Family/Spouse: Erling Ivarsen på Bjarkøy. Erling (son of Ivar Bjarnesen på Bjarkøy) was born about 1235 in Bjarkøy, Troms, Norge; died about 1263 in Bjarkøy, Troms, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Giske, Møre og Romsdal, Norge
• Occupation: Bef 1313, Bjarkøy, Troms, Norge; Lendmann og baron.

Notes:

Residence:
Datter til Nikolaus Pålsson, Margaretha Nikolausdatter, var blitt gift med Bjarne Erlingsson, som var fra Bjarkøy i Nord-Norge. Margaretha og Bjarne var fjerne slektninger, ettersom han gjennom et kvinneledd stammet fra Arne Arnesson Giske.

Bjarne fikk etterhvert en svært framtredende plass i riksstyret. I 1277 ble han sammen med de andre lendmennene tildelt tittelen baron.
Fra 1280 og utover var han også formann i formynderstyret til den unge kong Eirik. Dette gjorde han til rikets mektigste mann.

Det var særlig 2 ting som opptok Bjarne. Det ene var å redusere makten til de katolske biskopene. Det andre var å fri Norge fra det strupetaket de tyske Hansakjøpmennene holdt på å få.

Når det gjaldt biskopene var det særlig den griske pengeutsugingen den katolske kirken sto for det ble kjempet mot. I denne kampen tok kirken til motaksjoner som bannlysing og interdikt, samtidig som de søkte hjelp hos sine internasjonale brødreorganisasjoner. Her møtte altså Bjarne en motstander som hadde sin styrke i organisasjon.

Kampen mot Hansakjøpmennene gikk ut på å begrense den økonomiske utsugingen de sto for. Også her møtte Bjarne en sterk motstander som hadde en godt utbygd organisasjon. Dette gjorde Hansabyene i stand til å treffe tiltak mot norsk krigsførsel som utførselsforbud, prispolitikk og andre økonomiske maktmidler.

Margaretha Nikolausdatter døde i 1307 og Bjarne Erlingsson i 1313. De hadde ett eneste barn, sønnen Anders Bjarnesson, som var død før dem.
Giske gikk dermed i arv til hans datter Kristin Andersdatter. Hun eide bare Giske i kort tid. Hun var barnløs og trolig ugift ved sin død.

Den neste eieren ble Erling Vidkunsson, brorsønn av Bjarne Erlingsson. Han ble gift med Elin, datter av baron Tore Håkonsson.
Erling oppnådde, som de tidligere eierne, en framtredene plass i riksstyringen. Erling hadde en sønn, Bjarne Erlingsson, etterhvert ridder, riksråd og sysselmann i Jemtland.

Omkring denne tiden, første halvdel av 1300-tallet, sto riddervesnet i full blomst i Mellom- og Sør-Europa. I Nord-Europa var det også riddere, men færre i antall og med dårligere økonomi som fordret enklere utstyr. Dessuten var det mindre mulighet til å øve seg opp i turneringer, rytterkrig og tvekamper.

I 1339 var en veltrent tysk ridder kommet til Sverige, og der seiret han over alle sine svenske medtevlere i en turnering. Men da han møtte Bjarne Erlingsson fant han sin overmann.
Den svensk-norske kongen, Magnus 2. Eriksson, ble så oppglødd av seieren at han gav Bjarne sin slektning Rikitsa til kone.
Bjarne Erlingsson skulle med dette ha vilkår til å nå de høyeste stillingene i Norge, men døde forholdsvis ung. Han etterlot seg heller ingen barn. Dermed gikk Giske videre til Erlings datter Ingebjørg, gift med Sigurd Haftorsson.

Occupation:
Gift med Margrete Nikolasdatter (død senest 1307), datter av godseier og lendmann Nikolas Petersson (død 1265).

Bjarne var sin samtids mest ættstore og godsrike mann i Norge, og deltok i den nærmeste regjeringskretsen omkring kong Magnus Lagabøte og hans 2 sønner.
I Eirik Magnussons regjeringstid (1280–1299) var han sammen med Audun Hugleiksson den fremste i kongens råd, men beholdt i motsetning til Audun sin stilling under Håkon 5 Magnusson.

Bjarne kan være født omkring 1250 eller litt tidligere, og kunne som sønn av lendmannen Erling Ivarsson i Bjarkøy gjennom kvinneledd føre sin ætt tilbake til de navngjetne arnmødlingene. Etter faren overtok Bjarne det nordnorske Bjarkøy-godset, som da kan ha omfattet et godt tjuetall gårder. Senere fikk han hånd over Dønnes-godset på Helgeland. Den viktigste tilveksten til hans jordeiendommer kom likevel da han giftet seg med Margrete Nikolasdatter. Hun var enearving til arnmødlingenes Giske-gods, som den gang trolig omfattet et førtitall heleide gårder og en god del strøgods på Sunnmøre og i Romsdal og trolig var det største sammenhengende godskomplekset i Norge.

Særlig på Bjarkøy, men også på Dønnes og Giske, var inntektene av fiske og sjøfangst viktige, og eierne søkte derfor å sette seg fast i det ekspanderende eksportsenteret i Bergen. Bjarne bygde selv Bjarnegard eller Nygard i Vågsbotn i Bergen. Etter hustruen overtok han 3/4 av Giske-ættens gamle bygård Fatten på Bryggen og makeskiftet til seg resten mot Bjarnegard. Med fotfeste i Bergen kunne han også lettere delta i den sentrale regjeringskretsen.

Bjarne er først omtalt 1273, da han som lendmann deltok på riksmøtet i Bergen og medbeseglet kong Magnus' konkordat med den norske kirken. Hans senere KARRIERE som diplomat og forhandler tyder på at han i unge år hadde fått boklig opplæring og kanskje også studert utenlands. I samme retning peker den interessen han senere viste for den heroisk-romantiske oversettelseslitteraturen som det norske kongehuset fremmet fra Håkon Håkonssons dager. Fra sin sendeferd til Skottland 1286–87 tok han med seg tilbake en engelsk versjon av historien om Olif og Landres og fikk den oversatt til norrønt; den er bevart som en del av kompilasjonen Karlamagnús saga.

Etter Magnus Lagabøtes død 1280 ble Bjarne Erlingsson sammen med Audun Hugleiksson den ledende i formynder- og rådskretsen omkring kong Eirik Magnusson. Han må ha deltatt i de innledende forhandlingene om Eiriks giftermål med den skotske kongsdatteren Margareta, og avla som leder av den norske delegasjonen ed i kongens navn på den ekteskapstraktaten som ble sluttet i Roxburgh 1281. Samtidig var han førende i den antikirkelige politikken som i begynnelsen av 1280-årene brøt med kong Magnus' linje. Det var trolig etter kong Eiriks bryllup i Bergen 1281 at han - i kongens herberge - kalte tilbake den myntretten Magnus hadde stadfestet for erkebiskopen, og på ting i Vågan i Lofoten forbød han bl.a. de utvidede tiendeytelsene kirken var innvilget av Magnus. For dette ble han personlig lyst i bann av erkebiskop Jon Raude og så sent som 1290–91 stevnet av erkebiskop Jørund for å gjøre bot. Han etterkom ikke stevningen, men må likevel senere være blitt forlikt med Jørund.

Listen over Bjarnes virksomhet i kong Eiriks tjeneste er lang og imponerende. I 1280-årene hadde han stadig høyt betrodde oppdrag på kongens vegne, i første rekke som forhandler i utlandet. Han fortsatte å spille en viktig rolle i forbindelsene med Skottland og England, og drog 1284 sammen med broren Vidkunn til England for å fornye forbundet med den engelske kongen. Kanskje var det nå han fikk det gullbeltet av - den store Edvard - kongen av England, som han senere gav bort i sitt testament. Når han drog til Skottland 1286–1287, var det for å ivareta kongsdatteren jomfru Margaretas arveinteresser etter at morfaren, kong Alexander 3, var død.

Etter hvert ble også forholdet til Danmark og de tyske hansabyene et virkefelt for Bjarne. I den spente situasjonen i 1285, da de vendiske sjøstedene blokkerte Norge i forbund med Danmark, drog Bjarne sammen med biskop Narve av Bergen for å søke forlik med den svenske og danske kongen og samtidig utnytte mulighetene til å få i gang forhandlinger med de tyske stedene. Og under leidangen mot Danmark 1289 ledet han sammen med den islandske biskop Arne en forhandlingsdelegasjon til København.

Fra omkring 1290 ser det ut til at Bjarne som kongelig rådgiver kom i bakgrunnen for den mer spektakulære Audun Hugleiksson, som nå overtok føringen i det vestvendte diplomatiet. Fra 1294 og ut gjennom resten av Eirik Magnussons regjeringstid var Bjarne likevel tilbake i betrodde utenrikspolitiske oppdrag, dels som sendemann til England, og dels som forhandler i forholdet til Danmark. Samtidig hadde han som kongelig rådgiver innenrikspolitiske oppgaver, blant annet å MEGLE i striden mellom erkebiskop Jørund og hans domkapittel 1297. Han var til stede ved Eirik Magnussons dødsleie i Bergen 12. juli 1299, dagen før kongen gikk bort.

Etter kong Eiriks død fortsatte Bjarne å tjene broren og etterfølgeren Håkon 5. Mens Audun Hugleiksson ble fengslet og henrettet, var Bjarne nå ikke bare den fremste i rang i den sentrale regjeringskretsen; han er også den baron som i Håkons regjeringstid blir hyppigst nevnt som rådgiver og i andre betydelige regjeringsoppdrag. Fortsatt kunne han dra i viktige sendeferder, som da han i Kolsätter i Sverige 1305 beseglet forliksavtalen mellom kong Birger Magnusson og hans hertuglige brødre, og da han 1312–13 var i Skottland og på Orknøyene og bl.a. fornyet Perth-traktaten av 1266 med den skotske kongen.

Men det gikk lenger mellom de diplomatiske oppdragene enn tidligere, muligens fordi han var begynt å trekke på årene. Ved alle store og viktige avgjørelser i den hjemlige riksstyringen var han fortsatt en selvskreven deltaker, og det ser ut til at det ikke minst ble trukket på hans dyktighet og erfaring i utenrikspolitiske spørsmål. Men han fulgte neppe lenger kongen daglig i samme grad som han hadde gjort i deler av Eirik Magnussons regjeringstid. I stedet holdt han mye til i Bergen, der han spilte en fremtredende rolle i den stasjonære rådsavdelingen som tok form fra omkring 1303, med en overordnet og overvåkende funksjon i håndhevelsen av lov og rett.

Bjarnes sendeferd til Skottland og Orknøyene 1312–1313 var hans siste store kongelige oppdrag. Med den fullførte han sitt fjerde tiår i sammenhengende kongstjeneste. De mange glimtene dokumentariske kilder gir av Bjarnes virksomhet, forteller ikke direkte om hans personlighet, men de summerer seg opp til et bilde av en mann som forente høy ætt og uvanlig rikdom med stor dyktighet, lojalitet og integritet i sitt virke på høyeste regjeringsnivå. Dette, sammen med den store politiske erfaringen han etter hvert satt inne med, forklarer at han aldri tapte tillit hos 3 så forskjellige konger som Magnus Lagabøte og hans 2 sønner.

Etter sin død 7.juli 1313 ble Bjarne gravlagt i Kristkirken (Domkirken) i Trondheim, der han hadde valgt seg hvilested i sitt testament og der det er funnet et bruddstykke av det som trolig var hans gravstein. Ikke bare hans hustru, men også hans eneste sønn, Andres, var gått bort før ham. Til sjelehjelp for dem begge og seg selv skjenket han store gaver til kirker, klostre og hospitaler i landets viktigste byer og i de områdene der han hadde jordegods, og betenkte fremstående og nærstående personer med dronning Eufemia i spissen med kostelige gaver.

Kildene er uklare på hvem han donerte gården Giske til; det kan ha vært hans sønnedatter Kristine, som må ha dødd omtrent samtidig med han, eller hans svigerdatter Kristin Toresdatter. Den som videre kom til å arve det meste av hans store jordegods, var brorsønnen Vidkunn Erlingsson. Han skulle komme til å stå enda mer sentralt i den norske riksstyringen enn Bjarne selv hadde gjort.

Kilder:
RN bd. 2–3 registrerer alle dokumenter som omtaler Bjarne Erlingsson i DN og andre kildeutgaver.
Árna saga biskups, utg. av Þ. Hauksson, 1972.
Isl.Ann.
Íslenzkar Ártiðaskrár, utg. av J. Þorkelsson, 1893–96.
Karlamagnús saga ok kappa hans, utg. av C. R. Unger, 1860.
NFH del 4, bd. 1–2, 1858–59.
G. Storm: Om Lendermandsklassens Talrighed i 12. og 13. Aarhundrede, i HT, rk. 2, bd. 4, 1884.
E. Bull: biografi i NBL1, bd. 1, 1923.
K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972.
A. Holmsen: Gård og gods i Norge i eldre tid, 1980.
A. Dybdahl: Bjarne Erlingssons testamente og Giskeættens jordegods, i HT, bd. 77, 1998.

Notes:

Died:
Tjalge. 1305?

Family/Spouse: Erling Omundsen Hildugard. Erling was born about 1250 in Ornes, Luster, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; died about 1319. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1302; Ridder, baron og sysselmann i Viken.

Notes:

Occupation:
Ridder fra 1282, og noen år før 1300 ble han baron.

Vidkun married Gyrid Andersdatter på Stovrheim in 1291. Gyrid was born in 1270 in Stårheim, Eid, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; died on 25 Oct 1323. [Group Sheet] [Family Chart]

Holmfrid married Erlend before 1295. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Håkon Gautesen Reve. Håkon was born about 1262; died about 1304. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1313, Giske, Møre og Romsdal, Norge; Godseier.
• Occupation: 1316; Ridder.
• Occupation: Abt 1323, Giske, Møre og Romsdal, Norge; Norsk ridder, sysselmann, riksråd og riksforstander (drottsete).

Notes:

Residence:
Erling Vidkunnsson var sin samtids mest ættstore og godsrike mann i Norge. I årene 1323–31 ledet han det norske riksstyret med kongelig myndighet og tittel som drottsete.

Gjennom farfaren Erling Vidkunnsson i Bjarkøy kunne Erling føre sin ætt tilbake til arnmødlingene. Etter farbroren Bjarne Erlingsson arvet Erling det meste av det omfattende Bjarkøy-Giske-godset. Kildene er uklare på hvem Bjarne Erlingsson testamenterte Setegården Giske til. Det kan ha vært hans sønnedatter Kristine, eller til sønnekonen Kristine Toresdatter (som også var søster av Erlings hustru), slik at Erling først overtok Giske etter hennes død, trolig omkring 1340.

Datter til Nikolaus Pålsson, Margaretha Nikolausdatter, var blitt gift med Bjarne Erlingsson. Han var fra Bjarkøy i Nord-Norge. Margaretha og Bjarne var fjerne slektninger, ettersom han gjennom et kvinneledd stammet fra Arne Arnesson. Bjarne fikk etterhvert en svært framtredende plass i riksstyret. I 1277 ble han sammen med de andre lendmennene tildelt tittelen baron. Fra 1280 og utover var han også formann i formynderstyret til den unge kong Eirik. Dette gjorde han til rikets mektigste mann. Det var særlig to ting som opptok Bjarne. Det ene var å redusere makten til de katolske biskopene. Det andre var å fri Norge fra det strupetaket de tyske Hansa-kjøpmennene holdt på å få. Når det gjaldt biskopene var det særlig den griske pengeutsugingen den katolske kirken sto for det ble kjempet mot. I denne kampen tok kirken til motaksjoner som bannlysing og interdikt, samtidig som de søkte hjelp hos sine internasjonale brødreorganisasjoner. Her møtte altså Bjarne en motstander som hadde sin styrke i organisasjon. Kampen mot Hansa-kjøpmennene gikk utpå å begrense den økonomiske utsugingen de sto for. Også her møtte Bjarne en sterk motstander som hadde en godt utbygd organisasjon. Dette gjorde Hansa-byene i stand til å treffe tiltak mot norsk krigsførsel som utførselsforbud, prispolitikk og andre økonomiske maktmidler.

Margaretha Nikolausdatter døde i 1307 og Bjarne Erlingsson i 1313. De hadde ett eneste barn, sønnen Anders Bjarnesson, som var død før dem. Giske gikk dermed i arv til hans datter Kristin Andersdatter. Hun eide bare Giske i kort tid. Hun var barnløs og trolig ugift ved sin død.

Den neste eieren ble Erling Vidkunsson, brorsønn av Bjarne Erlingsson. Han ble gift med Elin, datter av baron Tore Håkonsson. Erling oppnådde, som de tidligere eierne, en framtredene plass i riksstyringen. Erling hadde en sønn, Bjarne Erlingsson, etterhvert ridder, riksråd og sysselmann i Jemtland.

Omkring denne tiden, førstehalvdel av 1300-tallet, sto riddervesnet i full blomst i Mellom- og Sør-Europa. I Nord-Europa var det også riddere, men færre i antall og med dårligere økonomi som fordret enklere utstyr. Dessuten var det mindre mulighet til å øve seg opp i turneringer, rytterkrig og tvekamper. I 1339 var en veltrent tysk ridder kommet til Sverige, og der seiret han over alle sine svenske medtevlere i en turnering. Men da han møtte Bjarne Erlingsson fant han sin overmann.Den svensk-norske kongen, Magnus 2 Eriksson, ble så oppglødd av seieren at han gav Bjarne sin slektning Rikitsa til kone. Bjarne Erlingsson skulle med dette ha vilkår til å nå de høyeste stillingene i Norge, men døde forholdsvis ung. Han etterlot seg heller ingen barn. Dermed gikk Giske videre til Erlings datter Ingebjørg, gift med Sigurd Havtorsson.

Erlings mor var av Ståreimsætten fra Nordfjord, i slekt med kongehuset og de østnorske Tornberg-mennene (Erling Alvsson og Alv Erlingsson). Etter henne var Erling odelsmann til Ståreim med tilliggende gods og trolig også noe av Tornberg-ættens tidligere jord. Gjennom sin hustru fikk han tilgang til hennes arvelodd i farens jord på Østlandet og Orknøyene, senere også arven etter søsteren Kristine og brorsønnen Stig Håkonsson. I tillegg skaffet Erling seg ny jord gjennom kjøp og andre transaksjoner. Samlet er det anslått at jordeiendommene hans utgjorde minst 7 prosent av alt adelsgods i Norge. Det gjorde ham til landets uten sammenligning største private godseier.

Erling Vidkunnsson opptrådte siste kjente gang som riksråd da han på Båhus 1353 var garantist og medbesegler ved kongens omskifting av dronning Blancas morgengavelen. Samme år døde trolig sønnen Bjarne, for det var etter hans bønn på dødsleiet at Erling januar 1354 skjenket Giske til datteren Ingebjørg. Under 1355 melder en islandsk annal at Erling selv gikk bort etter et liv som hadde ført ham til uvanlig rikdom og en høyere offentlig posisjon en noen annen norsk adelsmann i samtiden.


Occupation:
I 1316 var Erling blitt ridder, men det ser ikke ut til at han gjorde seg særlig gjeldende politisk i Håkon 5's regjeringstid.
Etter kongens død 1319 rangerte han langt fremme blant de 30 lendmennene og ridderne som samme år inngikk Oslo-avtalen om kongefellesskap med Sverige.

Occupation:
Det store spranget i Erlings politiske karriere kom 1323, da biskoper og håndgangne menn på alminnelig hirdstevne i Oslo valgte ham til formann for riksråd og riksstyring med kongelig myndighet. Hensikten var å bøte på det angivelige vanstyret etter Håkon 5's død ved å trenge kongens datter, hertuginne Ingebjørg, til side i regjeringen for hennes mindreårige sønn, kong Magnus Eriksson. Det svenske riksrådet hadde året i forveien nøytralisert hertuginnen og hennes krets, og det var også etter svensk mønster Erling tok tittelen drottsete, som i Norge tidligere hadde vært et hirdembete (kjøgemester) uten klare administrative oppgaver, men heretter kom til å betegne en riksforstander i kongens sted.

Erling Vidkunsson av Bjarkøy og Giske, norsk ridder, riksråd og riksforstander (drottsete). Drottsete = opprinnelig den hirdmann som sto for kongens hushold. I senere middelalder betød drottsete den høyeste sivile embetsmann med hele den indre forvaltning under seg.

Han var i sin tid Norges rikeste og fornemste mann, eier av Giske-, Bjarkøy- og Stovreim-godsene, fikk dessuten med sin hustru, Elin Toresdatter, datter til kansleren Tore Håkonsson, store eiendommer på Østlandet. Han ble ridder 1316. Drottsete mens Magnus Eriksson var umyndig (1323–32); tronskiftet i 1319 medførte behov for et formynderstyre for den treårige kong Magnus.
Brevet som ble satt opp i forbindelsen med avtalen mellom nordmenn og svensker i Oslo i 1319, ble da også fra norsk side beseglet med det alminnelige seglet til rikets råd i Norge. Likevel oppfylte ikke det formynderstyret som ble etablert under Erling Vidkunsens lederskap i 1323, fullt ut bestemmelsene fra 1302. Dermed styrte i virkeligheten Erling Vidkunsen landet under Magnus' umyndighetstid 1323-1332.

I 1324–27 synes han også å ha fungert som kansler. Han organiserte forsvaret mot russernes angrep på Finnmark og sluttet freds- og grensetraktat med Novgorod 1326. Arbeidet med å utbygge kong Håkon 5's lovgivning mot tyskernes handelsovergrep, særlig i Bergen.

Formynderrådet med drottseten i spissen var mer dominert av de verdslige stormennene enn hva kong Håkon 5 hadde lagt opp til, og gjenspeilte etter altå dømme det verdslige aristokratiets styrke i 1320-årene.
Magnus Erikssons umyndighetstid ga dermed rom for de norske stormennene til å omdanne og konsolidere kretsen av rådgivere rundt kongen til et riksråd.
Også det at hirdorganisasjonen med hirdstevnet forsvant i samme periode, bidro til at de verdslige stormennene hadde behov for å bygge ut et politiskorgan som kunne artikulere aristokratiets interesser i riksstyret og balansere kongens personlige makt.

Som myndig konge forsøkte Magnus Eriksson illustrerende nok å holde rådet utenfor deler av riksstyret i både Norge og Sverige. Det var en fåfengt politikk på lang sikt fordi aristokratiet hadde for sterke maktpolitiske interesser knyttet til rådets eksistens til at det var mulig for kongen å neglisjere rådets deltakelse i beslutninger. Riksrådet var allerede veletablert i den norske riksforvaltningen, der det hadde funksjon som aristokratisk interesseorgan,samtidig som det var et samarbeidsorgan for kongen i styret av landet.
På tross av dette fortsatte samarbeidet mellom konge og riksråd å variere i den daglige politikken. Ikke minst skyldtes dette at middelalderen sammenliknet med vår tid ikke hadde sans for formelt å avgrense politiske organ og deres myndighetsområde, noe som igjen blant annet hang sammen med det nevnte fraværet av atskilte samfunnssfærer.
Denne mangelen på klare formelle grenser for å utøve myndighet kommer til uttrykk i den svenske landslovens bestemmelser om riksrådet fra rundt 1350.Her het det at kongen skulle velge rådet, som skulle bestå av erkebiskopen foruten et hensiktsmessig antall biskoper, samt tolv verdslige menn.Imidlertid presiserte loven karakteristisk nok ikke rådets kompetanse i riksstyret.
Den rådseden som den svenske landsloven foreskrev for riksrådene, uttrykte klarere enn de tilsvarende norske edene fra slutten av 1200-tallet at rådsherrene hadde en kontrollerende funksjon både overfor konge og overfor befolkning. Riksrådet ble foreskrevet å skulle stå i en meklerstilling mellomkonge og undersåtter ved å representere riket, et begrep som i loven var løsrevet fra begrepene konge og allmue og gitt en egen eksistens og betydning uavhengig av disse.

Rett etter at kong Magnus hadde tiltrådt som myndig konge, gjorde Erling sammen med Jon og Sigurd Havtoressønner, opprør mot kongen fra Tunsberghus. Årsakene ligger i mørke, men opprøret bunnet sannsynligvis i en konflikt om innflytelse på riksstyret. Opprørerne underkastet seg kongen, og Erling ser ikke ut til å ha gått åpent ut mot kongen senere.

En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre. Dette var opprør.
Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde.
Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet.

15.august 1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson, Bjarne Erlingsson (Erling Vidkunsens sønn), Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev:
Herved vil vi gjøre kjent at i året 1343 etter Herrens fødsel på jomfru Marias himmelfartsdag var vi samlet til drøftinger på Varberg slott med vår herre Magnus, Norges, Sveriges, Skånes og Hallands konge.
Han lot oss vite at han ville gjøre sin yngre sønn junker Håkon til konge over Norge. Dette hadde vi selv tenkt å be ham om.
Derfor beskikket kong Magnus, ledet av den himmelske nåde og for å trygge freden mellom sine sønner og Norge og Sverige, Håkon til konge over Norge og Skattlandene med all den heder og alle de rettigheter som tilkommer Norges konge.
Vi sluttet oss med glede til kong Magnus' avgjørelse og tok junker Håkon til vår konge, likesom vi ved dette brevet tar ham til konge over hele Norgesrike.

I 1340-årene var han sysselmann på Sunnmøre. Etter mannedauden gjorde han (1350) en pilegrimsferd til Roma, ble på tilbakeveien tatt til fange i England, men utløst av sin venn erkebiskop Olav.

Family/Spouse: Elin Toresdatter på Tandberg. Elin (daughter of Tore Håkonsen på Tandberg and Ingeborg Erlingsdatter på Tornberg) was born about 1287 in Tandberg, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died in Giske, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Ingebjørg Holmfridsdatter.

Died:
ca.1371?

Family/Spouse: Filippus Erlendsen på Osland, "på Odensland". Filippus (son of Erlend Arnesen and Ingeborg Erlandsdatter) was born between 1270 and 1290; died in 1340 in Osland, Kyrkjebø, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Eiliv Eilivsson på Naustdal. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1339, Jämtlands län, Sverige; Ridder.

Notes:

Occupation:
Omkring denne tiden, første halvdel av 1300-tallet, sto riddervesnet i full blomst i Mellom- og Sør-Europa.
I Nord-Europa var det også riddere, men færre i antall og med dårligere økonomi som fordret enklere utstyr. Dessuten var det mindre mulighet til å øve segopp i turneringer, rytterkrig og tvekamper.
I 1339 var en veltrent tysk ridder kommet til Sverige, og der seiret han over alle sine svenske medtevlere i en turnering. Men da han møtte Bjarne Erlingsson fant han sin overmann.
Den svensk-norske kongen, Magnus 2. Eriksson, ble så oppglødd av seieren at han gav Bjarne sin slektning Rikitsa til kone.

Bjarne Erlingsson skulle med dette ha vilkår til å nå de høyeste stillingene i Norge, men døde forholdsvis ung. Han etterlot seg heller ingen barn.

Bjarne Erlingsen eide Elingård, eller Elin / Ælin som det opprinnelige navnet var, på Onsøy.
Han eide også Ornesgården i Luster i 1309 (Hallvard Magerøy 1991). Han bodde i 1333 på Tønsberg, Vestfold, Norge.

En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre. Dette var opprør.
Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde.
Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet.
15.08.1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson,Bjarne Erlingsson (Erling Vidkunsens sønn), Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev:
Herved vil vi gjøre kjent at i året 1343 etter Herrens fødsel på jomfru Marias himmelfartsdag var vi samlet til drøftinger på Varberg slott med vår herre Magnus, Norges, Sveriges, Skånes og Hallands konge.
Han lot oss vite at han ville gjøre sin yngre sønn junker Håkon til konge over Norge. Dette hadde vi selv tenkt å be ham om.
Derfor beskikket kong Magnus, ledet av den himmelske nåde og for å trygge freden mellom sine sønner og Norge og Sverige, Håkon til konge over Norge og Skattlandene med all den heder og alle de rettigheter som tilkommer Norges konge.
Vi sluttet oss med glede til kong Magnus' avgjørelse og tok junker Håkon til vår konge, likesom vi ved dette brevet tar ham til konge over hele Norgesrike.

Family/Spouse: Torstein. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Giske, Møre og Romsdal, Norge

Ingebjørg married Sigurd Havtoresen på Sudrheim on 29 Sep 1342. Sigurd (son of Havtore Jonsen på Sudrheim and Agnes Håkonsdatter) was born about 1315 in Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge; died in 1390 in Borregård, Sarpsborg, Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Gjertrud married Otte Svalesen Røymare in 1360. Otte (son of Svale Olfvirsen Røymare and Elsebe) was born about 1330; died about 1411 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1366; Riksråd og lagmann.

Notes:

Occupation:
Nevnt 1366.

Gift med NN Svalesdatter Smør. Han er stamfar til den gren av slegten, som utdøde paa mandssiden ca. 1452 med hans sønnesøn Ridderen og Riksraaden Erling Endridssøn til Losna.

Datter Sigrid Erlendsdatter g. 1 m. Haakon Sigurdssøn til Giske og Slinde død 1407. Gift 2 m. Magnus Magnussøn (Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 16).

Sønn: Eindride Erlendson til Losna, d.1438. Riksråd og fehirde.

Family/Spouse: Sira Haldor Jonsen. [Group Sheet] [Family Chart]

Margreta married Arnald Josteinsen in 1322. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død ca.1400 i en alder av omkring 85 år.

Family/Spouse: NN Fredriksdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jon Marteinsson Stjerne. Jon was born before 1345 in Sverige; died in 1405. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1411, Myklebust, Nordfjordeid, Eid, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Godseier.
• Occupation: Abt 1415, Norge; Norsk riksråd.

Notes:

Residence:
Kongen gav Nordfjordgodset til lensherren i Bjørgvin, Otte Svaleson Rømer i 1361. Sonen, riksråd Svale Otteson Rømer, arva garden på Nordfjordeid. Men Rømer-ætta døydde ut, og garden kom på andre hender.

I et brev av 1.september 1435 bevitnet erkebiskop Aslak Bolt at han, mens han var biskop i Bergen, ble kallet til velbaarne Mand Swale Remarsson,som på sitt dødsleie etter søster Cecilias bønn, ville gi bort Myklebolstad i Øie (Eid) Skibrede i Nordfjord, men at hans søster Fru Elsebe motsatte seg dette, da gården av kong Magnus ble gitt hennes Fader og Moder, således at den skulle følge barn etter barn.

Other Events and Attributes:

• Residence: Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 01 Sep 1435

Notes:

Residence:
Omkring 1388 satt riksråd Jakob Fastulvsøn som herre på Austrått.
Han hadde sannsynligvis fått Austrått med sin hustru Elsebe Ottesdatter Rømer. Hun ble stammor til den yngre Rømer-ætten.

Jakob og Elsebes sønn Narve Jakobssøn Rømer overtok etter dem.

Etter Narve overtok datteren Gertrud Narvesdatter, men først etter å ha ført en prosess mot stefaren Henrik Jenssøn Gyldenløve.
Gertrud ble gift i Sverige med ridderen Magnus Green, men døde uten livsarvinger.

Austrått gikk da over til hennes fetter ridder Otte Madssøn Rømer, gift med Ingeborg Lydersdatter Struds.
Han var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane.

Residence:
I et brev av 1.september 1435 bevitnet erkebiskop Aslak Bolt at han, mens han var biskop i Bergen, ble kallet til velbaarne Mand Swale Remarsson, som på sitt dødsleie etter søster Cecilias bønn, ville gi bort Myklebolstad i Øie (Eid) Skibrede i Nordfjord, men at hans søster Fru Elsebe motsatte seg dette, da gården av kong Magnus ble gitt hennes Fader og Moder, således at den skulle følge barn etter barn.

Family/Spouse: Jacob (Jep) Fastulvsen Grip. Jacob was born in 1360; died in 1426. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1411, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Ombudsmann.

Notes:

Occupation:
Fra Bergen 7.september 1411 utsteder Filippus Fartegnson et brev sammen med Aslak Bjørnsson, der de bekrefter at ærlig og velbåren mann og ridder Diderik (Tideke) Wystenakker ba velboren mann Olav Håkonsson, på egne og herr Alvs vegne, om å reise til lagtinget i Nordland for å dele et gods med han (DN IIInr.603).

Filippus hadde her et offentlig ombud. Men hvilken instans han representerte er vanskelig å si.

Ombudsmannsrollen er tydeligere i den neste kilden, et dokument datert 12.november 1415. Her utsteder han et dokument sammen med sønnen, Fartegn, som beviser at en kvinne Gygrid Sigurdsdatter ga 3 huder i Råstad i Vanse på Lista til Munkelivs kloster i Bergen, mot gravsted i klosteret. Eiendommen ble lagt inn under klosterets ombudsmann og forvalter Einar på Lunde. Dokumentet stammer fra Munkeliv klosters arkiv. Filippus opptrer her på vegne av klosteret.

Et interessant gammelt diplom:

I det ovenfor nevnte domsutdrag heter det på mellomnorsk:

Eitleigenn.
Frederick oc Philippus vor thou sambornne Brøder. Frederich aadte sig Hustru hed Vndene, och mett hende Bornn heidt Tuordt. Døde først Frederick, och saa Tuore. Saad tha Vndena y Vurdning effter Bornn sit vdj henis Lijfs Dage mett henis Husbunds Broders Philippus sinn Samtøcke. Siden bleff Vndenna anden Gang gifft, och fick Mandt heidt Holthe paa Faffnne, och mett hannom otte Datter heidt Gudrid, och thenne Gudridt arffuidt eller følgede sidenn vlougligh thette forne Gods, som Vndene saad j Vurdning vdj effter henis første gifftings Sønn Tuore, Och effter Gudridt, henis Sønn Enndre Rustung och hans Datter Hustru Sønuæ, och henis Sønner Niels och Goutthe.

Menn paa then anden greinn Philippus aadte Sønn heidt Farthinn, aadte seg thre Dotter, Margretta, Anna och Gudriedt och Margretta aadte ein Sønn heidt Oluff Bagge, Jomiru Magdalins fader, Anna aadte Tuordt Matzønn, och hans Brødre, Gudridt otte ein Sønn heidt Jenns Andersønn. Tha effter thiltale och giensuar, Breffue och Beuijsning paa Baade sider, som for oss i Retten var laugd, och effter som Siette Capitell y Odals Brigdenn vetter och siger, Adt odals Jorder þeir aller, som Moder erffuer effter Barnn sit, eller afflaga er gangett vndann Manna, Der schall aldrig Fyrnnske a falle, medenn skillrickere ere vitner till. Item effter Hagenn Konges Sønn Magnus Sønn Rettrbodt, som hand gaff paa sit fiordtende Aars Riggis Regemente, alle Norgis Mendt adt Fader eller Moder Arffuer icke Barnn sit ydj Odals gods. Menn sidr aldeniste y Vurdning theris Lijffs Dage, och effter theris Lijffs Dage, schall neste Barnns Odals Mendt effter barnet samme odel thage. Sagde vij saa aff, och endelige dømthe for rette, Adt huis Gods och Arff som thømtts och faldt effter forne Tuoris Dødt, faldt till forne Philippus Faderbroder sinn, och hanns affkomme. Endog hans Moder Vndena saadt y Vurdning y samme gods, henijs Lijffs tijdt. Och effter henis lijffs Dage, haffde ingen aff henis affkomme ther rett till i nogenn Maade. Menn forne Jomfru Magdalinn vdj henis faders stedt, Schulle haffue aff forne gods ein threiding,Tuord Madtzøn och hans Brøder en anden Threidding, Jenns Anderssønn thill Odall, och Effuendelig Eyge, Alle Parthene Magelige skiffte i alle maade, Till ythermere etc.

Dette ytterst interessante diplomet, som riktignok ikke angir tid og sted, og heller ikke dommerens navn, gir mange opplysninger om ætta.

Died:
Nevnes 1411 og 1415.

Family/Spouse: Gyrid Sigurdsdatter på Torsnes. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Ulvarna (Undene) Jogeirsdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Giske, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Residence:
Håkon Sigurdsson var gift med Sigrid Erlendsdatter av Losnaætten. Han etterlot seg ingen direkte arvinger. Enken giftet seg opp igjen 1410 med svensken Magnus Magnusson, han ble også den nye eieren av Giske.
Med dette startet også en arvestrid mellom Magnus og de rettmessige arvingene med Sigurd Jonsson i spissen. Sigurd var sønn av svensken Jon Martinsson og Agnes, søster av Håkon Sigurdsson.

Først i 1425 kom det til en rettslig avklaring, og det var Sigurd som trakk det lengste strået.
Han fikk dermed hånd om sin rettmessige arv Giske.

Sigurd Jonsson kom etterhvert i riksstyrets fremste rekke. Han ble drottsete, og var også en tid riksforstander med full kongelig myndighet. I 1448 var det til og med på tale å velge Sigurd til ny norsk konge, men dette nektet han. Bakgrunnen for dette ønsket var han, gjennom kvinneledd, stammet fra Håkon 5. Sigurd ble dessuten gift med Filippa, datter av den tyske grev Hans von Everstein-Polle.
Etter at Sigurd Jonsson var død gikk Giske over til sønnen Hans Sigurdsson.

Other Events and Attributes:

• Will: 1482

Notes:

Will:
Katarina etterlot seg et testament i 1482.

Enke fru Katarina Jonsdatter lever fremdeles i 25.april 1455, da hun gir igjen tiende markebol jordegods, som hun har arvet av sine foreldre, til myn doterson Alv Knutsson (DN II nr.810).

P.A.Munch skriver at skiftet etter henne var i 1482 (Munch 1863, slektstavle 2, ætten Bolt).

Family/Spouse: Alv Haraldsen Bolt. Alv was born in 1336; died on 13 Mar 1412. [Group Sheet] [Family Chart]

Katarina married Jöns Johansson Hjärne after 25 Apr 1420. Jöns was born before 1417; died after 1425. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1455, Norge; Sysselmann og norsk riksråd

Family/Spouse: Gro Alvsdatter Bolt, "Rømer". Gro (daughter of Alv Haraldsen Bolt and Katarina Jonsdatter) was born in 1400; died in 1472. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Øye, Hjelmeland, Rogaland, Norge
• Occupation: 1436; Væpner. Samson nevnes første gang i 1421, men var væpner i 1436.
• Occupation: 1440, Øye, Hjelmeland, Rogaland, Norge; Kongens ombudsmann i Ryfylke.
• Occupation: 1444; Riksråd.
• Will: 06 Jun 1451, Øye, Hjelmeland, Rogaland, Norge

Notes:

Residence:
Det er 2 gårder Øye i Hjelmeland, hvor en av disse vel kan ha vært Samsons setegård. Nok en mulighet finnes, i Jonstad finnes også en gård Øye, ikke så langt fra Augastad. Det som taler for det siste er at denne Øye i Augastad var eid av Korskirken i Bergen på 1500- og 1600-tallet. Denne skal visstnok ha vært eid av etterkommere til Anne Fartegnsdatter.

Det at Samson fra omkring 1440 og noen år framover var kongens ombudsmann i Ryfylke, sammenholdt med at han eide jord på Lista, har gjort at hans bosted har vært antatt å ligge i Ryfylke.


Occupation:
Han var også ombudsmann for Erlend Eindridesson (Losna-ætten).

Han nevnes også i 1421.

Will:
Dokumentet som settes opp 6.juni 1451 i Stavanger, bekrefter at Samson på sin sotteseng i Øye ga gården Vormeland i Sæbø skiprede (i Hjelmeland i Ryfylke) til Stavanger domkapittels kannikebord.

Family/Spouse: Brynhild Olavsdatter. Brynhild died after 1451. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1424, Semeleng, Valdres, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Birth:
Nevnt 1415

Residence:
Fartegn Filippusson til Semeleng som mange tidligere antok var stamfar for Losna ættas etterkommere i Hardanger (og Valdres?). Han kom i følge Sollied og Velde som nevnt til Semeleng i Valdres, og må vel være født på slutten av 1300-tallet.

Velde skriver at Fartegn nevnes i et brev fra 15.mars 1424 (DN II nr. 679) sammen med Jogrim Audunson, som var far til hans kone, Magnhild Jogrimsdatter. Jogrim er i dette brevet nevnt sammen med Audun Rolvson, som Velde antar er hans far. Løberg stiller spørsmålstegn ved dette, og tviler også på at Fartegn kan ha bodd på Semeleng. Brevet er utstedt på gården Semeleng, og Fartegn må være gift til gården med Magnhild Jogrimsdatter.

Fartegn Filippusson er også nevnt i et brev datert 7.januar 1451 (DN II nr. 791) sammen med Magnhild, som da sies å være hans hustru.

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI). B.II s.506. Nummer: 679. Dato: 15 Marts 1424. Sted: Similengjar.
Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Ollom monnom þæim sæm þætta bref sia ædhær høyra sendha Audun Rolfs son Jogryma Audun son Farþækn Filippus son ok Siugurda Vlfreks son q. g. ok sina mær viliom ydhær kunnikt gæra at mær varom þær i hia ok høyrdom a en Ellinggar Sigvatz son kendest þæt firir os at han hafdhæ selt Finvidhæ Jons syne sva mykla jordh som han atte j Kios som liggær j Hordins kirkiu sokn a Valdresæ frialsa ok hæimola firir huorium manne vndan sær ok sinom ærvingiom honom ok hans ærvingiom til æuærdælego eygho mædhær lutom ok lunnyndom ok mædhær ollu þy til þæira jardar hæuær læget fra forno ok nygio vttan gards ok innan mædhær fiski ok fyglli mædhær tæighom ok til lægiom til rætra ændha mærkia. jtem kendest ok fyrnemdhar Erllingær Sigvasson mædhær fullo handabandæ at han hafdæ vp boræt af Finuidhæ Jons syne ii half stykkæ got ængelst klædæ ok fiorar gandgandæ kyr ok var þær mædhær loken fyrstæ peningar ok øf(s)tæ ok allær þær j milliom æfter þy som j kaup þæira kom firir allt øfra Kiios ok engho vndhan skildho j þæssaræ jordh. Ok til mæira stadfæsto ok sannynda hær vm sætter Erlinger Sigvatz son fyrnemdar sit insigllii mædhær vorom insigllum firir þætta bref ær giort var a Similængiom
midvikudagen fyrsta j fasto anno domini mo cdo xxo quarto.

Died:
Nevnt 1451

Fartegn married Magnhilda (Magnhild) Jogrimsdatter before 1430. Magnhilda (daughter of Jogrim Audunsen på Semeleng and NN Nissesdatter) was born in 1400; died after 1451. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Mads (Mats) Jacobsen Rømer. Mads (son of Jacob (Jep) Fastulvsen Grip and Elsebe Ottesdatter Rømer) was born in 1400; died in 1455. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1481, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Norsk riksråd oh befalingsmann på Bergenhus.
• Occupation: Bef 1489, Norge; Ridder.
• Residence: Bef 1510, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Occupation:
Otte Matsson var riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet.

Occupation:
Otte Madssøn Rømer var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane. Det er lite en vet om Otte Madssøn, men hans datter Inger Ottesdatter Rømer trer markant fram i historien. Hun var gift med Nils Henriksøn Gyldenløve.

Otto married Inger (Ingeborg) Lydersdatter Strude, "Struds" about 1470. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Nils Jönsson Posse. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Når Danmarks Adels Aarbog XIX oppfører en Mats Samsonsen som sønn av Somson Filippusen og far av de 5 Matssønner - av våpen - er her til å bemerke, at denne bare er en oppkonstruert person for å knytte de 5 brødre til slekten. Ifølge ætleggen var disse 5 dattersønner av Samsons bror Fartegn.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 18.

Family/Spouse: Anna Fartegnsdatter. Anna (daughter of Fartegn (Farthinn) Filippusen på Semeleng and Magnhilda (Magnhild) Jogrimsdatter) was born in 1435 in Valdres, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Gunnar. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Anders Amundsen. Anders (son of Amund Jonsen and Gyrid) was born before 1468. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Nevnt 1525-1532, 1599.

Family/Spouse: Mats Samsonsen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1481, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Norsk riksråd oh befalingsmann på Bergenhus.
• Occupation: Bef 1489, Norge; Ridder.
• Residence: Bef 1510, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Occupation:
Otte Matsson var riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet.

Occupation:
Otte Madssøn Rømer var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane. Det er lite en vet om Otte Madssøn, men hans datter Inger Ottesdatter Rømer trer markant fram i historien. Hun var gift med Nils Henriksøn Gyldenløve.

Otto married Inger (Ingeborg) Lydersdatter Strude, "Struds" about 1470. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Nils Jönsson Posse. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1493, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1543, Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Forstanderinne av Reinkloster.

Notes:

Birth:
1473?

Residence:
Fru Ingerd Ottesdatter til Østrått i Ørlandet prestegjeld nevnes i 1531, erlig och velbyrdig qwinne frue Ingerdh Ottesdotter po Østrooth
(Adelsprosjektet,ved Tore H. Vigerust, 1988-2002).

Inger og Nils Henriksøn fikk fem døtre, men ingen sønner. Å skaffe dem gode partier var hennes streben.
Hennes døtre Margrethe, Anna og Eline ble i årene 1523 - 24 gift med Vincents Lunge, Erik Urup og Nils Lykke. De to siste døtrene Lucie og Ingeborg ble senere gift med Jens Tillufsen Bjelke og Peder Hansen Litle.

Inger Ottesdatter var en intrigemaker og hadde et fabelaktig begjær på gods. Hun la under seg mye gods og len med svigersønnenes hjelp.
Hun tok også imot flere svenske flyktninger. Den mest kjente av dem var den såkalte Daljunkeren, han ga seg ut for å være Sten Stures sønn. Hun festet sin datter Ingeborg til han, og så vel kanskje henne som framtidig svensk dronning. Men Daljunkeren ble ikke lenge etter avslørt som en bedrager.

De første årene etter 1523 var det et nært vennskap mellom Inger Ottesdatter og Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektson. Han var den egentlige styrer nordafjells etter at Kristian 2 hadde forlatt sine riker i 1523.
Da Kristian 2 kom for å vinne sine riker tilbake tok Olav Engelbrektson hans parti, mens Inger vegret seg. Etter hvert ble det brudd mellom Inger og erkebiskop Olav, og han tok fra henne alle hennes forleninger.
Etter Fredrik 1 død var erkebiskopen den egentlige herre i Norge. I denne tiden ble Austrått plyndret hele tre ganger av erkebiskopens menn. Og av svigersønnene døde Nils Lykke i erkebiskopens fengsel på Steinviksholm julaften 1535, og Vincents Lunge ble drept av erkebiskopens menn 10 dager senere.

I april 1537 måtte erkebiskop Olav Engelbrektsson forlate landet. Etter dette ble det mer stille omkring Inger Ottesdatter.

Like før hennes død ble Austrått overdratt til datteren Lucie Nilsdatter Gyldenløve og hennes mann, Jens Tillufsen Bjelke. Han var fra Skåne, og sønn av Tilluf Josephsen Bjelke til Gyllarp. Lucie omkom i samme forlis som moren, og Jens Tillufsen døde i 1559.

Austrått gikk da over til deres sønn Åge Jensøn Bjelke, gift med Margrethe Clausdatter Thott. Og ved hans død i 1603 overtok hans sønn, kansler Jens Ågesøn Bjelke. Han var gift med Sofie Brokenhus. I 1648 eide han hele 13 setegårder i Norge, og oppholdt seg for det meste på Elingård.

Occupation:
Ved reformasjonen var det forfall både i den ene og andre retning. En del av jordgodset måtte gis tilbake da det ikke lenger ble lest bønner og sjelemesser, men bare hvis det kunne presenteres hjemmelsbrev og arvekrav.

Inger Ottesdatter Rømer var også frampå, hun påsto at stifteren av klosteret var blant hennes forfedre. Men hun lot seg nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne.

Erkebiskop Olav stolte ikke på fru Inger, og lot klosterets kostbarheter og dokumenter føre bort.

I 1543 fikk fru Inger likevel livsbrev på Reinskloster og inneha det til sin død i 1555.

Died:
Fru Inger omkom ved forlis på Søvdefjorden i Sunnmøre 85 år gammel. Datteren Lucie omkom i samme forlis som moren.

I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte.

Hun har lagt navn og tittelfigur til Henrik Ibsens skuespill; Fru Inger til Østråt.

Inger married Nils Henriksen, "Gyldenløve" in 1494. Nils (son of Henrik Jensen Gyldenløve and Eline Nilsdatter Kane) was born about 1458; died in Nov 1523 in Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
I noen (usikre) slekttavler blir Otte Matsson Rømer og Ingeborg Lydersdatter oppført med en datter Dorthe.

Family/Spouse: Erik Jensen. Erik (son of Jens) was born about 1460 in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark; died after 1496. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1532, Sunnhordaland, Hordaland, Vestland, Norge; Væpner Olav Matsson (Ormeruter) på Tysse nevnes av våpen i 1532.

Notes:

Occupation:
Olav Matsson (Ormeruter) på Tysse, nå Stord prestegård, Bergenhus len, Sunnhordaland nevnes av våpen i 1532.

Olav Matssøn til Tysse nævnes 1518 og 1519 og bodde da paa Ænes, som senere eides av hans bror Fartegn.

I 1530-aarene skriver han seg til Tysse. Mer vites ikke om ham; heller er det ikke kjendt om han efterlot sig barn, hvilket dog ikke er utelukket. Se nærmere herom nedenfor.

Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12.juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger. Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før nævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem de 2 søstre hustru Margrete og hustru Anna.
Disse maa sikkert være de 2 førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende.

En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift 1. med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og 2. med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes). Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse.

Orm paa Skiftun kan tænkes at være identisk med Orm Olufssøn paa Hauge i Skaanevik, nævnt i 1591. Denne hadde igjen en bror Ivar Olufssøn og en søster Birgitte Olufsdatter gift med Christoffer Hanssøn paa Iosnes (se H. C. Hjortaas i - Hardanger - 1924).

Orm paa Hauge var antagelig far til Samson Ormsøn paa Tokheim, død 1645, og den bekjendte Ivar Ormssøn paa Ebne.

Vi skal bare nævne at den bekjendte Olav Bagge paa Valen har tilhørt ætten;
en søn av ham bærer saaledes Losnanavnet Fartegn;
en sønnesøn av Samson Fartegnssøn paa Linga - Olav Fartegnsson (død 1670) - kaldes ogsaa Olav Bagge.

Dette bekreftes ogsaa av jordegodsforholdene.

Olav Bagge paa Valen har kanskje været en bror av Samson Fartegnssøn paa Linga og Samson paa Linga og Olav Bagge er da antagelig sønnesønner av Olav Matssøn til Tysse.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22.
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 24.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1532; Væpner i 1532. Lagrettemann i 1534.

Notes:

Occupation:
Sjurd Matsson (Ormeruter) på Tjalge, i Ryfylke, av våpen i 1532. Lagrettemann i 1534.
På Tjalge = Sør-Tjalge i Tjalge sogn, Sæbø skipsrede (= Gard på Tjalge).

Sigurd Matssønn til Talgø. I den før nævnte protokol (Thott 1279 fol.) findes ogsaa indtat avskrift av en herredagsdom, dat. 1557 onsdag efter Olai, som angaar arven efter ham og hans første hustru.

Dommen er nevnt i en nedenfor anført yngre herredagsdom uten at man hittil har hatt nærmere kjendskap til den. Dommens indhold er:

Peder Huitfeldt, N. R. kansler, Chr. Walckendorf, høvidsmand paa Bergenhus, Trond Benkestok til Melø, 7 lagmænd samt borgermester og raad i Bergen kundgjør at 1557 onsdag efter Olai kom for retten ærlig og velbyrdig mand Niels Jenssøn som fuldmægtig for Fartegn Matssøn og tiltalte Sæbjørn og Tore Toressønner og berettet at Fartegns bror Sigurd Matssøn hadde en hustru ved navn Cecilia, med hvem han hadde barn. Ved hendes død hadde Sigurd skiftet sit gods med barnene, men senere døde disse, og faren arvet dem da efter loven.

Da saa Sigurd døde tok hustru Cecilias arvinger til sig det faste gods, hvilket Niels Jenssøn mente var urett mot Sigurds arvinger. Dertil svarte Sæbjørn og Tore at Sigurd ikke hadde eiet saa meget fast gods som hustru Cecilia.

Der dømtes da, at det gods, som Sigurd og hans hustru hadde eiet, skulde deles i like parter, den ene til Sigurds arvinger og den anden til barnene efter hustru Cecilia. Det jordegods, som Sigurd hadde arvet efter sine barn, burde tilfalde Sæbjørn og Tore, og det gods, Sigurd hadde fått i medgift med hustru Cecilia, skulde ogsaa disse ha ret til at indløse. Sigurds gods skulde tilfalde hans arvinger som foran nevnt.

Sigurd har altså vært gift med en Cecilia, som først hadde værte gift med en forøvrig ukjendt Tore, med hvem hu hadde de 2 nævnte sønner Sæbjørn og Tore. Da Sigurd efter 1519 paa sin hustrus vegne arvet Talgø efter en Morten Jonssøn, turde denne være Cecilia's far.

Hustru Cecilia og hendes barn med Sigurd maa være død i begyndelsen af 1520-aarene, og da saa senere Sigurd døde, tok hustru Cecilias barn av første gifte til sig det faste gods. Sigurds arvinger anla da sak, som endte med den foran nævnte dom.

Av en senere herredagsdom, dat. Bergen 28 august 1578 (N. H. D. I 186) fremgaar at Sæbjørn, som da bodde paa Talgø, og Tore paa Rendø ikke hadde betalt Sigurds arvinger, hvad de var skyldig efter dommen av 1557. Brødrene som heller ikke hadde efterkommet stevningen, blev nu dømt til at betale.

Det synes videre at fremgaa av de to dommer, at Sigurds eneste arving var hans bror Fartegn, de øvrige brødre eller deres efterslekt turde saaledes være død før?

Det er eiendommelig at saksøkerne i 1578 er Axel Axelssøn i Bergen paa sin hustrus vegne (hun het Barbara Olufsdatter) og Johannes Lauritssøn i Valen paa sin mors (Magdalena Christophersdatter Rustung) og medarvingers vegne.
Om disse optrær som arvinger efter Sigurd eller som kreditorer er uklart. Acels hustru synes i hvert fald paa en eller anden maate at være knyttet til ætten.

Etter sin hustru Cecilias død blev Sigurd gift med Inga Torseinsdatter. Hun var datter av Torstein Askjellssøn paa Bjørke paa Voss - den bekjendte - Rike-Torstein - og bragte sin mand farens svære jordegods.

Sigurd og Inga nævnes i et brev av 1534 med 2 sønner, Børge og Amund Sigurdsønner.
Disse må imidlertid være døde før forældrene som heller ikke har efterladt sig andre barn. Dette fremgaar av de mange arvestridigheter om Rike-Torsteins gods, som førtes helt ned i det 17de aarhundrede. Det heter nemlig her at arven efter Torstein blev staaende hos hustru Inga.

Hustru Inga overlevde sin mand længe. Se forøvrig om hende og hendes slegt O. Olafsen: Rike-Torstein paa Voss i Tidsskr. for Hardanger 1925.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20 - 22.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1512, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Rådmann fra 1512. Senere også lagmann.

Notes:

Occupation:
Tidligere svein hos Henrik Krummedike.

I 1523 nevnt foran Jon Ellingsson (som tituleres av våpen i 1538) og Christen Torbjørnsson (som tituleres avvåpen 1531-1538). Tre av hans yngre brødre tituleres alle av våpen i 1532.

Tord Matssønn nævnes som raadmand i Bergen allerede i 1512 og fungerte senere ved et par anledninger som lagmand. Han er, som Espeland antar, sikkert den av brødrene som har oppnådd størst innflydelse. Det er rimeligvis han, som har drevet rettergangen mot de uretmæssige indehavere av Fredrik Fartegnssøns gods med det heldige resultat.
De gaarder i Lærdal, de da gjenlevende av brødrene i 1532 solgte til Esge Bilde, turde netop tilhøre deres part av dette gods.

Tord Matssøn døde 1531.

Hvem han var gift med vites ikke, men han efterlot seg en eneste søn Olav Tordssøn, som nævnes sammen med sine farbrødre i 1532, men visstnok er død ung. Om han er identisk med den Olav Tordson som nævnes 1548 (Y. Nielsen, Espeland) er usikkert. Gaarden Sundal i Kvinnherred, som Tord har eiet, er i hver fald senere kommet til etterkommerne av Tords bror Fartegn.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1518, Namdalen, Nord-Trøndelag, Norge; Fogd.

Notes:

Occupation:
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.IX s.459 Nummer: 494 Dato: 8 Septbr. 1518. Sted: Bergen.

Sammendrag:

Jörgen Hanssön, Embedsmand paa Kongsgaarden i Bergen, gjör vitterligt, at beskeden Mand Samson Matssön har betalt ham paa Hr. Henrik Krummediges Vegne 60 Rhinsgylden, som er Aarets Afgift af Numedals Len.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20.


Died:
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.II s. 814 Nummer: 1101 Dato: 29 Oktbr. 1530. Sted: Bergenhus.

Sammendrag:

Thord, Sigurd, Fartegn og Olaf Matssönner love Esge Bilde inden næste St. Olafs Dag at gjöre hans Svigermoder Fru Anna Rudsdatter fuld Rede for deres Broders Samson Matssöns Oppebörsler for Hr. Henrik Krumedike af Numedals Len og af hendes Gods omkring Bergen.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1518, Ønes, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Fartegn Matsson (Fforthen Matssen Wdj Quindehærrit) nevnes i Kvinnherad i 1518, og her ble han boende så lenge han levde.

Han var altså en forholdsvis ung mann under Kristian den 2.s terrorregime i perioden 1506-1523.

Fartegn er ofte nevnt som lagrettesmann.

Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige slektsgård før Kristoffer på 1540-tallet fikk det danske - Eskildsø - som sin setegård mot å love danskekongen at han ikke skulle vende tilbake til Norge. Før det var Kristoffer blitt forlenet med Ebeltoft Kloster på Sjælland. Fra 1530-årene til sin død, bodde Fartegn på Ænes i Kvinnherad.

Den 29.oktober 1530 (DN II nr. 1101) blir Fartegn Matsson nevnt sammen med brødrene sine. Han nevnes sammen med sine brødre som væpnere den 7.september 1532 (DN II nr. 1105) og i et diplom datert 27.november 1532 (DN III nr. 1128). Fartegn Matsson (Matssønnene) (Ormeruter) på Ænes nevnes av våpen 1532. På Ænes, Bergenhus len, og på Randa i Hjelmeland skipsrede, Ryfylke.

Slik står det:

...hiillsze wij efftherschreffne Farthen Mattszønn boendes paa Æness Siuordt Mattsszønn paa Tallge oc Oluff Mattsszønn paa Tysszenn, szamføddebrødre aff wabenn.

Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matsson har dog under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonson på Linga brukte i 1638 et våpen som likner litt på Losnavåpenet og på Tord Matssons våpen. Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bondestanden, der vi atter møter dem igjen i bondearistokratiet som lensmenn, lagrettesmenn og ofte som førere for bøndene.
I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen.

Fartegn Matssøn bodde 1518 paa Seim i Kvinnherad. Seim tilhørte senere Christoffer Trondssøn (Rustung) og kom derefter til dennes datter Margareta, (gift 1. med Jørgen Pederssøn til Onarheim, 2. Amund Lauritssøn Dal).

Dette sammen med herredagsdommen av 1578 tyder paa at det paa en eller annen maate har været en forbindelse mellom Fartegn Matssøns og Christoffer Rustungs ætter uten at det for tiden kan paavises.

I 1532 skriver Fartegns sig til Ænes, som han hadde overtatt etter broren Olav, her bodde han endnu 1563 og maa da ha været meget gammel...

Fartegn Matssøn hadde flere barn. Det maa saaledes sikkert være en søn av ham, som omtales i en dom, som ogsaa findes i den før omtalte protokol (Thott 1279 fol.). Denne avskrift som mangler indledningen. men vel maa være fra før 1570- eller 1580-aarene, er av følgende indhold:

For retten møtte Mats Farteignssøn med sin hustru Sigri (Syri) Jacobsdatter paa den ene side og paa den anden Sigrids barn med hendes første mand sal. Lauritz Gautessøn, Jacob og Samson Lauritssønner, som hadde stevnet hverandre ang. skiftet af Laurits' faste gods.

Dommen gik ut paa at Sigrid skulde beholde det odelsgods i Sogn, som hun hadde arvet efter sine forældre, mens Jacob og Samson skulde ha farens odelsgods, som denne hadde arvet efter sine forældre. Denne Mats Fartegnssøn, som altsaa var gift med Sigrid Jacobsdatter, har kanskje efter sin far bodd paa Ænes. Hans søn er sandsynligvis Anders Matssøn paa Ænes, som nævnes allerede 1603 og længe efter; denne eiet meget jordegods og hadde stor etterslegt. Hans datter Kristina var saaledes gift med Anders Hanssøn paa Vaage av den gamle Onarheimæt.

Mats Fartegnssøns stedbarn, Jakob og Samson maa være identiske med de 2 eldste kjendte medlemmer av slegten Slee, Jakob Slee i Uppdal (ca. 1600) og Samson Lauritssøn (Slee) paa Kjærland, død 1617. Disse har altsaa vært brødre og sønner av en Laurits Gautessøn, som maa ha levet omkring midten av det 16de aarhundrede og som sandsynligvis er identisk med Laurits Gautesson (Dal), som netop neævnes i 1550, men forøvrig et litet kjendt.

Slegterne Slee og Dal vites begge at ha eiet jordegods i Sogn. Herved blir da disse slegter agnatisk knyttet til hverandre; at de forskjellige grener ikke fører samme tilnavn har ingen betydning.
Navnet Dal føres saaledes kun av en enkelt gren av den slegt som almindelig gis dette navn.

Om disse slegter se:
Hardanger 1919, s. 9 ff., og 1924 s. 49. Medd. fra Det norske Riksarkiv II s. 153.

Fartegn Matssøn hadde, som bekjendt ogsaa sønnen Samfson Fartegnssøn, som nævnes 1563 som eier av jordegods i Strandebarm, hvor han endnu 1597 bodde paa gaarden Børseim (Birgisheim).

Nu nævnes der en yngre Samson Fartegnssøn paa Linga i 1591 og utover; denne døde 1627 og sies da at være over 90 aar gammel. Naar Espeland opfører Samson paa Linga som sønnesøn av lagmand Niels Jenssøn til Simling er dette efter tidsforholdene urimelig, da Samson jo er født i 1535. Samson paa Linga har imidlertid intet at gjøre med Niels Jenssøns slegtsgren.

Som barn av Samson paa Børseim nævnes Haldor Samsonssøn paa Vik og Gotskalk Samsonssøn paa Sundal, som var gift med Magdalena Lauritsdatter (Galtung), og mulig en datter Herborg.

Som barn av Samson paa Linga nævnes bl. a. Fartegn paa Linga, Holger paa Mæland i Ullensvang og Axel paa Mæland i Skjold. Et diplom av 1638 vedr. dette kuld er kjend (Medd. fra Riksark. II s. 140), men gir ikke klarhet.

Det findes en herredagsdom, dat. Bergen 12.juli 1599 (N. H. D. V. 133), hvor Samson Fartegnssøn paa Linga omtales sammen med endel personer, som maa ha været hans slegtninger.

Dommen angaar gaarden Amble i Sogn. Her optrær den før neævnte Axel Axelssøn paa sin hustru Barbara Olufsdatters vegne, likeledes en Orm Olufssøn paa Skiftun i Ryfylke. Det omtales ogsaa her at dette gods ikke var blit skiftet mellem de 2 søstre hustru Margrete og hustru Anna. Disse maa sikkert være de 2 førstnævnte døtre av Fartegn Filippussøn paa Simling. De i dommen nævnte Barbara og Orm har vel vært søskende.

En annen søster av Orm, Liva Olufsdatter var gift I. med Jacob Koll til Næsse i Ryfylke og 2. med Aage Olufssøn (se Koll-ætti i Ryfylke av Asgaut Steinnes).

Disse søskende maa ha været knyttet til Losna-ætten og kunne antas at være barn av Olav Matssøn til Tysse.

Kilde:
Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 22 -24.

Fartegn married Karen Knutsdatter Cold, "til Nessa" before 1515. [Group Sheet] [Family Chart]

Fartegn married Magdalena Trondsdatter Rustung before 1536. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1429, Jämtlands län, Sverige; Norsk riksråd og lagmann på Steig. (NgL 2R III)

Notes:

Occupation:
Forlenet med Kongsgården i Jämtland, som han fratrådte i 1493. Fogd i Jämtland 27.mai 1500.

Lagmann på Steig 1514-1525. Forlenet med Jämtland 1523?, riksråd 1524, var 1524 utsett til å være høvedsmann i Jämtland, men nevnes som nylig død i brev 28.februar 1525.

Kilder:
Olof Holm: Supplemment til Jämtlands och Härjedalens Diplomatarium, 1999, nr. 1500a.
DN VII nr. 601, regest i JHD III nr. 42.

Olaf married Anne Pedersdatter til Hatteberg before 1518. Anne (daughter of Peder (Per) Karlsen and Bodil (Boltild / Botilda) Svalesdatter Smør) died after 1518. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fosdal Østre, Feda.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1493, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1543, Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Forstanderinne av Reinkloster.

Notes:

Birth:
1473?

Residence:
Fru Ingerd Ottesdatter til Østrått i Ørlandet prestegjeld nevnes i 1531, erlig och velbyrdig qwinne frue Ingerdh Ottesdotter po Østrooth
(Adelsprosjektet,ved Tore H. Vigerust, 1988-2002).

Inger og Nils Henriksøn fikk fem døtre, men ingen sønner. Å skaffe dem gode partier var hennes streben.
Hennes døtre Margrethe, Anna og Eline ble i årene 1523 - 24 gift med Vincents Lunge, Erik Urup og Nils Lykke. De to siste døtrene Lucie og Ingeborg ble senere gift med Jens Tillufsen Bjelke og Peder Hansen Litle.

Inger Ottesdatter var en intrigemaker og hadde et fabelaktig begjær på gods. Hun la under seg mye gods og len med svigersønnenes hjelp.
Hun tok også imot flere svenske flyktninger. Den mest kjente av dem var den såkalte Daljunkeren, han ga seg ut for å være Sten Stures sønn. Hun festet sin datter Ingeborg til han, og så vel kanskje henne som framtidig svensk dronning. Men Daljunkeren ble ikke lenge etter avslørt som en bedrager.

De første årene etter 1523 var det et nært vennskap mellom Inger Ottesdatter og Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektson. Han var den egentlige styrer nordafjells etter at Kristian 2 hadde forlatt sine riker i 1523.
Da Kristian 2 kom for å vinne sine riker tilbake tok Olav Engelbrektson hans parti, mens Inger vegret seg. Etter hvert ble det brudd mellom Inger og erkebiskop Olav, og han tok fra henne alle hennes forleninger.
Etter Fredrik 1 død var erkebiskopen den egentlige herre i Norge. I denne tiden ble Austrått plyndret hele tre ganger av erkebiskopens menn. Og av svigersønnene døde Nils Lykke i erkebiskopens fengsel på Steinviksholm julaften 1535, og Vincents Lunge ble drept av erkebiskopens menn 10 dager senere.

I april 1537 måtte erkebiskop Olav Engelbrektsson forlate landet. Etter dette ble det mer stille omkring Inger Ottesdatter.

Like før hennes død ble Austrått overdratt til datteren Lucie Nilsdatter Gyldenløve og hennes mann, Jens Tillufsen Bjelke. Han var fra Skåne, og sønn av Tilluf Josephsen Bjelke til Gyllarp. Lucie omkom i samme forlis som moren, og Jens Tillufsen døde i 1559.

Austrått gikk da over til deres sønn Åge Jensøn Bjelke, gift med Margrethe Clausdatter Thott. Og ved hans død i 1603 overtok hans sønn, kansler Jens Ågesøn Bjelke. Han var gift med Sofie Brokenhus. I 1648 eide han hele 13 setegårder i Norge, og oppholdt seg for det meste på Elingård.

Occupation:
Ved reformasjonen var det forfall både i den ene og andre retning. En del av jordgodset måtte gis tilbake da det ikke lenger ble lest bønner og sjelemesser, men bare hvis det kunne presenteres hjemmelsbrev og arvekrav.

Inger Ottesdatter Rømer var også frampå, hun påsto at stifteren av klosteret var blant hennes forfedre. Men hun lot seg nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne.

Erkebiskop Olav stolte ikke på fru Inger, og lot klosterets kostbarheter og dokumenter føre bort.

I 1543 fikk fru Inger likevel livsbrev på Reinskloster og inneha det til sin død i 1555.

Died:
Fru Inger omkom ved forlis på Søvdefjorden i Sunnmøre 85 år gammel. Datteren Lucie omkom i samme forlis som moren.

I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte.

Hun har lagt navn og tittelfigur til Henrik Ibsens skuespill; Fru Inger til Østråt.

Inger married Nils Henriksen, "Gyldenløve" in 1494. Nils (son of Henrik Jensen Gyldenløve and Eline Nilsdatter Kane) was born about 1458; died in Nov 1523 in Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
I noen (usikre) slekttavler blir Otte Matsson Rømer og Ingeborg Lydersdatter oppført med en datter Dorthe.

Family/Spouse: Erik Jensen. Erik (son of Jens) was born about 1460 in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark; died after 1496. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 05 Jul 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Fru Anne Nilsdotter (Gyllenløve) på Aulen i Vestfold nevnes 1547. Fru Anne Nilsdotter, Østråt, 5.juli 1547.

Anna married Eric (Erik) Vigerup about 1524. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn.

Eline married Nils Lykke about 1528. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Hustru Lucie Nilsdotter Gyllen Løve, gift med Jens Tiellefsson (2 bjelker) til Austrått, i Ørlandet prestegjeld, Fosen len, nevnes i 1547.

Died:
Lucie omkom i 1555 i samme forlis på Søvdefjorden som moren Inger.

Lucie married Nils Lykke before 1535. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jens Tillufsen Bjelke. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1553, Eiker, Drammen, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Residence:
Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve knyttes til Foss på Eiker.

Family/Spouse: Peter Hansen Litle, "til Sem og Foss på Eiker". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1537, Bohuslän, Sverige
• Residence: Bef 1539, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lungegården.

Notes:

Residence:
Fru Margrete Nilsdatter, herr Vincents Lunges etterleverske får i 1537 kongelig stadfestelse på Moland og Moland gods, Brøden og Brøden gods (Kgl.rettertings Domme, I, s.570-571).

Residence:
I 1539 har Margrete fruetittel og nevnes fru Margrete Nilsdatter (Gyllenløve) til Lungegård i Bergen, herr Vincents Lunges.

Lungegård i Bergen var tidligere Nonneseter kloster.

De som nevnes her er Vincents Lunge 1532-35, fru Margrethe, som ovenfor, og dattersønnen Knut Danielsen Bildt i 1591.

Margrethe married Vincentz Vincentsen Lunge in 1523. Vincentz (son of Vincents Iversen Dyre, "til Tirsbæk" and Kirsten Tygesdatter Lunge) was born in 1483 in Danmark; died on 03 Jan 1536 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Margrethe married Jens Splid in 1540. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Erik Hansen til Vixtrup, "Bjørnehode"? about 1505. Erik (son of Hans Eriksen Bjørnehode, "Bernhoft" and Karen Torbjørnsdatter Skaktavl, "Bernhoft") was born about 1480 in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Laurits Johannessen Valen. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1563, Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; Store Linga.

Notes:

Residence:
Fartegn Matsons andre sønn, Samson Fartegnson, bodde på Store Linga i Strandebarm.

Han nevnes i lensrekneskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier.

I 1591 representerte flere kjente menn Sunnhordland ved kongehyldningen i Oslo. Blant de delegerte var Johannes Lauritsson (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsson på Linga og Olav Bagge i Valen.

I 1612 foregikk det et skifteforlik mellom barna til Samson Fartegnson og Herborg, der bl.a. Øyerhavn skog- og sagbruk, som eies av arvingene, er nevnt.

I 1613 nevnes - Sambsing - på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga.

I et annet dokument oppsatt under vårtinget på Strandebarm Skiprede den 13.mars 1638 finner vi dette:

Holger på Meland i Ullensvang sogn i Hardanger len, Pharten Samsonson på Storlinge i Strandebarm Skipreide og Magdalene Samsonsdatter på Nesse sammesteds, samtlige søskende, samt Axel Samsonson på Meland i Skjold sogn i Ryfylke Len på egne og Christen Philippussons vegne og Torger Sjuson på Lillefosse i Strandebarm skipreide på sin Hustru Doreta Samsonsdatters vegne - som er brødrebørn - erkjende at have med samtykke av hustruer, slekt og frender solgt til erl. og beskeden Md. Nils Brøneldsen på Nes i Strandebarn skipreide og hans hustru og arvinger halvparten i Ørhavns Sagegrund og fjerdeparten i Ørhavns skog på Varaldsø i Strandebarm skipreide, som Sjur (Sigvard) nu påbor, hvorfor de have modtaget den avtalte pris 27 riksdaler...

Under dette dokumentet ser vi at Fartegn Samsonson brukte et våpen, som i noen grad likner på det gamle Losna-våpenet.

I NST. b.I, s. 186 anføres:
Det kan ikke være minste tvil om at dette merke er en endring av Losna-våpenet.
Andre er senere kommet til å tvile på denne skråsikkerheten.

Died:
Samson døde circa 1627, og var da over 90 år gammel.

Samson married Herborg Samsonsdatter på Sundal, "på Linga" before 1564. Herborg (daughter of Samson Lodinsen på Sundal and Herborg Petersdatter på Torsnes, "på Sundal") died before 1612. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1547, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Jomfru Magdalena er nevnt ca. 1548 i en slektstavle som datter av Oluf Bagge og hustru Anna datter av Boltilda Svalesdotter (NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157).

Jomfru Magdalena Olavsdatter arvet Hatteberg, Hananger og en mengde annet gods, blandt annet også arvegods fra Losna-ætten. Hun var en av de største jord-drotter i sin tid.

I et brev av 20. september 1540 skjænker jomfru Magdalena sin kjære frænke Adelus Trondsdatter Benkestok Hananger og Hanangergodset, som hun hadde arvet efter sin mor.
Trond Benkestok, hendes frænde og jomfru Adelus' far, samtykker i gaven (D.N. I 1096, aaret 1540 nævnes i et sitat i Den Norske Adels Joredbøker 1665 i RA).

Allerede tidligere hadde jomfru Magdalena disponert over sin hovedgård Hatteberg, idet hun i et brev datert lørdag etter Kyndelsmesse 1535 (6.februar 1535?) skjenket denne til en annen fjern slektning, jomfru Anne Vincentsdatter Lunge, hvis morfar Hr. Nils Henrikssøn (Gyldenløve) var sønn av Eline Nilsdatter Kane og således tremenning av jomfru Magdalenas mor, hustru Anna Pedersdatter.

Kilde:
Svein Tore Dahl: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s. 163.

Died:
Da hun døde i 1547 etter lang tids sykelighet uten nære slektninger ble det en prosess mellom de forskjellige fjernere slektninger, som mente seg arveberettiget.

Stamtavlen i A.M. (Arnamagnæanske samling) 333 fol. (se tavlen i NST 36 (1997), s. 93) knytter sig utvilsomt til denne strid.

Kilde:
Svein Tore Dahl: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s. 161-162.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Abbedisse i Munkeliv kloster.

Notes:

Occupation:
Munkeliv kloster i Bergen ble opprettet av Øystein Magnusson ca. 1110. Det var et benediktinerkloster og viet til erkeengelen Mikael.

Det ble reist på det området i Bergen som fortsatt kalles klosteret. Kirken, Mikaelkirken, var en steinkirke og skal ha hatt påvirkning fra Nord-Italia. Den var opprinnelig en-skipet og hadde kor og skip i samme bredde, og en apside. Den hadde også en krypt i øst. I vest ble det bygget et tårn i løpet av 1200-årene.

I 1426 ble klosteret overtatt av birgittinerordenen etter at pest på midten av 1300-tallet hadde ført til forfall. Det ble da delt mellom munker og nonner.

I 1455 svidde hanseatene av klosteret da de jaktet på høvedsmannen på kongsgården i Bergen Olav Nilson, som hadde søkt tilflukt i klosteret. Hanseatene hadde havnet i konflikt med ham.

Nonnene, birgittinerne flyttet til Hovedøya, men kom tilbake i 1478 etter at klosteret var blitt gjenoppbygget av cistercienserne. Der ble de til 1531 da klosteret ble sekularisert.

I 1536 ble klosteret nedbrent og murene brutt ned.

Under utgravninger i 1860 ledet av Nicolay Nicolaysen fant man et marmorhode av Øystein Magnusson som skal være det eldste potrettet av en nordmann. Det er idag oppbevart på Bergen Museum.

Munkene dyrket urter i en urtehage i skråningen mot Puddefjorden. Hagen ble overtatt av Løveapoteket i Bergen som brukte den som apotekhage og dyrket medisinske planter til bruk i apoteket. Mot slutten av 1800-tallet ble området utbygget.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1550, Stavanger, Rogaland, Norge; Lagmann til 1558.

Notes:

Birth:
circa 1515?

Occupation:
En dattersønn av Fartegn Filippuson til Semeleng er far til Nils Jensson til Semeleng, som var lagmann i Stavanger.

I 1559 er han som lagmann tilsagt å møte ved Fredrik 2's kroning i København. Han opptrådte på herredagen i Bergen som fullmektig for sin fars fetter, væpneren Fartegn Matsson på Ænes i prosessen mot Tore og Sebjørn Toressønner.

Family/Spouse: Marta Gautesdatter Dall. Marta (daughter of Gaute Ivarsen til Valen, "Dall") was born in Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Nils married Lucretia Gautesdatter Dall before 1545. Lucretia (daughter of Gaute Ivarsen til Valen, "Dall" and Guri Pedersdatter Finne) was born about 1520 in Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 05 Jul 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Fru Anne Nilsdotter (Gyllenløve) på Aulen i Vestfold nevnes 1547. Fru Anne Nilsdotter, Østråt, 5.juli 1547.

Anna married Eric (Erik) Vigerup about 1524. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn.

Eline married Nils Lykke about 1528. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Hustru Lucie Nilsdotter Gyllen Løve, gift med Jens Tiellefsson (2 bjelker) til Austrått, i Ørlandet prestegjeld, Fosen len, nevnes i 1547.

Died:
Lucie omkom i 1555 i samme forlis på Søvdefjorden som moren Inger.

Lucie married Nils Lykke before 1535. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jens Tillufsen Bjelke. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1553, Eiker, Drammen, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Residence:
Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve knyttes til Foss på Eiker.

Family/Spouse: Peter Hansen Litle, "til Sem og Foss på Eiker". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1537, Bohuslän, Sverige
• Residence: Bef 1539, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lungegården.

Notes:

Residence:
Fru Margrete Nilsdatter, herr Vincents Lunges etterleverske får i 1537 kongelig stadfestelse på Moland og Moland gods, Brøden og Brøden gods (Kgl.rettertings Domme, I, s.570-571).

Residence:
I 1539 har Margrete fruetittel og nevnes fru Margrete Nilsdatter (Gyllenløve) til Lungegård i Bergen, herr Vincents Lunges.

Lungegård i Bergen var tidligere Nonneseter kloster.

De som nevnes her er Vincents Lunge 1532-35, fru Margrethe, som ovenfor, og dattersønnen Knut Danielsen Bildt i 1591.

Margrethe married Vincentz Vincentsen Lunge in 1523. Vincentz (son of Vincents Iversen Dyre, "til Tirsbæk" and Kirsten Tygesdatter Lunge) was born in 1483 in Danmark; died on 03 Jan 1536 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Margrethe married Jens Splid in 1540. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Erik Hansen til Vixtrup, "Bjørnehode"? about 1505. Erik (son of Hans Eriksen Bjørnehode, "Bernhoft" and Karen Torbjørnsdatter Skaktavl, "Bernhoft") was born about 1480 in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1535, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; ...som hun (Anne) fik af jomfru Magdalene Olufsdatter Bagge.

Notes:

Residence:
Anna og ektemannen Christopher Svale bodde på gården Hatteberg, som Anna hadde fått i gave omkring år 1535 av sin slektning Magdalena Olavsdatter Bagge.

Gården låg i Rosendal i Kvinnherrad.

Died:
Døde i barselseng.

Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

1562 (januar):

.8. Døde frw Anne her Wincentz Lungis dotter paa Hattebierg, Christofer Sualis froe, oc vard icke quit med sit foster...

Buried:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

1562 (januar):

14. Bleff frw Anne ført aff Hattebierg oc til Bergen at skulle begraffues...

17. Wore Jacob Hardenberg, oc salige fru Anne Lunges begrafne vdi Domkirken i kooridt, med stor reuerentz vdi Erik Rosenkrantzis oc mange andres neruerelsse. Jacob vart lagd hos sin salige froe som døde i fiord paa barselseng paa Quale vdi Sogn...

Anne married Christopher Vernersen Svale, "til Hatteberg" about 1560. Christopher was born about 1520 in Fyn, Danmark; died on 5 Nov 1560; was buried on 8 Dec 1560. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Tønne Gautesen Galde. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1526?

Died:
1573?

Blancheflor married Daniel Knutsen Bildt before 1560. Daniel was born in 1525; died in 1585. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1505

Family/Spouse: Einar Bernhoft, "Marcusen?". Einar (son of Marcus Bernhoft) was born about 1500; died in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Hans Nilsen Schønnebøl before 1561. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1558, Hananger, Lista, Farsund, Vest-Agder, Norge; Befalingsmann på Steinviksholm.

Notes:

Occupation:
Christoffer Eriksson Bjørnehode til Hananger, Lista. Befalingsmann på Steinviksholm. Av våpen, Bergen 4.august 1558, og da han er med og utferdigeren Recess 11.august 1561. Til Hananger 1561.

Died:
Hananger

Family/Spouse: Adelus Trondsdatter Benkestok. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1600, Børsheim, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Samson Samsonson er vel identisk med Samson på Børsheim i 1590 som antagelig er død omkring 1600 i Pestelentzårene 1599-1600.

Han hadde sønnen Axel Samsonson på Meland i Skjold og datteren Dorte Samsondatter.

Died:
Nevnt som avdød før 1638.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; Overtok Store-Linga etter faren.

Other Events and Attributes:

• Residence: Ullensvang, Hordaland, Vestland, Norge; Mæland i Ullensvang.

Notes:

Died:
Nevnt som død før 1638.

Family/Spouse: Brynjulf Sjursen på Nes. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1590, Linge, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Vestland, Norge; Samson Nilsson var blant adelen i adelens tilsigelser ved tronfølgervalget i Oslo 1591.

Magdalene married Christen (Christiern) Christensen Trane, "Tranne" about 1574 in Stavanger, Rogaland, Norge. Christen (son of Christen Pallesen Trane and Kirsten Pallesdatter, "Trane") was born in 1533 in Viborg, Jylland, Danmark; died on 12 Jul 1600 in Stavanger, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1535, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; ...som hun (Anne) fik af jomfru Magdalene Olufsdatter Bagge.

Notes:

Residence:
Anna og ektemannen Christopher Svale bodde på gården Hatteberg, som Anna hadde fått i gave omkring år 1535 av sin slektning Magdalena Olavsdatter Bagge.

Gården låg i Rosendal i Kvinnherrad.

Died:
Døde i barselseng.

Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

1562 (januar):

.8. Døde frw Anne her Wincentz Lungis dotter paa Hattebierg, Christofer Sualis froe, oc vard icke quit med sit foster...

Buried:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

1562 (januar):

14. Bleff frw Anne ført aff Hattebierg oc til Bergen at skulle begraffues...

17. Wore Jacob Hardenberg, oc salige fru Anne Lunges begrafne vdi Domkirken i kooridt, med stor reuerentz vdi Erik Rosenkrantzis oc mange andres neruerelsse. Jacob vart lagd hos sin salige froe som døde i fiord paa barselseng paa Quale vdi Sogn...

Anne married Christopher Vernersen Svale, "til Hatteberg" about 1560. Christopher was born about 1520 in Fyn, Danmark; died on 5 Nov 1560; was buried on 8 Dec 1560. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Tønne Gautesen Galde. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1526?

Died:
1573?

Blancheflor married Daniel Knutsen Bildt before 1560. Daniel was born in 1525; died in 1585. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1505

Family/Spouse: Einar Bernhoft, "Marcusen?". Einar (son of Marcus Bernhoft) was born about 1500; died in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Hans Nilsen Schønnebøl before 1561. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1558, Hananger, Lista, Farsund, Vest-Agder, Norge; Befalingsmann på Steinviksholm.

Notes:

Occupation:
Christoffer Eriksson Bjørnehode til Hananger, Lista. Befalingsmann på Steinviksholm. Av våpen, Bergen 4.august 1558, og da han er med og utferdigeren Recess 11.august 1561. Til Hananger 1561.

Died:
Hananger

Family/Spouse: Adelus Trondsdatter Benkestok. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Bohuslän, Sverige

Notes:

Residence:
Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän.
Følgende er nevnt her:

Daniel Bildt 1571.
Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Godseier.

Notes:

Residence:
Det var ved innkallelsen av adelen til hyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591 at Knut ble nevnt, også brødrene Otte og Vincents fra Molande sogn i Bohuslän ble nevnt.

Died:
Også nevnt død 1616 i noen kilder.

Knut married Sissel (Sidselle) Romelsdatter Brun, "Bildt" before 1595. Sissel (daughter of Romel Pedersen Brun, "i Væ" and Bodil Clausdatter Gagge, "Brun") was born in 1560; died in 1653 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Apr 1571, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Junker.
• Residence: 1591, Bohuslän, Sverige
• Residence: Abt 1600, Hafslund, Sarpsborg, Østfold, Norge

Notes:

Occupation:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

Aprilis 1571 Dies. 3. Foer iuncker Otte Daniel Bils søn aff (til Stadanger) til frw Lizebeth Henrick Brockenhusis.


Residence:
Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän. Følgende er nevnt her:
Daniel Bildt 1571. Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

Residence:
Bildtene fikk hånd om Hafslund omkring år 1600, forteller statsminister Jens Stoltenbergs svigerfar, Mentz Schulerud, i boka Hafslund gods - Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz.
Otte Bildt ervervet Hafslundgodset fra Tjostulf Bårdsen Rosensværd som hadde måttet sette gården i pant, og etter ham eide og drev sønnene Daniel og Jens Bildt Hafslund i tur og orden.
Tidlig på 1600-tallet erstattet Otte Bildt trebygningen på gården med en stor hovedbygning i stein. Men gården brant, og Peter Elieson oppførte i 1761 den nåværende bygningen, som i 1937 ble nennsomt restaurert under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg.

Otte married Inger Jespersdatter, "Bildt" before 1599. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Rådmann.
• Occupation: Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Doreta married Torgeir Sjurdsen Lille Fosse before 1637. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Mæland i Skjold.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1602; Student.
• Occupation: Bef 1644, Stavanger, Rogaland, Norge; Toller, borger og handelsmann.

Notes:

Occupation:
Christen drev handel, eide skip og var toller.

Rektor M. Bemtsen skriver om ham i sin bok Stedsnavn
i Stavanger:

I 1612 kjøpte (?) han av Stavanger Domkapitel det gamle handelshus med fasade mot Torvet,som har fått så bredplass i Alex.Kiellands romaner, det hus hvor skipper Worse bodde. Senere blev det kjøpt av kjøpmann (?) Johan Prahl. Siste eier var huset Jacob Kielland & Søn, som i 1852 solgte det til kommunen, som rev det... til utvidelse av Torvet.

Christen married Anne Jensdatter, "Trane" on 29 Apr 1607 in Stavanger, Rogaland, Norge. Anne died after 1645. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Bohuslän, Sverige

Notes:

Residence:
Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän.
Følgende er nevnt her:

Daniel Bildt 1571.
Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Godseier.

Notes:

Residence:
Det var ved innkallelsen av adelen til hyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591 at Knut ble nevnt, også brødrene Otte og Vincents fra Molande sogn i Bohuslän ble nevnt.

Died:
Også nevnt død 1616 i noen kilder.

Knut married Sissel (Sidselle) Romelsdatter Brun, "Bildt" before 1595. Sissel (daughter of Romel Pedersen Brun, "i Væ" and Bodil Clausdatter Gagge, "Brun") was born in 1560; died in 1653 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Apr 1571, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Junker.
• Residence: 1591, Bohuslän, Sverige
• Residence: Abt 1600, Hafslund, Sarpsborg, Østfold, Norge

Notes:

Occupation:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

Aprilis 1571 Dies. 3. Foer iuncker Otte Daniel Bils søn aff (til Stadanger) til frw Lizebeth Henrick Brockenhusis.


Residence:
Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän. Følgende er nevnt her:
Daniel Bildt 1571. Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

Residence:
Bildtene fikk hånd om Hafslund omkring år 1600, forteller statsminister Jens Stoltenbergs svigerfar, Mentz Schulerud, i boka Hafslund gods - Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz.
Otte Bildt ervervet Hafslundgodset fra Tjostulf Bårdsen Rosensværd som hadde måttet sette gården i pant, og etter ham eide og drev sønnene Daniel og Jens Bildt Hafslund i tur og orden.
Tidlig på 1600-tallet erstattet Otte Bildt trebygningen på gården med en stor hovedbygning i stein. Men gården brant, og Peter Elieson oppførte i 1761 den nåværende bygningen, som i 1937 ble nennsomt restaurert under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg.

Otte married Inger Jespersdatter, "Bildt" before 1599. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Rådmann.
• Occupation: Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Lurø.

Family/Spouse: Jens Olufsen Mechlenborg. Jens (son of Oluf Olufsen Mechlenborg and Margrethe Richertsdatter Carstens, "Mechlenborg") was born in 1560; died on 16 Jun 1626. [Group Sheet] [Family Chart]

Karen married Axel Andersen Mowat about 1625. Axel was born about 1592 in Tysnes, Hordaland, Vestland, Norge; died on 27 Jan 1661. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1644, Bohuslän, Sverige; Krigskommisær.
• Residence: 1646, Bohuslän, Sverige

Notes:

Occupation:
Daniel Knudsen Bildt, født i Båhuslen, dansk-norsk offiser, oberstløytnant ved Båhuslen regiment, krigskommissær fra 1644.

Bildt samlet seg store landeiendommer i Norge og hadde betydelige forleninger (som Oslo kannikdømme, Reins kloster og Bakke kloster).

Stamfar til den svenske adelsslekt Bildt.

Residence:
I 1625 står han nevnt med 1/2, også Ingeborg Bildt står da nevnt med 1/2.
Daniel er dette året også nevnt under Restenes (Ristenes), også dette i Bohuslän. Også her med 1/2, sammen med Anne Bildt med 1/2.

Daniel er også nevnt på Kåröd, Ordost i Bohuslän 1639 og 1648.

I 1648 er han også nevnt under Åby i Vesterland sogn, Bohuslän.

Notes:

Died:
1616?

Family/Spouse: Børge Mogensen Juel, "til Lungegaard". Børge (son of Mogens Pallesen Juel and Birgitte (Berit) Eriksdatter Rosenkrantz, "Juel") was born after 23 Sep 1576; died in 1653. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1625, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Jeg har en Margrethe Holgersdatter Gagge f. 1 mai 1609, begr. 25 juli 1649 i Landskrona. Hun var g.m. oberstløytnant 1648,kommisarius Viken 1644, rittmester rytterlandfolket S.fjells 1640 Daniel Ottesen Bildt d. 1664 i hans 1. ekteskap. Daniel skrev seg til Hafslund 1646, og kom 1607 i Sorø skole. Skulle i 1624 arresteres for begått drap. Han var rittmester v. obl. Fr. Willumsens esk. ryttere 1644, obl. ved lenenes og adelens rytteri (rosstjeneste) 1648. Daniel står bl.a. oppført i adelsjordebøkene 1624-25.

Residence:
Dette året nevnes Daniel Ottesen sammen med søsken på Skee.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1589, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Cantor og lector. Sluttårsak i 1590: Forfremmelse.
• Occupation: 1590, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1616, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest med derunder tilhørende Inderøens Præstegjeld.
• Event-Misc: 1619, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Betalte 2 riksdaler til Akademiets bygning.

Notes:

Occupation:
Den 17.mars 1591 underskrev Hans Andersen Bernhoft kapiteleden.

Han er nevnt som kapellan i Vår Frue kirke i dokumenter fra 1593 og 1594.

Rimeligvis var han den kannik som 18.september 1596 fikk kongebrev på det ledige Inderøy prestegjeld i Trondheim stift - da Kapitlet der sammesteds underdanigst har erlanget hos Kgl. Maj., at han til samme maatte blive befordret, efterdi samme Præstegjeld tilforn har ligget til Kapitlet der sammesteds og af en Kannik billigen bør betjenes.

I noen notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at kapellan Hans Andersen i 1606 holdt den første messen i Vår Frue kirke etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598.

Occupation:
Såvel hans stilling, som den utdannelse han ga sine sønner, synes å vise at han var en for sin tid lærd og dannet mann. Sønnene studerte alle ved Københavns universitet , for så å gå inn i geistlig embede.

Died:
I en kilde omtales han som - Johannes Andræ - død den 17.april 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23.mai 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger.

I følge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser i sin stambok:

1619 17/4 henved Kl. 7 Aften døde Hr. Johannes Andersen, en særdeles from og hæderlig Mand Præst ved vor Frue Kirke. Han var min Svigerfader og savnes meget av mig...

Hans married Anne Pedersdatter, "Bernhoft" about 1579 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anne was born in 1558; died on 16 May 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 May 1627 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]