Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0457, Frankrike; Merovingerkonge.

Notes:

Occupation:
Childerik 1 var de saliske frankernes konge fra 457 til han døde. Han tilhørte merovingerdynastiet. Han etterfulgte sin far Merovech som konge, ifølge tradisjonen var dette i 457 eller 458.

Med sin frankiske krigerbande etablerte han sin hovedstad i Tournai på områder han hadde fått som foederati av romerne, og for en tid levde han i fred med sine allierte.

Han beseiret i 463 sammen med den romerske generalen Aegidius, som var basert i Soissons, vestgoterne som håpet å utvide sitt rike langs breddene til Loire. Etter at Aegidius døde, hjalp Childerik først comes (greve) Paul av Angers i å beseire goterne og ta bytte. Odoaker nådde Angers først, men Childerik ankom dagen etter og et slag fulgte. Grev Paul ble drept og Childerik tok byen. Etter å ha befridd Angers, fulgte han etter en saksisk krigerbande til øyene ved munningen til Loire, og massakrerte dem der. Han sluttet seg senere til Odoaker i en allianse, ifølge Gregorius av Tours, for å stoppe en bande av alemannere som ønsket å invadere Italia.

Dette er alt som vites om ham, og det er ikke sikre fakta. Fortellingene om at han ble utvist av frankerne, viss kvinner han tok, om hans opphold på 8 år i Thüringen med kong Basin og hans kone Basina, om hans retur da en trofast tjener rådet ham om at han trygt kunne gjøre dette ved å sende ham et halvt stykke gull som han hadde brutt med ham og om dronning Basines ankomst i Tournai som han giftet seg med, er legender som kommer fra Gregorius' Libri Historiarum.

Han døde i 481 og ble gravlagt i Tournai, og hans sønn Klodvig ble frankernes konge.

Died:
Han døde i 0481 og ble gravlagt i Tournai.

Childeriks grav ble oppdaget i 1653 av en murer som reparerte kirken Saint-Brice i Tournai da utallige verdifulle gjenstander ble funnet, et rikt utsmykket sverd, et smykke, juveler av gull og gullmynter, hode av en okse i gull og en ring med inskripsjonen CHILDERICI REGIS - Childeriks kongen - som identifiserte graven. Rundt 300 gullbier var også i funnet. Erkehertug Leopold William, spansk guvernør i Nederland, fikk publisert funnet på latin, og skatten gikk først til habsburgerne i Wien, så som en gave til Ludvig 14., som ikke var imponert over dem og lagret dem i sitt kongelige bibliotek som ble Bibliotheque nationale de France etter revolusjonen.

Napoleon Bonaparte var mer imponert av Childeriks bier, og siden han var på leting etter et heraldisk symbol til å toppe de franske liljene, slo han seg til ro med Childeriks bier som symbol for det franske imperiet.

Natten mellom 5. og 6.november 1831 var Childeriks skatt blant de 80 kiloene som ble stjålet fra biblioteket og smeltet ned til rent gull. Noen få deler ble skaffet til rette hvor de ble gjemt i Seinen, inkludert 2 av biene, men spor etter skatten eksisterer nå bare i de fine utskjæringene som ble gjort da den ble funnet, og i noen reproduksjoner som ble gjort for habsburgerne.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0481, Frankrike; Merovingerkonge.

Notes:

Occupation:
Klodvig 1 var et medlem i merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Childerik 1 som konge over de saliske frankerne i 481. Disse var germanere som okkuperte området vest for den nedre Rhinen med sitt senter rundt Tournai og Cambrai, langs den moderne grensen mellom Frankrike og Belgia, i et område kjent som Toxandria.

Med hjelp av Ragnakar, kongen over frankerne i Cambrai, beseiret Klodvig i 486 Syagrius, den siste romerske embetsmannen i det nordlige Gallia, som hersket over området rundt Soissons i dagens Picardie. Denne seieren utvidet frankernes styre til nesten hele området nord for Loire.

Etter dette sikret Klodvig en allianse med østgoterne gjennom et ekteskap med hans søster Audofleda til deres kong Teoderik den store.

Han fulgte opp denne seieren med en ny i 491 over en liten gruppe thüringere øst for sine territorier.

Senere beseiret han alemannerne med hjelp fra andre frankiske småkonger i slaget ved Tolbiak.

Han hadde tidligere giftet seg med den burgundiske prinsessen Klotilde (493) og etter seieren ved Tolbiak konverterte han i 496 til hennes katolske tro. Dette var en betydelig forandring fra andre germanske konger, som vestgoternes og vandalenes, som holdt seg til den rivaliserende arianske tro.

Klodvigs konvertering til romersk-katolsk kristendom, religionen til majoriteten av hans undersåtter, styrket båndene mellom hans romerske undersåtter og deres germanske erobrere. Men Bernhard Bachrach har hevdet at denne konverteringen fra hans frankiske hedenske tro fremmedgjorde mange av de frankiske småkongene under ham og svekket hans militære posisjon i de påfølgende år.

Munken Gregorius av Tours skrev at den hedenske troen som Klodvig oppgav var på romerske guder som Jupiter og Merkur fremfor deres germanske tilsvarende guder. Dersom Gregorius' beretning stemmer, antyder den en sterk tilknytning av de frankiske herskerne til prestisjen i romersk kultur som de må ha tatt som allierte og foederati av riket i det foregående århundret.

Klodvig utkjempet et slag i Dijon i år 500, men han lyktes ikke i å underlegge seg det burgundiske kongedømmet.

Det virker som at han fikk støtte fra armoricerne i de følgende årene, for de hjalp ham i hans beseiring av vestgoternes kongedømme i Toulouse i slaget ved Vouillé i 507. Denne seieren begrenset vestgoterne til Hispania og la nesten hele Aquitania til Klodvigs kongedømme.

Han etablerte så Paris som sin hovedstad, og etablerte et kloster dedikert St.Peter og St.Paulus på den sørlige bredden av Seine. Alt som er igjen av dette store klosteret er Tour Clovis, en romersk landsby som nå ligger innenfor området til det prestisjefulle Lycée Henri IV, rett øst for Panthéon.
Etter at Panthéon ble grunnlagt, ble klosteret gitt et nytt navn til ære for Paris' skytshelgen, Geneviève. Det ble revet i 1802.

Ifølge Gregorius gav den bysantinske keiseren Anastasius 1 Klodvig tittelen konsul etter slaget ved Vouillé. Siden Klodvigs navn ikke er med på konsullistene, er det sannsynlig at han ble gitt et symbolsk konsulat.

Gregorius beskrev også Klodvigs systematiske kampanjer etter hans seier ved Vouillé for å eliminere andre frankiske reguli eller småkonger. Disse inkluderte Sigibert av Köln og hans sønn Klotar, Kararik, en annen konge av de saliske frankerne, Ragnakar av Cambrai, hans bror Rikkar og deres bror Rigomer av Le Mans.

Kort tid før sin døde, sammenkalte Klodvig til en synode av galliske biskoper til å møtes i Orleans for å reformere kirken og skape en sterk forbindelse mellom kronen og det katolske bisperådet. Dette var det første konsilet i Orleans.

Klodvig lot nedskrive en lovbok, Saliske lov som var basert på tidligere sedvanerett og som er blant de eldste bevarte lovbøker.

Da han døde ble riket hans delt mellom hans 4 sønner, Teoderik, Clodomer, Childebert og Klotar. Dette skapte de nye politiske enhetene i kongedømmene Reims, Orleans, Paris og Soissons og innledet en periode preget av manglende enhet. Denne perioden varte – med korte avbrytelser – helt til slutten av Klodvig 1's merovingiske dynasti (751).

Populære tradisjoner, basert på fransk kongelig tradisjon, hevder at frankerne var grunnleggerne av den franske nasjon, og at Klodvig derfor var den første konge av Frankrike.

Died:
Klodvig 1 døde i 511 og er begravet i Basilique Saint-Denis, Paris, mens hans far hadde vært gravlagt med de eldre merovingiske kongene i Tournai.

Louis married Klotilde about 0493. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0511, Austrasia; Merovingernes konge av Metz, Reims eller Austrasia.

Notes:

Occupation:
Han var sønnen til Klodvig 1, enekonge av frankerne, og han arvet Metz i 511 da hans far døde. Men i henhold til saliske tradisjoner, ble kongedømmet delt mellom Klodvigs 4 overlevende sønner, Childebert 1 i Paris, Clodomer i Orléans og Klotar 1 i Soissons.

Tidlig i hans styre sendte han sin sønn Teodebert for å kjempe mot den danske kong Chlochilaicus (aka Hygelac i Beowulf) som hadde invadert hans rike. Teodebert beseiret og drepte Chlochilaicus.

Teoderik ble involvert i krigen mellom den thüringerske kong Hermanfrid og Hermanfrids eneste gjenlevende bror, Baderik. I bytte for hans hjelp skulle Teoderik få halve hans kongedømme. Baderik ble beseiret, men landet Teoderik ble lovet, ble ikke overlevert.

De 4 sønnene til Klodvig kjempet så alle mot Sigismund av Burgund og Godomar, bugundernes konge. Godomar flyktet og Sigismund ble tatt til fange av Clodomer.
Teoderik giftet seg med Sigismunds datter. Godomar samlet burgundernes hær og vant tilbake sitt kongedømme. Clodomer, hjulpet av Teoderik, beseiret Godomar, men døde i kampene i Vézeronce.

Teoderik angrep så sammen med sin bror Klotar og hans sønn, Thüringen for å hevne seg på Hermanfrid. Thüringen ble erobret, og Klotar fikk Radegund, datter til kong Berthar (Hermanfrids avdøde bror).

Etter å ha inngått en traktat med sin bror Childebert, døde Teoderik i 534. Da han døde gikk tronen uhindret til Teodebert, selv om det kunne se ut som den skulle gripes av en av de andre kongene.

Teodebert 1 (fransk: Thibert eller Théodebert) (ca. 500–547 eller 548) var merovingernes konge i Metz, Reims eller Austrasia, som det varierende blir kalt, fra 533 til hans død i 548. Hans hovedresidens var Reims i det nordøstre Gallia.
Han var sønn av Teoderik 1, konge av Metz.

Han giftet seg i 533 med Deuteria som var gallisk-romer. Senere forlot han Deuteria for å gifte seg med Wisigarda, datter av Wacho, langobardenes konge. Hans barn var Teodebald og Berthoara.

Teodebert fullførte sammen med Gunthar, sønn av hans onkel, kong Klotar 1 av Soissons, i 532 gjenerobringen av territorier som hans bestefar Klodvig I holdt, som ble tatt av goterne etter Klodvigs død. Etter Teoderiks død på slutten av 534, arvet Teodebert farens områder og holdt stand mot kravene til hans onkler, kong Childebert 1 av Paris og Klotar. Den barnløse Childebert allierte seg så med sin nevø og delte med ham arven etter Clodemers områder i Burgund. Kort tide etterpå adopterte han Teodebert.

De merovingiske kongene slo seg så sammen for å kjempe mot østgoterne. Teodebert allierte seg med gepidene og langobardene (gjennom ekteskapet med Wisigarda) og vant de nordlige provinsene i tillegg til Rhaetia. Store deler av Veneto ble tatt i 545, men Teodeberts armé unngikk en konfrontasjon med Østromerriket.

Teodebert viste både begavelsen til sin familie og dens mangler: dyktig statsbygging og urokkelig fornuftig, sterk trang etter makt kombinert med intelligent maktpolitikk og forrædersk. Han feiret sin kroning med å prege gullmynter med sitt eget bilde (i motsetning til keiserens) og iscenesatte sirkusforestillinger i Arles.
Teodebert døde i det 14. året i sitt styre (på slutten av 547 eller begynnelsen av 548) og hans sønn Teodebald 1 etterfulgte ham.

Teodebald 1 (fransk: Thibaud eller Théodebald) (ca535–555), sønn av Teodebert 1 var merovingernes konge av Metz, Reims eller Austrasia, som det varierende blir kalt, fra 547 eller 548 til 555.

Han var bare 13 år da han ble konge og hadde svak helse. Men adelsmennenes lojalitet til farens minne sørget for fred mens han var mindreårig.

Han giftet seg med Waldrada, datter til langobardenes kong Wacho og sin stesøster (en datter av hans fars andre kone). Dette ekteskapet sikret alliansen mellom Austrasia og langobardene.

Til tross for dette kunne ikke Teodebald holde på erobringene til hans far i det nordlige Italia. Den bysantinske keiser Justinian 1 sendte en armé under Narses i 552 og, som med hans far før ham, unngikk Teodebald direkte konfrontasjon med den.

Etter forlenget sykdom der han var sengeliggende, døde han i 555 uten etterkommere. Hans rike ble gjenforent med kongedømmene til hans grandonkel Klotar 1 som snart ble frankernes enekonge.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0511, Orleans, Loiret, Centre, Frankrike; Konge.

Notes:

Occupation:
Han var den andre av Klodvig 1's 4 sønner. Da hans far døde i 511, delte han kongedømmet til frankerne med sine 3 brødre Teoderik 1, Childebert 1 og Klotar 1.

Teoderik var eldst og fikk den største delen, men Clodomer delte halvparten av kongedømmet med sine 2 andre brødre.
Clodomers del var kongedømmet Orléans, tatt fra det tidligere kongedømmet til Syagrius, som bestod av bipedømmene Tours, Poitiers og Orléans.

Clodomer sluttet seg til sine brødre i 523–524 i en ekspedisjon mot burgunderne, muligens etter oppfordring fra hans mor Clotilde som var ivrig etter å hevne hennes nevø som ble myrdet av Sigismund av Burgund.
Etter at Sigismund ble tatt, returnerte Clodomer til Orléans. Men Sigismunds bror Gondomar returnerte triumferende til Burgund foran troppene sendt av hans allierte, den østgoterske kong Teoderik den store. Der massakrerte han garnisonen som frankere hadde satt igjen. Men selv om han seiret, fikk Clodomer Sigismund og hans sønner Gisald og Gondebaud myrdet den 1.mai 524. Han førte så en ny ekspedisjon mot burgunderne.

Han ble drept på denne ekspedsjonen, våren eller sommeren samme år, i slaget ved Vézeronce. Hans 3 sønner ble betrodd hans mor mens hans enke giftet seg med Klotar 1.

Klotar fikk derimot Clodomers barn drept, med unntak av Clodoald som klarte å flykte. Han ble senere abbed i Nogent etter at han fjernet håret sitt, et symbol på frankisk kongelighet, fremfor å gi opp livet, og er bedre kjent som Sankt Cloud.

Chlodomer married Gunteuk before 0524. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0511, Paris, Ile-de-France, Frankrike; Merovingernes konge av Paris.

Notes:

Occupation:
Han var en av de 4 sønnene til Klodvig 1 som delte kongedømmet til frankerne etter at deres far døde i 511.

I delingen av riket fikk han som sin del byen Paris, området nordover til elven Somme, vestover til den engelske kanal og halvøya Armorica.

Etter mordet på hans bror Clodomers barn, annekterte Childebert byene Chartres og Orléans.

Han tok del i forskjellige ekspedisjoner mot kongedømmet Burgund, og i 534 fikk han sin del av kongedømmets bytte i form av Mâcon, Genève, og Lyon.

Da Witiges, østgoternes konge, avstod Provence til frankerne i 535, ble områdene Arles og Marseille gitt til Childebert av hans brødre.

I 531 fikk han bønn om hjelp fra sin søster Chrotilda, konen til kong Amalarik av vestgoterne. Den arianske kongen i Hispania, hevdet Chrotilda, mishandlet henne, som var katolikk, på det verste. Childebert dro ned med en arme og beseiret goterkongen og drepte ham i slaget. Chrotilda døde på vei tilbake til Paris av ukjente årsaker.

Childebert utførte andre ekspedisjoner mot vestgoterne. I 542 tok han Pamplona i eie med hjelp av sin bror Klotar 1, og beleiret Zaragoza, men ble tvunget til å trekke seg tilbake. Fra denne ekspedisjonen tok han med seg en verdifullt relikvie, kappen til St.Vincent.
Til ære for denne bygget han ved Paris' porter det berømte klosteret til St.Vincent, senere kjent som Saint-Germain-des-Pres.

Died:
Han døde en naturlig død i 558 og ble gravlagt i klosteret han hadde grunnlagt, hvor hans grav har blitt funnet.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0558, Frankrike; Enekonge over frankerne.

Notes:

Occupation:
Klotar 1 (497–561), frankernes konge, var en av de 4 sønnene til Klodvig. Han ble født rundt 497 i Soissons (nå i Aisne).

Da hans far døde i 511 fikk han som sin del av kongedømmet landsbyen Soissons som han gjorde til sin hovedstad, byene Laon, Noyon, Cambrai og Maastricht og den nedre delen av Maas. Men han var svært ambisiøs og forsøkte å utvide sitt rike.

Han var hovedmannen bak mordet på sin bror Clodomers barn i 524, og hans del av byttet bestod av byene Tours og Poitiers.

Han tok del i forskjellige ekspedisjoner mot Burgund, og etter ødeleggelsen av det kongedømmet i 534 fikk han Grenoble, Die og noen av nabobyene.

Da Provence ble avstått til frankerne av østgoterne, fikk han byene Orange, Carpentras og Gap.

I 531 marsjerte han mot thüringerne med sin bror Teoderik 1, og i 542 med sin bror Childebert 1 mot vestgoterne i Hispania.

Da hans grandnevø Teodebald døde i 555, annekterte Klotar hans territorium, og da Childebert døde i 558 ble han enekonge av frankerne.

Han hersket også over store deler av Tyskland, utførte ekspedisjoner inn i Sachsen, og for en tid fikk han en årlig skatt på 500 kyr fra sakserne.

Slutten av hans styre var preget av indre uenigheter. Hans sønn Chram gjorde opprør mot ham ved flere anledninger. Etter å ha fulgt Chram inn i Bretagne hvor opprørerne hadde tatt tilflukt, stengte Klotar ham inne i en hytte sammen med hans kone og barn og satte fyr. Overveldet av anger, gikk han til Tours for å søke tilgivelse ved graven til St.Martin, og døde kort tid etterpå.

Klotars ekteskap:

Gunteuk, enke av hans egen bror Chlodomer, rundt 524. De hadde ingen barn.

Andre ekteskap rundt 532 da han og hans bror Teoderik beseiret Bertakar, konge av Thüringen, og Klotar tok hans datter Radegund til kone. Hun ble senere kanonisert. De hadde ingen barn.

Hans tredje og mest vellykkede ekteskap var med Ingund som han hadde fem sønner og en datter med:

1. Gunthar, døde før sin far.

2. Childerik, døde før sin far.

3. Charibert, konge av Paris.

4. Guntram, konge av Burgund.

5. Sigibert, konge av Austrasia.

6. Chlothsind, giftet seg med Alboin, langobardenes konge.

Hans neste ekteskap var med søster til Ingund, Aregund som han fikk en sønn med:

7. Chilperik, konge av Soissons.

Hans siste kone var Chunsina som han fikk en sønn med:

8. Chram, som ble sin fars fiende og døde før ham.

Klotar married Gunteuk about 0524. [Group Sheet] [Family Chart]

Klotar married Radegund av Thüringen about 0532. [Group Sheet] [Family Chart]

Klotar married Ingund before 0535. [Group Sheet] [Family Chart]

Klotar married Aregund before 0539. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Chunsina. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Waldrada av Lombardia. Waldrada (daughter of Wacho av Lombardia and Austrigusa av Gepidea, (Ostrogotha)) was born about 0530 in Lombardia, Italia; died about 0572 in Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Alboin. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0561, Paris, Ile-de-France, Frankrike; Konge.

Notes:

Occupation:
Charibert 1 (ca. 517–november eller desember 567) var frankisk konge av Paris. Han var den nest eldste sønnen til Klotar 1 og Ingund. Hans eldre bror Gunthar døde en stund før brødrenes far Klotar 1.

Da Klotar døde i 561, ble hans kongedømme delt mellom hans gjenlevende sønner. De nye kongedømmene som oppstod ved denne delingen fikk navn etter hovedstaden i det geografiske området den nye kongen hersket over, og hvert nye kongedømme kunne ellers bestå av en rekke landområder som ikke nødvendigvis grenset opp mot hverandre.

Charibert ble hersker over området mellom Somme og Loire, Aquitaine og Novempopulana, med Paris som hovedstad. I tillegg til Paris var Rouen, Tours, Poitiers, Limoges, Bordeaux, Toulouse, Cahors og Albi de viktigste byene i Chariberts kongedømme.

Hans nest yngste bror, Guntram fikk Burgund.

Sigibert fikk Austrasia (inkludert Reims) med sin hovedstad i Metz (dette var hovedsakelig kongedømmet til Teodebald, Klotars grandnevø).

Den yngste broren, Chilperik, fikk Soissons som sin hovedstad.

Valget av biskoper i merovingernes territorium var preget av manipulering og at kongen la ned veto, men når de først var innsatt, hadde biskopene kontroll i byene, selv om denne kontrollen kanskje ikke var like fast som i Tours hvor biskop Gregorius klarte å trekke ut et kroningsløfte på ed fra Charibert:

At han ikke ville legge byrde på folket med nye lover og vaner, men at han ville bare bruke de som de tidligere hadde levd under i hans fars tid, og han lovet at han ikke ville innføre nye ordninger som ville føre til tap for dem.

På denne måten var han begrenset i å skaffe midler og under slike forpliktelser om ikke å skape ny politikk eller lov, var den merovingiske kongens operasjoner alvorlig begrenset.

Charibert praktiserte - seriemonogami - som var en mellomting mellom ekteskap og konkubinat.

Med sin første hustru Ingoberga fikk han datteren Bertha, eller Aldeberge (539–ca.612), som i tidens fylde ble giftet bort til Æthelbert av Kent.

Charibert tok en rekke elskerinner, og Ingeberga kom derfor med et mottrekk. Hun sørget for at en ullspinner og hans 2 døtre fikk innpass ved hoffet.
Charibert giftet seg først med ullspinnerens datter Merofleda og fikk datteren Berteflede med henne.

Da Merofleda døde, giftet han seg med hennes søster Marcoveifa, som var nonne.
Ifølge datidens kanoniske rett ble det regnet som incest å gifte seg med en nær slektning av sin tidligere ektefelle, og straffen for dette var ekskommunikasjon. Det var også forbudt for en nonne å gifte seg.
For disse 2 lovovertredelsene ble Charibert senere ekskommunisert.

Denne straffen førte til at han forlot sine hustruer, og han giftet seg deretter med Teodogilda, som foruten å være datter til en kveggjeter også var nonne. Med Teodogilda fikk han en sønn som imidlertid døde ganske ung.

Charibert var knapt mer enn konge i Paris da han giftet bort datteren Bertha til den hedenske Æthelbert av Kent, kongen av Kent, som antagelig besteg tronen i 590. Bertha tok med seg biskop Liuhard som sin private skriftefar. Den kristne Berthas innflytelse ved hoffet i Kent var avgjørende for at Augustin av Canterbury lykkedes da paven sendte ham som misjonær for å omvende det hedenske Kent.

Da Charibert døde sønneløs i 567, kjempet hans brødre Guntram, Sigibert 1 og Chilperic 1 en bitter kamp om kongedømmet hans. De delte det til slutt mellom seg i 568, men Paris klarte de ikke å komme til enighet om. De inngikk derfor en overenskomst om å dele skatteinntektene fra Paris i 3 like deler, og avla løfte om at ingen av dem skulle besøke byen uten de 2 andres samtykke. Også Senlis forble udelt.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0561, Austrasia; Merovingernes konge.

Notes:

Occupation:
Austrasia var den nordøstlige delen av kongedømmet til merovinger–frankerne som bestod av deler av territoriet til dagens østlige Frankrike, vestlige Tyskland, Belgia og Nederland. Metz var primært dets hovedstad.

Sigibert 1 (535–575) var merovingernes konge av Austrasia fra hans far døde i 561 til hans egen død. Han var den tredje overlevende av 4 sønner etter Klotar 1 og Ingund.

I sitt styre var han stort sett opptatt med en vellykket borgerkrig mot sin halvbror, Chilperik.

Da Klotar 1 døde i 561, ble kongedømmet hans delt etter frankernes tradisjon mellom hans 4 sønner:

Sigebert ble konge av den nordøstlige delen kjent som Austrasia med sin hovedstad i Reims. Han la til territorium da hans bror Charibert døde i 567 eller 568.

Charibert hadde selv motsatt kongedømmet sentrert rundt Paris.

Guntram fikk Burgund med sin hovedstad i Orléans.

Den yngste sønnen, den tidligere nevnte Chilperik, fikk Soissons som ble Neustria da han fikk sin del av Chariberts kongedømme.

Plyndringstokt av avarer, en modig nomadisk stamme som var i slekt med hunnerne, fikk Sigibert til å flytte sin hovedstad fra Reims til Metz. Han slo tilbake deres angrep 2 ganger, i 562 og rundt 568.

Rundt 567 giftet han seg med Brunhilda, datter til den vestgotiske kong Atanagild. Dette ekteskapet, dersom vi tar den viktigste krønikeforfatteren på den tiden, Gregorius av Tours, på ordet, avslører noe av Sigiberts overlegne karakter i den voldelige og lystpregede tiden.

Gregorius forteller:

Da kong Sigibert så at hans brødre tok koner som ikke var dem verdig, og til deres fornærmelse faktisk giftet seg med slavekvinner, sendte han en utsending til Hispania og med mange gaver og ba om Brunhilda, datter til kong Atanagild.
Hun var jomfruelig skjønn i hennes personlighet, flott å se på, dannet og oppførte seg bra, med god sans og tiltalende å snakke med.
Hennes far nektet ikke, men sendte henne til kongen jeg har nevnt med store skatter. Og kongen samlet sin fremste menn, gjorde klart til fest og tok henne som kone til stor glede og latter.
Og selv om hun var en tilhenger av ariansk lov, konverterte hun på grunn av talene til biskopene og advarselen til kongen selv, og hun bekjente den velsignede treenighet og trodde og ble døpt. Og hun er fremdeles katolsk i Kristi navn.

Da han så dette, sendte Chilperik, den mest fornuftige av Sigiberts brødre, bud til Atanagild om hans andre datters hånd. Denne datteren, Galswintha, ble gitt ham og han forlot sine andre koner.
Men han ble snart trett av henne og fikk henne myrdet for å gifte seg med Fredegund.

Sigibert søkte hevn. De 2 brødrene hadde allerede vært i krig, men deres fiendskap steg nå til en lang og bitter krig som ble fortsatt av begges etterkommere.

Sigibert tok kontroll over Poitiers og Touraine i 573, og erobret nesten hele hans kongedømme. Chilperik gjemte seg så i Tournai.
Men i Sigibert triumf, da han akkurat hadde blitt erklært konge av Chilperiks undersåtter i Vitry, ble han drept av 2 attentatsmenn som arbeidet for Fredegund.

Han ble etterfulgt av sin sønn Childebert under Brunhildas regentskap. Brunhilda og Childebert satte seg raskt under Guntrams beskyttelse, som etterhvert adopterte Childebert som sin egen sønn og arving.

Died:
Svigerinnen leide 2 attentatmenn som drepte Sigibert ved Vitry med forgiftede dolker (sax, ifølge Gregorius).

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Sigebert married Brunhilda (Brunehaut) av Austrasia about 0567. Brunhilda (daughter of Atanagild av Hispania and Goiswinta) was born about 0543; died about 0613. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0561, Bourgogne, Frankrike; Konge.

Notes:

Occupation:
Sankt Guntram var konge av Burgund fra 561 til 592. Han var den tredje eldste sønnen (nest eldste overlevende) av Klotar 1 og Ingunda. Da hans far døde (561) ble han konge av en fjerdedel av kongedømmet til frankerne og gjorde Orléans til sin hovedstad.

Han hadde noe av den broderlige kjærligheten som hans brødre manglet og den ledende krønikeskriveren i perioden, Gregorius av Tours, kalte ham ofte den gode kong Guntram, slik han ordlegger seg her, hvor Gregorius diskuterer skjebnen til Guntrams 3 ekteskap:

Den gode kong Guntram tok seg først konkubinen Veneranda, en slave som tilhørte en av hans folk, som han fikk sønnen Gundobad med.

Senere giftet han seg med Marcatrude, datter til Magnar, og sendte sin sønn Gundobad til Orléans. Men etter at hun fikk en sønn, ble Marcatrude sjalu og sørget for at Gundobad døde. Hun sendte gift, sier de, og forgiftet hans drikke. Da han døde, mistet hun sin sønn gjennom Guds dom og hun hadde påført seg kongens hat, ble avvist av ham og døde ikke lenge etterpå.

Etter henne tok han Austerchild, også kalt Bobilla. Han fikk 2 sønner med henne, der den eldste ble kalt Klotar og den yngste het Clodomer.

Som det impliseres ovenfor, hadde Guntram en periode med utskeielser. Han angret til slutt dypt sine synder i sitt tidligere liv og brukte sine siste år i å gjøre bot for dem, både for seg selv og for sin nasjon. Han fastet, ba, gråt og tilbød seg til Gud. Gjennom balansen av sitt blomstrende styre forsøkte han å styre gjennom kristne prinsipper.

Ifølge Gregorius var han de undertryktes beskytter, pleiet de syke og kjærlig far for sine undersåtter. Han var rundhåndet med sin formue, særlig i tider preget av pest og hungersnød. Han utøvet lovene strengt og rettferdig uten å ta hensyn til rang, men var alltid klar til å tilgi brudd mot ham selv, inkludert 2 attentatsforsøk.
Guntram bygget og utvidet mange kirker og klostre. Gregorius av Tours forteller om mange mirakler som kongen utførte, noen av dem skal han selv ha bevitnet.

Hans eldre bror Charibert 1 døde i 567 og hans områder (kongedømmet Paris) ble delt mellom de gjenlevende brødrene: Guntram, Sigibert 1 og Chilperik 1. De delte hans rike og gikk i starten med på å ha Paris i felleseie.

Chariberts enke, Teodechild, forslo giftemål med Guntram som den eldste gjenværende broren, selv om et konsil holdt i Paris så nylig som 557 forbød slike tradisjoner som incestiøse. Guntram bestemte seg for å huse henne mer sikkert, men uvillig, i et nonnekloster i Arles.

Han ble involvert i en borgerkrig med sin bror Sigibert 1 av Austrasia i 573, og i 575 ba han om hjelp fra deres bror Chilperik 1 av Soissons. Han reverterte sin lojalitet senere på grunn av Chilperiks karakter, dersom vi kan legge til grunn Gregorius sin fordømmelse, og Chilperik trakk seg tilbake. Han forble deretter en alliert av Sigibert og hans kone og sønner til han døde.

Da Sigibert ble myrdet senere det året (575), invaderte Chilperik kongedømmet, men Guntram sendte sin general Mummolus (alltid Guntrams hovedvåpen, for han var den største generalen i Gallia på den tiden) for å fjerne ham, og Mummolus beseiret Chilperiks general Desiderius, og styrkene til Neustria trakk seg tilbake fra Austrasia.

Klotar og Clodomer, hans 2 gjenværende barn, døde i 577 av dysenteri og han adopterte Childebert 2, hans nevø og Sigiberts sønn, som sin sønn og arving. Guntram reddet hans kongedømme 2 år tidligere. Men Childebert var ikke alltid lojal mot sin onkel.

I 581 tok Chilperik mange av Guntrams byer og i 583 allierte han seg med Childebert og angrep Guntram. Denne gangen sluttet Guntram fred med Chilperik, noe som fikk Childebert til å trekke seg tilbake.

Han hevnet seg på Childeberts illojalitet ved å invadere hans land og erobre Tours og Poitiers i 584, men han måtte dra tilbake for å delta i dåpen til Klotar 2, hans andre nevø, som nå styrte Neustria. Den skulle ha funnet sted på sankt Martins festdag i Orleans, 4.juli, men den skjedde ikke og Guntram vendte seg for å invadere Septimania. Det ble snart sluttet fred.

En Gundowald hevdet i 584 eller 585 å være den uekte sønnen til Klotar 1 og proklamerte seg selv konge, og tok noen større byer i det sørlige Gallia, som Poitiers og Toulouse som tilhørte Guntram. Guntram marsjerte mot ham. Han kalte ham ingenting mer enn en møllers sønn ved navn Ballomer. Gundowald flyktet til Comminges og Guntrams hær satte ned dit for å beleire festningen. De kunne ikke ta den, men trengte heller ikke ta den. Gundowalds tilhengere overgav ham og han ble henrettet.

Fredegund forsøkte å drepe ham i 587, men mislyktes. Han fortsatte, 28.november, til Trier for å inngå en avtale med Childebert, Brunhilda, hans svigerinne, Sigiberts kone, viss alliert han alltid hadde vært, Clodosind, Childeberts søster, Faileuba, Childeberts dronning, Magnerik, biskop av Trier og Agerik, biskop av Verdun. Denne ble kalt for Andelot-avtalen og den varte til Guntram døde.

Han rykket en siste gang frem mot Septimania i 589, men forgjeves. Han kjempet mot barbarerne som herjet kongedømmet og slo ned et opprør ledet av sin niese, Basina ved nonneklosteret i Poitevin med hjelp av mange av hans biskoper (590).

Han døde i Chalon-sur-Saône i 592, og hans kongedømme gikk videre til hans adopterte sønn Childebert 2.

Han ble gravlagt i kirken til Sankt Marcellus som han grunnla i Chalon.

Nesten umiddelbart ble Guntram utropt til helgen av sine undersåtter og hans festdag blir feiret av den katolske kirke 28.mars. Hugenottene, som spredte hans aske i det 16.århundre, lot bare hans hodeskalle bli liggende urørt i deres raseri. Den blir nå oppbevart der i en sølveske.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0561, Neustria; Konge av Neustria (eller Soissons).

Notes:

Occupation:
Umiddelbart etter hans fars død i 561, forsøkte han å ta i eie hele kongedømmet. Han tok skattekisten som var samlet i den kongelige byen Berny og gikk inn i Paris.

Hans brødre fikk ham derimot til å dele kongedømmet med seg, og Soissons, sammen med Amiens, Arras, Cambrai, Thérouanne, Tournai og Boulogne ble Childeriks del.
Hans eldste bror Charibert fikk Paris, den nest eldste broren Guntram fikk Burgund med sin hovedstad i Orléans og Sigibert fikk Austrasia.

Da Charibert døde i 567 ble hans eiendommer beslagelagt da brødrene delte Chariberts kongedømme mellom seg og gikk med på å ha Paris i felles eie.

Men ikke lenge etter at han kom på tronen, var han i krig med Sigibert. Sigibert beseiret ham og marsjerte mot Soissons, hvor han beseiret og fengslet Childeriks eldste sønn, Teodebert.

Krig slammet opp i 567 da Charibert døde.

Chilperik invaderte Sigiberts nye områder, men Sigibert beseiret ham.
Chilperik allierte seg senere med Guntram mot Sigibert (573), men Guntram skiftet side og Chilperik tapte igjen krigen.

Da Sigibert giftet seg med Brunhilda, datter til den vestgotiske herskeren i Hispania (Atanagild), ønsket Chilperik også å inngå et slikt strålende ekteskap. Han hadde allerede kvittet seg med sin første kone, Audovera, og hadde tatt en tjenestekvinne kalt Fredegund som sin konkubine. Han avslo Fredegund og giftet seg med Brunhildas søster, Galswintha.

Men han ble snart trett av sin nye partner, og en morgen (innen et år etter at Chilperik og Galswintha hadde giftet seg) ble Galswintha funnet kvelt i sin seng.
Chilperik og hans favorittelskerinne, Fredegund myrdet Galswintha i en konspirasjon.
Få dager senere giftet han seg med Fredegund.

Dette mordet ble grunnen til en lengre og blodigere krig som ble stykket opp med våpenhviler, mellom Chilperik og Sigibert.

Galswinthas søster Brunhilda avskydde Fredegund for søsterens død, og dette hatet ble så intenst returnert, at de 2 dronningene avtalte sine ektemenn om å gå til krig.

Sigibert overtalte deres andre bror, den eldre Guntram av Burgund, til å mekle i krangelen mellom dronningene. Han bestemte at Galswinthas doarium bestående av Bordeaux, Limoges, Cahors, Béarn og Bigorre skulle gis til Brunhilda som kompensasjon. Men Chilperik gav ikke lett opp byene og Brunhilda glemte ikke mordet.
Germanus, biskopen av Paris, fremforhandlet en kortvarig fred mellom dem.

Freden ble brutt av Chilperik som invaderte Sigiberts områder. Sigibert beseiret Chilperik som flyktet til Tournai. Folket i Paris hyllet Sigibert som erobrer da han reiste dit sammen med Brunhilda og deres barn.

Germanus skrev til Brunhilda og ba henne om å overtale mannen hennes til å gjenopprette freden og spare hans bror. Krønikene om Germanus' liv sier at hun ignorerte dette.

Sigibert satte ut for å beleire Tournai. Fredegund svarte på denne trusselen mot hennes ektemann med å leie 2 attentatmenn som drepte Sigibert (i 575) ved Vitry med forgiftede dolker (sax, ifølge Gregorius).

Brunhilda ble fanget og fengslet i Rouen.

Chilperik gikk så til krig mot broren Guntram, beskytteren av Sigiberts kone Brunhilda og sønn. Chilperik gjenopptok sin posisjon, tok Tours og Poitiers og noen steder i Aquitaine fra Austrasia, og sådde uenigheter i det østlige kongedømmet mens Childebert 2 var mindreårig.

Han forsøkte seg innenfor litterær kultur og var forfatter av noen haltende vers og tok Sedulius som sin modell. Han la til og med til bokstaver til det latinske alfabetet og ønsket å få manuskriptene skrevet på nytt med de nye bokstavene.

Erobringen av Tours fra Austrasia og overtakelsen av geistlig eiendom, samt Chilperiks vane med å utnevne grever fra slottet som ikke var geistlige som biskoper, fremprovoserte det bitre hatet til Gregorius av Tours, som stigmatiserte Chilperik som Nero og Herodes av sin tid (Historia Francorum).

Chilperik kan regnes som prototypen på merovingerske herskere. Han var svært ivrig etter å utvide den kongelige autoriteten. Han voktet den kongelige skatt, hevet utallige inntekter og hans årlige tiltak provoserte en stor samling i Limoges i 579.

Da hans datter Rigunth ble sendt til vestgoterne som brud for kong Reccared, lastet med vogner av gaver, levde hæren som gikk sammen med henne på plyndrende vis av områdene som de reiste gjennom på vei til Toledo.

Han ønsket å underlegge seg kirken og for å klare dette solgte han bispedømmer til høystbydende, annullerte testamenter som gikk til bispedømmenes og klostrenes fordel, og forsøkte å innføre en unik forståelse av treenigheten, som Gregorius av Tours her beretter om:

Samtidig skrev kong Chilperik et lite vedtak med den effekten at den hellige treenighet ikke skulle kalles med referanse til forskjellige personer, men skulle knapt ha betydningen av Gud , da den sa at det var upassende at Gud skulle kalles en person som en mann av kjøtt. Den slo også fast at Faderen er den samme som Sønnen og at den Hellige Ånd også er den samme som Faderen og Sønnen.

Slik, sier han, var synet til profetene og patriarkene og slik er læren av selve loven gitt.

Da han fikk dette lest for meg, sa han:

Jeg vil at du og de andre lærerne i kirken skal ha dette synet.

Men jeg svarte ham:

Gode konge, gå vekk fra dette synet. Det er din plikt å følge doktrinen som de andre lærerne i kirken etterlot til oss etter apostlenes tid, læren til Hilarius og Eusebios som du ble døpt til.

Died:
Det var en dag i september 584 da han var på vei til sin kongelige villa i Chelles at Chilperik ble stukket i hjel.

Family/Spouse: Audovera. [Group Sheet] [Family Chart]

Chilperik married Fredegund before 0584. Fredegund died about 0597. [Group Sheet] [Family Chart]

Chilperik married Galswintha av Hispania after 0567. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Han ble sin fars fiende og ble drept av han.