Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0623, Austrasia; Konge (623-634).
• Occupation: Abt 0629, Neustria; Frankernes enekonge (629-634).

Notes:

Occupation:
Faren Klotar 2 hadde styrt alene over frankerne siden 613, og Dagobert ble konge av Austrasia da hennes uavhengige adelsmenn krevde en egen konge.

I 623 innsatte Klotar sin egen sønn Dagobert som konge over Austrasia.

Occupation:
Da hans far døde i 629, arvet Dagobert de neustriske og burgundiske kongedømmene.

Hans halvbror Charibert, sønn av Sikilde, krevde Neustria, men Dagobert motsatte seg dette. Brodulf, bror til Sikilde, fremsatte kravet for Dagobert på vegne av sin unge nevø, men Dagobert myrdet ham og gav sin yngre slektning Aquitaine.

Charibert døde i 632 og hans sønn Chilperik ble myrdet på Dagoberts ordrer.
Innen 632 hadde Dagobert Burgund og Aquitaine under sin kontroll, og han ble den mektigste merovingerkongen på mange år og den mest respekterte herskeren i vest.

Adelsmennene i Austrasia gjorde opprør i 632 under rikshovmester Pippin av Landen.

I 634 godgjorde Dagobert de opprørske adelsmennene ved å sette sin 3 år gamle sønn, Sigibert 3, på tronen, og gav dermed avkall på kongelig makt i den østligste delen av sitt rike, akkurat som hans far hadde gjort for ham 11 år tidligere.

Som konge gjorde Dagobert Paris som sin hovedstad.

I løpet av sitt styre, bygget han Altes Schloss i Meersburg (i dagens Tyskland) som i dag er det eldste bebodde slottet i det landet.

Han var trofast religiøs og var også ansvarlig for byggingen av Basilique de Saint-Denis på området til et benedikter–kloster i Paris.

Dagobert ledet 3 arméer mot Samo, den slaviske kongen, i 631, men hans austrasiske styrker ble beseiret ved Wogastisburg.

Hans andre sønn, Klodvig 2, fra sitt ekteskap med Nanthild, arvet resten av hans kongedømme i ung alder.

Han var den siste merovinger–monarken med reell kongelig makt. Mønsteret av deling og drap som karakteriserer selv den sterke kong Dagoberts styre fortsatt i det neste århundret frem til Pipin den yngre til slutt avsatt den siste merovingerkongen i 751 og etablerte karolingerdynastiet.
Merovingernes barnekonger forble ineffektive herskere som arvet tronen som unge barn og bare levde lenge nok til å produsere 1 mannlig arving eller 2, mens den reelle makten lå i hendene på adelsfamiliene som utøvet føydal kontroll over nesten hele landet.

Died:
Dagobert døde i 639 og var den første av franske konger som skulle gravlegges i de kongelige gravene i Saint Denis.

Dagobert married Nanthild before 0637. Nanthild was born before 0610; died about 0642. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0634, Austrasia; Konge.

Notes:

Occupation:
Sigibert 3 var konge av Austrasia fra 634 til hans død som antagelig var 1.februar 656, men muligens så sent som i 660. Han var den eldste sønnen til Dagobert 1.

For å tilfredsstille det austrasiske aristokratiet som utøvet en viss autonomi, gav Sigiberts far ham kongedømme Austrasia selv om det forble en del av det større frankiske riket. Da Dagobert døde, hersket Sigibert uavhengig over Austrasia uten å være underlagt Neustria.

Han forsøkte forgjeves å legge Thüringen til sitt kongedømme, men ble beseiret av hertug Radulf i 640. Selv om han bare var 10 år, var han hærens leder. Krønikene til Fredegar beretter at nederlaget etterlot ham gråtende i salen. Av dette kan vi forstå, i det minste delvis, at nedgangen til merovingerdynastiet var et resultatet av barnekongers styre, for både Sigibert og hans yngre bror Klodvig 2 som hersket i Neustria var barn som enda ikke var kommet i puberteten som ikke kunne kjempe på slagmarken og ikke var regenter som hadde egne interesser.

Det var under hans styre at rikshovmesteren begynte å spille den viktigste rollen i det politiske liv i Austrasia. Denne rikshovmesteren, Grimoald, sønnen til Pipin 1, klarte å overbevise kongen om å adoptere hans sønn Childebert.
Da Sigibert endelig fikk en egen sønn, den fremtidige Dagobert 2, følte rikshovmesteren seg truet, og da Sigibert døde, sendte han den unge Dagobert i eksil til Irland.

Sigiberts jordiske levninger som ble vandalisert under den franske revolusjon, er tatt vare på i katedralen i Nancy.

Han blir ofte beskrevet som den første roi fainéant - gjør–ingenting–konge - i merovingerdynastiet.

Dagobert 2 den unge (ca.650–23.desember 679) var konge av Austrasia (676–679). Han var sønn til Sigibert 3.

Pipinidenes rikshovmester i Austrasia, Grimoald den eldre, sønn av Pipin av Landen og Dagoberts verge, fikk sin sønn Childebert adoptert av Sigibert som på den tiden fremdeles var barnløs.
Da Sigibert døde i 656, tok Grimoald tronen for å sikre den for sin egen sønn, og klippet Dagoberts hår og gjorde ham derfor uverdig til å være konge. Han sendte gutten i eksil hos Desiderius, biskop av Poitiers, hvor der var en katedralskole.

Eventyret om at det ble gitt ordrer om at Dagobert skulle drepes, at hans død ble erklært, men at han ble sendt ut av landet og vokste opp i et irsk kloster, ser ut til å ha vært en skjønnmaling.
Kanskje utviklet for å forklare stillheten til Sigiberts dronning Chimnechild, Dagoberts mor. Hun kan til og med ha samarbeidet med Grimoald for å sette Childebert den adopterte på tronen. Hun håpet å holde den austrasiske arvingen i hennes blodlinje ved å gifte bort sin datter Bilichild til Childerik 2. Det har også blitt foreslått at Chimnechild ikke var Dagoberts mor og at det var grunnen til at hun oppgav ham.

Gutten ble sendt til et kloster i Irland, noen ganger identifisert som Slane.

En gammel tradisjon sier at han giftet seg med Mechthilde, en angelsaksisk prinsesse, i sitt eksil, men tradisjonen om at blant hans døtre var sankt Hermine, abbedissen av Oeren, og sankt Adula, abbedissen av Pfalzel, er fabrikasjoner, kanskje laget for å knyttet sammen de hellige grunnleggerne av disse klostrene med den merovingiske linjen.

I mellomtiden appellerte de store adelsmennene i Austrasia til Klodvig 2, konge av Neustria, som fjernet tronranerne, henrettet Grimoald og Childebert og la Austrasia til sitt rike. Dateringen av disse hendelsene er svært forvirrende, de skjedde kanskje så tidlig som i 656 som i 657 eller kanskje så sent som i 661, under Klotar 3, sønn av Klodvig.

De effektive herskerne derimot var den neustriske major domus Ebroin som måtte kort tid etterpå (i 660 eller 662) gi det austrasiske riket en egen konge igjen.
Valget var barnekongen Childerik 2, bror til Klotar 3, med Wulfoald som regent.

Den unge kongen ble myrdet under jakt nær Maastricht i 675, og i den kaotiske maktkampen som fulgte, presset den austrasiske magnatene som ønsket en konge av merovingisk blod, Wulfoald til å bringe Dagobert tilbake, mens motstandere av Wulfoald krevde Klodvig 3.

Ebroin kom tilbake fra - pensjonstilværelsen - i et kloster for å lede Klodvigs partisaner, men Wulfoald gjennomførte Dagoberts tronovertakelse i 676, delvis ved hjelp av Wilfrid, erkebiskop av York, ved Klodvigs utidige død.
Til tross for det fortsatte bitre fiendskapet mellom Ebroin og de som hadde forsøkt å presse Klodvig frem som en alternativ kandidat, ble Dagobert gjeninnsatt i en del av sitt rettmessige land.

Territoriet bestod av området langs Rhinen, som fromme tradisjoner sier han styrte med mildhet og fromhet som hans barndoms erfaring hadde lært ham. Historien foreslår derimot at han overlot styret hovedsakelig til rikshovmesteren mens han brukte tiden mer på å grunnlegge klostre som Surburg og Wissembourg i Alsace, hvor hertugen var hans fetter.
Han var uten tvil en intelligent, utdannet mann. Han var voksen da han ble konge og kunne ikke fullstendig kontrolleres av fraksjoner og hoffmenn.

Dynamikken i Dagoberts karriere er stort sett en passiv refleksjon av konkurreringen mellom 2 kilder av makt, beskyttelse og prestisje. Palassinstitusjonene til Neustria på den ene siden og på den andre siden Austrasia som var i fast kontroll til pipinidedynastiet som skulle bli karolingerne i det følgende århundret.
På leting etter noe fast og sikkert, er det vanskelig å følge de skiftende lojalitetene i kaoset.

Under fornyet konflikt mellom Neustria og Austrasia, ble Dagobert myrdet i nok en jakthendelse den 23.desember 679 nær Stenay-sur-Meuse i Ardennene, antagelig på ordre fra Ebroin som fremdeles var rikshovmester i Neustria.

Wilfrid må fremdeles ha vært i Austrasia frem til dette tidspunktet, for ifølge hans biograf, forlot Wilfrid Austrasia etter Dagoberts død i livsfare fra tilhengerne til Ebroin.

Ved klosteret i Stenay vokste der frem en Dagobert-kult etterpå, og han ble utropt til sankt Dagobert i 1068. Kulten spredte seg derfra til Lotharingia og Alsace, og sankt Dagobert er anerkjent av den romersk-katolske kirke som hans far og mange kongelige merovingere.

Dagoberts korte styre etterlot seg ingen mannlig arving, derfor delte herrene i Rhinland territoriet blant seg, mens Pipin 2, rikshovmester i Austrasia (679–714) dominerte Austrasia. Tronen stod tom til etter slaget ved Tertry (687) da Pipin aksepterte Teoderik 3.

Det nå kjente forsøket på å knytte Dagobert 2 og hans antatte etterkommere med en hemmelig merovingisk linje av legitime kongelige etterfølgere, urettmessig fortrengt av karolingerne og capetingerne, men som fortsatte inn i moderne tider, er uten historisk grunnlag. Det er en av de sentrale mytene i de historiske fantasiene som assosieres med byen Rennes-le-Château.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0639, Neustria; Konge over Neustria og Burgund etter sin far Dagobert 1.

Notes:

Occupation:
Klodvig 2 var innledningsvis under regenskapet til sin mor Nanthild til hun døde litt over 30 år gammel i 642. Dette dødsfallet gjorde at han falt under innflytelsen til de sekulære magnatene som reduserte den kongelige makten til sin fordel.
Han var mindreårig i nesten hele sitt styre.

Han blir noen ganger regnet som konge av Austrasia i perioden 656-657 da Childebert - den adopterte - hadde ranet til seg tronen.

Klodvig married Balthild before 0652. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0673, Neustria; Konge.
• Occupation: Abt 0679, Austrasia; Konge.

Notes:

Occupation:
Teoderik 3 (fransk: Thierry) var konge av Neustria (inkludert Burgund) ved 2 anledninger (673 og 675-691).

Han var sønn av Klodvig 2 og Balthild og har blitt beskrevet som en marionett, en roi fainéant, av hoffmester Ebroin som til og med kan ha utnevnt ham uten støtte fra adelsmennene.

Teoderik etterfulgte sin bror Klotar 3 i Neustria i 673, men Childerik 2 av Austrasia fjernet ham kort tid etterpå før han døde i 675, og Teoderik tok tilbake tronen sin.

Occupation:
Da Dagobert 2 døde i 679, fikk han Austrasia i tillegg til Naustria, og var enekonge over hele det frankiske riket.

Han og hoffmesteren i Neustria, Waratton, inngikk fred med Pipin av Heristal, hoffmester i Austrasia, i 681. Men da Waratton døde, gikk den nye hoffmesteren, Berthar, til krig med Austrasia.
Pipin utryddet den burgund-neustriske armeen under Berthar og Teoderik (en neustrier) i slaget ved Tertry i 687, og la dermed grunnlaget for austrasisk dominans av den frankiske staten.

Died:
Begravet i St.Wast Abbey.

Theodard married Clotilde (Dode) av Austrasia before 0670. Clotilde (daughter of Ansegisel and Begga av Heristal, "St.Begga") was born about 0654 in Roches, Frankrike; died on 03 Jun 0692 in Pas-de-Calais, Frankrike; was buried after 03 Jun 0692 in Arras, Pas-de-Calais, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Between 0655 and 0659, Neustria; Konge av Neustria og Burgund.

Notes:

Occupation:
Klotar 3 var den eldste sønnen til Klodvig 2, konge av Neustria og Burgund. Han etterfulgte sin far i hans kongedømmer i 655 eller 659 da han døde.

Klotar var under regentskapet til sin mor, dronning Balthild til 664 eller 665. Gjennom sitt styre, ble han dominert av sin hoffmester, Ebroin.

En gang mellom 657 og 661 ble han frankernes enehersker gjennom fjerningen av tronraneren Childebert den adopterte, men austrasianerne ba om en egen konge og en gang mellom 660 og 662 gav Ebroin Austrasia til en annen sønn av Klodvig 2, Klotars bror Childerik 2.

Klotar beholdt Neustria og Burgund til han døde våren 673.

Han ble begravd i Saint Denis Basilica. En grav ble oppdaget der nylig, antagelig hans.

Hans bror Teoderik 3 etterfulgte ham. Han blir ofte beskrevet som den første roi fainéant - gjør–ingenting–konge - av merovingerdynastiet.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0662, Austrasia; konge. Childerik 2 var konge av Austrasia fra 662 og Neustria (inkludert Burgund) fra 673 til han d?de i 675. Han var den nest eldste s?nnen til Klodvig 2. Hans bror Klotar 3 var for en kort tid enekonge over frankerne fra 661 og gav ham Austrasia ?ret etter. Selv om han bare var et barn, ble han utropt til konge av Austrasia i 662, mens hans bror, Klotar 3, fortsatte ? herske over resten av riket til deres far Klodvig. Etter Klotars d?d i 673, arvet deres yngste bror Teoderik 3, hans konged?mme. Childerik fjernet ham snart og tok over hans rike, og han ble dermed frankernes enekonge. Han gjorde sin rikshovmester i Austrasia, Wulfoald, hovmester ogs? i Neustria og Burgund. Dette oppr?rte neustrierne som var vant til uavhengighet i praksis. Den siste dr?pen, derimot, var hans ulovlige kroppslige avstraffelse av adelsmannen Bodilo. Bodilo, Amalbert og Ingobert, tre neustriske magnater slo seg sammen mot ham. Chilperik 2 (ca. 672?720), f?dt Daniel, var den yngste s?nnen til Childerik 2 og var konge i Neustria fra 715 og frankernes enekonge fra 718 til hans d?d i 720. Han var den siste merovingerdynasten som ut?vet autoritet p? egen h?nd. Han ble sendt til et kloster som spedbarn for ? beskyttes fra de interne konfliktene i hans familie. Der ble han oppdratt som Daniel til Dagobert III d?de i 715. Han ble da tatt fra klosteret, 43 ?r gammel, og hevet p? skjoldet til de neustriske krigerne som konge, slik skikken var. Han tok det kongelige navnet Chilperik, selv om han p? grunn av sin bakgrunn fra klosteret, var en sv?rt forskjellig fra Chilperik 1. Til ? begynne ser det ut til at han skulle ha v?rt et verkt?y i hendene p? Ragenfrid, rikshovmesteren i Neustria, som hadde gjort krav p? embetet i opposisjon til Teodoald, Pipin av Heristals tiltenkte arving. Chilperik var derimot sin egen mann, han var b?de en kriger og en leder, alltid ved fronten langt fremme i slagene. I 716 ledet han og Ragenfrid en h?r inn i Austrasia som da ble kriget over av Plektrude, p?vegne av hennes barnebarn Teodoald, og Karl Martell, den uekte s?nnen til Pipin av Heristal. Neustrierne allierte seg med andre invaderende styrker under Radbod, frisernes konge, og m?tte Karl i slag n?r K?ln som da ble holdt av Plektrude. Chilperik seiret og Karl flyktet til Eifel-fjellene. Kongen og hans rikshovmester vendte seg s? for ? beleire deres rival i byen. Plektrude anerkjente Chilperik som konge, overgav det austrasiske formuen og oppgav hennes s?nns krav til ? bli rikshovmester. P? dette tidspunktet tok hendelsene en vending mot Chilperik. Idet han og Ragenfrid ledet deres triumferende soldater tilbake til Neustria, falt Karl over dem n?r Malm?dy, og i slaget ved Abl?ve omringet Karl dem og de flyktet. Etter dette forble Karl Martell praktisk talt ubeseiret og Chilperiks sterke vilje ble kuet i en rekke kampanjer som ble f?rt i neustrisk territorium. Karl returnerte til Neustria i 717 med en h?r og bekreftet sin overlegenhet med en seier ved Vincy, n?r Cambrai. Han forfulgte den flyktende kongen og rikshovmesteren til Paris f?r han vendte tilbake for ? ta seg av Plektrude og K?ln. Etter ? ha lyktes der, utropte han Klotar IV til konge av Austrasia i opposisjon til Chilperik. Chilperik svarte i 718 med ? alliere seg med Odo den store, hertugen av Aquitaine som hadde blitt uavhengig under konfliktene i 715, men han ble igjen beseiret av Karl ved Soissons. Kongen flyktet med sin allierte hertug til omr?det s?r for Loire og Ragenfrid flyktet til Angers. Snart d?de Klotar 4 og Odo oppgav Chilperik. I bytte mot anerkjennelse av Chilperik som frankernes enekonge, anerkjente han Karl Martell som rikshovmester over alle konged?mmene. Han ble offisielt hevet p? skjoldet som frankernes konge i 719, men han levde bare ett ?r etter dette og hans etterf?lger var marginale rois fain?ants ("gj?r?ingenting?konge"). Han d?de i Attigny eller Soissons i 720 (eller muligens 721).

Notes:

Died:
Han ble myrdet sammen med sin kone Bilichild ved Livry, Picardy, mens han jaktet i 675.

Han ble gravlagt i Saint-Germain-des-Pres, nær Paris.

Graven av ham, Bilichild og hans sønn Dagobert som bare var et spedbarn, ble oppdaget i 1645, og innholdet ble stjålet.

Bertrada married Martin av Laon before 0694. Martin (son of Ansegisel and Begga av Heristal, "St.Begga") was born about 0660 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike; died on 22 Oct 0741 in Laon, Aisne, Picardie, Frankrike. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0695, Frankrike; Frankernes konge.

Notes:

Occupation:
Han var tilsynelatende en marionett av rikshovmesteren Pipin av Heristal, selv om hans placita viser ham når han dømmer etter sin egen vilje, selv mot pipinideklanen.

Hans kallenavn har ingen fornuftig begrunnelse uten at det muligens er et resultat av disse avgjørelsene, for Liber Historiae Francorum kaller ham en - berømt mann - og en - rettferdig mann av godt rykte.

Han giftet seg i 697 med Edonne og fikk en sønn med henne kalt Dagobert som etterfulgte ham. Det er mulig, men ikke særlig sannsynlig, at Klotar 4 også var hans sønn.

Han tilbrakte nesten hele livet i en kongelig villa ved Oise.

Det var under hans styre på 16 år at biskopen i Avranches, Saint Aubert, i 708 grunnla, på oppfordring fra Erkeengelen Mikael, klosteret i Mont-Saint-Michel.

Da han døde 23.april 711, begynte det sørlige Gallia å bli uavhengig. Burgund under biskop Savarik av Auxerre, Aquitaine under hertug Odo den store og Provence under Antenor.
Han ble gravlagt i kirken til St.Stefan ved Choisy-au-Bac nær Compiègne.

Dagobert 3 (ca. 699–715) var frankernes konge fra 711 til 715. Han var sønn av Childebert 3 og Edonne. Han etterfulgte sin far som leder for de 3 frankiske kongedømmene, Neustria og Austrasia som hadde vært forent siden Pipins seier ved Tertry i 687, og Burgund i 711, 12 år gammel. Den virkelige makten, derimot, forble hos rikshovmesteren Pipin av Herstal som døde i 714. Pipins død førte til åpen konflikt mellom hans arvinger og de neustriske adelsmennene som valgte hoffmenn.

Mens oppmerksomheten var rettet mot frisierne i nord, begynte områder i det sørlige Gallia å rive seg løs under Dagoberts korte tid:

Savarik, den kjempende biskopen av Auxerre, underla seg Orléans, Nevers, Avallon og Tonnerre, Odo den store i Toulouse og Antenor i Provence var i praksis uavhengige magnater.

Died:
Bagravet i St.Etienne, Loire.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 0691, Frankrike; Frankernes enekonge fra 691 til han døde.

Notes:

Occupation:
Selv om Klodvig 4 blir kalt - frankernes konge - var han i virkeligheten en marionett, en roi fainéant (gjør-ingenting-konge) under Pipin av Herstal, rikshovmester i Austrasia.

Han overtok tronen da han var 9 år gammel, og døde da han bare var 13 år.