Notes:

Died:
Begravet i St.Denis. (d.12.juni?)

Bertrada married Pepin (Pipin) av Franken, "Pepin 3" about 0740. Pepin (son of Karl av Franken and Chrotrude (Rotrude)) was born about 0714 in Frankrike; died on 24 Sep 0768 in Paris, Ile-de-France, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 0768, Frankrike; Enekonge av frankerne, konge av Lombardia, og tysk-romersk keiser.

Notes:

Birth:
Karl den stores fødselsdag er antatt å være 1 eller 4.april 742. Men flere faktorer har ført til revurdering av denne tradisjonelle datoen.
For det første ble 742 utregnet av hans alder da han døde, mer enn attestert med primærkilder.
For det andre dateres hans fødsel i 742 før foreldrenes ekteskap i 749, men der er ingen indikasjoner på at Karl den store ble født utenfor ekteskapet og han arvet sine foreldre.

En annen dato er gitt i Annales Petariensis, 1.april 747. Det året var 1.april i påsken. Fødselen av en keiser i påsken er et sammenfall som burde føre til kommentarer, men der er ingen slike kommentarer dokumentert i 747, som har fått noen til å mistenke at påskefødselen var en from fiksjon som skulle ære keiseren.

For tiden er det umulig å være sikker på datoen da Karl den store ble født. Den neste gjetningen inkluderer 1.april 747, etter 15.april 747 eller 1.april 748, antagelig i Herstal eller Jupille, hvor hans far ble født, begge nær Liége hvor en viktig del av det karolingske og merovingiske dynastiet bodde.
Men andre byer er også nevnt: Prüm, Düren eller Aachen.

Occupation:
Han var enekonge av frankerne fra år 771, konge av Lombardia fra 774, og tysk-romersk keiser fra 800.

Karl 1 den Store (Charlemagne/Carolus Magnus) var konge av Franken 768-800 og tysk-romersk keiser 800-814. Han regjerte først sammen med sin bror Karlmann og var, etter dennes død i 771, enehersker.
Navngitt som middelalderens største keiser, erobrer og nyskaper. Han gjennomførte bedre rettspleie og forvaltning. Opprettet større markgreveskap ved rikets grenser.

Karl var idealet av en herskerskikkelse, en veldig mann, både legemlig og sjelelig. En kjempeskikkelse var han, når han viste seg til hest i spissen forsine paladinere, en utvalgt skare av panserkledte ryttere, med hjelm, panser og benskinner av jern og med hånden på festet til det tunge slagsverdet. Det fortelles at han var så sterk at han kunne rette ut en hestesko med hendene. Dessuten var han en dyktig rytter og svømmer og en ivrig jeger. Jordbruk interesserte han seg også sterkt for og gjorde sine krongods til rene mønstergårder.

Til daglig levde han meget enkelt. Som keiser Augustus brukte han helst klær som hans hustru og døtre hadde vevet. Men ved festlige anledninger opptrådte han med imponerende pomp og prakt. De som da ble invitert til hoffet, kunne være sikre på at stemningen i gjestebudet ville bli munter, for deres høye vert elsket spøk og lystighet når så skullevære. God kost vanket det også. Kongens eget veldige korpus krevde mye mat. Han klaget over at han ikke hadde godt av de kirkelige fastene. Ville drikkelag ville han imidlertid ikke vite noe av. Når det gjaldt drikkevarer var Karl for sin egen del meget måteholden og forsøkte også å oppdra andre i samme retning ved formaninger og straffer. I sine krigsartikler bestemte han for eksempel at den som opptrådte beruset i leiren, bare fikk vann å drikke til han hadde forbedret seg, og den som kom for sent til en hærsamlig, måtte unnvære både kjøtt og vin i like mange dager som han hadde forsømt.

Karl var engasjert i nesten konstant krigføring gjennom hele sitt styre med sitt legendariske sverd - Joyeuse - i hånden. Karls politikk var fra første stund mer vidtfavnende enn farens. Et uttrykk for det var hans innblanding i Italias affærer. Til å begynne med sto Karl på god fot med langobardenes konge Desiderius (Italia) og giftet seg med hans datter. Paven var naturligvis opprørt over - det djevelens verk som førte til denne avskyelige forbindelse mellom den edle frankiske kongeslekt og de troløse og stinkende langobardene.
Men det lyktes ham ikke å forhindre ekteskapet, til tross for at han forbød det i kraft av apostelen Peters autoritet, ja truet med evig forbannelse.

Allerede et år senere forskjøt imidlertid Karl sin dronning. Grunnene til det kjenner man ikke, men de har vel snarere vært av politisk enn av personlig art. Desiderius forsøkte å ta hevn ved å spille ut Karls brorsønner mot ham. Samtidig åpnet langobarderkongen fiendtligheter mot paven og rykket inn på romersk område. Da vendte paven seg til frankernes konge med bønn om hjelp, og Karl grep med glede denne anledningen til å få en slutt på Desiderius' lumske anslag mot sin forhenværende svigersønn. Med en sterk hær dro han over Alpene og gjorde slutt på langobardenes rike. Kongen ble tatt til fange og forsvant i et frankisk kloster, og landet ble et lydrike under Karl.

Fra nå av, fra 774, kalte han seg - frankernes og langobardenes konge - og innlemmet landet i det frankiske riket. Senere dro Karl flere ganger til Italia for åskape ordnede forhold der og avskaffe misbruk som hadde vokset fram både i stat og kirke.

Karl den store underla seg også deler av Spania. Han forsøkte å gjenerobre Spania, men klarte aldri helt å nå dette målet. Det var under en av hans mislykkete invasjoner i det nordlige Spania at lederen for hans baktropp, grev Roland, ble drept, noe som inspirerte til skapelsen av Rolandskvadet.

Hovedoppgaven for Karls utenrikspolitikk lå imidlertid ved en annen grense, den nordlige og nordøstlige. Der fortsatte han den kamp som allerede hans farfar hadde begynt mot de ville sakserne. Det var nødvendig å få en slutt på deres ustanselige plyndringstog inn på frankisk område, og etterhånden satte Karl seg også større mål enn bare å holde dette hedenske folket i sjakk. Han ønsket å innlemme det i den germansk-kristne kulturverden.

I 772 rykket Karl for første gang inn i saksernes land. Noe av det første han gjorde var å ødelegge den eldgamle, berømte helligdommen Irminsul eller Irminsäule, i Westfalen, nordøst for Paderborn, som var viet til den germanske krigsguden Irmin.
Det var en veldig trestamme eller stolpe som sto inne i en hellig lund og etter tradisjonen bar hele verdensaltet oppe.
Irminsul med tilhørende templer og andre bygninger ble jevnet med jorden av Karl, gull- og sølvskattene i helligdommen ble bortført og den hellige lunden brent.

Det var Karls gjengjeldelse for de frankiske kirkene som sakserne hadde plyndret og brent. I de 3 dagene ødeleggelsesverket sto på, var det så brennende varmt at alle kilder tørket ut og soldatene led forferdelig av tørst, men så snart hedningenes offerplass var ødelagt, skjedde det et under; i et uttørret bekkeleie i nærheten av frankernes leir sprudlet vannet plutselig så rikelig fram at hele hæren kunne få slukket tørsten. Underet har imidertid senere fått sin naturlige forklaring. Ved Altenbochum i nærheten av Lippespring fantes det ennå på 1600-tallet en kilde som kaltes Bullerborn og som hadde den merkelige egenskap at den med stort bulder og brak ga rikelig vann 6 timer avgangen og så tørret helt inn i de neste 6 timer.

Kampene mot sakserne fortsatt fram til 804. Han førte også seierrike kamper fra 791 til 797 mot Avarere og 801 i Spanien. Karl utvidet derved sitt rike i nord helt til Eider, i øst til Saale, Elben og Raab, og i syd til Volturno og Ebro.

Juldagen i år 800 fant en av verdenshistoriens mest betydningsfulle begivenheter sted i Peterskirken. Karl overvar den dagen messen i kristenhetens fornemste tempel. Da han reiste seg opp etter å ha forrettet sine bønner foran alteret, trådte pave Leo 3 fram og satte en gyllen krone på kongens hode, mens hele menigheten ropte: Hill deg, Carolus Augustus, den av Gud kronede, fredsæle romerskekeiser!

En bysantisk historieskriver fra denne tiden gjør følgende refleksjon i sin beretning om Karls kroning:

Da brast det bånd som lenge hadde forenet Roma med Konstantinopel, det siste bånd mellom kristenhetens to hovedsteder. Den verdenshistoriskebegivenhet i år 800 leder tanken hen på det som skjedde anno 476.

I Bysants ble keiserinne Irene som regjerte i sin sønns navn, styrtet og landsforvist i 802. Under hennes etterfølger ble forholdet mellom Østens og Vestens keisere direkte fiendtlig. I Bysants betraktet man Karl som en usurpator som ikke hadde noen som helst rett til keisernavnet. Karl svarte med å underlegge seg de østromerske besittelsene rundt nordkysten av Adriaterhavet i 809. Den viktigste av dem var Venezia, som takket være sin innbringende handel med Orienten hadde tilført Bysants en ustanselig strøm av gull. Da den østromerske keiseren dessuten til stadighet var utsatt for et sterkt press fra bulgarere og arabere, bestemte han seg derfor tross alt for å underhandle med - usurpatoren - og i 812 anerkjente han ham omsider som Vestens keiser, mot at det østromerske rike fikk tilbake Venezia og Dalmatia. Fra da av eksisterte det altså på ny et vestromersk keiserdømme, sideordnet med det østromerske og formelt anerkjent av dette etter gjeldende diplomatiske regler. Karl behøvde ikke lenger å føle seg i takknemlighetsgjeld til paven for sin høye verdighet.

Karls ry nådde imidlertid enda lenger enn til Bysants. Også med Østens mektigste hersker, Harun al-Rasjid, sto han i diplomatisk forbindelse. Kaliffen beundret den store frankerfyrsten og - foretrakk hans vennskap for alle andre kongers.
Den vennskapelige forbindelse mellom dem ble innledet i 797 da 3 fornemme frankere kom som utsendinger til - perserkongen Aron - som kaliffen ble kalt i frankiske beretninger. Etter 5 års fravær vendte den eneste overlevende av sendemennene tilbake med rike gaver, deriblant en elefant. Karl hadde ønsket seg nettopp en slik gave, og Harun sendte ham den eneste elefant han i øyeblikket eide. Mer kan man jo ikke forlange.
Det trofaste dyret, som lød navnet Abu-l-Abbas, kom til Aachen i 802. Keiser Karl satte meget stor pris på det, og elefanten ble tatt hånd om på bestemåte til den døde 8 år senere.

Han opprettet til rikets beskyttelse forskjellige markgrevskaper, schlesvigsk, thüringsk, avarisk, spansk osv. Videre skapte han i alle stammer en fellesrett, kapitularier. Han fremmet handel og industru. Almindelig dannelse og kunnskaper fremmet han ved tilkallelse av lærde menn. Han hadde særlig omsorg for det tyske språk og for dikterkunsten.

Karl organiserte imperiet sitt i 350 grevskap, hvert ledet av en oppnevnt greve. Grevene tjente som dommere, administratorer og de opprettholdt capitularier. For å opprettholde lojalitet, satte han opp et system av - missi dominici - som betyr Herrens utsendinger.
I dette systemet ville en representant fra kirken og en representant for keiseren lede de forskjellige grevskapene og hvert år rapportere tilbake til Karl om deres status.

Karl fulgte opp sin fars reformer og fjernet pengesystemet basert på gull sou. Både han og kong Offa av Mercia tok opp systemet innført av Pippin. Han satte opp en ny standard, livre (pund), både som mynt og vektenhet, som var verdt 20 sous (som solidus og senere skilling) eller 240 denierer (som denarius og til slutt penny). I denne perioden var livre og sou tellende enheter, bare denier var rikets mynt. Karl innførte systemet i store deler av det europeiske kontinentet, og Offas standard ble frivillig adoptert av store deler av England.

Karl var gift 4 eller 5 ganger. 14 barn - enkelte kilder oppgir 18 eller 20 - ble resultatet av hans forskjellige ekteskap og andre forbindelser.
Karl den store hadde en lang rekke barn fra og utenfor ekteskap. Hans livsførsel i så måte avvek betydelig fra tidens kristelige etikk. I tillegg til at han inngikk minst én såkalt Friedelehe, en samlivsordning som ikke var så juridisk bindende for noen av partene som tradisjonelt ekteskap, hadde han er rekke sidekoner, som inntok en stilling mellom fullverdig ektefrue og konkubine. Sin sterke sanselighet maktet nemlig den veldige frankerfyrsten aldri å tøyle.

Helt til Karl nærmet seg 70-årsalderen fikk han beholde sin jernhelse usvekket. Men de siste 4 årene han levde, var den svære, kraftige mannen ofte plaget av feber, og en halting på den ene foten tydet på gikt.
Sorgen over å miste 3 av barna, som døde i sin kraftigste alder i løpet av årene 810 og 811, bidro også til å undergrave hans motstandskraft.
I 810 døde de 2 eldste og uten sammenligning mest lovende av sønnene. Tyngst var nok tapet av den førstefødte, yndlingssønnen Pipin, som Karl hadde satt alt sitt håp til. Aldri hadde man sett den gamle keiseren så beveget som etter dette dødsfallet.

I januar 814 ble Karl angrepet av en voldsom feber. Etter 1 ukes forløp følte han at hans timeglass var runnet ut. Med lukkede øyne og armene korslagt over brystet begynte han med svak stemme å synge salmen Herre, i dine hender overgir jeg min ånd.

Han døde den 28.januar etter å ha regjert i 45 år.

I alminnelighet blir hans fødselsår satt til 742, og han skulle altså da ha vært 72 år ved sin død, men det er også enkelte som hevder at han først ble født i 747 og bare var 67 år da han døde.

Karl døde i sin yndlingsby Aachen og ble begravet i domkirken der.

I 1165 ble han, i nærvær av keiser Fredrik Barbarossa, høytidelig erklært for helgen, og samtidig ble hans ben flyttet fra den marmorsarkofag hvor de hadde hvilt i 350 år, til en kiste av tre. Senere ble denne byttet ut med et relikvieskrin av gull, som hvert syvende år vises fram til dem som valfarter til domkirken.
Skrinet ble åpnet i 1481 etter ønske av Karls beundrer Ludvig 11 av Frankrike, og siden også 2 ganger på 1800-tallet, siste gang i 1861, da det ualminnelig kraftige skjelettet ble målt og viste seg å ha en lengde av 1.92 meter.
Hodeskallen oppbevares for seg, i et mindre skrin av sølv.

Kilder:
Wikipedia.
Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 279-327.
Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 76.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 60, 99.

Died:
Begravet i katedralen i Aachen.

Karl married Himiltrude about 0768. Himiltrude was born about 0742; died about 0780. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Desiderata av Langobardia, (Gerperga) about 0769. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Hildegard av Schwaben og Vinzgau about 30 Apr 0771 in Austrasia. Hildegard (daughter of Gerald (Gerold) av Vinzgau, "Gerald 1" and Emma av Alemannia og Swabia) was born about 0758 in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland; died on 30 Apr 0783 in Dudenhofen, Rhein-Pfalz, Rheinland-Pfalz, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Fastrada av Franconia about Oct 0783. Fastrada was born about 0765 in Tyskland; died on 10 Aug 0794 in Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Luitgard about 0794. Luitgard died on 04 Jun 0800. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Regina about 0800. Regina was born in Aachen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Adelind about 0806. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Madelgard before 0814. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Gerswind before 0814. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0768, Frankrike; Konge.

Notes:

Birth:
Døpt i Reims.

Occupation:
Karloman var frankernes konge fra 768 til 771. Sammen med sin bror Karl (senere kjent som den store) ble han velsignet som konge av pave Stefan 2 i 754.

Etter far Pipins død i 768 delte Karloman og Karl kongedømmet mellom seg, hvor Karloman tok den østlige delen, Austrasia.

Der var betydelig spenning mellom brødrene som kan være grunnen til at hans kone Gerberge flyktet med sine sønner til hoffet til Desiderius, langobardenes konge, da Karloman døde. På grunn av at noen kilder hevder at Gerberge var Desiderius datter, er det vanskelig å vurdere graden av spenningen. Krøniker antyder at Karl moret seg over Gerberges handling.

Da Karloman døde, ble hans kongedømme absorbert i Karls rike som så fordelte delene blant sine egne sønner.

Notes:

Birth:
Chelles

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0781, Italia; Konge.

Notes:

Birth:
f.770? April 773?

Occupation:
Helt til faren Karl den store nærmet seg 70-årsalderen fikk han beholde sin jernhelse usvekket. Men de siste 4 årene han levde, var den svære, kraftige mannen ofte plaget av feber, og en halting på den ene foten tydet på gikt. Sorgen over å miste 3 av barna, som døde i sin kraftigste alder i løpet av årene 810 og 811, bidro også til å undergrave hans motstandskraft. I 810 døde de 2 eldste og uten sammenligning mest lovende av sønnene. Tyngst var nok tapet av den førstefødte, yndlingssønnen Pipin, som Karl hadde satt alt sitt håp til. Aldri hadde man sett den gamle keiseren så beveget som etter dette dødsfallet.

Kilder:
Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 322.
Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 249.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 61, 99.

Died:
d.811?

Pipin married Bertha av Toulouse before 0797. Bertha (daughter of William av Toulouse) was born about 0777 in Toulouse, Haute-Garonne, Midi-Pyrenees, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0788, Neustria; Konge.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0810, Italia; Konge.

Notes:

Birth:
Chasseneuil

Died:
Poitiers

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0781, Aquitaine, Frankrike; Konge.
• Occupation: Abt 0814, Frankrike; Keiser og enehersker.

Notes:

Birth:
Ludvig den fromme (fransk Louis le Débonnier), var den tredje sønnen til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard.

Occupation:
Han ble innsatt av sin far som konge i Aquitaine i 781. I tidligere tider var Aquitania navnet på Frankrike sør for Garonne.

Occupation:
Etterfulgte faren Karl den store som enehersker over frankerne i 814 etter å ha vært medregent i 1 år. Han ble medkeiser 813 da faren lot ham krone seg selv i Aachen.

Han fjernet straks sin fars dyktigste minister – Karl Martells barnebarn Mala, og lot seg krone på nytt i Reims av pave Stefan 4. Ødslet bort sine krongods, og sin nevø, Bernhard av Italia, som følte seg tilsidesatt ved å ha blitt forbigått ved delingen av riket i 817 og gjorde opprør, lot han blinde. Det året hadde han nemlig innsatt sin eldste sønn Lothar som medkeiser.

Av hans 2 andre, yngre sønner, ble Pippin konge over Aquitaine, mens Ludvig fikk seg tildelt Bayern. Senere endret han imidlertid dette til fordel for en sønn han hadde med sin andre gemalinne, Judith. Hun fødte ham en fjerde sønn, Karl den skallete, og han ble i 829 innsatt som hersker over Allemain. Men med dette fikk han sine 3 eldste sønner mot seg. De gjorde opprør og fratok ham all makt.

Da Ludvig i 832 overlot Aquitain til sin sønn Karl, sendte de 3 eldre sønnene faren til Coiffons, etter å ha beseiret ham på Rotfeld ved Colmar i 833. I Coiffons ble han i oktober 833 tvunget av Lothar til offentlig kirketukt (pønitens). Denne skammelige behandling av faren gjorde Pippin så forbitret at han slo seg sammen med Ludvig mot Lothar, og i 834 ble faren innsatt som hersker igjen. Lothar fikk bare beholde sin del av Italia.

Da Ludvig etter Pippins død i 838 ville foreta en ny fordeling av makt slik at hans sønn Ludvig av Bayern fikk sitt herredømme innskrenket, drog denne i hærtog mot sin far. Men allerede før slaget skulle stå, døde Ludvig.

Ludvig var strengt religiøs og kom under kirkens innflytelse, bl.a. lot han paven krone seg i Reims 816, og pavene gjorde seg helt fri fra avhengigheten av keiseren.

I 831 opprettet han erkebispestolen i Hamburg som ledd i misjonsvirksomheten i de nordiske land. Kirken ble også nå den sterkeste makt til å holde riket sammen. Ludvig planla selv tidlig en riksdeling mellom sine 3 sønner. Disse gjorde imidlertid stadig opprør; han selv måtte en tid si fra seg keisermakten til fordel for sin sønn Lothar.
Da Ludvig døde, var det ikke kommet til noen ordning mellom arvingene, og krigen mellom dem varte til Verdunforliket 843. Fra Ludvigs tid startet den føydale oppløsning av Frankerriket.

I løpet av styret til frankerkongen Ludvig den fromme (Ludvig 1 av det tysk-romerske rike) hadde det tysk-romerske riket ingen effektiv flåte, og det gjorde kysten av Friesland sårbart for angrep fra sporadiske danske vikingangrep.

I 826 innledet kong Ludvig forhandlinger med Harald Klakk og tilbød å gi denne deler av Friesland som len ved at Harald til gjengjeld forsvarte den frisiske kysten mot framtidige vikingangrep.
Harald tok imot og senteret for lenet var lokalisert i nordvestlige Tyskland, vest for Oldenburg.

Died:
Gravlagt i kirken hvor en gang Arnulf av Metz var blitt bisatt.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Louis married Irmengard (Ermengarde / Augusta) av Haspengau about 0794 in Roches, Frankrike. Irmengard (daughter of Ingram (Ingeramne) av Haspengau) was born about 0778 in Hesbania, Liege, Vallonia, Belgia; died on 03 Oct 0818 in Angers, Maine-et-Loire, Pays de la Loire, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Louis married Judith av Bayern about Feb 0819 in Austrasia. Judith (daughter of Welfhard (Welf) av Alemannia, "Welf 1" and Heilwig (Eigilwich) av Franken) was born about 0800 in Bayern, Tyskland; died on 19 Apr 0843 in Tours, Indre-et-Loire, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Abt 0814; Utvist fra hoffet.

Notes:

Died:
Nevnt også etter 14.januar 828.

Bertha married Angilbert av Ponthieu before 0814. Angilbert was born about 0776 in Normandie, Frankrike; died on 18 Feb 0814. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
eller 853?

Family/Spouse: Luitfride av Alsace, "Luitfride 2". Luitfride was born about 0740 in Alsace-Lorraine, Frankrike; died about 0802. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0834; Erkekansler hos sin bror Ludvig den fromme fra 834-840.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 0818; Prest.
• Occupation: 0820, Bourgogne, Frankrike; Abbed i Luxeuil kloster.
• Occupation: 0823, Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike; Biskop.
• Occupation: 0834, Metz, Moselle, Lorraine, Frankrike; Erkebiskop.

Notes:

Birth:
Dreux eller Drogo/Drogon, var en uekte sønn til den frankiske kongen Karl den store. Hans mor var Regina, en såkalt sidekone.

Occupation:
Drogo var en stor kunstelsker. Han fikk katedralen i Metz utsmykket med kunstverk som er blant det ypperste av karolingsk kunst, bl.a. 3 håndskriftsmanuskript, hvorav det yngste og kanskje peneste er Drogon-sakramentet.

Sakramentboken ble skrevet og malt for personlig bruk av Karl den stores sønn Drogon de Metz, biskop av Metz.

Bispesetet var fremstående i middelalderens Frankrike.
Biskop Drogons posisjon tillot ham å bli en av de store patroner av 800-tallets kunstfremstilling. Han prydet sin katedral i Metz med verker som står fram som høydepunkter i karolingst kunst i henhold til skjønnhet og kostelighet. Blant dem er 3 bevarte manuskripter fra hoffskolen hvor Drogon-sakramentet var det mest modne og mest forseggjorte.

Denne sakramentboken er ikke et produkt av et scriptorium, klosterskrivestue, men avslører en opprinnelse i hoffskolen. Det inneholder kune de liturgiske seksjonene som en biskop prekte.
Et eksempel av de individuelle figurene i dens ikonografi er initialen O for bønnene for palmesøndag som inneholder en korsfestelse av en ny ikonografisk type, et som har blitt kalt for christus patiens framfor den triumferende Kristus på korset (christus triumphans) som hadde vært normen.
I bildet er den døde og lemlestede kroppen til Kristus rennende av vann og blod som blir samlet opp av en kvinnelig figur gjenkjennbar som allegoriske Ecclesia, kirken selv, i et beger som ville bli tilknyttet den framtidige legenden om Den hellige gral. Slangen fletter seg rundt korsets støttepunkt og figurene representerer solen og månen som er vitne ovenfra. Manuskriptets stil er også betraktet som påvirket av patronens innflytelse ved å være et uvanlig forent verk av en liten gruppe håndverkere som har arbeidet i nært samarbeid.

Verkets størrelse er 264 mm ganger 214 mm, og består av 130 folioblader som alle er rikt illuminert.

Died:
Drogo døde ved et uhell og er begravet i Sankt Arnulfs kirke i Metz.

Adelaida married Suppo av Parma, "Suppo 1" about 0790. Suppo was born about 0770 in Perugia, Umbria, Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 0810, Italia; Konge av Italia 810-817.

Notes:

Occupation:
Etter farens død i 810 ble Bernhard av sin bestefar, Karl den Store, satt til konge og kronet i september 813.

Senere følte han seg forurettet ved den ordning av rikets forhold som hans onkel, Ludvig den Fromme, innførte i desember 817, og som gjorde Lothar til medkeiser.

Til tross for keiser Ludvigs umåtelige bigotteri, anvendte han flere ganger den grusomme bysantiske straffen å berøve sine motstandere synet.

Til og med sin egen unge brorsønn, Bernhard, behandlet han slik, da han hadde latt seg forlede av sine rådgivere til å gjøre opprør. Og det skjedde til og med etter at den ulykkelige hadde oppgitt sitt forsett og frivillig hadde innfunnet seg hos sin onkel i Chalons-sur-Saone, kastet seg for hans føtter og bekjent sin skyld. To dager senere døde han. Denne grusomheten mot den folkekjære unge fyrsten på grunn av en forbrytelse som han hadde begått i ungdommelig ubetenksomhet, vakte alminnelig harme.

Senere angret imidlertid keiseren det han hadde gjort, benådet alle som hadde deltatt i opprøret mot ham og gjorde offentlig kirkebot.

Kilder:
Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 330.
Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 248.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 99.

Died:
17.april 818?

Bernhard married Cunigunde av Gellone about 0817. Cunigunde (daughter of Herbert av Toulouse) was born about 0797 in Lombardia, Italia; died on 15 Jun 0835. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
f.808?

Alpaide married Beggen (Bego), "Beggen 1" about 0805. Beggen (son of Gerard av Roussillon and Rotrude av Austrasia) was born between 0750 and 0770 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died about 0816 in Paris, Ile-de-France, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Adelaide married Robert Capet about 0864 in Roches, Frankrike. Robert (son of Robert (Rupert) av Wormsgau, "Robert 3" and Wiltrud (Waltrada) av Orleans) was born about 0820 in Frankrike; died on 25 Aug 0866 in Frankrike; was buried on 15 Sep 0866 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0818, Italia; Medkeiser av Frankrike, konge av Italia.
• Occupation: Abt 0840, Italia; Konge.
• Occupation: Abt 0843; Tysk-romersk keiser.

Notes:

Birth:
Lothar var eldste sønn av keiser Ludvig 1 den fromme og hans hustru Ermengarde.

Occupation:
Lothar ble allerede i 817 kronet som med-keiser med sin far Ludvig 1 i Aachen.

Fra 818 regjerte han som konge i Italia.

I løpet av 830-årene gjorde Lothar og hans brødre flere ganger opprør mot sin far, og ved to anledninger ble han avsatt for så å komme tilbake.

Lothars formelle og faktiske makt skiftet stadig, i takt med skiftende krigslykke og allianser. Det eneste området han beholdt kontroll over hele tiden var Italia.

Occupation:
Lothar, den eldste av Ludvigs 3 sønner, var like herskelysten som han var intrigant.

I 817 ble han valgt til sin fars medkeiser og fremtidige etterfølger under en riksdag i Aachen, mens Ludvigs 2 yngre sønner fikk hvert sitt kongerike, men som lydfyrster under Lothar.

Ved farens død i 840 gjorde Lothar, i strid med frankisk tradisjon, krav på hele riket. Dette førte til en krig hvor de yngre brødrene allierte seg mot Lothar, og Lothar kunne ikke stå i mot denne alliansen. Han måtte gå med på en deling av riket, og etter vanskelige forhandlinger ble delingen forseglet i Verdun i 843.

Occupation:
Han var arving til hele frankerriket, men på grunn av den frankiske tradisjonen med å dele farsarven mellom sønnene ble riket delt ved Ludvig 1's død.

Lothar og hans yngre brødre Karl den skallede og Ludvig den tyske lå i krig med hverandre i 3 år, men ble så enig om en deling av riket mellom seg ved Traktaten i Verdun i 843.

Lothar ble konge av Italia, fikk den midtre delen av frankerriket og fikk også beholde tittelen keiser.

Broren Ludvig - den tyske - fikk landene øst for Rhinen og Weser.

Broren Karl - den skallede - landene vest for Rhîne, Saîne, Maas og Schelde.

Lothar selv fikk altså beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten, dvs. landsdelen fra Middelhavet til Nordsjøen kalt Lothringen (etter Lothar).

Ved forliket i Verdun var den germanske delen av Karl den store's rike blitt skilt fra den romanske, og dermed var også grunnen lagt for de senere nasjonalstatene Tyskland, Frankrike og Italia.

Lothar overlot styringen av Italia til sin sønn Ludvig 2, og oppholdt seg i sitt nye kongerike i midten av den gamle frankerrriket.

Ved hans død ble riket han hadde styrt over delt mellom hans sønner.
Ludvig 2 fikk Italia og keisertittelen, Lothar 2 fikk den nordlige delen Lotharingia og den yngste sønnen Karl fikk Provence.

Died:
Abbey of Prum.

Lothar married Irmgard (Ermengarde) av Tours, "av Alsace" on 15 Oct 0821 in Thionville, Moselle, Lorraine, Frankrike. Irmgard (daughter of Hugo (Hugh) av Tours, "Hugo 3" and Bava) was born about 0800 in Alsace-Lorraine, Frankrike; died on 20 Mar 0851. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0843, Tyskland; Øst-frankisk konge.

Notes:

Occupation:
Fikk i 817 Bayern og de østlige områder, men ble opprørt da hans områder ble redusert i delingene av området i 829, 832 og 839.

Ludvig - den tyske - gikk mot sin far, Ludvig - den fromme - og allierte seg etter farens død med sin bror Karl - den skallete - mot broren Lothar 1.
I slaget ved Fontenay i 841 slo de Lothar og tvang ham til forlik etter lange forhandlinger i Verdun i 843.

Ved forliket vant han landet på høyre side av Rhinen, med unntak av Friesland, og på venstre bredd de 3 bispedømmene Mainz, Worms og Speyer. M.a.o. Ludvig den tyske fikk landene øst for Rhinen og Weser, opprinnelsen til det tyske riket.

Karl den skallede landene vest for Rhîne, Saîne, Maas og Schelde.

Lothar fikk beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten.

Ved forliket i Verdun var den germanske delen av Karl den store's rike blitt skilt fra den romanske, og dermed var også grunnen lagt for de senere nasjonalstatene Tyskland, Frankrike og Italia.

Etter Lothar 2's død overtok han 22. januar 870 den østlige del av Lothringen ved delingsoverenskomsten i Werfen.

I 870 fikk han Köln og Trier ved overenskomsten i Mersen. Med dette var grunnlaget lagt for det tyske rike. Han regnes for å ha vært en sterk hersker, støttet av kirken.

Han og hans gemalinne Hemma etterlot seg 3 sønner og 3 døtre. Av de 3 sønnene lot han i 865 sin sønn Karloman overta styret over Bayern, mens Karl den tyske og Ludvig den unge fikk Franken og Sachsen.

Died:
Bisatt i klosteret Lorisch.

Louis married Emma Andech av Bayern about 0830. Emma (daughter of Welfhard (Welf) av Alemannia, "Welf 1" and Heilwig (Eigilwich) av Franken) was born about 0810 in Bayern, Tyskland; died on 31 Jan 0876 in Sachsen, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0874; Abess and rectrix.

Notes:

Occupation:
The nunnery San Salvatore was given to her after Ermengarde, wife of Lothair 1.

For a time she served as both abbess and rectrix. Also, she presented to the Church the mosaics which still exist in the cathedral at Aquileia. They contain (what is most remarkable for that time) a Crucifixion, the Virgin, St.George, the portrait of Gisela, and various allegorical figures.

Gisela married Eberhard av Friaul about 0836. Eberhard (son of Hunroch av Friaul, "Hunroch 1" and Engeltrude av Paris) was born about 0810 in Friuli, Lombardia, Italia; died on 16 Dec 0862 in Friuli, Lombardia, Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0829, Schwaben, Baden-Württemberg, Tyskland; Hertug av Schwaben.
• Occupation: 0843, Frankrike; Vestfrankisk konge.
• Occupation: Abt 0875; Tysk-romersk keiser og konge av Italia.

Notes:

Occupation:
I tidlig middelalder eksisterte Hertugdømmet Schwaben.
Det omfattet større områder sørvest i det tyskspråklige området, blant annet Baden, Alsace (Elsass), Vorarlberg og det meste av det tyskspråklige Sveits. Dette området tilsvarer omtrent det området hvor det i dag snakkes alemanniske dialekter.

Senere har begrepet Schwaben blitt et mer geografisk begrenset område. Hoveddelen av Schwaben ligger i delstaten Baden-Württemberg, hvor de sentrale delene rundt Stuttgart og Heilbronn, samt de østlige og sørlige delene regnes til Schwaben.
I tillegg kommer den bayerske regionen Schwaben med byen Augsburg og alperegionen Allgäu. Elva Lech øst for Augsburg er en kraftig dialektgrense mot det egentlige Bayern. I middelalderen ble også det meste av dagens Sveits og Alsace (Elsass) regnet til Schwaben.

Occupation:
Litt bakgrunn:

Karl var yngste sønn av Ludvig den fromme fra hans andre ekteskap med Judith. Etter at Karl hadde sørget for å henrette grev Bernhard von Septimanien i 844, oppstod imidlertid en historie/formodning om at denne i virkeligheten var blitt henrettet på grunn av ekteskapsbrudd med Karls mor. Ikke minst Karls rivaliserende brødre spredte dette ryktet, som innebar at Karl dermed ikke skulle ha vært Ludvigs sønn, men etterkommer av Bernhard.

Det er gjerne blitt antatt at Karl ble oppdratt og utdannet av Walahfrid Strabo, som var blkitt kalt til Karl den store til Aachen, men dette har ikke latt seg bekrefte av nyere historieforskning.

Hans tilnavn - der Kahle - (den skallede) kunne kanskje skyldes at Karl før Riksdagen i Worms i 829 ikke var blitt hensyntatt, i motsetning til de to eldre brødrene, ved oppdelingsplanene av Frankeriket. På dette tidspunkt kunne - kahl - også benyttes i betydningen landløs eller eiendomsløs.

Karls fars ønske om å sikre Karl en del av riket fremkalte strider mellom ham og de eldre sønnene.

I 835 fikk Karl flere besittelser, og ytterligere nye etter broren Pipins død i 838.

Før farens død i 840 hadde Karl og Lothar blitt enige om å dele riket mellom seg. Uten å bekymre seg om de løftene han hadde gitt den avdøde med hensyn til hans yndlingssønn, Ludvig den Tyske, bestemte Lothar seg til å gjøre seg til herre over hele riket.

Mens Lothar forberedte seg til et væpnet oppgjør med Ludvig, forsikret han Karl om sitt vennskap.
Men Karl kjente sin halvbrors falskhet alt for godt til ikke å gjennomskue hans hensikter og mente det var tryggere å sette sin lit til våpenmakt enn til Lothars vennskapsforsikringer.

Under slike forhold var det rimelig at Karl og Ludvig fant hverandre og ble enige om å glemme sitt gamle uvennskap. De sluttet forbund mot sin felles fiende og beseiret ham også i blodig slag ved Fontenoy i 841. Men dermed var ikke kampen avgjort.
Lothar var en mester når det gjaldt renker og intriger. Han sendte ut oppviglere som egget sakserne til opprør mot Ludvig, og for å skaffe Karl lignende vanskeligheter på halsen, unnså han seg ikke for å gjøre felles sak med de hedenske mennene fra Norden.
Krigen ble ført med stadig større grusomhet og hensynsløshet, og i bevisstheten om at det nå mer enn noensinne gjaldt å holde sammen, møttes Ludvig og Karl i Strasbourg i 842 og bekreftet sitt forbund med høytidelige eder.

Det er interessant å merke seg at for at begge hærene skulle kunne forstå innholdet av denne overenskomsten, var dokumentene avfattet både på tysk og på det romanske språk som fransken har utviklet seg fra.
De er for øvrig blant de eldste av de tekster med både fransk og tysk språk som er bevart. Også i Italia holdt nå et særskilt folkemål på å utvikle seg av latinen. Det var begynnelsen til det italienske språket vi kjenner i dag.

Den høytidelige overenskomsten mellom Karl og Ludvig gjorde Lothar betenkt, og han tilbød forhandlinger. Han sendte bud og hilsen til sine brødre at han innså sin brøde mot Gud og mot dem og ønsket å få slutt på den fordervelige striden, og erklærte seg villig til å gå med på at riket ble oppdelt i 3 omtrent like store kongedømmer.
Både fyrster og folk lengtet nå etter å få en slutt på krigens redsler, og etter lange forhandlinger kom det i 843 til et forlik i Verdun.

Ludvig den Tyske fikk landene øst for Rhinen og Weser, Karl den Skallede landene vest for Rhîne, Saîne, Maas og Schelde, mens Lothar fikk beholde det mellomliggende område fra og med Italia i syd til og med Friesland i nord, samt keiserverdigheten.

Noen måneder før riksdelingen i Verdun var forøvrig Karls mor, Judith, som hadde brakt så meget ulykke over folk og land ved sin forblindede morskjærlighet og sitt maktbegjær, avgått ved døden.

Ved forliket i Verdun var den germanske delen av Karl den Store's rike blitt skilt fra den romanske, og dermed var også grunnen lagt for de senere nasjonalstatene Tyskland, Frankrike og Italia. Skjebnegudinnen hadde bestemt at franskmenn, tyskere og italienere fra nå av skulle gå hver sin vei.

Språkgrensen mellom franskmenn og tyskere kan man datere til omkring 700. På den tiden hadde nemlig latinen i Gallia forandret seg så sterkt på grunn av keltisk og germansk påvirkning og hele utviklingens gang, at det må betraktes som et nytt språk.
Men det fantes også andre og mer dyptgående grenseskiller mellom de to nasjonene. Franskmennene hadde overveiende keltisk og førkeltisk blod i årene, om enn oppblandet med romersk og germansk. Tyskerne derimot er germanere, i visse områder oppblandet med romanske og keltiske folkeelementer, i andre med slaviske.

Hans regjering var en stormfull tid. Frankrike ble hjemsøkt av vikinger og revet i stykker av opprør og indre uroligheter, særlig i Bretagne, hvis hertuger ville gjøre seg uavhengige, og i Akvitana, der Pippin, en sønn av Ludvig den frommes andre sønn, Pippin av Aquitania, upptråfte med krav på sin fars riksdel og til og sluttet forbund med nordmennene.

Sønnen Ludvig stammeren ble hans etterfølger i kongedømmet i Frankrike.

Kilder:
Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 330-337.
Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
Allgemeine deutsche Biographie.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 256.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 38, 60.

Occupation:
Karl var den siste konge over det nåværende Frankrike, som også ble keiser.

Ettersom keiser Lothars ætt hadde dødd ut i 875 med hans eldste sønn, Ludvig 2, som etter faren hadde arvet Italia og den derved knyttede keiserverdigheten, foretok Karl 2 hærtog til dette land.

Under det første i 875-876 ble han i Roma av pave Johannes 8 kronet til keiser.

Etter Ludvig den tyskes død i 876 angrep han dennes land, men ble av hans sønn Ludvig slått ved Andernach.

Den 6. oktober 877 døde Karl på hjemtur fra sitt andre hærtog til Italia.

Kilder:
Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 330-337.
Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
Allgemeine deutsche Biographie.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 256.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 38, 60.

Died:
Brides Les Bains. Begravet i St.Denis, Frankrike.

Karl married Irmentrud (Ermentrude) av Orleans on 19 Dec 0842 in Crecy-en-Ponthieu, Somme, Frankrike. Irmentrud was born on 27 Sep 0830 in Orleans, Loiret, Centre, Frankrike; died on 06 Oct 0869 in Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Richardis on 22 Nov 0870. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Tertulle av Anjou. Tertulle was born about 0821 in Rennes, Ille-et-Vilaine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Italia; Pfalzgraf Count Palatinate de Parma.

Notes:

Birth:
Spoleto

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0840; Greve av Senis og Peronne.

Pipin married NN Theodoricsdatter before 0840. NN (daughter of Theodoric) was born in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Engeltrude married Hunroch av Friaul, "Hunroch 1" about 0810. Hunroch was born about 0765 in Italia; died about 0839 in Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 0821, Paris, Ile-de-France, Frankrike; Greve.

Letard married Grimeut av Aquitaine after 0821. [Group Sheet] [Family Chart]

Adelaide married Louis (Ludvig) av Frankrike, "Louis 2" about 0878. Louis (son of Karl (Charles) av Vest-Franken, "Karl 2" and Irmentrud (Ermentrude) av Orleans) was born on 01 Nov 0846 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 10 Apr 0879 in Compiegne, Oise, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Bertha married Herbert av Vermandois, "Herbert 1" about 0880. Herbert (son of Pipin av Vermandois and NN Theodoricsdatter) was born about 0848 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died between 0900 and 0908 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0923, Paris, Ile-de-France, Frankrike; Greve.

Notes:

Died:
Drept.

Robert married Beatrice (Beatrix) av Vermandois about 0895 in Roches, Frankrike. Beatrice (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died about 0931 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Provence, Frankrike

Irmgarde married Conrad av Burgund, "Conrad 1" about 0840. Conrad was born in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Irmgarde married Gieselbert av Maasgau, "Gieselbert 2" before 0850. Gieselbert (son of Renaud av Reims and Liegard Capet, "av Frankrike") was born about 0830 in Champagne-Ardenne, Frankrike; died about 0892 in Champagne-Ardenne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0846

Family/Spouse: Adelheid av Linzgan. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0869, Alsace-Lorraine, Frankrike; Konge.

Notes:

Died:
Plaisance

Lothar married Waltrada av Lorraine before 0868. Waltrada was born about 0836 in Alsace-Lorraine, Frankrike; died between 0868 and 0871. [Group Sheet] [Family Chart]

Lothar married Mathilda av Arneburg before 0869. Mathilda (daughter of Bruno av Arneburg) died on 03 Dec 0990. [Group Sheet] [Family Chart]

Heilwise married before 0851. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0881, Italia; Konge.

Notes:

Died:
Drept

Berenger married Berlita, av Spoleto before 0881. Berlita (daughter of Suppo av Spoleto, "Suppo 2" and Bertha av Cemerino) was born about 0850 in Perugia, Umbria, Italia; died on 12 Sep 0915. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0874, Friuli, Lombardia, Italia; Greve.

Unroch married before 0874. [Group Sheet] [Family Chart]

Judith married Conrad av Auxerre, "Conrad 2" about 0847. Conrad was born about 0825 in Provence, Frankrike; died about 0876 in Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Judith married Arnulf av Bayern about 0910. Arnulf (son of Liutpold av Bayern and Cunigunde av Swabia) was born about 0886 in Nordgau, Bayern, Tyskland; died on 14 Jul 0937 in Regensburg, Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Judith married Ethelwulf (Aethelwulf) av Wessex on 01 Oct 0856 in Verberie, Oise, Picardie, Frankrike. Ethelwulf (son of Egbert (Ecgbert) av Wessex, "Egbert 3" and Redburga (Redburh/Raedburg) av Wessex) was born about 0800 in Wessex, England; died on 13 Jan 0858 in England; was buried after 13 Jan 0858 in Winchester Cathedral, London, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Judith married Ethelbald (Aethelbald) av Wessex after 13 Jan 0858 in Wessex, England. Ethelbald (son of Ethelwulf (Aethelwulf) av Wessex and Osburga av Isle of Wight) was born about 0834; died on 20 Dec 860 in Sherborne, Dorset, England; was buried after 20 Dec 0860 in Sherborne, Dorset, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Judith married Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 1" on 13 Dec 862 in Auxerre, Yonne, Bourgogne, Frankrike. Balduin (son of Audakar av Flandern, "Odacre") was born about 0837 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0879 in Auxerre, Yonne, Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0855, Frankrike; Fransk konge.

Notes:

Occupation:
Ludvig 2 eller Ludvig stammeren (fransk: Louis le Bègue) var østfrankisk konge fra 855 til 877, konge av Aquitaine fra 867, og senere konge av Vest-Lotharingia og det vestfrankiske rike, fra desember 877 til 879.

Han var eldste sønn av Karl den skallede og Ermentrude av Orléans. Han etterfulgte sin yngre bror i Aquitaine i 866, og sin far i vestfrankerriket i 877, selv om han aldri ble kronet keiser.

Han giftet seg to ganger.

Med sin første kone, Ansgarde av Burgund, fikk han sønnene Ludvig (født i 863) og Carloman (født i 866), som begge ble konger av Frankrike, og døtrene Hildegarde (født i 864), og Gisela (865-884), som giftet seg med Robert, greven av Troyes.

Med sin andre kone, Adelaide av Paris, fikk han én datter, Ermentrude (875-914), som ble moren til Cunigunde. Cunigunde ble konen til pfalzgreven Wigeric av Bidgau. De ble arvtagere av Huset Luxembourg. Adelaide fikk også en sønn som ble født etter farens død, Karl den enkle, som, lenge etter sine eldre brødres død, skulle bli konge av Frankrike.

Han ble kronet 8. desember 877 av Hincmar, erkebiskop i Reims, og senere andre gang i september 878 av pave Johannes 8 i Troyes. Paven kan til og med ha tilbudt keiserkronen, men den ble avvist.

Ludvig stammeren ble sagt å ha vært fysisk svak og overlevde faren med bare to år. Han hadde relativt liten innflytelse på politikken, og ble beskrevet som en enkel og vennlig mann som elsket fred, rettferdighet og religion.

I 878 gav han grevskapene Barcelona, Gerona og Besalú til Wilfred den hårete.

Det siste han gjorde som konge var å marsjere mot vikingene som da herjet Europa.
Han ble syk og døde 9. eller 10. april 879, ikke lenge etter at han startet sin siste kampanje.

Ved sin død ble riket delt mellom hans to sønner, Carloman og Ludvig.

Louis married Adelaide (Judith) av Paris about 0878. Adelaide (daughter of Beggen (Bego), "Beggen 1" and Alpaide (Alpais)) was born about 0855 in Paris, Ile-de-France, Frankrike; died on 18 Oct 0900 in Paris, Ile-de-France, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Louis married Ansgarde av Burgund about 0862 in Verberie, Oise, Picardie, Frankrike. Ansgarde (daughter of Conrad av Burgund, "Conrad 1" and Irmgarde (Ermengarde) av Franken, "av Moselle") was born about 0840 in Bourgogne, Frankrike; died about 0865 in Verberie, Oise, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0884, Perugia, Umbria, Italia; Markgreve av Spoleto og Camerino.

Suppo married Bertha av Cemerino about 0850. Bertha (daughter of Wilfred) was born about 0820 in Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0893, Frankrike; Greve av Senlis og Bretagne.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0900, Vermandois, Normandie, Frankrike; Greve av Vermandois og Soissons.

Notes:

Died:
Herbert ble myrdet mellom 900 og 908.

Kilder:
Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 246.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 58, 63, 99.

Herbert married Bertha av Morvais about 0880. Bertha (daughter of Robert Capet and Adelaide) was born about 0850 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0892 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

NN married Berenger av Bayeux about 0872. Berenger (son of Berenger av Hessengau and NN Liutoldsdatter) was born about 0847 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0862, Friuli, Lombardia, Italia; Greve.

Notes:

Died:
Ble begravet i Cysoing, Nord, Nord-Pas-de-Calais, Frankrike.

Eberhard married Gisela av Franken about 0836. Gisela (daughter of Louis (Ludvig) av Franken, "Louis 1" and Judith av Bayern) was born about 0820 in Frankfurt, Darmstadt, Hessen, Tyskland; died on 01 Jul 0874 in Friuli, Lombardia, Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

NN married Gebhard av Nieder-Lahngau about 0832. Gebhard was born about 0810. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0898, Frankrike; Fransk konge.

Notes:

Occupation:
Karl den enfoldige, eller Karl 3, fransk Charles le Simple (17. september 879 – 7. oktober 929) var medlem av det karolinske dynasti som styrte som konge av det vestfrankiske riket fra 893 til 922/923.
Karl var sønn av kong Ludvig stammeren, født etter farens død, og dennes tredje hustru Adelaide av Frioul (eller av Paris).

Karl ble gift med Frederuna som døde i 917 og ble deretter gift med Edgiva av Wessex (eller Ædgifu), datter av Edvard den eldre av England, den 7. oktober 919.

Som barn ble Karl forhindret å innta tronen, først etter hans halvbror Karloman som døde i 884 og deretter da hans onkel Karl den tykke ble styrtet i 887. Isteden etterfulgte Odo, greve av Paris, Karl den tykke.

Karl den enfoldige ble faktisk kronet til konge i Reims allerede den 28. januar 893, men kunne først innta tronen etter at kong Odo døde i 898. Han var da 19 år gammel.

Karls vestfrankiske kongedømme var bortimot identisk med dagens Frankrike, men i 911 ble han tvunget til å gjøre Normandie til et hertugdømme for vikinghøvdingen Rollo, antagelig identisk med nordmannen Gange-Rolv gjennom Saint-Clair-sur-Epte-traktaten. Som motytelse for å få Normandie måtte Rollo forhindre nye vikingangrep og herjinger i Frankrike. Han skulle også gifte seg med kongens eldste og utenomekteskapelige datter Gisela, foruten å bli døpt. Det siste skal Rollo ikke ha tatt så høytidelig.

I 898 dør Ludvig barnet, den siste kongen av det østfrankiske riket, og da gjør Karl seg også til konge av Lotharingia med videre krav på hele det karolinske riktet.

I 922 gjør noen føydalherrer opprør under ledelse av baronene Gilbert av Lorraine, Rudolf av Burgund og hertug Robert 1, bror til Odo og Hugo Capets farfar.
De fikk kronet Robert 1 som konge den 29. juni 922. Året etter ble kong Robert 1 drept i slaget ved Soissons den 15. juni 923, men hans sønn Hugo den store maktet å samle sine tropper til en fornyet kamp gjennom å vise fram sin fars lik og til slutt ble kong Karl beseiret.
Hertug Robert av Burgund ble valgt til ny konge mens Karl flyktet til sin vasall Herbert 2 av Veramndois, men dennes søster var gift med Robert 1 og han lot Karl bli satt i fangenskap i et av tårnene i festningen Péronne i Somme der han til slutt døde etter seks års fangenskap.

Han ble begravet i Péronne ved klostret Saint-Fursy.
Hans hustru Edgiva flyktet til England med sønnen, som derfor fikk navnet Ludvig fra den andre siden av havet da han senere kom tilbake for å bli kronet til konge som Ludvig 4 av Frankrike i 936.

Karl ble ikke kalt for den enfoldige ettersom han var mindre begavet, men epitetet skal forstås som den ærlige.

Died:
St.Fursi, Peronne

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Karl married Aelgifu av Wessex on 07 Oct 0919 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike. Aelgifu (daughter of Edward av England, "av Wessex" and Eadgiva (Eadgifu)) was born about 0904 in Wessex, England; died about 0951. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0943, Vermandois, Normandie, Frankrike; Greve av Vermandios, Troyes og Meaux.

Notes:

Birth:
St.Quinton

Died:
St.Quinton

Herbert married Luitgard (Liegard) av Paris about 0915. Luitgard (daughter of Robert Capet, "Robert 1" and Beatrice (Beatrix) av Vermandois) was born about 0895 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0920 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Beatrice married Robert Capet, "Robert 1" about 0895 in Roches, Frankrike. Robert (son of Robert Capet and Adelaide) was born about 0865 in Angers, Maine-et-Loire, Pays de la Loire, Frankrike; died on 15 Jun 0923 in Soissons, Aisne, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Sprota married Bernard av Harcourt about 0920. Bernard was born about 0860; died about 0950 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Sprota married William, "William 1" before 0933. William (son of Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" and Poppa av Bayeux) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Cunigunde married Otto av Wettergau about 0925. Otto (son of Gebhard av Wettergau and Oda, "av Wettergau") was born before 0918; died about 02 Dec 0949. [Group Sheet] [Family Chart]

Luitgard married Herbert av Vermandois, "Herbert 2" about 0915. Herbert (son of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 23 Feb 0943 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0956, Frankrike; Greve av Paris og Orleans.

Notes:

Died:
Deurdan, Dourdan.

Hugh married before 0956. [Group Sheet] [Family Chart]

Ansgarde married Louis (Ludvig) av Frankrike, "Louis 2" about 0862 in Verberie, Oise, Picardie, Frankrike. Louis (son of Karl (Charles) av Vest-Franken, "Karl 2" and Irmentrud (Ermentrude) av Orleans) was born on 01 Nov 0846 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 10 Apr 0879 in Compiegne, Oise, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0916, Belgia; Greve av Hainault.

Reginar married Aldebrada, "von Hennegau" before 0916 in Lorraine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Giselbert Count in the Maasgau was born about 830 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France and died about 892 in Rheims, Marne,

Notes:

Birth:
Friesland

Gisela married Harald Halvdansen about 0846. Harald died about 0846. [Group Sheet] [Family Chart]

Bertha married about 0899. [Group Sheet] [Family Chart]

Gisela married Adalbert av Ivera about 0900. Adalbert (son of Ansgar av Ivera and Gisele av Volsca) was born about 0852 in Torino, Piemonte, Italia; died about 0923. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0980, Bayern, Tyskland; Markgreve av Nordgau.

Notes:

Birth:
Nordgau, Swabia.

Berthold married Heliksuinda (Heilika/Eila) av Walbeck about 0950. Heliksuinda (daughter of Mathilda av Arneburg) was born about 0926 in Sachsen, Tyskland; died on 19 Aug 1015. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Nordgau, Swabia.

Judith married about 0938. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Charles, named after his maternal grandfather, died at a young age.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0879, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

Notes:

Occupation:
Baldwin 2, nicknamed Calvus (the Bald) was the second Count of Flanders and ruled from 879 to 918.
He was the son of Baldwin 1 of Flanders and Judith, a daughter of Charles the Bald and as such a descendant of Charlemagne.

In 884 Baldwin married Ælfthryth (Ælfthryth, Elftrude, Elfrida), a daughter of King Alfred the Great of England. The immediate goal of this Anglo-Flemish alliance was to help Baldwin control the lower Canche River valley.

The early years of Baldwin's rule (879-885) were marked by a series of devastating Viking raids into Flanders where little north of the Somme was left untouched.

By 883 he was forced northward to the flat marshes of the pagus flandransis which became the territory most closely associated with the counts of Flanders from that time on.
Baldwin constructed a series of wooden fortifications at Saint-Omer, Bruges, Ghent, and Kortrijk and seized those lands abandoned by royal and ecclesiastical officials. Many of these same citadels later formed castellanies housing government, militia and local courts.

In 888 the west Frankish king Charles the Fat was deposed and there were several candidates for his replacement.
As he was a grandson of Charles the Bald, Holy Roman Emperor and King of West Francia, Baldwin could have, but did not, compete for the crown of western Francia.
Instead Baldwin joined others in trying to convince the East Frankish king Arnulf to also take the west Frankish crown, but Arnulf declined. The Robertine Odo, Count of Paris, was elected king but Odo would not support Baldwin's attempts at gaining control of the abbey of St. Bertin the two fell out and while Odo attacked Baldwin at Bruges he could not prevail.

Baldwin continued his expansion to the south and gained control of Artois including the important abbey of St. Vaast. When the abbey came under the jurisdiction of Archbishop Fulk of Reims in 900 Baldwin had him assassinated. When his attempts to expand further into the upper Somme River valley were opposed by Herbert 1, Count of Vermandois Baldwin likewise had him assassinated.

He died 10 September 918 at Blandijnberg (near Ghent) and was succeeded by his eldest son Arnulf 1 of Flanders.

His younger son Adalulf was (the first) count of Boulogne.

Died:
Blandinberg. 2.januar?

Balduin married Elftrude (Aefthryth) av Wessex about 0884 in Flandern, Belgia. Elftrude (daughter of Alfred (Aelfred) av Wessex and Ealhswyth (Ealswith) av Gaini) was born about 0871 in Wessex, England; died on 07 Jun 0929 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; was buried after 07 Jun 0929 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0888, Cambrai, Nord, Pas-de-Calais, Frankrike; Greve.

Notes:

Occupation:
Raoul (Rodulf) became Count of Cambrai around 888.

Died:
Drept av Herbert 1 av Vermandois.

Raoul (Rodulf) (c.869 – murdered 896) became Count of Cambrai around 888, but he and his brother Baldwin 2 joined king Zwentibold of Lotharingia in 895.
In 896 they attacked Vermandois and captured Arras, Saint-Quentin and Peronne, but later that year Raoul was captured by count Heribert and killed.

Notes:

Died:
Desember?

Berlita married Berenger av Italia, "Berenger 1" before 0881. Berenger (son of Eberhard av Friaul and Gisela av Franken) was born about 0840 in Friuli, Lombardia, Italia; died after 0881 in Verona, Italia. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Greve av Senlis.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0943, Vermandois, Normandie, Frankrike; Greve av Vermandios, Troyes og Meaux.

Notes:

Birth:
St.Quinton

Died:
St.Quinton

Herbert married Luitgard (Liegard) av Paris about 0915. Luitgard (daughter of Robert Capet, "Robert 1" and Beatrice (Beatrix) av Vermandois) was born about 0895 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died after 0920 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Beatrice married Robert Capet, "Robert 1" about 0895 in Roches, Frankrike. Robert (son of Robert Capet and Adelaide) was born about 0865 in Angers, Maine-et-Loire, Pays de la Loire, Frankrike; died on 15 Jun 0923 in Soissons, Aisne, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Sprota married Bernard av Harcourt about 0920. Bernard was born about 0860; died about 0950 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Sprota married William, "William 1" before 0933. William (son of Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" and Poppa av Bayeux) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Cunigunde married Otto av Wettergau about 0925. Otto (son of Gebhard av Wettergau and Oda, "av Wettergau") was born before 0918; died about 02 Dec 0949. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Bayeaux, Calvados.

Poppa married Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" about 0886. Rolv (son of Ragnvald Øysteinsen, "Mørejarl" and Hild Rolvsdatter) was born about 0866; died about 0931 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Heilwise married before 0851. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0881, Italia; Konge.

Notes:

Died:
Drept

Berenger married Berlita, av Spoleto before 0881. Berlita (daughter of Suppo av Spoleto, "Suppo 2" and Bertha av Cemerino) was born about 0850 in Perugia, Umbria, Italia; died on 12 Sep 0915. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0874, Friuli, Lombardia, Italia; Greve.

Unroch married before 0874. [Group Sheet] [Family Chart]

Judith married Conrad av Auxerre, "Conrad 2" about 0847. Conrad was born about 0825 in Provence, Frankrike; died about 0876 in Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Judith married Arnulf av Bayern about 0910. Arnulf (son of Liutpold av Bayern and Cunigunde av Swabia) was born about 0886 in Nordgau, Bayern, Tyskland; died on 14 Jul 0937 in Regensburg, Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Greve av Hessengau.

Notes:

Birth:
Frankish Hessengau.

Berenger married NN Liutoldsdatter about 0847. [Group Sheet] [Family Chart]

Gisela married Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" about 0911. Rolv (son of Ragnvald Øysteinsen, "Mørejarl" and Hild Rolvsdatter) was born about 0866; died about 0931 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
St.Quinton

Died:
Bruges, Aquitaine, Frankrike?
Begravet Abby de St.Pierre.

Adele married Arnulv (Arnold) av Flandern, "Arnulv 1" about 0933 in Flandern, Belgia. Arnulv (son of Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 2" and Elftrude (Aefthryth) av Wessex) was born about 0890 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 27 Mar 0964 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

Adele married Gebhard av Ufgau about 0930. Gebhard was born about 0895 in Tyskland; died after 0947. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Begravet i Abbey of Saint-Pere a Chartres.

Luitgard married William, "William 1" before 0942. William (son of Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" and Poppa av Bayeux) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Luitgard married after 0943. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0967, Frankrike; Greve av Troyes.

Robert married Adelaide av Chalon about 0950. Adelaide (daughter of Gilbert av Chalon and Ermengarde av Bourgogne) was born about 0914 in Frankrike; died on 19 Aug 0967. [Group Sheet] [Family Chart]

Luitgard married Herbert av Vermandois, "Herbert 2" about 0915. Herbert (son of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 23 Feb 0943 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0956, Frankrike; Greve av Paris og Orleans.

Notes:

Died:
Deurdan, Dourdan.

Hugh married before 0956. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0955; Seigneur de Torville.

Torf married before 0955. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0966, Normandie, Frankrike; Hertug.

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Died:
Fécamp, Seine Inferieure.

Richard married Gunnor Haraldsdatter av Crepon about 0951. Gunnor (daughter of Harald Gormsen av Danmark and Gyrid Olavsdatter) was born about 0936 in Normandie, Frankrike; died about 1031 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Richard married Papia about 0980. Papia was born about 0935 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Herbert married Ermentrude av Avalgau about 0948. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0916, Belgia; Greve av Hainault.

Notes:

Birth:
Hainault

Reginar married Adelheid av Autun, "von Hennegau"Lorraine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0966, Italia; Konge.

Berenger married Willa av Burgund, "av Arles" after 0930. Willa (daughter of Rudolph av Burgund, "Rudolph 1") was born about 0906 in Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Willa married about 0930. [Group Sheet] [Family Chart]

Willa married Berenger av Italia, "Berenger 2" after 0930. Berenger (son of Adalbert av Ivera and Gisela av Friaul) was born about 0900 in Torino, Piemonte, Italia; died on 06 Aug 0966 in Bamberg, Franken, Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1017, Schweinfurt, Bayern, Tyskland; Markgreve av Nordgau og Schweinfurt.

Notes:

Died:
18.september?

Heinrich married Gerberga av av Swabia, "av Henneberg" about 1000 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland. Gerberga (daughter of Otto, "Otto 2") was born about 0972 in Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0918, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

Notes:

Occupation:
Arnulv den gamle, med tilnavnet den store også, var greve av Flandern 918-958 og 962-965. Hans lange regjeringstid var avbrutt i tre år da sønnen, Balduin 3 regjerte.

Grevskapet Flandern utvidet Arnulf 1 på 900-tallet til sør for elven Somme.

Arnulf of Flanders, called the Great, was the third Count of Flanders, who ruled the County of Flanders, an area that is now northwestern Belgium and southwestern Netherlands.

Arnulf was the son of count Baldwin 2 of Flanders and Ælfthryth of Wessex, daughter of Alfred the Great. Through his mother he was a descendant of the Anglo-Saxon kings of England, and through his father, a descendant of Charlemagne. Presumably Arnulf was named after Saint Arnulf of Metz, a progenitor of the Carolingian dynasty.

At the death of their father in 918, Arnulf became Count of Flanders while his brother Adeloft or Adelolf succeeded to the County of Boulogne. However, in 933 Adeloft died, and Arnulf took the countship of Boulogne for himself, but later conveyed it to his nephew, Arnulf 2.

Arnulf 1 greatly expanded Flemish rule to the south, taking all or part of Artois, Ponthieu, Amiens, and Ostrevent. He exploited the conflicts between Charles the Simple and Robert I of France, and later those between Louis 4 and his barons.

In his southern expansion Arnulf inevitably had conflict with the Normans, who were trying to secure their northern frontier. This led to the 942 murder of the Duke of Normandy, William Longsword, at the hands of Arnulf's men. The Viking threat was receding during the later years of Arnulf's life, and he turned his attentions to the reform of the Flemish government.

Arnulf made his eldest son and heir Baldwin 3 of Flanders co-ruler in 958, but Baldwin died untimely in 962, so Arnulf was succeeded by Baldwin's infant son, Arnulf 2 of Flanders.

Arnulv married Adele (Alice) av Vermandois about 0933 in Flandern, Belgia. Adele (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 2" and Luitgard (Liegard) av Paris) was born about 0915 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 10 Oct 0960 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

Gisela married Adalbert av Ivera about 0900. Adalbert (son of Ansgar av Ivera and Gisele av Volsca) was born about 0852 in Torino, Piemonte, Italia; died about 0923. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
St.Quinton

Died:
Bruges, Aquitaine, Frankrike?
Begravet Abby de St.Pierre.

Adele married Arnulv (Arnold) av Flandern, "Arnulv 1" about 0933 in Flandern, Belgia. Arnulv (son of Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 2" and Elftrude (Aefthryth) av Wessex) was born about 0890 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 27 Mar 0964 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

Adele married Gebhard av Ufgau about 0930. Gebhard was born about 0895 in Tyskland; died after 0947. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Begravet i Abbey of Saint-Pere a Chartres.

Luitgard married William, "William 1" before 0942. William (son of Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" and Poppa av Bayeux) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Luitgard married after 0943. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0967, Frankrike; Greve av Troyes.

Robert married Adelaide av Chalon about 0950. Adelaide (daughter of Gilbert av Chalon and Ermengarde av Bourgogne) was born about 0914 in Frankrike; died on 19 Aug 0967. [Group Sheet] [Family Chart]

Luitgard married Herbert av Vermandois, "Herbert 2" about 0915. Herbert (son of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 23 Feb 0943 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0956, Frankrike; Greve av Paris og Orleans.

Notes:

Died:
Deurdan, Dourdan.

Hugh married before 0956. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0955; Seigneur de Torville.

Torf married before 0955. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0966, Normandie, Frankrike; Hertug.

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Died:
Fécamp, Seine Inferieure.

Richard married Gunnor Haraldsdatter av Crepon about 0951. Gunnor (daughter of Harald Gormsen av Danmark and Gyrid Olavsdatter) was born about 0936 in Normandie, Frankrike; died about 1031 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Richard married Papia about 0980. Papia was born about 0935 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Herbert married Ermentrude av Avalgau about 0948. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Picquigny, Frankrike?

William married Sprota (Sprote) av Burgund before 0933. Sprota (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 1" and Bertha av Morvais) was born about 0880 in Bretagne, Frankrike; died about 0936 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

William married Luitgard av Vermandois before 0942. Luitgard (daughter of Herbert av Vermandois, "Herbert 2" and Luitgard (Liegard) av Paris) was born between 0915 and 0920 in Vermandois, Normandie, Frankrike; died on 09 Feb 0978. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Bayeux.

Gerlaug married William av Poitiers og Auvergne, "William 1" about 0945. William (son of Ebles Mancer av Aquataine and Aelgifu av Wessex) was born after 0930 in Frankrike; died on 03 Apr 0963 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0980, Bayern, Tyskland; Markgreve av Nordgau.

Notes:

Birth:
Nordgau, Swabia.

Berthold married Heliksuinda (Heilika/Eila) av Walbeck about 0950. Heliksuinda (daughter of Mathilda av Arneburg) was born about 0926 in Sachsen, Tyskland; died on 19 Aug 1015. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Nordgau, Swabia.

Judith married about 0938. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Normandie, Frankrike; Greve av Bayeux.

Berenger married NN Pipinsdatter av Vermandois about 0872. NN (daughter of Pipin av Vermandois and NN Theodoricsdatter) was born about 0850 in Vermandois, Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0958, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

Notes:

Occupation:
Baldwin 3 The Young of Flanders was Count of Flanders, who briefly ruled the County of Flanders (an area that is now northwestern Belgium and southwestern Netherlands), together with his father Arnulf 1 (c.890–965).

Baldwin 3 was born c.940, as the son of Arnulf 1, Count of Flanders and his second wife, Adele of Vermandois (c.915–969), daughter of Herbert 2, Count of Vermandois.

His father, Arnulf 1 had made Baldwin co-ruler in 958, but Baldwin died before his father and was succeeded by his infant son Arnulf 2, with Arnulf 1 acting as regent until his own death. Then Baldwin Balso continued as the regent for the child.

During his short rule, Baldwin was responsible for establishing the wool manufacturing industry at Ghent and markets at other towns in Flanders.

Baldwin 3 died on 1 January 962. After Baldwin's death, Arnulf 1 arranged for King Lothair of France to become the guardian of Baldwin's son Arnulf 2.

Balduin married Mathilde (Mathildis/Maud) av Sachsen about 0960. Mathilde (daughter of Herman av Sachsen, "Herman 5" and Hildegard (Hildeshuith) av Westerbourg) was born about 0942 in Lüneburg, Niedersachsen, Tyskland; died on 25 May 1008. [Group Sheet] [Family Chart]

Hildegard married Dietrich av Vest Friesland, "Dietrich 2" about 0961. [Group Sheet] [Family Chart]

Elstrude married Sigfried av Danmark before 0965. Sigfried (son of Gottfried (Godfrey) av Danmark) was born in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Montreuil-Bellay, Anjou, Maine.

Adelaide married before 0963. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Anjou, Maine.

Adelais married Gottfried (Geoffrey) av Anjou, "Gottfried 1" before 0960. Gottfried (son of Foulques av Anjou, "Foulques 2" and Gerberga av Gatinais) was born about 0940 in Frankrike; died on 21 Jul 0987 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Beatrix married about 0998. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Emma married Aethelred (Æthelred) av Wessex about 1002. Aethelred was born about 968; died on 23 Apr 1016. [Group Sheet] [Family Chart]

Emma married Knut Sveinsen av Danmark, "Knut 2" about 1017. Knut (son of Svein Haraldsen, "Otto 1" and Swietoslawa av Polen) was born about 0995; died on 12 Nov 1035 in Shaftesbury, Dorset, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1015, Normandie, Frankrike; Greve av Eu og Brionne.

Notes:

Birth:
Bec-Crespin.

Died:
Brionne.

Gottfried married Hawise av Guisnes about 1007. Hawise (daughter of Sigfried av Danmark and Elstrude av Flandern) was born about 0958 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Died:
Fécamp, Seine Inferieure (28.august?).

Richard married Judith av Bretagne about 1000 in Bretagne, Frankrike. Judith (daughter of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1037; Erkebiskop og greve av Evreux.

Robert married about 0986. [Group Sheet] [Family Chart]

Mauger married about 0993. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Bretagne?

Hedwig married Gottfried (Godfrey) av Bretagne before 1008. Gottfried (son of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Papia married about 1007. [Group Sheet] [Family Chart]

Reginar married Adele av LöwenLorraine, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Sigfried married Elstrude av Flandern before 0965. Elstrude (daughter of Arnulv (Arnold) av Flandern, "Arnulv 1" and Adele (Alice) av Vermandois) was born about 0941 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died about 0965. [Group Sheet] [Family Chart]

Susanna married Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" about 0968 in Flandern, Belgia. Arnulv (son of Balduin (Baldwin/Boudewijn) av Flandern, "Balduin 3" and Mathilde (Mathildis/Maud) av Sachsen) was born about Dec 0961 in Flandern, Belgia; died on 30 Mar 987 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Iveria

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Elika married Bernhard av Sachsen, "Bernhard 2" about 1020 in Sachsen, Tyskland. Bernhard (son of Bernhard (Benno) av Sachsen, "Bernhard 1" and Hildegard av Stade) was born about 0995; died about 1059. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0966, Italia; Konge.

Berenger married Willa av Burgund, "av Arles" after 0930. Willa (daughter of Rudolph av Burgund, "Rudolph 1") was born about 0906 in Bourgogne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0958, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

Notes:

Occupation:
Baldwin 3 The Young of Flanders was Count of Flanders, who briefly ruled the County of Flanders (an area that is now northwestern Belgium and southwestern Netherlands), together with his father Arnulf 1 (c.890–965).

Baldwin 3 was born c.940, as the son of Arnulf 1, Count of Flanders and his second wife, Adele of Vermandois (c.915–969), daughter of Herbert 2, Count of Vermandois.

His father, Arnulf 1 had made Baldwin co-ruler in 958, but Baldwin died before his father and was succeeded by his infant son Arnulf 2, with Arnulf 1 acting as regent until his own death. Then Baldwin Balso continued as the regent for the child.

During his short rule, Baldwin was responsible for establishing the wool manufacturing industry at Ghent and markets at other towns in Flanders.

Baldwin 3 died on 1 January 962. After Baldwin's death, Arnulf 1 arranged for King Lothair of France to become the guardian of Baldwin's son Arnulf 2.

Balduin married Mathilde (Mathildis/Maud) av Sachsen about 0960. Mathilde (daughter of Herman av Sachsen, "Herman 5" and Hildegard (Hildeshuith) av Westerbourg) was born about 0942 in Lüneburg, Niedersachsen, Tyskland; died on 25 May 1008. [Group Sheet] [Family Chart]

Hildegard married Dietrich av Vest Friesland, "Dietrich 2" about 0961. [Group Sheet] [Family Chart]

Elstrude married Sigfried av Danmark before 0965. Sigfried (son of Gottfried (Godfrey) av Danmark) was born in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Montreuil-Bellay, Anjou, Maine.

Adelaide married before 0963. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Anjou, Maine.

Adelais married Gottfried (Geoffrey) av Anjou, "Gottfried 1" before 0960. Gottfried (son of Foulques av Anjou, "Foulques 2" and Gerberga av Gatinais) was born about 0940 in Frankrike; died on 21 Jul 0987 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
St.Quinton

Died:
Bruges, Aquitaine, Frankrike?
Begravet Abby de St.Pierre.

Adele married Arnulv (Arnold) av Flandern, "Arnulv 1" about 0933 in Flandern, Belgia. Arnulv (son of Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 2" and Elftrude (Aefthryth) av Wessex) was born about 0890 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia; died on 27 Mar 0964 in Gent, Øst-Flandern, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

Adele married Gebhard av Ufgau about 0930. Gebhard was born about 0895 in Tyskland; died after 0947. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Begravet i Abbey of Saint-Pere a Chartres.

Luitgard married William, "William 1" before 0942. William (son of Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" and Poppa av Bayeux) was born about 0893 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike; died about 17 Dec 0942 in Congsworth, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Luitgard married after 0943. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0967, Frankrike; Greve av Troyes.

Robert married Adelaide av Chalon about 0950. Adelaide (daughter of Gilbert av Chalon and Ermengarde av Bourgogne) was born about 0914 in Frankrike; died on 19 Aug 0967. [Group Sheet] [Family Chart]

Beatrix married about 0998. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Emma married Aethelred (Æthelred) av Wessex about 1002. Aethelred was born about 968; died on 23 Apr 1016. [Group Sheet] [Family Chart]

Emma married Knut Sveinsen av Danmark, "Knut 2" about 1017. Knut (son of Svein Haraldsen, "Otto 1" and Swietoslawa av Polen) was born about 0995; died on 12 Nov 1035 in Shaftesbury, Dorset, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1015, Normandie, Frankrike; Greve av Eu og Brionne.

Notes:

Birth:
Bec-Crespin.

Died:
Brionne.

Gottfried married Hawise av Guisnes about 1007. Hawise (daughter of Sigfried av Danmark and Elstrude av Flandern) was born about 0958 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Died:
Fécamp, Seine Inferieure (28.august?).

Richard married Judith av Bretagne about 1000 in Bretagne, Frankrike. Judith (daughter of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0982 in Bretagne, Frankrike; died about 1017 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1037; Erkebiskop og greve av Evreux.

Robert married about 0986. [Group Sheet] [Family Chart]

Mauger married about 0993. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Bretagne?

Hedwig married Gottfried (Godfrey) av Bretagne before 1008. Gottfried (son of Conan av Bretagne, "Conan 1" and Ermengarde av Anjou) was born about 0973 in Bretagne, Frankrike; died about 20 Nov 1008. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Papia married about 1007. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0966, Normandie, Frankrike; Hertug.

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Died:
Fécamp, Seine Inferieure.

Richard married Gunnor Haraldsdatter av Crepon about 0951. Gunnor (daughter of Harald Gormsen av Danmark and Gyrid Olavsdatter) was born about 0936 in Normandie, Frankrike; died about 1031 in Roches, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Richard married Papia about 0980. Papia was born about 0935 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Aquitaine, Bordeaux.

Adelaide married Hugh Capet about 0968. Hugh was born about 0941 in Roches, Frankrike; died on 24 Oct 0996 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0995, Frankrike; Greve av Poitou.

William married Emma av Blois before 0995. Emma was born in Blois, Loiret, Centre, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Willa married about 0930. [Group Sheet] [Family Chart]

Willa married Berenger av Italia, "Berenger 2" after 0930. Berenger (son of Adalbert av Ivera and Gisela av Friaul) was born about 0900 in Torino, Piemonte, Italia; died on 06 Aug 0966 in Bamberg, Franken, Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1017, Schweinfurt, Bayern, Tyskland; Markgreve av Nordgau og Schweinfurt.

Notes:

Died:
18.september?

Heinrich married Gerberga av av Swabia, "av Henneberg" about 1000 in Schweinfurt, Bayern, Tyskland. Gerberga (daughter of Otto, "Otto 2") was born about 0972 in Bayern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Bayeaux, Calvados.

Poppa married Rolv (Rollo) Ragnvaldsen, "Robert 1" about 0886. Rolv (son of Ragnvald Øysteinsen, "Mørejarl" and Hild Rolvsdatter) was born about 0866; died about 0931 in Rouen, Haute-Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0965, Flandern, Belgia; Greve av Flandern.

Notes:

Occupation:
Arnulf 2 of Flanders was Count of Flanders from 965 until his death.
He was the son of Baldwin 3 of Flanders and Mathilde Billung of Saxony, daughter of Herman, Duke of Saxony.

His father Baldwin 3 died in 962, when Arnulf was just an infant, while Arnulf's grandfather, Arnulf 1, was still alive. When Arnulf 1 died three years later (965), the regency was held by his kinsman Baldwin Balso, who died in 973.

By the time Arnulf attained his majority in 976, Flanders had lost some of the southern territory acquired by Arnulf 1. The latter had given some parts of Picardy to King Lothar of France to help assure his grandson's succession, and gave Boulogne as a fief to another relative.
Then early in Arnulf's minority Lothar had taken Ponthieu and given it to Hugh Capet, and the first counts of Guînes had established themselves.

In 968 he married Rozala of Lombardy, daughter of Berengar 2 of Italy, and had two children:

1. Baldwin 4 (980–1035), who succeeded his father. He married twice and fathered Baldwin 5, Count of Flanders.

2. Mathilde, who died before 995.

Arnulf died on 30 March, 987 at age 26. Shortly after Arnulf's death his widow married Robert 2, King of France as his first wife.

Arnulv married Susanna av Italia about 0968 in Flandern, Belgia. Susanna (daughter of Berenger av Italia, "Berenger 2" and Willa av Burgund, "av Arles") was born after 0930. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Guisnes, Picardy.

Hawise married Gottfried (Godfrey) av Brienne about 1007. Gottfried (son of Richard av Normandie, "Richard 1" and Gunnor Haraldsdatter av Crepon) was born about 0953 in Normandie, Frankrike; died about 1015 in Normandie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Anjou, Maine.

Ermengarde married Conan av Bretagne, "Conan 1" before 0982. Conan (son of Juhal Berenger av Rennes and Gerberga av Rennes) was born about 0927 in Bretagne, Frankrike; died on 27 Jun 0992 in Bretagne, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1040, Frankrike; Greve av Anjou.

Notes:

Birth:
Anjou, Maine.

Foulques married about 1018. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1042, England; Konge.

Notes:

Occupation:
Edvard bekjenneren (angelsaksisk: ?adweard Andettere, latin: Eduardus Confessor, engelsk: Edward the Confessor; 1003 – 5.januar 1066) var nest siste angelsaksiske konge av England, og betraktet som den siste konge som nedstammet fra kongene i Wessex. Han styrte fra 1042 og til 1066.

Som sønn av Æthelred 2 (med tilnavnet den rådville) og Emma av Normandie etterfulgte Edvard sønnen av Knut den mektige, og sin egen halvbror, Hardeknut, og således gjenopprettet en kongedømme basert på huset Wessex etter en periode med dansk styre siden Knut erobret England i 1016.
Da Edvard døde i 1066 ble han etterfulgt av Harald Godwinson, som deretter ble beseiret og drept det samme året av normannerne under Vilhelm Bastarden (siden kjent som Vilhelm Erobreren) ved slaget ved Hastings.
Edgar Ætheling, som også tilhørte huset Wessex, ble utropt som konge av England etter slaget ved Hastings i 1066, men han styrte aldri og ble avsatt etter rundt 8 uker.

Som diskutert nedenfor er historikerne ikke samstemte om Edvards ganske lange styre på 24 år. Hans tilnavn reflekterer den tradisjonelle oppfatningen av ham som from og uskyldig.
Bekjenneren (kort for bekjenne sin tro) reflekterer også hans omdømme som en helgen som ikke opplevde martyrdøden, i motsetning til kong Edvard Martyren. En del framstiller denne kongen som et styre som førte til forvitringen av den kongelige makt i England og framgangen for huset Godwins maktposisjon grunnet innbyrdesstridene etter hans død uten en arving.

Biografene Frank Barlow og Peter Rex har isteden framstilt Edvard som en vellykket konge som var energisk, ressursfull og tidvis nådeløs, og argumenterer for at den normanniske erobringen kort tid etter hans død kom til å ødelegge hans rykte.

Imidlertid har Richard Mortimer argumentert for at da familien Godwin kom tilbake fra deres landsforvisning i 1052 betydde det en effektiv avslutning av hans utøvelse av makt, og henviser til Edvards reduserte aktivitet som en klar antydning til at han trakk seg tilbake fra de statlige affærer.

Omtrent et århundre senere, i 1161, lot pave Alexander 3 den avdøde kongen bli helligkåret. Han fikk etter sin død tilnavnet - Bekjenneren - det vil si en som bekjenner sin tro på Jesus Kristus og helgen uten å være martyr, og for å skille ham fra hans onkel, den hellige Edvard martyren. Som sankt Edvard var han en av Englands nasjonale helgener fram til kong Edvard 3 adopterte sankt Georg som nasjonal skytshelgen en gang rundt 1350. Edvard bekjennerens festdag er den 13.oktober, feiret både av den katolske kirke i England og Wales, som Den engelske kirke.

Edvard var den sjuende sønnen til Æthelred 2 og den første sønnen til hans andre hustru Emma av Normandie. Edvard ble født en gang mellom 1003 og 1005 i Islip i Oxfordshire, og er første gang nedtegnet som et vitne på 2 chartere i 1005.
Han hadde en helbror, Alfred, og en søster, Godgifu.
I chartere er Edvard alltid listet etter sine eldre halvbrødre, noe som viste han var rangert etter dem.

I løpet av sin barndom var England utsatt for en rekke vikingangrep fra nordboere, og invasjon av den danske kongen Svein Tjugeskjegg og hans sønn Knut. Som følge av at Svein erobret den angelsaksiske tronen i 1013 flyktet Emma til Normandie, fulgt av Edvard og Alfred, og deretter av Æthelred.
Svein døde uventet den 3.februar 1014, kun måneder etter at England var erobret. Døden inntraff mens han var om bord på sitt skip som lå for anker ved elven Trent i Gainsborough i østlige England.

Kongens død snudde om på den politiske situasjonen. Det angelsaksiske rådet, witan, grep da sjansen på å invitere Æthelred tilbake, men kun på den betingelse at han lovte å styre mer rettferdig enn han hadde gjort tidligere. Æthelred aksepterte, og sendte først Edvard og andre talsmenn til England som sine sendebud.

Æthelred døde deretter i april 1016, og han ble etterfulgt av Edvards eldre halvbror Edmund Jernside, som fortsatte kampen mot Sveins sønn Knut. I henhold til norrøn tradisjon kjempet Edvard sammen med Edmund, men da Edvard var bortimot 13 år på denne tiden er det høyst tvilsomt. Muligens kan han ha vært med i de bakre rekker på felttoget, men deltok ikke aktivt.
Edmund Jernside døde i november 1016, og Knut ble den ubestridte kongen over angelsaksiske England. Edvard ble igjen tvunget å dra i landsforvisning til Normandie sammen med sin bror og søster. Hans mor Emma valgte det motsatte. Hun giftet seg i 1017 med Knut.

Det samme året lot Knut henrette Ædwig, den siste overlevende av Edvards halvbrødre. Det etterlot kun Alfred og Edvard som de gjenværende angelsaksiske kravene på tronen.

Edvard tilbrakte et kvart århundre i landsforvisning, antagelig hovedsakelig i Normandie, skjønt det er ingen bevis på hans lokalisering før tidlig på 1030-tallet. Han mottok antagelig støtte fra sin søster Godgifu, som giftet seg med Drogo av Mantes, greve av Valois og Vexin en gang rundt 1024.

Tidlig på 1030-tallet sto Edvard oppført som vitne på 4 chartere i Normandie, signerte 2 av dem som konge av England.

I henhold til den normanniske kronikøren William av Jumièges gjorde Robert 1, hertug av Normandie, et forsøk på invasjon av England en gang rundt 1034 for å plassere Edvard på den engelske tronen, men skipene ble blåst ut av kurs ved Jersey. Han mottok også støtte for sitt krav på tronen for et antall abbeder på det europeiske fastlandet, særskilt Robert, abbed av klosteret Jumièges. Han ble senere Edvards erkebiskop i Canterbury.

Det ble sagt om Edvard at han utviklet en intens personlig fromhet i løpet av denne perioden, men moderne historikere vurderer det som et produkt av senere kampanje i middelalderen for å få ham helgenerklært.
I Frank Barlows vurdering, hans livsstil synes å ha vært det som var typisk for et medlem av den rustikke adel. Han synes å ha hatt en mager sjanse å erobre den engelske tronen i denne perioden, og hans ambisiøse mor var langt mer interessert å støtte Hardeknut, hennes sønn med Knut.

Knut døde i 1035, og Hardeknut etterfulgte ham som konge av Danmark. Det er uklart om det var hensikten at han skulle være konge av England også, men var altfor opptatt av å forsvare sin posisjon i Danmark til å komme til England gjøre sitt krav gjeldende der. Det ble derfor besluttet at hans eldre halvbror Harald Harefot skulle fungere som regent mens Emma holdt Wessex på vegne av Hardeknut.

I 1036 kom Edvard og hans bror Alfred hver for seg til England. Emma hevdet senere at de kom som en reaksjon på et brev forfalsket av Harald som inviterte dem til å besøke henne, men historikerne mener at det er mest sannsynlig at hun faktisk hadde invitert dem i en anstrengelse å motvirke Haralds voksende popularitet.

Alfred ble tatt til fange av Godwin, jarl av Wessex, som overleverte ham til Harald Harefot, og som lot Alfred bli blindet ved å brenne ut øynene hans. Det gjorde Alfred effektivt ikke egnet som konge, men Alfred døde snart grunnet hans sår. Mordet er antatt å ha vært årsaken til Edvards senere hat og motvilje mot jarl Godwin, og den fremste årsaken til Godwin ble forvist høsten 1051.

Det ble hevdet at Edvard kjempet i en vellykket trefning i nærheten av Southampton, og slapp deretter unna til Normandie. Han viste således forsiktighet, men hadde en del erfaring som soldat i Normandie.

I 1037 ble Harald akseptert som konge, og det påfølgende året forviste han Emma, som trakk seg tilbake til Brugge i Flandern. Der tilkalte hun Edvard og krevde hans hjelp for Hardeknut, men han nektet; ikke hadde han noen ressurser for å sette i gang en invasjon, og avviste også at han hadde noen interesse selv for tronen.
Hardeknut hadde i mellomtiden sikret sin posisjon i Danmark, var i stand til å samle en dansk hær og foreberedte en invasjon, men da Harald døde brått og uventet i 1040, kun 24 år gammel, endret det situasjonen. Han kunne uhindret sammen med sin mor overta tronen i England.
Årsaken til Haralds død i Oxford er usikker, den ble tilskrevet en merkelig sykdom, og et angelsaksisk charter tilskrev sykdommen guddommelig dom.

I 1041 inviterte Hardeknut sin halvbror Edvard tilbake til England, antagelig som arving ettersom han selv innså at ikke hadde lenge igjen å leve.
Quadripartitus, en omfattende samling av juridisk materiale samlet på 1100-tallet, vurdert som overbevisende av historikeren John Maddicott, hevder at Edvard ble tilkalt ved mellomkomst av biskop Ælfwine av Winchester og jarl Godwin.

Edvard møtte thegnene fra hele England ved Hursteshever, antagelig Hurst Head, et sted på motsatt side av Isle of Wight hvor det senere ble reist en festning, Hurst Castle. Der ble han mottatt som en konge, forutsatt at han sverget på at han ville fortsette lovene som var blitt vedtatt under Knut.
I henhold til Den angelsaksiske krønike ble Edvard sverget inn som konge ved siden av Hardeknut, men et vitnemål som ble utstedt av Hardeknut i 1042 beskrev ham som kongens bror.

Som følge av Hardeknuts død den 8.juni 1042, den siste av Knut sønner, støttet Godwin, den mektigste av de angelsaksiske jarlene, Edvard som overtok tronen.
Den angelsaksiske krønike beskrev den popularitet han hadde ved troneskiftet:

...før han (Hardeknut) var gravlagt, valgte alle menneskene Edvard som konge i London.

Edvard ble kronet den 3.april 1043 i katedralen i Winchester, det gamle setet til kongene i Wessex.

I Danmark var de menn som sto nærmest i slekt med det danske kongehuset Harald Torkjellsson, sønn av Torkjell Høge, som var gift med en kusine av Knut den mektige, Gunhild fra Vendland, og Svein, sønn av jarl Ulf Thorgilsson fra Skåne og Knut den stores søster Estrid. Men før deres krav på den danske tronen ble avgjort, invaderte den norske kongen Magnus, sønn av Olav Digre for å gjøre krav på Danmark som han hadde rett til grunnet en avtale med Hardeknut.
I 1043 ble Harald Torkjellsson drept av Ordulf av Sachsen, som året før ble gift Ulvhild, søster av kong Magnus. Haralds enke og sønner søkte tilflukt i England (men ble avvist), mens Svein Estridsson ble den danske leder i opposisjon til den norske kongen.
Magnus gjorde også krav på England som en del av avtalen med Hardeknut, men hans død i 1047 førte til at hans planlagte invasjon aldri ble en virkelighet.

Edvards posisjon da han kom på tronen var svak. Effektiv styre krevde å holde på gode forhold til de 3 mektige jarlene, lojaliteten til det gamle kongehuset i Wessex hadde forvitret under den danske perioden, og kun Leofric nedstammet fra en familie som tjenestegjort under Æthelred 2. Siward var av dansk ætt, og selv om Godwin var angelsaksisk, hadde han vært en av Knuts nye menn, gift med Knuts tidligere svigerinne Gyda Torkelsdatter. Imidlertid hadde Edvard i sine første gjenopprettet det tradisjonelle sterke monarki, og viste seg i Frank Barlows syn som en sterk og ambisiøs mann, en sann sønn av den heftige Æthelred og den imponerende Emma.

I 1043 ble Godwins eldste sønn Svein utpekt som jarl av et jarldømme i sørvestlige Midlands, og den 23.januar 1045 ble Edvard gift med Godwins datter Edith.
Kort tid etter ble hennes bror Harald Godwinson og hennes dansk fetter Bjørn Estridsson (bror av Svein Estridsson) også gitt jarldømmer i sørlige England.
En annen bror, Osbern, levde godt i England, men uten noen offisiell tittel.
Med denne posisjoneringen styrte Godwin og hans familie i praksis hele sørlige England.

Den mektige gruppe av anglo-danske krigere og statsmenn som aksepterte Edvard som konge ved folkelig valg og fødselsrett, hadde ingen hengivenhet for den slekt han tilhørte.
Historikeren Frank Stenton er bestemt på at det aldri kan ha vært noe godt forhold mellom Godwin og Edvard. Godwin hadde overgitt hans bror Arthur til hans død. Selv om Edvard ble nødt til å gifte seg med Godwins datter ble det virkelige vesen av deres forhold vist ved den energi som viste ved å velte jarlen fra hans maktposisjon ved den første muligheten som dukket opp.

Første tilbakeslag for Godwins familie kom i 1047 da Svein ble forvist for å ha bortført abbedisse av Leominster.
Først i 1049 kom han tilbake for å forsøke å gjenvinne sitt jarldømme, men det ble sagt at det ble bekjempet av Harald og Bjørn, antagelig ettersom de hadde mottatt Sveins landområder i hans fravær. Svein drepte sin fetter Bjørn i et sammenstøt og måtte på nytt dra landflyktighet til Flandern, og Edvards nevø Ralf av Mantes (også kalt for Ralph med tilnavnet det fryktsomme) ble gitt Bjørns jarldømme.
Året etter greide imidlertid Godwin å sikre at Svein igjen ble tatt til nåde.

Da nyheten om drapet på Bjørn nådde kong Edvard samlet han hele hæren ved Sandwich og erklærte ham som en mann uten ære. Han brukte betegnelsen nithing, avledet fra det norrøne begrepet for det samme, niding.
Det interessante i denne historien er ikke forbrytelsen, i henhold til Frank Stenton, men handlingen i kjølvannet. Svein ble funnet skyldig i en handling av avskyelig forræderi fram kun simpelt mord. Å bli funnet skyld i nid var en norrøn praksis som ble etablert av Knuts danske styre og som fortsatt eksisterte etter ham, og til en viss grad fortsatte inn i normannisk tid som da Vilhelm Rufus overfor den engelske militsen i 1088 for å erklære at enhver som var ulydig mot kongens innkallelse skulle bli erklært nithing.

Edvard klagde at hans mor hadde gjort mindre for ham enn han hadde ønsket før han ble konge, og også etterpå.
I november 1043 red han til Winchester med sine 3 ledende jarler, Leofric av Mercia, Godwin, og Siward av Northumbria for å ta fra henne hennes eiendom, muligens ettersom hun satt på rikdommer som kunne hevdes tilhørte kongen. Hennes rådgiver, Stigand, ble fratatt sitt bispedømme i Elmham i East Anglia, men begge ble senere gjenopprettet til gunst.

Emma døde i 1052. Det er et av de uløste mysterier i Edvards styre at hans mor, dronning Emma, synes å ha støttet Magnus av Norges krav på den engelske tronen, skrev Frank Stenton.
I 24 år hadde Emma hengitt seg selv til interessene til Knut og hennes barn med ham. Hun snakket flytende dansk. Det er ikke umulig, mener Stenton, at etter dødsfallet av hennes sønn med Knut at hun vurderte å se det engelske riket overgitt til den norske kongen som et mindre onde enn at det ble revidert tilbake til det dynasti som Knut hadde styrtet.

Det var godt kjent at kong Magnus av Norge mente å ha rett til den engelske tronen. Avdøde Bjørns eldre bror Svein Estridsson i Danmark var hardt presset av nordmennene, og underkastet seg til Edvard som en sønn i håp om hjelp fra angelsakserne i kampen mot Magnus for kontrollen over Danmark.
Frykten for en norsk invasjon var reell og merkbar i England. I 1045 tok Edvard kommandoen over den engelske flåten på 35 skip ved Sandwich i Kent. Tolv måneder senere var en langt større flåte samlet ved samme sted i påvente av en norsk invasjon, men Magnus var altfor opptatt med å bekjempe Svein Estridsson. Svein ble slått på flukt og danene aksepterte Magnus som deres konge.

På høsten 1047 var England i større angst for norsk invasjon enn noen gang tidligere. Det var kun Magnus' død i oktober etter å ha ramlet ned av hesten som reddet England og samtidig gjorde det mulig for Svein å overta den danske tronen. Magnus ble etterfulgt av sin onkel, Harald Sigurdson, med tilnavnet Hardråde, som kom tilbake til Skandinavia samme år etter lang periode som leiesoldat i Konstantinopel. Hans første handling som konge var å inngå fred med England.

Helt siden 1012, da Torkjell Høge la sine 45 skip i Æthelreds tjeneste, hadde alle engelske konger hatt en stående marine, bestående av store krigsskip av norrønt mønster, bemannet med et profesjonelt mannskap som ble betalt fra det nasjonale skattesystemet.
Da trusselen fra Norge var tilsynelatende over aktet ikke Edvard å tynge skatteleggingen med disse skipene. I begynnelsen av 1049 besto flåten av 14 skip. Før året var over hadde han betalt av 9 av skipene og i 1050 ble de 5 gjenværende skipene til sist avviklet.
Året etter fjernet kongen den tunge skatten av heregeld som hadde eksistert siden Torkjells dager. Avviklingen av en stående flåte etterlot et hull i Englands forsvar som kom til å bidra til undergangen i 1066.

Rikdommen i Edvards landområder overgikk det til de mektige jarlene, men hans områder var spredt blant de sørlige jarldømmene. Han hadde ingen egen, personlige maktebase, og han synes ikke å ha forsøkt å skaffe seg en.
Imidlertid i kirkelige affærer og utenrikspolitikken var han i stand til å handle etter eget hode. Den tradisjonelle oppfatningen er at Edvard i stor grad innførte normanniske riddere og geistlige til England, og krenket angelsaksiske følelser å se disse fransktalende utlendingene overta viktige posisjoner i riket, særskilt i hans husholdning.
Den fremste av dem var Robert, abbed av det normanniske klosteret i Jumièges, og som hadde kjent Edvard fra 1030-tallet og kom til England med ham i 1041. Edvard gjorde ham til biskop av London i 1043. I henhold til Vita Edwardi ble han alltid den mektigste fortrolige rådgiver av kongen.
Moderne historikere har neddempet den tradisjonelle oppfatningen at Edvard ansatte hovedsakelig normanniske favoritter.
Frank Stenton slår fast at det var normanniske prester i hans kapell, men selv om det var et stort antall utenlandske prester, var det totale antallet normannere lite.
Det er sannsynlig at han viste gunst til mange av normannisk fødsel hvis navn ikke er nedtegnet, men at han utelukkende omga seg med normanniske favoritter kan ikke bevises ved vitnelistene av hans chartere. Det generelle vesen av hans hoff hadde derimot et stort norrønt element, og ikke alle fransktalende var av normannisk opprinnelse, eksempelvis var landeieren Robert fitz Wimarch bretonsk.

I utnevnelser av posisjoner i kirken viste Edvard og hans rådgivere en skjevhet mot kandidater med lokal tilknytning, og da presteskapet og munkene ved Canterbury valgte en slektning av Godwin som erkebiskop av Canterbury i 1051-1052, avviste Edvard ham og utnevnte isteden sin egen fortrolige, Robert av Jumièges, som hevdet at Godwin, rett eller urett, hadde ulovlig besittelse av en del eiendommer tilhørende erkebiskopen.

I september besøkte Edvard sin svoger, Eustace 2 av Boulogne, Godgifus andre ektemann. Hans menn havnet i klammeri i Dover, og Edvard beordret Godwin som jarl av Kent å straffe byens borgere, men han stilte seg på samme side som byen og nektet. Edvard grep da sjansen til tvinge den mektige jarlen å underkaste seg. Erkebiskop Robert anklaget Godwin for å ha konspirert for å drepe kongen, akkurat slik som han tidligere hadde drept hans bror Alfred i 1036.
Leofric og Siward besluttet å stille seg bak kongen og tilkalte sine vasaller. Svein og Harald tilkalte sine egne vasaller, men ingen på de 2 sidene ønsket en kamp. Det synes som om både Godwin og Svein ga fra seg en sønn som frivillige gisler, som ble sendt til Normandie. Familien Godwins posisjon ble forringet da deres egne menn ikke var villige til å gå til krig mot kongen. Da Stigand, som fungerte som mellommann, formidlet at Godwin kunne ha sin fred om han brakte Alfred tilbake i live, valgte Godwin og sønnene hans flykte fra landet og til Flandern og Irland.
Edvard fornektet sin hustru Edith og sendte henne til et nonnekloster, og erkebiskop krevde at hun ga kongen skilsmisse.

Svein Godwinson ble tvunget til å dra på pilegrimsreise til Jerusalem i et forsøk på å rense seg selv fra de anklager som var rettet mot ham. Han gikk barbeint for å vise sin soning og døde av sykdom på vei tilbake fra de strabaser som reisen påkostet ham. Godwin og hans andre sønner kom tilbake med en hær det påfølgende året og fikk betydelig støtte i England samtidig som Leofric og Siward unnlot å gi den nødvendige støtten til kongen. Begge sider var bekymret for at en innbyrdeskrig ville gjøre landet åpent for en utenlandsk invasjon. Kongen var rasende, men han ble tvunget til å gi etter og gi Godwin og Harald deres jarledømmer tilbake. Robert av Jumièges og andre fransktalende flyktet i redsel for Godwins hevn.

Edith ble gjeninnsatt som dronning, selv om forholdet mellom henne og kongen var iskaldt. Stigand, som igjen hadde fungert som mellommann mellom de 2 sidene i krisen, ble utnevnt til erkebiskop av Canterbury i Roberts fravær. Stigand beholdt sitt eksisterende bispedømme i Winchester, og hans pluralisme kom til bli en kilde for strid med paven.

Edvards nevø, jarl Ralf av Mantes, som hadde vært hans fremste støttespillere i krisen i årene 1051–1052, kan ha mottatt Svein Godwinsons jarldømme ved Hereford på denne tiden.

Fram til midten av 1050-tallet var Edvard i stand til å strukturere sine jarledømmer for å forhindre slekten til Godwin å bli for dominerende.
Godwin selv døde i 1053 og selv om Harald Godwinson overtok hans jarledømme i Wessex, var ingen av hans brødre jarler etter denne tiden. Hans slekt var deretter svakere enn det hadde vært siden Edvard ble konge, men en rekke av dødsfall i tiden 1055–1057 endret dette bildet.

I 1055 døde Siward, men hans sønn var for ung til styre Northumbria, og Haralds bror Tostig (i norsk tradisjon kalt Toste).
I 1057 døde Leofric og Ralf, og Leofrics sønn Ælfgar etterfulgte som jarl av Mercia, mens Haralds bror Gyrth etterfulgte Ælfgar som jarl av East Anglia. Den fjerde overlevende av Godwins sønner, Leofwine, ble gitt et jarledømme i sørøst som ble tatt fra Haralds område, men Harald fikk Ralfs område som erstatning. Ved 1057 kontrollerte sønnene til Godwin hele England med unntak av Mercia. Det er ikke kjent om Edvard faktisk aksepterte den endringen, eller om han ble tvunget til å godta den, men fra denne tiden synes han å ha begynt å trekke seg tilbake fra aktiv politikk, henga seg til å gå på jakt, noe han gjorde hver dag etter å ha vært i kirken.

På 1050-tallet forfulgte Edvard en aggressiv og stort sett vellykket politikk i forholdet til Skottland og Wales. Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm 3) var landsforvist ved Edvards hoff etter at Mac Bethad mac Findláich (Macbeth) hadde drept hans far Donnchad mac Crínáin (Duncan 1) og overtatt den skotske tronen.

I 1054 sendte den engelske kongen Siward for å invadere Skottland. Han beseiret Macbeth, og Malcolm, som hadde vært med på invasjonen, fikk kontrollen over sørlige Skottland.
Ved 1058 ble Macbeth drept i kamp med Malcolm, og sistnevnte overtok den skotske tronen.
I 1059 besøkte han Edvard, men allerede i 1061 begynte han å angripe Northumbria med det mål for øye å legge dette området inn under sitt rike.

I 1053 beordret Edvard drapet på den sørwalisiske fyrste Rhys ap Rhydderch, konge av Deheubarth, som represalier for angrep på England, og waliserens hode ble overlevert til Edvard.

I 1055 etablerte Gruffydd ap Llywelyn seg som hersker over hele Wales, og allierte seg med Ælfgar av Mercia som var blitt lyst fredløs for forræderi.
Hvorfor dette skjedde er uklart, og omtalen av de hendelsene som førte til at han kom inn i varmen igjen er knappe. Den eneste angelsaksiske kronikøren sier:

Jarl Ælfgar ble drevet ut, men han kom snart tilbake igjen med vold via hjelpen til Griffin, og en flåte fra Norge.

Det synes som om at da Ælfgar måtte forlate landet skaffet han seg en flåte på 18 skip i Irland, kanskje fra den norrøne befolkningen i Dublin, og seilte til Wales ettersom hans datter var gift med Gruffydd.

De beseiret jarl Ralf ved Hereford, og Edvard beordret Harald til å gå til motangrep. Han måtte samle styrker fra bortimot hele England for å kunne drive angriperne tilbake til Wales.
Fred ble inngått ved at Ælfgar fikk tilbake sine rettighet, og kunne etterfølge sin far, som døde i 1057, som jarl av Mercia. Gruffydd sverget en ed på å være en trofast underkonge av Edvard. Ælfgar synes å ha dødd i 1062, og hans unge sønn Edwin fikk lov til å overta jarledømmet.

Harald Godwinson satt i gang et overraskende angrep på Gruffydd i 1062, som unnslapp, men da Harald og Tostig angrep på nytt året etter, trakk han seg tilbake og ble deretter drept av sine walisiske fiender. Edvard og Harald greide da å gjøre flere mindre walisiske fyrster til sine vasaller.

Ælfgars datter Ældgyth (anglifisert til Edith), som ble gift med Gruffydd, giftet seg senere med sin ektemanns fiende Harald Godwinson som hans andre hustru. Når det skjedde er ukjent, men antagelig en stund før 1066. Han var allerede gift mores danico - på dansk vis - med Ædgifu eller Edith Svannakke (også anglifisert til Edith, og derfor forveksles disse 2 jevnlig), som hadde gitt ham 6 barn, men det er uklart om han rakke å få barn med Ældgyth før hun ble enke for andre gang.

I oktober 1065 ble Haralds bror Tostig gjort til jarl av Northumbria, og var deretter på jakt med kongen da hans thegner i Northumbria gjorde opprør mot hans styre som de hevdet var undertrykkende. De drepte rundt 200 av hans tilhengere. De fremmet Morcar, bror av Edwin av Mercia, som jarl og inviterte de 2 brødrene til bli med mens de marsjerte sørover. De møtte Harald ved Northampton, og da Harald gikk med på å diskutere, ble Tostig rasende og anklaget sin bror foran kongen for å ha konspirert med opprørerne. Tostig synes å ha vært godt like av Edvard, som krevde at opprøret ble slått ned, men verken Harald eller noen annen ville kjempe for å støtte Tostig. Edvard ble da tvunget til å gå med på at Tostig ble forvist, og denne hendelsen var antagelig avgjørende til at Tostig oppfattet både Edvard og Harald som sine fiender.
Samtidig var det også en stor ydmykelse for kongen, og antagelig hva som var med på å utløse en rekke slag som til sist førte til hans død.

Han var for syk til å være tilstede ved innvielsen av Westminister Abbey den 28.desember 1065.
Edvard ble raskt sykere, og det synes som om han overlot kongeriket til Harald Godwinson kort tid før han døde den 5.januar 1066. Den 6.januar ble han gravlagt Westminster Abbey, og Harald ble kronet som Englands konge den samme dagen.

Edvard var barnløs. Han avskydde sin hustru som var påtvunget ham, og synes heller ikke å ha omgitt seg av friller. Han forble barnløs. Dette førte til et rykte om at han og dronningen levde sammen som bror og søster, noe som stemte med hans fromhet, men det er ingenting som tyder på at dette stemmer, og barnløsheten skyldes nok heller andre årsaker.

Spørsmålet hvem som skulle etterfølge ham framtvang krisen i 1066 med 2 invasjoner, en norsk ved Harald Hardråde og en normannisk ved Vilhelm Bastarden (ettersom han var sønn av den ugifte Robert 1 av Normandie med hans frille Herleva).

Normannerne ved det engelske hoffet informerte antagelig Vilhelm om etterfølgerkrisen. Med de tette forbindelsene må han kjent til det som var å vite om den politiske situasjonen, og at den eneste mannlige representanten av den angelsaksiske kongefamilien, bortsett fra Edvard selv, var Edvard Ætheling, sønn av Edmund Jernside, som levde i landflyktighet i Ungarn, utenfor rekkevidden av vanlig kommunikasjon. Vilhelm, jarl av Normandie, innså at den engelske tronen var innen rekkevidde, selv om han ikke hadde formelt krav på den.

Svein Estridsson i Danmark var for opptatt med å sikre sin posisjon i Danmark til at han kunne kreve retten til tronen.

En annen utenforstående var Harald Hardråde som mente at han hadde arvet retten fra sin nevø Magnus. Han hadde de økonomiske midlene og erfaringen som en hardbarket krigsherre i Konstantinopel.

Edvard styrket forbindelsene mellom den katolske kirke i England og Den hellige stol, blant annet ved å sende biskoper til pave Leo 9's konsiler i 1049–1050.
I 1061 mottok han pavelige legater. Han fikk også utnevnt sekularprester, mange av dem utenlandske, til biskoper, og reduserte dermed det tilnærmede monopol ordensprestene hadde hatt i bispestanden. Samtidig var han opptatt av å ha et sterkt klostervesen.

Da han var i Normandie som ung avla han løfte om at han skulle dra på pilegrimsferd til apostelen Peters grav i Roma dersom han fikk komme tilbake til England. Etter kroningen gjorde han dette kjent, men han ble på det sterkeste frarådet å reise fra landet på grunn av spenningen mellom angelsaksere og normannere. Han ba derfor Leo 9 om dispensasjon fra løftet, noe han fikk mot at han ga et beløp tilsvarende det reisen ville kostet til de fattige, og bygde eller restaurerte et kloster viet til St.Peter.

Han valgte et lite kloster på stedet Thorney, som den gang var rett utenfor London, og utvidet dette i den grad at han regnes som klosterets grunnlegger. Pave Nikolas 2 ble imponert, og ga klosteret flere privilegier. I en periode skal kongen ha brukt en tiendedel av sine inntekter på dette klosteret, og ga det en rekke eiendommer for å sikre framtidige inntekter.

Klosterkirken ble i første omgang gitt 300 fot land, og fikk tilnavnet West Minster (klosteret i vest) for å skille den fra den gamle sankt Pauls katedral øst i byen. Kirken, som nå er kjent som Westminster Abbey, ble senere kroningskirke for engelske monarker, og rommer også gravene til landets konger og dronninger. Like ved ble det etter hvert reist bygninger for den verdslige administrasjon, Westminster Hall og Parlamentet.

Edvards normanniske sympatier er mest åpenbart sett i det fremste byggeprosjektet under hans styre, Westminster Abbey, det første normannisk-romanske kirke i England. Denne ble ferdigstilt mellom 1042 og 1052 som en kongelig gravkirke, og revet i 1245 for å gjøre plass for Henrik 3's nye bygning, som fortsatt står.
Edvards kirke var svært lik Jumiègesklosteret som ble bygget på samme tid. Robert av Jumièges må ha vært tett involvert i begge byggeprosjektene, skjønt det er ikke klart hvem av bygningene som er originalen og hvem som er kopien, eller ingen av dem.
Kirken sto ferdig rett før Edvards død, og han var selv for syk til å delta da den ble konsekrert 28.desember 1065.

Edvard synes ikke å ha vært interessert i bøker og tilknyttede kunstarter, men hans kloster spilte en vesentlig rolle i uviklingen av engelsk-romansk arkitektur, og viste således at han var en nyskapende og sjenerøs beskytter av kirken.

Allerede mens han levde fikk Edvard ry på seg for å være hellig. Det ble snakket om flere mirakler; han skal blant annet ha helbredet skrofulose ved håndspåleggelse. Dette førte til en tradisjon senere i middelalderen om at en konges berøring kunne helbrede sykdommen.

Politisk ble hans kult viktig for England, ettersom han som halvt angelsaksisk og halvt normannisk var et bindeledd mellom de 2 gruppene. For normannerne, som hevdet at Vilhelm var utnevnt til tronarving av Edvard, var det han som berettiget deres maktposisjon i landet, og for angelsakserne var han den siste konge av den gamle angelsaksiske kongelinje.

I 1102 ble hans skrin åpnet, og man fant at liket ikke hadde gått i oppløsning. Han ble dermed flyttet til en ny grav.
I 1138 forsøkte kong Stefan å få istand en formell helligkåring. Innocent 2 utsatte avgjørelsen, og oppfordret munkene i Westminster til å samle med informasjon.
I 1160 tok Henrik 2 opp saken med Roma igjen. Han var gjennom sin oldemor, den hellige Margrete av Skottland, i slekt med Edvard. Ved å støtte Alexander 3 mot en motpave i 1161 fikk han gehør hos paven, og Edvard ble helligkåret.

Den 13.oktober 1163 ble Edvards levninger lagt i helgenskrinet av erkebiskopen av Canterbury, Thomas Becket. Prekenen ved anledningen ble holdt av Ailred av Rievaulx, som også skrev en biografi om Edvard. Begge de to geistlige ble selv senere helligkåret. Translasjonsdagen 13.oktober ble gjort til minnedag for ham.

Ved reformasjonen ble Westminster Abbey plyndret, og mange relikvier ble ødelagt. Men Edvard fikk ligge i fred, fordi Henrik 8 så faren i å tillate angrep på kongelige personer, enten de var døde eller levende. Bare helgenskrinet ble noe skadet. Under hans datter Maria Tudor, som var katolikk, ble Westminster igjen et kloster, og abbed Feckenham restaurerte skrinet.

Det forgylte treskrinet som vanligvis tilskrives abbeden, er antagelig eldre. Det ser ut til at det var en gave fra Henrik 7, og det er muligens laget av Torrigiano.

Edvard ble utropt til Englands vernehelgen sammen med Edmund av East Anglia. De ble senere fortrengt av St.Georg.

Hans opprinnelige helgenfest var på dødsdagen, 5.januar. Denne dagen sto gamle norske kalendere som Edvard Konge, mens translasjonsdagen 13.oktober sto som Edvardi translatio. I England ble translasjonsdagen raskt den viktigste, og i 1680 den eneste minnedagen.

Han er avbildet på Bayeux-teppet, så man har et samtidig portrett av ham (i den grad portretter fra perioden gir et korrekt bilde av en persons utseende). Han framstilles derfor i kunsten som en høy mann med langt ansikt, askeblondt hår og skjegg, rødlig ansiktsfarge og lange, tynne fingre. Mye av dette er nok like mye konvensjoner i kunsten som egentlige portrettdetaljer.

Han avbildes gjerne med en fremtredende fingerring, noe som viser til en legende om at han engang ga en ring til en tigger ved Westminster. To år senere møtte noen engelske pilegrimmer en mann i Det hellige land (eller i India ifølge en versjon av legenden), som sa at han var apostelen Johannes. Han ga dem ringen som Edvard hadde gitt til ham tidligere, og ba dem bringe den tilbake til ham og fortelle at han ville dø et halvt års tid senere.

Uansett hva man tror om slike legender virker den usannsynlig; pilegrimene kunne knapt ha kommet seg tilbake til England og fått adgang til kongen i løpet av et halvt år. Han avbildes også noen ganger bærende på en mann, noe som viser til legende om at han engang helbredet en giktsyk mann ved å bære ham.

Edvard married Gyda (Edith / Eadgythe) Godwinsdatter av Wessex on 23 Jan 1045. Gyda (daughter of Godwin (Gudine) Wulfnothsen av Wessex and Gyda Torkilsdatter) was born about 1029; died on 19 Dec 1075. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1028, Frankrike; Konge.

Notes:

Died:
Seine-Maritime.

Richard married about 1023. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1035, Frankrike; Hertug av Normandie og fransk konge.

Notes:

Birth:
Falaise Castle, Falaise, Calvados.

Robert married Alette about 1024. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Fécamp, Seine Inferieure.

Eleonore married Balduin (Baldwin) av Flandern, "Balduin 4" after 1031 in Flandern, Belgia. Balduin (son of Arnulv av Flandern, "Arnulv 2" and Susanna av Italia) was born about 0980 in Belgia; died on 30 May 1035 in Luxemburg. [Group Sheet] [Family Chart]

Lambert married Gerberga av Brabant before 994. Gerberga was born about 0975; died about 1018. [Group Sheet] [Family Chart]