Other Events and Attributes:

• Confirmation: 3 Oct 1773, Land, Oppland, Innlandet, Norge; Konfirmert Lars Hansen Lien 15 år Dom: XVII p. Trinitatis.
• Occupation: 1781, Kristiania, Oslo, Norge; Skoleholder ved Fattigvæsenet, Sagbanken. Tihold på Vaterland.
• Event-Misc: 15 Mar 1784, Kristiania, Oslo, Norge; Brødre og skoleholdere nevnt sammen ved skifte etter tugthusklokker Peder Amundsen Gaarders hustru.
• Event-Misc: 22 Nov 1784, Kristiania, Oslo, Norge; Brødre og skoleholdere nevnt sammen ved skifte etter klokker Peder Amundsen Gaarder.
• Residence: Bef 1787, Kristiania, Oslo, Norge; Stoergaden
• Occupation: Abt 1787, Bærums verk, Bærum, Akershus, Norge; Skoleholder ved verket til han søkte avskjed i 1818.
• Residence: 1787, Bærums verk, Bærum, Akershus, Norge; Skolehuset i Verksgata i Bærums Jern Werk.
• Event-Misc: 16 Nov 1791, Kristiania, Oslo, Norge; Annonsering av skoleholder Wold i Norske Intelligenssedler.
• Event-Misc: 1797, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold på Jernverket nevnt som fadder for Anne Catrine Hansdatter, med far Hans Xstophersen på Bærums verk.
• Event-Misc: 2 Oct 1799, Asker, Akershus, Norge; Skoleholder Wold nevnt som trulovar for Xstian Matthisen og Kisti Hermansdatter.
• Event-Misc: 1800, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold på Bærum Jernverk nevnt som trulovar for Arne Erichsen og Ragne Olsdatter.
• Event-Misc: 19 Apr 1801, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold er nevnt som fadder for Anne, med far Lars Larsen på Grav.
• Event-Misc: 20 Sep 1801, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold på Jernverket nevnt som fadder for Mari, med far Andreas Jacobsen på Bærum Jernverk.
• Event-Misc: 1802, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som trulovar for Hendrich Peter Pipper og Else Matthisdatter på Jernverket.
• Event-Misc: 15 Aug 1802, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Hr. Lars Wold nevnt som fadder for Inger Maria, med far Hr. Forv. Embretsen.
• Event-Misc: 22 Aug 1802, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Johan, med far Johans. Frederichsen fra Xstiania.
• Event-Misc: 9 Oct 1803, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Jørine, med far Mikkel Hansen på Eeg.
• Event-Misc: 1804, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som trulovar for Halvor Olsen og Giertrud Finbos.
• Event-Misc: 17 Mar 1805, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Kistine, med far Jacob Andersen på Naderud.
• Event-Misc: 21 Dec 1806, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold er nevnt som fadder for Anders, med far Jens Nilsen på Grav.
• Event-Misc: 1807, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som trulovar for Ole Jørgensen og Kari Larsdatter på Wold.
• Event-Misc: 14 Sep 1808, Sandvika, Bærum, Akershus, Norge; Medlem nr.31 skolelærer L.H.Wold ved stiftelsen av Selskabet for Asker Præstegjelds Vel.
• Event-Misc: 1809, Asker, Akershus, Norge; Skolelærer Wold på Jernverket nevnt som trulovar for Lars Arnesen og Anniken Olsdatter på Bærum Jernverk.
• Event-Misc: 9 Apr 1809, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Haagine, med far Anders Xstensen Wold.
• Event-Misc: 18 Jun 1809, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold er nevnt som fadder for Christian, med far Ole Xstian Erichsen på Jernverket.
• Event-Misc: 9 Feb 1812, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Nicolay Peter, med far Hattemager Erich Borgstrøm i Xstiania.
• Event-Misc: 11 Oct 1812, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Anne, med far Xsten Larsen på Grav.
• Event-Misc: 11 Jul 1813, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Karen, med far Holm Halvorsen på Storenge.
• Event-Misc: 5 Sep 1813, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Lars, med far Holm Aslachsen på Jahr.
• Event-Misc: 7 Mar 1819, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som trulovar for Gulbrand Arnesen og Anne Monsdatter på Stabæk.

Notes:

Occupation:
I 1742 fikk man en fattigstue i Kristianias forstad Vaterland.

Aksel Stub sluttet som skoleholder der i 1771, men fortsatte som leser i fattighuset til sin død i 1783.

I østre distrikt begynte fra 30.mai 1775 skoleholder Woldsted med årlig lønn på 50 riksdaler, og 20 riksdaler årlig til brenneved og husleie. Skoleholder Woldsted ble 17.november 1779 innkalt til fattigkommisjonen på Kristiania rådstue, og fikk utrykkelig advarsel for - slette forhold i denne hans tjeneste - og - såfremt Woldsted ikke forandrer sitt liv og levnet til orden og skikkelighet, flittig underviser og oplærer barna.. må han vente sig uten videre omstendighet fra denne tjeneste aldeles å vorde utsatt. Det endte med at Woldsted måtte slutte som fattigskolens skoleholder i februar 1781.

De ubemidledes barn, eller fattigskolens barn, som gikk i den Frie skole (fattigskolen) fikk en ny skoleholder fra 1.mars 1781. Det var Lars Hansen Wold, som fikk 70 riksdaler til årlig lønn med ved og husleie.

Det er beskrevet underliggende om forholdene ved Kristianias oppfostringshus, som nok ikke var så ulikt fattighusets skole. Om undervisningen på sistnevnte sted er det skrevet - at barn undervises og anføres til arbeide, som efter deres alder og bekvemhet fornemlig vil bestå i å spinne og binne, så vil det ikke uten alt for stor bekostning og vidløftighet la sig gjøre å forene innretningen med skolevesenet, uten det kunde føie sig, at skolemesteren hadde en duelig kone, som kunde påta sig undervisningen.

Lars Wold er skoleholder når datteren Maren Birgitta blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 21.januar 1788.

Den 27.november 1789 skrev magistraten til stiftsdireksjonen:

Den ved byens almindelige fattigvesen antagne skoleholder Wold, som er tillagt 70 rd. i fattigkommisjonen i lønn, husleie og brenneved, har i herved følgende forestilling ansøkt den forbedret til 100 rd., hvorom man i forhånden har måttet gi ham fortrøstning, siden han i annet fall aldeles vilde forlate tjenesten, hvorved fattigvesenet ingen skolemester hadde hatt for de mange bar, da den efter avdøde Jon Bråd ledige plass (i vestre distrikt) enn ikke efter adskillige tillysninger i Intelligensbladet av nogen duelig og tjenlig er blitt søkt, og altså ikke har kunnet besettes (fordi den var for liten). Hvor ugjerne fattigkommisjonen for denne sinde ser fattigvesenets utgifter forøket, kan man dog ikke annet enn foreslå skoleholder Wold ommedelte ansøkning til de høie herrer direktørers bifall og medholdige resolusjon, hvorom av anførte viktige årsaker anholdes.

Lars Wold er skoleholder når sønnen Hans Peter blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 16.oktober 1790.

Senere, den 18.november 1790 skrev magistraten igjen til stiftsdireksjonen, fordi det var forlangt opplysninger om skoleforholdene i Norge:

I den senere tid, da den forfinede yppige levemåte har forjaget al stadighet, alvorlighet og lyst til de møisommelige forretninger som skolevesenet medfører, er av mangel på duelige lærere neppe skyggen av denne innretning tilbake. Til å besette den første har ingen annen leilighet været å finne enn å la skolemesteren i Opfostringshuset anta fattige borgerbarn, som til fri skolegang har været trengende og å tillegge ham den ommeldte lønn (hele 40 rd.). Fattigskolen i det vestre distrikt har og nogen år været ledig, uten at nogen efter tillysning i Intelligenssedlen har meldt sig der kunde legitimere sig og erkjennes duelig og pålitelig. Den i østre distrikt holdes av en bondekarl, som av mangel på annet subjekt måtte antas og bestrider barnas undervisning i begge distrikter...

Stiftsdireksjonen hadde nok ikke møte med fattigkommisjonen og magistraten om fattigskolene. Pengespørsmålet spilte inn, og for stiftsdireksjonen innrømmet i 1791 at en lærer som skulle holde ved og skaffe husrom burde ha 150 riksdaler årlig, men at de 2 år tidligere syntes det at Wold forlangte 100 riksdaler var for drøyt. Og dette for en mann som den senere biskop Neumann i 1806 roste for sin dyktighet! Det går stadig igjen dette med pene talemåter om hvilken viktig sak skolevesenet var, men i gjerning viste de noe annet. Man talte om det møysommelige skolearbeidet, men fant at lærere burde lønnes slett.

Den 23.april 1791 skrev fattigkommisjonen:

Skoleholderen ved byens almindelige fattigvesen, Wold, har opsagt sin tjeneste, da han antatt i like tjeneste ved Bærums verk på bedre vilkår enn ham her har været tilstått, hvilket har forårsaget så meget større forlegenhet, som han nu var den eneste tilbakeværende. Denne forlegenhet er av mig, Sverdrup, avhjulpet ved å overlate skoleholderen på Grønland, Abraham Gårder, som i flere år har avlagt prøver på duelighet og flittighet med barnas undervisning, og derhos udmerket sig av en ordentlig og skikkelig vandel. Men han har på ingen annen måte villet anta tjeneste ved byens fattigvesen, enn å nyte 120 rd. årlig lønn og fritt hus. Ennskjønt den forrige skoleholder i alt ikkun har været tillagt 100 rd. av fattigkassen, så har man ikke kunnet ta i betenkning å innvilge Gårders fordring, især da en duelig skoleholder ikke for ringere lønn annensteds fra kan has, og derfor på de høie herrer direktørers approbasjon tilstått ham samme.

Lars Wold er skoleholder når sønnen Hans Peter blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 23.november 1791.

Lars Hansen Wold forble skoleholder til flyttetid våren 1792.

.
Om Kristiania oppfostringshus:

Prinsippet om at enhver som kunne betale skulle betale for undervisning av sine barn, ble i lang tid fulgt etter Kristianias grunnleggelse, uten at man sørget for undervisning av de barn som var fra hjem hvor man intet kunne avse til betaling for undervisning, og hvor evne og lyst til å skaffe det nødvendige til barnas underhold mang en gang var mindre enn liten. Fra mikkelsdag 1688 skulle først Kristian V's norske lov tre i kraft, og overformynderne skulle ha sørget for å få barn til skole fra slike hjem.
Tilstanden i Københavns skoleområde, som knapt var bedre enn Kristianias i denne tiden, ble beskrevet 4.juli 1707 fra Sjællands biskops overhøring av barn i den dansk-norske hovedstaden. Han fant dem grovt uvitende i de religiøse sannheter, og samtidig påpekte han at skolemestrenes uvitenhet deri var stor. Det ble derfor pålagt skoleholdere å møte frem hos sin sokneprest for at han skulle kunne overhøre dem, og ingen skulle magistraten kunne ansette utenom de skoleholdere som presten fant dyktige nok.

Innsamling av penger til et hjem for foreldreløse barn i Kristiania ble startet i kirken allerede før 1700, og mange ga da de så at pengene også gikk til å skaffe fattige barn undervisning. Den første tiden ble penger brukt for tukthusets mangeartede virksomhet, men kravet om pengenes rette seiret til slutt.
Den 1.oktober 1778 kunne 25 gutter og 25 jenter få et hjem i Waisenhusets gård ikke lang unna festningsmurene i Kongens gate. Magistraten søkte 28.august 1779 om å få det såkalte Brockenhuusiske gård gitt av det offentlige til Kristiania oppfostringshus, og 20.oktober 1780 falt kongelig resolusjon om betaling av vederlag for gården, og at den skulle tilhøre Kristiania oppfostringshus.

Klokker på Toten, studiosus Lars Hornberg, ble antatt som oppfostringshusets lærer og økonom, og hans hustru skulle hjelpe han i hans gjerning, ifølge den 13 siders skrevne instruksen. Lønnen for undervisningen var 100 riksdaler årlig, 100 riksdaler årlig til brenneved og lys, og 25 riksdaler årlig for hvert barn skulle dekke økonomiutgiftene.
En lege var vel med i forfattelsen av spisereglementet, som også gir innblikk i datidens kulturoppfatning. Barna skulle ha - tilstrekkelig mat, god og vel tillavet spise. Samme skal bestå til frokost om morgenen i varmt øl og brød, til middag 2 retter mat, efter omstendighetene avvekslende av suppe, kål og erter med kjøtt til, melkevelling med fisk til, og andre sådanne retter som tjenligst og gavnligst eragtes. Om eftermiddagen gis de mindre barn under 12 år et stykke brød med ost til, men de eldre får imellem måltidene intet. Til aftensmåltid gis avvekslende mel- og gryngrøt med melk eller øl til, melkepapp eller andet sådant, og dertil er rett av kjøtt eller fisk, og undertiden smør eller ost med brød til. Til middags- og aftensmåltidene gis flatbrød av blandet byg- og havremel, men de som får imellem måltidene, gis rugbrød. Det overlates til eget godtbefindende enten å spise barna under ett eller å tildele hver især sin porsjon, men i begge tilfeller må sådan være tilstrekkelig og porsjonene innrettede efter barnas alder og størrelse, at de derav kan mettes. Så vel til middags- som aftensmaten, og efter fornødenhet om eftermiddagen, gis barna godt, sundt og velkokt øl, hvoruti så vel porsjonen som hvor ofte rammes efter barnas forlangende og efter beste samvittighet, at de ei lier tørst og klage derover høres.

Skoletiden om vinteren var fra klokka 8 til 12, deretter igjen fra klokka 13 til 16. Om sommeren fra klokka 7 til 11, deretter fra klokka 14 til 17. Lørdager var det undervisning kun 1 time, og de øvrige timene av dagen ble brukt til - adskillig nyttig håndgjerning. Guttene skulle binde strømper, sy, lappe og stoppe sine klær, mens jentene skulle læres opp til å kunne sy all slags søm, spinne både ullent og linnet, og binde for sin egen fornødenhet såvel som for guttenes, og endelig anføres til alle slags husgjerninger - således, at, når de efter å ha været til konfirmasjon og kommer ut fra denne stiftelse, de da kan forsvare tjeneres plass hos bra folk som måtte forlange dem i tjeneste.

Event-Misc:
Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48

Event-Misc:
Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48

Residence:
Fra Fortegnelse over hva Brand-Redskaber et hvert Huus eller Gaard i Christianiæ Bye og Forstæder, paa egen Bekostning, skal være forsynet med og altiid have i forsvarlig og god Stand, der i Kjøb, Salg, Mageskifte eller Arv skal følge Huuset i Følge Brand-Anordningen af 24 Februarii 1714, i hvis Mangel Huus-Eyerne vil upaatvivelig være forfaldne i den Mulct høystbemeldte Anordning bestemmer. Forfattet i Christiania af den samlede Brand-Inqvisition og approberet af Stadens Magistrat den 17 Julii 1787.

Her nevnes Lars Hansen Wold under Forstæderne i Stoergaden Husets No.225 under Saugbanken. Han oppfyller brannvernbeholdningen med sine 2 Spand, 1 Stige, 1 Hage, 1 Lygte og 1 Øse.

Occupation:
Om Jernverket:

Grunnlagt i 1609-1610 med Kongen som eier. Solgt til privat aktør i 1624, og var fra 1664 i familien Kreftings eie i noe over 100 år. Kjøpt på auksjon av Friederich Clausen i 1766, som overlot ledelsen til sin sønn Conrad Clausen. Etter Conrads død 20.mai 1785 giftet hans enke seg opp igjen med kammerjunker Frederik Julius Kaas, som da ble verkets nye eier. Den neste eier fra 1791 var Peder Anker fra Bogstad, og fra 1824 grev Herman Wedel-Jarlsberg, som var gift med Ankers datter Karen. Søstrene Harriet, Caroline og Elise Wedel-Jarlsberg, barnebarn av Herman, overtok driften etter sin far Harald. Den eldste søsteren, Elise ble gift med Carl Otto Løvenskiold, og Bærums verk har vært i Løvenskiold-familiens eie frem til jernverket ble avviklet i 1964, etter mer enn 300 års virksomhet.



.
Omgangsskolen på Bærums verk:

Undervisningen i omgangsskolen var lesning, religion, noe regning og litt skrivning, for de flinkeste barna. Det var ingen fullstendig klassedeling. De store og små leste høyt samtidig. Når læreren overhørte noen, leste andre så godt og høyt de kunne. Tildels ble noen av de eldste og flinkeste elevene satt til å høre på og rettlede de yngre i lesning.

Bærums Verk fikk fastskole allerede i 1773, den første fastskolen i Bærum:
Fra 1.mai 1773 ble, etter den 19-årige verkseieren Conrad Clausens bestemmelse, og i samråd med soknepresten Johan Christopher Vogelius, Bærums verk fraskilt som særskilt skolekrets med fast skole.

Plan til Skole-Væsenets forbedret Indretning paa Bærums Jærn-Værk, hvorefter Skoleholderens saavel Pligter som Løn fastsættes, paa Grund af den om Skolerne paa Landet i Norge udgangne Kongelig allernaadigste Forordning og Instruktion.

1. Til Bærums Jærn-Værks Skoleungdom bør regnes Følgende:
1. Alle Værkets Betienters, Arbeideres og øvrige paa Værkets Grund sig opholdende, deres Børn og Unge, fra 6 Aar til de blive confirmerede, — de nu beløbe sig til 82 Personer.
2. Alle Børn og Unge fra de Gaarde i Lommedalen, som ikke ligger længere end en kort Fierding Miil fra Værkets Skole af samme Alder og til Beløb for nærværende Tid 28 Personer.

2. Disse Børn og Unge bør hver Dag indfinde sig i Skolen for af Skoleholderen at undervises i Christendommens Kundskab og gode Sæder uden han af Nogen understaa sig at fordre anden Betaling end den ham i 14de Post bestemte aarlige Løn.

3. Naar Børnene i fornøden Lærdom og skikkelig Opførsel forfremmes saavidt, at de ei behøve hver Dags Undervisning, nøyes Saadanne med 2 a 3 Dages Skolegang om Ugen, dog tillades Ingen at blive aldeles borte fra Skolen, førend han til Confirmation vorder antagen, meget mindre Skoleholderen efter eget Skiøn og Tykke at indskrænke nogens Skolegang, men han bør derom adspørge Præsten og vænte hans Befaling.

4. Skoletiden fastsættes i den kongelige Instrux fra Kl. 7 til 11 Formiddag og fra 2 til 6 Efm. om Sommeren, og fra 9 til 12 Formiddag samt 1 til 4 Efm. om Vinteren.

5. Til Sinds Forfriskelse saavel for Læreren som Disciplerne tillades Skoleholderen hver Onsdags og Løverdags Eftermiddag, men ellers aldrig at give Børnene Frihed af Skolen.

6. Saasnart Børnene med mulig Stilhed og Orden er samlet paa Skolen, holdes Andagt med en Morgen-Psalme og Bønner samt bevægende Formaninger at takke Gud for hans Bevarelses-Tieneste i afvigte Nat og al sin Stund, samt tilbede sig hans Ledsagelses Haand da og altid. Paa samme Maade sluttes Skolen hver Eftermiddag.

7. Undervisningen sker efter Enhvers Alder og Begreb fra A.B.C. til Cathekisme, Evangelies og øvrige Bibellæsning, udenad læres Luthers Cathekismus, Udtoget af Christendommens Kierne og Pontoppidans Forklaring. Hver Onsdags og Løverdags Formiddag repeteres hvad i de forrige Dage er læst, og cathekiseres af Læreren.

8. Ved Undervisningsmaaden har Skoleholderen særdeles at iagttage:
1. at han ikke skielder paa Børnene, ei heller uden rigtig Aarsag og aldrig i Vrede bruger Riis, men med Sagtmodighed og Venlighed, dog altid tillige Alvorlighed, søger at tilvende sig i lige Grad deres Kierlighed og Frygt.
2. at Lærdommen kan ske med Lyst, paa det at det dyrebare Guds Ords Sæd ei alene maa spire i de Unges Forstand men tillige fæste Rødder i deres Villie, hvorfor han og ved alle Leiligheder skal foreholde dem hvor umuligt det er at torde vente Del i den Guds store Kierlighed og Velgierninger Han yder sine Tilbedere uden man formedelst en grundig Kundskab og levende Troe kaster sig ind i Naadens Arm, hvor der alene er Skierm mod Fristelsers Anløb.

9. Ved Andførselen til gode Sæder, henseer han paa det skarpeste:
1. at Uenighed, Skielsord, Banden etc. med de alvorligste Formaninger, og om samme ei frugter, da med Riis forekommes og hemmes. Skidne og revne maa han aldrig taale at see Børnene, men saasnart de komme af Skole, oversee dem og rette det feilende.
2. Overalt bør Skoleholderen baade i Skole-Tiden og Fritimerne lade det være sin dyreste Pligt og omhygeligste Bemøjelse at baade selv give sine Discipler af sit Forhold de bedste Exempler i Levnet og Lærdom samt tillige idelig bestræbe deres Opbyggelse i Gudsfrygt og gode Sæder, at han med Glæde naar Over Hyrden kalder kan levere sit Regnskab for disse Siele, der her ere givne og hisset igjen ræves af hans Haand.

10. Skoleholderen optegner ordentlig hvert Barn som søger Skolen og leverer Præsten Gienpart af samme, ved hver Uges Udgang.

11. Til Skole Sted som det beqvemmeste for Børnene udvalgt den Vaaning Micael Larsen hidtil har beboet, hvor Skoleholderen nyder en Stue og Kjøkken samt fornødne Udhuse, og hvor til Skolehuus nu er opsat en rummelig og varm Stue.

12. Brændeved medbringer Børnene til fornødne Varming.

13. Til 2de Kiørs Fødsel og 1 Tønde Sædeland er Skoleholderen anviist et Stykke Jord under Gommerud no. 8, et do. i Lade-Braaten no. 4 med herpaa lignet aarlig Afgift til Beløb 3 Rd. 3 Mk. 20 Skilling.

14. Skoleholderens aarlige Løn beregnes fra 1. May d. A.: Han modtager samme kvartaliteter paa Værkets Contoir, den bestemmes som følger:
1. Bærums Jærn Værks Eier lade betale som en uryggelig fastsat Gave for sig og Efterkommere til at lønne Stedets Skoleholder aarlig 30 Rd.
2. De øvrige Betientes og formuende Arbeideres Kontribution 30 Rd.
3. For at holde Bøn hver Søn- og Helligdag for Masofns Arbeidere aarlig 10 Rd.
Heraf betaler Værkets Skoleholder til den afskedigede gamle Jens Jacobsen saa længe han lever en aarlig Pension 10 Rd.
Bliver altsaa tilbage for Skoleholderen 60 Rd.

15. For den langt fra liggende Del af Lommedalen holder han løbende Skole 4 Gange om Aaret, hver Gang 2 Uger, paa den Tid han helst kan undværes paa Værket og nyder derfor efter Forordningen aarlig 2 Ort af hver fuld Gaard, 8 Skill. af hver Husmand og Inderst, 8 Skill. af hver Karl, 4 Skill. af hver Pige, samt til Befordring og Underholdning.

16. Befindes Værkets Skoleholder i Levnet og Lærdom at overtræde sine Pligter, afsættes han, og en dueligere i hans Sted antages, men gjøres han efter tro Tieneste udøgtig formedelst Alderdom og Svaghed, nyder han for sin Leves Tid samme Vilkaar som nu ydes Jens Jacobsen.

Denne Plan forfattet efter bedste Overlæg og med Hensigt til størst Nytte og Bekvemmelighed for dette Sted, have vi saaledes indbyrdes oprettet og stadfæstet.

Bærums Jærn Værk den 1. May 1773
Conrad Clauson. J.Chr.Vogelius.

Her ble av verkets eier Conrad Clauson ansatt Carl Fredrik Ruge som lærer/skoleholder med årlig lønn på 70 riksdaler, inkludert 10 riksdaler - for at holde Bøn hver Søn- og Helligdag for Masofns Arbeidere - klokken 8 om morgenen, fordi hyttearbeiderne ikke kom i kirken.
Tidligere hadde Ruge vært Magistrats-Skoleholder i Kristiania, og bodde i - Frue Justice Raadinde Juels Leiehus - til påsken 1772. Ved siden av bedre lønnsvilkår på verket, fikk han i tillegg jord - til 2de Kiørs Fødsel og 1 tønde Sædeland er Skoleholderen anviist et Stykke Jord under Gommerud, et do. i Lade-Braaten med herpaa ligned aarlig Afgift til Beløb 3 Rd. 20 Skilling. Han flyttet høsten 1773, med kone og sønn, opp i Verksgata, og - nyder han en Stue og Kjøkken samt fornødne Udhuse, og hvor Skolehus nu er opsat en rummelig og varm Stue.
Det var 82 elever fra Bærums verk og 28 fra nærliggende områder da skolen startet, med undervisning hver dag uken til ende.

Conrad Clausen fikk bygget i 1776 en ny stall som skolehusets nærmeste nabo, mot elven med svalgang og utskårne stolper og til 25 hester. Med slaggsteinsfjøsene med gris og krøtter, duftende gjødselshauger, kaklende høner og hanegal på den ene siden av skolehuset, og stallen, vanningssteder, hestevrinsk og ramling av kjerrehjul på den andre siden, må barna på skolen ha opplevd et eventyr av odør og lyder midt i puggingen av lekser og salmesang.

Da skoleholder Ruge sluttet på grunn av sykdom i 1783 ble det for det første ikke ansatt noen skoleholder i hans sted. En mann, Lars Hansen Wold, veiledet ungdommen i håndarbeide, spinning og veving, sying og strikking. Noe undervisning i lesning og katekisme ble overtatt av bygdas omgangsskoleholder.

.
Verkets eier Conrad Clausen døde ung, bare 31 år gammel, og enken giftet seg igjen med kammerherre Fredrik Julius von Kaas (magistratspresident i Kristiania og senere dansk statsminister). I 1786 er han eier av verket, og han lot i 1787 igjen opprette en fast skole på verket med egen lærer:

Lars Hansen Wold, lærer/skoleholder ved skolen fra 1787 til 1818, ble ansatt av verkets nye eier, kammerjunker Frederik Julius Kaas. Sokneprest Johan Christopher Vogelius hadde derimot etter kirkens tradisjoner like selvfølgelig bortlovet den ledige lærerposten ved verket til læreren i Østre Bærum, Chr.Binn, og meddelt dette til prosten. Men, verkets eier hadde skriftlig lovet posten til hr. Wold, som hadde gått en tid på skole i Kristiania, og hadde - præliminæreksamen - og som i noen år hadde veiledet verkets ungdom i spinning og vevning.
Så måtte det da skje. Så skrev da soknepresten at - herefter maa ingen Skoleholder ansættes paa Værket uden min Vilie. Kaas måtte tåle den skarpe irettesettelsen fra Vogelius, noe han trolig ikke tok så altfor høytidelig. Kaas ble beskrevet som rund og trivelig av legning, og uten altfor mange kvalifikasjoner som jernverksleder.

Lars Wold ble ansatt i 1787, og flyttet inn i det gamle skolehuset på Verksgata etter forgjengeren Ruge, trolig skjedde ikke flyttingen før våren 1792.

Lars Wold tok fatt med ungdommelig nidkjærhet under Herrens tukt og formaning å pugge inn de prøvede sannheter i de om lag 80 barna som hver uke fylte skolestuen. Han overtok samtidig skoleholderens plikter til å holde de ovennevnte gudstjenester i masovnen.

Fra skoleholder Ruges tid inneholdt skoleplanen - at undervise i Christendommens Kundskab og gode Sæder, at holde Andagt med en Morgen-Salme og Bønner samt Bevægende Formaninger at takke Gud for hans Bevarelses-Tieneste i afvigte Nat og al sin Stund, samt tilbede sig hans Ledsagelses Haand da og altid.
Undervisningen skulle skje etter - Alder og Begreb fra ABC til Cathekisme, Evangelies og øvrige Bibellæsning, udenad læres Luthers Cathekismus, Udtoget af Christendommens Kierne og Pontoppidans Forklaring...
Skoleholderen skulle - baade i Skoletiden og Fritimerne... selv give de bedste Exempler i Levnet og Lærdom, i Gudsfrygt og gode Sæder, at han med Glæde naar Over Hyrden kalder kan levere sit Regnskab for disse Siele, der her ere givne og hisset igjen Kræves av hans Haand.

Med det store antall barn som skulle undervises, gjorde det umulig for en eneste lærer at virke med hell på deres riktige dannelse. Leseplan og klasseinndeling manglet, likeså hensiktsmessig skolelokale. Fagene var omtrent som i omgangsskolen.

Det var først ved den senere eier av verket fra 1791 til 1824, den bekjente rikmann kamerherre Peder Anker til Bogstad, som fikk rådet bot på disse manglene. Først fikk han bygget et - skjønt og rummelig skolehus - så overlot han til residerende kapellan dr.Jacob Neumann i året 1801 å utarbeide en plan for verkets skole.

Ved sin visitas i Asker kirke i 1799 skrev biskop Schmidt at han der - forefandt en vel oplyst Ungdom. Om de første omgangsskolelærerne i bygda står det at - de gjorde sin pligt omtrent saa godt de kunde og ikke forsømte deres omgang, saa de ikke med skjellig grund kunde avskediges for at faa nogen med større lærdom - og om læreren paa Verket (i 1801) at han - forente lyst med evne til at være skolen gavnlig.

Lærerens lønn i 1800:
60 riksdaler av verkets eier, 30 riksdaler av verkets arbeidere. Han fikk 10 riksdaler for å holde bønn i masovnen søndager og helligdager, og tillegg for skolehold i Lommedalen 30 riksdaler. Hertil kom fritt hus, brensel og hage.

Da dr.Jacob Neumann i begynnelsen på året 1800 tiltrådte sitt embede som residerende kapellan i Asker, overlot sokneprest Søren Lemmich ham tilsynet med skolene i anneksene Østre og Vestre Bærum, mens han selv beholdt tilsynet i hovedsoknet. Dr.Neumann var særdeles virksom både som skolemann, som prest og som landmann. Han gjorde krav på å bli kalt doktor, ikke pastor. Han hadde jo bak seg en teologisk doktorgrad! Han hadde dessuten studert filosofi, estetikk og historie, og var en lærd mann og rasjonalist som ikke for ofte tok ordet Gud i sin munn. Han var godt likt av almuen, prekte om matnyttige ting, som droppet parykk ved høytidelige anledninger, og som satte seg til bords og danset med bøndenes koner og døtre i selskaper. Han innehadde en allsidighet som både skoleholder og verkseier på en måte ble gjort delaktig i, ved så vel utstyret og møbleringen, som læretimene etter hans nye plan for skolen.

Av Bærums verks eier fikk denne doktor Neumann i 1801 i oppdrag å nyorganisere den faste skole på stedet, og han fikk satt den - i en i vort lands skolehistorie hittil ukjendt stand.

Neumann om omgangsskolene:

I 1802 fikk han opprettet særskilt omgangsskole i Lommedalen. Til da hadde Verkets lærer i noen uker i året holdt omgående skole der, men da verkets skole ble nyorganisert kunne dette ikke lenger la seg gjøre.

I 1803 fikk dr.Neumann vedtatt - Reglement for Omgangsskolerne i Bærum - og noen paragrafer derfra lyder slik:

Han (læreren) gjøre sig det til en ufravigelig Regel: aldrig at lade Børnene læse eller utenadlæse nogen Ting, medmindre den vorder saa nøiagtig forklaret, at de grant forstaa den. Paa den Maade ene vorde de tænkende Mennesker: Uden denne Forsigtighed vænnes de til Tankeløshed. Derfor er Katekisationerne rettelig anstilte saa nyttige ved al Undervisning.

Han holde stadig over Orden som en Hovedsag i al Opdragelse. Tillades eengang Afvigelser fra den, saa bringes den med Møie tilbage.

Alle Skolebørn skal uden Undtagelse undervises i Læsning, Skrivning, Regning og Kristendom. Til videre Kundskabs-Fremme, dog uden Tvang for dem der ikke kan eller ikke vil begribe Nytten deraf, skal Skoleholderen vorde forsynet med behørige Eksemplarer af Blichers Viisdoms- og Dydstabel samt hans Heste- og Kvæg-Lægestabel. Just's Geografiske Tabel samt hans Dyrehistorie, Sommerfelds Agerdyrknings-Catekismus og Todes Sundheds-Catekismus; ikigemaade en bibelsk Historie; paa det at hvo som vil, kan der af lære noget godt og nyttigt.

For at læreren skulle slippe det ubehagelige i å innkreve sin lønn på skolestedene, fikk dr.Neumann ordnet det slik at fjerdingmennene skulle innkreve skolepengene, gi dem til soknepresten, for at lærerne kunne få sin lønn i rett tid.

Neumann om Bærums verks faste skole:

Dr.Neumanns Ræsoneret Plan for den i Aaret 1802 nyorganiserte Skole paa Bærums Jernværk, en skrift trykket i København i 1804. Her påtok han seg å få planen utført i alle dens deler, og han fant skolens lærer Lars Hansen Wold, som - en mand som syntes at være skolen gavnlig.

Så ble barna, 83 i tallet, inndelt fra 6 år til deres konfirmasjon i 4 klasser som skulle søke skolen hver dag, men til forskjellige tider av dagen. Forsømmelser uten gyldig grunn skulle straffes med pengebot, første gang med 4 skilling, andre gang med 8 skilling, tredje gang med 12 skilling osv, inntil 24 skilling. For oppmøte etter det bestemte klokkelettet var pengeboten 2 skilling. Bøter ble trukket fra foreldrenes lønn og tilfalt - Præmiekassen. Ved den årlige eksamen skulle nemlig den flinkeste gutten og den flinkeste jenta i hver klasse ha premie, som var en pent innbundet bok med påtrykket navn på eleven. Av dem som skulle dimitteres skulle de 2 flinkeste få en liten medalje eller penger dertil passende - som bevis paa skoleraadets tilfredshet med deres flid i skolen. Alle skulle få skriftlig avgangsvitnebyrd med den karakter de fortjente.

Skoleholderen/læreren skulle undervise 7 timer om dagen, men onsdag og lørdag bare 4 timer, og ha - rummelig middagshvil. Ferier 14 dager midtsommers etter den årlige eksamen, og en uke ved jul og påske.
Som skoleholder hadde Wold ikke bare undervisningsplikter, men kravet til mangfold gjaldt også å fungere som - Secretair, Protocolfører og Bibliothekar. Stadig forekom Wolds navn i dr.Neumanns skoleplan, ikke bare for å pålegge han plikter, men også for å oppmuntre og styrke hans selvtillitt. Wold fikk berømmelse for utvist - Redebonhed i at gjøre sin Pligt - og som representant for - Dyd og Sædelighed. Grunnplarer i skoleholderens undervisning var menneskekunnskap forbundet med ettertanke, oppmerksomhet, skarpsinn, forstands- og språkøvelser.

Skolefagene med tilsvarende lese- og lærebøker skulle være:
1.Staveøvelser - enkelte bokstaver, klistret på papp eller tretavler.
2.Leseøvelser - for de minste Rasmussens ABC, for de eldre Rochows Børneven og Mallings Store og gode Handlinger.
3. Forstandsøvelser - muntlig forberedelse, Spørgsmaale for Børn, oversatt av pastor Wøldike.
4. Religion og moral - Lærebøkene: Forsøg til christelig Børnelærdom, Luthers lille katekismus, Balles Evangelisk-christlige Lærebog, stykker i Bibelen og Blichers Viisdomstabel. De siste skoleukene skulle de også gjennomgå M.Hagerups Den norske Bondes Pligter og Rettigheder. Gjennom forstandsøvelser skulle - Barnet bringes til Tanken om Gud som Verdens Ophav, og til Moralitet, som Menneskets Hensigt.
5.Sunnhetslære - Lærebøkene: Leths Havtologi og Todes Sundhedskatekismus.
6. Geografi - Lærebøkene: Munthes Fædrelandets Geografi, nermest en alminnelig Utsgt over Jordklodens Figur og Inddeling, Globus, Vangsteens Kaart over Norge og Pontoppidans Kaart over Danmark.
7. Bibelhistorie - Werfels bibelske Historier, som skulle styrke barnas forstand og bøye deres vilje til moralitet.
8. Naturhistorie - Justs Dyrehistorie, Blichers Heste- og Kvægtabel.
9. Naturlære - Helmuths Naturlære og Vieths fysiske Børneven. Benyttes kunne også benyttes Compas, Lupe, Brændglas, Magnet og en liden Elektrisermaskine.
10. Landhusholdning og Haugedyrkning - Sommerfelds Agerdyrknings-Katekismus, Sommerfelds Avhandling om Haugevekster. I tillegg noen øvelser - i den Hauge som ligger til Værkets Hovedbygning under Opsyn og Anvisning af Eierens Gartner.
11. Regnekunst - Søndergaards Regnebog.
12. Caligrafi - Kleves Forskrifter.
13. Stiløvelser - Hasses Formularer til Kontrakter etc for Almuen, Werfels Brevbog - hvis Læreren til dette Fag vil benytte sig af Bog.
14. Sang - Den evangelisk christelige Salmebog.
15. Gymnastikk - Hjorts Udtog af Guthsmuths Gymnastik.

Beskrivelse av Skolehusets invendige indretning. Her kan bl.a. leses:
Et lite opphøyd kateter/pult for læreren.
En sortmalt tretavle bak kateteret, og ditto tavle på motsatt ende av værelset for regne- og skriveøvelser.
To lange bord med skråliggende sideflater og blekkhorn samt doble benker (til guttene og til jentene).
Et ur - nødvendig for lektionernes præcise avveksling.
Signalklokke på taket.
En skambenk for elevene som skulle brukes ved deres mindre forseelser, som dovenskap, urenslighet og støy. Dette bare når advarsel og formaning var - frugtesløs. For større forseelser såsom tyvei, åpenbar ondskap, løgn etc., skulle legemlig straff med lærrem eller utelukkelse fra skolen anvendes. Det er i ettertd skrevet at det skulle være disiplin i skolen, og at barna ble lugget, men sjelden slått, og de skulle forklares hvorfor de fortjente straff. Selve avsnittet i planen om avstraffelse ble innledet med at - Mennesket har sin dyriske Alder. Måtte skoleholderen ty til legemlig tukt, selv om han sjelden skulle slå, skulle han slå således at det smertet. Dette måtte ikke skje uten først å ha overbevist barna at de fortjente straffen. Barna skulle straffes med kjærlighet og fornuft - uden Vrede og med en vis Høitidelighed.

Samtidig med at skoleplanen skulle settes ut i livet var tiden moden for en folkelig omvendelse etter Hans Nilsen Hauges skrifter og virksomhet, og dermed en våknende følelse av å holde ved like troen på den rettmessige Herres tukt og formaning, til tross for hva skoleplanen tilsa. Skoleholder Wold var sikkert klar over den lutherske læres dype røtter i samfunnet, og la nok undervisningen opp også med den frisk i minnet. Lars Wold var kjent for å ha en dyp religiøs natur.

Ovennevnte ble forberedt og bekjentliggjort den 19.januar 1802 ved en tale fra skolens kateter av dr.Neumann den 19.januar 1802, overvært av et tallrikt selskap innbudt av kammerherre Anker. Skolens begynnelse ble proklamert til den 25. samme måned.

For å få undervisningen i gang etter planen, leste skolens inspektør de første 8 dagene med barna, og den 24.august 1802 var både dr.Neumann og verkseier Anker tilstede ved prøven på barnas fremskritt etter 7 måneders undervisning. En ny prøve ble foretatt den 9. og 10.mai 1803, og fra 2. til 6.juni 1804. Da var det 67 barn, og en overarbeidet skoleholder Wold, som ble overhørt. Den danske professor Moldenhower hadde blitt buden til verkseier Anker til St.Hansaften, så han var også tilstede - vor hele Fremgangsmaade vandt en kyndig og competent Dommers Bifald... og Udfaldet har aldeles retfærdiggjort vore Forhaabninger.

Biblioteket ved skolen, for folket, for barna og for læreren, hadde i 1803 hele 128 bind.

Skoleplanen var en volumiøs affære på ikke mindre enn 85 trykte sider, og med detaljer som sikkert må ha berøvet skoleholder Wold mang en nattesøvn, der han vandret frem og tilbake i skolestuen og leste de tettskrevne sidene i det blafrende lyset fra en tande. Det var den daværende skoleholderen Lars Hansen Wold som sørget for å få gjennomført skoleplanene, og det var ikke til å unngå at skoleholderen fikk en stor innflytelse på barnas åndelige oppdragelse.
Skolen på Verket ble en mønsterskole. De forventede frukter av denne nye ordningen uteble ikke. Om utfallet av eksamen i 1802 og 1803 skrev dr.Neumann at - har aldeles retfærdiggjort vore forhaabninger, og ordningen fikk rosende omtale av flere dyktige og kyndige menn her i landet og i Danmark. Planen ble sanksjonert av Kongen i 1804 og etterfulgt uforandret i en lang rekke år deretter.

Etter dr.Neumanns innsats var det i 1805 3 omgangsskoler og 2 verksskoler (i Bærums verk og Fossums verk) i Bærum.

Ved biskop Bechs visitas i Asker hovedkirke 8.mars 1807 beskrives stedets ungdom med slike ord - Af den talrig fremstillede Ungdom befandtes ret mange baade at besidde gode Kristendomskundskaber og røbede Forstand og Eftertanke - og videre - Af Skoleholderne gav ingen foruden de 2 meget gode ved Bærums og Fossums Skoler, Prøver paa Duelighed og rigtid Læremaade... - og om prestene - ...i alle Henseender fortjener at nævnes med Ros for deres hæderlige Bestræbelser, hvormed hr. dr.Neumann især har udmerket sig i Henseende til Bærums og Fossums faste Skoler.

Læreren ved den faste skole på Bærums verk ble lønnet av verkets eier, hr. kammerherre Peder Anker. Fra 1805 fikk verkets lærer et personlig lønnstillegg på 40 riksdaler årlig.

I oktober 1807 vedtok skolekommisjonen - Plan til Forbedring i Askers Skolevæsen - da lærerantallet og lærerlønnen skulle økes, men dette ble utsatt - paa grund af Konjunkturerne - krig, dyrtid og tildels dårlig kornavling fra 1808. I 1813 ble det både fred og godt år, og skolesaken far 1807 ble da tatt opp igjen til fornyet behandling.

§1 under Skoledistriktenes inddeling:
Til undervisningens fremme i Asker prestegjæld bør, foruten de 2 paa Bærums verk og paa Fossum allerede indrettede faste skoler, som underholdes av hr. kammerherre Anker, indrettes 3 omgangsskoler...

Det var meningen at planen skulle tas i bruk fra årets begynnelse i 1814, men det ble annet å tenke på og bruke penger på, landsforsvaret og selvstendighetskampen, og skolen forble som før.

I 1814 var det 69 elever på skolen på Bærums verk.

Lars Hansen Wold søkte avskjed i 1818. Da var nok lukten av - møg - fra slaggsteinsfjøsene ved elven ikke lenger å holde ut. Det syntes å ha vært hans alderdoms glede at en av hans tidligere elever, Hans Davidsen, skulle få arve stillingen etter hanDertil ga han da også villig sin velsignelse.

Lars Wold døde få år etter.

Residence:
I skolens plan fra 1773 heter det:

Til 2de Kiørs Fødsel og 1 Tønde Sædeland er skoleholderen anvist et Stykke jord under Gommerud no.8 et do i Lade-Braaten no.4 med herpå lignet årlig Afgift til Beløp 3 Rd. 3 Mk. 20 Shilling.

Familien i 1801:

Lars Hansen Wold, 42 år, Husbond. Gift en gang. Skoleholder ved verket.
Anna Pedersdatter, 39 år, Hands hustrue. Gift en gang.

Barn som bor Hjemme hos forældrene:

Hans Petter Wold, 10 år.

Marte Maria Wold, 7 år.

Gunil Bergithæ Wold, 5 år.

Dessuten:

Claus Jørgensen, 35 år, Tjeneste dreng. Ugift.

Marie Johannesdatter, 22 år, Tieneste pige. Ugift.

Edevard Sils, 20 år, I logie. Ugift. Mester snedker.

Ole Christensen Bescot, 22 år, I logie. Ugift. Malm pukker.

Event-Misc:
Annonsering i Norske Intelligenssedler, onsdag 16.november 1791:

50 Rdlr. Børne-Penge bliver til Aarets Udgang, at bekomme mod Rettriptmessig Sikkerhed, hos Skoleholder Wold i Vaterland.

Died:
Død 64 år gammel.

Lars married Anna (Anne) Pedersdatter Nerløs, "Hvalbye" / "Wold" after 16 Dec 1785. Anna (daughter of Peder Eriksen Nerløs, "Hvalbye" and Marit Hansdatter Løkje (Løchen)?) was born before 17 Oct 1762 in Nerløs, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge; was christened on 17 Oct 1762 in Land, Oppland, Innlandet, Norge; died on 22 Mar 1838 in Holmestrand, Vestfold, Norge; was buried on 2 Apr 1838 in Holmestrand kirke, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 16 Feb 1812, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Hans Peter Wold på Jernverket er nevnt som fadder for Christian, med far Jørgen Jensen på Jernverket.

Hans married Karen Alette, "Wold" on 9 Mar 1817 in Kragerø, Telemark, Norge. Karen was born about 1799 in Kragerø, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Dødfødt sønn til Lars Wold på Jernverket.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 5 Aug 1810, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 20 Oct 1811, Asker, Akershus, Norge; Konfirmert 19.søndag i Tanum kirke.
• Residence: Bef 16 Mar 1819, Asker, Akershus, Norge; Gunild Birgite Vold er nevnt som utflytter fra Asker 16.mars 1819.
• Occupation: Bef 1843, Holmestrand, Vestfold, Norge; Helbreder.
• Residence: Bef 1872, Horten, Vestfold, Norge; Keisermarken.

Notes:

Occupation:
Holmestrandposten Nr.14, onsdag 18.oktober 1843:

Gunhild Tollefsen (svigermor) er flyttet til Morten Dessens Gaard, øverste etage. Hun anbefaler sig til paasetning af Igler, Ensteerfætning, aareladning og kopcetning.
Mine ærede kunder bringes herved til kundskab at jeg er tilflyttet M.Dessens leiegaard i Løkkegaden.
Fr.Zinow, Skrædder.

Nr.16, onsdag 25.oktober 1843:

Gunhild Tollefsen påsetter Igler for 6 skill. stykket.

Nr.47, fredag 13.juni 1845:

Gunhild Tollefsen er flyttet til Guldsmed Usler. Hun er nu forsynet med friske Igler til Paasætning.

Died:
Dødsårsak: Debil. senilis.

Gunhild married Tollef Tollefsen on 14 Apr 1820 in Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge, and was divorced before 1865. Tollef (son of Tollef) was born about 1796 in Østerdalen, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 14 Sep 1866 in Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; was buried on 18 Sep 1866 in Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Lars Wolds sønn Xstian død 10 dager gammel.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 17 Apr 1836, Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; Berte Anette.
• Residence: 05 Sep 1842, Stavern, Larvik, Vestfold, Norge; Flytter fra Holmestrand til Fredriksværn.
• Residence: 1875, Horten, Vestfold, Norge; Ollebakken 13.
• Occupation: 1885, Horten, Vestfold, Norge; Ernærer sig ved Søm, Strikning.
• Residence: 1885, Horten, Vestfold, Norge; Bor hos sin niese Emilie Agathe Bjerke i Ollebakgaden 13.
• Residence: Bef 1891, Horten, Vestfold, Norge; Østre Braarudgade.

Notes:

Christened:
Faddere var Ragnild Olsdatter, Berthe Nielsdatter, Jonas Iversen, Ole ... og Christoffer Olsen.

Residence:
Ved 22 års alder flytter Beritte Annette Tollefsen, datter av skredder Tollefsen, fra Holmestrand til Fredriksværn.

Residence:
I Ollebakken 13 finner vi blant annet disse under folketellingen i 1875:

Annette Larsen, f.1820 i Holmestrand. Forsørges af Manden Edvard Larsen, som er Musikus og Sømand med antatt oppholdssted Nornen St.Thomas.

Døtre:

Henriette Larsen, f.1851/1852 på Tjømø.

Jenny Larsen, f.1856 i Horten.

Residence:
På samme sted bor hennes døtre:

Jenny Elevine Larsen, f.1856 i Horten, og hun Ernærer sig v/ Søm, Strikning.

Henriette Lovise Wurschmidt, f.1851 på Tjømø. Ugift. Har Understøttelse af Fattigkasse.

Henriettes datter:

Lovise Larsen, f.1875 i Horten. Har Understøttelse af Fattigkasse.

Died:
Døde av lungebetennelse.

Fra Gjengangeren, søndag 8.februar og tirsdag 10.februar 1891:

Bekjendtgjørelser.

At vor kjære Moder, Annette Larsen, født Tollefsen, Enke efter Musikus Edv. Larsen, døde idag, 70 Aar gammel, bekjendtgjøres herved.
Horten den 6te Febr. 1891.

Afdødes Børn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet Onsdag 11te Febr. Kl.2.

Beritte married Jacob Rudolph Wurschmidt on 11 Nov 1842 in Stavern, Larvik, Vestfold, Norge. Jacob was born on 19 Apr 1805 in Stavern, Larvik, Vestfold, Norge; died on 26 Apr 1854 in Borre, Horten, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Beritte married Edvard Larsen on 10 Sep 1855 in Borre, Horten, Vestfold, Norge. Edvard was born on 30 Sep 1828 in Fredrikstad, Østfold, Norge; was christened on 22 Oct 1828 in Østsiden kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge; died on 10 Jun 1881 in Horten, Vestfold, Norge; was buried on 15 Jun 1881 in Horten, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 29 Apr 1838, Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; Dom angaaende kundskab og opførsel: Godt.
• Event-Misc: Bef 14 Aug 1838, Kristiania, Oslo, Norge; På reise til hovedstaden.
• Event-Misc: 1 Jan 1857, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Bogbinder på N. Braarud Carl Leiths datter Elise Mathilde.

Notes:

Christened:
Foreldre var skreddermester Tollef Tollefsen og hustru Gurie Birgithe Larsdatter, Thrine Lovise.

Faddere for den lille jenta var Hans Amundsen ......., Ellen Maria Olsdatter, Christopher Hotten (?), garver Lund og Anders Aalholsen.

Event-Misc:
I Morgenbladet, onsdag 15.august, står Madame Zinow nevnt blant Passagerer med Dampskibet Prinds Carl, afgaaende fra Christiania den 14de August. Hun skal da til Horten.

Event-Misc:
Bager Zinow og Madame Zinow er faddere for Bogbinderens datter.

Died:
Dødsårsak: Blodstyrtning (?). Bosted ved død: Nordre Braarud.

Buried:
Madam Trine Louise Zinow. Handelsb. Zinows Hustru, 36 år, oppholdssted N.Braarud.

Thrine married Johan Friedrich Adolph Zinow on 04 Jun 1845 in Botne kirke, Holmestrand, Vestfold, Norge. Johan (son of Friedrich Anton Zinow and Marie Dorothea Christine Sarow, "Zinow") was born on 29 Apr 1818 in Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; was christened on 07 May 1818 in Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; died on 14 Oct 1880 in Rikshospitalet, Oslo, Norge; was buried on 20 Oct 1880 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 10 Apr 1842, Holmestrand kirke, Vestfold, Norge

Maren married Gerhard C. Jensen about 1856. Gerhard was born in 1834 in Stavern, Larvik, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Ugift Kjøbmand i Akersgaden 43.
• Residence: 1875, Kristiania, Oslo, Norge; Wessels Gade 8.
• Occupation: 1885, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Bogholder (Ikke havt fast Pladser forløbne Aar).
• Residence: 1885, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; 19de Rode.
• Occupation: Bef 1892, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Handelsfuldmæktig.
• Residence: Bef 1892, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Violgata 817.

Notes:

Residence:
Familien i Fredrikshald i 1885:

Boghilder Carl Johan Wurschmidt, f.1843 i Fredriksværn.

Hustru Bertha Pauline Wurschmidt, f.1852 i Kristiania.

Barn (alle født i Fredrikshald):

Friede Emilie Augusta Wurschmidt, f.1878.

Carla Wurschmidt, f.1880.

Hildur Wurschmidt, f.1882.

Bertha Wurschmidt, f.1884.

De har også en Tjenestepige, Augusta Fredrikka Nilsson, f.1867 i Sverige.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten, torsdag 20.oktober 1892:

Bekjendtgjørelser.

At min kjære Mand Handelsfuldmægtig Carl Johan Wurschmidt døde stille og roligt den 19de ds. under et Ophold i Christiania, meddeles herved Slægt og Venner.
Fredrikshald d. 20de Okt. 1892.

Bertha Wurschmidt, f. Ressiger.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund, Chr.a. Lørdag den 22de ds. Kl.2.

Carl married Pauline Bertha Reissiger, "Wurschmidt" on 18 May 1877 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge. Pauline was born on 28 Dec 1849 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Georgine married Axel Charlot Drolsum on 15 May 1872. Axel was born on 20 Aug 1846 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 16 Sep 1927 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 16 Oct 1864, Varteig, Sarpsborg, Østfold, Norge
• Residence: 1900, Horten, Vestfold, Norge; Torvgaden. Driver kolonialforretning sammen med søsteren Jenny.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 4 Oct 1868, Horten, Vestfold, Norge
• Residence: 1875, Horten, Vestfold, Norge; Mellem Keiserm. Gade.
• Residence: 1885, Horten, Vestfold, Norge; Ollebakgade 13 med sin mor, halvsøster og datter Lovise. Har Understøttelse af Fattigkasse.
• Residence: 1910, Horten, Vestfold, Norge; Ollebakken 2. Ugift. Forsørges av fattigvesenet.
• Residence: 1920, Horten, Vestfold, Norge; Ollebakken. Ugift. Underholdes av Hortens Kommune på Hortens gamlehjem.

Notes:

Died:
Døde på Horten gamlehjem.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 28 Aug 1856, Horten, Vestfold, Norge; Vaksinert. Oppgitt fødested Keisermarken.
• Occupation: 1885, Horten, Vestfold, Norge; Ernærer seg ved søm og strikking.
• Occupation: 1891, Horten, Vestfold, Norge; Tjenesteytende hos sin kusine Emilie Agathe Bjerke.
• Residence: 1900, Horten, Vestfold, Norge; Torvgaden. Driver kolonialforretning sammen med søsteren Lena.

Notes:

Occupation:
I 1891 er disse registrert i Ollebakgaden:

Familiens overhode enke Emilie Agathe Bjerke, født Zinow.
Pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.
Tjenestejenter, Marie Pedersen og Jenny Elevine Larsen, fra Horten.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 26 Apr 1848, Holmestrand, Vestfold, Norge; Vaksinasjon.

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt 24.februar. Stadfestet i kirken 13.september.

Foreldre er nevnt som Johan Adolph Fredrik Zinow og frue Thrine Lovise Zinow.

Faddere:

Olava Wærenschjold... jomfru... Olsen osv.

Daabsdatum står som 13.september - datoen for når det ble skrevet inn i kirkeboka.

Event-Misc:
Den 2 år gamle Thrine Lovise ble vaksinert samtidig med sin 7 måneders gamle lillebror, Carl, av herr Weidermann.

Died:
Død av strubehoste.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 26 Apr 1848, Holmestrand, Vestfold, Norge; Vaksinasjon.
• Confirmation: 1 Jun 1862, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge
• Event-Misc: 4 Jan 1863, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Gudfar for sin lillesøster Thrine Lovise.
• Occupation: 1865, Horten, Vestfold, Norge; Sjømand.
• Residence: 25 Jun 1867, Horten, Vestfold, Norge; Østre Brårudgate 13.

Notes:

Christened:
Foreldre til dåpsbarnet er nevnt som Fredrik Adolp Zinow og frue Trine Lovise Zinow.

Event-Misc:
Den 2 år gamle Thrine Lovise ble vaksinert samtidig med sin 7 måneders gamle lillebror, Carl, av herr Weidermann.

Residence:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret:

Skjøte av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra ... til matros Carl Zinow.

Zinow ingen grunnseddel.

Obligasjon av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra Carl Zinow til far og handelsborger F. Zinow for 400 Spd. Avløst 19.juni 1877.

Skjøte av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra F. Zinow, etter fullmakt av 25.juni 1867 fra Carl Zinow, til fyrbøter Lars Gustav Eriksen. Skjøtet inneholder flere innskrenkende betingelser til fordel for selgeren, Fr. Zinow.

Eriksen ingen grunnseddel.

Obligasjon av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 1.678,-. Avløst 30.mai 1891.

Skadesløsbrev av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 2.880,- med prioritet etter obligasjonen. Utgår 6.mars 1869.

deretter nevnes skadesløsbrev av 20.november, tinglyst 24.november 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 800,-. Utgår 6.mars 1869.

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt rett etter fødsel av Olsen. Stadfestet i kirken 31.mars året etter.

Foreldre var Handelsborger Fredrik Zinow og hustru Lovise Zinow, født Tollefsen.

Faddere er nevnt som Madam Annette Würsmidt, pige Maren Tollefsen, Christian Nyrerød, E. Møller og Omberg.

Died:
Død av strubehoste.

Other Events and Attributes:

• Education: 1863, Horten, Vestfold, Norge; Hortens real og høiere Almueskole, Borgerskolen.
• Confirmation: 08 Apr 1866, Horten, Vestfold, Norge
• Event-Misc: 18 Mar 1875, Horten, Vestfold, Norge; Fadder for Handelsborger Hans Jørgen Arnesen Myhres sønn, Hjalmar.
• Event-Misc: 16 Dec 1877, Horten, Vestfold, Norge; Gudmor for Anna, kjøpmann Christopher Christophersens datter.
• Event-Misc: 21 Dec 1878, Horten, Vestfold, Norge; Gudmor for Skibsfører Anders Christian Bjerkes datter, Elise Mathilde.
• Event-Misc: 1 Sep 1879, Horten, Vestfold, Norge; Gudmor for Bøssemager Absalon Warloes datter, Hilda Anna Dorthea Haraldsen.
• Event-Misc: 19 Jun 1881, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudmor for Kjøbmand Hans Conrad Hansens datter, Marie.
• Event-Misc: 19 Jun 1881, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudmor for Marie Hansen.
• Event-Misc: 24 Jul 1881, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudmor for sin nevø Georg Friedrich Zinow Gauer.
• Occupation: 1 May 1883, Horten, Vestfold, Norge; Drev manufacturhandel E.Zinow & Co. i Ollebakken 13 frem til 13.april 1897.
• Residence: 1885, Horten, Vestfold, Norge; Ollebakgade 13.
• Event-Misc: 8 Feb 1891, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudmor for sin niese Asta Hermine Gauer.
• Event-Misc: 31 Jul 1892, Paulus kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudmor for sin nevø Karl Fredrik Zinow.
• Residence: 26 Apr 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Oscars gade no.35.
• Occupation: 4 May 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Bestyrerske af O.E. Bjerkes forretning (E.Zinow & Co.).
• Residence: 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Bjerregårdsgaten 13.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Gjetemyrsveien 54, 1.etasje.
• Residence: Bef 25 Aug 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Bjerregaardsgate 13.
• Residence: 25 Aug 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Schøningsgate 14, oppgang 2 til høyre, 1.etasje.
• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Handlende.
• Emigration: 28 Jun 1912, Kristiania, Oslo, Norge; Reiste til Chicago for å besøke sin bror.
• Residence: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Romsdalsgaten 1, leilighet 3B i Fagerborg menighet.

Notes:

Birth:
Vaksinasjoner:
5.august 1852.

Christened:
Hjemmedøpt rett etter fødsel. Stadfestet i kirken 22.september.

Her er foreldrene nevnt som Kjøbmand Johan Fredrik Adolph Zinow og hustru Trine Lovise Tollefsen.

Faddere var Madame Birgitte Thollefsen, pige Maren Andersen og ... Haastad.

Education:
I 1863 går Emilie Zinow i 3.pikeklasse på Borgerskolen (som den på folkemunne ble kalt).
Borgerskolen var grunnskolen for de kondisjonertes barn, og hadde tilholdssted i skolebygningen i Ollebakken. Almuens barn gikk enten på Bjerkeskolen eller kommunens skole, men det ble ansett som upassende for barn av offiserer og notabiliteter.
Emilies far er her nevnt som Bager.

Event-Misc:
Mor til Anna var kjøpmannens hustru Eugenie, født Bjong.

Event-Misc:
Gudmor (frk. Emilie Zinow) ved dåpen til Marie, datter til kjøpmann i Strømsø Hans Conrad Hansen og hustru Ernstine Marie f. Møbius.

Event-Misc:
Gudmor frk. Emilie Zinow.

Occupation:
Emilie fortsatte manufakturforrentningen i Ollebakken etter farens død i 1880, og drev den til 1897, da den ble overtatt av Fritjof Jensen & Co.

Ved farens død averterte Emilie hele forretningen til leie ved Emilie Zinow. Frøken Emilie drev manufakturforretningen, men tydeligvis ikke bakeriet.

Residence:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13 og 15:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.

Skjøte av 27.oktober, tinglyst 29.oktober 1887 fra Th. (Theodor) Zinow til Frantz Gauer på hans 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 4.000,-.

Kontrakt av 22.november, tinglyst 10.desember 1890, mellom Carljohansverns verft og fru Emilie Bjerke angående en kloakledning.

Skjøte av 20.april, tinglyst 29.april 1893 fra Emilie Bjerke til Frantz Gauer på hennes 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 6.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 465.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

.
I 1891 er disse registrert i Ollebakgaden:

Familiens overhode enke Emilie Agathe Bjerke, født Zinow.
Pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.
Tjenestejenter, Marie Pedersen og Jenny Elevine Larsen, fra Horten.

Occupation:
Konkurs i 1903.

Residence:
I folketellingsåret 1900 ble det under kommunenummer 0301, Kristiania, i Bjerregaards Gade 13 registrert 4 personer:

Handelsborgerske Olea Eugenie Bjerke, født 1875 i Horten, ugift.

Tante Emilie Aagathe Bjerke, født 1850 i Holmestrand. Hun var da Bestyrerske af O.E. Bjerkes forretning.

Skolebarn Gudrun Emilie Zinow, Niece og Pleiedatter af Fru Bjerke, født 1886 i Kristiania.

Butikjomfru, ugifte Antonie Marie Hansen, født 1880 i Horten.

Residence:
Fru Emilie Bjerke, f.Zinow, E. Zinow & Co. Kolonial & Vinforr.

Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1902 står fru Emilie Bjerke nevnt som Kjøbmand, boende med sin niese Gudrun Zinow og butikkjomfru Beda Andersen. De bor i 1.etasje i en leilighet med 4 værelser og kjøkken.

De er ikke registrert på denne adressen under den neste kommunale folketellingen i Kristiania som ble holdt omkring 31.desember 1903.

Residence:
I den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903 er enke og handelborgerske Emilie Bjerke registrert boende i 1.etasje i Schønningsgate 14. Sammen med henne bor hennes niese Gudrun Zinow - Til Hjælp i Hjemmet.

Omkring 31.desember 1905 var det en kommunal folketelling i Kristiania. Da er enke og handlende (colonialhandel) registrert som husmoder boende i Schønningsgate 14, 1.etasje. Sammen med henne bor midlertidig hennes ugifte nevø Ivar August Zinow, Sømand, som opplyses bodde i Drammen for 1 år siden.

I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1907 er enke og kolonialhandler Emilie Agathe Bjerke registrert sammen med sin pleiedatter Gudrun Emilie Zinow.

Det står i denne folketellingen om Emilie Agathe:

Tilflyttet Kristiania 26.april 1897. Hun flyttet til nåværende adresse 25.august 1903 står det, fra Bjerregaardsgate 13.

Om Gudrun Emilie Zinow står det at hun hadde bopel i London i januar 1906, og at hun flyttet til nåværende adresse 11.oktober 1906.

1910:

Hun betalte kr.45,- i måneden.

Emigration:
Enke Emilie Bjerke, som driver colonialforretning i Vestre Aker i Kristiania, dro med Hellig Olav (agent Kjerschow) til Amerika. Reisemålet var hennes bror i Chicago. Denne broren var trolig Theodor Zinow.

Residence:
I 1923 er Emilie Agathe Bjerke, f.Zinow, nevnt som enke og lever på Kommunalpension.

Died:
Fra dødsannonsen i Gjengangeren, mandag 11.april 1927:

Vor kjære søster og vor kjære tante Emeli Bjerke født Zinow døde ifag.
Horten 9de april 1927.

Fredrikke Ganer, født Zinow.
Theodor Zinow U.S.A.
Gudrun Smith og familien.

Begravelsen foregaar fra Hortens Gravkapel tirsdag den 12te kl.3.

Emilie married Bernhard Martin Bjerke on 22 Oct 1881 in Hammerfest, Finnmark, Norge. Bernhard was born on 2 Mar 1847 in Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 30 May 1847 in Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge; died on 19 Nov 1882 in Vardø, Finnmark, Norge; was buried on 25 Nov 1882 in Vardø, Finnmark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 12 Sep 1855, Horten, Vestfold, Norge; Vaksinert.
• Confirmation: 04 Apr 1869, Horten, Vestfold, Norge
• Event-Misc: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skifte etter far som døde 14.oktober 1880.
• Occupation: 1910, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Pianolærer.
• Residence: 1910, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Sundgaten 7.

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt av Olsen.

Event-Misc:
Vaksinatør var Jordemoder Johanne Struve. Attestdato var 27.oktober 1855.

Event-Misc:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.

Se fortsettelse under hennes ektemann Frantz Gauer som herfra står registrert i panteregisteret.

---

Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15:

Presteattest av 17.januar 1881 om arveforholdet etter Zinow (se Ollebakgaden 13).

se også ovennevnte skjøter, grunnseddel, obligasjoner etc. gjeldende for nr. 15 også nevnt under nr.13.



Occupation:
Det står nevnt pianoundervisning under registreringen i folketellingen i 1910.

Residence:
Fredrikke, datteren Asta og pleiesønnen Ivar Zinow bodde her under folketellingen i 1910. De bodde i en leilighet i 1.etasje med en husleie på kr.30,- i måneden.

Fredrikke married Herman Albert Frantz Gauer on 01 May 1878 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. Herman was born on 27 Aug 1848 in Tyskland; died on 09 Sep 1908 in Drammen, Buskerud, Viken, Norge; was buried on 14 Sep 1908 in Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 12 Sep 1855, Horten, Vestfold, Norge; Vaksinert.
• Confirmation: 16 Apr 1871, Horten, Vestfold, Norge
• Occupation: 12 Feb 1872, Horten, Vestfold, Norge; Sømand.
• Event-Misc: 18 Mar 1875, Horten, Vestfold, Norge; Fadder for Handelsborger Hans Jørgen Arnesen Myhres sønn, Hjalmar.
• Occupation: 18 Oct 1876, Horten, Vestfold, Norge; Styrmand.
• Event-Misc: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skifte etter far som døde 14.oktober 1880.
• Event-Misc: 24 Jul 1881, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Friedrich Zinow Gauer.
• Occupation: 4 Oct 1883, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Medeier i Tangens Bryggeri (ølbryggeri) frem til desember 1884.
• Residence: 1885, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Immigration: 17 Feb 1888, New York, USA
• Occupation: 1892, Brooklyn, New York, USA; Boatman.
• Residence: 1892, Brooklyn, New York, USA; Ward 12, E.D. 06.
• Residence: 1895, Chicago, Cook, Illinois, USA; 681 W. 14th. Street.
• Nationality: 30 Mar 1895, Chicago, Cook, Illinois, USA; Amerikansk statsborger
• Residence: 1900, Chicago, Cook, Illinois, USA
• Residence: 1910, Chicago, Cook, Illinois, USA; Chicago Ward 31.
• Residence: 15 Nov 1921, Chicago, Cook, Illinois, USA; 6404 So. Laflin.
• Occupation: 1932; Tinner (tinn-smed).

Notes:

Event-Misc:
Vaksinatør var Jordemoder Johanne Struve. Attestdato var 27.oktober 1855.

Occupation:
Fra Horten innrulleringskontor:

Johan Theodor Zinow, registrert 12.februar 1872 ca.17 år og 2 måneder gammel.

Hyre 26.februar 1872 på St. Thomas fra Tønsberg til ... Avmønstret før mars 1873 i Kristiania.

Hyre 14.mars 1873 med Emma (?) fra Horten til England. Avmønstret 20.desember 1873 i Kristiania.

Anført 20.februar 1874 overfør hovedrulle 1294.

Hyre 16.mars 1874 på Ratataskun (?) fra Horten til Russland. Avmønstret 15.oktober samme år i Drammen.

Hyre 26.mai 1875 på Søridderen fra Tønsberg til Holland. Avmønstret 18.desember samme år i Tønsberg.

Hyre 5.april 1876 på Thelemarken fra Kristiania til Grimsby (?). Avmønstret 31.juli 1876 i Kristiania.

Hyre 21.august 1876 på Angela fra Drammen til England. Avmønstret 6.oktober 1876 i Drammen.

Johan Theodor Zinow tok styrmandspatent 18.oktober 1876.

Hyre 18.mai 1877 på Lyna (?) fra Drammen til England. Avmøstret i oktober 1877 i Drammen.

Occupation:
Styrmandspatent udstædt 18.oktober 1876.

Hyre som 2den styrmand på Melanie fra Horten til Dieppe via Kristiania. Avmønstret 9.september 1878 i Kristiania.

Hyre som matros 18.mai 1879 på .... fra Tønsberg til Søderhavn (?). Avmøstret 20.desember 1879 i Tønsberg.

Hyre som styrmand 17.april 1880 på Ceres fra Drammen til Skottland. Avmønstret 24.mai i Drammen.

Hyre som styrmand på Ceres 8.juni 1880 fra Drammen til Skottland. Avmønstret 2.august 1880 i Drammen.

Hyre som styrmand 6.august 1880 på Ceres fra Drammen til England. Avmønstret 8.september i Drammen.

Hyre som styrmand 21.september 1880 på Ceres fra Drammen til England. Avmønstret 8.november i Drammen.

Deretter overført 14.februar 1881 til Drammen hovedrulle 1843.

Event-Misc:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13 og 15:


Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.

Skjøte av 27.oktober, tinglyst 29.oktober 1887 fra Th. (Theodor) Zinow til Frantz Gauer på hans 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 4.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 334.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Residence:
Bor i 1885 hos sin søster Frederikke som er gift med Sæbefabrikant og Fabrikeier Franz Gauer.

Immigration:
Navn: Johan T. Zinaw, sømand, 33 år fra Drammen.

Reiste til New York med skipet Thomas Wilson (linje Rasch).

Notat: 105 kr. fraktbeløp. Patent paategnet.

Occupation:
Under en telling i Brooklyn, New York i 1892, er Theodore Zinow nevnt som Boatman.

Residence:
Telling 1892.

Nationality:
Naturalization Petitions for U.S. District & Circuit Courts, Northern District of Illinois and Immigration and Naturalization Service District 9.

Residence:
John og hustru Nathalie Zinow er nevnt.

Residence:
Da er John enkemann og registrert som boarder.

Occupation:
Menes en som jobber i tinngruve eller en som arbeider med tinn (tinn smed).

Buried:
Mount Olive

Johan married Nathalie Nilsen, "Sommer" / "Zinow" on 04 Jul 1899 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Nathalie was born on 5 Apr 1856 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 27 Oct 1909 in Chicago, Cook, Illinois, USA; was buried on 31 Oct 1909 in Chicago, Cook, Illinois, USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Johan married Marie Halvorsen, "Zinow" on 07 Sep 1911 in Chicago, Cook, Illinois, USA. Marie was born on 06 Jul 1853 in Norge; died on 17 Jul 1917 in Chicago, Cook, Illinois, USA; was buried on 20 Jul 1917 in Chicago, Cook, Illinois, USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Johan married Bertha Waaland, "Zinow" on 5 Nov 1921 in Cook, Illinois, USA. Bertha was born on 14 Mar 1847 in Norge; died on 15 Nov 1921 in Chicago, Cook, Illinois, USA; was buried on 17 Nov 1921 in Chicago, Cook, Illinois, USA. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 16 Aug 1859, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Vaksinert 1 år og 11 måneder gammel.
• Confirmation: 06 Oct 1872, Horten, Vestfold, Norge
• Occupation: 8 Mar 1873, Horten, Vestfold, Norge; Sjømann.
• Event-Misc: 8 Oct 1876, Helsingør, Sjælland, Danmark; Matros August Zinow nevnt blant - Opsætsigt Skibsmandskab - på barken Xulla.
• Event-Misc: 21 Jun 1877, Tønsberg, Vestfold, Norge; Dom i Sjøfartsdomstolen på 10 dager i fengsel på vann og brød, samt saksomkostninger.
• Event-Misc: 27 Oct 1877; Dom i Høyesterett på 8 dager i fengsel på vann og brød, samt tilgodehavende av hyre.
• Occupation: 8 May 1880, Horten, Vestfold, Norge; Styrmand.
• Event-Misc: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skifte etter far som døde 14.oktober 1880.
• Residence: Bef 9 Mar 1881, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Event-Misc: 24 Jul 1881, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Friedrich Zinow Gauer.
• Residence: 29 Sep 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Flyttet til hovedstaden denne datoen.
• Event-Misc: 18 Oct 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Nevnt som reisende til Kristiania fra Drammen.
• Residence: Bef 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Grünersgade 1.
• Residence: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegata 4, 2.etasje.
• Occupation: Bef 17 May 1886, Kristiania, Oslo, Norge; Telefonarbeider.
• Residence: Bef Oct 1887, Kristiania, Oslo, Norge; Tøyengata 32, 3.etasje.
• Residence: Bef 13 May 1890, Kristiania, Oslo, Norge; Thorvald Meyersgate 87, Bd, 1.etasje.
• Residence: Bef 1894, Kristiania, Oslo, Norge; Fjerdingen 28.
• Residence: Bef 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kristian Krohgs Gd. 28, 3 etasje.
• Residence: Bef 23 Mar 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kirkegata 23, 3.etasje.
• Occupation: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Lakkegaten 40 3.etasje.
• Illness: Bef 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Diabetes, sukkersyke.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegaden 36 B, 4.etasje, 1ste Opgang.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Fabrikkarbeider
• Residence: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Teglverksgata 6, 1.oppgang, 5.etasje til venstre.
• Occupation: 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Elektriker/elektrisk montør, telefonarbeider og murersvend.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2.etasje.
• Probate: Aft 3 Jan 1907, Kristiania, Oslo, Norge; Dødsfallregister 1907, 27 II.

Notes:

Christened:
Foreldre:
Handelsborger Fredrik Zinow og hustru Lovise, født Thollefsen.

Faddere:
Birgitte Thollefsen, pige Maren Lovise Nyrerød, faderen, Snedker Jens Smestad, Snedker A. Kopstad.

Event-Misc:
Vaksinatør var Jordemoder Johanne Struve. Attestdato var 16.august 1859.


Confirmation:
Karakter Næst.meg.g.

Occupation:
August Zinow blir registrert som sjømann på Horten innrulleringskontor 8.mars 1873 (nr.663), bare 15 år og 7 måneder gammel.

Her står at han ble påmønstret:

28.februar 1874 på skipet St.Thomas på vei fra Tønsberg til utlandet. Avmønstret 1.august samme året i Kristiania.

17.august 1874 med samme skip fra Kristiania til Skottland. Avmønstret 7.oktober samme året i Kristiania.

26.mai 1875 på skipet Nornen fra Tjømøe til Hernøsand. Avmønstret 24.desember 1875 i Tønsberg.

Om Nornen:
Brigg, seilskute, bygget i 1870 ved Rødsverven (Chr.Christensen, senere A/S Framnæs mek.Værksted), Sandefjord.
Tonnasje 215 bruttotonn.
1887: Solgt til Petter Anton Grøn, m.fl. Tønsberg (Sandefjord).
1899: Solgt til A/S Nornen (J.Jacobsen), Fredrikstad. Rigget om til skonnert.
1916: Stoppet av den tyske ubåt U49, og satt i brann i Nordsjøen 29.september 1916 i posisjon 56.15N/03.34Ø. Hun var på vei fra Fredrikshald til West Hartlepool med en last props (trelast i standard mål til bruk i gruvene).

I 1875 står August Zinow nevnt som Ugift Sømand bosatt i Ollebakken 15.

.
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står August Zinow registrert som nr. 1445 den 28.januar 1876.

Påmønstringer er nevnt:

18.mars 1876 på skipet Xulla fra Fredrikstad til England. Avmønstret 25.oktober 1876 i Tønsberg - etter episode som beskrives nærmere i norske aviser etter noen retterganger i 1877.

20.juli 1877 på skipet St.Thomas fra Gøteborg til England (?). Avmønstret 10.februar 1878 i Horten.

28.mai 1879 på skipet Talport (?) fra Fredrikstad til Rauen (?). Avmønstret 2.august samme året i Piteå (rømte?).

15.mai 1880 på skipet Jeandte (?) fra Fredrikstad til ... Avmønstret 25.juni samme året i Drammen (?)

28.august 1880 på skipet ... fra Tønsberg til Bremen. Avmønstret 29.desember samme året i Horten.

Overført 9.mars 1881 til Drammen innrulleringskontor (nr.2192).

Event-Misc:
I Morgenbladet tirsdag 10.oktober 1876 nevnes at skipet - Xulla - ankom Helsingør 7.oktober Gramnæs sydfra.
Det står i samme avis 2 dager senere, 12.oktober, under - Handel og Skibsfart - Ankomne og afgaaede Skibe:

Okt. 7. Helsingør - paa Reden. Xulla, Gramnes, Piteå - London.

I omtaler i bl.a. Morgenbladet og Aftenposten både før og etter ovennevnte dato, er Xulla nevnt som en bark fra Kristiania.

Bark er et seilskip med minst 3 master, hvor de fremste er skværriggede, det vil si rigg hvor seilene er festet i rær som er opphengt over hverandre på mastene, mens den akterste masten har mesanseil.

Barken har en noe enklere rigg enn en fullrigger, og kan dermed seile med mindre mannskap. På større barkskip er mesanseilet ofte delt, og en mindre gaffel finnes da omtrentlig midt på undermasten.
En bark er større og smekrere bygget enn en brigg, og dermed raskere. Det fantes også 4- og 5 mastede barker. Mastene på en tremastet bark heter fokkemast, stormast og mesanmast eller kryssmast.

.
Fra en artikkel i Aftenposten mandag 29.oktober 1877 under overskriften - Opsætsigt Skibsmandskab - (også nevnt i Bergens Adressecontoirs Efterretninger fredag 9.november 1877):

Under Skibet - Xullas - henliggen paa Helsingør Rhev Søndag den 8de Oktober f.A. forefaldt nogle Optøier ombord som Følge af, at Mandskabet ulovlig hadde skaffet sig Brændevin og beruset sig, og Mandag Morgen, som Kapteinen skulde reise iland, kom først Tømmermanden, Sigvart Hansen, og en af Matroserne, A.Nyrerød, og siden de øvrige Matroser ind i Kahytten til Kapteinen og forlangte at reise iland til Konsulen.

Paa Kapteinens Spørgsmaal om, hvad de vilde denne, erklærede de, at det ikke vedkom Kapteinen, hvorfor han negtede dem Landlov, idet han dog tillagde, at Konsulen muligens kom ombord.

Kapteinen var imidlertid bange for, at den fremsatte Begjæring var Inledningen til Opsætsighed og han kaldte derfor de Angjældende for sig og tilspurgte dem i Overvær af begge Styrmænd og to ombordværende Politibetjente, om de var villige til at gaa Seil med Skibet, naar der kom en Mand istedetfor en Mand af Besætningen, der ianledning af den foregaaende Dags Begivenheder var bleven afskediget. Men hertil svarede de alle nei.

Kapteinen forsøgte forgjæves at tale dem til Rette, og for at faa Konsulen ombord, fik han Mandskabets Negtelse skriftlig undtagen af Tømmermanden, som ikke vilde underskrive, idet han ytrede, at han ikke agtede det Forhør, som Kapteinen holdt ombord, og at han ikke vilde efterkomme nogen Befaling, før han hadde talt med Konsulen.

Kapteinen gik nu iland og kom tilbage med Konsulen, for hvem de Angjældende vedgik at have negtet at gjøre, hvad Kapteinen befalede.

Da Konsulen havde foreholdt dem Sjøfartslovens Bestemmelser om Opsætsighed og hørt deres Klager, som kun angik Styrmanden, og desuden fandtes betydningsløs, gav Mandskabet efter paa Tømmermanden nær, der viste sig brutal og uforskammet ogsaa mod Konsulen og erklærede, at han ikke vilde vige fra sin engang tagne Beslutning og opfordrede de Øvrige til at følge hans Exempel. Tømmermanden førtes iland og arresteredes.

Den paafølgende Dag faldt dog ogsaa han til Føie, efterat være hentet til Forhør hos Konsulen og af denne var truet med at hjemsendes som Arrestant. Han bad da om Forladelse og lovede for Fremtiden at vise Lydighed, hvorefter han løslodes og kom igjen ombord.

Skibet afseilede den 11te, men var ved det Passerede (?) opholdt fra den 8de, og Utgifterne ved dettes Ophold har Kapteinen paastaaet sig erstattet hos vedkommende Mandskab, og han telegraferede strax til Rederiet, at intet maatte udbetales paa de Angjældedes Træksedler.

Da Skibet nogle Dage senere for haveri indkom til Gjersø, kom de alle, den ene efter den anden, efterat de havde faaet Kundskab om den af Kapteinen trufne Foranstaltning med Hensyn til Træksedlerne, ind i Kahytten og forlangte Afmønstring.

Kapteinen blev ogsaa tilsidst nødt til at lade dem afmønstre, idet det dog udtrykkelig blev betydet de Angjældende at det skede, forbi deres Forlangende opfattedes som en Negtelse af længere at følge Skibet.

Over dette Mandskabs Forhold indgav Kapteinen Anmeldelse og efter optaget Forhør blev de Angjeldende satte under Tiltale, der ledede til, at ved Tønsbergs Søretsdom af 21de Juni sidstl. blev Matroserne Hakon Ludvig Nimand Berg, Johan Georg Hansen, August Zinow og Tømmermand Sigvart Hansen for Forbrydelse mod Kriminallovens § 115 anseet med Fænsel paa Vand og Brød, de førstnævnte i 10 Dage og Sigvart Hansen i 15 Dage. Helmer Marius Holm dømtes til 25 Dages Fangekost, hvorhos samtlige skulde have sin tilgodehavende hyre hos - Xullar - Rhederi forbudt og - in solidum - forpligtedes at betale Sagens Omkostninger.

Denne Dom blev for Hakon Niman Bergs, Johan Georg Hansens og August Zinows Vedkommende paaanket til Høiesteret, der ved Dom ilørdags ansaa disse Tiltalte efter Søfartslovens § 115 med hver 8 Dages Fængsel paa Vand og Brød og Fortabelse af deres tilgodehavende Hyre.

Forklaringer:

In solidum:
Solidarisk ansvar, også kalt solidaransvar eller ansvar én for alle og alle for én, er det at flere personer (skyldnere/ debitorer) hefter for samme forpliktelse, slik at hver av dem er ansvarlig for hele forpliktelsen.

Event-Misc:
Fra saksdokumentene i Tønsberg Extraret (Tønsberg Byfogd) 25.mai 1877:

Aar 1877 den 25te Maj blev en Extraret sat paa Tønsbergs Raadhus betjent af Byfogden den faste Paaklager af Tønsberg Søret Kasserer Fr.Nyrerød og Skibskapt. Henrik Thue, den Sidste i det faste Medlem Skibsreder Johannes Harbitz Forfald.
Hvorda foretagis i Justissag mod Matros Hakon Berg med Flere.

Den beskikkede Referent, Sagfører Blom, meldte og fremlagde

1.Justisstevning forkyndt i Horten og Borre,

2de forkyndt i Ramnæs.

3.Forher paabegyndt 24de Novbr f.A. med derum den fremlagte Klage.

4. Do optaget i Drammen 5te Februar s.A.

5, Do optaget i Kristiania 19de Februar s.A.

6,. Udskrift af Kjendelse afsagt 24de d.M.

7, Skrivelse fra Kapt. Granmeds (?) af 24de Febr. d.A.

8, .... optaget i Kristiania den 13de og 24de f.M.

9, 10, 11 og 12, fire .... Presteattester.

13. Skrivelse til Forsvareren af 25te f.M.

Derhos havdes tilsted foreløbig Fremstilling af 17de Marts d.A., hvilken har cirkuleret i lovbefalet orden. Med Bemerkning, at .... fra Sognepresten til Horten havde faaet underretning om, at de Tiltalte No 3 og 5, der af Indrulleringen være opgivne at være fødte paa Horten, ikke fandtes i Hortens Ministerialbog, bad han Aktiors (?) og Paaskattesterne (?) foreholdte de Tiltalte og Sagen fremmet efter nærmere Anledning.

Som beskikket Forsvarer for de Tiltalte var Sagfører Meyer tilstede. Af de Tiltalte vare:

No 1 Hakon Berg 2 Johan Georg Hansen, No 3 Helmer Marius Holm, 4, August Zinow og 5. Gustav Adolf Holm tilstede i Retten fri for Baand og Tvang, tømmermand No 6, Syvert Hansen, .... ikke var fremmødt.
De mødte Tiltalte bleve foreholdte Aktionsorden. No 1, 2 og 4 bleve derhos foreholdte de dem vedkommende Presteattester, med hvilke de Intet havde at erindre (?) - Nu fremmødte ogsaa Tiltalte No 6, Syvert Hansen, som ligeledes blev foreholdt Aktionsorden den ham vedkommende Presteattest, som han erklærede omgik ham.

Samtlige Tiltalte bleve derefter foreholdte saavel deres egne som Skipperens og Styrmandens Forhørsforklaringer tilligemed de under Forhørerne her og i Kristiania fremlagte Dokumenter, ....
.... foreholdtes de af Skipperen og Styrmanden under .... i Kristiania afgivne Prov. De erklærede Samtlige, at de fremdeles foreholdt sig til deres Forhørsforklaringer, og at de ikke kunde erkjende Rigtigheden af, hvad Skipperen og Styrmanden i .... dermed havde forklaret.

Tiltalte No 5 erklærede at det forholdt sig rigtigt, at Skipperen i Helsingør vilde afskedige ham, fordi han skulde være Ophavsmand til de nys forefaldne Optøjer, forsaavidt nemlig som han skulde have sladret (?) af Skole for Mandskabet, hvad der forefaldt i Kahytten, Kamparenten (?) var ogsaa villig til at lade sig afmønstre, skjønt han ikke erkjendte Rigtigheden af Skipperens Beskyldninger, men da han fremsatte Paastand om Godtgjørelse for sine Udgifter med Hjemrejsen, frafaldt Skipperen sit Forlangende og bad ham om fremdeles at følge Fartøjet.

Samtlige Tiltalte erklærede at det foreholdt sig rigtigt, at Christian Johnsen i Helsingør ophengte et saakaldt - Sjøersignal - der bestod i en Skjorte, hvorimod de benegtede, at hver Enkelt blev opfordret til at nedtage samme.
No 4, Zinow, fik vistnok saadan Opfordring, med der blev for hans Vedkommende ikke Spørgsmaal om at efterkomme samme, eftersom Kapteinen i næste Øjeblik beordrede No 5 til at nedtage Signalet, hvilket ogsaa No 5 forgjæves forsøgte at gjøre. Saavel No 4 som de øvrige Tiltalte nægted at have hørt Kapteinen spørge, om det var ham eller Christian Johnsen, som havde Kommandoen, og Ingen af dem .... følgende herpaa haver givet saadant Svar som af Kapteinen omforklaret, ligesaaledes som nogen af dem vilde have forhaant Officerernes Mangel paa Myndighed.

Tiltalte No 2 erklærede, at det Overlæg mellom Mandskabet, som han i sin Forhørsforklaring havde nævnt, kun gik ud paa, at man vilde klage for Konsulen, og at man skulde sende No 6 og Nyrerød afsted for at forhøre, om det maatte være dem tilladt at rejse iland til Konsulen. Om hvad der videre skulde gjøres, fandt ingen Aftale Sted. Saavel denne som de øvrige Tiltalte benægted udtrykkeligen, at der nogensinde havde fundet Samraad Sted mellem dem om at vise Opsetsighed imod Skipper eller Styrmand.

.... erklærede de enstemmigen, at der før Afmønstringen her i Tønsberg fandt Sted ikke paa nogen maade blev betydet dem, at deres Patenter vilde blive dem fratagne. Herom fik de først Kundskab paa Mønsterkontoret, efterat Afmønstringen var færdig, idet nemlig Ind...betjenten, da de skulde gaa, sagde til dem, at de med Hensyn til sine Patenter fik henholde sig til Byfogden.

Kapteinen var selvfølgelig tilstede men ytrede fremdeles Intet om at Afmønstringen fandt Sted af den af ham angivne Grund.

Tiltalte No 3, Helmer Holm, bad bemerket, at han ikke engang var nærværende, dengang der var Spørgsmaal at vedtage det ophængte Sjøensignal i Helsingør, han var nemlig dengang i Kabyssen beskjeftiget med at pudse Støvler for Styrmanden vidste kund saaledes ikke engang have modtaget nogen Opfordring til at nedtage Signalet.

Samtlige Tiltalte oplyser dernest, at deres Mellemværende med Skibet blev opgjort paa Mønsterkontoret, og viste det sig da, at de Alle havde tilgode Mere elle Mindre paa deres Hyre.
Efterat de vare afskediget og havde forladt Mønsterkontoret, bleve atter indkalte og Alle hver for sig tilspurgte, undtagen No 5, om de vare villige til at betale Udgifterne i anledning Skibets forsinkelse i Helsingør. No 6 nægtede at indgaa herpaa, hvorimod No 1, 2, 3 og 4 erklærede sig villige til at taale Afkortning idet de i Henhold til Kapteinens tidligere Ytringer troede, at de dermed vilde faa deres Patenter igjen. Heri tog de dog fejl.

I Gjersø fik de det samme Spørgsmaal, men da svarede de Intet derpaa. No 5 erklærede, at han ikke kunde erindre nøjagtigt, i hvilke Udtryk Skipperen i Gjersø fremsatte det nævnte Spørgsmaal, men saavel denne som de øvrige Tiltalte erklærede, at de stod i den Formening, at Skipperen vilde lade enhver Tiltalte fare og udbetale dem, Hyre de efter saadant Fradrag maatte faa tilgode, ifald de undgik paa hans Forlangende.
No 2 paastod endogsaa, at Skipperen udtrykkeligen sagde, at de skulde blive afmønstret - uden Videre - ifald de vilde betale Omkostningerne for opholdet i Helsingør.
No 1 erindret derimod ikke, at der blev sagt Andet, end at de under den nævnte Betingelse skulde blive afmønstrede.
De øvrige Tiltalte erindrede ikke nøjaktigt Udtrykkene.

Forholdte Størrelsen af det Beløb, hvortil Skipperen under sin Vidneforklaring har avsat Udgifterne med Opholdet i Helsingør og tilspurgte, om de havde Noget derimod at indvende, erklærede de Samtlige undtagen No 5, at de ikke ansaa Fordringen ubillig, forsaavidt det maatte blive antaget, at de vare pligtige til at betale for Skibets ophold fra Søndag Morgen den 8de Oktober, indtil Afsejlingen fandt Sted, og at de følgeligen vedtage det nævnte Beløb 341 Kr. 36 Øre som Rettesnor for Erstatningen i Tilfelde af, at de maatte blive kjendt erstatningspligtige.

Samme Erklæring afgaar samtlige Tiltalte, deriblandt ogsaa No 5, med Hensyn til det for Opholdet i Gjersø beregnede Beløb 15 Kr. 16 /.

Paa videre Anledning erklærede hver enkelt af de Tiltalte at være ugift.

Retten skjønner, at Tiltalte No 3 og 5 vare af den Alder, som de under Forhøret have opgivet.

Referenten bemærkede, at han havde henvendt sig til Indrulleringskontoret for om muligt at faa Oplysning om, hvad der passerede ved Afmønstringen, man han havde faaet det Svar, at man ikke huskede, hvorledes Sammenhengen var. Forøvrigt vidste Kamparenten (?) ingen ytterligere Oplysning at tilnyebringe, idet han næmlig ikke fandt, at Sagen burde indsættes for at søge Bernt Johnsens og Aasenius Nyrerøds Prov indhentet. Forsvareren anførte, at han ikke havde Noget at minde (?) mod, at Bevisførselen sluttes.
Eragtet: Bevisførselen sluttes.

Referenten fremlagde den foreløpige Fremstilling og bemærkede, at han ved det Oplyste fandt det godtgjort, at de Tiltalte No 1 til 4 saavel No 6 havde under Opholdet i Helsingør vist sig opsætsige mod Skipperen og nægtet at udføre dennes Befaling, samt at samtlige Tiltalte under Skibets Henliggende i Gjersø havde gjort sig skyldig i Opsætsighed. Derimod fandt han det ikke godtgjort, at der havde fundet Samraad Sted. At Skipperen skulde havet tilgivet nogen af de paaklagede Forseelser, var ikke godtgjort.

Kamparenten (?) havde saaledes, at de Tiltalte maatte ansees efter Søfartslovens § 115 med Straf af Fængsel, og at Straffen for de forskjellige Forseelser maatte .... efter Regelen i 6-12. Han foreslog derfor Straffen bestemt for No 1, 2, 3 og 4 til 10 Fængsel paa Vand og Brød for hver, for No 5 til lignende Straf i 4 Dage og for No 6 til lignende Straf i 20 Dage.

Kamparenten fandt det videre godtgjort, at Skibet var opholdt i Helsingør, saaledes som af Kapteinen paastaaet, hvorfra han troede, at de Tiltalte maatte tilpligtes at .... Erstatning. Derimod troede han ikke, at de .... burde dømmes til at have sin tilgodehavende Hyre forbrudt (?).

Han indstillede saaledes:

At de Tiltalte No 1, Hakon Berg, 2, Johan Georg Hansen, 3, Helmer Marius Holm, 4 August Zinow, 5, Gustav Adolf Hansen, og 6, Syvert Hansen, for overtrædelse af Søfartslovens § 115 idømmes Straf af Fængsel paa Vand og Brød, No 1, 2, 3 og 4 hver i 10 Dage, No 5 i 4 Dage og No 6 i 20 Dage, samt at de tilf...tes at .... hver for sig Ankes .... med Straffens Fuldbyrdelse og in solidum passerede Salær til Referent og Forsvarer og Sagens øvrige .... efter Lov af 8.maj 1869 dem vedkommende Omkostninger, samt at derhos de Tiltalte No 1, 2, 3, 4 og 6 in sodium tilpligter at betale Erstatning til Xullas Rederi med 401 Kr. 89 Øre og at Tiltalte No 5 tilpligtes at deltage i dette Erstatningsbeløb solidarisk med de øvrige Tiltalte for et Beløb af 60 Kr. 53 Øre.

Forsvareren begjærede Udsættelse til Fastsættelse af Forsvarsskrift i en vis Tid efter Aktens Modtagelse.
Eragtet:
Tilsvarende bliver at indsende inden 8 Dage efter Aktens Modtagelse.

Kommentar:
Den tidligere i Retten tilstede kan Revolver tilbageleveres Tiltalte No 6.

Referentens Indstilling forehaaldtes de Tiltalte.
Retten hevet, efterat Sesjonen havde været 3 3/4 Time.

Signert av Holtermann, Nørregaard og Thue.

Occupation:
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står det at August Zinow ble styrmann 8.mai 1880.

Hos Drammen innrulleringsdistrikt er August Zinow registrert inn 9.mars 1881 (nr.2192) med Styrmands Patent. Han har da oppholdssted i Drammen.
Overført til Kristiania innrulleringsdistrikt 24.desember 1885.

I de gamle adressebøkene for Kristiania finner vi August Zinow første gang i 1886. Da og året etter er han titulert Styrmand.

I mønstringsrulle (Oslo mønstringskrets) er August nevnt som Styrmand 24.desember 1885, med adresse Urtegaden Nr.4.

Event-Misc:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13 og 15:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 155.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Event-Misc:
Fra Morgenbladet, fredag 19.oktober 1883:

Ankomne Reisnde. Den 18de Oktbr.

Hotel Harald Haarfager.

A. Zinow fra Drammen.

Residence:
Under folketellingen i 1885 er August og Inga registrert sammen med sin lille sønn Adolph:

1te Opgang, 2.etasje:

Sømand August Zinow f.1857 i Holmestrand, Hustru Inga Marie Laurentze Zinow f.1866 og Søn Adolph Zinow f.1885.

Occupation:
Kan det være slik at August fikk jobb som telefonarbeider via sin svigerfar Petter Nikolay Pedersen, som da jobbet som telefonformann?

Residence:
Fra Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 6.oktober 1887:

Et pent møbleret, 2-Tags (?) Værelse til Gaden, med fri Indgang, er tilleie. Tøiengaden 32, 3die Etage.
Zinow.

-

Per idag (2019): I Tøyengata 38 ligger en museumsleilighet der det opprinnelige interiøret er bevart.

Residence:
Disse finnes på denne adressen:

August, født Holmestrand 1857, telefonarbeider.
Inga Marie Laurentze Zinow, født Christiania 1866, hans kone.
Adolf Zinow, født Christiania 1885, sønn.
Ivar August Zinow, født Christiania 1888, sønn.
Thrine Louise Zinow, født Christiania mai 1890, datter.

Residence:
Fjerdingen var et forstadsområde nord for Vaterland i Kristiania. Det lå fram til 1839 utafor byens grense, i Aker herred. Christian Krohgs gate gikk gjennom området, og het til 1896 Fjerdingens Gade. Noen andre gater, som Slåmotgangen, har beholdt sine gamle navn. Fjerdingen ble fullstendig sanert i etterkrigstida, omtrent på samme tid som saneringa av Vaterland.

Kristianias første sykehus for fattige sivile ble grunnlagt i Fjerdingen i 1742 av rådmann B.S. Fleischer. Det lå på eiendommen som nå er Christian Krohgs gate 44. En rapport om sykehuset i Fjerdingen fra 1776 kunne berette om elendige hygieniske forhold. Mot slutten av 1770-åra gikk sykehuset over til å bli en slags pleiestiftelse for sengeliggende og funksjonshemmede, mens sykehusfunksjonen ble flytta andre steder. Fra 1807 kjenner man Fjerdingstuene, noen fattigstuer langs Fjerdingens Gade.

Det var en del industri i området, knytta til Akerselva. Av denne er det lite som er bevart, men Brødrene Ottesens Dampchokoladefabrikk, tegnet av Ove Ekman og Einar Smith, står fortsatt i Nedre Vaskegang 2/4. Schous bryggeri (etablert som Youngs bryggeri i 1821, overtatt av Christian Schou i 1837) holdt til i Fjerdingen fram til det ble flyttet til Trondheimsveien 2 i 1873.

Residence:
Under den kommunale folketellingen som ble gjennomført omkring 31.desember 1899 er beboerne i Lakkegaden 40 registrert. Huset har 3 etasjer, hvor familien Zinow er registrert boende i 3.etasje.
Det er hele 13 leiligheter med 1 værelse og kjøkken. Familien på 5 bodde dermed alle på 1 rom, så det var nok trangt for dem. Familien besto av:

Elektrisk montør August Zinow, og hans hustru Inga Zinow, samt deres barn Karl, Fredrikke og Astrid.

I folketellingsåret 1900 i Kristiania, husliste 13, kretsnummer 247, i 3.etasje i Lakkegaden 40, bodde det 14 personer.

Her bodde det alt fra melkehandler, rørlegger, pølsemagerarbeider, dropsarbeider, garderoberske, tomtearbeider, bud, malersvend, gasarbeider, tømmermand ved Nylands Værksted, skræddersvend, murarbeider, lagerarbeider for Samlaget, fabrikpige ved Hjula Væveri, kjørekarl, dagarbeider på Vedhuggeriet i Maridalsveien, bryggeriarbeider, asfaltarbeider og dagarbeider i Seildugsfabrikken.

August Zinow er nevnt som Elektrisk montør, født 1857, gift med Inga Zinow, født 1866.

Deres barn:

Karl, født 1892.

Fredrikke, født 1893.

Astrid, født 1897.

Udøbt pige født 5.juli 1900
(hun er bare nevnt som ! ! - dette er datteren Ragnhild).

Bilde:

Fra Lakkegaden No. 44, 46, 48. 1898.

Lakkegaten — som har navn etter Lachmansgården — er en av de eldste innfartsårene til byen. Før Nybroen ble bygget 1827 måtte nemlig all trafikk fra Trondheimsveien videre ned Lakkegaten til Vaterlands bro for å komme over elven. Gaten ble først innlemmet i byen 1857, men var alt da bebygget rent bymessig med mange karakteristiske hus slike som de Blix har avbildet her. Det midterste i rekken, nr.46, med sin fremspringende overetasje, hører til en type tømmerhus som vokste opp innenfor byens voller alt i 1600-årene. Alle tre bygninger står ennå uten å være endret stort siden Blix så dem.

Illness:
August fikk sukkersyke og slet de siste leveårene med å være mye syk på grunn av denne alvorlige sykdommen.

Ranveig Lødøen fortalte at maten til sin spesialkost fikk han hos sin søster Emilie Bjerke som drev kolonialforretning i hovedstaden. Hjelp måtte han få, for familiens økonomi var dårlig, og bedre ble den ikke når August var så mye syk på slutten.

Residence:
Kommunetellingen i 1902 ble avholdt omkring 31.desember 1902. I Urtegaden 36 i Kristiania er registreringen foretatt av bestyreren Olaf Pettersen den 6.januar 1903, og her finner vi familien Zinow.
På denne adressen finner vi 52 leiligheter, hvorav 43 er bebodde. Det er bare 1 leilighet av de 43 som har 3 værelser iberegnet kjøkken, 10 leiligheter har 2 værelser, og hele 32 leiligheter har bare 1 værelse.

Familien Zinow bor i 4.etasje. De består av 6 personer. August Zinow er registrert som arbeider, men er for tiden helt uten arbeide, noe han oppgir å ha vært fra 20.desember 1901 til 7.mars 1902, 10 uger.
De andre i familien er hans hustru Inga, samt barna Fredrikke, Astrid, Ragnhild og udøpte Einar.
Trangt må det ha vært for den store familien i denne 1-roms leiligheten, og med en forsørger uten arbeid, må det ha vært vanskelig økonomisk.

I adresseboken i 1903 står August oppført som fabrikkarbeider.

Urtegata er en gate i Oslo, bydel Gamle Oslo. Den går fra Vahls gate til Platous gate. Navnet vedtatt i 1866, sannsynligvis etter den tidligere gartneri-hagen ved enden av gata (nr.50).

Nr.36: Oslos første - Gråbeingård - oppført 1885-86 av murmester Ole Andreas Olsen, som gikk under kallenavnet Gråbein.
Renovert 1980, antall leiligheter redusert fra 53 til 32.

Oskar Braathen brukte i Urtegata 36 som inspirasjon/modell da han skrev romanen Ulvehiet. Leilighetene i indre gård var den gangen delt i 2 leiligheter på ca.25 kvm hver (ett rom og kjøkken) med utedo i bakgården.
Byfornyelsen bygde om til 3-roms-leiligheter og installerte bad i 1980. De i forgården var litt finere på det, med stukatur i taket og - klaskedass - i trappeoppgangen.

Residence:
I Teglværksgade no.6 er det registrert omkring 31.desember 1903 hele 39 leiligheter, hvorav 10 leiligheter er på 2 værelser og kjøkken (9 var beboede), og 29 leiligheter er på kun 1 værelse og kjøkken (26 var beboede). Totalt bor det 161 personer på denne adressen.

I 5.etasje bor familien Zinow:

Elektrisk montør August Zinow og hans hustru Inga.
Deres barn er Karl, Fredrikke, Astrid, Ragnhild og Einar.

Igjen kan vi tenke oss hvor trangt det må ha vært for den store familien i en liten leilighet, trolig bare med 1 værelse og kjøkken.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Under den kommunale folketellingen som ble foretatt omkring 31.desember 1905, bor det 146 personer i Tegverksgaden 6, fordelt på 31 leiligheter.
De som bor i leilighetene med 2 rom og kjøkken har en årlig husleie per år på 180 kroner, mens de som bor på 1 rom og kjøkken betaler årlig husleie på 120 kroner.

Familien Zinow består av de samme 7 personer som ble registrert i 1903. Husfar August er registrert som arbeidsudygtig, mens husmor Inga er registrert som avisbud. Det opplyses også at August flyttet til Kristiania 29.september 1883, og at han opprinnelig var fra Holmestrand.

I folketellingen 1.februar 1907 er August død, og der står det at de flyttet fra Teglverksgaten til Karlstadgaten 6.august 1906.

Teglverksgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Helgesens gate nordover forbi Karlstadgata.
Gata fikk navn i 1864 etter Dæhleneng Teglverk, som lå der Freiaparken ligger i dag.

Occupation:
Ved datteren Ragnhilds vielse i juni 1920 står hennes far nevnt som murersvend August Zinow, så han må ha vært innom dette yrket også.

Ved datteren Astrids vielse i juli samme år er hennes far nevnt som telefonarbeider.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Som enke ble Inga boende på denne adressen.

Karlstadgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Københavngata til Verksgata ved Rodes plass. Den krysser Teglverksgata og Gøteborggata.
Gata fikk navn i 1879 etter den svenske byen Karlstad. Flere av gatene i strøket har navn etter nabolandenes byer.

Died:
Dødsårsak diabetes (sukkersyke).

Sønnen Einar fortalte at faren døde i dilligensen i full fart på vei til Rikshospitalet.

Buried:
Petrus kirke:
Under begravede 1907 står August oppført som nr.1.

Død dato 3.januar, begravet 7.januar.

Han er nevnt som G. (gift) Elektriker, født 1857 i Holmestrand. Bopæl er Karlstadgata 10.

Oppgiven Dødsaarsag: Diabetes.

Har Læge været tilkaldt under Afdødes sidste Sygdom: Ja.

Er Dødsfaldet anmeldt af Vedkommende for Skifteretten (Lensmanden): Ja.

Begravet ved Sofienberg gravlund.

August married Inga Marie Laurentze Schøyen, "Zinow" on 22 Nov 1884 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. Inga (daughter of Niels Lauritz Schøyen and Gunhild Marie Ellefsen, "Pedersen") was born on 17 Nov 1866 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 30 Dec 1866 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 27 Sep 1929 in Oslo, Norge; was buried on 02 Oct 1929 in Sofienberg gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Dødsårsaken var en hjertesykdom - Morbus Cordis Vattersot.