Family/Spouse: Adalis Erlingsdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1443, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Residence:
I 1443 overlater Aslak Jonson blant annet halve Aspa til sin datter Jorann og mannen Trond Toraldsson.

Died:
1450

Trond married Jorann Aslaksdatter til Aspa before 1405. Jorann (daughter of Aslak Jonsen til Aspa and Gro) was born about 1380. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1459, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Erkebiskop.

Notes:

Occupation:
Erkebiskop Olav og broren Ivar donerte i et brev datert 24.juni 1473, store deler av sitt jordegods, som bestod av en rekke gårder på Nordmøre, til St.Olavs domkirke på Nidaros for en 30-årsperiode etter erkebispens død. I diplomet ble det bestemt at godset ved utløpet av perioden på 30 år skulle tilbakeføres til de rette odelsmenn.

Erkebispen døde i 1474. Det skulle imidlertid kreve over hundre år og flere klager før det ble gitt tilbake.

Ved herredagen i Trondheim den 11.september 1578 ble Ivars oldebarn Audun Torsteinsson i Aspa tildømt hele godset som rette arving.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1495, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Residence:
Ivar Trondsson i Aspa (nevnt 1453-1489) overtok gården etter moren. Han var muligens gift med en kvinne av ætten Teiste.

Broren erkebiskop Olav og Ivar donerte i et brev datert 24.juni 1473, store deler av sitt jordegods, som bestod av en rekke gårder på Nordmøre, til St.Olavs domkirke på Nidaros for en 30-årsperiode etter erkebispens død. I diplomet ble det bestemt at godset ved utløpet av perioden på 30 år skulle tilbakeføres til de rette odelsmenn.

Bror og erkebisp Olav døde i 1474. Det skulle imidlertid kreve over hundre år og flere klager før det ble gitt tilbake.

Ved herredagen i Trondheim den 11.september 1578 ble Ivars oldebarn Audun Torsteinsson i Aspa tildømt hele godset som rette arving.

Ivar married Ingrid Kraage, "Kragh" before 1437. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Erlend. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 15 Jun 1475, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Erkebiskop og leder av Norges riksråd.

Notes:

Birth:
Heilt sidan Ludvig Daae 1897 skreiv sin - Krønike om Erkebiskoperne i Nidaros - har det gått att i litteraturen at Gaute var frå Aspa i Frei på Nordmøre, son til Ivar Trondsson og brorson til føremannen på erkestolen, Olav Trondsson. Men det kan no avkreftast. Det finst ei slektstavle for Aspa-ætta frå reformasjonshundreåret, der både Olav og Ivar Trondssøner er innførde, den siste med 8 born. Gautes namn vantar i lista, og det er heilt usannsynleg at ein så framståande medlem av ætta skulle bli utegløymd.

Tilkoplinga til Aspa-ætta kan ha skjedd fordi Gaute som ei av sine første handlingar som erkebiskop utnemnde Ivar Trondsson til ombodsmann for domkyrkja. Men både 1475, 1483 og 1489 er Ivar i Aspa omtala i heilt nøytrale vendingar, like eins 1484 då erkebiskopen makeskifte jord med Ivar. Derimot er det sannsynleg at Gaute høyrde til same sosialgruppe som Olav Trondsson, og det har vorte gissa på at han hadde tilknyting til den vidt forgreina Aspa-ætta gjennom ei anna sentral lågadelsætt, nemleg Teiste-ætta. Dette må førebels berre stå som ein hypotese.

Occupation:
Gaute Ivarsson var erkebiskop i Nidaros i heile 35 år, frå 1475 til sin død 1510.
Historikaren Absalon Taranger nyttar orda - kraftig - og -maalbevidst - for å karakterisera Gaute som erkebiskop og politikar.
I si lange tenestetid som erkebiskop arbeidde han konsekvent for kyrkjeleg fridom og Noregs rettar innanfor unionen med Danmark.
Hans jordebøker frå ca.1490 er nyttige kjelder til kunnskap om erkestolens økonomi og agrartilhøve i seinmellomalderen.

Gaute tok over som erkebiskop i Nidaros i 15.juni 1475 ved pavelig provisjon etter Olav Trondsson. Den nye erkebiskopen ble innviet straks etter utnevnelsen, antakelig søndag 18.juni 1475.
Han utredet sine avgifter til det apostoliske kammer og til kardinalkollegiet, og etter å ha fått innrømmet flere supplikker hos kurien, synes han å ha reist hjem straks etter. I hvert fall var han tilbake i erkebispegården i Nidaros 4.desember samme år.

Den relativt korte tiden mellom erkebiskop Olavs død i Roma og utnevnelsen av hans etterfølger samme sted, gjør det rimelig å tro at magister Gaute selv har vært i erkebiskopens følge da han dro til Roma.

Gaute Ivarsson hadde som så mange av sin samtids høygeistlighet studert i Rostock, der han ble innmatrikulert i 1462, ble baccalaureus året etter og fikk magistergraden i 1466.

Som korsbror i Nidaros nevnes han første gang i 1472.

Ved hjemkomsten i 1475 fikk Gaute Trøndelagen i len av kongen. Ved overtakelsen av lenet fikk ikke erkebiskopen noen jordebok over krongodset, han lot derfor oppta en slik, og av denne kan vi se at forleningen gjaldt hele det gamle Trøndelagen, unntatt Sparbu, Stjørdal, Gauldal og Ytterøy. Denne forleningen kom heretter til å følge erkestolen.

Erkebiskop Gaute tok seg ivrig av erkestolens økonomiske forhold og fortsatte da den den samme linjen som Aslak Bolt. Vi ser at han gjennom sitt lange erkeepiskopat stadig har ervervet jordegods til erkestolen. Det er tydelig at erkestolen har rådd over betydelige likvide midler på denne tiden.

Om erkebiskopens forhold til domkapitlet vet vi lite. I året 1500 slutter Gaute en overenskomst med domkapitlet om at dette i sitt kommun heretter skulle underholde den ene av de prestene som holdt førstemessen i domkirken. Om kannikenes - mensa communis - ble det i 1493 ført korrespondanse med bispen og domkapitlet i Åbo, som gjerne ville ha opplysninger om forholdene i Nidaros, da de selv hadde tenkt å grunne et slikt, og da de regler som gjaldt i Nidaros var allment kjent.

Han synes også å ha tatt seg av arbeidet med domkirken. Om hans virksomhet i stiftet ellers, vet vi at 4.september 1476 innviet han et alter til Kristi legeme, apostelen Andreas og St.Olav i Trondenes kirke. Formodentlig har han da vært på visitasreise i Nord-Norge.

I 1495 var han på visitas i Melhus, og skal en gang ha visitert på Tønset i Østerdalen. Om noe provinsialkonsil synes det ikke noen gang å ha vært tale, det ser ut som om dette hadde utspilt sin rolle.

Med kurien synes forbindelsen å ha vært god, og Gaute oppnådde vesentlige innrømmelser hos pavene. Allerede da han hentet palliet fikk han innvilget 2 supplikker som var av stor betydning for erkestolen. Gaute fikk erkebiskopens visitasjonsplikt ved kurien endret fra hvert tredje til hvert tiende år.
Derimot lyktes det ikke for Gaute å gjenvinne metropolitanmyndigheten over Suderøyene og Orknøyene.

I 1490 ble han av paven oppnevnt til sammen med biskopen av Øsel å undersøke saken mellom dronning Dorothea og den svenske riksforstander Sten Sture.

Etter at Christian 1 døde i 1481, tok det norske riksrådet med Gaute som formann kontakt med Sverige for å prøve å få støtte for norsk uavhengighet. Gaute Ivarsson deltok i riksrådsmøtene og ivret sterkt for at Norge skulle være selvstendig.
Men i 1483 gikk nordmennene med på å velge sønnen til Christian 1, Hans, til konge. Kong Hans måtte skrive under på en håndfesting som skulle sikre nordmennene full likestilling med danskene.

Gaute Ivarsson kronet kong Hans i Nidarosdomen i 1483, men nektet å krone sønnen Christian 2, som da var utsendt som visekonge til Norge, så lenge faren var i live. Dette gjorde at Christian 2 og Gaute Ivarsson ble bitre uvenner.

I Halmstad-recessen som kong Hans måtte underskrive før det norske riksrådet gikk med på å velge ham til konge den 1.februar i 1483, ble erkebispen i Nidaros igjen tilkjent retten til slå egne mynter:

Likeledes ville Vi tillate etter råds råd i Norge at det skal myntes og slås penninger i Trondheim etter Nidaros domkirkes privilegier.

Hvidene fra erkebiskop Gaute Ivarsson er forsynt med det norske riksvåpenet og innskriften SAN OLAWS REX. Det er Hellig Olav, byens og erkebispedømmets helgen og landets evige konge, som fremstår som overherre.

Gaute Ivarsson Gaute kom til å få den lengste regjeringstid av alle erkebiskoper i Nidaros. I hele 35 år var han den norske kirkens primas. I denne tiden reiste han mye rundt i Trøndelag, der han også opptrådte som dommer i verdslige saker. Han engasjerte seg sterkt i de byggearbeidene som foregikk i Nidarosdomen på den tiden.

Gaute Ivarsson døde i 1510

Spor etter Gaute i dag:

Fylkesvåpenet til Sør-Trøndelag er tegnet etter seglet til Gaute Ivarsson, erkebiskop i Trondheim. Han hadde både verdslig og sekulær makt og en dyktig politiker, og satt som leder av Riksrådet som i en periode styrte landet.
Motivet er 2 korslagte røde økser belagt med en rød korsstav. Kombinasjonen av økser og korsstav har vært tolket som bilde på geistlig og verdslig makt, men i virkeligheten er dette rent kirkelige motiver. Korsstaven er erkebiskopens verdighetstegn, og øksene er rikshelgenens eget merke - Olav den hellige ble drept med øksehugg.

Kilder:

http://www.katolsk.no/organisasjon/mn/erkebiskoper
DN, bd.1 nr.951, bd.2 nr.907 og 955, bd.3 nr.931 og 1011, bd.5 nr.923, bd.8 nr.426, 471 og 473, bd.10 nr.249, 260 og 269, bd.13 nr.148, bd.14 nr.141, 164 og 187, bd.16 nr.252 og 306, bd.17 nr.691, 784, 1137, 1145 og 1163, bd.21 nr.689 og 697 og bd.22 nr.72, 76 og 81.
Erkebiskop Gautes jordebøger, trykt som Anhang i C.Brinchmann og J.Agerholt (red.): Olav Engelbrektssøns jordebog, 1926.
L. Daae: En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros, 1897
NHfNF, bd.3, del 2, 1917.
E.Bull d.e.: biografi i NBL1, bd.4, 1929.
O.Grønli: Ei ættetavla frå reformasjonstida, i NST, bd.13, 1952, s.209–244 og bd.14, 1954, s.345–354.
L.Hamre: Unionstiden 1450–1523, i A.Fjellbu: Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bd.1, 1955.
d.s.: Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1513, 1971.
T.H.Vigerust: Aspaseminaret, Adelsprosjektets skrifter 2, 1997.

Sunnive married Eirik Torstensen Åsgård, "Trygge" before 1480. Eirik was born in 1440; died before 1590 in Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Ivar. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1557, Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Died:
Klaus Johan Grønseth Myrvoll skriver i en artikkel i Norsk Slektshistorisk tidskrift (Bind XXXVI hefte 4), her er utdrag:

...I 1926 skreiv Trygve Width at han (Torstein Eiriksson) døde ikring 1550 (i Aspaætten). Han reikna med at Torstein var nemd sist gongen i eit skøytebrev frå 1548. Då kaupte han helvti av garden Nastad, 6 marklag, av brorsonen Jon Trondsson i Boksaspa på Levanger-marknaden (NHD, 1rekka, bd.4; Dombok 1597 s.60-61).

Tri år etter, i 1929 korrigera han seg sjølv ved å trekkja fram eit gamalt skiftebrev han hadde funne i Statsarkivet i Trondheim (fra Et Makeskifte fra 1554).
Brevet er frå 1554 og fortel at Torstein Eiriksson, som då budde i Veigen, og brorsonen Jon Trondsson møttest i Boksaspa 29.september 1554 og skifte noko jord imillom seg...
Eg meiner å kunna tidfesta daudsåret hans endå litt nøgnare.

I skipsskatten av Trondheim len 1557-1559 under Nordmøre finn me at - Gurin Jons dotther y Weien - skatta 1 våg fisk. Ho stend fyrst av værmennerne uti Veigen. Etter alt å døme er dette den same som Guro Jonsdotter, kona hans Torstein Eiriksson, nemd i rettsaki um laksevarpet på Ikornnes (DN IInr.1142), og i skiftebrev frå 1577.
Både namnlikskap og bustad tyder på det.

Torstein budde som nemt ovanfor i Veigen i 1554, og lausøyreskiftet etter kona vart halde der i 1577. Båe tvo livde trulegt sine siste dagar og døydde i Veigen.

Dersom det er den same Guro eg hev funne, lyt mannen Torstein vera daud fyre 1557.

Torstein married Gudrun Jonsdatter before 1520. Gudrun (daughter of Jon på Stokke) died before 1577 in Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Boksaspa, Frei

Family/Spouse: Jørgen Holdt. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 11 Sep 1578, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Bef 1590, Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Event-Misc:
Erkebiskop Olav og broren Ivar donerte i 1473 store deler av sitt jordegods, som bestod av en rekke gårder på Nordmøre, til Nidaros domkirke for en 30-årsperiode.

Det skulle imidlertid kreve over 100 år og flere klager før det ble gitt tilbake.

Først ved en herredagsdom i 1578 fikk Audun Torsteinsen Aspa endelig dom for at godset tilhørte slekten.

Audun var sønn til Torstein Eriksen, og dattersønns sønn av erkebispen Olav Trondsons bror Iver Trondsen.

Audun påberopte seg at - nu wor ther jnggenn nermeer odelszborne ther till - enn ham selv.

Ved herredagen i Trondheim den 11. september 1578 ble Ivars oldebarn Audun Torsteinsson i Aspa tildømt hele godset som rette arving.

Residence:
Ouden nevnes i brev av 20.mai 1551 i forbindelse med at han kjøpte en part i Hala i Todalen (NST XIII, s.209ff)..

Audun Torsteinson også kjent under navnet - på Veien.
Audun Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson.

Audun bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte.

Bedre gikk det i 1578 da - erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen - bragte saken inn for Herredagen i Trondheim. Endelig gikk saken i orden.

Ingen kan med sikkerhet vite hvor og hvorledes dette storfolket bodde ute på Veidholmen. Derimot kan vi ta med litt om nybygget Audun Torsteinson satte opp inne på Aspa i Frei i 1584 – ættesmedlemmene skiftet vissnok på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa.
En svær røykstue som oppnådde å bli kalt - Herrestuen - eller - Kongsstuen. Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd:

...Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig. Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden...

Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i 1584. Han nevnes siste gang i 1588.

Han giftet seg med Lisbeth på Veien.

Den 8.mai 1597 stevnet svigersønnen - Siuer Torkilsønn i Weydenn - på - Hustru Lisabet - sine vegner, Eivind på Øvstbøen (nå i Surnadal herred) for lagretten i Trondheim.

Eivind på Øvstbøen hadde i 1591 reist odelssøksmål mot Lisbeth for å få igjen den delen av gården Halle i Todalen som mannen hennes, Audun Torsteinsson, hadde kjøpt i 1551.

Kilde:
DN XXI nr.958.

Audun married Lisbeth på Veien (Veidholmen) before 1590. Lisbeth was born about 1550; died in 1624. [Group Sheet] [Family Chart]

Sunniva married Jacob Rytter about 1542. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1620, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Birth:
Fødested Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal?

Ingeborg married Sebastian Withe about 1617. Sebastian (son of George (Georg) Withe) was born in Sep 1591 in London, England; died in 1656 in Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Mille married Michel Christensen before 1600. Michel died in 1618. [Group Sheet] [Family Chart]

Mille married Melchior Jacobsen Falch on 25 Aug 1619 in Hemne, Sør-Trøndelag, Norge. Melchior (son of Jacob Pedersen and Margrethe Petersdatter Falkener, "Falch") was born about 1590; died on 16 May 1639. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Ugelstad

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1647, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge; Gårdbruker.

Ivar married Lisbet Mentzdatter von Ravensborg before 1621. [Group Sheet] [Family Chart]

Ivar married Margrethe Hansdatter about 1621. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Åge Hansen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1655, Nordmøre, Møre og Romsdal, Norge; Stiftsskriver.

Notes:

Occupation:
Den desidert største private jordeieren på Nordmøre i 1647.

Erik Audenson var stiftsskriver og bodde på Kvalvåg.

Erik married Maren Christensdatter about 1615. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Frosta, Nord-Trøndelag, Norge; Visepastor.

Family/Spouse: Lucie Steensdatter Meldal, "Withe" / "Hagerup". [Group Sheet] [Family Chart]

Torstein married Dorothea Hansdatter, "Withe" before 1649. [Group Sheet] [Family Chart]

Elisabeth married Peder Jørgensen Schjelderup about 1685. Peder (son of Jørgen Pedersen Schjelderup and Anna Hansdatter Busch, "Schjelderup") was born on 26 Jun 1637 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 11 Aug 1721 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 26 Aug 1721 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1671, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Residence:
Michael tok over gården Settem etter at moren døde på Åsgård i 1671.

I skiftet etter Michael i 1697 var gården med påstående hus og sagbruk utlagt til kjøpmann Erik Mosberg i lille-Fosen, for hans krav i boet på 210 riksdaler, som - Mikkel - i 1692 hadde lånt av han. Til husene på gården var også medreknet 2 kakkelovner, som var en rik eiendel på en gård på denne tiden.

Hustru Margrete Hansdatter Holm. Datter af Hans Christensen Holm og Birgitte Samuelsdatter Arctander. Rimeligvis opkaldt efter Hans Holms første hustru Margrete.

Died:
Settem

Michael married Margrethe Hansdatter Holm, "With" before 1671. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 16 Apr 1651, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student, og deponerede 16.april 1651 fra Trondhjems skole.
• Occupation: 1653, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; Personlig kapellan.
• Occupation: 1656, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest til Sundal og prost over Nordmøre prosti.

Notes:

Occupation:
Ble av hr.Barsøe kallet til personlig kapellan, og dertil ordinert Trinitatis søndag 1653.

Occupation:
Melchior Augustinussen kaller han Pastor Sundalensis et Præpositus Nordmoerrensis, vir candidus et doctus.

Christopher married Else Lambertsdatter Balchenborg, "Withe" / "Barsøe" after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. Else (daughter of Lambert Antoni Tønnesen Balchenborg and Anna Christensdatter Lund, "Balchenborg") was born about 1635; died after 1701. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Far var Mikkel Christensen, sokneprest til Hemne 1593.

Family/Spouse: Hans Hvittus Hansen Bernhoft. Hans (son of Hans Andersen Bernhoft and Anne Pedersdatter, "Bernhoft") was born about 1595 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1654 in Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 28 Nov 1651, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Personel kapellan.
• Occupation: 1652, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Michel married Helle Andersdatter, "Darre" / "Falch" before 1661. Helle died on 18 Apr 1676 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Molde, Møre og Romsdal, Norge; Eier av Reknes-gården.

Notes:

Residence:
Audun Ågesson slo seg opp i Molde som eier av blant annet Reknes-gården.

Family/Spouse: Jacob Hansen Busch. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Det ble betalt for begravelsen 16.november 1698 til Borgerm. Roald Opdahls sl. vermoder (=svigermor), i muret gravsted i kirken, klok. og lys.

Family/Spouse: Anders Eriksen Kvernes. Anders was born about 1575 in Jämtlands län, Sverige; died in 1662 in Nordmøre, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Gårdbruker på Kvalvåg.

Anne married Johan Jacobsen Mechlenburg in 1630. Johan was born about 1606 in Møre og Romsdal, Norge; died before 20 Oct 1673 in Kvalvåg, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 20 Oct 1673 in Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1654, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest (nevnt Odanus Ericus Nidrosiensis).

Notes:

Died:
Kvalv

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1696, Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Residence:
Auden Torsteinson brukte i 1696 halvparten av Åsgard, mens mora brukte den andre halvparten. Etter at mor hans døde i 1702 tok han over heile garden.

Om Auden veit vi frå ymse kjelder at han var ein drivande mann på mange baugar. Utanom gardsdrifta dreiv han ikkje så liten omsetnad med fisk og trelast, og sagbruk åtte han både heime på Åsgård og på Settem.

Auden married Beate Elisabeth Johannesdatter Irgens before 1721. Beate (daughter of Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens" and Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens") was born about 1643 in Itzehoe, Schleswig-Holstein, Tyskland; died in 1739. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Will: 08 Nov 1731

Notes:

Residence:
Domkirkens sogn, Søndre Gade 1683-1685:

Bastian Withs brygge, Jacob Withs brygge:

1683 Bastian With 10-0
1684 Bastian Wit for Bröge 2-0
1685 Jacob Wit for Broge 5-0

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1690, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøpmann og borger.
• Will: 14 Feb 1708, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Occupation:
På Tinget på Devold 22.september 1690 fikk Laurits With, borger av Trondheim, mulkt for - begangent Kjøbmandskab næstafvigte Søndag - og på Tinget på Devold 8.oktober samme år, ble det lest opp en erklæring - undertegnet til Vitterlighed af Claus Nielsen og Jacob With.

Will:
Skifte 14 feb. 1708, Trondheim:

Avdøde Lars With. Enke Maren Christensdatter, lagv. Claus Henning Lorentzen.
Dtr. Maritte, formynder magister Sebastian Withe. Ingeborg Withe fordret mors- og farsarv, halvparten av 339 rd. og Jesper With fordret 9 rd. efter deres salig fars skifte, innestående i boet.
Svoger Ernst Pettersen møtte for sin dtr. Maritte, for sin avdøde hustrus søster Syneve Bastiansdtr. Stabel og for Christen Stabel, myndig.

Sølv 299 rd., korn, kramvarer, bygård 500, brygge 500, hus Levanger 30, ialt 3619 - 1362 rd. Iflg. test. 20. nov. 1706, kgl. konf. 18. dec. fikk Enken halvparten, resten deltes på dtr. Maritte, broren magister Sebastian Withe, søster Cathrine sal. hr. Anders Bernhofts og stedbarna.

Lorentz married Maren Christensdatter, "Stabel" / "With" in 1683. Maren was born about 1635 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died about 1713 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøpmann.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 5 Jun 1706; ...overga sin arv...

Notes:

Event-Misc:
Ingeborg var svak og overga sin arv på omtrent 339 riksdaler ved kontrakt 5.juni 1706 til søsteren Anna Catharina mot at hun underholdes av henne.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 07 Jun 1675, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student. Deponerte 1675 fra Trondhems skole.
• Education: 07 Jun 1675, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student. Immatrikulert 7.juni 1675.
• Occupation: 03 May 1682, København, Sjælland, Danmark; Magister.
• Occupation: Aft 03 May 1682, København, Sjælland, Danmark; Decanus på Communitetet, Klosteret.
• Occupation: 05 Apr 1684, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Notes:

Education:
Den 6.juni 1676 Philosophiæ Baccalaureus.

Occupation:
Han hadde flere prosesser med biskop Dr. theol. P. Krog, og var en formuende mann, som eide mye jordegods. (Sml. Giessing,Jub.1,40-49; Erlandsen Nord. E., s. 65-67).

Wilhelm Lassen skriver han ble student fra Trondheim skole 19.juli 1675.
Videre skriver han at Sebastian fikk 29.mai 1687 kongl. bevilling til - som hans forgjenger, mag. Ole Tønder - å betjene garnisonen i byen og på Munkholmen. Stilling:
Sokneprest til Vår Frue kirke i Trondheim.

Sebastian married Inger Margrethe Raphaelsdatter Lund, "With" in 1684 in Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Inger was born on 24 Sep 1663; died in Nov 1739. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1701, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Bodde på Øhne (Aune) med sin 10-årige sønn Christopher.
• Event-Misc: 5 Jun 1706; Søsteren overga sin arv til Anna.
• Residence: 3 May 1732, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Fikk skjøte på Haacher, 6 marklag landskyld med bygsel.

Notes:

Birth:
1670? Sunndalsøra?

Event-Misc:
Ingeborg var svak og overga sin arv på omtrent 339 riksdaler ved kontrakt 5.juni 1706 til søsteren Anna Catharina mot at hun underholdes av henne.

Died:
Død 82 år gammel.

Anna married Anders Hansen Bernhoft in 1688 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Anders (son of Hans Andersen Bernhoft and Elen Andersdatter Opdal, "Bernhoft") was born in 1663 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died before 1 Sep 1695 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 1 Sep 1695 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1682, Sunnmøre, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest til Herrø.

Family/Spouse: Bergitta Steensdatter Meldal, "Falch". [Group Sheet] [Family Chart]

Mille married Peder Mentzen, "Darre" after 1665. Peder (son of Mentz Christophersen Darre and Maren Pedersdatter Schjelderup, "Darre") was born on 29 Sep 1646 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1712 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Roald Andersen Opdal in 1670 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Roald (son of Anders Roaldsen Blik and Lucie Eriksdatter Blix) was born in 1640 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1711 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 30 Jan 1712, Estenstad, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Ga bud på auksjon av gården Estenstad (Østenstad).
• Education: 19 Feb 1715; Theologisk embedsexamen.
• Occupation: 07 Sep 1715, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan hos Bendix Friis.
• Event-Misc: 20 May 1719, Hagen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Hr. Christopher Bernhoft er nevnt som vitne.
• Occupation: 23 Nov 1731, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Event-Misc: 20 Nov 1736, Presthus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Chr. Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Presthus.
• Event-Misc: 27 Sep 1741, Solem, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Solum.
• Event-Misc: 23 Jan 1745, Aarhaugen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 12 marklag i Aarhaug.
• Event-Misc: 10 Jul 1747, Aarhaugen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra sokneprest Hr. Christopher Bernhoft på Aarhaug.
• Event-Misc: 17 Jul 1748, Hage, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Skjøter på Hage.
• Event-Misc: 18 Aug 1749, Røe, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Røe.
• Event-Misc: 18 Aug 1749, Østhus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre i Østhus.
• Event-Misc: 09 Jul 1752, Østhus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Østhus.
• Event-Misc: 19 Dec 1753, Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft på Aasen 12 marklag (skyld i alt 18 marklag).

Notes:

Birth:
6.oktober?

Event-Misc:
Christopher Bernhoft bød på auksjon av gården Estenstad (Østenstad) hele 160 riksdaler. Han endte ikke opp med gården, da han det kom høyere bud.
Den 1.februar bød Peder Schjeldrup 190 riksdaler, og - 11.februar tredie og siste gang - fikk Mademoiselle Ingeborre Hage tilslaget for 242 riksdaler.

Education:
Cand theol. med karakteren laud 19.februar 1715, dimispreknen med karakteren laud 5.april samme år.

Occupation:
Ordinert i Trondheim 28.desember 1715.

Christopher Bernhoft kaller sin formann i kallet, hr. Bendix Absalonsen Friis, sin - Svoger og Velgjører - likesom han gir en sønn navnet Bendix Friis.

Event-Misc:
Hr. Christopher Bernhoft er nevnt som vitne sammen med Niels Hof i 1719. Skjøte til Anders Andersen Hage fra Bjørn Eriksen Haugen, Ellef Hansen Holmen og Aren Joensen Holte på 7,5 marklag i Hagen for 7,5 riksdaler. Datert 20.mai 1719.

Occupation:
Confirm. til soknekallet 30.august 1728.

Christopher Brnhoft var eier av soknekallets 3 kirker, og var trolig formuende.

Han sparte intet for å gi sønnene sine akademisk utdannelse, og sendte alle 4 til universitetet. Derfra gikk de alle inn i geistlige stillinger.

Han skal ha vært en mann med stor legemsstyrke, og det fortelles en gang da sønnene var studenter og hjemme på besøk, at de snakket om menneskeslektens fysiske krefter. Hr. Bernhoft mente den var avtagende, og bad sønnene forsøke sin styrke på en stor stein, som lå på gårdsplassen. Da ingen av dem greide å flytte på den, løftet han den bort selv.

Event-Misc:
Bygselbrev til Arne Anfindsen fra Hr. Chr. Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Presthus. Datert 20.november 1736. Til tukthuset 16 skilling.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Christopher Bernhoft til Peder Andersen Solem på 1 øre 12 marklag i Solum - hvoraf faren Anders Pedersen for seg det ene øre leie forbeholdes. Datert 27.september 1741, tinglyst 11.september 1747.

Event-Misc:
Gården Aarhaugen var leilendingsbruk under kirken fram til høsten 1859.

Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Anders Amundsen Aarhaug på 12 marklag i Aarhaug. Til tukthuset 8 skilling. Datert 23.januar og tinglyst 9.februar 1745.

Event-Misc:
Bygselbrev fra sokneprest Hr. Christopher Bernhoft til Niels Andersen Aarhaug på 1,5 øres leie i Aarhaug. Tinglyst 10.juli 1747.

Senere et bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til soldat Ole Andersen på 2 øre i Aarhaug. Til tukthuset 8 skilling. Tinglyst 9.oktober 1761.

Event-Misc:
Skjøte datert 17.juli 1748 ble lagt fram av velærverdige Hr. Andreas Bernhoft, fra Madame Sara Harboe, afg. Hr. Bredals og hans far Hr. Christopher Bernhoft som Odelsbaarne på Hage 2 øre for 48 riksdaler.

Senere:

Skjøte til Ingebrigt Rolfsen Hugdal fra Hr. Chr. Bernhoft på Hage 1 øre for 240 riksdaler. Datert 6.februar, tinglyst 28.juni 1775.

Skjøte til Rasmus Eriksen fra Chr. Bernhoft på gården Hage, skyld 1 øre for 250 riksdaler. Datert 15.september 1778, tinglyst 30.juli 1779. Kår til faren Erik.

Event-Misc:
Østhis lå også under prestebolet.

Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Ole Olsen på 1 øre i Østhus. Datert 18.august 1749.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Joen Olsen Røe på 1 øre 12 marklag i Røe. Datert 18.august 1749.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Anfind Olsen på 1 øre 12 marklag i Østhus. Datert 9.juli 1752. Til tukthuset 8 skilling.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Peder Eriksen på Aasen 12 marklag (skyld i alt 18 marklag). Datert og tinglyst 19.desember 1753.

Christopher married Agnethe Jørgensdatter Beyer, "Bernhoft" on 07 Jul 1717 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Agnethe (daughter of Jørgen Absalonsen Beyer, "Hougs") was born in 1688 in Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; died before 20 Oct 1735 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 Oct 1735 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Christopher married Susanne Evensdatter Meldal, "Bernhoft" on 17 Jun 1738 in Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge. Susanne (daughter of Even Steensen Meldal and Gidsken (Gieschen) Michelsdatter Schjelderup, "Meldal") was born on 03 Jun 1709 in Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge; died before 12 Mar 1765 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 12 Mar 1765 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Elen married Ludvig Nilsen Lindgaard on 27 Mar 1721 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Ludvig was born on 12 Sep 1685; was christened on 16 Sep 1685; died on 18 Aug 1723 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Elen married Fredrich Christian Vogt after 1724. Fredrich was born before 1700 in Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; died between 1740 and 1750 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Dec 1718, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Sendt til Oppdal prestegård ved svenskenes innrykning.
• Education: 1738, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologi.
• Occupation: 15 Mar 1748, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Personel kapellan.
• Occupation: Aft 15 Mar 1748, Leksvik, Indre Fosen, Nord-Trøndelag, Norge; Personel kapellan hos sokneprest Jens Danielsen Hveding.
• Event-Misc: 17 Jul 1748, Hage, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Skjøte lagt fram av velærverdige Hr. Andreas Bernhoft.
• Occupation: 1749, Leksvik, Indre Fosen, Nord-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Event-Misc: 26 Nov 1751, Lien, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Anders Bernhoft reiser ved sin bror - Velærverdige Hr.Jørgen Bernhoft - odelssøksmål.
• Event-Misc: 15 Apr 1752, Bjerke, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Odelsrett på Bjerke.
• Occupation: 28 Jan 1757, Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Event-Misc: 21 Sep 1758, Bjerke, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra velærverdige hr. Anders Bernhoft på Lien eller Bierchen 12 marklag.
• Event-Misc: 1770, Bjerke, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Joen Evensen kjøpte Bjerke av soknepresten i Meldal, Hr Anders Bernhoft.
• Event-Misc: 26 May 1772, Bjerke, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Skjøte fra Anders Bernhoft på Bjerke 12 marklag.
• Event-Misc: 2 Feb 1773, Hallgutu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sørstuen ble solgt på tvangsauksjon Kyndelmessdagen 1773.

Notes:

Event-Misc:
Anders ble, under en innrykning av de svenske soldatene i Gauldalen, sendt til prestegården i Oppdal, da fienden innkvarterte seg på prestegården i Støren.

Tilbaketoget til general Armfelt og hans karolinerarmé over Tydalsfjellene ved årsskiftet 1718-1719 er velkjent historie. Få begivenheter har levd så lenge på folkemunne som denne tragedien, og mange artikler og bøker er skrevet om den sørgelige skjebnen denne svenske hæravdelingen led.
I august 1718 hadde den svenske nordarméen, en styrke på vel 10.000 mann med drøyt 6.700 hester, gjort innfall i Trøndelag, og hele høsten holdt de Trondheim beleiret. Men forsvaret av byen var såpass sterkt at svenskene ikke
greide å gjøre noen erobring. Det endelige tilbaketoget over grensen startet etter at Armfelt hadde fått melding om at Karl 12. den 8.desember var falt ved Fredriksten festning i Halden.
Sist i desember 1718 gikk marsjen opp Gauldalen. Det planlagte raske sensommerfelttoget hadde trukket i langdrag, og soldatene hadde alt i flere uker savnet vinterutrustning.
2.juledag tok arméen med ca.200 hester og noen tvungne lokale kjentmenn opp fra Haltdalen. Målet var den nærmeste bebyggelsen på svensk side, Handöl, en strekning på 6-7 mil, for det meste i snaufjellterreng. Men fjellet lå med hard skaresnø og bød på relativt gunstige forhold.
Allerede på den første etappen, over til Østby i Tydal, bukket mange av de tynnkledte blå-gule soldatene under. For å unngå større tap av menneskeliv lot Armfelt arméen ligge i ro i Tydal de siste 2 dagene fram til nyttårsaften. Her skulle de samle krefter til de resterende 45 kilometrene, en krevende tur gjennom høyfjellet.
Soldatene fant lite å bålene sine med, og en kraftig snøstorm herjet nå i fjellet. Marsjen videre skjedde i uorden, og hele armeén var snart i oppløsning. Kulden og stormen tok hundrevis av liv. Omkring 2.300 soldater omkom på den umenneskelige fjellmarsjen.

Education:
Tok Examen Philosophicum i 1741, og ble Philosophiæ Baccalaureus 18.juni 1744.

Occupation:
Ved Bestalling af 11 Mai 1748 nød han tillige Succession paa Lervigens kald, hvilket han det følgende Aar erholdt ved den da indtrufne Vacance.

Event-Misc:
Skjøte datert 17.juli 1748 ble lagt fram av velærverdige Hr. Andreas Bernhoft, fra Madame Sara Harboe, afg. Hr. Bredals og hans far Hr. Christopher Bernhoft som Odelsbaarne på Hage 2 øre for 48 riksdaler.


Occupation:
Skal ha - legeret en Sum Penge til Bygdens Skole og Fattigvæsen.

Event-Misc:
Anders Bernhoft reiser den 26.november 1751, ved sin bror - Velærverdige Hr.Jørgen Bernhoft - odelssøksmål.

Den 19.juli året etter fikk Anders Bernhoft medhold i at han var odelsmann.

Event-Misc:
Anno 1752 dens 15de April, Anders Bernhoft ved hands broder velærverdige hr. Jørgen Bernhoft - Stevnemaal af 26de Nov.1751. Odelsrett Auction efter afg. Madame Sophia Hammond. Hr. Capitain Marcus Adrian Ramshardt har ladet sig samme tilslaae dend 6te Oct.1751 for 177 Rdr. for Dragon Joen Andersen Gynnild.

Den 19.juli 1752 fikk Anders Bernhoft medhold i at han var rette odelsmann.
Joen Andersen Gynnild ble uten gård og måtte ta til takke med husmannskår i Tangen under Bræk.

Fremlagt i retten:

Bygselbrev til Mogens Rasmussen Lien fra Bendix Friis, datert 12.oktober 1721.
Skjøte til Mogens Rasmussen Lien for 56 riksdaler, datert 18.oktober 1735. Deretter kopi av nåværende oppsitter, sønnen Iver Mogensen sal til avgåtte madame Hammond for 95 riksdaler, datert 27.juli 1740.

Occupation:
Anders Bernhoft omtales som en meget godgjørende mann, og var elsket og aktet av sin menighet.
I Leksvik ga han penger til bygdas skole- og fattigvesen. Her i Meldal ga han sin formanns enke 80 riksdaler i pensjon, selv om loven kun befalte 60 riksdaler. Han sørget derfor at ettertidens pensjonsbeløp tilsvarte dette høyere beløpet.

Event-Misc:
Bygselbrev fra velærverdige hr. Anders Bernhoft til Mogens Iversen på Lien eller Bierchen 12 marklag, datert 12.september, tinglyst 10.oktober 1758.

Event-Misc:
Panteobligasjon fra Joen Evensen på Sørbakken til Hr. Jørgen Bernhoft for 200 riksdaler 1.prioritets pant i Fossum 1/2 spann. Datert 16.juli 1768. Innfridd etter kvittering 25.september 1772.

Denne Joen Evensen kjøpte Bjerke av soknepresten i Meldal, Hr Anders Bernhoft, for 500 riksdaler og flyttet dit i 1770. Sørbakken satt han ennå med, som først ble solgt i skifteauksjon etter Joen i mars 1772.

Event-Misc:
Skjøte fra Anders Bernhoft til Olaug Olsdatter på Bjerke 12 marklag for 560 riksdaler.
Datert 26.mai, tinglyst 28.juli 1772.

Panteobligasjon fra enken Olaug Olsdatter Lien til hr. Anders Bernhoft for 70 riksdaler 1.prioritets pant i Bjerke 12 marklag. Datert 24.juni, tinglyst 28.juli 1772.
Innfridd etter kvittering 27.juni 1775.

Event-Misc:
Da Anders Hansøn Gildset i 1756 giftet seg med enken Kierstie Jørgensdatter på Hallgutu og overtok Sørstu, sto det igjen 60 riksdaler på gårdskjøpet som han ordnet opp med.

Nå dro Anders på seg gjeld til presten Jørgen Bernhoft. Han fikk tak i korn av presten, og kom i rest med offerskjeppe, tiende og nattehold. Til slutt skyldte han 300 riksdaler.

Det heter i ekstraskatten i 1762 at Anders har et fattigt hus.

Da presten Jørgen Bernhoft døde, gikk hans arvinger på for å få sitt. Anders ba om utsettelse, men det kunne ikke herr Anders Bernhoft gå med på, og det endte med at Anders måtte gå fra gård og grunn.

Gården ble solgt på tvangsauksjon Kyndelmessdagen 1773.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

andreas, spr., t meldalen prgd. før 8/7 1774.

Buried:
Liktalen ble holdt av provst Steenbuch i Melhus.

Anders married Anna Margreta Tønder, "Brun" / "Bernhoft" after 21 Oct 1750 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Niels Ebbesen Tønder and Margrethe Christine Hass) was born on 01 Jul 1724 in Gjemble, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; died on 29 Jun 1753 in Leksvik, Indre Fosen, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Anders married Martha Johansdatter Plathe, "Bernhoft" on 26 Feb 1755 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Martha was born on 26 Jan 1736 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 1 Feb 1736 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 06 Apr 1758 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 14 Apr 1758 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Anders married Barbra Margrethe Brodtkorb, "Bernhoft" on 27 May 1761 in Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. Barbra was born on 08 Sep 1738 in Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; died on 08 Apr 1818 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1738, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student. Dimittert fra Throndhjems skole 1738.
• Education: 30 Apr 1742; Teologisk embetseksamen med karakter: Non contemnendus.
• Event-Misc: 2 Jul 1744, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for Kjersti Jørgensdatter Solem, døpt Fest. Visit. Marie.
• Event-Misc: 2 Jul 1744, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for sin niese Agnethe Hansdatter Brinchmann.
• Occupation: 28 Jan 1745, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Personell kapellan hos faren.
• Event-Misc: 1 Mar 1751, Øvre Berg, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Panteobligasjon til ærverdige og vellærde hr.Jørgen Bernhoft mot pant i Øvre Berg.
• Event-Misc: 26 Nov 1751, Lien, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Anders Bernhoft reiser odelssøksmål ved sin bror Velærverdige Hr.Jørgen Bernhoft.
• Event-Misc: 13 Apr 1752, Nordpå, Dragset, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Jørgen Bernhoft lyste sin Odels Ret og Pængemangel tillige til Nordpå, Dragset som søsterdattersønn.
• Event-Misc: 15 Apr 1752, Bjerke, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Anders Bernhoft ved hands broder hr. Jørgen Bernhoft Stevnemaal af 26de Nov. 1751.
• Occupation: 1753, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 31 Jan 1755, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Event-Misc: 14 Apr 1755, Nordbakken, Fossum, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Arnt Bersvendsen på Nordbakken låner 100 riksdaler av Hr. Jørgen Bernhoft.
• Event-Misc: Aft 1756, Hallgutu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Anders på Hallgutu dro på seg gjeld til presten Jørgen Bernhoft.
• Event-Misc: 03 Nov 1757, Stenbro, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr.Jørgen Bernhoft på 1 øre 6 marklag i Steenbroen.
• Event-Misc: 03 Mar 1759, Østhus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Jørgen Bernhoft på 1 øre 12 marklag i Østhus.
• Event-Misc: 06 Jun 1760, Solem, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Jørgen Bernhoft på 2 øre 12 marklag i Solum.
• Event-Misc: 09 Oct 1760, Stenbro, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Jørgen Bernhoft på 1 øre 6 marklag i Stenbro.
• Event-Misc: 09 Oct 1760, Presthus, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr. Jørgen Bernhoft på 2 øre i Presthus.
• Event-Misc: 10 May 1764, Fossum, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gårdene Fossum og Tornes er utlagt til kreditor Jørgen Bernhoft for 87 riksdaler.
• Event-Misc: 09 Feb 1768, Fossum, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Obligasjon til Hr. Jørgen Bernhoft for 320 riksdaler, pantsett Fossum 1 øre 15 marklag.
• Event-Misc: 9 Feb 1768, Haugen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Obligasjon til Hr. Jørgen Bernhoft mot pant i Haugen 8 marklag.
• Event-Misc: 22 Apr 1768, Stenbro, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Bygselbrev fra Hr.Jørgen Bernhoft på 1 øre 6 marklag i Stenbroudt.
• Event-Misc: 15 Jul 1768, Børset, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Panteobligasjon til Hr. Jørgen Bernhoft.
• Event-Misc: 16 Jul 1768, Fossum, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Panteobligasjon til Hr. Jørgen Bernhoft for 1.prioritets pant i Fossum 1/2 spann.

Notes:

Birth:
3.september?

Event-Misc:
Kjerstis faddere var Jørgen Bernhoft, Niels Klokker, Susanna Bernhofts, Giedske Hals, Kari Moe.

Event-Misc:
Under Nyberg står det nevnt i bygdeboka:

Skjøte til Sivert Jonsen Berg fra medarvinger. Datert 27.februar 1751, på det hver har arvet i Øvre Berg 1 spann 12 marklag imot derfor annammede betaling. Tinglyst 15.juli samme år.

Panteobligasjon på 180 riksdaler fra Sivert Jonsen. Datert 1.mars 1751 til ærverdige og vellærde hr.Jørgen Bernhoft mot pant i Øvre Berg. Tinglyst 15.juli 1751.


Event-Misc:
Anders Bernhoft reiser den 26.november 1751, ved sin bror - Velærverdige Hr.Jørgen Bernhoft - odelssøksmål.

Den 19.juli året etter fikk Anders Bernhoft medhold i at han var odelsmann.

Event-Misc:
Hr. Bendix Friis har, etter Landskyldbøkene, hatt Nordpå på Dragset i - Hæfte og Værge - kjøpt på auksjon etter president Peter Koesbøll 5.april 1695.

Han selger til leilendingen Anders Joensen Dragset for 80 riksdaler, og gir skjøte 23.januar 1736, tinglest 26.juni samme år. Anders har da solgt bruket videre til major Petter Schnitler, og da kommer arvingene etter Bendix og reiser odelssøksmål mot arvingene etter Petter Schnitler.

Først i 1751 ved Matias Krull, så året etter ved Jørgen Bernhoft, og endelig i 1753 Velærverdige Hr. Nils Tønder for dattersønnen Christopher Bernhoft.

Den 13.april 1752 lyste Jørgen Bernhoft sin - Odels Ret og Pængemangel tillige - til Nordpå, Dragset som søsterdattersønn. Han krevde i retten at - Nuværende Opsidder Joen Joensen til Gaardens fravigelse og Røddiggjørelse til næste faredag - men fikk ikke medhold i dette av retten.

Velærverdige Hr. Niels Tønder la fram Odels- og pengemangelslysning for dattersønnen Christopher Bernhoft til 1 øres leie i Dragset, som Joen Joensen før hadde eiet. Datert 9.januar 1753.

Event-Misc:
Anno 1752 dens 15de April, Anders Bernhoft ved hands broder velærverdige hr. Jørgen Bernhoft - Stevnemaal af 26de Nov.1751. Odelsrett Auction efter afg. Madame Sophia Hammond. Hr. Capitain Marcus Adrian Ramshardt har ladet sig samme tilslaae dend 6te Oct. 1751 for 177 Rdr. for Dragon Joen Andersen Gynnild.

Den 19.juli 1752 fikk Anders Bernhoft medhold i at han var rette odelsmann. Joen Andersen Gynnild ble uten gård og måtte ta til takke med husmannskår i Tangen under Bræk.

Fremlagt i retten:

Bygselbrev til Mogens Rasmussen Lien fra Bendix Friis, datert 12.oktober 1721.
Skjøte til Mogens Rasmussen Lien for 56 riksdaler, datert 18.oktober 1735. Deretter kopi av nåværende oppsitter, sønnen Iver Mogensen sal til avgåtte madame Hammond for 95 riksdaler, datert 27.juli 1740.

Occupation:
Jørgen Bernhoft var den siste prest som eide soknets 3 kirker.

Event-Misc:
Arnt Bersvendsen på Nordbakken får kjøpt Nordbakken i 1755, og da låner han 100 riksdaler av Welærverdige og Wellærde Hr. Jørgen Bernhoft.
Panteobligasjon til Jørgen Bernhoft fra Arnt Bersvendsen Fossum for reide lån 100 riksdaler. Han pantsatte gården med alt andet som han eiendes ere eller vorder. Datert 14.april 1755.

Event-Misc:
To år etter at hun ble enke etter Ingebrigt Menzøn giftet Kierstie Jørgensdatter seg igjen med Anders Hansøn Gildset.

Da Anders overtok Sørstu i Hallgutu i 1756 sto det igjen 60 riksdaler på gårdskjøpet som han ordnet opp med.

Nå dro Anders på seg gjeld til presten Jørgen Bernhoft. Han fikk tak i korn av presten, og kom i rest med offerskjeppe, tiende og nattehold. Til slutt skyldte han 300 riksdaler.

Det heter i ekstraskatten i 1762 at Anders har et fattigt hus.

Da presten Jørgen Bernhoft døde, gikk hans arvinger på for å få sitt. Anders ba om utsettelse, men det kunne ikke herr Anders Bernhoft gå med på, og det endte med at Anders måtte gå fra gård og grunn. Gården ble solgt på tvangsauksjon Kyndelmessdagen 1773.


Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr.Jørgen Bernhoft til Even Michelsen Schamfer på 1 øre 6 marklag i Steenbroen. Datert 3.november 1757.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr. Jørgen Bernhoft til Halsten Jensen Rouaas på 1 øre 12 marklag i Østhus. Datert 3.mars 1759. Til tukthuset 12 skilling.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Jørgen Bernhoft til Peder Andersen Solum på 2 øre 12 marklag i Solum Støren Presteboel beneficeret. Kår til moren 1 mæling åker og 1 kufor. Datert 6.juni, tinglyst 15.juli 1760.

Event-Misc:
Bygselbrev til Ole Olsen Presthus fra Welærverdige og Wellærde Hr. Jørgen Bernhoft på 2 øre i Presthus. Datert 9.oktober 1760. Til tukthuset 8 skilling.

Event-Misc:
Bygselbrev fra Welærverdige og Wellærde Hr. Jørgen Bernhoft til Ole Berntsen Moum på Livstiid på 1 øre 6 marklag i Stenbro. Støren Presteboll Allernaadigst Benefiveret. Datert 9.oktober 1760. Til tukthuset 8 skilling.

Event-Misc:
Skiftebrev etter Joen Biørnsen Fossum sl. 10.mai 1764, tinglyst 14.juli.

Fossum som skylder med landskyld og bygsel 1/2 spann 3 marklag med landskyld av 1 øre 3 marklag, og Tornes 3 marklag 6 riksdaler. Begge disse gårdene utlagt til kreditor Jørgen Bernhoft for 87 riksdaler. Begge til 1.prioritets retter. Tinglyst på ny 8.februar 1765.

Event-Misc:
Haloe Taraldsen Fagerbechen kjøper Larshus av enken Gunhild Andersdatter, datert og tinglyst 9.februar 1768. Samme dato obligasjon fra Haldo Fagerbechen til Hr. Jørgen Bernhoft for 320 riksdaler, pantsett Fossum 1 øre 15 marklag.

Event-Misc:
Skjøte fra Joen Evensen Fossum til Jens Olsen Dragset på 8 marklag i Haugen med bygsel og landskyld for 236 riksdaler 1 ort 28 skilling. Datert og tinglyst 9.februar 1768. Samme dato, obligasjon fra Jens Olsen Dragset til Hr. Jørgen Bernhoft for 200 riksdaler mot pant i Haugen 8 marklag med bygsel og landskyld.
Skjøte fra Ole Evensen Fossum til Jens Olsen Dragset på Haugen 8 marklag med bygsel og landskyld for 236 riksdaler 1 ort 8 skilling. Datert og tinglyst 9.februar 1768. Samme dato, obligasjon fra Jens Olsen Dragset til Hr. Jørgen Bernhoft for 200 riksdaler mot pant i Haugen 8 marklag med bygsel og landskyld.


Event-Misc:
Bygselbrev fra Hr.Jørgen Bernhoft til Ole Joensen Hage på 1 øre 6 marklag i Stenbroudt. Datert 22.april og tinglyst 11.oktober 1768. Til tukthuset 8 skilling.

Event-Misc:
Panteobligasjon fra Ole Sivertsen til Hr. Jørgen Bernhoft for 60 riksdaler mot 1.prioritet pant i Hands Ejendeele og Creature. Datert og tinglyst 15.juli 1768.

Event-Misc:
Panteobligasjon fra Joen Evensen på Sørbakken til Hr. Jørgen Bernhoft for 200 riksdaler 1.prioritets pant i Fossum 1/2 spann. Datert 16.juli 1768. Innfridd etter kvittering 25.september 1772.

Denne Joen Evensen kjøpte Bjerke av soknepresten i Meldal, Hr Anders Bernhoft, for 500 riksdaler og flyttet dit i 1770. Sørbakken satt han ennå med, som først ble solgt i skifteauksjon etter Joen i mars 1772.

Died:
Døde meget hastig.

Fra Gløersens Dødfall i Norge:

bernhoft, - jørgen, spr. støren, t meget hastig 27/7 1768, 49 år.

Buried:
Pastor Steenbuch holdt liktalen.

Jørgen married Beritte Johannesdatter Irgens, "Bernhoft" after 12 Mar 1755 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Beritte (daughter of Johannes (Johannis) Jürgens, "Irgens" and Birgitte (Beret) Evensdatter Meldal, "Irgens") was born on 02 May 1737 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 06 May 1737 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died before 03 Sep 1760 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 03 Sep 1760 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Jørgen married Anne Elisabeth Johansdatter Plathe, "Bernhoft" on 28 Oct 1761 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anne was born on 08 Mar 1739 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 10 Mar 1739 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 03 Sep 1816. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Engen.

Notes:

Christened:
Festo Michaelis.

Residence:
Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke, og har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der. Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - ane cathrina bernhoft, e. efter prest hans b., t 29/3 1801, 81 år, sk. orkedalen, fl. b. hvv. michael b.

Anna married Hans Antonsen Brinchmann on 27 Jun 1739 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Hans (son of Antonius (Anthoni) Brinchmann and Dorothea Hansdatter Stub, "Brinchmann") was born on 25 Aug 1712 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 27 Aug 1712 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 22 Dec 1780 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 22 Dec 1780 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Dom. 5.p Trin. døpt.

Faddere:

Capit. Volmer, Cap. Snitler, Cap. Lamerts, Cap. Von Hadeler, Elizabeth Hr. Jørgen Olsøns etc.

Died:
Død ung.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1744, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Throndhjems skole. Deponerede 1744.
• Education: 1746; Theol. eksamen med karaktern laud.
• Education: 1748, København, Sjælland, Danmark; Famulus hos biskop Harboe, og reiste til København med han.
• Occupation: 13 Jun 1755, Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Sokneprest. Ordineret 3.oktober 1755.
• Occupation: 28 Feb 1766, Nord-Trøndelag, Norge; Provst i Vestre Indherred, da Indherreds prosti ble todelt.

Notes:

Christened:
Dom. 19 p Trin.døpt.

Faddere:

Lieutenant Darre, Elen Sal. Hr. Capitain Lindgaards.

Education:
Eksamen artium 1744 med karakteren laud.
Eksamen philosophicum 1745 med karakteren laud.

Education:
Dels for å hjelpe sin far i hans embede, dels for å undervise sine 2 yngre brødre, forble Hans hjemme i 2 år.

Education:
Tok magistergraden i 1750 og erholdt det Brochmannske stipendium.

Reiste 2 år senere utenlands sammen med sønnen til biskop Peter Hersleb, og var innom Halle, Jena, Leipzig og Göttingen, før han vendte tilbake til København i 1754.

Occupation:
Den eldste av Ytterøyas ministrialbøker er begynt av han og inneholder blant annet hans egen oppteknelse:

1755 13de Juni blev jeg, Hans Bernhoft, allernaad. kaldet til Sgpr. for Ytterøens Præstegj. udi afg. Provst Peder Lethes Sted; dertil ordin. og indviet 3die Octbr. s.A. i Thjms Domk. af Hr. Biskop F. Nannestad. Jeg ankom her til Kaldet 1755 12te Novbr. og holdt min første Prædiken i Mosvigens Kirke Do. 25 a Trinit. Den Allerhøieste forlene mig Visdom, Naade og Troskab til saaledes at arbeide udi hans Kirke, at jeg for Kirkens ypperste Præst og Biskop, min Frelser Jesu Christ paa hin Dag kand afleægge mit Regnskab med Glæde og ikke sukkende! Ebr. 13.7.

1767 Dom. 4 post Epiphan. forrettede jeg selv første Gudstjeneste ved Ytterøens Kirke og 2den Tjeneste ved Mosvigens Kirke.

1767 1ste S. i Faste læste Klokkeren Postille i Ytterø Kirke.

1767 18de Febr. haver jeg i Inderøens Præstegaard copuleret Velbaarne Hr. Capitaine Johan Christopher von Tordenskiold med Høiædle og Velbaarne Frøken Anna Margareta Schnitler.

På egen bekostning bygget han opp prestegården, da den ved hans tiltredelse var ganske forfallen, og - Formandens - bo var fallit.

Omtales som en edel, begavet og lærd mann, aktet og elsket av sin menighet.

Dominica reminiscere (24.februar) 1771 holdt Hans Bernhoft gudstjeneste for siste gang i Ytterøya kirke.

Died:
Det sies at han døde i et heftig raseri på Fosnes gård, etter 4 dagers sykdom.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

bernhoft, - hans, magister, spr. ytterøen, prost, t før 8/3 1771, 46 år.

Buried:
Hans lik ble nedsatt under kirkens kor (i Ytterøya), hvorfra det i 1876 ble begravet på den eldste kirkegården samme sted.

Hans married Christence Dorothea Broch, "Bernhoft" on 14 Jul 1763 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Christence (daughter of Ludvig Fredrich Olsen Broch and Ingeborg Anna Nielsdatter Juel, "Broch") was born on 08 Aug 1744 in Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 14 Aug 1744 in Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; died on 15 Nov 1815 in Nesna, Nordland, Norge; was buried on 26 Nov 1815 in Nesna, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Dom. 2 p Trin. døpt.

Faddere Hans Brinkmand, Monsr Frid Rheen, Ole Wold, Iver Sochnæs, Anne Cathar. Brinkmands, Guri Øyen, Kari Moe, Maritte Sochnæs.

Died:
39 uker gammel.

Notes:

Christened:
Dom.21 pst Trin. døpt.

Faddere:

Lieut. Steen, Ramsharts Kiæriste.

Buried:
Dom. Reminis.

Other Events and Attributes:

• Education: 1756, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Elev ved Trondheims Latinskole.
• Event-Misc: 23 May 1765, Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for sin nevø Friderich Christian Vogt Andersen Bernhoft.
• Education: 1766; Eksamen theol. med karakteren non cont. Dimispreken til laud.
• Occupation: 18 May 1767, Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Pers. kapellan hos sin halvbror Hans Bernhoft.
• Occupation: 28 Aug 1772, Nesna, Nordland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Christened:
Dom. 18 p. Trin. døpt.

Faddere var Hr. Daniel Leem, Even Krogstad, Ellias Øyen, Anne Cath: Brinkmands og Mari Anna Müller.

Education:
Student fra Latinskolen i 1759.
Eksamen philosophicum 1760 med karakteren h.ill.

Occupation:
Ble i 1790 uten ansøkning utnevnt til sokneprest i Trondenes og provst til Senja, hvorav han takket nei til det siste embede.

Etter et besøk i Trondenes for å se på sitt nye hjem, ble han syk og døde på Nesna prestegård.

Han led av dårlig syn sine siste leveår.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

bernhoft, - friderich christian, spr., prost, t nesne prgd. 25/ 10 1790, 49 år, 8 små b., avertert av bror: c. j. b.

Friderich married Dorothea Antonette von Hadelen, "Bernhoft" on 13 May 1772 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Dorothea was born in 1746 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; died before 25 Feb 1784 in Nesna, Nordland, Norge; was buried on 25 Feb 1784 in Nesna, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 9 Jan 1753, Nordpå, Dragset, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Odelssøksmål, Hr. Nils Tønder for dattersønnen Christopher Bernhoft.
• Education: Bef 1770, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Thronhjems skole. Deponerede 1770.
• Education: 25 Jun 1777; Teologisk eksamen.
• Occupation: 11 Sep 1778, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan.

Notes:

Event-Misc:
Hr. Bendix Friis har, etter Landskyldbøkene, hatt Nordpå på Dragset i - Hæfte og Værge - kjøpt på auksjon etter president Peter Koesbøll 5.april 1695.

Han selger til leilendingen Anders Joensen Dragset for 80 riksdaler, og gir skjøte 23.januar 1736, tinglest 26.juni samme år.

Anders har da solgt bruket videre til major Petter Schnitler, og da kommer arvingene etter Bendix og reiser odelssøksmål mot arvingene etter Petter Schnitler.

Først i 1751 ved Matias Krull, så året etter ved Jørgen Bernhoft, og endelig i 1753 Velærverdige Hr. Nils Tønder for dattersønnen Christopher Bernhoft.

Den 13.april 1752 lyste Jørgen Bernhoft sin - Odels Ret og Pængemangel tillige - til Nordpå, Dragset som søsterdattersønn. krevde i retten at - Nuværende Opsidder Joen Joensen til Gaardens fravigelse og Røddiggjørelse til næste faredag - men fikk ikke medhold i dette av retten.

Velærverdige Hr. Niels Tønder la fram Odels- og pengemangelslysning for dattersønnen Christopher Bernhoft til 1 øres leie i Dragset, som Joen Joensen før hadde eiet. Datert 9.januar 1753.

Education:
Christopher var en stund Informator hos residerende kapellan til Meldal, Jeremias Tønder.

Occupation:
Christophers etterlatte bo viser at han hadde en inntekt på 182 riksdaler. Gjelden hans beløp seg til 455 riksdaler, hvorpå hans bror Johan påtok seg ansvaret for å dekke underskuddet.

Died:
Døde ugift.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

bernhoft, - christopher, pers. kap. domk., t thm. 1516 1781, 30 år.

Notes:

Christened:
Dom: 9 a Trinit.

Agnetha married Jonas Lorentzen Angell on 16 Nov 1773 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Jonas was born on 16 Mar 1742; died on 8 Dec 1828 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 17 Dec 1828 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Tvilling med Johannes Andreas.

Died:
Døde kl. 10 formiddag. Tvillingene ble ligget ihjel av sin amme.

Notes:

Birth:
Tvilling med Frederich Christian.

Died:
Døde kl. 4 om morgenen. Tvillingene ble ligget ihjel av sin amme.

Other Events and Attributes:

• Education: 13 Oct 1780, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Cand. jur.

Notes:

Education:
Johan Christopher var Cancellist i Generalitets- og Commissariatcollegiet i 1775.

Han ble utnevnt til sorenskriver i Tromsø i 1791, men døde før tiltredelsen.

Han skal ha hatt en - ædel Personlighed - ifølge et par dikt som ble lest ved hans død.

Died:
Døde som student i kongens by 35 år gammel.

Notes:

Birth:
Tvilling med Martha Angell.

Anna married Johan Christian von Throne on 04 Aug 1775. Johan was born on 24 May 1722 in Fredriksten, Halden, Østfold, Norge; died on 30 Jan 1810 in Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Tvilling med Anna Margretha Tønder.

Notes:

Died:
Død 1 år og 20 dager gammel.

Buried:
Begravet Do. Judica, 5.søndag i Fasten, 2.søndag før påske.

Martha married Erik Eriksen Must on 5 May 1785 in Statsbygd kirke, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. Erik was born on 3 Aug 1728 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; died on 19 Nov 1798 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 18 Dec 1798 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1781, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Elev ved Trondheims Latinskole.
• Education: 2 Nov 1790; Teologisk eksamen.
• Occupation: 3 Jun 1791, Måsøy, Finnmark, Norge; Sokneprest til Måsø.
• Occupation: 28 Apr 1797, Tranøy, Troms, Norge; Sokneprest.

Notes:

Education:
Dimittert av Conrector Holst i 1786.
Eksamen artium i 1786 med karakter Haud. Ill.
Eksamen philosophicum 1787.

Occupation:
Tobias var særdeles elsket av sin menighet, og omtales også som en - ædel Personlighed.

Died:
Døde etter 8 dagers sykeleie.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

bernhoft, - tobias brodtkorb, spr., t trana prgd. i senjen prosti 21/10 1802, e.: anna elisabeth.

Tobias married Anna Elizabeth Bernhoft in Sep 1799. Anna (daughter of Friderich Christian Vogt Christophersen Bernhoft and Dorothea Antonette von Hadelen, "Bernhoft") was born before 12 Sep 1779 in Nesna, Nordland, Norge; was christened on 12 Sep 1779 in Nesna, Nordland, Norge; died on 14 Jul 1860 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Gudfar var onkel Friderich Christian Christophersen Bernhoft.

Died:
Død i Nordlandene.

Notes:

Died:
Død av alderdomssvakhet 83 år gammel i Hlade Sogn.

Anne married Johan Hendrich (Johan Henrik) Lorentzen on 4 Apr 1794 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Johan was born on 31 Dec 1751 in København, Sjælland, Danmark; died on 4 Sep 1798 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 10 Sep 1798 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Dom.18.a Trinit.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1813; Chef for General Post-Directionens Norske Secretariat og Revisor, samt Cancellieraad.
• Occupation: 02 Mar 1813, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Told- og Consumtions Inspecteur.
• Occupation: 19 May 1813; Justis- og kanselliråd.
• Occupation: 25 Apr 1820, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Told- og Consumtions Inspecteur.

Notes:

Died:
Døde av slag på en embetsreise 12 mil nord for Bergen, på gjestgiveriet Sannesund.

Wilhelm married Sophie Fredrikke Giersing, "Bernhoft" on 5 May 1807. Sophie was born on 10 Jul 1784 in Sandby, Tybjerg, Præstø, Danmark; died on 16 May 1847 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Faddere: Johannes Irgens, Mad. Sal. Bernhofts

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 10 Oct 1773, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 1801, Vågan, Nordland, Norge; Bor hos sin ugifte bror Giestgiver Christopher på Riisvæhr.
• Illness: Bef 1824; Sindsvag.

Notes:

Christened:
Faddere: Hr. Major Collin og hans Frue.

Residence:
Om ugifte Agnetha står det at hun Underholdes af charite.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

bernhoft (bernhof, bernhoff, bernhofft) - agneta, jfr., t 14/5 1824, 67 år, sk. thm., str.: b. sal. müller, m. a. sal. lysholm.

Other Events and Attributes:

• Education: 1777, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Throndhjems skole. Karakter til examen artium: Laudabilis.
• Education: 21 Apr 1784; Cand. theolog.
• Occupation: 1801, Vågan, Nordland, Norge; Giestgiver på Riisvæhr.
• Occupation: Bef 1834, Risvær, Vågan, Nordland, Norge; Kjøpmann i Nordlandene, handlende og gjestgiver på Risvær.

Notes:

Christened:
Faddere:

Hr. Søren Hagerup, Madam Susanna Sal. Hr. Bernhofts.

Occupation:
Christopher nevnes som ugift, og bor sammen med sin ugifte søster Angela, som Underholdes af charite, og husholderske Martha Maria Bugge.

Angela er feil skrevet - det er Agnetha som er korrekt.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 29 Oct 1775, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom. 20 a Trinit.

Notes:

Christened:
Faddere: Lieut. Gemche?, Frue Ramshart.

Bergitha married Lorentz Müller on 27 Jul 1786 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. Lorentz was born on 15 May 1737; died on 17 May 1816 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1777, Arendal, Aust-Agder, Norge; Konfirmert sammen med sin søster Martha Angell.
• Occupation: 26 Sep 1788, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; Sekondlieutenant ved det Nordenfjeldske Dragonregiment.
• Event-Misc: 3 Mar 1790, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; Omtales som Lieutenant von Bernhoft når han er fadder for svigerfars yngste barn.
• Occupation: 5 Jan 1793, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; Lieutenant ved (cavaleriet) det Nordenfjeldske Dragonregiment.
• Residence: 1801, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; Rosvold.
• Occupation: Bef 1811, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; Rittmester.

Notes:

Residence:
Familien på Rosvold i 1801:

Johan Christoph. Bernhoff, Huusbonde, Lieutenant ved cavaleriet.
Johanna Catharina Bernhoff, Hans kone, Begge i 1ste ægteskab.

Barn:

Carl Henrich Bernhoff, 11 år, Volenteur underofficer ved dragonerne.

Sophia Catarina Mejer Bernhoff, 8 år.

Jørgen Petter Christian Bernhoff, 7 år.

Martha Necolina Angel Lysholm Bernhoff, 3 år.

Dessuten er det registrert 2 tjenestedrenger, barnepike, budeie og kokkepike på gården.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

bernhoft, - johan christopher von, rittmester, t i enkestand ( !) 14/4 1811, 49 år, 9 gjl. b., avertert fra thm. av mor: a. e. plathe sal. tyrholm. - t 32/1811, 26/1812.

Johan married Johanna Catharina Schultz, "Bernhoft" on 25 Aug 1789 in Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. Johanna was born on 1 Feb 1767 in Gjørv, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; died on 02 Oct 1807 in Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 6 Apr 1777, Arendal, Aust-Agder, Norge; Konfirmert sammen med sin bror Johan Christopher.
• Event-Misc: Aft 18 Dec 1814; Enkepensjon.

Notes:

Event-Misc:
Som enke fikk hun ifølge en kontrakt a 1803 en pensjon på 100 riksdaler - dansk Courant - årlig, som - erlagdes - av hennes svoger J.M. Lysholm.

Martha married Nicolai (Nicolay) Lysholm on 17 Sep 1787 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. Nicolai was born on 01 Feb 1761 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 18 Dec 1814 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg1: Bef 1823; Kaptein.

Notes:

Milit-Beg1:
Han ble 23.oktober 1788 fenrik i Throndhjemske Infanteriregiment. I 1793 var han secondløytnant ved grev Schmettaus kompani i samme regiment, og ble senere kaptein.

Died:
Alder ved død 57 år.

Fra Gløersens Dødfall i Norge:

bernhoft, - jonas angell, kpt., t thm. 17/9 1823, 57 år , 1 s. (frav.), avertert av str.: m. a. sal. lysholm f. b.

Jonas married Johanna Abigael Lemvig, "Bernhoft" / "Westgård" on 18 Feb 1793. Johanna was born before 3 Apr 1776 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 3 Apr 1776 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 15 Nov 1847 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1757, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Bef 1759, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Trondhjems Latinskole. Dimitterte og tok ex.art. 1759.
• Education: Bef 1762, København, Sjælland, Danmark; Theologi.
• Occupation: 20 Sep 1765, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan (1765) hos sin far, sokneprest Hans Brinchmann.
• Occupation: 29 Sep 1772, Åmot, Hedmark, Innlandet, Norge; Personlig kapellan.

Notes:

Christened:
Faddere:

Lieut. Ramshart, Susanna Bernhofts.

Education:
Som ung mann reiste Anton sammen med sin bror Christopher til København for å studere teologi.

Ex.philos. i 1760 (med karakter: haud illaud).

Han avsluttet studiet med theol.ex. i 1762 med brukbart resultat (karakter: non contemn), og reiste hjem til Trøndelag hvor han startet sin prestegjerning i farens menighet.

Occupation:
Ble på grunn av begått leiermål fradømt stillingen etter 3 år i 1768. Han ble dømt til å miste sitt kald, eller Præstelige Embeder... at aflægge den Geistlige habit, og maa ej bruges mere til Geistlige Forretninger, og betale sin leiermaals Bøder som til fattige Præste Enker henfalder.

Prosteretten frafalt sitt honorar, men han måtte betale til - stevningsmennene - klokker Isac Sachariassen og Christopher Olsen Mule på Byneset, 10 riksdaler og 2 ort.
De måtte innstevne han 2 ganger, i Meldalen og senere i Haltdalen.

Det var Ane Margrethe Dybdal han hadde begått leiermål med.

Senere ble Anton dog pers.kapellan til Åmot i Østerdalen hos sokneprest Kiær.

Occupation:
I 1772 ankom til Åmot en person som etter all sannsynlighet var sendt dit av sin far, Hans Antonsen Brinchman, sogneprest i Holtålen i Sør-Trøndelag. Grunnen til at sønnen Anton var sendt til Åmot var nok den noe problematiske situasjon han hadde satt seg i ved å bli fradømt sitt embete som personellkapellan i Holtålen, på grunn av leiermål (ulovlig og usædelig omgang med det annet kjønn).

Det var dansken, prost Kjær i Åmot og hans hustru som skulle se til at Anton kom inn på mer geistlige tankebaner, og dessuten var det her ingen som kjente til hans fortid.

I 1775 ble det på nytt reist sak mot kapellanen. Også denne gang på grunnlag av påstander om leiermål, og i tillegg påstander om tjenesteforsømmelser på grunn av fyll.

Per Sande og Gerhard Sanderød har skrevet en interessant artikkel i Åmot Historielags Ved Åmøtet 1995. Artikkelen er basert på en 110 siders håndskrevet rettsprotokoll fra prostretten i Østerdalens prosti i 1775.
Et innblikk i deler av protokollen fra denne prostrettsaken gir bilde av en tragisk skjebne til et menneske som etter den tidens tradisjon nærmest var født inn i en prestegjerning. Men ut fra beskrivelsen synes en også å kunne danne seg et bilde av en folkekjær person som i stor grad, til tross for et utsvevende liv, ble godtatt og endog likt blant store deler av befolkningen i hovedsognet Åmot og annekset Stor-Elvdal.
Det er nesten så en kan falle for fristelsen til å sammelikne Brinchmanns tilfelle med en prest i Midt-Østerdal fra midten av forrige århundre, som også ble utstøtt av kirken, men avholdt av store deler av befolkningen.

Prostrettsaken gikk over lang tid, og ble utsatt flere ganger på grunn av manglende frammøte fra sentrale vitner, dårlige føreforhold og liknende. Mange vitner ble framstilt og en rekke av disse uttalte seg til fordel for Brinchmann, eller de uttalte seg nøytralt.

Blant vitneutsagnene er det interessant å merke seg uttalelser fra de som hadde sett han drikke, at han kun var - på en frisk - eller han hadde - haft en liten svir - eller at bygdefolket ikke ville betrakte kapellanen som særlig påvirket når han - både kan gå og stå og stige av hesten ved egen hjelp.

Tollef Løsset uttalte seg svært nøytralt om en tildragelse som skjedde på gården hans i oktober 1773, hvor det uttales at det ble spist og drukket på kapellenens kammer fordi kjøkkenet hang fullt av slakt, at kapellan Brinchmann forsvant i løpet av natten og at han ble funnet på naboens låve, nedgravd i halmen kun iført nattdrakt. Hvordan han var kommet dit kunne ingen forklare. Andre vitner som var til stede hadde ingenting sett eller hørt utover det at Brinchmann var borte om morgenen.
En forklaring på Tollef Løssets milde uttalelser kan skyldes et nært vennskap mellom han og kapellanen, for ved gjennomgang av Anton Brinchmanns senere handlinger finner en at Tollef var forlover når Anton senere copuleres med sin Gunhild, og at han er fadder til deres eldste datter.

En nyttårsaften kom Anton til vitnet Nils Torgalsen Micklebye. Han var syk og ville at det skulle bli bedt en bønn for ham, men Nils Torgalsen ga Brinchmann en - Dosis af god Extract - og da begynte kapellanen å bli bedre.

Videre under rettsaken ble det bragt fram et forhold han skal ha hatt til Maren Helgesdatter på Gammelstu Stai. Flere av vitnene hadde observert kapellanen hjemme hos Maren, og endog i sengen sammen med henne. Maren ble gravid og da barnet ble født var Anton utlagt som barnefar. Maren mottok flere brev hvor Brinchmann skal ha lovet henne ekteskap. Men et senere vitne fortalte at han var tilstede på Gammelstu Stai da lensmannen kom med et brev med melding om at Brichmann skulle fære fri som barnefader til Marens barn, og at foreldrene måtte undertegne på dette.
Ved dåpen ble Simen Haagensen utlagt som barnefar og i kirkeboken er dette forholdet behørig anført. Marens datter, Ambjør, døde i en alder av bare 4 år.

Prostinnen på sin side var unådig i sine uttalelser og hun skal ifølge vitner ha kalt kapellanen for en horegamp og fyllehund.

Andre av kirkens tjenere var heller ikke gode vitner, der de kunne fortelle at kapellanen ved flere anledninger var kommet drukken til annekset, og at han var ute av stand til å avholde gudstjeneste. I et par tilfeller måtte klokkeren i stedet lese fra postillen.

Den 22. mars 1776 ble dommen enstemmig avsagt:

Den sigtede og saggivende Anthon Brinchmann bør have sit anbetroende præste Embede forbudt, og heretter at være uverdig til nogen præste Embede, følgelig og til at bære præste klæder.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - anthon, hr., t thm . 10/8 1785.

Antonius married Gunnhild (Gunille) Eriksdatter Vigen, "Brinchmann" on 10 Oct 1776 in Åmot, Hedmark, Innlandet, Norge. Gunnhild was born in 1756 in Østerdalen, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1757, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Bef 1759, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Throndhjems skole. Dimittere i 1759 med ex.artium.
• Education: 1760, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Examen philosophicum til karakter: Haud illaud.
• Education: Bef 1768, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologi.
• Occupation: 10 Feb 1769, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan hos faren.
• Occupation: 14 Apr 1769, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Ordinert som personlig kapellan hos faren.
• Occupation: 21 Jun 1775, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Pers. kapellan for faren.
• Occupation: Aft 22 Dec 1780, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest etter farens død.

Notes:

Christened:
Dom.2 Adv.

Faddere:

Lieut. Steen, Sorenskriver Schielde, Mr. Laur Hess, Hr. Chr. Bernhofts Hustrue, Jomfrue Medelfart.

Education:
Tok eksamen 1768 med karakter Non contemn.

Dimmispreken 17.desember samme år til karakter Laudab.

Died:
Døde meget brått Palmesøndag i sakrestiet i kirken under gudstjenesten, etter at han hadde messet for alteret og forberedte seg på å gå på prekestolen.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - christopher bernhoft, spr., t orke-dalen prgd . 17/3 1799, 58 år, e.: hanna sal. b. f. hammond.

Christopher married Hanna Margaretha Hammond, "Brinchmann" on 4 Jul 1781. Hanna was born on 16 Jan 1754 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 26 Jan 1820 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Fest. Visit. Marie.

Faddere:

Jørgen Bernhoft, Niels Klokker, Susanna Bernhofts, Giedske Hals, Kari Moe.

Notes:

Christened:
Dom. 4.p.Trin.

Faddere:

Amtmand Hagerup, Lieut. Schielderup, Ole Vold, Frue Schielderup, Rebecca Bredal.

Notes:

Christened:
Dom.13.p.Trinit.

Faddere:

Lieut. Røjen, Dorothea Brinchmands.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1769, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom. Contate.

Notes:

Birth:
Tvilling med Susanna.

Christened:
Dom.Invoc.

Faddere:

Lieut. Schielderup, Tosten White?, Frue Schielderups, Frøken? Susanna, Lieut. Heggelund, Madme Bredal.

Died:
Død af Gigt.

Dorothea married Lars Udstad (Ulstad) on 2 Dec 1791 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Lars was born about 1759 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1827. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1769, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom. Contate.

Notes:

Birth:
Tvilling med Dorothea.

Christened:
Dom. Invoc.

Faddere:

Lieut. Schielderup, Tosten White?, Frue Schielderups, Frøken+ Susanna, Lieut. Heggelund, Madme Bredal.

Died:
Døde hjemme hos sin bror.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - susanna, t 9/3 1796, br.: c. b. (avertert fra orkedalen prgd.).

Notes:

Christened:
Døpt på Fastelavnssøndag.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 19 Dec 1773, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom. 4 Adv.
• Occupation: Bef 1811, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Husbestyrerinne på Bakke gård.

Notes:

Christened:
Dom. Reminiscere.

Occupation:
Nevøen Christopher Bernhoft Brinchmann flyttet til Trondheim i januar 1811, og skrev om den tiden blant annet:

...Foruden Dorthea havde jeg ogsaa en Faster Anetha Brinchmann Huusbestyrerinde hos Regimentsqvartermester Johannes Finne paa Bakkegaard ved Trondhjem. Hende besøgte vi Søskende af og til og fandt en gjæstfri Modtagelse...

Died:
Døde ugift hjemme hos provstinne Brun i Bakke Gade i Trondheim.

Jomfru Agneta Brinchmann døde av alderdom 80 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 29 Oct 1775, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom.20 a Trinit.
• Residence: Bef 1787, Røros, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1801, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Kontrollør og hyttemester, hytteskriver.
• Milit-Beg: 1808, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Premierlieutenant ved Røraas Bergcorps Compagnie.
• Residence: Bef 1828, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bodde hos sin sønns svigerfar auktionsmester Andreas Holm.

Notes:

Christened:
Faddere var også madame Dybdahl, Jr. Olava Dybdahl og Giertrue Ole Langelandets (?) og ... Biørgum.

Residence:
I folketellingen i 1801 på Røros:

Michael Brinchmann, 41 år.
Johanne Andrea Flor, 38 år.

Barna:
Henning 10 år, Anne Catrina 7 år, Christopher 6 år og Anne Malena 2 år.

Det nevnes også 4 tjenestefolk.

.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...min Faders Eiendom Sjømyren beliggende ved Hittersøen og Hitterelven omtrent 1/8 Miil fra Bergstaden...

...mit Barndomsliv som tilbragtes i mine første Sommer og Høstmaaneder paa en mine Forældre tilhørende Avlsgaard, beliggende i Røraas Sogn 3/4 Mill fra Bergstaden, Wintervolden kaldet, der mod Øst og Nord grændsede til Glommen Elv som udspringer fra den i bemeldte Sogn liggende fiskerige Indsø, Aursunds Søen, mod Syd til Erlien og mod Vest til Almindingerne ved Storvartz Grube...

...Paa denne Gaard i Forening med mine Forældres førnævnte Eiendom, Sjømyren ved Røraas, kunne fødes 2 Heste og 10 Kjør...

...tog sin Sommerresidents paa Vintervolden til ud paa Høsten. Paa Vintervolden var den rigeste Anledning til at tumle i det Fri og more sig. Aarle om Morgenen var man ude og qvægede sig ved den deilige Sommerluft og Fuglesang...

...Gjennem Gaardens Ind- og Udmark løb fiskerige Bække - især den saakalte Vikebækken...

Occupation:
Under folketellingen i 1801 ble Michael Stub Brinchmann nevnt som Lieutnant ved det røraaske bergjæger corps, og controleur ved grubene/hyttemester.

Hyttemester:

Ledet smeltingen i Smeltehytta. Hadde hyttskriveren over seg.

Hytteskriver:

Øverste sjef i Smeltehytta, direkte under bergskriveren og direktøren i rang. Arbeidet som regnskapsfører for smeltehyttedriften. Under hytteskriveren var hyttemesteren som ledet smeltingen. Deretter kom garmakeren, som ledet raffineringen.


.
Kort om Røros kobberverk:

Røros kobberverk var drevet som ett partisipantskap, denne styreformen har blitt betegnet som et ansvarlig aksjeselskap.

Det vil si at partisipanten hadde personlig ansvar for verkets forpliktelser igjennom å eie en part eller kux i verket. Det produserte kobberet på Røros ble ikke solgt av verket. Alt kobber ble fordelt blant verkets partisipanter og ble fordelt etter antall kuxer man eide.

Kux var betegnelsen på en eierpart av verket. Røros kobberverk var i 1818 fordelt på 172 kuxer.

Kobberet ble fordelt etter at en tiendedel av kobberet hadde blitt overgitt til kongen og staten. Den tiende var verkets avgift for de privilegier og friheter verket hadde blitt gitt av kongen.

Ordet privilegiums betyr enerett, særstilling, forrett som hviler på rettslig grunnlag. Betydningenhar i hovedsakhandlet om særretter gitt til enkeltpersoner, befolkningsgrupper eller stender.
Privilegiebrev ble den formelle tillatelsen til å opprette og drive et bergverk. Privilegiene ga verkene tilgang til ressurser og rettigheter i sine områder gitt av bergherren. Forutsetningen av disse var betalingen av tiende og tollavgifter til staten og at verket overholdt seg til bergamtet og bergforordningen. Ble ikke disse ordningene oppfylt så kunne bergherren trekke privilegiene tilbake og kunne erklære verket for - falt i det fri - og gi andre rett til å bruke det.
Privilegier kunne av kongen begrenses. Etter innføringen av eneveldet i den dansk-norske helstaten ble det fra kongens side oppfattet at de rettigheter som av han var gitt hadde han og rett til å tilbakekalle om privilegiene ikke lengre var til nytte for staten og kongens interesse.

Røros kobberverks første privilegier ble gitt ved privilegiebrevet av Christian 4. datert 19.oktober 1646 og stadfestet av Frederik 3. i 1649.
Det første privilegiebrevet til Røros Kobberverk er faktisk ikke direkte gitt til verket i seg selv, men til et av verkets første eiere kammertjeneren Jochum Jürgens. Privilegiebrevet var gitt til Jürgens og hans medpartisipanter.

Et av de viktigste privilegiene var sirkumferensretten. Rørosloven gir Røros kobberverk enerett til å bygge og drive hytter, hammere og andre industribygg innenfor sirkumferensen.
Sirkumferensen var en sirkelformet grense som regulerte verkets driftsområde. Sirkumferensen har sitt opphav med privilegiebrevet gitt til Joachim Jürgens og hans med partisipanter i 1646. Størrelsen på sirkumferensen var en radius på ca. 4 gamle mil slått ut fra Storwartz gruve. Et område på 45.580 kvadratkilometer.
Rørosregionen var og er ett fjellandskap og mengden med skog og trevirke var begrenset, som følge av dette var det viktig for verket at privilegiebrevet ga dem enerett til å drive smeltehytter, kobberhammere og andre industrianlegg at området. Røros kobberverks privilegier var under endring igjennom hele driftsperioden til verket.

Partisipanten stod selv ansvarlig for å selge kobberet videre. Partisipanten var personlig ansvarlig for å finansiere verket. Direktøren og bergskriveren skulle gjøre en forhånds beregning på verket utgifter til det kommende driftsår og dette beløpet ble utlignet av partisipantene pro rata som innskudd.
Innskuddene kunne være både penger og varer og skulle betales til bestemte terminer. Det ble etter 1689 på Røros fordelt mellom 3 terminer. Med denne driftsmåten kunne ikke verket ha noe driftsoverskudd, men bare at utgiftene var balansert med innskuddet.

Det var etter forordning av 3.august 1689 bestemt at partisipantene fikk ansvaret for verkets proviantering. Hvert år i mai skulle partisipantene melde om hvilke varer som trengtes ved verket. Direktøren skulle ta en oversikt og fordele de trengende varene mellom partisipantene ut fra hvor mange parter de eide. Partisipantene skulle så sende disse varene enten opp på sommer eller vinterføre. Direktøren skulle ha tillatelse til å kjøpe varer som kom til verket sørfra i Hedmark Som følge av forordningen av 3.august var det de største handelsmennene i Trondheim som tok en forsørgerrolle for å få innkjøpe og oppsende proviant til verket...

Røros kobberverk kobberproduksjon var spredt bredt i fjellregionen. Gruvene lå et godt stykke fra hverandre og avstanden til smeltehyttene kunne være ennå lengre.

På starten av 1800-tallet var det 3 aktive smeltehytter ved verket:

Smeltehytta på Røros var verkets hovedhytte med den største produksjonen.

Smeltehytta på Tolga var den nest største etter Røroshytta.

Ved Ea-fossen nord for Ålen sentrum lå Dragåsen smeltehytte.

Det var også i perioden en overgang fra den eldre Femunden smeltehytte som ble nedlagt i 1822 til Drevsjømo smeltehytte. Som ble oppsatt i 1813, men ikke tatt i bruk på stor skale før 1819.

Gruvene som var i drift i 1818 var Storwartz, Kongens og Muggruva.
Storwartz gruve lå på Storwartzfeltet 1 mil nordøst for Røros.
Kongens gruve og Muggruven som begge lå på Nordgruvfeltet ca. 13 kilometer nord-nordvest for Røros...

Kilder:
Rørosloven av 1818, En undersøkelse av en særlov for Røros kobberverk, av Ole Kristian Korssjøen. Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim, våren 2016.

.
Kort om denne tiden på Røros:

Røros kobberverk var igjennom store deler av sin driftsperiode landets fremste kobberverk. Kobberverkene hadde sin storhetsperiode i Norge i 1770- og 1780-årene med en samlet produksjon på 4.500 skippund (720 tonn) kobber i året. Røros kobberverk sto for brorparten av den årlige kobberproduksjon av dette med en årlig produksjons på mellom 3.000 til 3.500 skippund kobber.

Deretter gikk utvinningen av kobber tilbake. Johan Herman Lie Vogt beregnet at Røros produserte til sammen 27.000 skippund kobber mellom 1800 og 1815, det vil si i underkant av 2.000 skippund per år. Fallet ble imidlertid langt på vei kompensert av økte kobberpriser. Ifølge beregningene til Vogt økte produksjonsverdien ved Røros kobberverk fra nesten 750.000 riksdaler i perioden 1780 til 1790 til 1.100.000 riksdaler i årene 1800 til 1810.

I 1750 årene lå prisen på omkring 65 riksdaler per skippund og begynte å stige i 1780-årene, og i 1806 var salgsprisen på garkobber 145 riksdaler pr skippund. Røros Kobberverks partisipanter (dette var en eierform ved at flere eide parter, deler i verket) fikk i perioden et historisk bra overskudd...

...Konfliktene på kontinentet under Napoleonskrigene stimulerte etterspørselen etter kobber, men fra 1810 steg kostnadene så høyt at verket gikk med underskudd. Det største problemet som oppstod ved verket var utgiftene til proviant.
Røros kobberverks betjenter fryktet også for at gruvene kunne bli uttømt og man innså at forbruket av trekull ved smeltingen av malmen måtte begrenses. Skogene i Rørosområdet var langt på vei uthogd.
Det var nødvendig med å gjøre grep ved driften av Røros kobberverk. Kommisjoner ble opprett for å undersøke forholdene. Verkets tidligere direktør, Bergmester Knoph sammen med bergråd Christian Anker Collett og senere med Henrik Christian Strøm befarte verkets gruver, smeltehytter og skogene ved Røros i årene 1813 til 1815.

Utfallet av deres undersøkelser og verkets søknader om hjelp av staten førte til at det ble avholdt en generalforsamling for partisipantene i Trondheim i 1816. Bestemmelsene som ble gjort ved denne forsamlingen skulle senere bli det som for ettertiden er kjent som Rørosloven av 12.september 1818...

...Røros kobberverk hadde i perioden mellom 1800 og 1807 en svært god omsetning av sitt produserte kobber. Verkets aktive gruver var Storwartz, Kongens og Muggruven. Fra 1811 var det også bryting av malm i Grøndalsskjerpet i Tydalsområdet.
Mellom 1800 og 1805 ble det ved verket brutt ut mellom 2.800-3.000 skippund kobber i året. For partisipantene i Trondheim og andre steder ga denne en god omsetning.
I 1807 var omsetningen på salg av kobber på ca. 200.000 riksdaler.
Leopold von Buch i sin reiseskildring bemerket dette ved an kommentar om at uten Røros kunne Trondheim lett miste 1/4 av sine innbyggere og sikkert en god del av sin velstand.

Dette var et toppunkt, for i årene etter begynte produksjonen å falle.
Direktør Erich Otto Knoph beskrev grunnen til dette til Overdireksjon at malmens mektighet ble mindre og mindre i gruvene og han fryktet at man hadde gått vekk fra hovedårene. Dette problemet med minkende uttak av malm vedvarte frem mot generalforsamlingen i 1816.

Et stort problem ved verket var mangel på proviant til arbeiderne.
I 1799 var detvanskelig å forsyne verket og Røros med proviant. Fra partisipantene ble det i årene 1802 og 1803 utdelt pengestøtte på 800 riksdaler av Angells stiftelse og 4.300 riksdaler av andre partisipanter som ble utdelt til de trengende arbeiderne.

Direktør Knoph beskrev selv situasjonen i 1805 som vanskelig for verket. Han kritiserte at forleggerne i Trondheim var sene med å oppsende proviant til Røros. Han kritiserer også bruken av brukssedler som ble sendt opp til verket som innskudd i stede for korn eller kontanter. Knoph fremla også her flere forslag om løsninger for dette. Han ba om å forhøre seg hos kongen for et kornlån til verket, for på kort sikt å sikre nok proviant. Knoph foreslo også at systemet for proviantordning må endres til at verket selv skulle ta mer ansvar for å skaffe de nødvendige varene.
Tilstanden bedret seg i 1807 og 1808 grunnet gode kornår i Sør-Norge.

Knoph ble i 1812 utnevnt til bergmester i det nordenfjelske distriktet og sluttet som direktør ved verket. Likevel var han fortsatt svært knyttet til kobberverket. Verket hadde i juni måned i 1812 søkte om kornforsyninger til verket av staten.
Det lyktes Knoph av kong Fredrik 6. å få forsikret i september at 10.000 tønner med korn (1 tønne korn = 140 liter) skulle sendes fra Aalborg. Grunnet blokaden fikk man ikke noe av dette kornet opp til Trondheim før i januar 1813. Det var ikke før etter nyttår 1815 at verket igjen fikk tilgang til forsyninger fra Hedmark og Gudbrandsdalen.

Mangel på proviant, dyre utlegg for å sikre korn og manglende utvinning av kobber førte verket ut i økonomisk krise.
I 1812 ble det oppført ved verket et samlet tap på 120.000 riksdaler. Verket henvendte seg til grev Christian Ditlev Reventlow som reiste igjennom bergstaden i begynnelsen av 1812 og hos han søkte verket om å få slippe å betale de etterhengene toll og tiendeavgiftene for årene 1810 og 1811. Denne søknaden ble ikke innvilget av kongen. I stedet tilbød kongen å kjøpe det produserte kobberet fra årene 1810 og 1811 med 400 riksdaler per skippund kobber. Dette tilbudet ble ikke fulgt opp da kobberet allerede var solgt, men det ser ut til at forholdene hadde blitt verre utover våren i 1813. Dahle henviser til at verket vurderte å søke kongen for å overta vedlikeholdelsen av verket, eller at man måte se seg nødt til å stanse deler av driften. Ved flere av gruvene stanset man vannpumpene så lenge som 11 måneder.
Verket ble av rentekammeret tilbudt et lån på mellom 150.000–200.000 riksdaler i desember 1813 mot at det ble stilt sikkerhet, men partisipantene godtok ikke forslaget da de anså summen som utilstrekkelig til å kunne gjenoppta driften og gjennomføre de nødvendige forbedringene.

Saken ble sendt til stiftsrettsadvokaten for videre betenkning, men før det var kommet til enighet om en avtale var Kielfreden underskrevet og spørsmål om lån av den dansk-norske helstat falt bort.

Som følge av verkets partisipanters forespørsel om toll og tiendefrihet ble det ved kongelig resolusjon av 20.oktober 1812 oppnevnt en kommisjon bestående av verkets tidligere direktør Knoph og bergråd Christian Ancher Collett for å gjøre undersøkelser ved hva som måte gjøres for å sikre driften ved verkets gruver som over tid hadde forfalt.
Konklusjonen av denne kommisjonen var omfattende.

Ved gruvene var det fra bergmesterne Knoph og Strøm kritikk mot at man hadde mistet malmens hovedårer og det hadde blitt drevet hard på flere av bergfestene.

Ved Storwartz gruve fremla de forslag om videre forsøksarbeid da de mente at man hadde drevet vekk fra malmåren og at det for fremtiden skulle drives flere nye orter i forsøk på å finne igjen malmåren. Videre ønsket de å forbedre sjeidingen (sjeide = manuell sortering for å skille ut den rike malmen) ved gruven. Det burde istandsettes og oppbygges nye vaske- og pukkverks hus for å utnytte den fattige tvilsmalmen som lå ved gruvene.

Ved Muggruven mente man at det burde forbedres med nye anlegg ved gruven. Ved gruven burde vannføringen forbedres da det i flere tiår hadde vært store problemer med å få vannet ut av gruven.

Ved Kongens gruve mente de man måte bryte nye orter (ort = en horisontal gruvegang som ikke går ut i dagen) for å finne malmårene igjen og innslå en ny faring for å gjøre transporten ut av gruven enklere. Og som ved Storwartz burde tvilsmalmen på ny sjeides og gjøre forsøk på svoveluttak under røstingen.

En hoved bemerkning som gikk ved alle gruvene var at antall arbeidere var for høyt. De mente i sin konklusjon at de nye driftsmåtene ved gruvene slik de foreslo ville ikke kreve like mange arbeidere og dette ville effektivisere og spare verket for utgifter.

Ved Smeltehyttene var kritikken rettet mot at det i flere tilfeller hadde blitt ved røsting blandet malm fra flere gruver og grunnet ulikheten i malmens svovel og magnetkisinnhold hadde dette gitt dårlige resultater. Mente man trengte klarere skille mellom malmen. Man mente også at nye metoder burde forsøkes på ved verkets hytter. Strøm henviste til de nyere ovners effektivitet ved svenske bergverk.
Det var også store mangler ved regnskapet for smeltehytten på Røros. Regnskapsmangelen hadde påført verket større utgifter en nødvendig. Dette hadde kommet av hyttemesteren Richard Floer ikke hadde gjort sitt arbeid. Floer ble avskjediget fra stillingen i 1815.

Kommisjonens konklusjoner ble sendt til den nye direktøren av verket Joachim Fredrik Daldorph i mai 1815.

Senere samme år fikk Røros besøk av kronprins Carl Johan og prins Oscar mellom den 21. til 23.september. Under oppholdet var kronprinsen for det meste opptatt med sitt arbeid, men Oscar besøkte både smeltehytten på Røros og Storwartz gruve.
Kronprinsen utdelte 100 tønner korn og 1.000 riksdaler til verkets arbeidere under besøket. Kronprinsen hadde tydeligvis tro på at kobberverket ville være viktig for staten. Ved kongelig resolusjon datert den 3.mai 1816 oppnevnte han en kommisjon som sammen med partisipantskapet til Røros kobberverk skulle forfatte et utkast til nytt reglement for verkets videre drift, samt de privilegier verket skulle beholde. En kopi av denne er oppført i protokollen fra forsamlingen i 1816...

...Ved generalforsamlingen i Trondheim i 1816 ble det av partisipantene utnevnt en komite som skulle utarbeide svar på kommisjonens forslag og selv komme med forslag for forsamlingen til de nye reglementene som skulle styre verket...

...Det var i generalforsamlingen spørsmål om hva man skulle gjøre med kobberhammeren ved smeltehytten på Røros. Som hadde blitt oppsatt i 1795. Blant partisipantene mente man at den burde demonteres og delen som var brukbare selges. De mente at platene var for tykke i forhold til hva det ble etterspurt om på markedet.
Georg Frederik von Krogh mente at hans oppbygde valseverk ved Leira gård utenfor Trondheim kunne stilles til verkets disposisjon til å produsere tynnere plater av verkets kobber. Etter hans død i 1818 ble valseverket overtatt av Meincke, sønner & Comp., Christian Lorck, Hans Knudtzon og HansBruun. Alle disse var store partseiere og medlemmer i Overdireksjonen i Røros kobberverk og driften av valseverket og senere kromfabrikken ved Leira kan betegnes som at verket ble knyttet tettere til de andre industriene som partisipantene var eiere i. I generalforsamlingen ville Overdireksjonen la saken avvente til en senere forsamling. Hammeren på Røros ble lagt ned i 1831...

...Ved Røros kobberverk var det i 1816 ansatt 630 arbeidere. Kommisjonen mente at verket burde for ettertiden gi flere av verkets eldre og syke pensjon for å redusere antall arbeidere ved gruven da det var for mange til at verket ble drevet lønnsomt. Overdireksjonen svarte dette ved at man allerede ved neste år ville la 40 arbeidere straks avgå og flere ville i løpet av årene pensjoneres fra sin stilling...

...Det mest diskuterte spørsmålet i generalforsamlingen var verkets ordning om salg av kobber og innkjøp av proviant...

...Den endelige løsningen som ble igjennom avstemming ble at verket selv skulle anskaffe proviant til verket og at dette skulle gjøres gjennom lisitasjon, en anbudsordning. Krutt og annet skulle av Overdireksjonen av verket anskaffes og betales av partisipantene gjennom de årlige innskuddene. Men kobberet skulle ikke verket selv få selge. Etter betalingen av tiende til staten skulle verket sende kobberet til partisipantene fordelt på deres kux-andeler. Partisipantene hadde selv ansvar for å selge kobberet videre på markedet...

...Et annet stort spørsmål i generalforsamling en var verkets rett til kull og trevirke fra egne og statsallmenningenes skoger...

...Fra kommisjonens side var kritikken klar. Verket hadde i en lengre drevet for hard på sine egne og verkets gitte statsallmenninger. Strøm mente i sin beretning at det hadde blitt for mye kull og røst-ved under smeltingen av kobbermalmen. Både smelteprosessen og skogsforbruket måte endres. Skoginspektør Ramm kunne meddele at skogene var hardt befart, men at det fortsatt var mulig å få uthentet det nødvendige trematerialet til smeltingen ved hyttene. Han mente at skogene i Alvdal og Tydalen kunne tåle å hente ut de nødvendige tremassene, men han fryktet at dette kunne føre til konflikter med områdenes bønder. Transportkostnadene for å frakte kullet til smeltehyttene kunne også bli høy...

...For ettertid måtte verket bare forholde seg til å hente ut trevirke fra egne skoger og statens allmenninger. Verket kunne ikke kreve materialer fra private skoger i området, uten avtale med grunneieren. Kommisjonen ville tillate verket å beholde rettighetene til de allmenningsskoger som allerede var gitt til verket i tidligere forordninger. Om verket trengte mer trevirke fra statsallmenningen måtte dette forhandles sammen med skoginspektøren og regjeringen...

...Om arbeidernes lønninger ble også et konfliktområde mellom partisipantene og kommisjonen...

...Kommisjonen mente at verkets betjenter skulle for ettertiden ha lønninger som var fast bestemt og at disse skulle være lik som andre kongelige embetsmenns lønninger. De begrunnet dette med at arbeidet var teknisk krevende. Det krevde et vist kunnskapsnivå og at de burde lønnes deretter. Kommisjonen mente også at det burde være en mer jevnere lønnsfordeling mellom betjentene...

... Utfallet ble ved avstemming bestemt at spørsmålet om lønn ikke ville bli bestemt ved generalforsamlingen men igjen tatt opp i en senere generalforsamling av partisipantene...

...Verket skulle for ettertiden ha et magasin i Trondheim for proviant og et distribusjonsmagasin på Røros. Kornporsjoner til verkets arbeidere ville bli fordelt etter deres posisjon, arbeidsinnsats i verket, deres familier i forhold til antall og deres alder. Porsjonene ble ifølge loven delt slik:

En betjente månedlig porsjon var: 1/2 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
En stiger månedlig porsjon var: 1/4 tønne rug og 1/2 tønne bygg.
Bergkadett månedlig porsjonvar: 1/6 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
Dette var porsjonene til verkets høyere arbeidsstillinger.

Verket hadde også ansvaret å distribuere korn til både arbeidere og deres familie. Deres porsjoner var:

Hytte og gruvearbeiderens porsjon var: 1/12 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
Arbeiderens kones porsjon var: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
Barn av arbeidere i alderen 5 til 15 år: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
Arbeiderens barn under 5 år fikk også en porsjon på: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
En ugift arbeider fikk utdelt: 1/8 tønne rug og 1/4 tønne bygg.

Betjenter som hadde 2 embeter i verket fikk bare utdelt proviant for en stilling. Barn som fylte 15 år skulle utgå fra proviantlisten. Unntaket var ved sykdom da kunne man henvende seg til fattigkassen og få sin proviant og støtte eller det kunne i visse omstendigheter bli gitt en pensjon fra Overdireksjonen...

...Røros kobberverk varet privateid bergverk drevet av ett partisipantskap bestående av private eiere som bodde både innen og utenfor landets grenser. Man kan ikke finne noe lignende ordning for et privat bergverk i Norge i perioden etter 1814. Man kan finne bergverks som ble gitt tiendefrihet og andre avgiftsfriheter og fordeler av kongen og regjeringen i kortere tidsperioder, men man finner ikke en helt egen særlov for disse verkene. På grunn av dette kan man si at Rørosloven av 12.september 1818 er unik...

Kilder:
Rørosloven av 1818, En undersøkelse av en særlov for Røros kobberverk, av Ole Kristian Korssjøen. Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim, våren 2016.
Vogt, Kobberets Historie I Fortid Og Nutid Og Om Udsigterne for Fremtiden: Med Særligt Hensyn Til Den Norske Bergverksdrift Paa Kobber, 66, 153, 163.
Knut Mykland, Fra Søgaden Til Standgaten 1807-1880, vol. 3, Trondheims Historie 997-1997 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996), 18.
Knut Mykland, Kampen Om Norge 1784-1814, vol. 9, Norges Historie (J.W. Cappelens Forlag, 1978), 118.
Knut Mykland, Fra Søgaden Til Standgaten 1807-1880, 3, 88.
Leopold von Buch and Robert Jameson, Travels through Norway and Lapland, During the Years 1806, 1807, and 1808(London:Printed for Henry Colburn, British and Foreign Public Library, 1813), 110.
Gunnar Brun Nissen, Røros Kobberverk 1644-1974, 134, 138, 141, 143.
Direktør Knophs Beskrivelse over Røros Verks Proviantering Dens Manger Og Forsalg Til Disse Avhjelpning, in 12.89.109 Privatarkiv 211 Røros kobberverk.
Dahle, Røros Kobberværk: 1644-1894, 268, 280-281, 288-290, 292.
Øisang, Røros Kobberverks Historie, 183-184, 186, 193.
Bergmester Knophs Skrivelse Til Direktør Daldorph Angående Gruvernes Fremtidig Drift. 27.mai 1815, i privat arkiv Røros kobbeverk.
Bergmester H. C. Strøms Forslag Til Nye Anlæg Ved Verkets Gruber, Som Ere Nødvendige for Deres Fremtidige Drift Samt Til En Hensigtsmæssigere Arbeidsmethode I Det Hele, i privatarkiv Røros kobberverk.
Henrik Christian Strøm, Beretning Om Røros Kobberværk, ed. Gunnerusbiblioteket (1816).
O. A. Øverland, Karl Johan I Norge 1815 Og Andre Fortællinger(Kristiania: Cammermeyer, 1898), 35-38.
Arild Stubhaug, Jacob Aall I Sin Tid (Oslo: Aschehoug & Co, 2014).
Sverre A. Ødegaard, Smeltehytta På Røros, Fjell-Folk 9 (1985).
Gjenpart Av Protokoll Ført Ved Forhandlingene Mellem Den Kgl. Kommisjon Av 3.mai 1816 Og Røros Verks Participanter I Anledningen Rørosloven Av 1818.
Ida Bull, De Trondhjemske Handelshusene På 1700-Tallet, Slekt, Hushold Og Forretning, vol. 26, Skriftserie Fra Historisk Institutt (Trondheim: Historisk Institutt, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU, 1998), 63.

Milit-Beg:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Nok en Beskjæftigelse jeg havde som Barn, i Krigsaaret 1808 - maa ogsaa omtales...

...i mine Forældres Huus, hvor der holdtes en Militair-Klub eller ugentlig Samling af Officerer for at læse Aviser, spille L'hombre og politisere og synge, især krigerske Sange. De yngre Officerer deeltog ogsaa i Keglespil som foregik i min Faders Gaard.

Det var ikke liden Militairstyrke som var garnisoneret paa Røros bemeldte Aar. Foruden Røraas Bergcorp's 2de Compagnier, som gjorde Tjeneste under Krigen - og ved hvilket min Fader stod som Premierlieutenant - var flere Compagnier af Gevorben og Nationale derunder Skiløbercompagni indqvarterede hos Indvaanerne paa Stedet.

Died:
Død 68 år gammel.

Michael married Johanna Andrea Henningsdatter Floer, "Brinchmann" on 14 Nov 1786 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge. Johanna (daughter of Henning Henrichsen Floer and Anne Magdalene (Anne Malene) Christophersdatter Normann, "Floer") was born on 17 Mar 1763 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died on 22 Oct 1815 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 02 Nov 1815 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1801, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Engen.

Notes:

Residence:
Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke, har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der. Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1780, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Thronhjems skole. Dimitterte i 1780.
• Education: 1780, København, Sjælland, Danmark; Student

Agnetha married Jacob Herman Klæboe on 8 Nov 1791. Jacob was born before 27 Jun 1763 in Nesna, Nordland, Norge; was christened on 27 Jun 1763 in Nesna, Nordland, Norge; died in 1821. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde på prestegården.

Ingeborg married Anders Pedersen Dass on 15 Nov 1789 in Nesna, Nordland, Norge. Anders was born on 1 Mar 1742 in Nesna, Nordland, Norge; died on 07 Dec 1831 in Hemnes, Nordland, Norge; was buried on 6 Jan 1832 in Hemnes, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Susanna married Anders Berg in 1810. Anders was born in 1772; died on 6 Feb 1825. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde på Aasheim ved Trondheim hos sin sønn, fogd Bernhoft, hvor hun hadde bodd siden 1850.

Etter ektemannens død i 1802 bodde hun først hos sin søster, fru Kildal, i Sand.

Anna married Tobias Brodtkorb Andersen Bernhoft in Sep 1799. Tobias (son of Anders (Andreas) Christophersen Bernhoft and Barbra Margrethe Brodtkorb, "Bernhoft") was born on 9 May 1764 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 16 May 1764 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; died on 21 Oct 1802 in Tranøy, Troms, Norge; was buried on 9 Nov 1802 in Tranøy, Troms, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]