen sin, med å gå budrunde i Oslo.
Han hadde fullført arbeidsdagen, men var betydelig redusert da han kom hjem. Mamma snakket med legen på Ammerud helsesenter og sa at Bestepappa måtte på sykehus. Han ble deretter sendt ned til Aker sykehus.

B-pappa ble sykemeldt en tid, men det viste seg snart at han ikke var i stand til å arbeide mer, noe han selv hadde håpet å kunne gjøre. Det var liksom ikke noe fullverdig liv for han å bare gå hjemme. Det å ha et arbeid å gå til, og kunne heve lønn, var sentralt i livet hans.

Einar fikk betydelig dårligere helse etter at han sluttet å arbeide. Han ble uvirksom, og brukte det meste av dagen til enten å se på TV fra godstolen sin i stuen (også prøvebildet!), eller å høre på radio mens han lå i sengen. Resultatet av lite mosjon og bevegelse var at han ble dårligere til bens, og måtte bruke stokk, og han fikk problemer med balansen.

Tiden fremover ble preget av at B-pappa ble mer sliten og distre. Han gadd oftere og oftere ikke å stå opp av sengen sin, og hvis han så gjorde, hendte det ofte at han sto opp på gal tid av døgnet. Dette krevde mye tålmodighet og krefter av mamma.

På hytta ramlet han og slo seg i ansiktet og brakk/skadet noen fingre, så de måtte ha legebesøk der ute. Han så meget forslått ut etter dette.

Buried:
Gravsted: Alfaset kirkegård i Oslo, sammen med hustru Ruth.

Under bisettelsen, som fant sted på Ammerudhjemmet, var det først orgelsolo, Air av Bach, deretter sang forsamlingen Kjærlighet fra Gud, Deg være ære og Så ta da mine hender før minnehøytideligheten ble avsluttet med orgelsolo Mot kveld av Agathe Backer Grøndal.

Urnenedsettelsen var 7.mai 1990.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 31.januar 1990:

Vår kjære pappa, svigerfar, farfar, bestepappa og oldefar Einar Skøien sovnet stille inn idag.
Oslo, 28.januar 1990.

William, Berit.
Ruth Eva.

Kjersti, Anders.
Tor Kristian og Anne.

Finn Harald.

Øvrige familie.

Bisettes fra kapellet på Ammerudhjemmet fredag 2.februar kl.9.45.

Einar married Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" on 24 Jul 1932 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Ruth (daughter of Oskar (Oscar) Lorentzen and Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen") was born on 17 Dec 1902 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 26 Jul 1903 in Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 28 Aug 1984 in Aker sykehus, Sinsen, Oslo, Norge; was cremated on 03 Sep 1984 in Østre krematorium, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Dec 1927, Petrus kirke, Oslo, Norge
• Occupation: 1961, Oslo, Norge; Rørlegger (Statsb.), bosatt i Nordtvetveien 9B, 1.etasje.

Notes:

Birth:
Sverre Ingmar var uekte barn av Karl Julius Hansen og enke Inga Marie Zinow.

Occupation:
Om dette er rette Sverre Ingmar Hansen. I adressebøkene står han nevnt som Hansen, Sv. I.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 10.juni 1972:

Vår kjære bror Sverre Ingmar Hansen døde 2.juni 1972.

Familien.

Bisettelsen har funnet sted.

Other Events and Attributes:

• Education: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Studiosus philologioe.
• Occupation: Bef 1938; Journalist og forfatter.

Notes:

Occupation:
Charles Kent, født 1880, død 1938, født i Oslo, norsk journalist og forfatter.

1910–1914 redaktør av Helgeland (Mo i Rana).
1914–1919 redaktør i Norsk Næringsliv.
Fra 1926 norsk redaktør av Ord och Bild.
1919–1923 sekretær i Foreningen Norden.
1934–1937 formann i P.E.N.-klubben.

Han debuterte 1900 med et lite bind Digte, siden fulgt av diktsamlingene Juninætter (1916), Min Ungdoms By og andre Vers (1921), Den gode strid (1928), Det står skrevet (1937). Utgav også antologien Norsk lyrikk gjennom tusen år (1929, ny utg. 1950), essaysamlingen Dagdrømmen (1919) og En lægmand orienterer sig i tilværelsen (1931). Videre utgav han novellesyklusen Palmeøerne. Historien om ungdom og længsel (1924), reiseskildringene Under norsk flag (1925), Amerika rundt (1926) og Vestindiefart (1929).

Charles Kent, født 4.september 1880, fødested Kristiania, død 27. februar 1938, dødssted Oslo. Forfatter og journalist.
Foreldre: Prest og filosof Georg Kent (1842–92; se NBL1, bd. 7) og Ragna Rosenqvist (1848–23).

Gift 8.mars 1905 med Anna Martha Kent f.Backlund (f. 9.november 1870), datter av bakermester Magnus Backlund, Värmland, Sverige og Katharina Persson. Bror av William Kent (1882–1946; se NBL1, bd. 7).

Charles Kent var en ledende skikkelse innenfor den nyhumanistiske retning i norsk åndsliv i mellomkrigstiden og tilhørte som sådan det som er blitt kalt den annen front.
Han var en fornufts- og viljesdyrker som forsvarte åndelige verdier i opposisjon mot både et naturalistisk menneskesyn og en åndsforlatt mystikk.
I sin moralfilosofi var han kantianer og la vekt på det kategoriske imperativ som moralsk rettesnor. Av karakter var han et utpreget åndsmenneske og av vesen reservert og tilbakeholdende.

Kents far, presten og forfatteren Georg Kent, var elev av M.J. Monrad og overbevist hegelianer.

Selv tok Charles Kent examen artium 1899 og studerte senere ved universitetet.
1910–14 var han redaktør i avisen Helgeland i Mo i Rana, 1914–19 redaksjonssekretær i avisen Norsk Næringsliv (Bergen), 1919–23 sekretær i Foreningen Norden, fra 1926 norsk redaktør i det svenske tidsskriftet Ord och Bild, 1934–37 formann i den norske P.E.N.-klubben. Han hadde flere verv i Forfatterforeningen og mottok en rekke stipender.

I en årrekke var Kent litteraturanmelder i radioen. Både her og i tidsskrifter var hans virke som kritiker preget av en noe tørr saklighet, med vekt på filosofiske og til dels sosiologiske tilnærmingsmåter. Best kom hans kritiske begavelse til sin rett i lengre oversiktsartikler.

Som kritiker var han åpen for andre åndsretninger enn den han selv tilhørte, bl.a. skrev han positivt om Sigurd Hoel, som han hevdet holdt døren åpen for metafysiske betraktningsmåter. Kent skal visstnok også være den første norske kritiker som har anlagt en psykoanalytisk betraktningsmåte på et litterært verk.

Kent debuterte 1900 med Digte, som er skrevet i 1890-årenes ånd. Tre senere diktsamlinger, Juninætter, Min ungdoms by og andre vers og Den gode strid, rommer stemnings- og erindringslyrikk i en melodiøs, men litt ensformig stil. Holdningen er preget av vemod og resignasjon, og tapt ungdom er et hovedmotiv. Som i sine essays legger han også som lyriker vekt på indre fordypelse og nødvendigheten av å foreta valg som man står inne for. Dette kommer enda klarere til uttrykk i hans “litterære testamente”, diktsamlingen Det står skrevet, som utkom noen måneder før han døde 1937.
1923–24 drog Kent jorden rundt, og 1927 foretok han en reise til Vestindia. Inntrykk fra den første reisen ligger til grunn for novellesamlingen Palmeøerne, som regnes som hans fremst skjønnlitterære verk. Fra sine reiser beretter han også i reiseskildringene Under norsk flag, Amerika rundt og Vestindiefart.

I 1929 skrev Kent forordet i det nyhumanistiske programskriftet Skillelinjen, som bl.a. to av hans næmeste åndsfrender, Eugenia Kielland og A. H. Winsnes, bidrog til. Her tar han et oppgjør med den - følelsesreligion - som han hevdet at Rousseau og hans moderne disipler stod for. Men han stilte seg også kritisk til teologien og psykologien og insisterte på åndens primat over menneskets - dyriske - sider. Både her og i essaysamlingene Dagdrømmen fra 1919 og En lægmand orienterer seg i tilværelsen fra 1931 legger han avgjørende vekt på den enkeltes valg og selvstendige moralske vurdering.

Til Kents store forbilder hørte Ludvig Holberg, som han anså som en tidlig representant for den humanisme han selv forfektet. I likhet med Holberg underkjente han ikke vårt drifts- og følelsesliv, men hevdet med styrke at det måtte bringes under kontroll av vilje og fornuft. Som A. H. Winsnes hevdet i en minneartikkel, var menneskets trang til selvstyre et hovedanliggende for Kent.

Verker:

Digte, 1900
Juninætter, dikt, 1916
Dagdrømmen, essays, 1919
Min ungdoms by og andre vers, 1921
Palmeøen. Historien om ungdom og længsel, noveller, 1924
Under norsk flag, reiseskildring, 1925
Amerika rundt, reiseskildring, 1926
Den gode strid, dikt, 1928
Vestindiefart, reiseskildring, 1929
Norsk lyrikk gjennom tusen år, antologi, 1929 (ny utg. 1950)
En lægmand orienterer seg i tilværelsen, essays, 1931
Det står skrevet, dikt, 1937

Kilder og litteratur:

Stud. 1899, 1924
K. Elster: Illustrert norsk litteraturhistorie, bd. 6, 1934
S. Balstad: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
A. H. Winsnes: C.K., i Samtiden 1938
HEH 1948
NLH/Bull, bd. 6, 1955

Portretter m.m.:

Maleri (brystbilde) av Anders C. Svarstad, 1920; p.e.

Other Events and Attributes:

• Education: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Studiosus philosopiae.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: St.Olavsgate 27.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: St.Olavsgate 27.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: St.Olavsgate 27.

Notes:

Birth:
Hausmannsgaten 18

Family/Spouse: Karl Herman Horgen. Karl was born on 18 Jan 1888; died on 6 Jan 1927; was buried after 6 Jan 1927 in Frogn, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1928, Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Overtok farsgården i 1928.

Family/Spouse: Martha Smedbøl, "Mørch". Martha was born on 2 Sep 1898; died on 10 Jan 1983 in Frogn, Akershus, Norge; was buried after 10 Jan 1983 in Frogn, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Johan Glenne. Johan was born on 19 Apr 1892; died on 23 Jan 1979 in Frogn, Akershus, Norge; was buried after 23 Jan 1979 in Frogn, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Frogn, Akershus, Norge; Skaug.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]