Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1610, Nerløs, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge; Lagrettemann i Land.

Notes:

Residence:
I 1610 var lagrettemann Narve Nerløs med på å utstede et dokument i forbindelse med hyllingen av prins Kristian, og her finner vi et segl med bumerke og initialene N:H:, hvilket tilsier at Narve nok var sønn av foregående eier på Nerløs, Haavard.
Narve Nerløs oppføres i 1615 som eier av 12 lispund i Nerløs og 1/2 hud i Tøndrum. I 1624 er godset økt til 13 lispund i Nerløs, 1/2 hud i Tøndrum, 4 skinn i Søndre Halmrast og 2 skinn i By i Vardal.
Narves hustru var nevnt som Tordsdatter, og trolig datter av Tord Halmrast, som i begynnelsen av 1600-årene satt på Søndre Halmrast.
Fra tidlig i 1630-årene var Svend Reersen bruker på gården.

Family/Spouse: NN Tordsdatter Halmrast. NN (daughter of Living) died about 1660 in Nerløs, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1705, Nerløs, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge; Tvist om odelsrett.

Notes:

Event-Misc:
Peder Olsen Homb, sønn av Ole Olsen og Sigri Narvesdatter på Homb, lyste i 1705 pengemangel med hensyn til Nerløs for å bevare sin odelsrett til gården. Det samme gjorde dragon fra Aker Knud Nielsen i 1714, som oppga Ole Alfsen Tronderud på Gran, som hadde pantsatt Nerløs, var morfar av hans mor.
Svend Reersens arvinger avsto imidlertid i 1714 sitt pantegods i Nerløs til Peder Olsens sønn Erik. Det dreide seg i alt om 20 lispund. Det fikk en lykkelig slutt da Knud Svendsen Nerløs' datter Anne i 1716 giftet seg med Erik Pedersen Homb.

Peder married Marit Eriksdatter Nes before 1691. Marit was born about 1660; died in 1732. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1716, Nerløs, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Residence:
Faren Peder Olsen Homb, sønn av Ole Olsen og Sigri Narvesdatter på Homb, lyste i 1705 pengemangel med hensyn til Nerløs for å bevare sin odelsrett til gården. Det samme gjorde dragon fra Aker Knud Nielsen i 1714, som oppga Ole Alfsen Tronderud på Gran, som hadde pantsatt Nerløs, var morfar av hans mor.
Svend Reersens arvinger avsto imidlertid i 1714 sitt pantegods i Nerløs til Peder Olsens sønn Erik. Det dreide seg i alt om 20 lispund. Det fikk en lykkelig slutt da Knud Svendsen Nerløs' datter Anne i 1716 giftet seg med Erik Pedersen Homb.

I 17819 ble en sag oppført på Nerløs' grunn. Fra begynnelsen av 1720-årene følger noen erklæringer at oppsitterne på Nerløs, Nårum og Hasval hadde denne sagen felles. Sagen omtales også i matrikkelen av 1723.

I 1723 er Nerløs fremdeles gjestgivergård. Om jorden blir det opplyst at den var skarplendt, og udseden besto av 4 skjepper bygg. Av dyr på gården var det 3 hester, 16 naut, 12 sauer og 12 geiter. Skogen var til husfornødenhet. Det var også 1 husmann på gårdens grunn, som sådde 6 skjepper og holdt 3 naut. Brunseteren, som ble brukt til gården, lå i Vardal. Det kunne avles 12-16 små vinterlass her.

Erik Nerløs var i 1738 med på å felle en bjørn!

Knud Svendsen Nerløs døde i 1740, som boende på Nerløs, og i 1743 skjøtet hans gjenlevende barn sine parter (8 skinn) i engelandet Kluke til svogeren Erik Pedersen.

Sønnen Peder Eriksen fikk i 1764 skjøte av faren på Nerløs med Kluke og Brunseteren (med skyld 2 skinn) for 600 riksdaler pluss livøre til foreldrene. Allerede 3 dager etter overdro imidlertid den nye eieren gården m.m. til svogeren Peder Pedersen Askvik for 1.950 riksdaler. Peder Eriksen overtok i stedet Søndre Hvalby, som svogeren hadde kjøpt året før.

Erik married Anne Knudsdatter Nerløs in 1716. Anne (daughter of Knud Svendsen Odnes, "Nerløs" and Living) was born about 1690; died in 1774. [Group Sheet] [Family Chart]