Other Events and Attributes:

• Residence: Elingård, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge
• Residence: Borregård, Sarpsborg, Østfold, Norge
• Occupation: Bef 1337, Borregård, Sarpsborg, Østfold, Norge; Norsk riksråd, ridder og stormann. Kongens sysselmann i Borgasysla.

Notes:

Occupation:
Jon Havtoresson, eldste sønn av Havtore Jonsson til Sørum (Sudrheim) på Romerike og kong Hakon 5 Magnussons uekte datter Agnes; norsk ridder og riksråd, en av landets største jordegodseiere (bl.a. Borregård) og i fremste rekke blant kongens rådgivere under Magnus Eriksson og Håkon 6. Deltok sammen med broren Sigurd og Erling Vidkunnsson i det første opprøret mot kong Magnus Eriksson i 1330-årene, men, i motsetning til broren, trolig ikke i det andre. Selv om Jon siden framstår som lojal mot kongehuset i kildematerialet, var forholdet åpenbart ikke uten gnisninger. Jon og broren gjorde bl.a. krav på å beholde Borgarsysla i henhold til et brev av kong Håkon 5, som Magnus ikke ville anerkjenne som bindende for seg. En riksrådsdom 1347 gav kong Magnus rett. Jon ser likevel ut til å ha sittet med Borgarsysla livet ut. For øvrig samarbeidet Jon godt både med kong Magnus og kong Håkon 6. Han medbeseglet bl.a. Magnus' norske testament 1347 og var hans fremste rådgiver under forliket med sønnen kong Erik i Lödöse 1357. Etterlot seg minst tre sønner, Ulv, Håkon og Brynjulv, men hadde også trolig en fjerde, Ivar, og en datter, Cecilia.

Som sønner av Håkon 5s uekte datter Agnes og ridderen Havtore Jonsson av Sudrheimsætten (Sørumsætten), var Jon Havtoresson og broren Sigurd i sin tid Norges mest høyættede menn nest etter kongen. Brødrenes ættebakgrunn gav dem en sentral rolle i norsk politikk og forvaltning under Magnus 7 og Håkon 6, men Jon var mindre i forgrunnen enn Sigurd. At ingen av brødrene ble drottsete, kan sammen med andre opplysninger indikere at forholdet mellom Sudrheimsætten og kongehuset ikke var uten friksjoner. I motsetning til mange av sine standsfeller etterlot Jon seg flere voksne barn, og sønnene Ulv og Brynjolv ble stamfedre til hver sin gren av den svenske adelsslekten Roos.

Sudrheimsætten var trolig etterkommere av Bård Guttormsson på Rein – muligens også Harald Gille – og dermed i slekt med kongehuset. Det kan i så fall være én grunn til ættens fremtredende posisjon og til at Havtore Jonsson ektet Agnes. Både Havtore og faren, baronen Jon Ivarsson Raud, var sentrale blant Håkon 5s menn. Ætten var knyttet til Romerike med Sørum som hovedsete. At Jon som trolig den eldste valgte Skea som hovedgård på Romerike da han og Sigurd delte godset, peker imidlertid mot at Skea var ættens opprinnelige sete. Romeriksgodset, inkludert eiendommer i Solør og Odalen, var den ene hovedkomponenten i Jons godskompleks. Den andre lå i Østfold, med Borregård i Tune, skjenket av Håkon 5 til Havtore, og Huseby i Onsøy som hovedgårder. Sistnevnte var Jons fremste residens. I Østfold forpaktet han Rygge kirkes tiende. Jon hadde også eierpart i en bygård i Tønsberg. Ekteskapet med Birgitta, datter til den svenske ridder, riksråd og lagmann Knut Magnusson, gav ham tilgang til gods i Uppland, Södermanland, Västmanland, Närke, Östergötland, Småland og Värmland. Jon og Sigurd arvet også gods på Shetland etter søskenbarnet fru Herdis Torvaldsdatter, men det er neppe riktig at de arvet Ogmund Finnsson, sønn av deres søskenbarn fru Gudrun Sæbjørnsdatter, slik det har vært hevdet.

Jon hadde minst tre sønner, Ulv, Håkon og Brynjolv, trolig også en fjerde, Ivar. Alle de tre første ble riksråder. Selv om all kjent politisk opptreden for Ulv og Brynjolv er knyttet til Norge, bandt deres svenske godsinteresser dem åpenbart såpass sterkt til Sverige at deres etterkommere etablerte seg der. Jons datter Cecilia ble gift med den svenskfødte ridder og riksråd Ulv Holmgeirsson.

Jon trer frem i kildene sammen med Sigurd blant opprørsmennene 1332–33. I motsetning til broren var han derimot trolig ikke med i opprøret mot kongen 1338–39. Som riksråd 1343–79 fremstår han som lojal overfor kongemakten. Han mottok ridderslaget før november 1337, muligens av kong Magnus under kroningen i Stockholm 1336. Jon kan ha fulgt kongen fra Sverige gjennom Jemtland til Nidaros senvinteren 1350 og videre til møtet i Bergen om sommeren. Jon og Orm Øysteinsson var de norske som på kong Magnus' side medbeseglet voldgiftsbrevet 1357 for hertug Albrekt av Mecklenburg og grev Adolf av Holstein under tronstriden mellom Magnus og sønnen Erik i Sverige. 1370 var han en av Håkon 6s utsendinger til å forhandle om fred med det svensk-mecklenburgske partiet og løslatelse av kong Magnus.

Jons forhold til kongemakten var trolig likevel ikke uten gnisninger. Riksråder og lagmenn fradømte Håkon 5's forleningsbrev på Borgarsysle for Jon og Sigurd fortsatt gyldighet 1347, noe som begunstiget kong Magnus på Havtoresønnenes bekostning. 1366, da kong Magnus satt fengslet i Sverige, ble Jon beskyldt for å ha tatt tilbake med makt gods i Värmland som var makeskiftet til kongen, som igjen hadde gitt det til dekanatet i Skara. Trass i dommen 1347 satt Jon trolig med Borgarsysle hele livet. Sannsynligvis i 1370 krevde han militær leidang der, i så fall en forberedelse til Håkon 6s svenske felttog 1371. 1350 kan han ha vært kongens øverste representant i Jemtland.

Jon døde etter kona, en gang mellom våren 1388 og juli 1395. Begge ønsket å bli gravlagt i Mariakirken i Oslo.
Gjennom sønnen Brynjolv stammer den nålevende svenske adelslekten Roos av Hjelmsäter i direkte mannslinje fra Jon.

Kilder:
DN, bd. 1 nr. 132 og 640, bd. 2 nr. 835–836, bd. 4 nr. 549–550 og 649, bd. 21 nr 133.
Diplomatarium Suecanum, bd. 6 nr. 4564.
Biskop Eysteins Jordebog (Den Røde Bog), 1879.
Isl.Ann., s. 154, 207, 348 og 398.
RN, bd. 4–7.
NFH, 2. hovedavd., 1862–63, s. 155 note 1.
Närkes medeltida urkunder nr. 209, utg. av K. G. Grandinson, Stockholm 1935.
H. Koht: biografi i NBL1, bd. 7, 1936.
H. Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, Sudrheims-ætten, i NST, bd. 8, 1942, s. 112–132, 259–280 og 384–402.
N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia, bd. 1, Stockholm 1948, s. 243.
K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972, s. 587.
G. A. Blom: Norge i union på 1300-tallet, del 1 og 2, Trondheim 1992.
G. I. Leistad: Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig ny tid, i Asker og Bærums historielags skrifter 37, 1997, s. 311–346.
H. Gillingstam: Roos, i SBL, bd. 30, hf. 148, Stockholm 1999, s. 348–354.

Family/Spouse: Birgitta Knudsdatter Lejon. Birgitta (daughter of Knud Magnusson Lejon and Cecilia Røriksdatter Gipshovud) died in 1395 in Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1387, Norge; Kongsemne?

Notes:

Event-Misc:
Etter Olav Håkonsens død i 1387 var Jon Havtorsen av Sudrheims sønn Håkon på tale som konge i Norge.
Men det ble ikke slik at han fikk denne tittelen.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Sverige; Svensk riksråd.
• Occupation: Solør, Hof, Hedmark, Innlandet, Norge; Sysselmann.
• Residence: Ervalla, Örebro, ôrebro län, Sverige
• Residence: Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge
• Occupation: 1379., Värmlands län, Sverige; Ombudsmann.

Notes:

Residence:
Den vanligaste tolkningen av ortnamnet Ervalla, som år 1415 skrevs Ærwala, är att namnets förled syftar på det fornsvenska ordet ær (god skörd) eller på det fornsvenska ærdh (gröda, årsväxt), och att efterleden syftar på dialektordet val, som betyder röjning m.m.

Ervalla herrgård ligger 500 m öster om Ervalla kyrka. Den första mangårdsbyggnaden var ett medeltida stenhus, som till viss del påminde om Glimmingehus och Tyresöhus och kallades Ervalla hus. Byggnaden antas vara uppfört omkring år 1500 av den rike jorddrotten Jöns Ulfsson Roos.

Förste kände ägare var den norske riddaren Jon Hafthorsson, kusin till kung Magnus Eriksson. Sonen Ulf Jonsson (Roos), sedermera riksråd, flyttade till Ervalla. Sedermera har den tillhört en mängd ätter av den högre adeln, Roos, Liljehök, Leijonhufvud, von Horn, Bielke, Piper, Rudbeck, Åkerhielm, m. fl.

Ulf benevntes i Sverige Roos av Ervalla.

Hans søster, Cecilia, var gift med Herr Ulf Holmgeirsson Løvebjelke.
Før Herr Ulf bosatte seg i Sverige på Ervalla i Närke (Nerike) var han sysselmann over Solør og antagelig også Värmland hvor han som ombudsmann 1379-1400 hadde Hallstein Halvardsson Kaliber som bodde på Valstad i Nes på Romerike.

Med sin første kone har han hatt sterk tilknytning til Romerike, og Ullensaker i særdeleshet. Antagelig var hun datter til lagmannen i Hålogaland, Amund Arnsteinssøn, som eide gods på Romerike, bla. Blekstad i Eidsvoll og Rud i Hurdal. Han var sønn til Arnstein (Torkildsson) Broka som var lensman i Bjørke i Nannestad og hans siste hustru, Aase Salmondsdatter som antagelig var fra Hærset i Trøgstad.

Herr Ulf har sannsynligvis hatt enda flere gifter, kanskje nettopp med en søster eller datter til Hallstein Kaliber på Valstad i Nes.

I sitt siste ekteskap var han gift med Fru Mette, død 1415, antagelig en Pedersdatter av slekten Bonde. De hadde barna:
Peder, gift med Gjertrud Amundsdatter Bolt, døde i 1438.
Birgitta gift med Jens Eriksson Lykke, død i 1443.
Katarina, gift med Tord Pedersson Bonde.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon, Bind VII (1936), side 105. Ludvig Algrim: Litt om Sudreim, Bolt, Kamp, Gyldenhorn og Rosensverd, Runar 1/1982, side 95-97.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Mette Pedersdatter Bonde. Mette died in 1415. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge

Family/Spouse: Olav (Oluf) Torsteinsen Gyldenhammer, "Gyldenhorn". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Tønsberg, Vestfold, Norge

Other Events and Attributes:

• Residence: Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge

Family/Spouse: Gjertrud Agmundsdatter Bolt. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Oslo, Norge

Family/Spouse: Tormod Eyvindsen Kamp. Tormod (son of Eyvind Tormodsen Kamp) was born before 1400 in Borge, Fredrikstad, Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1470, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge

Family/Spouse: Gjest Tjøstolvsen Holch. Gjest (son of Tjøstolv Gunnarsen Holch and NN Svendsdatter) was born after 1410 in Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; died before 1488 in Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge

Family/Spouse: Jon Alvsen Kamp. Jon (son of Alv Jonsen Kamp) was born about 1450 in Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge; died in 1520. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1525, Tønsberg, Vestfold, Norge; Borgermester.

Notes:

Birth:
Informasjonen om at Olav Holch er sønn av Jon Alvsen Kamp og Cecilia Holch er usikker. Han ble født circa 1475 i Onsøy, Østfold.

Kan være sønn av Bent Ambesen og Anbjørg Torlaksdatter.
Er med stor sandsynlighed identisk med Oluf Bentssøn, som benævnes rådmand sst. i 1525 (DN IX 542) og borgmester sst. 1533-1539 (DN I 1082, DN XI 629, DN XII 585, DN II 1130). En Oluf Bentssøn er desuden nævnt som rådmand sst. flere gange i årene 1544-1558.

Vær dog opmærksom på, at der samtidig findes en Bernt Hanssøn, nævnt som rådmand i Tønsberg 22 Apr 1510 (DN XI 288, DN XI 290) og 11 Okt 1524 (DN III 1096).

Kilde:
http://www.alf-inge.com

Occupation:
Kan være denne Oluf:
Oluf var sønn av Bent Ambeson og Anbjørg.
Da sønnesønnens sønn, borgermester Laurits Nilsen i Tønsberg, omtaler Oluf som fordum borgermester i byen (hans morfars far var borgemester j Tönsberig), kan det tenkes at Oluf er identisk med Oluf Bentsen, borgermester i Tønsberg ca.1533-1539.
Samme Oluf Holk er i optegnelserne gift med Kirsten
Ingvarsdatter, der antages at være datter til byfoged, senere rådmand i Tønsberg Ingvar Olsson.

En Oluf Holk nævnes som rådmand i Tønsberg 9. aug. 1525 (DN XI.409).

Oluf Bentssøn, benævnes:
rådmand 7. marts 1525 (DN IX.542)
borgmester 5. aug. 1533 (DN I.1082)
borgmester 31. des. 1535 (DN XI.629)
borgmester 30. jan. 1538 (DN XII.585 - Erik Pederssøn første borgmester)
borgmester 20. sep. 1539 (DN II.1130)

Erik Pederssøn & Anders Burmann borgmester 15. aug. 1542 (DN VIII.751).
Anders Burmann borgmester 10. april 1546 (DN VII.767)

En ny? Oluf Bentssøn (den samme, som tidligere var borgmester ?), nævnes
som:
rådmand 14. feb. 1544 (DN III.1161)
rådmand palmesøndag 1546 (DN VII.766). MAGESKIFTE.
rådmand 14. nov. 1547 (DN II.1147)
rådmand 27. april 1552 (DN II.1156)
rådmand 1558 (DN II.1162)

Laurits Holk (død 4. sep. 1587) benævnes
borgmester 14. nov. 1547 (DN II.1147)
borgmester 18. dec. 1551 (DN IV.1128). Peder Jonsen [Suenske] også
borgmester.
borgmester 5. marts 1552 (DN V.1124). Peder Jonsen [Suenske] også
borgmester.
borgmester 9. marts 1552 (DN V.1125)
borgmester 16. mai 1552 (DN IV.1129)
borgmester 17. juli 1552 (DN V.1129). Peder Jonsen [Suenske] også
borgmester.
borgmester 28. juli 1552 (DN V.1130)
borgmester 8. marts 1555 (DN I.1116,1136; XVI.645). Peder Jonsen [Suenske]
også borgmester.

Peder Jonsen [Suenske] borgmester 1558 (DN II.1162).

Mats Henriksen, borgmester i Tønsberg 1565 (DN XI.719).

Family/Spouse: Kirsten Ingvaldsdatter, "Holck". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1555, Tønsberg, Vestfold, Norge; Den første borgermesteren i Tønsberg.

Notes:

Occupation:
Lauritz Holck deltok den 14.november 1547 i avhørelsen av vitner i anledning av Hans Burmans forsøk på å drepe Bent Bille. Nevnes 18.desember 1551, og senere som første borgermester i Tønsberg.

Den 16.mai 1552 deltar han i selskap hos Bent Bille på Sem.

Den 29.desember 1554 og 8.mars 1555 utsteder han utdrag og vidisse av Bjarne Audunssons gavebrev.

Anno 1587 denn 4 septtember døde mijn salig moder fader Laurijs Holk fordum borgermester her ij byenn.

Laurits married Marthe Jonsdatter Packe before 1541. Marthe (daughter of Jon Jonsen Packe and Thale, "Packe") was born in Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 25 Oct 1581 in Tønsberg, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1586, Slagen, Tønsberg, Vestfold, Norge

Notes:

Died:
Anno 1602 denn 7 julij døde mijn moder søster Maren Laurisdotter Holk paa en onsdaug och war hun salig Jon Krestensøns efftterleuerske høstru.

Maren married Jon Kristensen before 1602. Jon died before 1602. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Peder Vemundsen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1601, Tønsberg, Vestfold, Norge; Borgermester i Tønsberg.

Notes:

Occupation:
Anno 1601 den 19 marzi bleff jeg borgemester (ij Tønsberig). Same tijdt bleff Jon Holk borgemster och gyorde wye wor ed paa Agershus for welburdigemandt Acsel Gyelenstyern stattholer ij Norge och høuettz mandt paa Agershus (det er nevøen Lauritz Nielsen Holck som skriver dette, sønnen til søsteren Randi).

Anno 1601 den 19 marzi bleff jeg borgemester (ij Tønsberig). Same tijdt bleff Jon Holk borgemster och gyorde wye wor ed paa Agershus for welburdigemandt Acsel Gyelenstyern stattholer ij Norge och høuettz mandt paa Agershus (det er nevøen Lauritz Nielsen Holck som skriver dette, sønnen til søsteren Randi).

Jon married [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Anno 1597 denn 29 maij døde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk och er bgrauett ij wor frue kyerke for altterett.

Randi døde i Mandal eller i Tønsberg.

Randi married Niels Lauritsen about 1565. Niels (son of Laurits) was born about 1540 in Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland; died after 1613 in Mandal, Vest-Agder, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 17 Oct 1579, Tønsberg, Vestfold, Norge; Lagmann i Tønsberg.
• Occupation: 1582, Fredrikstad, Østfold, Norge; Byfogd i Fredrikstad.
• Occupation: 1586, Fredrikstad, Østfold, Norge; Borgermester i Fredrikstad.
• Occupation: 1599, Fredrikstad, Østfold, Norge; Lagmann i Fredrikstad.

Notes:

Occupation:
Oluf Lauritsen Holck (født omkr. 1541, død 26. november 1606) var lagmann i Fredrikstad fra 1600 til 1606.

Holck var sønn av borgermester i Tønsberg ca.1547–1555, Laurits Olufsen Holck (ca.1510–1587), og Anne Pakke.

En bror av Oluf Lauritsen var lagmann i Tønsberg, Jørgen Lauritsen.

Søsteren Randi Lauritsdatter var gift med borgermester i Tønsberg, senere lagmann på Agdesiden 1599–1604, Niels Lauritsen. Niels og Randi hadde 2 sønner, Ivar Nielsen og Laurits Nielsen som etterfulgte hverandre som borgermestre i Tønsberg. Laurits Holcks datter Maren Lauritsdatter ble gift med Jon Kristensen, borgermester i Tønsberg, død 1601.

Oluf Holck var født ca.1541 og døde 26.november 1606.

Han var gift med Ingeborg Haraldsdatter. Hun hadde en bror som het Hans Haraldsen. Hans Haraldsen var rådmann i Fredrikstad. Han nevnes i 1609 og 1611.

I 1611 nevnes han i en arvesak der han opptrer "paa hans Søstriis wegner". Ordet er rettet fra "høstruffuis". Denne saken angikk Oluf Holcks arvinger. Det er mest rimelig at det i dette tilfelle bare er tale om Ingeborg Haraldsdatter, ett av mulige flere søsken, siden hun var Holcks enke. Saken begynte ved Oslo lagting i 1609. Morten Skjelderup på vegne av konene til Peder Skjelderup (predikant i København) og Daniels Jørgensen (prest i Hjelmeland) og Truls Pedersen på vegne av sin kone Marit Iversdatter stevnet borgermester i Tønsberg Jon Holck for retten, Jon Holck på sin egen og rådmann Truls Pedersen i Tønsberg og Peder Vermundsen, prest i Sande på deres koners vegne, for noen testamentgaver de skulle være tilfalt i Oluf Holcks testamente. Gavene hadde Oluf Holcks enke Ingeborg Haraldsdatter – som var blitt gift med lagmann Jens Nilsen "hoess sig Indehollendis".

Ingeborg Haraldsdatter ble altså som enke gift med neste lagmann, Jens Nilsen.

Sønn og søsken (?):

Jon Holck, borgermester i Tønsberg.
To arvinger nevnt i 1611 i tillegg til Jon Holck. Disse er kanskje Oluf Holcks søstre. Karin Lauritsdatter g.m. Truls Pedersen, rådmann i Tønsberg. Ragnhild Lauritsdatter g.m. Peder Vermundsen, sokneprest til Sande. Randi Lauritsdatter (1540–1597) var gift med lagmann i Agder Nils Lauritsen.

I 1609 ble det på lagtinget behandlet en sak om bygsel av "Hallerød" som Oluf Holck bygslet, men som Jon Holck hadde overtatt på skifte. Det var Peder Vermundsen som stevnet saken inn for retten, men den ble utsatt.

At det var nært slektsskap mellom disse personene, fremgår også av at Truls Pedersen og Peder Vermundsen stevnet Otte Bilde for gjeld i 1609.

Kilder:
Norske Rigs-Registranter, bd. III, s.607.
Diplom Bispestolen 2.10. 1599, nevnt i Langes embetskalender i Riksarkivet.
Han var i retten og dømte i oktober, se Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.143.
Konens navn og barnene fremgår av sak om testamentsdisposisjoner i Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s.134, 1609.
Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.146.
Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.68, nevnt 1609.
Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.146.
Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s.133f.
Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.145.
Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.97.
Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s.96.

Died:
Anno 1606 denn 26 nouember døde myn morbroder Oluff Holk laumandt ij Frerekstadt och war handt født her ij Tønsberig anno 1541, hans fader Lauris Holk, hans moder Marte Jonsdotter, hans fader fader Oluff Holk borgemester j Tønsberig, hans fader moder Kyersten Jnguarsdotter, hans moder moder war høstru Tale, hans moder fader Jon Packe laumandt ij Wijgen. Anno 1574 stodt hans brullup her ij Tønsberig medt erlig pyege Yngebor Hanels Datter. Den 17 october anno 79 bleff handt raedtman ij Tønsberig. Ano 82 bleff handt byefouedt ij Frerekstadt, 86 bleff handt borgemester, anno 99 bleff handt lauman'

Opptegnelser fra hans hånd finnes i Ulldalske Samling 34 fol. på Det kongelige Bibliotek i København. De er også gjegitt i Personalhistorisk Tidsskrift 1Rk. 1 Bd. s.148-.

Oluf married in 1574 in Tønsberg, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 19 Mar 1601, Tønsberg, Vestfold, Norge; Borgermester i Tønsberg.

Lauritz married Anne Jensdatter on 25 Nov 1593 in Tønsberg, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1613, Tønsberg, Vestfold, Norge; Borgermester i Tønsberg.

Iver married Lucie Hansdatter Baad on 12 Dec 1596. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Født i Tønsberg?

Died:
Død i Trondheim?

Anna married Peder Jensen Schjelderup in 1601 in Holum (Holme), Mandal, Vest-Agder, Norge. Peder (son of Jens Pedersen Schjelderup and Susanne Leonhardsdatter Mitens, "Schjeldrup") was born on 6 Sep 1571 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 11 Sep 1571 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 27 Sep 1646 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Daniel Jørgensen in 1604. Daniel (son of Jørgen Eriksen and Adriana Jensdatter Schjelderup) was born on 22 Aug 1583 in Stavanger, Rogaland, Norge; died on 19 Apr 1635 in Hjelmeland, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Susanne married Michel Greve before 1644. Michel died about 1644. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1622, København, Sjælland, Danmark; København skole.
• Education: Aft 1622, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Education: Abt 1626, Wittenberg, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Student.
• Occupation: Abt 1631, Lund, Skåne län, Sverige; Rektor.
• Education: 12 May 1635, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.
• Occupation: 30 Jun 1636, Lund, Skåne län, Sverige; Sokneprest ved domkirken.
• Occupation: 22 Oct 1636, København, Sjælland, Danmark; Slottsprest ved Christianborgs slottskirke.
• Occupation: 9 Nov 1639, København, Sjælland, Danmark; Sokneprest ved St.Nikolai kirke.
• Occupation: 30 Jun 1649, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Biskop.

Notes:

Education:
Ved farens ansettelse som sogneprest i Frederiksborg, ble Jens satt i København skole, hvorfra han ble dimitert i 1622.

Education:
Etter 4 års opphold ved Universitetet i København reiste Jens utenlands og oppholdt seg for det meste ved Universitetet i Wittenberg.

Occupation:
I 1633 (?) ble Jens ble rektor i Lund. Han tok magistergraden 28.mai 1633.

Education:
Decanus M. Hans Hansen Resen creerede 29 Mag. bl.a. Dn. Lambertus Balkenburgius, Mystes Sundallinus, og Janus Petri Scelderup Nort., Rector Scholæ Lundensis.

Hentet fra H.F.Rørdams Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Occupation:
Den 22.oktober 1636 ble Jens hoffpredikant ved Christiansborgs Slotts Kirke.

Occupation:
Fra Norge i dansketiden, av Bagge og Mykland:

Etter reformasjonen i 1560-årene fikk nye og mer hissige protestanter innta plassene etter de katolske biskopene. Med dem begynner den egentlige reformasjonen i Norge. I Bergen by ble Jens Schjelderup utnevnt til biskop.

Jens Schjeldrup står nevnt ved flere anledninger i kongebrev.

Fra Norske Kongebrev 1660-62:

15.desember 1660: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 6a:
Brev til magister Jens Schjelderup om at student Jørgen Paasche skal få det første ledige kall i Bergen stift; tilsvarende for Stavanger stift ved magister Marcus Humble (Denne Jørgen Paasche fikk også ekspektansebrev på det første ledige prestekall han ønsket, i Bergen eller Stavanger stift. Han har selv søkt, og viser til sin lange tjeneste i Bergen skole).

3.april 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 18b:
Befaling til biskop Jens Schjelderup om å bistå Anne, enke etter Jens Clausen i Bergen.

2.mai 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 24b:
Befaling til Ove Bjelke og Jens Schjelderup om å gi student Nils Andersen Klimb den første ledige klokkerstilling i Bergen, unntatt ved Korskirken.

6.desember 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 52:
Befaling til Ove Bjelke og magister Jens Schjelderup om å foreta en undersøkelse angående Peter Heltborgs innsettelse som kapellan i Fjelberg i Sunnhordaland på grunn av sogneprest Anders Jensens høye alder. Presten klager over utnevnelsen, som medfører tap for han.

Norske Innlegg:
a. Søknad fra Peter Heltborg, datert Bergen 6.mai 1661. Han har fått kallet som kapellan hos sognepresten i Fjelberg på grunn av dennes svakhet og alderdom og de lange embetsreisene til de fire kirkene. Sognepresten har imidlertid protestert mot ansettelsen til tross for at kansleren rådet han fra det på fylkestinget, og heltborg ber kongen om konformasjon av kallsbrevet. Bjelke har påtegnet søknaden og viser saken til kongen.
b. Peter Heltborgs søknad til kansleren, datert Bergen 14.februar 1661. Han meddeler at sognepresten er imot hans ansettelse som kapellan fordi han hørte at han var gift. Sognepresten hadde skrevet til kongen at han ikke trengte noen medtjener, og i missivet til superintendenten hadde kongen sagt at han ikke skulle påtvinges noen kapellan. På dette svarer Bjelke at søkeren må vende seg til superintendenten, biskop Jens Schjelderup.

25.april 1662: Norske Aabne Breve. Norske Registre XI 185a-b:
Benådingsbrev for student Cornelius Hansen Nidrosiensis for leiermål.

Norske Innlegg:
Cornelius Hansens søknad om benådning, datert Kristiania 12.juli 1661. Han nevner sine tjenester under Kjøbenhavns beleiring og viser til oberstens attest. Han ber om å få igjen retten til å søke et kall. Påtegnet av Jens Schjelderup, 3.august 1661.

22.mai 1662: Sjællandske missiver. Norske Tegnelser XI 77a:
Brev til bispene om at de skal holde bønn for prinsen mens han er på reise i utlandet.

17.september 1662: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 97b-98a:
Befaling til biskop Jens Schjelderup i Bergen om å sørge for at Johan Clausen får avgjort sin sak mot Thomas Gilbertsen uten videre utsettelse.

16.november 1662: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 105a-b:
Befaling til Ove Bjelke og biskopen i Bergen om å sørge for at hr.Thomas Gilbertsen, sogneprest ved hospitalet i Bergen, gir Anne, enke etter Jens Clausen, de pengene han er dømt til å betale henne.

Fra Norske Kongebrev 1663-64:

5.juni 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 135b-136a:
Befaling til biskop Jens Schjelderup om å forordne magister Jens Gregersen, Præpositus Communitatis Regiæ, til rektor i Bergen etter magister Arnoldus de Fine.

6.juni 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 135b-136a:
Brev ti bispen i Bergen om at Hans Clausen og Welmicke Lauritsdatter, som har fått et barn sammen, skal fritas for offentlig skriftemål mot å gi en gave til hospitalet i Bergen.

20.juni 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 136b-137a:
Befaling til bispen i Bergen om å utnevne konrektor eller en annen dyktig person til rektor ved skolen i Bergen. Brev av 6.juni 1663 om utnevning av magister Jens Gregersen tilbakekalles.

18.juli 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 141a-b:
Brev til biskop Jens Schjelderup om at Henrik Philips' enke, Margrete Venton, skal fritas for offentlig skrifte. Hun skal gi 30 daler til barnehuset i Bergen.

25.juli 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 144b-145a:
Brev til samtlige bisper i Norge om å forkynne dommen over Corfitz Ulfeldt fra prekestolen (C.Ulfeldt fikk dom for forræderi, og alt hans gods, løsøre og tilgodehavende ble beslaglagt).

2.april 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 177b-178a:
Melding til magister Jens Schjelderup om at Søren Nilsen Fox, fogd over Nordhordaland, har fått tillatelse til å bli vigd hjemme etter vanlig lysning fra prekestolen.

18.april 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 179b:
Befaling til Ove Bjelke og bispen i Bergen om å pålegge herr Peder Finne å etterkomme kontrakten som er opprettet mellom han og presteenken. Det vises til kaptein Magnus Jacobsens søknad på sin mors vegne.

1.juli 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 193b:
Brev til magister Jens Schjelderup om at Job Jakobsen og hans hustru må bli fritatt for offentlig skrifte i forbindelse med for tidlig fødsel etter giftermål.

Fra Norske Kongebrev 1665-66:

3.mars 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 235b:
Befaling til Ove Bjelke, Jens Schjelderup og borgermester og råd i Bergen om å fastsette hvor mye Peder Nilsen Hjerman, borger i Bergen, og forstanderen for barnehuset, skal ha av de tidligere bevilgede midler (bakgrunnen var at borgermester og råd hadde nektet forstander Hjerman bevilgede midler for å reparere brannskadde bygninger).

21.mars 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 242b:
Befaling til Ove Bjelke og magister Jens Schjelderup om at Stevelin Reutz skal få Luster prestegjeld eller et annet kall i Bergenhus amt som blir ledig, og hvor kongen har jus patronatus, under forutsetning av at han består sin eksamen.

8.mai 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 250a:
Befaling til magister Jens Schjelderup om å gi Nils Andersen Klein den første ledige klokkerstilling i Bergen.

3.juni 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 264b:
Befaling til magister Jens Schjelderup om at Christoffer Gregersen som har gjort seg skyldig i leiermål, skal fritas for offentlig skrifte, men betale tyve daler til hospitalet i Bergen etter eget tilbud.

28.oktober 1665: Norske Aabne Breve. Norske Registre XI 575a:
Bestalling for Nils Enevoldsen Randulf, sokneprest til Helliggeists sokn i København, som bisp i Bergen etter avdøde Jens Schjelderup.

Died:
3.oktober?

Jens married Inger Olsdatter Worm, "Schjelderup" on 11 Aug 1639 in St.Nicolaykirken, København, Sjælland, Danmark. Inger (daughter of Ole Worm and Dorethea Thomasdatter Fincke, "Worm") was born on 02 Aug 1621 in København, Sjælland, Danmark; died on 04 May 1677 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 15 May 1677 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 25 Jun 1626, Sorø, Sjælland, Danmark; Student.
• Education: 22 May 1630, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Education: 1634, Leiden, Zuid-Holland, Nederland; Student.
• Occupation: Bef 1640, Troms, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1640, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan etter sin bror Jørgen, som ble sokneprest i Skogn.
• Probate: 13 Oct 1653, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skifte.

Notes:

Birth:
Niels født Mandal eller Fredriksborg?

Education:
Innskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22.mai 1630.

Education:
Innskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22.mai 1630.

Education:
Studerte i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvoretter han ble prest i Trondheim.

Probate:
Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven).

Niels married Anna Andersdatter Helkand, "Schjelderup" / "Bredal" on 11 Jun 1643 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Anders Jensen Helkand and Karen Hansdatter, "Helkand") was born on 03 Jan 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened after 03 Jan 1627 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died after 19 Apr 1694. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1634, Leiden, Zuid-Holland, Nederland; Student.
• Occupation: 1637, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1640, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 24 May 1657, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Probate: 26 Jun 1667, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
Oppkalt etter sin fars svoger biskop Jørgen Eriksen.

Christened:
1609 i Vor Frue kirke

Occupation:
Det skal henge et maleri av Jørgen i koret i Alstadhaug kirke. Jørgen skal ha vært en dyktig og avholdt prest.

Probate:
Avdøde herr Jørgen Pedersen Skielderup, E. Anna. Påbeg. 19/3-62. B.: Hans og Svend fikk brorlodd 556 Rd. og 150 Rd. fordi søstrene la fra sig hjemgave med 300 Rd.

Buried:
Det nevnes at biskop Bredahl holdt - Epicedium Schjelderupianum - nyttårsaften 1657.

Jørgen married Anna Hansdatter Busch, "Schjelderup" on 16 May 1636 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna was born in 1613 in Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge; died before 24 Jan 1680 in Reistad, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried before 24 Jan 1680 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Mentz Christophersen Darre in 1632 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Mentz was born on 30 Sep 1598 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 09 Dec 1657 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 15 Dec 1657. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Aft 24 Apr 1648, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor til sin nevø Anders Nielsen Schjeldrup.

Notes:

Birth:
Trondheim eller Mandal

Notes:

Birth:
Mellom 1632 og 1645

Buried:
Den 22.januar 1714 ringes det i Nykirka i Bergen for Madam Anna Schielderobs, som gravlegges i korset med alle kl. og l.p.

Anna married Otto Hansen Schreuder in 1667 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Otto (son of Hans Samuelsen Schreuder and Maren Hermansdatter, "Schreuder") was born on 23 Dec 1628 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died before 04 May 1696 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 04 May 1696 in Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Christine married Jens Samuelsen Bugge after 13 Oct 1671. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Hun ble begravet under stolene i kirchen paa den nordre side.

Sostrate married Hieronymus Bergholst on 13 Oct 1671 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge, and was divorced on 15 Oct 1683 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Susanna married Gerdt (Gert / Gerhard) Hendriksen Miltzow on 17 Jun 1668. Gerdt (son of Henrik Gertsen Miltzow and Kristense Madsdatter, "Miltzow") was born on 16 Feb 1629 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1688 in Hardanger, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Inger married Peter Trojel before 1694. Peter died before 13 Aug 1694 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 13 Aug 1694 in Mariakirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Johannes Larsen Brøger. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1669; Student.
• Occupation: Bef 1676; Offiser.

Notes:

Occupation:
Deltok som offiser 1676 i den svenske krig ved Wenersborg, som ble inntatt av de norske.
Kapteinløytnant begynnelsen av 1676, kaptein ved statholderens livregiment dragon 1676. Var 1678 kaptein over Gyldenløwes Livkompagnies Dragoner, senere oberst.

Died:
Skutt på Hissingen, som er en innsjø i Katrineholms kommune i Södermanland.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1664; Student.

Notes:

Died:
Døde i 1668 på en utenlandsreise til England (Hatting 1774).

Other Events and Attributes:

• Education: 1675; Student.
• Occupation: Aft 1675, Sorø, Sjælland, Danmark; Sokneprest.

Jens married Thale Susanne Hansdatter Wandal, "Schjelderup" before 1691. Thale was born in 1666; died in 1736. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1670, Skjerstad, Bodø, Nordland, Norge; Residerende kapellan og visepastor.
• Residence: 1701, Norge; Registrert som 55 år i manntallet i 1701.

Notes:

Died:
Likpreken over Peder ble holdt i Skjerstad kirke 27.september. Han ble 69 år og 4 måneder gammel.

Peder married Inger Hartvigsdatter, "Schjelderup" on 09 Jun 1672. Inger was born in 1651; died in 1710. [Group Sheet] [Family Chart]

Karen married Simon Simonsen Hoff before 1663. Simon was born about 1634; died on 2 Oct 1708 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 10 Oct 1708 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Anna married Niels (Rasmus) Clausen Rosing before 1669. [Group Sheet] [Family Chart]

Anna married Rasmus Clausen Rosing on 13 Mar 1670. Rasmus (son of Claus Rasmusen Rosing and Birgitte Christensdatter Schanke) was born in 1641 in Brønnøy, Nordland, Norge; died on 30 May 1705 in Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1672, Tromsø, Troms, Norge; Visepastor.
• Occupation: Aft 1689, Trondenes, Harstad, Troms, Norge; Visepastor.

Notes:

Christened:
Gudmor var tante Berit Pedersdatter Schjelderup.

Occupation:
Kongebrev med stadfestelse av Anders Nilsen Schjelderup, øverste hører i Trondheims skole, som visepastor i Trondenes kall. Det var biskop Erik Pontoppidan som hadde kalt Anders til embetet.

Died:
Tovik i Astafjord.

Anders married Anne Hansdatter Nysted, "Schjelderup" about 1680. Anne was born in 1640; died in 1711. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 30 Apr 1677, Hamarøy, Nordland, Norge; Pastor.

Notes:

Occupation:
Jens fikk kallsbrev som kapellan i Hamarøy i Steigen prestegjeld signert fra kongen 30.april 1677.

Jens married Marit Nilsdatter, "Schjelderup" on 10 Oct 1677. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1696, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Hytteskriver, men omtales også som præst i Nordland(ene).
• Probate: 11 Jun 1696, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Rasmus married Anne Margrethe (Ane Martha) Hansdatter Wesling, "Schjelderup" / "Irgens" in 1684. Anne (daughter of Hans Mortensen Wesling and Kirsten Hansdatter, "Wesling") was born in 1661 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 04 Dec 1733 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 11 Dec 1733 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1701, Fremstad gård, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Maren married Ole Christophersen Tønder in 1660. Ole (son of Christopher Nilsen Tønder and Karen Olsdatter Schriver, "Tønder") was born in 1633; died on 14 Jan 1684 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Anders Jensen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1661, København, Sjælland, Danmark; Teologistudent.
• Occupation: 07 May 1661, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Kapellan.
• Occupation: 1689, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Notes:

Education:
Han var med når København ble beleiret av svenskekongen Carl Gustav.

Occupation:
Peder var kapellan fra 1661 til 1689, da han fikk soknekallet.

Den 7.mai 1661 dateres kongebrev med tillatelse for Peder Jørgensen Schjelderup til å være personellkapellan hos presten på Støren, til tross for at han ikke har fyllt 25 år. Dette er på grunn av hans fortjenester under Københavns beleiring.

Fra Norske Kongebrev 1670: 15.juni 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 14a-b:

Befaling til amtmann Ove Bjelke og biskop Erik Bredal i Trondheim om å sende en betenkning angående skattefrihet for kapellanene i Trondheims amt.Det vises til deres søknad.

Norske Innlegg:

Søknad fra visepastorer og kapellaner i Trondheims amt. De klager over at amtskriveren krever skatter for dette og de forrige år av de garder hvor de bor. De har vært fritatt for disse avgifter ifølge de utstedte skattebrev. Deres lønn er på ca. tolv daler. Hvis det kreves skatt av gardene, må de flytte fra dem. De ber om at de garder hvor de bor, må bli fritatt for skatt, landskyld, tiende, innkvartering og utskriving. Søknaden er undertegnet på kapellanenes vegne av Oluf Jensen, kapellan i Sparbu og Peder Jørgensen Schjelderup, kapellan i Støren.
Påtegning.
a. Ove Bjelkes anbefaling.
b. Erik Bredals erklæring.
c. Påtegning av stattholderen, datert 7.juni 1670, som påpeker den store forskjell i de geistliges inntekter og ber om en befaling til stiftamtmenn og bisper om å søke utveier til å rette på dette.

20.desember 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 360a-b:

Konsept mangler. Stadfesting av ekspektansebrev for kapellan i Støren, Peder Jørgensen Schjelderup som sokneprest samme sted, datert 29.desember 1669

Occupation:
29.desember 1669: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 920a-b:

Ekspektansebrev for Peder Jørgensen Schjelderup, kapellan i Støren, på sokneprestembetet samme sted. Det henvises til hans tjenester under Københavns beleiring. Det eskpaktansebrevet som Nils Jørgensen, kapellan i Stangvik, fikk 21.september 1669, oppheves for såvidt det gjelder Støren.

I 1700 ble Peder på følgende måte skilt fra embedet som prest i Støren:

Sønnen Jørgen, foregav, Faderen uafvidende, at have erholdt Afstaaelse paa Kaldet, og erholdt det derfor af Kongen. Sønnen havde hermed ingen anden Hensigt, end at tjene Faderen som Capellan, mod at være vis paa at faae Kaldet ved dennes Død. Da nu Sønnen døde 6 Aar derefter, saae Faderen sig skildt ved Embedet, hvilket han dog paa Forestilling og af synderlig kongelig Naade beholdt paa det Vilkaar, at han skulde afgive Halvdelen af Kaldets Indkomster til Eftermanden.

Peder married Christine (Clara) Nielsdatter Tausan, "Schjeldrup" before 1685. [Group Sheet] [Family Chart]

Peder married Elisabeth Sebastiansdatter Withe, "Schjelderup" about 1685. Elisabeth (daughter of Sebastian Withe and Ingeborg Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "på Aspa" / "Withe") was born in 1621 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died before 27 Oct 1711 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 27 Oct 1711 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1656, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved katedralskolen.
• Occupation: Bef 1661, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konrektor ved katedralskolen.
• Occupation: Aft 1661, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Residence: 1668, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1670; Viseprost i Dalernes prosti.
• Occupation: 1671; Prost i Dalernes prosti.

Notes:

Occupation:
Hans utnevnelse til konrektor synes ikke å ha vært etter biskopen, Bredals, ønske. Sluttgrunn i 1661: Forfremmelse: Etter få års virksomhet ved Katedralskolen ble mag. Oluf Mentzsøn tilbudt Melhus sognekall, et av de beste prestekall i stiftet, og resultatet av en som det synes beveget valgstrid ble, at mag. Oluf fikk kallet.

Occupation:
Han var sokneprest i Melhus i 1665, men helt sikkert NÅR han ble sokneprest er ikke funnet, men det må ha vært mellom 1661 og 1665.

I Melhus kirke fandtes en gang et epitafium som angiveligt viser en præstefamilie; en sognepræst og hans to hustruer, 4 sønner (2 verdsligt og 2 geistligt uddannet ? - baseret på deres krave) og 4 døttre hvorav en af døttrene skiller sigud (ikke samme krave som de tre andre - hvad betyder det). Simon Ellefsens personlige vurdering er at epitafiet viser sognepræst i Melhus Oluf Mentzen (o.1636-1693), hans 2 hustruer, Hille Andersdatter (død1676) og Riborg Meyer. 6 børn er kendt: 2 sønner der begge blev sognepræster og 4 døttre hvoraf een giftet sig med en sognepræst.
Det skal i den forbindelse nævnes at Leiv Skjerve har en anden opfattelse af epitafiet:

Gerhard Schønning: Reise giennem en deel av Norge 1773-1775. Bind II, side 231. Besøk i Melhus kirke:

Ved den søndre side af Indgangen til Choret, staar et Epitaphium som Karen, Anders Helkands, har ladet sætte, over sine Forældre og Børn.

Dette Epitafium hang i gammelkirka i Melhus, men blev ikke flyttet over til nykirka, da den gamle middelalderkirka blev revet i 1890. Eldre folk i bygdaviste å fortelle at det hadde hengt ei tavle på veggen i gammelkirka, men i nykirka var den ikke kommet og mange tenkte på hvor den var havnet. Bare noen få visste at den var satt unda på - Søndre Melhuus gård.
Her stod tavla til 1899.

Nord for Melhus, på den andre siden av Trondheimsfjorden ligger Leksvik med sin Middelalderkirke fra 1667. Den var under reparasjon og oppussing i1850-årene, hvorved en gammel altertavle blev revet ut. På alterbordet ble satt et kors som stod nakent og rett mot en bakenforliggende dør motsakristiet. Sogneprest Lars Wormdahl mente i 1899 at en ny altertavle burde anskaffes. Han tok dette op med sogneprest Ulstad i Melhus, som mente at det vilde bli svært dyrt med ei ny altertavle og anførte:

Derimod har vi i Melhus en noget mindre og fuldkommen saa, ja mere smagfuld Altertavle staaende. Hvilken Kirke den har tilhørt, ved jeg ikke. Men den maatte dog vel tillades overladt til eder, naar der søges derom, og den kunde sikkert blive smuk naar den i Lighed med vor i Melhus og Alstadhaug Menigheds i Skogn blev hvidlakeret med rigt forgyldte Zirater.

Da man i Leksvik fikk høre fra sognepresten i Melhus at denne tavle var flyttet ut av en gammel kirke dersteds og at den kunde fåes tilkjøps for 200 kroner blev det besluttet at man skulde skaffe seg denne. Tavla fra Melhus kom så til Leksvik. Den vakte litt forbauselse for den gikk ned i spiss, og midt i spissen en medaljong med nesten uleselig skrift. Tavla kunde derfor ikke stå, den måtte henges. Den hadde to billedfelter. Øverst var det et med engelen ved Jesu tomme grav. Hovedfeltet var et maleri av den Korsfestede med en familje i 1600-tallsdrakter stående ved foten. Selve treskurden var meget god, og stafferingen hadde vakre, men noe slitte farver. Familjen bestod av en mann i fornem borgerlig drakt med 4 sønner og en kvinne med 4 døtre og tydeligvis sin mor ved siden av seg. Sognepresten i Leksvik blev meget skuffet over handelen da han blev klar over at det ikke var en altertavlede hadde kjøpt, men en minnetavle, som hadde hengt på en vegg. Familjebildet blev tatt ut av rammen og erstattet med et nattverdsbilde fra den gamle tavla. Foten ble fyldt ut så tavla kunde stå på alteret. Den blev kvitmalt med gyldne sirater. Dette var i 1900.

Ved kirkerestaureringen i 1952 viste det seg, etter at overmalingen av tavla med kvitt og guld var fjernet, at de gamle barokkfarvene var godt bevart. Da overmalingen var fjernet fra medaljongen i nederste felt, kom den gamle nesten utviskede innskriften frem igjen:

Denne Taffle Haffuer Er: Qinde Karen Anders Helkandts Ladit Opsætte Gud til ære Kierken Til Prydelse Och Hendis S. Forældre Och Søsgende Som Her er Begraffuet Til Ihukommelse (Er = erlige, S = Salige).

Dette var altså den tavle som borgermester Anders Helkands hustru Karen Hansdatter lot sette opp i Melhus kirke. Far hennes var fogd over Orkdal og Guldal og bodde på Øye i Melhus. Han het Hans Lauritzen og kona Anne Ludvigsdatter. Innskriften står på altertavla i Leksvik den dag i dag (1999).

Historien om det utskiftede maleri av fogdefamiljen fra 1900 til ca 1930 er ukjent, men omkring 1930 ble det innlevert til fotograf Schrøder i Trondheim. Her ble det stående uavhentet ca 20 år og så av Schrøder innbrakt til Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1950. Her blev det plasert i Kirkehistorisk avdeling med etiketten: Ukjent prest fra Melhus. Ifølge Vitenskapmuseet, antikvarisk avdeling: Tilvekst 1950, side 125, sak 16923 heter det:

Epitafium malt på tre, med billede av ukjent prest med familje. I bakgrunnen den korsfestede Frelser, i forgrunnen til venstre presten selv, en middelaldrende mann med lyst hår og skjegg. Hendene er lagt mot hverandre og strukket frem i bønn. I forgrunnen til høire to kvinneskikkelser som må representere hans to hustruer, begge ens kledt med hodelin, krave og drakt som var vanlig i senere del av 1600-tallet. Den ene kvinnen synes å være eldre og kunne antas å være enken efter embedets tidligere innehaver. Den yngre synes å være mor til barna, ialt 8, fire sønner som kneler foran faren, fire døtre som kneler foran de to prestefruer, alle med hendene samlet i bønn. Prestens ansikt er det eneste som kan sies å ha karakteren av portrett, gjengitt med karakteristiske trekk, men forøvrig viser framstillingen av personene liten kunstnerisk evne. Langs kantene, hvor det vel opprinnelig har vært en ramme, mangler bemalingen i en bredde av 4-5 cm, Treplaten som er sammensatt av tre omtrent jevnstore bord, er 70 x 89 cm.

Innbrakt fra fotograf Schrøders forretning (i 1950), hvor den har vært oppbevart i 18-20 år (d.v.s. fra ca 1930). Den blev i sin tid innlevert av en byggmester Günther, som senere er avgått ved døden.

På baksiden er med blyant skrevet Epitafium fra Melhus. Ifølge meddelelse fra sognepresten i Leksvik 14/3-51 ble epitafiet med den alterliknende ramme i sin tid innkjøpt til Leksvik kirke fra Melhus. Rammen ble satt opp som altertavle i Leksvik kirke, men selve epitafimaleriet ble tatt ut og erstattet med et alterbilde. Det er dette epitafimaleri som er kommet i Museets besiddelse, mens resten av epitafiet fremdeles anvendes som altertavle i Leksvik kirke. Så langt sitat fra Antikvarisk avdelings tilvekst 1950.

Jeg lot i 1997 altertavlen i Leksvik kirke fotografere, og med noen hjelp fjernet nadverdsbildet og erstattet det med det opprinnelige maleri av fogden og hans familje. Dertil har jeg latt epitafiet få tilbake sin antatte trekantform nederst. Forhåpentlig er det nå brakt tilbake til sin opprinnelige form. Vitenskpsmuseet ble informert ved mitt brev av 6.1.98 vedlagt fotos.
Fra brev fra NTNU av 20.januar 1998 ved professor Kalle Sognes siteres:
Vi setter derfor stor pris på at De på denne måten har kunnet supplere vår kunnskap. Ikke minst finner vi montasjen av det lille bildet vi har sammen med tavlen som er i Leksvik kirke, å være av stor interesse.

Kilder: Johan B. Rian, Leksvik kirke 300 år. Utgitt av Leksvik menighetsråd i 1970).
(Melhus kirke - 100 år. 1892-1992 . Utgitt av Melhus menighetsråd i 1992.

Slektsnotat.
Hr. Jon Jonsson, sogneprest i Orkdal fra 1612. En av hans døtre Dorthe Jonsdatter var gift med eftermannen Hr. Steen Hansen 1608-1671, sogneprest i Orkdal fra 1648. Mye tydet på at Steen Hansen var sønn av fogden Hans Lauritsen som bodde på Øye i Gauldal, tidligere fogd i Orkdal og i 1609 nevnt som fogd i Gauldal, og Anne Ludvigsdatter f kr 1570. Problemet var at Anne var død i 1601 og Steen født i 1608. Epitafiet avslørte imidlertid at fogden hadde vært gift to ganger og gav mulighet for Steen i annet ekteskap. Steen Hansen var fadder da Karen Hansdatter (datter av fogden) og Anders Helkands datter Riborg blev døpt i 1634. Karen og Steen var da antagelig halvsøsken. Navnebruken i de to familjer er også svært lik. Steen Hansen er stamfar for slekten Lindved i Norge.

OLUF MENTZSØN (Darre) var den tredje sønn og det fjerde i rekken av mag. Mentz's barn. han var født i Trondhjem 8. febr. 1636 og ble 1656 student fra fødebyens Katedralskole. Straks etter ble han i likhet med faren, konrektor ved katedralskolen og tok senere magistergraden. Hans utnevnelse til konrektor synes ikke å ha vært etter biskopen, Bredals, ønske.
Etter få års virksomhet ved Katedralskolen ble mag. Oluf Mentzsøn tilbudt Melhus sognekall, et av de beste prestekall i stiftet, og resultatet av en som det synes beveget valgstrid ble, at mag. Oluf fikk kallet - og straks etter også prestenken.
Hun het HELLE ANDERSDATTER og var enke etter den forrige sogneprest i Melhus, Michel Melchiors Falch (død 1661) og datter av dennes forgjenger i samme kall, Anders Mogensen. Etter Helle Andersdatters død ble mag. Oluf Mentzsøn gift med RIBORG HANSDATTER MEYER.
Mag. Oluf Mentzsøn ble 1671 prost i Dalernes prosti. Han døde i embedet 20 januar 1693. Hans portrett henger i Melhus kirke; det viser sterk likhet med faren. Sogneprest mag. Oluf Mentzsøn Darre hadde 8 barn. Eldst var sønnen Michel Olufsen Darre, som også ble sogneprest i Melhus. Den annen i rekken var sønnen MENTZ OLUFSEN (Darre).

Residence:
Norske Aabne Breve. Norske Register XI 748a-b 16.april 1668:
Bevilling for presten i Melhus, Oluf Mentzen, til å bo på Varmbu istedenfor på prestegarden, hvor det er for stort innrykk av reisende. Oluf Mentzen og hustru fritas for innkvartering. Han får fortsatt bruke prestegarden, men må selv betale skadeerstatning til den nåværende oppsitter på Varmbu, eller skaffe han et nytt bruk.

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1671-72:
1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:
Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Oluf Mentsen i Melhus.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Oluf married Helle Andersdatter, "Darre" / "Falch" after 1661. Helle died on 18 Apr 1676 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Oluf married Riborg Hansdatter Meyer, "Darre" after 18 Apr 1676. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1670, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1693, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1671-72:
19.juni 1672: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 577a:
Stadfesting av kallsbrev for Peder Mentsen som kapellan i Melhus prestegjeld. Han skal bli den nåværende sokneprestens etterfølger.

Peder married Mille Michelsdatter Falch, "Darre" after 1665. [Group Sheet] [Family Chart]

Peder married Kirsten Andersdatter Opdal before 1712. Kirsten (daughter of Anders Roaldsen Blik and Lucie Eriksdatter Blix) was born after 1629. [Group Sheet] [Family Chart]