Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Bertrada av Laon, "Bertrada 2"

Female Abt 0720 - 0783  (63 years)


Generations:      Standard    |    Compact    |    Vertical    |    Text    |    Register    |    Tables    |    PDF

Generation: 1

  1. 1.  Bertrada av Laon, "Bertrada 2" was born about 0720 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 13 Jul 0783 in Choisy, Paris, Ile-de-France, Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Begravet i St.Denis. (d.12.juni?)

    Bertrada married Pepin (Pipin) av Franken, "Pepin 3" about 0740. Pepin (son of Karl av Franken and Chrotrude (Rotrude)) was born about 0714 in Frankrike; died on 24 Sep 0768 in Paris, Ile-de-France, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 2. Chrothais av Franken  Descendancy chart to this point was born after 0740.
    2. 3. Adelais av Franken  Descendancy chart to this point was born after 0740.
    3. 4. Karl (Charlemagne) av Franken  Descendancy chart to this point was born on 02 Apr 0747 in Ingelheim am Rhein, Mainz-Bingen, Tyskland; died on 28 Jan 0814 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland.
    4. 5. Karloman av Franken  Descendancy chart to this point was born about 0751 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 04 Dec 0771.
    5. 6. Gisela av Franken  Descendancy chart to this point was born about 0757; died about 0810.
    6. 7. Pepin av Franken  Descendancy chart to this point was born about 0759; died between 0761 and 0762.


Generation: 2

  1. 2.  Chrothais av Franken Descendancy chart to this point (1.Bertrada1) was born after 0740.

  2. 3.  Adelais av Franken Descendancy chart to this point (1.Bertrada1) was born after 0740.

  3. 4.  Karl (Charlemagne) av FrankenKarl (Charlemagne) av Franken Descendancy chart to this point (1.Bertrada1) was born on 02 Apr 0747 in Ingelheim am Rhein, Mainz-Bingen, Tyskland; died on 28 Jan 0814 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 0768, Frankrike; Enekonge av frankerne, konge av Lombardia, og tysk-romersk keiser.

    Notes:

    Birth:
    Karl den stores fødselsdag er antatt å være 1 eller 4.april 742. Men flere faktorer har ført til revurdering av denne tradisjonelle datoen.
    For det første ble 742 utregnet av hans alder da han døde, mer enn attestert med primærkilder.
    For det andre dateres hans fødsel i 742 før foreldrenes ekteskap i 749, men der er ingen indikasjoner på at Karl den store ble født utenfor ekteskapet og han arvet sine foreldre.

    En annen dato er gitt i Annales Petariensis, 1.april 747. Det året var 1.april i påsken. Fødselen av en keiser i påsken er et sammenfall som burde føre til kommentarer, men der er ingen slike kommentarer dokumentert i 747, som har fått noen til å mistenke at påskefødselen var en from fiksjon som skulle ære keiseren.

    For tiden er det umulig å være sikker på datoen da Karl den store ble født. Den neste gjetningen inkluderer 1.april 747, etter 15.april 747 eller 1.april 748, antagelig i Herstal eller Jupille, hvor hans far ble født, begge nær Liége hvor en viktig del av det karolingske og merovingiske dynastiet bodde.
    Men andre byer er også nevnt: Prüm, Düren eller Aachen.

    Occupation:
    Han var enekonge av frankerne fra år 771, konge av Lombardia fra 774, og tysk-romersk keiser fra 800.

    Karl 1 den Store (Charlemagne/Carolus Magnus) var konge av Franken 768-800 og tysk-romersk keiser 800-814. Han regjerte først sammen med sin bror Karlmann og var, etter dennes død i 771, enehersker.
    Navngitt som middelalderens største keiser, erobrer og nyskaper. Han gjennomførte bedre rettspleie og forvaltning. Opprettet større markgreveskap ved rikets grenser.

    Karl var idealet av en herskerskikkelse, en veldig mann, både legemlig og sjelelig. En kjempeskikkelse var han, når han viste seg til hest i spissen forsine paladinere, en utvalgt skare av panserkledte ryttere, med hjelm, panser og benskinner av jern og med hånden på festet til det tunge slagsverdet. Det fortelles at han var så sterk at han kunne rette ut en hestesko med hendene. Dessuten var han en dyktig rytter og svømmer og en ivrig jeger. Jordbruk interesserte han seg også sterkt for og gjorde sine krongods til rene mønstergårder.

    Til daglig levde han meget enkelt. Som keiser Augustus brukte han helst klær som hans hustru og døtre hadde vevet. Men ved festlige anledninger opptrådte han med imponerende pomp og prakt. De som da ble invitert til hoffet, kunne være sikre på at stemningen i gjestebudet ville bli munter, for deres høye vert elsket spøk og lystighet når så skullevære. God kost vanket det også. Kongens eget veldige korpus krevde mye mat. Han klaget over at han ikke hadde godt av de kirkelige fastene. Ville drikkelag ville han imidlertid ikke vite noe av. Når det gjaldt drikkevarer var Karl for sin egen del meget måteholden og forsøkte også å oppdra andre i samme retning ved formaninger og straffer. I sine krigsartikler bestemte han for eksempel at den som opptrådte beruset i leiren, bare fikk vann å drikke til han hadde forbedret seg, og den som kom for sent til en hærsamlig, måtte unnvære både kjøtt og vin i like mange dager som han hadde forsømt.

    Karl var engasjert i nesten konstant krigføring gjennom hele sitt styre med sitt legendariske sverd - Joyeuse - i hånden. Karls politikk var fra første stund mer vidtfavnende enn farens. Et uttrykk for det var hans innblanding i Italias affærer. Til å begynne med sto Karl på god fot med langobardenes konge Desiderius (Italia) og giftet seg med hans datter. Paven var naturligvis opprørt over - det djevelens verk som førte til denne avskyelige forbindelse mellom den edle frankiske kongeslekt og de troløse og stinkende langobardene.
    Men det lyktes ham ikke å forhindre ekteskapet, til tross for at han forbød det i kraft av apostelen Peters autoritet, ja truet med evig forbannelse.

    Allerede et år senere forskjøt imidlertid Karl sin dronning. Grunnene til det kjenner man ikke, men de har vel snarere vært av politisk enn av personlig art. Desiderius forsøkte å ta hevn ved å spille ut Karls brorsønner mot ham. Samtidig åpnet langobarderkongen fiendtligheter mot paven og rykket inn på romersk område. Da vendte paven seg til frankernes konge med bønn om hjelp, og Karl grep med glede denne anledningen til å få en slutt på Desiderius' lumske anslag mot sin forhenværende svigersønn. Med en sterk hær dro han over Alpene og gjorde slutt på langobardenes rike. Kongen ble tatt til fange og forsvant i et frankisk kloster, og landet ble et lydrike under Karl.

    Fra nå av, fra 774, kalte han seg - frankernes og langobardenes konge - og innlemmet landet i det frankiske riket. Senere dro Karl flere ganger til Italia for åskape ordnede forhold der og avskaffe misbruk som hadde vokset fram både i stat og kirke.

    Karl den store underla seg også deler av Spania. Han forsøkte å gjenerobre Spania, men klarte aldri helt å nå dette målet. Det var under en av hans mislykkete invasjoner i det nordlige Spania at lederen for hans baktropp, grev Roland, ble drept, noe som inspirerte til skapelsen av Rolandskvadet.

    Hovedoppgaven for Karls utenrikspolitikk lå imidlertid ved en annen grense, den nordlige og nordøstlige. Der fortsatte han den kamp som allerede hans farfar hadde begynt mot de ville sakserne. Det var nødvendig å få en slutt på deres ustanselige plyndringstog inn på frankisk område, og etterhånden satte Karl seg også større mål enn bare å holde dette hedenske folket i sjakk. Han ønsket å innlemme det i den germansk-kristne kulturverden.

    I 772 rykket Karl for første gang inn i saksernes land. Noe av det første han gjorde var å ødelegge den eldgamle, berømte helligdommen Irminsul eller Irminsäule, i Westfalen, nordøst for Paderborn, som var viet til den germanske krigsguden Irmin.
    Det var en veldig trestamme eller stolpe som sto inne i en hellig lund og etter tradisjonen bar hele verdensaltet oppe.
    Irminsul med tilhørende templer og andre bygninger ble jevnet med jorden av Karl, gull- og sølvskattene i helligdommen ble bortført og den hellige lunden brent.

    Det var Karls gjengjeldelse for de frankiske kirkene som sakserne hadde plyndret og brent. I de 3 dagene ødeleggelsesverket sto på, var det så brennende varmt at alle kilder tørket ut og soldatene led forferdelig av tørst, men så snart hedningenes offerplass var ødelagt, skjedde det et under; i et uttørret bekkeleie i nærheten av frankernes leir sprudlet vannet plutselig så rikelig fram at hele hæren kunne få slukket tørsten. Underet har imidertid senere fått sin naturlige forklaring. Ved Altenbochum i nærheten av Lippespring fantes det ennå på 1600-tallet en kilde som kaltes Bullerborn og som hadde den merkelige egenskap at den med stort bulder og brak ga rikelig vann 6 timer avgangen og så tørret helt inn i de neste 6 timer.

    Kampene mot sakserne fortsatt fram til 804. Han førte også seierrike kamper fra 791 til 797 mot Avarere og 801 i Spanien. Karl utvidet derved sitt rike i nord helt til Eider, i øst til Saale, Elben og Raab, og i syd til Volturno og Ebro.

    Juldagen i år 800 fant en av verdenshistoriens mest betydningsfulle begivenheter sted i Peterskirken. Karl overvar den dagen messen i kristenhetens fornemste tempel. Da han reiste seg opp etter å ha forrettet sine bønner foran alteret, trådte pave Leo 3 fram og satte en gyllen krone på kongens hode, mens hele menigheten ropte: Hill deg, Carolus Augustus, den av Gud kronede, fredsæle romerskekeiser!

    En bysantisk historieskriver fra denne tiden gjør følgende refleksjon i sin beretning om Karls kroning:

    Da brast det bånd som lenge hadde forenet Roma med Konstantinopel, det siste bånd mellom kristenhetens to hovedsteder. Den verdenshistoriskebegivenhet i år 800 leder tanken hen på det som skjedde anno 476.

    I Bysants ble keiserinne Irene som regjerte i sin sønns navn, styrtet og landsforvist i 802. Under hennes etterfølger ble forholdet mellom Østens og Vestens keisere direkte fiendtlig. I Bysants betraktet man Karl som en usurpator som ikke hadde noen som helst rett til keisernavnet. Karl svarte med å underlegge seg de østromerske besittelsene rundt nordkysten av Adriaterhavet i 809. Den viktigste av dem var Venezia, som takket være sin innbringende handel med Orienten hadde tilført Bysants en ustanselig strøm av gull. Da den østromerske keiseren dessuten til stadighet var utsatt for et sterkt press fra bulgarere og arabere, bestemte han seg derfor tross alt for å underhandle med - usurpatoren - og i 812 anerkjente han ham omsider som Vestens keiser, mot at det østromerske rike fikk tilbake Venezia og Dalmatia. Fra da av eksisterte det altså på ny et vestromersk keiserdømme, sideordnet med det østromerske og formelt anerkjent av dette etter gjeldende diplomatiske regler. Karl behøvde ikke lenger å føle seg i takknemlighetsgjeld til paven for sin høye verdighet.

    Karls ry nådde imidlertid enda lenger enn til Bysants. Også med Østens mektigste hersker, Harun al-Rasjid, sto han i diplomatisk forbindelse. Kaliffen beundret den store frankerfyrsten og - foretrakk hans vennskap for alle andre kongers.
    Den vennskapelige forbindelse mellom dem ble innledet i 797 da 3 fornemme frankere kom som utsendinger til - perserkongen Aron - som kaliffen ble kalt i frankiske beretninger. Etter 5 års fravær vendte den eneste overlevende av sendemennene tilbake med rike gaver, deriblant en elefant. Karl hadde ønsket seg nettopp en slik gave, og Harun sendte ham den eneste elefant han i øyeblikket eide. Mer kan man jo ikke forlange.
    Det trofaste dyret, som lød navnet Abu-l-Abbas, kom til Aachen i 802. Keiser Karl satte meget stor pris på det, og elefanten ble tatt hånd om på bestemåte til den døde 8 år senere.

    Han opprettet til rikets beskyttelse forskjellige markgrevskaper, schlesvigsk, thüringsk, avarisk, spansk osv. Videre skapte han i alle stammer en fellesrett, kapitularier. Han fremmet handel og industru. Almindelig dannelse og kunnskaper fremmet han ved tilkallelse av lærde menn. Han hadde særlig omsorg for det tyske språk og for dikterkunsten.

    Karl organiserte imperiet sitt i 350 grevskap, hvert ledet av en oppnevnt greve. Grevene tjente som dommere, administratorer og de opprettholdt capitularier. For å opprettholde lojalitet, satte han opp et system av - missi dominici - som betyr Herrens utsendinger.
    I dette systemet ville en representant fra kirken og en representant for keiseren lede de forskjellige grevskapene og hvert år rapportere tilbake til Karl om deres status.

    Karl fulgte opp sin fars reformer og fjernet pengesystemet basert på gull sou. Både han og kong Offa av Mercia tok opp systemet innført av Pippin. Han satte opp en ny standard, livre (pund), både som mynt og vektenhet, som var verdt 20 sous (som solidus og senere skilling) eller 240 denierer (som denarius og til slutt penny). I denne perioden var livre og sou tellende enheter, bare denier var rikets mynt. Karl innførte systemet i store deler av det europeiske kontinentet, og Offas standard ble frivillig adoptert av store deler av England.

    Karl var gift 4 eller 5 ganger. 14 barn - enkelte kilder oppgir 18 eller 20 - ble resultatet av hans forskjellige ekteskap og andre forbindelser.
    Karl den store hadde en lang rekke barn fra og utenfor ekteskap. Hans livsførsel i så måte avvek betydelig fra tidens kristelige etikk. I tillegg til at han inngikk minst én såkalt Friedelehe, en samlivsordning som ikke var så juridisk bindende for noen av partene som tradisjonelt ekteskap, hadde han er rekke sidekoner, som inntok en stilling mellom fullverdig ektefrue og konkubine. Sin sterke sanselighet maktet nemlig den veldige frankerfyrsten aldri å tøyle.

    Helt til Karl nærmet seg 70-årsalderen fikk han beholde sin jernhelse usvekket. Men de siste 4 årene han levde, var den svære, kraftige mannen ofte plaget av feber, og en halting på den ene foten tydet på gikt.
    Sorgen over å miste 3 av barna, som døde i sin kraftigste alder i løpet av årene 810 og 811, bidro også til å undergrave hans motstandskraft.
    I 810 døde de 2 eldste og uten sammenligning mest lovende av sønnene. Tyngst var nok tapet av den førstefødte, yndlingssønnen Pipin, som Karl hadde satt alt sitt håp til. Aldri hadde man sett den gamle keiseren så beveget som etter dette dødsfallet.

    I januar 814 ble Karl angrepet av en voldsom feber. Etter 1 ukes forløp følte han at hans timeglass var runnet ut. Med lukkede øyne og armene korslagt over brystet begynte han med svak stemme å synge salmen Herre, i dine hender overgir jeg min ånd.

    Han døde den 28.januar etter å ha regjert i 45 år.

    I alminnelighet blir hans fødselsår satt til 742, og han skulle altså da ha vært 72 år ved sin død, men det er også enkelte som hevder at han først ble født i 747 og bare var 67 år da han døde.

    Karl døde i sin yndlingsby Aachen og ble begravet i domkirken der.

    I 1165 ble han, i nærvær av keiser Fredrik Barbarossa, høytidelig erklært for helgen, og samtidig ble hans ben flyttet fra den marmorsarkofag hvor de hadde hvilt i 350 år, til en kiste av tre. Senere ble denne byttet ut med et relikvieskrin av gull, som hvert syvende år vises fram til dem som valfarter til domkirken.
    Skrinet ble åpnet i 1481 etter ønske av Karls beundrer Ludvig 11 av Frankrike, og siden også 2 ganger på 1800-tallet, siste gang i 1861, da det ualminnelig kraftige skjelettet ble målt og viste seg å ha en lengde av 1.92 meter.
    Hodeskallen oppbevares for seg, i et mindre skrin av sølv.

    Kilder:
    Wikipedia.
    Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 279-327.
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 76.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 60, 99.

    Died:
    Begravet i katedralen i Aachen.

    Karl married Himiltrude about 0768. Himiltrude was born about 0742; died about 0780. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 8. Pipin (Pepin) av Italia, "Pipin 1"  Descendancy chart to this point was born on 04 Jul 0773 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; died on 08 Jul 0810 in Milano, Lombardia, Italia.
    2. 9. Amaudru av Franken  Descendancy chart to this point was born before 0780.

    Karl married Desiderata av Langobardia, (Gerperga) about 0769. [Group Sheet] [Family Chart]

    Karl married Hildegard av Schwaben og Vinzgau about 30 Apr 0771 in Austrasia. Hildegard (daughter of Gerald (Gerold) av Vinzgau, "Gerald 1" and Emma av Alemannia og Swabia) was born about 0758 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; died on 30 Apr 0783 in Dudenhofen, Rhein-Pfalz, Rheinland-Pfalz, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 10. Karl av Neustria  Descendancy chart to this point was born between 0772 and 0773; died about 0811.
    2. 11. Adalhaid av Franken  Descendancy chart to this point was born between Sep 0773 and Jun 0774; died between Jul 0774 and Aug 0774.
    3. 12. Rutrude av Franken  Descendancy chart to this point was born about 0775; died on 06 Jun 0810.
    4. 13. Karlman av Italia  Descendancy chart to this point was born about 0775; died on 08 Jul 0810.
    5. 14. Lothar av Franken  Descendancy chart to this point was born between Jun 0778 and Aug 0778; died in 0779.
    6. 15. Louis (Ludvig) av Franken, "Louis 1"  Descendancy chart to this point was born about Aug 0778 in Casseneuil, Lot-et-Garonne, Aquitaine, Frankrike; died on 20 Jun 0840 in Ingelheim am Rhein, Mainz-Bingen, Tyskland.
    7. 16. Bertha av Franken  Descendancy chart to this point was born between 0779 and 0780 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; died on 11 Mar 0826.
    8. 17. Gisela av Franken  Descendancy chart to this point was born before May 0781; died after 0800.
    9. 18. Hildegard av Franken  Descendancy chart to this point was born after 08 Jun 0782; died between 01 Jun 0783 and 08 Jun 0783.

    Karl married Fastrada av Franconia about Oct 0783. Fastrada was born about 0765 in Tyskland; died on 10 Aug 0794 in Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 19. Theodrada av Franken  Descendancy chart to this point was born about 0785; died about 09 Jan 0844.
    2. 20. Hiltrude av Franken  Descendancy chart to this point was born between 0785 and 0787 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; died after 0800.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 21. Hruodhaid  Descendancy chart to this point was born about 0787; died after 0800.

    Karl married Luitgard about 0794. Luitgard died on 04 Jun 0800. [Group Sheet] [Family Chart]

    Karl married Regina about 0800. Regina was born in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 22. Hugo av Franken  Descendancy chart to this point was born between 0794 and 0806 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; died between 07 Jun 0844 and 14 Jun 0844.
    2. 23. Drogon (Dreux) av Metz  Descendancy chart to this point was born on 17 Jun 0801; died on 08 Dec 0855.

    Karl married Adelind about 0806. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 24. Theoderich av Franken  Descendancy chart to this point was born about 0807; died after 0818.

    Karl married Madelgard before 0814. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 25. Rothilde av Franken  Descendancy chart to this point was born before 0814; died on 24 Mar 0852.

    Karl married Gerswind before 0814. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 26. Adalthrude av Franken  Descendancy chart to this point was born before 0814.

  4. 5.  Karloman av Franken Descendancy chart to this point (1.Bertrada1) was born about 0751 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 04 Dec 0771.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0768, Frankrike; Konge.

    Notes:

    Birth:
    Døpt i Reims.

    Occupation:
    Karloman var frankernes konge fra 768 til 771. Sammen med sin bror Karl (senere kjent som den store) ble han velsignet som konge av pave Stefan 2 i 754.

    Etter far Pipins død i 768 delte Karloman og Karl kongedømmet mellom seg, hvor Karloman tok den østlige delen, Austrasia.

    Der var betydelig spenning mellom brødrene som kan være grunnen til at hans kone Gerberge flyktet med sine sønner til hoffet til Desiderius, langobardenes konge, da Karloman døde. På grunn av at noen kilder hevder at Gerberge var Desiderius datter, er det vanskelig å vurdere graden av spenningen. Krøniker antyder at Karl moret seg over Gerberges handling.

    Da Karloman døde, ble hans kongedømme absorbert i Karls rike som så fordelte delene blant sine egne sønner.


  5. 6.  Gisela av Franken Descendancy chart to this point (1.Bertrada1) was born about 0757; died about 0810.

    Notes:

    Birth:
    Chelles


  6. 7.  Pepin av Franken Descendancy chart to this point (1.Bertrada1) was born about 0759; died between 0761 and 0762.


Generation: 3

  1. 8.  Pipin (Pepin) av Italia, "Pipin 1" Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born on 04 Jul 0773 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; died on 08 Jul 0810 in Milano, Lombardia, Italia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0781, Italia; Konge.

    Notes:

    Birth:
    f.770? April 773?

    Occupation:
    Helt til faren Karl den store nærmet seg 70-årsalderen fikk han beholde sin jernhelse usvekket. Men de siste 4 årene han levde, var den svære, kraftige mannen ofte plaget av feber, og en halting på den ene foten tydet på gikt. Sorgen over å miste 3 av barna, som døde i sin kraftigste alder i løpet av årene 810 og 811, bidro også til å undergrave hans motstandskraft. I 810 døde de 2 eldste og uten sammenligning mest lovende av sønnene. Tyngst var nok tapet av den førstefødte, yndlingssønnen Pipin, som Karl hadde satt alt sitt håp til. Aldri hadde man sett den gamle keiseren så beveget som etter dette dødsfallet.

    Kilder:
    Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 322.
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 249.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 61, 99.

    Died:
    d.811?

    Pipin married Bertha av Toulouse before 0797. Bertha (daughter of William av Toulouse) was born about 0777 in Toulouse, Haute-Garonne, Midi-Pyrenees, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 27. Adelaida av Italia  Descendancy chart to this point was born in Italia.
    2. 28. Bernhard av Italia  Descendancy chart to this point was born about 0797 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 17 Oct 0817.

  2. 9.  Amaudru av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0780.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]


  3. 10.  Karl av Neustria Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0772 and 0773; died about 0811.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0788, Neustria; Konge.


  4. 11.  Adalhaid av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between Sep 0773 and Jun 0774; died between Jul 0774 and Aug 0774.

  5. 12.  Rutrude av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0775; died on 06 Jun 0810.

  6. 13.  Karlman av Italia Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0775; died on 08 Jul 0810.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0810, Italia; Konge.


  7. 14.  Lothar av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between Jun 0778 and Aug 0778; died in 0779.

    Notes:

    Birth:
    Chasseneuil

    Died:
    Poitiers


  8. 15.  Louis (Ludvig) av Franken, "Louis 1" Louis (Ludvig) av Franken, "Louis 1" Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about Aug 0778 in Casseneuil, Lot-et-Garonne, Aquitaine, Frankrike; died on 20 Jun 0840 in Ingelheim am Rhein, Mainz-Bingen, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0781, Aquitaine, Frankrike; Konge.
    • Occupation: Abt 0814, Frankrike; Keiser og enehersker.

    Notes:

    Birth:
    Ludvig den fromme (fransk Louis le Débonnier), var den tredje sønnen til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard.

    Occupation:
    Han ble innsatt av sin far som konge i Aquitaine i 781. I tidligere tider var Aquitania navnet på Frankrike sør for Garonne.

    Occupation:
    Etterfulgte faren Karl den store som enehersker over frankerne i 814 etter å ha vært medregent i 1 år. Han ble medkeiser 813 da faren lot ham krone seg selv i Aachen.

    Han fjernet straks sin fars dyktigste minister – Karl Martells barnebarn Mala, og lot seg krone på nytt i Reims av pave Stefan 4. Ødslet bort sine krongods, og sin nevø, Bernhard av Italia, som følte seg tilsidesatt ved å ha blitt forbigått ved delingen av riket i 817 og gjorde opprør, lot han blinde. Det året hadde han nemlig innsatt sin eldste sønn Lothar som medkeiser.

    Av hans 2 andre, yngre sønner, ble Pippin konge over Aquitaine, mens Ludvig fikk seg tildelt Bayern. Senere endret han imidlertid dette til fordel for en sønn han hadde med sin andre gemalinne, Judith. Hun fødte ham en fjerde sønn, Karl den skallete, og han ble i 829 innsatt som hersker over Allemain. Men med dette fikk han sine 3 eldste sønner mot seg. De gjorde opprør og fratok ham all makt.

    Da Ludvig i 832 overlot Aquitain til sin sønn Karl, sendte de 3 eldre sønnene faren til Coiffons, etter å ha beseiret ham på Rotfeld ved Colmar i 833. I Coiffons ble han i oktober 833 tvunget av Lothar til offentlig kirketukt (pønitens). Denne skammelige behandling av faren gjorde Pippin så forbitret at han slo seg sammen med Ludvig mot Lothar, og i 834 ble faren innsatt som hersker igjen. Lothar fikk bare beholde sin del av Italia.

    Da Ludvig etter Pippins død i 838 ville foreta en ny fordeling av makt slik at hans sønn Ludvig av Bayern fikk sitt herredømme innskrenket, drog denne i hærtog mot sin far. Men allerede før slaget skulle stå, døde Ludvig.

    Ludvig var strengt religiøs og kom under kirkens innflytelse, bl.a. lot han paven krone seg i Reims 816, og pavene gjorde seg helt fri fra avhengigheten av keiseren.

    I 831 opprettet han erkebispestolen i Hamburg som ledd i misjonsvirksomheten i de nordiske land. Kirken ble også nå den sterkeste makt til å holde riket sammen. Ludvig planla selv tidlig en riksdeling mellom sine 3 sønner. Disse gjorde imidlertid stadig opprør; han selv måtte en tid si fra seg keisermakten til fordel for sin sønn Lothar.
    Da Ludvig døde, var det ikke kommet til noen ordning mellom arvingene, og krigen mellom dem varte til Verdunforliket 843. Fra Ludvigs tid startet den føydale oppløsning av Frankerriket.

    I løpet av styret til frankerkongen Ludvig den fromme (Ludvig 1 av det tysk-romerske rike) hadde det tysk-romerske riket ingen effektiv flåte, og det gjorde kysten av Friesland sårbart for angrep fra sporadiske danske vikingangrep.

    I 826 innledet kong Ludvig forhandlinger med Harald Klakk og tilbød å gi denne deler av Friesland som len ved at Harald til gjengjeld forsvarte den frisiske kysten mot framtidige vikingangrep.
    Harald tok imot og senteret for lenet var lokalisert i nordvestlige Tyskland, vest for Oldenburg.

    Died:
    Gravlagt i kirken hvor en gang Arnulf av Metz var blitt bisatt.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 29. Alpaide (Alpais)  Descendancy chart to this point was born before 0790 in Roches, Frankrike; died after 0855 in Paris, Ile-de-France, Frankrike.
    2. 30. Adelaide  Descendancy chart to this point was born about 0824 in Tours, Indre-et-Loire, Frankrike; died about 0866 in Roches, Frankrike.

    Louis married Irmengard (Ermengarde / Augusta) av Haspengau about 0794 in Roches, Frankrike. Irmengard (daughter of Ingram (Ingeramne) av Haspengau) was born about 0778 in Hesbania, Liege, Vallonia, Belgia; died on 03 Oct 0818 in Angers, Maine-et-Loire, Pays de la Loire, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 31. Hildegaard av Franken  Descendancy chart to this point died about 0841.
    2. 32. Lothar (Lothaire) av Franken, "Lothar 1"  Descendancy chart to this point was born about 0795 in Roches, Frankrike; died on 29 Sep 0855 in Tyskland.
    3. 33. Pipin av Franken  Descendancy chart to this point was born about 0797; died about 0838.
    4. 34. Rotrude av Franken  Descendancy chart to this point was born about 0800; died about 0841.
    5. 35. Louis (Ludvig) av Øst-Franken, "Louis 2"  Descendancy chart to this point was born about 0805 in Roches, Frankrike; died on 12 Aug 0875 in Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland.

    Louis married Judith av Bayern about Feb 0819 in Austrasia. Judith (daughter of Welfhard (Welf) av Alemannia, "Welf 1" and Heilwig (Eigilwich) av Franken) was born about 0800 in Bayern, Tyskland; died on 19 Apr 0843 in Tours, Indre-et-Loire, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 36. Gisela av Franken  Descendancy chart to this point was born about 0820 in Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; died on 01 Jul 0874 in Friuli, Lombardia, Italia.
    2. 37. Karl (Charles) av Vest-Franken, "Karl 2"  Descendancy chart to this point was born on 13 Jun 0823 in Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; died on 06 Oct 0877 in Bourgogne, Frankrike.

  9. 16.  Bertha av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0779 and 0780 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; died on 11 Mar 0826.

    Other Events and Attributes:

    • Event-Misc: Abt 0814; Utvist fra hoffet.

    Notes:

    Died:
    Nevnt også etter 14.januar 828.

    Bertha married Angilbert av Ponthieu before 0814. Angilbert was born about 0776 in Normandie, Frankrike; died on 18 Feb 0814. [Group Sheet] [Family Chart]


  10. 17.  Gisela av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before May 0781; died after 0800.

  11. 18.  Hildegard av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born after 08 Jun 0782; died between 01 Jun 0783 and 08 Jun 0783.

  12. 19.  Theodrada av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0785; died about 09 Jan 0844.

    Notes:

    Died:
    eller 853?


  13. 20.  Hiltrude av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0785 and 0787 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; died after 0800.

    Family/Spouse: Luitfride av Alsace, "Luitfride 2". Luitfride was born about 0740 in Alsace-Lorraine, Frankrike; died about 0802. [Group Sheet] [Family Chart]


  14. 21.  Hruodhaid Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0787; died after 0800.

  15. 22.  Hugo av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0794 and 0806 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; died between 07 Jun 0844 and 14 Jun 0844.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0834; Erkekansler hos sin bror Ludvig den fromme fra 834-840.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 38. Petronilla av Frankrike  Descendancy chart to this point was born about 0825 in Roches, Frankrike.

  16. 23.  Drogon (Dreux) av Metz Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born on 17 Jun 0801; died on 08 Dec 0855.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 0818; Prest.
    • Occupation: 0820, Bourgogne, Frankrike; Abbed i Luxeuil kloster.
    • Occupation: 0823, Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike; Biskop.
    • Occupation: 0834, Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike; Erkebiskop.

    Notes:

    Birth:
    Dreux eller Drogo/Drogon, var en uekte sønn til den frankiske kongen Karl den store. Hans mor var Regina, en såkalt sidekone.

    Occupation:
    Drogo var en stor kunstelsker. Han fikk katedralen i Metz utsmykket med kunstverk som er blant det ypperste av karolingsk kunst, bl.a. 3 håndskriftsmanuskript, hvorav det yngste og kanskje peneste er Drogon-sakramentet.

    Sakramentboken ble skrevet og malt for personlig bruk av Karl den stores sønn Drogon de Metz, biskop av Metz.

    Bispesetet var fremstående i middelalderens Frankrike.
    Biskop Drogons posisjon tillot ham å bli en av de store patroner av 800-tallets kunstfremstilling. Han prydet sin katedral i Metz med verker som står fram som høydepunkter i karolingst kunst i henhold til skjønnhet og kostelighet. Blant dem er 3 bevarte manuskripter fra hoffskolen hvor Drogon-sakramentet var det mest modne og mest forseggjorte.

    Denne sakramentboken er ikke et produkt av et scriptorium, klosterskrivestue, men avslører en opprinnelse i hoffskolen. Det inneholder kune de liturgiske seksjonene som en biskop prekte.
    Et eksempel av de individuelle figurene i dens ikonografi er initialen O for bønnene for palmesøndag som inneholder en korsfestelse av en ny ikonografisk type, et som har blitt kalt for christus patiens framfor den triumferende Kristus på korset (christus triumphans) som hadde vært normen.
    I bildet er den døde og lemlestede kroppen til Kristus rennende av vann og blod som blir samlet opp av en kvinnelig figur gjenkjennbar som allegoriske Ecclesia, kirken selv, i et beger som ville bli tilknyttet den framtidige legenden om Den hellige gral. Slangen fletter seg rundt korsets støttepunkt og figurene representerer solen og månen som er vitne ovenfra. Manuskriptets stil er også betraktet som påvirket av patronens innflytelse ved å være et uvanlig forent verk av en liten gruppe håndverkere som har arbeidet i nært samarbeid.

    Verkets størrelse er 264 mm ganger 214 mm, og består av 130 folioblader som alle er rikt illuminert.

    Died:
    Drogo døde ved et uhell og er begravet i Sankt Arnulfs kirke i Metz.


  17. 24.  Theoderich av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0807; died after 0818.

  18. 25.  Rothilde av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0814; died on 24 Mar 0852.

  19. 26.  Adalthrude av Franken Descendancy chart to this point (4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0814.


Generation: 4

  1. 27.  Adelaida av Italia Descendancy chart to this point (8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Italia.

    Adelaida married Suppo av Parma, "Suppo 1" about 0790. Suppo was born about 0770 in Perugia, Umbria, Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 39. Maurin av Parma  Descendancy chart to this point was born about 0790 in Perugia, Umbria, Italia.

  2. 28.  Bernhard av Italia Descendancy chart to this point (8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0797 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 17 Oct 0817.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 0810, Italia; Konge av Italia 810-817.

    Notes:

    Occupation:
    Etter farens død i 810 ble Bernhard av sin bestefar, Karl den Store, satt til konge og kronet i september 813.

    Senere følte han seg forurettet ved den ordning av rikets forhold som hans onkel, Ludvig den Fromme, innførte i desember 817, og som gjorde Lothar til medkeiser.

    Til tross for keiser Ludvigs umåtelige bigotteri, anvendte han flere ganger den grusomme bysantiske straffen å berøve sine motstandere synet.

    Til og med sin egen unge brorsønn, Bernhard, behandlet han slik, da han hadde latt seg forlede av sine rådgivere til å gjøre opprør. Og det skjedde til og med etter at den ulykkelige hadde oppgitt sitt forsett og frivillig hadde innfunnet seg hos sin onkel i Chalons-sur-Saone, kastet seg for hans føtter og bekjent sin skyld. To dager senere døde han. Denne grusomheten mot den folkekjære unge fyrsten på grunn av en forbrytelse som han hadde begått i ungdommelig ubetenksomhet, vakte alminnelig harme.

    Senere angret imidlertid keiseren det han hadde gjort, benådet alle som hadde deltatt i opprøret mot ham og gjorde offentlig kirkebot.

    Kilder:
    Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 330.
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 248.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 99.

    Died:
    17.april 818?

    Bernhard married Cunigunde av Gellone about 0817. Cunigunde (daughter of Herbert av Toulouse) was born about 0797 in Lombardia, Italia; died on 15 Jun 0835. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 40. Pipin av Vermandois  Descendancy chart to this point was born between 0817 and 0818 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0848 in Milano, Lombardia, Italia.

  3. 29.  Alpaide (Alpais) Descendancy chart to this point (15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0790 in Roches, Frankrike; died after 0855 in Paris, Ile-de-France, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    f.808?

    Alpaide married Beggen (Bego), "Beggen 1" about 0805. Beggen (son of Gerard av Roussillon and Rotrude av Austrasia) was born between 0750 and 0770 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died about 0816 in Paris, Ile-de-France, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 41. Engeltrude av Paris  Descendancy chart to this point was born between 0790 and 0805 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died about 0856 in Friuli, Lombardia, Italia.
    2. 42. Letard (Leutaud) av Paris  Descendancy chart to this point was born about 0821 in Paris, Ile-de-France, Frankrike.
    3. 43. Adelaide (Judith) av Paris  Descendancy chart to this point was born about 0855 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died on 18 Oct 0900 in Paris, Ile-de-France, Frankrike.

  4. 30.  Adelaide Descendancy chart to this point (15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0824 in Tours, Indre-et-Loire, Frankrike; died about 0866 in Roches, Frankrike.

    Adelaide married Robert Capet about 0864 in Roches, Frankrike. Robert (son of Robert (Rupert) av Wormsgau, "Robert 3" and Wiltrud (Waltrada) av Orleans) was born about 0820 in Frankrike; died on 25 Aug 0866 in Frankrike; was buried on 15 Sep 0866 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 44. Bertha av Morvais  Descendancy chart to this point was born about 0850 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0892 in Vermandois, Normandie, Frankrike.
    2. 45. Robert Capet, "Robert 1"  Descendancy chart to this point was born about 0865 in Angers, Maine-et-Loire, Pays de la Loire, Frankrike; died on 15 Jun 0923 in Soissons, Aisne, Picardie, Frankrike.

  5. 31.  Hildegaard av Franken Descendancy chart to this point (15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died about 0841.

  6. 32.  Lothar (Lothaire) av Franken, "Lothar 1"Lothar (Lothaire) av Franken, "Lothar 1" Descendancy chart to this point (15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0795 in Roches, Frankrike; died on 29 Sep 0855 in Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0818, Italia; Medkeiser av Frankrike, konge av Italia.
    • Occupation: Abt 0840, Italia; Konge.
    • Occupation: Abt 0843; Tysk-romersk keiser.

    Notes:

    Birth:
    Lothar var eldste sønn av keiser Ludvig 1 den fromme og hans hustru Ermengarde.

    Occupation:
    Lothar ble allerede i 817 kronet som med-keiser med sin far Ludvig 1 i Aachen.

    Fra 818 regjerte han som konge i Italia.

    I løpet av 830-årene gjorde Lothar og hans brødre flere ganger opprør mot sin far, og ved to anledninger ble han avsatt for så å komme tilbake.

    Lothars formelle og faktiske makt skiftet stadig, i takt med skiftende krigslykke og allianser. Det eneste området han beholdt kontroll over hele tiden var Italia.

    Occupation:
    Lothar, den eldste av Ludvigs 3 sønner, var like herskelysten som han var intrigant.

    I 817 ble han valgt til sin fars medkeiser og fremtidige etterfølger under en riksdag i Aachen, mens Ludvigs 2 yngre sønner fikk hvert sitt kongerike, men som lydfyrster under Lothar.

    Ved farens død i 840 gjorde Lothar, i strid med frankisk tradisjon, krav på hele riket. Dette førte til en krig hvor de yngre brødrene allierte seg mot Lothar, og Lothar kunne ikke stå i mot denne alliansen. Han måtte gå med på en deling av riket, og etter vanskelige forhandlinger ble delingen forseglet i Verdun i 843.

    Occupation:
    Han var arving til hele frankerriket, men på grunn av den frankiske tradisjonen med å dele farsarven mellom sønnene ble riket delt ved Ludvig 1's død.

    Lothar og hans yngre brødre Karl den skallede og Ludvig den tyske lå i krig med hverandre i 3 år, men ble så enig om en deling av riket mellom seg ved Traktaten i Verdun i 843.

    Lothar ble konge av Italia, fikk den midtre delen av frankerriket og fikk også beholde tittelen keiser.

    Broren Ludvig - den tyske - fikk landene øst for Rhinen og Weser.

    Broren Karl - den skallede - landene vest for Rhîne, Saîne, Maas og Schelde.

    Lothar selv fikk altså beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten, dvs. landsdelen fra Middelhavet til Nordsjøen kalt Lothringen (etter Lothar).

    Ved forliket i Verdun var den germanske delen av Karl den store's rike blitt skilt fra den romanske, og dermed var også grunnen lagt for de senere nasjonalstatene Tyskland, Frankrike og Italia.

    Lothar overlot styringen av Italia til sin sønn Ludvig 2, og oppholdt seg i sitt nye kongerike i midten av den gamle frankerrriket.

    Ved hans død ble riket han hadde styrt over delt mellom hans sønner.
    Ludvig 2 fikk Italia og keisertittelen, Lothar 2 fikk den nordlige delen Lotharingia og den yngste sønnen Karl fikk Provence.

    Died:
    Abbey of Prum.

    Lothar married Irmgard (Ermengarde) av Tours, "av Alsace" on 15 Oct 0821 in Thionville, Moselle, Lorraine, Frankrike. Irmgard (daughter of Hugo (Hugh) av Tours, "Hugo 3" and Bava) was born about 0800 in Alsace-Lorraine, Frankrike; died on 20 Mar 0851. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 46. Bertha  Descendancy chart to this point
    2. 47. Karl (Charles)  Descendancy chart to this point
    3. 48. Irmgarde (Ermengarde) av Franken, "av Moselle"  Descendancy chart to this point was born after 0821 in Roches, Frankrike.
    4. 49. Louis (Ludvig), "Louis 2"  Descendancy chart to this point was born about 0822; died about 0879.
    5. 50. Lothar (Lothaire) av Lorraine, "Lothar 2"  Descendancy chart to this point was born about 0827 in Alsace-Lorraine, Frankrike; died on 08 Aug 0869 in Italia.

  7. 33.  Pipin av Franken Descendancy chart to this point (15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0797; died about 0838.

  8. 34.  Rotrude av Franken Descendancy chart to this point (15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0800; died about 0841.

  9. 35.  Louis (Ludvig) av Øst-Franken, "Louis 2" Descendancy chart to this point (15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0805 in Roches, Frankrike; died on 12 Aug 0875 in Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0843, Tyskland; Øst-frankisk konge.

    Notes:

    Occupation:
    Fikk i 817 Bayern og de østlige områder, men ble opprørt da hans områder ble redusert i delingene av området i 829, 832 og 839.

    Ludvig - den tyske - gikk mot sin far, Ludvig - den fromme - og allierte seg etter farens død med sin bror Karl - den skallete - mot broren Lothar 1.
    I slaget ved Fontenay i 841 slo de Lothar og tvang ham til forlik etter lange forhandlinger i Verdun i 843.

    Ved forliket vant han landet på høyre side av Rhinen, med unntak av Friesland, og på venstre bredd de 3 bispedømmene Mainz, Worms og Speyer. M.a.o. Ludvig den tyske fikk landene øst for Rhinen og Weser, opprinnelsen til det tyske riket.

    Karl den skallede landene vest for Rhîne, Saîne, Maas og Schelde.

    Lothar fikk beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten.

    Ved forliket i Verdun var den germanske delen av Karl den store's rike blitt skilt fra den romanske, og dermed var også grunnen lagt for de senere nasjonalstatene Tyskland, Frankrike og Italia.

    Etter Lothar 2's død overtok han 22. januar 870 den østlige del av Lothringen ved delingsoverenskomsten i Werfen.

    I 870 fikk han Köln og Trier ved overenskomsten i Mersen. Med dette var grunnlaget lagt for det tyske rike. Han regnes for å ha vært en sterk hersker, støttet av kirken.

    Han og hans gemalinne Hemma etterlot seg 3 sønner og 3 døtre. Av de 3 sønnene lot han i 865 sin sønn Karloman overta styret over Bayern, mens Karl den tyske og Ludvig den unge fikk Franken og Sachsen.

    Died:
    Bisatt i klosteret Lorisch.

    Louis married Emma Andech av Bayern about 0830. Emma (daughter of Welfhard (Welf) av Alemannia, "Welf 1" and Heilwig (Eigilwich) av Franken) was born about 0810 in Bayern, Tyskland; died on 31 Jan 0876 in Sachsen, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]


  10. 36.  Gisela av Franken Descendancy chart to this point (15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0820 in Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; died on 01 Jul 0874 in Friuli, Lombardia, Italia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0874; Abess and rectrix.

    Notes:

    Occupation:
    The nunnery San Salvatore was given to her after Ermengarde, wife of Lothair 1.

    For a time she served as both abbess and rectrix. Also, she presented to the Church the mosaics which still exist in the cathedral at Aquileia. They contain (what is most remarkable for that time) a Crucifixion, the Virgin, St.George, the portrait of Gisela, and various allegorical figures.

    Gisela married Eberhard av Friaul about 0836. Eberhard (son of Hunroch av Friaul, "Hunroch 1" and Engeltrude av Paris) was born about 0810 in Friuli, Lombardia, Italia; died on 16 Dec 0862 in Friuli, Lombardia, Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 51. Heilwise av Friaul  Descendancy chart to this point was born in Friuli, Lombardia, Italia; died about 0936.
    2. 52. Berenger av Italia, "Berenger 1"  Descendancy chart to this point was born about 0840 in Friuli, Lombardia, Italia; died after 0881 in Verona, Italia.
    3. 53. Unroch av Friaul, "Unroch 3"  Descendancy chart to this point was born about 0842 in Friuli, Lombardia, Italia; died after 0874.
    4. 54. Judith Waldrada av Friaul  Descendancy chart to this point was born about 0845 in Friuli, Lombardia, Italia.

  11. 37.  Karl (Charles) av Vest-Franken, "Karl 2"Karl (Charles) av Vest-Franken, "Karl 2" Descendancy chart to this point (15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born on 13 Jun 0823 in Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; died on 06 Oct 0877 in Bourgogne, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0829, Schwaben, Baden-Württemberg, Tyskland; Hertug av Schwaben.
    • Occupation: 0843, Frankrike; Vestfrankisk konge.
    • Occupation: Abt 0875; Tysk-romersk keiser og konge av Italia.

    Notes:

    Occupation:
    I tidlig middelalder eksisterte Hertugdømmet Schwaben.
    Det omfattet større områder sørvest i det tyskspråklige området, blant annet Baden, Alsace (Elsass), Vorarlberg og det meste av det tyskspråklige Sveits. Dette området tilsvarer omtrent det området hvor det i dag snakkes alemanniske dialekter.

    Senere har begrepet Schwaben blitt et mer geografisk begrenset område. Hoveddelen av Schwaben ligger i delstaten Baden-Württemberg, hvor de sentrale delene rundt Stuttgart og Heilbronn, samt de østlige og sørlige delene regnes til Schwaben.
    I tillegg kommer den bayerske regionen Schwaben med byen Augsburg og alperegionen Allgäu. Elva Lech øst for Augsburg er en kraftig dialektgrense mot det egentlige Bayern. I middelalderen ble også det meste av dagens Sveits og Alsace (Elsass) regnet til Schwaben.

    Occupation:
    Litt bakgrunn:

    Karl var yngste sønn av Ludvig den fromme fra hans andre ekteskap med Judith. Etter at Karl hadde sørget for å henrette grev Bernhard von Septimanien i 844, oppstod imidlertid en historie/formodning om at denne i virkeligheten var blitt henrettet på grunn av ekteskapsbrudd med Karls mor. Ikke minst Karls rivaliserende brødre spredte dette ryktet, som innebar at Karl dermed ikke skulle ha vært Ludvigs sønn, men etterkommer av Bernhard.

    Det er gjerne blitt antatt at Karl ble oppdratt og utdannet av Walahfrid Strabo, som var blkitt kalt til Karl den store til Aachen, men dette har ikke latt seg bekrefte av nyere historieforskning.

    Hans tilnavn - der Kahle - (den skallede) kunne kanskje skyldes at Karl før Riksdagen i Worms i 829 ikke var blitt hensyntatt, i motsetning til de to eldre brødrene, ved oppdelingsplanene av Frankeriket. På dette tidspunkt kunne - kahl - også benyttes i betydningen landløs eller eiendomsløs.

    Karls fars ønske om å sikre Karl en del av riket fremkalte strider mellom ham og de eldre sønnene.

    I 835 fikk Karl flere besittelser, og ytterligere nye etter broren Pipins død i 838.

    Før farens død i 840 hadde Karl og Lothar blitt enige om å dele riket mellom seg. Uten å bekymre seg om de løftene han hadde gitt den avdøde med hensyn til hans yndlingssønn, Ludvig den Tyske, bestemte Lothar seg til å gjøre seg til herre over hele riket.

    Mens Lothar forberedte seg til et væpnet oppgjør med Ludvig, forsikret han Karl om sitt vennskap.
    Men Karl kjente sin halvbrors falskhet alt for godt til ikke å gjennomskue hans hensikter og mente det var tryggere å sette sin lit til våpenmakt enn til Lothars vennskapsforsikringer.

    Under slike forhold var det rimelig at Karl og Ludvig fant hverandre og ble enige om å glemme sitt gamle uvennskap. De sluttet forbund mot sin felles fiende og beseiret ham også i blodig slag ved Fontenoy i 841. Men dermed var ikke kampen avgjort.
    Lothar var en mester når det gjaldt renker og intriger. Han sendte ut oppviglere som egget sakserne til opprør mot Ludvig, og for å skaffe Karl lignende vanskeligheter på halsen, unnså han seg ikke for å gjøre felles sak med de hedenske mennene fra Norden.
    Krigen ble ført med stadig større grusomhet og hensynsløshet, og i bevisstheten om at det nå mer enn noensinne gjaldt å holde sammen, møttes Ludvig og Karl i Strasbourg i 842 og bekreftet sitt forbund med høytidelige eder.

    Det er interessant å merke seg at for at begge hærene skulle kunne forstå innholdet av denne overenskomsten, var dokumentene avfattet både på tysk og på det romanske språk som fransken har utviklet seg fra.
    De er for øvrig blant de eldste av de tekster med både fransk og tysk språk som er bevart. Også i Italia holdt nå et særskilt folkemål på å utvikle seg av latinen. Det var begynnelsen til det italienske språket vi kjenner i dag.

    Den høytidelige overenskomsten mellom Karl og Ludvig gjorde Lothar betenkt, og han tilbød forhandlinger. Han sendte bud og hilsen til sine brødre at han innså sin brøde mot Gud og mot dem og ønsket å få slutt på den fordervelige striden, og erklærte seg villig til å gå med på at riket ble oppdelt i 3 omtrent like store kongedømmer.
    Både fyrster og folk lengtet nå etter å få en slutt på krigens redsler, og etter lange forhandlinger kom det i 843 til et forlik i Verdun.

    Ludvig den Tyske fikk landene øst for Rhinen og Weser, Karl den Skallede landene vest for Rhîne, Saîne, Maas og Schelde, mens Lothar fikk beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten.

    Noen måneder før riksdelingen i Verdun var forøvrig Karls mor, Judith, som hadde brakt så meget ulykke over folk og land ved sin forblindede morskjærlighet og sitt maktbegjær, avgått ved døden.

    Ved forliket i Verdun var den germanske delen av Karl den Store's rike blitt skilt fra den romanske, og dermed var også grunnen lagt for de senere nasjonalstatene Tyskland, Frankrike og Italia. Skjebnegudinnen hadde bestemt at franskmenn, tyskere og italienere fra nå av skulle gå hver sin vei.

    Språkgrensen mellom franskmenn og tyskere kan man datere til omkring 700. På den tiden hadde nemlig latinen i Gallia forandret seg så sterkt på grunn av keltisk og germansk påvirkning og hele utviklingens gang, at det må betraktes som et nytt språk.
    Men det fantes også andre og mer dyptgående grenseskiller mellom de to nasjonene. Franskmennene hadde overveiende keltisk og førkeltisk blod i årene, om enn oppblandet med romersk og germansk. Tyskerne derimot er germanere, i visse områder oppblandet med romanske og keltiske folkeelementer, i andre med slaviske.

    Hans regjering var en stormfull tid. Frankrike ble hjemsøkt av vikinger og revet i stykker av opprør og indre uroligheter, særlig i Bretagne, hvis hertuger ville gjøre seg uavhengige, og i Akvitana, der Pippin, en sønn av Ludvig den frommes andre sønn, Pippin av Aquitania, upptråfte med krav på sin fars riksdel og til og sluttet forbund med nordmennene.

    Sønnen Ludvig stammeren ble hans etterfølger i kongedømmet i Frankrike.

    Kilder:
    Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 330-337.
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
    Allgemeine deutsche Biographie.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 256.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 38, 60.

    Occupation:
    Karl var den siste konge over det nåværende Frankrike, som også ble keiser.

    Ettersom keiser Lothars ætt hadde dødd ut i 875 med hans eldste sønn, Ludvig 2, som etter faren hadde arvet Italia og den derved knyttede keiserverdigheten, foretok Karl 2 hærtog til dette land.

    Under det første i 875-876 ble han i Roma av pave Johannes 8 kronet til keiser.

    Etter Ludvig den tyskes død i 876 angrep han dennes land, men ble av hans sønn Ludvig slått ved Andernach.

    Den 6. oktober 877 døde Karl på hjemtur fra sitt andre hærtog til Italia.

    Kilder:
    Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 330-337.
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
    Allgemeine deutsche Biographie.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 256.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 38, 60.

    Died:
    Brides Les Bains. Begravet i St.Denis, Frankrike.

    Karl married Irmentrud (Ermentrude) av Orleans on 19 Dec 0842 in Crecy-en-Ponthieu, Somme, Frankrike. Irmentrud was born on 27 Sep 0830 in Orleans, Loiret, Centre, Frankrike; died on 06 Oct 0869 in Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 55. Rotrude av Austrasia  Descendancy chart to this point was born in Roches, Frankrike.
    2. 56. Judith av Flandern  Descendancy chart to this point was born between 0843 and 0844 in Roches, Frankrike; died about 0870 in Roches, Frankrike.
    3. 57. Louis (Ludvig) av Frankrike, "Louis 2"  Descendancy chart to this point was born on 01 Nov 0846 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 10 Apr 0879 in Compiegne, Oise, Picardie, Frankrike.

    Karl married Richardis on 22 Nov 0870. [Group Sheet] [Family Chart]


  12. 38.  Petronilla av Frankrike Descendancy chart to this point (22.Hugo3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0825 in Roches, Frankrike.

    Family/Spouse: Tertulle av Anjou. Tertulle was born about 0821 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]



Generation: 5

  1. 39.  Maurin av Parma Descendancy chart to this point (27.Adelaida4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0790 in Perugia, Umbria, Italia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Italia; Pfalzgraf Count Palatinate de Parma.

    Notes:

    Birth:
    Spoleto

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 58. Suppo av Spoleto, "Suppo 2"  Descendancy chart to this point was born about 0820 in Perugia, Umbria, Italia; died about 0884.

  2. 40.  Pipin av Vermandois Descendancy chart to this point (28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0817 and 0818 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0848 in Milano, Lombardia, Italia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0840; Greve av Senis og Peronne.

    Pipin married NN Theodoricsdatter before 0840. NN (daughter of Theodoric) was born in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 59. Pipin av Vermandois, "Pipin 1"  Descendancy chart to this point was born about 0844 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 01 Aug 0893.
    2. 60. Herbert av Vermandois, "Herbert 1"  Descendancy chart to this point was born about 0848 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died between 0900 and 0908 in Vermandois, Normandie, Frankrike.
    3. 61. NN Pipinsdatter av Vermandois  Descendancy chart to this point was born about 0850 in Vermandois, Normandie, Frankrike.

  3. 41.  Engeltrude av Paris Descendancy chart to this point (29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0790 and 0805 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died about 0856 in Friuli, Lombardia, Italia.

    Engeltrude married Hunroch av Friaul, "Hunroch 1" about 0810. Hunroch was born about 0765 in Italia; died about 0839 in Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 62. Eberhard av Friaul  Descendancy chart to this point was born about 0810 in Friuli, Lombardia, Italia; died on 16 Dec 0862 in Friuli, Lombardia, Italia.
    2. 63. NN av Friaul  Descendancy chart to this point was born about 0810 in Friuli, Lombardia, Italia.

  4. 42.  Letard (Leutaud) av Paris Descendancy chart to this point (29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0821 in Paris, Ile-de-France, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Aft 0821, Paris, Ile-de-France, Frankrike; Greve.

    Letard married Grimeut av Aquitaine after 0821. [Group Sheet] [Family Chart]


  5. 43.  Adelaide (Judith) av Paris Descendancy chart to this point (29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0855 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died on 18 Oct 0900 in Paris, Ile-de-France, Frankrike.

    Adelaide married Louis (Ludvig) av Frankrike, "Louis 2" about 0878. Louis (son of Karl (Charles) av Vest-Franken, "Karl 2" and Irmentrud (Ermentrude) av Orleans) was born on 01 Nov 0846 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 10 Apr 0879 in Compiegne, Oise, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 64. Karl (Charles) av Frankrike, "Karl 3"  Descendancy chart to this point was born on 17 Sep 0879 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 07 Oct 0929 in Somme, Frankrike.

  6. 44.  Bertha av Morvais Descendancy chart to this point (30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0850 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0892 in Vermandois, Normandie, Frankrike.

    Bertha married Herbert av Vermandois, "Herbert 1" about 0880. Herbert (son of Pipin av Vermandois and NN Theodoricsdatter) was born about 0848 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died between 0900 and 0908 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 65. Herbert av Vermandois, "Herbert 2"  Descendancy chart to this point was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 23 Feb 0943 in Vermandois, Normandie, Frankrike.
    2. 66. Beatrice (Beatrix) av Vermandois  Descendancy chart to this point was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0931 in Roches, Frankrike.
    3. 67. Sprota (Sprote) av Burgund  Descendancy chart to this point was born about 0880 in Bretagne, Frankrike; died about 0936 in Normandie, Frankrike.
    4. 68. Cunigunde av Vermandois  Descendancy chart to this point was born about 0892 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 12 Dec 0949.

  7. 45.  Robert Capet, "Robert 1" Descendancy chart to this point (30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0865 in Angers, Maine-et-Loire, Pays de la Loire, Frankrike; died on 15 Jun 0923 in Soissons, Aisne, Picardie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0923, Paris, Ile-de-France, Frankrike; Greve.

    Notes:

    Died:
    Drept.

    Robert married Beatrice (Beatrix) av Vermandois about 0895 in Roches, Frankrike. Beatrice (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0931 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 69. Luitgard (Liegard) av Paris  Descendancy chart to this point was born about 0895 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0920 in Roches, Frankrike.
    2. 70. Hugh (Magnus) Capet  Descendancy chart to this point was born about 0895 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died on 16 Jun 0956 in Frankrike.

  8. 46.  Bertha Descendancy chart to this point (32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1)

  9. 47.  Karl (Charles) Descendancy chart to this point (32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1)

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Provence, Frankrike


  10. 48.  Irmgarde (Ermengarde) av Franken, "av Moselle" Descendancy chart to this point (32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born after 0821 in Roches, Frankrike.

    Irmgarde married Conrad av Burgund, "Conrad 1" about 0840. Conrad was born in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 71. Ansgarde av Burgund  Descendancy chart to this point was born about 0840 in Bourgogne, Frankrike; died about 0865 in Verberie, Oise, Picardie, Frankrike.

    Irmgarde married Gieselbert av Maasgau, "Gieselbert 2" before 0850. Gieselbert (son of Renaud av Reims and Liegard Capet, "av Frankrike") was born about 0830 in Champagne-Ardenne, Frankrike; died about 0892 in Champagne-Ardenne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 72. Reginar (Rainier) av Hennegau, "Reginar 1"  Descendancy chart to this point was born before 0850 in Roches, Frankrike; died about 0916 in Roches, Frankrike.

  11. 49.  Louis (Ludvig), "Louis 2" Descendancy chart to this point (32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0822; died about 0879.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0846

    Family/Spouse: Adelheid av Linzgan. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 73. Irmtrud av Frankrike  Descendancy chart to this point

  12. 50.  Lothar (Lothaire) av Lorraine, "Lothar 2" Descendancy chart to this point (32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0827 in Alsace-Lorraine, Frankrike; died on 08 Aug 0869 in Italia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0869, Alsace-Lorraine, Frankrike; Konge.

    Notes:

    Died:
    Plaisance

    Lothar married Waltrada av Lorraine before 0868. Waltrada was born about 0836 in Alsace-Lorraine, Frankrike; died between 0868 and 0871. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 74. Gisela av Lorraine  Descendancy chart to this point was born in Tyskland.
    2. 75. Bertha av Lorraine  Descendancy chart to this point was born about 0871 in Alsace-Lorraine, Frankrike; died on 08 Mar 0925.

    Lothar married Mathilda av Arneburg before 0869. Mathilda (daughter of Bruno av Arneburg) died on 03 Dec 0990. [Group Sheet] [Family Chart]


  13. 51.  Heilwise av Friaul Descendancy chart to this point (36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Friuli, Lombardia, Italia; died about 0936.

    Heilwise married before 0851. [Group Sheet] [Family Chart]


  14. 52.  Berenger av Italia, "Berenger 1" Descendancy chart to this point (36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0840 in Friuli, Lombardia, Italia; died after 0881 in Verona, Italia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0881, Italia; Konge.

    Notes:

    Died:
    Drept

    Berenger married Berlita, av Spoleto before 0881. Berlita (daughter of Suppo av Spoleto, "Suppo 2" and Bertha av Cemerino) was born about 0850 in Perugia, Umbria, Italia; died on 12 Sep 0915. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 76. Gisela av Friaul  Descendancy chart to this point was born about 0881 in Friuli, Lombardia, Italia; died about 0913.

  15. 53.  Unroch av Friaul, "Unroch 3" Descendancy chart to this point (36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0842 in Friuli, Lombardia, Italia; died after 0874.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0874, Friuli, Lombardia, Italia; Greve.

    Unroch married before 0874. [Group Sheet] [Family Chart]


  16. 54.  Judith Waldrada av Friaul Descendancy chart to this point (36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0845 in Friuli, Lombardia, Italia.

    Judith married Conrad av Auxerre, "Conrad 2" about 0847. Conrad was born about 0825 in Provence, Frankrike; died about 0876 in Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 77. Rudolph av Burgund, "Rudolph 1"  Descendancy chart to this point was born about 0847 in Bourgogne, Frankrike; died on 06 Oct 0911.
    2. 78. Adelaide av Auxerre  Descendancy chart to this point was born about 0850 in Bourgogne, Frankrike.

    Judith married Arnulf av Bayern about 0910. Arnulf (son of Liutpold av Bayern and Cunigunde av Swabia) was born about 0886 in Nordgau, Bayern, Tyskland; died on 14 Jul 0937 in Regensburg, Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 79. Berthold av Babenburg  Descendancy chart to this point was born about 0915 in Bayern, Tyskland; died on 15 Jan 0980.
    2. 80. Judith av Bayern  Descendancy chart to this point was born about 0925 in Bayern, Tyskland; died on 28 Jun 0987.

  17. 55.  Rotrude av Austrasia Descendancy chart to this point (37.Karl4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Roches, Frankrike.

  18. 56.  Judith av Flandern Descendancy chart to this point (37.Karl4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0843 and 0844 in Roches, Frankrike; died about 0870 in Roches, Frankrike.

    Judith married Ethelwulf (Aethelwulf) av Wessex on 01 Oct 0856 in Verberie, Oise, Picardie, Frankrike. Ethelwulf (son of Egbert (Ecgbert) av Wessex, "Egbert 3" and Redburga (Redburh/Raedburg) av Wessex) was born about 0800 in Wessex, England; died on 13 Jan 0858 in England; was buried after 13 Jan 0858 in Winchester Cathedral, London, England. [Group Sheet] [Family Chart]

    Judith married Ethelbald (Aethelbald) av Wessex after 13 Jan 0858 in Wessex, England. Ethelbald (son of Ethelwulf (Aethelwulf) av Wessex and Osburga av Isle of Wight) was born about 0834; died on 20 Dec 860 in Sherborne, Dorset, England; was buried after 20 Dec 0860 in Sherborne, Dorset, England. [Group Sheet] [Family Chart]

    Judith married Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 1" on 13 Dec 862 in Auxerre, Yonne, Bourgogne, Frankrike. Balduin (son of Audakar av Flandern, "Odacre") was born about 0837 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0879 in Auxerre, Yonne, Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 81. Karl (Charles) av Flandern  Descendancy chart to this point was born after 0863.
    2. 82. Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 2"  Descendancy chart to this point was born between 0864 and 0866 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 10 Sep 0918 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.
    3. 83. Raoul (Rodulf) av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 0869; died about 0896.

  19. 57.  Louis (Ludvig) av Frankrike, "Louis 2" Descendancy chart to this point (37.Karl4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born on 01 Nov 0846 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 10 Apr 0879 in Compiegne, Oise, Picardie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0855, Frankrike; Fransk konge.

    Notes:

    Occupation:
    Ludvig 2 eller Ludvig stammeren (fransk: Louis le Bègue) var østfrankisk konge fra 855 til 877, konge av Aquitaine fra 867, og senere konge av Vest-Lotharingia og det vestfrankiske rike, fra desember 877 til 879.

    Han var eldste sønn av Karl den skallede og Ermentrude av Orléans. Han etterfulgte sin yngre bror i Aquitaine i 866, og sin far i vestfrankerriket i 877, selv om han aldri ble kronet keiser.

    Han giftet seg to ganger.

    Med sin første kone, Ansgarde av Burgund, fikk han sønnene Ludvig (født i 863) og Carloman (født i 866), som begge ble konger av Frankrike, og døtrene Hildegarde (født i 864), og Gisela (865-884), som giftet seg med Robert, greven av Troyes.

    Med sin andre kone, Adelaide av Paris, fikk han én datter, Ermentrude (875-914), som ble moren til Cunigunde. Cunigunde ble konen til pfalzgreven Wigeric av Bidgau. De ble arvtagere av Huset Luxembourg. Adelaide fikk også en sønn som ble født etter farens død, Karl den enkle, som, lenge etter sine eldre brødres død, skulle bli konge av Frankrike.

    Han ble kronet 8. desember 877 av Hincmar, erkebiskop i Reims, og senere andre gang i september 878 av pave Johannes 8 i Troyes. Paven kan til og med ha tilbudt keiserkronen, men den ble avvist.

    Ludvig stammeren ble sagt å ha vært fysisk svak og overlevde faren med bare to år. Han hadde relativt liten innflytelse på politikken, og ble beskrevet som en enkel og vennlig mann som elsket fred, rettferdighet og religion.

    I 878 gav han grevskapene Barcelona, Gerona og Besalú til Wilfred den hårete.

    Det siste han gjorde som konge var å marsjere mot vikingene som da herjet Europa.
    Han ble syk og døde 9. eller 10. april 879, ikke lenge etter at han startet sin siste kampanje.

    Ved sin død ble riket delt mellom hans to sønner, Carloman og Ludvig.

    Louis married Adelaide (Judith) av Paris about 0878. Adelaide (daughter of Beggen (Bego), "Beggen 1" and Alpaide (Alpais)) was born about 0855 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died on 18 Oct 0900 in Paris, Ile-de-France, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 64. Karl (Charles) av Frankrike, "Karl 3"  Descendancy chart to this point was born on 17 Sep 0879 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 07 Oct 0929 in Somme, Frankrike.

    Louis married Ansgarde av Burgund about 0862 in Verberie, Oise, Picardie, Frankrike. Ansgarde (daughter of Conrad av Burgund, "Conrad 1" and Irmgarde (Ermengarde) av Franken, "av Moselle") was born about 0840 in Bourgogne, Frankrike; died about 0865 in Verberie, Oise, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]



Generation: 6

  1. 58.  Suppo av Spoleto, "Suppo 2" Descendancy chart to this point (39.Maurin5, 27.Adelaida4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0820 in Perugia, Umbria, Italia; died about 0884.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0884, Perugia, Umbria, Italia; Markgreve av Spoleto og Camerino.

    Suppo married Bertha av Cemerino about 0850. Bertha (daughter of Wilfred) was born about 0820 in Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 84. Berlita, av Spoleto  Descendancy chart to this point was born about 0850 in Perugia, Umbria, Italia; died on 12 Sep 0915.

  2. 59.  Pipin av Vermandois, "Pipin 1" Descendancy chart to this point (40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0844 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 01 Aug 0893.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0893, Frankrike; Greve av Senlis og Bretagne.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 85. Pipin av Senlis, "Pipin 2"  Descendancy chart to this point was born about 0876 in Vermandois, Normandie, Frankrike.

  3. 60.  Herbert av Vermandois, "Herbert 1" Descendancy chart to this point (40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0848 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died between 0900 and 0908 in Vermandois, Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0900, Vermandois, Normandie, Frankrike; Greve av Vermandois og Soissons.

    Notes:

    Died:
    Herbert ble myrdet mellom 900 og 908.

    Kilder:
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 246.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 58, 63, 99.

    Herbert married Bertha av Morvais about 0880. Bertha (daughter of Robert Capet and Adelaide) was born about 0850 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0892 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 86. Herbert av Vermandois, "Herbert 2"  Descendancy chart to this point was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 23 Feb 0943 in Vermandois, Normandie, Frankrike.
    2. 87. Beatrice (Beatrix) av Vermandois  Descendancy chart to this point was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0931 in Roches, Frankrike.
    3. 88. Sprota (Sprote) av Burgund  Descendancy chart to this point was born about 0880 in Bretagne, Frankrike; died about 0936 in Normandie, Frankrike.
    4. 89. Cunigunde av Vermandois  Descendancy chart to this point was born about 0892 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 12 Dec 0949.

  4. 61.  NN Pipinsdatter av Vermandois Descendancy chart to this point (40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0850 in Vermandois, Normandie, Frankrike.

    NN married Berenger av Bayeux about 0872. Berenger (son of Berenger av Hessengau and NN Liutoldsdatter) was born about 0847 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 90. Poppa av Bayeux  Descendancy chart to this point was born about 0872 in Normandie, Frankrike.

  5. 62.  Eberhard av Friaul Descendancy chart to this point (41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0810 in Friuli, Lombardia, Italia; died on 16 Dec 0862 in Friuli, Lombardia, Italia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0862, Friuli, Lombardia, Italia; Greve.

    Notes:

    Died:
    Ble begravet i Cysoing, Nord, Nord-Pas-de-Calais, Frankrike.

    Eberhard married Gisela av Franken about 0836. Gisela (daughter of Louis (Ludvig) av Franken, "Louis 1" and Judith av Bayern) was born about 0820 in Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; died on 01 Jul 0874 in Friuli, Lombardia, Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 91. Heilwise av Friaul  Descendancy chart to this point was born in Friuli, Lombardia, Italia; died about 0936.
    2. 92. Berenger av Italia, "Berenger 1"  Descendancy chart to this point was born about 0840 in Friuli, Lombardia, Italia; died after 0881 in Verona, Italia.
    3. 93. Unroch av Friaul, "Unroch 3"  Descendancy chart to this point was born about 0842 in Friuli, Lombardia, Italia; died after 0874.
    4. 94. Judith Waldrada av Friaul  Descendancy chart to this point was born about 0845 in Friuli, Lombardia, Italia.

  6. 63.  NN av Friaul Descendancy chart to this point (41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0810 in Friuli, Lombardia, Italia.

    NN married Gebhard av Nieder-Lahngau about 0832. Gebhard was born about 0810. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 95. Berenger av Hessengau  Descendancy chart to this point was born about 0832.

  7. 64.  Karl (Charles) av Frankrike, "Karl 3" Descendancy chart to this point (43.Adelaide5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born on 17 Sep 0879 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 07 Oct 0929 in Somme, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0898, Frankrike; Fransk konge.

    Notes:

    Occupation:
    Karl den enfoldige, eller Karl 3, fransk Charles le Simple (17. september 879 – 7. oktober 929) var medlem av det karolinske dynasti som styrte som konge av det vestfrankiske riket fra 893 til 922/923.
    Karl var sønn av kong Ludvig stammeren, født etter farens død, og dennes tredje hustru Adelaide av Frioul (eller av Paris).

    Karl ble gift med Frederuna som døde i 917 og ble deretter gift med Edgiva av Wessex (eller Ædgifu), datter av Edvard den eldre av England, den 7. oktober 919.

    Som barn ble Karl forhindret å innta tronen, først etter hans halvbror Karloman som døde i 884 og deretter da hans onkel Karl den tykke ble styrtet i 887. Isteden etterfulgte Odo, greve av Paris, Karl den tykke.

    Karl den enfoldige ble faktisk kronet til konge i Reims allerede den 28. januar 893, men kunne først innta tronen etter at kong Odo døde i 898. Han var da 19 år gammel.

    Karls vestfrankiske kongedømme var bortimot identisk med dagens Frankrike, men i 911 ble han tvunget til å gjøre Normandie til et hertugdømme for vikinghøvdingen Rollo, antagelig identisk med nordmannen Gange-Rolv gjennom Saint-Clair-sur-Epte-traktaten. Som motytelse for å få Normandie måtte Rollo forhindre nye vikingangrep og herjinger i Frankrike. Han skulle også gifte seg med kongens eldste og utenomekteskapelige datter Gisela, foruten å bli døpt. Det siste skal Rollo ikke ha tatt så høytidelig.

    I 898 dør Ludvig barnet, den siste kongen av det østfrankiske riket, og da gjør Karl seg også til konge av Lotharingia med videre krav på hele det karolinske riktet.

    I 922 gjør noen føydalherrer opprør under ledelse av baronene Gilbert av Lorraine, Rudolf av Burgund og hertug Robert 1, bror til Odo og Hugo Capets farfar.
    De fikk kronet Robert 1 som konge den 29. juni 922. Året etter ble kong Robert 1 drept i slaget ved Soissons den 15. juni 923, men hans sønn Hugo den store maktet å samle sine tropper til en fornyet kamp gjennom å vise fram sin fars lik og til slutt ble kong Karl beseiret.
    Hertug Robert av Burgund ble valgt til ny konge mens Karl flyktet til sin vasall Herbert 2 av Veramndois, men dennes søster var gift med Robert 1 og han lot Karl bli satt i fangenskap i et av tårnene i festningen Péronne i Somme der han til slutt døde etter seks års fangenskap.

    Han ble begravet i Péronne ved klostret Saint-Fursy.
    Hans hustru Edgiva flyktet til England med sønnen, som derfor fikk navnet Ludvig fra den andre siden av havet da han senere kom tilbake for å bli kronet til konge som Ludvig 4 av Frankrike i 936.

    Karl ble ikke kalt for den enfoldige ettersom han var mindre begavet, men epitetet skal forstås som den ærlige.

    Died:
    St.Fursi, Peronne

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 96. Gisela av Frankrike  Descendancy chart to this point

    Karl married Aelgifu av Wessex on 07 Oct 0919 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike. Aelgifu (daughter of Edward av England, "av Wessex" and Eadgiva (Eadgifu)) was born about 0904 in Wessex, England; died about 0951. [Group Sheet] [Family Chart]


  8. 65.  Herbert av Vermandois, "Herbert 2" Descendancy chart to this point (44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 23 Feb 0943 in Vermandois, Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0943, Vermandois, Normandie, Frankrike; Greve av Vermandios, Troyes og Meaux.

    Notes:

    Birth:
    St.Quinton

    Died:
    St.Quinton

    Herbert married Luitgard (Liegard) av Paris about 0915. Luitgard (daughter of Robert Capet, "Robert 1" and Beatrice (Beatrix) av Vermandois) was born about 0895 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0920 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 97. Adele (Alice) av Vermandois  Descendancy chart to this point was born about 0915 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 10 Oct 0960 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.
    2. 98. Luitgard av Vermandois  Descendancy chart to this point was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978.
    3. 99. Robert av Troyes, "av Vermandois"  Descendancy chart to this point was born about 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 29 Aug 0967.

  9. 66.  Beatrice (Beatrix) av Vermandois Descendancy chart to this point (44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0931 in Roches, Frankrike.

    Beatrice married Robert Capet, "Robert 1" about 0895 in Roches, Frankrike. Robert (son of Robert Capet and Adelaide) was born about 0865 in Angers, Maine-et-Loire, Pays de la Loire, Frankrike; died on 15 Jun 0923 in Soissons, Aisne, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 100. Luitgard (Liegard) av Paris  Descendancy chart to this point was born about 0895 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0920 in Roches, Frankrike.
    2. 101. Hugh (Magnus) Capet  Descendancy chart to this point was born about 0895 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died on 16 Jun 0956 in Frankrike.

  10. 67.  Sprota (Sprote) av Burgund Descendancy chart to this point (44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0880 in Bretagne, Frankrike; died about 0936 in Normandie, Frankrike.

    Sprota married Bernard av Harcourt about 0920. Bernard was born about 0860; died about 0950 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 102. Torf av Harcourt  Descendancy chart to this point was born about 0920 in Normandie, Frankrike; died about 0955.

    Sprota married William, "William 1" before 0933. William (son of Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" and Poppa av Bayeux) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 103. Richard av Normandie, "Richard 1"  Descendancy chart to this point was born about 28 Aug 0933 in Normandie, Frankrike; died about 20 Nov 0996 in Normandie, Frankrike.

  11. 68.  Cunigunde av Vermandois Descendancy chart to this point (44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0892 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 12 Dec 0949.

    Cunigunde married Otto av Wettergau about 0925. Otto (son of Gebhard av Wettergau and Oda, "av Wettergau") was born before 0918; died about 02 Dec 0949. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 104. Herbert av Moselgau  Descendancy chart to this point was born about 0925; died about 0992.

  12. 69.  Luitgard (Liegard) av Paris Descendancy chart to this point (45.Robert5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0895 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0920 in Roches, Frankrike.

    Luitgard married Herbert av Vermandois, "Herbert 2" about 0915. Herbert (son of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 23 Feb 0943 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 97. Adele (Alice) av Vermandois  Descendancy chart to this point was born about 0915 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 10 Oct 0960 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.
    2. 98. Luitgard av Vermandois  Descendancy chart to this point was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978.
    3. 99. Robert av Troyes, "av Vermandois"  Descendancy chart to this point was born about 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 29 Aug 0967.

  13. 70.  Hugh (Magnus) Capet Descendancy chart to this point (45.Robert5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0895 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died on 16 Jun 0956 in Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0956, Frankrike; Greve av Paris og Orleans.

    Notes:

    Died:
    Deurdan, Dourdan.

    Hugh married before 0956. [Group Sheet] [Family Chart]


  14. 71.  Ansgarde av Burgund Descendancy chart to this point (48.Irmgarde5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0840 in Bourgogne, Frankrike; died about 0865 in Verberie, Oise, Picardie, Frankrike.

    Ansgarde married Louis (Ludvig) av Frankrike, "Louis 2" about 0862 in Verberie, Oise, Picardie, Frankrike. Louis (son of Karl (Charles) av Vest-Franken, "Karl 2" and Irmentrud (Ermentrude) av Orleans) was born on 01 Nov 0846 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 10 Apr 0879 in Compiegne, Oise, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  15. 72.  Reginar (Rainier) av Hennegau, "Reginar 1" Descendancy chart to this point (48.Irmgarde5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0850 in Roches, Frankrike; died about 0916 in Roches, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0916, Belgia; Greve av Hainault.

    Reginar married Aldebrada, "von Hennegau" before 0916 in Lorraine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 105. Gieselbert av Hennegau, "Gieselbert 3"  Descendancy chart to this point
    2. 106. Reginar (Rainier) av Hennegau, "Reginar 2"  Descendancy chart to this point was born about 0892 in Belgia; died after 0932.

  16. 73.  Irmtrud av Frankrike Descendancy chart to this point (49.Louis5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1)

    Notes:

    Giselbert Count in the Maasgau was born about 830 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France and died about 892 in Rheims, Marne,


  17. 74.  Gisela av Lorraine Descendancy chart to this point (50.Lothar5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Tyskland.

    Notes:

    Birth:
    Friesland

    Gisela married Harald Halvdansen about 0846. Harald died about 0846. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 107. Gottfried (Godfrey) av Danmark  Descendancy chart to this point was born before 0846 in Jylland, Danmark.

  18. 75.  Bertha av Lorraine Descendancy chart to this point (50.Lothar5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0871 in Alsace-Lorraine, Frankrike; died on 08 Mar 0925.

    Bertha married about 0899. [Group Sheet] [Family Chart]


  19. 76.  Gisela av Friaul Descendancy chart to this point (52.Berenger5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0881 in Friuli, Lombardia, Italia; died about 0913.

    Gisela married Adalbert av Ivera about 0900. Adalbert (son of Ansgar av Ivera and Gisele av Volsca) was born about 0852 in Torino, Piemonte, Italia; died about 0923. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 108. Berenger av Italia, "Berenger 2"  Descendancy chart to this point was born about 0900 in Torino, Piemonte, Italia; died on 06 Aug 0966 in Bamberg, Franken, Bayern, Tyskland.

  20. 77.  Rudolph av Burgund, "Rudolph 1" Descendancy chart to this point (54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0847 in Bourgogne, Frankrike; died on 06 Oct 0911.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 109. Willa av Burgund, "av Arles"  Descendancy chart to this point was born about 0906 in Bourgogne, Frankrike.

  21. 78.  Adelaide av Auxerre Descendancy chart to this point (54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0850 in Bourgogne, Frankrike.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]


  22. 79.  Berthold av Babenburg Descendancy chart to this point (54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0915 in Bayern, Tyskland; died on 15 Jan 0980.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0980, Bayern, Tyskland; Markgreve av Nordgau.

    Notes:

    Birth:
    Nordgau, Swabia.

    Berthold married Heliksuinda (Heilika/Eila) av Walbeck about 0950. Heliksuinda (daughter of Mathilda av Arneburg) was born about 0926 in Sachsen, Tyskland; died on 19 Aug 1015. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 110. Heinrich av Schweinfurt  Descendancy chart to this point was born about 0950 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland; died on 08 Sep 1017; was buried after 08 Sep 1017 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland.

  23. 80.  Judith av Bayern Descendancy chart to this point (54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0925 in Bayern, Tyskland; died on 28 Jun 0987.

    Notes:

    Birth:
    Nordgau, Swabia.

    Judith married about 0938. [Group Sheet] [Family Chart]


  24. 81.  Karl (Charles) av Flandern Descendancy chart to this point (56.Judith5, 37.Karl4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born after 0863.

    Notes:

    Died:
    Charles, named after his maternal grandfather, died at a young age.


  25. 82.  Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 2"Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 2" Descendancy chart to this point (56.Judith5, 37.Karl4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0864 and 0866 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 10 Sep 0918 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0879, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Baldwin 2, nicknamed Calvus (the Bald) was the second Count of Flanders and ruled from 879 to 918.
    He was the son of Baldwin 1 of Flanders and Judith, a daughter of Charles the Bald and as such a descendant of Charlemagne.

    In 884 Baldwin married Ælfthryth (Ælfthryth, Elftrude, Elfrida), a daughter of King Alfred the Great of England. The immediate goal of this Anglo-Flemish alliance was to help Baldwin control the lower Canche River valley.

    The early years of Baldwin's rule (879-885) were marked by a series of devastating Viking raids into Flanders where little north of the Somme was left untouched.

    By 883 he was forced northward to the flat marshes of the pagus flandransis which became the territory most closely associated with the counts of Flanders from that time on.
    Baldwin constructed a series of wooden fortifications at Saint-Omer, Bruges, Ghent, and Kortrijk and seized those lands abandoned by royal and ecclesiastical officials. Many of these same citadels later formed castellanies housing government, militia and local courts.

    In 888 the west Frankish king Charles the Fat was deposed and there were several candidates for his replacement.
    As he was a grandson of Charles the Bald, Holy Roman Emperor and King of West Francia, Baldwin could have, but did not, compete for the crown of western Francia.
    Instead Baldwin joined others in trying to convince the East Frankish king Arnulf to also take the west Frankish crown, but Arnulf declined. The Robertine Odo, Count of Paris, was elected king but Odo would not support Baldwin's attempts at gaining control of the abbey of St. Bertin the two fell out and while Odo attacked Baldwin at Bruges he could not prevail.

    Baldwin continued his expansion to the south and gained control of Artois including the important abbey of St. Vaast. When the abbey came under the jurisdiction of Archbishop Fulk of Reims in 900 Baldwin had him assassinated. When his attempts to expand further into the upper Somme River valley were opposed by Herbert 1, Count of Vermandois Baldwin likewise had him assassinated.

    He died 10 September 918 at Blandijnberg (near Ghent) and was succeeded by his eldest son Arnulf 1 of Flanders.

    His younger son Adalulf was (the first) count of Boulogne.

    Died:
    Blandinberg. 2.januar?

    Balduin married Elftrude (Aefthryth) av Wessex about 0884 in Flandern, Belgia. Elftrude (daughter of Alfred (Aelfred) av Wessex and Ealhswyth (Ealswith) av Gaini) was born about 0871 in Wessex, England; died on 07 Jun 0929 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; was buried after 07 Jun 0929 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 111. Arnulv (Arnold) av Flandern, "Arnulv 1"  Descendancy chart to this point was born about 0890 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 27 Mar 0964 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

  26. 83.  Raoul (Rodulf) av Flandern Descendancy chart to this point (56.Judith5, 37.Karl4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0869; died about 0896.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0888, Cambrai, Nord, Pas-de-Calais, Frankrike; Greve.

    Notes:

    Occupation:
    Raoul (Rodulf) became Count of Cambrai around 888.

    Died:
    Drept av Herbert 1 av Vermandois.

    Raoul (Rodulf) (c.869 – murdered 896) became Count of Cambrai around 888, but he and his brother Baldwin 2 joined king Zwentibold of Lotharingia in 895.
    In 896 they attacked Vermandois and captured Arras, Saint-Quentin and Peronne, but later that year Raoul was captured by count Heribert and killed.



Generation: 7

  1. 84.  Berlita, av Spoleto Descendancy chart to this point (58.Suppo6, 39.Maurin5, 27.Adelaida4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0850 in Perugia, Umbria, Italia; died on 12 Sep 0915.

    Notes:

    Died:
    Desember?

    Berlita married Berenger av Italia, "Berenger 1" before 0881. Berenger (son of Eberhard av Friaul and Gisela av Franken) was born about 0840 in Friuli, Lombardia, Italia; died after 0881 in Verona, Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 112. Gisela av Friaul  Descendancy chart to this point was born about 0881 in Friuli, Lombardia, Italia; died about 0913.

  2. 85.  Pipin av Senlis, "Pipin 2" Descendancy chart to this point (59.Pipin6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0876 in Vermandois, Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Greve av Senlis.


  3. 86.  Herbert av Vermandois, "Herbert 2" Descendancy chart to this point (60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 23 Feb 0943 in Vermandois, Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0943, Vermandois, Normandie, Frankrike; Greve av Vermandios, Troyes og Meaux.

    Notes:

    Birth:
    St.Quinton

    Died:
    St.Quinton

    Herbert married Luitgard (Liegard) av Paris about 0915. Luitgard (daughter of Robert Capet, "Robert 1" and Beatrice (Beatrix) av Vermandois) was born about 0895 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0920 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 113. Adele (Alice) av Vermandois  Descendancy chart to this point was born about 0915 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 10 Oct 0960 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.
    2. 114. Luitgard av Vermandois  Descendancy chart to this point was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978.
    3. 115. Robert av Troyes, "av Vermandois"  Descendancy chart to this point was born about 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 29 Aug 0967.

  4. 87.  Beatrice (Beatrix) av Vermandois Descendancy chart to this point (60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0931 in Roches, Frankrike.

    Beatrice married Robert Capet, "Robert 1" about 0895 in Roches, Frankrike. Robert (son of Robert Capet and Adelaide) was born about 0865 in Angers, Maine-et-Loire, Pays de la Loire, Frankrike; died on 15 Jun 0923 in Soissons, Aisne, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 116. Luitgard (Liegard) av Paris  Descendancy chart to this point was born about 0895 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0920 in Roches, Frankrike.
    2. 117. Hugh (Magnus) Capet  Descendancy chart to this point was born about 0895 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died on 16 Jun 0956 in Frankrike.

  5. 88.  Sprota (Sprote) av Burgund Descendancy chart to this point (60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0880 in Bretagne, Frankrike; died about 0936 in Normandie, Frankrike.

    Sprota married Bernard av Harcourt about 0920. Bernard was born about 0860; died about 0950 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 118. Torf av Harcourt  Descendancy chart to this point was born about 0920 in Normandie, Frankrike; died about 0955.

    Sprota married William, "William 1" before 0933. William (son of Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" and Poppa av Bayeux) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 119. Richard av Normandie, "Richard 1"  Descendancy chart to this point was born about 28 Aug 0933 in Normandie, Frankrike; died about 20 Nov 0996 in Normandie, Frankrike.

  6. 89.  Cunigunde av Vermandois Descendancy chart to this point (60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0892 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 12 Dec 0949.

    Cunigunde married Otto av Wettergau about 0925. Otto (son of Gebhard av Wettergau and Oda, "av Wettergau") was born before 0918; died about 02 Dec 0949. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 120. Herbert av Moselgau  Descendancy chart to this point was born about 0925; died about 0992.

  7. 90.  Poppa av Bayeux Descendancy chart to this point (61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0872 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Bayeaux, Calvados.

    Poppa married Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" about 0886. Rolv (son of Ragnvald Øysteinsen, "Mørejarl" and Hild Rolvsdatter) was born about 0866; died about 0931 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 121. Mainfred Rolvsen  Descendancy chart to this point
    2. 122. William, "William 1"  Descendancy chart to this point was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England.
    3. 123. Gerlaug (Gerloc/Adele) av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0917 in Normandie, Frankrike; died on 14 Oct 0962.

  8. 91.  Heilwise av Friaul Descendancy chart to this point (62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Friuli, Lombardia, Italia; died about 0936.

    Heilwise married before 0851. [Group Sheet] [Family Chart]


  9. 92.  Berenger av Italia, "Berenger 1" Descendancy chart to this point (62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0840 in Friuli, Lombardia, Italia; died after 0881 in Verona, Italia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0881, Italia; Konge.

    Notes:

    Died:
    Drept

    Berenger married Berlita, av Spoleto before 0881. Berlita (daughter of Suppo av Spoleto, "Suppo 2" and Bertha av Cemerino) was born about 0850 in Perugia, Umbria, Italia; died on 12 Sep 0915. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 112. Gisela av Friaul  Descendancy chart to this point was born about 0881 in Friuli, Lombardia, Italia; died about 0913.

  10. 93.  Unroch av Friaul, "Unroch 3" Descendancy chart to this point (62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0842 in Friuli, Lombardia, Italia; died after 0874.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0874, Friuli, Lombardia, Italia; Greve.

    Unroch married before 0874. [Group Sheet] [Family Chart]


  11. 94.  Judith Waldrada av Friaul Descendancy chart to this point (62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0845 in Friuli, Lombardia, Italia.

    Judith married Conrad av Auxerre, "Conrad 2" about 0847. Conrad was born about 0825 in Provence, Frankrike; died about 0876 in Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 124. Rudolph av Burgund, "Rudolph 1"  Descendancy chart to this point was born about 0847 in Bourgogne, Frankrike; died on 06 Oct 0911.
    2. 125. Adelaide av Auxerre  Descendancy chart to this point was born about 0850 in Bourgogne, Frankrike.

    Judith married Arnulf av Bayern about 0910. Arnulf (son of Liutpold av Bayern and Cunigunde av Swabia) was born about 0886 in Nordgau, Bayern, Tyskland; died on 14 Jul 0937 in Regensburg, Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 126. Berthold av Babenburg  Descendancy chart to this point was born about 0915 in Bayern, Tyskland; died on 15 Jan 0980.
    2. 127. Judith av Bayern  Descendancy chart to this point was born about 0925 in Bayern, Tyskland; died on 28 Jun 0987.

  12. 95.  Berenger av Hessengau Descendancy chart to this point (63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0832.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Greve av Hessengau.

    Notes:

    Birth:
    Frankish Hessengau.

    Berenger married NN Liutoldsdatter about 0847. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 128. Berenger av Bayeux  Descendancy chart to this point was born about 0847 in Normandie, Frankrike.

  13. 96.  Gisela av Frankrike Descendancy chart to this point (64.Karl6, 43.Adelaide5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1)

    Gisela married Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" about 0911. Rolv (son of Ragnvald Øysteinsen, "Mørejarl" and Hild Rolvsdatter) was born about 0866; died about 0931 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  14. 97.  Adele (Alice) av Vermandois Descendancy chart to this point (65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0915 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 10 Oct 0960 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

    Notes:

    Birth:
    St.Quinton

    Died:
    Bruges, Aquitaine, Frankrike?
    Begravet Abby de St.Pierre.

    Adele married Arnulv (Arnold) av Flandern, "Arnulv 1" about 0933 in Flandern, Belgia. Arnulv (son of Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 2" and Elftrude (Aefthryth) av Wessex) was born about 0890 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 27 Mar 0964 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 129. Balduin (Baldwin/Boudewijn) av Flandern, "Balduin 3"  Descendancy chart to this point was born between 0933 and 0940 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 01 Nov 0962.
    2. 130. Hildegard av Flandern  Descendancy chart to this point was born after 0933 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 10 Apr 0990.
    3. 131. Elstrude av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 0941 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0965.

    Adele married Gebhard av Ufgau about 0930. Gebhard was born about 0895 in Tyskland; died after 0947. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 132. Adelaide Logenahe av Bellay  Descendancy chart to this point was born about 0930 in Frankrike; died about 23 Mar 0963.

  15. 98.  Luitgard av Vermandois Descendancy chart to this point (65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978.

    Notes:

    Died:
    Begravet i Abbey of Saint-Pere a Chartres.

    Luitgard married William, "William 1" before 0942. William (son of Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" and Poppa av Bayeux) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England. [Group Sheet] [Family Chart]

    Luitgard married after 0943. [Group Sheet] [Family Chart]


  16. 99.  Robert av Troyes, "av Vermandois" Descendancy chart to this point (65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 29 Aug 0967.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0967, Frankrike; Greve av Troyes.

    Robert married Adelaide av Chalon about 0950. Adelaide (daughter of Gilbert av Chalon and Ermengarde av Bourgogne) was born about 0914 in Frankrike; died on 19 Aug 0967. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 133. Adelais av Vermandois  Descendancy chart to this point was born before 0950 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0975 in Frankrike.

  17. 100.  Luitgard (Liegard) av Paris Descendancy chart to this point (66.Beatrice6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0895 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0920 in Roches, Frankrike.

    Luitgard married Herbert av Vermandois, "Herbert 2" about 0915. Herbert (son of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 23 Feb 0943 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 113. Adele (Alice) av Vermandois  Descendancy chart to this point was born about 0915 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 10 Oct 0960 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.
    2. 114. Luitgard av Vermandois  Descendancy chart to this point was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978.
    3. 115. Robert av Troyes, "av Vermandois"  Descendancy chart to this point was born about 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 29 Aug 0967.

  18. 101.  Hugh (Magnus) Capet Descendancy chart to this point (66.Beatrice6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0895 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died on 16 Jun 0956 in Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0956, Frankrike; Greve av Paris og Orleans.

    Notes:

    Died:
    Deurdan, Dourdan.

    Hugh married before 0956. [Group Sheet] [Family Chart]


  19. 102.  Torf av Harcourt Descendancy chart to this point (67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0920 in Normandie, Frankrike; died about 0955.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0955; Seigneur de Torville.

    Torf married before 0955. [Group Sheet] [Family Chart]


  20. 103.  Richard av Normandie, "Richard 1" Descendancy chart to this point (67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 28 Aug 0933 in Normandie, Frankrike; died about 20 Nov 0996 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0966, Normandie, Frankrike; Hertug.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Richard married Gunnor Haraldsdatter av Crepon about 0951. Gunnor (daughter of Harald Gormsen av Danmark and Gyrid Olavsdatter) was born about 0936 in Normandie, Frankrike; died about 1031 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 134. Beatrix av Normandie  Descendancy chart to this point was born in Normandie, Frankrike.
    2. 135. Emma av Normandie  Descendancy chart to this point was born in Normandie, Frankrike; died about 1052.
    3. 136. Sprota av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0951 in Frankrike.
    4. 137. Gottfried (Godfrey) av Brienne  Descendancy chart to this point was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike.
    5. 138. Richard av Normandie, "Richard 2"  Descendancy chart to this point was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike.
    6. 139. Robert av Evreux  Descendancy chart to this point was born about 0964 in Normandie, Frankrike; died about 1037.
    7. 140. Mauger Norman av Corbeil  Descendancy chart to this point was born about 0967 in Normandie, Frankrike.
    8. 141. Hedwig av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike.

    Richard married Papia about 0980. Papia was born about 0935 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 142. Papia Fitz Richard av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0980 in Normandie, Frankrike.

  21. 104.  Herbert av Moselgau Descendancy chart to this point (68.Cunigunde6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0925; died about 0992.

    Herbert married Ermentrude av Avalgau about 0948. [Group Sheet] [Family Chart]


  22. 105.  Gieselbert av Hennegau, "Gieselbert 3" Descendancy chart to this point (72.Reginar6, 48.Irmgarde5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1)

  23. 106.  Reginar (Rainier) av Hennegau, "Reginar 2" Descendancy chart to this point (72.Reginar6, 48.Irmgarde5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0892 in Belgia; died after 0932.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0916, Belgia; Greve av Hainault.

    Notes:

    Birth:
    Hainault

    Reginar married Adelheid av Autun, "von Hennegau"Lorraine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 143. Reginar av Hennegau, "Reginar 3"  Descendancy chart to this point died about 0973.

  24. 107.  Gottfried (Godfrey) av Danmark Descendancy chart to this point (74.Gisela6, 50.Lothar5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0846 in Jylland, Danmark.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 144. Sigfried av Danmark  Descendancy chart to this point was born in Normandie, Frankrike.

  25. 108.  Berenger av Italia, "Berenger 2" Descendancy chart to this point (76.Gisela6, 52.Berenger5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0900 in Torino, Piemonte, Italia; died on 06 Aug 0966 in Bamberg, Franken, Bayern, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0966, Italia; Konge.

    Berenger married Willa av Burgund, "av Arles" after 0930. Willa (daughter of Rudolph av Burgund, "Rudolph 1") was born about 0906 in Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 145. Susanna av Italia  Descendancy chart to this point was born after 0930.
    2. 146. Rosele av Italia  Descendancy chart to this point was born about 0951 in Torino, Piemonte, Italia; died on 13 Dec 1003 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

  26. 109.  Willa av Burgund, "av Arles" Descendancy chart to this point (77.Rudolph6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0906 in Bourgogne, Frankrike.

    Willa married about 0930. [Group Sheet] [Family Chart]

    Willa married Berenger av Italia, "Berenger 2" after 0930. Berenger (son of Adalbert av Ivera and Gisela av Friaul) was born about 0900 in Torino, Piemonte, Italia; died on 06 Aug 0966 in Bamberg, Franken, Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 145. Susanna av Italia  Descendancy chart to this point was born after 0930.
    2. 146. Rosele av Italia  Descendancy chart to this point was born about 0951 in Torino, Piemonte, Italia; died on 13 Dec 1003 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

  27. 110.  Heinrich av Schweinfurt Descendancy chart to this point (79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0950 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland; died on 08 Sep 1017; was buried after 08 Sep 1017 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1017, Schweinfurt, Bayern, Tyskland; Markgreve av Nordgau og Schweinfurt.

    Notes:

    Died:
    18.september?

    Heinrich married Gerberga av av Swabia, "av Henneberg" about 1000 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland. Gerberga (daughter of Otto, "Otto 2") was born about 0972 in Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 147. Elika av Schweinfurt  Descendancy chart to this point died after 1055.

  28. 111.  Arnulv (Arnold) av Flandern, "Arnulv 1" Descendancy chart to this point (82.Balduin6, 56.Judith5, 37.Karl4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0890 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 27 Mar 0964 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0918, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Arnulv den gamle, med tilnavnet den store også, var greve av Flandern 918-958 og 962-965. Hans lange regjeringstid var avbrutt i tre år da sønnen, Balduin 3 regjerte.

    Grevskapet Flandern utvidet Arnulf 1 på 900-tallet til sør for elven Somme.

    Arnulf of Flanders, called the Great, was the third Count of Flanders, who ruled the County of Flanders, an area that is now northwestern Belgium and southwestern Netherlands.

    Arnulf was the son of count Baldwin 2 of Flanders and Ælfthryth of Wessex, daughter of Alfred the Great. Through his mother he was a descendant of the Anglo-Saxon kings of England, and through his father, a descendant of Charlemagne. Presumably Arnulf was named after Saint Arnulf of Metz, a progenitor of the Carolingian dynasty.

    At the death of their father in 918, Arnulf became Count of Flanders while his brother Adeloft or Adelolf succeeded to the County of Boulogne. However, in 933 Adeloft died, and Arnulf took the countship of Boulogne for himself, but later conveyed it to his nephew, Arnulf 2.

    Arnulf 1 greatly expanded Flemish rule to the south, taking all or part of Artois, Ponthieu, Amiens, and Ostrevent. He exploited the conflicts between Charles the Simple and Robert I of France, and later those between Louis 4 and his barons.

    In his southern expansion Arnulf inevitably had conflict with the Normans, who were trying to secure their northern frontier. This led to the 942 murder of the Duke of Normandy, William Longsword, at the hands of Arnulf's men. The Viking threat was receding during the later years of Arnulf's life, and he turned his attentions to the reform of the Flemish government.

    Arnulf made his eldest son and heir Baldwin 3 of Flanders co-ruler in 958, but Baldwin died untimely in 962, so Arnulf was succeeded by Baldwin's infant son, Arnulf 2 of Flanders.

    Arnulv married Adele (Alice) av Vermandois about 0933 in Flandern, Belgia. Adele (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 2" and Luitgard (Liegard) av Paris) was born about 0915 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 10 Oct 0960 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 129. Balduin (Baldwin/Boudewijn) av Flandern, "Balduin 3"  Descendancy chart to this point was born between 0933 and 0940 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 01 Nov 0962.
    2. 130. Hildegard av Flandern  Descendancy chart to this point was born after 0933 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 10 Apr 0990.
    3. 131. Elstrude av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 0941 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0965.


Generation: 8

  1. 112.  Gisela av Friaul Descendancy chart to this point (84.Berlita7, 58.Suppo6, 39.Maurin5, 27.Adelaida4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0881 in Friuli, Lombardia, Italia; died about 0913.

    Gisela married Adalbert av Ivera about 0900. Adalbert (son of Ansgar av Ivera and Gisele av Volsca) was born about 0852 in Torino, Piemonte, Italia; died about 0923. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 148. Berenger av Italia, "Berenger 2"  Descendancy chart to this point was born about 0900 in Torino, Piemonte, Italia; died on 06 Aug 0966 in Bamberg, Franken, Bayern, Tyskland.

  2. 113.  Adele (Alice) av Vermandois Descendancy chart to this point (86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0915 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 10 Oct 0960 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

    Notes:

    Birth:
    St.Quinton

    Died:
    Bruges, Aquitaine, Frankrike?
    Begravet Abby de St.Pierre.

    Adele married Arnulv (Arnold) av Flandern, "Arnulv 1" about 0933 in Flandern, Belgia. Arnulv (son of Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 2" and Elftrude (Aefthryth) av Wessex) was born about 0890 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 27 Mar 0964 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 149. Balduin (Baldwin/Boudewijn) av Flandern, "Balduin 3"  Descendancy chart to this point was born between 0933 and 0940 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 01 Nov 0962.
    2. 150. Hildegard av Flandern  Descendancy chart to this point was born after 0933 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 10 Apr 0990.
    3. 151. Elstrude av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 0941 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0965.

    Adele married Gebhard av Ufgau about 0930. Gebhard was born about 0895 in Tyskland; died after 0947. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 152. Adelaide Logenahe av Bellay  Descendancy chart to this point was born about 0930 in Frankrike; died about 23 Mar 0963.

  3. 114.  Luitgard av Vermandois Descendancy chart to this point (86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978.

    Notes:

    Died:
    Begravet i Abbey of Saint-Pere a Chartres.

    Luitgard married William, "William 1" before 0942. William (son of Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" and Poppa av Bayeux) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England. [Group Sheet] [Family Chart]

    Luitgard married after 0943. [Group Sheet] [Family Chart]


  4. 115.  Robert av Troyes, "av Vermandois" Descendancy chart to this point (86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 29 Aug 0967.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0967, Frankrike; Greve av Troyes.

    Robert married Adelaide av Chalon about 0950. Adelaide (daughter of Gilbert av Chalon and Ermengarde av Bourgogne) was born about 0914 in Frankrike; died on 19 Aug 0967. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 153. Adelais av Vermandois  Descendancy chart to this point was born before 0950 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0975 in Frankrike.

  5. 116.  Luitgard (Liegard) av Paris Descendancy chart to this point (87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0895 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0920 in Roches, Frankrike.

    Luitgard married Herbert av Vermandois, "Herbert 2" about 0915. Herbert (son of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 23 Feb 0943 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 154. Adele (Alice) av Vermandois  Descendancy chart to this point was born about 0915 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 10 Oct 0960 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.
    2. 155. Luitgard av Vermandois  Descendancy chart to this point was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978.
    3. 156. Robert av Troyes, "av Vermandois"  Descendancy chart to this point was born about 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 29 Aug 0967.

  6. 117.  Hugh (Magnus) Capet Descendancy chart to this point (87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0895 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died on 16 Jun 0956 in Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0956, Frankrike; Greve av Paris og Orleans.

    Notes:

    Died:
    Deurdan, Dourdan.

    Hugh married before 0956. [Group Sheet] [Family Chart]


  7. 118.  Torf av Harcourt Descendancy chart to this point (88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0920 in Normandie, Frankrike; died about 0955.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0955; Seigneur de Torville.

    Torf married before 0955. [Group Sheet] [Family Chart]


  8. 119.  Richard av Normandie, "Richard 1" Descendancy chart to this point (88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 28 Aug 0933 in Normandie, Frankrike; died about 20 Nov 0996 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0966, Normandie, Frankrike; Hertug.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Richard married Gunnor Haraldsdatter av Crepon about 0951. Gunnor (daughter of Harald Gormsen av Danmark and Gyrid Olavsdatter) was born about 0936 in Normandie, Frankrike; died about 1031 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 157. Beatrix av Normandie  Descendancy chart to this point was born in Normandie, Frankrike.
    2. 158. Emma av Normandie  Descendancy chart to this point was born in Normandie, Frankrike; died about 1052.
    3. 159. Sprota av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0951 in Frankrike.
    4. 160. Gottfried (Godfrey) av Brienne  Descendancy chart to this point was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike.
    5. 161. Richard av Normandie, "Richard 2"  Descendancy chart to this point was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike.
    6. 162. Robert av Evreux  Descendancy chart to this point was born about 0964 in Normandie, Frankrike; died about 1037.
    7. 163. Mauger Norman av Corbeil  Descendancy chart to this point was born about 0967 in Normandie, Frankrike.
    8. 164. Hedwig av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike.

    Richard married Papia about 0980. Papia was born about 0935 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 165. Papia Fitz Richard av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0980 in Normandie, Frankrike.

  9. 120.  Herbert av Moselgau Descendancy chart to this point (89.Cunigunde7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0925; died about 0992.

    Herbert married Ermentrude av Avalgau about 0948. [Group Sheet] [Family Chart]


  10. 121.  Mainfred Rolvsen Descendancy chart to this point (90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1)

  11. 122.  William, "William 1" Descendancy chart to this point (90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England.

    Notes:

    Died:
    Picquigny, Frankrike?

    William married Sprota (Sprote) av Burgund before 0933. Sprota (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Bretagne, Frankrike; died about 0936 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 166. Richard av Normandie, "Richard 1"  Descendancy chart to this point was born about 28 Aug 0933 in Normandie, Frankrike; died about 20 Nov 0996 in Normandie, Frankrike.

    William married Luitgard av Vermandois before 0942. Luitgard (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 2" and Luitgard (Liegard) av Paris) was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978. [Group Sheet] [Family Chart]


  12. 123.  Gerlaug (Gerloc/Adele) av Normandie Descendancy chart to this point (90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0917 in Normandie, Frankrike; died on 14 Oct 0962.

    Notes:

    Birth:
    Bayeux.

    Gerlaug married William av Poitiers og Auvergne, "William 1" about 0945. William (son of Ebles Mancer av Aquataine and Aelgifu av Wessex) was born after 0930 in Frankrike; died on 03 Apr 0963 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 167. Adelaide av Aquitaine  Descendancy chart to this point was born about 0945 in Frankrike; died on 15 Jun 1006 in Roches, Frankrike.
    2. 168. William av Poitou, "William 4"  Descendancy chart to this point was born about 0949 in Bordeaux, Gironde, Aquitaine, Frankrike; died on 03 Apr 0995 in Bordeaux, Gironde, Aquitaine, Frankrike.

  13. 124.  Rudolph av Burgund, "Rudolph 1" Descendancy chart to this point (94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0847 in Bourgogne, Frankrike; died on 06 Oct 0911.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 169. Willa av Burgund, "av Arles"  Descendancy chart to this point was born about 0906 in Bourgogne, Frankrike.

  14. 125.  Adelaide av Auxerre Descendancy chart to this point (94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0850 in Bourgogne, Frankrike.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]


  15. 126.  Berthold av Babenburg Descendancy chart to this point (94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0915 in Bayern, Tyskland; died on 15 Jan 0980.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0980, Bayern, Tyskland; Markgreve av Nordgau.

    Notes:

    Birth:
    Nordgau, Swabia.

    Berthold married Heliksuinda (Heilika/Eila) av Walbeck about 0950. Heliksuinda (daughter of Mathilda av Arneburg) was born about 0926 in Sachsen, Tyskland; died on 19 Aug 1015. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 170. Heinrich av Schweinfurt  Descendancy chart to this point was born about 0950 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland; died on 08 Sep 1017; was buried after 08 Sep 1017 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland.

  16. 127.  Judith av Bayern Descendancy chart to this point (94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0925 in Bayern, Tyskland; died on 28 Jun 0987.

    Notes:

    Birth:
    Nordgau, Swabia.

    Judith married about 0938. [Group Sheet] [Family Chart]


  17. 128.  Berenger av Bayeux Descendancy chart to this point (95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0847 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Normandie, Frankrike; Greve av Bayeux.

    Berenger married NN Pipinsdatter av Vermandois about 0872. NN (daughter of Pipin av Vermandois and NN Theodoricsdatter) was born about 0850 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 171. Poppa av Bayeux  Descendancy chart to this point was born about 0872 in Normandie, Frankrike.

  18. 129.  Balduin (Baldwin/Boudewijn) av Flandern, "Balduin 3" Descendancy chart to this point (97.Adele7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0933 and 0940 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 01 Nov 0962.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0958, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Baldwin 3 The Young of Flanders was Count of Flanders, who briefly ruled the County of Flanders (an area that is now northwestern Belgium and southwestern Netherlands), together with his father Arnulf 1 (c.890–965).

    Baldwin 3 was born c.940, as the son of Arnulf 1, Count of Flanders and his second wife, Adele of Vermandois (c.915–969), daughter of Herbert 2, Count of Vermandois.

    His father, Arnulf 1 had made Baldwin co-ruler in 958, but Baldwin died before his father and was succeeded by his infant son Arnulf 2, with Arnulf 1 acting as regent until his own death. Then Baldwin Balso continued as the regent for the child.

    During his short rule, Baldwin was responsible for establishing the wool manufacturing industry at Ghent and markets at other towns in Flanders.

    Baldwin 3 died on 1 January 962. After Baldwin's death, Arnulf 1 arranged for King Lothair of France to become the guardian of Baldwin's son Arnulf 2.

    Balduin married Mathilde (Mathildis/Maud) av Sachsen about 0960. Mathilde (daughter of Herman av Sachsen, "Herman 5" and Hildegard (Hildeshuith) av Westerbourg) was born about 0942 in Lüneburg, Niedersachsen, Tyskland; died on 25 May 1008. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 172. Arnulv av Flandern, "Arnulv 2"  Descendancy chart to this point was born about Dec 0961 in Flandern, Belgia; died on 30 Mar 987 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

  19. 130.  Hildegard av Flandern Descendancy chart to this point (97.Adele7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born after 0933 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 10 Apr 0990.

    Hildegard married Dietrich av Vest Friesland, "Dietrich 2" about 0961. [Group Sheet] [Family Chart]


  20. 131.  Elstrude av Flandern Descendancy chart to this point (97.Adele7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0941 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0965.

    Elstrude married Sigfried av Danmark before 0965. Sigfried (son of Gottfried (Godfrey) av Danmark) was born in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 173. Hawise av Guisnes  Descendancy chart to this point was born about 0958 in Normandie, Frankrike.

  21. 132.  Adelaide Logenahe av Bellay Descendancy chart to this point (97.Adele7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0930 in Frankrike; died about 23 Mar 0963.

    Notes:

    Birth:
    Montreuil-Bellay, Anjou, Maine.

    Adelaide married before 0963. [Group Sheet] [Family Chart]


  22. 133.  Adelais av Vermandois Descendancy chart to this point (99.Robert7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0950 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0975 in Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Anjou, Maine.

    Adelais married Gottfried (Geoffrey) av Anjou, "Gottfried 1" before 0960. Gottfried (son of Foulques av Anjou, "Foulques 2" and Gerberga av Gatinais) was born about 0940 in Frankrike; died on 21 Jul 0987 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 174. Ermengarde av Anjou  Descendancy chart to this point was born before 0960 in Frankrike; died about 27 Jun 0992 in Bretagne, Frankrike.
    2. 175. Foulques av Anjou, "Foulques 3"  Descendancy chart to this point was born about 21 Jun 0967 in Frankrike; died about 22 May 1040 in Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike.

  23. 134.  Beatrix av Normandie Descendancy chart to this point (103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Normandie, Frankrike.

    Beatrix married about 0998. [Group Sheet] [Family Chart]


  24. 135.  Emma av Normandie Descendancy chart to this point (103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Normandie, Frankrike; died about 1052.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Emma married Aethelred (Æthelred) av Wessex about 1002. Aethelred was born about 968; died on 23 Apr 1016. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 176. Edvard (Eadweard) av England  Descendancy chart to this point was born about 1003; died on 5 Jan 1066.

    Emma married Knut Sveinsen av Danmark, "Knut 2" about 1017. Knut (son of Svein Haraldsen, "Otto 1" and Swietoslawa av Polen) was born about 0995; died on 12 Nov 1035 in Shaftesbury, Dorset, England. [Group Sheet] [Family Chart]


  25. 136.  Sprota av Normandie Descendancy chart to this point (103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0951 in Frankrike.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]


  26. 137.  Gottfried (Godfrey) av Brienne Descendancy chart to this point (103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1015, Normandie, Frankrike; Greve av Eu og Brionne.

    Notes:

    Birth:
    Bec-Crespin.

    Died:
    Brionne.

    Gottfried married Hawise av Guisnes about 1007. Hawise (daughter of Sigfried av Danmark and Elstrude av Flandern) was born about 0958 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  27. 138.  Richard av Normandie, "Richard 2" Descendancy chart to this point (103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure (28.august?).

    Richard married Judith av Bretagne about 1000 in Bretagne, Frankrike. Judith (daughter of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 177. Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3"  Descendancy chart to this point was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.
    2. 178. Robert av Normandie, "Robert 2"  Descendancy chart to this point was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.
    3. 179. Eleonore av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

  28. 139.  Robert av Evreux Descendancy chart to this point (103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0964 in Normandie, Frankrike; died about 1037.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1037; Erkebiskop og greve av Evreux.

    Robert married about 0986. [Group Sheet] [Family Chart]


  29. 140.  Mauger Norman av Corbeil Descendancy chart to this point (103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0967 in Normandie, Frankrike.

    Mauger married about 0993. [Group Sheet] [Family Chart]


  30. 141.  Hedwig av Normandie Descendancy chart to this point (103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Bretagne?

    Hedwig married Gottfried (Godfrey) av Bretagne before 1008. Gottfried (son of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008. [Group Sheet] [Family Chart]


  31. 142.  Papia Fitz Richard av Normandie Descendancy chart to this point (103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0980 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Papia married about 1007. [Group Sheet] [Family Chart]


  32. 143.  Reginar av Hennegau, "Reginar 3" Descendancy chart to this point (106.Reginar7, 72.Reginar6, 48.Irmgarde5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died about 0973.

    Reginar married Adele av LöwenLorraine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 180. Lambert av Löwen-Brabant, "Lambert 1"  Descendancy chart to this point died about 1015.

  33. 144.  Sigfried av Danmark Descendancy chart to this point (107.Gottfried7, 74.Gisela6, 50.Lothar5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Normandie, Frankrike.

    Sigfried married Elstrude av Flandern before 0965. Elstrude (daughter of Arnulv (Arnold) av Flandern, "Arnulv 1" and Adele (Alice) av Vermandois) was born about 0941 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0965. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 173. Hawise av Guisnes  Descendancy chart to this point was born about 0958 in Normandie, Frankrike.

  34. 145.  Susanna av Italia Descendancy chart to this point (108.Berenger7, 76.Gisela6, 52.Berenger5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born after 0930.

    Susanna married Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" about 0968 in Flandern, Belgia. Arnulv (son of Balduin (Baldwin/Boudewijn) av Flandern, "Balduin 3" and Mathilde (Mathildis/Maud) av Sachsen) was born about Dec 0961 in Flandern, Belgia; died on 30 Mar 987 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 181. Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4"  Descendancy chart to this point was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg.

  35. 146.  Rosele av Italia Descendancy chart to this point (108.Berenger7, 76.Gisela6, 52.Berenger5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0951 in Torino, Piemonte, Italia; died on 13 Dec 1003 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

    Notes:

    Birth:
    Iveria

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]


  36. 147.  Elika av Schweinfurt Descendancy chart to this point (110.Heinrich7, 79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died after 1055.

    Elika married Bernhard av Sachsen, "Bernhard 2" about 1020 in Sachsen, Tyskland. Bernhard (son of Bernhard (Benno) av Sachsen, "Bernhard 1" and Hildegard av Stade) was born about 0995; died about 1059. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 182. Herman av Sachsen  Descendancy chart to this point died about 1086.
    2. 183. Gertrude av Sachsen  Descendancy chart to this point died on 03 Aug 1115 in Veurne, Vest-Flandern, Belgia.
    3. 184. Ordulv (Otta/Orthilius) av Sachsen, "Billung" / "av Braunschweig"  Descendancy chart to this point was born about 1022 in Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland; died on 28 Mar 1072.
    4. 185. Ida av Sachsen, "Billung"  Descendancy chart to this point was born about 1046; died on 31 Jul 1102.


Generation: 9

  1. 148.  Berenger av Italia, "Berenger 2" Descendancy chart to this point (112.Gisela8, 84.Berlita7, 58.Suppo6, 39.Maurin5, 27.Adelaida4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0900 in Torino, Piemonte, Italia; died on 06 Aug 0966 in Bamberg, Franken, Bayern, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0966, Italia; Konge.

    Berenger married Willa av Burgund, "av Arles" after 0930. Willa (daughter of Rudolph av Burgund, "Rudolph 1") was born about 0906 in Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 186. Susanna av Italia  Descendancy chart to this point was born after 0930.
    2. 187. Rosele av Italia  Descendancy chart to this point was born about 0951 in Torino, Piemonte, Italia; died on 13 Dec 1003 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

  2. 149.  Balduin (Baldwin/Boudewijn) av Flandern, "Balduin 3" Descendancy chart to this point (113.Adele8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0933 and 0940 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 01 Nov 0962.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0958, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Baldwin 3 The Young of Flanders was Count of Flanders, who briefly ruled the County of Flanders (an area that is now northwestern Belgium and southwestern Netherlands), together with his father Arnulf 1 (c.890–965).

    Baldwin 3 was born c.940, as the son of Arnulf 1, Count of Flanders and his second wife, Adele of Vermandois (c.915–969), daughter of Herbert 2, Count of Vermandois.

    His father, Arnulf 1 had made Baldwin co-ruler in 958, but Baldwin died before his father and was succeeded by his infant son Arnulf 2, with Arnulf 1 acting as regent until his own death. Then Baldwin Balso continued as the regent for the child.

    During his short rule, Baldwin was responsible for establishing the wool manufacturing industry at Ghent and markets at other towns in Flanders.

    Baldwin 3 died on 1 January 962. After Baldwin's death, Arnulf 1 arranged for King Lothair of France to become the guardian of Baldwin's son Arnulf 2.

    Balduin married Mathilde (Mathildis/Maud) av Sachsen about 0960. Mathilde (daughter of Herman av Sachsen, "Herman 5" and Hildegard (Hildeshuith) av Westerbourg) was born about 0942 in Lüneburg, Niedersachsen, Tyskland; died on 25 May 1008. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 188. Arnulv av Flandern, "Arnulv 2"  Descendancy chart to this point was born about Dec 0961 in Flandern, Belgia; died on 30 Mar 987 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

  3. 150.  Hildegard av Flandern Descendancy chart to this point (113.Adele8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born after 0933 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 10 Apr 0990.

    Hildegard married Dietrich av Vest Friesland, "Dietrich 2" about 0961. [Group Sheet] [Family Chart]


  4. 151.  Elstrude av Flandern Descendancy chart to this point (113.Adele8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0941 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0965.

    Elstrude married Sigfried av Danmark before 0965. Sigfried (son of Gottfried (Godfrey) av Danmark) was born in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 189. Hawise av Guisnes  Descendancy chart to this point was born about 0958 in Normandie, Frankrike.

  5. 152.  Adelaide Logenahe av Bellay Descendancy chart to this point (113.Adele8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0930 in Frankrike; died about 23 Mar 0963.

    Notes:

    Birth:
    Montreuil-Bellay, Anjou, Maine.

    Adelaide married before 0963. [Group Sheet] [Family Chart]


  6. 153.  Adelais av Vermandois Descendancy chart to this point (115.Robert8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0950 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0975 in Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Anjou, Maine.

    Adelais married Gottfried (Geoffrey) av Anjou, "Gottfried 1" before 0960. Gottfried (son of Foulques av Anjou, "Foulques 2" and Gerberga av Gatinais) was born about 0940 in Frankrike; died on 21 Jul 0987 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 190. Ermengarde av Anjou  Descendancy chart to this point was born before 0960 in Frankrike; died about 27 Jun 0992 in Bretagne, Frankrike.
    2. 191. Foulques av Anjou, "Foulques 3"  Descendancy chart to this point was born about 21 Jun 0967 in Frankrike; died about 22 May 1040 in Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike.

  7. 154.  Adele (Alice) av Vermandois Descendancy chart to this point (116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0915 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 10 Oct 0960 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

    Notes:

    Birth:
    St.Quinton

    Died:
    Bruges, Aquitaine, Frankrike?
    Begravet Abby de St.Pierre.

    Adele married Arnulv (Arnold) av Flandern, "Arnulv 1" about 0933 in Flandern, Belgia. Arnulv (son of Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 2" and Elftrude (Aefthryth) av Wessex) was born about 0890 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 27 Mar 0964 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 192. Balduin (Baldwin/Boudewijn) av Flandern, "Balduin 3"  Descendancy chart to this point was born between 0933 and 0940 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 01 Nov 0962.
    2. 193. Hildegard av Flandern  Descendancy chart to this point was born after 0933 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 10 Apr 0990.
    3. 194. Elstrude av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 0941 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0965.

    Adele married Gebhard av Ufgau about 0930. Gebhard was born about 0895 in Tyskland; died after 0947. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 195. Adelaide Logenahe av Bellay  Descendancy chart to this point was born about 0930 in Frankrike; died about 23 Mar 0963.

  8. 155.  Luitgard av Vermandois Descendancy chart to this point (116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978.

    Notes:

    Died:
    Begravet i Abbey of Saint-Pere a Chartres.

    Luitgard married William, "William 1" before 0942. William (son of Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" and Poppa av Bayeux) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England. [Group Sheet] [Family Chart]

    Luitgard married after 0943. [Group Sheet] [Family Chart]


  9. 156.  Robert av Troyes, "av Vermandois" Descendancy chart to this point (116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 29 Aug 0967.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0967, Frankrike; Greve av Troyes.

    Robert married Adelaide av Chalon about 0950. Adelaide (daughter of Gilbert av Chalon and Ermengarde av Bourgogne) was born about 0914 in Frankrike; died on 19 Aug 0967. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 196. Adelais av Vermandois  Descendancy chart to this point was born before 0950 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0975 in Frankrike.

  10. 157.  Beatrix av Normandie Descendancy chart to this point (119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Normandie, Frankrike.

    Beatrix married about 0998. [Group Sheet] [Family Chart]


  11. 158.  Emma av Normandie Descendancy chart to this point (119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Normandie, Frankrike; died about 1052.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Emma married Aethelred (Æthelred) av Wessex about 1002. Aethelred was born about 968; died on 23 Apr 1016. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 197. Edvard (Eadweard) av England  Descendancy chart to this point was born about 1003; died on 5 Jan 1066.

    Emma married Knut Sveinsen av Danmark, "Knut 2" about 1017. Knut (son of Svein Haraldsen, "Otto 1" and Swietoslawa av Polen) was born about 0995; died on 12 Nov 1035 in Shaftesbury, Dorset, England. [Group Sheet] [Family Chart]


  12. 159.  Sprota av Normandie Descendancy chart to this point (119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0951 in Frankrike.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]


  13. 160.  Gottfried (Godfrey) av Brienne Descendancy chart to this point (119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1015, Normandie, Frankrike; Greve av Eu og Brionne.

    Notes:

    Birth:
    Bec-Crespin.

    Died:
    Brionne.

    Gottfried married Hawise av Guisnes about 1007. Hawise (daughter of Sigfried av Danmark and Elstrude av Flandern) was born about 0958 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  14. 161.  Richard av Normandie, "Richard 2" Descendancy chart to this point (119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure (28.august?).

    Richard married Judith av Bretagne about 1000 in Bretagne, Frankrike. Judith (daughter of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 198. Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3"  Descendancy chart to this point was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.
    2. 199. Robert av Normandie, "Robert 2"  Descendancy chart to this point was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.
    3. 200. Eleonore av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

  15. 162.  Robert av Evreux Descendancy chart to this point (119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0964 in Normandie, Frankrike; died about 1037.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1037; Erkebiskop og greve av Evreux.

    Robert married about 0986. [Group Sheet] [Family Chart]


  16. 163.  Mauger Norman av Corbeil Descendancy chart to this point (119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0967 in Normandie, Frankrike.

    Mauger married about 0993. [Group Sheet] [Family Chart]


  17. 164.  Hedwig av Normandie Descendancy chart to this point (119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Bretagne?

    Hedwig married Gottfried (Godfrey) av Bretagne before 1008. Gottfried (son of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008. [Group Sheet] [Family Chart]


  18. 165.  Papia Fitz Richard av Normandie Descendancy chart to this point (119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0980 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Papia married about 1007. [Group Sheet] [Family Chart]


  19. 166.  Richard av Normandie, "Richard 1" Descendancy chart to this point (122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 28 Aug 0933 in Normandie, Frankrike; died about 20 Nov 0996 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0966, Normandie, Frankrike; Hertug.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Richard married Gunnor Haraldsdatter av Crepon about 0951. Gunnor (daughter of Harald Gormsen av Danmark and Gyrid Olavsdatter) was born about 0936 in Normandie, Frankrike; died about 1031 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 201. Beatrix av Normandie  Descendancy chart to this point was born in Normandie, Frankrike.
    2. 202. Emma av Normandie  Descendancy chart to this point was born in Normandie, Frankrike; died about 1052.
    3. 203. Sprota av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0951 in Frankrike.
    4. 204. Gottfried (Godfrey) av Brienne  Descendancy chart to this point was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike.
    5. 205. Richard av Normandie, "Richard 2"  Descendancy chart to this point was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike.
    6. 206. Robert av Evreux  Descendancy chart to this point was born about 0964 in Normandie, Frankrike; died about 1037.
    7. 207. Mauger Norman av Corbeil  Descendancy chart to this point was born about 0967 in Normandie, Frankrike.
    8. 208. Hedwig av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike.

    Richard married Papia about 0980. Papia was born about 0935 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 209. Papia Fitz Richard av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0980 in Normandie, Frankrike.

  20. 167.  Adelaide av Aquitaine Descendancy chart to this point (123.Gerlaug8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0945 in Frankrike; died on 15 Jun 1006 in Roches, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Aquitaine, Bordeaux.

    Adelaide married Hugh Capet about 0968. Hugh was born about 0941 in Roches, Frankrike; died on 24 Oct 0996 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  21. 168.  William av Poitou, "William 4" Descendancy chart to this point (123.Gerlaug8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0949 in Bordeaux, Gironde, Aquitaine, Frankrike; died on 03 Apr 0995 in Bordeaux, Gironde, Aquitaine, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0995, Frankrike; Greve av Poitou.

    William married Emma av Blois before 0995. Emma was born in Blois, Loiret, Centre, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  22. 169.  Willa av Burgund, "av Arles" Descendancy chart to this point (124.Rudolph8, 94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0906 in Bourgogne, Frankrike.

    Willa married about 0930. [Group Sheet] [Family Chart]

    Willa married Berenger av Italia, "Berenger 2" after 0930. Berenger (son of Adalbert av Ivera and Gisela av Friaul) was born about 0900 in Torino, Piemonte, Italia; died on 06 Aug 0966 in Bamberg, Franken, Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 186. Susanna av Italia  Descendancy chart to this point was born after 0930.
    2. 187. Rosele av Italia  Descendancy chart to this point was born about 0951 in Torino, Piemonte, Italia; died on 13 Dec 1003 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

  23. 170.  Heinrich av Schweinfurt Descendancy chart to this point (126.Berthold8, 94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0950 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland; died on 08 Sep 1017; was buried after 08 Sep 1017 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1017, Schweinfurt, Bayern, Tyskland; Markgreve av Nordgau og Schweinfurt.

    Notes:

    Died:
    18.september?

    Heinrich married Gerberga av av Swabia, "av Henneberg" about 1000 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland. Gerberga (daughter of Otto, "Otto 2") was born about 0972 in Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 210. Elika av Schweinfurt  Descendancy chart to this point died after 1055.

  24. 171.  Poppa av Bayeux Descendancy chart to this point (128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0872 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Bayeaux, Calvados.

    Poppa married Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" about 0886. Rolv (son of Ragnvald Øysteinsen, "Mørejarl" and Hild Rolvsdatter) was born about 0866; died about 0931 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 211. Mainfred Rolvsen  Descendancy chart to this point
    2. 212. William, "William 1"  Descendancy chart to this point was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England.
    3. 213. Gerlaug (Gerloc/Adele) av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0917 in Normandie, Frankrike; died on 14 Oct 0962.

  25. 172.  Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" Descendancy chart to this point (129.Balduin8, 97.Adele7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about Dec 0961 in Flandern, Belgia; died on 30 Mar 987 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0965, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Arnulf 2 of Flanders was Count of Flanders from 965 until his death.
    He was the son of Baldwin 3 of Flanders and Mathilde Billung of Saxony, daughter of Herman, Duke of Saxony.

    His father Baldwin 3 died in 962, when Arnulf was just an infant, while Arnulf's grandfather, Arnulf 1, was still alive. When Arnulf 1 died three years later (965), the regency was held by his kinsman Baldwin Balso, who died in 973.

    By the time Arnulf attained his majority in 976, Flanders had lost some of the southern territory acquired by Arnulf 1. The latter had given some parts of Picardy to King Lothar of France to help assure his grandson's succession, and gave Boulogne as a fief to another relative.
    Then early in Arnulf's minority Lothar had taken Ponthieu and given it to Hugh Capet, and the first counts of Guînes had established themselves.

    In 968 he married Rozala of Lombardy, daughter of Berengar 2 of Italy, and had two children:

    1. Baldwin 4 (980–1035), who succeeded his father. He married twice and fathered Baldwin 5, Count of Flanders.

    2. Mathilde, who died before 995.

    Arnulf died on 30 March, 987 at age 26. Shortly after Arnulf's death his widow married Robert 2, King of France as his first wife.

    Arnulv married Susanna av Italia about 0968 in Flandern, Belgia. Susanna (daughter of Berenger av Italia, "Berenger 2" and Willa av Burgund, "av Arles") was born after 0930. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 214. Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4"  Descendancy chart to this point was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg.

  26. 173.  Hawise av Guisnes Descendancy chart to this point (131.Elstrude8, 97.Adele7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0958 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Guisnes, Picardy.

    Hawise married Gottfried (Godfrey) av Brienne about 1007. Gottfried (son of Richard av Normandie, "Richard 1" and Gunnor Haraldsdatter av Crepon) was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  27. 174.  Ermengarde av Anjou Descendancy chart to this point (133.Adelais8, 99.Robert7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0960 in Frankrike; died about 27 Jun 0992 in Bretagne, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Anjou, Maine.

    Ermengarde married Conan av Bretagne, "Conan 1" before 0982. Conan (son of Juhal Berenger av Rennes and Gerberga av Rennes) was born about 0927 in Bretagne, Frankrike; died on 27 Jun 0992 in Bretagne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 215. Gottfried (Godfrey) av Bretagne  Descendancy chart to this point was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008.
    2. 216. Judith av Bretagne  Descendancy chart to this point was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike.

  28. 175.  Foulques av Anjou, "Foulques 3" Descendancy chart to this point (133.Adelais8, 99.Robert7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 21 Jun 0967 in Frankrike; died about 22 May 1040 in Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1040, Frankrike; Greve av Anjou.

    Notes:

    Birth:
    Anjou, Maine.

    Foulques married about 1018. [Group Sheet] [Family Chart]


  29. 176.  Edvard (Eadweard) av England Descendancy chart to this point (135.Emma8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1003; died on 5 Jan 1066.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1042, England; Konge.

    Notes:

    Occupation:
    Edvard bekjenneren (angelsaksisk: ?adweard Andettere, latin: Eduardus Confessor, engelsk: Edward the Confessor; 1003 – 5.januar 1066) var nest siste angelsaksiske konge av England, og betraktet som den siste konge som nedstammet fra kongene i Wessex. Han styrte fra 1042 og til 1066.

    Som sønn av Æthelred 2 (med tilnavnet den rådville) og Emma av Normandie etterfulgte Edvard sønnen av Knut den mektige, og sin egen halvbror, Hardeknut, og således gjenopprettet en kongedømme basert på huset Wessex etter en periode med dansk styre siden Knut erobret England i 1016.
    Da Edvard døde i 1066 ble han etterfulgt av Harald Godwinson, som deretter ble beseiret og drept det samme året av normannerne under Vilhelm Bastarden (siden kjent som Vilhelm Erobreren) ved slaget ved Hastings.
    Edgar Ætheling, som også tilhørte huset Wessex, ble utropt som konge av England etter slaget ved Hastings i 1066, men han styrte aldri og ble avsatt etter rundt 8 uker.

    Som diskutert nedenfor er historikerne ikke samstemte om Edvards ganske lange styre på 24 år. Hans tilnavn reflekterer den tradisjonelle oppfatningen av ham som from og uskyldig.
    Bekjenneren (kort for bekjenne sin tro) reflekterer også hans omdømme som en helgen som ikke opplevde martyrdøden, i motsetning til kong Edvard Martyren. En del framstiller denne kongen som et styre som førte til forvitringen av den kongelige makt i England og framgangen for huset Godwins maktposisjon grunnet innbyrdesstridene etter hans død uten en arving.

    Biografene Frank Barlow og Peter Rex har isteden framstilt Edvard som en vellykket konge som var energisk, ressursfull og tidvis nådeløs, og argumenterer for at den normanniske erobringen kort tid etter hans død kom til å ødelegge hans rykte.

    Imidlertid har Richard Mortimer argumentert for at da familien Godwin kom tilbake fra deres landsforvisning i 1052 betydde det en effektiv avslutning av hans utøvelse av makt, og henviser til Edvards reduserte aktivitet som en klar antydning til at han trakk seg tilbake fra de statlige affærer.

    Omtrent et århundre senere, i 1161, lot pave Alexander 3 den avdøde kongen bli helligkåret. Han fikk etter sin død tilnavnet - Bekjenneren - det vil si en som bekjenner sin tro på Jesus Kristus og helgen uten å være martyr, og for å skille ham fra hans onkel, den hellige Edvard martyren. Som sankt Edvard var han en av Englands nasjonale helgener fram til kong Edvard 3 adopterte sankt Georg som nasjonal skytshelgen en gang rundt 1350. Edvard bekjennerens festdag er den 13.oktober, feiret både av den katolske kirke i England og Wales, som Den engelske kirke.

    Edvard var den sjuende sønnen til Æthelred 2 og den første sønnen til hans andre hustru Emma av Normandie. Edvard ble født en gang mellom 1003 og 1005 i Islip i Oxfordshire, og er første gang nedtegnet som et vitne på 2 chartere i 1005.
    Han hadde en helbror, Alfred, og en søster, Godgifu.
    I chartere er Edvard alltid listet etter sine eldre halvbrødre, noe som viste han var rangert etter dem.

    I løpet av sin barndom var England utsatt for en rekke vikingangrep fra nordboere, og invasjon av den danske kongen Svein Tjugeskjegg og hans sønn Knut. Som følge av at Svein erobret den angelsaksiske tronen i 1013 flyktet Emma til Normandie, fulgt av Edvard og Alfred, og deretter av Æthelred.
    Svein døde uventet den 3.februar 1014, kun måneder etter at England var erobret. Døden inntraff mens han var om bord på sitt skip som lå for anker ved elven Trent i Gainsborough i østlige England.

    Kongens død snudde om på den politiske situasjonen. Det angelsaksiske rådet, witan, grep da sjansen på å invitere Æthelred tilbake, men kun på den betingelse at han lovte å styre mer rettferdig enn han hadde gjort tidligere. Æthelred aksepterte, og sendte først Edvard og andre talsmenn til England som sine sendebud.

    Æthelred døde deretter i april 1016, og han ble etterfulgt av Edvards eldre halvbror Edmund Jernside, som fortsatte kampen mot Sveins sønn Knut. I henhold til norrøn tradisjon kjempet Edvard sammen med Edmund, men da Edvard var bortimot 13 år på denne tiden er det høyst tvilsomt. Muligens kan han ha vært med i de bakre rekker på felttoget, men deltok ikke aktivt.
    Edmund Jernside døde i november 1016, og Knut ble den ubestridte kongen over angelsaksiske England. Edvard ble igjen tvunget å dra i landsforvisning til Normandie sammen med sin bror og søster. Hans mor Emma valgte det motsatte. Hun giftet seg i 1017 med Knut.

    Det samme året lot Knut henrette Ædwig, den siste overlevende av Edvards halvbrødre. Det etterlot kun Alfred og Edvard som de gjenværende angelsaksiske kravene på tronen.

    Edvard tilbrakte et kvart århundre i landsforvisning, antagelig hovedsakelig i Normandie, skjønt det er ingen bevis på hans lokalisering før tidlig på 1030-tallet. Han mottok antagelig støtte fra sin søster Godgifu, som giftet seg med Drogo av Mantes, greve av Valois og Vexin en gang rundt 1024.

    Tidlig på 1030-tallet sto Edvard oppført som vitne på 4 chartere i Normandie, signerte 2 av dem som konge av England.

    I henhold til den normanniske kronikøren William av Jumièges gjorde Robert 1, hertug av Normandie, et forsøk på invasjon av England en gang rundt 1034 for å plassere Edvard på den engelske tronen, men skipene ble blåst ut av kurs ved Jersey. Han mottok også støtte for sitt krav på tronen for et antall abbeder på det europeiske fastlandet, særskilt Robert, abbed av klosteret Jumièges. Han ble senere Edvards erkebiskop i Canterbury.

    Det ble sagt om Edvard at han utviklet en intens personlig fromhet i løpet av denne perioden, men moderne historikere vurderer det som et produkt av senere kampanje i middelalderen for å få ham helgenerklært.
    I Frank Barlows vurdering, hans livsstil synes å ha vært det som var typisk for et medlem av den rustikke adel. Han synes å ha hatt en mager sjanse å erobre den engelske tronen i denne perioden, og hans ambisiøse mor var langt mer interessert å støtte Hardeknut, hennes sønn med Knut.

    Knut døde i 1035, og Hardeknut etterfulgte ham som konge av Danmark. Det er uklart om det var hensikten at han skulle være konge av England også, men var altfor opptatt av å forsvare sin posisjon i Danmark til å komme til England gjøre sitt krav gjeldende der. Det ble derfor besluttet at hans eldre halvbror Harald Harefot skulle fungere som regent mens Emma holdt Wessex på vegne av Hardeknut.

    I 1036 kom Edvard og hans bror Alfred hver for seg til England. Emma hevdet senere at de kom som en reaksjon på et brev forfalsket av Harald som inviterte dem til å besøke henne, men historikerne mener at det er mest sannsynlig at hun faktisk hadde invitert dem i en anstrengelse å motvirke Haralds voksende popularitet.

    Alfred ble tatt til fange av Godwin, jarl av Wessex, som overleverte ham til Harald Harefot, og som lot Alfred bli blindet ved å brenne ut øynene hans. Det gjorde Alfred effektivt ikke egnet som konge, men Alfred døde snart grunnet hans sår. Mordet er antatt å ha vært årsaken til Edvards senere hat og motvilje mot jarl Godwin, og den fremste årsaken til Godwin ble forvist høsten 1051.

    Det ble hevdet at Edvard kjempet i en vellykket trefning i nærheten av Southampton, og slapp deretter unna til Normandie. Han viste således forsiktighet, men hadde en del erfaring som soldat i Normandie.

    I 1037 ble Harald akseptert som konge, og det påfølgende året forviste han Emma, som trakk seg tilbake til Brugge i Flandern. Der tilkalte hun Edvard og krevde hans hjelp for Hardeknut, men han nektet; ikke hadde han noen ressurser for å sette i gang en invasjon, og avviste også at han hadde noen interesse selv for tronen.
    Hardeknut hadde i mellomtiden sikret sin posisjon i Danmark, var i stand til å samle en dansk hær og foreberedte en invasjon, men da Harald døde brått og uventet i 1040, kun 24 år gammel, endret det situasjonen. Han kunne uhindret sammen med sin mor overta tronen i England.
    Årsaken til Haralds død i Oxford er usikker, den ble tilskrevet en merkelig sykdom, og et angelsaksisk charter tilskrev sykdommen guddommelig dom.

    I 1041 inviterte Hardeknut sin halvbror Edvard tilbake til England, antagelig som arving ettersom han selv innså at ikke hadde lenge igjen å leve.
    Quadripartitus, en omfattende samling av juridisk materiale samlet på 1100-tallet, vurdert som overbevisende av historikeren John Maddicott, hevder at Edvard ble tilkalt ved mellomkomst av biskop Ælfwine av Winchester og jarl Godwin.

    Edvard møtte thegnene fra hele England ved Hursteshever, antagelig Hurst Head, et sted på motsatt side av Isle of Wight hvor det senere ble reist en festning, Hurst Castle. Der ble han mottatt som en konge, forutsatt at han sverget på at han ville fortsette lovene som var blitt vedtatt under Knut.
    I henhold til Den angelsaksiske krønike ble Edvard sverget inn som konge ved siden av Hardeknut, men et vitnemål som ble utstedt av Hardeknut i 1042 beskrev ham som kongens bror.

    Som følge av Hardeknuts død den 8.juni 1042, den siste av Knut sønner, støttet Godwin, den mektigste av de angelsaksiske jarlene, Edvard som overtok tronen.
    Den angelsaksiske krønike beskrev den popularitet han hadde ved troneskiftet:

    ...før han (Hardeknut) var gravlagt, valgte alle menneskene Edvard som konge i London.

    Edvard ble kronet den 3.april 1043 i katedralen i Winchester, det gamle setet til kongene i Wessex.

    I Danmark var de menn som sto nærmest i slekt med det danske kongehuset Harald Torkjellsson, sønn av Torkjell Høge, som var gift med en kusine av Knut den mektige, Gunhild fra Vendland, og Svein, sønn av jarl Ulf Thorgilsson fra Skåne og Knut den stores søster Estrid. Men før deres krav på den danske tronen ble avgjort, invaderte den norske kongen Magnus, sønn av Olav Digre for å gjøre krav på Danmark som han hadde rett til grunnet en avtale med Hardeknut.
    I 1043 ble Harald Torkjellsson drept av Ordulf av Sachsen, som året før ble gift Ulvhild, søster av kong Magnus. Haralds enke og sønner søkte tilflukt i England (men ble avvist), mens Svein Estridsson ble den danske leder i opposisjon til den norske kongen.
    Magnus gjorde også krav på England som en del av avtalen med Hardeknut, men hans død i 1047 førte til at hans planlagte invasjon aldri ble en virkelighet.

    Edvards posisjon da han kom på tronen var svak. Effektiv styre krevde å holde på gode forhold til de 3 mektige jarlene, lojaliteten til det gamle kongehuset i Wessex hadde forvitret under den danske perioden, og kun Leofric nedstammet fra en familie som tjenestegjort under Æthelred 2. Siward var av dansk ætt, og selv om Godwin var angelsaksisk, hadde han vært en av Knuts nye menn, gift med Knuts tidligere svigerinne Gyda Torkelsdatter. Imidlertid hadde Edvard i sine første gjenopprettet det tradisjonelle sterke monarki, og viste seg i Frank Barlows syn som en sterk og ambisiøs mann, en sann sønn av den heftige Æthelred og den imponerende Emma.

    I 1043 ble Godwins eldste sønn Svein utpekt som jarl av et jarldømme i sørvestlige Midlands, og den 23.januar 1045 ble Edvard gift med Godwins datter Edith.
    Kort tid etter ble hennes bror Harald Godwinson og hennes dansk fetter Bjørn Estridsson (bror av Svein Estridsson) også gitt jarldømmer i sørlige England.
    En annen bror, Osbern, levde godt i England, men uten noen offisiell tittel.
    Med denne posisjoneringen styrte Godwin og hans familie i praksis hele sørlige England.

    Den mektige gruppe av anglo-danske krigere og statsmenn som aksepterte Edvard som konge ved folkelig valg og fødselsrett, hadde ingen hengivenhet for den slekt han tilhørte.
    Historikeren Frank Stenton er bestemt på at det aldri kan ha vært noe godt forhold mellom Godwin og Edvard. Godwin hadde overgitt hans bror Arthur til hans død. Selv om Edvard ble nødt til å gifte seg med Godwins datter ble det virkelige vesen av deres forhold vist ved den energi som viste ved å velte jarlen fra hans maktposisjon ved den første muligheten som dukket opp.

    Første tilbakeslag for Godwins familie kom i 1047 da Svein ble forvist for å ha bortført abbedisse av Leominster.
    Først i 1049 kom han tilbake for å forsøke å gjenvinne sitt jarldømme, men det ble sagt at det ble bekjempet av Harald og Bjørn, antagelig ettersom de hadde mottatt Sveins landområder i hans fravær. Svein drepte sin fetter Bjørn i et sammenstøt og måtte på nytt dra landflyktighet til Flandern, og Edvards nevø Ralf av Mantes (også kalt for Ralph med tilnavnet det fryktsomme) ble gitt Bjørns jarldømme.
    Året etter greide imidlertid Godwin å sikre at Svein igjen ble tatt til nåde.

    Da nyheten om drapet på Bjørn nådde kong Edvard samlet han hele hæren ved Sandwich og erklærte ham som en mann uten ære. Han brukte betegnelsen nithing, avledet fra det norrøne begrepet for det samme, niding.
    Det interessante i denne historien er ikke forbrytelsen, i henhold til Frank Stenton, men handlingen i kjølvannet. Svein ble funnet skyldig i en handling av avskyelig forræderi fram kun simpelt mord. Å bli funnet skyld i nid var en norrøn praksis som ble etablert av Knuts danske styre og som fortsatt eksisterte etter ham, og til en viss grad fortsatte inn i normannisk tid som da Vilhelm Rufus overfor den engelske militsen i 1088 for å erklære at enhver som var ulydig mot kongens innkallelse skulle bli erklært nithing.

    Edvard klagde at hans mor hadde gjort mindre for ham enn han hadde ønsket før han ble konge, og også etterpå.
    I november 1043 red han til Winchester med sine 3 ledende jarler, Leofric av Mercia, Godwin, og Siward av Northumbria for å ta fra henne hennes eiendom, muligens ettersom hun satt på rikdommer som kunne hevdes tilhørte kongen. Hennes rådgiver, Stigand, ble fratatt sitt bispedømme i Elmham i East Anglia, men begge ble senere gjenopprettet til gunst.

    Emma døde i 1052. Det er et av de uløste mysterier i Edvards styre at hans mor, dronning Emma, synes å ha støttet Magnus av Norges krav på den engelske tronen, skrev Frank Stenton.
    I 24 år hadde Emma hengitt seg selv til interessene til Knut og hennes barn med ham. Hun snakket flytende dansk. Det er ikke umulig, mener Stenton, at etter dødsfallet av hennes sønn med Knut at hun vurderte å se det engelske riket overgitt til den norske kongen som et mindre onde enn at det ble revidert tilbake til det dynasti som Knut hadde styrtet.

    Det var godt kjent at kong Magnus av Norge mente å ha rett til den engelske tronen. Avdøde Bjørns eldre bror Svein Estridsson i Danmark var hardt presset av nordmennene, og underkastet seg til Edvard som en sønn i håp om hjelp fra angelsakserne i kampen mot Magnus for kontrollen over Danmark.
    Frykten for en norsk invasjon var reell og merkbar i England. I 1045 tok Edvard kommandoen over den engelske flåten på 35 skip ved Sandwich i Kent. Tolv måneder senere var en langt større flåte samlet ved samme sted i påvente av en norsk invasjon, men Magnus var altfor opptatt med å bekjempe Svein Estridsson. Svein ble slått på flukt og danene aksepterte Magnus som deres konge.

    På høsten 1047 var England i større angst for norsk invasjon enn noen gang tidligere. Det var kun Magnus' død i oktober etter å ha ramlet ned av hesten som reddet England og samtidig gjorde det mulig for Svein å overta den danske tronen. Magnus ble etterfulgt av sin onkel, Harald Sigurdson, med tilnavnet Hardråde, som kom tilbake til Skandinavia samme år etter lang periode som leiesoldat i Konstantinopel. Hans første handling som konge var å inngå fred med England.

    Helt siden 1012, da Torkjell Høge la sine 45 skip i Æthelreds tjeneste, hadde alle engelske konger hatt en stående marine, bestående av store krigsskip av norrønt mønster, bemannet med et profesjonelt mannskap som ble betalt fra det nasjonale skattesystemet.
    Da trusselen fra Norge var tilsynelatende over aktet ikke Edvard å tynge skatteleggingen med disse skipene. I begynnelsen av 1049 besto flåten av 14 skip. Før året var over hadde han betalt av 9 av skipene og i 1050 ble de 5 gjenværende skipene til sist avviklet.
    Året etter fjernet kongen den tunge skatten av heregeld som hadde eksistert siden Torkjells dager. Avviklingen av en stående flåte etterlot et hull i Englands forsvar som kom til å bidra til undergangen i 1066.

    Rikdommen i Edvards landområder overgikk det til de mektige jarlene, men hans områder var spredt blant de sørlige jarldømmene. Han hadde ingen egen, personlige maktebase, og han synes ikke å ha forsøkt å skaffe seg en.
    Imidlertid i kirkelige affærer og utenrikspolitikken var han i stand til å handle etter eget hode. Den tradisjonelle oppfatningen er at Edvard i stor grad innførte normanniske riddere og geistlige til England, og krenket angelsaksiske følelser å se disse fransktalende utlendingene overta viktige posisjoner i riket, særskilt i hans husholdning.
    Den fremste av dem var Robert, abbed av det normanniske klosteret i Jumièges, og som hadde kjent Edvard fra 1030-tallet og kom til England med ham i 1041. Edvard gjorde ham til biskop av London i 1043. I henhold til Vita Edwardi ble han alltid den mektigste fortrolige rådgiver av kongen.
    Moderne historikere har neddempet den tradisjonelle oppfatningen at Edvard ansatte hovedsakelig normanniske favoritter.
    Frank Stenton slår fast at det var normanniske prester i hans kapell, men selv om det var et stort antall utenlandske prester, var det totale antallet normannere lite.
    Det er sannsynlig at han viste gunst til mange av normannisk fødsel hvis navn ikke er nedtegnet, men at han utelukkende omga seg med normanniske favoritter kan ikke bevises ved vitnelistene av hans chartere. Det generelle vesen av hans hoff hadde derimot et stort norrønt element, og ikke alle fransktalende var av normannisk opprinnelse, eksempelvis var landeieren Robert fitz Wimarch bretonsk.

    I utnevnelser av posisjoner i kirken viste Edvard og hans rådgivere en skjevhet mot kandidater med lokal tilknytning, og da presteskapet og munkene ved Canterbury valgte en slektning av Godwin som erkebiskop av Canterbury i 1051-1052, avviste Edvard ham og utnevnte isteden sin egen fortrolige, Robert av Jumièges, som hevdet at Godwin, rett eller urett, hadde ulovlig besittelse av en del eiendommer tilhørende erkebiskopen.

    I september besøkte Edvard sin svoger, Eustace 2 av Boulogne, Godgifus andre ektemann. Hans menn havnet i klammeri i Dover, og Edvard beordret Godwin som jarl av Kent å straffe byens borgere, men han stilte seg på samme side som byen og nektet. Edvard grep da sjansen til tvinge den mektige jarlen å underkaste seg. Erkebiskop Robert anklaget Godwin for å ha konspirert for å drepe kongen, akkurat slik som han tidligere hadde drept hans bror Alfred i 1036.
    Leofric og Siward besluttet å stille seg bak kongen og tilkalte sine vasaller. Svein og Harald tilkalte sine egne vasaller, men ingen på de 2 sidene ønsket en kamp. Det synes som om både Godwin og Svein ga fra seg en sønn som frivillige gisler, som ble sendt til Normandie. Familien Godwins posisjon ble forringet da deres egne menn ikke var villige til å gå til krig mot kongen. Da Stigand, som fungerte som mellommann, formidlet at Godwin kunne ha sin fred om han brakte Alfred tilbake i live, valgte Godwin og sønnene hans flykte fra landet og til Flandern og Irland.
    Edvard fornektet sin hustru Edith og sendte henne til et nonnekloster, og erkebiskop krevde at hun ga kongen skilsmisse.

    Svein Godwinson ble tvunget til å dra på pilegrimsreise til Jerusalem i et forsøk på å rense seg selv fra de anklager som var rettet mot ham. Han gikk barbeint for å vise sin soning og døde av sykdom på vei tilbake fra de strabaser som reisen påkostet ham. Godwin og hans andre sønner kom tilbake med en hær det påfølgende året og fikk betydelig støtte i England samtidig som Leofric og Siward unnlot å gi den nødvendige støtten til kongen. Begge sider var bekymret for at en innbyrdeskrig ville gjøre landet åpent for en utenlandsk invasjon. Kongen var rasende, men han ble tvunget til å gi etter og gi Godwin og Harald deres jarledømmer tilbake. Robert av Jumièges og andre fransktalende flyktet i redsel for Godwins hevn.

    Edith ble gjeninnsatt som dronning, selv om forholdet mellom henne og kongen var iskaldt. Stigand, som igjen hadde fungert som mellommann mellom de 2 sidene i krisen, ble utnevnt til erkebiskop av Canterbury i Roberts fravær. Stigand beholdt sitt eksisterende bispedømme i Winchester, og hans pluralisme kom til bli en kilde for strid med paven.

    Edvards nevø, jarl Ralf av Mantes, som hadde vært hans fremste støttespillere i krisen i årene 1051–1052, kan ha mottatt Svein Godwinsons jarldømme ved Hereford på denne tiden.

    Fram til midten av 1050-tallet var Edvard i stand til å strukturere sine jarledømmer for å forhindre slekten til Godwin å bli for dominerende.
    Godwin selv døde i 1053 og selv om Harald Godwinson overtok hans jarledømme i Wessex, var ingen av hans brødre jarler etter denne tiden. Hans slekt var deretter svakere enn det hadde vært siden Edvard ble konge, men en rekke av dødsfall i tiden 1055–1057 endret dette bildet.

    I 1055 døde Siward, men hans sønn var for ung til styre Northumbria, og Haralds bror Tostig (i norsk tradisjon kalt Toste).
    I 1057 døde Leofric og Ralf, og Leofrics sønn Ælfgar etterfulgte som jarl av Mercia, mens Haralds bror Gyrth etterfulgte Ælfgar som jarl av East Anglia. Den fjerde overlevende av Godwins sønner, Leofwine, ble gitt et jarledømme i sørøst som ble tatt fra Haralds område, men Harald fikk Ralfs område som erstatning. Ved 1057 kontrollerte sønnene til Godwin hele England med unntak av Mercia. Det er ikke kjent om Edvard faktisk aksepterte den endringen, eller om han ble tvunget til å godta den, men fra denne tiden synes han å ha begynt å trekke seg tilbake fra aktiv politikk, henga seg til å gå på jakt, noe han gjorde hver dag etter å ha vært i kirken.

    På 1050-tallet forfulgte Edvard en aggressiv og stort sett vellykket politikk i forholdet til Skottland og Wales. Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm 3) var landsforvist ved Edvards hoff etter at Mac Bethad mac Findláich (Macbeth) hadde drept hans far Donnchad mac Crínáin (Duncan 1) og overtatt den skotske tronen.

    I 1054 sendte den engelske kongen Siward for å invadere Skottland. Han beseiret Macbeth, og Malcolm, som hadde vært med på invasjonen, fikk kontrollen over sørlige Skottland.
    Ved 1058 ble Macbeth drept i kamp med Malcolm, og sistnevnte overtok den skotske tronen.
    I 1059 besøkte han Edvard, men allerede i 1061 begynte han å angripe Northumbria med det mål for øye å legge dette området inn under sitt rike.

    I 1053 beordret Edvard drapet på den sørwalisiske fyrste Rhys ap Rhydderch, konge av Deheubarth, som represalier for angrep på England, og waliserens hode ble overlevert til Edvard.

    I 1055 etablerte Gruffydd ap Llywelyn seg som hersker over hele Wales, og allierte seg med Ælfgar av Mercia som var blitt lyst fredløs for forræderi.
    Hvorfor dette skjedde er uklart, og omtalen av de hendelsene som førte til at han kom inn i varmen igjen er knappe. Den eneste angelsaksiske kronikøren sier:

    Jarl Ælfgar ble drevet ut, men han kom snart tilbake igjen med vold via hjelpen til Griffin, og en flåte fra Norge.

    Det synes som om at da Ælfgar måtte forlate landet skaffet han seg en flåte på 18 skip i Irland, kanskje fra den norrøne befolkningen i Dublin, og seilte til Wales ettersom hans datter var gift med Gruffydd.

    De beseiret jarl Ralf ved Hereford, og Edvard beordret Harald til å gå til motangrep. Han måtte samle styrker fra bortimot hele England for å kunne drive angriperne tilbake til Wales.
    Fred ble inngått ved at Ælfgar fikk tilbake sine rettighet, og kunne etterfølge sin far, som døde i 1057, som jarl av Mercia. Gruffydd sverget en ed på å være en trofast underkonge av Edvard. Ælfgar synes å ha dødd i 1062, og hans unge sønn Edwin fikk lov til å overta jarledømmet.

    Harald Godwinson satt i gang et overraskende angrep på Gruffydd i 1062, som unnslapp, men da Harald og Tostig angrep på nytt året etter, trakk han seg tilbake og ble deretter drept av sine walisiske fiender. Edvard og Harald greide da å gjøre flere mindre walisiske fyrster til sine vasaller.

    Ælfgars datter Ældgyth (anglifisert til Edith), som ble gift med Gruffydd, giftet seg senere med sin ektemanns fiende Harald Godwinson som hans andre hustru. Når det skjedde er ukjent, men antagelig en stund før 1066. Han var allerede gift mores danico - på dansk vis - med Ædgifu eller Edith Svannakke (også anglifisert til Edith, og derfor forveksles disse 2 jevnlig), som hadde gitt ham 6 barn, men det er uklart om han rakke å få barn med Ældgyth før hun ble enke for andre gang.

    I oktober 1065 ble Haralds bror Tostig gjort til jarl av Northumbria, og var deretter på jakt med kongen da hans thegner i Northumbria gjorde opprør mot hans styre som de hevdet var undertrykkende. De drepte rundt 200 av hans tilhengere. De fremmet Morcar, bror av Edwin av Mercia, som jarl og inviterte de 2 brødrene til bli med mens de marsjerte sørover. De møtte Harald ved Northampton, og da Harald gikk med på å diskutere, ble Tostig rasende og anklaget sin bror foran kongen for å ha konspirert med opprørerne. Tostig synes å ha vært godt like av Edvard, som krevde at opprøret ble slått ned, men verken Harald eller noen annen ville kjempe for å støtte Tostig. Edvard ble da tvunget til å gå med på at Tostig ble forvist, og denne hendelsen var antagelig avgjørende til at Tostig oppfattet både Edvard og Harald som sine fiender.
    Samtidig var det også en stor ydmykelse for kongen, og antagelig hva som var med på å utløse en rekke slag som til sist førte til hans død.

    Han var for syk til å være tilstede ved innvielsen av Westminister Abbey den 28.desember 1065.
    Edvard ble raskt sykere, og det synes som om han overlot kongeriket til Harald Godwinson kort tid før han døde den 5.januar 1066. Den 6.januar ble han gravlagt Westminster Abbey, og Harald ble kronet som Englands konge den samme dagen.

    Edvard var barnløs. Han avskydde sin hustru som var påtvunget ham, og synes heller ikke å ha omgitt seg av friller. Han forble barnløs. Dette førte til et rykte om at han og dronningen levde sammen som bror og søster, noe som stemte med hans fromhet, men det er ingenting som tyder på at dette stemmer, og barnløsheten skyldes nok heller andre årsaker.

    Spørsmålet hvem som skulle etterfølge ham framtvang krisen i 1066 med 2 invasjoner, en norsk ved Harald Hardråde og en normannisk ved Vilhelm Bastarden (ettersom han var sønn av den ugifte Robert 1 av Normandie med hans frille Herleva).

    Normannerne ved det engelske hoffet informerte antagelig Vilhelm om etterfølgerkrisen. Med de tette forbindelsene må han kjent til det som var å vite om den politiske situasjonen, og at den eneste mannlige representanten av den angelsaksiske kongefamilien, bortsett fra Edvard selv, var Edvard Ætheling, sønn av Edmund Jernside, som levde i landflyktighet i Ungarn, utenfor rekkevidden av vanlig kommunikasjon. Vilhelm, jarl av Normandie, innså at den engelske tronen var innen rekkevidde, selv om han ikke hadde formelt krav på den.

    Svein Estridsson i Danmark var for opptatt med å sikre sin posisjon i Danmark til at han kunne kreve retten til tronen.

    En annen utenforstående var Harald Hardråde som mente at han hadde arvet retten fra sin nevø Magnus. Han hadde de økonomiske midlene og erfaringen som en hardbarket krigsherre i Konstantinopel.

    Edvard styrket forbindelsene mellom den katolske kirke i England og Den hellige stol, blant annet ved å sende biskoper til pave Leo 9's konsiler i 1049–1050.
    I 1061 mottok han pavelige legater. Han fikk også utnevnt sekularprester, mange av dem utenlandske, til biskoper, og reduserte dermed det tilnærmede monopol ordensprestene hadde hatt i bispestanden. Samtidig var han opptatt av å ha et sterkt klostervesen.

    Da han var i Normandie som ung avla han løfte om at han skulle dra på pilegrimsferd til apostelen Peters grav i Roma dersom han fikk komme tilbake til England. Etter kroningen gjorde han dette kjent, men han ble på det sterkeste frarådet å reise fra landet på grunn av spenningen mellom angelsaksere og normannere. Han ba derfor Leo 9 om dispensasjon fra løftet, noe han fikk mot at han ga et beløp tilsvarende det reisen ville kostet til de fattige, og bygde eller restaurerte et kloster viet til St.Peter.

    Han valgte et lite kloster på stedet Thorney, som den gang var rett utenfor London, og utvidet dette i den grad at han regnes som klosterets grunnlegger. Pave Nikolas 2 ble imponert, og ga klosteret flere privilegier. I en periode skal kongen ha brukt en tiendedel av sine inntekter på dette klosteret, og ga det en rekke eiendommer for å sikre framtidige inntekter.

    Klosterkirken ble i første omgang gitt 300 fot land, og fikk tilnavnet West Minster (klosteret i vest) for å skille den fra den gamle sankt Pauls katedral øst i byen. Kirken, som nå er kjent som Westminster Abbey, ble senere kroningskirke for engelske monarker, og rommer også gravene til landets konger og dronninger. Like ved ble det etter hvert reist bygninger for den verdslige administrasjon, Westminster Hall og Parlamentet.

    Edvards normanniske sympatier er mest åpenbart sett i det fremste byggeprosjektet under hans styre, Westminster Abbey, det første normannisk-romanske kirke i England. Denne ble ferdigstilt mellom 1042 og 1052 som en kongelig gravkirke, og revet i 1245 for å gjøre plass for Henrik 3's nye bygning, som fortsatt står.
    Edvards kirke var svært lik Jumiègesklosteret som ble bygget på samme tid. Robert av Jumièges må ha vært tett involvert i begge byggeprosjektene, skjønt det er ikke klart hvem av bygningene som er originalen og hvem som er kopien, eller ingen av dem.
    Kirken sto ferdig rett før Edvards død, og han var selv for syk til å delta da den ble konsekrert 28.desember 1065.

    Edvard synes ikke å ha vært interessert i bøker og tilknyttede kunstarter, men hans kloster spilte en vesentlig rolle i uviklingen av engelsk-romansk arkitektur, og viste således at han var en nyskapende og sjenerøs beskytter av kirken.

    Allerede mens han levde fikk Edvard ry på seg for å være hellig. Det ble snakket om flere mirakler; han skal blant annet ha helbredet skrofulose ved håndspåleggelse. Dette førte til en tradisjon senere i middelalderen om at en konges berøring kunne helbrede sykdommen.

    Politisk ble hans kult viktig for England, ettersom han som halvt angelsaksisk og halvt normannisk var et bindeledd mellom de 2 gruppene. For normannerne, som hevdet at Vilhelm var utnevnt til tronarving av Edvard, var det han som berettiget deres maktposisjon i landet, og for angelsakserne var han den siste konge av den gamle angelsaksiske kongelinje.

    I 1102 ble hans skrin åpnet, og man fant at liket ikke hadde gått i oppløsning. Han ble dermed flyttet til en ny grav.
    I 1138 forsøkte kong Stefan å få istand en formell helligkåring. Innocent 2 utsatte avgjørelsen, og oppfordret munkene i Westminster til å samle med informasjon.
    I 1160 tok Henrik 2 opp saken med Roma igjen. Han var gjennom sin oldemor, den hellige Margrete av Skottland, i slekt med Edvard. Ved å støtte Alexander 3 mot en motpave i 1161 fikk han gehør hos paven, og Edvard ble helligkåret.

    Den 13.oktober 1163 ble Edvards levninger lagt i helgenskrinet av erkebiskopen av Canterbury, Thomas Becket. Prekenen ved anledningen ble holdt av Ailred av Rievaulx, som også skrev en biografi om Edvard. Begge de to geistlige ble selv senere helligkåret. Translasjonsdagen 13.oktober ble gjort til minnedag for ham.

    Ved reformasjonen ble Westminster Abbey plyndret, og mange relikvier ble ødelagt. Men Edvard fikk ligge i fred, fordi Henrik 8 så faren i å tillate angrep på kongelige personer, enten de var døde eller levende. Bare helgenskrinet ble noe skadet. Under hans datter Maria Tudor, som var katolikk, ble Westminster igjen et kloster, og abbed Feckenham restaurerte skrinet.

    Det forgylte treskrinet som vanligvis tilskrives abbeden, er antagelig eldre. Det ser ut til at det var en gave fra Henrik 7, og det er muligens laget av Torrigiano.

    Edvard ble utropt til Englands vernehelgen sammen med Edmund av East Anglia. De ble senere fortrengt av St.Georg.

    Hans opprinnelige helgenfest var på dødsdagen, 5.januar. Denne dagen sto gamle norske kalendere som Edvard Konge, mens translasjonsdagen 13.oktober sto som Edvardi translatio. I England ble translasjonsdagen raskt den viktigste, og i 1680 den eneste minnedagen.

    Han er avbildet på Bayeux-teppet, så man har et samtidig portrett av ham (i den grad portretter fra perioden gir et korrekt bilde av en persons utseende). Han framstilles derfor i kunsten som en høy mann med langt ansikt, askeblondt hår og skjegg, rødlig ansiktsfarge og lange, tynne fingre. Mye av dette er nok like mye konvensjoner i kunsten som egentlige portrettdetaljer.

    Han avbildes gjerne med en fremtredende fingerring, noe som viser til en legende om at han engang ga en ring til en tigger ved Westminster. To år senere møtte noen engelske pilegrimmer en mann i Det hellige land (eller i India ifølge en versjon av legenden), som sa at han var apostelen Johannes. Han ga dem ringen som Edvard hadde gitt til ham tidligere, og ba dem bringe den tilbake til ham og fortelle at han ville dø et halvt års tid senere.

    Uansett hva man tror om slike legender virker den usannsynlig; pilegrimene kunne knapt ha kommet seg tilbake til England og fått adgang til kongen i løpet av et halvt år. Han avbildes også noen ganger bærende på en mann, noe som viser til legende om at han engang helbredet en giktsyk mann ved å bære ham.

    Edvard married Gyda (Edith / Eadgythe) Godwinsdatter av Wessex on 23 Jan 1045. Gyda (daughter of Godwin (Gudine) Wulfnothsen av Wessex and Gyda Torkilsdatter) was born about 1029; died on 19 Dec 1075. [Group Sheet] [Family Chart]


  30. 177.  Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3" Descendancy chart to this point (138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1028, Frankrike; Konge.

    Notes:

    Died:
    Seine-Maritime.

    Richard married about 1023. [Group Sheet] [Family Chart]


  31. 178.  Robert av Normandie, "Robert 2" Descendancy chart to this point (138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1035, Frankrike; Hertug av Normandie og fransk konge.

    Notes:

    Birth:
    Falaise Castle, Falaise, Calvados.

    Robert married Alette about 1024. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 217. Vilhelm (Guillaume/William) av Normandie, "William 1 The Conqueror" / "Guillaume le Conquerant"  Descendancy chart to this point was born about 1027 in Falaise, Calvados, Normandie, Frankrike; died in 1087.

  32. 179.  Eleonore av Normandie Descendancy chart to this point (138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Eleonore married Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4" after 1031 in Flandern, Belgia. Balduin (son of Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" and Susanna av Italia) was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 218. Judith av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

  33. 180.  Lambert av Löwen-Brabant, "Lambert 1" Descendancy chart to this point (143.Reginar8, 106.Reginar7, 72.Reginar6, 48.Irmgarde5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died about 1015.

    Lambert married Gerberga av Brabant before 994. Gerberga was born about 0975; died about 1018. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 219. Lambert av Löwen-Brabant, "Lambert 2"  Descendancy chart to this point died about 1062.

  34. 181.  Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4" Descendancy chart to this point (145.Susanna8, 108.Berenger7, 76.Gisela6, 52.Berenger5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0987, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Birth:
    Luxemburg?

    Occupation:
    På 1000-tallet utvidet grevene Balduin 4 og Balduin 5 riket med fem land øst for Schelde, som opprinnelig hadde tilhørt det midtfrankiske riket, men som i 870 var blitt innlemmet i det østfrankiske riket (det tysk-romerske riket). Grevskapet bestod da av Kron-Flandern, len under den franske konge, og Riks-Flandern, len under den tyske keiser. På denne måten ble greven vasall under to lensherrer, noe som gav ham større selvstendighet og mulighet til å bygge grevskapet ut til en sterk politisk enhet.

    Balduin 4 bemektiget seg Valenciennes og kom derved i strid med keiser Konrad 2 av Tyskland. Han var imidlertid heldig i kampene og ervervet seg endelbesittelser på høyre Seine-bredd i nærheten av Gent samt de Zeelandske øyer.
    Etter den tid skiller man mellom det egentlige Flandern, Kronflandern som var et fransk len og Riksflandern som grevene hadde til len av det tyske rike.

    Balduin var første gang gift ca. 1012 med Otgiva av Luxemburg (995-1031). Baldvin 5 var hans sønn i ekteskapet med Otgiva.

    Han var annen gang gift etter 1031 med Eleonore(?) av Normandie, født ca. 1010. Hun var datter til Richard 2 - den Gode - av Normandie som døde 23.august 1027 og Judith av Bretagne (ca. 982-1017).

    Hans datter, Judith av Flandern, skal være født i 1028 eller 1033, hvilket gjør at det er usikkert hvem som var hennes mor.

    Kilder bl.a.:
    Allgemeine deutsche Biographie.
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 838.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre.


    Died:
    Buried in Chapel of St.Laurent, Abbey of St Pierre de Grand.

    Balduin married Otgiva (Ogiva) av Luxemburg about 1012. Otgiva (daughter of Friedrich av Luxemburg, "Friedrich 1" and Ermentrude av Wettergau, "av Gleiberg") was born about 0995 in Luxemburg; died on 21 Feb 1030 in Luxemburg. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 220. Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 5"  Descendancy chart to this point was born about 1013 in Flandern, Belgia; died on 01 Sep 1067 in Normandie, Frankrike.

    Balduin married Eleonore av Normandie after 1031 in Flandern, Belgia. Eleonore (daughter of Richard av Normandie, "Richard 2" and Judith av Bretagne) was born about 1010 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 218. Judith av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

  35. 182.  Herman av Sachsen Descendancy chart to this point (147.Elika8, 110.Heinrich7, 79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died about 1086.

  36. 183.  Gertrude av Sachsen Descendancy chart to this point (147.Elika8, 110.Heinrich7, 79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died on 03 Aug 1115 in Veurne, Vest-Flandern, Belgia.

    Notes:

    Died:
    Hun ble begravet i St.Walburga-kirken.

    Gertrude married Floris av Holland, "Floris 1" about 1050. Floris (son of Dirk (Hierosolymita) av Holland, "Dirk 3" and Othelinde av Sachsen) was born about 1030; died on 28 Jun 1061. [Group Sheet] [Family Chart]

    Gertrude married Robert av Flandern, "Robert 1" after 28 Jun 1061. Robert (son of Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 5") was born between 1029 and 1032; died on 13 Oct 1093. [Group Sheet] [Family Chart]


  37. 184.  Ordulv (Otta/Orthilius) av Sachsen, "Billung" / "av Braunschweig" Descendancy chart to this point (147.Elika8, 110.Heinrich7, 79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1022 in Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland; died on 28 Mar 1072.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1059, Sachsen, Tyskland; Hertug.

    Notes:

    Occupation:
    Snorre kaller ham for - Otta av Brunsvik - (Braunsschweig) i Saksland.

    Ordulf etterfulgte faren som hertug i 1059 og hans tid som regent ble preget av striden mot venderne, en kamp han førte sammen med de kristne danskene.

    I 1061 bygde han seg en borg i Hamburg, den såkalte Wasserburg (også kalt Neue Burg) rett utenfor byvollen. Dette var en oppblomstringstid for Hamburg, og byen var året før blitt delt slik at erkebiskopen regjerte gamlebyen (Altstadt) og billungerhertugene den nye by (Neustadt). Hamburg var på nytt blitt utgangspunkt for misjon både mot øst og nord.

    Det området som på 1000-tallet utgjorde Sachsen lå betydelig lenger nordvest i Tyskland enn den moderne delstaten Sachsen. Det lå hovedsakelig mellom elvene Rhinens og Elbes nedre løp og dekket områder som i moderne tid faller under Westfalen, Niedersachsen, Bremen, Hamburg, Holstein og den nordlige del av Sachsen-Anhalt.

    Ordulf hadde gjennom Magnus-grenen mange etterkommere, bl.a. i fyrstehuset Oldenburg, slik at via den linjen kan det nåværende norske kongehuset regne sine aner tilbake til sagatidens norske konger.

    Died:
    Ordulf ble begravet i St.Michaelis-kirken i Lüneburg.

    Ordulv married Ulvhild (Wulfhild) Olavsdatter about Nov 1042. Ulvhild (daughter of Olav Haraldsen av Norge, "Olav 2" and Estrid (Astrid) Olofsdatter av Sverige, "av Norge") was born about 1020; died on 24 May 1071. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 221. Magnus av Sachsen, "Billung"  Descendancy chart to this point was born about 1045; died on 23 Aug 1106.

    Ordulv married Gertrud av Haldensleben after 24 May 1071. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 222. Bernhard av Sachsen  Descendancy chart to this point was born after 24 May 1071; died about 15 Jul 1083.

  38. 185.  Ida av Sachsen, "Billung" Descendancy chart to this point (147.Elika8, 110.Heinrich7, 79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1046; died on 31 Jul 1102.

    Ida married about 1078. [Group Sheet] [Family Chart]



Generation: 10

  1. 186.  Susanna av Italia Descendancy chart to this point (148.Berenger9, 112.Gisela8, 84.Berlita7, 58.Suppo6, 39.Maurin5, 27.Adelaida4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born after 0930.

    Susanna married Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" about 0968 in Flandern, Belgia. Arnulv (son of Balduin (Baldwin/Boudewijn) av Flandern, "Balduin 3" and Mathilde (Mathildis/Maud) av Sachsen) was born about Dec 0961 in Flandern, Belgia; died on 30 Mar 987 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 223. Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4"  Descendancy chart to this point was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg.

  2. 187.  Rosele av Italia Descendancy chart to this point (148.Berenger9, 112.Gisela8, 84.Berlita7, 58.Suppo6, 39.Maurin5, 27.Adelaida4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0951 in Torino, Piemonte, Italia; died on 13 Dec 1003 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

    Notes:

    Birth:
    Iveria

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]


  3. 188.  Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" Descendancy chart to this point (149.Balduin9, 113.Adele8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about Dec 0961 in Flandern, Belgia; died on 30 Mar 987 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0965, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Arnulf 2 of Flanders was Count of Flanders from 965 until his death.
    He was the son of Baldwin 3 of Flanders and Mathilde Billung of Saxony, daughter of Herman, Duke of Saxony.

    His father Baldwin 3 died in 962, when Arnulf was just an infant, while Arnulf's grandfather, Arnulf 1, was still alive. When Arnulf 1 died three years later (965), the regency was held by his kinsman Baldwin Balso, who died in 973.

    By the time Arnulf attained his majority in 976, Flanders had lost some of the southern territory acquired by Arnulf 1. The latter had given some parts of Picardy to King Lothar of France to help assure his grandson's succession, and gave Boulogne as a fief to another relative.
    Then early in Arnulf's minority Lothar had taken Ponthieu and given it to Hugh Capet, and the first counts of Guînes had established themselves.

    In 968 he married Rozala of Lombardy, daughter of Berengar 2 of Italy, and had two children:

    1. Baldwin 4 (980–1035), who succeeded his father. He married twice and fathered Baldwin 5, Count of Flanders.

    2. Mathilde, who died before 995.

    Arnulf died on 30 March, 987 at age 26. Shortly after Arnulf's death his widow married Robert 2, King of France as his first wife.

    Arnulv married Susanna av Italia about 0968 in Flandern, Belgia. Susanna (daughter of Berenger av Italia, "Berenger 2" and Willa av Burgund, "av Arles") was born after 0930. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 223. Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4"  Descendancy chart to this point was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg.

  4. 189.  Hawise av Guisnes Descendancy chart to this point (151.Elstrude9, 113.Adele8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0958 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Guisnes, Picardy.

    Hawise married Gottfried (Godfrey) av Brienne about 1007. Gottfried (son of Richard av Normandie, "Richard 1" and Gunnor Haraldsdatter av Crepon) was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  5. 190.  Ermengarde av Anjou Descendancy chart to this point (153.Adelais9, 115.Robert8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0960 in Frankrike; died about 27 Jun 0992 in Bretagne, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Anjou, Maine.

    Ermengarde married Conan av Bretagne, "Conan 1" before 0982. Conan (son of Juhal Berenger av Rennes and Gerberga av Rennes) was born about 0927 in Bretagne, Frankrike; died on 27 Jun 0992 in Bretagne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 224. Gottfried (Godfrey) av Bretagne  Descendancy chart to this point was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008.
    2. 225. Judith av Bretagne  Descendancy chart to this point was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike.

  6. 191.  Foulques av Anjou, "Foulques 3" Descendancy chart to this point (153.Adelais9, 115.Robert8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 21 Jun 0967 in Frankrike; died about 22 May 1040 in Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1040, Frankrike; Greve av Anjou.

    Notes:

    Birth:
    Anjou, Maine.

    Foulques married about 1018. [Group Sheet] [Family Chart]


  7. 192.  Balduin (Baldwin/Boudewijn) av Flandern, "Balduin 3" Descendancy chart to this point (154.Adele9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 0933 and 0940 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 01 Nov 0962.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0958, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Baldwin 3 The Young of Flanders was Count of Flanders, who briefly ruled the County of Flanders (an area that is now northwestern Belgium and southwestern Netherlands), together with his father Arnulf 1 (c.890–965).

    Baldwin 3 was born c.940, as the son of Arnulf 1, Count of Flanders and his second wife, Adele of Vermandois (c.915–969), daughter of Herbert 2, Count of Vermandois.

    His father, Arnulf 1 had made Baldwin co-ruler in 958, but Baldwin died before his father and was succeeded by his infant son Arnulf 2, with Arnulf 1 acting as regent until his own death. Then Baldwin Balso continued as the regent for the child.

    During his short rule, Baldwin was responsible for establishing the wool manufacturing industry at Ghent and markets at other towns in Flanders.

    Baldwin 3 died on 1 January 962. After Baldwin's death, Arnulf 1 arranged for King Lothair of France to become the guardian of Baldwin's son Arnulf 2.

    Balduin married Mathilde (Mathildis/Maud) av Sachsen about 0960. Mathilde (daughter of Herman av Sachsen, "Herman 5" and Hildegard (Hildeshuith) av Westerbourg) was born about 0942 in Lüneburg, Niedersachsen, Tyskland; died on 25 May 1008. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 226. Arnulv av Flandern, "Arnulv 2"  Descendancy chart to this point was born about Dec 0961 in Flandern, Belgia; died on 30 Mar 987 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

  8. 193.  Hildegard av Flandern Descendancy chart to this point (154.Adele9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born after 0933 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 10 Apr 0990.

    Hildegard married Dietrich av Vest Friesland, "Dietrich 2" about 0961. [Group Sheet] [Family Chart]


  9. 194.  Elstrude av Flandern Descendancy chart to this point (154.Adele9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0941 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0965.

    Elstrude married Sigfried av Danmark before 0965. Sigfried (son of Gottfried (Godfrey) av Danmark) was born in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 227. Hawise av Guisnes  Descendancy chart to this point was born about 0958 in Normandie, Frankrike.

  10. 195.  Adelaide Logenahe av Bellay Descendancy chart to this point (154.Adele9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0930 in Frankrike; died about 23 Mar 0963.

    Notes:

    Birth:
    Montreuil-Bellay, Anjou, Maine.

    Adelaide married before 0963. [Group Sheet] [Family Chart]


  11. 196.  Adelais av Vermandois Descendancy chart to this point (156.Robert9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0950 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0975 in Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Anjou, Maine.

    Adelais married Gottfried (Geoffrey) av Anjou, "Gottfried 1" before 0960. Gottfried (son of Foulques av Anjou, "Foulques 2" and Gerberga av Gatinais) was born about 0940 in Frankrike; died on 21 Jul 0987 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 228. Ermengarde av Anjou  Descendancy chart to this point was born before 0960 in Frankrike; died about 27 Jun 0992 in Bretagne, Frankrike.
    2. 229. Foulques av Anjou, "Foulques 3"  Descendancy chart to this point was born about 21 Jun 0967 in Frankrike; died about 22 May 1040 in Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike.

  12. 197.  Edvard (Eadweard) av England Descendancy chart to this point (158.Emma9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1003; died on 5 Jan 1066.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1042, England; Konge.

    Notes:

    Occupation:
    Edvard bekjenneren (angelsaksisk: ?adweard Andettere, latin: Eduardus Confessor, engelsk: Edward the Confessor; 1003 – 5.januar 1066) var nest siste angelsaksiske konge av England, og betraktet som den siste konge som nedstammet fra kongene i Wessex. Han styrte fra 1042 og til 1066.

    Som sønn av Æthelred 2 (med tilnavnet den rådville) og Emma av Normandie etterfulgte Edvard sønnen av Knut den mektige, og sin egen halvbror, Hardeknut, og således gjenopprettet en kongedømme basert på huset Wessex etter en periode med dansk styre siden Knut erobret England i 1016.
    Da Edvard døde i 1066 ble han etterfulgt av Harald Godwinson, som deretter ble beseiret og drept det samme året av normannerne under Vilhelm Bastarden (siden kjent som Vilhelm Erobreren) ved slaget ved Hastings.
    Edgar Ætheling, som også tilhørte huset Wessex, ble utropt som konge av England etter slaget ved Hastings i 1066, men han styrte aldri og ble avsatt etter rundt 8 uker.

    Som diskutert nedenfor er historikerne ikke samstemte om Edvards ganske lange styre på 24 år. Hans tilnavn reflekterer den tradisjonelle oppfatningen av ham som from og uskyldig.
    Bekjenneren (kort for bekjenne sin tro) reflekterer også hans omdømme som en helgen som ikke opplevde martyrdøden, i motsetning til kong Edvard Martyren. En del framstiller denne kongen som et styre som førte til forvitringen av den kongelige makt i England og framgangen for huset Godwins maktposisjon grunnet innbyrdesstridene etter hans død uten en arving.

    Biografene Frank Barlow og Peter Rex har isteden framstilt Edvard som en vellykket konge som var energisk, ressursfull og tidvis nådeløs, og argumenterer for at den normanniske erobringen kort tid etter hans død kom til å ødelegge hans rykte.

    Imidlertid har Richard Mortimer argumentert for at da familien Godwin kom tilbake fra deres landsforvisning i 1052 betydde det en effektiv avslutning av hans utøvelse av makt, og henviser til Edvards reduserte aktivitet som en klar antydning til at han trakk seg tilbake fra de statlige affærer.

    Omtrent et århundre senere, i 1161, lot pave Alexander 3 den avdøde kongen bli helligkåret. Han fikk etter sin død tilnavnet - Bekjenneren - det vil si en som bekjenner sin tro på Jesus Kristus og helgen uten å være martyr, og for å skille ham fra hans onkel, den hellige Edvard martyren. Som sankt Edvard var han en av Englands nasjonale helgener fram til kong Edvard 3 adopterte sankt Georg som nasjonal skytshelgen en gang rundt 1350. Edvard bekjennerens festdag er den 13.oktober, feiret både av den katolske kirke i England og Wales, som Den engelske kirke.

    Edvard var den sjuende sønnen til Æthelred 2 og den første sønnen til hans andre hustru Emma av Normandie. Edvard ble født en gang mellom 1003 og 1005 i Islip i Oxfordshire, og er første gang nedtegnet som et vitne på 2 chartere i 1005.
    Han hadde en helbror, Alfred, og en søster, Godgifu.
    I chartere er Edvard alltid listet etter sine eldre halvbrødre, noe som viste han var rangert etter dem.

    I løpet av sin barndom var England utsatt for en rekke vikingangrep fra nordboere, og invasjon av den danske kongen Svein Tjugeskjegg og hans sønn Knut. Som følge av at Svein erobret den angelsaksiske tronen i 1013 flyktet Emma til Normandie, fulgt av Edvard og Alfred, og deretter av Æthelred.
    Svein døde uventet den 3.februar 1014, kun måneder etter at England var erobret. Døden inntraff mens han var om bord på sitt skip som lå for anker ved elven Trent i Gainsborough i østlige England.

    Kongens død snudde om på den politiske situasjonen. Det angelsaksiske rådet, witan, grep da sjansen på å invitere Æthelred tilbake, men kun på den betingelse at han lovte å styre mer rettferdig enn han hadde gjort tidligere. Æthelred aksepterte, og sendte først Edvard og andre talsmenn til England som sine sendebud.

    Æthelred døde deretter i april 1016, og han ble etterfulgt av Edvards eldre halvbror Edmund Jernside, som fortsatte kampen mot Sveins sønn Knut. I henhold til norrøn tradisjon kjempet Edvard sammen med Edmund, men da Edvard var bortimot 13 år på denne tiden er det høyst tvilsomt. Muligens kan han ha vært med i de bakre rekker på felttoget, men deltok ikke aktivt.
    Edmund Jernside døde i november 1016, og Knut ble den ubestridte kongen over angelsaksiske England. Edvard ble igjen tvunget å dra i landsforvisning til Normandie sammen med sin bror og søster. Hans mor Emma valgte det motsatte. Hun giftet seg i 1017 med Knut.

    Det samme året lot Knut henrette Ædwig, den siste overlevende av Edvards halvbrødre. Det etterlot kun Alfred og Edvard som de gjenværende angelsaksiske kravene på tronen.

    Edvard tilbrakte et kvart århundre i landsforvisning, antagelig hovedsakelig i Normandie, skjønt det er ingen bevis på hans lokalisering før tidlig på 1030-tallet. Han mottok antagelig støtte fra sin søster Godgifu, som giftet seg med Drogo av Mantes, greve av Valois og Vexin en gang rundt 1024.

    Tidlig på 1030-tallet sto Edvard oppført som vitne på 4 chartere i Normandie, signerte 2 av dem som konge av England.

    I henhold til den normanniske kronikøren William av Jumièges gjorde Robert 1, hertug av Normandie, et forsøk på invasjon av England en gang rundt 1034 for å plassere Edvard på den engelske tronen, men skipene ble blåst ut av kurs ved Jersey. Han mottok også støtte for sitt krav på tronen for et antall abbeder på det europeiske fastlandet, særskilt Robert, abbed av klosteret Jumièges. Han ble senere Edvards erkebiskop i Canterbury.

    Det ble sagt om Edvard at han utviklet en intens personlig fromhet i løpet av denne perioden, men moderne historikere vurderer det som et produkt av senere kampanje i middelalderen for å få ham helgenerklært.
    I Frank Barlows vurdering, hans livsstil synes å ha vært det som var typisk for et medlem av den rustikke adel. Han synes å ha hatt en mager sjanse å erobre den engelske tronen i denne perioden, og hans ambisiøse mor var langt mer interessert å støtte Hardeknut, hennes sønn med Knut.

    Knut døde i 1035, og Hardeknut etterfulgte ham som konge av Danmark. Det er uklart om det var hensikten at han skulle være konge av England også, men var altfor opptatt av å forsvare sin posisjon i Danmark til å komme til England gjøre sitt krav gjeldende der. Det ble derfor besluttet at hans eldre halvbror Harald Harefot skulle fungere som regent mens Emma holdt Wessex på vegne av Hardeknut.

    I 1036 kom Edvard og hans bror Alfred hver for seg til England. Emma hevdet senere at de kom som en reaksjon på et brev forfalsket av Harald som inviterte dem til å besøke henne, men historikerne mener at det er mest sannsynlig at hun faktisk hadde invitert dem i en anstrengelse å motvirke Haralds voksende popularitet.

    Alfred ble tatt til fange av Godwin, jarl av Wessex, som overleverte ham til Harald Harefot, og som lot Alfred bli blindet ved å brenne ut øynene hans. Det gjorde Alfred effektivt ikke egnet som konge, men Alfred døde snart grunnet hans sår. Mordet er antatt å ha vært årsaken til Edvards senere hat og motvilje mot jarl Godwin, og den fremste årsaken til Godwin ble forvist høsten 1051.

    Det ble hevdet at Edvard kjempet i en vellykket trefning i nærheten av Southampton, og slapp deretter unna til Normandie. Han viste således forsiktighet, men hadde en del erfaring som soldat i Normandie.

    I 1037 ble Harald akseptert som konge, og det påfølgende året forviste han Emma, som trakk seg tilbake til Brugge i Flandern. Der tilkalte hun Edvard og krevde hans hjelp for Hardeknut, men han nektet; ikke hadde han noen ressurser for å sette i gang en invasjon, og avviste også at han hadde noen interesse selv for tronen.
    Hardeknut hadde i mellomtiden sikret sin posisjon i Danmark, var i stand til å samle en dansk hær og foreberedte en invasjon, men da Harald døde brått og uventet i 1040, kun 24 år gammel, endret det situasjonen. Han kunne uhindret sammen med sin mor overta tronen i England.
    Årsaken til Haralds død i Oxford er usikker, den ble tilskrevet en merkelig sykdom, og et angelsaksisk charter tilskrev sykdommen guddommelig dom.

    I 1041 inviterte Hardeknut sin halvbror Edvard tilbake til England, antagelig som arving ettersom han selv innså at ikke hadde lenge igjen å leve.
    Quadripartitus, en omfattende samling av juridisk materiale samlet på 1100-tallet, vurdert som overbevisende av historikeren John Maddicott, hevder at Edvard ble tilkalt ved mellomkomst av biskop Ælfwine av Winchester og jarl Godwin.

    Edvard møtte thegnene fra hele England ved Hursteshever, antagelig Hurst Head, et sted på motsatt side av Isle of Wight hvor det senere ble reist en festning, Hurst Castle. Der ble han mottatt som en konge, forutsatt at han sverget på at han ville fortsette lovene som var blitt vedtatt under Knut.
    I henhold til Den angelsaksiske krønike ble Edvard sverget inn som konge ved siden av Hardeknut, men et vitnemål som ble utstedt av Hardeknut i 1042 beskrev ham som kongens bror.

    Som følge av Hardeknuts død den 8.juni 1042, den siste av Knut sønner, støttet Godwin, den mektigste av de angelsaksiske jarlene, Edvard som overtok tronen.
    Den angelsaksiske krønike beskrev den popularitet han hadde ved troneskiftet:

    ...før han (Hardeknut) var gravlagt, valgte alle menneskene Edvard som konge i London.

    Edvard ble kronet den 3.april 1043 i katedralen i Winchester, det gamle setet til kongene i Wessex.

    I Danmark var de menn som sto nærmest i slekt med det danske kongehuset Harald Torkjellsson, sønn av Torkjell Høge, som var gift med en kusine av Knut den mektige, Gunhild fra Vendland, og Svein, sønn av jarl Ulf Thorgilsson fra Skåne og Knut den stores søster Estrid. Men før deres krav på den danske tronen ble avgjort, invaderte den norske kongen Magnus, sønn av Olav Digre for å gjøre krav på Danmark som han hadde rett til grunnet en avtale med Hardeknut.
    I 1043 ble Harald Torkjellsson drept av Ordulf av Sachsen, som året før ble gift Ulvhild, søster av kong Magnus. Haralds enke og sønner søkte tilflukt i England (men ble avvist), mens Svein Estridsson ble den danske leder i opposisjon til den norske kongen.
    Magnus gjorde også krav på England som en del av avtalen med Hardeknut, men hans død i 1047 førte til at hans planlagte invasjon aldri ble en virkelighet.

    Edvards posisjon da han kom på tronen var svak. Effektiv styre krevde å holde på gode forhold til de 3 mektige jarlene, lojaliteten til det gamle kongehuset i Wessex hadde forvitret under den danske perioden, og kun Leofric nedstammet fra en familie som tjenestegjort under Æthelred 2. Siward var av dansk ætt, og selv om Godwin var angelsaksisk, hadde han vært en av Knuts nye menn, gift med Knuts tidligere svigerinne Gyda Torkelsdatter. Imidlertid hadde Edvard i sine første gjenopprettet det tradisjonelle sterke monarki, og viste seg i Frank Barlows syn som en sterk og ambisiøs mann, en sann sønn av den heftige Æthelred og den imponerende Emma.

    I 1043 ble Godwins eldste sønn Svein utpekt som jarl av et jarldømme i sørvestlige Midlands, og den 23.januar 1045 ble Edvard gift med Godwins datter Edith.
    Kort tid etter ble hennes bror Harald Godwinson og hennes dansk fetter Bjørn Estridsson (bror av Svein Estridsson) også gitt jarldømmer i sørlige England.
    En annen bror, Osbern, levde godt i England, men uten noen offisiell tittel.
    Med denne posisjoneringen styrte Godwin og hans familie i praksis hele sørlige England.

    Den mektige gruppe av anglo-danske krigere og statsmenn som aksepterte Edvard som konge ved folkelig valg og fødselsrett, hadde ingen hengivenhet for den slekt han tilhørte.
    Historikeren Frank Stenton er bestemt på at det aldri kan ha vært noe godt forhold mellom Godwin og Edvard. Godwin hadde overgitt hans bror Arthur til hans død. Selv om Edvard ble nødt til å gifte seg med Godwins datter ble det virkelige vesen av deres forhold vist ved den energi som viste ved å velte jarlen fra hans maktposisjon ved den første muligheten som dukket opp.

    Første tilbakeslag for Godwins familie kom i 1047 da Svein ble forvist for å ha bortført abbedisse av Leominster.
    Først i 1049 kom han tilbake for å forsøke å gjenvinne sitt jarldømme, men det ble sagt at det ble bekjempet av Harald og Bjørn, antagelig ettersom de hadde mottatt Sveins landområder i hans fravær. Svein drepte sin fetter Bjørn i et sammenstøt og måtte på nytt dra landflyktighet til Flandern, og Edvards nevø Ralf av Mantes (også kalt for Ralph med tilnavnet det fryktsomme) ble gitt Bjørns jarldømme.
    Året etter greide imidlertid Godwin å sikre at Svein igjen ble tatt til nåde.

    Da nyheten om drapet på Bjørn nådde kong Edvard samlet han hele hæren ved Sandwich og erklærte ham som en mann uten ære. Han brukte betegnelsen nithing, avledet fra det norrøne begrepet for det samme, niding.
    Det interessante i denne historien er ikke forbrytelsen, i henhold til Frank Stenton, men handlingen i kjølvannet. Svein ble funnet skyldig i en handling av avskyelig forræderi fram kun simpelt mord. Å bli funnet skyld i nid var en norrøn praksis som ble etablert av Knuts danske styre og som fortsatt eksisterte etter ham, og til en viss grad fortsatte inn i normannisk tid som da Vilhelm Rufus overfor den engelske militsen i 1088 for å erklære at enhver som var ulydig mot kongens innkallelse skulle bli erklært nithing.

    Edvard klagde at hans mor hadde gjort mindre for ham enn han hadde ønsket før han ble konge, og også etterpå.
    I november 1043 red han til Winchester med sine 3 ledende jarler, Leofric av Mercia, Godwin, og Siward av Northumbria for å ta fra henne hennes eiendom, muligens ettersom hun satt på rikdommer som kunne hevdes tilhørte kongen. Hennes rådgiver, Stigand, ble fratatt sitt bispedømme i Elmham i East Anglia, men begge ble senere gjenopprettet til gunst.

    Emma døde i 1052. Det er et av de uløste mysterier i Edvards styre at hans mor, dronning Emma, synes å ha støttet Magnus av Norges krav på den engelske tronen, skrev Frank Stenton.
    I 24 år hadde Emma hengitt seg selv til interessene til Knut og hennes barn med ham. Hun snakket flytende dansk. Det er ikke umulig, mener Stenton, at etter dødsfallet av hennes sønn med Knut at hun vurderte å se det engelske riket overgitt til den norske kongen som et mindre onde enn at det ble revidert tilbake til det dynasti som Knut hadde styrtet.

    Det var godt kjent at kong Magnus av Norge mente å ha rett til den engelske tronen. Avdøde Bjørns eldre bror Svein Estridsson i Danmark var hardt presset av nordmennene, og underkastet seg til Edvard som en sønn i håp om hjelp fra angelsakserne i kampen mot Magnus for kontrollen over Danmark.
    Frykten for en norsk invasjon var reell og merkbar i England. I 1045 tok Edvard kommandoen over den engelske flåten på 35 skip ved Sandwich i Kent. Tolv måneder senere var en langt større flåte samlet ved samme sted i påvente av en norsk invasjon, men Magnus var altfor opptatt med å bekjempe Svein Estridsson. Svein ble slått på flukt og danene aksepterte Magnus som deres konge.

    På høsten 1047 var England i større angst for norsk invasjon enn noen gang tidligere. Det var kun Magnus' død i oktober etter å ha ramlet ned av hesten som reddet England og samtidig gjorde det mulig for Svein å overta den danske tronen. Magnus ble etterfulgt av sin onkel, Harald Sigurdson, med tilnavnet Hardråde, som kom tilbake til Skandinavia samme år etter lang periode som leiesoldat i Konstantinopel. Hans første handling som konge var å inngå fred med England.

    Helt siden 1012, da Torkjell Høge la sine 45 skip i Æthelreds tjeneste, hadde alle engelske konger hatt en stående marine, bestående av store krigsskip av norrønt mønster, bemannet med et profesjonelt mannskap som ble betalt fra det nasjonale skattesystemet.
    Da trusselen fra Norge var tilsynelatende over aktet ikke Edvard å tynge skatteleggingen med disse skipene. I begynnelsen av 1049 besto flåten av 14 skip. Før året var over hadde han betalt av 9 av skipene og i 1050 ble de 5 gjenværende skipene til sist avviklet.
    Året etter fjernet kongen den tunge skatten av heregeld som hadde eksistert siden Torkjells dager. Avviklingen av en stående flåte etterlot et hull i Englands forsvar som kom til å bidra til undergangen i 1066.

    Rikdommen i Edvards landområder overgikk det til de mektige jarlene, men hans områder var spredt blant de sørlige jarldømmene. Han hadde ingen egen, personlige maktebase, og han synes ikke å ha forsøkt å skaffe seg en.
    Imidlertid i kirkelige affærer og utenrikspolitikken var han i stand til å handle etter eget hode. Den tradisjonelle oppfatningen er at Edvard i stor grad innførte normanniske riddere og geistlige til England, og krenket angelsaksiske følelser å se disse fransktalende utlendingene overta viktige posisjoner i riket, særskilt i hans husholdning.
    Den fremste av dem var Robert, abbed av det normanniske klosteret i Jumièges, og som hadde kjent Edvard fra 1030-tallet og kom til England med ham i 1041. Edvard gjorde ham til biskop av London i 1043. I henhold til Vita Edwardi ble han alltid den mektigste fortrolige rådgiver av kongen.
    Moderne historikere har neddempet den tradisjonelle oppfatningen at Edvard ansatte hovedsakelig normanniske favoritter.
    Frank Stenton slår fast at det var normanniske prester i hans kapell, men selv om det var et stort antall utenlandske prester, var det totale antallet normannere lite.
    Det er sannsynlig at han viste gunst til mange av normannisk fødsel hvis navn ikke er nedtegnet, men at han utelukkende omga seg med normanniske favoritter kan ikke bevises ved vitnelistene av hans chartere. Det generelle vesen av hans hoff hadde derimot et stort norrønt element, og ikke alle fransktalende var av normannisk opprinnelse, eksempelvis var landeieren Robert fitz Wimarch bretonsk.

    I utnevnelser av posisjoner i kirken viste Edvard og hans rådgivere en skjevhet mot kandidater med lokal tilknytning, og da presteskapet og munkene ved Canterbury valgte en slektning av Godwin som erkebiskop av Canterbury i 1051-1052, avviste Edvard ham og utnevnte isteden sin egen fortrolige, Robert av Jumièges, som hevdet at Godwin, rett eller urett, hadde ulovlig besittelse av en del eiendommer tilhørende erkebiskopen.

    I september besøkte Edvard sin svoger, Eustace 2 av Boulogne, Godgifus andre ektemann. Hans menn havnet i klammeri i Dover, og Edvard beordret Godwin som jarl av Kent å straffe byens borgere, men han stilte seg på samme side som byen og nektet. Edvard grep da sjansen til tvinge den mektige jarlen å underkaste seg. Erkebiskop Robert anklaget Godwin for å ha konspirert for å drepe kongen, akkurat slik som han tidligere hadde drept hans bror Alfred i 1036.
    Leofric og Siward besluttet å stille seg bak kongen og tilkalte sine vasaller. Svein og Harald tilkalte sine egne vasaller, men ingen på de 2 sidene ønsket en kamp. Det synes som om både Godwin og Svein ga fra seg en sønn som frivillige gisler, som ble sendt til Normandie. Familien Godwins posisjon ble forringet da deres egne menn ikke var villige til å gå til krig mot kongen. Da Stigand, som fungerte som mellommann, formidlet at Godwin kunne ha sin fred om han brakte Alfred tilbake i live, valgte Godwin og sønnene hans flykte fra landet og til Flandern og Irland.
    Edvard fornektet sin hustru Edith og sendte henne til et nonnekloster, og erkebiskop krevde at hun ga kongen skilsmisse.

    Svein Godwinson ble tvunget til å dra på pilegrimsreise til Jerusalem i et forsøk på å rense seg selv fra de anklager som var rettet mot ham. Han gikk barbeint for å vise sin soning og døde av sykdom på vei tilbake fra de strabaser som reisen påkostet ham. Godwin og hans andre sønner kom tilbake med en hær det påfølgende året og fikk betydelig støtte i England samtidig som Leofric og Siward unnlot å gi den nødvendige støtten til kongen. Begge sider var bekymret for at en innbyrdeskrig ville gjøre landet åpent for en utenlandsk invasjon. Kongen var rasende, men han ble tvunget til å gi etter og gi Godwin og Harald deres jarledømmer tilbake. Robert av Jumièges og andre fransktalende flyktet i redsel for Godwins hevn.

    Edith ble gjeninnsatt som dronning, selv om forholdet mellom henne og kongen var iskaldt. Stigand, som igjen hadde fungert som mellommann mellom de 2 sidene i krisen, ble utnevnt til erkebiskop av Canterbury i Roberts fravær. Stigand beholdt sitt eksisterende bispedømme i Winchester, og hans pluralisme kom til bli en kilde for strid med paven.

    Edvards nevø, jarl Ralf av Mantes, som hadde vært hans fremste støttespillere i krisen i årene 1051–1052, kan ha mottatt Svein Godwinsons jarldømme ved Hereford på denne tiden.

    Fram til midten av 1050-tallet var Edvard i stand til å strukturere sine jarledømmer for å forhindre slekten til Godwin å bli for dominerende.
    Godwin selv døde i 1053 og selv om Harald Godwinson overtok hans jarledømme i Wessex, var ingen av hans brødre jarler etter denne tiden. Hans slekt var deretter svakere enn det hadde vært siden Edvard ble konge, men en rekke av dødsfall i tiden 1055–1057 endret dette bildet.

    I 1055 døde Siward, men hans sønn var for ung til styre Northumbria, og Haralds bror Tostig (i norsk tradisjon kalt Toste).
    I 1057 døde Leofric og Ralf, og Leofrics sønn Ælfgar etterfulgte som jarl av Mercia, mens Haralds bror Gyrth etterfulgte Ælfgar som jarl av East Anglia. Den fjerde overlevende av Godwins sønner, Leofwine, ble gitt et jarledømme i sørøst som ble tatt fra Haralds område, men Harald fikk Ralfs område som erstatning. Ved 1057 kontrollerte sønnene til Godwin hele England med unntak av Mercia. Det er ikke kjent om Edvard faktisk aksepterte den endringen, eller om han ble tvunget til å godta den, men fra denne tiden synes han å ha begynt å trekke seg tilbake fra aktiv politikk, henga seg til å gå på jakt, noe han gjorde hver dag etter å ha vært i kirken.

    På 1050-tallet forfulgte Edvard en aggressiv og stort sett vellykket politikk i forholdet til Skottland og Wales. Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm 3) var landsforvist ved Edvards hoff etter at Mac Bethad mac Findláich (Macbeth) hadde drept hans far Donnchad mac Crínáin (Duncan 1) og overtatt den skotske tronen.

    I 1054 sendte den engelske kongen Siward for å invadere Skottland. Han beseiret Macbeth, og Malcolm, som hadde vært med på invasjonen, fikk kontrollen over sørlige Skottland.
    Ved 1058 ble Macbeth drept i kamp med Malcolm, og sistnevnte overtok den skotske tronen.
    I 1059 besøkte han Edvard, men allerede i 1061 begynte han å angripe Northumbria med det mål for øye å legge dette området inn under sitt rike.

    I 1053 beordret Edvard drapet på den sørwalisiske fyrste Rhys ap Rhydderch, konge av Deheubarth, som represalier for angrep på England, og waliserens hode ble overlevert til Edvard.

    I 1055 etablerte Gruffydd ap Llywelyn seg som hersker over hele Wales, og allierte seg med Ælfgar av Mercia som var blitt lyst fredløs for forræderi.
    Hvorfor dette skjedde er uklart, og omtalen av de hendelsene som førte til at han kom inn i varmen igjen er knappe. Den eneste angelsaksiske kronikøren sier:

    Jarl Ælfgar ble drevet ut, men han kom snart tilbake igjen med vold via hjelpen til Griffin, og en flåte fra Norge.

    Det synes som om at da Ælfgar måtte forlate landet skaffet han seg en flåte på 18 skip i Irland, kanskje fra den norrøne befolkningen i Dublin, og seilte til Wales ettersom hans datter var gift med Gruffydd.

    De beseiret jarl Ralf ved Hereford, og Edvard beordret Harald til å gå til motangrep. Han måtte samle styrker fra bortimot hele England for å kunne drive angriperne tilbake til Wales.
    Fred ble inngått ved at Ælfgar fikk tilbake sine rettighet, og kunne etterfølge sin far, som døde i 1057, som jarl av Mercia. Gruffydd sverget en ed på å være en trofast underkonge av Edvard. Ælfgar synes å ha dødd i 1062, og hans unge sønn Edwin fikk lov til å overta jarledømmet.

    Harald Godwinson satt i gang et overraskende angrep på Gruffydd i 1062, som unnslapp, men da Harald og Tostig angrep på nytt året etter, trakk han seg tilbake og ble deretter drept av sine walisiske fiender. Edvard og Harald greide da å gjøre flere mindre walisiske fyrster til sine vasaller.

    Ælfgars datter Ældgyth (anglifisert til Edith), som ble gift med Gruffydd, giftet seg senere med sin ektemanns fiende Harald Godwinson som hans andre hustru. Når det skjedde er ukjent, men antagelig en stund før 1066. Han var allerede gift mores danico - på dansk vis - med Ædgifu eller Edith Svannakke (også anglifisert til Edith, og derfor forveksles disse 2 jevnlig), som hadde gitt ham 6 barn, men det er uklart om han rakke å få barn med Ældgyth før hun ble enke for andre gang.

    I oktober 1065 ble Haralds bror Tostig gjort til jarl av Northumbria, og var deretter på jakt med kongen da hans thegner i Northumbria gjorde opprør mot hans styre som de hevdet var undertrykkende. De drepte rundt 200 av hans tilhengere. De fremmet Morcar, bror av Edwin av Mercia, som jarl og inviterte de 2 brødrene til bli med mens de marsjerte sørover. De møtte Harald ved Northampton, og da Harald gikk med på å diskutere, ble Tostig rasende og anklaget sin bror foran kongen for å ha konspirert med opprørerne. Tostig synes å ha vært godt like av Edvard, som krevde at opprøret ble slått ned, men verken Harald eller noen annen ville kjempe for å støtte Tostig. Edvard ble da tvunget til å gå med på at Tostig ble forvist, og denne hendelsen var antagelig avgjørende til at Tostig oppfattet både Edvard og Harald som sine fiender.
    Samtidig var det også en stor ydmykelse for kongen, og antagelig hva som var med på å utløse en rekke slag som til sist førte til hans død.

    Han var for syk til å være tilstede ved innvielsen av Westminister Abbey den 28.desember 1065.
    Edvard ble raskt sykere, og det synes som om han overlot kongeriket til Harald Godwinson kort tid før han døde den 5.januar 1066. Den 6.januar ble han gravlagt Westminster Abbey, og Harald ble kronet som Englands konge den samme dagen.

    Edvard var barnløs. Han avskydde sin hustru som var påtvunget ham, og synes heller ikke å ha omgitt seg av friller. Han forble barnløs. Dette førte til et rykte om at han og dronningen levde sammen som bror og søster, noe som stemte med hans fromhet, men det er ingenting som tyder på at dette stemmer, og barnløsheten skyldes nok heller andre årsaker.

    Spørsmålet hvem som skulle etterfølge ham framtvang krisen i 1066 med 2 invasjoner, en norsk ved Harald Hardråde og en normannisk ved Vilhelm Bastarden (ettersom han var sønn av den ugifte Robert 1 av Normandie med hans frille Herleva).

    Normannerne ved det engelske hoffet informerte antagelig Vilhelm om etterfølgerkrisen. Med de tette forbindelsene må han kjent til det som var å vite om den politiske situasjonen, og at den eneste mannlige representanten av den angelsaksiske kongefamilien, bortsett fra Edvard selv, var Edvard Ætheling, sønn av Edmund Jernside, som levde i landflyktighet i Ungarn, utenfor rekkevidden av vanlig kommunikasjon. Vilhelm, jarl av Normandie, innså at den engelske tronen var innen rekkevidde, selv om han ikke hadde formelt krav på den.

    Svein Estridsson i Danmark var for opptatt med å sikre sin posisjon i Danmark til at han kunne kreve retten til tronen.

    En annen utenforstående var Harald Hardråde som mente at han hadde arvet retten fra sin nevø Magnus. Han hadde de økonomiske midlene og erfaringen som en hardbarket krigsherre i Konstantinopel.

    Edvard styrket forbindelsene mellom den katolske kirke i England og Den hellige stol, blant annet ved å sende biskoper til pave Leo 9's konsiler i 1049–1050.
    I 1061 mottok han pavelige legater. Han fikk også utnevnt sekularprester, mange av dem utenlandske, til biskoper, og reduserte dermed det tilnærmede monopol ordensprestene hadde hatt i bispestanden. Samtidig var han opptatt av å ha et sterkt klostervesen.

    Da han var i Normandie som ung avla han løfte om at han skulle dra på pilegrimsferd til apostelen Peters grav i Roma dersom han fikk komme tilbake til England. Etter kroningen gjorde han dette kjent, men han ble på det sterkeste frarådet å reise fra landet på grunn av spenningen mellom angelsaksere og normannere. Han ba derfor Leo 9 om dispensasjon fra løftet, noe han fikk mot at han ga et beløp tilsvarende det reisen ville kostet til de fattige, og bygde eller restaurerte et kloster viet til St.Peter.

    Han valgte et lite kloster på stedet Thorney, som den gang var rett utenfor London, og utvidet dette i den grad at han regnes som klosterets grunnlegger. Pave Nikolas 2 ble imponert, og ga klosteret flere privilegier. I en periode skal kongen ha brukt en tiendedel av sine inntekter på dette klosteret, og ga det en rekke eiendommer for å sikre framtidige inntekter.

    Klosterkirken ble i første omgang gitt 300 fot land, og fikk tilnavnet West Minster (klosteret i vest) for å skille den fra den gamle sankt Pauls katedral øst i byen. Kirken, som nå er kjent som Westminster Abbey, ble senere kroningskirke for engelske monarker, og rommer også gravene til landets konger og dronninger. Like ved ble det etter hvert reist bygninger for den verdslige administrasjon, Westminster Hall og Parlamentet.

    Edvards normanniske sympatier er mest åpenbart sett i det fremste byggeprosjektet under hans styre, Westminster Abbey, det første normannisk-romanske kirke i England. Denne ble ferdigstilt mellom 1042 og 1052 som en kongelig gravkirke, og revet i 1245 for å gjøre plass for Henrik 3's nye bygning, som fortsatt står.
    Edvards kirke var svært lik Jumiègesklosteret som ble bygget på samme tid. Robert av Jumièges må ha vært tett involvert i begge byggeprosjektene, skjønt det er ikke klart hvem av bygningene som er originalen og hvem som er kopien, eller ingen av dem.
    Kirken sto ferdig rett før Edvards død, og han var selv for syk til å delta da den ble konsekrert 28.desember 1065.

    Edvard synes ikke å ha vært interessert i bøker og tilknyttede kunstarter, men hans kloster spilte en vesentlig rolle i uviklingen av engelsk-romansk arkitektur, og viste således at han var en nyskapende og sjenerøs beskytter av kirken.

    Allerede mens han levde fikk Edvard ry på seg for å være hellig. Det ble snakket om flere mirakler; han skal blant annet ha helbredet skrofulose ved håndspåleggelse. Dette førte til en tradisjon senere i middelalderen om at en konges berøring kunne helbrede sykdommen.

    Politisk ble hans kult viktig for England, ettersom han som halvt angelsaksisk og halvt normannisk var et bindeledd mellom de 2 gruppene. For normannerne, som hevdet at Vilhelm var utnevnt til tronarving av Edvard, var det han som berettiget deres maktposisjon i landet, og for angelsakserne var han den siste konge av den gamle angelsaksiske kongelinje.

    I 1102 ble hans skrin åpnet, og man fant at liket ikke hadde gått i oppløsning. Han ble dermed flyttet til en ny grav.
    I 1138 forsøkte kong Stefan å få istand en formell helligkåring. Innocent 2 utsatte avgjørelsen, og oppfordret munkene i Westminster til å samle med informasjon.
    I 1160 tok Henrik 2 opp saken med Roma igjen. Han var gjennom sin oldemor, den hellige Margrete av Skottland, i slekt med Edvard. Ved å støtte Alexander 3 mot en motpave i 1161 fikk han gehør hos paven, og Edvard ble helligkåret.

    Den 13.oktober 1163 ble Edvards levninger lagt i helgenskrinet av erkebiskopen av Canterbury, Thomas Becket. Prekenen ved anledningen ble holdt av Ailred av Rievaulx, som også skrev en biografi om Edvard. Begge de to geistlige ble selv senere helligkåret. Translasjonsdagen 13.oktober ble gjort til minnedag for ham.

    Ved reformasjonen ble Westminster Abbey plyndret, og mange relikvier ble ødelagt. Men Edvard fikk ligge i fred, fordi Henrik 8 så faren i å tillate angrep på kongelige personer, enten de var døde eller levende. Bare helgenskrinet ble noe skadet. Under hans datter Maria Tudor, som var katolikk, ble Westminster igjen et kloster, og abbed Feckenham restaurerte skrinet.

    Det forgylte treskrinet som vanligvis tilskrives abbeden, er antagelig eldre. Det ser ut til at det var en gave fra Henrik 7, og det er muligens laget av Torrigiano.

    Edvard ble utropt til Englands vernehelgen sammen med Edmund av East Anglia. De ble senere fortrengt av St.Georg.

    Hans opprinnelige helgenfest var på dødsdagen, 5.januar. Denne dagen sto gamle norske kalendere som Edvard Konge, mens translasjonsdagen 13.oktober sto som Edvardi translatio. I England ble translasjonsdagen raskt den viktigste, og i 1680 den eneste minnedagen.

    Han er avbildet på Bayeux-teppet, så man har et samtidig portrett av ham (i den grad portretter fra perioden gir et korrekt bilde av en persons utseende). Han framstilles derfor i kunsten som en høy mann med langt ansikt, askeblondt hår og skjegg, rødlig ansiktsfarge og lange, tynne fingre. Mye av dette er nok like mye konvensjoner i kunsten som egentlige portrettdetaljer.

    Han avbildes gjerne med en fremtredende fingerring, noe som viser til en legende om at han engang ga en ring til en tigger ved Westminster. To år senere møtte noen engelske pilegrimmer en mann i Det hellige land (eller i India ifølge en versjon av legenden), som sa at han var apostelen Johannes. Han ga dem ringen som Edvard hadde gitt til ham tidligere, og ba dem bringe den tilbake til ham og fortelle at han ville dø et halvt års tid senere.

    Uansett hva man tror om slike legender virker den usannsynlig; pilegrimene kunne knapt ha kommet seg tilbake til England og fått adgang til kongen i løpet av et halvt år. Han avbildes også noen ganger bærende på en mann, noe som viser til legende om at han engang helbredet en giktsyk mann ved å bære ham.

    Edvard married Gyda (Edith / Eadgythe) Godwinsdatter av Wessex on 23 Jan 1045. Gyda (daughter of Godwin (Gudine) Wulfnothsen av Wessex and Gyda Torkilsdatter) was born about 1029; died on 19 Dec 1075. [Group Sheet] [Family Chart]


  13. 198.  Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3" Descendancy chart to this point (161.Richard9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1028, Frankrike; Konge.

    Notes:

    Died:
    Seine-Maritime.

    Richard married about 1023. [Group Sheet] [Family Chart]


  14. 199.  Robert av Normandie, "Robert 2" Descendancy chart to this point (161.Richard9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1035, Frankrike; Hertug av Normandie og fransk konge.

    Notes:

    Birth:
    Falaise Castle, Falaise, Calvados.

    Robert married Alette about 1024. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 230. Vilhelm (Guillaume/William) av Normandie, "William 1 The Conqueror" / "Guillaume le Conquerant"  Descendancy chart to this point was born about 1027 in Falaise, Calvados, Normandie, Frankrike; died in 1087.

  15. 200.  Eleonore av Normandie Descendancy chart to this point (161.Richard9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Eleonore married Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4" after 1031 in Flandern, Belgia. Balduin (son of Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" and Susanna av Italia) was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 231. Judith av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

  16. 201.  Beatrix av Normandie Descendancy chart to this point (166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Normandie, Frankrike.

    Beatrix married about 0998. [Group Sheet] [Family Chart]


  17. 202.  Emma av Normandie Descendancy chart to this point (166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Normandie, Frankrike; died about 1052.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Emma married Aethelred (Æthelred) av Wessex about 1002. Aethelred was born about 968; died on 23 Apr 1016. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 232. Edvard (Eadweard) av England  Descendancy chart to this point was born about 1003; died on 5 Jan 1066.

    Emma married Knut Sveinsen av Danmark, "Knut 2" about 1017. Knut (son of Svein Haraldsen, "Otto 1" and Swietoslawa av Polen) was born about 0995; died on 12 Nov 1035 in Shaftesbury, Dorset, England. [Group Sheet] [Family Chart]


  18. 203.  Sprota av Normandie Descendancy chart to this point (166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0951 in Frankrike.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]


  19. 204.  Gottfried (Godfrey) av Brienne Descendancy chart to this point (166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1015, Normandie, Frankrike; Greve av Eu og Brionne.

    Notes:

    Birth:
    Bec-Crespin.

    Died:
    Brionne.

    Gottfried married Hawise av Guisnes about 1007. Hawise (daughter of Sigfried av Danmark and Elstrude av Flandern) was born about 0958 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  20. 205.  Richard av Normandie, "Richard 2" Descendancy chart to this point (166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure (28.august?).

    Richard married Judith av Bretagne about 1000 in Bretagne, Frankrike. Judith (daughter of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 233. Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3"  Descendancy chart to this point was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.
    2. 234. Robert av Normandie, "Robert 2"  Descendancy chart to this point was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.
    3. 235. Eleonore av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

  21. 206.  Robert av Evreux Descendancy chart to this point (166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0964 in Normandie, Frankrike; died about 1037.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1037; Erkebiskop og greve av Evreux.

    Robert married about 0986. [Group Sheet] [Family Chart]


  22. 207.  Mauger Norman av Corbeil Descendancy chart to this point (166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0967 in Normandie, Frankrike.

    Mauger married about 0993. [Group Sheet] [Family Chart]


  23. 208.  Hedwig av Normandie Descendancy chart to this point (166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Bretagne?

    Hedwig married Gottfried (Godfrey) av Bretagne before 1008. Gottfried (son of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008. [Group Sheet] [Family Chart]


  24. 209.  Papia Fitz Richard av Normandie Descendancy chart to this point (166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0980 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Papia married about 1007. [Group Sheet] [Family Chart]


  25. 210.  Elika av Schweinfurt Descendancy chart to this point (170.Heinrich9, 126.Berthold8, 94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died after 1055.

    Elika married Bernhard av Sachsen, "Bernhard 2" about 1020 in Sachsen, Tyskland. Bernhard (son of Bernhard (Benno) av Sachsen, "Bernhard 1" and Hildegard av Stade) was born about 0995; died about 1059. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 236. Herman av Sachsen  Descendancy chart to this point died about 1086.
    2. 237. Gertrude av Sachsen  Descendancy chart to this point died on 03 Aug 1115 in Veurne, Vest-Flandern, Belgia.
    3. 238. Ordulv (Otta/Orthilius) av Sachsen, "Billung" / "av Braunschweig"  Descendancy chart to this point was born about 1022 in Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland; died on 28 Mar 1072.
    4. 239. Ida av Sachsen, "Billung"  Descendancy chart to this point was born about 1046; died on 31 Jul 1102.

  26. 211.  Mainfred Rolvsen Descendancy chart to this point (171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1)

  27. 212.  William, "William 1" Descendancy chart to this point (171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England.

    Notes:

    Died:
    Picquigny, Frankrike?

    William married Sprota (Sprote) av Burgund before 0933. Sprota (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Bretagne, Frankrike; died about 0936 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 240. Richard av Normandie, "Richard 1"  Descendancy chart to this point was born about 28 Aug 0933 in Normandie, Frankrike; died about 20 Nov 0996 in Normandie, Frankrike.

    William married Luitgard av Vermandois before 0942. Luitgard (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 2" and Luitgard (Liegard) av Paris) was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978. [Group Sheet] [Family Chart]


  28. 213.  Gerlaug (Gerloc/Adele) av Normandie Descendancy chart to this point (171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0917 in Normandie, Frankrike; died on 14 Oct 0962.

    Notes:

    Birth:
    Bayeux.

    Gerlaug married William av Poitiers og Auvergne, "William 1" about 0945. William (son of Ebles Mancer av Aquataine and Aelgifu av Wessex) was born after 0930 in Frankrike; died on 03 Apr 0963 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 241. Adelaide av Aquitaine  Descendancy chart to this point was born about 0945 in Frankrike; died on 15 Jun 1006 in Roches, Frankrike.
    2. 242. William av Poitou, "William 4"  Descendancy chart to this point was born about 0949 in Bordeaux, Gironde, Aquitaine, Frankrike; died on 03 Apr 0995 in Bordeaux, Gironde, Aquitaine, Frankrike.

  29. 214.  Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4" Descendancy chart to this point (172.Arnulv9, 129.Balduin8, 97.Adele7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0987, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Birth:
    Luxemburg?

    Occupation:
    På 1000-tallet utvidet grevene Balduin 4 og Balduin 5 riket med fem land øst for Schelde, som opprinnelig hadde tilhørt det midtfrankiske riket, men som i 870 var blitt innlemmet i det østfrankiske riket (det tysk-romerske riket). Grevskapet bestod da av Kron-Flandern, len under den franske konge, og Riks-Flandern, len under den tyske keiser. På denne måten ble greven vasall under to lensherrer, noe som gav ham større selvstendighet og mulighet til å bygge grevskapet ut til en sterk politisk enhet.

    Balduin 4 bemektiget seg Valenciennes og kom derved i strid med keiser Konrad 2 av Tyskland. Han var imidlertid heldig i kampene og ervervet seg endelbesittelser på høyre Seine-bredd i nærheten av Gent samt de Zeelandske øyer.
    Etter den tid skiller man mellom det egentlige Flandern, Kronflandern som var et fransk len og Riksflandern som grevene hadde til len av det tyske rike.

    Balduin var første gang gift ca. 1012 med Otgiva av Luxemburg (995-1031). Baldvin 5 var hans sønn i ekteskapet med Otgiva.

    Han var annen gang gift etter 1031 med Eleonore(?) av Normandie, født ca. 1010. Hun var datter til Richard 2 - den Gode - av Normandie som døde 23.august 1027 og Judith av Bretagne (ca. 982-1017).

    Hans datter, Judith av Flandern, skal være født i 1028 eller 1033, hvilket gjør at det er usikkert hvem som var hennes mor.

    Kilder bl.a.:
    Allgemeine deutsche Biographie.
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 838.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre.


    Died:
    Buried in Chapel of St.Laurent, Abbey of St Pierre de Grand.

    Balduin married Otgiva (Ogiva) av Luxemburg about 1012. Otgiva (daughter of Friedrich av Luxemburg, "Friedrich 1" and Ermentrude av Wettergau, "av Gleiberg") was born about 0995 in Luxemburg; died on 21 Feb 1030 in Luxemburg. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 243. Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 5"  Descendancy chart to this point was born about 1013 in Flandern, Belgia; died on 01 Sep 1067 in Normandie, Frankrike.

    Balduin married Eleonore av Normandie after 1031 in Flandern, Belgia. Eleonore (daughter of Richard av Normandie, "Richard 2" and Judith av Bretagne) was born about 1010 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 231. Judith av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

  30. 215.  Gottfried (Godfrey) av Bretagne Descendancy chart to this point (174.Ermengarde9, 133.Adelais8, 99.Robert7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1008, Bretagne, Frankrike; Hertug.

    Notes:

    Died:
    Drept

    Gottfried married Hedwig av Normandie before 1008. Hedwig (daughter of Richard av Normandie, "Richard 1" and Gunnor Haraldsdatter av Crepon) was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  31. 216.  Judith av Bretagne Descendancy chart to this point (174.Ermengarde9, 133.Adelais8, 99.Robert7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Judith married Richard av Normandie, "Richard 2" about 1000 in Bretagne, Frankrike. Richard (son of Richard av Normandie, "Richard 1" and Gunnor Haraldsdatter av Crepon) was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 233. Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3"  Descendancy chart to this point was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.
    2. 234. Robert av Normandie, "Robert 2"  Descendancy chart to this point was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.
    3. 235. Eleonore av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

  32. 217.  Vilhelm (Guillaume/William) av Normandie, "William 1 The Conqueror" / "Guillaume le Conquerant" Descendancy chart to this point (178.Robert9, 138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1027 in Falaise, Calvados, Normandie, Frankrike; died in 1087.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1051, Normandie, Frankrike; Hertug.
    • Occupation: 1066, England; Konge.

    Notes:

    Occupation:
    Vilhelm - Guillaume - gjorde Normandie til en rik og mektig region.

    Født ca.1027 i Falaise i Normandie der faren - Robert den praktfulle - var hertug og regjerte 1030-1035. Moren var Alette, en vanlig jente fra Falaise, som ikke var gift med Robert - derav kallenavnet Bastarden.

    Robert dro på pilgrimsferd, og overlot makten i Normandie til sin 7 år gamle sønn Vilhelm. Da Robert døde på pilgrimsferden ville ikke alle adelsmennene i Normandie godta den unge Vilhelm som regent.

    I ca.1045, i Valognes, prøvde noen adelsmenn å ta livet av Vilhelm, men han fikk nyss om planene deres og flyktet til Falaise, hvor han søkte tilflukt.

    Vilhelm vendte seg så til kongen av Frankrike for hjelp, og sammen vant de over de opprørske baronene i et stort slag ved Val-es-Dunes, som ligger ved elven Orne. Det sies at elven var farget rød av blod etter slaget.

    Vilhelm flyttet deretter til Caen, bygget et slott, for å gjøre byen til hovedstad i riket sitt, Basse-Normandie. Her omga han seg med intellektuelle og geistlige.

    Hva vet vi om Vilhelm? Han skal ha vært ca.173-175 centimeter høy (antatt etter målene til lårbenet hans), en relativt høy mann for den tiden å være. Han hadde ikke skjegg, og håret var kort, som skikken var den gangen.

    Vilhelm ble gift med Mathilde i Eu ca.1050-1051, et ekteskap som holdt livet ut. Hun var datter til greven av Flandern, en ætt med den franske kongen og karolingene.
    Men, paven Leo 9. godtok ikke ekteskapet fordi Vilhelm og Mathilde var i slekt.
    Den senere pave Nikolaus 2. aksepterte dog Vilhelm og hans ekteskap.

    Halvbroren Odo gjorde han til biskop i Bayeux, som senere viste seg å være et ulykkelig valg for Vilhelm.

    Vilhelm lot bygge munke- og nonnekloster. Klostrene var et samlingspunkt på denne tiden, og landsbyer vokste opp rundt disse av årsaker som:

    Utdanningssenter.
    Sykepleie.
    Suppekjøkken.

    En litt nærmere titt på Jumiègesklosteret:

    Abbaye de Jumièges var et benediktinerkloster som lå i den franske kommunen Jumièges i departementet Seine-Maritime i Normandie.
    Klosteret ble grunnlagt i 654 av sankt Philibert som hadde vært venner med Ouen og Wandrille (begge ble også helgenerklært senere) ved merovingenes hoff. Philibert ble første abbed, men ble senere tvunget til å forlate Jumièges, etter sigende på grunn av sjalusi fra sine fiender. Han grunnla et annet kloster ved Noirmoutier hvor han døde en gang rundt 685. Under den andre abbeden, sankt Achard, blomstret klosteret og hadde til sist bortimot tusen munker.
    På 800-tallet ble klosteret plyndret og brent ned til grunnen av nordboere, men ble oppbygd i en enda større skala av Vilhelm Langsverd, hertug av Normandie (død 942). En ny kirke ble reist i 1067 i nærværet av Vilhelm Erobreren, året etter at han hadde erobret England med sverd og blod, og således hadde gode grunn til å takke Gud.
    Under den gavemilde støtten fra hertugene av Normandie ble klosteret et stort læresenter for religion og undervisning. Dens skoler frambrakte blant mange lærde også den nasjonale historikeren William av Jumièges. Det nådde toppen av sin berømmelse på slutten av 1000-tallet og ble sett på som en modell for alle andre klostre i Normandie og andre steder. Det var kjent blant annet for sin veldedighet overfor fattige og ble derfor populært kalt for Jumièges l'Aumônier.

    Mens Vilhelm oppholdt seg i England og kjempet mot walisere og skotter, benyttet hertugdømmene rundt Normandie anledningen til å gjøre opprør mot Vilhelm.

    1.november 1083 dør Mathilde i Caen. Hun ble begravet i nonneklosteret der.

    På sine eldre dager var Vilhelm stadig i konflikt med franskekongen Filip 1, sønn av Henrik 1, på grunn av grenseområdet Vexin mellom Normandie og det daværende Frankrike. Filip 1's egentlige rike omfattet bare området fra Paris til Orléans, men han klarte ved hjelp av allianser å beskytte seg mot trusselen fra foreningen mellom Normandie og England etter 1066.

    I 1087 prøver Vilhelm igjen å erobre Vexin, men faller av hesten på et tokt og får sadelknappen i magen. Han dør ca. en uke senere i Rouen. Han sies å ha vært klar i hodet til det siste og fordelte arven etter seg.
    Vilhelm Rufus fikk den engelske kronen, ikke eldstesønnen Robert Curthose.
    Vilhelm testamenterte sine herredømmer til sine 3 overlevende sønner (Vilhelm Erobrerens tredje sønn Rikard døde før sin far ved å bli drept i en jaktulykke i New Forest) i følgende orden:

    Robert Curthose, den eldste sønnen, mottok Hertugdømmet Normandie og ble hertug Robert 2.
    Vilhelm Rufus mottok kongedømmet England og ble kong Vilhelm 2.
    Henry Beauclerc mottok 5 000 pund i sølv.

    Det brøt ut panikk da Vilhelm lå for døden, og folk rundt han flyktet og lot han ligge igjen alene på dødsleiet.

    Etter Vilhelms død ble liket fraktet til Caen, og han ble gravlagt i klosteret der.

    Normandie mistet sin selvstendighet, og ble en del av Frankrike i 1204.

    Occupation:
    Edvard Bekjenneren (The Confessor) ble tatt imot i hoffet til Vilhelm. Han ble senere konge i England etter mange års eksiltid i Normandie. Edvard hadde ingen arvinger, og det sies at han utropte Vilhelm til sin arving av den engelske kronen, og ikke sin svoger Harald (Harold) Godwinson.

    I 1064 reiste Harald seil og dro for å møte Vilhelm i Ponthieu nord i Normandie, men han ble tatt til fange. Vilhelm slapp han fri senere.

    Vilhelm og Harald ble tilsynelatende gode venner og kriget sammen i Bretagne. Vilhelm fikk også Harald til å love han troskap i Bayeux-katedralen.

    Dette er begynnelsen på Bayeux-teppet, laget i Kent i England, men har i ettertiden blitt stilt ut i Bayeux-katedralen hver juli måned.

    Den 5.januar 1066 dør Edvard Bekjenneren i London med Harald tilstede. Edvard hadde vært svak og lovet bort kongemakten etter sin død til flere. Det tyder på at han også ga kongemakten til svogeren Harald på sitt dødsleie.
    Allerede den 6.januar lar Harald seg krone til konge i England.

    Dette er også vist på Bayeux-teppet.

    Påskedag 1066 samlet Vilhelm sine normanniske baroner for å få de med å kjempe om den engelske kronen han mente han hadde rettmessig krav på. Han ville på felttog til England. Dette var baronene negative til. Å krysse havet slik vikingene hadde gjort var nå ute av tiden, kong Harald i England var også en dyktig hærfører, og ikke minst, baronene var fornøyde slik de hadde det i Normandie.
    Vilhelm ga seg ikke med det, men forhandlet med hver og en av baronene, og fikk til slutt et flertall for et felttog til England.
    seg fikk normannerne også fane og støtte av paven.

    De mønstret en armada på omkring 1000-3000 skip, med ca.15.000 krigere, men Vilhelm ventet likevel lenge med å dra over kanalen. Ventetiden tok på, og folk begynte å murre, men så flyttet kong Harald sin hær nordover i England for å møte den norske invasjonshæren ledet av den norske kongen Harald Hardråde.
    Circa 28.september snudde vinden og Vihelm gjorde seg klar til å seile over kanalen med hæren sin. Han selv ledet an på skipet Mora.

    Vilhelm nådde England ved Pevensey i ro og mak, tok hæren sin til Hastings og satte i gang med å bygge forsvarsverker av trevirker tatt med over kanalen.

    Dette fortelles også i Bayeux-teppet.

    Ved Sanlac ventet den engelske hæren, oppildnet etter seieren over nordmennene ved Stamford Bridge.

    Det dramatiske og betydningsfulle slaget ved Hastings begynte tidlig om morgenen 29.september, og varte i flere timer.

    Ifølge Bayeux-teppet falle kong Harald enten ved en pil gjennom øyet, eller at en ridder på hest feller han ved et sverdslag, eller er det begge deler?
    Da kongen dør, løser den engelske hæren seg opp, og dermed var skjebnen til England satt.

    Som takk til Gud for seieren over engelskmennene, lot Vilhelm bygge et kloster på plassen hvor slaget sto.

    Vilhelm tok sjøveien til London, og lot mennene fare hardt fram for å skremme londonerne til overgivelse. Mulig motstand, men dette er historikerne enige om.

    Kroningen av Vilhelm som konge i England sto i Westminister Abbey, beskyttet av sine mest trofaste riddere. Vilhelm var nå ikke bare hertug og regent i Normandie, men også konge i England.

    Hvorfor ville Vilhelm ta England?
    England var et rikt land.
    I England var det dyktige skatteinnkrevere, mye på grunn av innkrevingen av danegjelden.
    London var en internasjonal havneby allerede på denne tiden.

    I London lot Vilhelm bygge festningsverk, blant annet tårnet i Tower of London.
    I løpet av de første årene lot Vilhelm å bygge mange borger rundt om i England, og adelen fulgte hans eksempel.

    Hans kone Mathilde kom til England i 1068 og ble kronet til dronning. Hun fødte deres sønn Henrik i England, som ble konge i 1100 som Henrik 1.

    Normannerne viste seg å være grufulle, og gikk hardt til verks både mot walisere og skotter. MAssakrer er omtalt, særlig i nord.
    På grunn av Vihelms skrekkvelde i England, er England å regne som rolig i 1072.

    Domesday Book:

    Dommedagsboken, også kalt Domesday eller Book of Winchester, er nedtegningen av den store folke- og boligtellingen som ble foretatt i England i 1086 etter ordre fra Vilhelm Erobreren.
    Vilhelm ønsket et fullstendig oversikt over befolkningen, eiendommer og verdier i landet han hadde erobret i 1066, og beordret derfor at det ble foretatt en undersøkelse av samme type som moderne folke- og boligtellinger. Et av hovedpoengene med å lage oversikten var å finne ut grunnlaget for utskriving av skatter. Det som ble nedtegnet i boken var endelig, og det fantes ingen ankemyndighet dersom man mente at noe var vurdert galt. Derfor fikk den navnet Domesday (mellomengelsk skrivemåte for moderne engelsk Doomsday) – den var gyldig til dommedag. Domesday book er blitt regnet som verdens eldste, virkelige matrikkel.

    Domesday Book er egentlig to uavhengige arbeider. Den ene, kjent som Little Domesday, dekker Norfolk, Suffolk og Essex, mens Great Domesday dekker resten av England med unntak av områdene som senere ble Westmorland, Cumberland, Northumberland og Durham. Noen av disse områdene ble ikke med fordi de var under skotsk kontroll, mens Cumberland ikke ble erobret før noe senere og Durham kun ble skattlagt av biskop William av St.Carilef. London, Winchester og enkelte andre byer er også utelatt, antagelig fordi det var for komplisert å få oversikt over eiendomsforholdene innenfor de tidsrammene som var gitt. Deler av Durham bispedømme ble dekket i Boldon Book i 1183.

    Little Domesday er, til tross for navnet, den største av de to bøkene. Den er langt mer detajert, blant annet fordi husdyr er talt opp. Det er mulig at det var meningen å utføre undersøkelsen på et så detaljert nivå for hele landet, men at man gav opp og gikk over til den enklere ordningen i Great Domesday.

    Innholdet ble i begge bøker sortert etter len (fiefs) og ikke geografisk. Man valgte altså å ikke bruke byer eller hundreder som inndeling, men satte opp eiendommene etter hvilke baroner som kontrollerte dem på vegne av kronen.

    Listene for hvert grevskap begynner med kongens egne eiendommer. Deretter følger kirkelige eiendommer, så baronene, kvinner, kongelige tjenere, de få angelsaksiske thegnene som fortsatt hadde eiendommer og til slutt eventuelle andre typer eiendom. I noen grevskap ble en eller flere større byer skilt ut i en egen seksjon. Enkelte omstridte eiendommer, clamores, ble også behandlet for seg. I Great Domesday har man ikke klart å gjennomføre dette systemet hele veien.

    De fleste byer er tatt med i Domesday Book, men i mange av dem er det bare noen få eiendommer av spesiell interesse for kronen som er nevnt. Man finner blant annet fragmenter av eldre tollavtaler, opptegninger om militærtjeneste, markeder, myntslagerier og annet. Det er også nevnt enkelte tradisjonelle avgifter til kronen, som faste leveringer av honning fra flere byer og grevskap.

    Det finnes en del informasjon i tillegg til det rent tallmessige materialet, om politiske forhold, personer, kirkelige forhold og sosialhistorie. Disse opptegningene er sporadiske, og skulle egentlig ikke vært med. Slik informasjon har vært til stor nytte for historikere, og ble blant annet gjennomgått av Edward Augustus Freeman da han skrev om invasjonen.

    Ifølge Den angelsaksiske krønike ble undersøkelsen planlagt i 1085, og ifølge kolofonen ble den gjennomført i 1086. Det er usikkert når Domesday Book ble sammenstilt fra de mange rapportene, men det ser ut til at én person skrev hele manuskriptet.
    Hvert grevskap ble besøkt av en gruppe kongelige tjenestemenn, legati, som holdt en offentlig utspørring. Dette skjedde antagelig i forsamlingen kjent som county court, hvor både lokal adel og representanter for byene deltok. Opplysningene ble hentet inn for hvert hundrede. Tolv lokale edsvorne gikk i hvert hundrede god for at opplysningene var korrekte; seks av dem var angelsaksere og seks normannere.
    For hundredene i Cambridgeshire er det som ser ut til å være en komplett avskrift av utspørringen bevart. Inquisitio Eliensis og Exon Domesday som dekker Cornwall, Devon, Dorset, Somerset og Wiltshire inneholder også detaljer fra den opprinnelige undersøkelsen.
    Ut fra sammenligninger av hva som er nedtegnet i ulike grevskap kan man identifisere seks regioner:

    Berkshire, Hampshire, Kent, Surrey og Sussex.
    Cornwall, Devon, Dorset, Somerset og Wiltshire (Exon Domesday).
    Bedfordshire, Buckinghamshire, Cambridgeshire, Hertfordshire og Middlesex.
    Leicestershire, Northamptonshire, Oxfordshire, Staffordshire og Warwickshire.
    Cheshire, Gloucestershire, Herefordshire, Shropshire, Worcestershire og Welsh Marches.
    Derbyshire, Huntingdonshire, Lincolnshire, Nottinghamshire og Yorkshire.

    Det finnes tre kilder som forteller om formålet med undersøkelsen:

    I Den angelsaksiske krønike fortelles det i oppføringen for 1085 hvorfor den ble bestilt:

    Etter dette hadde kongen et stort møte, og en veldig grundig konsultasjon med sitt råd om dette landet; hvordan det var bebodd og av hva slags mennesker. Han sendte så sine menn over hele England inn i hvert shire, og gav dem i oppdrag å finne ut hvor mange hundre huder er det der, hvilke eiendommer har kongen selv og hva som finnes på eiendommene, eller hva bør kongen få årlig fra området.
    Han bad dem også skrive ned hvor mye eiendom hans erkebiskoper hadde, og hans stiftsbiskoper, og hans abbeder og hans jarler, og, selv om jeg kan virke fiksert og kjedelig, hva, eller hvor mye, hver mann hadde som eide jord i England, enten i jordeiendom eller annet, og hvor mye penger de var verd. Så nøye bad han dem utføre det at ikke en enkelt hud, eller en meter med jord, ei heller (det er skamfullt å fortelle det, men han skammet seg ikke over å gjøre det) noen ku eller svin ble utelatt uten å bli skrevet ned. Og alle detaljer som var skrevet ned ble etterpå bragt til ham.
    Listen over spørsmål som ble stilt til de edsvorne, som er bevart i Inquisitio Eliensis.
    Innholdet i Domesday Book og bevarte undersøkelser
    Det er ikke mulig å forene de tre kildene helt, men det er generelt akseptert at hovedformålet var å fastlå grunnlaget for kongens skattlegging. Skatteinntektene kom primært fra:

    Eiendomsskatt (geldum) som ble betalt ut fra et overslag.
    Diverse avgifter.
    Inntekter fra kronens eiendommer.

    Etter normannernes invasjon ble det meste av eiendommene til den angelsaksiske adelen beslaglagt og fordelt til normanniske baroner. Det var i kongens interesse å sikre at ikke kronen ble lidende i denne omfordelingen. Det står klart at de normanniske baronene hadde en tendens til å forsøke å unngå å betale de samme avgifter som deres angelsaksiske forgjengere hadde betalt. Undersøkelsen satte derfor opp en oversikt over navnene på jordeierne, og overslag som dannet grunnlag for skattlegging.
    Men Domesday Book er mer enn bare et skattemanntall. Den er også et forsøk på å lage en oversikt over alle verdier i landet på tre tidspunkter: Da Edvard bekjenneren døde, da de nye eierne tok over og da undersøkelsen ble foretatt. Det ser også ut til at man ønsket å finne den potensielle fremtidige verdien, men dette er ikke grundig gjennomført. Det er ut fra dette åpenbart at Vilhelm ønsket å ha oversikt over sitt nye rikes økonomiske ressurser. Det fantes eldre, mindre omfattende oversikter som han antagelig sammenlignet sin egen undersøkelse med. For hver herregård er det oppgitt hvor mye dyrkbar mark som finnes, antallet ploglag (hver bestående av åtte okser), enger, skog, beitemark, fiskeplasser, vannmøller, saltkokerier på eiendommer ved kysten og andre inntektskilder. Bøndene telles i forskjellige klasser etter sin status, og til slutt ble verdien til hele herregården anslått. Det er tydelig at overslagene er nokså grove.

    Fordi undersøkelsene, som ble foretatt på geografisk basis, ble omorganisert etter hvem som eide jorden, fikk kongen oversikt over hva hver enkelt av baronene eide. Han fikk også innsikt i om baronene hadde leid ut jorden videre og i så fall hvor mye de hadde delt den opp. Dette var viktig for ham fordi han ønsket å få leietagerne til å sverge en troskapsed direkte til kongen. Egentlig var de underlagt baronen og hadde dermed sverget troskap gjennom ham. Kun fornavn er oppgitt for leietagere, så det er ikke alltid mulig å finne ut hvem som var normannere, men det er gjort en del forskning på dette. En betydelig andel hadde normanniske fornavn.

    I tillegg til den vanlige skattleggingen var også undersøkelsen viktig for at kongen skulle vite hvor han kunne henvende seg for å skaffe ekstraordinære midler.

    Slott blir sjelden nevnt i undersøkelsen, fordi de var utgiftsposter og dermed ikke interessante for skattleggingen. Unntakene er der normanniske slott ble reist på eiendommer som tidligere gav inntekter, slik at forskjellene måtte forklares.

    Domesday Book ble opprinnelig oppbevart i det kongelige skattkammeret i Winchester, som var normannerkongenes hovedstad. Den ble derfor kalt Book of Winchester, og i en sen utgave er dette navnet bruk i selve boken.

    Vilhelm som var blitt gammel og tykk overlot til sin halbror Odo å styre England som sin visekonge.
    Odo styrte England effektivt på en autoritær måte. Han var glad i rikdom og makt og tok seg friheter.
    Til slutt (omkring 1082) ga Vilhelm ordre om at Odo skulle arresteres, og satte han i fengsel i Rouen, hvor han satt fram til Vilhelm døde i 1087.

    Nevnes som konger i England etter Vilhelm:

    1. Vilhelm 2 Rufus, sønn av Vilhelm 1 (Erobreren). Engelsk konge 1087-1100.

    Vilhelm 2 Rufus' nøyaktige fødselsdato er ukjent, men det var en gang mellom 1056 og 1060, og var Vilhelm Erobreren og Matilda av Flanderns tredje sønn. Han ble født i sin fars hertugdømme Normandie som skulle arves av hans eldre bror Robert Curthose. I sin ungdom ble han utdannet under Lanfranc og tilsynelatende utpekt til en adelig posisjon, men ikke som konge. En brå død av en eldre bror plasserte han derimot i direkte linje for å etterfølge faren på den engelske tronen. Som sin fars favorittsønn ble Vilhelm engelske konge da Vilhelm Erobreren døde. Mellom Vilhelm Rufus og hans eldste bror var det alltid et fiendskap selv om de kom til en enighet i 1091 etter et kuppforsøk av deres yngste bror Henrik.
    Forholdene mellom de tre brødrene ble aldri bra. Orderic Vitalis beskriver en hendelse som ble utspilt ved Laigle i 1077 da Vilhelm og Henrik ble trette av å spille terninger og besluttet å holde gjøn med storebroren og tømte illeluktende vann over ham fra etasjen over, noe som skjemte ham ut og gjorde ham rasende. Det oppsto et slagsmål mellom dem og faren, Vilhelm Erobreren, måtte gripe inn og skille dem.

    I henhold til William av Malmesbury var Vilhelm Rufus - tykkfallen og muskuløs med en framskutt mage, en spradebasse kledd i den seneste moten, dog overdrevet, han bar sitt lange, blonde hår, delt på midten som lot pannen bli bar, og i hans røde, koleriske ansikt fantes det øyne i ombyttelige farger (Barlow).

    Vilhelm Rufus (Vilhelm den røde) et tilnavn han kan ha fått for sitt utseende eller sitt blodige regime. På fransk ble han kalt Guillaume Le Roux.
    Han fikk makt over Normandie og hadde en viss innflytelse over Skottland, men hadde mindre suksess med erobre Wales.
    Selv om Vilhelm var en dyktig soldat, var han en hensynsløs hersker og lite likt av dem han styrte over, og i henhold til Den angelsaksiske krønike var han hatet av nesten alle i sitt folk. Det er dog ikke underlig at tidens historieskrivere hadde et negativt bilde å formidle av ham da de fleste av de skrivekyndige var kirkens menn som Vilhelm Rufus hadde kjempet hardt og hensynsløst mot, og i normannisk tradisjon forsøkte han å utrydde både angelsakserne og deres kultur. Hans regjeringstid var preget av hans krigerske temperament, han verken giftet seg eller hadde noen illegitime barn, hvilket har ført til spekulasjoner om han var homoseksuell. Hans favoritt var Ranulf Flambard som han gjorde til biskop av Durham i 1099, en utnevnelse som også var basert på politiske behov ettersom et bispesete på denne tiden var også et betydningsfullt føydalt område.

    Oppdelingen av Vilhelm Erobrerens rike i to deler innebar et dilemma for de normanniske adelsmenn som hadde landområder på begge sider av kanalen. Ettersom de to brødrene Vilhelm og Robert var fiender og naturlige rivaler ble adelsmennene urolige for at de ikke kunne gjøre begge herrer til lags og risikerte å komme på kant med en av dem eller begge. Den eneste løsningen, slik de så det, var å forene England og Normandie atter en gang under en hersker. Streben mot dette målet fikk dem til å gjøre opprør i 1088 mot Vilhelm, og under lederskapet til den mektige biskop Odo av Bayeux, halvbror til Vilhelm Erobreren. Robert dro derimot ikke over til England for å støtte opprøret og broren Vilhelm vant engelsk støtte ved hjelp av sølv og løfter om bedre styre. Uten autoritet ble opprøret slått ned og i 1090 invaderte han Normandie, knuste Roberts soldater og tvang ham til å avgi en del av sitt land. Deretter klarte de å komme til en enighet og Vilhelm lovte Robert å hjelpe ham med få tilbake andre landområder som han tidligere hadde tapt til Frankrike, i særdeleshet Maine.

    Således ble Vilhelm Rufus sikker i det mektigste kongedømmet i Europa etter at det Salianske dynastiet hadde kollapset. Som i Normandie var hans biskoper og abbeder bundet til ham ved føydale forpliktelser, og hans egen kongelige rett var i normannisk tradisjon var urokkelig. Det engelske kongedømmet, grunnlagt på de anglosaksiske ruiner og normanniske overtagelse, nådde en effektivitet som ikke hadde sitt motstykke i Europa. Kongens lov og kongens administrasjon forente kongedømmet og gjorde det bortimot uimottagelig for press eller fordømmelse fra Den hellige stol, noe Vilhelm Rufus’ styre demonstrerte.

    Vilhelm Rufus arvet den anglo-normanniske bosetningen, dens detaljer er reflektert i «Dommedagsboken» (1086), en oversikt som ikke kunne ha blitt gjort noe annet sted i Europa på denne tiden og et signal på monarkiets makt, men han hadde ikke arvet Vilhelm Erobrerens karisma eller politiske kløkt. I løpet av noe få mistet Vilhelm Rufus sin fars rådgiver og fortrolige, den italiensk-normanniske erkebiskopen av Canterbury, Lanfranc, i 1089.

    Store deler av Vilhelms regime ble benyttet til strid med kirken. Etter at Lanfranc døde utsatte og forhalte han å utnevne en ny biskop mens han i mellomtiden innkrevde de geistlige inntekter, noe som var ment å være beskyttet for kirken, og for dette ble han sterkt kritisert. I panikken da han var svært syk i 1093 ble en ny italiensk-normanner gjort til erkebiskop av Canterbury, Anselm av Bec, den største teologen i sin generasjon. Utnevnelsen førte til et stort fiendskap mellom kirken og staten. Anselm var en sterkere tilhenger av gregorianske reformer enn Lanfranc hadde vært. Vilhelm og Anselm var uenige om en rekke kirkelige spørsmål, og det engelske presteskapet som var avhengig av kongen for sine posisjoner var ute av stand til å støtte erkebiskopen offentlig. Vilhelm innkalte til et råd ved Rockingham i 1095 for bringe Anselm under hælen, men denne appellerte til Roma.

    I 1097 dro Anselm i eksil og førte sin sak til Den hellige stol. Den nye paven var den diplomatiske og politisk fleksible franske Urban II som ikke var i en posisjon hvor han ønsket flere kongelige fiender. Herskeren i Tyskland støttet en motpave, og Urban kom til en overenskomst med Vilhelm Rufus: Den engelske kongen anerkjente Urban som pave og denne ga sin godkjennelse til å holde de geistlige spørsmål i England i status quo. Vilhelm kunne dessuten kreve inntektene av erkebispedømmet Canterbury så lenge Anselm forble i eksil, noe denne gjorde så lenge Vilhelm levde.

    Vilhelm Rufus var mindre dyktig enn sin far å holde orden på de normanniske adelskapets tendens til vold og ulydighet.
    I 1095 ville ikke jarlen av Northumbria, Robert de Mowbray, komme til Vilhelms Curia Regis, hans kongelige hoff hvor alle avgjørelsene ble foretatt. Vilhelm ledet deretter en hær mot Northumbria og beseiret jarlen som ble kastet i fengsel. En annen adelsmann, William av Eu, ble også anklaget for forræderi og straffet med kastrasjon og blindet. Det samme året gjorde Vilhelm et mislykket forsøk på å erobre Wales.
    Han forsøkte på nytt i 1097 med samme mangel på suksess. Han dro tilbake til Normandie samme år og til 1099 dro han på hærtokt i Frankrike, sikret og holdt nordlige Maine, men mislykket med å overta det franskkontrollerte området Vexin. På den tiden da han døde planla han å erorbre Aquitaine i sørvestlige Frankrike.

    Vilhelm hadde også en strid med den skotske kongen Máel Coluim 3, eller Malcolm 3, og tvang ham til betale skatt og underkaste seg i 1091, og han overtok grensebyene i Carlisle og Cumbria i 1092.
    I slaget ved Alnwick den 13.november 1093 ble Malcolm og hans sønn Edvard drept og skottekongens bror Donald overtook den skotske tronen. Vilhelm støttet Malcolms sønn Duncan som klarte å overta den skotske tronen i en kort tid før han ble drept. Edgar av Skottland overtok da tronen og erobret Lothian i 1094 og fikk fjernet Donald i 1097 med Vilhelms støtte. Edgar anerkjente Vilhelms herredømme over Lothian og deltok ved Vilhelms hoff.

    I 1096 deltok Vilhelms bror Robert Curthose i Det første korstoget. Han trengte penger for å finansiere sitt hærtokt og pantsatte sitt hertugdømme til Vilhelm for en utbetaling på 10 000 merker – en sum tilsvarende en fjerdedel av Vilhelms årlige inntekter. I en demonstrasjon av den normanniske skattleggingens effektivitet skaffet Vilhelm pengene ved å pålegge en ekstra og svært tung og forhatt skatt på hele England. Vilhelm styrte deretter Normandie som hersker i Roberts fravær. Robert kom ikke tilbake for september 1100, en måned etter at Vilhelm døde.

    Vilhelm Rufus hadde en beryktet forakt for kirken og hans mest pasjonerte kritikere fantes naturlig nok blant kirkens menn. Eadmer beskriver to hendelser da kongen enten overtalte konverterte jøder til å gå tilbake til jødedommen, eller forsøkte å gjøre det. I løpet av sine strider med Anselm av Canterbury erklærte kongen at han hatet han mye i går, at han hatet mye i dag og at han skulle hate ham mer og mer i morgen og hver eneste dag.

    William av Malmesbury beskrev Vilhelms hoff som fylt med feminine unge menn i ekstravagante klær med tilgjort gange med sko med bøyde tupper. Orderic Vitalis nevner de utuktige og sodomitter som hadde velvilje under Vilhelm Rufus’ regjeringstid, og påpekte at det første ordre som Henrik utførte som konge var å se til at hoffmennene klipte sitt lange hår.

    Vilhelm 2 Rufus døde 2.august 1100.
    Kanskje den mest minneverdige hendelsen i Vilhelm Rufus’ liv var hans død. Det skjedde mens han var på jakt i New Forest. Han ble drept av pil gjennom hjertet, men omstendighetene er fortsatt uklare.
    På en klar augustdag i 1100 organiserte Vilhelm en jakttur. En opptegnelse av Orderic Vitalis beskriver forberedelsene til jakten:

    ...en våpensmed kom inn og viste ham (Rufus) seks piler. Kongen tok straks imot dem med stor tilfredsstillelse, berømmet håndverket og uklar på hva som skulle skje beholdt han fire av dem selv og ga to av dem til Walter Tyrrel... og sa Det er ikke mer enn rett at de skarpeste skal gis til den mann som kan skyte de dødeligste skuddene.

    Under den påfølgende jakten spredte selskapet ut da de jagde sitt bytte og Vilhelm og Walter Tirel (eller Tyrell), lord av Poix, ble skilt fra de øvrige. Det var den siste gangen som Vilhelm Rufus ble sett i levende live.
    Vilhelm ble gjenfunnet den neste dagen av en gruppe lokale bønder, liggende død i skogen med en pil gjennom brystkassen. Vilhelms lik var blitt etterlatt av adelsmannen hvor han hadde falt. Ettersom med kongens død døde også rikets lov og orden og alle flyktet hjem til sine gods for å sikre sine egne interesser. Legenden sier at det ble opp til en lokal trekullbrenner ved navn Purkis å dra kongens lik til katedralen i Winchester på sin kjerre.

    I henhold til historieskriverne var Vilhelms død ikke et mord. Walter og Vilhelm hadde jaget sammen da en av Walters piler ved et ulykkestilfelle traff Vilhelms bryst istedenfor den kronhjort han hadde siktet på. Walter hadde forsøkt å hjelpe kongen, men kunne ikke gjøre noe. Redd for at han ville bli anklaget for mord fikk han panikk, kastet seg på hesten og flyktet. En versjon av denne hendelsen er blitt gitt av William av Malmesbury i Krøniken om engelskmennenes konger (ca. 1128):

    Dagen før han døde drømte kongen om at han kom til himmelen. Han våknet brått. Han ga ordre om at lys skulle tennes og forbød sine tjenere om å forlate ham. Neste dag bega han seg til skogen... Han ble fulgt av få personer... Walter Tirel ble med ham mens de andre jagde. Solen var på veg til å gå ned da kongen spente sin bue og slapp av gårde en pil som lett skadet en passerende hjort... Hjorten sprang fortsatt. Kongen fulgte den lenge med øynene og holdt opp hånden for å ikke bli blendet av solen. I det øyeblikket besluttet Walter for å drepe en annen hjort. Herregud! Pilen gjennomboret kongens bryst.
    Da han fikk pilen i brystet sa kongen ikke et eneste ord, men han brøt av pilskaftet... Dette påskyndet hans død. Walter kom øyeblikkelig springende, men da han fant ham livløs kastet han seg på sin hest og flyktet i all hast. Det var visselig ingen som forfulgte ham; noen hjalp ham under flukten; andre synes synd på ham.
    Kongens kropp ble plassert på en kjerre og transportert til katedralen i Winchester... blod rant fra liket hele vegen. Han ble begravd i tårnet. Neste år raste tårnet sammen. Wilhelm Rufus døde 1100... førti år gammel. Han var en mann som foraktet presteskapet... han hadde en sjel som ikke kunne bli frelst... Han ble elsket av sine soldater, men hatet av folket som han hadde utsatt for plyndring.

    For noen historieskrivere var en slik force majeure en rettferdig slutt for en ond konge. Gjennom århundrene har det dog flere ganger blitt antydet at noen av Vilhelms mange fiender var innblandet i den uvanlige hendelsen. Selv historieskrivere fra samtiden har påpekt at det ikke var sannsynlig at en dyktig bueskytter som Walter skulle ha vært i stand til avfyre et sådant dårlige og ulykksalig skudd. Vilhelms bror Henrik, som selv var med på jakten den dagen, dro direkte fordel av dødsfallet da han kort tid etter ble kronet som konge.

    Abbed Suger, en annen historieskriver, var Walter Tirels venn og beskyttet ham i eksil i Frankrike. Han skrev senere:

    En viss adelsmann, Walter Tirel, påstår å ha skutt kongen med en pil, men jeg har ofte hørt ham si at han ikke hadde vært redd for eller håpet på og høytidelig sverget på at ikke var i den delen av skogen der kongen jaget, eller en gang så ham i skogen hele den dagen.

    2. Henrik 1 Vilhjalmsson (født ca. 1068, død 1. desember 1135), var den femte sønnen til Vilhelm Erobreren og det første barnet som ble født i England etter den normanniske erobringen i 1066. Han etterfulgte sin eldre bror Vilhelm 2 Rufus) som konge av England i 1100. Engelsk konge 1100-1135 .
    Utstedte Charta Libertatum 1101 som er grunnlaget for den engelske forfatning.
    Han beseiret sin eldste bror hertug Robert Curthose og erobret Normandie i 1106.
    Henrik ble på 1300-tallet kalt for Beauclerc grunnet sine interesser i boklig kunnskap.

    Henrik ble født mellom mai 1068 og mai 1069, sannsynligvis i Selby, Yorkshire i nordøstlige England. Hans mor, dronning Matilda av Flandern, var en etterkommer av Alfred den store, men ikke direkte gjennom den vestsaksiske kongelige linje. Dronning Matilda navnga prins Henrik etter hennes onkel Henrik I av Frankrike. Som den fjerde og yngste sønnen i familien var hans framtidsutsikter å bli biskop og ble derfor gitt en mer omfattende skolegang enn hva som var normalt for en ung adelsmann. Kronikøren William av Malmesbury hevdet at Henrik en gang bemerket at en konge som ikke var lesekyndig var en kronet esel. Han var bestemt den første normanniske konge som snakket engelsk flytende.

    William av Malmesbury har gitt følgende samtidsbeskrivelse:

    Han var av middels statur, hans hår var sort, men skrinn nær forhodet; hans øyne var mildt og klart, hans brystkasse kraftig, hans kropp muskuløs. Han var spøkefull i høvelige tider, hverken mangfoldighet i forretninger som fikk ham til å være mindre behagelig når han var blant folk. Ikke utstrakt for personlig bekjempende, han bekreftet et utsagn fra Scipio Africanus, - Min mor fødte som general, ikke som soldat - derfor var han ikke mindre i visdom enn til noen annen konge i moderne tid; stridende ved beslutninger heller enn ved sverd. Om han kunne erobret han uten blodsutgytelse; om det ikke var til å unngå, med så lite som mulig.

    I 1086 ble Henrik gjort til ridder av sin far i Westminster, men før den tid er lite kjent om hans liv. Han skal ha vært en favoritt hos sin mor og hun testamenterte flere eiendommer til ham som han dog ikke fikk benytte i sin fars levetid.

    Uten å arve noe landområdet utnyttet Henrik broren Roberts pengevanskeligheter og for en mindre sum fikk han kjøpt distriktet Cotentin i Normandie. Han forhandlet med sin andre bror, Vilhelm Rufus, om å få råde over arven etter sin mor, men det vekket kun hertugens mistenksomhet og som kastet ham i fengsel. I 1090 kunne Henrik vise sin lojalitet ved på vegne av Robert å slå ned et opprør i Rouen (som broren Vilhelm Rufus hadde oppmuntret). Begge de eldre brødrene ble forsont året etter og sammen fikk de Henrik jagd fra Cotentin. Henrik ble tvunget til å svelge denne fornærmelsen og levde i nær to år i den franske delen av Vexin i relativ fattigdom. Han aksepterte deretter fra borgerne i Domfront et tilbud om å forsvare dem mot den anglo-normanniske Robert av Bellême, 3. jarl av Shrewsbury. Det førte til at han igjen kom til en enighet med Vilhelm Rufus, og gikk da med i brorens krig mot den eldste broren Robert.

    Henrik forsøkte å spille sine brødre opp mot hverandre, men til slutt, vaktsomme over Henriks manøvreringer, gikk Vilhelm Rufus og Robert sammen og undertegnet en avtale som var ment å forhindre at prins Henrik fikk tilgang til deres riker ved at de gjensidig forpliktet seg til at om enten kong Vilhelm eller hertug Robert døde uten en arving, skulle deres to herredømmer fra deres far igjen bli forent av den overlevende som den andre.

    I 1096 dro hertug Robert for å delta i det første korstoget. På den tiden var han ekstremt pengelens og han pantsatte sitt hertugdømme Normandie til sin bror Vilhelm for en sum av 10 000 mark. Henrik var da i Vilhelms tjeneste, og han deltok i det kongelige jaktselskapet på den dagen da Vilhelm døde, den 2. august 1100. Hadde Robert vært i Normandie kunne han ha krevd den engelske tronen etter sin bror, men Robert kom først tilbake til sitt hertugdømme en måned etter Henriks kroning.

    Henriks regime er bemerkelsesverdig for dens politiske opportunisme. Hans plass i rekkefølgen til tronen ble bekreftet mens han bror Robert var unna av vegen på det første korstoget og begynnelsen av hans kongedømme var opptatt med krigføring mot broren for kontroll over både England og Normandie etter deres atskillelse etter farens død i 1087. Da han ble kronet konge signerte han et historisk frihetsbrev som underla kongen loven. Dette frihetsbrevet bebudet Magna Carta.
    Her lovte Henrik å sikre kirken og adels rettigheter og stille kongen inn under loven. Han fengslet den mislikte Ranulf Flambard, Vilhelm Rufus’ sjefsminister og fikk således populær støtte blant det engelske folk.

    Henriks kongedømme var fylt med lovmessige og finansielle reformer og han var en dyktig administrator. Han etablerte et system av reisende dommere og et profesjonelt statsbyråkrati, med blant annet en finansminister, exchequer, for å håndtere kronens finansier. På mange måter var Henriks styre den spede begynnelsen på den moderne statsmakten England.

    Ulikhetene og motsetningene mellom den engelske og normanniske befolkningene begynte å jevne seg ut i løpet av hans regime. Selv giftet Henrik seg med en datter av det gamle engelske kongehuset, noe som var en stor symbolhandling. Henrik kranglet med Anselm, erkebiskop av Canterbury, som hevdet at kongen ikke hadde rett til å utnevnte biskoper, og for en tid gikk Anselm i landflyktighet, men til slutt måtte Henrik bøye av og inngikk fred med kirken.

    Henrik tilbakekalte også erkebiskop Anselm fra hans landflyktighet og Anselm ga prekener til kongens ære. Til tross for den nye alliansen mellom kirken og kronen kunne ikke Anselm komme tilbake uten bestemte betingelser. Anselm måtte motta fra Henrik, i egen person, innsettingen til hans tidligere posisjon som erkebiskop, noe som var i konflikt med pavens beordring. Henrik nektet å frafalle de privilegier som hans forgjengere hadde sittet med, at kongen hadde retten til å utnevne biskoper.
    I drakampen mellom Anselm og Henrik førte til at det politiske spørsmålet skulle legges fram for paven. To ambassadører ble sent til Roma og pave Paschalis II med spørsmålet om berettigelsen av Henriks innsettingsrett. Paven dømte til fordel for sin erkebiskop, men Henrik holdt likevel fast på sin rett, og i 1103 dro Anselm selv og utsendinger fra kongen til Roma. Paven bestemte igjen til fordel for kirken, og truet med bannlysing for alle de som forhindret den.

    Uten mulighet til å dra tilbake til England dro Anselm til Lyon for å vente på pavens neste handling.
    I 1105 bannlyste paven den engelske kongen. Henrik ble nå tvunget til å reagere, fikk arrangert et møte med pave Paschalis 2 og en forsoning ble etablert. I 1106 fikk Anselm tillatelse til å komme tilbake til England og med pavens autoritet for å fjerne bannlysningen.
    Først i 1107 ble den lange krangelen om innsettingsrett endelig løst med et kompromiss i et konkordat i London hvor Henrik hevdet hans rett til å innsette hans biskoper og abbeder, men uten at disse fulgte sedvanen å gi hyllest for temporalities (landområdene knyttet til bispedømmene), og de gjenstående årene av Anselms liv var da knyttet til hans arbeid ved sitt erkebispesete til han døde i 1109.

    Den 11. november 1100 giftet Henrik seg med Edith, datter av kong Malcolm 3 av Skottland. Ettersom Edith også var niese av Edgar Ætheling og oldebarn av Edvard Bekjennerens halvbror på farsiden, Edmund 2 av England, var ekteskapet en forening av den normanniske slektslinjen med den gammelengelske kongeslekten. Ekteskapet var ikke noe som gledet de normanniske baronene og som en konsesjon av deres følsomhet endret Edith navn til Matilda da hun ble dronning. Den andre siden av den samme saken var at Henrik ble langt mer akseptabel for den angelsaksiske befolkningen.

    Edith vise seg som en god og meget respektert dronning. Hun fulgte sin mors eksempel, den hellige Margaret av Skottland, og henga seg til gode gjerninger, og skal etter sigende ha vasket beina til de fattige. Selv om Henrik var notorisk utro til sin dronning, var deres ekteskap tilsynelatende lykkelig.

    Dronning Matilda (Edith) døde den 1.mai 1119 ved palasset i Westminster. Hun ble gravlagt i Westminster Abbey. Henrik fikk 2 barn med sin dronning:

    - Maud av England (Matilda) (ca.februar 1102 – 10.september 1167). Hun ble først gift med Henrik 5 av Det tysk-romerske rike, og andre gang med Geoffrey 5, greve av Anjou, og fikk en arving i andre ekteskap.

    - William Adelin, (5.august 1103 – 25.november 1120). Han giftet seg med Matilda (død 1154), datter av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou. William døde i skipsulykken med Det hvite skip.

    Ranulf Flambard, som satt fengslet i Tower of London, gjorde en dristig flykt, kom seg over Den engelske kanal og slo seg sammen med hertug Robert Curthose i Normandie i 1101. Robert, ved å være den eldre bror, betraktet England som hans farsarv og det brøt ut krig over spørsmålet.

    I 1101 forsøkte Robert Curthose å erobre den engelske kronen fra kong Henrik, egget av Ranulf Flambard og andre anglo-normanniske baroner.
    I juli samme år gjorde Robert invasjon ved Portsmouth. Robert av Bellême og andre normanniske baroner gikk over til Roberts side, men Vilhelm Rufus’ tidligere hoff ledet av Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester, sammen med kirken, støttet den innsatte kong Henrik. Beaumont og broren hadde vært tilstede ved New Forest da Vilhelm Rufus døde under mystiske omstendigheter, men sverget straks troskap til Henrik som belønnet ham med jarledømmet Leicester. Samtidig mistet han sine eiendommer i Normandie ved at disse ble konfiskert av Guillaume av Evreaux og Raoul de Tosny med makt under påskuddet at Beaumont hadde voldt dem skade gjennom sine råd til kongen.

    Mot denne makten verget Robert Curthose og hans å møte disse i åpen kamp. Han manglet også populær støtte i England. Isteden ble det forhandlet en fredsavtale, den såkalte Alton-traktaten, hvor de to brødrene signert på at Robert anerkjente Henrik som konge av England i bytte for en årlig utbetaling på 2 000 mark og andre innrømmelser som at den engelske tronen overga sine normanniske landområder. Avtalen avsluttet den den truende krisen midlertidig. Robert og hans hær trakk seg tilbake til Normandie uten at et sverdslag var blitt utvekslet.

    For Henrik var avtalen åpenbart kun ment for å skaffe seg et pusterom.
    I 1105, for å få sluttet på utbetalingene til broren, ledet Henrik en invasjonsstyrke over den engelske kanal. Det var første gangen i historien at England invaderte det som siden skulle bli arvefienden Frankrike. Han erobret først Bayeux og Caen, men ble deretter personlig tvunget til avbryte felttoget grunnet de pressede politiske problemene med erkebiskop Anselm og innsettingsretten (se overfor). Med disse løst var han igjen tilbake i Normandie i løpet av sommeren 1106.

    Etter hurtig å ha erobret det befestete klosteret i Saint-Pierre-sur-Dives i nærheten av Falaise vendte Henrik og hæren sørover og beleiret festningen Tinchebray på en høyde overfor byen av samme navn. Tinchebray lå på grensen av fylket Mortain i sørvestlige Normandie, og ble holdt av en av de få betydningsfulle grevene som fortsatt var lojale til hertug Robert.

    Hertug Robert kom med sine styrker for å bryte Henriks beleiring, og etter noen fånyttige forhandlinger var kamp uunngåelig. Om morgenen den 28. september 1106, nøyaktig 40 år etter at Vilhelm Erobreren invaderte England, sto det avgjørende slaget mellom hans to sønner, Robert Curthose og Henry Beauclerc. Kampen var uventet og uforberedt. Henrik og hans arme kom marsjerende sørover fra Barfleur mot Domfront mens Robert marsjerte Falaise mot Mortain. De møttes ved vegkryssingen ved Tinchebray og slaget strakte seg ut over flere kilometer. Stedet hvor det meste av slaget foregikk er ved landsbyens idrettsplass i dag. Den viktigste delen av kampen i seg selv varte kun en time, og da Henrik lot en skjult reserveavdeling angripe fikk han overtaket. Robert forsøkte å ta til flukten, men ble tatt til fange ved et sted 3 km nord for Tinchebray. En bondegård ved navn - Prise - står i dag på samme sted ved motervegen D22 og en gravstein dekorert med tre riddere står ikke langt unna ved den samme vegen.

    De fleste i Roberts hær ble tatt til fange eller drept. Foruten Robert Curthose selv ble også følgende tatt til fange: Edgar Ætheling, onkel av Henriks hustru og tidligere krevd Englands trone, og William, greve av Mortain, en uforsonlig fiende av Henrik.

    De fleste av fangene ble løslatt, men Robert Curthose og William av Mortain tilbrakte resten av livet i fangenskap. I overmot lot Henrik brorens sønn, William Clito, bli satt i et behagelig forvaring som han senere rømte fra og siden bisto opposisjonen mot den engelske tronen. Robert Curthose ble derimot sittende innesperret resten av livet. Først ble han oppbevart i Tower of London, deretter overført til festningen Devizes Castle i den engelske byen Devizes i Wiltshire i de neste tyve årene før han ble flyttet til Cardiff Castle. Ved Cardiff gjorde han et forsøk på rømme. Mens han var ute og red gjorde han et desperat forsøk på å ri vekk, men hesten ble dratt ned i myr og han ble tatt til fange på nytt. For å forhindre nye rømningsforsøk fikk Henrik sin brors øyne brent ut. Robert døde ved Cardiff i 1134. Han var da i begynnelsen av 80-årene.

    Henrik tok hertugdømmet Normandie som en besittelse under kongeriket England og forente således sin fars rike. Selv etter at han hatt tatt kontroll over hertugdømmet verget han seg fra å bruke tittelen hertug. Han styrte det som konge av England. Grunnen var at hertugen av Normandie var formelt en vasall under den franske krone, og den franske kongen presset på for at han skulle gi sin hyllest som vasall. Som konge i sin egen rett var Henrik uvillig til adlyde og fikk isteden sin sønn William Adelin utnevnt, om enn i navnet, som hertug i 1115 og den franske kongen aksepterte til slutt dette i 1120.

    I 1131 i et forsøk på å redusere vanskelighetene i Normandie fikk han forlovet sin eldste sønn William Adelin til datteren av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou, den gang en bekymringsfull motstander. Ekteskapet ble inngått i 1119. Åtte år senere, etter Williams beklagelige død, ble en langt mer betydningsfull allianse inngått mellom Henriks datter Maud (Matilda) og Fulkos sønn Geoffrey Plantagenet, som til slutt førte til at de to rikene ble forent under av konge Huset Plantagenet.

    Henrik var også kjent for å være hardhendt når det var behov for det. Han lot en gang en forrædersk borger ved navn Conan Pilatus bli kastet fra tårnet i Rouen, tårnet har siden blitt kjent som - Conan's Leap - eller - Conans sprang.
    Ved en annen anledning som skjedde i 1119 utveksling Henriks svigersønn, Eustace de Pacy, og Ralph Harnec, constable av Ivry, gisler i form av den enes sønn og den andres døtre. Av en ukjent grunn lot Eustace den unge mannen bli blindet, og den rasende Ralph Harnec forlangte å gjøre det samme med pikene. Kong Henrik ga ham tillatelse til å gjøre dette mot de to pikene som også var hans egne barnebarn. Eustace og hans hustru Juliane ble rasende og truet med å gjøre opprør. Henrik arrangerte et møte med sin datter i Breteuil. Der forsøkte Juliane å rette en armbrøst mot sin far og myrde ham. Hun ble tatt til fange og holdt i forvaring i en festning, men unnslapp ved å hoppe ut av et vindu og ned i vollgraven.
    Først noen år senere ble Henrik forsont med sin svigersønn og datter.

    Tragedien rammet England og Henrik 1 som et sjokk da hans eneste legitime sønn William Adelin på veg tilbake fra Normandie druknet i Den engelske kanal, i tragedien med Det hvite skipet den 25.november 1120 Han var kun 17 år gammel da skipet grunnstøtte. Blant de omkomne var flere av Henriks slektninger og kremen av Englands unge adel. William hadde kommet seg ombord i livbåt, men snudde for å redde sin halvsøster, men de desperate skipbrudne kastet seg ombord i livbåten, veltet den og alle unntatt en druknet.

    Her døde også med William, Richard, en annen av kongens sønner, som en kvinne uten rang før hans tiltredelse hadde født ham, en tapper ungdom, og kjær for sin far for sin lydighet; Richard d'Avranches, andre jarl av Chester, og hans bror Otheur; Geoffrey Ridel; Walter av Everci; Geoffrey, erkediakon av Hereford; grevinnen av Perche, kongens datter; grevinnen av Chester; kongens niese Lucia-Mahaut of Blois; og mange andre... Intet annet skip brakte så mye sorg til England, skrev William av Malmesbury.

    Katastrofen var middelalderens utgave av Titanic-forliset. Henrik var overveldet av personlig sorg, men sto også overfor politiske problemer da han ikke lenger hadde en opplagt arving til det rike han møysommelig hadde fått konstruert ved hjelp av diplomatiske evner og allianser.

    I et håp om å skaffe seg en ny mannlig arving giftet Henrik seg den 29.januar 1121 med den unge og vakre Adeliza av Louvain, født samme år som hans avdøde sønn, datter av Godefroid 1 av Louvain, hertug av Nedre Lorraine og landgreve av Brabant, men dette ekteskapet produserte ingen arving. Sittende uten en mannlig arving tok Henrik det hittil ukjente skritt å få sine baroner til å sverge troskap til hans datter keiserinne Maud av England, enke etter keiser Henrik 5, som hans arving og etterfølger.

    Henrik besøkte Normandie i 1135 for besøke sine unge barnebarn, barna til Maud og Geoffrey. Han hadde store glede av sine barnebarn, men kom snart i krangel med sin datter og svigersønn, og disse stridene førte til at han ble lengre i Normandie enn han opprinnelig hadde planlagt.

    Henrik døde den 1. desember 1135 fra matforgiftning etter - en forspising på niøyer - noe han var spesielt glad i, ved Saint-Denis-en-Lyons (i dag Lyons-la-Forêt) i Normandie. Liket ble sydd inn i en okse for å bevare legemet ved frakten til England, og ble gravlagt i Reading Abbey, som han hadde grunnlagt 14 år tidligere.

    Hans testamente betinget at han skulle bli etterfulgt av sin datter, keiserinne Maud (Matilda). Selv om Henriks baroner hadde sverget troskap og lydighet til hans datter som deres dronning, var hennes kjønn og hennes ekteskap med Huset Anjou, en fiende av normannerne, et problem, og tillot Henriks nevø, Stefan av Blois, å komme til England og kreve tronen med populær støtte.

    Mens England hadde hatt stort fredelige tider og vekst under Henrik, blant annet ved at han tok krigen og slagene i Normandie framfor England, betydde hans død en slutt på den innenlandske stabiliteten og til en opprivende strid mellom tidligere keiserinnen Maud og Stefan. Den førte til en lang borgerkrig som karakterisert som kaoset eller anarkiet - det engelske kaos under Stefan.

    3. Stefan av Blois (født ca.1096, død 25.oktober 1154), dattersønn til Vilhelm 1. Engelsk konge 1135-1154, den eneste konge av England fra huset Blois.
    Stefan ble født i Blois i Frankrike, og var sønn av grev Stefan av Blois og Adela av Normandie. Theobald 2 av Champagne og Henry av Blois, biskop av Winchester, var hans brødre.
    Han ble i 1106, omkring 10 år gammel, sendt til det engelske hoffet for å oppdras his sin onkel, Henrik 1. Omkring 1115 ble han greve av Mortain, og omkring 1125 giftet han seg med Matilda av Boulogne som kort tid etter ble grevinne av Boulogne.
    I 1128 ble Stefan hennes medhersker i Boulogne, noe som varte til 1150. Året etter ble grevskapet gitt til sønnen Eustace. Ettersom Eustace døde barnløs gikk tittelen videre til Stefans nest eldste sønn, William.

    Stefan var altså barnebarn av Vilhelm Erobreren gjennom sin mor, og krevde derfor tronen ved Henrik 1's død.
    For å støtte sitt krav hevdet han at onkelen Henrik 1 hadde skiftet mening på dødsleiet og ville ha ham som tronarving. Han oppnådde å bli kronet, og fikk da raskt støtte fra flertallet av baronene og fra pave Innocens 2.

    De første årene av hans regjeringstid var fredelige, men innen 1139 hadde han fått ry for å være svak og ubesluttsom, og landet gikk mot en borgerkrigstid kjent som Kaoset under Stefan.

    Stefan hadde en rekke egenskaper som på overflaten skulle gjort ham egnet som konge:

    Høy byrd, avstamning fra Wilhelm Erobreren, godt utseende, mot og en vennlig natur.

    Men han manglet den hensynsløsheten som kunne være nødvendig i det som var hensynsløse tider. Walter Map skrev om ham at han var dyktig i krigskunst, men i andre henseender var han enfoldig.

    Stefan ble stilt overfor keiserinne Matildas styrker flere ganger, blant annet i slaget ved Lincoln og slaget om Beverston Castle.
    Før slaget ved Lincoln den 2.februar 1141 opplevde han flere dårlige jærtegn. Han stod mot de opprørske baronene Robert, 1. jarl av Gloucester (keiserinne Matildas uektefødte halvbror) og Ranulph de Gernon, 2. jarl av Chester. Kongen kjempet så hardt i slaget at stridsøksen brast; han trakk et sverd og kjempet videre til det også brast. Deretter ble han tatt til fange av en ridder ved navn William de Cahagnes, og brakt til sin kusine, keiserinne Matilda.

    Han ble fengslet i Bristol, men hans kone, grevinne Matilda, klarte å holde gløden oppe, og keiserinnen ble snart jaget fra London. Da jarlen av Gloucester, hennes beste kommandant i felten, ble tatt til fange, måtte hun slippe Stefan fri, og i november 1141 kunne han igjen sette seg på tronen. I desember 1142 ble keiserinnen beleiret i Oxford, men hun klarte å komme seg over snødekte jorder til Wallingford Castle, som ble kontrollert av hennes støttespiller Brian FitzCount.

    I 1147 sluttet keiserinne Matildas mindreårige sønn Henrik Plantagenet seg til krigen. Han samlet en liten styrke av leiesoldater, og invaderte England. Ryktene om hans styrke skremte Stefans våpenbrødre, selv om det egentlig dreide som en en svært liten hær. Etter å ha tapt to slag, og uten penger til å betale leiesoldatene, måtte Henrik vende seg til sin onkel Robert for å få hjelp, men ble da avvist. Desperat vendte han seg i hemmelighet til Stefan for å få penger til å betale soldatene. Gesta Stephani forteller at da han fikk meldingen hørte kongen, som alltid var full av nåde og kjærlighet, på den unge mannen; kongen gav Henrik de midler han trengte. Det fantes rykter om at Stefan var guttens biologiske far, men til tross for den meget generøse gaven til en som nettopp hadde forsøkt å styrte ham finnes det ikke noe bevis for dette.

    Stefan klamret seg til tronen resten av sin levetid. Etter et uavklart sammenstøt med Henrik Plantagenet ved Wallingford, og sønnen Eustaces død i 1153, ble han overtalt til å inngå en avtale med keiserinne Matilda. Ifølge Wallingford-traktaten (også kjent som Winchester-traktaten), skulle hennes sønn Henrik etterfølge ham som Henrik 2 av England.

    Kongen døde i Dover Priory i Dover, og ble gravlagt i Faversham Abbey som han hadde grunnlagt sammen med sin kone grevinne Matilda i 1147.

    Stefan ble etterfulgt av Henrik 2 fra huset Angevin.

    4. Henrik 2 av England (født 5.mars 1133 i Le Mans, Frankrike, død 6.juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike.
    Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren.
    Henrik var den første som benyttet tittelen - konge av England – i motsetning til - konge av de engelske - , og og var en av de mest effektive av Englands monarker.
    Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle (kortkåpe), fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.

    Den 18.mai 1152 ved Poitiers, da han var 19 år gammel, giftet han seg med Eleonore av Aquitaine, som var omtrent 12 år eldre enn Henrik, og bryllupet skjedde uten den pomp og prakt som var passende for deres rang. Grunnen var delvis at Eleonore kun seks uker tidligere hadde blitt skilt fra kong Ludvig 7 av Frankrike. Eleonore hadde fått 2 døtre med den franske kongen, men ingen sønn.

    Ekteskapet mellom Eleonore og Henrik var basert på fornuft, og til tross for aldersforskjellen synes det som om det innledningsvis var basert på en viss grad av ømhet, og ekteskapet produserte hele 5 sønner og 3 døtre:

    Vilhelm, Henrik, Rikard, Geoffrey, Johan, Matilda, Eleonore, og Johanna.

    Etter hvert ble det derimot stadig kjøligere mellom ektefellene inntil det døde ut. En av årsakene til at det oppstod strid mellom ektefellene var at Eleonore oppmuntret sine sønner til å gå til væpnet opprør mot sin far i 1173. Henrik satte da Eleonore i et fangenskap som varte i 15 år.

    Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Han var kun 21 år gammel, men var likevel en erfaren statsmann og hele livet var han preget av en rastløs energi. Som sin bestefar Henrik 1 av England hadde Henrik 2 en framstående kunnskap om lovverket. Han likte å omgås lærde, og var selv boklærd, språkmektig, og hadde blant annet en ypperlig latin. Når det var mulig deltok han i egen person i rådene. Hans interesser i økonomi var reflektert i hans egen måteholdne livsstil. Han kledde seg enkelt unntatt når tradisjonen dikterte noe annet og han spiste en sparsommelig kost.
    Han var fordringsløs og menget seg like lett med alle klasser. Den samtidige Walter Map skrev at kongen - Han tok ikke på seg å tenke høye tanker, hans tunge svellet aldri av opprømt språk; han forherliget ikke seg selv som mer enn en mann.

    Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik 2 satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.

    Henrik utvidet sitt område på de britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm 4 av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.

    Forsøket på å fordele sine besittelser og riker blant sine tallrike sønner resulterte i mange problemer for kong Henrik. Kongens plan om en velordnet overføring av makt til Henrik den unge konge var avhengig av i hvilken grad sønnen Henrik greide å styre, og i hvilken grad hans brødre ga ham hyllest for sine landområder. Imidlertid nektet den kanskje hardeste og mest ambisiøse av sønnene, Rikard Løvehjerte, å underkaste seg sin bror da de hadde samme mor og far og slektskap.

    Henrik 2's plan om å dele sine omfattende besittelser og titler skapte sjalusi og vekket forræderi fra hans sønner. På oppmuntring fra blant annet deres mor, Eleonore av Aquitaine, gjorde de opprør mot sin far flere ganger, ofte med den franske kongen som alliert.
    At to av dem døde, i 1183 og 1186, endret ikke opprørslysten og viljen til å gå imot faren.
    Da Henrik 2 begynte å eldes ble han angrepet av sin dyktigste sønn, Rikard, som i fellesskap med Filip 2 August av Frankrike beseiret ham i 1189. Henrik 2 ble tvunget til en ydmykende fredsavtale og døde selv to dager etter.

    Svak, syk og forlatt av alle, unntatt en sønn utenfor ekteskap, Geoffrey, døde Henrik i Chinon den 6.juli 1189, 56 år gammel. Hans legitime sønner, har krønikene latt ham si, var de virkelige bastardene.
    Den seirende prins Rikard viste senere sin respekt for Henriks lik da det ble fraktet til Fontevraud-klosteret hvor det i henhold til Roger av Wendover - blod strømmet fra neseborene fra den avdøde som om... indignert over tilstedeværelsen av den man antok hadde medvirket til hans død.
    Henriks eldste overlevende sønn og erobrer ble kronet - ved Guds nåde, kong Rikard 1 av England - ved Westminster den 1.september 1189. Hans første handling som konge var å sende bud om at moren, Henriks hustru, dronning Eleonore av Aquitaine, skulle bli løslatt fra det fangenskap som Henrik hadde sendt henne til de siste årene.



    The founding of Normandy bears a similarity to the way Danelaw came into existence in England some years earlier. The possible founding of Normandy may have been a direct result of the difficulty they found themselves in when invading England, now that it was becoming more organized in resisting them.

    By the early 900s, Viking raids were common place in northern Europe, including France. To allay these attacks, Charles the Simple, in 911 made apact with the leader of the Vikings. This Dane was known as Rollo. As a condition of the peace, he accepted baptism. In return he was given an areaoff the north eastern cost of France which later became known as Normandy, which loosely translates as North man. He was renamed Robert and married princess Gisele, who was the daughter of Charles the Simple.

    When she died a few years later, he returned to a former mistress by the name of Poppa. Poppa's father was Count Beranger of Bayeux who he had killed in battle.

    Rollo and Poppa had a son name William Longsword who later became William 1 Duke of Normandy. William married a woman named Luitgard and together had a son and heir who later inherited his fathers title.

    Richard 1 or the fearless as he became known, married a French princess but maintained a mistress on the side. She was known as Gunnor. Gunnor bore all of Richard's children. Gunnor was from an important Danish family and eventually married him on the princess's death.

    This meeting with Gunnor is steeped in French folklore. When Richard was out hunting, he stayed on the property of one of his subjects. It was normal in that period for the husband to offer his wife for the lords comfort. His quick thinking wife introduced her sister Gunnor to Richard. They immediately fell in love and were soon meeting on a regular basis. From this liaison came all Richard's children. How many children there were is uncertain but at least 4 are known.

    Richard 2 who followed his father and was known as the Good. Emma, who eventually married Aethelred the Unready and Canute, who in turn became kings of England.

    Grandson's to Richard 1 and Gunnor were Richard 3 who followed his father as Duke of Normandy then by his younger brother Robert 1 the magnificent.

    Even more folklore surrounds how Robert met and fell in love with Arletta. Her real name was Herleva but became known as Arletta later.
    The story goes that in 1027 Robert was returning to his castle in Falaise when he set eyes upon a girl washing her clothes in the river near by. When Robert saw her, he was immediately attracted by her beauty. Both would have been about 17 or 18 at the time. Unable to get her out of his mind, he sent a messenger to her to arrange a meeting. Expecting her to readily agree, it must of come as a shock when she refused unless she came in broad daylight, mounted, and through the main gate. When Robert was informed, he agreed.

    Within one year a baby boy was born and was named William. The William who would later be known as the Conqueror and King William of England. Never would the father named Fulbert, a leather Tanner, have thought that he would have a daughter who would bear a son that would later become the King of England.

    For some strange reason better known to himself, Robert decided that he needed to go to the Holy Land to do penance. He left the 8 year old William with trusted guardians until his return. In his own mind he knew he was not going to return.

    When the death of Robert became known, the power struggle began. William had to be removed one way or another. It began with the murder of his guardian, Gilbert of Brionne followed by his tutor, Thurold. Osbern, his seneschal was the next to die. He was murdered with a knife in Le Vaundreuil castle while he slept. What the murderer didn't realize was that the boy William was sleeping in the same bed next to him.
    William mysteriously disappeared for his own safety for five or six years. He possibly was entrusted to a common loyal family who brought him up as a their son so as not to allow his identity to become known. William never lost site of his position however, which seems to indicate he was still being kept in touch with events at court.

    Around 1045, William now 17 was ready to recapture his birthright. With a band of loyal followers he returned to his home in Falaise. Here he appealed for the townsfolk's help to regain the castle. Reminding them of his origin and of his father, managed to rally their support. The castle was captured from the Dane, Toustain, who managed to escape with his life. The first stage of William's return was complete.

    William's position was still not secure. The re-emergence of William sent shock waves through Normandy. Illegitimacy was the rule rather than the exception at this time in Normandy from William Longsword down. Family ties were not as strong as they were in England. Bearing this in mind it is no wonder that in 1046, his own cousin, Guy of Brionne plotted William's death.

    Unfortunately for Guy, the plot was discovered by William's jester named Gollet. Gollet was possibly performing in Bayeux when he overheard their plans. He immediately left and rode to William in Valognes. Here William was intending to spend the night. When informed, he immediately rode to Bayeux, and passed the execution squad riding in the other direction. Passing straight through Bayeux, he met a knight who directed him home to Falaise. William learnt a lesson from this near miss that would make him much harder and less forgiving in the future. He appealed to King Henry 1 for support as the king had promised to care for the boy during Robert's penance.

    William was now 20 years old and the struggle for power came to a head. Whoever won this battle would be unchallenged as the Duke of Normandy. William and the Kings men on one side and an Armada of his opponents on the other. The battle took place at Val-es-Dunes and William was victorious. He was immediately knighted by the king. Guy of Brionne was captured but later released and exiled to Burgundy. Normandy was again a strong force tobe reckoned with.

    With year of 1051 heralded a strange period. During this year, it is thought, William used the exiling of Godwin to Flanders to visit Edward the Confessor in England. Edward spent most of his youth in France, so probably welcomed this visit. Why William chose to visit Edward at all is open to question. Did he have eyes on the English throne by appealing to a kingsman. Whatever happened on this trip, words were exchanged that gave William the impressionthat when Edward died, he would automatically become the new king of England. If that was his plan, he could not have picked a better time with the Godwins in disgrace.

    William decided to get married and approached The amiable Count Balduin of Flanders, for the hand of his daughter, Matilda. Matilda flatly refused, saying that she would rather be a nun than to marry a bastard. On hearing this, William immediately rode to the Counts castle in Lille and a meeting with her. When she again refused, legend has it that he gave her a good beating. She seemed to respond to this.
    They were married and remained faithful toeach other until William's death in 1087. If William and Matilda were happily married, the Pope was not happy about it. It was seen as a sin if there was any intermarrying of cousins. The relationship was so distant that there must have been other reasons for Pope Leo 9's action.

    The result was excommunication for them along with the whole of Normandy. This must have been very disturbing to William and his subjects. William flatly refused to annul the marriage, so the ban stayed in force. William had a loyal friend named Lanfranc, who became the prior of Bec in 1045 and later, following the Norman Conquest, Archbishop of Canterbury in 1070. Lanfranc managed to persuade the new Pope named Nicholas 2 to rescind the order on the grounds that it would be politically unwise to return Matilda to her father, as it would be seen as a gross insult, and could possibly lead to war. It was not agreed to without cost.
    For absolution, William was ordered to build a monastery and nunnery in Caen. These still stand today and are known as the Abbaye-aux-Hommes and the Abbaye-aux-Dames.
    He was also ordered to build a number of hospitals in various locations.

    William and Matilda had 4 sons and 4 daughters. Robert Shorthose, William Rufus, Henry Beauclerc, Richard, Constance, Adelisa, Adelaide and Adela.

    It was not all plain sailing for William. Normandy was always the subject of attack from neighbours. William's leadership reigned supreme. He was not adverse to crossing over his own borders himself.

    When in 1054, King Henry 1, who had so willingly supported him against Guy of Brionne, suddenly annulled the treaty made between Charles the Simple and Rollo in 911. William prepared for an attack. The king supported by Angevins and Gauls invaded Normandy and inflicted many casualties. William refused to admit defeat by going on the offensive. he crossed his border and captured those responsible.

    He was now possibly the most powerful man in France beneath the king. By 1062 he had increased the size of his kingdom by capturing the area known as Maine to the south.

    In 1064 news came from Guy of Ponthieu that he had captured someone that William might be interested to meet at the right price. That someone was Duke Harold Godwinson the future king of England. William would not pay Guy a ransom for Harold but used disguised threats which seemed to work, as Harold was handed over to him.

    The news of the coronation of Harold a few months earlier must have infuriated William. After Harold's oath of 1064 and the promise made to him by Edward the Confessor, he must have considered all his options until he was left with only one.

    To this end, he prepared

    Family/Spouse: Mathilda av Flandern. Mathilda died about 1083. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 244. Henry Vilhelmson av England, "Henry 1"  Descendancy chart to this point was born about 1068; died about 1 Dec 1135.

  33. 218.  Judith av Flandern Descendancy chart to this point (179.Eleonore9, 138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

    Judith married Toste Godwinson in Sep 1051. Toste (son of Godwin (Gudine) Wulfnothsen av Wessex and Gyda Torkilsdatter) died on 25 Sep 1066 in Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 245. Skule Tostesen på Rein  Descendancy chart to this point was born about 1052 in Wessex, England; died about 1090 in Norge.

    Judith married Welf av Bayern in 1070. Welf died on 6 Nov 1101 in Pafos, Kypros. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 246. Kunizza av Bayern  Descendancy chart to this point died on 6 Mar 1120.
    2. 247. Welf (Welfhard) av Bayern, "Welf 2"  Descendancy chart to this point was born about 1072; died on 24 Sep 1120 in Kaufering, Landsberg, Bayern, Tyskland.
    3. 248. Henry av Bayern, "Henry 9"  Descendancy chart to this point was born about 1075; died on 13 Dec 1126 in Weingarten, Ravensburg, Baden-Württemberg, Tyskland.

  34. 219.  Lambert av Löwen-Brabant, "Lambert 2" Descendancy chart to this point (180.Lambert9, 143.Reginar8, 106.Reginar7, 72.Reginar6, 48.Irmgarde5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died about 1062.

    Family/Spouse: Oda av Lothringen. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 249. Adele av Löwen  Descendancy chart to this point died about 1083.

  35. 220.  Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 5" Descendancy chart to this point (181.Balduin9, 145.Susanna8, 108.Berenger7, 76.Gisela6, 52.Berenger5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1013 in Flandern, Belgia; died on 01 Sep 1067 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1036, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Balduin 5 knyttet ved ekteskap for en kort tid Haunaut til sine andre besittelser. De zeelandske øyer gikk imidlertid tapt til greven av Holland. Han fikk tilnavnet Insulanus.

    Kilder bl.a.:
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 1178.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 37.

    Baldwin 5 of Flanders was Count of Flanders from 1035 until his death. He was the son of Baldwin 4, Count of Flanders.

    In 1028 Baldwin married Adèle of France in Amiens, daughter of King Robert II of France; at her instigation he rebelled against his father but in 1030 peace was sworn and the old count continued to rule until his death.

    During a long war (1046–1056) as an ally of Godfrey the Bearded, Duke of Lorraine, against the Holy Roman Emperor Henry 3, he initially lost Valenciennes to Hermann of Hainaut. However, when the latter died in 1051 Baldwin married his son Baldwin 6 to Herman's widow Richildis and arranged that the sons of her first marriage were disinherited, thus de facto uniting the County of Hainaut with Flanders.
    Upon the death of Henry 3 this marriage was acknowledged by treaty by Agnes de Poitou, mother and regent of Henry 4.

    Baldwin 5 played host to a grateful dowager queen Emma of England, during her enforced exile, at Bruges. He supplied armed security guards, entertainment, comprising a band of minstrels. Bruges was a bustling commercial centre, and Emma fittingly grateful to the citizens. She dispensed generously to the poor, making contact with the monastery of Saint Bertin at St Omer, and received her son, King Harthacnut of England at Bruges in 1039.

    From 1060 to 1067 Baldwin was the co-Regent with Anne of Kiev for his nephew-by-marriage Philip 1 of France, indicating the importance he had acquired in international politics. As Count of Maine, Baldwin supported the King of France in most affairs. But he was also father-in-law to William of Normandy, who had married his daughter Matilda.

    Flanders played a pivotal role in Edward the Confessor's foreign policy. As the King of England was struggling to find an heir: historians have argued that he may have sent Harold Godwinsson to negotiate the return of Edward the Atheling from Hungary, and passed through Flanders, on his way to Germany. Baldwin's half-sister had married Earl Godwin's third son, Tostig. The half-Viking Godwinsons had spent their exile in Dublin, at a time William of Normandy was fiercely defending his duchy. It is unlikely however that Baldwin intervened to prevent the duke's invasion plans of England, after the Count had lost the conquered province of Ponthieu.

    By 1066, Baldwin was an old man, and died the following year.


    Died:
    Lille?

    Balduin married about 1028 in Paris, Ile-de-France, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 250. Robert av Flandern, "Robert 1"  Descendancy chart to this point was born between 1029 and 1032; died on 13 Oct 1093.

  36. 221.  Magnus av Sachsen, "Billung" Descendancy chart to this point (184.Ordulv9, 147.Elika8, 110.Heinrich7, 79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1045; died on 23 Aug 1106.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1072, Sachsen, Tyskland; Hertug.

    Notes:

    Occupation:
    Han etterfulgte faren som hertug i 1072 og vokste til å bli en bitter fiende av erkebiskop Adalbert av Hamburg og Bremen.

    Før Magnus ble hertug drev han gjennom hans avsettelse i 1066 fordi erkebiskopen hadde utnyttet sin herskermakt til å berike kirken med krongods, men Adalbert av Bremen kom senere tilbake.

    Siden Magnus hadde støttet Otto 2 av Bayerns opprør mot Henrik 4 ble han tatt til fange i 1070, og satt fanget i 3 år.
    Han ble på nytt tatt til fange av Henrik 4 i 1075, og denne gangen ble han frigitt året etter.

    Etterhvert kom en forsoning i stand mellom Henrik 4 og Magnus, og stod Magnus på Henriks side under kampene mot liutieserne.

    Huset Billungs herredømme over Sachsen endte i 1106 da Magnus døde uten å etterlate seg mannlige arvinger. Billungernes tid som hertuger av Sachsen hadde spent over 4 generasjoner.

    Magnus hadde mange etterkommere, bl.a. i fyrstehuset Oldenburg, og gjennom ham kan det nåværende norske kongehuset regne sine aner tilbake til sagatidens norske konger.

    Died:
    Erthenburg

    Magnus married Sofie av Ungarn about 1071 in Sachsen, Tyskland. Sofie (daughter of Bela av Ungarn, "Bela 1" and Rikitza av Polen) was born about 1044; died on 18 Jun 1095. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 251. Wulfhilde (Ulfhild) av Sachsen  Descendancy chart to this point was born about 1072; died about 29 Dec 1126.
    2. 252. Elika av Sachsen  Descendancy chart to this point was born about 1080; died on 16 Jan 1142.

  37. 222.  Bernhard av Sachsen Descendancy chart to this point (184.Ordulv9, 147.Elika8, 110.Heinrich7, 79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born after 24 May 1071; died about 15 Jul 1083.

    Notes:

    Died:
    Bernhard døde etter et fall fra sin hest den 15.juli i Lüneburg i et ikke nærmere angitt år, kanskje i 1083.



Generation: 11

  1. 223.  Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4" Descendancy chart to this point (186.Susanna10, 148.Berenger9, 112.Gisela8, 84.Berlita7, 58.Suppo6, 39.Maurin5, 27.Adelaida4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0987, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Birth:
    Luxemburg?

    Occupation:
    På 1000-tallet utvidet grevene Balduin 4 og Balduin 5 riket med fem land øst for Schelde, som opprinnelig hadde tilhørt det midtfrankiske riket, men som i 870 var blitt innlemmet i det østfrankiske riket (det tysk-romerske riket). Grevskapet bestod da av Kron-Flandern, len under den franske konge, og Riks-Flandern, len under den tyske keiser. På denne måten ble greven vasall under to lensherrer, noe som gav ham større selvstendighet og mulighet til å bygge grevskapet ut til en sterk politisk enhet.

    Balduin 4 bemektiget seg Valenciennes og kom derved i strid med keiser Konrad 2 av Tyskland. Han var imidlertid heldig i kampene og ervervet seg endelbesittelser på høyre Seine-bredd i nærheten av Gent samt de Zeelandske øyer.
    Etter den tid skiller man mellom det egentlige Flandern, Kronflandern som var et fransk len og Riksflandern som grevene hadde til len av det tyske rike.

    Balduin var første gang gift ca. 1012 med Otgiva av Luxemburg (995-1031). Baldvin 5 var hans sønn i ekteskapet med Otgiva.

    Han var annen gang gift etter 1031 med Eleonore(?) av Normandie, født ca. 1010. Hun var datter til Richard 2 - den Gode - av Normandie som døde 23.august 1027 og Judith av Bretagne (ca. 982-1017).

    Hans datter, Judith av Flandern, skal være født i 1028 eller 1033, hvilket gjør at det er usikkert hvem som var hennes mor.

    Kilder bl.a.:
    Allgemeine deutsche Biographie.
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 838.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre.


    Died:
    Buried in Chapel of St.Laurent, Abbey of St Pierre de Grand.

    Balduin married Otgiva (Ogiva) av Luxemburg about 1012. Otgiva (daughter of Friedrich av Luxemburg, "Friedrich 1" and Ermentrude av Wettergau, "av Gleiberg") was born about 0995 in Luxemburg; died on 21 Feb 1030 in Luxemburg. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 253. Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 5"  Descendancy chart to this point was born about 1013 in Flandern, Belgia; died on 01 Sep 1067 in Normandie, Frankrike.

    Balduin married Eleonore av Normandie after 1031 in Flandern, Belgia. Eleonore (daughter of Richard av Normandie, "Richard 2" and Judith av Bretagne) was born about 1010 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 254. Judith av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

  2. 224.  Gottfried (Godfrey) av Bretagne Descendancy chart to this point (190.Ermengarde10, 153.Adelais9, 115.Robert8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1008, Bretagne, Frankrike; Hertug.

    Notes:

    Died:
    Drept

    Gottfried married Hedwig av Normandie before 1008. Hedwig (daughter of Richard av Normandie, "Richard 1" and Gunnor Haraldsdatter av Crepon) was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  3. 225.  Judith av Bretagne Descendancy chart to this point (190.Ermengarde10, 153.Adelais9, 115.Robert8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Judith married Richard av Normandie, "Richard 2" about 1000 in Bretagne, Frankrike. Richard (son of Richard av Normandie, "Richard 1" and Gunnor Haraldsdatter av Crepon) was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 255. Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3"  Descendancy chart to this point was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.
    2. 256. Robert av Normandie, "Robert 2"  Descendancy chart to this point was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.
    3. 257. Eleonore av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

  4. 226.  Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" Descendancy chart to this point (192.Balduin10, 154.Adele9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about Dec 0961 in Flandern, Belgia; died on 30 Mar 987 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0965, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Arnulf 2 of Flanders was Count of Flanders from 965 until his death.
    He was the son of Baldwin 3 of Flanders and Mathilde Billung of Saxony, daughter of Herman, Duke of Saxony.

    His father Baldwin 3 died in 962, when Arnulf was just an infant, while Arnulf's grandfather, Arnulf 1, was still alive. When Arnulf 1 died three years later (965), the regency was held by his kinsman Baldwin Balso, who died in 973.

    By the time Arnulf attained his majority in 976, Flanders had lost some of the southern territory acquired by Arnulf 1. The latter had given some parts of Picardy to King Lothar of France to help assure his grandson's succession, and gave Boulogne as a fief to another relative.
    Then early in Arnulf's minority Lothar had taken Ponthieu and given it to Hugh Capet, and the first counts of Guînes had established themselves.

    In 968 he married Rozala of Lombardy, daughter of Berengar 2 of Italy, and had two children:

    1. Baldwin 4 (980–1035), who succeeded his father. He married twice and fathered Baldwin 5, Count of Flanders.

    2. Mathilde, who died before 995.

    Arnulf died on 30 March, 987 at age 26. Shortly after Arnulf's death his widow married Robert 2, King of France as his first wife.

    Arnulv married Susanna av Italia about 0968 in Flandern, Belgia. Susanna (daughter of Berenger av Italia, "Berenger 2" and Willa av Burgund, "av Arles") was born after 0930. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 258. Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4"  Descendancy chart to this point was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg.

  5. 227.  Hawise av Guisnes Descendancy chart to this point (194.Elstrude10, 154.Adele9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0958 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Guisnes, Picardy.

    Hawise married Gottfried (Godfrey) av Brienne about 1007. Gottfried (son of Richard av Normandie, "Richard 1" and Gunnor Haraldsdatter av Crepon) was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  6. 228.  Ermengarde av Anjou Descendancy chart to this point (196.Adelais10, 156.Robert9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born before 0960 in Frankrike; died about 27 Jun 0992 in Bretagne, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Anjou, Maine.

    Ermengarde married Conan av Bretagne, "Conan 1" before 0982. Conan (son of Juhal Berenger av Rennes and Gerberga av Rennes) was born about 0927 in Bretagne, Frankrike; died on 27 Jun 0992 in Bretagne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 259. Gottfried (Godfrey) av Bretagne  Descendancy chart to this point was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008.
    2. 260. Judith av Bretagne  Descendancy chart to this point was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike.

  7. 229.  Foulques av Anjou, "Foulques 3" Descendancy chart to this point (196.Adelais10, 156.Robert9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 21 Jun 0967 in Frankrike; died about 22 May 1040 in Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1040, Frankrike; Greve av Anjou.

    Notes:

    Birth:
    Anjou, Maine.

    Foulques married about 1018. [Group Sheet] [Family Chart]


  8. 230.  Vilhelm (Guillaume/William) av Normandie, "William 1 The Conqueror" / "Guillaume le Conquerant" Descendancy chart to this point (199.Robert10, 161.Richard9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1027 in Falaise, Calvados, Normandie, Frankrike; died in 1087.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1051, Normandie, Frankrike; Hertug.
    • Occupation: 1066, England; Konge.

    Notes:

    Occupation:
    Vilhelm - Guillaume - gjorde Normandie til en rik og mektig region.

    Født ca.1027 i Falaise i Normandie der faren - Robert den praktfulle - var hertug og regjerte 1030-1035. Moren var Alette, en vanlig jente fra Falaise, som ikke var gift med Robert - derav kallenavnet Bastarden.

    Robert dro på pilgrimsferd, og overlot makten i Normandie til sin 7 år gamle sønn Vilhelm. Da Robert døde på pilgrimsferden ville ikke alle adelsmennene i Normandie godta den unge Vilhelm som regent.

    I ca.1045, i Valognes, prøvde noen adelsmenn å ta livet av Vilhelm, men han fikk nyss om planene deres og flyktet til Falaise, hvor han søkte tilflukt.

    Vilhelm vendte seg så til kongen av Frankrike for hjelp, og sammen vant de over de opprørske baronene i et stort slag ved Val-es-Dunes, som ligger ved elven Orne. Det sies at elven var farget rød av blod etter slaget.

    Vilhelm flyttet deretter til Caen, bygget et slott, for å gjøre byen til hovedstad i riket sitt, Basse-Normandie. Her omga han seg med intellektuelle og geistlige.

    Hva vet vi om Vilhelm? Han skal ha vært ca.173-175 centimeter høy (antatt etter målene til lårbenet hans), en relativt høy mann for den tiden å være. Han hadde ikke skjegg, og håret var kort, som skikken var den gangen.

    Vilhelm ble gift med Mathilde i Eu ca.1050-1051, et ekteskap som holdt livet ut. Hun var datter til greven av Flandern, en ætt med den franske kongen og karolingene.
    Men, paven Leo 9. godtok ikke ekteskapet fordi Vilhelm og Mathilde var i slekt.
    Den senere pave Nikolaus 2. aksepterte dog Vilhelm og hans ekteskap.

    Halvbroren Odo gjorde han til biskop i Bayeux, som senere viste seg å være et ulykkelig valg for Vilhelm.

    Vilhelm lot bygge munke- og nonnekloster. Klostrene var et samlingspunkt på denne tiden, og landsbyer vokste opp rundt disse av årsaker som:

    Utdanningssenter.
    Sykepleie.
    Suppekjøkken.

    En litt nærmere titt på Jumiègesklosteret:

    Abbaye de Jumièges var et benediktinerkloster som lå i den franske kommunen Jumièges i departementet Seine-Maritime i Normandie.
    Klosteret ble grunnlagt i 654 av sankt Philibert som hadde vært venner med Ouen og Wandrille (begge ble også helgenerklært senere) ved merovingenes hoff. Philibert ble første abbed, men ble senere tvunget til å forlate Jumièges, etter sigende på grunn av sjalusi fra sine fiender. Han grunnla et annet kloster ved Noirmoutier hvor han døde en gang rundt 685. Under den andre abbeden, sankt Achard, blomstret klosteret og hadde til sist bortimot tusen munker.
    På 800-tallet ble klosteret plyndret og brent ned til grunnen av nordboere, men ble oppbygd i en enda større skala av Vilhelm Langsverd, hertug av Normandie (død 942). En ny kirke ble reist i 1067 i nærværet av Vilhelm Erobreren, året etter at han hadde erobret England med sverd og blod, og således hadde gode grunn til å takke Gud.
    Under den gavemilde støtten fra hertugene av Normandie ble klosteret et stort læresenter for religion og undervisning. Dens skoler frambrakte blant mange lærde også den nasjonale historikeren William av Jumièges. Det nådde toppen av sin berømmelse på slutten av 1000-tallet og ble sett på som en modell for alle andre klostre i Normandie og andre steder. Det var kjent blant annet for sin veldedighet overfor fattige og ble derfor populært kalt for Jumièges l'Aumônier.

    Mens Vilhelm oppholdt seg i England og kjempet mot walisere og skotter, benyttet hertugdømmene rundt Normandie anledningen til å gjøre opprør mot Vilhelm.

    1.november 1083 dør Mathilde i Caen. Hun ble begravet i nonneklosteret der.

    På sine eldre dager var Vilhelm stadig i konflikt med franskekongen Filip 1, sønn av Henrik 1, på grunn av grenseområdet Vexin mellom Normandie og det daværende Frankrike. Filip 1's egentlige rike omfattet bare området fra Paris til Orléans, men han klarte ved hjelp av allianser å beskytte seg mot trusselen fra foreningen mellom Normandie og England etter 1066.

    I 1087 prøver Vilhelm igjen å erobre Vexin, men faller av hesten på et tokt og får sadelknappen i magen. Han dør ca. en uke senere i Rouen. Han sies å ha vært klar i hodet til det siste og fordelte arven etter seg.
    Vilhelm Rufus fikk den engelske kronen, ikke eldstesønnen Robert Curthose.
    Vilhelm testamenterte sine herredømmer til sine 3 overlevende sønner (Vilhelm Erobrerens tredje sønn Rikard døde før sin far ved å bli drept i en jaktulykke i New Forest) i følgende orden:

    Robert Curthose, den eldste sønnen, mottok Hertugdømmet Normandie og ble hertug Robert 2.
    Vilhelm Rufus mottok kongedømmet England og ble kong Vilhelm 2.
    Henry Beauclerc mottok 5 000 pund i sølv.

    Det brøt ut panikk da Vilhelm lå for døden, og folk rundt han flyktet og lot han ligge igjen alene på dødsleiet.

    Etter Vilhelms død ble liket fraktet til Caen, og han ble gravlagt i klosteret der.

    Normandie mistet sin selvstendighet, og ble en del av Frankrike i 1204.

    Occupation:
    Edvard Bekjenneren (The Confessor) ble tatt imot i hoffet til Vilhelm. Han ble senere konge i England etter mange års eksiltid i Normandie. Edvard hadde ingen arvinger, og det sies at han utropte Vilhelm til sin arving av den engelske kronen, og ikke sin svoger Harald (Harold) Godwinson.

    I 1064 reiste Harald seil og dro for å møte Vilhelm i Ponthieu nord i Normandie, men han ble tatt til fange. Vilhelm slapp han fri senere.

    Vilhelm og Harald ble tilsynelatende gode venner og kriget sammen i Bretagne. Vilhelm fikk også Harald til å love han troskap i Bayeux-katedralen.

    Dette er begynnelsen på Bayeux-teppet, laget i Kent i England, men har i ettertiden blitt stilt ut i Bayeux-katedralen hver juli måned.

    Den 5.januar 1066 dør Edvard Bekjenneren i London med Harald tilstede. Edvard hadde vært svak og lovet bort kongemakten etter sin død til flere. Det tyder på at han også ga kongemakten til svogeren Harald på sitt dødsleie.
    Allerede den 6.januar lar Harald seg krone til konge i England.

    Dette er også vist på Bayeux-teppet.

    Påskedag 1066 samlet Vilhelm sine normanniske baroner for å få de med å kjempe om den engelske kronen han mente han hadde rettmessig krav på. Han ville på felttog til England. Dette var baronene negative til. Å krysse havet slik vikingene hadde gjort var nå ute av tiden, kong Harald i England var også en dyktig hærfører, og ikke minst, baronene var fornøyde slik de hadde det i Normandie.
    Vilhelm ga seg ikke med det, men forhandlet med hver og en av baronene, og fikk til slutt et flertall for et felttog til England.
    seg fikk normannerne også fane og støtte av paven.

    De mønstret en armada på omkring 1000-3000 skip, med ca.15.000 krigere, men Vilhelm ventet likevel lenge med å dra over kanalen. Ventetiden tok på, og folk begynte å murre, men så flyttet kong Harald sin hær nordover i England for å møte den norske invasjonshæren ledet av den norske kongen Harald Hardråde.
    Circa 28.september snudde vinden og Vihelm gjorde seg klar til å seile over kanalen med hæren sin. Han selv ledet an på skipet Mora.

    Vilhelm nådde England ved Pevensey i ro og mak, tok hæren sin til Hastings og satte i gang med å bygge forsvarsverker av trevirker tatt med over kanalen.

    Dette fortelles også i Bayeux-teppet.

    Ved Sanlac ventet den engelske hæren, oppildnet etter seieren over nordmennene ved Stamford Bridge.

    Det dramatiske og betydningsfulle slaget ved Hastings begynte tidlig om morgenen 29.september, og varte i flere timer.

    Ifølge Bayeux-teppet falle kong Harald enten ved en pil gjennom øyet, eller at en ridder på hest feller han ved et sverdslag, eller er det begge deler?
    Da kongen dør, løser den engelske hæren seg opp, og dermed var skjebnen til England satt.

    Som takk til Gud for seieren over engelskmennene, lot Vilhelm bygge et kloster på plassen hvor slaget sto.

    Vilhelm tok sjøveien til London, og lot mennene fare hardt fram for å skremme londonerne til overgivelse. Mulig motstand, men dette er historikerne enige om.

    Kroningen av Vilhelm som konge i England sto i Westminister Abbey, beskyttet av sine mest trofaste riddere. Vilhelm var nå ikke bare hertug og regent i Normandie, men også konge i England.

    Hvorfor ville Vilhelm ta England?
    England var et rikt land.
    I England var det dyktige skatteinnkrevere, mye på grunn av innkrevingen av danegjelden.
    London var en internasjonal havneby allerede på denne tiden.

    I London lot Vilhelm bygge festningsverk, blant annet tårnet i Tower of London.
    I løpet av de første årene lot Vilhelm å bygge mange borger rundt om i England, og adelen fulgte hans eksempel.

    Hans kone Mathilde kom til England i 1068 og ble kronet til dronning. Hun fødte deres sønn Henrik i England, som ble konge i 1100 som Henrik 1.

    Normannerne viste seg å være grufulle, og gikk hardt til verks både mot walisere og skotter. MAssakrer er omtalt, særlig i nord.
    På grunn av Vihelms skrekkvelde i England, er England å regne som rolig i 1072.

    Domesday Book:

    Dommedagsboken, også kalt Domesday eller Book of Winchester, er nedtegningen av den store folke- og boligtellingen som ble foretatt i England i 1086 etter ordre fra Vilhelm Erobreren.
    Vilhelm ønsket et fullstendig oversikt over befolkningen, eiendommer og verdier i landet han hadde erobret i 1066, og beordret derfor at det ble foretatt en undersøkelse av samme type som moderne folke- og boligtellinger. Et av hovedpoengene med å lage oversikten var å finne ut grunnlaget for utskriving av skatter. Det som ble nedtegnet i boken var endelig, og det fantes ingen ankemyndighet dersom man mente at noe var vurdert galt. Derfor fikk den navnet Domesday (mellomengelsk skrivemåte for moderne engelsk Doomsday) – den var gyldig til dommedag. Domesday book er blitt regnet som verdens eldste, virkelige matrikkel.

    Domesday Book er egentlig to uavhengige arbeider. Den ene, kjent som Little Domesday, dekker Norfolk, Suffolk og Essex, mens Great Domesday dekker resten av England med unntak av områdene som senere ble Westmorland, Cumberland, Northumberland og Durham. Noen av disse områdene ble ikke med fordi de var under skotsk kontroll, mens Cumberland ikke ble erobret før noe senere og Durham kun ble skattlagt av biskop William av St.Carilef. London, Winchester og enkelte andre byer er også utelatt, antagelig fordi det var for komplisert å få oversikt over eiendomsforholdene innenfor de tidsrammene som var gitt. Deler av Durham bispedømme ble dekket i Boldon Book i 1183.

    Little Domesday er, til tross for navnet, den største av de to bøkene. Den er langt mer detajert, blant annet fordi husdyr er talt opp. Det er mulig at det var meningen å utføre undersøkelsen på et så detaljert nivå for hele landet, men at man gav opp og gikk over til den enklere ordningen i Great Domesday.

    Innholdet ble i begge bøker sortert etter len (fiefs) og ikke geografisk. Man valgte altså å ikke bruke byer eller hundreder som inndeling, men satte opp eiendommene etter hvilke baroner som kontrollerte dem på vegne av kronen.

    Listene for hvert grevskap begynner med kongens egne eiendommer. Deretter følger kirkelige eiendommer, så baronene, kvinner, kongelige tjenere, de få angelsaksiske thegnene som fortsatt hadde eiendommer og til slutt eventuelle andre typer eiendom. I noen grevskap ble en eller flere større byer skilt ut i en egen seksjon. Enkelte omstridte eiendommer, clamores, ble også behandlet for seg. I Great Domesday har man ikke klart å gjennomføre dette systemet hele veien.

    De fleste byer er tatt med i Domesday Book, men i mange av dem er det bare noen få eiendommer av spesiell interesse for kronen som er nevnt. Man finner blant annet fragmenter av eldre tollavtaler, opptegninger om militærtjeneste, markeder, myntslagerier og annet. Det er også nevnt enkelte tradisjonelle avgifter til kronen, som faste leveringer av honning fra flere byer og grevskap.

    Det finnes en del informasjon i tillegg til det rent tallmessige materialet, om politiske forhold, personer, kirkelige forhold og sosialhistorie. Disse opptegningene er sporadiske, og skulle egentlig ikke vært med. Slik informasjon har vært til stor nytte for historikere, og ble blant annet gjennomgått av Edward Augustus Freeman da han skrev om invasjonen.

    Ifølge Den angelsaksiske krønike ble undersøkelsen planlagt i 1085, og ifølge kolofonen ble den gjennomført i 1086. Det er usikkert når Domesday Book ble sammenstilt fra de mange rapportene, men det ser ut til at én person skrev hele manuskriptet.
    Hvert grevskap ble besøkt av en gruppe kongelige tjenestemenn, legati, som holdt en offentlig utspørring. Dette skjedde antagelig i forsamlingen kjent som county court, hvor både lokal adel og representanter for byene deltok. Opplysningene ble hentet inn for hvert hundrede. Tolv lokale edsvorne gikk i hvert hundrede god for at opplysningene var korrekte; seks av dem var angelsaksere og seks normannere.
    For hundredene i Cambridgeshire er det som ser ut til å være en komplett avskrift av utspørringen bevart. Inquisitio Eliensis og Exon Domesday som dekker Cornwall, Devon, Dorset, Somerset og Wiltshire inneholder også detaljer fra den opprinnelige undersøkelsen.
    Ut fra sammenligninger av hva som er nedtegnet i ulike grevskap kan man identifisere seks regioner:

    Berkshire, Hampshire, Kent, Surrey og Sussex.
    Cornwall, Devon, Dorset, Somerset og Wiltshire (Exon Domesday).
    Bedfordshire, Buckinghamshire, Cambridgeshire, Hertfordshire og Middlesex.
    Leicestershire, Northamptonshire, Oxfordshire, Staffordshire og Warwickshire.
    Cheshire, Gloucestershire, Herefordshire, Shropshire, Worcestershire og Welsh Marches.
    Derbyshire, Huntingdonshire, Lincolnshire, Nottinghamshire og Yorkshire.

    Det finnes tre kilder som forteller om formålet med undersøkelsen:

    I Den angelsaksiske krønike fortelles det i oppføringen for 1085 hvorfor den ble bestilt:

    Etter dette hadde kongen et stort møte, og en veldig grundig konsultasjon med sitt råd om dette landet; hvordan det var bebodd og av hva slags mennesker. Han sendte så sine menn over hele England inn i hvert shire, og gav dem i oppdrag å finne ut hvor mange hundre huder er det der, hvilke eiendommer har kongen selv og hva som finnes på eiendommene, eller hva bør kongen få årlig fra området.
    Han bad dem også skrive ned hvor mye eiendom hans erkebiskoper hadde, og hans stiftsbiskoper, og hans abbeder og hans jarler, og, selv om jeg kan virke fiksert og kjedelig, hva, eller hvor mye, hver mann hadde som eide jord i England, enten i jordeiendom eller annet, og hvor mye penger de var verd. Så nøye bad han dem utføre det at ikke en enkelt hud, eller en meter med jord, ei heller (det er skamfullt å fortelle det, men han skammet seg ikke over å gjøre det) noen ku eller svin ble utelatt uten å bli skrevet ned. Og alle detaljer som var skrevet ned ble etterpå bragt til ham.
    Listen over spørsmål som ble stilt til de edsvorne, som er bevart i Inquisitio Eliensis.
    Innholdet i Domesday Book og bevarte undersøkelser
    Det er ikke mulig å forene de tre kildene helt, men det er generelt akseptert at hovedformålet var å fastlå grunnlaget for kongens skattlegging. Skatteinntektene kom primært fra:

    Eiendomsskatt (geldum) som ble betalt ut fra et overslag.
    Diverse avgifter.
    Inntekter fra kronens eiendommer.

    Etter normannernes invasjon ble det meste av eiendommene til den angelsaksiske adelen beslaglagt og fordelt til normanniske baroner. Det var i kongens interesse å sikre at ikke kronen ble lidende i denne omfordelingen. Det står klart at de normanniske baronene hadde en tendens til å forsøke å unngå å betale de samme avgifter som deres angelsaksiske forgjengere hadde betalt. Undersøkelsen satte derfor opp en oversikt over navnene på jordeierne, og overslag som dannet grunnlag for skattlegging.
    Men Domesday Book er mer enn bare et skattemanntall. Den er også et forsøk på å lage en oversikt over alle verdier i landet på tre tidspunkter: Da Edvard bekjenneren døde, da de nye eierne tok over og da undersøkelsen ble foretatt. Det ser også ut til at man ønsket å finne den potensielle fremtidige verdien, men dette er ikke grundig gjennomført. Det er ut fra dette åpenbart at Vilhelm ønsket å ha oversikt over sitt nye rikes økonomiske ressurser. Det fantes eldre, mindre omfattende oversikter som han antagelig sammenlignet sin egen undersøkelse med. For hver herregård er det oppgitt hvor mye dyrkbar mark som finnes, antallet ploglag (hver bestående av åtte okser), enger, skog, beitemark, fiskeplasser, vannmøller, saltkokerier på eiendommer ved kysten og andre inntektskilder. Bøndene telles i forskjellige klasser etter sin status, og til slutt ble verdien til hele herregården anslått. Det er tydelig at overslagene er nokså grove.

    Fordi undersøkelsene, som ble foretatt på geografisk basis, ble omorganisert etter hvem som eide jorden, fikk kongen oversikt over hva hver enkelt av baronene eide. Han fikk også innsikt i om baronene hadde leid ut jorden videre og i så fall hvor mye de hadde delt den opp. Dette var viktig for ham fordi han ønsket å få leietagerne til å sverge en troskapsed direkte til kongen. Egentlig var de underlagt baronen og hadde dermed sverget troskap gjennom ham. Kun fornavn er oppgitt for leietagere, så det er ikke alltid mulig å finne ut hvem som var normannere, men det er gjort en del forskning på dette. En betydelig andel hadde normanniske fornavn.

    I tillegg til den vanlige skattleggingen var også undersøkelsen viktig for at kongen skulle vite hvor han kunne henvende seg for å skaffe ekstraordinære midler.

    Slott blir sjelden nevnt i undersøkelsen, fordi de var utgiftsposter og dermed ikke interessante for skattleggingen. Unntakene er der normanniske slott ble reist på eiendommer som tidligere gav inntekter, slik at forskjellene måtte forklares.

    Domesday Book ble opprinnelig oppbevart i det kongelige skattkammeret i Winchester, som var normannerkongenes hovedstad. Den ble derfor kalt Book of Winchester, og i en sen utgave er dette navnet bruk i selve boken.

    Vilhelm som var blitt gammel og tykk overlot til sin halbror Odo å styre England som sin visekonge.
    Odo styrte England effektivt på en autoritær måte. Han var glad i rikdom og makt og tok seg friheter.
    Til slutt (omkring 1082) ga Vilhelm ordre om at Odo skulle arresteres, og satte han i fengsel i Rouen, hvor han satt fram til Vilhelm døde i 1087.

    Nevnes som konger i England etter Vilhelm:

    1. Vilhelm 2 Rufus, sønn av Vilhelm 1 (Erobreren). Engelsk konge 1087-1100.

    Vilhelm 2 Rufus' nøyaktige fødselsdato er ukjent, men det var en gang mellom 1056 og 1060, og var Vilhelm Erobreren og Matilda av Flanderns tredje sønn. Han ble født i sin fars hertugdømme Normandie som skulle arves av hans eldre bror Robert Curthose. I sin ungdom ble han utdannet under Lanfranc og tilsynelatende utpekt til en adelig posisjon, men ikke som konge. En brå død av en eldre bror plasserte han derimot i direkte linje for å etterfølge faren på den engelske tronen. Som sin fars favorittsønn ble Vilhelm engelske konge da Vilhelm Erobreren døde. Mellom Vilhelm Rufus og hans eldste bror var det alltid et fiendskap selv om de kom til en enighet i 1091 etter et kuppforsøk av deres yngste bror Henrik.
    Forholdene mellom de tre brødrene ble aldri bra. Orderic Vitalis beskriver en hendelse som ble utspilt ved Laigle i 1077 da Vilhelm og Henrik ble trette av å spille terninger og besluttet å holde gjøn med storebroren og tømte illeluktende vann over ham fra etasjen over, noe som skjemte ham ut og gjorde ham rasende. Det oppsto et slagsmål mellom dem og faren, Vilhelm Erobreren, måtte gripe inn og skille dem.

    I henhold til William av Malmesbury var Vilhelm Rufus - tykkfallen og muskuløs med en framskutt mage, en spradebasse kledd i den seneste moten, dog overdrevet, han bar sitt lange, blonde hår, delt på midten som lot pannen bli bar, og i hans røde, koleriske ansikt fantes det øyne i ombyttelige farger (Barlow).

    Vilhelm Rufus (Vilhelm den røde) et tilnavn han kan ha fått for sitt utseende eller sitt blodige regime. På fransk ble han kalt Guillaume Le Roux.
    Han fikk makt over Normandie og hadde en viss innflytelse over Skottland, men hadde mindre suksess med erobre Wales.
    Selv om Vilhelm var en dyktig soldat, var han en hensynsløs hersker og lite likt av dem han styrte over, og i henhold til Den angelsaksiske krønike var han hatet av nesten alle i sitt folk. Det er dog ikke underlig at tidens historieskrivere hadde et negativt bilde å formidle av ham da de fleste av de skrivekyndige var kirkens menn som Vilhelm Rufus hadde kjempet hardt og hensynsløst mot, og i normannisk tradisjon forsøkte han å utrydde både angelsakserne og deres kultur. Hans regjeringstid var preget av hans krigerske temperament, han verken giftet seg eller hadde noen illegitime barn, hvilket har ført til spekulasjoner om han var homoseksuell. Hans favoritt var Ranulf Flambard som han gjorde til biskop av Durham i 1099, en utnevnelse som også var basert på politiske behov ettersom et bispesete på denne tiden var også et betydningsfullt føydalt område.

    Oppdelingen av Vilhelm Erobrerens rike i to deler innebar et dilemma for de normanniske adelsmenn som hadde landområder på begge sider av kanalen. Ettersom de to brødrene Vilhelm og Robert var fiender og naturlige rivaler ble adelsmennene urolige for at de ikke kunne gjøre begge herrer til lags og risikerte å komme på kant med en av dem eller begge. Den eneste løsningen, slik de så det, var å forene England og Normandie atter en gang under en hersker. Streben mot dette målet fikk dem til å gjøre opprør i 1088 mot Vilhelm, og under lederskapet til den mektige biskop Odo av Bayeux, halvbror til Vilhelm Erobreren. Robert dro derimot ikke over til England for å støtte opprøret og broren Vilhelm vant engelsk støtte ved hjelp av sølv og løfter om bedre styre. Uten autoritet ble opprøret slått ned og i 1090 invaderte han Normandie, knuste Roberts soldater og tvang ham til å avgi en del av sitt land. Deretter klarte de å komme til en enighet og Vilhelm lovte Robert å hjelpe ham med få tilbake andre landområder som han tidligere hadde tapt til Frankrike, i særdeleshet Maine.

    Således ble Vilhelm Rufus sikker i det mektigste kongedømmet i Europa etter at det Salianske dynastiet hadde kollapset. Som i Normandie var hans biskoper og abbeder bundet til ham ved føydale forpliktelser, og hans egen kongelige rett var i normannisk tradisjon var urokkelig. Det engelske kongedømmet, grunnlagt på de anglosaksiske ruiner og normanniske overtagelse, nådde en effektivitet som ikke hadde sitt motstykke i Europa. Kongens lov og kongens administrasjon forente kongedømmet og gjorde det bortimot uimottagelig for press eller fordømmelse fra Den hellige stol, noe Vilhelm Rufus’ styre demonstrerte.

    Vilhelm Rufus arvet den anglo-normanniske bosetningen, dens detaljer er reflektert i «Dommedagsboken» (1086), en oversikt som ikke kunne ha blitt gjort noe annet sted i Europa på denne tiden og et signal på monarkiets makt, men han hadde ikke arvet Vilhelm Erobrerens karisma eller politiske kløkt. I løpet av noe få mistet Vilhelm Rufus sin fars rådgiver og fortrolige, den italiensk-normanniske erkebiskopen av Canterbury, Lanfranc, i 1089.

    Store deler av Vilhelms regime ble benyttet til strid med kirken. Etter at Lanfranc døde utsatte og forhalte han å utnevne en ny biskop mens han i mellomtiden innkrevde de geistlige inntekter, noe som var ment å være beskyttet for kirken, og for dette ble han sterkt kritisert. I panikken da han var svært syk i 1093 ble en ny italiensk-normanner gjort til erkebiskop av Canterbury, Anselm av Bec, den største teologen i sin generasjon. Utnevnelsen førte til et stort fiendskap mellom kirken og staten. Anselm var en sterkere tilhenger av gregorianske reformer enn Lanfranc hadde vært. Vilhelm og Anselm var uenige om en rekke kirkelige spørsmål, og det engelske presteskapet som var avhengig av kongen for sine posisjoner var ute av stand til å støtte erkebiskopen offentlig. Vilhelm innkalte til et råd ved Rockingham i 1095 for bringe Anselm under hælen, men denne appellerte til Roma.

    I 1097 dro Anselm i eksil og førte sin sak til Den hellige stol. Den nye paven var den diplomatiske og politisk fleksible franske Urban II som ikke var i en posisjon hvor han ønsket flere kongelige fiender. Herskeren i Tyskland støttet en motpave, og Urban kom til en overenskomst med Vilhelm Rufus: Den engelske kongen anerkjente Urban som pave og denne ga sin godkjennelse til å holde de geistlige spørsmål i England i status quo. Vilhelm kunne dessuten kreve inntektene av erkebispedømmet Canterbury så lenge Anselm forble i eksil, noe denne gjorde så lenge Vilhelm levde.

    Vilhelm Rufus var mindre dyktig enn sin far å holde orden på de normanniske adelskapets tendens til vold og ulydighet.
    I 1095 ville ikke jarlen av Northumbria, Robert de Mowbray, komme til Vilhelms Curia Regis, hans kongelige hoff hvor alle avgjørelsene ble foretatt. Vilhelm ledet deretter en hær mot Northumbria og beseiret jarlen som ble kastet i fengsel. En annen adelsmann, William av Eu, ble også anklaget for forræderi og straffet med kastrasjon og blindet. Det samme året gjorde Vilhelm et mislykket forsøk på å erobre Wales.
    Han forsøkte på nytt i 1097 med samme mangel på suksess. Han dro tilbake til Normandie samme år og til 1099 dro han på hærtokt i Frankrike, sikret og holdt nordlige Maine, men mislykket med å overta det franskkontrollerte området Vexin. På den tiden da han døde planla han å erorbre Aquitaine i sørvestlige Frankrike.

    Vilhelm hadde også en strid med den skotske kongen Máel Coluim 3, eller Malcolm 3, og tvang ham til betale skatt og underkaste seg i 1091, og han overtok grensebyene i Carlisle og Cumbria i 1092.
    I slaget ved Alnwick den 13.november 1093 ble Malcolm og hans sønn Edvard drept og skottekongens bror Donald overtook den skotske tronen. Vilhelm støttet Malcolms sønn Duncan som klarte å overta den skotske tronen i en kort tid før han ble drept. Edgar av Skottland overtok da tronen og erobret Lothian i 1094 og fikk fjernet Donald i 1097 med Vilhelms støtte. Edgar anerkjente Vilhelms herredømme over Lothian og deltok ved Vilhelms hoff.

    I 1096 deltok Vilhelms bror Robert Curthose i Det første korstoget. Han trengte penger for å finansiere sitt hærtokt og pantsatte sitt hertugdømme til Vilhelm for en utbetaling på 10 000 merker – en sum tilsvarende en fjerdedel av Vilhelms årlige inntekter. I en demonstrasjon av den normanniske skattleggingens effektivitet skaffet Vilhelm pengene ved å pålegge en ekstra og svært tung og forhatt skatt på hele England. Vilhelm styrte deretter Normandie som hersker i Roberts fravær. Robert kom ikke tilbake for september 1100, en måned etter at Vilhelm døde.

    Vilhelm Rufus hadde en beryktet forakt for kirken og hans mest pasjonerte kritikere fantes naturlig nok blant kirkens menn. Eadmer beskriver to hendelser da kongen enten overtalte konverterte jøder til å gå tilbake til jødedommen, eller forsøkte å gjøre det. I løpet av sine strider med Anselm av Canterbury erklærte kongen at han hatet han mye i går, at han hatet mye i dag og at han skulle hate ham mer og mer i morgen og hver eneste dag.

    William av Malmesbury beskrev Vilhelms hoff som fylt med feminine unge menn i ekstravagante klær med tilgjort gange med sko med bøyde tupper. Orderic Vitalis nevner de utuktige og sodomitter som hadde velvilje under Vilhelm Rufus’ regjeringstid, og påpekte at det første ordre som Henrik utførte som konge var å se til at hoffmennene klipte sitt lange hår.

    Vilhelm 2 Rufus døde 2.august 1100.
    Kanskje den mest minneverdige hendelsen i Vilhelm Rufus’ liv var hans død. Det skjedde mens han var på jakt i New Forest. Han ble drept av pil gjennom hjertet, men omstendighetene er fortsatt uklare.
    På en klar augustdag i 1100 organiserte Vilhelm en jakttur. En opptegnelse av Orderic Vitalis beskriver forberedelsene til jakten:

    ...en våpensmed kom inn og viste ham (Rufus) seks piler. Kongen tok straks imot dem med stor tilfredsstillelse, berømmet håndverket og uklar på hva som skulle skje beholdt han fire av dem selv og ga to av dem til Walter Tyrrel... og sa Det er ikke mer enn rett at de skarpeste skal gis til den mann som kan skyte de dødeligste skuddene.

    Under den påfølgende jakten spredte selskapet ut da de jagde sitt bytte og Vilhelm og Walter Tirel (eller Tyrell), lord av Poix, ble skilt fra de øvrige. Det var den siste gangen som Vilhelm Rufus ble sett i levende live.
    Vilhelm ble gjenfunnet den neste dagen av en gruppe lokale bønder, liggende død i skogen med en pil gjennom brystkassen. Vilhelms lik var blitt etterlatt av adelsmannen hvor han hadde falt. Ettersom med kongens død døde også rikets lov og orden og alle flyktet hjem til sine gods for å sikre sine egne interesser. Legenden sier at det ble opp til en lokal trekullbrenner ved navn Purkis å dra kongens lik til katedralen i Winchester på sin kjerre.

    I henhold til historieskriverne var Vilhelms død ikke et mord. Walter og Vilhelm hadde jaget sammen da en av Walters piler ved et ulykkestilfelle traff Vilhelms bryst istedenfor den kronhjort han hadde siktet på. Walter hadde forsøkt å hjelpe kongen, men kunne ikke gjøre noe. Redd for at han ville bli anklaget for mord fikk han panikk, kastet seg på hesten og flyktet. En versjon av denne hendelsen er blitt gitt av William av Malmesbury i Krøniken om engelskmennenes konger (ca. 1128):

    Dagen før han døde drømte kongen om at han kom til himmelen. Han våknet brått. Han ga ordre om at lys skulle tennes og forbød sine tjenere om å forlate ham. Neste dag bega han seg til skogen... Han ble fulgt av få personer... Walter Tirel ble med ham mens de andre jagde. Solen var på veg til å gå ned da kongen spente sin bue og slapp av gårde en pil som lett skadet en passerende hjort... Hjorten sprang fortsatt. Kongen fulgte den lenge med øynene og holdt opp hånden for å ikke bli blendet av solen. I det øyeblikket besluttet Walter for å drepe en annen hjort. Herregud! Pilen gjennomboret kongens bryst.
    Da han fikk pilen i brystet sa kongen ikke et eneste ord, men han brøt av pilskaftet... Dette påskyndet hans død. Walter kom øyeblikkelig springende, men da han fant ham livløs kastet han seg på sin hest og flyktet i all hast. Det var visselig ingen som forfulgte ham; noen hjalp ham under flukten; andre synes synd på ham.
    Kongens kropp ble plassert på en kjerre og transportert til katedralen i Winchester... blod rant fra liket hele vegen. Han ble begravd i tårnet. Neste år raste tårnet sammen. Wilhelm Rufus døde 1100... førti år gammel. Han var en mann som foraktet presteskapet... han hadde en sjel som ikke kunne bli frelst... Han ble elsket av sine soldater, men hatet av folket som han hadde utsatt for plyndring.

    For noen historieskrivere var en slik force majeure en rettferdig slutt for en ond konge. Gjennom århundrene har det dog flere ganger blitt antydet at noen av Vilhelms mange fiender var innblandet i den uvanlige hendelsen. Selv historieskrivere fra samtiden har påpekt at det ikke var sannsynlig at en dyktig bueskytter som Walter skulle ha vært i stand til avfyre et sådant dårlige og ulykksalig skudd. Vilhelms bror Henrik, som selv var med på jakten den dagen, dro direkte fordel av dødsfallet da han kort tid etter ble kronet som konge.

    Abbed Suger, en annen historieskriver, var Walter Tirels venn og beskyttet ham i eksil i Frankrike. Han skrev senere:

    En viss adelsmann, Walter Tirel, påstår å ha skutt kongen med en pil, men jeg har ofte hørt ham si at han ikke hadde vært redd for eller håpet på og høytidelig sverget på at ikke var i den delen av skogen der kongen jaget, eller en gang så ham i skogen hele den dagen.

    2. Henrik 1 Vilhjalmsson (født ca. 1068, død 1. desember 1135), var den femte sønnen til Vilhelm Erobreren og det første barnet som ble født i England etter den normanniske erobringen i 1066. Han etterfulgte sin eldre bror Vilhelm 2 Rufus) som konge av England i 1100. Engelsk konge 1100-1135 .
    Utstedte Charta Libertatum 1101 som er grunnlaget for den engelske forfatning.
    Han beseiret sin eldste bror hertug Robert Curthose og erobret Normandie i 1106.
    Henrik ble på 1300-tallet kalt for Beauclerc grunnet sine interesser i boklig kunnskap.

    Henrik ble født mellom mai 1068 og mai 1069, sannsynligvis i Selby, Yorkshire i nordøstlige England. Hans mor, dronning Matilda av Flandern, var en etterkommer av Alfred den store, men ikke direkte gjennom den vestsaksiske kongelige linje. Dronning Matilda navnga prins Henrik etter hennes onkel Henrik I av Frankrike. Som den fjerde og yngste sønnen i familien var hans framtidsutsikter å bli biskop og ble derfor gitt en mer omfattende skolegang enn hva som var normalt for en ung adelsmann. Kronikøren William av Malmesbury hevdet at Henrik en gang bemerket at en konge som ikke var lesekyndig var en kronet esel. Han var bestemt den første normanniske konge som snakket engelsk flytende.

    William av Malmesbury har gitt følgende samtidsbeskrivelse:

    Han var av middels statur, hans hår var sort, men skrinn nær forhodet; hans øyne var mildt og klart, hans brystkasse kraftig, hans kropp muskuløs. Han var spøkefull i høvelige tider, hverken mangfoldighet i forretninger som fikk ham til å være mindre behagelig når han var blant folk. Ikke utstrakt for personlig bekjempende, han bekreftet et utsagn fra Scipio Africanus, - Min mor fødte som general, ikke som soldat - derfor var han ikke mindre i visdom enn til noen annen konge i moderne tid; stridende ved beslutninger heller enn ved sverd. Om han kunne erobret han uten blodsutgytelse; om det ikke var til å unngå, med så lite som mulig.

    I 1086 ble Henrik gjort til ridder av sin far i Westminster, men før den tid er lite kjent om hans liv. Han skal ha vært en favoritt hos sin mor og hun testamenterte flere eiendommer til ham som han dog ikke fikk benytte i sin fars levetid.

    Uten å arve noe landområdet utnyttet Henrik broren Roberts pengevanskeligheter og for en mindre sum fikk han kjøpt distriktet Cotentin i Normandie. Han forhandlet med sin andre bror, Vilhelm Rufus, om å få råde over arven etter sin mor, men det vekket kun hertugens mistenksomhet og som kastet ham i fengsel. I 1090 kunne Henrik vise sin lojalitet ved på vegne av Robert å slå ned et opprør i Rouen (som broren Vilhelm Rufus hadde oppmuntret). Begge de eldre brødrene ble forsont året etter og sammen fikk de Henrik jagd fra Cotentin. Henrik ble tvunget til å svelge denne fornærmelsen og levde i nær to år i den franske delen av Vexin i relativ fattigdom. Han aksepterte deretter fra borgerne i Domfront et tilbud om å forsvare dem mot den anglo-normanniske Robert av Bellême, 3. jarl av Shrewsbury. Det førte til at han igjen kom til en enighet med Vilhelm Rufus, og gikk da med i brorens krig mot den eldste broren Robert.

    Henrik forsøkte å spille sine brødre opp mot hverandre, men til slutt, vaktsomme over Henriks manøvreringer, gikk Vilhelm Rufus og Robert sammen og undertegnet en avtale som var ment å forhindre at prins Henrik fikk tilgang til deres riker ved at de gjensidig forpliktet seg til at om enten kong Vilhelm eller hertug Robert døde uten en arving, skulle deres to herredømmer fra deres far igjen bli forent av den overlevende som den andre.

    I 1096 dro hertug Robert for å delta i det første korstoget. På den tiden var han ekstremt pengelens og han pantsatte sitt hertugdømme Normandie til sin bror Vilhelm for en sum av 10 000 mark. Henrik var da i Vilhelms tjeneste, og han deltok i det kongelige jaktselskapet på den dagen da Vilhelm døde, den 2. august 1100. Hadde Robert vært i Normandie kunne han ha krevd den engelske tronen etter sin bror, men Robert kom først tilbake til sitt hertugdømme en måned etter Henriks kroning.

    Henriks regime er bemerkelsesverdig for dens politiske opportunisme. Hans plass i rekkefølgen til tronen ble bekreftet mens han bror Robert var unna av vegen på det første korstoget og begynnelsen av hans kongedømme var opptatt med krigføring mot broren for kontroll over både England og Normandie etter deres atskillelse etter farens død i 1087. Da han ble kronet konge signerte han et historisk frihetsbrev som underla kongen loven. Dette frihetsbrevet bebudet Magna Carta.
    Her lovte Henrik å sikre kirken og adels rettigheter og stille kongen inn under loven. Han fengslet den mislikte Ranulf Flambard, Vilhelm Rufus’ sjefsminister og fikk således populær støtte blant det engelske folk.

    Henriks kongedømme var fylt med lovmessige og finansielle reformer og han var en dyktig administrator. Han etablerte et system av reisende dommere og et profesjonelt statsbyråkrati, med blant annet en finansminister, exchequer, for å håndtere kronens finansier. På mange måter var Henriks styre den spede begynnelsen på den moderne statsmakten England.

    Ulikhetene og motsetningene mellom den engelske og normanniske befolkningene begynte å jevne seg ut i løpet av hans regime. Selv giftet Henrik seg med en datter av det gamle engelske kongehuset, noe som var en stor symbolhandling. Henrik kranglet med Anselm, erkebiskop av Canterbury, som hevdet at kongen ikke hadde rett til å utnevnte biskoper, og for en tid gikk Anselm i landflyktighet, men til slutt måtte Henrik bøye av og inngikk fred med kirken.

    Henrik tilbakekalte også erkebiskop Anselm fra hans landflyktighet og Anselm ga prekener til kongens ære. Til tross for den nye alliansen mellom kirken og kronen kunne ikke Anselm komme tilbake uten bestemte betingelser. Anselm måtte motta fra Henrik, i egen person, innsettingen til hans tidligere posisjon som erkebiskop, noe som var i konflikt med pavens beordring. Henrik nektet å frafalle de privilegier som hans forgjengere hadde sittet med, at kongen hadde retten til å utnevne biskoper.
    I drakampen mellom Anselm og Henrik førte til at det politiske spørsmålet skulle legges fram for paven. To ambassadører ble sent til Roma og pave Paschalis II med spørsmålet om berettigelsen av Henriks innsettingsrett. Paven dømte til fordel for sin erkebiskop, men Henrik holdt likevel fast på sin rett, og i 1103 dro Anselm selv og utsendinger fra kongen til Roma. Paven bestemte igjen til fordel for kirken, og truet med bannlysing for alle de som forhindret den.

    Uten mulighet til å dra tilbake til England dro Anselm til Lyon for å vente på pavens neste handling.
    I 1105 bannlyste paven den engelske kongen. Henrik ble nå tvunget til å reagere, fikk arrangert et møte med pave Paschalis 2 og en forsoning ble etablert. I 1106 fikk Anselm tillatelse til å komme tilbake til England og med pavens autoritet for å fjerne bannlysningen.
    Først i 1107 ble den lange krangelen om innsettingsrett endelig løst med et kompromiss i et konkordat i London hvor Henrik hevdet hans rett til å innsette hans biskoper og abbeder, men uten at disse fulgte sedvanen å gi hyllest for temporalities (landområdene knyttet til bispedømmene), og de gjenstående årene av Anselms liv var da knyttet til hans arbeid ved sitt erkebispesete til han døde i 1109.

    Den 11. november 1100 giftet Henrik seg med Edith, datter av kong Malcolm 3 av Skottland. Ettersom Edith også var niese av Edgar Ætheling og oldebarn av Edvard Bekjennerens halvbror på farsiden, Edmund 2 av England, var ekteskapet en forening av den normanniske slektslinjen med den gammelengelske kongeslekten. Ekteskapet var ikke noe som gledet de normanniske baronene og som en konsesjon av deres følsomhet endret Edith navn til Matilda da hun ble dronning. Den andre siden av den samme saken var at Henrik ble langt mer akseptabel for den angelsaksiske befolkningen.

    Edith vise seg som en god og meget respektert dronning. Hun fulgte sin mors eksempel, den hellige Margaret av Skottland, og henga seg til gode gjerninger, og skal etter sigende ha vasket beina til de fattige. Selv om Henrik var notorisk utro til sin dronning, var deres ekteskap tilsynelatende lykkelig.

    Dronning Matilda (Edith) døde den 1.mai 1119 ved palasset i Westminster. Hun ble gravlagt i Westminster Abbey. Henrik fikk 2 barn med sin dronning:

    - Maud av England (Matilda) (ca.februar 1102 – 10.september 1167). Hun ble først gift med Henrik 5 av Det tysk-romerske rike, og andre gang med Geoffrey 5, greve av Anjou, og fikk en arving i andre ekteskap.

    - William Adelin, (5.august 1103 – 25.november 1120). Han giftet seg med Matilda (død 1154), datter av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou. William døde i skipsulykken med Det hvite skip.

    Ranulf Flambard, som satt fengslet i Tower of London, gjorde en dristig flykt, kom seg over Den engelske kanal og slo seg sammen med hertug Robert Curthose i Normandie i 1101. Robert, ved å være den eldre bror, betraktet England som hans farsarv og det brøt ut krig over spørsmålet.

    I 1101 forsøkte Robert Curthose å erobre den engelske kronen fra kong Henrik, egget av Ranulf Flambard og andre anglo-normanniske baroner.
    I juli samme år gjorde Robert invasjon ved Portsmouth. Robert av Bellême og andre normanniske baroner gikk over til Roberts side, men Vilhelm Rufus’ tidligere hoff ledet av Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester, sammen med kirken, støttet den innsatte kong Henrik. Beaumont og broren hadde vært tilstede ved New Forest da Vilhelm Rufus døde under mystiske omstendigheter, men sverget straks troskap til Henrik som belønnet ham med jarledømmet Leicester. Samtidig mistet han sine eiendommer i Normandie ved at disse ble konfiskert av Guillaume av Evreaux og Raoul de Tosny med makt under påskuddet at Beaumont hadde voldt dem skade gjennom sine råd til kongen.

    Mot denne makten verget Robert Curthose og hans å møte disse i åpen kamp. Han manglet også populær støtte i England. Isteden ble det forhandlet en fredsavtale, den såkalte Alton-traktaten, hvor de to brødrene signert på at Robert anerkjente Henrik som konge av England i bytte for en årlig utbetaling på 2 000 mark og andre innrømmelser som at den engelske tronen overga sine normanniske landområder. Avtalen avsluttet den den truende krisen midlertidig. Robert og hans hær trakk seg tilbake til Normandie uten at et sverdslag var blitt utvekslet.

    For Henrik var avtalen åpenbart kun ment for å skaffe seg et pusterom.
    I 1105, for å få sluttet på utbetalingene til broren, ledet Henrik en invasjonsstyrke over den engelske kanal. Det var første gangen i historien at England invaderte det som siden skulle bli arvefienden Frankrike. Han erobret først Bayeux og Caen, men ble deretter personlig tvunget til avbryte felttoget grunnet de pressede politiske problemene med erkebiskop Anselm og innsettingsretten (se overfor). Med disse løst var han igjen tilbake i Normandie i løpet av sommeren 1106.

    Etter hurtig å ha erobret det befestete klosteret i Saint-Pierre-sur-Dives i nærheten av Falaise vendte Henrik og hæren sørover og beleiret festningen Tinchebray på en høyde overfor byen av samme navn. Tinchebray lå på grensen av fylket Mortain i sørvestlige Normandie, og ble holdt av en av de få betydningsfulle grevene som fortsatt var lojale til hertug Robert.

    Hertug Robert kom med sine styrker for å bryte Henriks beleiring, og etter noen fånyttige forhandlinger var kamp uunngåelig. Om morgenen den 28. september 1106, nøyaktig 40 år etter at Vilhelm Erobreren invaderte England, sto det avgjørende slaget mellom hans to sønner, Robert Curthose og Henry Beauclerc. Kampen var uventet og uforberedt. Henrik og hans arme kom marsjerende sørover fra Barfleur mot Domfront mens Robert marsjerte Falaise mot Mortain. De møttes ved vegkryssingen ved Tinchebray og slaget strakte seg ut over flere kilometer. Stedet hvor det meste av slaget foregikk er ved landsbyens idrettsplass i dag. Den viktigste delen av kampen i seg selv varte kun en time, og da Henrik lot en skjult reserveavdeling angripe fikk han overtaket. Robert forsøkte å ta til flukten, men ble tatt til fange ved et sted 3 km nord for Tinchebray. En bondegård ved navn - Prise - står i dag på samme sted ved motervegen D22 og en gravstein dekorert med tre riddere står ikke langt unna ved den samme vegen.

    De fleste i Roberts hær ble tatt til fange eller drept. Foruten Robert Curthose selv ble også følgende tatt til fange: Edgar Ætheling, onkel av Henriks hustru og tidligere krevd Englands trone, og William, greve av Mortain, en uforsonlig fiende av Henrik.

    De fleste av fangene ble løslatt, men Robert Curthose og William av Mortain tilbrakte resten av livet i fangenskap. I overmot lot Henrik brorens sønn, William Clito, bli satt i et behagelig forvaring som han senere rømte fra og siden bisto opposisjonen mot den engelske tronen. Robert Curthose ble derimot sittende innesperret resten av livet. Først ble han oppbevart i Tower of London, deretter overført til festningen Devizes Castle i den engelske byen Devizes i Wiltshire i de neste tyve årene før han ble flyttet til Cardiff Castle. Ved Cardiff gjorde han et forsøk på rømme. Mens han var ute og red gjorde han et desperat forsøk på å ri vekk, men hesten ble dratt ned i myr og han ble tatt til fange på nytt. For å forhindre nye rømningsforsøk fikk Henrik sin brors øyne brent ut. Robert døde ved Cardiff i 1134. Han var da i begynnelsen av 80-årene.

    Henrik tok hertugdømmet Normandie som en besittelse under kongeriket England og forente således sin fars rike. Selv etter at han hatt tatt kontroll over hertugdømmet verget han seg fra å bruke tittelen hertug. Han styrte det som konge av England. Grunnen var at hertugen av Normandie var formelt en vasall under den franske krone, og den franske kongen presset på for at han skulle gi sin hyllest som vasall. Som konge i sin egen rett var Henrik uvillig til adlyde og fikk isteden sin sønn William Adelin utnevnt, om enn i navnet, som hertug i 1115 og den franske kongen aksepterte til slutt dette i 1120.

    I 1131 i et forsøk på å redusere vanskelighetene i Normandie fikk han forlovet sin eldste sønn William Adelin til datteren av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou, den gang en bekymringsfull motstander. Ekteskapet ble inngått i 1119. Åtte år senere, etter Williams beklagelige død, ble en langt mer betydningsfull allianse inngått mellom Henriks datter Maud (Matilda) og Fulkos sønn Geoffrey Plantagenet, som til slutt førte til at de to rikene ble forent under av konge Huset Plantagenet.

    Henrik var også kjent for å være hardhendt når det var behov for det. Han lot en gang en forrædersk borger ved navn Conan Pilatus bli kastet fra tårnet i Rouen, tårnet har siden blitt kjent som - Conan's Leap - eller - Conans sprang.
    Ved en annen anledning som skjedde i 1119 utveksling Henriks svigersønn, Eustace de Pacy, og Ralph Harnec, constable av Ivry, gisler i form av den enes sønn og den andres døtre. Av en ukjent grunn lot Eustace den unge mannen bli blindet, og den rasende Ralph Harnec forlangte å gjøre det samme med pikene. Kong Henrik ga ham tillatelse til å gjøre dette mot de to pikene som også var hans egne barnebarn. Eustace og hans hustru Juliane ble rasende og truet med å gjøre opprør. Henrik arrangerte et møte med sin datter i Breteuil. Der forsøkte Juliane å rette en armbrøst mot sin far og myrde ham. Hun ble tatt til fange og holdt i forvaring i en festning, men unnslapp ved å hoppe ut av et vindu og ned i vollgraven.
    Først noen år senere ble Henrik forsont med sin svigersønn og datter.

    Tragedien rammet England og Henrik 1 som et sjokk da hans eneste legitime sønn William Adelin på veg tilbake fra Normandie druknet i Den engelske kanal, i tragedien med Det hvite skipet den 25.november 1120 Han var kun 17 år gammel da skipet grunnstøtte. Blant de omkomne var flere av Henriks slektninger og kremen av Englands unge adel. William hadde kommet seg ombord i livbåt, men snudde for å redde sin halvsøster, men de desperate skipbrudne kastet seg ombord i livbåten, veltet den og alle unntatt en druknet.

    Her døde også med William, Richard, en annen av kongens sønner, som en kvinne uten rang før hans tiltredelse hadde født ham, en tapper ungdom, og kjær for sin far for sin lydighet; Richard d'Avranches, andre jarl av Chester, og hans bror Otheur; Geoffrey Ridel; Walter av Everci; Geoffrey, erkediakon av Hereford; grevinnen av Perche, kongens datter; grevinnen av Chester; kongens niese Lucia-Mahaut of Blois; og mange andre... Intet annet skip brakte så mye sorg til England, skrev William av Malmesbury.

    Katastrofen var middelalderens utgave av Titanic-forliset. Henrik var overveldet av personlig sorg, men sto også overfor politiske problemer da han ikke lenger hadde en opplagt arving til det rike han møysommelig hadde fått konstruert ved hjelp av diplomatiske evner og allianser.

    I et håp om å skaffe seg en ny mannlig arving giftet Henrik seg den 29.januar 1121 med den unge og vakre Adeliza av Louvain, født samme år som hans avdøde sønn, datter av Godefroid 1 av Louvain, hertug av Nedre Lorraine og landgreve av Brabant, men dette ekteskapet produserte ingen arving. Sittende uten en mannlig arving tok Henrik det hittil ukjente skritt å få sine baroner til å sverge troskap til hans datter keiserinne Maud av England, enke etter keiser Henrik 5, som hans arving og etterfølger.

    Henrik besøkte Normandie i 1135 for besøke sine unge barnebarn, barna til Maud og Geoffrey. Han hadde store glede av sine barnebarn, men kom snart i krangel med sin datter og svigersønn, og disse stridene førte til at han ble lengre i Normandie enn han opprinnelig hadde planlagt.

    Henrik døde den 1. desember 1135 fra matforgiftning etter - en forspising på niøyer - noe han var spesielt glad i, ved Saint-Denis-en-Lyons (i dag Lyons-la-Forêt) i Normandie. Liket ble sydd inn i en okse for å bevare legemet ved frakten til England, og ble gravlagt i Reading Abbey, som han hadde grunnlagt 14 år tidligere.

    Hans testamente betinget at han skulle bli etterfulgt av sin datter, keiserinne Maud (Matilda). Selv om Henriks baroner hadde sverget troskap og lydighet til hans datter som deres dronning, var hennes kjønn og hennes ekteskap med Huset Anjou, en fiende av normannerne, et problem, og tillot Henriks nevø, Stefan av Blois, å komme til England og kreve tronen med populær støtte.

    Mens England hadde hatt stort fredelige tider og vekst under Henrik, blant annet ved at han tok krigen og slagene i Normandie framfor England, betydde hans død en slutt på den innenlandske stabiliteten og til en opprivende strid mellom tidligere keiserinnen Maud og Stefan. Den førte til en lang borgerkrig som karakterisert som kaoset eller anarkiet - det engelske kaos under Stefan.

    3. Stefan av Blois (født ca.1096, død 25.oktober 1154), dattersønn til Vilhelm 1. Engelsk konge 1135-1154, den eneste konge av England fra huset Blois.
    Stefan ble født i Blois i Frankrike, og var sønn av grev Stefan av Blois og Adela av Normandie. Theobald 2 av Champagne og Henry av Blois, biskop av Winchester, var hans brødre.
    Han ble i 1106, omkring 10 år gammel, sendt til det engelske hoffet for å oppdras his sin onkel, Henrik 1. Omkring 1115 ble han greve av Mortain, og omkring 1125 giftet han seg med Matilda av Boulogne som kort tid etter ble grevinne av Boulogne.
    I 1128 ble Stefan hennes medhersker i Boulogne, noe som varte til 1150. Året etter ble grevskapet gitt til sønnen Eustace. Ettersom Eustace døde barnløs gikk tittelen videre til Stefans nest eldste sønn, William.

    Stefan var altså barnebarn av Vilhelm Erobreren gjennom sin mor, og krevde derfor tronen ved Henrik 1's død.
    For å støtte sitt krav hevdet han at onkelen Henrik 1 hadde skiftet mening på dødsleiet og ville ha ham som tronarving. Han oppnådde å bli kronet, og fikk da raskt støtte fra flertallet av baronene og fra pave Innocens 2.

    De første årene av hans regjeringstid var fredelige, men innen 1139 hadde han fått ry for å være svak og ubesluttsom, og landet gikk mot en borgerkrigstid kjent som Kaoset under Stefan.

    Stefan hadde en rekke egenskaper som på overflaten skulle gjort ham egnet som konge:

    Høy byrd, avstamning fra Wilhelm Erobreren, godt utseende, mot og en vennlig natur.

    Men han manglet den hensynsløsheten som kunne være nødvendig i det som var hensynsløse tider. Walter Map skrev om ham at han var dyktig i krigskunst, men i andre henseender var han enfoldig.

    Stefan ble stilt overfor keiserinne Matildas styrker flere ganger, blant annet i slaget ved Lincoln og slaget om Beverston Castle.
    Før slaget ved Lincoln den 2.februar 1141 opplevde han flere dårlige jærtegn. Han stod mot de opprørske baronene Robert, 1. jarl av Gloucester (keiserinne Matildas uektefødte halvbror) og Ranulph de Gernon, 2. jarl av Chester. Kongen kjempet så hardt i slaget at stridsøksen brast; han trakk et sverd og kjempet videre til det også brast. Deretter ble han tatt til fange av en ridder ved navn William de Cahagnes, og brakt til sin kusine, keiserinne Matilda.

    Han ble fengslet i Bristol, men hans kone, grevinne Matilda, klarte å holde gløden oppe, og keiserinnen ble snart jaget fra London. Da jarlen av Gloucester, hennes beste kommandant i felten, ble tatt til fange, måtte hun slippe Stefan fri, og i november 1141 kunne han igjen sette seg på tronen. I desember 1142 ble keiserinnen beleiret i Oxford, men hun klarte å komme seg over snødekte jorder til Wallingford Castle, som ble kontrollert av hennes støttespiller Brian FitzCount.

    I 1147 sluttet keiserinne Matildas mindreårige sønn Henrik Plantagenet seg til krigen. Han samlet en liten styrke av leiesoldater, og invaderte England. Ryktene om hans styrke skremte Stefans våpenbrødre, selv om det egentlig dreide som en en svært liten hær. Etter å ha tapt to slag, og uten penger til å betale leiesoldatene, måtte Henrik vende seg til sin onkel Robert for å få hjelp, men ble da avvist. Desperat vendte han seg i hemmelighet til Stefan for å få penger til å betale soldatene. Gesta Stephani forteller at da han fikk meldingen hørte kongen, som alltid var full av nåde og kjærlighet, på den unge mannen; kongen gav Henrik de midler han trengte. Det fantes rykter om at Stefan var guttens biologiske far, men til tross for den meget generøse gaven til en som nettopp hadde forsøkt å styrte ham finnes det ikke noe bevis for dette.

    Stefan klamret seg til tronen resten av sin levetid. Etter et uavklart sammenstøt med Henrik Plantagenet ved Wallingford, og sønnen Eustaces død i 1153, ble han overtalt til å inngå en avtale med keiserinne Matilda. Ifølge Wallingford-traktaten (også kjent som Winchester-traktaten), skulle hennes sønn Henrik etterfølge ham som Henrik 2 av England.

    Kongen døde i Dover Priory i Dover, og ble gravlagt i Faversham Abbey som han hadde grunnlagt sammen med sin kone grevinne Matilda i 1147.

    Stefan ble etterfulgt av Henrik 2 fra huset Angevin.

    4. Henrik 2 av England (født 5.mars 1133 i Le Mans, Frankrike, død 6.juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike.
    Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren.
    Henrik var den første som benyttet tittelen - konge av England – i motsetning til - konge av de engelske - , og og var en av de mest effektive av Englands monarker.
    Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle (kortkåpe), fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.

    Den 18.mai 1152 ved Poitiers, da han var 19 år gammel, giftet han seg med Eleonore av Aquitaine, som var omtrent 12 år eldre enn Henrik, og bryllupet skjedde uten den pomp og prakt som var passende for deres rang. Grunnen var delvis at Eleonore kun seks uker tidligere hadde blitt skilt fra kong Ludvig 7 av Frankrike. Eleonore hadde fått 2 døtre med den franske kongen, men ingen sønn.

    Ekteskapet mellom Eleonore og Henrik var basert på fornuft, og til tross for aldersforskjellen synes det som om det innledningsvis var basert på en viss grad av ømhet, og ekteskapet produserte hele 5 sønner og 3 døtre:

    Vilhelm, Henrik, Rikard, Geoffrey, Johan, Matilda, Eleonore, og Johanna.

    Etter hvert ble det derimot stadig kjøligere mellom ektefellene inntil det døde ut. En av årsakene til at det oppstod strid mellom ektefellene var at Eleonore oppmuntret sine sønner til å gå til væpnet opprør mot sin far i 1173. Henrik satte da Eleonore i et fangenskap som varte i 15 år.

    Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Han var kun 21 år gammel, men var likevel en erfaren statsmann og hele livet var han preget av en rastløs energi. Som sin bestefar Henrik 1 av England hadde Henrik 2 en framstående kunnskap om lovverket. Han likte å omgås lærde, og var selv boklærd, språkmektig, og hadde blant annet en ypperlig latin. Når det var mulig deltok han i egen person i rådene. Hans interesser i økonomi var reflektert i hans egen måteholdne livsstil. Han kledde seg enkelt unntatt når tradisjonen dikterte noe annet og han spiste en sparsommelig kost.
    Han var fordringsløs og menget seg like lett med alle klasser. Den samtidige Walter Map skrev at kongen - Han tok ikke på seg å tenke høye tanker, hans tunge svellet aldri av opprømt språk; han forherliget ikke seg selv som mer enn en mann.

    Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik 2 satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.

    Henrik utvidet sitt område på de britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm 4 av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.

    Forsøket på å fordele sine besittelser og riker blant sine tallrike sønner resulterte i mange problemer for kong Henrik. Kongens plan om en velordnet overføring av makt til Henrik den unge konge var avhengig av i hvilken grad sønnen Henrik greide å styre, og i hvilken grad hans brødre ga ham hyllest for sine landområder. Imidlertid nektet den kanskje hardeste og mest ambisiøse av sønnene, Rikard Løvehjerte, å underkaste seg sin bror da de hadde samme mor og far og slektskap.

    Henrik 2's plan om å dele sine omfattende besittelser og titler skapte sjalusi og vekket forræderi fra hans sønner. På oppmuntring fra blant annet deres mor, Eleonore av Aquitaine, gjorde de opprør mot sin far flere ganger, ofte med den franske kongen som alliert.
    At to av dem døde, i 1183 og 1186, endret ikke opprørslysten og viljen til å gå imot faren.
    Da Henrik 2 begynte å eldes ble han angrepet av sin dyktigste sønn, Rikard, som i fellesskap med Filip 2 August av Frankrike beseiret ham i 1189. Henrik 2 ble tvunget til en ydmykende fredsavtale og døde selv to dager etter.

    Svak, syk og forlatt av alle, unntatt en sønn utenfor ekteskap, Geoffrey, døde Henrik i Chinon den 6.juli 1189, 56 år gammel. Hans legitime sønner, har krønikene latt ham si, var de virkelige bastardene.
    Den seirende prins Rikard viste senere sin respekt for Henriks lik da det ble fraktet til Fontevraud-klosteret hvor det i henhold til Roger av Wendover - blod strømmet fra neseborene fra den avdøde som om... indignert over tilstedeværelsen av den man antok hadde medvirket til hans død.
    Henriks eldste overlevende sønn og erobrer ble kronet - ved Guds nåde, kong Rikard 1 av England - ved Westminster den 1.september 1189. Hans første handling som konge var å sende bud om at moren, Henriks hustru, dronning Eleonore av Aquitaine, skulle bli løslatt fra det fangenskap som Henrik hadde sendt henne til de siste årene.



    The founding of Normandy bears a similarity to the way Danelaw came into existence in England some years earlier. The possible founding of Normandy may have been a direct result of the difficulty they found themselves in when invading England, now that it was becoming more organized in resisting them.

    By the early 900s, Viking raids were common place in northern Europe, including France. To allay these attacks, Charles the Simple, in 911 made apact with the leader of the Vikings. This Dane was known as Rollo. As a condition of the peace, he accepted baptism. In return he was given an areaoff the north eastern cost of France which later became known as Normandy, which loosely translates as North man. He was renamed Robert and married princess Gisele, who was the daughter of Charles the Simple.

    When she died a few years later, he returned to a former mistress by the name of Poppa. Poppa's father was Count Beranger of Bayeux who he had killed in battle.

    Rollo and Poppa had a son name William Longsword who later became William 1 Duke of Normandy. William married a woman named Luitgard and together had a son and heir who later inherited his fathers title.

    Richard 1 or the fearless as he became known, married a French princess but maintained a mistress on the side. She was known as Gunnor. Gunnor bore all of Richard's children. Gunnor was from an important Danish family and eventually married him on the princess's death.

    This meeting with Gunnor is steeped in French folklore. When Richard was out hunting, he stayed on the property of one of his subjects. It was normal in that period for the husband to offer his wife for the lords comfort. His quick thinking wife introduced her sister Gunnor to Richard. They immediately fell in love and were soon meeting on a regular basis. From this liaison came all Richard's children. How many children there were is uncertain but at least 4 are known.

    Richard 2 who followed his father and was known as the Good. Emma, who eventually married Aethelred the Unready and Canute, who in turn became kings of England.

    Grandson's to Richard 1 and Gunnor were Richard 3 who followed his father as Duke of Normandy then by his younger brother Robert 1 the magnificent.

    Even more folklore surrounds how Robert met and fell in love with Arletta. Her real name was Herleva but became known as Arletta later.
    The story goes that in 1027 Robert was returning to his castle in Falaise when he set eyes upon a girl washing her clothes in the river near by. When Robert saw her, he was immediately attracted by her beauty. Both would have been about 17 or 18 at the time. Unable to get her out of his mind, he sent a messenger to her to arrange a meeting. Expecting her to readily agree, it must of come as a shock when she refused unless she came in broad daylight, mounted, and through the main gate. When Robert was informed, he agreed.

    Within one year a baby boy was born and was named William. The William who would later be known as the Conqueror and King William of England. Never would the father named Fulbert, a leather Tanner, have thought that he would have a daughter who would bear a son that would later become the King of England.

    For some strange reason better known to himself, Robert decided that he needed to go to the Holy Land to do penance. He left the 8 year old William with trusted guardians until his return. In his own mind he knew he was not going to return.

    When the death of Robert became known, the power struggle began. William had to be removed one way or another. It began with the murder of his guardian, Gilbert of Brionne followed by his tutor, Thurold. Osbern, his seneschal was the next to die. He was murdered with a knife in Le Vaundreuil castle while he slept. What the murderer didn't realize was that the boy William was sleeping in the same bed next to him.
    William mysteriously disappeared for his own safety for five or six years. He possibly was entrusted to a common loyal family who brought him up as a their son so as not to allow his identity to become known. William never lost site of his position however, which seems to indicate he was still being kept in touch with events at court.

    Around 1045, William now 17 was ready to recapture his birthright. With a band of loyal followers he returned to his home in Falaise. Here he appealed for the townsfolk's help to regain the castle. Reminding them of his origin and of his father, managed to rally their support. The castle was captured from the Dane, Toustain, who managed to escape with his life. The first stage of William's return was complete.

    William's position was still not secure. The re-emergence of William sent shock waves through Normandy. Illegitimacy was the rule rather than the exception at this time in Normandy from William Longsword down. Family ties were not as strong as they were in England. Bearing this in mind it is no wonder that in 1046, his own cousin, Guy of Brionne plotted William's death.

    Unfortunately for Guy, the plot was discovered by William's jester named Gollet. Gollet was possibly performing in Bayeux when he overheard their plans. He immediately left and rode to William in Valognes. Here William was intending to spend the night. When informed, he immediately rode to Bayeux, and passed the execution squad riding in the other direction. Passing straight through Bayeux, he met a knight who directed him home to Falaise. William learnt a lesson from this near miss that would make him much harder and less forgiving in the future. He appealed to King Henry 1 for support as the king had promised to care for the boy during Robert's penance.

    William was now 20 years old and the struggle for power came to a head. Whoever won this battle would be unchallenged as the Duke of Normandy. William and the Kings men on one side and an Armada of his opponents on the other. The battle took place at Val-es-Dunes and William was victorious. He was immediately knighted by the king. Guy of Brionne was captured but later released and exiled to Burgundy. Normandy was again a strong force tobe reckoned with.

    With year of 1051 heralded a strange period. During this year, it is thought, William used the exiling of Godwin to Flanders to visit Edward the Confessor in England. Edward spent most of his youth in France, so probably welcomed this visit. Why William chose to visit Edward at all is open to question. Did he have eyes on the English throne by appealing to a kingsman. Whatever happened on this trip, words were exchanged that gave William the impressionthat when Edward died, he would automatically become the new king of England. If that was his plan, he could not have picked a better time with the Godwins in disgrace.

    William decided to get married and approached The amiable Count Balduin of Flanders, for the hand of his daughter, Matilda. Matilda flatly refused, saying that she would rather be a nun than to marry a bastard. On hearing this, William immediately rode to the Counts castle in Lille and a meeting with her. When she again refused, legend has it that he gave her a good beating. She seemed to respond to this.
    They were married and remained faithful toeach other until William's death in 1087. If William and Matilda were happily married, the Pope was not happy about it. It was seen as a sin if there was any intermarrying of cousins. The relationship was so distant that there must have been other reasons for Pope Leo 9's action.

    The result was excommunication for them along with the whole of Normandy. This must have been very disturbing to William and his subjects. William flatly refused to annul the marriage, so the ban stayed in force. William had a loyal friend named Lanfranc, who became the prior of Bec in 1045 and later, following the Norman Conquest, Archbishop of Canterbury in 1070. Lanfranc managed to persuade the new Pope named Nicholas 2 to rescind the order on the grounds that it would be politically unwise to return Matilda to her father, as it would be seen as a gross insult, and could possibly lead to war. It was not agreed to without cost.
    For absolution, William was ordered to build a monastery and nunnery in Caen. These still stand today and are known as the Abbaye-aux-Hommes and the Abbaye-aux-Dames.
    He was also ordered to build a number of hospitals in various locations.

    William and Matilda had 4 sons and 4 daughters. Robert Shorthose, William Rufus, Henry Beauclerc, Richard, Constance, Adelisa, Adelaide and Adela.

    It was not all plain sailing for William. Normandy was always the subject of attack from neighbours. William's leadership reigned supreme. He was not adverse to crossing over his own borders himself.

    When in 1054, King Henry 1, who had so willingly supported him against Guy of Brionne, suddenly annulled the treaty made between Charles the Simple and Rollo in 911. William prepared for an attack. The king supported by Angevins and Gauls invaded Normandy and inflicted many casualties. William refused to admit defeat by going on the offensive. he crossed his border and captured those responsible.

    He was now possibly the most powerful man in France beneath the king. By 1062 he had increased the size of his kingdom by capturing the area known as Maine to the south.

    In 1064 news came from Guy of Ponthieu that he had captured someone that William might be interested to meet at the right price. That someone was Duke Harold Godwinson the future king of England. William would not pay Guy a ransom for Harold but used disguised threats which seemed to work, as Harold was handed over to him.

    The news of the coronation of Harold a few months earlier must have infuriated William. After Harold's oath of 1064 and the promise made to him by Edward the Confessor, he must have considered all his options until he was left with only one.

    To this end, he prepared

    Family/Spouse: Mathilda av Flandern. Mathilda died about 1083. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 261. Henry Vilhelmson av England, "Henry 1"  Descendancy chart to this point was born about 1068; died about 1 Dec 1135.

  9. 231.  Judith av Flandern Descendancy chart to this point (200.Eleonore10, 161.Richard9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

    Judith married Toste Godwinson in Sep 1051. Toste (son of Godwin (Gudine) Wulfnothsen av Wessex and Gyda Torkilsdatter) died on 25 Sep 1066 in Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 262. Skule Tostesen på Rein  Descendancy chart to this point was born about 1052 in Wessex, England; died about 1090 in Norge.

    Judith married Welf av Bayern in 1070. Welf died on 6 Nov 1101 in Pafos, Kypros. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 263. Kunizza av Bayern  Descendancy chart to this point died on 6 Mar 1120.
    2. 264. Welf (Welfhard) av Bayern, "Welf 2"  Descendancy chart to this point was born about 1072; died on 24 Sep 1120 in Kaufering, Landsberg, Bayern, Tyskland.
    3. 265. Henry av Bayern, "Henry 9"  Descendancy chart to this point was born about 1075; died on 13 Dec 1126 in Weingarten, Ravensburg, Baden-Württemberg, Tyskland.

  10. 232.  Edvard (Eadweard) av England Descendancy chart to this point (202.Emma10, 166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1003; died on 5 Jan 1066.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1042, England; Konge.

    Notes:

    Occupation:
    Edvard bekjenneren (angelsaksisk: ?adweard Andettere, latin: Eduardus Confessor, engelsk: Edward the Confessor; 1003 – 5.januar 1066) var nest siste angelsaksiske konge av England, og betraktet som den siste konge som nedstammet fra kongene i Wessex. Han styrte fra 1042 og til 1066.

    Som sønn av Æthelred 2 (med tilnavnet den rådville) og Emma av Normandie etterfulgte Edvard sønnen av Knut den mektige, og sin egen halvbror, Hardeknut, og således gjenopprettet en kongedømme basert på huset Wessex etter en periode med dansk styre siden Knut erobret England i 1016.
    Da Edvard døde i 1066 ble han etterfulgt av Harald Godwinson, som deretter ble beseiret og drept det samme året av normannerne under Vilhelm Bastarden (siden kjent som Vilhelm Erobreren) ved slaget ved Hastings.
    Edgar Ætheling, som også tilhørte huset Wessex, ble utropt som konge av England etter slaget ved Hastings i 1066, men han styrte aldri og ble avsatt etter rundt 8 uker.

    Som diskutert nedenfor er historikerne ikke samstemte om Edvards ganske lange styre på 24 år. Hans tilnavn reflekterer den tradisjonelle oppfatningen av ham som from og uskyldig.
    Bekjenneren (kort for bekjenne sin tro) reflekterer også hans omdømme som en helgen som ikke opplevde martyrdøden, i motsetning til kong Edvard Martyren. En del framstiller denne kongen som et styre som førte til forvitringen av den kongelige makt i England og framgangen for huset Godwins maktposisjon grunnet innbyrdesstridene etter hans død uten en arving.

    Biografene Frank Barlow og Peter Rex har isteden framstilt Edvard som en vellykket konge som var energisk, ressursfull og tidvis nådeløs, og argumenterer for at den normanniske erobringen kort tid etter hans død kom til å ødelegge hans rykte.

    Imidlertid har Richard Mortimer argumentert for at da familien Godwin kom tilbake fra deres landsforvisning i 1052 betydde det en effektiv avslutning av hans utøvelse av makt, og henviser til Edvards reduserte aktivitet som en klar antydning til at han trakk seg tilbake fra de statlige affærer.

    Omtrent et århundre senere, i 1161, lot pave Alexander 3 den avdøde kongen bli helligkåret. Han fikk etter sin død tilnavnet - Bekjenneren - det vil si en som bekjenner sin tro på Jesus Kristus og helgen uten å være martyr, og for å skille ham fra hans onkel, den hellige Edvard martyren. Som sankt Edvard var han en av Englands nasjonale helgener fram til kong Edvard 3 adopterte sankt Georg som nasjonal skytshelgen en gang rundt 1350. Edvard bekjennerens festdag er den 13.oktober, feiret både av den katolske kirke i England og Wales, som Den engelske kirke.

    Edvard var den sjuende sønnen til Æthelred 2 og den første sønnen til hans andre hustru Emma av Normandie. Edvard ble født en gang mellom 1003 og 1005 i Islip i Oxfordshire, og er første gang nedtegnet som et vitne på 2 chartere i 1005.
    Han hadde en helbror, Alfred, og en søster, Godgifu.
    I chartere er Edvard alltid listet etter sine eldre halvbrødre, noe som viste han var rangert etter dem.

    I løpet av sin barndom var England utsatt for en rekke vikingangrep fra nordboere, og invasjon av den danske kongen Svein Tjugeskjegg og hans sønn Knut. Som følge av at Svein erobret den angelsaksiske tronen i 1013 flyktet Emma til Normandie, fulgt av Edvard og Alfred, og deretter av Æthelred.
    Svein døde uventet den 3.februar 1014, kun måneder etter at England var erobret. Døden inntraff mens han var om bord på sitt skip som lå for anker ved elven Trent i Gainsborough i østlige England.

    Kongens død snudde om på den politiske situasjonen. Det angelsaksiske rådet, witan, grep da sjansen på å invitere Æthelred tilbake, men kun på den betingelse at han lovte å styre mer rettferdig enn han hadde gjort tidligere. Æthelred aksepterte, og sendte først Edvard og andre talsmenn til England som sine sendebud.

    Æthelred døde deretter i april 1016, og han ble etterfulgt av Edvards eldre halvbror Edmund Jernside, som fortsatte kampen mot Sveins sønn Knut. I henhold til norrøn tradisjon kjempet Edvard sammen med Edmund, men da Edvard var bortimot 13 år på denne tiden er det høyst tvilsomt. Muligens kan han ha vært med i de bakre rekker på felttoget, men deltok ikke aktivt.
    Edmund Jernside døde i november 1016, og Knut ble den ubestridte kongen over angelsaksiske England. Edvard ble igjen tvunget å dra i landsforvisning til Normandie sammen med sin bror og søster. Hans mor Emma valgte det motsatte. Hun giftet seg i 1017 med Knut.

    Det samme året lot Knut henrette Ædwig, den siste overlevende av Edvards halvbrødre. Det etterlot kun Alfred og Edvard som de gjenværende angelsaksiske kravene på tronen.

    Edvard tilbrakte et kvart århundre i landsforvisning, antagelig hovedsakelig i Normandie, skjønt det er ingen bevis på hans lokalisering før tidlig på 1030-tallet. Han mottok antagelig støtte fra sin søster Godgifu, som giftet seg med Drogo av Mantes, greve av Valois og Vexin en gang rundt 1024.

    Tidlig på 1030-tallet sto Edvard oppført som vitne på 4 chartere i Normandie, signerte 2 av dem som konge av England.

    I henhold til den normanniske kronikøren William av Jumièges gjorde Robert 1, hertug av Normandie, et forsøk på invasjon av England en gang rundt 1034 for å plassere Edvard på den engelske tronen, men skipene ble blåst ut av kurs ved Jersey. Han mottok også støtte for sitt krav på tronen for et antall abbeder på det europeiske fastlandet, særskilt Robert, abbed av klosteret Jumièges. Han ble senere Edvards erkebiskop i Canterbury.

    Det ble sagt om Edvard at han utviklet en intens personlig fromhet i løpet av denne perioden, men moderne historikere vurderer det som et produkt av senere kampanje i middelalderen for å få ham helgenerklært.
    I Frank Barlows vurdering, hans livsstil synes å ha vært det som var typisk for et medlem av den rustikke adel. Han synes å ha hatt en mager sjanse å erobre den engelske tronen i denne perioden, og hans ambisiøse mor var langt mer interessert å støtte Hardeknut, hennes sønn med Knut.

    Knut døde i 1035, og Hardeknut etterfulgte ham som konge av Danmark. Det er uklart om det var hensikten at han skulle være konge av England også, men var altfor opptatt av å forsvare sin posisjon i Danmark til å komme til England gjøre sitt krav gjeldende der. Det ble derfor besluttet at hans eldre halvbror Harald Harefot skulle fungere som regent mens Emma holdt Wessex på vegne av Hardeknut.

    I 1036 kom Edvard og hans bror Alfred hver for seg til England. Emma hevdet senere at de kom som en reaksjon på et brev forfalsket av Harald som inviterte dem til å besøke henne, men historikerne mener at det er mest sannsynlig at hun faktisk hadde invitert dem i en anstrengelse å motvirke Haralds voksende popularitet.

    Alfred ble tatt til fange av Godwin, jarl av Wessex, som overleverte ham til Harald Harefot, og som lot Alfred bli blindet ved å brenne ut øynene hans. Det gjorde Alfred effektivt ikke egnet som konge, men Alfred døde snart grunnet hans sår. Mordet er antatt å ha vært årsaken til Edvards senere hat og motvilje mot jarl Godwin, og den fremste årsaken til Godwin ble forvist høsten 1051.

    Det ble hevdet at Edvard kjempet i en vellykket trefning i nærheten av Southampton, og slapp deretter unna til Normandie. Han viste således forsiktighet, men hadde en del erfaring som soldat i Normandie.

    I 1037 ble Harald akseptert som konge, og det påfølgende året forviste han Emma, som trakk seg tilbake til Brugge i Flandern. Der tilkalte hun Edvard og krevde hans hjelp for Hardeknut, men han nektet; ikke hadde han noen ressurser for å sette i gang en invasjon, og avviste også at han hadde noen interesse selv for tronen.
    Hardeknut hadde i mellomtiden sikret sin posisjon i Danmark, var i stand til å samle en dansk hær og foreberedte en invasjon, men da Harald døde brått og uventet i 1040, kun 24 år gammel, endret det situasjonen. Han kunne uhindret sammen med sin mor overta tronen i England.
    Årsaken til Haralds død i Oxford er usikker, den ble tilskrevet en merkelig sykdom, og et angelsaksisk charter tilskrev sykdommen guddommelig dom.

    I 1041 inviterte Hardeknut sin halvbror Edvard tilbake til England, antagelig som arving ettersom han selv innså at ikke hadde lenge igjen å leve.
    Quadripartitus, en omfattende samling av juridisk materiale samlet på 1100-tallet, vurdert som overbevisende av historikeren John Maddicott, hevder at Edvard ble tilkalt ved mellomkomst av biskop Ælfwine av Winchester og jarl Godwin.

    Edvard møtte thegnene fra hele England ved Hursteshever, antagelig Hurst Head, et sted på motsatt side av Isle of Wight hvor det senere ble reist en festning, Hurst Castle. Der ble han mottatt som en konge, forutsatt at han sverget på at han ville fortsette lovene som var blitt vedtatt under Knut.
    I henhold til Den angelsaksiske krønike ble Edvard sverget inn som konge ved siden av Hardeknut, men et vitnemål som ble utstedt av Hardeknut i 1042 beskrev ham som kongens bror.

    Som følge av Hardeknuts død den 8.juni 1042, den siste av Knut sønner, støttet Godwin, den mektigste av de angelsaksiske jarlene, Edvard som overtok tronen.
    Den angelsaksiske krønike beskrev den popularitet han hadde ved troneskiftet:

    ...før han (Hardeknut) var gravlagt, valgte alle menneskene Edvard som konge i London.

    Edvard ble kronet den 3.april 1043 i katedralen i Winchester, det gamle setet til kongene i Wessex.

    I Danmark var de menn som sto nærmest i slekt med det danske kongehuset Harald Torkjellsson, sønn av Torkjell Høge, som var gift med en kusine av Knut den mektige, Gunhild fra Vendland, og Svein, sønn av jarl Ulf Thorgilsson fra Skåne og Knut den stores søster Estrid. Men før deres krav på den danske tronen ble avgjort, invaderte den norske kongen Magnus, sønn av Olav Digre for å gjøre krav på Danmark som han hadde rett til grunnet en avtale med Hardeknut.
    I 1043 ble Harald Torkjellsson drept av Ordulf av Sachsen, som året før ble gift Ulvhild, søster av kong Magnus. Haralds enke og sønner søkte tilflukt i England (men ble avvist), mens Svein Estridsson ble den danske leder i opposisjon til den norske kongen.
    Magnus gjorde også krav på England som en del av avtalen med Hardeknut, men hans død i 1047 førte til at hans planlagte invasjon aldri ble en virkelighet.

    Edvards posisjon da han kom på tronen var svak. Effektiv styre krevde å holde på gode forhold til de 3 mektige jarlene, lojaliteten til det gamle kongehuset i Wessex hadde forvitret under den danske perioden, og kun Leofric nedstammet fra en familie som tjenestegjort under Æthelred 2. Siward var av dansk ætt, og selv om Godwin var angelsaksisk, hadde han vært en av Knuts nye menn, gift med Knuts tidligere svigerinne Gyda Torkelsdatter. Imidlertid hadde Edvard i sine første gjenopprettet det tradisjonelle sterke monarki, og viste seg i Frank Barlows syn som en sterk og ambisiøs mann, en sann sønn av den heftige Æthelred og den imponerende Emma.

    I 1043 ble Godwins eldste sønn Svein utpekt som jarl av et jarldømme i sørvestlige Midlands, og den 23.januar 1045 ble Edvard gift med Godwins datter Edith.
    Kort tid etter ble hennes bror Harald Godwinson og hennes dansk fetter Bjørn Estridsson (bror av Svein Estridsson) også gitt jarldømmer i sørlige England.
    En annen bror, Osbern, levde godt i England, men uten noen offisiell tittel.
    Med denne posisjoneringen styrte Godwin og hans familie i praksis hele sørlige England.

    Den mektige gruppe av anglo-danske krigere og statsmenn som aksepterte Edvard som konge ved folkelig valg og fødselsrett, hadde ingen hengivenhet for den slekt han tilhørte.
    Historikeren Frank Stenton er bestemt på at det aldri kan ha vært noe godt forhold mellom Godwin og Edvard. Godwin hadde overgitt hans bror Arthur til hans død. Selv om Edvard ble nødt til å gifte seg med Godwins datter ble det virkelige vesen av deres forhold vist ved den energi som viste ved å velte jarlen fra hans maktposisjon ved den første muligheten som dukket opp.

    Første tilbakeslag for Godwins familie kom i 1047 da Svein ble forvist for å ha bortført abbedisse av Leominster.
    Først i 1049 kom han tilbake for å forsøke å gjenvinne sitt jarldømme, men det ble sagt at det ble bekjempet av Harald og Bjørn, antagelig ettersom de hadde mottatt Sveins landområder i hans fravær. Svein drepte sin fetter Bjørn i et sammenstøt og måtte på nytt dra landflyktighet til Flandern, og Edvards nevø Ralf av Mantes (også kalt for Ralph med tilnavnet det fryktsomme) ble gitt Bjørns jarldømme.
    Året etter greide imidlertid Godwin å sikre at Svein igjen ble tatt til nåde.

    Da nyheten om drapet på Bjørn nådde kong Edvard samlet han hele hæren ved Sandwich og erklærte ham som en mann uten ære. Han brukte betegnelsen nithing, avledet fra det norrøne begrepet for det samme, niding.
    Det interessante i denne historien er ikke forbrytelsen, i henhold til Frank Stenton, men handlingen i kjølvannet. Svein ble funnet skyldig i en handling av avskyelig forræderi fram kun simpelt mord. Å bli funnet skyld i nid var en norrøn praksis som ble etablert av Knuts danske styre og som fortsatt eksisterte etter ham, og til en viss grad fortsatte inn i normannisk tid som da Vilhelm Rufus overfor den engelske militsen i 1088 for å erklære at enhver som var ulydig mot kongens innkallelse skulle bli erklært nithing.

    Edvard klagde at hans mor hadde gjort mindre for ham enn han hadde ønsket før han ble konge, og også etterpå.
    I november 1043 red han til Winchester med sine 3 ledende jarler, Leofric av Mercia, Godwin, og Siward av Northumbria for å ta fra henne hennes eiendom, muligens ettersom hun satt på rikdommer som kunne hevdes tilhørte kongen. Hennes rådgiver, Stigand, ble fratatt sitt bispedømme i Elmham i East Anglia, men begge ble senere gjenopprettet til gunst.

    Emma døde i 1052. Det er et av de uløste mysterier i Edvards styre at hans mor, dronning Emma, synes å ha støttet Magnus av Norges krav på den engelske tronen, skrev Frank Stenton.
    I 24 år hadde Emma hengitt seg selv til interessene til Knut og hennes barn med ham. Hun snakket flytende dansk. Det er ikke umulig, mener Stenton, at etter dødsfallet av hennes sønn med Knut at hun vurderte å se det engelske riket overgitt til den norske kongen som et mindre onde enn at det ble revidert tilbake til det dynasti som Knut hadde styrtet.

    Det var godt kjent at kong Magnus av Norge mente å ha rett til den engelske tronen. Avdøde Bjørns eldre bror Svein Estridsson i Danmark var hardt presset av nordmennene, og underkastet seg til Edvard som en sønn i håp om hjelp fra angelsakserne i kampen mot Magnus for kontrollen over Danmark.
    Frykten for en norsk invasjon var reell og merkbar i England. I 1045 tok Edvard kommandoen over den engelske flåten på 35 skip ved Sandwich i Kent. Tolv måneder senere var en langt større flåte samlet ved samme sted i påvente av en norsk invasjon, men Magnus var altfor opptatt med å bekjempe Svein Estridsson. Svein ble slått på flukt og danene aksepterte Magnus som deres konge.

    På høsten 1047 var England i større angst for norsk invasjon enn noen gang tidligere. Det var kun Magnus' død i oktober etter å ha ramlet ned av hesten som reddet England og samtidig gjorde det mulig for Svein å overta den danske tronen. Magnus ble etterfulgt av sin onkel, Harald Sigurdson, med tilnavnet Hardråde, som kom tilbake til Skandinavia samme år etter lang periode som leiesoldat i Konstantinopel. Hans første handling som konge var å inngå fred med England.

    Helt siden 1012, da Torkjell Høge la sine 45 skip i Æthelreds tjeneste, hadde alle engelske konger hatt en stående marine, bestående av store krigsskip av norrønt mønster, bemannet med et profesjonelt mannskap som ble betalt fra det nasjonale skattesystemet.
    Da trusselen fra Norge var tilsynelatende over aktet ikke Edvard å tynge skatteleggingen med disse skipene. I begynnelsen av 1049 besto flåten av 14 skip. Før året var over hadde han betalt av 9 av skipene og i 1050 ble de 5 gjenværende skipene til sist avviklet.
    Året etter fjernet kongen den tunge skatten av heregeld som hadde eksistert siden Torkjells dager. Avviklingen av en stående flåte etterlot et hull i Englands forsvar som kom til å bidra til undergangen i 1066.

    Rikdommen i Edvards landområder overgikk det til de mektige jarlene, men hans områder var spredt blant de sørlige jarldømmene. Han hadde ingen egen, personlige maktebase, og han synes ikke å ha forsøkt å skaffe seg en.
    Imidlertid i kirkelige affærer og utenrikspolitikken var han i stand til å handle etter eget hode. Den tradisjonelle oppfatningen er at Edvard i stor grad innførte normanniske riddere og geistlige til England, og krenket angelsaksiske følelser å se disse fransktalende utlendingene overta viktige posisjoner i riket, særskilt i hans husholdning.
    Den fremste av dem var Robert, abbed av det normanniske klosteret i Jumièges, og som hadde kjent Edvard fra 1030-tallet og kom til England med ham i 1041. Edvard gjorde ham til biskop av London i 1043. I henhold til Vita Edwardi ble han alltid den mektigste fortrolige rådgiver av kongen.
    Moderne historikere har neddempet den tradisjonelle oppfatningen at Edvard ansatte hovedsakelig normanniske favoritter.
    Frank Stenton slår fast at det var normanniske prester i hans kapell, men selv om det var et stort antall utenlandske prester, var det totale antallet normannere lite.
    Det er sannsynlig at han viste gunst til mange av normannisk fødsel hvis navn ikke er nedtegnet, men at han utelukkende omga seg med normanniske favoritter kan ikke bevises ved vitnelistene av hans chartere. Det generelle vesen av hans hoff hadde derimot et stort norrønt element, og ikke alle fransktalende var av normannisk opprinnelse, eksempelvis var landeieren Robert fitz Wimarch bretonsk.

    I utnevnelser av posisjoner i kirken viste Edvard og hans rådgivere en skjevhet mot kandidater med lokal tilknytning, og da presteskapet og munkene ved Canterbury valgte en slektning av Godwin som erkebiskop av Canterbury i 1051-1052, avviste Edvard ham og utnevnte isteden sin egen fortrolige, Robert av Jumièges, som hevdet at Godwin, rett eller urett, hadde ulovlig besittelse av en del eiendommer tilhørende erkebiskopen.

    I september besøkte Edvard sin svoger, Eustace 2 av Boulogne, Godgifus andre ektemann. Hans menn havnet i klammeri i Dover, og Edvard beordret Godwin som jarl av Kent å straffe byens borgere, men han stilte seg på samme side som byen og nektet. Edvard grep da sjansen til tvinge den mektige jarlen å underkaste seg. Erkebiskop Robert anklaget Godwin for å ha konspirert for å drepe kongen, akkurat slik som han tidligere hadde drept hans bror Alfred i 1036.
    Leofric og Siward besluttet å stille seg bak kongen og tilkalte sine vasaller. Svein og Harald tilkalte sine egne vasaller, men ingen på de 2 sidene ønsket en kamp. Det synes som om både Godwin og Svein ga fra seg en sønn som frivillige gisler, som ble sendt til Normandie. Familien Godwins posisjon ble forringet da deres egne menn ikke var villige til å gå til krig mot kongen. Da Stigand, som fungerte som mellommann, formidlet at Godwin kunne ha sin fred om han brakte Alfred tilbake i live, valgte Godwin og sønnene hans flykte fra landet og til Flandern og Irland.
    Edvard fornektet sin hustru Edith og sendte henne til et nonnekloster, og erkebiskop krevde at hun ga kongen skilsmisse.

    Svein Godwinson ble tvunget til å dra på pilegrimsreise til Jerusalem i et forsøk på å rense seg selv fra de anklager som var rettet mot ham. Han gikk barbeint for å vise sin soning og døde av sykdom på vei tilbake fra de strabaser som reisen påkostet ham. Godwin og hans andre sønner kom tilbake med en hær det påfølgende året og fikk betydelig støtte i England samtidig som Leofric og Siward unnlot å gi den nødvendige støtten til kongen. Begge sider var bekymret for at en innbyrdeskrig ville gjøre landet åpent for en utenlandsk invasjon. Kongen var rasende, men han ble tvunget til å gi etter og gi Godwin og Harald deres jarledømmer tilbake. Robert av Jumièges og andre fransktalende flyktet i redsel for Godwins hevn.

    Edith ble gjeninnsatt som dronning, selv om forholdet mellom henne og kongen var iskaldt. Stigand, som igjen hadde fungert som mellommann mellom de 2 sidene i krisen, ble utnevnt til erkebiskop av Canterbury i Roberts fravær. Stigand beholdt sitt eksisterende bispedømme i Winchester, og hans pluralisme kom til bli en kilde for strid med paven.

    Edvards nevø, jarl Ralf av Mantes, som hadde vært hans fremste støttespillere i krisen i årene 1051–1052, kan ha mottatt Svein Godwinsons jarldømme ved Hereford på denne tiden.

    Fram til midten av 1050-tallet var Edvard i stand til å strukturere sine jarledømmer for å forhindre slekten til Godwin å bli for dominerende.
    Godwin selv døde i 1053 og selv om Harald Godwinson overtok hans jarledømme i Wessex, var ingen av hans brødre jarler etter denne tiden. Hans slekt var deretter svakere enn det hadde vært siden Edvard ble konge, men en rekke av dødsfall i tiden 1055–1057 endret dette bildet.

    I 1055 døde Siward, men hans sønn var for ung til styre Northumbria, og Haralds bror Tostig (i norsk tradisjon kalt Toste).
    I 1057 døde Leofric og Ralf, og Leofrics sønn Ælfgar etterfulgte som jarl av Mercia, mens Haralds bror Gyrth etterfulgte Ælfgar som jarl av East Anglia. Den fjerde overlevende av Godwins sønner, Leofwine, ble gitt et jarledømme i sørøst som ble tatt fra Haralds område, men Harald fikk Ralfs område som erstatning. Ved 1057 kontrollerte sønnene til Godwin hele England med unntak av Mercia. Det er ikke kjent om Edvard faktisk aksepterte den endringen, eller om han ble tvunget til å godta den, men fra denne tiden synes han å ha begynt å trekke seg tilbake fra aktiv politikk, henga seg til å gå på jakt, noe han gjorde hver dag etter å ha vært i kirken.

    På 1050-tallet forfulgte Edvard en aggressiv og stort sett vellykket politikk i forholdet til Skottland og Wales. Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm 3) var landsforvist ved Edvards hoff etter at Mac Bethad mac Findláich (Macbeth) hadde drept hans far Donnchad mac Crínáin (Duncan 1) og overtatt den skotske tronen.

    I 1054 sendte den engelske kongen Siward for å invadere Skottland. Han beseiret Macbeth, og Malcolm, som hadde vært med på invasjonen, fikk kontrollen over sørlige Skottland.
    Ved 1058 ble Macbeth drept i kamp med Malcolm, og sistnevnte overtok den skotske tronen.
    I 1059 besøkte han Edvard, men allerede i 1061 begynte han å angripe Northumbria med det mål for øye å legge dette området inn under sitt rike.

    I 1053 beordret Edvard drapet på den sørwalisiske fyrste Rhys ap Rhydderch, konge av Deheubarth, som represalier for angrep på England, og waliserens hode ble overlevert til Edvard.

    I 1055 etablerte Gruffydd ap Llywelyn seg som hersker over hele Wales, og allierte seg med Ælfgar av Mercia som var blitt lyst fredløs for forræderi.
    Hvorfor dette skjedde er uklart, og omtalen av de hendelsene som førte til at han kom inn i varmen igjen er knappe. Den eneste angelsaksiske kronikøren sier:

    Jarl Ælfgar ble drevet ut, men han kom snart tilbake igjen med vold via hjelpen til Griffin, og en flåte fra Norge.

    Det synes som om at da Ælfgar måtte forlate landet skaffet han seg en flåte på 18 skip i Irland, kanskje fra den norrøne befolkningen i Dublin, og seilte til Wales ettersom hans datter var gift med Gruffydd.

    De beseiret jarl Ralf ved Hereford, og Edvard beordret Harald til å gå til motangrep. Han måtte samle styrker fra bortimot hele England for å kunne drive angriperne tilbake til Wales.
    Fred ble inngått ved at Ælfgar fikk tilbake sine rettighet, og kunne etterfølge sin far, som døde i 1057, som jarl av Mercia. Gruffydd sverget en ed på å være en trofast underkonge av Edvard. Ælfgar synes å ha dødd i 1062, og hans unge sønn Edwin fikk lov til å overta jarledømmet.

    Harald Godwinson satt i gang et overraskende angrep på Gruffydd i 1062, som unnslapp, men da Harald og Tostig angrep på nytt året etter, trakk han seg tilbake og ble deretter drept av sine walisiske fiender. Edvard og Harald greide da å gjøre flere mindre walisiske fyrster til sine vasaller.

    Ælfgars datter Ældgyth (anglifisert til Edith), som ble gift med Gruffydd, giftet seg senere med sin ektemanns fiende Harald Godwinson som hans andre hustru. Når det skjedde er ukjent, men antagelig en stund før 1066. Han var allerede gift mores danico - på dansk vis - med Ædgifu eller Edith Svannakke (også anglifisert til Edith, og derfor forveksles disse 2 jevnlig), som hadde gitt ham 6 barn, men det er uklart om han rakke å få barn med Ældgyth før hun ble enke for andre gang.

    I oktober 1065 ble Haralds bror Tostig gjort til jarl av Northumbria, og var deretter på jakt med kongen da hans thegner i Northumbria gjorde opprør mot hans styre som de hevdet var undertrykkende. De drepte rundt 200 av hans tilhengere. De fremmet Morcar, bror av Edwin av Mercia, som jarl og inviterte de 2 brødrene til bli med mens de marsjerte sørover. De møtte Harald ved Northampton, og da Harald gikk med på å diskutere, ble Tostig rasende og anklaget sin bror foran kongen for å ha konspirert med opprørerne. Tostig synes å ha vært godt like av Edvard, som krevde at opprøret ble slått ned, men verken Harald eller noen annen ville kjempe for å støtte Tostig. Edvard ble da tvunget til å gå med på at Tostig ble forvist, og denne hendelsen var antagelig avgjørende til at Tostig oppfattet både Edvard og Harald som sine fiender.
    Samtidig var det også en stor ydmykelse for kongen, og antagelig hva som var med på å utløse en rekke slag som til sist førte til hans død.

    Han var for syk til å være tilstede ved innvielsen av Westminister Abbey den 28.desember 1065.
    Edvard ble raskt sykere, og det synes som om han overlot kongeriket til Harald Godwinson kort tid før han døde den 5.januar 1066. Den 6.januar ble han gravlagt Westminster Abbey, og Harald ble kronet som Englands konge den samme dagen.

    Edvard var barnløs. Han avskydde sin hustru som var påtvunget ham, og synes heller ikke å ha omgitt seg av friller. Han forble barnløs. Dette førte til et rykte om at han og dronningen levde sammen som bror og søster, noe som stemte med hans fromhet, men det er ingenting som tyder på at dette stemmer, og barnløsheten skyldes nok heller andre årsaker.

    Spørsmålet hvem som skulle etterfølge ham framtvang krisen i 1066 med 2 invasjoner, en norsk ved Harald Hardråde og en normannisk ved Vilhelm Bastarden (ettersom han var sønn av den ugifte Robert 1 av Normandie med hans frille Herleva).

    Normannerne ved det engelske hoffet informerte antagelig Vilhelm om etterfølgerkrisen. Med de tette forbindelsene må han kjent til det som var å vite om den politiske situasjonen, og at den eneste mannlige representanten av den angelsaksiske kongefamilien, bortsett fra Edvard selv, var Edvard Ætheling, sønn av Edmund Jernside, som levde i landflyktighet i Ungarn, utenfor rekkevidden av vanlig kommunikasjon. Vilhelm, jarl av Normandie, innså at den engelske tronen var innen rekkevidde, selv om han ikke hadde formelt krav på den.

    Svein Estridsson i Danmark var for opptatt med å sikre sin posisjon i Danmark til at han kunne kreve retten til tronen.

    En annen utenforstående var Harald Hardråde som mente at han hadde arvet retten fra sin nevø Magnus. Han hadde de økonomiske midlene og erfaringen som en hardbarket krigsherre i Konstantinopel.

    Edvard styrket forbindelsene mellom den katolske kirke i England og Den hellige stol, blant annet ved å sende biskoper til pave Leo 9's konsiler i 1049–1050.
    I 1061 mottok han pavelige legater. Han fikk også utnevnt sekularprester, mange av dem utenlandske, til biskoper, og reduserte dermed det tilnærmede monopol ordensprestene hadde hatt i bispestanden. Samtidig var han opptatt av å ha et sterkt klostervesen.

    Da han var i Normandie som ung avla han løfte om at han skulle dra på pilegrimsferd til apostelen Peters grav i Roma dersom han fikk komme tilbake til England. Etter kroningen gjorde han dette kjent, men han ble på det sterkeste frarådet å reise fra landet på grunn av spenningen mellom angelsaksere og normannere. Han ba derfor Leo 9 om dispensasjon fra løftet, noe han fikk mot at han ga et beløp tilsvarende det reisen ville kostet til de fattige, og bygde eller restaurerte et kloster viet til St.Peter.

    Han valgte et lite kloster på stedet Thorney, som den gang var rett utenfor London, og utvidet dette i den grad at han regnes som klosterets grunnlegger. Pave Nikolas 2 ble imponert, og ga klosteret flere privilegier. I en periode skal kongen ha brukt en tiendedel av sine inntekter på dette klosteret, og ga det en rekke eiendommer for å sikre framtidige inntekter.

    Klosterkirken ble i første omgang gitt 300 fot land, og fikk tilnavnet West Minster (klosteret i vest) for å skille den fra den gamle sankt Pauls katedral øst i byen. Kirken, som nå er kjent som Westminster Abbey, ble senere kroningskirke for engelske monarker, og rommer også gravene til landets konger og dronninger. Like ved ble det etter hvert reist bygninger for den verdslige administrasjon, Westminster Hall og Parlamentet.

    Edvards normanniske sympatier er mest åpenbart sett i det fremste byggeprosjektet under hans styre, Westminster Abbey, det første normannisk-romanske kirke i England. Denne ble ferdigstilt mellom 1042 og 1052 som en kongelig gravkirke, og revet i 1245 for å gjøre plass for Henrik 3's nye bygning, som fortsatt står.
    Edvards kirke var svært lik Jumiègesklosteret som ble bygget på samme tid. Robert av Jumièges må ha vært tett involvert i begge byggeprosjektene, skjønt det er ikke klart hvem av bygningene som er originalen og hvem som er kopien, eller ingen av dem.
    Kirken sto ferdig rett før Edvards død, og han var selv for syk til å delta da den ble konsekrert 28.desember 1065.

    Edvard synes ikke å ha vært interessert i bøker og tilknyttede kunstarter, men hans kloster spilte en vesentlig rolle i uviklingen av engelsk-romansk arkitektur, og viste således at han var en nyskapende og sjenerøs beskytter av kirken.

    Allerede mens han levde fikk Edvard ry på seg for å være hellig. Det ble snakket om flere mirakler; han skal blant annet ha helbredet skrofulose ved håndspåleggelse. Dette førte til en tradisjon senere i middelalderen om at en konges berøring kunne helbrede sykdommen.

    Politisk ble hans kult viktig for England, ettersom han som halvt angelsaksisk og halvt normannisk var et bindeledd mellom de 2 gruppene. For normannerne, som hevdet at Vilhelm var utnevnt til tronarving av Edvard, var det han som berettiget deres maktposisjon i landet, og for angelsakserne var han den siste konge av den gamle angelsaksiske kongelinje.

    I 1102 ble hans skrin åpnet, og man fant at liket ikke hadde gått i oppløsning. Han ble dermed flyttet til en ny grav.
    I 1138 forsøkte kong Stefan å få istand en formell helligkåring. Innocent 2 utsatte avgjørelsen, og oppfordret munkene i Westminster til å samle med informasjon.
    I 1160 tok Henrik 2 opp saken med Roma igjen. Han var gjennom sin oldemor, den hellige Margrete av Skottland, i slekt med Edvard. Ved å støtte Alexander 3 mot en motpave i 1161 fikk han gehør hos paven, og Edvard ble helligkåret.

    Den 13.oktober 1163 ble Edvards levninger lagt i helgenskrinet av erkebiskopen av Canterbury, Thomas Becket. Prekenen ved anledningen ble holdt av Ailred av Rievaulx, som også skrev en biografi om Edvard. Begge de to geistlige ble selv senere helligkåret. Translasjonsdagen 13.oktober ble gjort til minnedag for ham.

    Ved reformasjonen ble Westminster Abbey plyndret, og mange relikvier ble ødelagt. Men Edvard fikk ligge i fred, fordi Henrik 8 så faren i å tillate angrep på kongelige personer, enten de var døde eller levende. Bare helgenskrinet ble noe skadet. Under hans datter Maria Tudor, som var katolikk, ble Westminster igjen et kloster, og abbed Feckenham restaurerte skrinet.

    Det forgylte treskrinet som vanligvis tilskrives abbeden, er antagelig eldre. Det ser ut til at det var en gave fra Henrik 7, og det er muligens laget av Torrigiano.

    Edvard ble utropt til Englands vernehelgen sammen med Edmund av East Anglia. De ble senere fortrengt av St.Georg.

    Hans opprinnelige helgenfest var på dødsdagen, 5.januar. Denne dagen sto gamle norske kalendere som Edvard Konge, mens translasjonsdagen 13.oktober sto som Edvardi translatio. I England ble translasjonsdagen raskt den viktigste, og i 1680 den eneste minnedagen.

    Han er avbildet på Bayeux-teppet, så man har et samtidig portrett av ham (i den grad portretter fra perioden gir et korrekt bilde av en persons utseende). Han framstilles derfor i kunsten som en høy mann med langt ansikt, askeblondt hår og skjegg, rødlig ansiktsfarge og lange, tynne fingre. Mye av dette er nok like mye konvensjoner i kunsten som egentlige portrettdetaljer.

    Han avbildes gjerne med en fremtredende fingerring, noe som viser til en legende om at han engang ga en ring til en tigger ved Westminster. To år senere møtte noen engelske pilegrimmer en mann i Det hellige land (eller i India ifølge en versjon av legenden), som sa at han var apostelen Johannes. Han ga dem ringen som Edvard hadde gitt til ham tidligere, og ba dem bringe den tilbake til ham og fortelle at han ville dø et halvt års tid senere.

    Uansett hva man tror om slike legender virker den usannsynlig; pilegrimene kunne knapt ha kommet seg tilbake til England og fått adgang til kongen i løpet av et halvt år. Han avbildes også noen ganger bærende på en mann, noe som viser til legende om at han engang helbredet en giktsyk mann ved å bære ham.

    Edvard married Gyda (Edith / Eadgythe) Godwinsdatter av Wessex on 23 Jan 1045. Gyda (daughter of Godwin (Gudine) Wulfnothsen av Wessex and Gyda Torkilsdatter) was born about 1029; died on 19 Dec 1075. [Group Sheet] [Family Chart]


  11. 233.  Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3" Descendancy chart to this point (205.Richard10, 166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1028, Frankrike; Konge.

    Notes:

    Died:
    Seine-Maritime.

    Richard married about 1023. [Group Sheet] [Family Chart]


  12. 234.  Robert av Normandie, "Robert 2" Descendancy chart to this point (205.Richard10, 166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1035, Frankrike; Hertug av Normandie og fransk konge.

    Notes:

    Birth:
    Falaise Castle, Falaise, Calvados.

    Robert married Alette about 1024. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 266. Vilhelm (Guillaume/William) av Normandie, "William 1 The Conqueror" / "Guillaume le Conquerant"  Descendancy chart to this point was born about 1027 in Falaise, Calvados, Normandie, Frankrike; died in 1087.

  13. 235.  Eleonore av Normandie Descendancy chart to this point (205.Richard10, 166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Eleonore married Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4" after 1031 in Flandern, Belgia. Balduin (son of Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" and Susanna av Italia) was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 254. Judith av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

  14. 236.  Herman av Sachsen Descendancy chart to this point (210.Elika10, 170.Heinrich9, 126.Berthold8, 94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died about 1086.

  15. 237.  Gertrude av Sachsen Descendancy chart to this point (210.Elika10, 170.Heinrich9, 126.Berthold8, 94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died on 03 Aug 1115 in Veurne, Vest-Flandern, Belgia.

    Notes:

    Died:
    Hun ble begravet i St.Walburga-kirken.

    Gertrude married Floris av Holland, "Floris 1" about 1050. Floris (son of Dirk (Hierosolymita) av Holland, "Dirk 3" and Othelinde av Sachsen) was born about 1030; died on 28 Jun 1061. [Group Sheet] [Family Chart]

    Gertrude married Robert av Flandern, "Robert 1" after 28 Jun 1061. Robert (son of Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 5") was born between 1029 and 1032; died on 13 Oct 1093. [Group Sheet] [Family Chart]


  16. 238.  Ordulv (Otta/Orthilius) av Sachsen, "Billung" / "av Braunschweig" Descendancy chart to this point (210.Elika10, 170.Heinrich9, 126.Berthold8, 94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1022 in Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland; died on 28 Mar 1072.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1059, Sachsen, Tyskland; Hertug.

    Notes:

    Occupation:
    Snorre kaller ham for - Otta av Brunsvik - (Braunsschweig) i Saksland.

    Ordulf etterfulgte faren som hertug i 1059 og hans tid som regent ble preget av striden mot venderne, en kamp han førte sammen med de kristne danskene.

    I 1061 bygde han seg en borg i Hamburg, den såkalte Wasserburg (også kalt Neue Burg) rett utenfor byvollen. Dette var en oppblomstringstid for Hamburg, og byen var året før blitt delt slik at erkebiskopen regjerte gamlebyen (Altstadt) og billungerhertugene den nye by (Neustadt). Hamburg var på nytt blitt utgangspunkt for misjon både mot øst og nord.

    Det området som på 1000-tallet utgjorde Sachsen lå betydelig lenger nordvest i Tyskland enn den moderne delstaten Sachsen. Det lå hovedsakelig mellom elvene Rhinens og Elbes nedre løp og dekket områder som i moderne tid faller under Westfalen, Niedersachsen, Bremen, Hamburg, Holstein og den nordlige del av Sachsen-Anhalt.

    Ordulf hadde gjennom Magnus-grenen mange etterkommere, bl.a. i fyrstehuset Oldenburg, slik at via den linjen kan det nåværende norske kongehuset regne sine aner tilbake til sagatidens norske konger.

    Died:
    Ordulf ble begravet i St.Michaelis-kirken i Lüneburg.

    Ordulv married Ulvhild (Wulfhild) Olavsdatter about Nov 1042. Ulvhild (daughter of Olav Haraldsen av Norge, "Olav 2" and Estrid (Astrid) Olofsdatter av Sverige, "av Norge") was born about 1020; died on 24 May 1071. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 267. Magnus av Sachsen, "Billung"  Descendancy chart to this point was born about 1045; died on 23 Aug 1106.

    Ordulv married Gertrud av Haldensleben after 24 May 1071. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 268. Bernhard av Sachsen  Descendancy chart to this point was born after 24 May 1071; died about 15 Jul 1083.

  17. 239.  Ida av Sachsen, "Billung" Descendancy chart to this point (210.Elika10, 170.Heinrich9, 126.Berthold8, 94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1046; died on 31 Jul 1102.

    Ida married about 1078. [Group Sheet] [Family Chart]


  18. 240.  Richard av Normandie, "Richard 1" Descendancy chart to this point (212.William10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 28 Aug 0933 in Normandie, Frankrike; died about 20 Nov 0996 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0966, Normandie, Frankrike; Hertug.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Richard married Gunnor Haraldsdatter av Crepon about 0951. Gunnor (daughter of Harald Gormsen av Danmark and Gyrid Olavsdatter) was born about 0936 in Normandie, Frankrike; died about 1031 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 269. Beatrix av Normandie  Descendancy chart to this point was born in Normandie, Frankrike.
    2. 270. Emma av Normandie  Descendancy chart to this point was born in Normandie, Frankrike; died about 1052.
    3. 271. Sprota av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0951 in Frankrike.
    4. 272. Gottfried (Godfrey) av Brienne  Descendancy chart to this point was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike.
    5. 273. Richard av Normandie, "Richard 2"  Descendancy chart to this point was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike.
    6. 274. Robert av Evreux  Descendancy chart to this point was born about 0964 in Normandie, Frankrike; died about 1037.
    7. 275. Mauger Norman av Corbeil  Descendancy chart to this point was born about 0967 in Normandie, Frankrike.
    8. 276. Hedwig av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike.

    Richard married Papia about 0980. Papia was born about 0935 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 277. Papia Fitz Richard av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 0980 in Normandie, Frankrike.

  19. 241.  Adelaide av Aquitaine Descendancy chart to this point (213.Gerlaug10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0945 in Frankrike; died on 15 Jun 1006 in Roches, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Aquitaine, Bordeaux.

    Adelaide married Hugh Capet about 0968. Hugh was born about 0941 in Roches, Frankrike; died on 24 Oct 0996 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  20. 242.  William av Poitou, "William 4" Descendancy chart to this point (213.Gerlaug10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0949 in Bordeaux, Gironde, Aquitaine, Frankrike; died on 03 Apr 0995 in Bordeaux, Gironde, Aquitaine, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 0995, Frankrike; Greve av Poitou.

    William married Emma av Blois before 0995. Emma was born in Blois, Loiret, Centre, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  21. 243.  Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 5" Descendancy chart to this point (214.Balduin10, 172.Arnulv9, 129.Balduin8, 97.Adele7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1013 in Flandern, Belgia; died on 01 Sep 1067 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1036, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Balduin 5 knyttet ved ekteskap for en kort tid Haunaut til sine andre besittelser. De zeelandske øyer gikk imidlertid tapt til greven av Holland. Han fikk tilnavnet Insulanus.

    Kilder bl.a.:
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 1178.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 37.

    Baldwin 5 of Flanders was Count of Flanders from 1035 until his death. He was the son of Baldwin 4, Count of Flanders.

    In 1028 Baldwin married Adèle of France in Amiens, daughter of King Robert II of France; at her instigation he rebelled against his father but in 1030 peace was sworn and the old count continued to rule until his death.

    During a long war (1046–1056) as an ally of Godfrey the Bearded, Duke of Lorraine, against the Holy Roman Emperor Henry 3, he initially lost Valenciennes to Hermann of Hainaut. However, when the latter died in 1051 Baldwin married his son Baldwin 6 to Herman's widow Richildis and arranged that the sons of her first marriage were disinherited, thus de facto uniting the County of Hainaut with Flanders.
    Upon the death of Henry 3 this marriage was acknowledged by treaty by Agnes de Poitou, mother and regent of Henry 4.

    Baldwin 5 played host to a grateful dowager queen Emma of England, during her enforced exile, at Bruges. He supplied armed security guards, entertainment, comprising a band of minstrels. Bruges was a bustling commercial centre, and Emma fittingly grateful to the citizens. She dispensed generously to the poor, making contact with the monastery of Saint Bertin at St Omer, and received her son, King Harthacnut of England at Bruges in 1039.

    From 1060 to 1067 Baldwin was the co-Regent with Anne of Kiev for his nephew-by-marriage Philip 1 of France, indicating the importance he had acquired in international politics. As Count of Maine, Baldwin supported the King of France in most affairs. But he was also father-in-law to William of Normandy, who had married his daughter Matilda.

    Flanders played a pivotal role in Edward the Confessor's foreign policy. As the King of England was struggling to find an heir: historians have argued that he may have sent Harold Godwinsson to negotiate the return of Edward the Atheling from Hungary, and passed through Flanders, on his way to Germany. Baldwin's half-sister had married Earl Godwin's third son, Tostig. The half-Viking Godwinsons had spent their exile in Dublin, at a time William of Normandy was fiercely defending his duchy. It is unlikely however that Baldwin intervened to prevent the duke's invasion plans of England, after the Count had lost the conquered province of Ponthieu.

    By 1066, Baldwin was an old man, and died the following year.


    Died:
    Lille?

    Balduin married about 1028 in Paris, Ile-de-France, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 278. Robert av Flandern, "Robert 1"  Descendancy chart to this point was born between 1029 and 1032; died on 13 Oct 1093.

  22. 244.  Henry Vilhelmson av England, "Henry 1" Descendancy chart to this point (217.Vilhelm10, 178.Robert9, 138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1068; died about 1 Dec 1135.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: England; Konge.

    Notes:

    Occupation:
    Henrik 1 Vilhjalmsson (født ca. 1068, død 1. desember 1135), var den femte sønnen til Vilhelm Erobreren og det første barnet som ble født i England etter den normanniske erobringen i 1066. Han etterfulgte sin eldre bror Vilhelm 2 Rufus) som konge av England i 1100. Engelsk konge 1100-1135 .
    Utstedte Charta Libertatum 1101 som er grunnlaget for den engelske forfatning.
    Han beseiret sin eldste bror hertug Robert Curthose og erobret Normandie i 1106.
    Henrik ble på 1300-tallet kalt for Beauclerc grunnet sine interesser i boklig kunnskap.

    Henrik ble født mellom mai 1068 og mai 1069, sannsynligvis i Selby, Yorkshire i nordøstlige England. Hans mor, dronning Matilda av Flandern, var en etterkommer av Alfred den store, men ikke direkte gjennom den vestsaksiske kongelige linje. Dronning Matilda navnga prins Henrik etter hennes onkel Henrik I av Frankrike. Som den fjerde og yngste sønnen i familien var hans framtidsutsikter å bli biskop og ble derfor gitt en mer omfattende skolegang enn hva som var normalt for en ung adelsmann. Kronikøren William av Malmesbury hevdet at Henrik en gang bemerket at en konge som ikke var lesekyndig var en kronet esel. Han var bestemt den første normanniske konge som snakket engelsk flytende.

    William av Malmesbury har gitt følgende samtidsbeskrivelse:

    Han var av middels statur, hans hår var sort, men skrinn nær forhodet; hans øyne var mildt og klart, hans brystkasse kraftig, hans kropp muskuløs. Han var spøkefull i høvelige tider, hverken mangfoldighet i forretninger som fikk ham til å være mindre behagelig når han var blant folk. Ikke utstrakt for personlig bekjempende, han bekreftet et utsagn fra Scipio Africanus, - Min mor fødte som general, ikke som soldat - derfor var han ikke mindre i visdom enn til noen annen konge i moderne tid; stridende ved beslutninger heller enn ved sverd. Om han kunne erobret han uten blodsutgytelse; om det ikke var til å unngå, med så lite som mulig.

    I 1086 ble Henrik gjort til ridder av sin far i Westminster, men før den tid er lite kjent om hans liv. Han skal ha vært en favoritt hos sin mor og hun testamenterte flere eiendommer til ham som han dog ikke fikk benytte i sin fars levetid.

    Uten å arve noe landområdet utnyttet Henrik broren Roberts pengevanskeligheter og for en mindre sum fikk han kjøpt distriktet Cotentin i Normandie. Han forhandlet med sin andre bror, Vilhelm Rufus, om å få råde over arven etter sin mor, men det vekket kun hertugens mistenksomhet og som kastet ham i fengsel. I 1090 kunne Henrik vise sin lojalitet ved på vegne av Robert å slå ned et opprør i Rouen (som broren Vilhelm Rufus hadde oppmuntret). Begge de eldre brødrene ble forsont året etter og sammen fikk de Henrik jagd fra Cotentin. Henrik ble tvunget til å svelge denne fornærmelsen og levde i nær to år i den franske delen av Vexin i relativ fattigdom. Han aksepterte deretter fra borgerne i Domfront et tilbud om å forsvare dem mot den anglo-normanniske Robert av Bellême, 3. jarl av Shrewsbury. Det førte til at han igjen kom til en enighet med Vilhelm Rufus, og gikk da med i brorens krig mot den eldste broren Robert.

    Henrik forsøkte å spille sine brødre opp mot hverandre, men til slutt, vaktsomme over Henriks manøvreringer, gikk Vilhelm Rufus og Robert sammen og undertegnet en avtale som var ment å forhindre at prins Henrik fikk tilgang til deres riker ved at de gjensidig forpliktet seg til at om enten kong Vilhelm eller hertug Robert døde uten en arving, skulle deres to herredømmer fra deres far igjen bli forent av den overlevende som den andre.

    I 1096 dro hertug Robert for å delta i det første korstoget. På den tiden var han ekstremt pengelens og han pantsatte sitt hertugdømme Normandie til sin bror Vilhelm for en sum av 10 000 mark. Henrik var da i Vilhelms tjeneste, og han deltok i det kongelige jaktselskapet på den dagen da Vilhelm døde, den 2. august 1100. Hadde Robert vært i Normandie kunne han ha krevd den engelske tronen etter sin bror, men Robert kom først tilbake til sitt hertugdømme en måned etter Henriks kroning.

    Henriks regime er bemerkelsesverdig for dens politiske opportunisme. Hans plass i rekkefølgen til tronen ble bekreftet mens han bror Robert var unna av vegen på det første korstoget og begynnelsen av hans kongedømme var opptatt med krigføring mot broren for kontroll over både England og Normandie etter deres atskillelse etter farens død i 1087. Da han ble kronet konge signerte han et historisk frihetsbrev som underla kongen loven. Dette frihetsbrevet bebudet Magna Carta.
    Her lovte Henrik å sikre kirken og adels rettigheter og stille kongen inn under loven. Han fengslet den mislikte Ranulf Flambard, Vilhelm Rufus’ sjefsminister og fikk således populær støtte blant det engelske folk.

    Henriks kongedømme var fylt med lovmessige og finansielle reformer og han var en dyktig administrator. Han etablerte et system av reisende dommere og et profesjonelt statsbyråkrati, med blant annet en finansminister, exchequer, for å håndtere kronens finansier. På mange måter var Henriks styre den spede begynnelsen på den moderne statsmakten England.

    Ulikhetene og motsetningene mellom den engelske og normanniske befolkningene begynte å jevne seg ut i løpet av hans regime. Selv giftet Henrik seg med en datter av det gamle engelske kongehuset, noe som var en stor symbolhandling. Henrik kranglet med Anselm, erkebiskop av Canterbury, som hevdet at kongen ikke hadde rett til å utnevnte biskoper, og for en tid gikk Anselm i landflyktighet, men til slutt måtte Henrik bøye av og inngikk fred med kirken.

    Henrik tilbakekalte også erkebiskop Anselm fra hans landflyktighet og Anselm ga prekener til kongens ære. Til tross for den nye alliansen mellom kirken og kronen kunne ikke Anselm komme tilbake uten bestemte betingelser. Anselm måtte motta fra Henrik, i egen person, innsettingen til hans tidligere posisjon som erkebiskop, noe som var i konflikt med pavens beordring. Henrik nektet å frafalle de privilegier som hans forgjengere hadde sittet med, at kongen hadde retten til å utnevne biskoper.
    I drakampen mellom Anselm og Henrik førte til at det politiske spørsmålet skulle legges fram for paven. To ambassadører ble sent til Roma og pave Paschalis II med spørsmålet om berettigelsen av Henriks innsettingsrett. Paven dømte til fordel for sin erkebiskop, men Henrik holdt likevel fast på sin rett, og i 1103 dro Anselm selv og utsendinger fra kongen til Roma. Paven bestemte igjen til fordel for kirken, og truet med bannlysing for alle de som forhindret den.

    Uten mulighet til å dra tilbake til England dro Anselm til Lyon for å vente på pavens neste handling.
    I 1105 bannlyste paven den engelske kongen. Henrik ble nå tvunget til å reagere, fikk arrangert et møte med pave Paschalis 2 og en forsoning ble etablert. I 1106 fikk Anselm tillatelse til å komme tilbake til England og med pavens autoritet for å fjerne bannlysningen.
    Først i 1107 ble den lange krangelen om innsettingsrett endelig løst med et kompromiss i et konkordat i London hvor Henrik hevdet hans rett til å innsette hans biskoper og abbeder, men uten at disse fulgte sedvanen å gi hyllest for temporalities (landområdene knyttet til bispedømmene), og de gjenstående årene av Anselms liv var da knyttet til hans arbeid ved sitt erkebispesete til han døde i 1109.

    Den 11. november 1100 giftet Henrik seg med Edith, datter av kong Malcolm 3 av Skottland. Ettersom Edith også var niese av Edgar Ætheling og oldebarn av Edvard Bekjennerens halvbror på farsiden, Edmund 2 av England, var ekteskapet en forening av den normanniske slektslinjen med den gammelengelske kongeslekten. Ekteskapet var ikke noe som gledet de normanniske baronene og som en konsesjon av deres følsomhet endret Edith navn til Matilda da hun ble dronning. Den andre siden av den samme saken var at Henrik ble langt mer akseptabel for den angelsaksiske befolkningen.

    Edith vise seg som en god og meget respektert dronning. Hun fulgte sin mors eksempel, den hellige Margaret av Skottland, og henga seg til gode gjerninger, og skal etter sigende ha vasket beina til de fattige. Selv om Henrik var notorisk utro til sin dronning, var deres ekteskap tilsynelatende lykkelig.

    Dronning Matilda (Edith) døde den 1.mai 1119 ved palasset i Westminster. Hun ble gravlagt i Westminster Abbey. Henrik fikk 2 barn med sin dronning:

    - Maud av England (Matilda) (ca.februar 1102 – 10.september 1167). Hun ble først gift med Henrik 5 av Det tysk-romerske rike, og andre gang med Geoffrey 5, greve av Anjou, og fikk en arving i andre ekteskap.

    - William Adelin, (5.august 1103 – 25.november 1120). Han giftet seg med Matilda (død 1154), datter av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou. William døde i skipsulykken med Det hvite skip.

    Ranulf Flambard, som satt fengslet i Tower of London, gjorde en dristig flykt, kom seg over Den engelske kanal og slo seg sammen med hertug Robert Curthose i Normandie i 1101. Robert, ved å være den eldre bror, betraktet England som hans farsarv og det brøt ut krig over spørsmålet.

    I 1101 forsøkte Robert Curthose å erobre den engelske kronen fra kong Henrik, egget av Ranulf Flambard og andre anglo-normanniske baroner.
    I juli samme år gjorde Robert invasjon ved Portsmouth. Robert av Bellême og andre normanniske baroner gikk over til Roberts side, men Vilhelm Rufus’ tidligere hoff ledet av Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester, sammen med kirken, støttet den innsatte kong Henrik. Beaumont og broren hadde vært tilstede ved New Forest da Vilhelm Rufus døde under mystiske omstendigheter, men sverget straks troskap til Henrik som belønnet ham med jarledømmet Leicester. Samtidig mistet han sine eiendommer i Normandie ved at disse ble konfiskert av Guillaume av Evreaux og Raoul de Tosny med makt under påskuddet at Beaumont hadde voldt dem skade gjennom sine råd til kongen.

    Mot denne makten verget Robert Curthose og hans å møte disse i åpen kamp. Han manglet også populær støtte i England. Isteden ble det forhandlet en fredsavtale, den såkalte Alton-traktaten, hvor de to brødrene signert på at Robert anerkjente Henrik som konge av England i bytte for en årlig utbetaling på 2 000 mark og andre innrømmelser som at den engelske tronen overga sine normanniske landområder. Avtalen avsluttet den den truende krisen midlertidig. Robert og hans hær trakk seg tilbake til Normandie uten at et sverdslag var blitt utvekslet.

    For Henrik var avtalen åpenbart kun ment for å skaffe seg et pusterom.
    I 1105, for å få sluttet på utbetalingene til broren, ledet Henrik en invasjonsstyrke over den engelske kanal. Det var første gangen i historien at England invaderte det som siden skulle bli arvefienden Frankrike. Han erobret først Bayeux og Caen, men ble deretter personlig tvunget til avbryte felttoget grunnet de pressede politiske problemene med erkebiskop Anselm og innsettingsretten (se overfor). Med disse løst var han igjen tilbake i Normandie i løpet av sommeren 1106.

    Etter hurtig å ha erobret det befestete klosteret i Saint-Pierre-sur-Dives i nærheten av Falaise vendte Henrik og hæren sørover og beleiret festningen Tinchebray på en høyde overfor byen av samme navn. Tinchebray lå på grensen av fylket Mortain i sørvestlige Normandie, og ble holdt av en av de få betydningsfulle grevene som fortsatt var lojale til hertug Robert.

    Hertug Robert kom med sine styrker for å bryte Henriks beleiring, og etter noen fånyttige forhandlinger var kamp uunngåelig. Om morgenen den 28. september 1106, nøyaktig 40 år etter at Vilhelm Erobreren invaderte England, sto det avgjørende slaget mellom hans to sønner, Robert Curthose og Henry Beauclerc. Kampen var uventet og uforberedt. Henrik og hans arme kom marsjerende sørover fra Barfleur mot Domfront mens Robert marsjerte Falaise mot Mortain. De møttes ved vegkryssingen ved Tinchebray og slaget strakte seg ut over flere kilometer. Stedet hvor det meste av slaget foregikk er ved landsbyens idrettsplass i dag. Den viktigste delen av kampen i seg selv varte kun en time, og da Henrik lot en skjult reserveavdeling angripe fikk han overtaket. Robert forsøkte å ta til flukten, men ble tatt til fange ved et sted 3 km nord for Tinchebray. En bondegård ved navn - Prise - står i dag på samme sted ved motervegen D22 og en gravstein dekorert med tre riddere står ikke langt unna ved den samme vegen.

    De fleste i Roberts hær ble tatt til fange eller drept. Foruten Robert Curthose selv ble også følgende tatt til fange: Edgar Ætheling, onkel av Henriks hustru og tidligere krevd Englands trone, og William, greve av Mortain, en uforsonlig fiende av Henrik.

    De fleste av fangene ble løslatt, men Robert Curthose og William av Mortain tilbrakte resten av livet i fangenskap. I overmot lot Henrik brorens sønn, William Clito, bli satt i et behagelig forvaring som han senere rømte fra og siden bisto opposisjonen mot den engelske tronen. Robert Curthose ble derimot sittende innesperret resten av livet. Først ble han oppbevart i Tower of London, deretter overført til festningen Devizes Castle i den engelske byen Devizes i Wiltshire i de neste tyve årene før han ble flyttet til Cardiff Castle. Ved Cardiff gjorde han et forsøk på rømme. Mens han var ute og red gjorde han et desperat forsøk på å ri vekk, men hesten ble dratt ned i myr og han ble tatt til fange på nytt. For å forhindre nye rømningsforsøk fikk Henrik sin brors øyne brent ut. Robert døde ved Cardiff i 1134. Han var da i begynnelsen av 80-årene.

    Henrik tok hertugdømmet Normandie som en besittelse under kongeriket England og forente således sin fars rike. Selv etter at han hatt tatt kontroll over hertugdømmet verget han seg fra å bruke tittelen hertug. Han styrte det som konge av England. Grunnen var at hertugen av Normandie var formelt en vasall under den franske krone, og den franske kongen presset på for at han skulle gi sin hyllest som vasall. Som konge i sin egen rett var Henrik uvillig til adlyde og fikk isteden sin sønn William Adelin utnevnt, om enn i navnet, som hertug i 1115 og den franske kongen aksepterte til slutt dette i 1120.

    I 1131 i et forsøk på å redusere vanskelighetene i Normandie fikk han forlovet sin eldste sønn William Adelin til datteren av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou, den gang en bekymringsfull motstander. Ekteskapet ble inngått i 1119. Åtte år senere, etter Williams beklagelige død, ble en langt mer betydningsfull allianse inngått mellom Henriks datter Maud (Matilda) og Fulkos sønn Geoffrey Plantagenet, som til slutt førte til at de to rikene ble forent under av konge Huset Plantagenet.

    Henrik var også kjent for å være hardhendt når det var behov for det. Han lot en gang en forrædersk borger ved navn Conan Pilatus bli kastet fra tårnet i Rouen, tårnet har siden blitt kjent som - Conan's Leap - eller - Conans sprang.
    Ved en annen anledning som skjedde i 1119 utveksling Henriks svigersønn, Eustace de Pacy, og Ralph Harnec, constable av Ivry, gisler i form av den enes sønn og den andres døtre. Av en ukjent grunn lot Eustace den unge mannen bli blindet, og den rasende Ralph Harnec forlangte å gjøre det samme med pikene. Kong Henrik ga ham tillatelse til å gjøre dette mot de to pikene som også var hans egne barnebarn. Eustace og hans hustru Juliane ble rasende og truet med å gjøre opprør. Henrik arrangerte et møte med sin datter i Breteuil. Der forsøkte Juliane å rette en armbrøst mot sin far og myrde ham. Hun ble tatt til fange og holdt i forvaring i en festning, men unnslapp ved å hoppe ut av et vindu og ned i vollgraven.
    Først noen år senere ble Henrik forsont med sin svigersønn og datter.

    Tragedien rammet England og Henrik 1 som et sjokk da hans eneste legitime sønn William Adelin på veg tilbake fra Normandie druknet i Den engelske kanal, i tragedien med Det hvite skipet den 25.november 1120 Han var kun 17 år gammel da skipet grunnstøtte. Blant de omkomne var flere av Henriks slektninger og kremen av Englands unge adel. William hadde kommet seg ombord i livbåt, men snudde for å redde sin halvsøster, men de desperate skipbrudne kastet seg ombord i livbåten, veltet den og alle unntatt en druknet.

    Her døde også med William, Richard, en annen av kongens sønner, som en kvinne uten rang før hans tiltredelse hadde født ham, en tapper ungdom, og kjær for sin far for sin lydighet; Richard d'Avranches, andre jarl av Chester, og hans bror Otheur; Geoffrey Ridel; Walter av Everci; Geoffrey, erkediakon av Hereford; grevinnen av Perche, kongens datter; grevinnen av Chester; kongens niese Lucia-Mahaut of Blois; og mange andre... Intet annet skip brakte så mye sorg til England, skrev William av Malmesbury.

    Katastrofen var middelalderens utgave av Titanic-forliset. Henrik var overveldet av personlig sorg, men sto også overfor politiske problemer da han ikke lenger hadde en opplagt arving til det rike han møysommelig hadde fått konstruert ved hjelp av diplomatiske evner og allianser.

    I et håp om å skaffe seg en ny mannlig arving giftet Henrik seg den 29.januar 1121 med den unge og vakre Adeliza av Louvain, født samme år som hans avdøde sønn, datter av Godefroid 1 av Louvain, hertug av Nedre Lorraine og landgreve av Brabant, men dette ekteskapet produserte ingen arving. Sittende uten en mannlig arving tok Henrik det hittil ukjente skritt å få sine baroner til å sverge troskap til hans datter keiserinne Maud av England, enke etter keiser Henrik 5, som hans arving og etterfølger.

    Henrik besøkte Normandie i 1135 for besøke sine unge barnebarn, barna til Maud og Geoffrey. Han hadde store glede av sine barnebarn, men kom snart i krangel med sin datter og svigersønn, og disse stridene førte til at han ble lengre i Normandie enn han opprinnelig hadde planlagt.

    Henrik døde den 1. desember 1135 fra matforgiftning etter - en forspising på niøyer - noe han var spesielt glad i, ved Saint-Denis-en-Lyons (i dag Lyons-la-Forêt) i Normandie. Liket ble sydd inn i en okse for å bevare legemet ved frakten til England, og ble gravlagt i Reading Abbey, som han hadde grunnlagt 14 år tidligere.

    Hans testamente betinget at han skulle bli etterfulgt av sin datter, keiserinne Maud (Matilda). Selv om Henriks baroner hadde sverget troskap og lydighet til hans datter som deres dronning, var hennes kjønn og hennes ekteskap med Huset Anjou, en fiende av normannerne, et problem, og tillot Henriks nevø, Stefan av Blois, å komme til England og kreve tronen med populær støtte.

    Mens England hadde hatt stort fredelige tider og vekst under Henrik, blant annet ved at han tok krigen og slagene i Normandie framfor England, betydde hans død en slutt på den innenlandske stabiliteten og til en opprivende strid mellom tidligere keiserinnen Maud og Stefan. Den førte til en lang borgerkrig som karakterisert som kaoset eller anarkiet - det engelske kaos under Stefan.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 279. NN Henrysdatter  Descendancy chart to this point

  23. 245.  Skule Tostesen på Rein Descendancy chart to this point (218.Judith10, 179.Eleonore9, 138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1052 in Wessex, England; died about 1090 in Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Aft 1066, Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Lendermann, leder for hirden hos norske kong Olav Kyrre.

    Notes:

    Birth:
    Det hevdes at Toste, jarl av Northumberland, var far til Skule Kongsfostre som fikk godset Rein og ble stamfar til blant annet kong Inge Bårdsson og Hertug Skule. Dette slektskapet tilbakevises av en del forskere.

    Occupation:
    Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinsson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald 2 Godwinsson. Dette tilbakevises av flere engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og ikke finner plass for Skule der, men det er også noen som mener det ikke er usannsynlig. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066.
    Snorre Sturlason – som kjente Hertug Skule og derved skulle ha gode kilder, oppgir ikke noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt. Skules bror, Ketil Krok, kom ifølge Snorre også til Norge, se slekten Krog.

    Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stanford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge.
    Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver.
    Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Skule og Gudrun fikk to barn:

    1. Åsulf Skulesson på Rein.

    2. Ragnhild Skulesdatter, som ble gift med Orm Svendsson, også kalt for Krypinge-Orm, og ble stamfar for Erling Skakke.

    Han fikk også godset Rein (senere Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag. Han regnes som Reinsættens stamfar.

    Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.

    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
    98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt.
    Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med.
    Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål istand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk.
    Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen med kongen greidde han med hele landsstyringen.
    Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller, sa han, ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.
    Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.
    Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald.
    Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.

    Kilder:
    Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98.
    Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1936), side 334.
    C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 345.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 835.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.

    Family/Spouse: Gudrun Nevsteinsdatter. Gudrun (daughter of Nevstein Haldorsen and Ingrid Sigurdsdatter) was born about 1053. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 280. Ragnhild Skulesdatter  Descendancy chart to this point
    2. 281. Åsulv Skulesen på Rein  Descendancy chart to this point was born about 1075 in Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1150 in Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge.

  24. 246.  Kunizza av Bayern Descendancy chart to this point (218.Judith10, 179.Eleonore9, 138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died on 6 Mar 1120.

    Family/Spouse: Frederick Rocho av Diessen. [Group Sheet] [Family Chart]


  25. 247.  Welf (Welfhard) av Bayern, "Welf 2" Descendancy chart to this point (218.Judith10, 179.Eleonore9, 138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1072; died on 24 Sep 1120 in Kaufering, Landsberg, Bayern, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1101, Bayern, Tyskland; Hertug av Bayern.

    Notes:

    Occupation:
    Welf 2, or Welfhard, called Welf the Fat, was duke of Bavaria from 1101 until his death. In the Welf genealogy, he is counted as Welf 5.

    Welf was the oldest son of Welf 1, Duke of Bavaria, and his wife Judith of Flanders.

    In 1089, he was married to Matilda of Tuscany, who was 26 years older, in order to strengthen the relation between his family and the pope during the Investiture Controversy between king and pope. During King Henry 4's Italian campaign of 1090, Welf and Matilda fought against the King.

    Since Matilda had secretly transferred her property to the Church before her marriage, Welf left her in 1095 and, together with his father, changed sides to King Henry 4, possibly in exchange for a promise of succeeding his father as duke of Bavaria.

    After his father's death in 1101 Welf indeed inherited the office of duke of Bavaria. He continued his alliance with the kings; he did not remarry and died childless in 1120. Welf was buried at Weingarten Abbey.


  26. 248.  Henry av Bayern, "Henry 9" Descendancy chart to this point (218.Judith10, 179.Eleonore9, 138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1075; died on 13 Dec 1126 in Weingarten, Ravensburg, Baden-Württemberg, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1120, Bayern, Tyskland; Hertug av Bayern.

    Notes:

    Occupation:
    Henry 9, called the Black, a member of the House of Welf, was Duke of Bavaria from 1120 to 1126.
    Henry was the second son of Welf 1, Duke of Bavaria and Judith of Flanders.

    As a young man, he administered the family's property south of the Alps. Through his marriage to Wulfhilde, daughter of Magnus, Duke of Saxony, he acquired part of the Billung property in Saxony.

    In 1116, he joined Emperor Henry 5's Italian campaign. He succeeded his brother Welf 2, Duke of Bavaria, when the latter died childless in 1120.

    In the royal election of 1125, he supported his son-in-law Frederick 2, Duke of Swabia, but switched his allegiance to Lothair, Duke of Saxony, after Lothair promised that Gertrud, his only daughter and heir, would marry Henry's son Henry.

    After Lothair won the election and banned Frederick, in 1126 Henry abdicated as duke of Bavaria and retired to the family foundation of Weingarten Abbey so that he did not have to take part in the prosecution of his son-in-law. Henry died shortly thereafter and was buried in Weingarten.

    Henry and Wulfhilde had the following children:
    1. Judith, married Frederick 2, Duke of Swabia.

    2. Conrad, died 17 March 1126.

    3. Henry X the Proud.

    4. Welf.

    5. Sophia, married Berthold 3, Duke of Zähringen and Leopold 1, Duke of Styria.

    6. Wulfhild, married Rudolf, Count of Bregenz
    Mathilde, married Diepold 4, Margrave of Vohburg and Gebhard 3, Count of Sulzbach.

    7. Adalbert, Abbot of Corvey.


  27. 249.  Adele av Löwen Descendancy chart to this point (219.Lambert10, 180.Lambert9, 143.Reginar8, 106.Reginar7, 72.Reginar6, 48.Irmgarde5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died about 1083.

    Adele married Otto av Meissen about 1055 in Weimar, Thüringen, Tyskland. Otto (son of Wilhelm av Weimar, "Wilhelm 3" and Oda av Lausitz) died about 1067. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 282. Adelheid av Meissen  Descendancy chart to this point was born about 1055; died about 1100.

  28. 250.  Robert av Flandern, "Robert 1" Descendancy chart to this point (220.Balduin10, 181.Balduin9, 145.Susanna8, 108.Berenger7, 76.Gisela6, 52.Berenger5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 1029 and 1032; died on 13 Oct 1093.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1071, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Robert married Gertrude av Sachsen after 28 Jun 1061. Gertrude (daughter of Bernhard av Sachsen, "Bernhard 2" and Elika av Schweinfurt) died on 03 Aug 1115 in Veurne, Vest-Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]


  29. 251.  Wulfhilde (Ulfhild) av Sachsen Descendancy chart to this point (221.Magnus10, 184.Ordulv9, 147.Elika8, 110.Heinrich7, 79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1072; died about 29 Dec 1126.

    Wulfhilde married Henrik av Bayern, "Henrik 4" about 1095. Henrik was born about 1074; died about 13 Dec 1126. [Group Sheet] [Family Chart]


  30. 252.  Elika av Sachsen Descendancy chart to this point (221.Magnus10, 184.Ordulv9, 147.Elika8, 110.Heinrich7, 79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1080; died on 16 Jan 1142.

    Elika married Otto av Ballenstädt before 1095. Otto (son of Albrecht (Adalbert) av Ballenstädt, "Adalbert 2" and Adelheid av Meissen) was born about 1075; died on 09 Feb 1123. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 283. Albrecht av Brandenburg, "Albrecht 1 av Sachsen"  Descendancy chart to this point was born about 1100 in Brandenburg, Tyskland; died on 18 Nov 1170.


Generation: 12

  1. 253.  Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 5" Descendancy chart to this point (223.Balduin11, 186.Susanna10, 148.Berenger9, 112.Gisela8, 84.Berlita7, 58.Suppo6, 39.Maurin5, 27.Adelaida4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1013 in Flandern, Belgia; died on 01 Sep 1067 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1036, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Occupation:
    Balduin 5 knyttet ved ekteskap for en kort tid Haunaut til sine andre besittelser. De zeelandske øyer gikk imidlertid tapt til greven av Holland. Han fikk tilnavnet Insulanus.

    Kilder bl.a.:
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 1178.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 37.

    Baldwin 5 of Flanders was Count of Flanders from 1035 until his death. He was the son of Baldwin 4, Count of Flanders.

    In 1028 Baldwin married Adèle of France in Amiens, daughter of King Robert II of France; at her instigation he rebelled against his father but in 1030 peace was sworn and the old count continued to rule until his death.

    During a long war (1046–1056) as an ally of Godfrey the Bearded, Duke of Lorraine, against the Holy Roman Emperor Henry 3, he initially lost Valenciennes to Hermann of Hainaut. However, when the latter died in 1051 Baldwin married his son Baldwin 6 to Herman's widow Richildis and arranged that the sons of her first marriage were disinherited, thus de facto uniting the County of Hainaut with Flanders.
    Upon the death of Henry 3 this marriage was acknowledged by treaty by Agnes de Poitou, mother and regent of Henry 4.

    Baldwin 5 played host to a grateful dowager queen Emma of England, during her enforced exile, at Bruges. He supplied armed security guards, entertainment, comprising a band of minstrels. Bruges was a bustling commercial centre, and Emma fittingly grateful to the citizens. She dispensed generously to the poor, making contact with the monastery of Saint Bertin at St Omer, and received her son, King Harthacnut of England at Bruges in 1039.

    From 1060 to 1067 Baldwin was the co-Regent with Anne of Kiev for his nephew-by-marriage Philip 1 of France, indicating the importance he had acquired in international politics. As Count of Maine, Baldwin supported the King of France in most affairs. But he was also father-in-law to William of Normandy, who had married his daughter Matilda.

    Flanders played a pivotal role in Edward the Confessor's foreign policy. As the King of England was struggling to find an heir: historians have argued that he may have sent Harold Godwinsson to negotiate the return of Edward the Atheling from Hungary, and passed through Flanders, on his way to Germany. Baldwin's half-sister had married Earl Godwin's third son, Tostig. The half-Viking Godwinsons had spent their exile in Dublin, at a time William of Normandy was fiercely defending his duchy. It is unlikely however that Baldwin intervened to prevent the duke's invasion plans of England, after the Count had lost the conquered province of Ponthieu.

    By 1066, Baldwin was an old man, and died the following year.


    Died:
    Lille?

    Balduin married about 1028 in Paris, Ile-de-France, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 284. Robert av Flandern, "Robert 1"  Descendancy chart to this point was born between 1029 and 1032; died on 13 Oct 1093.

  2. 254.  Judith av Flandern Descendancy chart to this point (223.Balduin11, 186.Susanna10, 148.Berenger9, 112.Gisela8, 84.Berlita7, 58.Suppo6, 39.Maurin5, 27.Adelaida4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

    Judith married Toste Godwinson in Sep 1051. Toste (son of Godwin (Gudine) Wulfnothsen av Wessex and Gyda Torkilsdatter) died on 25 Sep 1066 in Stamford Bridge, Yorkshire, England. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 285. Skule Tostesen på Rein  Descendancy chart to this point was born about 1052 in Wessex, England; died about 1090 in Norge.

    Judith married Welf av Bayern in 1070. Welf died on 6 Nov 1101 in Pafos, Kypros. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 286. Kunizza av Bayern  Descendancy chart to this point died on 6 Mar 1120.
    2. 287. Welf (Welfhard) av Bayern, "Welf 2"  Descendancy chart to this point was born about 1072; died on 24 Sep 1120 in Kaufering, Landsberg, Bayern, Tyskland.
    3. 288. Henry av Bayern, "Henry 9"  Descendancy chart to this point was born about 1075; died on 13 Dec 1126 in Weingarten, Ravensburg, Baden-Württemberg, Tyskland.

  3. 255.  Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3" Descendancy chart to this point (225.Judith11, 190.Ermengarde10, 153.Adelais9, 115.Robert8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1028, Frankrike; Konge.

    Notes:

    Died:
    Seine-Maritime.

    Richard married about 1023. [Group Sheet] [Family Chart]


  4. 256.  Robert av Normandie, "Robert 2" Descendancy chart to this point (225.Judith11, 190.Ermengarde10, 153.Adelais9, 115.Robert8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1035, Frankrike; Hertug av Normandie og fransk konge.

    Notes:

    Birth:
    Falaise Castle, Falaise, Calvados.

    Robert married Alette about 1024. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 289. Vilhelm (Guillaume/William) av Normandie, "William 1 The Conqueror" / "Guillaume le Conquerant"  Descendancy chart to this point was born about 1027 in Falaise, Calvados, Normandie, Frankrike; died in 1087.

  5. 257.  Eleonore av Normandie Descendancy chart to this point (225.Judith11, 190.Ermengarde10, 153.Adelais9, 115.Robert8, 86.Herbert7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Eleonore married Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4" after 1031 in Flandern, Belgia. Balduin (son of Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" and Susanna av Italia) was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 290. Judith av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

  6. 258.  Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4" Descendancy chart to this point (226.Arnulv11, 192.Balduin10, 154.Adele9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 0987, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Notes:

    Birth:
    Luxemburg?

    Occupation:
    På 1000-tallet utvidet grevene Balduin 4 og Balduin 5 riket med fem land øst for Schelde, som opprinnelig hadde tilhørt det midtfrankiske riket, men som i 870 var blitt innlemmet i det østfrankiske riket (det tysk-romerske riket). Grevskapet bestod da av Kron-Flandern, len under den franske konge, og Riks-Flandern, len under den tyske keiser. På denne måten ble greven vasall under to lensherrer, noe som gav ham større selvstendighet og mulighet til å bygge grevskapet ut til en sterk politisk enhet.

    Balduin 4 bemektiget seg Valenciennes og kom derved i strid med keiser Konrad 2 av Tyskland. Han var imidlertid heldig i kampene og ervervet seg endelbesittelser på høyre Seine-bredd i nærheten av Gent samt de Zeelandske øyer.
    Etter den tid skiller man mellom det egentlige Flandern, Kronflandern som var et fransk len og Riksflandern som grevene hadde til len av det tyske rike.

    Balduin var første gang gift ca. 1012 med Otgiva av Luxemburg (995-1031). Baldvin 5 var hans sønn i ekteskapet med Otgiva.

    Han var annen gang gift etter 1031 med Eleonore(?) av Normandie, født ca. 1010. Hun var datter til Richard 2 - den Gode - av Normandie som døde 23.august 1027 og Judith av Bretagne (ca. 982-1017).

    Hans datter, Judith av Flandern, skal være født i 1028 eller 1033, hvilket gjør at det er usikkert hvem som var hennes mor.

    Kilder bl.a.:
    Allgemeine deutsche Biographie.
    Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 838.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre.


    Died:
    Buried in Chapel of St.Laurent, Abbey of St Pierre de Grand.

    Balduin married Otgiva (Ogiva) av Luxemburg about 1012. Otgiva (daughter of Friedrich av Luxemburg, "Friedrich 1" and Ermentrude av Wettergau, "av Gleiberg") was born about 0995 in Luxemburg; died on 21 Feb 1030 in Luxemburg. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 291. Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 5"  Descendancy chart to this point was born about 1013 in Flandern, Belgia; died on 01 Sep 1067 in Normandie, Frankrike.

    Balduin married Eleonore av Normandie after 1031 in Flandern, Belgia. Eleonore (daughter of Richard av Normandie, "Richard 2" and Judith av Bretagne) was born about 1010 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 290. Judith av Flandern  Descendancy chart to this point was born about 1033 in Flandern, Belgia; died on 05 Mar 1094 in England.

  7. 259.  Gottfried (Godfrey) av Bretagne Descendancy chart to this point (228.Ermengarde11, 196.Adelais10, 156.Robert9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1008, Bretagne, Frankrike; Hertug.

    Notes:

    Died:
    Drept

    Gottfried married Hedwig av Normandie before 1008. Hedwig (daughter of Richard av Normandie, "Richard 1" and Gunnor Haraldsdatter av Crepon) was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  8. 260.  Judith av Bretagne Descendancy chart to this point (228.Ermengarde11, 196.Adelais10, 156.Robert9, 116.Luitgard8, 87.Beatrice7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Judith married Richard av Normandie, "Richard 2" about 1000 in Bretagne, Frankrike. Richard (son of Richard av Normandie, "Richard 1" and Gunnor Haraldsdatter av Crepon) was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 292. Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3"  Descendancy chart to this point was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.
    2. 293. Robert av Normandie, "Robert 2"  Descendancy chart to this point was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.
    3. 294. Eleonore av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

  9. 261.  Henry Vilhelmson av England, "Henry 1" Descendancy chart to this point (230.Vilhelm11, 199.Robert10, 161.Richard9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1068; died about 1 Dec 1135.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: England; Konge.

    Notes:

    Occupation:
    Henrik 1 Vilhjalmsson (født ca. 1068, død 1. desember 1135), var den femte sønnen til Vilhelm Erobreren og det første barnet som ble født i England etter den normanniske erobringen i 1066. Han etterfulgte sin eldre bror Vilhelm 2 Rufus) som konge av England i 1100. Engelsk konge 1100-1135 .
    Utstedte Charta Libertatum 1101 som er grunnlaget for den engelske forfatning.
    Han beseiret sin eldste bror hertug Robert Curthose og erobret Normandie i 1106.
    Henrik ble på 1300-tallet kalt for Beauclerc grunnet sine interesser i boklig kunnskap.

    Henrik ble født mellom mai 1068 og mai 1069, sannsynligvis i Selby, Yorkshire i nordøstlige England. Hans mor, dronning Matilda av Flandern, var en etterkommer av Alfred den store, men ikke direkte gjennom den vestsaksiske kongelige linje. Dronning Matilda navnga prins Henrik etter hennes onkel Henrik I av Frankrike. Som den fjerde og yngste sønnen i familien var hans framtidsutsikter å bli biskop og ble derfor gitt en mer omfattende skolegang enn hva som var normalt for en ung adelsmann. Kronikøren William av Malmesbury hevdet at Henrik en gang bemerket at en konge som ikke var lesekyndig var en kronet esel. Han var bestemt den første normanniske konge som snakket engelsk flytende.

    William av Malmesbury har gitt følgende samtidsbeskrivelse:

    Han var av middels statur, hans hår var sort, men skrinn nær forhodet; hans øyne var mildt og klart, hans brystkasse kraftig, hans kropp muskuløs. Han var spøkefull i høvelige tider, hverken mangfoldighet i forretninger som fikk ham til å være mindre behagelig når han var blant folk. Ikke utstrakt for personlig bekjempende, han bekreftet et utsagn fra Scipio Africanus, - Min mor fødte som general, ikke som soldat - derfor var han ikke mindre i visdom enn til noen annen konge i moderne tid; stridende ved beslutninger heller enn ved sverd. Om han kunne erobret han uten blodsutgytelse; om det ikke var til å unngå, med så lite som mulig.

    I 1086 ble Henrik gjort til ridder av sin far i Westminster, men før den tid er lite kjent om hans liv. Han skal ha vært en favoritt hos sin mor og hun testamenterte flere eiendommer til ham som han dog ikke fikk benytte i sin fars levetid.

    Uten å arve noe landområdet utnyttet Henrik broren Roberts pengevanskeligheter og for en mindre sum fikk han kjøpt distriktet Cotentin i Normandie. Han forhandlet med sin andre bror, Vilhelm Rufus, om å få råde over arven etter sin mor, men det vekket kun hertugens mistenksomhet og som kastet ham i fengsel. I 1090 kunne Henrik vise sin lojalitet ved på vegne av Robert å slå ned et opprør i Rouen (som broren Vilhelm Rufus hadde oppmuntret). Begge de eldre brødrene ble forsont året etter og sammen fikk de Henrik jagd fra Cotentin. Henrik ble tvunget til å svelge denne fornærmelsen og levde i nær to år i den franske delen av Vexin i relativ fattigdom. Han aksepterte deretter fra borgerne i Domfront et tilbud om å forsvare dem mot den anglo-normanniske Robert av Bellême, 3. jarl av Shrewsbury. Det førte til at han igjen kom til en enighet med Vilhelm Rufus, og gikk da med i brorens krig mot den eldste broren Robert.

    Henrik forsøkte å spille sine brødre opp mot hverandre, men til slutt, vaktsomme over Henriks manøvreringer, gikk Vilhelm Rufus og Robert sammen og undertegnet en avtale som var ment å forhindre at prins Henrik fikk tilgang til deres riker ved at de gjensidig forpliktet seg til at om enten kong Vilhelm eller hertug Robert døde uten en arving, skulle deres to herredømmer fra deres far igjen bli forent av den overlevende som den andre.

    I 1096 dro hertug Robert for å delta i det første korstoget. På den tiden var han ekstremt pengelens og han pantsatte sitt hertugdømme Normandie til sin bror Vilhelm for en sum av 10 000 mark. Henrik var da i Vilhelms tjeneste, og han deltok i det kongelige jaktselskapet på den dagen da Vilhelm døde, den 2. august 1100. Hadde Robert vært i Normandie kunne han ha krevd den engelske tronen etter sin bror, men Robert kom først tilbake til sitt hertugdømme en måned etter Henriks kroning.

    Henriks regime er bemerkelsesverdig for dens politiske opportunisme. Hans plass i rekkefølgen til tronen ble bekreftet mens han bror Robert var unna av vegen på det første korstoget og begynnelsen av hans kongedømme var opptatt med krigføring mot broren for kontroll over både England og Normandie etter deres atskillelse etter farens død i 1087. Da han ble kronet konge signerte han et historisk frihetsbrev som underla kongen loven. Dette frihetsbrevet bebudet Magna Carta.
    Her lovte Henrik å sikre kirken og adels rettigheter og stille kongen inn under loven. Han fengslet den mislikte Ranulf Flambard, Vilhelm Rufus’ sjefsminister og fikk således populær støtte blant det engelske folk.

    Henriks kongedømme var fylt med lovmessige og finansielle reformer og han var en dyktig administrator. Han etablerte et system av reisende dommere og et profesjonelt statsbyråkrati, med blant annet en finansminister, exchequer, for å håndtere kronens finansier. På mange måter var Henriks styre den spede begynnelsen på den moderne statsmakten England.

    Ulikhetene og motsetningene mellom den engelske og normanniske befolkningene begynte å jevne seg ut i løpet av hans regime. Selv giftet Henrik seg med en datter av det gamle engelske kongehuset, noe som var en stor symbolhandling. Henrik kranglet med Anselm, erkebiskop av Canterbury, som hevdet at kongen ikke hadde rett til å utnevnte biskoper, og for en tid gikk Anselm i landflyktighet, men til slutt måtte Henrik bøye av og inngikk fred med kirken.

    Henrik tilbakekalte også erkebiskop Anselm fra hans landflyktighet og Anselm ga prekener til kongens ære. Til tross for den nye alliansen mellom kirken og kronen kunne ikke Anselm komme tilbake uten bestemte betingelser. Anselm måtte motta fra Henrik, i egen person, innsettingen til hans tidligere posisjon som erkebiskop, noe som var i konflikt med pavens beordring. Henrik nektet å frafalle de privilegier som hans forgjengere hadde sittet med, at kongen hadde retten til å utnevne biskoper.
    I drakampen mellom Anselm og Henrik førte til at det politiske spørsmålet skulle legges fram for paven. To ambassadører ble sent til Roma og pave Paschalis II med spørsmålet om berettigelsen av Henriks innsettingsrett. Paven dømte til fordel for sin erkebiskop, men Henrik holdt likevel fast på sin rett, og i 1103 dro Anselm selv og utsendinger fra kongen til Roma. Paven bestemte igjen til fordel for kirken, og truet med bannlysing for alle de som forhindret den.

    Uten mulighet til å dra tilbake til England dro Anselm til Lyon for å vente på pavens neste handling.
    I 1105 bannlyste paven den engelske kongen. Henrik ble nå tvunget til å reagere, fikk arrangert et møte med pave Paschalis 2 og en forsoning ble etablert. I 1106 fikk Anselm tillatelse til å komme tilbake til England og med pavens autoritet for å fjerne bannlysningen.
    Først i 1107 ble den lange krangelen om innsettingsrett endelig løst med et kompromiss i et konkordat i London hvor Henrik hevdet hans rett til å innsette hans biskoper og abbeder, men uten at disse fulgte sedvanen å gi hyllest for temporalities (landområdene knyttet til bispedømmene), og de gjenstående årene av Anselms liv var da knyttet til hans arbeid ved sitt erkebispesete til han døde i 1109.

    Den 11. november 1100 giftet Henrik seg med Edith, datter av kong Malcolm 3 av Skottland. Ettersom Edith også var niese av Edgar Ætheling og oldebarn av Edvard Bekjennerens halvbror på farsiden, Edmund 2 av England, var ekteskapet en forening av den normanniske slektslinjen med den gammelengelske kongeslekten. Ekteskapet var ikke noe som gledet de normanniske baronene og som en konsesjon av deres følsomhet endret Edith navn til Matilda da hun ble dronning. Den andre siden av den samme saken var at Henrik ble langt mer akseptabel for den angelsaksiske befolkningen.

    Edith vise seg som en god og meget respektert dronning. Hun fulgte sin mors eksempel, den hellige Margaret av Skottland, og henga seg til gode gjerninger, og skal etter sigende ha vasket beina til de fattige. Selv om Henrik var notorisk utro til sin dronning, var deres ekteskap tilsynelatende lykkelig.

    Dronning Matilda (Edith) døde den 1.mai 1119 ved palasset i Westminster. Hun ble gravlagt i Westminster Abbey. Henrik fikk 2 barn med sin dronning:

    - Maud av England (Matilda) (ca.februar 1102 – 10.september 1167). Hun ble først gift med Henrik 5 av Det tysk-romerske rike, og andre gang med Geoffrey 5, greve av Anjou, og fikk en arving i andre ekteskap.

    - William Adelin, (5.august 1103 – 25.november 1120). Han giftet seg med Matilda (død 1154), datter av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou. William døde i skipsulykken med Det hvite skip.

    Ranulf Flambard, som satt fengslet i Tower of London, gjorde en dristig flykt, kom seg over Den engelske kanal og slo seg sammen med hertug Robert Curthose i Normandie i 1101. Robert, ved å være den eldre bror, betraktet England som hans farsarv og det brøt ut krig over spørsmålet.

    I 1101 forsøkte Robert Curthose å erobre den engelske kronen fra kong Henrik, egget av Ranulf Flambard og andre anglo-normanniske baroner.
    I juli samme år gjorde Robert invasjon ved Portsmouth. Robert av Bellême og andre normanniske baroner gikk over til Roberts side, men Vilhelm Rufus’ tidligere hoff ledet av Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester, sammen med kirken, støttet den innsatte kong Henrik. Beaumont og broren hadde vært tilstede ved New Forest da Vilhelm Rufus døde under mystiske omstendigheter, men sverget straks troskap til Henrik som belønnet ham med jarledømmet Leicester. Samtidig mistet han sine eiendommer i Normandie ved at disse ble konfiskert av Guillaume av Evreaux og Raoul de Tosny med makt under påskuddet at Beaumont hadde voldt dem skade gjennom sine råd til kongen.

    Mot denne makten verget Robert Curthose og hans å møte disse i åpen kamp. Han manglet også populær støtte i England. Isteden ble det forhandlet en fredsavtale, den såkalte Alton-traktaten, hvor de to brødrene signert på at Robert anerkjente Henrik som konge av England i bytte for en årlig utbetaling på 2 000 mark og andre innrømmelser som at den engelske tronen overga sine normanniske landområder. Avtalen avsluttet den den truende krisen midlertidig. Robert og hans hær trakk seg tilbake til Normandie uten at et sverdslag var blitt utvekslet.

    For Henrik var avtalen åpenbart kun ment for å skaffe seg et pusterom.
    I 1105, for å få sluttet på utbetalingene til broren, ledet Henrik en invasjonsstyrke over den engelske kanal. Det var første gangen i historien at England invaderte det som siden skulle bli arvefienden Frankrike. Han erobret først Bayeux og Caen, men ble deretter personlig tvunget til avbryte felttoget grunnet de pressede politiske problemene med erkebiskop Anselm og innsettingsretten (se overfor). Med disse løst var han igjen tilbake i Normandie i løpet av sommeren 1106.

    Etter hurtig å ha erobret det befestete klosteret i Saint-Pierre-sur-Dives i nærheten av Falaise vendte Henrik og hæren sørover og beleiret festningen Tinchebray på en høyde overfor byen av samme navn. Tinchebray lå på grensen av fylket Mortain i sørvestlige Normandie, og ble holdt av en av de få betydningsfulle grevene som fortsatt var lojale til hertug Robert.

    Hertug Robert kom med sine styrker for å bryte Henriks beleiring, og etter noen fånyttige forhandlinger var kamp uunngåelig. Om morgenen den 28. september 1106, nøyaktig 40 år etter at Vilhelm Erobreren invaderte England, sto det avgjørende slaget mellom hans to sønner, Robert Curthose og Henry Beauclerc. Kampen var uventet og uforberedt. Henrik og hans arme kom marsjerende sørover fra Barfleur mot Domfront mens Robert marsjerte Falaise mot Mortain. De møttes ved vegkryssingen ved Tinchebray og slaget strakte seg ut over flere kilometer. Stedet hvor det meste av slaget foregikk er ved landsbyens idrettsplass i dag. Den viktigste delen av kampen i seg selv varte kun en time, og da Henrik lot en skjult reserveavdeling angripe fikk han overtaket. Robert forsøkte å ta til flukten, men ble tatt til fange ved et sted 3 km nord for Tinchebray. En bondegård ved navn - Prise - står i dag på samme sted ved motervegen D22 og en gravstein dekorert med tre riddere står ikke langt unna ved den samme vegen.

    De fleste i Roberts hær ble tatt til fange eller drept. Foruten Robert Curthose selv ble også følgende tatt til fange: Edgar Ætheling, onkel av Henriks hustru og tidligere krevd Englands trone, og William, greve av Mortain, en uforsonlig fiende av Henrik.

    De fleste av fangene ble løslatt, men Robert Curthose og William av Mortain tilbrakte resten av livet i fangenskap. I overmot lot Henrik brorens sønn, William Clito, bli satt i et behagelig forvaring som han senere rømte fra og siden bisto opposisjonen mot den engelske tronen. Robert Curthose ble derimot sittende innesperret resten av livet. Først ble han oppbevart i Tower of London, deretter overført til festningen Devizes Castle i den engelske byen Devizes i Wiltshire i de neste tyve årene før han ble flyttet til Cardiff Castle. Ved Cardiff gjorde han et forsøk på rømme. Mens han var ute og red gjorde han et desperat forsøk på å ri vekk, men hesten ble dratt ned i myr og han ble tatt til fange på nytt. For å forhindre nye rømningsforsøk fikk Henrik sin brors øyne brent ut. Robert døde ved Cardiff i 1134. Han var da i begynnelsen av 80-årene.

    Henrik tok hertugdømmet Normandie som en besittelse under kongeriket England og forente således sin fars rike. Selv etter at han hatt tatt kontroll over hertugdømmet verget han seg fra å bruke tittelen hertug. Han styrte det som konge av England. Grunnen var at hertugen av Normandie var formelt en vasall under den franske krone, og den franske kongen presset på for at han skulle gi sin hyllest som vasall. Som konge i sin egen rett var Henrik uvillig til adlyde og fikk isteden sin sønn William Adelin utnevnt, om enn i navnet, som hertug i 1115 og den franske kongen aksepterte til slutt dette i 1120.

    I 1131 i et forsøk på å redusere vanskelighetene i Normandie fikk han forlovet sin eldste sønn William Adelin til datteren av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou, den gang en bekymringsfull motstander. Ekteskapet ble inngått i 1119. Åtte år senere, etter Williams beklagelige død, ble en langt mer betydningsfull allianse inngått mellom Henriks datter Maud (Matilda) og Fulkos sønn Geoffrey Plantagenet, som til slutt førte til at de to rikene ble forent under av konge Huset Plantagenet.

    Henrik var også kjent for å være hardhendt når det var behov for det. Han lot en gang en forrædersk borger ved navn Conan Pilatus bli kastet fra tårnet i Rouen, tårnet har siden blitt kjent som - Conan's Leap - eller - Conans sprang.
    Ved en annen anledning som skjedde i 1119 utveksling Henriks svigersønn, Eustace de Pacy, og Ralph Harnec, constable av Ivry, gisler i form av den enes sønn og den andres døtre. Av en ukjent grunn lot Eustace den unge mannen bli blindet, og den rasende Ralph Harnec forlangte å gjøre det samme med pikene. Kong Henrik ga ham tillatelse til å gjøre dette mot de to pikene som også var hans egne barnebarn. Eustace og hans hustru Juliane ble rasende og truet med å gjøre opprør. Henrik arrangerte et møte med sin datter i Breteuil. Der forsøkte Juliane å rette en armbrøst mot sin far og myrde ham. Hun ble tatt til fange og holdt i forvaring i en festning, men unnslapp ved å hoppe ut av et vindu og ned i vollgraven.
    Først noen år senere ble Henrik forsont med sin svigersønn og datter.

    Tragedien rammet England og Henrik 1 som et sjokk da hans eneste legitime sønn William Adelin på veg tilbake fra Normandie druknet i Den engelske kanal, i tragedien med Det hvite skipet den 25.november 1120 Han var kun 17 år gammel da skipet grunnstøtte. Blant de omkomne var flere av Henriks slektninger og kremen av Englands unge adel. William hadde kommet seg ombord i livbåt, men snudde for å redde sin halvsøster, men de desperate skipbrudne kastet seg ombord i livbåten, veltet den og alle unntatt en druknet.

    Her døde også med William, Richard, en annen av kongens sønner, som en kvinne uten rang før hans tiltredelse hadde født ham, en tapper ungdom, og kjær for sin far for sin lydighet; Richard d'Avranches, andre jarl av Chester, og hans bror Otheur; Geoffrey Ridel; Walter av Everci; Geoffrey, erkediakon av Hereford; grevinnen av Perche, kongens datter; grevinnen av Chester; kongens niese Lucia-Mahaut of Blois; og mange andre... Intet annet skip brakte så mye sorg til England, skrev William av Malmesbury.

    Katastrofen var middelalderens utgave av Titanic-forliset. Henrik var overveldet av personlig sorg, men sto også overfor politiske problemer da han ikke lenger hadde en opplagt arving til det rike han møysommelig hadde fått konstruert ved hjelp av diplomatiske evner og allianser.

    I et håp om å skaffe seg en ny mannlig arving giftet Henrik seg den 29.januar 1121 med den unge og vakre Adeliza av Louvain, født samme år som hans avdøde sønn, datter av Godefroid 1 av Louvain, hertug av Nedre Lorraine og landgreve av Brabant, men dette ekteskapet produserte ingen arving. Sittende uten en mannlig arving tok Henrik det hittil ukjente skritt å få sine baroner til å sverge troskap til hans datter keiserinne Maud av England, enke etter keiser Henrik 5, som hans arving og etterfølger.

    Henrik besøkte Normandie i 1135 for besøke sine unge barnebarn, barna til Maud og Geoffrey. Han hadde store glede av sine barnebarn, men kom snart i krangel med sin datter og svigersønn, og disse stridene førte til at han ble lengre i Normandie enn han opprinnelig hadde planlagt.

    Henrik døde den 1. desember 1135 fra matforgiftning etter - en forspising på niøyer - noe han var spesielt glad i, ved Saint-Denis-en-Lyons (i dag Lyons-la-Forêt) i Normandie. Liket ble sydd inn i en okse for å bevare legemet ved frakten til England, og ble gravlagt i Reading Abbey, som han hadde grunnlagt 14 år tidligere.

    Hans testamente betinget at han skulle bli etterfulgt av sin datter, keiserinne Maud (Matilda). Selv om Henriks baroner hadde sverget troskap og lydighet til hans datter som deres dronning, var hennes kjønn og hennes ekteskap med Huset Anjou, en fiende av normannerne, et problem, og tillot Henriks nevø, Stefan av Blois, å komme til England og kreve tronen med populær støtte.

    Mens England hadde hatt stort fredelige tider og vekst under Henrik, blant annet ved at han tok krigen og slagene i Normandie framfor England, betydde hans død en slutt på den innenlandske stabiliteten og til en opprivende strid mellom tidligere keiserinnen Maud og Stefan. Den førte til en lang borgerkrig som karakterisert som kaoset eller anarkiet - det engelske kaos under Stefan.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 295. NN Henrysdatter  Descendancy chart to this point

  10. 262.  Skule Tostesen på Rein Descendancy chart to this point (231.Judith11, 200.Eleonore10, 161.Richard9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1052 in Wessex, England; died about 1090 in Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Aft 1066, Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Lendermann, leder for hirden hos norske kong Olav Kyrre.

    Notes:

    Birth:
    Det hevdes at Toste, jarl av Northumberland, var far til Skule Kongsfostre som fikk godset Rein og ble stamfar til blant annet kong Inge Bårdsson og Hertug Skule. Dette slektskapet tilbakevises av en del forskere.

    Occupation:
    Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinsson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald 2 Godwinsson. Dette tilbakevises av flere engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og ikke finner plass for Skule der, men det er også noen som mener det ikke er usannsynlig. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066.
    Snorre Sturlason – som kjente Hertug Skule og derved skulle ha gode kilder, oppgir ikke noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt. Skules bror, Ketil Krok, kom ifølge Snorre også til Norge, se slekten Krog.

    Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stanford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge.
    Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver.
    Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Skule og Gudrun fikk to barn:

    1. Åsulf Skulesson på Rein.

    2. Ragnhild Skulesdatter, som ble gift med Orm Svendsson, også kalt for Krypinge-Orm, og ble stamfar for Erling Skakke.

    Han fikk også godset Rein (senere Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag. Han regnes som Reinsættens stamfar.

    Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.

    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
    98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt.
    Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med.
    Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål istand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk.
    Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen med kongen greidde han med hele landsstyringen.
    Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller, sa han, ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.
    Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.
    Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald.
    Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.

    Kilder:
    Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98.
    Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1936), side 334.
    C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 345.
    Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 835.
    Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.

    Family/Spouse: Gudrun Nevsteinsdatter. Gudrun (daughter of Nevstein Haldorsen and Ingrid Sigurdsdatter) was born about 1053. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 296. Ragnhild Skulesdatter  Descendancy chart to this point
    2. 297. Åsulv Skulesen på Rein  Descendancy chart to this point was born about 1075 in Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1150 in Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge.

  11. 263.  Kunizza av Bayern Descendancy chart to this point (231.Judith11, 200.Eleonore10, 161.Richard9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) died on 6 Mar 1120.

    Family/Spouse: Frederick Rocho av Diessen. [Group Sheet] [Family Chart]


  12. 264.  Welf (Welfhard) av Bayern, "Welf 2" Descendancy chart to this point (231.Judith11, 200.Eleonore10, 161.Richard9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1072; died on 24 Sep 1120 in Kaufering, Landsberg, Bayern, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1101, Bayern, Tyskland; Hertug av Bayern.

    Notes:

    Occupation:
    Welf 2, or Welfhard, called Welf the Fat, was duke of Bavaria from 1101 until his death. In the Welf genealogy, he is counted as Welf 5.

    Welf was the oldest son of Welf 1, Duke of Bavaria, and his wife Judith of Flanders.

    In 1089, he was married to Matilda of Tuscany, who was 26 years older, in order to strengthen the relation between his family and the pope during the Investiture Controversy between king and pope. During King Henry 4's Italian campaign of 1090, Welf and Matilda fought against the King.

    Since Matilda had secretly transferred her property to the Church before her marriage, Welf left her in 1095 and, together with his father, changed sides to King Henry 4, possibly in exchange for a promise of succeeding his father as duke of Bavaria.

    After his father's death in 1101 Welf indeed inherited the office of duke of Bavaria. He continued his alliance with the kings; he did not remarry and died childless in 1120. Welf was buried at Weingarten Abbey.


  13. 265.  Henry av Bayern, "Henry 9" Descendancy chart to this point (231.Judith11, 200.Eleonore10, 161.Richard9, 119.Richard8, 88.Sprota7, 60.Herbert6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1075; died on 13 Dec 1126 in Weingarten, Ravensburg, Baden-Württemberg, Tyskland.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1120, Bayern, Tyskland; Hertug av Bayern.

    Notes:

    Occupation:
    Henry 9, called the Black, a member of the House of Welf, was Duke of Bavaria from 1120 to 1126.
    Henry was the second son of Welf 1, Duke of Bavaria and Judith of Flanders.

    As a young man, he administered the family's property south of the Alps. Through his marriage to Wulfhilde, daughter of Magnus, Duke of Saxony, he acquired part of the Billung property in Saxony.

    In 1116, he joined Emperor Henry 5's Italian campaign. He succeeded his brother Welf 2, Duke of Bavaria, when the latter died childless in 1120.

    In the royal election of 1125, he supported his son-in-law Frederick 2, Duke of Swabia, but switched his allegiance to Lothair, Duke of Saxony, after Lothair promised that Gertrud, his only daughter and heir, would marry Henry's son Henry.

    After Lothair won the election and banned Frederick, in 1126 Henry abdicated as duke of Bavaria and retired to the family foundation of Weingarten Abbey so that he did not have to take part in the prosecution of his son-in-law. Henry died shortly thereafter and was buried in Weingarten.

    Henry and Wulfhilde had the following children:
    1. Judith, married Frederick 2, Duke of Swabia.

    2. Conrad, died 17 March 1126.

    3. Henry X the Proud.

    4. Welf.

    5. Sophia, married Berthold 3, Duke of Zähringen and Leopold 1, Duke of Styria.

    6. Wulfhild, married Rudolf, Count of Bregenz
    Mathilde, married Diepold 4, Margrave of Vohburg and Gebhard 3, Count of Sulzbach.

    7. Adalbert, Abbot of Corvey.


  14. 266.  Vilhelm (Guillaume/William) av Normandie, "William 1 The Conqueror" / "Guillaume le Conquerant" Descendancy chart to this point (234.Robert11, 205.Richard10, 166.Richard9, 122.William8, 90.Poppa7, 61.NN6, 40.Pipin5, 28.Bernhard4, 8.Pipin3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1027 in Falaise, Calvados, Normandie, Frankrike; died in 1087.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1051, Normandie, Frankrike; Hertug.
    • Occupation: 1066, England; Konge.

    Notes:

    Occupation:
    Vilhelm - Guillaume - gjorde Normandie til en rik og mektig region.

    Født ca.1027 i Falaise i Normandie der faren - Robert den praktfulle - var hertug og regjerte 1030-1035. Moren var Alette, en vanlig jente fra Falaise, som ikke var gift med Robert - derav kallenavnet Bastarden.

    Robert dro på pilgrimsferd, og overlot makten i Normandie til sin 7 år gamle sønn Vilhelm. Da Robert døde på pilgrimsferden ville ikke alle adelsmennene i Normandie godta den unge Vilhelm som regent.

    I ca.1045, i Valognes, prøvde noen adelsmenn å ta livet av Vilhelm, men han fikk nyss om planene deres og flyktet til Falaise, hvor han søkte tilflukt.

    Vilhelm vendte seg så til kongen av Frankrike for hjelp, og sammen vant de over de opprørske baronene i et stort slag ved Val-es-Dunes, som ligger ved elven Orne. Det sies at elven var farget rød av blod etter slaget.

    Vilhelm flyttet deretter til Caen, bygget et slott, for å gjøre byen til hovedstad i riket sitt, Basse-Normandie. Her omga han seg med intellektuelle og geistlige.

    Hva vet vi om Vilhelm? Han skal ha vært ca.173-175 centimeter høy (antatt etter målene til lårbenet hans), en relativt høy mann for den tiden å være. Han hadde ikke skjegg, og håret var kort, som skikken var den gangen.

    Vilhelm ble gift med Mathilde i Eu ca.1050-1051, et ekteskap som holdt livet ut. Hun var datter til greven av Flandern, en ætt med den franske kongen og karolingene.
    Men, paven Leo 9. godtok ikke ekteskapet fordi Vilhelm og Mathilde var i slekt.
    Den senere pave Nikolaus 2. aksepterte dog Vilhelm og hans ekteskap.

    Halvbroren Odo gjorde han til biskop i Bayeux, som senere viste seg å være et ulykkelig valg for Vilhelm.

    Vilhelm lot bygge munke- og nonnekloster. Klostrene var et samlingspunkt på denne tiden, og landsbyer vokste opp rundt disse av årsaker som:

    Utdanningssenter.
    Sykepleie.
    Suppekjøkken.

    En litt nærmere titt på Jumiègesklosteret:

    Abbaye de Jumièges var et benediktinerkloster som lå i den franske kommunen Jumièges i departementet Seine-Maritime i Normandie.
    Klosteret ble grunnlagt i 654 av sankt Philibert som hadde vært venner med Ouen og Wandrille (begge ble også helgenerklært senere) ved merovingenes hoff. Philibert ble første abbed, men ble senere tvunget til å forlate Jumièges, etter sigende på grunn av sjalusi fra sine fiender. Han grunnla et annet kloster ved Noirmoutier hvor han døde en gang rundt 685. Under den andre abbeden, sankt Achard, blomstret klosteret og hadde til sist bortimot tusen munker.
    På 800-tallet ble klosteret plyndret og brent ned til grunnen av nordboere, men ble oppbygd i en enda større skala av Vilhelm Langsverd, hertug av Normandie (død 942). En ny kirke ble reist i 1067 i nærværet av Vilhelm Erobreren, året etter at han hadde erobret England med sverd og blod, og således hadde gode grunn til å takke Gud.
    Under den gavemilde støtten fra hertugene av Normandie ble klosteret et stort læresenter for religion og undervisning. Dens skoler frambrakte blant mange lærde også den nasjonale historikeren William av Jumièges. Det nådde toppen av sin berømmelse på slutten av 1000-tallet og ble sett på som en modell for alle andre klostre i Normandie og andre steder. Det var kjent blant annet for sin veldedighet overfor fattige og ble derfor populært kalt for Jumièges l'Aumônier.

    Mens Vilhelm oppholdt seg i England og kjempet mot walisere og skotter, benyttet hertugdømmene rundt Normandie anledningen til å gjøre opprør mot Vilhelm.

    1.november 1083 dør Mathilde i Caen. Hun ble begravet i nonneklosteret der.

    På sine eldre dager var Vilhelm stadig i konflikt med franskekongen Filip 1, sønn av Henrik 1, på grunn av grenseområdet Vexin mellom Normandie og det daværende Frankrike. Filip 1's egentlige rike omfattet bare området fra Paris til Orléans, men han klarte ved hjelp av allianser å beskytte seg mot trusselen fra foreningen mellom Normandie og England etter 1066.

    I 1087 prøver Vilhelm igjen å erobre Vexin, men faller av hesten på et tokt og får sadelknappen i magen. Han dør ca. en uke senere i Rouen. Han sies å ha vært klar i hodet til det siste og fordelte arven etter seg.
    Vilhelm Rufus fikk den engelske kronen, ikke eldstesønnen Robert Curthose.
    Vilhelm testamenterte sine herredømmer til sine 3 overlevende sønner (Vilhelm Erobrerens tredje sønn Rikard døde før sin far ved å bli drept i en jaktulykke i New Forest) i følgende orden:

    Robert Curthose, den eldste sønnen, mottok Hertugdømmet Normandie og ble hertug Robert 2.
    Vilhelm Rufus mottok kongedømmet England og ble kong Vilhelm 2.
    Henry Beauclerc mottok 5 000 pund i sølv.

    Det brøt ut panikk da Vilhelm lå for døden, og folk rundt han flyktet og lot han ligge igjen alene på dødsleiet.

    Etter Vilhelms død ble liket fraktet til Caen, og han ble gravlagt i klosteret der.

    Normandie mistet sin selvstendighet, og ble en del av Frankrike i 1204.

    Occupation:
    Edvard Bekjenneren (The Confessor) ble tatt imot i hoffet til Vilhelm. Han ble senere konge i England etter mange års eksiltid i Normandie. Edvard hadde ingen arvinger, og det sies at han utropte Vilhelm til sin arving av den engelske kronen, og ikke sin svoger Harald (Harold) Godwinson.

    I 1064 reiste Harald seil og dro for å møte Vilhelm i Ponthieu nord i Normandie, men han ble tatt til fange. Vilhelm slapp han fri senere.

    Vilhelm og Harald ble tilsynelatende gode venner og kriget sammen i Bretagne. Vilhelm fikk også Harald til å love han troskap i Bayeux-katedralen.

    Dette er begynnelsen på Bayeux-teppet, laget i Kent i England, men har i ettertiden blitt stilt ut i Bayeux-katedralen hver juli måned.

    Den 5.januar 1066 dør Edvard Bekjenneren i London med Harald tilstede. Edvard hadde vært svak og lovet bort kongemakten etter sin død til flere. Det tyder på at han også ga kongemakten til svogeren Harald på sitt dødsleie.
    Allerede den 6.januar lar Harald seg krone til konge i England.

    Dette er også vist på Bayeux-teppet.

    Påskedag 1066 samlet Vilhelm sine normanniske baroner for å få de med å kjempe om den engelske kronen han mente han hadde rettmessig krav på. Han ville på felttog til England. Dette var baronene negative til. Å krysse havet slik vikingene hadde gjort var nå ute av tiden, kong Harald i England var også en dyktig hærfører, og ikke minst, baronene var fornøyde slik de hadde det i Normandie.
    Vilhelm ga seg ikke med det, men forhandlet med hver og en av baronene, og fikk til slutt et flertall for et felttog til England.
    seg fikk normannerne også fane og støtte av paven.

    De mønstret en armada på omkring 1000-3000 skip, med ca.15.000 krigere, men Vilhelm ventet likevel lenge med å dra over kanalen. Ventetiden tok på, og folk begynte å murre, men så flyttet kong Harald sin hær nordover i England for å møte den norske invasjonshæren ledet av den norske kongen Harald Hardråde.
    Circa 28.september snudde vinden og Vihelm gjorde seg klar til å seile over kanalen med hæren sin. Han selv ledet an på skipet Mora.

    Vilhelm nådde England ved Pevensey i ro og mak, tok hæren sin til Hastings og satte i gang med å bygge forsvarsverker av trevirker tatt med over kanalen.

    Dette fortelles også i Bayeux-teppet.

    Ved Sanlac ventet den engelske hæren, oppildnet etter seieren over nordmennene ved Stamford Bridge.

    Det dramatiske og betydningsfulle slaget ved Hastings begynte tidlig om morgenen 29.september, og varte i flere timer.

    Ifølge Bayeux-teppet falle kong Harald enten ved en pil gjennom øyet, eller at en ridder på hest feller han ved et sverdslag, eller er det begge deler?
    Da kongen dør, løser den engelske hæren seg opp, og dermed var skjebnen til England satt.

    Som takk til Gud for seieren over engelskmennene, lot Vilhelm bygge et kloster på plassen hvor slaget sto.

    Vilhelm tok sjøveien til London, og lot mennene fare hardt fram for å skremme londonerne til overgivelse. Mulig motstand, men dette er historikerne enige om.

    Kroningen av Vilhelm som konge i England sto i Westminister Abbey, beskyttet av sine mest trofaste riddere. Vilhelm var nå ikke bare hertug og regent i Normandie, men også konge i England.

    Hvorfor ville Vilhelm ta England?
    England var et rikt land.
    I England var det dyktige skatteinnkrevere, mye på grunn av innkrevingen av danegjelden.
    London var en internasjonal havneby allerede på denne tiden.

    I London lot Vilhelm bygge festningsverk, blant annet tårnet i Tower of London.
    I løpet av de første årene lot Vilhelm å bygge mange borger rundt om i England, og adelen fulgte hans eksempel.

    Hans kone Mathilde kom til England i 1068 og ble kronet til dronning. Hun fødte deres sønn Henrik i England, som ble konge i 1100 som Henrik 1.

    Normannerne viste seg å være grufulle, og gikk hardt til verks både mot walisere og skotter. MAssakrer er omtalt, særlig i nord.
    På grunn av Vihelms skrekkvelde i England, er England å regne som rolig i 1072.

    Domesday Book:

    Dommedagsboken, også kalt Domesday eller Book of Winchester, er nedtegningen av den store folke- og boligtellingen som ble foretatt i England i 1086 etter ordre fra Vilhelm Erobreren.
    Vilhelm ønsket et fullstendig oversikt over befolkningen, eiendommer og verdier i landet han hadde erobret i 1066, og beordret derfor at det ble foretatt en undersøkelse av samme type som moderne folke- og boligtellinger. Et av hovedpoengene med å lage oversikten var å finne ut grunnlaget for utskriving av skatter. Det som ble nedtegnet i boken var endelig, og det fantes ingen ankemyndighet dersom man mente at noe var vurdert galt. Derfor fikk den navnet Domesday (mellomengelsk skrivemåte for moderne engelsk Doomsday) – den var gyldig til dommedag. Domesday book er blitt regnet som verdens eldste, virkelige matrikkel.

    Domesday Book er egentlig to uavhengige arbeider. Den ene, kjent som Little Domesday, dekker Norfolk, Suffolk og Essex, mens Great Domesday dekker resten av England med unntak av områdene som senere ble Westmorland, Cumberland, Northumberland og Durham. Noen av disse områdene ble ikke med fordi de var under skotsk kontroll, mens Cumberland ikke ble erobret før noe senere og Durham kun ble skattlagt av biskop William av St.Carilef. London, Winchester og enkelte andre byer er også utelatt, antagelig fordi det var for komplisert å få oversikt over eiendomsforholdene innenfor de tidsrammene som var gitt. Deler av Durham bispedømme ble dekket i Boldon Book i 1183.

    Little Domesday er, til tross for navnet, den største av de to bøkene. Den er langt mer detajert, blant annet fordi husdyr er talt opp. Det er mulig at det var meningen å utføre undersøkelsen på et så detaljert nivå for hele landet, men at man gav opp og gikk over til den enklere ordningen i Great Domesday.

    Innholdet ble i begge bøker sortert etter len (fiefs) og ikke geografisk. Man valgte altså å ikke bruke byer eller hundreder som inndeling, men satte opp eiendommene etter hvilke baroner som kontrollerte dem på vegne av kronen.

    Listene for hvert grevskap begynner med kongens egne eiendommer. Deretter følger kirkelige eiendommer, så baronene, kvinner, kongelige tjenere, de få angelsaksiske thegnene som fortsatt hadde eiendommer og til slutt eventuelle andre typer eiendom. I noen grevskap ble en eller flere større byer skilt ut i en egen seksjon. Enkelte omstridte eiendommer, clamores, ble også behandlet for seg. I Great Domesday har man ikke klart å gjennomføre dette systemet hele veien.

    De fleste byer er tatt med i Domesday Book, men i mange av dem er det bare noen få eiendommer av spesiell interesse for kronen som er nevnt. Man finner blant annet fragmenter av eldre tollavtaler, opptegninger om militærtjeneste, markeder, myntslagerier og annet. Det er også nevnt enkelte tradisjonelle avgifter til kronen, som faste leveringer av honning fra flere byer og grevskap.

    Det finnes en del informasjon i tillegg til det rent tallmessige materialet, om politiske forhold, personer, kirkelige forhold og sosialhistorie. Disse opptegningene er sporadiske, og skulle egentlig ikke vært med. Slik informasjon har vært til stor nytte for historikere, og ble blant annet gjennomgått av Edward Augustus Freeman da han skrev om invasjonen.

    Ifølge Den angelsaksiske krønike ble undersøkelsen planlagt i 1085, og ifølge kolofonen ble den gjennomført i 1086. Det er usikkert når Domesday Book ble sammenstilt fra de mange rapportene, men det ser ut til at én person skrev hele manuskriptet.
    Hvert grevskap ble besøkt av en gruppe kongelige tjenestemenn, legati, som holdt en offentlig utspørring. Dette skjedde antagelig i forsamlingen kjent som county court, hvor både lokal adel og representanter for byene deltok. Opplysningene ble hentet inn for hvert hundrede. Tolv lokale edsvorne gikk i hvert hundrede god for at opplysningene var korrekte; seks av dem var angelsaksere og seks normannere.
    For hundredene i Cambridgeshire er det som ser ut til å være en komplett avskrift av utspørringen bevart. Inquisitio Eliensis og Exon Domesday som dekker Cornwall, Devon, Dorset, Somerset og Wiltshire inneholder også detaljer fra den opprinnelige undersøkelsen.
    Ut fra sammenligninger av hva som er nedtegnet i ulike grevskap kan man identifisere seks regioner:

    Berkshire, Hampshire, Kent, Surrey og Sussex.
    Cornwall, Devon, Dorset, Somerset og Wiltshire (Exon Domesday).
    Bedfordshire, Buckinghamshire, Cambridgeshire, Hertfordshire og Middlesex.
    Leicestershire, Northamptonshire, Oxfordshire, Staffordshire og Warwickshire.
    Cheshire, Gloucestershire, Herefordshire, Shropshire, Worcestershire og Welsh Marches.
    Derbyshire, Huntingdonshire, Lincolnshire, Nottinghamshire og Yorkshire.

    Det finnes tre kilder som forteller om formålet med undersøkelsen:

    I Den angelsaksiske krønike fortelles det i oppføringen for 1085 hvorfor den ble bestilt:

    Etter dette hadde kongen et stort møte, og en veldig grundig konsultasjon med sitt råd om dette landet; hvordan det var bebodd og av hva slags mennesker. Han sendte så sine menn over hele England inn i hvert shire, og gav dem i oppdrag å finne ut hvor mange hundre huder er det der, hvilke eiendommer har kongen selv og hva som finnes på eiendommene, eller hva bør kongen få årlig fra området.
    Han bad dem også skrive ned hvor mye eiendom hans erkebiskoper hadde, og hans stiftsbiskoper, og hans abbeder og hans jarler, og, selv om jeg kan virke fiksert og kjedelig, hva, eller hvor mye, hver mann hadde som eide jord i England, enten i jordeiendom eller annet, og hvor mye penger de var verd. Så nøye bad han dem utføre det at ikke en enkelt hud, eller en meter med jord, ei heller (det er skamfullt å fortelle det, men han skammet seg ikke over å gjøre det) noen ku eller svin ble utelatt uten å bli skrevet ned. Og alle detaljer som var skrevet ned ble etterpå bragt til ham.
    Listen over spørsmål som ble stilt til de edsvorne, som er bevart i Inquisitio Eliensis.
    Innholdet i Domesday Book og bevarte undersøkelser
    Det er ikke mulig å forene de tre kildene helt, men det er generelt akseptert at hovedformålet var å fastlå grunnlaget for kongens skattlegging. Skatteinntektene kom primært fra:

    Eiendomsskatt (geldum) som ble betalt ut fra et overslag.
    Diverse avgifter.
    Inntekter fra kronens eiendommer.

    Etter normannernes invasjon ble det meste av eiendommene til den angelsaksiske adelen beslaglagt og fordelt til normanniske baroner. Det var i kongens interesse å sikre at ikke kronen ble lidende i denne omfordelingen. Det står klart at de normanniske baronene hadde en tendens til å forsøke å unngå å betale de samme avgifter som deres angelsaksiske forgjengere hadde betalt. Undersøkelsen satte derfor opp en oversikt over navnene på jordeierne, og overslag som dannet grunnlag for skattlegging.
    Men Domesday Book er mer enn bare et skattemanntall. Den er også et forsøk på å lage en oversikt over alle verdier i landet på tre tidspunkter: Da Edvard bekjenneren døde, da de nye eierne tok over og da undersøkelsen ble foretatt. Det ser også ut til at man ønsket å finne den potensielle fremtidige verdien, men dette er ikke grundig gjennomført. Det er ut fra dette åpenbart at Vilhelm ønsket å ha oversikt over sitt nye rikes økonomiske ressurser. Det fantes eldre, mindre omfattende oversikter som han antagelig sammenlignet sin egen undersøkelse med. For hver herregård er det oppgitt hvor mye dyrkbar mark som finnes, antallet ploglag (hver bestående av åtte okser), enger, skog, beitemark, fiskeplasser, vannmøller, saltkokerier på eiendommer ved kysten og andre inntektskilder. Bøndene telles i forskjellige klasser etter sin status, og til slutt ble verdien til hele herregården anslått. Det er tydelig at overslagene er nokså grove.

    Fordi undersøkelsene, som ble foretatt på geografisk basis, ble omorganisert etter hvem som eide jorden, fikk kongen oversikt over hva hver enkelt av baronene eide. Han fikk også innsikt i om baronene hadde leid ut jorden videre og i så fall hvor mye de hadde delt den opp. Dette var viktig for ham fordi han ønsket å få leietagerne til å sverge en troskapsed direkte til kongen. Egentlig var de underlagt baronen og hadde dermed sverget troskap gjennom ham. Kun fornavn er oppgitt for leietagere, så det er ikke alltid mulig å finne ut hvem som var normannere, men det er gjort en del forskning på dette. En betydelig andel hadde normanniske fornavn.

    I tillegg til den vanlige skattleggingen var også undersøkelsen viktig for at kongen skulle vite hvor han kunne henvende seg for å skaffe ekstraordinære midler.

    Slott blir sjelden nevnt i undersøkelsen, fordi de var utgiftsposter og dermed ikke interessante for skattleggingen. Unntakene er der normanniske slott ble reist på eiendommer som tidligere gav inntekter, slik at forskjellene måtte forklares.

    Domesday Book ble opprinnelig oppbevart i det kongelige skattkammeret i Winchester, som var normannerkongenes hovedstad. Den ble derfor kalt Book of Winchester, og i en sen utgave er dette navnet bruk i selve boken.

    Vilhelm som var blitt gammel og tykk overlot til sin halbror Odo å styre England som sin visekonge.
    Odo styrte England effektivt på en autoritær måte. Han var glad i rikdom og makt og tok seg friheter.
    Til slutt (omkring 1082) ga Vilhelm ordre om at Odo skulle arresteres, og satte han i fengsel i Rouen, hvor han satt fram til Vilhelm døde i 1087.

    Nevnes som konger i England etter Vilhelm:

    1. Vilhelm 2 Rufus, sønn av Vilhelm 1 (Erobreren). Engelsk konge 1087-1100.

    Vilhelm 2 Rufus' nøyaktige fødselsdato er ukjent, men det var en gang mellom 1056 og 1060, og var Vilhelm Erobreren og Matilda av Flanderns tredje sønn. Han ble født i sin fars hertugdømme Normandie som skulle arves av hans eldre bror Robert Curthose. I sin ungdom ble han utdannet under Lanfranc og tilsynelatende utpekt til en adelig posisjon, men ikke som konge. En brå død av en eldre bror plasserte han derimot i direkte linje for å etterfølge faren på den engelske tronen. Som sin fars favorittsønn ble Vilhelm engelske konge da Vilhelm Erobreren døde. Mellom Vilhelm Rufus og hans eldste bror var det alltid et fiendskap selv om de kom til en enighet i 1091 etter et kuppforsøk av deres yngste bror Henrik.
    Forholdene mellom de tre brødrene ble aldri bra. Orderic Vitalis beskriver en hendelse som ble utspilt ved Laigle i 1077 da Vilhelm og Henrik ble trette av å spille terninger og besluttet å holde gjøn med storebroren og tømte illeluktende vann over ham fra etasjen over, noe som skjemte ham ut og gjorde ham rasende. Det oppsto et slagsmål mellom dem og faren, Vilhelm Erobreren, måtte gripe inn og skille dem.

    I henhold til William av Malmesbury var Vilhelm Rufus - tykkfallen og muskuløs med en framskutt mage, en spradebasse kledd i den seneste moten, dog overdrevet, han bar sitt lange, blonde hår, delt på midten som lot pannen bli bar, og i hans røde, koleriske ansikt fantes det øyne i ombyttelige farger (Barlow).

    Vilhelm Rufus (Vilhelm den røde) et tilnavn han kan ha fått for sitt utseende eller sitt blodige regime. På fransk ble han kalt Guillaume Le Roux.
    Han fikk makt over Normandie og hadde en viss innflytelse over Skottland, men hadde mindre suksess med erobre Wales.
    Selv om Vilhelm var en dyktig soldat, var han en hensynsløs hersker og lite likt av dem han styrte over, og i henhold til Den angelsaksiske krønike var han hatet av nesten alle i sitt folk. Det er dog ikke underlig at tidens historieskrivere hadde et negativt bilde å formidle av ham da de fleste av de skrivekyndige var kirkens menn som Vilhelm Rufus hadde kjempet hardt og hensynsløst mot, og i normannisk tradisjon forsøkte han å utrydde både angelsakserne og deres kultur. Hans regjeringstid var preget av hans krigerske temperament, han verken giftet seg eller hadde noen illegitime barn, hvilket har ført til spekulasjoner om han var homoseksuell. Hans favoritt var Ranulf Flambard som han gjorde til biskop av Durham i 1099, en utnevnelse som også var basert på politiske behov ettersom et bispesete på denne tiden var også et betydningsfullt føydalt område.

    Oppdelingen av Vilhelm Erobrerens rike i to deler innebar et dilemma for de normanniske adelsmenn som hadde landområder på begge sider av kanalen. Ettersom de to brødrene Vilhelm og Robert var fiender og naturlige rivaler ble adelsmennene urolige for at de ikke kunne gjøre begge herrer til lags og risikerte å komme på kant med en av dem eller begge. Den eneste løsningen, slik de så det, var å forene England og Normandie atter en gang under en hersker. Streben mot dette målet fikk dem til å gjøre opprør i 1088 mot Vilhelm, og under lederskapet til den mektige biskop Odo av Bayeux, halvbror til Vilhelm Erobreren. Robert dro derimot ikke over til England for å støtte opprøret og broren Vilhelm vant engelsk støtte ved hjelp av sølv og løfter om bedre styre. Uten autoritet ble opprøret slått ned og i 1090 invaderte han Normandie, knuste Roberts soldater og tvang ham til å avgi en del av sitt land. Deretter klarte de å komme til en enighet og Vilhelm lovte Robert å hjelpe ham med få tilbake andre landområder som han tidligere hadde tapt til Frankrike, i særdeleshet Maine.

    Således ble Vilhelm Rufus sikker i det mektigste kongedømmet i Europa etter at det Salianske dynastiet hadde kollapset. Som i Normandie var hans biskoper og abbeder bundet til ham ved føydale forpliktelser, og hans egen kongelige rett var i normannisk tradisjon var urokkelig. Det engelske kongedømmet, grunnlagt på de anglosaksiske ruiner og normanniske overtagelse, nådde en effektivitet som ikke hadde sitt motstykke i Europa. Kongens lov og kongens administrasjon forente kongedømmet og gjorde det bortimot uimottagelig for press eller fordømmelse fra Den hellige stol, noe Vilhelm Rufus’ styre demonstrerte.

    Vilhelm Rufus arvet den anglo-normanniske bosetningen, dens detaljer er reflektert i «Dommedagsboken» (1086), en oversikt som ikke kunne ha blitt gjort noe annet sted i Europa på denne tiden og et signal på monarkiets makt, men han hadde ikke arvet Vilhelm Erobrerens karisma eller politiske kløkt. I løpet av noe få mistet Vilhelm Rufus sin fars rådgiver og fortrolige, den italiensk-normanniske erkebiskopen av Canterbury, Lanfranc, i 1089.

    Store deler av Vilhelms regime ble benyttet til strid med kirken. Etter at Lanfranc døde utsatte og forhalte han å utnevne en ny biskop mens han i mellomtiden innkrevde de geistlige inntekter, noe som var ment å være beskyttet for kirken, og for dette ble han sterkt kritisert. I panikken da han var svært syk i 1093 ble en ny italiensk-normanner gjort til erkebiskop av Canterbury, Anselm av Bec, den største teologen i sin generasjon. Utnevnelsen førte til et stort fiendskap mellom kirken og staten. Anselm var en sterkere tilhenger av gregorianske reformer enn Lanfranc hadde vært. Vilhelm og Anselm var uenige om en rekke kirkelige spørsmål, og det engelske presteskapet som var avhengig av kongen for sine posisjoner var ute av stand til å støtte erkebiskopen offentlig. Vilhelm innkalte til et råd ved Rockingham i 1095 for bringe Anselm under hælen, men denne appellerte til Roma.

    I 1097 dro Anselm i eksil og førte sin sak til Den hellige stol. Den nye paven var den diplomatiske og politisk fleksible franske Urban II som ikke var i en posisjon hvor han ønsket flere kongelige fiender. Herskeren i Tyskland støttet en motpave, og Urban kom til en overenskomst med Vilhelm Rufus: Den engelske kongen anerkjente Urban som pave og denne ga sin godkjennelse til å holde de geistlige spørsmål i England i status quo. Vilhelm kunne dessuten kreve inntektene av erkebispedømmet Canterbury så lenge Anselm forble i eksil, noe denne gjorde så lenge Vilhelm levde.

    Vilhelm Rufus var mindre dyktig enn sin far å holde orden på de normanniske adelskapets tendens til vold og ulydighet.
    I 1095 ville ikke jarlen av Northumbria, Robert de Mowbray, komme til Vilhelms Curia Regis, hans kongelige hoff hvor alle avgjørelsene ble foretatt. Vilhelm ledet deretter en hær mot Northumbria og beseiret jarlen som ble kastet i fengsel. En annen adelsmann, William av Eu, ble også anklaget for forræderi og straffet med kastrasjon og blindet. Det samme året gjorde Vilhelm et mislykket forsøk på å erobre Wales.
    Han forsøkte på nytt i 1097 med samme mangel på suksess. Han dro tilbake til Normandie samme år og til 1099 dro han på hærtokt i Frankrike, sikret og holdt nordlige Maine, men mislykket med å overta det franskkontrollerte området Vexin. På den tiden da han døde planla han å erorbre Aquitaine i sørvestlige Frankrike.

    Vilhelm hadde også en strid med den skotske kongen Máel Coluim 3, eller Malcolm 3, og tvang ham til betale skatt og underkaste seg i 1091, og han overtok grensebyene i Carlisle og Cumbria i 1092.
    I slaget ved Alnwick den 13.november 1093 ble Malcolm og hans sønn Edvard drept og skottekongens bror Donald overtook den skotske tronen. Vilhelm støttet Malcolms sønn Duncan som klarte å overta den skotske tronen i en kort tid før han ble drept. Edgar av Skottland overtok da tronen og erobret Lothian i 1094 og fikk fjernet Donald i 1097 med Vilhelms støtte. Edgar anerkjente Vilhelms herredømme over Lothian og deltok ved Vilhelms hoff.

    I 1096 deltok Vilhelms bror Robert Curthose i Det første korstoget. Han trengte penger for å finansiere sitt hærtokt og pantsatte sitt hertugdømme til Vilhelm for en utbetaling på 10 000 merker – en sum tilsvarende en fjerdedel av Vilhelms årlige inntekter. I en demonstrasjon av den normanniske skattleggingens effektivitet skaffet Vilhelm pengene ved å pålegge en ekstra og svært tung og forhatt skatt på hele England. Vilhelm styrte deretter Normandie som hersker i Roberts fravær. Robert kom ikke tilbake for september 1100, en måned etter at Vilhelm døde.

    Vilhelm Rufus hadde en beryktet forakt for kirken og hans mest pasjonerte kritikere fantes naturlig nok blant kirkens menn. Eadmer beskriver to hendelser da kongen enten overtalte konverterte jøder til å gå tilbake til jødedommen, eller forsøkte å gjøre det. I løpet av sine strider med Anselm av Canterbury erklærte kongen at han hatet han mye i går, at han hatet mye i dag og at han skulle hate ham mer og mer i morgen og hver eneste dag.

    William av Malmesbury beskrev Vilhelms hoff som fylt med feminine unge menn i ekstravagante klær med tilgjort gange med sko med bøyde tupper. Orderic Vitalis nevner de utuktige og sodomitter som hadde velvilje under Vilhelm Rufus’ regjeringstid, og påpekte at det første ordre som Henrik utførte som konge var å se til at hoffmennene klipte sitt lange hår.

    Vilhelm 2 Rufus døde 2.august 1100.
    Kanskje den mest minneverdige hendelsen i Vilhelm Rufus’ liv var hans død. Det skjedde mens han var på jakt i New Forest. Han ble drept av pil gjennom hjertet, men omstendighetene er fortsatt uklare.
    På en klar augustdag i 1100 organiserte Vilhelm en jakttur. En opptegnelse av Orderic Vitalis beskriver forberedelsene til jakten:

    ...en våpensmed kom inn og viste ham (Rufus) seks piler. Kongen tok straks imot dem med stor tilfredsstillelse, berømmet håndverket og uklar på hva som skulle skje beholdt han fire av dem selv og ga to av dem til Walter Tyrrel... og sa Det er ikke mer enn rett at de skarpeste skal gis til den mann som kan skyte de dødeligste skuddene.

    Under den påfølgende jakten spredte selskapet ut da de jagde sitt bytte og Vilhelm og Walter Tirel (eller Tyrell), lord av Poix, ble skilt fra de øvrige. Det var den siste gangen som Vilhelm Rufus ble sett i levende live.
    Vilhelm ble gjenfunnet den neste dagen av en gruppe lokale bønder, liggende død i skogen med en pil gjennom brystkassen. Vilhelms lik var blitt etterlatt av adelsmannen hvor han hadde falt. Ettersom med kongens død døde også rikets lov og orden og alle flyktet hjem til sine gods for å sikre sine egne interesser. Legenden sier at det ble opp til en lokal trekullbrenner ved navn Purkis å dra kongens lik til katedralen i Winchester på sin kjerre.

    I henhold til historieskriverne var Vilhelms død ikke et mord. Walter og Vilhelm hadde jaget sammen da en av Walters piler ved et ulykkestilfelle traff Vilhelms bryst istedenfor den kronhjort han hadde siktet på. Walter hadde forsøkt å hjelpe kongen, men kunne ikke gjøre noe. Redd for at han ville bli anklaget for mord fikk han panikk, kastet seg på hesten og flyktet. En versjon av denne hendelsen er blitt gitt av William av Malmesbury i Krøniken om engelskmennenes konger (ca. 1128):

    Dagen før han døde drømte kongen om at han kom til himmelen. Han våknet brått. Han ga ordre om at lys skulle tennes og forbød sine tjenere om å forlate ham. Neste dag bega han seg til skogen... Han ble fulgt av få personer... Walter Tirel ble med ham mens de andre jagde. Solen var på veg til å gå ned da kongen spente sin bue og slapp av gårde en pil som lett skadet en passerende hjort... Hjorten sprang fortsatt. Kongen fulgte den lenge med øynene og holdt opp hånden for å ikke bli blendet av solen. I det øyeblikket besluttet Walter for å drepe en annen hjort. Herregud! Pilen gjennomboret kongens bryst.
    Da han fikk pilen i brystet sa kongen ikke et eneste ord, men han brøt av pilskaftet... Dette påskyndet hans død. Walter kom øyeblikkelig springende, men da han fant ham livløs kastet han seg på sin hest og flyktet i all hast. Det var visselig ingen som forfulgte ham; noen hjalp ham under flukten; andre synes synd på ham.
    Kongens kropp ble plassert på en kjerre og transportert til katedralen i Winchester... blod rant fra liket hele vegen. Han ble begravd i tårnet. Neste år raste tårnet sammen. Wilhelm Rufus døde 1100... førti år gammel. Han var en mann som foraktet presteskapet... han hadde en sjel som ikke kunne bli frelst... Han ble elsket av sine soldater, men hatet av folket som han hadde utsatt for plyndring.

    For noen historieskrivere var en slik force majeure en rettferdig slutt for en ond konge. Gjennom århundrene har det dog flere ganger blitt antydet at noen av Vilhelms mange fiender var innblandet i den uvanlige hendelsen. Selv historieskrivere fra samtiden har påpekt at det ikke var sannsynlig at en dyktig bueskytter som Walter skulle ha vært i stand til avfyre et sådant dårlige og ulykksalig skudd. Vilhelms bror Henrik, som selv var med på jakten den dagen, dro direkte fordel av dødsfallet da han kort tid etter ble kronet som konge.

    Abbed Suger, en annen historieskriver, var Walter Tirels venn og beskyttet ham i eksil i Frankrike. Han skrev senere:

    En viss adelsmann, Walter Tirel, påstår å ha skutt kongen med en pil, men jeg har ofte hørt ham si at han ikke hadde vært redd for eller håpet på og høytidelig sverget på at ikke var i den delen av skogen der kongen jaget, eller en gang så ham i skogen hele den dagen.

    2. Henrik 1 Vilhjalmsson (født ca. 1068, død 1. desember 1135), var den femte sønnen til Vilhelm Erobreren og det første barnet som ble født i England etter den normanniske erobringen i 1066. Han etterfulgte sin eldre bror Vilhelm 2 Rufus) som konge av England i 1100. Engelsk konge 1100-1135 .
    Utstedte Charta Libertatum 1101 som er grunnlaget for den engelske forfatning.
    Han beseiret sin eldste bror hertug Robert Curthose og erobret Normandie i 1106.
    Henrik ble på 1300-tallet kalt for Beauclerc grunnet sine interesser i boklig kunnskap.

    Henrik ble født mellom mai 1068 og mai 1069, sannsynligvis i Selby, Yorkshire i nordøstlige England. Hans mor, dronning Matilda av Flandern, var en etterkommer av Alfred den store, men ikke direkte gjennom den vestsaksiske kongelige linje. Dronning Matilda navnga prins Henrik etter hennes onkel Henrik I av Frankrike. Som den fjerde og yngste sønnen i familien var hans framtidsutsikter å bli biskop og ble derfor gitt en mer omfattende skolegang enn hva som var normalt for en ung adelsmann. Kronikøren William av Malmesbury hevdet at Henrik en gang bemerket at en konge som ikke var lesekyndig var en kronet esel. Han var bestemt den første normanniske konge som snakket engelsk flytende.

    William av Malmesbury har gitt følgende samtidsbeskrivelse:

    Han var av middels statur, hans hår var sort, men skrinn nær forhodet; hans øyne var mildt og klart, hans brystkasse kraftig, hans kropp muskuløs. Han var spøkefull i høvelige tider, hverken mangfoldighet i forretninger som fikk ham til å være mindre behagelig når han var blant folk. Ikke utstrakt for personlig bekjempende, han bekreftet et utsagn fra Scipio Africanus, - Min mor fødte som general, ikke som soldat - derfor var han ikke mindre i visdom enn til noen annen konge i moderne tid; stridende ved beslutninger heller enn ved sverd. Om han kunne erobret han uten blodsutgytelse; om det ikke var til å unngå, med så lite som mulig.

    I 1086 ble Henrik gjort til ridder av sin far i Westminster, men før den tid er lite kjent om hans liv. Han skal ha vært en favoritt hos sin mor og hun testamenterte flere eiendommer til ham som han dog ikke fikk benytte i sin fars levetid.

    Uten å arve noe landområdet utnyttet Henrik broren Roberts pengevanskeligheter og for en mindre sum fikk han kjøpt distriktet Cotentin i Normandie. Han forhandlet med sin andre bror, Vilhelm Rufus, om å få råde over arven etter sin mor, men det vekket kun hertugens mistenksomhet og som kastet ham i fengsel. I 1090 kunne Henrik vise sin lojalitet ved på vegne av Robert å slå ned et opprør i Rouen (som broren Vilhelm Rufus hadde oppmuntret). Begge de eldre brødrene ble forsont året etter og sammen fikk de Henrik jagd fra Cotentin. Henrik ble tvunget til å svelge denne fornærmelsen og levde i nær to år i den franske delen av Vexin i relativ fattigdom. Han aksepterte deretter fra borgerne i Domfront et tilbud om å forsvare dem mot den anglo-normanniske Robert av Bellême, 3. jarl av Shrewsbury. Det førte til at han igjen kom til en enighet med Vilhelm Rufus, og gikk da med i brorens krig mot den eldste broren Robert.

    Henrik forsøkte å spille sine brødre opp mot hverandre, men til slutt, vaktsomme over Henriks manøvreringer, gikk Vilhelm Rufus og Robert sammen og undertegnet en avtale som var ment å forhindre at prins Henrik fikk tilgang til deres riker ved at de gjensidig forpliktet seg til at om enten kong Vilhelm eller hertug Robert døde uten en arving, skulle deres to herredømmer fra deres far igjen bli forent av den overlevende som den andre.

    I 1096 dro hertug Robert for å delta i det første korstoget. På den tiden var han ekstremt pengelens og han pantsatte sitt hertugdømme Normandie til sin bror Vilhelm for en sum av 10 000 mark. Henrik var da i Vilhelms tjeneste, og han deltok i det kongelige jaktselskapet på den dagen da Vilhelm døde, den 2. august 1100. Hadde Robert vært i Normandie kunne han ha krevd den engelske tronen etter sin bror, men Robert kom først tilbake til sitt hertugdømme en måned etter Henriks kroning.

    Henriks regime er bemerkelsesverdig for dens politiske opportunisme. Hans plass i rekkefølgen til tronen ble bekreftet mens han bror Robert var unna av vegen på det første korstoget og begynnelsen av hans kongedømme var opptatt med krigføring mot broren for kontroll over både England og Normandie etter deres atskillelse etter farens død i 1087. Da han ble kronet konge signerte han et historisk frihetsbrev som underla kongen loven. Dette frihetsbrevet bebudet Magna Carta.
    Her lovte Henrik å sikre kirken og adels rettigheter og stille kongen inn under loven. Han fengslet den mislikte Ranulf Flambard, Vilhelm Rufus’ sjefsminister og fikk således populær støtte blant det engelske folk.

    Henriks kongedømme var fylt med lovmessige og finansielle reformer og han var en dyktig administrator. Han etablerte et system av reisende dommere og et profesjonelt statsbyråkrati, med blant annet en finansminister, exchequer, for å håndtere kronens finansier. På mange måter var Henriks styre den spede begynnelsen på den moderne statsmakten England.

    Ulikhetene og motsetningene mellom den engelske og normanniske befolkningene begynte å jevne seg ut i løpet av hans regime. Selv giftet Henrik seg med en datter av det gamle engelske kongehuset, noe som var en stor symbolhandling. Henrik kranglet med Anselm, erkebiskop av Canterbury, som hevdet at kongen ikke hadde rett til å utnevnte biskoper, og for en tid gikk Anselm i landflyktighet, men til slutt måtte Henrik bøye av og inngikk fred med kirken.

    Henrik tilbakekalte også erkebiskop Anselm fra hans landflyktighet og Anselm ga prekener til kongens ære. Til tross for den nye alliansen mellom kirken og kronen kunne ikke Anselm komme tilbake uten bestemte betingelser. Anselm måtte motta fra Henrik, i egen person, innsettingen til hans tidligere posisjon som erkebiskop, noe som var i konflikt med pavens beordring. Henrik nektet å frafalle de privilegier som hans forgjengere hadde sittet med, at kongen hadde retten til å utnevne biskoper.
    I drakampen mellom Anselm og Henrik førte til at det politiske spørsmålet skulle legges fram for paven. To ambassadører ble sent til Roma og pave Paschalis II med spørsmålet om berettigelsen av Henriks innsettingsrett. Paven dømte til fordel for sin erkebiskop, men Henrik holdt likevel fast på sin rett, og i 1103 dro Anselm selv og utsendinger fra kongen til Roma. Paven bestemte igjen til fordel for kirken, og truet med bannlysing for alle de som forhindret den.

    Uten mulighet til å dra tilbake til England dro Anselm til Lyon for å vente på pavens neste handling.
    I 1105 bannlyste paven den engelske kongen. Henrik ble nå tvunget til å reagere, fikk arrangert et møte med pave Paschalis 2 og en forsoning ble etablert. I 1106 fikk Anselm tillatelse til å komme tilbake til England og med pavens autoritet for å fjerne bannlysningen.
    Først i 1107 ble den lange krangelen om innsettingsrett endelig løst med et kompromiss i et konkordat i London hvor Henrik hevdet hans rett til å innsette hans biskoper og abbeder, men uten at disse fulgte sedvanen å gi hyllest for temporalities (landområdene knyttet til bispedømmene), og de gjenstående årene av Anselms liv var da knyttet til hans arbeid ved sitt erkebispesete til han døde i 1109.

    Den 11. november 1100 giftet Henrik seg med Edith, datter av kong Malcolm 3 av Skottland. Ettersom Edith også var niese av Edgar Ætheling og oldebarn av Edvard Bekjennerens halvbror på farsiden, Edmund 2 av England, var ekteskapet en forening av den normanniske slektslinjen med den gammelengelske kongeslekten. Ekteskapet var ikke noe som gledet de normanniske baronene og som en konsesjon av deres følsomhet endret Edith navn til Matilda da hun ble dronning. Den andre siden av den samme saken var at Henrik ble langt mer akseptabel for den angelsaksiske befolkningen.

    Edith vise seg som en god og meget respektert dronning. Hun fulgte sin mors eksempel, den hellige Margaret av Skottland, og henga seg til gode gjerninger, og skal etter sigende ha vasket beina til de fattige. Selv om Henrik var notorisk utro til sin dronning, var deres ekteskap tilsynelatende lykkelig.

    Dronning Matilda (Edith) døde den 1.mai 1119 ved palasset i Westminster. Hun ble gravlagt i Westminster Abbey. Henrik fikk 2 barn med sin dronning:

    - Maud av England (Matilda) (ca.februar 1102 – 10.september 1167). Hun ble først gift med Henrik 5 av Det tysk-romerske rike, og andre gang med Geoffrey 5, greve av Anjou, og fikk en arving i andre ekteskap.

    - William Adelin, (5.august 1103 – 25.november 1120). Han giftet seg med Matilda (død 1154), datter av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou. William døde i skipsulykken med Det hvite skip.

    Ranulf Flambard, som satt fengslet i Tower of London, gjorde en dristig flykt, kom seg over Den engelske kanal og slo seg sammen med hertug Robert Curthose i Normandie i 1101. Robert, ved å være den eldre bror, betraktet England som hans farsarv og det brøt ut krig over spørsmålet.

    I 1101 forsøkte Robert Curthose å erobre den engelske kronen fra kong Henrik, egget av Ranulf Flambard og andre anglo-normanniske baroner.
    I juli samme år gjorde Robert invasjon ved Portsmouth. Robert av Bellême og andre normanniske baroner gikk over til Roberts side, men Vilhelm Rufus’ tidligere hoff ledet av Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester, sammen med kirken, støttet den innsatte kong Henrik. Beaumont og broren hadde vært tilstede ved New Forest da Vilhelm Rufus døde under mystiske omstendigheter, men sverget straks troskap til Henrik som belønnet ham med jarledømmet Leicester. Samtidig mistet han sine eiendommer i Normandie ved at disse ble konfiskert av Guillaume av Evreaux og Raoul de Tosny med makt under påskuddet at Beaumont hadde voldt dem skade gjennom sine råd til kongen.

    Mot denne makten verget Robert Curthose og hans å møte disse i åpen kamp. Han manglet også populær støtte i England. Isteden ble det forhandlet en fredsavtale, den såkalte Alton-traktaten, hvor de to brødrene signert på at Robert anerkjente Henrik som konge av England i bytte for en årlig utbetaling på 2 000 mark og andre innrømmelser som at den engelske tronen overga sine normanniske landområder. Avtalen avsluttet den den truende krisen midlertidig. Robert og hans hær trakk seg tilbake til Normandie uten at et sverdslag var blitt utvekslet.

    For Henrik var avtalen åpenbart kun ment for å skaffe seg et pusterom.
    I 1105, for å få sluttet på utbetalingene til broren, ledet Henrik en invasjonsstyrke over den engelske kanal. Det var første gangen i historien at England invaderte det som siden skulle bli arvefienden Frankrike. Han erobret først Bayeux og Caen, men ble deretter personlig tvunget til avbryte felttoget grunnet de pressede politiske problemene med erkebiskop Anselm og innsettingsretten (se overfor). Med disse løst var han igjen tilbake i Normandie i løpet av sommeren 1106.

    Etter hurtig å ha erobret det befestete klosteret i Saint-Pierre-sur-Dives i nærheten av Falaise vendte Henrik og hæren sørover og beleiret festningen Tinchebray på en høyde overfor byen av samme navn. Tinchebray lå på grensen av fylket Mortain i sørvestlige Normandie, og ble holdt av en av de få betydningsfulle grevene som fortsatt var lojale til hertug Robert.

    Hertug Robert kom med sine styrker for å bryte Henriks beleiring, og etter noen fånyttige forhandlinger var kamp uunngåelig. Om morgenen den 28. september 1106, nøyaktig 40 år etter at Vilhelm Erobreren invaderte England, sto det avgjørende slaget mellom hans to sønner, Robert Curthose og Henry Beauclerc. Kampen var uventet og uforberedt. Henrik og hans arme kom marsjerende sørover fra Barfleur mot Domfront mens Robert marsjerte Falaise mot Mortain. De møttes ved vegkryssingen ved Tinchebray og slaget strakte seg ut over flere kilometer. Stedet hvor det meste av slaget foregikk er ved landsbyens idrettsplass i dag. Den viktigste delen av kampen i seg selv varte kun en time, og da Henrik lot en skjult reserveavdeling angripe fikk han overtaket. Robert forsøkte å ta til flukten, men ble tatt til fange ved et sted 3 km nord for Tinchebray. En bondegård ved navn - Prise - står i dag på samme sted ved motervegen D22 og en gravstein dekorert med tre riddere står ikke langt unna ved den samme vegen.

    De fleste i Roberts hær ble tatt til fange eller drept. Foruten Robert Curthose selv ble også følgende tatt til fange: Edgar Ætheling, onkel av Henriks hustru og tidligere krevd Englands trone, og William, greve av Mortain, en uforsonlig fiende av Henrik.

    De fleste av fangene ble løslatt, men Robert Curthose og William av Mortain tilbrakte resten av livet i fangenskap. I overmot lot Henrik brorens sønn, William Clito, bli satt i et behagelig forvaring som han senere rømte fra og siden bisto opposisjonen mot den engelske tronen. Robert Curthose ble derimot sittende innesperret resten av livet. Først ble han oppbevart i Tower of London, deretter overført til festningen Devizes Castle i den engelske byen Devizes i Wiltshire i de neste tyve årene før han ble flyttet til Cardiff Castle. Ved Cardiff gjorde han et forsøk på rømme. Mens han var ute og red gjorde han et desperat forsøk på å ri vekk, men hesten ble dratt ned i myr og han ble tatt til fange på nytt. For å forhindre nye rømningsforsøk fikk Henrik sin brors øyne brent ut. Robert døde ved Cardiff i 1134. Han var da i begynnelsen av 80-årene.

    Henrik tok hertugdømmet Normandie som en besittelse under kongeriket England og forente således sin fars rike. Selv etter at han hatt tatt kontroll over hertugdømmet verget han seg fra å bruke tittelen hertug. Han styrte det som konge av England. Grunnen var at hertugen av Normandie var formelt en vasall under den franske krone, og den franske kongen presset på for at han skulle gi sin hyllest som vasall. Som konge i sin egen rett var Henrik uvillig til adlyde og fikk isteden sin sønn William Adelin utnevnt, om enn i navnet, som hertug i 1115 og den franske kongen aksepterte til slutt dette i 1120.

    I 1131 i et forsøk på å redusere vanskelighetene i Normandie fikk han forlovet sin eldste sønn William Adelin til datteren av Fulko av Jerusalem, greve av Anjou, den gang en bekymringsfull motstander. Ekteskapet ble inngått i 1119. Åtte år senere, etter Williams beklagelige død, ble en langt mer betydningsfull allianse inngått mellom Henriks datter Maud (Matilda) og Fulkos sønn Geoffrey Plantagenet, som til slutt førte til at de to rikene ble forent under av konge Huset Plantagenet.

    Henrik var også kjent for å være hardhendt når det var behov for det. Han lot en gang en forrædersk borger ved navn Conan Pilatus bli kastet fra tårnet i Rouen, tårnet har siden blitt kjent som - Conan's Leap - eller - Conans sprang.
    Ved en annen anledning som skjedde i 1119 utveksling Henriks svigersønn, Eustace de Pacy, og Ralph Harnec, constable av Ivry, gisler i form av den enes sønn og den andres døtre. Av en ukjent grunn lot Eustace den unge mannen bli blindet, og den rasende Ralph Harnec forlangte å gjøre det samme med pikene. Kong Henrik ga ham tillatelse til å gjøre dette mot de to pikene som også var hans egne barnebarn. Eustace og hans hustru Juliane ble rasende og truet med å gjøre opprør. Henrik arrangerte et møte med sin datter i Breteuil. Der forsøkte Juliane å rette en armbrøst mot sin far og myrde ham. Hun ble tatt til fange og holdt i forvaring i en festning, men unnslapp ved å hoppe ut av et vindu og ned i vollgraven.
    Først noen år senere ble Henrik forsont med sin svigersønn og datter.

    Tragedien rammet England og Henrik 1 som et sjokk da hans eneste legitime sønn William Adelin på veg tilbake fra Normandie druknet i Den engelske kanal, i tragedien med Det hvite skipet den 25.november 1120 Han var kun 17 år gammel da skipet grunnstøtte. Blant de omkomne var flere av Henriks slektninger og kremen av Englands unge adel. William hadde kommet seg ombord i livbåt, men snudde for å redde sin halvsøster, men de desperate skipbrudne kastet seg ombord i livbåten, veltet den og alle unntatt en druknet.

    Her døde også med William, Richard, en annen av kongens sønner, som en kvinne uten rang før hans tiltredelse hadde født ham, en tapper ungdom, og kjær for sin far for sin lydighet; Richard d'Avranches, andre jarl av Chester, og hans bror Otheur; Geoffrey Ridel; Walter av Everci; Geoffrey, erkediakon av Hereford; grevinnen av Perche, kongens datter; grevinnen av Chester; kongens niese Lucia-Mahaut of Blois; og mange andre... Intet annet skip brakte så mye sorg til England, skrev William av Malmesbury.

    Katastrofen var middelalderens utgave av Titanic-forliset. Henrik var overveldet av personlig sorg, men sto også overfor politiske problemer da han ikke lenger hadde en opplagt arving til det rike han møysommelig hadde fått konstruert ved hjelp av diplomatiske evner og allianser.

    I et håp om å skaffe seg en ny mannlig arving giftet Henrik seg den 29.januar 1121 med den unge og vakre Adeliza av Louvain, født samme år som hans avdøde sønn, datter av Godefroid 1 av Louvain, hertug av Nedre Lorraine og landgreve av Brabant, men dette ekteskapet produserte ingen arving. Sittende uten en mannlig arving tok Henrik det hittil ukjente skritt å få sine baroner til å sverge troskap til hans datter keiserinne Maud av England, enke etter keiser Henrik 5, som hans arving og etterfølger.

    Henrik besøkte Normandie i 1135 for besøke sine unge barnebarn, barna til Maud og Geoffrey. Han hadde store glede av sine barnebarn, men kom snart i krangel med sin datter og svigersønn, og disse stridene førte til at han ble lengre i Normandie enn han opprinnelig hadde planlagt.

    Henrik døde den 1. desember 1135 fra matforgiftning etter - en forspising på niøyer - noe han var spesielt glad i, ved Saint-Denis-en-Lyons (i dag Lyons-la-Forêt) i Normandie. Liket ble sydd inn i en okse for å bevare legemet ved frakten til England, og ble gravlagt i Reading Abbey, som han hadde grunnlagt 14 år tidligere.

    Hans testamente betinget at han skulle bli etterfulgt av sin datter, keiserinne Maud (Matilda). Selv om Henriks baroner hadde sverget troskap og lydighet til hans datter som deres dronning, var hennes kjønn og hennes ekteskap med Huset Anjou, en fiende av normannerne, et problem, og tillot Henriks nevø, Stefan av Blois, å komme til England og kreve tronen med populær støtte.

    Mens England hadde hatt stort fredelige tider og vekst under Henrik, blant annet ved at han tok krigen og slagene i Normandie framfor England, betydde hans død en slutt på den innenlandske stabiliteten og til en opprivende strid mellom tidligere keiserinnen Maud og Stefan. Den førte til en lang borgerkrig som karakterisert som kaoset eller anarkiet - det engelske kaos under Stefan.

    3. Stefan av Blois (født ca.1096, død 25.oktober 1154), dattersønn til Vilhelm 1. Engelsk konge 1135-1154, den eneste konge av England fra huset Blois.
    Stefan ble født i Blois i Frankrike, og var sønn av grev Stefan av Blois og Adela av Normandie. Theobald 2 av Champagne og Henry av Blois, biskop av Winchester, var hans brødre.
    Han ble i 1106, omkring 10 år gammel, sendt til det engelske hoffet for å oppdras his sin onkel, Henrik 1. Omkring 1115 ble han greve av Mortain, og omkring 1125 giftet han seg med Matilda av Boulogne som kort tid etter ble grevinne av Boulogne.
    I 1128 ble Stefan hennes medhersker i Boulogne, noe som varte til 1150. Året etter ble grevskapet gitt til sønnen Eustace. Ettersom Eustace døde barnløs gikk tittelen videre til Stefans nest eldste sønn, William.

    Stefan var altså barnebarn av Vilhelm Erobreren gjennom sin mor, og krevde derfor tronen ved Henrik 1's død.
    For å støtte sitt krav hevdet han at onkelen Henrik 1 hadde skiftet mening på dødsleiet og ville ha ham som tronarving. Han oppnådde å bli kronet, og fikk da raskt støtte fra flertallet av baronene og fra pave Innocens 2.

    De første årene av hans regjeringstid var fredelige, men innen 1139 hadde han fått ry for å være svak og ubesluttsom, og landet gikk mot en borgerkrigstid kjent som Kaoset under Stefan.

    Stefan hadde en rekke egenskaper som på overflaten skulle gjort ham egnet som konge:

    Høy byrd, avstamning fra Wilhelm Erobreren, godt utseende, mot og en vennlig natur.

    Men han manglet den hensynsløsheten som kunne være nødvendig i det som var hensynsløse tider. Walter Map skrev om ham at han var dyktig i krigskunst, men i andre henseender var han enfoldig.

    Stefan ble stilt overfor keiserinne Matildas styrker flere ganger, blant annet i slaget ved Lincoln og slaget om Beverston Castle.
    Før slaget ved Lincoln den 2.februar 1141 opplevde han flere dårlige jærtegn. Han stod mot de opprørske baronene Robert, 1. jarl av Gloucester (keiserinne Matildas uektefødte halvbror) og Ranulph de Gernon, 2. jarl av Chester. Kongen kjempet så hardt i slaget at stridsøksen brast; han trakk et sverd og kjempet videre til det også brast. Deretter ble han tatt til fange av en ridder ved navn William de Cahagnes, og brakt til sin kusine, keiserinne Matilda.

    Han ble fengslet i Bristol, men hans kone, grevinne Matilda, klarte å holde gløden oppe, og keiserinnen ble snart jaget fra London. Da jarlen av Gloucester, hennes beste kommandant i felten, ble tatt til fange, måtte hun slippe Stefan fri, og i november 1141 kunne han igjen sette seg på tronen. I desember 1142 ble keiserinnen beleiret i Oxford, men hun klarte å komme seg over snødekte jorder til Wallingford Castle, som ble kontrollert av hennes støttespiller Brian FitzCount.

    I 1147 sluttet keiserinne Matildas mindreårige sønn Henrik Plantagenet seg til krigen. Han samlet en liten styrke av leiesoldater, og invaderte England. Ryktene om hans styrke skremte Stefans våpenbrødre, selv om det egentlig dreide som en en svært liten hær. Etter å ha tapt to slag, og uten penger til å betale leiesoldatene, måtte Henrik vende seg til sin onkel Robert for å få hjelp, men ble da avvist. Desperat vendte han seg i hemmelighet til Stefan for å få penger til å betale soldatene. Gesta Stephani forteller at da han fikk meldingen hørte kongen, som alltid var full av nåde og kjærlighet, på den unge mannen; kongen gav Henrik de midler han trengte. Det fantes rykter om at Stefan var guttens biologiske far, men til tross for den meget generøse gaven til en som nettopp hadde forsøkt å styrte ham finnes det ikke noe bevis for dette.

    Stefan klamret seg til tronen resten av sin levetid. Etter et uavklart sammenstøt med Henrik Plantagenet ved Wallingford, og sønnen Eustaces død i 1153, ble han overtalt til å inngå en avtale med keiserinne Matilda. Ifølge Wallingford-traktaten (også kjent som Winchester-traktaten), skulle hennes sønn Henrik etterfølge ham som Henrik 2 av England.

    Kongen døde i Dover Priory i Dover, og ble gravlagt i Faversham Abbey som han hadde grunnlagt sammen med sin kone grevinne Matilda i 1147.

    Stefan ble etterfulgt av Henrik 2 fra huset Angevin.

    4. Henrik 2 av England (født 5.mars 1133 i Le Mans, Frankrike, død 6.juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike.
    Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren.
    Henrik var den første som benyttet tittelen - konge av England – i motsetning til - konge av de engelske - , og og var en av de mest effektive av Englands monarker.
    Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle (kortkåpe), fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.

    Den 18.mai 1152 ved Poitiers, da han var 19 år gammel, giftet han seg med Eleonore av Aquitaine, som var omtrent 12 år eldre enn Henrik, og bryllupet skjedde uten den pomp og prakt som var passende for deres rang. Grunnen var delvis at Eleonore kun seks uker tidligere hadde blitt skilt fra kong Ludvig 7 av Frankrike. Eleonore hadde fått 2 døtre med den franske kongen, men ingen sønn.

    Ekteskapet mellom Eleonore og Henrik var basert på fornuft, og til tross for aldersforskjellen synes det som om det innledningsvis var basert på en viss grad av ømhet, og ekteskapet produserte hele 5 sønner og 3 døtre:

    Vilhelm, Henrik, Rikard, Geoffrey, Johan, Matilda, Eleonore, og Johanna.

    Etter hvert ble det derimot stadig kjøligere mellom ektefellene inntil det døde ut. En av årsakene til at det oppstod strid mellom ektefellene var at Eleonore oppmuntret sine sønner til å gå til væpnet opprør mot sin far i 1173. Henrik satte da Eleonore i et fangenskap som varte i 15 år.

    Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Han var kun 21 år gammel, men var likevel en erfaren statsmann og hele livet var han preget av en rastløs energi. Som sin bestefar Henrik 1 av England hadde Henrik 2 en framstående kunnskap om lovverket. Han likte å omgås lærde, og var selv boklærd, språkmektig, og hadde blant annet en ypperlig latin. Når det var mulig deltok han i egen person i rådene. Hans interesser i økonomi var reflektert i hans egen måteholdne livsstil. Han kledde seg enkelt unntatt når tradisjonen dikterte noe annet og han spiste en sparsommelig kost.
    Han var fordringsløs og menget seg like lett med alle klasser. Den samtidige Walter Map skrev at kongen - Han tok ikke på seg å tenke høye tanker, hans tunge svellet aldri av opprømt språk; han forherliget ikke seg selv som mer enn en mann.

    Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik 2 satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.

    Henrik utvidet sitt område på de britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm 4 av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.

    Forsøket på å fordele sine besittelser og riker blant sine tallrike sønner resulterte i mange problemer for kong Henrik. Kongens plan om en velordnet overføring av makt til Henrik den unge konge var avhengig av i hvilken grad sønnen Henrik greide å styre, og i hvilken grad hans brødre ga ham hyllest for sine landområder. Imidlertid nektet den kanskje hardeste og mest ambisiøse av sønnene, Rikard Løvehjerte, å underkaste seg sin bror da de hadde samme mor og far og slektskap.

    Henrik 2's plan om å dele sine omfattende besittelser og titler skapte sjalusi og vekket forræderi fra hans sønner. På oppmuntring fra blant annet deres mor, Eleonore av Aquitaine, gjorde de opprør mot sin far flere ganger, ofte med den franske kongen som alliert.
    At to av dem døde, i 1183 og 1186, endret ikke opprørslysten og viljen til å gå imot faren.
    Da Henrik 2 begynte å eldes ble han angrepet av sin dyktigste sønn, Rikard, som i fellesskap med Filip 2 August av Frankrike beseiret ham i 1189. Henrik 2 ble tvunget til en ydmykende fredsavtale og døde selv to dager etter.

    Svak, syk og forlatt av alle, unntatt en sønn utenfor ekteskap, Geoffrey, døde Henrik i Chinon den 6.juli 1189, 56 år gammel. Hans legitime sønner, har krønikene latt ham si, var de virkelige bastardene.
    Den seirende prins Rikard viste senere sin respekt for Henriks lik da det ble fraktet til Fontevraud-klosteret hvor det i henhold til Roger av Wendover - blod strømmet fra neseborene fra den avdøde som om... indignert over tilstedeværelsen av den man antok hadde medvirket til hans død.
    Henriks eldste overlevende sønn og erobrer ble kronet - ved Guds nåde, kong Rikard 1 av England - ved Westminster den 1.september 1189. Hans første handling som konge var å sende bud om at moren, Henriks hustru, dronning Eleonore av Aquitaine, skulle bli løslatt fra det fangenskap som Henrik hadde sendt henne til de siste årene.



    The founding of Normandy bears a similarity to the way Danelaw came into existence in England some years earlier. The possible founding of Normandy may have been a direct result of the difficulty they found themselves in when invading England, now that it was becoming more organized in resisting them.

    By the early 900s, Viking raids were common place in northern Europe, including France. To allay these attacks, Charles the Simple, in 911 made apact with the leader of the Vikings. This Dane was known as Rollo. As a condition of the peace, he accepted baptism. In return he was given an areaoff the north eastern cost of France which later became known as Normandy, which loosely translates as North man. He was renamed Robert and married princess Gisele, who was the daughter of Charles the Simple.

    When she died a few years later, he returned to a former mistress by the name of Poppa. Poppa's father was Count Beranger of Bayeux who he had killed in battle.

    Rollo and Poppa had a son name William Longsword who later became William 1 Duke of Normandy. William married a woman named Luitgard and together had a son and heir who later inherited his fathers title.

    Richard 1 or the fearless as he became known, married a French princess but maintained a mistress on the side. She was known as Gunnor. Gunnor bore all of Richard's children. Gunnor was from an important Danish family and eventually married him on the princess's death.

    This meeting with Gunnor is steeped in French folklore. When Richard was out hunting, he stayed on the property of one of his subjects. It was normal in that period for the husband to offer his wife for the lords comfort. His quick thinking wife introduced her sister Gunnor to Richard. They immediately fell in love and were soon meeting on a regular basis. From this liaison came all Richard's children. How many children there were is uncertain but at least 4 are known.

    Richard 2 who followed his father and was known as the Good. Emma, who eventually married Aethelred the Unready and Canute, who in turn became kings of England.

    Grandson's to Richard 1 and Gunnor were Richard 3 who followed his father as Duke of Normandy then by his younger brother Robert 1 the magnificent.

    Even more folklore surrounds how Robert met and fell in love with Arletta. Her real name was Herleva but became known as Arletta later.
    The story goes that in 1027 Robert was returning to his castle in Falaise when he set eyes upon a girl washing her clothes in the river near by. When Robert saw her, he was immediately attracted by her beauty. Both would have been about 17 or 18 at the time. Unable to get her out of his mind, he sent a messenger to her to arrange a meeting. Expecting her to readily agree, it must of come as a shock when she refused unless she came in broad daylight, mounted, and through the main gate. When Robert was informed, he agreed.

    Within one year a baby boy was born and was named William. The William who would later be known as the Conqueror and King William of England. Never would the father named Fulbert, a leather Tanner, have thought that he would have a daughter who would bear a son that would later become the King of England.

    For some strange reason better known to himself, Robert decided that he needed to go to the Holy Land to do penance. He left the 8 year old William with trusted guardians until his return. In his own mind he knew he was not going to return.

    When the death of Robert became known, the power struggle began. William had to be removed one way or another. It began with the murder of his guardian, Gilbert of Brionne followed by his tutor, Thurold. Osbern, his seneschal was the next to die. He was murdered with a knife in Le Vaundreuil castle while he slept. What the murderer didn't realize was that the boy William was sleeping in the same bed next to him.
    William mysteriously disappeared for his own safety for five or six years. He possibly was entrusted to a common loyal family who brought him up as a their son so as not to allow his identity to become known. William never lost site of his position however, which seems to indicate he was still being kept in touch with events at court.

    Around 1045, William now 17 was ready to recapture his birthright. With a band of loyal followers he returned to his home in Falaise. Here he appealed for the townsfolk's help to regain the castle. Reminding them of his origin and of his father, managed to rally their support. The castle was captured from the Dane, Toustain, who managed to escape with his life. The first stage of William's return was complete.

    William's position was still not secure. The re-emergence of William sent shock waves through Normandy. Illegitimacy was the rule rather than the exception at this time in Normandy from William Longsword down. Family ties were not as strong as they were in England. Bearing this in mind it is no wonder that in 1046, his own cousin, Guy of Brionne plotted William's death.

    Unfortunately for Guy, the plot was discovered by William's jester named Gollet. Gollet was possibly performing in Bayeux when he overheard their plans. He immediately left and rode to William in Valognes. Here William was intending to spend the night. When informed, he immediately rode to Bayeux, and passed the execution squad riding in the other direction. Passing straight through Bayeux, he met a knight who directed him home to Falaise. William learnt a lesson from this near miss that would make him much harder and less forgiving in the future. He appealed to King Henry 1 for support as the king had promised to care for the boy during Robert's penance.

    William was now 20 years old and the struggle for power came to a head. Whoever won this battle would be unchallenged as the Duke of Normandy. William and the Kings men on one side and an Armada of his opponents on the other. The battle took place at Val-es-Dunes and William was victorious. He was immediately knighted by the king. Guy of Brionne was captured but later released and exiled to Burgundy. Normandy was again a strong force tobe reckoned with.

    With year of 1051 heralded a strange period. During this year, it is thought, William used the exiling of Godwin to Flanders to visit Edward the Confessor in England. Edward spent most of his youth in France, so probably welcomed this visit. Why William chose to visit Edward at all is open to question. Did he have eyes on the English throne by appealing to a kingsman. Whatever happened on this trip, words were exchanged that gave William the impressionthat when Edward died, he would automatically become the new king of England. If that was his plan, he could not have picked a better time with the Godwins in disgrace.

    William decided to get married and approached The amiable Count Balduin of Flanders, for the hand of his daughter, Matilda. Matilda flatly refused, saying that she would rather be a nun than to marry a bastard. On hearing this, William immediately rode to the Counts castle in Lille and a meeting with her. When she again refused, legend has it that he gave her a good beating. She seemed to respond to this.
    They were married and remained faithful toeach other until William's death in 1087. If William and Matilda were happily married, the Pope was not happy about it. It was seen as a sin if there was any intermarrying of cousins. The relationship was so distant that there must have been other reasons for Pope Leo 9's action.

    The result was excommunication for them along with the whole of Normandy. This must have been very disturbing to William and his subjects. William flatly refused to annul the marriage, so the ban stayed in force. William had a loyal friend named Lanfranc, who became the prior of Bec in 1045 and later, following the Norman Conquest, Archbishop of Canterbury in 1070. Lanfranc managed to persuade the new Pope named Nicholas 2 to rescind the order on the grounds that it would be politically unwise to return Matilda to her father, as it would be seen as a gross insult, and could possibly lead to war. It was not agreed to without cost.
    For absolution, William was ordered to build a monastery and nunnery in Caen. These still stand today and are known as the Abbaye-aux-Hommes and the Abbaye-aux-Dames.
    He was also ordered to build a number of hospitals in various locations.

    William and Matilda had 4 sons and 4 daughters. Robert Shorthose, William Rufus, Henry Beauclerc, Richard, Constance, Adelisa, Adelaide and Adela.

    It was not all plain sailing for William. Normandy was always the subject of attack from neighbours. William's leadership reigned supreme. He was not adverse to crossing over his own borders himself.

    When in 1054, King Henry 1, who had so willingly supported him against Guy of Brionne, suddenly annulled the treaty made between Charles the Simple and Rollo in 911. William prepared for an attack. The king supported by Angevins and Gauls invaded Normandy and inflicted many casualties. William refused to admit defeat by going on the offensive. he crossed his border and captured those responsible.

    He was now possibly the most powerful man in France beneath the king. By 1062 he had increased the size of his kingdom by capturing the area known as Maine to the south.

    In 1064 news came from Guy of Ponthieu that he had captured someone that William might be interested to meet at the right price. That someone was Duke Harold Godwinson the future king of England. William would not pay Guy a ransom for Harold but used disguised threats which seemed to work, as Harold was handed over to him.

    The news of the coronation of Harold a few months earlier must have infuriated William. After Harold's oath of 1064 and the promise made to him by Edward the Confessor, he must have considered all his options until he was left with only one.

    To this end, he prepared

    Family/Spouse: Mathilda av Flandern. Mathilda died about 1083. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 298. Henry Vilhelmson av England, "Henry 1"  Descendancy chart to this point was born about 1068; died about 1 Dec 1135.

  15. 267.  Magnus av Sachsen, "Billung" Descendancy chart to this point (238.Ordulv11, 210.Elika10, 170.Heinrich9, 126.Berthold8, 94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1045; died on 23 Aug 1106.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1072, Sachsen, Tyskland; Hertug.

    Notes:

    Occupation:
    Han etterfulgte faren som hertug i 1072 og vokste til å bli en bitter fiende av erkebiskop Adalbert av Hamburg og Bremen.

    Før Magnus ble hertug drev han gjennom hans avsettelse i 1066 fordi erkebiskopen hadde utnyttet sin herskermakt til å berike kirken med krongods, men Adalbert av Bremen kom senere tilbake.

    Siden Magnus hadde støttet Otto 2 av Bayerns opprør mot Henrik 4 ble han tatt til fange i 1070, og satt fanget i 3 år.
    Han ble på nytt tatt til fange av Henrik 4 i 1075, og denne gangen ble han frigitt året etter.

    Etterhvert kom en forsoning i stand mellom Henrik 4 og Magnus, og stod Magnus på Henriks side under kampene mot liutieserne.

    Huset Billungs herredømme over Sachsen endte i 1106 da Magnus døde uten å etterlate seg mannlige arvinger. Billungernes tid som hertuger av Sachsen hadde spent over 4 generasjoner.

    Magnus hadde mange etterkommere, bl.a. i fyrstehuset Oldenburg, og gjennom ham kan det nåværende norske kongehuset regne sine aner tilbake til sagatidens norske konger.

    Died:
    Erthenburg

    Magnus married Sofie av Ungarn about 1071 in Sachsen, Tyskland. Sofie (daughter of Bela av Ungarn, "Bela 1" and Rikitza av Polen) was born about 1044; died on 18 Jun 1095. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 299. Wulfhilde (Ulfhild) av Sachsen  Descendancy chart to this point was born about 1072; died about 29 Dec 1126.
    2. 300. Elika av Sachsen  Descendancy chart to this point was born about 1080; died on 16 Jan 1142.

  16. 268.  Bernhard av Sachsen Descendancy chart to this point (238.Ordulv11, 210.Elika10, 170.Heinrich9, 126.Berthold8, 94.Judith7, 62.Eberhard6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born after 24 May 1071; died about 15 Jul 1083.

    Notes:

    Died:
    Bernhard døde etter et fall fra sin hest den 15.juli i Lüneburg i et ikke nærmere angitt år, kanskje i 1083.


  17. 269.  Beatrix av Normandie Descendancy chart to this point (240.Richard11, 212.William10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Normandie, Frankrike.

    Beatrix married about 0998. [Group Sheet] [Family Chart]


  18. 270.  Emma av Normandie Descendancy chart to this point (240.Richard11, 212.William10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born in Normandie, Frankrike; died about 1052.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Emma married Aethelred (Æthelred) av Wessex about 1002. Aethelred was born about 968; died on 23 Apr 1016. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 301. Edvard (Eadweard) av England  Descendancy chart to this point was born about 1003; died on 5 Jan 1066.

    Emma married Knut Sveinsen av Danmark, "Knut 2" about 1017. Knut (son of Svein Haraldsen, "Otto 1" and Swietoslawa av Polen) was born about 0995; died on 12 Nov 1035 in Shaftesbury, Dorset, England. [Group Sheet] [Family Chart]


  19. 271.  Sprota av Normandie Descendancy chart to this point (240.Richard11, 212.William10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0951 in Frankrike.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]


  20. 272.  Gottfried (Godfrey) av Brienne Descendancy chart to this point (240.Richard11, 212.William10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1015, Normandie, Frankrike; Greve av Eu og Brionne.

    Notes:

    Birth:
    Bec-Crespin.

    Died:
    Brionne.

    Gottfried married Hawise av Guisnes about 1007. Hawise (daughter of Sigfried av Danmark and Elstrude av Flandern) was born about 0958 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]


  21. 273.  Richard av Normandie, "Richard 2" Descendancy chart to this point (240.Richard11, 212.William10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0958 in Normandie, Frankrike; died about 23 Aug 1027 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Died:
    Fécamp, Seine Inferieure (28.august?).

    Richard married Judith av Bretagne about 1000 in Bretagne, Frankrike. Judith (daughter of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 292. Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3"  Descendancy chart to this point was born about 1000 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died on 06 Aug 1028 in Normandie, Frankrike.
    2. 293. Robert av Normandie, "Robert 2"  Descendancy chart to this point was born about 1006 in Basse-Normandie, Frankrike; died on 22 Jun 1035 in Jerusalem, Israel.
    3. 294. Eleonore av Normandie  Descendancy chart to this point was born about 1010 in Normandie, Frankrike.

  22. 274.  Robert av Evreux Descendancy chart to this point (240.Richard11, 212.William10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0964 in Normandie, Frankrike; died about 1037.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1037; Erkebiskop og greve av Evreux.

    Robert married about 0986. [Group Sheet] [Family Chart]


  23. 275.  Mauger Norman av Corbeil Descendancy chart to this point (240.Richard11, 212.William10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0967 in Normandie, Frankrike.

    Mauger married about 0993. [Group Sheet] [Family Chart]


  24. 276.  Hedwig av Normandie Descendancy chart to this point (240.Richard11, 212.William10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0973 in Normandie, Frankrike; died about 21 Feb 1034 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike.

    Notes:

    Died:
    Bretagne?

    Hedwig married Gottfried (Godfrey) av Bretagne before 1008. Gottfried (son of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008. [Group Sheet] [Family Chart]


  25. 277.  Papia Fitz Richard av Normandie Descendancy chart to this point (240.Richard11, 212.William10, 171.Poppa9, 128.Berenger8, 95.Berenger7, 63.NN6, 41.Engeltrude5, 29.Alpaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 0980 in Normandie, Frankrike.

    Notes:

    Birth:
    Fécamp, Seine Inferieure.

    Papia married about 1007. [Group Sheet] [Family Chart]


  26. 278.  Robert av Flandern, "Robert 1" Descendancy chart to this point (243.Balduin11, 214.Balduin10, 172.Arnulv9, 129.Balduin8, 97.Adele7, 65.Herbert6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born between 1029 and 1032; died on 13 Oct 1093.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Abt 1071, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

    Robert married Gertrude av Sachsen after 28 Jun 1061. Gertrude (daughter of Bernhard av Sachsen, "Bernhard 2" and Elika av Schweinfurt) died on 03 Aug 1115 in Veurne, Vest-Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]


  27. 279.  NN Henrysdatter Descendancy chart to this point (244.Henry11, 217.Vilhelm10, 178.Robert9, 138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1)

    Family/Spouse: Fergus av Galloway. Fergus died about 12 May 1161. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 302. Affraic av Galloway  Descendancy chart to this point

  28. 280.  Ragnhild Skulesdatter Descendancy chart to this point (245.Skule11, 218.Judith10, 179.Eleonore9, 138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1)

    Family/Spouse: Orm Sveinsen. Orm (son of Svein Sveinsen på Gjerde and Ragna Ormsdatter) died about 1140. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 303. Erling Ormsen  Descendancy chart to this point was born about 1115 in Etne, Hordaland, Vestland, Norge; died on 19 Jun 1179 in Kalvskinnet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

  29. 281.  Åsulv Skulesen på Rein Descendancy chart to this point (245.Skule11, 218.Judith10, 179.Eleonore9, 138.Richard8, 103.Richard7, 67.Sprota6, 44.Bertha5, 30.Adelaide4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1075 in Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1150 in Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Before 1150, Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Lendermann.

    Family/Spouse: Tora Skoftesdatter på Giske, "på Rein". Tora (daughter of Skofte Ogmundsen på Giske and Gudrun Tordsdatter på Giske) was born about 1070 in Giske, Møre og Romsdal, Norge; died about 1135 in Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 304. Torborg (Torbjørg) Åsulvsdatter på Rein  Descendancy chart to this point
    2. 305. Guttorm Åsulvsen på Rein  Descendancy chart to this point was born about 1120 in Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; died about 1183.

  30. 282.  Adelheid av Meissen Descendancy chart to this point (249.Adele11, 219.Lambert10, 180.Lambert9, 143.Reginar8, 106.Reginar7, 72.Reginar6, 48.Irmgarde5, 32.Lothar4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1055; died about 1100.

    Adelheid married Albrecht (Adalbert) av Ballenstädt, "Adalbert 2" in 1070. Albrecht (son of Eisicho (Esiko) av Ballenstädt and Mathilde av Werl) was born in 1030; died in 1080. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 306. Otto av Ballenstädt  Descendancy chart to this point was born about 1075; died on 09 Feb 1123.

  31. 283.  Albrecht av Brandenburg, "Albrecht 1 av Sachsen" Descendancy chart to this point (252.Elika11, 221.Magnus10, 184.Ordulv9, 147.Elika8, 110.Heinrich7, 79.Berthold6, 54.Judith5, 36.Gisela4, 15.Louis3, 4.Karl2, 1.Bertrada1) was born about 1100 in Brandenburg, Tyskland; died on 18 Nov 1170.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Brandenburg, Tyskland; Også nevnt som Albrecht 1 der Bär av Sachsen.

    Albrecht married Sofie av Winzenberg in 1124. Sofie (daughter of Herman av Winzenberg, "Herman 1" and Hedvig av Assel) was born in 1107; died in 1160. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 307. Herman av Orlamünde  Descendancy chart to this point was born about 1130; died about 1176.
    2. 308. Bernhard av Sachsen, "Bernhard 3"  Descendancy chart to this point was born in 1140; died in 1212.


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.