Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1586, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Student.
• Occupation: Abt 1593, Toten, Oppland, Innlandet, Norge; Sokneprest og provst.
• Occupation: Aft 15 Dec 1602, Oslo, Norge; Sokneprest og stiftsprovst.

Notes:

Occupation:
Fikk 25.4.1591 ventebrev på det første ledige kald i stiftet, ble i 1593 sogneprest til Toten, prost 1594.

Occupation:
Kaldet 15.desember 1602 til sogneprest og stiftsprost i Oslo, og fortsatte etter byens brann og flytning, i Kristiania 1624-1630.

Akershus lensregnskap 1605-1606:

Utlagt Taasen i Aker i stedet for Backe som han på k.maj. behag har git kolbrenderne at besidde.

Oslo domkapitels kopibok: 1607-1618:

Residerende kannik ved Oslo domkirke.

Sokneprest i Kristiania (Oslo skiftet navn til Kristiania) 1624.

RA. Norske saml., avd. 3, fasc. 4, nr. 39. Diplom, Chria 22.mai 1634:

Kvittering fra mag. Oluf Boesen på egne og sin datter Lisebett Olluffsdatters vegne for arv efter hennes sal. morfar Thomas Laugesen, fordum spr. i Christiania, d. 1630, samt hennes mormor, Martta Olluffsdatter. Oluf Boesens - forrige hustrue - Mallenne Thommisdatter, var død efter moren.

Kilder:
a) Epitafph. maleri i Drm. Mus. av faren med familie
b) F.G.: NPHT III 207f og NST V 259
c) JNV
d) mag Sevolds dedikasjon 1620 til faren og svogeren Oluf Boesen i Herbergers Passjons Viser
e) Biskop And. Bentsen Dallins brev til ham, dat Oslo 15.12.1602 om hans valg til spr i Oslo, trykt ved L. Daae i Kh. Saml. I 537.

Died:
Døde i pesten.

Thomas married Marthe Olsdatter on 08 Sep 1594 in Toten, Oppland, Innlandet, Norge. Marthe (daughter of Ole (Oluf) Reersen and Gunhild Mogensdatter Gyldenaar) was born about 1573. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde ugift.

Family/Spouse: Ole Boesen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Holter, Nannestad, Akershus, Norge; Ole var gårdbruker på Holter i Nes.

Ole married Johanne Pedersdatter Aalborg before 1689. Johanne was born in 1612 in Aalborg, Jylland, Danmark; died before 23 Jun 1689. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1654, Højelse, Køge, Sjælland, Danmark; Magister og sokneprest.

Notes:

Occupation:
Fra Dansk biografisk lexikon:

Høyelse, Peder, o.1654-1704, Rektor, blev født i Højelse (ved Kjøge), hvor Faderen, Mag. Anders Thomsen, var Præst.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1662, Toten, Oppland, Innlandet, Norge; Sokneprest.

Family/Spouse: Anne Andersdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1623, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Student.

Notes:

Died:
Død ung og ubefordret.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1649, Ramnes, Re, Vestfold, Norge; Sokneprest.

Sevald married Margrethe Bang before 1634. Margrethe died in 1634. [Group Sheet] [Family Chart]

Sevald married Anne after 1634. Anne died after 1649. [Group Sheet] [Family Chart]

Lisbeth married Hans Karstensen Tanche on 28 Feb 1647. Hans (son of Karsten Hansen Tank and Hilleborg Hansdatter, "Tank") was born on 26 Mar 1604 in Lolland, Danmark; died in 1676 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1671, Holter, Nannestad, Akershus, Norge; Jens var gårdbruker på Nedre Holter, Nes på Romerike.

Jens married Dorthe Olufsdatter Grue about 1650. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Liv Alexandersen Borch. Liv (son of Alexander Clausen Borch and Anne Livsdatter, "Borch") was born in 1630 in Elverum, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 25 Apr 1698 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Eller:

Rønnaug Gundersdatter Klækken.

Family/Spouse: Jon Olsen Sørum, "Schiørvold". Jon (son of Ole (Oluf) Jonsen Sørum and Kari (Karen) Pedersdatter Sørum) was born about 1624 in Nordre Sørum, Hole, Buskerud, Viken, Norge; died before Apr 1693 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 63 år gammel.

Hilleborg married Johan Hendrichsen Nerenst after 11 Feb 1696 in Toten, Oppland, Innlandet, Norge. Johan was born in 1662; died before 07 Apr 1724 in Toten, Oppland, Innlandet, Norge; was buried on 07 Apr 1724 in Toten, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Randi married Jesper Nilsen Loe, "Aslaksrud" before 1703 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Jesper was born about 1672 in Lo, Haug, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died in 1744 in Aslaksrud, Haug, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Paul Alvsen Hval. Paul was born about 1659 in Hval, Haug, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died in 1728 in Hval, Haug, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Oppsitter på Solberg i Sørkedalen.

Notes:

Died:
Død 51 år og 8 måneder og 3 dager gammel.

Engebret married Else Christiansdatter, "Schiørvold" about 1705. Else was born about 1670; died before 20 Dec 1745 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; was buried on 20 Dec 1745 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Alis married Klaus Andersen Aasa, "Gunnersud" before 1677. Klaus was born about 1650 in Jonsrud, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died after 1700 in Gunnersrud, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Oppsitter med broren Søren på Rakkestad i Vegaardsfjerdingen.

Other Events and Attributes:

• Residence: Oppsitter med broren Rasmus på Rakkestad i Vegaardsfjerdingen.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 2 Sep 1724, Hadeland, Oppland, Innlandet, Norge; Fogd over Hadeland, Toten og Valdres.
• Occupation: 1741, Kristiania, Oslo, Norge; Lagmann.
• Occupation: Bef 1760; Cancillieråd.

Notes:

Occupation:
RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

2.september 1724:
Nernst, Caspar, foged over Hadeland, Toten og Valdres.
Konfirmeres 25.mai 1731.

Caspar married Christine Elise Christiansdatter Sommerfeldt, "Nerenst" on 27 Dec 1724. Christine (daughter of Christian Hansen Sommerfeldt and Maria Jacobsdatter Friis, "Sommerfeldt") was born on 30 Jun 1709 in Vardal, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; was christened on 07 Jul 1709 in Vardal, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; died before 28 Nov 1783 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 28 Nov 1783 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Hans von Kampen. [Group Sheet] [Family Chart]

Hilleborg married Bolle Berentsen Fallenkamp before 1785. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1748, Berg, Haug, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Gårdbruker og eier av halve Øvre Berg.

Notes:

Residence:
Ole kjøpte gården av svogeren Helge Veggersen Alme for 300 riksdaler, hvorav 140 riksdaler ble betalt kontant.
Ole døde våren 1764, og enken Mari fortsatte å bruke gården frem til sønnen Engebret overtok i 1770. Han solgte gården videre i 1772.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1748, Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Eier og gårdbruker etter broren Ole, som flyttet til Berg i Haug.
• Event-Misc: Aft 1758, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Stubdalsforliket.

Notes:

Event-Misc:
I tilknytning til Nordmarksgodsets ekspansjon på 1700-tallet står en hendelse fram blant de øvrige, fordi den er godt dokumentert og kildebelagt, godt debattert og viser konfliktskillelinjene på en ny og kompleks måte. Denne hendelsen har blant lokal- og rettshistorikere blitt kalt Stubdalsforliket, etter et forlik som ble gjort mellom en gruppe ringeriksbønder med almenningsinteresser i Nordmarka (Leuchmarka) og representanter for eieren av Bogstad på denne tiden, Morten Leuch.

Forliket ble underskrevet av partene 6.juni 1759 på gården Stubdal øverst i bygda Åsa på Ringerike, og har vært et omstridt tema helt opp til våre dager.

Foranledningen til Stubdalsforliket har indirekte sammenheng med konfliktene fra tidligere på 1700-tallet. Konfliktene med kullmilene og bråtebrenningen motiverte til økt årvåkenhet når det gjaldt bruken av skogressursene og økt kontroll for å forhindre misbruk og lovbrudd. Kontrollen ble utvidet til å gjelde større skogområder, og for familien Leuchs del gjaldt dette foruten Bærumsmarka, nordover i Krokskogen, i området senere kalt Leuchmarka.
En og annen kullmile til begrenset bruk ble også funnet i disse områder, men det var den mer omfattende barkeflåingen som her var hovedproblemet. Med barkeflåing menes flåing av bjørkenever, furu- eller granspon/-bark. Barken ble benyttet til taktekking og isolering av seter- og gårdsbygg.
Grunnen til at dette fremstod som et omfattende problem var at det regelrett tok livet av store skogsområder (tørrskog). Opptil 200 trær måtte til for tekking av et normalt setertak. Dette hadde vært tradisjon blant ringeriksbøndene, noe som også ble forfektet med sedvanerettslig - siden Arilds Tiid - retorikk i rettsprosessene forut for og i forbindelse med Stubdalsforliket.

I tillegg til kullmilekonfliktene mellom familiene Krefting og Leuch, må også den generelle økonomiske situasjonen ses som årsak.
Konjukturene var positive og i oppgang på 1750-tallet. Oppgangen på tømmermarkedet etter depresjonen i 1740-årene inspirerte tømmerhandlere som familien Leuch til økt fokus på effektiv tømmereksport.
Dette resulterte også i at man i sterkere grad overvåkte faren for rovhogst i et område så nær havnene i Kristiania. Samlet sett var det nødvendig for familien Leuch å komme barkeflåerne til livs. Barkeflåere hadde også blitt tatt tidligere og allerede i 1729 hadde Karen Müller Leuch (enken etter Morten Leuch den eldre) på Bogstad bragt problemet på banen. Et forbud mot dette forelå tinglyst samme år.
To av bøndene som senere undertegnet Stubdalsforliket, Lars Madsen og Anders Sørum, hadde dessuten blitt stevnet av Karen Leuch i 1739 for ulovlig hogst og barkeflåing til sine setre i Nordmarka. Og igjen tre år før forliket ble ført i pennen, ble 2 gårdeiere på Ringerike stevnet hver for seg.

Det spesielle ved denne prosessen var at den ene, Christian Palludan, var en dansk embetsmann ved at han var sorenskriver for Hallingdal og Ringerike. Sakene ble utsatt til rett etter Stubdalsforliket ble inngått og Palludan ble frikjent for forholdet, da retten ikke fant grunn nok til å fastslå at det var hogd tømmer og flådd bark på Karen Leuchs grunn.
De områdene Karen Leuch hadde kongeskjøter på var enkelte plasser i Nordmarka, med en viss skog-sirkumferens i direkte tilknytning. Familien Leuch hevdet privat eiendomsrett på hele området.
Frikjennelsen av Palludan bygget på at det var rettens oppfatning at setrene hvor barkeflåing og hogst skulle vært utført i nærheten av, lå i bygdealmenning. Retten la til grunn at skogområdene rundt plassene familien Leuch hadde skjøte på, ikke var familiens eiendom.

Den andre stevningen var mot bonden Jon Schiørvold for - schadetilføielse paa hendes (Karen Leuchs, min anm.) Schoug.
Her endte saken med et forlik hvor Schiørvold påtok seg å erstatte 25 riksdaler for ulovlig hugst. Også dette skjedde etter Stubdalsforliket ble inngått.

Tvisten ble ikke liggende med dette. Året etter disse stevningene skrev 12 ringeriksbønder som benyttet seg av almenningsrettigheter i Nordmarka til kongen i København, hvor de påklaget at Karen Leuch anså Nordmarka som sin eiendom. At 4 bønder ble stevnet for ulovligheter ble ikke vektlagt som hovedproblemet. Derimot stred det mot bøndenes oppfatning av området som bygdealmenning, at familien Leuch anså dette som sin eiendom. Bøndene poengterte videre at kongen aldri hadde solgt - deres - almenning, og at de felles rettigheter som bøndene kunne nyte godt av, skulle opprettholdes:

...om beskiærmelse imod en af de mægtigste familier her i landet, der nu søger at ville tilegne seg en skov og mark, som fra ældgammele tider af har væren holden for en bøygdealmending, uden at der er bevist at Hans kongelige majestæt eller allerhøist lovligste forfædre haver egentlig bortsolgt nogen almendingsskov...

Det er svært sannsynlig at den samme sorenskriver Palludan har vært en av de medsammensvorne i denne saken. Han er den eneste gårdeier fra Ringerike som ikke nevnes ved navn i oversendelsesbrevet, og argumentene er sammenfallende med Palludans utspill i andre kilder. Palludan hadde tilegnet seg flere gårder på Ringerike i sin embetstid og hadde tilsvarende allmenningsrettigheter som andre som drev jordbruk.

I forbindelse med en undersøkelse om rettighetene i Krogskogens almenning etter ordre fra amtmann Just Must i 1758, kan man se noe av bøndenes oppfatninger av rettighetsforholdet. Dette tingsvitnet ga den klare uttalelsen fra de tilstedeværende bønder at Leuch-familien hadde skaffet seg plassene på lovlig vis med kongeskjøter, men at de urettmessig hadde tilranet seg retten for hele området som var bygdas allmenning.

I tingsvitnet er det dessuten referert til en kommisjon hvor allmenningsspørsmålet skulle avklares. Kommisjonen ble ledet av generallandmåler og oberstløytnant Christian Frederik Knoph, og bestod videre av bygdelensmannen for Norderhov prestegjeld og 4 kyndige lagrettemenn.
Kommisjonen fikk inn flere henvendelser fra ringeriksbønder med allmenningsrettigheter i Nordmarka.

De mest ytterliggående anklagene mot familien Leuch gikk i retning av at deres sagtømmerhugst i skogområdet var ulovlig. Sagtømmeret skulle ha gått til sagbrukene i Sørkedalen og var rettet mot eksport og vedlikehold av egne og leilendingenes bygninger. Bøndene fikk ikke medhold i denne påstanden.
De fikk likevel medhold av Knoph i at kongeskjøtene til Leuch-familien, ikke omfattet hele allmenningen. Men i motsetning til bøndenes påstand og Palludan-sakens kjennelse, mente Knoph og kommisjonen at det tilfalt en viss sirkumferens skog til hver plass Leuch-familien hadde skjøte til.
Kongeskjøtene var ofte vage om hvor mye dette skulle tilsi, og lovgivningen ga heller ingen spesifikasjoner. Rentekammerets skriv av 28.september 1754 befaler at ingen skog eller utmark skal regnes som del av enkeltplasser i allmenningen, selv om dette står spesifisert i skjøtene.
Generallandmåler Knoph, som var oppnevnt av Rentekammeret, valgte dermed å inngå et kompromiss mellom de 2 ytterpunktene. Dette skjedde sannsynligvis fordi skogområdene som skulle ha tilhørt enkeltplassene var svært tydelig beskrevet i skjøtene for plassene.

Videre samme år, 1758, ble det holdt en landmålingsforretning av generalkonduktør Christopher Hammer etter forlangende av Karen Leuchs sønnesønn, Morten, den nye talsmann for Leuch-familien. Landmålsforretningen var en grenseoppgang for å avklare Bondeskogens grense mot allmenningen.

Foruten Hammer, var Leuch-familien representert ved Morten Leuchs kompanjong Peter Collett, prokurator Leonard Scheitlie og noen skogsarbeidere, sannsynligvis leilendinger fra Sørkedalen.

Bøndene var representert ved Anders Juel og Iver Wiig fra Hole prestegjeld, personer fra naboprestegjeldet til Norderhov hvor de impliserte bøndene kom fra.
Det kan spørres om disse bøndene egentlig var representative. Verken var de inneforstått med alle sidene ved konfliktene og hadde ikke de samme interessene for innholdet eller utfallet av saken. Ingen representanter for bondestanden på Ringerike var med under grenseoppgangen, med andre ord var kun 1 av partene representert ved et av de viktigste avgjørelsene som skulle ligge til grunn for Stubdalsforliket.

Selve grenseoppgangen ble utført ved at man staket ut landemerker i lendet, og merket punktene med - L - er i fast fjell eller større steiner.

Selve forliket:

Etter disse prosessene og grensemarkeringene fikk sakene en relativ merkelig utvikling. Det var som om selve saken mistet interesse fra bøndenes side, hvor man gikk fra en stor grad av opposisjon til et forlik hvor bøndene frasa seg de fleste rettigheter i allmenningsområdet, et område som fra forlikets ikrafttreden var å betegne som privat eiendom.

Stubdalsforliket ble skrevet under av 19 bønder fra Ringerike og inneholdt gjensidige betingelser for videre bruk av skogområdene. Det var langt flere rettighetsinnehavere blant bøndene på Ringerike, men kun de med de nærmeste brukene fra Norderhov prestegjeld som var delaktig i prosessen har underskrevet.

Grenseoppgangen mellom Krogskogen Allmenning (Bondeskogen) og Leuchs skogområde (Leuchmarka) kom detaljrikt fram i forliksdokumentet, og det ble henvist til generalkonduktør Hammers kart over grenseområdene. Morten Leuch trakk tilbake alle tidligere stevninger og tillot bøndene med eksisterende sætre i området fortsatt hevd på allmenningsrettigheter, med unntak av hogst og barkeflåing.
Bøndene frafalt alle tidligere påstander, erkjente generalkonduktørens nye grenseoppgang av 1758 og lovte å drive hogst for Morten Leuch i det samme området.

Forliket ble underskrevet av partene 6.juni 1759 på Stubdal.

Stubdal er en gammel plass som ligger vakkert til på vestkanten av Krokskogplatået med flott utsikt over bygdene rundt Steinsfjorden. Nedtegninger tyder på at det opprinnelig var en sætergrend her med historie langt tilbake i tid.
På 1650-tallet tok finnen Peder Madsen over stedet og det ble således en finneplass. Denne finnen var det forøvrig mye bråk med og etter en dom ble både finnene på denne plassen og andre steder på denne delen av Krokskogen fordrevet.
Stubdal var også målet for turen Peter Chr. Asbjørnsen skriver om i fortellingen - En sommernatt på Krokskogen. Få eller ingen tekster har betydd mer for skogsmystikken og folks oppfatning av den spesielle Nordmarks-stemningen som Peter Chr. Asbjørnsens tekst i denne fortellingen. Asbjørnsens malende ord om natur og mystikk har brent seg inn i mang en markagjenger. Og mange er dem som i årenes løp har fulgt Peter Christen Asbjørnsens fotspor fra Sørkedalen til Stubdal i Åsa.

Stubdalsforlikets konsekvenser:

Med Stubdalsforliket sa bøndene fra seg flere allmenningsrettigheter i Leuchmarka. Ingen fra embetsverket kom med innsigelser, verken fra fogden på Ringerike, Buskeruds amtmann eller fra Rentekammeret sentralt. Familien Leuch fikk dermed full tilslutning for eiendomsretten til Nordmarka.

Jon married Marthe Andersdatter Burud, "Schiørvold"/"Gomnæs" on 14 Sep 1752 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Marthe (daughter of Anders Knudsen Ringerige, "Burud"/"Bure" and Inger Paulsdatter Burud) was born about 1729 in Burud, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died in Jun 1803 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; was buried in Jun 1803 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde 88 år gammel.

Eli married Erik Knudsen Wager, "Aasa"/ "Gunnersrud" in 1709 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Erik was born about 1683; died in 1729 in Gunnersrud, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Toten?

Maria married Joachim Henrik (Joachim Henrich) Stiilou, "Stilau/Stielou/Stilow" on 05 Nov 1757 in Toten, Oppland, Innlandet, Norge. Joachim (son of Johan Joachim Stiilou and NN Stiilou) was born about 1711 in København, Sjælland, Danmark; died on 14 Nov 1791 in Sofienlund, Aurdal, Nord-Aurdal, Oppland, Innlandet, Norge; was buried after 14 Nov 1791 in Aurdal, Nord-Aurdal, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1804; Offiser.

Johan married Helene Nicoline Glatved, "Nerenst" on 19 Sep 1787 in Kristiania, Oslo, Norge. Helene was born before 16 Mar 1766; was christened on 16 Mar 1766 in Vardal, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; died on 11 Jun 1814 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1775, Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Gårdbruker.
• Residence: 1805, Klekken, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Gårdbruker på Nedre Klekken i Haug.

Notes:

Residence:
I 1775 giftet Engebrets mor, Marte, seg opp igjen med Jørgen Haagensen fra Nordre Gomnes i Hole. Han overlot en halvdel av Skjørvold til stesønnen Engebret. Engebret var da 22 år gammel og ønsket å overta bruken av en del av farsgården i sitt eget navn.

I 1786 ble moren, Marte, igjen enke, og gikk da trolig over på livøre, men skjøte er datert først ved nyttårstid 1799.

-

Fra folketellingen i 1801. Beboere på Schjørvold:

Huusbonde, Bonde og gaardbeboer Engebret Joensen, 48 år, og Hans kone Inger Torgersdatter, 44 år. Begges 1ste ægteskab.
Deres barn:

Joen Engbretsen, 18 år.

Anne Maria Engbretsdatter, 12 år.

Anders Engbretsen, 9 år.

Huusbondens moder, Marta Andersdatter, 71 år. Enke 2den gang. Føderaadskone.

Tjenestefolk:

Kjerstie Halvorsdatter, 29 år, Lisbet Andersdatter, 17 år.

Dessuten:

Huusmand Knut Poulsen, 44 år, og Hans kone Anne Joensdatter, 21 år. Han Gift 2den gang. Hun Gift 1ste gang. Barn:

Ole Knutsen, 11 år. Mandens søn.
Ragne Knutsdatter, 2 år. Deres datter.

Huusmand Joen Haagensen, 41 år, og Hans kone Kari Sivertsdatter, 37 år. Begges 1ste ægteskab. Deres barn:

Siri Joensdatter, 9 år.
Berte Joensdatter, 7 år.
Poul Joensen, 5 år.
Ole Joensen, 2 år.

Jordløs huusmand Christopher Anunsen, 67 år, og Hans kone Mari Gundersdatter, 66 år. Begges 1ste ægteskab. Deres barn:

Gunil Christophersdatter, 25 år.
Christopher Christophersen, 8 år.

-

I 1805 makeskiftet Engebret med major og veimester Johan Jørgensen Krohn, hvorved han overtok Skjørvold mot å få bytte Nedre Klekken i Haug.

Residence:
Engebret (Ingebrigt) var bruker av en av Klekken-gårdene i Haugsbygda. Han eide Nedre Klekken udelt fra 1805 til 1811. Da solgte han en halvdel til sin eldste sønn Jon, og 10 år senere den andre halvdelen til sin yngste sønn Peder. Den tredje sønnen, Anders, var forlengst gift og flyttet til en av Lo-gårdene i Haug, som han senere byttet med en av Toen-gårdene i samme bygden.

Engebret married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Else married Jens Christoffersen Haug after 1772. Jens was born in 1719 in Tyristrand, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died in 1790. [Group Sheet] [Family Chart]

Else married Ole Henriksen Bøen after 1790. Ole was born in 1766 in Modum, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Druknet, trolig i Steinsfjorden på sommeren. Døde ugift 28 år gammel.

Fra Norske Intelligenssedler, onsdag 8.september 1784:

For nogen Tiid siden er ved Døden afgangen Anders Joensen Schiorvold af Nordrehaugs Præstegield paa Ringeriget, hvis Efterladenskab nu staaer under Stifte-Behandling imellem hans Moder og Sødskende, i hvilken Anledning Boets saavel Debi- som Creditorer og andre Vedkommende indfaldes at møde paa Gaarden Schiorvold den 20de November førstkommende, da enhver skal vederfares hvad de i Medhold af Loven kand tilkomme.
Frøshoug den 31te Augusti 1784.

Voll.

Notes:

Died:
Døde ugift.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 2 Oct 1791, Aker, Oslo, Norge; Gudmor til sin manns yngre kusine Anne Jacobsdatter Schøyen.
• Event-Misc: 18 May 1800, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for Ingebor Karine, datter av Nils Evensen og Marthe Jacobsdatter på Skougen.
• Residence: 1816, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Sølvskatt 25 speciedaler.
• Event-Misc: 20 Sep 1822, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Auksjon avholdt på Vestre Schøyen.
• Probate: 05 Sep 1843, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Residence:
Sølvskatten 1816:
Pernille og sønnene Johannes og Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, torsdag 12.september 1822:

Fredagen den 20de September førstkommende, klokken 10 Formiddag, bliver, ifølge Reqvisition fra Lensmand Poulsen, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden vestre Schøyen i Aggers Sogn over endeel hos Enken Pernille Schøyen for resterende Skatter udpantede Effecter, nemlig: et Ottedages-Stueuhr i Kasje, 2 Køer, en 3 Etages Kakkelovn og en 1 Etages Ditto. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.

Stabek den 9de September 1822. P.F. Helssen.

Probate:
Skifte etter Afdøde Livårskone Pernille Schøyen på Vestre Schøyen i Ager, Registreringsforretning.

Died:
Pernille døde 79 år gammel av alderdom ifølge kirkebøkene for Oslo hospital og Aker.

Fra Morgenbladet 31.august 1843 (s.4):

Dødsfald

At herren idag kaldte til sig vor kjærlige gamle Moder, Pernille Schøyen, i hendes 80de Aar, meddeles Beslægtede og Venner.
Nordsæter, den 16de August 1843.

Paa Sødskendes og egne Vegne, J.K.Schøyen.

Buried:
Enkemad. Pernille Skøien født Jonsd. står nevnt begravet både i kirkebøkene for Oslo hospital og for Aker.

Pernille married Carl Johannessen Schøyen on 27 Mar 1789 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Carl (son of Johannes Jonsen Schøyen and Marthe Carlsdatter Woxen, "Schøyen") was born before 03 Aug 1766 in Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was christened on 03 Aug 1766 in Aker, Oslo, Norge; died on 13 Feb 1813 in Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 22 Feb 1813 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
D. 10de dito (Julj) Ourdahl:

Døbt Major Joachim Hendrich Stilaus og Frue Maria Casparsdatter Kristine Hermana.

Faddere:

Capitain Thombsens hustru, Jomfru Georgia Chatarina Stilau, Hr. Tidsfriede, Capitain Tomb og Monsiur Georg Lorentz Stilau.

Her finner vi en av Joachims offiserskolleger kaptein Tombor, konen til en annen kollega kaptein Nicolai Bernhard Thombsens frue Cathrine Maria Beichmann, frøken Georgia Catharina Stilau og Georg Lorentz Stilau som var en 14 år eldre halvbror av dåpsbarnet.

Christine married Friederich Ditlev Bay on 25 Nov 1781 in Ås, Akershus, Norge. Friederich (son of Hans Christopher Hansen Bay and Ericha Kristine Ohnsorg, "Bay") was born in 1751 in Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; died on 27 Sep 1795 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Christine married Hans Steenhoff after Oct 1795. Hans was born in 1770. [Group Sheet] [Family Chart]

Henrica married Hans Peter Bay on 03 Mar 1787. Hans (son of Hans Christopher Hansen Bay and Ericha Kristine Ohnsorg, "Bay") was born on 29 Jul 1752 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; died on 14 Aug 1831 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1790, Modum, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Residence:
Det stemmer bra at Christophers far er Jens Christophersen Haug fra Tyristrand, og at Else Jonsdatter Skjørvold er Christophers mor.

Else giftet seg på ny med Ole Henriksen Bøhn fra Modum etter at mannen Jens døde i 1790, og dermed havnet Christopher der.

Hvorfor han kalles Aslaksbye når han gifter seg er fremdeles usikkert, men det kan være at han bodde på Aslaksby i Modum midlertidig. Det er tross alt en nabogård til Bøhn.

Under folketellingen i 1801 finner vi en Christoffer Jensen på gården Bøen som stesønn av Ole Henriksen og sønn av Else Johnsdatter. Han er i folketellingen 14 år, og er da født ca.1787.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 4 Feb 1814, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin søsterdatter Petronelle Maria Hansdatter.
• Residence: 11 Mar 1815, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Overtok halvparten av farsgården ved skifte 11.mars 1815.
• Event-Misc: 14 Mar 1817, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin søsterdatter Inger Marie Hansdatter.
• Residence: 1820, Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge
• Residence: 24 Jun 1820, Tungebråten, Aker, Oslo, Norge; Kjøpte Tungebraaten (gr.nr.183) (br.nr.1, Lensmannsæter).
• Event-Misc: 17 Dec 1831, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Forlover for sin bror Carl.
• Event-Misc: 8 May 1836, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Gutti Gløsgaard på Nordseter.
• Residence: 7 Nov 1838, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Byttet Tyslevsæter mot Nordsæter med sin svoger Johan Mørch.
• Event-Misc: 5 Mar 1840, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Event-Misc: 3 Feb 1841, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Event-Misc: 17 Apr 1841, Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; Annonsering etter bortkommet brev i avisen.
• Event-Misc: 18 Jan 1842, Aker, Oslo, Norge; Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen...
• Probate: 11 Jun 1847, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Foreldre var Karl Skøyen og hustru på Skøyen.

Residence:
Johannes Carlssøn og broren Carl Carlssøn overtok hver sin like halvpart av farsgården ved skiftet etter faren 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøien eller Hovedgården ligger.

Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:

Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.

I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:

Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...

Sølvskatten 1816:

Johannes, mor Pernille og bror Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler.

Barthold Nicolai Knoph (d.1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part ved makeskifte 14.april 1821. Knoph døde imidlertid senere samme år. Denne parten ble overtatt av kjemiprofessor og apoteker Hans Henrik Maschmann på auksjon 9.januar 1833. Professor Maschmann er forøvrig kjent for å ha laget grunnlaget for den gode norske Aquavit, fremstilt av poteter.

Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.

-

Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part ved skjøte 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen d.e. kjøpte Arentz' part allerede 11.januar 1838 for 7.000 speciedaler, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.

I skjøtet av 11.januar 1838 nevnes at det hviler følgende panteheftelser på eiendommen:

- til Krigshospitalscassen, 500 speciedaler.
- til enken Pernille Jonsdatter, 779 speciedaler, 2 ort, 30 skilling.
- til hennes datter Anne, gift med garver Kent, 84 speciedaler, 2 ort, 21 skilling.
- til Carl Carlsen Schøyen, 1.935 speciedaler, 3 ort, 21 skilling.

Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen jr. overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.
Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.

I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.

Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.

Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Residence:
En liten tur innom Lensmannseter og Tyslevseter.

Fra Vestre Sæter går vi opp til Kongeveien på den veien som nå heter Nordstrandsveien (fra 1904), men som tidligere har hett både Sæterveien og Kirkeveien. Vi går sørover og krysser Pilebekken, som selvfølgelig forlengst er lagt i rør, videre forbi Talbergveien på venstre hånd, som tidligere var gårdsveien til Munkerud, forbi kirken og finner Lensmannseter på høyre side av veien når vi har passert kirkegården.

Det er bare hovedbygningen som står igjen, sterkt ombygget, men likevel i sin opprinnelige skikkelse fra år 1800, samme år som lensmann Barthold Knoph kjøpte eiendommen.
Dette var søndre del av den gamle gården Tungebråten, som i 1768 ble kjøpt av en dansk prokurator (advokat) ved navn Christen Tødsleuf.

Christen Tødsleuf bygget et staselig våningshus på denne delen av Tungebråten, og som senere har fått hans navn:

Tyslevseter.

Dette kan beskrives i stor detalj på grunnlag av et takstdokument (Johannessen, s.22-23). Og kjelleren er fremdeles i bruk.

Han solgte den søndre delen i 1776 og beholdt den nordre delen selv og bygget noen staselige hus der. Det er denne gården som senere ble hetende Tyslevseter, med en folkelig fordreining av navnet Tødsleuf.

Lensmann Knoph kjøpte også denne gården i 1810, men solgte den igjen i 1820 til Johannes Carlssøn Skøien, som i 1838 byttet den bort mot Nordseter.

Kilde:
http://xn--nordsetergrd-2cb.no/historie/

Residence:
Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru.

Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården.
I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler.

Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen.

Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen.

Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre.

Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde Johannes Schøien 43 år gammel med kone og 2 barn på Tungebraaten.

På Tyslevseter i denne tellingen er 26-årige Carl Mørch registrert med 2 barn.
Videre er en Carl Schøien 30 år gammel med kone og 2 barn registrert under Lambergsæther.

Nordsetergården kom i Johannes Schøyens eie i 1838, og gården står i enke Maren Schøyens eie fram til 1851.
Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud, Setter og så Nordseter fra 1717.

Tilbake til Nordseter gård som har gårdsnummer 157.

Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Mathea i sitt andre ekteskap.

Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården i 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av Johannes Carlsen Schøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen.

Salg av Lensmannsseter:

Johannes Carlsen Schøyen la inn annonse i Morgenbladet, lørdag 27.juni 1840:

Tilsalgs.
Gaarden Lensmandssæter ved den frederikshaldske Kongevei i Ager er underhaanden tilkjøbs paa gode konditioner. Det Fornødne herom kan afhandles med Eieren.
Nordsæter, den 24de Juni 1840. Joh. Schøyen.

Ved skjøte 1.juli 1844 solgte Johannes Carlssøn Schøyen gården til blikkenslagermester Lars Olsen.

Residence:
Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord.

Het fram til omkr. 1700 Mølskerud. Nevnt i middelalderen. Gården har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud. Krongods til 1679. Drevet til 1978.

Jordveien så omregulert til boligområde. Tunet regulert til bevaring, og forvaltes av bydel Nordstrand. Våningshuset fungerer som grendehus.

Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Marie i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen.

Opptakten til overtakelsen av Nordseter-gården:

Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.

Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:

Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.

Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:

Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.

Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:

Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.

Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:

Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.

Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.

Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.

I 1847 (hjemmel av 11.november 1847):

Enken Maren Schøyen til 1851, da hun solgte gården til Niels Holmsen Haraldstad. Hjemmel av 29.april 1851.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, lørdag 17.april 1841:

Fra Kastellet til Lensmandssæter blev igaar af min Huusmand tabt et Brev, med flere, som han skulde bringe til Knudsen paa Printsdal. I dette Brev var indlagt 2de Politieforhøre over en Person ved Navn Christian Johannesen, hvoraf, saavidt jeg kan erindre, det ene var afholdt den 16de April 1839 og det andet den 15de Marts 1841, tilligemed en Regning fra Rigshospitalet til Agers Sogns Formandsskab for Kuur og Pleie til bemeldte Christian Johannesen. Hvis dette Brev med indsluttede Papirer er fundet af redelige Folk, bedes det afleveret enten til Lensmand Poulsen i Opsloe, Knudsen paa Printsdal eller Undertegnede, som gjerne vil betale en Douceur, om samme forlanges.

Nordsæter den 15de April 1841. Joh. Schøyen.

Event-Misc:
Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen i Akers Sogn for Aaret 1843.

Optagen i Dec. Maaned 1842, 16de til 31de, Johs. Schøyen.

Probate:
Fra skifteprotokollen:

Afdøde Johannes Skøien, Sterboenken Maren Skøien på Nordsæter i Aker.

Registrerings og Vurderingsforretning.

Died:
Dødsårsaken er gitt som tæring.

Fra Morgenbladet 2.mai 1847 (s.4):

Dødsfald
Herved bringes til Beslægtede og Venners kundskab, at min elskede Mand, Johannes Schøyen, ved en blid og rolig Død henslumrede Nat til 22de denne Maaned i en Alder af 55 Aar og 11 Maaneder, efterlatende 3 Sønner, der med mig begræde Tabet af en kjærlig Fader og ægtefelle.
Nordsæter i Aker, den 26de April 1847.

Maren Schøyen, født Mørch.

Johannes married Maren Gundersdatter Mørch, "Schøyen" on 04 Jun 1824 in Aker, Oslo, Norge. Maren (daughter of Gunder Kiøstelsen Roverstad, "Østbye" / "Mørch/Mørk" and Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch") was born before 17 Feb 1799 in Nordre Mørk, Vestby, Akershus, Norge; was christened on 17 Feb 1799 in Vestby, Akershus, Norge; died on 27 Mar 1880 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 02 Apr 1880 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Far er nevnt som Carl Schøy.

Marte married Hans Nielsen Aasen on 12 May 1813 in Aker, Oslo, Norge. Hans was born in 1790; died on 21 Apr 1826 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 29 Apr 1826 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Oct 1812, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Foreldre er nevnt som Carl Johannesen Schøyen og Pernille Jonsd.

Christened:
Gudmor var farmor Marthe Carlsdatter.

Inger married Fredrik (Fridrich) Gundersen Mørch on 13 Dec 1825 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. Fredrik (son of Gunder Kiøstelsen Roverstad, "Østbye" / "Mørch/Mørk" and Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch") was born before 13 Mar 1803 in Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; was christened on 13 Mar 1803 in Aker, Oslo, Norge; died after 1883. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1815, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Christened:
Gudmor var farmor Marthe Carlsdatter.

Died:
Bopel Vækkerøe.

Død i barselseng med et dødfødt barn samme dag.

Anne married George William Kent on 17 Sep 1834 in Aker, Oslo, Norge. George was born in Aug 1811 in London, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1815, Øvre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Arvet halvparten av farsgården.
• Confirmation: 1818, Aker, Oslo, Norge
• Residence: Bef 1834, Lambertseter, Østre Aker, Oslo, Norge
• Residence: 27 Apr 1838, Ullern, Vestre Aker, Oslo, Norge; Kjøpte Øvre Ullern (b.nr.1) ved skjøte 27.april 1838.
• Residence: 1 Nov 1851, Lilleaker (Øraker), Vestre Aker, Oslo, Norge; Øraker (b.nr.26) kjøpt av proprietær Carl Carlsen.

Notes:

Residence:
Carl Carlssøn og broren Johannes Carlssøn overtok hver sin like halvpart av farsgården ved skiftet etter faren 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøyen eller Hovedgården ligger.
Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:

Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.

I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:

Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...

Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen d.e. kjøpte Arentz' part allerede 11.januar 1838 for 7.000 speciedaler, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.

I skjøtet av 11.januar 1838 nevnes at det hviler følgende panteheftelser på eiendommen:

- til Krigshospitalscassen, 500 speciedaler.
- til enken Pernille Jonsdatter, 779 speciedaler, 2 ort, 30 skilling.
- til hennes datter Anne, gift med garver Kent, 84 speciedaler, 2 ort, 21 skilling.
- til Carl Carlsen Schøyen, 1.935 speciedaler, 3 ort, 21 skilling.

Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen jr. overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.
Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.

I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.

Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.

Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.

Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Residence:
Enken Sara Marie Brochmann fortsatte å sitte med gården Lambertseter etter sin første mann, Eilert Eilertsens død. Etter at hun hadde giftet seg med Carl Carlsen Schøyen i 1831, kalte han Lambertseter for sin - eiende og påboende gård - alt i 1832.

Fra Manntallet 1834 under Lambergsæther:

Carl Schøien 30 med kone og 2 børn.

I 1835 hadde Carl Schøyen 2 forpaktere i tillegg til 6 husmenn med jord, og 5 tjenestefolk. Gårdens utsæd var 21 5/8 tønne havre, 4 1/8 tønne blandkorn, 9/16 tønne bygg og 1/8 tønne hvete, samt 3/8 tønne erter og 28 tønner poteter. Det var 5 hester, 27 storfe, 14 sauer og 3 griser på gården.

Tallene fra 1845 var 18 tønner havre, 3 tønner bygg og 1/2 tønne rug, og dessuten 29 tønner poteter. Besetningen dette året var på 4 hester, 37 storfe, 7 sauer og 2 griser.

Det eldste tinglyste skjøtet på Lambertseter for proprietær Carl Schøyen, som er kjent, er først fra 18.august 1846. Likevel var han nok siden giftemålet med Sara Marie Brochmann vært gårdens reelle eier som sto for alt praktisk omkring gårdsdriften. At tinglysningen av skjøtet tok tid var trolig mer et økonomisk spørsmål. AT han gjorde det så i 1846 var kanskje fordi han planla å selge gården.

I 1846 var gårdens skyld 12 speciedaler 4 ort 7 skilling.

Lambertseter ble solgt av Carl Carlsen Schøyen i februar 1847 til Martinius Bratlie, Hans Hagerup og Bastian Schulerud. Summen var på 14.750 speciedaler.

Andre kilder:

Opsahl, Erik og Sekne, Ivar: Fra bønder til blokker. Historien om Lambertseter - Norges første drabantby, 1993.

Residence:
Carl Carlsen kjøpte Øvre Ullern (b.nr.1) ved skjøte 27.april 1838 av bakermester B.P. Bordoe. Etter Carls død solgte enken, Maren Carlsen, gården til daværende løitnant, sener oberst og hoffsjef, Herman Severin Løvenskiol, ved skjøte 2.januar 1866.

Residence:
Del av Lilleaker (Øraker) (nå bruksnummer 26) solgte grevinne Karen Wedel Jarlsbergs bo til proprietær Carl Carlsen ved skjøte 1.november 1851, og ved skjøte av 2.januar 1866 solgte Carls enke, fru M. Carlsen, gården til løitnant, senere oberst og hoffsjef Herman Løvenskiold.

Carl married Sara Marie Brochmann, "Ellertsen"/"Schøyen" on 17 Dec 1831 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. Sara was born about 1790. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 11 Aug 1828

Notes:

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

schøyen, jonette jørgine, t skøyen 11/8 1822, 16 år, y. d. av pernille sal. s.

Fra dødsannonsen i Christiania Intelligentssedler, torsdag 15.august 1822:

At min yngste Datter, Jonette Jørgine Schøyen, efter 10 Ugers haarde Lidelser omskiftede Tiden med Evigheden den 11te dennes i sin Alders 16de Aar, tilkjendegives herved for fraværende Familie og Venner.
Schøyen den 13de August 1822.

Pernille sal. Schøyen.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 05 Jul 1801, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge
• Illness: Abt 1838, Fredrikstad, Østfold, Norge; Kreftsyk.

Notes:

Christened:
Faddere for Tolder Bays Datter Ericha Wilhemine:

Brede Stoltenberg, Johan Christian Rohde, Casper Samuelsen, Madame Bærøe og Jomfru Trine Carlsen.

Illness:
Som en mørk sky over familien Mathias og Erika Wilhelmine Hjorth med sine 8 barn ligger tiden fra 1838 til Erika Wilhelmines død 25.september 1840.

...vor gode Moders Sygdom.. er nevnt i brev. Allerede i det eldste brevet fra 1838 er hun - ved det samme, - som tyder på at hun har vært syk en tid.

Høsten 1839 ble hun flyttet de 3-4 kilometerene fra Gamlebyen i Fredrikstad til gården Solbrekke.

Thilda har det haardt. Hun vaager hver Natt hos Morog sover om Dagen, Karen bestyrer Husholdningen.

Den 21.august skriver Mathias Hjorth:

Moder er meget daarlig. Hendes smerter tiltager. Hun ønsker Opløesning, men Guds Time er endnu ikke kommen. Det er en Ynk at see hendes Lidelser.


Died:
Kona på Solbreke døde av Kræft, 54 Aar 4 Mnd - gammel.

Fra dødsannonsen i Morgenbladet, mandag 5.oktober 1840:

Dødsfald.
Træt af Livet efter et langvarig smertefuldt Sygeleie, indgik min elskede uforglemmelige Kone, Erika Wilhelmine, født Bay, til den evige hvile, Fredagen den 25de dennes, i hendes 56de Aar. I 31 Aar var hun min troeste Ledsagerinde herneden og af vore 8 Børn begræde 7 med mig Tabet af den kjærligste Moder, den ømmeste Agtefælle-
Fredrikstad, den 28de September 1840.

Mathias Hjorth.

Erika married Mathias Hjorth on 14 Jun 1809 in Onsøy kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge. Mathias (son of Hans Hansen Hjorth and Karen Mathiasdatter Berner, "Bærner" / "Hjorth") was born on 09 Jun 1783 in Hurum, Buskerud, Viken, Norge; was christened on 29 Jun 1783 in Hurum, Buskerud, Viken, Norge; died on 08 Dec 1850 in Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; was buried on 17 Dec 1850 in Onsøy kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
9.februar?

Johanne married Peter Printz on 30 Oct 1812. Peter was born on 10 Feb 1785 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; died on 01 Jan 1849 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 06 Oct 1839, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge
• Event-Misc: 14 Jul 1844, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin fetter Peter Ludvig Mørch på Tyslevseter.
• Event-Misc: 22 Aug 1847, Vestby, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Natalie Mørch på Stamnes.
• Event-Misc: 21 Oct 1849, Nesodden kirke, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Randine Josephine Mørch på Fladeby.

Notes:

Birth:
Sæter.

Christened:
Hjemmedøpt, bekreftet i kirken 1.august.

Buried:
Gravlagt ved Forest hill Cemetery.

Died:
Trolig rette Carl Gustav Schøyen, oppgitt alder ved død 56 år.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 14 Apr 1844, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge
• Event-Misc: 21 Oct 1849, Nesodden kirke, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Randine Josephine Mørch på Fladeby.
• Occupation: 1857, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøbmand (kolonial), handelsborger og bygårdeier.
• Residence: 1864, Kristiania, Oslo, Norge; Akersveien.
• Residence: Bef 1869, Kristiania, Oslo, Norge; St. Halvards Gade 57.
• Probate: 19 Apr 1879, Kristiania, Oslo, Norge

Notes:

Occupation:
Nevnt som Handelsborger (fra 1857) av Kristiania i skifteprotokoll 19.juli 1858, med adresse Skippergaden No 10.

Diverse annonseringer fra Julius Schøyen i hovedstadens aviser:

Christiania Intelligentssedler, torsdag 27.juli 1854, under Tjenester ledige:

For en Bagerdreng er kondition ledig hos
Schøyen i Lakkegaden.

Christiania Intelligentssedler, tirsdag 19.mai 1857, under Bekjendtgjørelser:

Julius Schøyen,
Kæmner Torgersens forrige Gaard,
Skippergaden No.10,
tillader at anbefale sit idag aabnede Udsalg af alle mulige Ting, henhørende til Kolonialvarer, Husholdnings-Artikler & Skibsprovisioner, til billige Priser.
Christiania den 16de Mai 1857.

Christiania-Posten, 9-10.juli 1857:

Ost.
Ægte og norsk Schweitzer, Stoltzer, Edamer, Nøgel, dansk, holstensk og Sundhedsost samt extra fin Mysost ny ankommen anbefales af
Julius Schøyen,
Skippergaden No.10.

Røgede Sager.
Magdeburgs og holstenske Skinker, Pølser og Gaasebryster hos
Julius Schøyen.

Christiania Intelligentssedler, 4-5.august 1857, under Leiesøgende:

2 a 3 Værelser og Fjøsrum til 8 a 10 Kjør ønskes leiet fra Flyttetid. Man behage at melde sig hos Kjøbmand Julius Schøyen i Skippergaden.

Christiania Adresse-Tidende, 6-8.august 1857, under Ledige Tjenester:

Enordentlig Pige eller Kone kan strax faa Maanedskondition hos
Julius Schøyen,
Skippergaden Nr.10.

Christiania-Posten og Christiania Intelligentssedler, 14-15.september 1857:

Klude
af Lin & Uld, gammelt Fiskegarn. Tougværk samt Seildug kjøbes til høieste Priser af
Julius Schøyen,
Skippergaden No.10.

Christiania-Posten, tirsdag 15.januar 1861:

Fiinskaaren Hakkelse a 12 Skill.
Tønden faaes hos J. Schøyen i Lakkegaden.

Min velassorterede Colonialhandel samt Handel med hvidt og bruunt Steentøi anbefales paa det Bedste.
J. Schøyen
i Lakkegaden.

Fiint Røraassmør sælges i større og mindre Partier hos J. Schøyen i Lakkegaden.

Fransk Smør i Krukker a 13 Mk. pr. Bpd. Netto faaes hos J. Schøyen i Lakkegaden.

Godt og velbagt Husholdningsbrød anbefales fra mit Bageri.
J. Schøyen i Lakkegaden.

Been kjøbes til høieste Priis af
J. Schøyen i Lakkegaden.

Christiania-Posten, tirsdag 29.januar 1861:

Min velassorterede Colonialhandel samt Handel med hvidt og bruunt Steentøi anbefales paa det Bedste.
J. Schøyen
i Lakkegaden.

Tittel kjøbmand er nevnt ved barnas dåp fra 1872.

Residence:
Fra Kristiania bys matrikkel 1869:

St. Halvards Gade 57.

Handelsborger Julius Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 1133, ubebygd areal i kv.alen 0

Fra Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok. Nr.3, av Alf Næsheim. 1989:

Fra kapittelet, Et pust av gamle Galgeberg.

...to av de eldste husene på Galgeberg, nemlig St.Halvards gate nr.57 — trehuset til høyre, og nabohuset i mur — nr.59. Begge husene er oppført før byutvidelsen i 1859.

Nr.57 er et panelt tømmerhus med stall og uthus i bakgården. I 1866 bodde baker Eriksen her. Like før 1870 overtok handelsborger J.P.M. Schøyen. Han drev en Colonial & Fedevareforretning der på stedet. ButiKKen gikk godt ettersom den lå ved bygrensen langs en sterkt trafikkert innfartsvei. Siden har det helt frem til vår tid vært kolonial i første etasje i dette huset...


Fra folketellingen i 1875:

Kretsnr 57 Krets 3110:

Julius Petter Marthin Schoyen Handelsborger og eier av 57 St. Halvardsgade f.1829 Aker
Nicoline Schoyen kone f.1849 Kristiania

Barna:

Julie Maren Marie Schoyen f.1858 Kristiania
Ragnil Schoyen f.1871 Kristiania
Sigri Schoyen f.1873 Kristiania
Astri Schoyen f.1875 Kristiania

Marie Jordhøye ug Butikjomfru f.1848 Kristiania
Inga Jobine Olsen ug Stupige f.1858 Kristiania
Hansine Bendikte Hansen ug Barnepige f.1855 Kristiania

Ved datteren Astrid sin død i mars 1876 var adressen den samme, samt ved Julius' død i marts 1879.

Probate:
Ved skiftet etter Julius i april 1879 nevnes 1.Gaarden No 57 St.Halvards Gade,... Beholdning at Colonial varer m.v. i nevnte Gaard...
Videre nevnes at han etterlot seg en part i et fartøy (båt), aksjer i et fyr, i Sporveien og i Smaalenens-Jernbanen.

Died:
Julius døde av - Paralysis generalis - på Gaustad asyl.

Ved skiftet skrives det ...30te Marti d.a. afdød sindsyg Handelsborger Julius Petter Martin Schøyen...

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Julius married Nicoline Andersen, "Schøyen" on 08 Jun 1870 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. Nicoline was born in 1849 in Kristiania, Oslo, Norge; died after 1879. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1849, Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge; Bosted ved konfirmasjonen var Lensmannsseter.
• Event-Misc: 19 Jun 1864, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin nevø Johannes Deist Schøyen i Akersveien.
• Occupation: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Kjøbmand og handelsborger.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleiret 39.
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin brordatter Sigrid Schøyen.
• Event-Misc: 10 May 1874, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Sigrid Schøyen i St.Halvardsgate.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Grønlandsleret 33.

Notes:

Christened:
Niels Lauritz var ægtefødt av foreldrene Gaardbruger Johannes Carlsen Schøyen og Maren Gundersdatter fra Lensmandssætra.

Faddere var Reginald Mørch og Hellena Mørch, handelsbetjent (?) Ole Skappel, gaardbruger Carl Mørch på Tyslevseter og Stud.theol (?) Jørgen Jørgensen.

Occupation:
Kilder:

Kristianias adressebøker fra 1870-årene.

Folketellingen i 1865 og 1875.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Antall personer registrert var 7, og underskrevet av N.L.Schøyen:

Madam enke Maren Schøyen, født 1799 i Kristiania, 67 år.
Handelsborger Niels Lauritz Schøyen, ugift, født 1834 i Kristiania, 32 år.

Julie Schøyen, ugift, født 1859 i Kristiania, 7 år.

Helene Skattum, butikjomfru, ugift, født 1840 i Kristiania.
Ole Waaler, handelsbetjent, ugift, født 1848 i Kristiania.
Petter Pedersen, gaardsdreng, ugift, født 1847 i Kristiania.
Marie Thoresen, tjenestepige, ugift, født 1846 i Kristiania.

Fra Kristiania bys matrikkel 1869:

Gjengitt etter Christiania Byes Matrikul, tilligemed Oplysning om Bygningernes Skattetaxter og Brandforsikringssummer, om Grund- og Løkkeskattens og Vandafgiftens Beløb samt om Beboernes Antal for hver Eiendom i Aaret 1869. Utarbeidet efter Foranstaltning af Magistrat og Formandskab af A. Petersen, konst. Byskriver.
Christiania 1870 (eksemplar av den trykte boka finnes på Riksarkivets lesesal) (fra side 162. Gammelt matrikkelnummer før 1866 i parentes, men kun hvis det avviker fra nummeret i 1869).

Grønlandsleret 39.

Niels Lauritz Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 642 1/4, ubebygd areal i kv.alen 431 1/4, samlet 1073 1/2.

Grønlandsleret 63.

Kjøbmand N. L. Schøyen. Bebygd areal i kvadratalen 411, ubebygd areal i kv.alen 242, samlet 653.

Residence:
Fra folketellingen i 1875:

Handelsborger Niels Lauritz Schøyen og kona Augusta er registrert boende i Grønlandsleret 33.

De har en tjenestepike, Marie Olsen, født 1852 i hovedstaden.

Det står om moren, enke Maren Schøyen, at hun forsørges av sønnen kjøbm. N.L.Schøyen.

På hennes adresse, Grønlandsleret 39, er også disse registrert:

Pige, ugift, Marie Olsen, født 1855 på Furnæs, og resten i kjøb. Schøyens tjeneste:

Dreng, ugift, Anders Bredesen, født 1850 på Næs.
Handelsbetjent, ugift, Gulbran Christophersen, født 1855 på Eidsvold.
Butikjomfru, ugift, Marthe Skottum, født 1837 på Toten.

Died:
Død etter kortvarig sykeleie, Aaslog.12, dvs Oslogade 12. St.Halvards plads.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 4.februar 1879:

Min inderlig elskede Mand Kjøbmand Nils Lauritz Schøyen døde den 3den ds. efter et kortvarigt Sygeleie 44 1/2 Aar gammel.

Augusta Schøyen, Født Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Ahnfeldtløkkens Kapel, Oslo, Torsdag den 6te Februar Kl 1 1/2.

Buried:
Begravelsen var fra Ahnfeldtløkkens Kapel torsdag 6te Februar kl. 1 1/2.

Family/Spouse: Gunhild Marie Ellefsen, "Pedersen". Gunhild (daughter of Ellef Johnsen and Anne Gurine Gundersdatter Fossum) was born on 12 Mar 1850 in Skien, Telemark, Norge; was christened on 07 Jul 1850 in Skien, Telemark, Norge; died on 9 Nov 1897 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 13 Nov 1897 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Niels married Pauline Augusta Jacobsen, "Schøyen" before 1875. Pauline was born on 26 Sep 1847 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 07 Nov 1847 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 28 Nov 1923 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 3 Dec 1923 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Foreldre til dåpsbarnet var brukerne på Nordsæter Johannes Schøyen og Maren født Mørch.

Notes:

Christened:
Gudfar var onkel Johannes Carlsen Schøyen, og gudmor var tante Martine Carlsdatter Schøyen. Begge var morens søsken.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1832, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Lakkegaten.

Christened:
Gudfar var onkel Johannes Carlsen Schøyen og gudmor var tante Inger Matthea Carlsdatter Knoph. Begge var søsken til Ingeborg Maries mor.

Ingeborg married George William Kent on 24 May 1841 in Aker, Oslo, Norge. George was born in Aug 1811 in London, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Lakkegaten.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 22 Aug 1847, Vestby, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Natalie Mørch på Stamnes.
• Event-Misc: 21 Oct 1849, Nesodden kirke, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Randine Josephine Mørch på Fladeby.
• Event-Misc: 12 Apr 1852, Nesodden kirke, Akershus, Norge; Gudfar for sin kusine Maria Amalia Fredrikke Mørch på Fladeby.
• Occupation: 1865, Nesodden, Akershus, Norge; Fuldmægtig.
• Residence: 1865, Nesodden, Akershus, Norge; Bor på gården Fladeby hos sin tante Ragnhild Mørch.
• Residence: 1875, Ormerud, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge
• Residence: 1900, Ormerud, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge; Ormerud øvre i Nesodden herred.

Notes:

Residence:
På gården Ormerud i Nesodden prestegjeld finner vi K.Gustav Mørch som Gaardbruger Selveier. Hans hustru Caspara Johansdatter født 1843 i Vestby.

Barn:

Inger Ragnhild, f.1870 i Oppegård sokn, Næsoddens prestegjeld.
Johan Frederik, f.1872 i Østre Aker prestegjeld.
Ludvig Petter, f.1874 i Oppegård sokn, Næsoddens prestegjeld.

Dessuten:

Abigail Olsen, ugift Føderaadskone f.1806?
Ragnhild Mørch, enke og logerende, Forsørges af K.G.Mørch. Født 1811 i Vestby. Gustavs tante.
Amalie Mørch, f.1852 i Næsoddens prestegjeld. Tilreisende ugift tjenestepike. Ragnhilds datter og Gustavs kusine.
Georg Reinholdt, f.1839 i Vestby, ugift tjenestegutt.

I 1891 er familien registrert på gården Ormerud i Oppegård:

Familiens overhode Karl Gustav Mørch, f.1828 i Aker, og hustru Kaspara Emilie Mørch, f,1841 i Vestby herred.

Barn:

Johan Fredrik, f.1872 i Kristiania.
Petter Ludvig, f.1874 i Oppegård sokn.
Jørga Abigel, f.1878 i Oppegård sokn.
Karl Julius Gustav, f.1883 i Oppegård sokn.


Residence:
Gustav Mørch er nevnt som Gaardbruger, selveier på Ormerud øvre under folketellingen i 1900. Han er født 1828 i Frogn pr. Drøbak Ak. Hans hustru og Gaardmandskone er Kaspara Johansen Mørch, født 1841 i Soner Vestby Ak.

De har 3 barn på gården:

Johan, født 1872 i Kristiania. Gaardbrugersøn og driver jordbrugsarbeide.
Ragnhild, født 1870 i Nesodden. Husgjerning.
Jørga, født 1878 i Nesodden. Husgjerning.

Died:
Døde av alderdomssvakhet.

Carl married Kaspara Emilie Johansen, "Mørch" before 1872. Kaspara was born in 1841 in Son, Vestby, Akershus, Norge; died on 29 Sep 1903 in Ormerud, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge; was buried on 7 Oct 1903 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Emilie married Hans Petter Gundersen Mørch on 26 Apr 1859 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norge. Hans (son of Gunder Kiøstelsen Roverstad, "Østbye" / "Mørch/Mørk" and Marie (Maria) Clemetsdatter Bierke, "Næset"/"Mørch") was born before 15 Dec 1805 in Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge; was christened on 1 Jan 1806 in Aker, Oslo, Norge; died before 1875. [Group Sheet] [Family Chart]

Emilie married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1883, Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Overtok farsgården.

Notes:

Residence:
I 1883 overdro Fredrik Mørk gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett.

I 1891 er de ugifte brødrene registrert på Bakker.
August Fredrik er Familiens overhode, mens Ludvig Peter Martin er nevnt som Hovedpersonens Broder og Medeier of Gaarden.
Marie Josefine Mørk (f.1860) er nevnt som Tjenestetyende, Logerende hørende til Familien.

I 1900 er de to brødrene begge ugifte og gårdbrukere på Bakker - Gaardbruger (Selveier). 2 Brødre, som eier og bruger Gaarden i Fællesskab.
Husholdningen forøvrig besto av husholderske, 2 tjenestepiker og 1 tjenestegutt.

De 2 brødrene forble ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916.

Petter Georg var sønn av Ludvig og Augusts onkel, Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.

Died:
Ugift gårdbruker på Bakker døde av hjernelammelse.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1883, Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Overtok farsgården.

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt samme dagen som han ble født.
Stadfestet i kirken 24.mars 1839.

Residence:
I 1883 overdro Fredrik Mørk gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett.

I 1891 er de ugifte brødrene registrert på Bakker.
August Fredrik er Familiens overhode, mens Ludvig Peter Martin er nevnt som Hovedpersonens Broder og Medeier of Gaarden.
Marie Josefine Mørk (f.1860) er nevnt som Tjenestetyende, Logerende hørende til Familien.

I 1900 er de to brødrene begge ugifte og gårdbrukere på Bakker - Gaardbruger (Selveier). 2 Brødre, som eier og bruger Gaarden i Fællesskab.
Husholdningen forøvrig besto av husholderske, 2 tjenestepiker og 1 tjenestegutt.

De 2 brødrene forble ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916.

Petter Georg var sønn av Ludvig og Augusts onkel, Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.

Died:
Ugift gårdbruker på Bakker.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Vækerø.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1833, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Undertollbetjent.
• Occupation: 1838, Fredrikstad, Østfold, Norge; Undertollbetjent.
• Residence: Aft 1837, Fredrikstad, Østfold, Norge; Nabbetorp.
• Event-Misc: 1843, Fredrikstad, Østfold, Norge; Var med å stifte Fredrikstad Sparebank.
• Occupation: 1847, Kristiania, Oslo, Norge; Tollbetjent.
• Residence: Bef 14 Dec 1851, Kristiania, Oslo, Norge; Pilestredet.

Notes:

Christened:
Faddere var Madame Bay, Lieutenant Schnitler (?), Ribor... og styrmand Pavels.

Event-Misc:
Hans Hjorth var en av stifterne av Fredrikstad Sparebank, ifølge dennes 100-års jubileumsbok i 1943.

Died:
Ser ut som om dødsårsaken var mavekreft.

Hans married Augusta Ebbesen, "Hjorth" in 1837. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1839, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Tollkontorist.
• Occupation: 17 Aug 1839, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Undertollbetjent.
• Occupation: Mar 1846, Namsos, Nord-Trøndelag, Norge; Overtollbetjent, fra mars til oktober.
• Occupation: 28 Nov 1857, Stavanger, Rogaland, Norge; Overtollbetjent ved Stavager tollsted (overtok 1858).
• Occupation: 06 Jul 1861, Kristiania, Oslo, Norge; Overtollbetjent.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Marienborg på Delenengen.
• Residence: Bef 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Trondheimsveien 115 D, deretter Munkedamsveien 67.

Notes:

Christened:
Faddere var blant annet lietenantene Lemveg og Graff.

Occupation:
Lorentz kom i ung alder inn i tolletaten, og tjenestegjorde i 1839 i Drammen, hvor han visstnok hadde vært noen år. Dette året fikk han ny post i Trondheim.

Occupation:
Lorentz kom til Trondheim 17.august 1839 (sammen med sin kommende svigerfar fra Røros), da han var blitt ansatt som undertollbetjent i byen.

NSF sier fra 3.mai 1839.

Occupation:
Her ble Lorentz fram til han av Kongelig resolusjon 6.juli 1861 fikk post ved Kristiania tollsted.

Occupation:
Ved Kongelig resolusjon 6.juni 1861 ble Lorentz ansatt ved Kristiania tollsted som overtollbetjent.

Her ble han til han søkte avskjed 26.juli 1883, og den 1.oktober fikk avskjed i nåde.

Residence:
På Marienborg var familien registrert under folketellingen i 1865:

Overtoldbetjent og selveier Lorents Hjorth og hans kone Annette Hjorth. Deres barn (begge født i Trondheim):

Mathilde, 20 år.

Otto, 16 år.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Trondheimsveien 115 D:

Overtoldbetjent Lorentz Lassen Hiorth, og hans kone Annette Hansine Marie Hiorth, f.Hansen. Deres sønn:

Otto Kristian, f.1821 i Trondheim. Stud. Med.

I de siste årene av sitt liv bodde Lorentz i Trondheimsveien til han i 1893 døde, hele 81 år gammel. Står om han at han var lam i flere år på slutten av livet sitt.

Died:
Adresse ved sin død: Munkedamsveien 67.

Buried:
Begravet fra Trefoldighetskirken.

Lorentz married Anette Hansine Marie Hansen, "Hjorth" on 23 Sep 1842 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anette was born on 29 Mar 1821 in Egersund, Rogaland, Norge; died on 30 Dec 1892 in Bærum, Akershus, Norge; was buried on 4 Jan 1893 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Oct 1829, Onsøy kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge; Carl Herman Hjort paa Solbrekke.

Notes:

Christened:
Blant fadderne var lieutenent Lemveg.

Notes:

Died:
I 1864 ble Karen alvorlig syk, og etter en langvarig og smertefull sykdom døde hun.

Karen married Werner Nicolai de Seue Petersen about 1841. Werner was born on 31 Oct 1811; died in 1859 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 04 Oct 1835, Onsøy kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge
• Anecdote: Abt 1838, Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Norbygade 56.
• Residence: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Helgesensgade 20 i Paulus' Menighed.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Aakebergveien 26.

Notes:

Birth:
Foreldre nevnes som skipper Matias Hiort og Erika Vilhelmine Bay på Buvig ved Slevikkilen.

Anecdote:
Fra Thildas barn- og ungdomsår vet vi lite, men i 1838 er hun hjemme. Hennes mor var alt da tatt til å skrante og Thilda og hennes 5 år eldre søster, Karen, synes å ha tatt over det meste av husstellet.
Ettersom morens sykdom skred fram overtok Thilda stellet med sin syke mor med en aldri sviktende kjærlighet og tålmodighet. Hun lovet sin mor på dødsleiet å ta seg av sin yngre søster, Caroline. Et løfte hun med uegennyttig oppofrelse ikke bare holdt like overfor søsteren, men også overfor søsterens barn.

Etter morens død i september 1840, styrte Karen og Thilda huset på Solbrekke til Karen giftet seg et par år senere. Da var det Thilda, med hjelp etterhvert av Caroline, som sto for husstellet på Solbrekke, til faren døde i 1850.

Thilda har i sine ungdomsår også hjulpet andre familier, når husmoren var syk, eller noe annet sto på:

Mine Juulefornøielser har været meget tørre i Aar, da jeg hele Julen opholdt mig hos Kroghs i Forstaden, medens Madamen laae i Barselseng. Der var 3 uskikkelige Unger som jeg mangen en Gang havde min Nød med, skrev hun i begynnelsen av 1841.

Barnetekke hadde hun, til tross for at hun var både streng og bestemt. Dessuten var hennes fortellerkunst også meget populær:

Om Aftenen morer vi os eller rettere sagt, jeg morer Caroline og Pigene ved at fortælle Eventyr. Jeg kan just ikke sige at jeg finder stor Sjæleføde ved at fortælle om den grønne Ridder og Prinsessen som var en Flyndre i 7 Aar o.s.v., men Caroline holder ikke op at gnaale, førend jeg lover at fortælle, lyder det i brev fra februar 1841.

Fra familien Walløe (Carolines familie) fortelles:

Tante Thilda samlet store skarer omkring seg om sommeren, når hun på en fengslende måte fortalte eventyr og beretninger fra krigens tid 1814-14.

Fra brorens, Niels Severin Hiorths, familie fortelles:

Av barna var hun elsket. Hun hadde en enestående evne til å fengsle dem som eventyrforteller.

Ifølge hva Hanna Elisabeth - Vesla - Jelstrup skrev om tanta Thilda:

Hun må ha fått en bedre skoleopplæring enn piker flest i de dager, for de brev vi har fra henne, vitner med sin frie stil og friske fortellemåte ikke bare om naturlige anlegg men også om atskillig lesning og sproklig kultur...
I Thildas brev er latinsk skrift nyttet. Hennes eldre søsken nyttet alle gotisk skrift. Det ser derfor ut som om det latinske alfabet ble nyttet ved opplæringa fra de første 1830-år.

Det kongetro Fredrikstad fra Carl Johans senere regjeringsår skildrer Thilda i februar 1839 på denne måten:

Kongens Fødselsdag var der stor Stads her. Hele Byen var illumineret og der brændte Beegfakler udenfor de fleste offentlige Bygninger. Lysene bleve tændte kl.6 og brændte til kl.12 Aften. Hele Casernen var ogsaa illumineret. Der brændte 8 Lyys i hvert Vindue og paa den Siide som vender ud mod Torvet var anbragt et Transparet, hvorpaa saaes Kongens Navnetræk med Krone over, beskinnet av Soel, og nedenunder et meget pent Vers som havde Hensyn paa Krigerstanden. Paa Raadhuset var der ogsaa et af samme Tegning, men dette havde et Vers, hvori Borgerstanden var Thema. Overalt var Vinduene smykket med Krandse af grønt og Blomster. Især udmærkede frosten sig ved den overmaade smagfulde Dekoration de havde isine Vinduer. Der var nemlig over Lysene anbragt en Hvæving af Granbar og Blomster saa det saae ud som Lysene skulde brænde i et levende Lysthuus.
Paa Klubben var der middagsselskab som varede til Klokken 2 om Natten. Kjøbmand Sandberg havde forfattet en Sang som vant almindelig Bifald. Forresten var der nok en hel Mengde Biørne. Efter hvad man fortæller var de fulde allesammen...

Hun var en tid husbestyrerinne hos en familie i Tønsberg, muligens var det familien Treschow.

Da hennes eldre søster Karen lå på dødsleiet vinteren 1864-1865, kom Thilda til Gibraltar (boligen på Kråkerøy) og overtok husførselen.

Lengst tid var hun likevel hus familien til Caroline, Walløes.

Residence:
Wilhelmine bor hos sin søster Caroline og svoger Walløe.

Residence:
Bor sammen med sin søster Caroline og hennes mann Walløe.

Residence:
Husstandsmedlemmer i 1900:

Enke Caroline Walloe, f.1829 i Onsøe sogn, hm. Understøttes af sine børn.

Barn:
Caroline Walloe, f.1858 i Slagens sogn, ug. Understøttes af sine sødskende.
Hermana Walloe, f.1861 i Slagens sogn, ug. Folkeskolelærerinde.

Søster:
Mathilde Hiorth, f.1821 i Onsøe sogn, ug. Understøttes af sin familie.

Dessuten Huusgjerning ugifte Ida Carlson, f.1877 i Værmlans Sverige, tj.

Died:
Død ugift hjemme i Aakebergveien 26.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 21.juni 1901:

Vor kjære Søster, Wilhelmine Mathilde Hiorth, hensov igaaraftes.
Chr.a. 20/6 1901.

Caroline Walloe, født Hiorth.
Nils Hiorth.

Dagen etter tillegges det i annonsen:

Begravelsen foregaar fra Kapellet i Vor Frelsers Gravlund Mandag 24de Juni Kl. 1 1/2.

Fra dødsannonsen i Fredriksstad Tilskuer 21.juni 1901:

Vor kjære Søster Frøken Wilhelmine Mathilde Hiorth hensov stille efter længere Tids Svaghed, den 19de dennes 80 Aar gammel.
Christiania, d. 20de Juni 1901.

Hendes Søskende.

Notes:

Birth:
Buvik i Slevikkilen.

Christened:
Far Mathias Hjorth har tittel coffardiecapitain når Peter Christian dåpes.

Died:
Barn fra Buvig.

Other Events and Attributes:

• Education: 1834, Fredrikstad, Østfold, Norge; Realskole 1834-1838.
• Education: 1 Nov 1838, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Krambulære, læretid som handelsdreng.
• Confirmation: 26 Apr 1840, Bragernes, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Occupation: Jul 1844, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Kjøbsvend.
• Occupation: 1847, Fredrikstad, Østfold, Norge; Trelasthandler og skipsverft.
• Occupation: 1858, Fredrikstad, Østfold, Norge; Medlem av Fredrikstad Sjømannsforening.
• Occupation: 1860, Kråkerøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Kompaniskap med Gelertsen til 1865. Drev så Gelertsen & Co. alene fram til 1876.
• Occupation: Abt 1860, Kråkerøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Niels Severin Hiorth hadde også rederinteresser, og eide adskillige skipsparter.
• Residence: Bef 08 Aug 1865, Gibraltar, Kråkerøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Boligeiendommen på Kragerøen, kalt Gibraltar.
• Occupation: 1866, Fredrikstad, Østfold, Norge; Direksjonsmedlem i Fredrikstad Tømmerdirektion.
• Occupation: 01 Jan 1866, Kråkerøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; Skipsverftseier.
• Occupation: 1869, Fredrikstad, Østfold, Norge; Medlem av Fredrikstads Sparebanks representantskap.
• Residence: 02 Feb 1870, Fredrikstad, Østfold, Norge; Hiorthegården i Wergelandsgate 6.
• Occupation: Jan 1875, Fredrikstad, Østfold, Norge; Medlem av direksjonen i Fredriksstad Spareskillingsbank.
• Occupation: 07 Dec 1875, Fredrikstad, Østfold, Norge; Blant stifterne av Festivitetslocalet Phønix.
• Occupation: 1 Jan 1876, Fredrikstad, Østfold, Norge; Kontorchef og bokholder i trelastfirma J.N. Jacobsen & co.
• Occupation: 28 Jan 1876, Fredrikstad, Østfold, Norge; Formann i Fredrikstad handelsstand.
• Anecdote2: 1882, Fredrikstad, Østfold, Norge; Medlem av Fredrikstad Seilforening.
• Event-Misc: 10 Jul 1889, København, Sjælland, Danmark; På seiltur fra Fredrikstad til København.
• Event-Misc: 29 Sep 1889, Østre Fredrikstad kirke, Østfold, Norge; Gudfar for sin datterdatter Therese Hiorth Brinchmann.
• Residence: 1892, Fredrikstad, Østfold, Norge; Juelegården i Fergestedsveien 6.
• Event-Misc: Bef 1911, Fredrikstad, Østfold, Norge; Hos fotograf - og maleriet av datterdatter Johanne Louise Brinchmann.

Notes:

Christened:
Foreldre var Coffardie Capitain Mathias Hjort og hustru Erika Wilhelmine Baji på Solbrekke.

Faddere var Madame Baji, Madame Bruun, Lieutenant Werenschjold og Proprietair Bruun.

Education:
Niels viste alt i disse unge år Flid og gode Sæder og gjorde understøttet af særdeles heldige Evner efter sin Alder gode Fremskridt.

Education:
Niels Severin begynte 13,5 år gammel i krambulære hos kjøpmann Thomas Thomassen i Drammen. Kontrakten dem imellom ble underskrevet 1.november, og dette dokumentet viser hvordan handelsopplæringen foregikk før landet hadde fått handelsskoler. Den 6 år lange læretiden som handelsdreng besto i opplæring i almennkunnskaper og spesialopplæring i handelsfag gjennom praksis.
Handelsdrengenes avhengighet til sine principaler forstår man av brevvekslingen mellom Niels' far, Mathias, og Thomassen i 1838. Thomassen ønsket å tilføye i kontrakten en passus som fantes i en liknende kontrakt som før var sluttet mellom Thomassen og en annen drengs far i 1824, og den lød slik:

Fremdeles forpligter jeg mig til at være Borgen for Opfyldelsen af foranførte hans Pligter og indestaar i ethvert Tilfælde Thomassen for den Skade som kunde tilføies ved Utroeskab eller Forsømmelse i de Foretninger der ifølge denne Contract paalægges ham at udføre, dog skal der med Hensyn til Forsømmelse ikke komme i Betragtning, når samme skjønnes at være skeet imod hans Villie og Vidende.

Som den kloke og ansvarsbevisste mann faren Mathias Hiorth var, ønsket han at passusen skulle gå ut av kontrakten, noe som Thomassen gikk med på. Det viste seg at de handlet riktig, for da Nils sluttet hos Thomassen fikk han attest for at han ved sin udviste Troeskab, Flid, Duelighed og Orden hadde gjort seg berettiget til det bedste Skudsmaal.

Handelsdrengen Niels bodde hos sin principal, og var som en sønn i huset til Thomassen. Han ble sågar konfirmert i dette hjemmet, den 26.april 1840. Thomas Thomassen gikk fallitt i 1842, og Niels fortsatte da i lære hos Adolf Chr. Rodskau, hvor han var til juli 1844. Han ble fritatt for de 4 månedene som gjensto av læretida, og dro, trolig som ferdig utskrevet kjøbsvend, til Halden.
Attesten fra Rodskau var også lik den Niels fikk av Thomassen.

Confirmation:
Niels fikk holdt sin konfirmasjon hjemme hos sin principal Thomas Thomassen i Drammen, hvor han var handelsdreng. Hans far, Mathias, var ikke i Niels' konfirmasjon. Han kunne ikke reise på grunn av dårlig økonomi.

Occupation:
Trolig var Niels ferdig utskrevet Kjøbsvend da han kom til kjøpmann Schytte i Halden i juli 1844.

Occupation:
I 1847 ble Niels Severin Hiorth ansatt hos Peter Gelertsen & co i Fredrikstad. Gelertsen drev trelasteksport med kontor i byen, og var nystartet da Niels Hjorth ble ansatt der.
Året før hadde den danskfødte Peter Gelertsen opprettet i Drammen en interessentskapkontrakt med firmaet G.F. Egidius i Amsterdam om leveranse av norske bjelker og trær. Han flytter etterhvert til Fredrikstad, og under hans kyndige og energiske ledelse antar forretningene betydelige dimensjoner. Gelertsen tar handelsbrev i Fredrikstad samme år som Niels S. Hiorth blir ansatt i firmaet.

Fra medio juni 1848 arbeider Niels S. Hiorth her i 4,5 år sammen med Julius Nicolai Jacobsen, mellom hvem det knyttes et varmt vennskapsbånd for hele livet. I bøkene om J.N.Jacobsen (5 bind) beskrives Niels S. Hiorth som den opvakte og evnerike Onsing.

Konsul Gelertsen hadde ved siden av sin trelastforretning et skipsverft på eiendommen Gibraltar på Kråkerøy, som i 1874 ble anmeldt til firmaregisteret under navnet Kragerøens Verft. Distriktets første skipsverft ble anlagt på Gibraltar på Åsgårdstranden på Kråkerøy av skipper Peter Grønner alt i 1820, og som Peter Julius Gelertsen overtok høsten 1849.
Våren 1849 leses følgende avertissement i Morgenbladet:

Grundet paa forandret Bestemmelse agter Madame Hanne Grønner at sælge paa meget fordeelagtige Vilkaar for Kjøberen sitt saa særdeles smukt beliggende Skibsværft paa Kragerøen ligeover for Fredrikstads Forstad. Værftet, hvorved er Plads til at kunne overhive 3 Fartøier paa eengang, afgiver tillige rummelig og bekvem Plads til nye Fartøiers Bygning, ligesom det er forsynet med et velindrettet Kogehuus med indmuret Dampkjedel og aldeles ny Kogerende, samt Materialhuus, 36 Alen langt og 14 Alen bredt, over hvilket er anbragt Takkelloft af samme Størrelse. Paa Overhivningsredskaber saavel Gier som Blokke etc. er Værftet vel forsynet. Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie. En 2 etages Sidebygning er indrettet til Bryggerhuus og Rullebod samt et stort Værelse ovenpaa; ved Siden af denne ligge andre fornødne Udhuuse. Samtlige Bygninger er assurerede i Landets almindelige Brandkasse for 4130 Spd. Paa Grund af den betydelige Plads, som denne Eiendom afgiver, vilde den tillige være særdeles skikket for en Trælasthandler, da saavel en Pir som et Slæbested er anbragt. Det bemærkes, at Værftet kan sælges for sig tilligemed de paa samme staaende Bygninger, hvoriblandt som oven bemærket et Vaaningshuus, der kan benyttes af en ikke altfor talrig Familie. Om Pris og Konditioner henvende man sig til Madame Grønner eller til Hr. Sorenskriver Bing i Fredrikstad.

I oktober 1849 selges eiendommen (matr.nr.207) til Gelertsen for 3.000 Speciedaler (skjøte datert 13.oktober 1849).

Gelertsen forretningsvirksomhet fikk snart betydelige dimensjoner, hjulpet også av at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860.
Gibraltar ble, foruten å bli benyttet til skipsverft, også nyttet til lastetomt og utskipningsplass for trelast. Sagbruk var det ikke på eiendommen. Hovedhuset på Gibraltar var først privatbolig for Grønner, deretter Gelertsen, etterfulgt av Niels Severin Hiorth.

Occupation:
Av vesentlig betydning for en kraftig vekst i Fredrikstads skipsfart og flåte var opphevelsen av de gamle sagbruksprivilegiene med virkning fra 1.januar 1860. Da skulle al Saugskur være fri saaledes, at det er Enhver tilladt at tilvirke al Slags skaaren Last til Udskibning paa hvilken Maade og med hvilke Indretninger han bedst ved, vil og kan. Før denne tid hadde Fredrikstad, til tross for sin fortrinnelige beliggenhet ved tømmerelvens munning, aldri blitt annet enn en stapelplass for vannsagene lenger opp langs Glomma, om enn til tider av ganske betydelig omfang. I god tid før 1860 hadde fremsynte trelastfolk gjort forberedelser til å sette i gang en egen lokal treindustri, og nå vokste det opp den ene dampsagen etter den andre. En av disse var blant annet Niels' gode venn J.N.Jacobsen. Firmaet J.N.Jacobsen & co utviklet seg til et trelastfirma av betydelige dimensjoner med interesser langt utenfor det hjemlige området. Til å begynne med var det bare uhøvlet last som ble skipet fra disse nye dampsagbrukene, men det gikk ikke mer enn 3-4 år før de første parti med høvlede bord ble eksportert, til og med så langt som til New Zealand. Mot slutten av 1860-årene hadde Fredrikstadhøvleriene alene over halvparten av den samlede norske eksporten av høvellast. England og andre europeiske stormakter var ofte målet. I det neste tiåret ble også Sør-Afrika et betydelig marked for Fredrikstads høvlede bord, og i denne farten deltok i årenes løp også mange av byens egne skuter. Det er rimelig å anta at dette hadde stor betydning for Fredrikstads flåte. En rekke skip kjøptes inn, men bemerkelsesverdig er det at det var så godt som utelukkende second hand tonnasje, og ikke nybygde skip det dreide seg om. Byens redere kontraherte, med få unntak, aldri nye skip, men nøyde seg med å kjøpe eldre tonnasje. Dette kom til å prege byens flåte gjennom nesten hele seilskutetiden.
En del redere ble rekruttert fra næringer eller håndverk som sto skipsfarten nær. For disse falt det naturlig å sette sine penger i skip, da de ofte likevel måtte yte kreditter og lån i forbindelse med utrustningen. Mange ble korrosponderende redere for flere skuter, hadde sine egne rederier eller nøyde seg å være passive partredere hos andre. Verftseierne Niels Severin Hiorth og Georg A. Stousland kan nevnes.

Niels S. Hiorth sto som eneeier av ett fartøy, briggen Triton på 117 lester og bygget i Harlingen i 1829. Triton eide Hiorth fra omtrent 1860 (registrert 1861) og til han i 1868 solgte den til Kristiania.

Risørmannen Jens Schancke Thiis, født 1825, kom til Fredrikstad, åpnet trelasforretning og tok handelsborgerskap i 1854. Han drev ganske omfattende eksport, samt at han var både nederlandsk og fransk vicekonsul. Han startet som reder allerede i 1860, og ble etterhvert eier eller sameier i mange skuter. I 1880 flyttet han til Kristiania, hvor han døde i 1908. Sammen med nevnte Jens Thiis og bankierfirmaet Ths. Heftye & Søn, står Niels S. Hiorth som eier av den store barken Johan Smidt på 750 tonn, bygget i Boston i 1834. Innkjøpt som fullrigger i 1868 fra Risør. Denne skuta ble i rederiet i mange år. I 1891 gikk den over til et aksjeselskap disponert ved Jens Thiis yngre bror, Carsten Henrik Thiis.
Johan Smidt forliste i Nordsjøen 18.oktober 1898, på en reise med tømmer fra Hernösand til London. Den var på det tidspunkt Fredrikstads eldste skute og var uten klasse. Den var imidlertid velholdt og pen å se på, prydet som den var med blant annet kanonporter. Hele besetningen ble reddet inn til Grimsby av et annet fartøy, og vraket ble senere berget inn til Hartlepool, og derfra slept til London og brukket opp.

Gjennom 1870-årene fotsatte Fredrikstads flåte å vokse, og en rekke nye folk ble lokket til næringen. Fortsatt ble det anskaffet nesten utelukkende gamle skip, bortsett fra et par hederlige unntak. Et av dem var barken Erato som Thiis og Hiorth lot bygge i 1875. Barken Erato på 642 tonn ble bygget i 1875 ved et verft i Røyken på bestilling av Jens Thiis og Niels Hiorth. Dette skipet er så vidt vites det største seilfartøy som noen gang er kontrahert ved verft av et Fredrikstadrederi. Erato var et solid og bra skip. Seileregenskapene vet vi lite om. Skipet ble i hvert fall periodevis holdt i fart på fjerne farvann, og såvel i 1882 som i 1885 var den blant annet i Melbourne. Den 25.desember 1877 sees den å være ankommet Queenstown etter 92 døgns reise fra Batavia. Skipet hørte hjemme i Fredrikstad fram til det i 1896 ble overført til Kristiania. Skuta strandet ved Warsow Island og ble vrak allerede i mars samme året, på en reise fra Goole til Savannah i ballast.

Niels S. Hiorth blir i denne perioden en viktig skikkelse i Fredrikstad næringsliv. Han er med å stifte Fredrikstad Handelsstandsforening i 1873, var medlem av dens første styre, og er selv formann der fra 28.januar 1876 og fram til 8.november 1877. Han betegnes som en av veteranene i trelastbransjen i Fredrikstad......en av de nye menn som ble av betydning for utviklingen av stedets trelastbedrift som centralpunkt for hele Norge, og hans forretning som en av byens viktigste forretninger. I disse årene utgjorde høvellasten en stadig større del av det samlede kvantum, og som i stor utstrekning sendtes til Australia og andre oversjøiske land. Likevel var det for Fredrikstadflåtens vedkommende, som i all vesentlighet besto av småskuter, fortsatt Nord- og Østersjøfarten som var tumleplassen. Det var kun de større som tok de lengste overfartene. Igjen er Erato blant disse skutene.
Trafikken i og langs elven skapte liv og røre i Fredrikstad havn i disse årene. Skuter av mange nasjonaliteter lå til lasting ved brukene opp langs begge elvesidene, slepebåter steamet opp og ned elven, med prammer eller store og små skip på slep. På vinterstid var det ikke så livlig som på sommerstid. Da var det en skog av master og rær på skip i opplag som satte sitt preg på byen ved elven.

Med sine sameiere Jens Thiis og Ths. Heftye & Søn, står Hiorth som reder av barken Fredriksstad. Den var på 578 tonn, bygget i Zierikzee i Nederland i 1848. Tidligere navn på denne skuta under nederlandsk flagg var Schouwen. I 1858 hørte den hjemme i Rotterdam og het da Catherina Maria, før den da i 1873 ble innkjøpt derfra til Fredrikstad for 25.000 gylden. Denne skuta ble overført til Kristiania i 1881. Den 16.oktober 1886 forliste Fredriksstad ved Maal Island, men da var den hjemmehørende i Risør, på en reise fra Musquash til Swansea med planker. Den hadde utholdt den ene stormbygen etter den andre da de til slutt måtte ankre opp under kritiske forhold utenfor Maal Island. Med begge ankrene ute etter å ha gitt ut 190 favner kjetting, hadde besetningen på 12 da ikke annet å gjøre enn å forsøke og berge livet ved å gå i storbåten. Denne ble imidlertid slengt rundt av en brottsjø, og alle mann havnet i brenningene. Den eneste som kom fra det med livet var førstestyrmannen.

Niels S. Hiorth var direksjonsmedlem i dampskipet Halden av 1877. Byggeår 1851 hos Robinson & Russell, London, England for Halden Dampskibsselskab i Fredrikshald. Dampskipet var på 109 bruttotonn og kunne ta 300 passasjerer. I 1874 ble det solgt til interesentskapet i Fredrikstad. Videresolgt til Edv. Boden i Härnösand i Sverige og ble da omdøpt til Hernö.

Barken Phønix på 313 tonn ble bygget i Drammen i 1878, og var den tredje skuta som Thiis overtok ny fra beddingen. Den eides av Jens Thiis, Hans Fürst, dr.Kiønig og Niels Hiorth.
Phønix forliste ved St.Anna, Minatitlan i Mexico allerede 7.januar 1881, så den ble ikke gammel i rederiet.

Det sies at 1880-årene var preget av flaue markeder, men likevel vokste byens flåte. Det skrives i 1881 at den har opseilet endel Overskud, og at trelastindustrien har gitt godt Udbytte. I 1884 heter det dog at Fragterne have været lavere end nogensinde, og selv med den største Sparsomhed og nogenlunde Held, har der neppe været noget Nettoudbytte, men vel oftere Tab for Skibsrhederen.

Overproduksjon av trelast og lavere frakter fra konkurrerende trelastland påvirket bybildet:

Vi have derfor havt det sørgelige Syn af mange af Stedets stolte Fartøier oplagte i den bedste Sommertid (fra januar 1885).

I februar 1887 avholdes et møte etter initiativ av Fredrikstad Sjømannsforening hvor fraktmarkedet ble drøftet. Over 100 shippingfolk deltok. Det ble klaget over at intet pengeinstitutt lenger ytet lån mot pant i skip, at antallet meglere i byen var for stort og ødela fraktmarkedet, opplagstallene var høye etc. De ble enige om minimumsfrakter, men om de greide å gjennomføre de ratene de satte eller om det bare ble med papirbestemmelsene er uvisst. Om rederinæringen sier magistraten dette om denne perioden:

Mange Rhedere, der før ansaa sig som formuende Mend ved de Kapitaler som de havde i deres Fartøier, er som følge av disse forandrede Forhold og ødeleggende Konjunkturer blevne adskilligt reduserede og ikke sjelden ødelagt i økonomisk henseende.

Niels Hiorth sto også som medeier i barken Solo på 324 tonn, bygget i Luleå i 1849. Solo ble i 1880 innkjøpt som en av de siste skip som Jens Thiis anskaffet. Han kjøpte Solo sammen med Niels Hjorth og skipsbyggermester Georg A. Stousland på Åsgård på Kråkerøy. Sistnevntes sønn ble skipets fører. Solo som var gammel allerede ved oppkjøpet ble avrigget og hugget opp i 1889. Den hadde kort tid i forveien kommet tilbake til Fredrikstad i havarert stand på reise med trelast fra Hudiksvall til Bologne. Skutas hjemby var da Drammen. Skroget kunne sees ved Bukkholmen utenfor Kjøkøysundet, dit Solo trolig ble slept og plassert som et slags breakwater.
Det skrives at barken, på reise fra Hudiksvall til Calais med planker, kom inn til Fredrikstad full av vann og i sterkt ramponert stand, og måtte losse opp hele lasten her. Det er blitt fortalt om strabasiøs tur skuta hadde hatt en gang på vei til eller fra Amerika. Det hadde vært overhendig vær, og reisen hadde vært usedvanlig lang, og til slutt hadde de hverken proviant eller drikkevann igjen. De måtte så godt det lot seg gjøre forsøke å samle det lille som fantes av regnvann i presenninger og seil, slik at de i hvert fall hadde litt å fukte strupen med. Trolig er det denne turen det siktes til i en notis i Fredrikstad Blad i 1880, der det het at Solo forlot London 20.april bestemt for Canada, men at lang tid var gått og at man forlengst hadde oppgitt håpet om å få høre mer fra skipet, da Solo endelig den 21.juni dukket opp i Saulte de Mouton i Canada.

Mot slutten av 1880-årene viser endelig avisspaltene tegn på lysere tider, og oppgangen fortsatte noe inn i 1890-årene. I første del av 1890-årene nådde byens seilskipsflåte sitt største omfang.

Residence:
Etter Gelertsen flytter Niels S. Hiorth inn med familien i - Gibraltar - som i den tid var en herskapelig bolig. I en salgsannonse i Morgenbladet våren 1849 er Gibraltareiendommens hus og hage beskrevet:

Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie.

Fra folketellingen 1865:

Familien er registrert bosatt på Kragerøsiden. Det er registrert i alt 16 personer fordelt på 2 leiligheter.
I den ene leiligheten bor ekteparet Niels Severin og Therese Marie Hiorth. Niels er trælasthandler, født i 1825 på Onsøe, hans hustru Therese er født 1843 i Fredrikstad.
Hennes søster, Sophie Louise født 1844 i Fredrikstad, bor sammen med dem. Dessuten har de 2 tjenestepiker.

I den andre leiligheten bor skibsbygmester Georg Andreas Stousland fra Christiansand med sin hustru Louise Mathilde og deres 7 barn og 2 tjenestepiker.

Occupation:
Niels var Direksjonsmedlem i Fredrikstad Tømmerdirektion., med et par års avbrytelse fram til 1873.

Occupation:
Verftet på Åsgårdstranden på Kråkerøy.

Ved begynnelsen av 1800-tallet drev losoldermann Jacob Buvig, som den gang eide Åsgård, verftvirksomhet ved stranden. Trolig var det mest reparasjoner og kjølhalinger han drev med der.
I 1820 solgte enken etter losoldermannen verftet til skipper og reder Peter Grønner, og det ble mer fart over virksomheten. Peter Grønner bosatte seg på verftet og kalte sin bolig der Gibraltar.
Ved Grønners død gikk eierskapet over til den framgangsrike trelasthandleren Peter Gelertsen. Han ansatte i 1849 Georg A. Stousland som skipsbyggermester. Skip ble bygget, men det var imidlertid fortsatt vedlikehold og kjølhaling som dominerte virksomheten ved verftet så lenge det eksisterte.

Den 9.januar 1865 døde konsul Peter Gellertsen, og den 19.januar ble Niels Jiorth firmaets bestyrer, forretningsfører og prokurist, idet enken fortsatte firmaets drift til dette årets utgang. Fra nyttår 1866 meddelte enken, Sophie Gelertsen, i en kunngjøring at Niels Severin Hiorth i følge testamentarisk bestemmelse av hennes avdøde mann skulle fortsette forretningen for egen regning under uforandret firma:

Fredrikstad den 31te December 1865.
Jeg tillader mig herved at underrette Dem om at de af min afdøde Mand og senere af mig, under Firma Peter Gelertsen & Co. drevne Trælastforretninger i Fredrikstad fra idag af ophører for min Regning, hvorimod Herr Niels S. Hiorth, der i et Tidsrum af henved 19 Aar har været beskjæftiget i Firmaet, ifølge testamentarisk Bestemmelse af min afdøde Mand, fra 1ste Januar næste Aar fortsætter Forretningene for egen Regning under uforandret Firma.
Idet jeg aflægger min Tak for den Tillid der er bleven Firmaet til deel under dets forrige Chef, haaber jeg at samme fremdeles maa overføres paa den nye Indehaver, og tegner
Ærbødigst
Sophie Gelertsen.

Fredrikstad den 1ste Januar 1866.
I Henhold til omstaaende Circulære er jeg herved saa fri at underrette Dem om, at jeg fra idag af under Firma Peter Gelertsen & Co. fortsætter Trælastforretningene hersteds for egen Regning.
Haabende at den Firmaet hidtil viste Tillid fremdeles maa blive det tildeel, beder jeg Dem behagelig at ville bemærke min Underskrift og tegner
Ærbødigst
Niels S. Hiorth.

Verftet ble også overtatt av Niels, i kompaniskap med skipsbyggmester Georg A. Stousland, Gelertsens mangeårige medarbeidere. Den 1.mai 1865 tilskriver de to gode vennene Hiorth og Stousland sine forretningsforbindelser som følger:

Vi tillade os herved at underrette Dem om at vi fra idag af i Fællesskab have overtaget D'Hrr. Peter Gelertsen & Co. forhen tilhørende Skibsværft paa Kragerøen ved Fredrikstads Forstad, og at den hidtil drevne Virksomhed fremdeles vil blive fortsat under Firma Kragerøens Værft.
Idet vi smigre os med at den Tillid der er bleven Værftet tildeel under de forrige Eiere, ogsaa overføres paa det nye Firma, anbefale vi os fremdeles til Udførelse af alle Slags Skibsreparationer med Tilføiende at Værftet stedse er forsynet med et tilstrækkeligt Forraad af gode og tørre Materialier.
Værftet løbende Forretninger overtages af medundertegnede Hiorth, som tillige undertegner pr. Procura, og idet vi bede Dem bemærke Underskriften tegner vi
Ærbødigst
Niels S.Hiorth Georg A.Stousland
Herr Niels S.Hiorth vil undertegne:
pr.pr. Kragerøens Værft
Niels S. Hiorth.

Sammen kunne Hiorth og Stousland i 1874 anmelde til firmaregisteret Kragerøens Verft. Det het at Gjenstanden for dets Forretning er Bygning og Reparasjon av Skibe, samt Handel med de samme vedrørende Gjenstande. På verftet kom de nesten utelukkende til å befatte seg med reparasjoner. Verftet drev vesentlig med nettopp dette og forandringer av fartøyer, hvorav det hver vinter lå dusinvis i opplag i Fredrikstad havnedistrikt. For en mindre del drevverftet også med nybygging. Verftet hadde avdelingskontor på Kråkerøy, men hovedkontoret lå i Fredrikstad.
I denne stillingen fortsatte Niels til han i 1876 avviklet forretningen, og ble tilknyttet som kontorsjef i firmaet J.N.Jacobsen & co.

I 1870-årene gikk den ene halvparten av eiendommen til det nystartede Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV eller Krana), og sist i 1880-årene gikk også resten av det gamle verftet samme veien. I slutten av 1890-årene rykket den nye tid også inn på den resterende delen av den gamle eiendommen Gibraltar. Og dermed var det gamle verftets saga ute.

Occupation:
Niels Severin Hiorth ble i 1869 valgt som medlem av Fredrikstads Sparebanks representantskap.

Residence:
Gården, beskrevet som en herskapelig liten, pen murvilla, ble bygget av Niels S.Hiorth i 1872, og omtalt som Hiorthegården.
Hit flyttet familien i 1872 fra Gibraltar. Gården hadde stor hage ned til Fergestedsveien. Adressen var Wergelandsgate 6.

Fra folketellingen i Fredrikstad 1885 i Færgestedgade:

Kontorchef Niels S.Hiorth f.1825 Onsø
Fru Therese Hiorth f.1846 Fredriksstad
Barna:
Karen Hiorth f.1866 Fredriksstad
Karl Hiorth f.1868 Fredriksstad
Erika Hiorth f.1869 Fredriksstad fortiden bortreist
Nils Hiorth f.1874 Fredriksstad

Tjenere:
Mina Danielsen f.1859 Fredriksstad
Johannes Andreassen f.1860 Berg
Marie Opstad f.1863 Tune

Hiorth flyttet igjen i 1892, og Julius C. Juel overtok eiendommen. Juel var svigersønn til Hiorths venn J.N.Jacobsen på Lykkeberg.

Gården ble revet i 1952 av murermester Kolbjørn Bjørck. Han hadde kjøpt huset for nedrivning for å gi plass til det nye sykehuset som skulle bygges på tomta. Svært mange villaer ble revet for å gi plass til sykehusdriften, så byggingen medførte store endringer i strøket.

Fergestedsveien var promenadegaten på Vestsiden eller Forstaden. Fra 1890-tallet lyder beskrivelsene slik:

Fergestedsveien var Fredrikstads Karl Johan, dens promenadestrøk med litt musikk i Kirkeparken. I denne gate var også det fornemste boligstrøk, hvor fiffen bodde; forresten bodde både fiff og halvfiff, middelklasse og dels arbeidsfolk og håndverkere broderlig side om side i hele byen.
Ved Fergestedsveien ovenfor bestyrerboligen, bodde J.C.Juel, men han makeskiftet huset med kontorsjef Nils S. Hiorths lille, pene murvilla frempå Fergestedsveien....

Fra Fredrikstad bys historie 1860-1914 står det:

Ved ferjestedet bodde I.C.Juel før han makeskiftet sitt hus med Niels S. Hiorths villa lenger borte i Ferjestedsveien.

I samme bok er forholdene beskrevet under kapitlet: Forholdene i Fredrikstad - Trelastgrossererne og deres miljø:

Redaktør (i Østlandsk Tidende) Sørensens kritikk hadde blant annet rammet bebyggelsen i vestre Fredrikstad, hvor det mange steder så ut som om husene var kastet sammen i klynger på slump- Dette urolige, uferdige rent nybyggeraktige preg la mange merke til. Enkelte fant det sjarmerende med en by som ikke just så regelmessig ut, men var bygd der hvor livet selv og ikke et utenlandsk kongebud gav anvisning, hvor hver mann bygger som han tykkes og maler sin gård som han vil.
Stort bedre var det ikke i den del av Forstaden som syntes å skulle bli stedets West-End, strøket fra Lykkeberg mot ferjestedet. Her ser man prøver på den kuriøse, karakterløse bygningsstil eller rettere mangel på all stil som dessverre i de senere år er kommet til skue i nesten alle landets velhavende byer - denne uskjønne streben efter middelalderformer, heter det i en drepende kritikk fra 1872.

Ferjestedsveien ble kalt Fredrikstads Karl Johan med byens fornemste boligstrøk. Trelast-aristokratiet la ikke an på å skille seg ut hverken i boligforhold eller levemåte, heter det videre. Bare om enkelte sies det at han levde over evne. Trelastgrossererne var arbeidssomme og nøkterne menn, skriver redaktør Rustad av Fredrikstad Blad.

I 1892 blir den prektige murvillaen Hiorthegården for stor for ekteparet Hiorth, og de bytter likeså godt hus med J.C. Juel i Fergestedveien 6.

Occupation:
Niels S. Hiorth og hans gode venn J.N. Jacobsen var med å opprette Fredriksstad Spareskillingsbank, og de var også medlemmer av direksjonen.

Occupation:
Vennene Niels S. Hiorth og J.N. Jacobsen var blant stifterne av Fredrikstads Festivitetslocales Actieselskab, Phønix.

Niels Hiorth hadde gjerne sine ukentlige l'hombre-aftener på klubben Vennehaabet i Gamlebyen, hvor han og Ola Malakka og et par andre venner lot spillet avveksle med gemyttlig passiar og latter, dertil en liten toddy ikke å forglemme.
Mangelen på festivitetslokale var tidlig i 1870-årene et utbredt klageemne blant de bedrestilte borgerne på Vestsiden, og i januar 1873 sentes ut en aksjeinnbydelse, undertegnet av 9 trelastgrosserere og en skipsreder. Tomt og tegninger til egnet lokale lå klare. Etter at Fredrikstad Dampbageri var brent for annen gang i 1871, lå denne tomten brakk. Eierne J.N. Jacobsen og Halvor Bjørneby stilte tomten og assuransesummen på 10.600 speciedaler til disposisjon for byggingen av festivitetslokalet. Det gikk likevel trått med aksjetegningen og byggingen, selv om enkelte formuende trelasthandlere støttet med betydelige tilskudd.

Den 7.desember 1875 hadde 28 herrer kommet sammen og stiftet Klubselskabet Phønix, et navn som var inspirert av bygningen som hadde reist seg av asken, eller var dette navnet heller tatt i arv etter en sammenslutning av yngre herrer som hadde holdt til i søstrene Jensens spiseforretning. Andelshaverne var selvskrevne medlemmer, andre måtte innvelges ved avstemning. Trelastgrossererne utgjorde den dominerende korporasjon. Av de første 47 medlemmene hadde 21 tilknytning til trelasthandelen. Ellers var skipsredere, skipskapteiner og kjøpmenn godt representert.
Den 6.januar 1876 kunne festivitetslokalet innvies, og det fortelles at maling og ferniss var så fersk at de dansende både satt og hang fast.

I kjelleretasjen var det en tid en restaurant, og ellers inneholdt - Phønix - blant annet en fullt utstyrt teaterscene.

Niels Hiorth nevnes blant klubbens direktører (tillitsmenn) i 1880, 1881, 1882 og 1883. På 25-års stiftelsesfesten 7.desember 1900, blir Niels S. Hiorth slått til ridder av den samme aften innstiftede Phønix-orden med denne devise:

Dit lune Smil dig skaffed tusind Venner,
Sligt ikke en af hundred tusind hænder.

Occupation:
Niels begynte som kontorsjef for sin gamle venn reder og grosserer Julius Nicolai Jacobsen, som fra 11.februar 1853 hadde tatt borgerskap i Fredrikstad som sjef for sitt firma J.N.Jacobsen & co, som drev trelasthandel. De hadde blant annet kontorer i Storgata 10.

I 1873 står kontorsjef Niels Hiorth nevnt under Nygaardsgaten 12.

Det er sjelden en mann tiltrer en ny, overordnet stilling med de kvalifikasjoner og med de forutsetninger for å kunne utfylle den som Hiorth gjør. Han førte bøkene på en mønstergyldig måte like til medio 1909. Han kjente godt til leverandører og forhold i Oppland fra sin egne forretningsvirksomhet. Han hadde med tømmerberegningene å gjøre og var alltid med til hovedstaden i markedstiden.
Om Hiorth står det også at han stikker sig aldri frem og benytter sjelden sin prokura. Niels S. Hiorth nøt en så stor tillit at ingen revisor overvåket han ved firmaets overgang til aksjeselskap i september 1894, skjønt statuttene påbød dette.
Niels S. Hiorth var hjemme i det hollandske språk, og skrev også tyske brev med gotiske bokstaver.

Occupation:
Dannelsen av en handelsforening i Fredrikstad startet på en oppfordring i februar 1873 av en av de klagende som var brent av kreditten. Noen dager senere uttalte nærmere 30-40 handlende enstemmig at det var ønskelig med en handelsforening, og en forberedende komite av kjøpmenn og trelasthandlere ble nedsatt. Den 23.november samme år ble det vedtatt statutter som disse hadde utarbeidet, og 33 medlemmer tegnet seg på Fredrikstad Handelsforening.

23.november 1873:
Niels S. Hiorth var en av stifterne av Fredrikstad Handelsstandsforening, og medlem av dens første styre.
Han betegnes av Plünnecke som en av veteranene i trelastbransjen i Fredrikstad......en av de nye menn som ble av betydning for utviklingen avstedets trelastbedrift som centralpunkt for hele Norge, og hans forretning som en av byens viktigste forretninger.

Formann i Fredrikstad Handelsforening 1876:
Grosserer Niels S. Hiorth. Han var formann her fra 28.januar 1876 og fram til 8.november 1877
(ref. bilde i Fredrikstad Handelstandsforenings hus).

Ved hans 80-årsdag skrev Fredrikstad Tilskuer:

Stille og lunt har Niels Hiorth vandret sin lange livsveg. Hans merkepæler har alltid båret hæderlighetenog den mest utpregede rettskaffenhet som innskrift. Og derfor omfattes han også av alle, som har den glede å kjenne ham, med den aktelse ogærbødighet som bare blir den uplettede hædersmann til del.

Hans datter Erika Brinchmann ga sin far denne karakteristikk:

Min far vil alltid stå for meg som den stillfarende, fredselskende mann han var. Han hadde et lyst sinn og elsket sitt arbeide. Han var så velsignet naturlig og menneskelig, like venlig mot alle, høi eller lav. Han var en hædersmann i all sin ferd.

I Fredrikstad Tilskuer sto denne nekrologen:

Grosserer Hiorth var en høyt anset og betroet mann, arbeidsom, dyktig, ordentlig, punktlig og nøyagtig i all sin ferd.

Event-Misc:
Denne seilturen er beskrevet litt av i datteren Erikas brev i juli 1889:

Mandag, 8.juli:

...Lørdag eftermiddag reiste papa, Karl, Nils og Kristen afsted for at få opspurget en bådmand. De fik båden repareret, en gut på 20 år for 1 krone dagen og svært flink i alt bådstel; så extra i madstel var han vist forresten ikke.
Nu er det bestemt så at Nils skal være med til Kjøbenhavn alligevel; doktoren havde nemlig ikke forstået det så, at papa skulde være med; men da han hørte det, så skulde han da få lov til at være med, især sa han havde slig lyst. De tænker at reise torsdag...

Torsdag, 11.juli:

...Igår drog de afsted på sin Kjøbenhavnertur; det var et mas, kan Du tro, inden de kom afsted. Ja, jeg havde jo ikke noget med det; men mama masede jo svært, da pigerne ikke er til at stole på, og Karl er heller ingen pålidelig arrangør netop; nei han er en gyselig rodefar! Kristen, lod det til, var meget mere fornøiet over udsigten til at komme til Kjøbenhavn end at ligge på landet...

Mandag, 15.juli:

...Mama reiste fredag morgen til Kristiania, for lørdag morgen at drage til Gausdal; jeg fik i forgårs brev fra hende fra Kristiania med indlagt brevkort fra papa fra Strømstad, hvor de måtte tage ind for at få ny klyverbom, som var brukket nede under Hvaløerne. I dag morges fik jeg brevkort fra Marstrand, og iformiddag telegram fra Gøteborg om, at de i formiddag satte kursen sydover. Alt vel om bord hos dem...

Torsdag 18.juli:

...I dag kom der telegram fra Helsingør fra de seilende; jeg tænker de er fornøiet; jeg sendte brev til papa i dag...

Lørdag, 20.juli:

...Siden telegrammet fra Helsingør har jeg intet hørt fra bådfolkene; men de er vel godt og vel i Kjøbenhavn nu...

Residence:
Eiendommens bruksnummer var 455. Eiere etter J.C.Juel var blant annet grosserer Niels Hiorth, fra 1891 til sin død, deretter Niels Hiorth jr. fram til 1919.
I hjemmet deres fra 1892 har de utsikt til Gamlebyen og Glåmma, hvor Niels seilte sin Petrel, som så ofte før, ned til yndlingssommer-oppholdsstedet Strømstad i Sverige. Her bodde de også under folketellingen i 1900. Huset ble beskrevet som almindeligt Vaaningshus i en etasje, for udelukkende til Beboelse. På dette tidspunktet var det 4 hjemmehørende her:

Niels og Therese Hiorth med tjenestepikene Anna Hansdatter og Klara Olsdatter, begge fra distriktet. På besøk under tellingen var også frøken Tordis Bassøe og barnebarnet Therese Brinchmann.

Sistnevnte minnes i et brev i februar 1968 sin barndoms jul:

..juletre i røke-verelset hos bedstemama og bedstepapa i Fredriksstad, videre julaftener i Larsen-gaarden, i Haug-gaarden, og senere i vort hus i Hønefoss.

Ved Therese Hiorths død i 1906 er adressen Fergestedveien 6.

Died:
Vor kjære Far,
Grosserer
Niels S. Hiorth,
døde stille inat.
Fredriksstad 10. December 1911.
Børnene.
Begravelsen foregaar fra Glemminge Kirke Lørdag 16. Kl.1.

Slik lød dødsannonsen som barna satte inn i Fredrikstad Tilskuer.

Den 11.desember står også bilde og nekrolog i samme avis:

Grosserer Niels S Hiorth som døde Nat til igaar, var født paa Solbrække i Onsø 15de April 1825. 13 1/2 Aar gammel kom han i Butik til Drammen, hvor han arbeidet, til han i 1844 kom hit til Byen i kignende Stilling. I 1817 ansattes han i Peter Gelertsens Trælastforretning hersteds - den første Trælastforretning i nogen større Maalestok her paa Stedet.
Da Grosserer Gelertsen i 1865 døde, overtok Hiorth under Firma Peter Gelertsen & Co. Forretningen som han drev til 1877. Fra den Tid har han været knyttet til Firmaet J.N.Jacobsen & Co. som Hovedbokholder.
Grosserer Hiorth var en arbeidsom og dygtig Mand, ordentlig punktlig og nøiaktig i al sin Færd. Stille og lunt vandret Hiorth sin lange Livsvei. Velvillig og hjælpsom var han. Naar der opfordredes til Hjælp for en eller anden Ulykkelig, saa var Hiorth den første til at komme med sin Gave.
Han Død vil bli mottat med Vemod av alle, der som i Berøring med ham.

En vennesel og fredselskende mann er ikke mere, en hedersmann av den gode, gamle skole.

Buried:
Familiegravstedet var på Glemmen kirkegård.

Samme dag som begravelsen fant sted kunne man lese i Fredrikstad Tilskuer:

Grosserer Hiorth begravedes idag Kl.1 fra Glemminge Kirke. Under et Væld av Blomster var Kisten placeret i Koret. Efterat 2.Vers av Sions Vægter hæver Røsten, var avsunget holdt Sogneprest Gjerløw Liktalen, idet han gik ut fra, Vel du gode og tro Tjener. Du var tro over litet. Jeg vil sætte dig over meget.
Sognepresten tegnet et smukt Billede av den Avdøde, med den lange Arbeidsdag, med det store Hjertelag og den aapne Haand. Fabrikbestyrer Thome la en Krans paa Baaren fra Græsviks Bruks Funktionærer. Marschalker var Konsul, Bankkasserer Falch og Grosserer Andreas Jakobsen.
Sjømandsforeningen fremmøtte med florombunden Faue.

Niels married Therese Marie Cudrio, "Hiorth" on 08 Aug 1865 in Glemmen kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge. Therese (daughter of Carl August Cudrio, "Coudrio" and Oline Olsdatter Johnsen, "Cudrio") was born on 06 May 1846 in Fredrikstad, Østfold, Norge; was christened on 19 Aug 1846 in Fredrikstad, Østfold, Norge; died on 19 May 1906 in Vor Frue hospital, Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 23 May 1906 in Glemmen kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Aakebergveien 26, Almindeligt Vaaningshus.

Notes:

Residence:
Husstandsmedlemmer i 1900:

Enke Caroline Walloe, f.1829 i Onsøe sogn, hm. Understøttes af sine børn.

Barn:
Caroline Walloe, f.1858 i Slagens sogn, ug. Understøttes af sine sødskende.
Hermana Walloe, f.1861 i Slagens sogn, ug. Folkeskolelærerinde.

Søster:
Mathilde Hiorth, f.1821 i Onsøe sogn, ug. Understøttes af sin familie.

Dessuten Huusgjerning ugifte Ida Carlson, f.1877 i Værmlans Sverige, tj.

Beliggenhet Forhus. Etasje 2den. Husleie 420.00 Kr. pr. aar.

Died:
Døde hjemme i Aakerbergveien 26 av gallestensbetennelse.

Ottomine married Anders Valeur Walløe before 1854 in Fredrikstad, Østfold, Norge. Anders was born in Jul 1830 in Sem, Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 26 Mar 1893. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1938, Madison, Dane, Wisconsin, USA; Machinist, Gisholt Mach.

Notes:

Buried:
Forest Hill Cemetery.

Theodore married Nellie Hyland, "Schoyen" before 1900. Nellie was born in Aug 1878; died in 1954; was buried in 1954 in Iron Mountain, Dickinson, Michigan, USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Bor med onkel Niels Lauritz Schøyen og bestemor Maren Schøyen i Grønlandsleiret 39.
• Residence: Bef 1879, Kristiania, Oslo, Norge; Bor hos bestemor Schøyen i Grønlandsleiret 2.
• Residence: 1900, Lesja, Oppland, Innlandet, Norge; Nestande søndre.

Notes:

Residence:
Ved skiftet etter Julius Peter Martin Schøyen i april 1879 står det om hans datter Julie at ..denne sidste opholder sig hos sin Bedstemoder Enkemadm Schøyen paa Grønland...

Residence:
Ugift lever frøken Julie Schøyen født 1859 på Nestande søndre, hvor hun lever av sine midler og underviser i språk.

Notes:

Died:
Døde av lungebetennelse. Bosted Akersveien.

Notes:

Christened:
Gudfar var onkel Niels Lauritz Schøyen.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: St.Halvards gate 57.

Christened:
Hjemmedøpt i St. Halvardsgate 57.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Kongens Gade 12.
• Residence: Bef Oct 1881, Kristiania, Oslo, Norge; Tøiengaden 21 B, 4.etasje.
• Confirmation: 02 Oct 1881, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge
• Occupation: 1905, Kristiania, Oslo, Norge; Avisbud.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2 etasje.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Fatigunderstøtet avisbud.
• Residence: 1911, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 3.etasje.
• Illness: Bef 10 May 1929, Oslo, Norge; Dårlig til bens, vatersott.

Notes:

Birth:
Uægte født barn av kjøbm. Niels Lauritz Schøyen og pigen Gunild Marie Ellefsen.

Residence:
Fra folketellingen i 1875 under Kongens gate 12:

Inga Schøyen sto oppnevnt som - Dos pleiebarn - faderens pleiebarn under folketellinga i 1875. Fødestedet hennes er oppgitt å være Kristiania.

Hennes mor ugifte syerske Gunhilde Marie Ellefsen, født 1851 i Skien, står nevnt som leierske.

Husfader står nevnt som sadelmager Hans Peter Høyer, f.1821 i Gjerdrum, og hans hustru Inger Kirstine Høyer, f.1822 i Skien.


Kongens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den var en del av det opprinnelige gatenettet i Christiania ved grunnleggelsen i 1624. Kongens gate er den eneste gata i området som har beholdt sitt opprinnelige navn. Den fulgte mer eller mindre den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra, men ble rettet ut noe for å passe inn i gatenettet i Kvadraturen.

Gata strekker seg fra Akershusstranda til Stortorvet. Den går parallelt med Kirkegata, og langs ruten krysser den Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate. Ved Stortorvet, rett nord for stedet hvor gata krysser Karl Johans gate (opprinnelig Østre gade) lå opprinnelig Store Voldport i byvollen.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867.

I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.

Confirmation:
Inga Marie Laurentze Schøyen, født 17.november og døpt 30.desember 1866 i Christiania, har bopel Tøjengaden 21 når hun konfirmeres 2.oktober 1881 i Grønland kirke.

Hennes foreldre nevnes som Gunild Marie Ellefsen og Niels Laurits Schøyen.

Anmærkninger (Konfirmandens Kristendomskundskab m.V.):
Godt minus.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Under den kommunale folketellingen 1.februar 1907, foretatt av vagtmester Augustin Julian Olsen, bor enke og avisbud Inga Marie Laurentse Zinow med barna Karl Fredrik, Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie og Einar i Karlstadgaden 10, 2.etage.
Der står nevnt at de flyttet hit fra Teglverksgaden 6 den 6.august 1906.
I de 15 leilighetene knyttet til denne adressen bor det totalt 72 personer.

Etter at August døde i 1907 var familiens økonomi så dårlig at Inga måtte se seg nødt til å sette bort sønnen Ivar som pleiebarn til August søster Fredrikke Gauer i Drammen.
Datteren Gudrun var allerede pleiebarn hos August søster Emilie Bjerke i Kristiania, fra før 1900.

I 1908 er enkefru Inga Zinow nevnt under Karlstadgata 10.

Samme under folketellingen i 1910.
Da bor enken sammen med sine ugifte barn Fredrikke Birgitte, Astrid Solveig, Ragnhild Sofie, Einar og Karl Fredrik.

Residence:
I den kommunale folketellingen i 1923 er Inga Marie Laurence Zinow nevnt boende i Karlstadgaten 10 sammen med sine 2 sønner Einar og Sverre Ingmar.

Einar Zinow f.21.oktober 1902 i Kristiania.
Reiste til Amerika 23.november 1923.
Enke og husmor Inga Marie Laurence Zinow f.17.november 1866 i Kristiania.
Sverre Ingmar Hansen f.29.april 1913 i Kristiania.

Husleien blir nevnt til kroner 20,- per måned.

1923:
Id: 185/10/10
Kyrkjelyd: Petrus (Sofienberg)
Gateadr.: Karlstadgaten 10
Hustype: Forgaard
Eigar: Otto Bøhn/Johan Fossum
Heimehøyrande i hus (t-m-k): 87-49-38
Tal personlister: 16
Familiehusvære: sum:15-0-15
Statistikk: Person Beboelse
Original framside: Hus Leilighet
Original personliste: Personer
Etg: 3
Sideplassering: venstre
Oppgang: 1
Bebuarrom: 1
Tal kjøkken: 1
El-lys: ja
Husleige: 20,00 pr. mnd.
Heimehøyrande i leil. (t-m-k): 6-4-2
Adr des. 1922.

På samme adresse finner vi også datteren syerske Astrid Solveig med sin mann Halvdan Olaf Gundersen og deres sønn Thor Asbjørn.

Bopæl Karlstadgaten 10 er nevnt ved Ingas død i 1929.

Illness:
Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen, og benene hovner opp.

I et brev datert 10.mai 1929 skrev Inga til sønnen Einar i Chicago at det ikke sto så bra til med henne. Hun var veldig hoven i benene på grunn av sykdom.

Died:
Det var en fredag enkefru fattiginderst Inga Marie døde, og oppgitt dødsårsak var Vit.Cordie (Vitium Cordis).

Vitium betyr feil. Vitium Cordis betyr hjertefeil.

Buried:
Gravlagt fra Petrus kirke. Dette var en onsdag, og hun er nevnt som enkefru.

Ved W.J.Guidottis begravelsesbyrå.

Inga married August Zinow on 22 Nov 1884 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. August (son of Johan Friedrich Adolph Zinow and Thrine Lovise Tollefsen, "Zinow") was born on 01 Aug 1857 in Holmestrand, Vestfold, Norge; was christened on 23 Aug 1857 in Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; died on 03 Jan 1907 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 07 Jan 1907 in Sofienberg gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Carl Julius Hansen. Carl was born on 15 Jan 1854 in Brunlanes, Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 17 Apr 1854 in Brunlanes, Larvik, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Grønlandsleret 33.

Died:
Fra dødsannonsen i Morgenbladet, tirsdag morgen 9.februar 1886:

Mit elskede Barn Asta Margrethe afgik ved Døden den 6te dennes, henved 10 Aar gammel.
Meddeles kun paa denne Maade.
Kristiania den 8de Februar 1886.

Augusta Schøyen født Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag førstk. Kl.1.

Buried:
Den 12.februar 1886 står dette både i Morgenbladet og i Aftenposten:

For al udvist Deltagelse ved min kjære Astas Begravelse takkes hjerteligst.

Augusta Schøyen født Jacobsen.

Kristiania, 11te Februar.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Munkedamsveien 82.

Died:
Fra dødsannonsen i Morgenbladet mandag 19.november 1894:

Mit eneste, elskelige Barn Augusta (Lilli) 15 1/2 Aar gammel, gik idag lykkelig og tilfreds hjem til Jesus.

Christiania 16-11-94.

Augusta Schøyen, født Jacobsen.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag 21de November Kl.2 1/2.

Other Events and Attributes:

• Education: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Cand.theolog.
• Occupation: 1871, Kristiania, Oslo, Norge; Prest.

Notes:

Occupation:
George Kent, født 1842, død 1892, norsk teolog; dr.philos. 1886 på avhandlingen Det absolute Gudsbegreb, hegelianer og høykirkelig, utgav Hvorvidt kan man tillægge H. N. Hauge kirkehistorisk Betydning? (1884). Prest i Oslo fra 1871.

Georg married Ragna Rosenquist, "Kent" on 20 Sep 1876 in Horten, Vestfold, Norge. Ragna was born on 23 Oct 1848 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; was christened on 01 Jan 1849 in Kristiansand, Vest-Agder, Norge; died in 1923. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1870; Agent.

John married Emma Franzesca Eriksen, "Kent" on 10 Dec 1870 in Trefoldighetskirken, Kristiania, Oslo, Norge. Emma was born about 1843 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1875, Skedsmo, Lillestrøm, Akershus, Norge; Lærerinne.
• Residence: 1875, Fredrikstad, Østfold, Norge; Tilreisende på husmannsplassen Tomtnæset i Skedsmo, men bor i Fredrikstad.

Notes:

Residence:
Under folketellingen i 1875 finner vi Jenny Marie (f.1847 i Lillesand) som tilreisende på husmannsplassen Tomtnæset i Skedsmo. Hun står da oppført som ugift lærerinne med sedvanlig bosted Fredrikstad.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; St.Olafs Gade 27.

Notes:

Residence:
I 1875 er Eliza Ann nevnt som ugift, og at faderen er agent.

Valborg married Arni August Reymond on 04 Aug 1873 in Gamle Aker kirke, Oslo, Norge. Arni was born in 1845 in Sveits. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt, og bekreftet i kirken 29.juli.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 06 Oct 1872, Trefoldighetskirken, Kristiania, Oslo, Norge
• Residence: Dec 1892, Kristiania, Oslo, Norge; Hausmannsgaten 18.
• Occupation: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Ingeniør ved Gasværket.
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Storgade 33, Landsfængsel for Kvinder.

Notes:

Residence:
Her finner vi familien Kent i 1900, sammen med Axels søster ugifte Nathalie Mathilde, som er nevnt med sedvanlig bosted Kristiania, senere Hallingdal.

Barna til Axel og Martha er nevnt:

George f.1892.

Ingeborg Marie f.1896.

Axel married Martha Backlund, "Kent" before 1892. Martha was born in 1870 in Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1908, Ormerud, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge; Husholderske (ugift).

Notes:

Died:
Døde av nyresykdom.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 13 Oct 1889, Aker, Oslo, Norge; Østre Aker kirke.

Notes:

Died:
Dødsårsak Typkoidfeber (?).

Notes:

Died:
Døde av tuberkulose.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1891, Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Tjenestetyende, Logerende hørende til Familien.

Notes:

Birth:
Bernhus

Residence:
Bor hos sine eldre fettere August Fredrik og Ludvig Peter Martin Mørk på deres gård Bakke i Frogn.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1902, Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Overtok sin onkels gård i Frogn.

Notes:

Birth:
Bernhus

Residence:
I 1883 overdro onkelen Fredrik Mørk gården Bakker i Frogn til sønnene August og Ludvig Mørk for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett. De 2 brødrene var ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk (1862-1936), som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916.

Petter Georg var sønn av Fredriks bror Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.
Petter Georgs hustru het Hanna Mørk, f.Hansen, fra Høland, 1860-1927, og deres barn var:

Lilly (gift med Karl Horgen), Henry, Emilie (gift med Johan Glenne), Einar (f.1896, eier Rød i Ås), Halfdan Mørch (på Skaug i Frogn), Lucie (gift med Olav Holmsen, Bovum i Hobøl), og Solveig.

På Bakker gjennomførte Petter Mørk bl.a. en utvidelse og modernisering av driftsbygningen.
I 1928 overlot han gården til sønnen Henry Mørk, f.1892, som drev til sin død i 1937.
Henrys hustru Martha, f.Smedbøl, solgte deretter i 1940 til Arthur Nordby, men etter odelssøksmål ble gården overtatt i 1941 av Solveig Glenne, f. 1906 (yngste datter av Petter Mørk) og gift med sivilingeniør Hans Glenne f.1898 på Glenne i Frogn.

Solveig og Hans Glennes barn er:

Halvor, f.1936, ingeniør.
Turi, f.1939, gift med lege Bjørn Sundal, Halden.

Per 1967:
Hans Glenne har nedlagt meget arbeid på å sette gårdens hus i god stand. Hovedbygningen lot han restaurere i 1948, og bryggerhuset ble oppusset og leilighet tilbygget 1947. Ny potetkjeller med leilighet og redskapsrom på toppen ble oppført 1950. Ved en konkurranse i 1964 ble Bakker premiert for vakkert gårdstun.
Han leder sitt elektrotekniske konsulentfirma i Oslo, men er også selv ansvarlig leder av gårdsdriften på Bakker. Her har han latt hele innmarka drenere, og alle åpne grøfter er blitt lukket. Hovedvekten legges f.t. på korndyrking.
Glenne har også kjøpt tilbake til gården gnr.60 bnr.6 Grønlund med 6 mål grunn, som i sin tid ble frasolgt Holt skog.

Petter married Hanna Hansen, "Mørch" before 1892. Hanna was born on 7 Dec 1860 in Høland, Akershus, Norge; died on 29 Aug 1927 in Bakker, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; was buried on 6 Sep 1927 in Frogn, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Bernhus

Notes:

Birth:
Bernhus

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 12 Apr 1863, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge

Wilhelmine married Theodor Martinius Øwre before 1871. Theodor was born on 15 Aug 1836 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 11 Nov 1836 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; died on 2 Dec 1871 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 7 Dec 1871 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Wilhelmine married Thormod Bassøe on 09 Jan 1874 in Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge. Thormod was born on 28 Aug 1848 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 9 Feb 1849 in Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge; died on 09 Oct 1908 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried after 09 Oct 1908 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1857, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Johansens skole.
• Education: Abt 1857, Stavanger, Rogaland, Norge; Stavanger skole.
• Education: 1861, Kristiania, Oslo, Norge; Student ved katedralskolen.
• Confirmation: 30 Sep 1866
• Education: 1869, Kristiania, Oslo, Norge; Student fra 1869. Karakter ved medisinsk embedseksamen Haud illaudabilis.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Sedvanlig bosted Throndhjem 115 D, 2.etg. Midlertidig boende i Akersgade 40, 42, 44.
• Occupation: 1877, Vågå, Oppland, Innlandet, Norge; Privatpraktiserende privat- og fattiglege i årene 1877 til 1879.
• Occupation: 1879, Rakkestad, Østfold, Norge; Privat- og fattiglege.
• Residence: Bef 1881, Rakkestad, Østfold, Norge; Elverhøi.
• Occupation: 16 Feb 1883, Måløy, Vågsøy, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Distriktslege i Ytre Nordfjord, og bodde der på Hjortheim på Måløy.
• Residence: Bef 1884, Måløy, Vågsøy, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Hjortheim.
• Occupation: 26 Feb 1893, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Distriktslæge.
• Residence: Bef 1896, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Kirkegaden 15, 2.etasje i Apotekergården.
• Occupation: 1901, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Ordfører.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Stortingsmedlem, representerte Høyre.

Notes:

Education:
Her var han i 3,5 år før han i 1861 ble elev ved Kathedralskolen i Kristiania.

Education:
Otto Christian Hiorth ble dimitert som student (laud) fra Kathedralskolen i 1869.

Education:
Han tok annen eksamen i 1870, og medisinsk embetseksamen (haud) i 1876 ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.
Dette året var han i 3,5 måned kandidat ved Fødselsstiftelsen i Kristiania, og tjenestegjorde deretter på Rikshospitalet kirurgiske og medisinske avdelinger til april 1877.

Occupation:
Privatpraktiserende privat- og fattiglege i årene 1877-79, med kortere konstitusjoner som distriktslege i Lesja og Loms distrikter.

Occupation:
Fra sommeren 1879 til tidlig på året 1883 fungerte Otto som privat- og fattiglege i Rakkestad, og samtidig jernbanelege ved Smålensbanens indre linje.

Occupation:
I dette værharde distriktet slet han mye på embetsreiser i åpen båt ute på Stadthavet, som eneste lege på en 10-12 mil lang kyst fra Stadt til Staveneset. Her ble han i 10 år.

I Ytre Nordfjord var Otto Christian Hiorth formannskapsmedlem, ordfører i fattigstyret, formann i skolestyret, overformynder, kommunerevisor, medlem av Nordfjord Sparebanks forstanderskap og av fylkesskattekommisjonen.

Residence:
I tiden i Måløy var han aktiv i lokalpolitkken, og bygde en stor villa som ble kalt Hjortheim på Skram.

Fra den kommunale folketellingen i 1891 under Skram nedre på Vågsøy:

Otto Hiorth, Selv Hovedperson Doktor og gaardbruger Selveier-Distrikslæge yttre Nordfjord, og hustru Sally Hiorth. Deres barn:

Lorens, f.1881, Rakkestad.

Halvor, f.1882, Rakkestad.

Otto, f.1884.

Hedvig, f.1885.

Haakon, f.1888.

Herman, f.august 1889.

Anette, f.desember 1890.

Occupation:
Den 26.februar 1893 ble Otto Christian Hiorth forflyttet til Levanger legedistrikt. Her virket og bodde han fram til sin død 15.mai 1906, og her utførte han et mangesidig, tiltaksomt og velsignelsesrikt virke både som lege og offentlig tillitsmann:

Sjelden faller det i noe menneskes lodd å vinne så mange hjerter og virke til så megen velsignelse som tilfellet var med Dr.Hiorth. Ved sykesenga ble han mottatt med forventning og tillit. Et godt ord, et lunt smil, som lyste av hjertens godhet, fulgte ham, hvor han gikk og stod... Men det største og bedste ved ham, var hans rike hjertelag, hans dype frimodige tillit. Han tålte ikke å se eller høre om nød uten å hjelpe med råd og dåd om han kunde.

Dette skriver en Levangerbygding i dagsposten i 1906.

Otto Christian Hiorth var lege ved Levanger lærerskole og Falstad skoleheim, styremedlem av frivillige ske- og fattigpleie, ledet nyordningen av byens hygieniske forhold etter brannen i 1897 som formann i Sundhetskommisjonen, og tok virksom del i arbeidet for de tuberkuløses pleie i Nord-Trøndelag fylke.

I en nekrolog i Tidsskrift for den norske legeforening skrev mædicinldirektør Holmboe i 1906:

Som læge vandt Hiorth befolkningens tillit og hengivenhet overalt hvor han virket, og han fortjente den også fullt ut, dyktig og samvittighetsfull og oppofrende som han var. Han var sine venners ven og neppenoens uven. Han var av de læger som i særlig grad har forstått å erobre seg den aktelse, tillit og sympati innen sin virkekrets, som er en nødvendig betingelse for at lægens virke skal lykkes og bære frukt.

Dr. Hiorths gate er i Levanger, og ligger i området sykehuset - stadion.

Residence:
Fra folketellingen i 1900 under Kirkegaden:

Distriktslæge Otto Kristian Hiorth og hustru Sally Elvine Hiorth. Deres barn:

Hedvig Fredrikke, f.1885 i Selje.

Haakon, f.1888 i Selje.

Anette, f.1890 i Selje.

Harald, f.1894 i Levanger.

Eivind, f.1895 i Levanger.

I Levanger var Otto Christian Hiorth Riksforsikringens tilsynsmann, varamann til forlikskommisær og medlem av formannskapet.

Han var ordfører i 1901, varaodfører i 1902 og igjen ordfører i 1903, da han ved stortingsvalget ble valgt til 1.varamann og representerte Trondheim og Levanger i Kristiania.

Han var som kommunemann en kraft som få. Samvittighetsfull og nøyaktig i alt sitt arbeide ytet han Levanger kommune en uavbrutt rekke av verdifulle tjenester. Da underretningen om hans død nådde Levanger, uttalte et formannskapsmedlem:

Jeg forstår ikke, hvordan vi skal kunne greie oss utendistriktslege Hiorth.

Den umiddelbare anerkjennelse som ligger i disse ord er det smukkeste ettermæle en offentlig mann kan sette seg.

Occupation:
Otto Christian Hiorth var medlem av Levanger bystyre - i årene 1901, 1903, 1904, 1905 og 1906 som Levangers ordfører.

Occupation:
Ved stortingsvalget i 1903 ble Otto Christian Hiorth valgt til 1.varamann for Trondheim og Levanger.

Han møtte på det første ting i perioden og deltok størsteparten av valgperioden.

Medlem i Konstutionskomiteen. Trådte inn for Berg i 1905, forfall i 1906, Stenberg og Thaulow trådte inn i hans sted.

Medlem i Næringskomite nr.2. Erstattet av Brænne i 1904-1905 og 1905-1906.

Hiorth møtte også våren 1906, men døde av hjertesvikt under stortingssesjonen.

Died:
Bopæl ved døden Drammensv. 16.

Hiorth døde av hjertesvikt under stortingssesjonen.

Buried:
Indført med no i Oslo kirkebog. Jordfæstelse ved Oslo sogneprest, af hvem dødsfallet anmeldt til Levanger sognepr.

Otto married Sally Elvine Larsen, "Hjorth" on 21 May 1880 in Moss, Østfold, Norge. Sally was born on 24 May 1855 in Stavanger, Rogaland, Norge; was christened on 17 Jun 1855 in Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norge; died after 1910 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Aft 1867, Fredrikstad, Østfold, Norge; Hos fotograf.
• Event-Misc: 20 Jul 1888, Fredrikstad, Østfold, Norge; En mammas brev til sin datter Erika.
• Event-Misc: 2 Aug 1888, Fredrikstad, Østfold, Norge; Mammas brev til datteren Erika.
• Event-Misc: 5 Aug 1888, Fredrikstad, Østfold, Norge; Karens brev til sin søster Erika.
• Event-Misc: 6 Aug 1888, Fredrikstad, Østfold, Norge; Thereses brev til svigersønnen Christopher.
• Occupation: Abt 1891, Fredrikstad, Østfold, Norge; Musikk- og sanglærer.

Notes:

Event-Misc:
Fredrikstad, 20 Juli 1888

Kjære Erika.

Vi har ventet saa paa at daa høre lidt fra Eder, men da endnu intet er kommet er det bedst jeg skriver, saa I faar høre hjemmefra naar I kommer til Molde. Hils Christopher og sig at jeg fik Brevkortet fra Lillestrømmen og Paraplyen er ogsaa ankommet. Det var saa likt Carl at lægge sin igjen i Kupeen. Bestepapa fortalte at Carl løb rundt da han kom ud og det styrtregnede, han tænkte vist at løbe efter Jernbanen. Lørdag kom de hjem med Baaden, de havde ligget midt paa Christianiafjorden i Vindstille hele Natten. Carl var lykkelig kan Du vide, og forfærdelig optaget av Baaden. Vi skulde seilet en tur Søndag, men ingen Vind, saa det blev intet af.

Karen fik Brev fra fru Thiis om at hun maatte komme til Strømstad Tirsdag og Carsten kom og bad hende, saa blev det da bestemt at Bestepapa og Carl skulde seile hende ned hvis det blev Vind. Jeg var nu ikke saa særdeles lysten paa det; men saa blev jeg glad aligevel, for Mandag kan Du tro det blev forskrekkelse. Johanne blev syg om Natten, og da jeg Mandag morgen skulde se i Halsen, syntes jeg den var saa mistænkelig at der strax blev sendt Bud paa Doktor; og det viste sig at det var Diphteriet, hun blev øieblikkelig sendt paa Sygehuset, og her skulde røges med Svovl. Du kan vide her blev Staahei, og min Skrek var stor at nogle af Børnene ogsaa skulde faa den fæle Sygdom. Nils og Leo blev derfor ogsaa sendt ned til Strømstad, og de Smaa maatte holde sig i Havnen og nede, til Røgning og Vadskningen var over. Heldigvis har endnu ingen endnu faat den, og jeg haaber vi gaar frie, jeg er forkjølet og hat ondt i Halsen i dag, men det er vist bare almindeligt. Johanne er saa meget bedre nu at hun snart skal udskrives, her har vært flere saadanne lette Tilfælde, formodentlig har det vært det der feilede Bjørklund ogsaa. Jeg var paa Bryggen og saa Baaden drog afsted med de 5, de vare i straalende humør allesammen.

Onsdag havde vi Brev fra Carl, de havde seilet til Strømstad paa 3 1/2 Time. Karen skulde da blive der, men Dagen egter skulde de andre reise til Lysekil. Nu fik vi Telegram derfra, og alt var vel. De skulde reise nordover i dag igjen. Jeg synes nu de skulde bese sig lidt for de har jo Tiden for sig, Du husker der skulde være saa vakkert indeni Fjorden ved Lysekil, men Carls Program er jo bare at seile, og maale hvor langt det er og hvor lang Tid det tager; og naar ingen af os er med, da blir det vel han raader. Ja gid han nu maa faa Glæde av Baaden, Hiorth har givet ham den; det er ikke stort Rum i Kahytten, og ingen Stadsbaas, men vi kan vel pudse paa den lidt efter lidt. Den var noksaa dyr, synes jeg, det syntes Hiorth ogsaa, men han syntes , han maatte lade ham faa den, ellers var verken Carl eller Bestepapa blevet i Humør. Skal de holde ved som de har begynt bliver det altfor dyrt, de brugte 50 Kr paa Turen at hente Baaden og nu skrev Carl at de havde gjort flere Indkjøb i Strømstad ogsaa, K?? med mer. Jeg vil meget gjerne du paa en Tur, naar de kommer hjem men jeg tør vel ikke for det første reise fra Guttane; dessuden blir det trangt med Sengeplads for 6 om bord. Leo maa jo vare med, og da blev det vel haardt for Nils at være hjemme. Tænk de to havde ikke Ide om at Bestepapa og Carl var reiste efter Baad, vi sagde de var reist du at bese sig paa Hankø. De badede sig i Elven, da Baaden kom, og de troede ikke sine egne Øine da de saa Carl styre, de troede de havde laant Baaden. Den Dag kom Klæderne fort paa.

Baade Karen og jeg har vært inde hver Dag at se til Blomsterne. De stode fint, men hun vanded alle ligemeget, jeg har ikke kunndet træffe Pigen selv, men sidste Gang traf jeg Middelfarts Pige som loved at sige til hende at hun skulde tørre af og ikke give alle saa Skaalene stode fulde og randt over. Nu skal jeg gaa ind i morgen igjen og se efter. Ved Du at den Rode Du sendte mig var fuld af Meldug da den kom, jeg tør ikke sætte den ind, jeg piller paa den hver Dag og har den paa Verandaen. Meldug er saa vanskelig at blive kvit igjen.

Igaaraftes kom Carsten og Oskar Thiis op og sad paa Verandaen, (ellers har vi ikke turdet lukke nogen ind) Oskar var kommet fra Strømstad med Jernbanen 5 1/2. Han fortalte at Karen havde været med dem paa Soiré og vært meget i Vind. Direktøren havde presentert hende for mange svenske Herrer, og hun havde moret sig godt. Hun fik sin ublegede Kjole til hun skulde reise, den var pen pyntet med grønne Fløyelsbaand og gule Silkebaand. A?? Smith? Kom op i Haven igaar ogsaa, han havde fri, men da han ikke kunde være her reiste han til Hundebunden for at tage et Bad og fik en umaadelig stor Buket, med Roser med sig, han rigtig straalede i Roser, de ere deilige nu. Søndag skulde han reise til Strømstad til Thiis’s.

Inat vognede jeg af 3 vældige Brandskud, hele Huset rystede, da jeg saa ud af Vinduet, saa det ud som det brændte i Huserne ovenfor Bjørnebys Brug, men det var saa forunderlig, at det skulde brænde i menge Huse i Soven paa engang. Nu saa var det Gjenskin fra Nilans Mathiesens Sag og et stort tysk Skib som laa der og lastede. Skibet og Hævleriet og nogle Huse brændt. Da jeg kom fra Loftet kunde jeg til dels se meget, Du kan tro Himmelen Var deilig, men det er et stort Tab, naar Sagen bliver standset paa denne Tid, det er heldig at de kan faa leiet Capjens, som staar der ubrugt.

Jeg er ikke rigtig tilfreds, men det er vist mest Træthed, saa jeg haaber det gaar over, jeg er ikke verre end at jeg har plukket 6 Potter Jordbær alene i Haven i dag. Nu skal jeg lære Clara at sylte dem, og saa vil jeg lægge og hvile. I dag kom Brudekjolen Din, den er ikke rigtig bra der var kommet Jordslag paa den skriver hun, men den kan godt bruges.

Ja saa maa Du hilse R?? Fru Hansen og den øvrige Slægt saa hjertelig fra os; og haaber jeg Du og Christopher ere komne frem opfriskede og fyldte med Fjeldluft, saameget at I har Forraad hele Aaret deraf. Jeg haaber vi snart faa et Brevkort saa vi kan faa vide hvordan det er med Helsen, om Benene ere bra o.s.v.

Hjertelig Hilsen til Eder begge fra Mama

Event-Misc:
Fredrikstad, 2 August 1888

Kjære Erika!

Du kan tro vi har ventet paa at faa høre noget fra Eder, endelig fik vi da et Brevkort igaar ifra Lesja, og ser deraf at I har det godt. I kommer altsaa meget senere til Molde end Bestemmelsen var, saa det blir ikke saa langt Ophold der, men bare Veiret bliver godt, saa kan I jo rigtig nyde og fraadse i skjøn Natur. Karen har jo faat Brev fra Dig, men det har jeg ikke læst, og ikke hørt noget om heller, thi det blev sendt efter hende til Strømstad, og der blev hun lige til i Lørdags, kom hjem sent om Aftenen.

Søndag seilede vi du - alle 9 - da vi vel vare komne fra Land begyndt det at regne, vi haabede paa Ophold, men forgjeves, det regnede ustanselig ligetil vi kom hjem om Aftenen og da er det ingen Fornøielse. Vi havde spist Frokost om bord, ristet Skinke Æg og Kafhe. Papa stod for Kjøkkenet, saa spiste Middag da vi kom hjem Kl 7. Karen havde sin store Hovedpine, og da ved Du, hun er umulig, saaledes fik jeg intet at høre om hva der stod i Dit Brev.
Mandag drog hun, Carl og Bestepapa afsted i Regnveir igjen, der skulde være Kapseillads paa Hankø, og den vilde de se paa; det var bare Karen og Carl, som skulde reist, men da de stod færdige saa fulgte Papa med, han vilde ikke de skulde være alene, (det vilde de nu helst) men saa kan Du tro det blev Elendighed paa Leo, han stængte sig inde og syntes vist han var saa uretfærdig behandlet som nogen kunde være, det varede til næste Dag. Igaar fik vi Telegram fra Baadfolkene, de vare i Tønsberg, og havde seet Kapseilladsen fra Fuglehuk, og skulde reise til Drøbak, saa vi ved ikke hva Tid de kommer hjem, i dag har vi Torsdag, og de reiste Mandag.
For at trøste Småguttene, maatte jeg gaa i Forbøn om at de skulde faa kjøbe sig en liden Ege, det skulde være saa fornøieligt, de ere da nu ude i Byen for at se efter en ganske liden, blot til to; jeg er glad saalænge de har noget at gaa efter. Saadan tror jeg koster 20 Kr.

Du maa vide at Carl har solgt Sjegten, saa de har intet at ro i, for Snekken er jo for tung. Her kom en Mand fra Strømstad og spurgte om Carl vilde sælge Sjegten, nei svarede han, men da Manden spurgte hva Carl havde givet for den som ny, og han svarede 62 Kr uden Seil, saa bød Manden 60 Kr for den, og da kan Du vide han solgte den. Han fik 70 Kr med Seil til, thi det var jo ikke noget at beholde.

Igaaraftes kom en yngre Hr Bolander hid, han har seilet med den bitte lille Baaden, Du husker Brodersen havde i Strømstad ifjor. Denne unge Bolander havde truffet Karen i Strømstad, senere havde de vært sammen paa Hankø, (alle Thiis’s og Karen, var der i 3 Dage), derfra var Bolander seilet til Christiania, og kom i går for at hilse paa os. Han reiste igjen i dag til Strømstad, hadde Karen vært hjemme havde han vel blevet længere, men det kunde jo ikke være nogen Fornøielse for ham at gaa her hos mig, saa jeg var glad at slippe ham ogsaa. Du kan tro den Baaden var velindrettet og hvert Rum vel brugt, den er 14 Fod lang bare, og har alt om bord, flere Sæt Klæder, Mad, dobbelte Seil og Sengeplads. Jeg forstod næsten ikke at saameget kan rommes der. Jeg var nede og saa ham seile i den. Karen seiled med ham i Strømstad.

Jeg har netop vært over i Byen og seet paa Blomsterne, jeg maa tørke af hvergang jeg kommer der, de bliver ikke vandet for lidet. Den store Bregnen stod bra, og den er jo fornemst. Der havde vært en Murer inde i Pigekammeret, men han var ikke færdig endnu.
Forresten har jeg ikke vært længer end i Haven, jeg har ikke vært rigtig bra, men de andre ere friske, vi slap med den ene Diftheriet. Johanne er aldeles bra igjen. Nu begynder Bærene at modnes, Jordbærene er forbi i Haven, vi har havt noksaa ofte til Middag; Bringebærene kommer ny, og Stikkelsbærkart gaar det haardt paa om Dagen. Om sommeren burde man ikke have Guttebesøg, Bærene taaler det ikke.

Vi arbeider fremdeles i Huset, maler ovenpaa i de nye Værelser, og Snedkeren holder paa i Kontoret, det er meget at gjøre. Nu holder Rørlæggeren paa at grave op helt fra Gaden, da vi maa have Afløb for Vadsk o s v. Jeg tror Hiorth er ?? ærgerlig, han havde ikke troet det skulde blivet saameget, men nu har vi begyndt, saa faar vi gjøre det færdigt.

De smaa Guttene gir mig meget Besvær, jeg vil ikke have saadant Besøg næste Sommer, jeg vil være fri, det er jeg virkelig ikke nu. De slaas og de hyler og bærer sig, saa jeg har aldri Ro; ikke har jeg hørt noget fra Jenny, og ikke har jeg skrevet heller, men jeg faar se at skrive lidt i dag.

Jeg tænker I har det hyggelig sammen med Familien nu, og Praten gaar vel godt. Nils har rigtig mange rare Spørgsmaal, nu kom han ind fra Baadexpedition og spurgte mig hvor Din Brudekjole var henne, var det ikke en forunderlig Tankesammensætning. Jeg skal hilse fra Hiorth, han har som vanlig travelt, men har lovet at tage sig fri til Ugen, saa skal han være med at seile. Hils nu alle i Familien saa hjertelig fra os og mor Eder nu godt, vi høre vel lidt fra Eder snart.

Din egen Mama.

Du kan se paa Skriften jeg hat travelt jeg skal hjelpe til at plukke 20 Liter Bringebær.

Event-Misc:
Fr.stad, Søndag 5/8 88

Kjære Erika!

Nu skal du da endelig få et brev – der er jo egentlig ikke for tidlig heller. Du har naturligvis fået kortet fra Strømstad, og med det vel tak for brev og gratulation; hvis ikke, så får du tage takken nu; du ved bedre sent end aldrig. Altså, til sagen!
Jeg kom til Strømstad Tirsdag d.17 Juli. Bedstepapa og guttene seilede mig ned, for senere at tage videre ned over svenskekysten. Da jeg kom til Thiis’s, traf jeg løitnant Carlsen, som skulde have reist dagen iforveien, men blev over et par dage, da Oscars ophold var forlænget. Det var rigtig en hyggelig kameratslig gut, og jeg gjorde ham, i al stilhed for mig selv, afbigt for min ufordelagtige dom over ham. Vi blev da også svært fine venner og havde meget moro sammen, slogs så fillerne føg. Det burde jeg vel ny være vokset fra, syns du vel; men naturen går over optugtelsen, ser du. Han reiste to dage efter at jeg var kommen, og Cissi og jeg hylede os i den anledning aldeles hæse; folk standsede udenfor på gaden og stod og gloede ind på de nedrullede gardinger, bag hvilke vore sørgehyl ophævede sig. Noget må man jo gjøre for at more sine medmennesker.
Jeg traf en del kjendte i Strømstad bl.a. Dr Meyer, hvem jeg just ikke overhobede med nogen overdreven elskværdighed. Han fik en hilsen af mig, som vist påfaldende måtte minde om en knækparasol. Jeg formoder du kan tænke dig den. Märta Krohn var der også; hun var bleven ældre og mer - dame. På en av Soireerne blev vi presenteret for en hr Bolander; det var en yngre bror af konsulen, og var kommen seilende fra Gøteborg i ”Trollet”, du husker den vel? Vi blev godt kjendte, vi flød jo ligesom på familjernes bekjendskab, og dagen efter var først jeg på formiddagen og så Cissi på eftermiddagen udi og seilede med ham. Det var uhyre morsomt. Kammerherre Gjerdrum med sønner var også der. Søndagen efter jeg var kommen var Smith og Dr Christiansen nede, og vi havde det svært hyggelig.

Den 23de om morgenen kom Thiis og vækkede C og mig, og sagde at kl 12 skulde vi til Hankø; du kan tro der blev liv i leiren; jeg glemte geburtsdag og alting, indtil C. skriger ud, med bena i veiret: det er jo d. 23; gratulerer!
Til frokost fik jeg da brev fra mama, fra Kirsti Thiis, fra dig, fra Louise samt kort fra Glenny og Mathilde Stabell. Desuden fik jeg et sølvarmbånd af fru Thiis og Cissi. Kl. 1/2 1 seilede vi da afsted til Hankø, og kom did 1/2 5. Vi måtte naturligvis op til - Egeberg - og hilse på tante Johanne, og det var ikke det gran morsomt. Noget morsommere var det at træffe hr Bolander og hans - trollet - og så et par andre svenske herrer, brukspatron Jansson og løitnant Jannerus som vi havde gjort bekjendskab med i Strømstad.

Hjemreisen skulde have været i Tirsdag, men omforladelse det blæste og regnede over en lav sko hele dagen, så vi måtte blive enten vi vilde det eller ei. Så skulde vi seile Onsdag morgen, men nei! Vi måtte da bide i det sure æble og gå med - Glommen - til Fr.stad og så med - Horten - næste dag til Strømstad. Thorsdag fulgte da Anna Arntzen med; hun er rigtig en sød snil liden pige.

Fredag var der bal på societeten, og der var vi allesammen. Vi dansede utrolig og jeg vakte en vis opsigt ved en ganske særegen vals som jeg dansede med en amerikaner Mr Akorn. Trinnene var kopsvals men der var forskjellige figurer. Vi dansede først en vals, så skulde han danse næste med Cissi, men hun kunde ikke følge med, og hun foreslog ham, at tage mig i stedet.; det gjorde han da, idet han spurgte, om jeg vilde gjøre ham - the great favour to waltz with him again. Jeg var naturligvis øieblikkelig færdig, da jeg ikke dansede den vals og så tilslut drog vi ivei med - le valse des fleurs - en slags katillon. Det var en uhyre stor fornøielse at danse med ham, da han førte så støt og så, hva der er nokså sjeldent, holdt fast men ligevel så at man ikke følte det.

Dagen efter reiste jeg over Gravningsund hjem. Jeg var da hos Pettersens hele dagen, og de var svært elskværdige mod mig. Søndag var vi ude og seile og Mandag rustede vi os til tur; bædstepapa Karl og jeg skulde seile du og se regattaen på Hankø Tirsdag. Vi seilede Mandag aften, og lå i Sjøbugten natten i øsende regnveir og stiv sydostlig kuling, så udsigterne var ikke lovende.

(Det er sandt, da jeg kom til Strømstad efter Hankøturen, lå der bræver og en deilig buket til mig. Buketten var fra Halfdan Boye Christiania og bestod af roser. I midten var en næsten sort rose - prince de Maroque - og på et af bladerne var trykt - Hjertelig lykønskning; omkring var en 6 à 7 roser af samme sort og så 25 à 30 knopper og lidt udsprungne - la France - & nogle reseda hist og her og så bregner. To buketpapirer. Den var kolosalt deilig. Der lå et kort ved siden af, hvorpå stod - Bouqetsenderen fra i fjor - Er det ikke storartet?)

Nu til seilturen! Vi så alle seilerne sætte afsted, og så satte vi tvers over fjorden til - Fuglehuk - vi gikk i land på en høi holme nord om fyret, gikk op på toppen og så havde vi regattaen i fugleperspektiv under os; det så brillant du, kan du tro! Også så langt som vi så udover! Tænk vi kunde se - Koster - ja i kikkert naturligvis (Nu skal jeg på no. 6). På eftermiddagen reiste vi indover til Tønsberg hvor vi kom om aftenen. Vi gikk ikke i land da det var så sent, men ventede til næste morgen. Vi beså alt som var at se, og så gjorde Karl og jeg visit hos frk Oftedahl som vi ikke traf hjemme. Om eftermiddagen drog vi videre til Horten, hvor vi beså os på værftet, museet og våbensalen og så reiste vi til Drøbak hvor vi kom Thorsdag kl 5.
Jeg klædte mig og gikk op til Kroghs for at hilse på. Fruen var i Kristiania den dag, men skulde komme tilbage om aftenen; men Krogh selv traf jeg da. Han kjendte mig ikke først, så jeg måtte sige mit navn. Jeg sad og pratede en stund, og gikk så efter at have lovet at komme tilbage om aftenen når fru Krogh var kommet. Da jeg kom til postkontoret hører jeg en stemme: Men du gode gud, er det ikke dig da Karen? også var det Bergliot Mørch. Vi havde sp en alvorlig lang passiar på 5 kvarter også så jeg Kroghs komme fra bryggen. Jeg fulgte med hjem og spiste til aftens, og straks vi var færdige kom Henry, som er fæstningsartillerist for tiden. Vi talte om gamle dage og lo og havde det så koselig; fru Krogh fortalte at nogle damer havde spurgt hende, hva det var for en ung dame som var ifølge med hende; da hun havde sagt, at det var Karen Hiorth var forbauselsen bleven almindelig; de kunde aldeles ikke fatte, at slig en vildkat af en unge, kunde se såpas damemæssig du. Frk Schanche traf jeg og hilste på ved hjælp af fru K.; hun bad at hilse dig så meget og sige at det var hende umulig at tænke sig dig som gift.
Hilmar er i Kristiania og er doven, Lars er færdig med sine examiner og er i Laurvik og Palle er i Charlottenberg hos sin – forlovede! Ja tænk Palle er forlovet! Hans kjæreste heter Elin – jeg husker ikke hva – og ser, efter fotografi at dømme, sød og elskværdig du; hun er 1 1/2 år yngre end ham. Det var rigtig rare nyheder at få høre, ikke sandt?

Drøbak var den gamle; der var forresten kommet vandledning der, så den følte sig vist uhyre civiliseret. Jeg skulde have lyst til at ligge i Drøbak en sommer igjen. Jeg mødte - Herren forsyne mig - (Dr Faye-Hansen) men han kjendte mig heldigvis ikke igjen. Tænk gamle klokker Iversen som viede Hilmar og mig på Kirkegården (husker du det?) lever endnu; men jeg så ham ikke.
Husker du Anna Krogh, en broderdatter af bankkassereren, som var i Drøbak det år vi var der? Hun er nu kommet nedover efter et 6årigt ophold på Tromsø, hvor hun har fået tæring. Det var så sørgelig at se hende; bleg og elendig var hun og øinene var som glas. Når en tog hende i hånden var den aldeles klam og seig. Tænk hun er 22 år; 8 dage før jeg var der nede, havde hun fået underretning om moderens død. Det måtte have vært skrækkeligt for hende stakkel.
Om aftenen var musikken fra fæstningen kommen over og spillede på Tangen; den (tangen) var ikke så hyggelig, som i gamle dage; der var anlagt veie over alt, og det er jo bra nok, men den havde fået et lidt for tamt udseende, men livlig var der; en madde folk ude og hørte på.

Nu kom dit brev og jeg har netop læst det. Jeg takker herved på det høitideligste for hilsen og skål, og haaber at kunne gjøre fruen den tjeneste hun ber om. Det regner i dag, så jeg tænker jeg venter at gå over til i morgen. Nu har jeg slig en krampe i hånden, at pennen næsten ikke vil gå på papiret; det skal vel holde hårdt, at du skjønner dette sidste men det er så godt at have lidt at studere på. Mama talte om at sende nogle du med det samme. Hils mor Hansen tusinde gange fra mig. Bring også rektoren min hilsen.

Med mange hilsender til Christopher og dig fra din hengivne Karen

Nils beder at hilse!

Event-Misc:
Mandag (Anmerkning: den 6.august 1888)

Kjære Christopher!

Hjertelig Tak for baade Dit og Erikas Breve, jeg fik dem igaar; da jeg nylig har skrevet et langt Brev igaar, har jeg ikke stort at skrive om andet end Dit Spørgsmaal om at møde Eder. Ja det kunde nok være morsomt, men det vil jo være aldeles afhængig af Veiret. Hvis det skulde blive Tanke derpaa, kunde der ikke reise mer end 3 paa Baaden herfra, thi 5 er det meste som kan ligge om bord pa en længre Tur. Men det kunde jo være Karen, Carl og Bestepapa, den sidste vil nok være med forresten Du; Carl reiste til Laurkollen igaar for at besøge Christen, saa jeg har ikke talt med ham om dette, Hiorth synes nu det er umulig, og det er det kanskje. Men Du kunde jo skrive og sige hva Tid Du senest kunde reise fra Molde og hva Tid Du da indtraf i Christiansand og i Arendal, det maate vi faa vide snart, saa kunde vi telegrafere, om vi vilde møde Eder, før Dampskibet gikk fra Molde, ja vi maate jo bestemme os saa i betids at I fik ordentlig Tid. Skulde I reise om Trondhjem blir I kanske lidt længre paa Molde end om I reiser med Dampskib. Længre end til Arendal kunde der vel ikke være Tale om at reise, men Kofferten kunde ikke tages paa Baaden, saa den maatte sendes videre med Dampskib. Det er som sagt tvivlsomt vi kunde jo risikere at blive liggende og vente paa vinden. Karen har stor Lyst paa en Kjøbenhavnstur, men jeg ved ikke hva det blir til. Hvis det skulde blive af, saa blev det vel at hænte Eder paa Hjemveien.

Karen og jeg har vært kjørende paa Nabbetorp i dag, paa Visit til Petra Hiorth, vi vare der inden og skrev af Telegrammene som Erika bad om, og spiste hvert vort Jordbær af Johannes Present. Det har øsregnet her i dag, saa Karen og jeg maatte skifte hver Traad paa os, efter vi havde vært i Haven og plukket 20 Potter Bringebær.

Jeg skriver næsten i søvne, jeg har skrevet flere Breve i aften; nu gikk de andre til køis, de bad at hilse, Bestepapa har frydet sig, ved Kaminen, han fryser saa snart. Karen og Leo has spillet - Kasino - de ere saa ivrige, det er godt de har noget at gjøre nu det bliver Lampeaftener. Hvor morsomt at I har havt saadan deilig Tur, og godt Veir.
Uf nei nu kan jeg ikke mer, God Nat da, hjertelig Hilsen til alle fra Din hengivne Svigermor
Therese Hiorth.

Skriv snart om Datoen for afreisen, om det muligens kunde flaske sig.

Occupation:
Fra annonse i Fredriksstad Tilskuer 13.januar 1891:

Karen Hiorth (elev af frk Ida Lie og fru Nissen) modtager elever i pianospill fra 12te januar.

Annonse fra samme avis 24.februar 1891:

Karen Hiorth modtager Elever i Pianospil, Begyndere og Viderekomne. Pris 1 Kr. pr. 1/1 Time, 70 Øre pr. 1/2 Time.

Annonse i Fredriksstad Tilskuer 8.januar 1895:

Karen Hiorth gjenoptager sine Musik- og Sanginformationer Torsdag den 17de Januar.

Fra annonse i samme avis 27.august 1896:

Karen Hiorth begynder sine Musik- og Sanginformationer den 1ste September.

Died:
I samme brevet datert 1.september 1939, hvor niesen Louise Brinchmann forteller om at onkel Rasmus er døende, skriver hun også om sin tante Karen:

Hun har nokk været svært dårlig under det siste anfallet, så det skal nokk ikke så svært meget til der heller.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 4.november 1939:

Vår kjære mor Karen Hiorth Hansen døde idag.
Lysaker, 1.november 1939.

Bisettes i Det gamle Krematorium tirsdag den 7. ds. kl. 13.30.

Fra Asker og Bærums Budstikke 6.november 1939:

En i Østre Bærum og spesielt på Fornebu og Lysaker avholdt og aktet dame, fru Karen Hiorth Hansen, er avgått ved døden vel 73 år gammel...

Karen married Rasmus Hansen on 12 Oct 1897 in Vestre Fredrikstad kirke, Østfold, Norge. Rasmus was born on 19 Feb 1858 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 28 Mar 1858 in Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge; died on 02 Sep 1939 in Lysaker, Bærum, Akershus, Norge; was buried on 07 Sep 1939 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 2 Sep 1886, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Latinstudent. Ex.phil 9.juni 1890 med karakter laudabilis.
• Event-Misc: 31 Mar 1887, Fredrikstad, Østfold, Norge; Hos fotograf.
• Event-Misc: 20 Jul 1888, Fredrikstad, Østfold, Norge; En mammas brev til sin datter Erika.
• Event-Misc: 2 Aug 1888, Fredrikstad, Østfold, Norge; Mammas brev til datteren Erika.
• Event-Misc: 11 Aug 1888, Fredrikstad, Østfold, Norge; Mammas brev til Erika.
• Education: Jul 1889, Fredrikstad, Østfold, Norge; Eksamen artium fra Fredrikstad kommunale latingymnas med karakter meget godt.
• Event-Misc: 10 Jul 1889, København, Sjælland, Danmark; På seiltur fra Fredrikstad til København.
• Education: Abt Aug 1889, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Realfagsstudent ved universitetet.
• Event-Misc: 18 Sep 1889, Kristiania, Oslo, Norge; Karls brev til svoger Christopher Brinchmann i Fredrikstad.
• Event-Misc: 19 Oct 1889, Kristiania, Oslo, Norge; Et brev hjem fra studenten i Kristiania.
• Event-Misc: 21 Nov 1889, Kristiania, Oslo, Norge; Karls brev til søsteren Erika.
• Education: 1890, Charlottenburg, Berlin, Tyskland; Ingeniørstudent, diplomingeniør.
• Occupation: 1896, Sterkerade, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; Ingeniør ved Gute Hoffnungs Hüttes brobyggeravdeling.
• Occupation: 1896, Berlin, Tyskland; Prosjektarbeider hos Siemens.
• Occupation: 01 Oct 1899, Görlitz, Sachsen, Tyskland; Lærer ved den prøysiske stats tekniske skolevesen.
• Residence: Bef Oct 1901, Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland
• Occupation: 01 Oct 1901, Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; Overlærer.
• Occupation: 1919, Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; Professor.

Notes:

Event-Misc:
Fredrikstad, 20 Juli 1888

Kjære Erika.

Vi har ventet saa paa at daa høre lidt fra Eder, men da endnu intet er kommet er det bedst jeg skriver, saa I faar høre hjemmefra naar I kommer til Molde. Hils Christopher og sig at jeg fik Brevkortet fra Lillestrømmen og Paraplyen er ogsaa ankommet. Det var saa likt Carl at lægge sin igjen i Kupeen. Bestepapa fortalte at Carl løb rundt da han kom ud og det styrtregnede, han tænkte vist at løbe efter Jernbanen. Lørdag kom de hjem med Baaden, de havde ligget midt paa Christianiafjorden i Vindstille hele Natten. Carl var lykkelig kan Du vide, og forfærdelig optaget av Baaden. Vi skulde seilet en tur Søndag, men ingen Vind, saa det blev intet af.

Karen fik Brev fra fru Thiis om at hun maatte komme til Strømstad Tirsdag og Carsten kom og bad hende, saa blev det da bestemt at Bestepapa og Carl skulde seile hende ned hvis det blev Vind. Jeg var nu ikke saa særdeles lysten paa det; men saa blev jeg glad aligevel, for Mandag kan Du tro det blev forskrekkelse. Johanne blev syg om Natten, og da jeg Mandag morgen skulde se i Halsen, syntes jeg den var saa mistænkelig at der strax blev sendt Bud paa Doktor; og det viste sig at det var Diphteriet, hun blev øieblikkelig sendt paa Sygehuset, og her skulde røges med Svovl. Du kan vide her blev Staahei, og min Skrek var stor at nogle af Børnene ogsaa skulde faa den fæle Sygdom. Nils og Leo blev derfor ogsaa sendt ned til Strømstad, og de Smaa maatte holde sig i Havnen og nede, til Røgning og Vadskningen var over. Heldigvis har endnu ingen endnu faat den, og jeg haaber vi gaar frie, jeg er forkjølet og hat ondt i Halsen i dag, men det er vist bare almindeligt. Johanne er saa meget bedre nu at hun snart skal udskrives, her har vært flere saadanne lette Tilfælde, formodentlig har det vært det der feilede Bjørklund ogsaa. Jeg var paa Bryggen og saa Baaden drog afsted med de 5, de vare i straalende humør allesammen.

Onsdag havde vi Brev fra Carl, de havde seilet til Strømstad paa 3 1/2 Time. Karen skulde da blive der, men Dagen egter skulde de andre reise til Lysekil. Nu fik vi Telegram derfra, og alt var vel. De skulde reise nordover i dag igjen. Jeg synes nu de skulde bese sig lidt for de har jo Tiden for sig, Du husker der skulde være saa vakkert indeni Fjorden ved Lysekil, men Carls Program er jo bare at seile, og maale hvor langt det er og hvor lang Tid det tager; og naar ingen af os er med, da blir det vel han raader. Ja gid han nu maa faa Glæde av Baaden, Hiorth har givet ham den; det er ikke stort Rum i Kahytten, og ingen Stadsbaas, men vi kan vel pudse paa den lidt efter lidt. Den var noksaa dyr, synes jeg, det syntes Hiorth ogsaa, men han syntes , han maatte lade ham faa den, ellers var verken Carl eller Bestepapa blevet i Humør. Skal de holde ved som de har begynt bliver det altfor dyrt, de brugte 50 Kr paa Turen at hente Baaden og nu skrev Carl at de havde gjort flere Indkjøb i Strømstad ogsaa, K?? med mer. Jeg vil meget gjerne du paa en Tur, naar de kommer hjem men jeg tør vel ikke for det første reise fra Guttane; dessuden blir det trangt med Sengeplads for 6 om bord. Leo maa jo vare med, og da blev det vel haardt for Nils at være hjemme. Tænk de to havde ikke Ide om at Bestepapa og Carl var reiste efter Baad, vi sagde de var reist du at bese sig paa Hankø. De badede sig i Elven, da Baaden kom, og de troede ikke sine egne Øine da de saa Carl styre, de troede de havde laant Baaden. Den Dag kom Klæderne fort paa.

Baade Karen og jeg har vært inde hver Dag at se til Blomsterne. De stode fint, men hun vanded alle ligemeget, jeg har ikke kunndet træffe Pigen selv, men sidste Gang traf jeg Middelfarts Pige som loved at sige til hende at hun skulde tørre af og ikke give alle saa Skaalene stode fulde og randt over. Nu skal jeg gaa ind i morgen igjen og se efter. Ved Du at den Rode Du sendte mig var fuld af Meldug da den kom, jeg tør ikke sætte den ind, jeg piller paa den hver Dag og har den paa Verandaen. Meldug er saa vanskelig at blive kvit igjen.

Igaaraftes kom Carsten og Oskar Thiis op og sad paa Verandaen, (ellers har vi ikke turdet lukke nogen ind) Oskar var kommet fra Strømstad med Jernbanen 5 1/2. Han fortalte at Karen havde været med dem paa Soiré og vært meget i Vind. Direktøren havde presentert hende for mange svenske Herrer, og hun havde moret sig godt. Hun fik sin ublegede Kjole til hun skulde reise, den var pen pyntet med grønne Fløyelsbaand og gule Silkebaand. A?? Smith? Kom op i Haven igaar ogsaa, han havde fri, men da han ikke kunde være her reiste han til Hundebunden for at tage et Bad og fik en umaadelig stor Buket, med Roser med sig, han rigtig straalede i Roser, de ere deilige nu. Søndag skulde han reise til Strømstad til Thiis’s.

Inat vognede jeg af 3 vældige Brandskud, hele Huset rystede, da jeg saa ud af Vinduet, saa det ud som det brændte i Huserne ovenfor Bjørnebys Brug, men det var saa forunderlig, at det skulde brænde i menge Huse i Soven paa engang. Nu saa var det Gjenskin fra Nilans Mathiesens Sag og et stort tysk Skib som laa der og lastede. Skibet og Hævleriet og nogle Huse brændt. Da jeg kom fra Loftet kunde jeg til dels se meget, Du kan tro Himmelen Var deilig, men det er et stort Tab, naar Sagen bliver standset paa denne Tid, det er heldig at de kan faa leiet Capjens, som staar der ubrugt.

Jeg er ikke rigtig tilfreds, men det er vist mest Træthed, saa jeg haaber det gaar over, jeg er ikke verre end at jeg har plukket 6 Potter Jordbær alene i Haven i dag. Nu skal jeg lære Clara at sylte dem, og saa vil jeg lægge og hvile. I dag kom Brudekjolen Din, den er ikke rigtig bra der var kommet Jordslag paa den skriver hun, men den kan godt bruges.

Ja saa maa Du hilse R?? Fru Hansen og den øvrige Slægt saa hjertelig fra os; og haaber jeg Du og Christopher ere komne frem opfriskede og fyldte med Fjeldluft, saameget at I har Forraad hele Aaret deraf. Jeg haaber vi snart faa et Brevkort saa vi kan faa vide hvordan det er med Helsen, om Benene ere bra o.s.v.

Hjertelig Hilsen til Eder begge fra Mama

Event-Misc:
Fredrikstad, 2 August 1888

Kjære Erika!

Du kan tro vi har ventet paa at faa høre noget fra Eder, endelig fik vi da et Brevkort igaar ifra Lesja, og ser deraf at I har det godt. I kommer altsaa meget senere til Molde end Bestemmelsen var, saa det blir ikke saa langt Ophold der, men bare Veiret bliver godt, saa kan I jo rigtig nyde og fraadse i skjøn Natur. Karen har jo faat Brev fra Dig, men det har jeg ikke læst, og ikke hørt noget om heller, thi det blev sendt efter hende til Strømstad, og der blev hun lige til i Lørdags, kom hjem sent om Aftenen.

Søndag seilede vi du - alle 9 - da vi vel vare komne fra Land begyndt det at regne, vi haabede paa Ophold, men forgjeves, det regnede ustanselig ligetil vi kom hjem om Aftenen og da er det ingen Fornøielse. Vi havde spist Frokost om bord, ristet Skinke Æg og Kafhe. Papa stod for Kjøkkenet, saa spiste Middag da vi kom hjem Kl 7. Karen havde sin store Hovedpine, og da ved Du, hun er umulig, saaledes fik jeg intet at høre om hva der stod i Dit Brev.
Mandag drog hun, Carl og Bestepapa afsted i Regnveir igjen, der skulde være Kapseillads paa Hankø, og den vilde de se paa; det var bare Karen og Carl, som skulde reist, men da de stod færdige saa fulgte Papa med, han vilde ikke de skulde være alene, (det vilde de nu helst) men saa kan Du tro det blev Elendighed paa Leo, han stængte sig inde og syntes vist han var saa uretfærdig behandlet som nogen kunde være, det varede til næste Dag. Igaar fik vi Telegram fra Baadfolkene, de vare i Tønsberg, og havde seet Kapseilladsen fra Fuglehuk, og skulde reise til Drøbak, saa vi ved ikke hva Tid de kommer hjem, i dag har vi Torsdag, og de reiste Mandag.
For at trøste Småguttene, maatte jeg gaa i Forbøn om at de skulde faa kjøbe sig en liden Ege, det skulde være saa fornøieligt, de ere da nu ude i Byen for at se efter en ganske liden, blot til to; jeg er glad saalænge de har noget at gaa efter. Saadan tror jeg koster 20 Kr.

Du maa vide at Carl har solgt Sjegten, saa de har intet at ro i, for Snekken er jo for tung. Her kom en Mand fra Strømstad og spurgte om Carl vilde sælge Sjegten, nei svarede han, men da Manden spurgte hva Carl havde givet for den som ny, og han svarede 62 Kr uden Seil, saa bød Manden 60 Kr for den, og da kan Du vide han solgte den. Han fik 70 Kr med Seil til, thi det var jo ikke noget at beholde.

Igaaraftes kom en yngre Hr Bolander hid, han har seilet med den bitte lille Baaden, Du husker Brodersen havde i Strømstad ifjor. Denne unge Bolander havde truffet Karen i Strømstad, senere havde de vært sammen paa Hankø, (alle Thiis’s og Karen, var der i 3 Dage), derfra var Bolander seilet til Christiania, og kom i går for at hilse paa os. Han reiste igjen i dag til Strømstad, hadde Karen vært hjemme havde han vel blevet længere, men det kunde jo ikke være nogen Fornøielse for ham at gaa her hos mig, saa jeg var glad at slippe ham ogsaa. Du kan tro den Baaden var velindrettet og hvert Rum vel brugt, den er 14 Fod lang bare, og har alt om bord, flere Sæt Klæder, Mad, dobbelte Seil og Sengeplads. Jeg forstod næsten ikke at saameget kan rommes der. Jeg var nede og saa ham seile i den. Karen seiled med ham i Strømstad.

Jeg har netop vært over i Byen og seet paa Blomsterne, jeg maa tørke af hvergang jeg kommer der, de bliver ikke vandet for lidet. Den store Bregnen stod bra, og den er jo fornemst. Der havde vært en Murer inde i Pigekammeret, men han var ikke færdig endnu.
Forresten har jeg ikke vært længer end i Haven, jeg har ikke vært rigtig bra, men de andre ere friske, vi slap med den ene Diftheriet. Johanne er aldeles bra igjen. Nu begynder Bærene at modnes, Jordbærene er forbi i Haven, vi har havt noksaa ofte til Middag; Bringebærene kommer ny, og Stikkelsbærkart gaar det haardt paa om Dagen. Om sommeren burde man ikke have Guttebesøg, Bærene taaler det ikke.

Vi arbeider fremdeles i Huset, maler ovenpaa i de nye Værelser, og Snedkeren holder paa i Kontoret, det er meget at gjøre. Nu holder Rørlæggeren paa at grave op helt fra Gaden, da vi maa have Afløb for Vadsk o s v. Jeg tror Hiorth er ?? ærgerlig, han havde ikke troet det skulde blivet saameget, men nu har vi begyndt, saa faar vi gjøre det færdigt.

De smaa Guttene gir mig meget Besvær, jeg vil ikke have saadant Besøg næste Sommer, jeg vil være fri, det er jeg virkelig ikke nu. De slaas og de hyler og bærer sig, saa jeg har aldri Ro; ikke har jeg hørt noget fra Jenny, og ikke har jeg skrevet heller, men jeg faar se at skrive lidt i dag.

Jeg tænker I har det hyggelig sammen med Familien nu, og Praten gaar vel godt. Nils har rigtig mange rare Spørgsmaal, nu kom han ind fra Baadexpedition og spurgte mig hvor Din Brudekjole var henne, var det ikke en forunderlig Tankesammensætning. Jeg skal hilse fra Hiorth, han har som vanlig travelt, men har lovet at tage sig fri til Ugen, saa skal han være med at seile. Hils nu alle i Familien saa hjertelig fra os og mor Eder nu godt, vi høre vel lidt fra Eder snart.

Din egen Mama.

Du kan se paa Skriften jeg hat travelt jeg skal hjelpe til at plukke 20 Liter Bringebær.

Event-Misc:
Fredrikstad, 11 August 1888

Kjære Erika!

Nu i al Hast nogle Ord for at sige Dig, at I ikke maa tænke paa at blive hentet i Baaden verken fra Christiansand eller Arendal, thi nu kom jeg netop hjem fra Bryggen, hvor jeg har seet Bestepapa, Papa, Carl, Karen og Leo vel afsted paa en længere Tur. De har et deilig Veir i dag, og jeg haaber de rigtig faar en fin Tur, de har Karter med baade til Gøteborg og Kjøbenhavn, saa bliver Vinden god tænker de drage saa langt som mulig. Saaledes forstår Du, det er intet at hente paa at de skal hente Eder, det vilde ogsaa være saa usikkert, jeg skynder mig derfor ogsaa for at underrette Eder om det, at I ikke skal forberede Eder paa Turen.

Carl kom hjem Torsdag aften fra Laurkollen, hvor hen han var reist i Søndags, han havde havt Christen med sig ude at seile, de havde vært i Tønsberg o.s.v. og havt det rigtigt morsomt. Da han kom hjem Torsdag aften, sagde han at Mandag eller Tirsdag skulde vi drage paa længere Tur jeg skulde da være med. Hiorth var ude med Jacobsen da, men han kom ogsaa hjem Torsdag aften efter at have været i Tønsberg og paa Tjømø, de skulde seilet længere, men Pastor Vibe havde vært med, og han maatte hjem, saa Hiorth syntes ikke han havde havt nogen Tur; saa foreslog jeg at han skulde være med paa denne Tur istedenfor mig, og det havde han Lyst til, dette blev bestemt igaareftermiddag da han kom fra Kontoret, og saa drog de afsted i Formiddag. Hiorth syntes ikke ser skulde været mer enn 4 med, men Bestepapa vilde gjerne have Leo med, i den Tanke de skulde komme til Kjøbenhavn, er det jo meget han kan faa se, desuden var det ikke hyggelig for mig at have ham her hjemme.

Nils har faaet sin nye Ege færdig i dag, saa han skal trøste sig med den. Jeg skal for det første nu hvile mig, thi jeg er saa træt af at faa dem afsted og i stand i saadan fart, at jeg synes det skal blive godt at sidde i Ro lidt, siden skal jeg stelle i Huset og Haven med alle Bærene. Alt bliver i Ustand naar det er saadant urolig Liv; jeg maatte predse og sy paa Carls Toi lige til han skulde reise i dag, Pigerne siger de har aldrig seet saa urolige Folk, de faar ikke gjort andet end vaske og sy i stand; de glæder sig til at blive kvit Herstein og Dag, Jenny har skrevet at Pigen skal hente dem til Mandag, men Bjørsons kommer ikke til Cr før den 20de.
Hvorlænge mine Folk bliver ude ved jeg ikke, 8 Dage sagde Hiorth, men skal de til Kjøbenhavn bliver de længere. Carl haabede for at Skolen skulde exensere (?), men han vidste det ikke, Overlærerens skulde snart komme hjem, og da skal jeg sende Bud og spørge derom. Jeg skulde ønske Carl havde fri Maaneden ud, da vil jeg seile en Tur, saa kanske Du kan være med, og Christopher hvis han har fri. Jeg sjelver rent i Hænderne, saa Du ser jeg har godt af at hvile nu. Hjertelig Hilsen til eder Begge og Familien.

Din egen Mama.

Jeg faar vel snart Brev om hva Tid I kommer, og hva Tid jeg skal lade Huset sætte i stand. Jeg undres hvor Karen har gjort av Nøglene Dine, det ved jeg ikke.

Event-Misc:
Denne seilturen er beskrevet litt av i datteren Erikas brev i juli 1889:

Mandag, 8.juli:

...Lørdag eftermiddag reiste papa, Karl, Nils og Kristen afsted for at få opspurget en bådmand. De fik båden repareret, en gut på 20 år for 1 krone dagen og svært flink i alt bådstel; så extra i madstel var han vist forresten ikke.
Nu er det bestemt så at Nils skal være med til Kjøbenhavn alligevel; doktoren havde nemlig ikke forstået det så, at papa skulde være med; men da han hørte det, så skulde han da få lov til at være med, især sa han havde slig lyst. De tænker at reise torsdag...

Torsdag, 11.juli:

...Igår drog de afsted på sin Kjøbenhavnertur; det var et mas, kan Du tro, inden de kom afsted. Ja, jeg havde jo ikke noget med det; men mama masede jo svært, da pigerne ikke er til at stole på, og Karl er heller ingen pålidelig arrangør netop; nei han er en gyselig rodefar! Kristen, lod det til, var meget mere fornøiet over udsigten til at komme til Kjøbenhavn end at ligge på landet...

Mandag, 15.juli:

...Mama reiste fredag morgen til Kristiania, for lørdag morgen at drage til Gausdal; jeg fik i forgårs brev fra hende fra Kristiania med indlagt brevkort fra papa fra Strømstad, hvor de måtte tage ind for at få ny klyverbom, som var brukket nede under Hvaløerne. I dag morges fik jeg brevkort fra Marstrand, og iformiddag telegram fra Gøteborg om, at de i formiddag satte kursen sydover. Alt vel om bord hos dem...

Torsdag 18.juli:

...I dag kom der telegram fra Helsingør fra de seilende; jeg tænker de er fornøiet; jeg sendte brev til papa i dag...

Lørdag, 20.juli:

...Siden telegrammet fra Helsingør har jeg intet hørt fra bådfolkene; men de er vel godt og vel i Kjøbenhavn nu...

Event-Misc:
Chrstiania, 18/9 89.

Kjære Christopher!

Jeg kom netop fra universitetet hvor jeg har været fra 8 til lidt over 10, og hvorhen jeg igjen skal fra 11-2. Jeg takker saa meget for opmerksomheden om jeg end ikke har overdrevent klare forestillinger om, hvori mine gjøremaal som fadder egentlig bestaar. Det falder ogsaa noksaa heldigt, for saavidt som jeg ingen forelæsninger har om lørdagen. Hvad den lille skal hede, har jeg ikke hørt noget om, kanske det endnu ikke er bestemt.

Her lever jeg ellers meget vel, om end lidt stille. Det er slet ikke lidet at gjøre. Idag har jeg saaledes Mathematik fra 8-9, tysk fra 9-10, chemi fra 11-12 fysik 12-1 og filosofi 1-2 og desuden astronomi 5-6. Foruden dette kræves der slet ikke lidet hjemme arbeide; for øieblikket er det især chemien jeg er optaget med. Richters chemi er naturligvis tysk, henved 500 sider, men overmaade interessant. Waage sagde, at han nu havde valgt denne bog af den grund, at det var den eneste, han havde seet af chemiske lærebøger, som havde gjort alvorligt tilspråg paa at indføre de nyeste theorier og de resultater, som er fremkomne ved den nyeste forskning. Ordningen er en ganske anden end Hiortdals, og saavidt jeg kan forstaa, er det bygget paa det periodiske system. Naar jeg nu skal læse chemi, finder jeg, at det er det ubetinget fornuftigste at forsøge at sætte sig ind i det med det samme, og det blir saaledes adskilligt at gjøre; men saa er det til gjængjeld ogsaa et overordentlig morsomt arbeide.
Hvis jeg troede, jeg fik tid, saa vilde jeg gaa paa et gratis kursus i stenografi paa universitetet, det kunde være ganske bekvemt at kunne lidt af den kunst, men tiden blir der vel som sagt knapt med. Kursuset varer 5 maaneder 3 timer ugentlig. Nogle raadede mig ogsaa til at indlevere ansøgning om at bli optaget paa tegneskolen. Da dette imidlertid daglig kræver 2 timer, blir det vel neppe noget af i aar. Ja nu er jeg nok nødsaget til at slutte; du faar undskylde hastværket og hilse Erika saa mange gange; det er rigtig lang tid siden jeg har seet hende nu. Hun gider vel selv neppe at læse gjennem dette chemiske og komme til slutten. Dig skal jeg hilse fra Gran og haaber, at du vil hilse Aaberg, om du træffer ham og sige, at jeg skal skrive snart.

Ja jeg haaber at jeg faar se eder alle tre i rigtig god behold, og med det ønske slutter jeg da for denne gang.

din Karl.

Event-Misc:
Kristiania, 19/10 89.

Kjære Christopher!

Jeg er nu kommen hjem fra samfundet, og da jeg hidtil hver eneste gang, jeg har vært der, har sat mig til at skrive, straks jeg er kommen hjem, kan jeg jo gjøre det samme idag. Jeg pleier at komme derfra kl.12; men idag vandrede jeg en god stund og pratede med en Falkenberg, student fra ifjor, saa klokken er snart 1.

Iaften holdt kand. theol. Frits Hansen foredrag om skolens etiske maal og midler. Hans foredrag vandt umaadeligt bifald, ialfald efter klapingen at dømme. Jeg for min part klappede ikke, skjønt jeg fandt foredraget meget godt, og manden talte med varmt hjerte; den noget affekterede theolog kom efter min mening tilsyne hos ham, og skjønt han altsaa talte med følelse, saa var der dog et eller andet ved ham, som gjorde at han ikke kunde rive mig med. Han udviklede længe, hvorledes vor tid gik umådelig frem i kundskaber, men uden at fremskridtet i moral holdt følge. En amerikansk præst havde endog paa grundlag af statistiske data fundet ud, at vor tid befandt sig i en moralisk dekadance, og det lod ogsaa til, at Foredragsholderen troede herpaa. Han gik derefter over til at udvikle hvorledes de nyere pædagogiske forfattere blot gjorde sit til at arbeide skilen endnu dybere ind i den retning, som lagde overveiende vægt paa det intellektuelle, men lod det moralske mere ude af betragtning.
Han nævnte da specielt Spencer, og da Spencer nu engang er mit ideal, havde jeg nær sagt, saa interesserede det mig at høre, hvad han havde at sige paa ham, og jeg tænkte ogsaa, at du kune ha morro af at høre et par ord. Han havde, saavidt jeg kunde skjønne intet at udsætte paa det, som Spencer i og for sig kom frem med, men han fandt, at det ikke strak til, at han blot lagde an paa det intellektuelle, men oversaa alt det dybere, alt det som kunde vække følelse og - lysten til god handling. Han talte adskillig om dette kolde lys, som skulde gjennemtrænge de Spencerske skoler, hvor blot videnskabelig beviste sandheder maatte læses. Dette lys havde ikke engang lov til at være varmt, da det ikke skulde fremsættes som andet end det objektive. Han havde selv set skoler, som var grundlagt paa Spencers principer, og det uden at man havde frygtet for at gjennemføre dem i alle konsekventser; han havde ogsaa talt med eleverne paa en af de mest bekjendte af disse skoler (i Belgien) og havde fundet, at de havde en udviklet intelligents og – hvad han flere gange gjorde udtrykkelig opmerksom paa – en udviklet iagttagelsesevne. Nu skulde man ventet, at han havde nævnt noget om mangler ved deres aandelige liv forresten, men det gjorde han mærkelig nok ikke.
Han dvælede ogsaa ved det Spencer sagde om historieskrivningen, at den, som du kanskje husker, burde være descriptiv sociologi. Dette syns han var ganske karakteristisk for ham. Saavidt jeg kunde forstaa, skulde det være detsamme som laa til grund for at S. i kapitlet om moralsk opdragele ikke talte om at udvikle de ædle følelser og fremtvinge gode impulser saa at sige. Her var det et hul i Spencer, noget han manglede. Foredragsholderen mente, at naar skolen kun skulde holde sig til det bevistem saa tapte den sit bedste opdragelses middel, og det, som i det hele var det dybeste; men det kunde jo ikke anderledes være, hvis folk af alle anskuleser skulde sende sine børn i samme skole; de kunde da med en vis ret forlange, at den skulde være neutral.
Han gik derefeter over til at paavise, at skolens ethiske middel væsentlig maatte blive i historieundervisningen, som skulde være mundtlig, og ikke have kundskaber til maal, men paavirkning. Den skulde saaledes dreie sig om alle store mænd og store begivenheder, som formodentlig med begeistring skulde fortælles af læreren. Fra Nordens historie nævnte han saaledes Haakon den gode, Olav den Hellige, Sverre o.s.v.
Jeg tror nu forresten, det vilde blive mere end vanskeligt at opdrive lærere, som skulde magte at gjøre disse begivenheder saa tiltrækkende, at eleverne deraf skulde faa nogen begeistring for alt stort og godt. Men nu har vist jeg alt skrevet mange gange for meget om dette. Det er bedst jeg lægger mig, føier et par linjer til i morgen, om saa skal være, og faar det sendt da.

20/10

Har du sovet ligesaagodt inat, som jeg har sovet, er du ikke søvnig idag; søndag nat sover jeg altid godt og ligger 1 1/2 time længer søndag morgen end ellers. I gaar skrev jeg om Spencer, og den blot - kolde - begeistring, han kunde vække. Jeg synes ogsaa foredragsholderen havde uret i at tale om og dvæle ved den egoisme, som i saa høi grad skulde findes i nutiden. Frugterne af hans historieundervisning skulde blandt andet ogsaa blive det, at menneskene begeistrede ved alt det store, de hørte ligesom skulde tabe sig selv af syne og arbeide for andre; en mindre god frugt, som han paapegede, var efter min mening den, at folk tillidsfuldt skulde se op til de ledende og dem, der var i høie stillinger. Men det er sandt, jeg malede og tyggede en hel del paa dette i gaar ogsaa, saa nu taber du vel snart taalmodigheden.

Jeg husker du fortalte, at mathematikken til andeneksamen ikke voldte nogen vanskelighed, det er anderledes med mig. Jeg maa læse og spekulere baade længe og vel for at følge med, og det, skjønt foredragene holdes for latinstudenter. Sit gjør vel det, at han lader os skrive mindre i aar end før, men til gjængjæld holder mundtlige udviklinger, som jeg naturligvis saagodtsom aldri kan følge med i. Det vi skriver er tildiktater og udfyldninger ril en bog af ham selv som læses i realgymnasiet, saa for realister falder det let. Jeg stod før i den salige formening, at jeg havde let for mathematik; men skal det ikke gaa glattere, kommer jeg fort ud af den.

I filosofi har jeg Vars forelæsninger i logik og etik, hvilket sidste han dog ikke har begyndt med. Paa grund deraf har jeg været daa dom ikke at sætte mig ordentlig indi hvad han har holdt foredrag over, saa at jeg akkurat lige godt kunde siddet hjemme som gaaet der. Thi at følge med Monrad, naar en ikke for hver gang hjemme læser over den forelæsning han har holdt, det gaar over min evne. For bedre sent end aldri at raade bod herpaa har jeg nu begyndt at læse Vars forelesninger; men klog paa alt blir jeg nu ikke. Kunne han endnu bruge et sprog, som en kunde faa tak i kunde det endda gaa an.

Ellers er alle de studenter, jeg har snakket med, noksaa enige om, at nu vilde Monrad gjøre dem den største tjeneste ved at træde af. I fysik og kemi gaar det i den vante dur, og Petersens stofs ex-plosioner kan være noksaa fornøielige. Den pene tale han holdt om at - følge denne bog som gjorde tilsprang paa at tage med resultaterne af de nyeste forskniner - ser jeg ikke stort til opfyldelsen af. Det bogen adskiller sig fra andre i, det som efter min mening er mest interessant, dvæler han næsten ikke ved. Jeg havde ellers ikke troet, at jeg i den grad som tilfældet er, skulde være herre over det, som forlanges til andeneksamen. For at lære det behøver der for mig ikke særdeles meget mere end pug, da jeg i det mindste i hvd vi har havt hidtil, har havt forstaaelsen før, for største delen da.

Det er ellers merkeligt, at alt hvad jeg skriver, tøier sig slig i i længden; nu mener jeg næsten, at jeg har rablet fulde 2 ark. Jeg haaber ellers, at det staar godt til hjemme hos dig, og især skulde jeg ønske, at Erika har faaet sin gamle apetit og styrke igjen i fuldt maal. Da min far var herinde sidst, hørte jeg at hun ikke i alle dele var som før, især hvad appetit angaar.
Aaberg er vel nu paa det allernærmeste færdig med artium. Hvordan det er løbet af skulde jeg gjerne vide; jeg ved bare at han fik 1 7 for latin, og at overlæreren havde bedømt hans skriftlige produktioner til 3 3 2. Jeg skulde ellers tro, at det er gaaet ham vel, meget over 20 har han vel neppe faaet, ja kanske slet ikke noget. Hils ham fra mig og bed ham skrive til mig før han reiser hid ind. Hils folket i gymnasiet ogsaa. Til syvende og sidst faar du hilse Therese ogsaa, jeg kjender hende saa godt, at jeg er sikker paa, at hun ike sætter nogen pris paa, at jeg skriver til hende, og ligeledes er jeg noksaa sikker paa, at hun ikke gider at skrive igjen. En hilsen derimod kunde hun vel modtage naadig.
Ja nu faar jeg haabe, at alle tre har det lige godt og slutte for denne gang.
Eders Karl.

Event-Misc:
Kristiania, 21/11 89.

Kjære Erika!

G r a t u l e r e r !

Takket være anledningen kommer jeg mig nu endelig til at sende afgaarde en epistel over til gamlebyen. Som du ved og har erfaret sker det ikke oftere end nødvendigt er, naar jeg skal være oprigtig. Saa var det noget at skrive om sa, hvor skal jeg faa det fra? spekulerer hart.

Du skjønner af ovenstaaende at jeg ikke kan komme paa nogen særdeles merkelige oplevelser, saa du faar ta tiltakke med de ordinære.

Søndag gik jeg ud paa visit til Bjørnsons; det var ikke af de morsomste forretninger, da jeg ikke kan stort med frua og for den sags skyld heller ikke til overmaal med manden. Det gik dog, og jeg sad da der i al stilhed nogle minutter og hørte paa fruas examination, som angik mit liv og min færd lige fra dampen til theatret. Af andre personligheder der, saa jeg Fin Sandberg, som efter sigende sled hart uden løn paa et kontor og hans søster, som var skudt saa op i størrelsen at jeg hadde vondt for at kjende a igjen. Fremdeles saa jeg gamle Bjørson og hans kone. Da alt dette var bestilt sagde jeg til min og andres glæde adjø og gik. Det er sandt du kan ved leilighed fortælle mama, at fru Bjørnson var ude af stand til at modta nogle penge for endel kopper, saa mama faar afgjøre den regning selv, naar hun kommer hid. Derimod betalte jeg paa det næste sted jeg kom, nemlig St Halvards gade Nr 2, 2.16, hvilket du jo ogsaa en gang kan fortælle.

Det tredie sted, hvor jeg var den dag, var Trjondhjemsveien, hvorhen Mathilde, Torbjørn og jeg begav os ud paa eftermiddagen. Der stod alt til, som det pleier at staa til. Tante laa eller rettere sad og skiftede vaade filler dyppede i borsyre paa sin mund, onkel sad i sin sofa, og jeg skreg dels ind i hans øre, og skravled dels det bedste jeg orkede med de andre.
Saavidt jeg husker, fortalte jeg Christoffer at samfundsbestyrelsen fik paalæg om at be Bjørnson om at holde foredrag i samfundet en lørdagskvæld. Sidste møde fik vi svar paa dette, som vi var lidt spændte paa. Bjørnson svarede kort og godt, at han syndtes at det var det kjedeligste, han vidste at holde foredrag, og derfor gjorde han det ikke, uden han selv kunde tjene penge derved, eller han kunde skaffe andre fortjeneste. Ellers var forsvarssagen oppe til diskussjon, og den diskussjon stansede akkurat kl.2.

Det er sandt mens jeg husker paa det, skal jeg hilse dig fra frøken Brekke, som jeg fulgte hjem, den søndag, jeg var der. Nu en liden spekulation angaaende skrivemateriale igjen –

Ja, jeg kan fortælle, at forelæsningerne i de forskjellige fag begynder at slutte i den allernærmeste fremtid. muligens mathematik og fysik undtagne. Jeg kan dog ikke komme hjem, før jeg er examineret i tysk, og naar dette skal være, ved jeg ikke, men i hvert fald blir det ikke i denne maaned. Det er forresten rart nok, da det pleier at være skik og brug at examinere i alfabetisk orden.
I hele dag har jeg ellers siddet og spekuleret over mathematikken, som ikke er god til at faa forstand af, da den er altfor kortfattet; rimeligvis volder dette fag ikke Niels stort mere bryderi. Jeg kan antage, at Christoffer har ganske godt af at friske op sine gamle kundskaber; konstruktionerne kan vel undertiden volde ham lidt bryderi, da de ikke er saa lette altid. Idet mindste vilde vel altid jeg komme til at staa fast der en gang i mellem. Ja nu har du svart på hvidt for at papiret er slutt, og jeg har da god undskyldning naar jeg lægger pen og blæk bort og isteden tar fat paa aftensmaden. Ja lev saa vel og hav en hyggelig geburtsdag.
din Karl.

Education:
Carl hadde utpregede vitenskapelige anlegg og omfattende kunnskaper, noe som naturlig førte han over til det tekniske undervisningsvesen. Særlig var han en dyktig statikker.

Professor Müller i Breslau karakteriserte Carl som en av sine dyktigste elever.

Occupation:
Etter endt utdannelse var Carl ingeniør i 6 måneder hos Gute Hoffnungs Hüttes brobyggeravdeling i Sterkerade.

Occupation:
Prosjektarbeider for den elektriske høybanen i Berlin hos Siemens.

Occupation:
Den 1.oktober ble Carl tilsatt i den prøysiske stats tekniske skolevesen ved Kongelige Baugewerksschule i Görlitz, til han sluttet etter en søknad til liknende skole i Frankfurt i 1901.

Occupation:
Carl begynte som overlærer i skolen i Frankfurt etter søknad den 1.oktober 1901, og professor i mars 1912.
Hans undervisningsfag var statistikk, fasthetslære, brobygging, jern- og jernbetongskonstruksjoner. Han var medarbeider i Hütte-håndboka, avsnittet ombrobygging, og skrev en del kritikker i tyske ingeniørtidsskrifter.

Carl var en verdig representant for hjemlandet sitt i Tyskland. Teknisk Ukeblad skrev om Carl i 1925:

Han forstod den kunst å virke utviklende på sine medmennesker, fordi han sjøl eiet en i sjelden grad rettlinjet karakter. Derfor vandt han også sine kollegers og elevers høgaktelse og takknemlighet. Ved hans båre ble uttalt:
Den bortgangne var en lærer av Guds nåde. Hans mål var å oppdra elevene sine til menn som stod fast i livet og som greide å skape og yte det rette.

Direktøren for Høgskolen i Frankfurt am der Oder, skrev ved hans død:

Han var en sann ven med en edel karakter, en rastlaus medarbeider som alltid var ferdig til å hjelpe.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 25.august 1925:

Min kjære mann, vår far, vår bror, professor Karl Hiorth døde idag i Würzburg efter en operasjon, nær 57 år gammel.
Frankfurt a/O og Oslo 23.aug. 1925.

Dore Hiorth. Barnene.
Karen Hiorth Hansen.
Erika Brinchmann.

Fra Middagsavisen samme dag:

Vor landsmand, professor Karl Hiorth, er avgaat ved døden i Würtzburg efter en operation, henved 57 aar gammel. Professoren, som var søn av den forlængst avdøde Fredrikstad-grosserer Nils Severin Hiorth og frue, født Coudrio, tok artium og andeneksamen her hjemme, hvorefter han studerte ved høiskolen i Charlottenburg, hvorfra han blev diplomingeniør med udmerkelse. Efter eksamen var han lærer ved forskjellige tekniske mellemskoler i Tyskland, indtil han for mange aar siden blev utnævnt til professor i ingeniørfag ved universitetet i Frankfurt an der Oder. For endel aar siden nød han den udmerkelse at bli kaldet til medarbeider i det berømte ingeniørorgan Hütte.