Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1160, Ornes, Luster, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Lendermand hos kong Magnus Erlingssøn.

Notes:

Occupation:
En av Norges mægtigste ætter i det 12. og 13. aarhundrede var den gamle lendermandsæt i Hordaland som efter sine hovedgaarder (i Kvinnherred) kaldes Ænes- eller Mels-ætten.

Den første man kjender, stamfaren, Gaut paa Ænes, var lendermand hos kong Magnus Erlingssøn i 1160-aarene, men lendermandsværdigheten i slekten kan godt være ældre end det nu kan fastslaaes.

Hans sønner Jon Gautssøn paa Ænes og Munan Gautssøn var ligeledes lendermænd.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Lendermann.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1181, Ornes, Luster, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Lendermann.

Notes:

Residence:
Jon er bare nevnt samtidig med broren Munan som deltager i slaget på Nordnes 31.mai 1181 på Magnus Erlingssons side. Han er ikke nevnt som falt i slaget, hvilket heller ikke er sannsynlig.

Simon Ellefsen skriver:

Jon Gautssøn paa Ånes, lendermand hos kong Magnus Erlingssøn (1181). Deltok i kampene mot Sverre. Efter dennes seier synes han imidlertid at ha forlikt sig med ham og faat beholde sine eiendommer og værdigheter.
Nevnt som gjev mann sammen med sin bror Munan.

Trolig er han også nevnt i 1204 som far til Arnbjørn Jonsson.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1226, Stavanger, Rogaland, Norge; Biskop.

Notes:

Occupation:
Åskjell er første gangen nevnt i forbindelse med riksmøtet i Bergen i juli-august 1223. Han er da kongens kapellan og rådgiver.

Trolig identisk med - Askeldus Archidiaconus Bergensis - som i 1225 er utsending til England.

I 1226 ble han biskop i Stavanger.

I 1233 ble han skrevet som - Askillus dei gracia Stawangrensis episcopus - og kunngjorde at han sammen med erkebiskop Sigurd av Nidaros hadde inspisert privilegia til erkestolen, der det ble krevet at halve fjerdedelen av tienden skulle gå til dekning av utgiftene ved erkebispens palliereiser.
Trolig samme år er han nevnt i privilegiebrevet fra kong Håkon Håkonsson til Stavanger bispestol.

Olsokdagen 1247 var han tilstede ved kroningen av kong Håkon i Bergen.

I 1253 er han blant biskopene som møter kong Håkon ved Eikerøyene i forbindelse med leidangsferden til Danmark.

Han døde våren 1254.

Mulig far til Munan Biskopsson i Opplandene i 1236, og som senest 1247 var lendmann.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Mel, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Lendmann.
• Residence: Mel, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Occupation:
Gaut Jonsson hadde bare ett øye da han var 48 år, akkurat som den gamle hedenske guden Odin (Se Kvinnherad 3 s 226).

Gaut Enøyde var blant lendmennene i Bergen som sverget troskap til kong Håkon 12.juli 1217.

Siste gang han er nevnt i samntidige kilder er da han, Gauti de Mele, seiler med Perth-traktaten med Skottland i 1266 (DN VIII nr.9), og etter de islandske annalene dør han i 1270.

Residence:
Det er ikke skrevet noe om hvem han giftet seg med, men det er godt mulig at det er gjennom kona han endte opp i Sunnhordaland.
Den store aldersforskjellen på sønnene Finn og Gaut kan tyde på at Gaut ble gift to ganger.

Gaut Jonsson eide også gårdene Haugland i Os i Sunnhordaland (1287 og 1288), og Neseim i Granvin i Hardanger (1306 og 1324).

Det er klart at begge Gauts?nnene eide disse gårdene, og derfor er det sannsynlig at Gaut selv også har gjort det.
Hovedgården synes likevel å ha vært Mel i Kvinnherad.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1247, Mel, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Lendemann, sysselmann, baron og ridder.

Notes:

Occupation:
Finnr Gautsson er nevnt første gang blant lendmennene ved vigslingen av kong Håkon 29.juli 1247. Mulig at han er den samme Finn som er nevnt som Håkons sysselmann på Orknøyene i 1239.

I 1263 er han med på skottetoget, og i 1266 er - Fynni filij Gouti - mellom de - nobilium virorum - som forsegler Perth-traktaten.

På 1990-tallet ble det funnet via en metalldetektor på et jorde nær Wymondham i Ashwellthorpe i Norfolk nær Norwich, et seglstempel i bronse. Den haren diameter på 4,4 cm. og det står på latin:

S(IGILLUM) FINNONIS BARONIS REGIS NORWAGIE
(Seglet til Finn, baron i kongeriket Norge).

Motivet:

Ridder i full rustning med hjelm på hodet, med skjold og hevet sverd, sittende på hest som galopperer mot høyre.
Seglet er datert til omkring 1250.

Trolig er Finn eldste sønn til Gaut på Mel, og har derfor overtatt hovedsetet på Mel.

Simon Ellefsen skriver:

Hr. Finn Gautssøn paa Mel, baron og ridder, nævnes 1247 og var ilive endnu 1288; han hadde en søn, ridderen Hr. Jon Finnssøn, for hvem han kjøpte provent i Munkeliv (D.N. XII 10), og en datter Ingegerd Finnsdatter, som var gift med overfehirden i Bergen Hr.Jon Bjarnessøn.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1277, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Baron og ridder.

Notes:

Occupation:
Gaut Unge Gautsson er nevnt først gang da han i 1287 utsteder et stadfestningsbrev vedkommende noe jordegods i Haugland i Os. Da er han nevnt som kong Eiriks baron (Gautr yngi barun herra Eiriks konungs) (DN XII nr.9).

Gaut er død før 10.april 1306 da det blir inngått en proventavtale om Neseim-godset med enka etter han, fru Katarina Ivarsdatter (fru Katrinar Jvarsdottor a Loghalo), og biskop Arne av Bergen (DN II nr.82).

Blant de som vitner i denne proventavtalen er hele syv rådsmedlemmer, det absolutte toppsjiktet innen det verdslige aristokratiet nordafjells, og det vitner om at fru Katarina, eller i det minste mannen hennes, må ha tilhørt dette toppsjiktet.
Trolig får vi også terminen for giftermålet mellom Gaut og Katarina, da jorda kan ha vært en gave i forbindelse med festemålet deres, som da har foregått en gang i tiden 1280-1299.

Ekteskapet med Katarina må ha vært barnløst, etter som hennes arving var hennes bror.

Det tyder på at Gaut Unge har vært gift tidligere, da han har to sønner;
Tore på Hatteberg og fehirden Sigurd Galte.

Det er en hypotese, som ikke er så urimelig, om at første kona var en datter av Tord Greipsson fra Hardanger, som er nevnt i 1257, da han er på vei ombord på erkebispens skip ved Bohuslänskysten.

Det er med Gaut Unge at vi først møter Galtevåpenet.

Gaut married NN Toresdatter before 1260. [Group Sheet] [Family Chart]

Gaut married Katrina Ivarsdatter, "på Hatteberg" before 1299. Katrina died after 1306. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Ulvhild Gautesdatter nævnes i et brev av 1287 (D.N. XII 9) sammen med broren Hr. Gaut; hun hadde solgt 10 m. m.bol i Haugaland i Framnes til Munkeliv kloster.

Notes:

Died:
Tore Gautssøn paa Hatteberg, som nævnes 1321 og 1322 (D.N. XV 5, I 166), hadde 2 sønner:

1. Greip Toressøn.
Nevnes 1341 og 1348 og var Gulatingslagmann 1347 (D.N. IV 253, II 285 og 291, XVI 8).
Under et brev av 28.februar 1348 (D.N. II 291) hænger lagmand Greip Toressøns sigill (N.S. nr.536). Han fører i skjoldet en bred, takket skraa-kile belagt med et opadgaaende vildsvin (se tegning i NST 2 (1930), s.156).

2. Ivar Toressøn paa Hatteberg.
I live endnu 1383 (D.N. III 451) men må da ha været meget gammel.
Hans barn var Greip Ivarssøn og Elin Ivarsdatter. Hverken Greip eller søsteren (Elin) kan ha efterlatt sig barn; deres slektsgren er sikkert utdød med dem.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1314, Torsnes, Jondal, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Den første man kjender av Galtung'erne er Sigurd Galte paa Torsnes i Jondal, slektens hovedgaard, som har været i dens besiddelse til vore dage.

Sigurd Galte nævnes i et diplom av 18.april 1322 (D.N. I 166) sammen med Tore Gautssøn paa Hatteberg.

Likeledes utsteder han 2.oktober 1341 i Bergen, sammen med Greip Toressøn, et brev om hvad Margreta Torbergsdatter fik da hun giftet sig med Ivar Erlingssøn - alle disse personer maa sikkert nok ha været nær beslektet.

At Sigurd Galte er identisk med Sigurd paa Torsnes - som nævnes i 1314 og 1329 (D.N. I 142, III 153) - fremgaar av et vistnok senere tapt brev av 1328 (Gerhard Munthe: S.N.F.S.H. III s. 625).

Det er endvidere høist sandsynlig at han er identisk med den Sigurd Gautssøn som utsteder brev om og vidner i en sak om teigeskifte mellem gaardene Laukhammer og Hetleliden i Tysnes i 1327 (D.N. X 22, 23, 24).

Derimot er han rimeligvis ikke identisk med den Sigurd Gautessøn som 1343 var fehirde i Tønsberg, hvor han synes at ha været i 24 aar, og 1347 i Bergen (D.N. II 259, 285).

Naar Gerh. Munthe (Saml. III s. 625) sier at denne førte galten i vaabenet, beror nemlig dette vistnok paa en sammenblanding med en yngre Sigurd Gautessøn (sml. G. Munthe: Saml. IV s. 117).
Sigurd Galte har sikkert nok ført galten i vaabenet og tat eller faat tilnavnet efter dette; det er derfor neppe, som angit, hans sigill som delvis er bevaret under brevet av 1329 (N. S. nr. 183), skjønt det er for ødelagt til at dette kan sies med sikkerhet.

Sammenholder man nu oplysningerne om Galtung'ernes avstamning med Sigurd Galtes optræden i 1322 og 1341, tidsforhold og navneforhold, kan man med en til visshet grænsende sandsynlighet fastslaa at Sigurd Galte paa Torsnes har været en søn av baron, Hr. Gaut Gautssøn paa Hatteberg i dennes første ægteskap og altsaa bror av Tore Gautssøn paa Hatteberg.

Sigurd Galtes hustru er sandsynligvis den Sigrid paa Torsnes som betænkes i Margrete Ketilsdatters testamente 1326 (D.N. II 169).

Mere tvilsomt turde det være om det virkelig er Sigurd Galte den Sigurd som var gift med en søster (navnet nævnet ikke) av Ivar Guttormssøn på Norheim.
I et brev av 20.februar 1306 (D.N. II 81) skifter nemlig denne siste arven efter forældrene med sine søstres mænd Peter og Sigurd.

En nøiere undersøkelse av jordeiendomsforholdene gjør denne forbindelse mellem Galtung'erne og Norheims'ætten meget sandsynlig, men med forfatteren av artikkelen om Galtung'erne i - Hardanger - 1910 og med D.A.A. 1916 at anse de 2 Sigurd'ers identitet fastslaat gaar dog ikke uten videre an.

Sigurd Galte paa Torsnes maa ha hat flere barn end Erik Galtung. Sikkert nok har Sigurd Galte hat en søn Gaute Sigurdssøn, vel identisk med den av dette navn, som nævnes i 1347 (D.N. XII 97), og denne maa igjen være far til Sigurd Gautessøn, som omtales i et brev av 1375 fra Rogne paa Voss, og hvis segl under brevet (N.S. nr. 928) viser Galtung-vaabenet.

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI). Sammendrag:

2 menn (i Hardanger) utsteder vitnemål om delesgang mellom Kalvanes og Dritvik foretatt av Sigurd på Torsnes, på vegne av sin bror Nikolas, Sigurd på Øystese, på egne vegne, og 5 andre menn. Grensene angis.

Kilde:
Forkortet gjengivelse av G. Schøning i Langebeks Diplomatarium i Rigs-arkivet, København. Tilføyd av Schøning ovenfor teksten: Ex pergam: under teksten i parentes: cop: af Hr Sch: (d. e. Schnabels) egen, og Petr a audastad i et aflangt Sigill et skiegget Hoved med Hiælm. Videre tilføyd: Skrivten er kun maadelig. Trykt ved Lars Hamre i Norsk slektshistorisk tidsskrift XII (Oslo 1950) s. 108-109.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Øllum etc: senda þollæifr ellingsson ok petr a audastadum etc: mit varom þar i hia er þeir gengo markræinir sigurdhr a þorsnese af holfu nikolasa brodor sins ok sigurdr a øystasyni af sinni holfu millum kalfaness ok dritviker, gengo þæir sialfr millum endamarka till fiallz ok fiaru, þesser men met þeer ellinger saltkarl sa er avunit hafde at innan ok utan steingrimr ok øystein under haugir þostein smørlauss ok ketill i arvik etc: the gengo fyrst met sionom innan at bælgenom i griotvikinni, liggia þar ij steinar, ok so upp þar till sem liggia iij steinar huer uppi a adrum en sidan skipte fura for furu þær sem kross er a hueri, en þa er furur slitar þa skipte mark-stein fir nedan fatøkes manna gøtu ok so upp i suartagio er upp er j bergino ok so at rettr syn j stein æin huitan sem for nordan stendr skarfet ok so at rettre synefiall upp j stein æin sem liggar a fialleno uppi or vidinom, var þesse framferd a xiij are rikis hakonar noregs
kongs.

Sigurd married Sigrid Guttormsdatter på Torsnes about 1300. Sigrid (daughter of Guttorm and Gjertrud Dugalsdatter) died about 1328. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Gaute Sigurdssøn, nævnt 1347 (D.N. XII 97), må være far til Sigurd Gautessøn, som omtales i et brev av 1375 fra Rogne paa Voss.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1413, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Ridder, Norges Rikes Raad.

Notes:

Residence:
Hr.Gaute Erikssøn til Hatteberg. Ridder, Norges Rikes Raad.

Hr.Gaute Erikssøn efterlot sig ikke barn; hans arvinger var søsterbarnene.

Allerede i levende live skjænket han gaarden Hatteberg til Sigrid Gunnarsdatter Kane; den 11.januar 1412 (D.N. VI 380) stadfæstes gaven av hustru Elin Ivarsdatter, som jo var nærmere odelsberettiget.

Rimeligvis i januar eller februar 1413, maa hr. Gaute være død.
I et brev av 3.mars d. a. (D.N. IV 790) kundgjør nemlig 4 vidner at kannikerne ved Halvardskirken og Mariakirken i Oslo overgav Hr. Gaute Erikssøns testamentsbrev til Toralde og Nicolaus Gunnarssønner Kane mot at disse og Hr. Gautes øvrige arvinger lovet at efterkommer dets bestemmelser.

Hr. Gaute Erikssøns vaaben, som det kjendes fra flere sigiller fra 1369 av og utover i 1370-aarene (N.S. 838, 940), er identisk med Greip Toressøns sigill (N.S. nr. 536), i skjoldet en bred, takket skraa-kile belagt med et opadgaaende vildsvisvin (se fig. i NST 2 (1930), s. 156).

Family/Spouse: Ingerd Sigvidsdatter Ribbing. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Margrete Svalesdatter Rømer. Margrete was born before 1387. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Erich Galtung er indirekte nevnt i en gammel slektstavle fra ca.1548 (se slektstavlen i NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157), hvori der står at Gunnar Cane er gift med Gyrid Erich Galtungsdotter.

Gyrid married Gunnar Toraldesen Kane after 1340. Gunnar was born in 1310; died in 1409. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1391, Norge; Ridder og riksråd, nevnt mellom 1391 og 1444.

Notes:

Occupation:
Nils Cane er nevnt ca. 1548 i en slektstavle som sønn av Gunnar Cane og far til Gaute Cane.

Kilde:
NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Toralde Gunnarssøn Kane. Nevnt 1413 og endnu 1435.

Toralde Gunnarssøn Kanes slektsgren utdøde i 1530-aarene med hans sønnedatter hustru Ottilia Ottesdatter Kane (hvilket vil forklare hvorfor denne slektsgren ikke er med i slektstavlen angående arven etter jomfru Magdalena Olavsdatter (se tavlen i NST 2 (1930), s. 157 og NST 36 (1997), s. 93)).

Notes:

Birth:
Sygrid Gunarsdotter er nevnt ca.1548 i en slektstavle som hustru til Svale Jonsson, og datter av Gunnar Cane og Gyrid.

Kilde:
NST 36 (1997), s.93 og skjematisk i NST 2 (1930), s.157.

Family/Spouse: Svale Jonsen Smør. Svale (son of Jon Hallvardsen Smør and NN Svalesdatter, "Smør") was born before 1397; died after 1442. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1548; Ridder og riksråd.

Notes:

Occupation:
Goute Cane er nevnt ca. 1548 i en slektstavle. Gaute Cane er sønn av Nils Cane og far til Christin.

Kilde:
NST 36 (1997), s. 93 og skjematisk i NST 2 (1930), s. 157.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Henrik Jensen Gyldenløve. Henrik (son of Jens Henriksen) was born about 1417 in Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge; died about 1475. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1483; Riksforstander, ridder og riksråd.

Notes:

Occupation:
Her Joen Smør er nevnt ca.1548 i en slektstavle som sønn av Svale Jonsson. I tavlen synes året 1484 at være knyttet til Joen Smør.

Kilde:
NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157.

Died:
Den mægtige Hr. Jon Svalessøn Smør døde uten å etterlate seg barn. Han druknet i august 1483 sammen med Hr. Einar Fluga ved Jarlsø ved Tønsberg.

Riksforstander Ridder Jon Smør og herr Einar Fluga drukner etter sannsynligvis et basketak under et riksmøte.

Kilder:
Tore H. Vigerust, s. 6-43.
Anders Bjønnes, s. 44-60.
Tor Weidling, s. 61-88.
Lars Løberg, s. 89-98.
Alan Hutchinson, s. 101-110.
Per Swensen, s. 111.: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s. 161.

Notes:

Died:
Nevnt 1476.

Botilda, Her Peder Karsøns, er nevnt ca.1548 i en slektstavle som datter av Svale Jonsson og mor til Anna gift med Oluf Bagge.

Kilder:
Tore H. Vigerust, s. 6-43.
Anders Bjønnes, s. 44-60.
Tor Weidling, s. 61-88.
Lars Løberg, s. 89-98.
Alan Hutchinson, s. 101-110.
Per Swensen, s. 111: Adelsprojektets skrifter 3:Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999 (Oslo 1999), s. 26.
NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157.

Family/Spouse: Peder (Per) Karlsen. Peder died after 1485. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Sjur. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Guttorm Eivindsen til Hananger. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Sven Galle. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1483, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge; Rikshovmester, drottsete, adelsmann, ridder og norsk riksråd.

Notes:

Occupation:
Gyldenløve er navnet på en middelalderlig norsk adelsslekt. Navnet er tillagt slekten av senere tiders forskere, grunnet deres våpenskjold med en gylden løve i rødt felt eller en rød løve i gyldent felt.

Austrått er av våpen anvendt av to riddere, Vincents Lunge i 1525 og Nils Henrikson i 1523, samt av en kvinne, jomfru Magdalene Olavsdatter til Hatteberg.

Tore Vigerust skriver om Nils:
Tituleres en rekke ganger tidligere (enn Bergen 1523), helt fra slutten av 1400-tallet, som ridder. Død i 1523. Bosted visstnok på Østrått, selv om jeg er usikker på kildebelegg. Norges rikes råd og Norges rikes Hovmester.
Herr Nils Henriksson het ikke Gyldenløve, og hans sønn, Henrik Nilsson, het heller ikke Gyldenløve. De to første personene i landet som i samtidskilder kalles Gyllenløve, var døtre av herr Nils Henriksson. Herr Nils' far var Henrik Jensson, som først førte et våpen med en gående fugl, for deretter å endre våpen til en gyllen løve.

Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen var den rikeste og mektigste magnaten i landet på det tidlige 1500-tallet.

I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for å føre kong Kristian 2's brud til Danmark.

Beskrevet av Absalon Pedersen Beyer i sin dagbok:

...her Nils Henriksons ridder... oc Norrigis hofmester...

Nils married Inger (Ingerd) Ottosdatter Rømer, "til Austrått" in 1494. Inger (daughter of Otto Madsen Rømer and Inger (Ingeborg) Lydersdatter Strude, "Struds") was born about 1470 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1555 in Sunnmøre, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Hustru Anna Pedersdatter til Hatteberg og Hananger, levet endnu 1518.
Anna Persdotter på Hatteberg, nevnt 1530-1540.
Nevnt - hustro Anna hiun Oluff Bagge - ca.1548 i en slektstavle som datter av Boltilda og her Peder Karlssøn.

Kilder:
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s.161.
NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157.
Tore H. Vigerust, s. 6-43.
Anders Bjønnes, s. 44-60.
Tor Weidling, s. 61-88.
Lars Løberg, s. 89-98.
Alan Hutchinson, s. 101-110.
Per Swensen, s. 111.
Adelsprojektets skrifter 3: Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999. (Oslo 1999), s.26.

Anne married Olaf (Oluff) Gunnarsen Bagge, "på Steig" before 1518. Olaf (son of Gunnar and Margareta (Margretta) Fartegnsdatter) died in 1525. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Anders til Vatne, "Velvatne". Anders was born in 1455. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1485; Ridder og riksråd.

Notes:

Died:
Hr. Olav Guttormssøn til Hananger døde i 1485 uten å etterlate seg barn.
Skifte etter ham holdes 12.september s. a. (D.N. I 945), nærmeste arving var hans moster, fru Botilda Svalesdatter.

Botilda fikk Hananger på Lister og flere gårder (det senere Hananger gods), men lot Olav's enke fru Ingegerd få beholde godset til sin død (hun ble gift for andre gang med ridder og riksraad hr. Arald Kane, som ble drept 1496).

Etter Ingegerds død falt det imidlertid tilbake til fru Botildas arvinger.

Kilder:
Tore H. Vigerust, s. 6-43.
Anders Bjønnes, s. 44-60.
Tor Weidling, s. 61-88.
Lars Løberg, s. 89-98.
Alan Hutchinson, s. 101-110.
Per Swensen, s. 111.
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s.161.

Olav married Ingegerd Erlendsdatter til Losna before 1485. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Her Gaute er nevnt ca.1548 i en slektstavle som sønn av Christin Gautesdotter og far til Christoffer Galle og Tønne.

Kilde:
NST 36 (1997), s.93 og skjematisk i NST 2 (1930), s.157.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 05 Jul 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Fru Anne Nilsdotter (Gyllenløve) på Aulen i Vestfold nevnes 1547. Fru Anne Nilsdotter, Østråt, 5.juli 1547.

Anna married Eric (Erik) Vigerup about 1524. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn.

Eline married Nils Lykke about 1528. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Hustru Lucie Nilsdotter Gyllen Løve, gift med Jens Tiellefsson (2 bjelker) til Austrått, i Ørlandet prestegjeld, Fosen len, nevnes i 1547.

Died:
Lucie omkom i 1555 i samme forlis på Søvdefjorden som moren Inger.

Lucie married Nils Lykke before 1535. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jens Tillufsen Bjelke. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1553, Eiker, Drammen, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Residence:
Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve knyttes til Foss på Eiker.

Family/Spouse: Peter Hansen Litle, "til Sem og Foss på Eiker". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1537, Bohuslän, Sverige
• Residence: Bef 1539, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lungegården.

Notes:

Residence:
Fru Margrete Nilsdatter, herr Vincents Lunges etterleverske får i 1537 kongelig stadfestelse på Moland og Moland gods, Brøden og Brøden gods (Kgl.rettertings Domme, I, s.570-571).

Residence:
I 1539 har Margrete fruetittel og nevnes fru Margrete Nilsdatter (Gyllenløve) til Lungegård i Bergen, herr Vincents Lunges.

Lungegård i Bergen var tidligere Nonneseter kloster.

De som nevnes her er Vincents Lunge 1532-35, fru Margrethe, som ovenfor, og dattersønnen Knut Danielsen Bildt i 1591.

Margrethe married Vincentz Vincentsen Lunge in 1523. Vincentz (son of Vincents Iversen Dyre, "til Tirsbæk" and Kirsten Tygesdatter Lunge) was born in 1483 in Danmark; died on 03 Jan 1536 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Margrethe married Jens Splid in 1540. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Oct 1518, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Teolog.
• Occupation: Bef 1540, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Inderøy.

Notes:

Birth:
Han var en uækte sønn av Nils Henriksen Gyldenløve, som var gift med fru Inger til Østeråt (DN VII, s. 569).

Education:
Han ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i oktober 1518. Ble deretter kannik og nevnt som sådan i 1523 (DN VII, s. 563).

Occupation:
Han er nevnt som sogneprest til Inderøy i en kannikefortegnelse i 1540. Hvor lenge han var sogneprest her er ukjent, men det er tvilsomt om han noen gang fungerte som sogneprest her, han hadde nok kapellaner som forvaltet embetet for seg. Bang nevner at Hr Henrik også hadde Tromsø som kannikegjeld.

Han var tilhenger av erkebiskop Olav Engelbregtson og deltok i de begivenheter som utspilte seg rundt reformasjonen. Han kom også i søkelyset for sin svenskvennlighet, eller rettere sagt anti danskhet, under svenskenes tid i Trøndelag (i 1558?).

I juli 1547 fikk han gården Store-Borr, på 8 spann, i gave fra sin stemor Fru Inger. Denne gården spiller en rolle når vi skal identifisere hans etterkommere (DN I, s. 1108).

Sønn: Christoffer Henriksen (Gyldenløve).
Bang sier at han er nevnt som kannik og sogneprest i Alstadhaug i Helgeland prosti i april 1564, da mag. Elling Pedersen på Rødø fikk almuen i Helgeland til å underkaste seg svenskene. Sikkert et det at Hr Christoffer mistet kallet pga sin opptreden under svenskenes erobring av Trøndelag i 1564. Han var en sønn av magister Henrik Nielsen Gyldenløve, sogneprest i Inderøy. For øvrig er hans personalia ukjent. Han skal ha hatt en sønn som døde i Bergen i pesten den 6.oktober 1565 (N.Mag. I, s. 295).

Datter: Gift med Hans Sigvardsen, død 1593. Sønn av Sigvard Amundsen og Margrete. 1586 Sogneprest til Domkirken i Trondhjem. 1592 Kannik og Præst til Inderøen. før 1540 på Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.

Kilde:
Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 99, 271.

Died:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

Februarius 1568. Dies.12 Døde denne dag vdi Trondhiem Magister Henricus her Nils Henriksons ridders søn oc Norrigis hofmester, var han en merkelig Cannick vdi Trondhiem oc det Capitels beste forswar.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1547, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Residence:
Jomfru Magdalena er nevnt ca. 1548 i en slektstavle som datter av Oluf Bagge og hustru Anna datter av Boltilda Svalesdotter (NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157).

Jomfru Magdalena Olavsdatter arvet Hatteberg, Hananger og en mengde annet gods, blandt annet også arvegods fra Losna-ætten. Hun var en av de største jord-drotter i sin tid.

I et brev av 20. september 1540 skjænker jomfru Magdalena sin kjære frænke Adelus Trondsdatter Benkestok Hananger og Hanangergodset, som hun hadde arvet efter sin mor.
Trond Benkestok, hendes frænde og jomfru Adelus' far, samtykker i gaven (D.N. I 1096, aaret 1540 nævnes i et sitat i Den Norske Adels Joredbøker 1665 i RA).

Allerede tidligere hadde jomfru Magdalena disponert over sin hovedgård Hatteberg, idet hun i et brev datert lørdag etter Kyndelsmesse 1535 (6.februar 1535?) skjenket denne til en annen fjern slektning, jomfru Anne Vincentsdatter Lunge, hvis morfar Hr. Nils Henrikssøn (Gyldenløve) var sønn av Eline Nilsdatter Kane og således tremenning av jomfru Magdalenas mor, hustru Anna Pedersdatter.

Kilde:
Svein Tore Dahl: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s. 163.

Died:
Da hun døde i 1547 etter lang tids sykelighet uten nære slektninger ble det en prosess mellom de forskjellige fjernere slektninger, som mente seg arveberettiget.

Stamtavlen i A.M. (Arnamagnæanske samling) 333 fol. (se tavlen i NST 36 (1997), s. 93) knytter sig utvilsomt til denne strid.

Kilde:
Svein Tore Dahl: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s. 161-162.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Abbedisse i Munkeliv kloster.

Notes:

Occupation:
Munkeliv kloster i Bergen ble opprettet av Øystein Magnusson ca. 1110. Det var et benediktinerkloster og viet til erkeengelen Mikael.

Det ble reist på det området i Bergen som fortsatt kalles klosteret. Kirken, Mikaelkirken, var en steinkirke og skal ha hatt påvirkning fra Nord-Italia. Den var opprinnelig en-skipet og hadde kor og skip i samme bredde, og en apside. Den hadde også en krypt i øst. I vest ble det bygget et tårn i løpet av 1200-årene.

I 1426 ble klosteret overtatt av birgittinerordenen etter at pest på midten av 1300-tallet hadde ført til forfall. Det ble da delt mellom munker og nonner.

I 1455 svidde hanseatene av klosteret da de jaktet på høvedsmannen på kongsgården i Bergen Olav Nilson, som hadde søkt tilflukt i klosteret. Hanseatene hadde havnet i konflikt med ham.

Nonnene, birgittinerne flyttet til Hovedøya, men kom tilbake i 1478 etter at klosteret var blitt gjenoppbygget av cistercienserne. Der ble de til 1531 da klosteret ble sekularisert.

I 1536 ble klosteret nedbrent og murene brutt ned.

Under utgravninger i 1860 ledet av Nicolay Nicolaysen fant man et marmorhode av Øystein Magnusson som skal være det eldste potrettet av en nordmann. Det er idag oppbevart på Bergen Museum.

Munkene dyrket urter i en urtehage i skråningen mot Puddefjorden. Hagen ble overtatt av Løveapoteket i Bergen som brukte den som apotekhage og dyrket medisinske planter til bruk i apoteket. Mot slutten av 1800-tallet ble området utbygget.

Family/Spouse: Torstein (Tosten) Aslaksen. [Group Sheet] [Family Chart]